Skeikampen skistadion

Transkript

1 Forslag til reguleringsplan for Skeikampen skistadion Planbeskrivelse Skeikampen Austlid Skei sentrum Omtrentlig planområde

2 side2 FORORD På vegne av Skeikampen Pluss BA, samt Follebu skiklubb, Gausdal Skilag, Tretten Skiskytterlag og Vestringen IL er det utarbeidet forslag til reguleringsplan for nytt skistadion ved Skei i Gausdal kommune. Hensikten med planforslaget er å legge til rette for utbygging av et tidsmessig langrennsog skiskytingsanlegg som kan være arena for skirenn på internasjonalt nivå, samt tilby treningsmuligheter tidlig og sent i sesongen. Planen omfatter også arealer til nødvendig parkering og adkomst, nødvendige bygninger tilhørende skianlegget, samt et område til overnatting og bevertning mv i tilknytning til anlegget. Planen er utarbeidet av Rambøll Norge AS, Lillehammer

3 side3 INNHOLD 1 OVERORDNET PLAN OG ØVRIGE REGULERINGSPLANER KOMMUNEDELPLAN FOR SKEI KOMMUNEDELPLAN FOR VESLESETRA REGULERINGSPLANER 6 2 PLANBEHANDLING INNKOMNE MERKNADER VED VARSLING MEDVIRKNING 11 3 BESKRIVELSE AV PLANEN HOVEDINNHOLD Formålet Idrettsanlegg (IA) Formålet Fritidsbebyggelse / Bevertning / Næring (F/B/N) Veger, gangveger og parkering TRAFIKKGENERERING JORD- OG SKOGBRUK, DRIFTSVEGER ETC KABLER OG LEDNINGER, VANN OG AVLØP 17 4 MILJØKONSEKVENSER OG MILJØFORBEDRENDE TILTAK VEGTRAFIKKSTØY NATURENS MANGFOLD Grunnlag Vurdering fra Miljøfaglig Utredning AS Oppsummering KULTURMINNER BARN OG UNGES INTERESSER FRILUFTSLIV UNIVERSELL UTFORMING 26 5 OVERVANN, FLOMSITUASJONER OG VASSDRAG OM SKEISELVA KRYSSINGER AV SKEISELVA: OVERVANN OG AVRENNING SNØPRODUKSJON 29 6 AREALOVERSIKT 29

4 side4 Dokumentinformasjon Rambøll Norge AS: C B A REV NR. Oppdatert i forhold til: Larsen, B. H Lonan/Skeismyra i Gausdal. Naturverdier og mulige konsekvenser av planlagte utbygginger. Miljøfaglig Utredning Notat Oppdatert ift naturmangfold, kulturminner og vassdrag Planbeskrivelse, foreløpig, oversendt kommunen for utlegging til offentlig ettersyn. U:\ \7-PROD\S-Samf- Areal\DOK\Planforslag\Planbeskrive lse-rev_c.doc U:\ \7-PROD\S-Samf- Areal\DOK\Planforslag\Planbeskrive lse-rev_b.doc U:\ \7-PROD\S-Samf- Areal\DOK\Planforslag\Planbeskrive lse-rev_a.doc srslil lbglil TCHLIL TCHLIL TCHLIL REVISJONSSTATUS Bane\Filnavn (RAMBØLL) Utarb. dato Utarb. av Godkj. dato Godkj. av

5 side5 1 OVERORDNET PLAN OG ØVRIGE REGULERINGSPLANER 1.1 Kommunedelplan for Skei Deler av planområdet ligger innenfor kommunedelplan for Skei, vedtatt Dette gjelder i hovedsak selve stadionområdet og skytebanen for skiskyting, som arealet også er avsatt til i kommunedelplanen. Utsnitt av kommunedelplan for Skei og område for kommunedelplan for Veslesetra (Gausdal kommune/glokart). Område for igangsatt kommunedelplan for Veslesetra med tynn svart, stiplet strek, sør for og grensende inntil kommunedelplan for Skei. Omtrentlig område for reguleringsplanen vist med rød strek. 1.2 Kommunedelplan for Veslesetra Arbeid med kommunedelplan for Veslesetra ble satt i gang i juni En tid etter at merknader ved varsling av oppstart var kommet inn ble det besluttet at arbeidet skulle suppleres med en mulighetsstudie. Denne er nå gjennomført og vedtatt, og videre arbeid med kommunedelplanen skjer utover våren med forventet 1.gangsbehandling høsten Kart fra mulighetsstudien er vedlagt plansaken. Utkast til reguleringsplan for Skei Skistadion var hensyntatt ved mulighetsstudien.

6 side6 1.3 Reguleringsplaner Planområdet grenser (i nord) inn mot reguleringsplan for Skei sør. Arbeid med områderegulering for Skei sør pågår og har vært ute til offentlig ettersyn i Som følge av at innkomne merknader fra bl.a. overordnede myndigheter er tatt til følge er det gjort endringer i planen. På grunn av dette blir denne planen trolig sendt ut til nytt offentlig ettersyn og et endelig planvedtak forventes ila høsten Utsnitt av reguleringsplaner i nærheten av planområdet (Gausdal kommune/glokart). Planforslagets avgrensning illustrert med rødt (omtrentlig plassering). Et stykke vest for planområdet ligger Austlid/Veslesetra-området med reguleringsplaner for Austlid-Glåmhaugen, Vesleseter hyttegrend, Svarttjernlia sør, Svarttjernlia nord, Svartjernbekken og Vestlia Fjellgrend. En kan ikke se at gjennomføring av planen har vesentlig betydning ift disse planene.

