Kulturrådets oppgaver med å stimulere og styrke arbeidet med arkiv fra privat samfunnssektor :

Transkript

1 Kulturrådets oppgaver med å stimulere og styrke arbeidet med arkiv fra privat samfunnssektor : Rapport fra Norsk kulturråd 1. juli Om rapporten Det vises til tidligere rapport om Kulturrådets arbeid med privatarkiv, oversendt KUD Rapporten var svar på oppdrag fra Kulturdepartementet (KUD) til Norsk kulturråd. Rapporten nå er ført fram til juni 2013; etter at Regjeringens melding til Stortinget om arkiv (behandlet i vårsesjonen 2013) har signalisert endringer i Kulturrådets oppdrag på arbeidsfeltet. Innholdet i rapporten er følgende: 1. Kulturrådets (NKR) oppdrag med private arkiv 2. Støtteordningen for bevaring og formidling av privatarkiv 3. Strategier og tiltak 4. Bruk av støtteordningen for private arkiv 5. Bevaring av privatarkiv, status 6. Støtte til privatarkivtiltak over Kulturrådets avsetning til kulturvern 7. Forslag til mål og virkemidler for måloppnåelse 8. Tillegg: Oversikt og tabeller, de enkelte tildelinger og oversikt over institusjoner som bevarer privatarkiv Når foto, film og lydopptak omtales i denne rapporten, gjelder dette materiale som er arkivdokumenter i fagets tradisjon og etter arkivlovens definisjoner, jfr. 2 i lov om arkiv. 1. Kulturrådets oppdrag med private arkiver Kulturrådet overtok 1. januar 2011 ABM-utviklings samlede oppgaver og kompetanse på arkivområdet. Videreføringen av rollen som strategisk utviklingsaktør ble ved sammenslåingen presisert av Kulturdepartementet: Departementet legger til grunn at Norsk kulturråd viderefører ABM-utviklings rolle som strategisk utviklingsaktør på arkiv- og museumsfeltet, jfr. ABM-utviklings vedtekter 2-4. (Tildelingsbrev for 2011) Kulturdepartementet ga samtidig Kulturrådet i oppdrag å rapportere om arbeidet med privatarkiv (arkiv etter private bedrifter, organisasjoner, personer): I digitaliseringsmeldingen og museumsmeldingen er ABM-utvikling gitt en særlig oppgave i å tilrettelegge og koordinere arbeidet med privatarkiver utenfor Arkivverket, det vil si i alle bibliotek, museer og ikke-statlige arkivinstitusjoner som bevarer og formidler arkiv fra privat samfunnssektor. Norsk kulturråd skal følge opp dette ansvaret ved å fastlegge strategier og resultatmål, utarbeide tilstandsrapporter, samt vurdere og foreslå tiltak for bedre måloppnåelse. (Tildelingsbrev for 2011) 1

2 Generelle prosjekt- og utviklingsmidler for arkiv og støtteordningen for privatarkiv, begge på statsbudsjettets kap. 320, post 77, er viktige virkemidler for Kulturrådets oppdrag på privatarkivfeltet.: Stortingsmelding nr. 7 ( ) om arkiv foreslår at Riksarkivaren skal ha det overordnede ansvaret for koordinering av arbeidet med privatarkiv, mens Kulturrådet skal konsentrere seg om privatarkiv i musea. Støtteordningen for privatarkiv skal i den forbindelse vurderes innrettet mot arkiv i museum fra Meldingen omtaler ikke mål for støtteordningen da denne ble innført og oppsummerer ikke resultater av ordningen. Meldingen vurderer heller ikke bruken av generelle prosjekt- og utviklingsmidler for arkiv og museum, og foreslår ingen endringer i innretningen på disse. For 2013 er Kulturrådets oppdrag på arkivområdet overordnet formulert slik: «I tillegg skal Norsk kulturråd bidra til samordning, effektivisering og styrking av arkivfeltet.» (Tildelingsbrev 2013). 2. Støtteordningen for privatarkiver Støtteordningen er et virkemiddel til å ivareta Kulturrådets ansvar for å tilrettelegge, koordinere og styrke arbeidet med arkiv fra privat samfunnssektor. I St. meld. nr. 22 ( ), «ABM-meldingen», meldte Kultur- og kirkedepartementet at det ville bli opprettet en støtteordning for privatarkiv: «Departementet vil dessutan skipe til ei statleg støtteordning for vern og formidling av privatarkiv. Dette må sjåast i samenheng med at det er naudsynt med ei noko sterkare satsing på privatarkiv for å unngå at vi vert sitjane att med eit skeivt kjeldegrunnlag for innsikt i norsk samfunnsliv» (St.meld. nr. 22, , s. 110). I ABM-meldingen ble det også meldt behov for en situasjonsrapport om vern og formidling av privatarkiv og tradisjonsmateriale av lokalt og regionalt opphav,, som blant annet skulle gi grunnlag for å målrette støtteordningen for privatarkiv. Stortinget sluttet seg til dette i en egen merknad. Forslaget ble fulgt opp i St.meld. nr. 48 ( ), Kultur fram mot 2014: «Siktemålet er å følgja opp med ei større kartlegging om det norske arkivlandskapet for å få eit samla oversyn som kan nyttast som grunnlag for planlegging og initiativ over eit breiare felt, mellom anna som grunnlag for prioriteringar innanfor den støtteordninga for privatarkiv som det er semje om at ABM-utvikling skal forvalta. Den statlege støtteordninga for privatarkiv som vart varsla i abm-meldinga, bør ha ei todelt innretning. Det eine elementet vil vera å stø arbeidet med berging, ordning og katalogisering, det andre å stø ulike formidlingstiltak. Elles vil ABM-utvikling av generelle prosjektmidlar kunna gje støtte til ei rad andre tiltak som òg har relevans for privatarkivarbeidet, til dømes kompetanseoppbygging og utforming av bevaringsplanar.» (St.meld. nr. 48, , punkt ) ABM-utvikling gjennomførte den meldte kartleggingen i samarbeid med fylkeskommunene og med prosjektmedarbeidere i alle fylker. Rapporten, ABM-skrift nr. 40, TIL KILDENE! (2007), inneholdt en fylkesvis gjennomgang av status i arbeidet med private og kommunale 2

