EIGERSUND KOMMUNE Formannskapet

Transkript

1 EIGERSUND KOMMUNE Formannskapet INNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: Kl. 10:00 BEFARING / ORIENTERINGER Fra Til kl 10:00 10:30 Orientering Egersund Næring og Havn KF Kl. Ca. 12:30 15:00 Rådmannen og hans stab orienteringer om nyeste KOSTRA tall (Etter formannskapets møte.) Saksliste: Sak nr. Sakstittel Åpen/Lukket 072/15 Spørsmål og orienteringer i møte Åpen 073/15 Godkjenning av møteprotokoll Åpen 074/15 Evaluering politisk struktur Åpen 075/15 Høring finansiering private barnehager Åpen 076/15 Høringssvar: Sluttrapport Et NAV med muligheter Åpen 077/15 Høring forslag til sammenslåing av tingretter Åpen 078/15 Veinavn innenfor utbyggingsområdet på Hestnes. Åpen 079/15 Referatsaker til formannskapets møte Åpen Eigersund, 20. august 2015 Egaas, Leif Erik Ordfører Broch, Leif E. Utvalgsekretær

2 Administrative meldinger Innkalling av varamedlemmer: Budsjettmøtedag ikke politisk møte. Vær oppmerksom på at den enkelte representant selv er ansvarlig for å følge med på eventuell inhabilitetsproblematikk i den enkelte sak. Den enkelte representant må selv kontrollere om det foreligger inhabilitet i noen saker og eventuelt varsle om dette til møtesekretæren. Dette uavhengig av om det har vært inhabilitet ved tidligere behandlinger av saken(e). Eventuelle forfall meldes til Målfrid Espeland tlf eller Følgende vararepresentant kalles inn for fast medlem med forfall: Forfall Parti Følgende vara innkalles Parti Lingeswaran, Thusanee AP Dahle, Tor AP Stapnes, Arne H Nygård, Kjell Vidar H Tengesdal, Solveig Ege KrF Gunvaldsen, Bente Skåra KrF Møtet er åpent for publikum og holdes i formannskapssalen der det er installert teleslynge. Enkelte saker kan imidlertid, helt eller delvis, være unntatt offentlighet på grunn av lovbestemt taushetsplikt. Dette vil i så fall fremgå av sakslisten. Publikum som ønsker å følge en sak må beregne å være tilstede fra møtets start, da saksrekkefølgen kan bli endret uten varsel. Komplette saksdokumentene er utlagt i ekspedisjonen i Rådhusets 4 etasje, biblioteket og på kommunens internettsider Kopi av saksdokumentene kan fås ved henvendelse til Politisk sekretariat i rådhusets 4.etasje.

3 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: : FE 033 Arkivsaksnr.: 15/1255 Journalpostløpenr.: 15/23199 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen Politisk sekretariat Espeland, Målfrid Politisk sekretær maalfrid.espeland@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 072/15 Formannskapet Spørsmål og orienteringer i møte Spørsmål og orienteringer: Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, Politiske saksdokumenter: Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken.

4 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: : FE 033 Arkivsaksnr.: 15/1255 Journalpostløpenr.: 15/18574 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen Politisk sekretariat Espeland, Målfrid Politisk sekretær maalfrid.espeland@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 073/15 Formannskapet Godkjenning av møteprotokoll Protokoll fra forrige møte legges frem for endelig godkjenning. Protokoll fra forrige møte godkjennes. Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, Politiske saksdokumenter: Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Dokumenter vedlagt saken DokID Tittel Protokoll Formannskapet

5 EIGERSUND KOMMUNE Formannskapet MØTEPROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Møtedato: Møtested: Formannskapssalen Tidspunkt: Kl. 10:00 15:15 Sak fra / til: Følgende medlemer møtte: Omdal, Unn Therese Stangeland, Odd Bjellås, Tommy Egaas, Leif Erik Stapnes, Arne Wetteland Skåra, Svanhild Haug, Morten Tengesdal, Solveig Ege Berglyd, Ruth Evy Rake, Tor Inge Parti AP AP FrP H H H KrF KrF SP V Forfall Parti Følgende vara møtte Parti Lingeswaran, Thusanee AP Moen, Frank Emil AP Følgende varamedlemmer møtte i enkeltsak: Parti Merknad Dahle, Tor AP For Odd Stangeland i sak 060/15 Moen, Frank Emil AP Carlsen, Bjørn H For Arne Stapnes i sak 060/15 Merknader til møtet: Sak 71/15 - Universell utforming Grøne Bråden skole ble enstemmig satt på sakskartet ved møtets start og ble behandlet i lukket møte. Egaas, Leif Erik Ordfører Broch, Leif E. Utvalgssekretær