7 side7 2 PLANBEHANDLING Oppstartsmøte med Gausdal kommune ble avholdt Det er i tillegg avholdt flere arbeidsmøter med kommunen, grunneiere og representant for idrettslagene. Oppstart av regulering ble varslet ved brev til berørte, overordnede myndigheter og etater den og samtidig annonsert i GD. Utsnitt av kartskisse ved varsling

8 side8 2.1 Innkomne merknader ved varsling Etter varsling er det kommet inn 5 merknader. Disse er kort oppsummert nedenfor med forslag til behandling videre i planarbeidet. Kopi av den enkelte merknad er gjengitt til slutt. 1) Fylkesmannen i Oppland: Forhold til overordna plan: Påpeker at etablering av skytebane og skistadion innenfor avsatt areal vil være i tråd med overordnet plan. Naturmangfold og støy: Påpeker innhold i Naturbase: Registrert trekkvei for elg i nordre del av planområdet, samt yngleområde for fuglearter (Skeislonan) som så vidt er innen planområdet i vest. Videre at det bør vurderes nærmere hvorvidt aktivitet i planområdet vil påvirke fuglelivet her, samt at dette krever nærmere utredning i dialog med fagfolk. Er videre enig i at planen ses i sammenheng med prosessen for kommunedelplan for Veslesetra, som angitt i oppstartsvarselet. Viser til kommunedelplan for Skei fra 2010 og bestemmelser for skistadion, bl.a. med krav om støyberegning. Påpeker at veg til området ikke er vist i kommunedelplanen, samt at overnatting normalt ikke inngår i arealkategorien idrettsanlegg. Kommentar: Planbeskrivelsen inneholder en vurdering av forholdet til trekkveier og til yngelområdet i Skeislonan, se kapittel 4.2. Vurderinger etter naturmangfoldloven er utført og beskrevet. Støyberegning for skytebanen besørges av idrettslagene ifbm idrettsfunksjonell godkjenning. Vegadkomst: Første del av adkomstveg fra fylkesvegen og fram til Skeiselva er regulert i tilstøtende reguleringsplan (Skei sør) og resten fram til stadion mv er vist i planforslaget. Utformingen er tilpasset en videreføring av ny veg fram til Austlid/Veslesetra gjennom planområdet for kommunedelplan for Veslesetra, denne er også lagt til grunn i mulighetsstudien som er utført ifbm kommunedelplanen. Overnatting i tilknytning til idrettsanlegget er begrunnet og beskrevet i planbeskrivelsen, se kap Jordvern: Påpeker at det innen området er store dyrkbare arealer og viser til sitt innspill til planprogram for kommunedelplan for Veslesetra. Legger imidlertid til grunn at planforslaget ikke legger opp til tiltak i LNF-område som medfører omdisponering av dyrkbart areal. Varsler innsigelse dersom planforslaget likevel gjør det. Kommentar: I LNF-området planlegges skiløyper, i all hovedsak med mindre terrengtilpasninger og hogst. I deler av anlegget vil det imidlertid bli satt opp belysningsanlegg og lagt rørsystemer for snøproduksjon. Det antas at dette ikke vil være å betrakte som permanent nedbygging av dyrkbart areal. Planforslaget vil også legge opp til at deler av løypenettet kan bli tilrettelagt for rulleski, dvs asfaltert. Planbeskrivelsen redegjør nærmere for dette, inkludert arealoppgave med mer. Universell utforming: Påpeker at det er sentralt at prinsippet om universell utforming ivaretas i planleggingen og

9 side9 viser til heftet «Universell utforming i kommunal planlegging». Kommentar: En ser ingen konflikter mellom planens hensikt og innhold og prinsippet om universell utforming. Medvirkning, SOSI etc: Øvrig om gjeldende produktspesifikasjon, oversendelse til Statens kartverk, medvirkning iht pbl 5-1 mv. Kommentar: Planforslaget er utarbeidet iht gjeldende forskrifter og spesifikasjoner. Medvirkning er omtalt, se kap Oppsummering: Påpeker i tillegg til ovenstående at tiltak som ikke er i tråd med overordnet plan må utredes nærmere i planprosessen, spesielt ift overnatting. Kommentar: En ser ikke spesielle avvik fra overordnet plan. Overnatting i tilknytning til idrettsanlegget blir begrunnet og beskrevet i kap ) Oppland Fylkeskommune: Generelt: Ber om at kommunen vurderer krav til konsekvensutredning iht 4 i KU-forskriften. Mener at overnatting må ses i sammenheng med turistformål i reguleringsplan for Skei sør, samt i sammenheng med kommunedelplan for Skei, der området er vist til LNF og idrett, ikke overnatting. Parkeringsplass på nordsiden av Skeiselva kan vurderes ift bruk i forbindelse med stadion. Kommentar: Det er avtalt med kommunen at spesielle forhold som, naturmangfold og støy, overnatting samt jordvern gjøres rede for i planbeskrivelsen. Kfr kommentar ifbm merknad fra Fylkesmannen over. Når det gjelder parkering er det innregulert plass til dette i planområdet, inntil stadion. Øvrige plasser utenfor planområdet (både i reg.plan for Skei sør og ellers) vil kunne brukes ved større arrangement. Adkomst: Påpeker at det er fornuftig at vegen, som er del av fremtidig ny adkomst til Austlid inngår. Minner om prinsipp for universell utforming og hensyn til barn og unge. Kommentar: Veg inngår. En ser ingen konflikter mellom planens hensikt og innhold og prinsippet om universell utforming. Barn og unges interesser er omtalt, se kap 4.4. Planframstilling mv: Minner om planskjema og krav til planframstilling, SOSi mv. Kommentar: Planforslaget er utarbeidet iht gjeldende forskrifter og spesifikasjoner. SOSI oversendes kommunen sammen med plansaken. Oversendelse til Statens kartverk avklares med kommunen.