3 arkiv, inklusive lydopptak, foto og film. I oppsummeringen ble status i bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiv spesielt, sammenfattet slik: Bevarte og tilgjengelige arkiver representerer i for liten grad en helhetlig og representativ samfunnsdokumentasjon - viktige samfunnssektorer er svakt dokumentert, og det er store regionale skjevheter - privatarkivarbeidet mangler plan og støtteordninger - det er sikret for lite av de større bedriftsarkivene - det er gjort lite med sikte på å kunne ta hånd om elektroniske privatarkiver Med grunnlag i rapporten ble støtteordningen for privatarkiv innført på statsbudsjettet for Ordningen ble tilført kr. 2 mill. Det ble gitt disse føringene for bruk av ordningen: «Kartleggingen viser bl.a. at bevarte og tilgjengelige arkiv i for liten grad representerer en helhetlig og representativ samfunnsdokumentasjon. Viktige samfunnssektorer er for svakt dokumentert og det er store regionale skjevheter. Det er bl.a. sikret for lite materiale fra de større bedriftsarkivene og det er gjort lite med sikte på å kunne ta hånd om elektroniske privatarkiver. I budsjettforslaget for 2010 er det foreslått å opprette en tilskuddsordning for privatarkiver som skal avhjelpe denne situasjonen.» (St. prop. 1, , programkategori 0820) Støtteordningen for bevaring og formidling av arkiv fra privat samfunnssektor har også vært tilført ressurser fra generelle prosjekt- og utviklingsmidler for arkiv og museum, slik at ordningen årlig har tilført arbeidet med privatarkivene mellom tre og fire millioner, samlet kr. 14 mill. i perioden I tillegg har flere prosjekter som er støttet av generelle utviklingsmidler til arkiv og museum omfattet ulike sider ved private arkiv. Norsk kulturfonds avsetning til kulturvern har også vært benyttet til å støtte privatarkivtiltak. Eksempelvis har bevaring, formidling og digitalisering av arkivene til Festspillene i Bergen vært støttet av både generelle utviklingsmidler for arkiv og av Kulturfondet. I St. meld. 7 ( ) om arkiv blir det foreslått at støtteordningen for privatarkiv videreføres av Norsk kulturråd, men at den legges om til å være virkemiddel for å styrke museenes arbeid med arkiv. Spesialiserte arkivinstitusjoner - statlige, fylkeskommunale/kommunale og private - vil etter dette ikke kunne søke støtte til arbeidet med private arkiv. Med henvisning til forslaget i melding om arkiv, er det i tildelingsbrev gitt føring om at Kulturrådet i 2013 ikke bør støtte flerårige tiltak for privatarkiv som vil ha virkninger for Strategier og tiltak Det er et strategisk mål for Kulturrådets virksomhet å stimulere til at et bredt og representativt utvalg av de viktigste arkivene som dokumenterer privat samfunnssektor, er tatt vare på og gjort tilgjengelig for bruk. Det er særlig fem virkemidler: - oppbygging og overføring av kompetanse - nettverksorganisering - regionale samhandlingsplaner - samarbeid med bevarings- og formidlingsinstitusjonene i utviklingsprosjekter - tilskudd/støtte til prosjekter for bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling 3

4 ABM-utvikling/Kulturrådet har i perioden gjennomført og støttet tiltak som samsvarer med strategiene. Det nevnes spesielt at ABM-utvikling/Kulturrådet har initiert og finansiert samhandlings- og bevaringsplaner for privatarkiv i åtte fylker med utviklingsmidler for arkiv og museum: - Hordaland; fylkeskoordinerende og ansvarlig for planarbeidet er Hordaland fylkesarkiv - Østfold; fylkeskoordinerende og ansvarlig for planarbeidet er Statsarkivet i Oslo - Nordland; fylkeskoordinerende og ansvarlig for planarbeidet er Arkiv i Nordland - Sør-Trøndelag; fylkeskoordinerende og ansvarlig for planarbeidet er IKA Trøndelag - Finnmark; fylkeskoordinerende og ansvarlig for planarbeidet er Finnmark fylkesbibliotek - Telemark; ansvarlig for planarbeidet er Telemark Museum - Møre og Romsdal; fylkeskoordinerende og ansvarlig for planarbeidet er IKA Møre og Romsdal. Planarbeid i M/R ikke fullført og rapportert pr. juni Troms; fylkeskoordinerende og ansvarlig for planarbeidet er Statsarkivet i Tromsø. Planarbeid i Troms ikke fullført og rapportert pr. juni 2013 I 2012 ble det gitt støtte til oppstart med fylkesvise handlingsplaner i Buskerud og Hedmark; og i 2013 er det planlagt oppstart i ytterligere to fylker. Det vises ellers til årsmeldinger og til Norsk kulturråds nettsider/publikasjoner. I har viktige punkter i Kulturrådets tiltaksplan på privatarkivfeltet vært disse: o videreføre støtten til å utvikle fylkesvise samhandlingsplaner for bevaring og formidling av privatarkiv o stimulere og støtte prosjekter for bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiv fra samfunnssektorer og i regioner som er svakt dekket, særlig arkiv fra nøkkelbedrifter som dokumenterer bedrifts- og industrikultur i alle deler av landet. o bidra til god arbeidsdeling og samhandling mellom statlig, regionalt og lokalt forvaltningsnivå o bidra til sterkere kompetanse- og institusjonsmiljøer, som arbeider med både offentlige og private arkiv o styrke og fornye formidlingen, utvikle og synliggjøre ressurser og tilbud i en samlet arkivsektor Stortingsmelding om arkiv ( ) legger et utvidet ansvar for å koordinere, tilrettelegge og stimulere arbeidet med private arkiver til Riksarkivaren. Dette gjør det nødvendig å gå gjennom Kulturrådets strategier og tiltak på privatarkivområdet i dialog med departementet og Riksarkivaren. Samtidig skal Norsk kulturråd videreføre et generelt utviklingsarbeid mot en samlet arkivsektor, og Kulturfondets avsetning til kulturvern skal også kunne nyttes til å støtte tiltak i arkivsektoren. 4. Bruk av støtteordningen for privatarkiv Kulturrådet har benyttet støtteordningen til å støtte 95 prosjekter med sikte på bevaring og tilgjengeliggjøring av bedrifts-, organisasjons- og personarkiver med særlig stor verdi som samfunnsdokumentasjon; jfr. tabeller 1-6 nedenfor og oversikt over de enkelte tildelinger i tabell 7 i punkt 7. Også digitalisering og digital tilgjengelighet har vært et viktig siktemål. 4

5 Med utgangspunkt i konklusjonene i rapporten TIL KILDENE! og budsjettproposisjonen, statsbudsjettet for 2010, jfr. punkt 2. over, har det vært lagt vekt på fem hovedkriterier for bruk av ordningen: Gevinster både på bevaring og digital tilgjengelighet Arkivenes betydning som samfunnsdokumentasjon; med viktige bedriftsarkiver som første prioritet ( nøkkelbedrifter ) Geografisk og tematisk fordeling (samfunnssektorer) Bevaringsinstitusjonens kompetanse og infrastruktur, særlig med hensyn til faglig standardisering Realistiske mål for synlige resultater i løpet av prosjektperioden (ett til tre år) Alle ABM-institusjoner som bevarer og tilgjengeliggjør privatarkiv har vært invitert til å søke, enkeltvis eller i samarbeid mellom flere. Rammen for støtteordningen har gjort det nødvendig å stille strenge krav til tiltak som blir støttet. Mange prosjekter, som har vært vurdert av Kulturrådet som støtteverdige, har det ikke vært mulig å støtte. Finansiering fra Kulturrådet har gjennomgående vært vesentlig lavere enn omsøkt beløp. Til tross for begrensingene må resultatene av støtteordningen, de fire årene den har eksistert, sies å være meget gode. Den har gjort det mulig å sikre og tilgjengeliggjøre et relativt bredt utvalg arkiver av vesentlig betydning for forståelsen av kultur og samfunnsutvikling. Mange av disse arkivene er helt unike; og et betydelig antall som er sikret gjennom støtteordningen må sies å være fra virksomheter som stått sentralt i norsk samfunnsliv; jfr. tabell 7 i punkt 7 nedenfor. En forutsetning for disse resultatene har vært at Kulturrådet har tilført ordningen ressurser utover to mill. Dette er gjort ved å se støtteordningen for privatarkiv og generelle prosjekt- og utviklingsmidler til arkiv og museum i sammenheng (begge ordninger på kap. 320, post 77 i statsbudsjettet). Tabell 1. Støtteordningen for privatarkiv, : År Antall søknader Omsøkt beløp (mill.) Antall tilskudd Samlet støtte (mill.) 2010: 46 12,5 17 2,7 2011: 58 16,9 26 4,1 2012: 65 20,2 31 4,3 2013: 31 10,3 21 3,0 SUM: , ,0 Kommentarer til tabell 1: - Støtteordningen er på 2 mill. Kulturrådet (ABM-utvikling) har årlig styrket ordningen ved å se denne i sammenheng med generelle utviklingsmidler til arkiv og museum. - Nedgangen i søkermasse for budsjettåret 2013 (utlyst høsten 2012) må sees i sammenheng med omlegging av tidspunktet for utlysningen. Flere institusjoner hadde høsten 2013 nylig fått midler til prosjekter for 2012 og var i gang med disse. Tabell 2. Kategorier privatarkiv som har fått støtte: Bedriftsarkiv Herunder arkiv etter industribedrifter Organisasjonsarkiv 19 5