6 Utvalgets faste medlemmer/varamedlemmer (11): Arbeiderpartiet (3): Unn Therese Omdal, Odd Stangeland, Thusanee Lingeswaran Vara i rekkefølge: Frank Emil Moen, Tor Dahle, Renate Tråsavik, Bjørn Reidar Berentsen, Roger Sæstad Fremskrittspartiet (1): Tommy Bjellås Vara i rekkefølge: Roald Eie, May Helen Hetland Ervik, Cecilie Bruvik Kristensen Høyre (3): Ordfører Leif Erik Egaas, Arne Stapnes, Svanhild F. Wetteland Skåra Vara i rekkefølge: Bjørn Carlsen, Kjell Vidar Nygård, Astrid Hetland Robertson, Terje Jørgensen jr. Kristelig Folkeparti (2): Solveig Ege Tengesdal, Morten Haug Vara i rekkefølge Bente Skåra Gunvaldsen, Alf Tore Sæstad, Bjørn Arild Omdal Edmund Iversen Senterparti (1): Ruth Evy Berglyd Vara i rekkefølge: Tor Olaf Gya, Halvor Thengs (SV) Venstre (1): Tor Inge Rake Vara i rekkefølge: Brit L. Kvassheim. Saksliste Sak nr. Sakstittel Åpen/Lukket 059/15 Spørsmål og orienteringer i møte Åpen 061/15 Økonomirapport for perioden januar mai 2015 Åpen 060/15 Driftsutgifter Lagårdshallen og gymsal Lagård ungdomsskole Åpen 062/15 Bosetting av flyktninger mottak av flyktninger i 2015 og 2016 Åpen 063/15 Vedtekter for kommunale barnehager i Eigersund Åpen 064/15 Behandling av klage på ekspropriasjon av gravlundsarealer Åpen 065/15 Kommunereform veien videre Åpen 066/15 Godkjenning av møteprotokoll Åpen 067/15 Refusjon fra eksisterende boligeiendommer i Hestnes Åpen 068/15 Søknad om å benytte kommunalt gateareal til uteservering Hos Veli Åpen 069/15 Søknad om å benytte gateareal utenfor Storgaten 24, il Gelato AS Åpen 070/15 Referatsaker Åpen 2

7 059/15 Spørsmål og orienteringer i møte Spørsmål og orienteringer: Saksnummer Tittel 059/15 Spørsmål og orienteringer i møte Behandling i Formannskapet Følgende forslag ble foreslått av Stangeland, Odd "Kommunestyret får fremlagt en sak som tar for seg prinsippene for kommunens engasjement i saker der det er aktuelt å etablere borettslag mv. for brukergrupper." Votering: Stangelands forslag enstemmig vedtatt. Ruth Evy Berglyd (SP) ba om en orientering om resultatet av møte mellom SUS og Eigersund kommune angående reduksjon av aktiviteten på SUS Egersund. Ordføreren orienterte om at møtet ikke resulterte i at SUS endret sitt standpunkt. Odd Stangeland (AP) gjorde oppmerksom på at Utdanningsdirektoratet har sendt ut forslag til to alternative finansieringsmodeller for private barnehager på høring og at høringsfristen er 20. august Det er ønskelig at formannskapet behandler kommunens høringsuttale. Rådmann og kommunalsjef kultur og oppvekst orienterte om saken og at det er bedt om utsatt høringsfrist iom at formannskapet har møte 25. august. Formannskapet ba om at høringsuttalelsen ble behandlet av formannskapet og at det om nødvendig ble satt et ekstraordinært formannskapsmøte dersom det ikke blir gitt utsatt høringsfrist. Solveig Ege Tengesdal (KrF) ba om en orientering om status for den politiske saken om nytt dagsenter på Lagård. Kommunalsjef helse og omsorg orienterte at administrasjonens arbeid med saken og fremdriften. Odd Stangeland (AP) ba om en orientering om hva som er status for dialogen mellom kommunen og foreldregruppen som arbeider for å etablere et borettlag for psykisk utviklingshemmede. Rådmann og kommunalsjef helse og omsorg orienterte om dialogen med foreldregruppen. FS 059/15 Vedtak: Kommunestyret får fremlagt en sak som tar for seg prinsippene for kommunens engasjement i saker der det er aktuelt å etablere borettslag mv. for brukergrupper. 3