10 side10 Kulturvernfaglige forhold: Påpeker kjente kulturminner (arkiv) i nærområdet og behov for overflateregistrering med budsjett kr ,-. Påpeker kml 8 og 9, at planen ikke kan vedtas før fylkeskommunen har avgitt endelig uttalelse. Kommentar: Budsjett er akseptert av kommunen og befaring er utført, se kapittel ) Statens vegvesen: Påpeker at byggegrense langs fv. 337 er 15 meter og forutsetter at evt tilrettelegging for aktiviteter nær fylkesvegen drøftes med Statens vegvesen. Kommentar: Det planlegges ikke tiltak i nærhet av byggegrensen. Nærmeste løype ligger ca 40 eter fra fylkesvegen, på motsatt side av Skeiselva. Det antas at et vegetasjonsbelte ved elva vil skjerme mot direkte innsyn fra vegen. 4) NVE: Påpeker: - Verneformålet for Skeiselva må ivaretas, ift RPR for varig verna vassdrag, gjelder vannstrengen og 100 meters belte. - Evt uttak av vann til snøproduksjon må avklares iht vannressursloven. - Negative konsekvenser for allmenne interesser i vassdraget må unngås, evt tiltak i vannstrengen eller aktivt flomareal må dokumenteres. - Alle kryssinger må dimensjoneres for 200-års flom og 100-års nedbørsintensitet. - Vassdrag bør ikke lukkes eller legges om, alle vassdrag må vises i plankartet og evt faresoner må tas med. Kommentar: Aktuelle forhold er beskrevet og omtalt, se kapittel 5 5) Lillehammer Region brannvesen Minner vedr adkomst om Forskrift til brann- og eksplosjonsvernloven 5-5, samt PBL, forskrift om Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. Viser vedr slokkevannsuttak til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-4 og PBLs bestemmelser om Vannforsyning til brannslokking. Kommentar: Adkomst ivaretas ved viste veger og plasser som er dimensjonert for aktuelle kjøretøy. Offentlig vann og av løp skal legges fram til bygg ved stadionområdet. Øvrige forhold i aktuelle forskrifter mv ivaretas gjennom aktuell byggesaksbehandling ift igangsetting av tiltak iht planen.

11 side Medvirkning Representanter for idrettslagene har vært i kontakt med berørte grunneiere og tiltak er avtalt. Grunneiere har vært representert på arbeidsmøter med Gausdal kommune. Øvrige berørte grunneiere og naboer har vært orientert om planarbeidet ved vanlig varsling og gjennom Skeikampen Pluss BA. Oppstart av regulering ble varslet ved brev til berørte, overordnede myndigheter og etater ved brev av og samtidig annonsering i GD.

12 side12 3 BESKRIVELSE AV PLANEN 3.1 Hovedinnhold Hensikten med planforslaget er å legge til rette for utbygging av et tidsmessig langrennsog skiskytingsanlegg som kan være arena for skirenn på internasjonalt nivå, samt tilby gode treningsmuligheter for både langrenn og skiskyting, både for lokale idrettslag og for tilreisende, spesielt tidlig og sent i sesongen. Det planlegges også mulighet for asfalterte arealer til rulleski i sommersesongen. Planen omfatter også arealer til nødvendig parkering og adkomst, nødvendige bygninger tilhørende skianlegget, samt et område til overnatting og bevertning mv i tilknytning til anlegget. Utsnitt av plankartet: Planområdet. Skiarealer (løyper og stadionområde med skytebane) med mørk grønt, adkomstveg og parkering med grått, overnatting med oransje/hvitt. Området for øvrig reguleres til landbruksformål.

13 side Formålet Idrettsanlegg (IA) Selve skiarealene reguleres til dette formålet. Dette omfatter løypene, stadionflate for start / mål og skibytte, samt skytebanen for skiskyting. Områdene er inndelt i 3 delformål: IA1 gjelder selve stadionflaten og løypeområdene, som til sammen utgjør ca 164 dekar. IA2 Gjelder eget område for prøving av skipreparering (testområde). IA3 er skytebane for skiskyting med standplass og belyst målarrangement. Selve stadionflaten skal planeres tilnærmet flatt, med resulterende fall på ca 2-5% for å sikre nødvendig avrenning, samt oppnå noe stigning inn mot målpassering mv. Løypene skal planeres slik at preparering med maskin kan utføres på en hensiktsmessig måte. Løypenettet er detaljplanlagt gjennom en omfattende prosess slik at det tilfredsstiller internasjonale krav til konkurransearena (Norges skiforbund / FIS). For å oppnå dette skal det foretas mindre terrenginngrep og planeringsarbeider. Alle løypene inkludert mindre skjæringer, fyllinger, grøfter mv skal tilsås og gis et tiltalende preg.