6 Fotoarkiv 8 * Samlinger 13** * Fotografer og rene fotosamlinger som opprinnelig hører til i bedrifts- og organisasjonsarkiv **Samlinger av arkivdokumenter med opphav (proveniens) i flere ulike arkiv Tabell 3. Kategorier institusjoner og andre som har fått støtte til privatarkivprosjekter: Arkivverket (Riksarkivet, statsarkiv, samisk arkiv) 12 Øvrige arkivinstitusjoner (kommunale/regionale, private) Herunder byarkiv (kommunale) Museum 47 Bibliotek 1 Andre (frivillige organisasjoner) 4 Tabell 4. Fordeling geografisk; virkeområdet til virksomheten som har skapt det aktuelle arkivet: Landsdekkende virksomhet: 13 Oslo: 11 Akershus: 2 Buskerud: 10 Østfold: 7 Vestfold: 4 Telemark: 8 Hedmark: 5 Oppland: 3 Aust-Agder: 0 Vest-Agder: 3 Rogaland: 3 Hordaland: 7 Sogn og Fjordane: 3 Møre og Romsdal: 1 Sør-Trøndelag: 2 Nord-Trøndelag: 3 Nordland: 4 Troms: 0 Finnmark: 6 Kommentarer til tabellene 1-4: - Tabellene 1 4 viser bare prosjekter som er støttet gjennom støtteordningen for privatarkiv - Fordelingen på kategorier arkiv, bevaringsinstitusjoner og geografisk fordeling fremkommer detaljert i punkt 8, tabell 7 nedenfor. - Med få unntak er også institusjonen som har fått tilskudd, lokalisert i fylket der den aktuelle arkivskaper har hatt sitt virkeområde. 6

7 - Flere landsdekkende prosjekter har særlig relevans for Finnmark og Troms (i regi av Samisk arkiv) og for Oslo-distriktet (arkiv etter organisasjoner med bredt virkeområde, men med sentralorganisasjon i Oslo) 5. Status privatarkiv Punktet oppsummerer kort noen resultater i arbeidet med bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiver. Hovedkonklusjonen er at arbeidet med å bevare og privatarkivene og gjøre disse tilgjengelige, tross klare svakheter, har blitt vesentlig styrket de siste årene. Det er stikkordsmessig oppgitt noen årsaker til bedre resultater i arbeidet. St.meld. nr. 48 ( ), Kulturpolitikk fram mot 2014 signaliserte økt innsats med arkiver fra privat samfunnssektor med sikte på mer helhetlig og allsidig samfunnsdokumentasjon: Som ein utviklingsstrategi på arkivområdet må det i større grad ein hittil siktast mot å bevara og formidla eit breiare spekter av arkiv, for å leggja til rette for heilskapleg dokumentasjon av samfunnsutviklinga, dvs. at ein må få ein betre balanse mellom statlege, kommunale og private arkiv, og at offentleg og privat sektor vert sett meir i samanheng (punkt ; Meir heilskapleg dokumentasjon av samfunnsutviklinga) NOU 1987:35, Samtidens arkiver fremtidens kildegrunnlag, som lå til grunn for lovproposisjonen om arkivloven, beregnet det samlede omfanget av bevarte privatarkiver i Norge til ca hyllemeter. På dette tidspunktet forelå det ingen samlet oversikt over materiale utenfor det statlige Arkivverket. I dag er det sikret hyllemeter private arkiver. Jfr. tabell 5. nedenfor. Særlig har innsatsen blitt styrket den siste tiårsperioden. Tilveksten av bevarte privatarkiv de siste fire årene illustrerer utviklingen: Mens den samlede mengden privatarkiv i norske bevaringsinstitusjoner fortsatt utgjør under 20 % av samlet arkivmengde, er den årlige tilveksten nå på linje med henholdsvis kommunale og statlige arkiv, men med årlige variasjoner. Hyllemeter arkiv har begrensninger som resultatmål, men økning over tid er likevel en klar indikator på styrket forståelse for privatarkivenes verdi og på endring i prioriteringen. Tabell 5. Privatarkiv i norske bevaringsinstitusjoner for arkiv, samlet mengde og tilvekst i År arkivmengde, målt i hyllemeter Arkivverket (Riksarkivet med statsarkiv og samisk arkiv) andre arkivinstitusjoner (fylkes-/kommunale, private) museene bibliotek Totalt 2009 hyllemeter totalt tilvekst hyllemeter totalt Tilvekst hyllemeter totalt Tilvekst hyllemeter totalt Tilvekst

8 Kilde: Statistikk for arkiv og museum, Norsk kulturråd. Kommentarer til tabell 5: - Den sterke økningen i mengde privatarkiv fra , samlet og i Arkivverket spesielt, skyldes særlig at flere statsarkiv som tidligere ikke har levert data om privatarkiv til statistikken, nå er inne. - Tilveksten årlig medfører ikke e en tilsvarende økning i samlet mengde arkiv. Dette skyldes både at flere (statsarkiv og andre) ikke registrerer eller opplyser om tilvekst, og at mange institusjoner melder om nedgang i hyllemeter etter gjennomgang, ordning og katalogisering av arkiv. - Pr omfatter statistikken 70 bibliotek, som har arkiv av betydning, herunder Nasjonalbiblioteket, universitetsbibliotekene og folkebibliotekene i noen av de største byene. Biblioteksektoren samlet har relativt lite, men det presiseres at bibliotekene har et antall arkiv av stor verdi, særlig viktige personarkiv (kunstnere og vitenskapsfolk), men også unike organisasjonsarkiv. - Mange museer har tidligere ikke skilt mellom arkiv med privat og offentlig opphav, og statistikken har derfor for oppgitt samlet arkivmengde i museene som privatarkiv. Nå er dette i ferd med å bli korrigert i museenes rapportering, slik at det fra 2011 er trukket ut arkiver fra stat og kommuner (offentlige arkiv), som museene har en viss mengde av. Dette forklarer at museene har hatt tilgang av privatarkiver, samtidig som samlet mengde er oppgitt å ha blitt redusert. Tabell 6. Privatarkiv i norske bevaringsinstitusjoner for arkiv, fylkesvis, samlet mengde og tilvekst i Fylke Privatarkiv hyllemeter i 2012 Tilvekst 2012 hyllemeter Antall privatarkiv Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard SUM Kilde: Statistikk for arkiv og museum, Norsk kulturråd. Kommentarer til tabell 5 og 6: - Innsatsen med privatarkiv er vesentlig styrket i institusjoner med et landsdekkende ansvar, særlig Riksarkivet og Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, begge i Oslo 8