14 side14 Kartutsnitt med konkurransetraséene Det er prosjektert løyper med en rekke sløyfer med lengder mellom 1,5 og 5 km. Dette vil dekke alle typer konkurranser innen langrenn og skiskyting i alle årsklasser, samt inkludere sløyfer og sløyfekombinasjoner som er tilpasset handicapidretten. Det legges opp til at anlegges skal inkludere belysning og asfalterte sløyfer for rulleskibruk. I prinsippet gjelder dette for alle løypene, men i første omgang vil det være mest aktuelt for kortere sløyfer og stadionområdet.

15 side Formålet Fritidsbebyggelse / Bevertning / Næring (F/B/N) Det foreslås satt av 3 områder til disse formålene. Erfaringer fra andre sammenlignbare anlegg viser at markedet ser det som attraktivt med overnattingstilbud, gjerne rimelige, i umiddelbar nærhet av idrettsanleggene. Slike anlegg benyttes da gjerne av tilreisende idrettsutøvere / - lag mv i tilknytning til treningsopphold, samt ved arrangement. I tilknytning til dette er også servering / tillaging av mat nødvendig. Det anses hensiktsmessig å plassere denne type tilbud som vist, med direkte ski- / gangadkomst til planlagt løypenett, slik at bruk av bil til og fra skianleggene unngås. Området F/B/N 1 ligger i tilknytning til planlagt veg til Austlid / Veslesetra og er tenkt med adkomst fra denne, evt via ny / opprustet veg i sørkanten av planområdet. Området F/B/N 2 ligger i tilknytning ny / opprustet veg i sørkanten av planområdet, med adkomstveg som krysser planlagt løype som er tenkt ført i bru over vegen. Området F/B/N 3 ligger i tilknytning til ny/opprustet veg sørøst i planområdet, rett utenfor løypenettet Veger, gangveger og parkering Veger er regulert med delformål for kjøreveg (KV) og annen veggrunn (AVG) for grøfter, skjæringer og fyllinger. Gangveg (GS) og parkering (P) er regulert som egne formål. Hovedatkomst Første del av atkomstveg fra fylkesvegen og fram til Skeiselva er regulert i tilstøtende reguleringsplan (Skei sør). Den øvrige strekningen fram til stadion og videre forbi planområdet er vist i planforslaget (formål o_kv). Vegen foreslås utformet etter standardklasse Sa3 iht Statens vegvesens vegnormaler (Håndbok 017 Vegutforming 2008). Dette innebærer en normalbredde på 6,5 meter og minste kurveradius 150 meter. Plasseringen er tilpasset en videreføring av ny veg fram til Austlid/Veslesetra gjennom planområdet for kommunedelplan for Veslesetra, slik denne er lagt til grunn i mulighetsstudien som er utført ifbm kommunedelplanen. Vegen skal krysse Skeiselva på bru i nordvestre hjørne av planområdet. Brua skal utformes slik at den tåler og tar unna vannføringen i Skeiselva ved en 200-års flom. Se nærmere om dette i kapitlet om overvann, flomsituasjoner og vassdrag lenger bak. Øvrige veger I tillegg er det innregulert en opprustning av eksisterende skogsbilveg langs sørkanten av planområdet til 6,5 meters bredde (formål KV). Etter utbedring vil denne da fungere som adkomst til områdene F/B/N 2 og 3. Parkering I normalsituasjonen og ved mindre arrangement er det forutsatt at all parkering i tilknytning til bruken av stadion skal skje på egen plass (formål P1), inntil stadionområdet. Det er satt av 14 daa til dette formålet. Normalt ville dette arealet gi plass for biler. Ved et skistadion trengs imidlertid ekstra plass til eksempelvis oppsetting av utstyr for skipreparering inkludert provisoriske telt mv, slik at det reelt er plass til ca 250 biler. I tillegg kan busser og andre større kjøretøy være aktuelle. Ved større arrangement vil deler av plassen kunne benyttes til mobilt utstyr for TVproduksjon mv. Plassen er lagt i umiddelbar tilknytning til eget areal for glitest mv (IA2). Ved større arrangement kan også en plass på motsatt side av Skeiselva som er innregulert i planen for Skei sør benyttes. Denne plassen ligger også tett inntil øvrig løypenett med direkte tilknytning til stadionområdet via egen løype som krysser

16 side16 Skeiselva på bru. Parkeringsplassen vil også bli knyttet til stadionområdet med gangveg langs hovedatkomsten. Gangtrafikk Det er vist eget formål for gangveg mellom stadionområdet (parkeringsplassen) og langs hovedatkomsten over Skeiselva (formål GS): Dette er tilpasset tilsvarende regulering av samme formål i planen for Skei sør, fram til planlagt parkeringsplass og byggeområder for øvrig. Vinterstid vil gangtrafikken begrenses ved at stadion er knyttet til løypeområdene i og rundt Skei ved skiløype på bru over Skeiselva fram til eksisterende nett (lysløype). Videre vil de planlagte byggeområdene for overnatting mv ha direkte adkomst til løypenettet på ski / til fots. 3.2 Trafikkgenerering Planforslaget vil generere noe økt trafikk i forhold til i dag, i all hovedsak antas dette å være i vintersesongen. Ut fra vurderingene ift størrelse på parkering mv kan det antas at økningen i maksimaltrafikk vil bli mindre enn kjøretøy pr døgn, helst i helger på vinterstid. Fordelt over året vil økningen i årsdøgntrafikk bli minimal, sannsynligvis ned mot kjt/døgn. Eksisterende og planlagt vegnett anses tilfredsstillende i forhold til dette. 3.3 Jord- og skogbruk, driftsveger etc. Gjennomføring av planforslaget vil ikke beslaglegge dyrket mark. Imidlertid er det fra Fylkesmannens side påpekt at det innen området er store dyrkbare arealer og at det ikke må legges opp til tiltak i LNF-område som medfører omdisponering av slikt areal. Størstedelen av området planlegges brukt til skiløyper som anlegges med hogst og mindre terrengtilpasninger. Mellomliggende områder vil i utgangspunktet ikke berøres annet enn ved normal hogst og skogsdrift i den grad dette vil være hensiktsmessig, disse arealene foreslås regulert til LNF-område. Unntak fra dette er nye veger, parkeringsplassen og deler av områdene som foreslås avsatt til overnatting. De sistnevnte områdene antas å være mindre aktuelle for nydyrking. Langs deler av løypenettet legges det opp til oppsetting av belysningsanlegg og legging av rørsystemer for snøproduksjon. Deler av løypenettet skal asfalteres som rulleskianlegg. Det antas likevel at dette i prinsippet ikke vil være å betrakte som permanent nedbygging av dyrkbart areal. For øvrig vil de planlagte vegene gi bedre transportforhold ifbm skogdrift. En kan ikke se at planen har andre konsekvenser for landbruket.

17 side Kabler og ledninger, vann og avløp Over planområder går to stk høyspentlinjer. Området for disse er vist med faresone i planen. Planbestemmelsene krever at alle tiltak i faresonen skal avklares med linjeeierne. Plassering av master ved lysløype vil omfattes av dette. Høyspentlinjene skal beholdes uendret og det legges ikke opp til tiltak med vesentlig heving av terreng eller liknende i denne sonen. Byggeområder for overnatting skal knyttes til offentlig vann og avløp. Offentlige vann- og avløpsledninger eksisterer i nærheten av planområdet.

18 side18 4 MILJØKONSEKVENSER OG MILJØFORBEDRENDE TILTAK 4.1 Vegtrafikkstøy Støynivå er vurdert iht veileder T Det forventes en trafikk på opp til anslagsvis 250 kjøretøyer pr. døgn i et fåtall helger og andre perioder i vinterhalvåret. Større arrangement som en håper å kunne få tildelt vil kunne utløse betydelig større trafikk, men dette vil sannsynligvis være i korte perioder med flere år imellom, i den grad det er aktuelt. Slike korte perioder og mulige hendelser kan ikke legges til grunn for vurdering av økning i vegtrafikkstøy. Retningslinjene tilsier at gjennomsnittlig trafikk i døgnet fordelt over året skal legges til grunn (årsdøgntrafikk, ÅDT). Ut fra dette er det lagt til grunn en generering av ny trafikk på ca kjøretøyer regnet i årsdøgntrafikk. Dette gir ikke grunnlag for noen økning av vegtrafikkstøy som har betydning ift gjeldende retningslinjer. Aktuelle trafikkmengder og hastigheter utløser derfor ikke behov for spesielle tiltak mot vegtrafikkstøy ift driften av skianlegget. 4.2 Støy fra skiskytterarena I henhold til T-1442 retningslinje for støy i arealplanlegging, skal det for anlegg av denne størrelse og bruk beregnes maksimalnivå støy fra skiskytterarenaen. For skytebaner med mindre enn skudd pr år og med aktivitet inntil 3 dager/kvelder pr uke gjelder en nedre grense for gul sone på 65 dba og rød sone 75 dba (maksimalnivå LA1, max). Innenfor gul sone gjelder følgende restriksjoner for utendørs støynivå: Bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager bør i utgangspunktet bare tillates, dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene tilsvarende nedre grense for gul sone. I rød sone bør det ikke bygges boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Det bør også vises varsomhet ved annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål. Det er planlagt en støyvoll rundt skiskytterarenaen, for å skjerme planlagt fritidsbebyggelse innenfor reguleringsområde Skei sør mot støy. Det antas at et slikt tiltak er tilstrekkelig for skjerming. Endelig høyde på vollen må avklares etter beregning av støy, og dokumenteres under byggesak.

19 side Naturens mangfold Grunnlag Utsnitt Naturbase ( ). Planområdet med rødt. Oppslag i Naturbase innsyn viser at planområdet ligger i utkanten av det registrerte Våtmarksområdet Skeislonan, som har flere rødlistearter. Skeislonan er oppført som yngleområde for trane, spurve-, vade- og måkefugl, enkeltbekkasin, gluttsnipe, ringdue, tretåspett, spurvefugler, møller, lavskrike og ravn. Punktregistreringer med artsforekomst / yngleområde ligger omtrent midt i det avmerkede våtmarksområdet. I nordre del av planområdet er det registrert en trekkveg for elg. Dette oppslaget bygger på tidligere kunnskapsgrunnlag om Skeislonan-området som består i rapporter fra : Fugler i Oppland, Gaarder 1990 Fugler i Oppland, Opheim 1990 Vegetasjonskartlegging Lonan, NIJOS v Balle 1992 Prosjektrapporter «Oppdemming av Skeiselva ved Lonan og Skeismyra, Jordforsk 1991 (Gausdal kommune) Egne upubliserte notater hos Miljøfaglig Utredning AS Det er sommeren 2014 utført en ny vurdering av naturverdier og mulige konsekvenser av planlagte utbygginger i området Lonan /Skeismyra. (rapport vedlagt).