9 Arbeidet er vesentlig styrket i fylker der det er etablert kompetente institusjoner med privatarkiv som en sentral oppgave og som har virket over lengre tid, eksempelvis Hordaland med Bergen lokalhistoriske arkiv, Fylkesarkivet i Hordaland og Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum. - Resultatene reflekterer at noen statsarkiv har gitt høy prioritet til arbeidet med privatarkivene, jfr. nøkkeltall for bevarte arkiv i Rogaland der Statsarkivet i Stavanger er den ledende institusjonen på arbeidsfeltet. - Tall for Oslo må sees på bakgrunn av at flere store privatarkivinstitusjoner med landsdekkende virkefelt er lokalisert i hovedstaden. Disse har bevart arkiv fra ulike deler av landet. Det gjelder i særlig grad Riksarkivet og Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Videre vil tall for de enkelte fylker være misvisende der institusjoner utenfor fylket har vesentlige deler av det bevarte arkivmaterialet med opprinnelse i fylket. Eksempelvis har privatarkivene som er bevart i Statsarkivet i Oslo tilknytning til virksomheter i Østfold og Akershus, i tillegg til Oslo. - Samisk arkiv har privatarkiver med tilknytning til flere fylker med samisk tradisjon og kultur. Statsarkivet i Tromsø har viktige privatarkiver fra virksomheter på Svalbard. Tabell 9 i punkt 8. nedenfor viser oversikt over de enkelte institusjoner som bevarer privatarkiv i hvert fylke, med tilhørende opplysninger om antall hyllemeter privatarkivmateriale i depot. Oppsummeringsvis er er det særlig ni viktige faktorer som forklarer den sterke økningen i mengden (hyllemeter) og antall privatarkiver som er sikret og gjort tilgjengelige etter årtusenskiftet: 1. Arbeidet med privatarkiv har blitt ledd kulturpolitikken i de fleste fylkeskommunene 2. Styrking av fylkeskommunale og kommunale arkivinstitusjoner - fylkesarkiv, byarkiv, interkommunale arkiv - som har oppdrag og kompetanse på privatarkivfeltet 3. Samlokalisering og nye typer ABM-institusjoner 4. Økt innsats i spesialinstitusjoner for privatarkiv; som Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Misjonsarkivet, Lokalhistorisk Arkiv i Bergen 5. Regional nettverksorganisering; fylkeskoordinerende institusjoner for privatarkiv i alle fylker har virket til økt fokus og bedre samhandling 6. Høyere prioritering av privatarkivfeltet i norske museer. Museene har gått fra å være små aktører til å ha en sentral rolle i arbeidet på landsplan 7. Kapasitetsøkning i Arkivverket på privatarkivfeltet, særlig ved at arbeidsfeltet har fått høyere prioritet i statsarkivene 8. Utviklingsarbeid og prosjektstøtte i regi av ABM-utvikling og Kulturrådet 9. Utvikling av fellesløsninger og styrket landsdekkende infrastruktur for arkiv, særlig arkivsystemet Asta og Arkivportalen Til tross for styrket innsats og oppmerksomhet på privatarkivenes særlige verdi som kulturhistoriske kilder og dokumentasjon, og gode resultater i arbeidet, gjenstår mye før samfunnet er sikret et allsidig og relevant utvalg av viktige privatarkiver: - Det er fortsatt for store skjevheter i det materialet som er bevart, både geografisk og med hensyn til typer av privatarkiver. 9

10 - Til tross for økt innsats med bedriftsarkiv, er det fortsatt for liten bredde i det som er bevart av arkiv etter viktige «nøkkelbedrifter». Disse arkivene er en hovedkilde til forståelse av det moderne industrisamfunnets miljøer og kultur, både på nasjonalt plan, regionalt og lokalt; og bedriftsarkivene må fortsatt prioriteres - Deler av det frivillige organisasjonslivet er svakt dekket; blant annet er det bevart relativt lite av primærkildene til lokale idrettsorganisasjoners virksomhet og historie - Nye næringer, slik som service-, informasjons-, markedsførings- og kunnskapsbedrifter, og nyere tids nettverkspreget organisasjonsliv, er svakt dekket - Den bevarte mengden digitalt skapte privatarkiv, elektroniske dokumenter og datasett, er helt ubetydelig - Privatarkiv med rettighetsdokumentasjon er i liten grad sikret, særlig gjelder dette arkiv etter private institusjoner som har hatt oppdrag for det offentlige; barnehjem og andre. Det ble sikret lite av dette mens det ennå var tid; nå er mye tapt/kassert. 6. Støtte til privatarkiv over Kulturrådets avsetning til kulturvern, Kulturfondet (post 55) Privatarkiver og fotografier/fotobevaring er to områder som allerede fra 1970 årene har mottatt støtte fra Kulturrådets avsetning til kulturvern. Dette har vært begrunnet med at begge områdene var forsømt i det kulturvernet. Kulturrådet har de siste 30 årene gitt støtte til en rekke pilotprosjekter innen arkivbevaring, til etablering av lokalhistoriske samlinger med privatarkiver, til registrering, ordning og fysisk sikring av arkiv etter organisasjoner, foreninger, bedrifter og enkeltpersoner/kunstnere. Kulturrådets arbeid med fotobevaring går tilbake til 1970-årene, da rådet sto bak opprettelsen av Sekretariatet for fotoregistrering (SFFR), som den første tiden også ble finansiert av Kulturrådet som et prøveprosjekt. Kulturrådet (fondet) har de siste ti årene videreført bevaring av privatarkiver og fotosamlinger som særskilte satsingsområder i sine strategier og handlingsplaner. I rådets strategi for perioden kom dette til uttrykk gjennom følgende delmål, også videreført i Kulturrådets handlingsplan for kulturvern i 2011: styrkje arbeidet med bevaring og sikring av materiale som er spesielt utsatt for fysisk nedbryting, og prioritere fotosamlingar, lydfestingar og private arkiv av nasjonal eller særskilt tematisk interesse. Kulturrådet åpner for støtte til prosjektbasert arbeid med privatarkiver og fotosamlinger uavhengig av hvem som søker. De senere årene er det også gitt støtte til digitalisering av privatarkiver og fotosamlinger. I punkt 7.2 nedenfor er listet opp prosjekter som har fått støtte fra Kulturrådet i perioden juni Oversikten viser Kulturrådets rolle på feltet, også før oppgavene på privatarkivfeltet ble overført fra ABM-utvikling. Det fremgår at delfinansiering av samme prosjekt fra både Kulturrådet og ABM-utvikling fram til 2011 gjelder flere nyskapende tiltak, som: - Arkivdokumentasjon av minoritetsgrupper i Oppland (Opplandsarkivet, Maihaugen) 10