20 side Naturverdier og mulige konsekvenser av planlagte utbygginger, notat Miljøfaglig Utredning Planområdet ble befart i juli Naturtyper/vegetasjonstyper, flora og fuglefauna i planområdet for skistadion, Lonanområdet, Skeismyra, Brannåsmyra og Svarttjønnet ble kartlagt. Spesiell vekt ble lagt på verdifulle, rødlistede og eventuelt utvalgte naturtyper samt rødlistearter. I tillegg ble eksisterende informasjon om området samlet inn, i første rekke litteratur om tidligere registreringer i området, samt innlagte naturtypelokaliteter og artsregistreringer i Naturbase (Miljødirektoratet 2014) og Artskart (Artsdatabanken 2014). Naturtyper og flora Hele planområdet for skistadion ble befart, mens det i området for øvrig ble kartlagt i områder som ut fra avstandsvurdering ble antatt å være interessante. Området hvor det planlegges skistadion består av granskog i ulik alder i mosaikk med små myrer, kildedrag og beiteenger (langs Skeiselva). Den eldste granskogen stod langs elva i nordøstre del av planområdet. Her var det gammel granskog med mye skjegglav, særlig bleikskjegg og mørkskjegg. Sjeldne eller rødlistede skjegglaver ble ikke registrert. Skogen hadde lite død liggende ved, og bare enkelte tørrgraner. Langs Skeiselva var det stedvis høgstaudeskog med dominans av tyrihjelm. Foto: Bjørn Harald Larsen, Langs bekkedrag og i løsmasseavsetninger langs elva var det sumpskogsmiljøer og kildepreget vegetasjon, bla. med arter som sumphaukeskjegg, fjelltistel, soleiehov, hvitsoleie, mjødurt, tyrihjelm, skogsnelle, stor myrfiol, bekkekarse, enghumleblom, maigull og fagermoser. Her var det større innslag av bjørk i tresjiktet. For øvrig var det

21 side21 blåbærskog på knauser og flater, småbregneskog i liene og høgstaudeskog i forsenkninger og langs bekker og dels også langs elva. Myrene i dette området var små fattigmyrer med intermediære partier langs bekker/sig. Typisk var det fattige fastmatter med noe tuer i øvre del og langs kantene, mens det i nedre deler og langs sig var intermediære fastmatter og små mykmattepartier. I de rikeste partiene ble arter som strengstarr, slåttestarr, duskmyrull, flaskestarr, blåtopp, tepperot, myrhatt, småsivaks, tvebostarr, lappvier og stjernestarr registrert. Av disse artene kan bare småsivaks sies å være en typiskrikmyrsart. Under kraftlinja i nordvestre/vestre del av planområdet var det ei litt større intermediær myr med en del mykmatte/løsbunnsmyr sentralt og i nedre del. Her var det potensial for huldrestarr (rødlistet som sårbar VU og utredes som mulig prioritert art etter naturmangfoldloven). Arten har gamle funn i nærheten (bla. ved Roåker i Øyer og ved Fagerhøy Fjellskole i Sør-Fron) og er knyttet til våt intermediær og middelsrik fastmattemyr og myrkant. På tross av grundig leting ble arten ikke funnet. Av registrerte arter kan nevnes sivblom, småbjønnskjegg, frynsestarr, myrfiltmose, trådstarr og sveltull. I den nordvestre delen av området for planlagt skistadion var det noe større myrer, men disse var fattige til intermediære, og uten interessante artsforekomster. Foto: Bjørn Harald Larsen,

22 side22 Langs Skeiselva var det nordvest i planområdet relativt godt beitede naturenger, men nærheten til elva og nylig hogst gjorde at næringsstatusen var relativt høy. Dette gjorde at næringskrevende arter som sølvbunke, engsoleie, ryllik, skogstorkenebb og enghumleblom dominerte engene. Men på områder som ikke ble satt under vann i flomperioder kom det inn mer nøysomme naturengarter som harerug, engfrytle, fjelltimotei, ballblom, jonsokkoll, sauesvingel, hvitmaure, finnskjegg, kattefot og småengkall. Også fuktengarter som hvitbladtistel og sumpmaure var vanlige. Engene beites av storfe på utmarksbeite. Figur 1. Relativt godt beitede naturenger finnes langs Skeiselva i vestre/nordvestre del av planområdet, bla. der vegatkomsten fra Skei planlegges. Foto: Bjørn Harald Larsen, Fuglefauna I området hvor det planlegges skistadion ble det registrert vanlige barskogsarter, i tillegg til varslende strandsnipe (NT) langs Skeiselva i nordøst og lavskrike i sørvestre del. Flokker med granskorsnebb var på streif i området I Lonan-området kom det inn noen flere våtmarksarter, og sammenlignet med registreringene på 1990-tallet ble det registrert flere arter i Gluttsnipe varslet på Skeismyra og enkeltbekkasin nedenfor Skei, mens strandsnipe hevdet revir langs Skeiselva. En stokkand hann ble observert i flukt langs elva. Det mest interessante var imidlertid at en dobbeltbekkasin (NT) spilte og ble sett i flukt langs sørsida av elva ved Lonan (32V ). Dette er en internasjonalt truet art som Norge og Oppland har et spesielt forvaltningsansvar for. For øvrig ble det registrert sivspurv langs elva og varslende tretåspett mellom Lonan og Skeismyra. For å få et fullgodt bilde av hekkefaunaen i myrområdet må det foretas registreringer flere ganger i løpet av hekkesesongen over flere år, men årets registrering gir trolig en god pekepinn om områdets hekkefuglfauna og betydning som hekkeområde.

23 side23 Ny avgrensing av det viktige viltområdet i Lonan/Skeismyra-området, basert på regsitreringer gjort På Brannåsmyra ble det ikke registrert våtmarksfugl, mens det varslet strandsnipe og skogsnipe ved Svarttjønnet. På bakgrunn av disse registreringene foreslås en endring av avgrensningen av det viktige viltområdet i området (se figur over). Hekkeområdet for våtmarksfugl omfatter bare selve Lonan og Skeismyra, mens skogområdene og øvrige myr- og våtmarksområder ikke har spesielle verdier for fugl Oppsummering Samlet vurdering av naturverdier i området De viktigste naturverdiene i kartleggingsområdet er knyttet til Lonan og Skeismyra, som er et lokalt til regionalt viktig hekkeområde for våtmarksfugl. Sannsynligvis er det en liten dobbeltbekkasinleik på Lonan, da det er sjelden at denne arten opptrer enkeltvis/parvis. Rikmyra på Brannåsmyra har i utgangspunktet bare lokal verdi, men forekomsten av den sårbare arten høstvasshår i en liten vasspytt i øvre del av myra gjør at den får verdi viktig som naturtype (dvs. regional verdi). Myrene for øvrig, samt den gamle granskogen og engsamfunnene langs Skeiselva har et naturmangfold som er typisk for områder i øvre del av barskogsbeltet i denne delen av Oppland. Det ble ikke funnet lokaliteter som kvalifiserte til naturtypelokaliteter utenom den allerede kartlagte rikmyra på Brannåsmyra. Samlet vurderes naturverdiene i området å ha liten til middels verdi.

24 side24 Konsekvenser for naturverdier Det ble ikke registrert verdifulle naturtyper eller viktige viltområder innenfor planområdet for skistadion ved Skei. Viltområdet ved Lonan/Skeismyra ble i tillegg betydelig redusert i areal etter nye registreringer 14. og Artsmangfoldet var større enn i 1990, og påvising av spillende dobbeltbekkasin gjør at verdien av viltområdet opprettholdes. Området for øvrig hadde et representativt naturmangfold for et område i øvre del av barskogsregionen i Oppland. Eventuelle negative konsekvenser av planlagte utbygginger vil oppstå ved direkte arealbeslag, drenering som påvirker vannhusholdningen i de kartlagte naturtype- og viltlokalitetene, samt dersom det skjer tilrettelegging av økt sommerbruk av områdene i og inntil Lonan/Skeismyra. Reguleringsplanforslaget for Skei Skistadion vil ikke ha negative konsekvenser for de registrerte naturverdiene i Lonan/Skeismyra-området

25 side Kulturminner Oppland Fylkeskommune v McLoughlin foretok befaringer i området den og Rapport viser at ett automatisk fredet kulturminne, en enkeltliggende kullgrop, ble funnet innenfor planområdet. Denne ligger innenfor området som er foreslått til byggeområde F/B/N1, se pilen på figuren under. I tillegg ble det funnet fire grensesteiner som er vurdert til å være fra nyere tid. Utsnitt av plankartet. Kullgrop: Se pil. Undersøkelsesplikten ift kulturminner anses oppfylt, kfr merknad til oppstartsvarsel fra Oppland Fylkeskommune og gjennomførte undersøkelser. Befaringsrapporten sier ikke noe om hvordan Oppland Fylkeskommune anser at den automatisk fredete lokaliteten skal behandles. I planforslaget er den derfor vist som frigitt, men uttalelse fra Oppland Fylkeskommune ved offentlig ettersyn avventes.

26 side Barn og unges interesser Planområdet brukes i dag ikke til formål eller aktiviteter av betydning for barn og unge. Barn og unges interesser i planområdet vil i all hovedsak anses knyttet til aktivitet i idrettsanleggene ved skistadion og skiskytterstadion med tilhørende løype- og stinett, samt friluftsområder ellers i Skei-området. Det planlagte idrettsanlegget er et tiltak i regi av bl.a. 4 lokale idrettslag og vil innebære et økt aktivitetstilbud med høy kvalitet. Tiltaket må derfor anses å virke positivt ift barn og unges interesser. En kan ikke se at planforslaget gir noen negative konsekvenser ift barn og unges interesser. 4.6 Friluftsliv På samme måte som området har betydning for barn og unges interesser spiller Skeiområdet en stor rolle for friluftslivet i Gausdal og omliggende områder, samt for den betydelige turistnæringen og fritidsbebyggelsen på og omkring Skei. Bruk av nytt langrenns- og skiskytterstadion, lysløype og rulleskianlegg må sies å være sterkt relatert til friluftsliv. Det nye idrettsanlegget må ut fra dette sies å supplere og styrke tilbudet mht friluftsliv i området. Langs Skeiselva er det foretatt enkel tilrettelegging med sti Selve planområdet brukes i liten grad til På bakgrunn av ovenstående kan en ikke se at planforslaget gir endringer i forhold dagens situasjon mht friluftsliv og allmenhetens tilgang til områdene. Den nye tomta plasseres mer uavhengig av trafikken ved parkeringsplassen og trafikken inne i idrettsanleggenes område, neo som må anses å være positivt. 4.7 Universell utforming Planlagt adkomstveg har slake stigningsforhold. Bevegelseshemmede vil kunne benytte planlagt adkomst på linje med øvrige gående/syklende. Idrettsanlegget med stadionflate og skytebane ligger i umiddelbar nærhet til parkering og adkomst, med små høydeforskjeller. Dette gjør anleggene lett tilgjengelig for bevegelseshemmede. Deler av anlegget vil også være tilpasset bruk for bevegelseshemmede. Krav til universell utforming skal legges til grunn for byggeprosjekter / bygninger for øvrig i tråd med lovverket. Gjennomføringen av universell utforming ivaretas gjennom plan- og bygningslovgivningen ved byggesak.