11 - Oslos multikulturelle arkiver (Oslo byarkiv) - Bevaring, digitalisering og tilgjengeliggjøring av arkiv (herunder lydopptak og film) etter Festspillene i Bergen (samarbeid Festspillene, Bergen Byarkiv og Norsk lydinstitutt i Stavanger) Den jevne økningen i antallet støttede prosjekter og total bevilgning årlig etter 2007, er en virkning av at Kulturrådet i økende grad har rettet oppmerksomhet mot forvaltere av privatarkiver utenom museumssektoren og aktuelle bevaringsbehov i kunstfeltet. Institusjonene og faglige organisasjoner har tidligere kunnet søke både Kulturrådet og ABMutvikling om støtte til privatarkivprosjekter. Dette gjelder både private (stiftelser), kommunale og statlige bevaringsinstitusjoner. Også Riksarkivet har søkt begge instanser om støtte til de samme bevaringsprosjektene, og har fått støtte fra begge (bevaring av Vesterålens Dampskipsselskaps arkiv). Ved sammenslåing av Kulturrådet og ABM-utvikling ble det lagt grunnlag for bedre samordning av statlige virkemidler i utvikling av privatarkivarbeidet, under forutsetning av at den samlede innsatsen blir styrket. Internt i Kulturrådet forutsetter dette igjen at arbeidet organiseres slik at sikrer god samordning av Kulturrådets samlede innsats på arkivfeltet. 7. Forslag til mål og virkemidler for måloppnåelse I Kulturdepartementets tildelingsbrev ved sammenslåing av NKR og ABM-utvikling i 2011, het det at: Norsk kulturråd skal følge opp dette ansvaret [for privatarkivområdet]ved å fastlegge strategier og resultatmål, utarbeide tilstandsrapporter, samt vurdere og foreslå tiltak for bedre måloppnåelse. Med bakgrunn i dette inneholder denne rapporten forslag til mål og virkemidler for måloppnåelse. Det presiseres at arbeidet med privatarkivene drives landet over av bevaringsinstitusjoner med ulik forvaltningstilhørighet - statlige, fylkeskommunale, kommunale og private (stiftelser og andre) - og på oppdrag fra deres eiere. Arbeidet er i stor grad finansiert av fylkeskommuner og kommuner. Oppdragsgivere og institusjoner bestemmer selvfølgelig hvordan de bruker sine ressursers og setter selv mål for arbeidet. Kulturrådet rolle er å stimulere og støtte opp under dette arbeidet. Målene som er formulert nedenfor, er forslag til hva Kulturrådet ser som ønskelig og realistisk å oppnå på landsplan med en målrettet bruk av virkemidler, og er basert på kartlegginger og statistiske data. Forslag til strategiske mål: - det skal finnes skriftlig nedfelte avtaler og planer for bevaring av privatarkiv i alle fylker innen det skal være etablert ti bevarings- og formidlingsmiljøer i alle deler av landet som gir samlet tilgang til arkiv med statlig, kommunal og privat opprinnelse innen samlet bestand av privatarkiv i Norge skal være hyllemeter innen 2020, dvs. ca. dobling av nåværende bestand; årlig minimum hyllemeter tilvekst - det skal være avlevert digitalt skapt arkivmateriale fra private arkivskapere til bevaringsinstitusjon i alle fylker fra 2015 (uttrekk av databaser og elektroniske dokumenter) 11

12 - alle fortsatt eksisterende bedriftsarkiv fra tradisjonsrik og sammenhengende industriell virksomhet med historie tilbake til 1800-tallet, skal være sikret innen For oversikter over status og hull, jfr. ABM-skrift nr. 40, TIL KILDENE! - alle arkiv etter alle landsdekkende organisasjoner (sentralorganisasjoner) med sammenhengende virksomhet tilbake til 1910, skal være sikret innen et bredt utvalg av organisasjonsarkiver i alle fylker, skal være bevart i henhold til regionale planer (religiøse, kulturelle, politiske organisasjoner, m.m.), innen alle gjenværende bedrifts- og organisasjonsarkiv og et bredt utvalg av personarkiv i Finnmark som inneholder arkivmateriale fra før 1945 (dvs. den begrensede mengden som ikke ble ødelagt i 1945), skal være sikret innen arbeid med digitalisering av privatarkiv skal være igangsatt i alle deler av landet (alle fylker)i løpet av Digitaliserte og digitalt tilgjengelige privatarkiv (arkivdokumenter) skal innen 2020 utgjøre 20 % av digitaliserte arkiv totalt - Arkivportalen skal gi inngang til informasjon om privatarkiv og tilgang til et bredt utvalg av digitaliserte dokumenter, i alle norske bevaringsinstitusjoner innen 2017 Forslag til virkemidler og tiltak: Kulturrådet foreslår at det blir vurdert noen juridiske, organisasjonsmessige og økonomiske virkemidler for å møte utfordringene. Juridiske virkemidler revisjon av lov om arkiv o revidere/styrke bestemmelser om sikring av særskilt verneverdig privatarkiv o klarere plassering av ansvar for å sikre privatarkiv, ut fra arkivlovens formålsparagraf, tydelig ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene o vurdere forskrift til arkivloven for privatarkiv o vurdere pålegg i lov om at private rettssubjekter som utfører oppgaver på vegne av det offentlige (offentlig ansvar) skal følge bestemmelser og standarder om offentlig arkiv gjennomgå og samordne bestemmelser med relevans for privatarkiv i ulike lover; særlig om taushetsplikt, innsyn og rett til arkivdokumentasjon Organisasjonsmessige stimulere til utprøving av modeller for sterkere regionale arkivinstitusjoner, som arbeider med statlige, kommunale og private arkiv stimulere og støtte fellesløsninger og kompetansemiljøer for digitalisering, langtidsbevaring og formidling utarbeide egen plan for å trekke privatarkivene med i digitaliseringsløftet videreføring av arbeidet med regionale samhandlingsplaner for privatarkiv, særlig med hensyn til god arbeidsdeling mellom arkiv- og museumssektoren - og mellom stat, fylke og kommuner stimulere til samarbeidsprosjekter og avtaler mellom private arkivskapere (eks. næringslivsorganisasjoner) og ulike arkivinstitusjoner Økonomiske vurdere støtte over statsbudsjettet til flere private arkivinstitusjoner som arbeider med privatarkiv (i tillegg til de to private arkivinstitusjonene som står der i dag) 12