27 side27 5 Overvann, flomsituasjoner og vassdrag Planområdet utgjør totalt 888 daa. Overvann fra planområdet vil som i dag renne av til Skeiselva som renner nord for det planlagte skianlegget og utgjør den nordlige begrensingen av planområdet. Vannstrengen foreslås regulert til Friluftsområde i sjø og vassdrag (FOS). 5.1 Om Skeiselva Skeiselva Vesleelva er en del av Gausavassdraget som er et varig verna vassdrag iht Verneplan for vassdrag (II) vedtatt i Vassdraget omfattes derved bl.a. av Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Gausdal kommune har konsesjon til å ta ut netto 13 l/s fra Skeiselva til Skei vannverk. En kan ikke se at de planlagte tiltakene innebærer konsekvenser av betydning ift forskriften, kommunens uttak av vann eller for øvrig for eksempel iht det som er angitt i f.eks «VVV-rapport , Verdier i Gausa»(DN/Fylkesmannen i Oppland/NVE). På forespørsel har NVE i januar 2014 utført en beregning av vannføring i elva. Nedbørsfelt for Skeiselva (NVE, 2014)

28 side28 Skeiselva har oppstrøms planområdet et nedbørsfelt på ca 35 km2, noe som gir en middelvannføring på 605 l/s og en tørrværsavrenning (base flow) på 264 l/s, kfr resultatutskriften under. Planlagte tiltak vil ikke medføre endringer i nedslagsfelt eller overføre vann mellom vassdrag av noen størrelse.

29 side Kryssinger av Skeiselva: Planen omfatter to kryssinger av Skeiselva: Planlagt hovedatkomst inklusive gangveg, føringsbredde meter. Skibru for tilknytning til eksisterende løypeanlegg / lysløype, føringsbredde opp til 15 meter. Begge konstruksjonene skal dimensjoneres for å tåle en 200-års flom i Skeiselva, også mht gjennomstrømning for å unngå oppstuvning. 5.3 Overvann og avrenning Gjennom planområdet går 4-5 bekker som drenerer dalsiden i og ovenfor området i sør. Disse skal i prinsippet ivaretas i sine nåværende løp og føres under planlagte løypetraséer og veger i stikkrenner. Det skal foretas mindre inngrep som plastring og mindre grøftearbeider for tilpasning / sikring ved inn- og utløp av stikkrenner mv. De planlagte tiltakene vil i noen grad medføre en noe raskere avrenning enn i dag ved regnskyll. Dette gjelder i hovedsak for vegene og parkeringsanlegget (til sammen 27 daa), samt i noen grad også skytebaneområdet og stadionområdet (ca 30 daa). Disse områdene er så små at det ikke påregnes nevneverdige konsekvenser for Skeiselva på grunn av dette. Det er derfor ikke lagt inn spesielle tiltak i planen til fordrøyning eller annet for å redusere avrenningshastighet. 5.4 Snøproduksjon Til snøproduksjon kan det forventes et maksimalt uttak på inntil ca 30 l/s (4-6 snøkanoner). For vann til dette er det flere alternativer: Tilkopling til eksisterende snøproduksjonsanlegg i lysløypeanlegg ca 1 km nord for planområdet Overføring av vann fra eksisterende uttak i Veslesetervatnet (til nåværende langrennsanlegg som vil bli nedlagt ved realisering her) Uttak av vann fra Skeiselva i planområdet. Aktuell vannmengde og uttakssted blir avgjort ved detaljprosjektering av snøproduksjonsanlegget. 6 Arealoversikt Planen omfatter i alt et areal innenfor plangrensen på 888 daa. Dette fordeler seg slik på de forskjellige hovedformål: Område/formål Areal (daa) Idrettsanlegg (IA) 189 Fritidsbebyggelse/Bevertning/Næring (F/B/N) 152 Landbruks-, Natur og Friluftsområde (LNFRF) 482 Friluftsområde i sjø og vassdrag (FOS) 17 Veg og gangveg med grøfter, skjæringer og fyllinger (KV, GS, AVG) 34 Parkering (PI) 14 Totalt 888

30 side30 Faresone for Høyspenningsanlegg utgjør 63 daa og inngår som en faresone innen de ovennevnte formålene. Tilsvarende gjelder skytebane (skiskyting) som er lagt inn med 8,7 daa.