13 nedfelle mål for arbeidet med privatarkiver i tilskuddsbrev til museer og bibliotek på statsbudsjettet som bevarer arkiv styrke Arkivverkets ressurser til bevaring av privatarkiv, og høyere prioritering internt i Arkivverket av arbeidsfeltet eget innsatsprogram for digitalisering av privatarkiv (midler som ABMinstitusjoner som bevarer privatarkiv kan søke på) styrking og prioritering av utviklingsressurser i Kulturrådet med sikte på mer allsidig dokumentasjon, formidling og dialog i arkivsektoren samlet støtte til utviklingsprosjekter for bevaring og tilgjengeliggjøring av elektronisk skapte privatarkiv; høyere prioritering av dette i Kulturrådet opptrapping av støtteordningen for privatarkiv, fra dagens to millioner til 10 millioner de neste fem år. Bruk av ordningen skal knyttes til en konkret plan med kvantitative og kvalitative mål og med målbare resultatindikatorer Forslaget om vesentlig styrking av støtteordningen er basert på en vurdering av behovene på arbeidsfeltet, og på resultater av ordningen så langt. Kulturrådet oppsummerer at ordningen tross begrensede midler har gitt gode resultater, og sektoren står klar til å styrke innsatsen. Det er varslet i St.meld. 7 ( ) at støtteordningen skal legges om. 8. Tillegg: Tabeller og oversikter - de enkelte tildelinger, støtteordningen for privatarkiv de enkelte tildelinger privatarkiv , Kulturfondet - bevaringsinstitusjoner for privatarkiv 2012, oversikt Tabell 7. Oversikt over alle enkeltprosjekter som har fått støtte over støtteordningen for privatarkiv: 2010 ArkivSak Søker Prosjekt Tildeling 10/163 Norsk Luthersk misjonssamband 10/264 Oslo kommune Kulturetaten, Byarkivet 10/270 Kunstnerdalen Kulturmuseum Registrering av arkivmateriale i NLM-arkivet. Registrering, delvis ordning og veiledning Marginalomsorg og mel til daglig brød. Ordne og registrere arkivet fra Oslo Hospital Søknad om støtte til digitalisering ved Folkemusikkarkivet i Buskerud. Registrering og digitalisering av lydopptak 10/274 Byarkivet i Drammen Fra idrett til arkiv. Bevaring av SIF-arkivet. Ta vare på, tilgjengeliggjøre og formidle det historiske arkivet etter Strømsgodset Idrettsforening /277 Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger Tråden i arkivet. Ordning av arkivet etter Halden Bomullspinneri og Veveri

14 10/278 Opplandsarkivet avd. Maihaugen Giax avd. Bjørklund - Ostehøvelens historie. Ordning og registrering, dokumentasjon av bedriftens historie gjennom intervjuer, samt digitalisering 10/284 Norsk Luftfartsmuseum Braathens SAFE. Ta vare på og ordne arkivet, gjøre innholdet digitalt tilgjengelig 10/289 Norsk Teknisk Museum Hjula Væveris Arkiv. Ordne, registrere og digitalisere arkivet 10/296 Eiker Arkiv Solberg Spinderis arkiv. Ordne og katalogisere arkivet /298 Hedmark Fylkesmuseum Folldal Verks Arkiv. Ivareta og tilgjengeliggjøre /303 Museet Midt, avd. Norsk Sagbruksmuseum Tilgjengeliggjøring av sagbruksbedriftsarkiv etter Spillum Dampsag & Høvleri og A/S Spillumsbruket /304 Norsk Maritimt Museum Registrering av sjøfartsarkiver. Ordne, registrere, klassifisere og tilgjengeliggjøre bedriftsarkiver knyttet til norsk maritim virksomhet: Nylands Mekaniske Verksted og Christiania Sjøforsikringsselskab 10/305 Bergens Sjøfartsmuseum Hilmar Rekstens arkiv. Samordne med det tidligere avleverte materialet fra Hilmar Rekstens rederi og lage samlet katalog 10/309 Sunnhordland Museum Kvinneengasjement i Stord i 1920 og Ordne arkiva til Stord Husmorlag (1922- ca. 1982) og Stord Kvinnelag ( ), sjå på likskap/ulikskap i engasjement og arbeidsmåte, sjå dei i høve til sosial og kulturell kontekst, og digitalisere delar av møteprotokollane 10/310 Hordaland fylkesarkiv Digitalisering av Ottesens Skipsbyggeri. Formidling av kunnskap og vern av kystkulturen 10/312 Museumssenteret i Hordaland Garveriverksemd i Nordhordland. Kartleggje og registrere kva som finst av bedriftsarkiv etter garveriverksemda i Nordhordland, ta imot og ordne arkiv og gjere utval med tanke på skanning/digitalisering /316 Interkommunalt arkiv Finnmark Guldbrandsenarkivet; digitalisering og tilgjengeliggjøring av ikke-klasulert materiale etter handelshuset Sev. J. Guldbrandsen Jnr Søker Prosjekt Tildeling 11/365 Oslo kommune Kulturetaten, Byarkivet Marginalomsorg og mel til daglig brød. Ordne og registrere arkivet fra Oslo Hospital /558 Norsk Speidermuseum Digitalisering av bilder. Digitalisere bilder for så å legge de fritt tilgjengelig på nettet 11/562 Telemark Museum Langesund Mekaniske Verksted. Ordne og katalogisere arkivet 11/565 Romsdalsmuseet Sakførar Schneiders arkiv. Sikring, ordning, katalogisering, digitalisering og formidling av arkivet etter sakførar Schneider

15 11/578 Norsk Luftfartsmuseum Braathens SAFE. Ta vare på og ordne arkivet, gjøre innholdet digitalt tilgjengelig 11/579 Statsarkivet i Kristiansand Sjølingstad Uldvarefabriks arkiv. Ordning, katalogisering og tilgjengeliggjøring samt tilrettelegging for formidling av uordnet bedriftsarkiv /583 Statsarkivet i Oslo Arkivet til Schøyen Bilcentraler AS. Gjøre arkivet tilgjengelig for bruk gjennom ordning, merking, ASTA-registrering og publisering av katalogen på Arkivportalen, samt webpresentasjon 11/584 Telemark Museum Niels Aall og Ordne, katalogisere og digitalisere Niels Aalls brevsamling fra /585 Vest-Telemark Museum Åmdals Verk Gruver - arkivet fram i ljoset. Ordne, registrere og gjere tilgjengeleg arkivmateriale 11/586 Østfoldmuseene - Fredrikstad Museum Plankebyens trelastarkiver. Kartlegge, registrere og digitalisere arkivene fra de to sagbruksbedriftene Gressvik Bruk og Lisleby Bruk /587 Hedmark Fylkesmuseum Folldal Verks Arkiv. Ivareta og tilgjengeliggjøre /588 Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Arkivet etter Rolf Myklebust. Ordne, katalogisere, digitalisere og formidle arkivet 11/590 Statsarkivet i Hamar Nestlé Norge - Hamaravdelingens arkiver. Tilgjengeliggjøre arkivmaterialet 11/591 Museet Midt, avd. Norsk Sagbruksmuseum Tilgjengeliggjøring av sagbruksbedriftsarkiv, del 2: Gjøre arkivet etter Spillum Dampsag & Høvleri og A/S Spillumsbruket tilgjengelig i formidlingen av norsk sagbrukshistorie /597 Vestfoldmuseene, avd. Sandefjordmuseene Skipsverftsarkiv av nasjonal betydning. Ordning av arkiv etter Framnæs mek. Værksted 11/598 Norsk Teknisk Museum Hjula Væveris arkiv, del 2. Ordne, registrere og digitalisere arkivet 11/600 Østfoldmuseene - Østfold fylkes billedarkiv Fotograf Chr. E. Larsens arkiv ut til sarpingene. Registrering, digitalisering og formidling av deler av negativarkivet 11/601 Østfoldmuseene Tråden i arkivet, del 1 trinn 2: Halden Bomullspinneri og Veveri. Ordning av arkivet etter Halden Bomullspinneri og Veveri 11/604 Akershusmuseet Familien Mathiesens fotografiske samling. Registrere og katalogisere uregistrert, nyoppdaget og komplett samling bestående av ca fotografier knyttet til trelast- og industrifamilien Mathiesen 11/605 Preus museum Bilder forteller - Elisabeth Meyers arkiv. Registrering og formidling 11/606 Opplandsarkivet avd. Maihaugen Nansenskolen og Gudbrandsdalens folkehøgskule. Ordne og registrere, digitalisere og tilgjengeliggjøre deler, utarbeide nettutstilling og trykkeskjermutstillinger

16 11/612 Drammen Byarkiv Multikulturelle arkiver i Drammen. Arkivprosjekt om nyere innvandring i Drammen 11/616 Norsk Industriarbeidermuseum Nøkkel til verdensarven? Tegningsarkivet på Rjukan. Tilgjengeliggjøre et nytt og vesentlig arkivmateriale deponert av Hydro ASA 11/617 Drammen byarkiv Bevaring av bedriftsarkivet til Aass Bryggeri. Bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling 11/618 Arkiv i Nordland Lofotens Kulturhistorie - Prosjekt Gjenklang. Innsamlings-, dokumentasjons- og formidlingsprosjekt som dokumenterer deler av Lofotens kulturhistorie 11/623 Samisk arkiv Industrihistorie på vidda. Digitalisering av bedriftsarkivet etter AL Kautokeino Produksjonslag/AL Reinslakteriet Jnr Søker Sakstittel Tildeling 12/20 Sosialistisk Venstreparti Tilgjengeliggjøring - Sosialistisk Venstreparti. Systematisere, ordne og registrere 12/24 Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Okkupasjon og industri - Årdal Verk på film. Digitalisere, registrere og publisere filmmateriale frå Årdal Verks bedriftsarkiv, samt å starte opp arbeidet med å registrere opplysningar til det historiske fotoarkivet /26 Østfoldmuseene Tråden i arkivet, del 2: Halden Bomullspinneri og Veveri. Ordning av arkivet etter Halden Bomullspinneri og Veveri 12/28 Statsarkivet i Hamar Arkivene til Borregaard Skoger AS. Ordne og tilgjengeliggjøre 12/30 Telemark Museum Porsgrunds Porselænsfabrik. Ordne, registrere i Asta og tilgjengeliggjøre arkivmaterialet 12/32 Latin-Amerikagruppene i Norge LAG-arkiv. Klargjøre arkivmaterialet til Latin- Amerikagruppene i Norge for avlevering til ArbArk 12/41 IKA Trøndelag Grong Gruber - bevaring og digitalisering. Bevare og tilgjengeliggjøre 12/42 Ryfylkemuseet Arkiv for den einsidige industristaden. Ordna, katalogisera og gjera tilgjengeleg arkivmateriale etter A/S Saudefaldene, Sauda smelteverk og Sauda fabrikkarbeiderforening 12/44 Akershusmuseet Meierier og OSL arkiv - viktige regionale aktører. Registrering og publisering av meieriarkiver fra Akershus 12/45 Statsarkivet i Stavanger Kvekararkivet. Ordna arkivet etter Kvekarsamfunnet i Noreg frå 1814 til i dag /47 Drammen byarkiv Privatarkiver knyttet til kvinners stemmerett. Ordning og digitalisering av fire privatarkiver knyttet til allmenn stemmerett for kvinner i /48 Drammen byarkiv Bevaring av meierihistorie i Drammensområdet. Bevaring av arkivet fra Drammen Meieri

17 12/50 Oslo kommune Kulturetaten, Byarkivet 12/53 Varanger Museum, avd. Vardø Rusomsorg, mel, spiker, sprengstoff og skoleskip. Ordne, registrere og formidle arkivet etter Blå Kors Norge Pomorbyen Vardø - Om internasjonal handel i Nord. Digitalisering og tilgjengeliggjøring av Brodtkorbarkivet 12/56 Statsarkivet i Kongsberg Treforedlingsarkiver. Bevaring og tilgjengeliggjøring av arkivet etter Hurum Paper Mill 12/57 Vest-Telemark Museum Advokatens etterlatne papir. Ordne, registrere og gjere tilgjengeleg arkivet etter advokat Hallvard Roholdt 12/58 Østfoldmuseene - Moss by- og industrimuseum 12/59 Vestfoldmuseene, avd. Vestfoldarkivet 12/60 Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Bevaring av Moss Jernverks arkiv. Ordne og legge ut på Arkivportalen Hvalfangst ved Deception Island. Ordne, digitalisere, publisere til arkivportalen, utarbeide katalog på engelsk og formidle fra arkivene etter selskapene N. Bugge, F. Bugge, Bugge & Krogh- Hansen, NR. Bugge og A/S F.A. Bugge Arbeiderfilmprosjektet. Digitalisering av arbeiderfilmer i Arbarks og NIAs samlinger 12/63 Bergen Byarkiv Bevaring og formidling av arkitektarkiver. Ordning, registrering og digitalisering av arkitektarkiver (arkitekt Leif Grung) 12/64 Studieforbundet AOF Norge Ordning og tilgjengeliggjøring av AOFs arkiv. Ordne og registrere i ASTA 12/65 Bergen Byarkiv Snekkermestrene Chr. og Alf Knag. Sikre, katalogisere og tilgjengeliggjøre arkivmaterialet 12/68 Norsk Industriarbeidermuseum Bevaring og bruk av Tinn sparebanks arkiver. Tilgjengeliggjøre arkivmateriale etter tre lokale sparebanker fra Øvre Telemark: Tinn sparebanks arkiv (1858- ca. 1980), Hovin sparebanks arkiv ( ) og Rauland sparebanks arkiv ( ) 12/73 Norsk Teknisk Museum Aker-arkivet. Pakke om, registrere digitalt og tilgjengeliggjøre arkivmateriale etter norsk skipsbygging og mekanisk industri på og 1900-tallet /76 Misjonshøgskolen Arkiv fra norsk misjon på Madagaskar. Indeksere, katalogisere og tilgjengeliggjøre digitaliserte mikrofilmer av Det Norske Misjonsselskaps virksomhet på Madagaskar fra 1866 til ca /78 Norges Golfforbund Norges Golfforbunds historiske arkiver. Gjennomgå, systematisere, arkivere og digitalisere 12/79 Museumssenteret i Hordaland Garveri på Osterøy. Digitalisering, tilgjengeleggjering og formidling /81 Hedmark Fylkesmuseum Folldal Verks Arkiv. Ivareta og tilgjengeliggjøre 17

18 12/85 Ramnes Historielag Digitalisering og registrering av eldre private bilder. Digitalisere og ordne bilder og opplysninger, samt få lagt dette inn i bilderegistreringsprogrammet Fotostation /86 Samisk arkiv Samtidshistoriske kilder. Digitalisere og digitalt tilrettelegge arkivene etter Lydolf Lind Meløy, Thor Frette, Israel Ruong, Samehusfliden A/L og lydbånd- og kassettopptak fra organisasjonen Norske Samers Riksforbunds møter og årsmøter for perioden /87 Trondheim Byarkiv Ranheim Papirfabrikk. Ordne, registrere og tilgjengeliggjøre ArkivSakID Søker Prosjekt Tildeling 12/179 Finnmark fylkesbibliotek Idrettsarkiver fra Finnmark. Digitalisere idrettsarkiver etter Finnmark Distriktslag for Idrett, Aust-Finnmark Idrettskrets, Vest- Finnmark Idrettskrets (forløpere for Finnmark Idrettskrets), samt lokallagene Vadsø Turnforening, I.L. Norild og Norild Old Star Club 12/182 Norges Bondelag Bevaring og avlevering til Riksarkivet. Avlevering av arkivet for perioden /205 Statsarkivet i Kristiansand 12/206 Statsarkivet i Kristiansand 12/214 Oslo kommune Kulturetaten, Byarkivet Båtservice verft. Ordne, katalogisere og tilgjengeliggjøre arkivet etter Båtservice AS i Mandal Hunsfos fabrikkers arkiv. Ordne, katalogisere og tilgjengeliggjøre Mel og spiker. Ordning og registrering av arkivet etter Bjølsen Valsemølle A/S 12/219 Museum Nord Arkivet etter væreierfirmaet L. Bergs Sønner. Bevaring og tilgjengeliggjøring 12/221 Det norske Diakonhjem Det norske Diakonhjem Samle, systematisere og katalogisere arkivmateriale 12/223 Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Per Håland. Samle, gjennomgå, ordne og katalogisere arkivet 12/229 Stavanger Byarkiv Kilder til Stavangers bygningshistorie. Ordne, digitalisere og tilgjengeliggjøre arkivene etter tre av Stavangers mest sentrale villaarkitekter: Lars Storhaug, Sigrid Buch (Stavangers første kvinnelige arkitekt) og Michael Slettebø /252 Museumssenteret i Hordaland, Norsk Trikotasjemuseum Bedriftsarkivet etter firmaet Gunnar Pedersen A/S. Arkivere og digitalisere bedriftsarkiv med håndarbeidsmønstre og foto 18

19 12/290 Arkiv i Nordland Bevaring av skipsindustriarkiv frå Saltdal. Bevare og formidle kunnskap om skipsbygging i Saltdal og medverke til ein samla dokumentasjon av båtbyggarmiljøet i kommunen 12/314 Drammen byarkiv På fantasiens barrikader/triztan Vindtorns arkiv. Digitalisering og formidling av lyrikeren og poeten Triztan Vindtorns ( )arkiv 12/320 Drammen byarkiv "Made in Drammen" - bevaring av industrihistorie. Ordne, registrere og digitalisere arkivmaterialet etter Rødskog Brug og Guldlistefabrikk, Transparent Emballasje og Vokspapirfabrikken, samt lage en utstilling med basis i arkivmaterialet 12/321 Lillehammer museum Mesna Bruk AS. Ordning, registrering, digitalisering og formidling av arkivet 12/329 Arkiv i Nordland Bodø/Glimt: en nordnorsk pioner. Digitalisere, bevare, gjøre tilgjengelig og formidle fotoarkivet /357 Telemark museum Privatarkiv Firma R. Nyblin. Digitaliserings- og formidlingsprosjekt av arkivet fra tidsrommet fra Firma R.A. Nyblin 12/386 NMK Motorsportsmuseum 12/393 Jødisk Museum i Trondheim NMK Motorsportmuseums arkiv. Tilgjengeliggjøre arkivet Plan for samlingsforvaltning. Utarbeide en plan for samlingsforvaltning, med hovedmål om å etablere og videreutvikle en kunnskapsbank basert på materielle og immaterielle kulturuttrykk 12/424 Samisk arkiv Stemmer. Arven etter Nordisk samisk institutt. Digitalisere og tilrettelegge lydopptakssamlingen arvet fra Nordisk samisk institutt for digital formidling, skape supplerende dokumentasjon om instituttets forskning og samfunnsbidrag, og øke kunnskapen om bidragsyterne gjennom intervjuer 12/436 Østfoldmuseene - Moss by- og industrimuseum Tilrettelegging - Formidling av Moss Jernverks arkiv. Kompetanseutvikling, digitalisering og formidling på sosiale medier 12/437 Statsarkivet i Trondheim Kongsvold Fjeldstues arkiv. Ordne arkivmaterialet og gjøre det allment tilgjengelig Tabell 8. Prosjektstøtte privatarkiv, , Kap 328, post 55; kulturvern 2006 (t.o.m hadde konsoliderte museer anledning til å søke prosjektmidler over post 55 Norsk kulturfond) 17 prosjekter totalt kr Akershus fylkesmuseum Dokumentasjon av Halvorsen Mekaniske Verksted, Østre Aker ( ) Benedicte Ingstad Arkivordning av materiale etter Anne Stine og Helge Ingstad

20 Hol kommune Innkjøp og digitalisering av fotosamlingen etter Sigvat Tveito ( ) Kirsten Flagstadmuseet Kjøp av John Miles privatsamling - gjenstander og arkivalia relatert til Kirsten Flagstad Krigsinvalideforbundet Ordning og katalogisering av Krigsinvalideforbundets arkiv Landslaget for lokal- og privatarkiv Minoriteter i offentlige arkiver - kartlegging av kilder relatert til kvener Lindesnes Kystkultur Videreutvikling av Lindesnes Kystkultursenter Maihaugen Jubileumsseminar og utstilling om privatarkiv - Opplandsarkivet år Midt-Troms Museum Registrering og katalogisering av arkiver etter Skaland Grafittverk (1918- ) Norsk Landbruksmuseum Sikring, katalogisering og tilgjengeliggjøring av s/h fotomateriale etter Landbrukets film- og billedkontor Norsk Telemuseum Digitalisering av Bergen Telefonkompagnis historiske fotosamling Norsk Vasskraft- og Sikring av arkiv og gjenstander ved Odda Smelteverk AS (1908- Industristadmuseum 2003) Oppland fylkeskommune Arkivdokumentasjon av minoritetsgrupper i Oppland forprosjekt Oslo kommune Byarkivet Prosjektet Oslos multikulturelle arkiver (Det multikulturelle samfunn i arkivene) Ryfylkemuseet Digitalisering og sikring av fotosamlinga etter Alice Archer ( ) Trøndelag Folkemuseum Prosjektet Fotograf Schrøder - bevaring og digitalisering av Schrødersamlingen, Sverresborg Åmot kommune Intervjuprosjektet Historien rundt Rena Kartongfabrikk ( ) (f.o.m hadde konsoliderte museer ikke anledning til å søke prosjektmidler over post 55) 3 prosjekter totalt kr Det Norske Samlaget Digitalisering og utvikling av databasekatalog for deler av Einar Øklands privatsamlinger Flora kommune Registrering og digitalisering av historisk fotosamling Hornesamlinga Norsk Selskap For Fotografi Innsamling, arkivering og digitalisering av historisk materiale prosjekter totalt kr Kirkens Nødhjelp Ordning og avlevering av Kirkens nødhjelps fjernarkiv til Riksarkivet Kulturspeilet Bevaring og digitalisering av fotografier fra det gamle Nationaltheatret Kunstnerforbundet AS Innsamling, dokumentasjon og bevaring av Kunstnerforbundets arkiver Norsk Fotohistorisk Forening, avd. Kjøp av fotograf Nils Williams arkiv Kristiansund Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) Ordning og registrering av Afrin-prosjektets arkiv (Afrikanere i Norge) Opplandsarkivet avd. Maihaugen Arkivdokumentasjon av minoritetsgrupper i Oppland: Nye opplendinger 3-årig hovedprosjekt Oslo kommune Byarkivet Prosjektet Innvandrerkvinnenes stemmer prosjekter totalt kr Bergen off. Bibliotek Digitalisering og presentasjon av Einar Øklands privatsamlinger IKA Kongsberg Gjetekari tegnefilm basert på arkivmateriale fra 1860 om fattiglemmet Kari Olsdatter Odda kommune Forprosjektet Bedriftsarkiv etter Odda Smelteverk