8 Vedtaket er enstemmig. 061/15 Økonomirapport for perioden januar mai 2015 Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: 1. Budsjettert utbytte fra Lyse økes med kroner. 2. Budsjettert avsetning til Driftsfond økes tilsvarende med kroner. 3. Rådmannen får fullmakt til å opprette 3,9 årsverk som veiledere ved Dalane barnevern. 4. Økte driftsutgifter ved avdelingene kompenseres ikke i denne omgang. 5. Nye tiltak må dekkes innenfor eksisterende økonomiske rammer ved den enkelte avdeling. 6. Eigersund kommune forskutterer 3,0 millioner kroner for Rogaland fylkeskommune knyttet opp mot Gang og sykkevei FV65, parsell Saurdalen. I investeringsbudsjettet for 2015 settes det opp totalt 3,0 millioner kroner til prosjektet. I tillegg kan momsrefusjon på prosjektet nyttes som egenkapital. Eigersund kommune står som byggherre. Rådmannen får fullmakt til å inngå forskutteringsavtale med Rogaland fylkeskommune. 7. Investeringsprosjekt 1830 Renovering kommunale bygg blir tilført kroner knyttet opp mot renovering i Egersundshallen, Rundevoll skole og heis (Rådhuset). Finansieringen skjer ved at P1604 Utbygging ny vannkilde blir redusert med kr. 8. Budsjettet for investeringsprosjekt 1821 Fjellheim renovering økes med kroner, knyttet opp mot sanering av aspest. Finansiering skjer ved tilsvarende reduksjon på investeringsprosjekt 1101 Midler til flomsikring. 9. Budsjettet for investeringsprosjekt 1962 Gamle Eigerøyvei VA økes med kroner. Finansieringen skjer ved tilsvarende reduksjon på investeringsprosjekt 1697 Tiltak avløpsnettet. Saksnummer Tittel 061/15 Økonomirapport for perioden januar mai Behandling i Kontrollutvalget Votering: Saken tas til orientering. KON 021/15 Vedtak: Saken tas til orientering. Vedtaket er enstemmig Behandling i Felles brukerutvalg Forslag fra Sæstad, Alf Tore ALF TORE SÆSTAD (KRF) foreslo: "Økonomirapport for perioden januar mai 2015 tas til orientering." Votering: 4

9 Enstemmig vedtatt. BRU 021/15 Vedtak: Økonomirapport for perioden januar mai 2015 tas til orientering. Vedtaket er enstemmig Behandling i Formannskapet Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS 061/15 Vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: 1. Budsjettert utbytte fra Lyse økes med kroner. 2. Budsjettert avsetning til Driftsfond økes tilsvarende med kroner. 3. Rådmannen får fullmakt til å opprette 3,9 årsverk som veiledere ved Dalane barnevern. 4. Økte driftsutgifter ved avdelingene kompenseres ikke i denne omgang. 5. Nye tiltak må dekkes innenfor eksisterende økonomiske rammer ved den enkelte avdeling. 6. Eigersund kommune forskutterer 3,0 millioner kroner for Rogaland fylkeskommune knyttet opp mot Gang og sykkevei FV65, parsell Saurdalen. I investeringsbudsjettet for 2015 settes det opp totalt 3,0 millioner kroner til prosjektet. I tillegg kan momsrefusjon på prosjektet nyttes som egenkapital. Eigersund kommune står som byggherre. Rådmannen får fullmakt til å inngå forskutteringsavtale med Rogaland fylkeskommune. 7. Investeringsprosjekt 1830 Renovering kommunale bygg blir tilført kroner knyttet opp mot renovering i Egersundshallen, Rundevoll skole og heis (Rådhuset). Finansieringen skjer ved at P1604 Utbygging ny vannkilde blir redusert med kr. 8. Budsjettet for investeringsprosjekt 1821 Fjellheim renovering økes med kroner, knyttet opp mot sanering av aspest. Finansiering skjer ved tilsvarende reduksjon på investeringsprosjekt 1101 Midler til flomsikring. 9. Budsjettet for investeringsprosjekt 1962 Gamle Eigerøyvei VA økes med kroner. Finansieringen skjer ved tilsvarende reduksjon på investeringsprosjekt 1697 Tiltak avløpsnettet. Vedtaket er enstemmig. 060/15 Driftsutgifter Lagårdshallen og gymsal Lagård ungdomsskole Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: Eigersund kommune går inn for alternativ 2, renovering av dagens S bygg på Lagård Ungdomsskole Dette innbefatter renovering av gymsal, svømmehall og garderober. Total kostnad er stipulert til 5 mill. 5

10 Saksnummer Tittel 060/15 Driftsutgifter Lagårdshallen og gymsal Lagård ungdomsskole Behandling i Formannskapet Følgende forslag (Fellesforslag AP+H) ble foreslått av Moen, Frank Emil "Lagårdshallen realiseres under følgende forutsetninger: 1. Det fremlegges et realistisk driftsbudsjett som utgjør maksimalt 3,8 millioner kroner per år. 2. Det forutsettes at de avtaler og den tilrettelegging som følger av dette vedtaket ikke er til hinder for at Lagårdshallen A/S mottar spillemidler. 3. De årlige driftsutgiftene fordeles ut fra følgende andeler og leie: Eigersund kommune garanterer for inntil 2,5 millioner kr i årlige leie under de forutsetninger som følger av dette vedtaket. Rogaland fylkeskommune bidrar med minimum 1 million kr, eller det som er «standard» leiepris i fylkeskommunen for tilsvarende leieforhold. Det forutsettes en leiekontrakt på minimum 20 år. Eigersund kommune og Rogaland fylkeskommune benytter begge hallene 100% i perioden kl i ukedagene etter en fordelingsnøkkel som følger av fylkeskommunens leie. EIK Fotball bidrar med kr i årlige leie, og får godtgjort' sin investering på 6 millioner tilsvarende en leie på kr i 12 år for 80 % av tiden i fotballhallen i perioden kl i ukedagene. Etter 12 år skal avtalen reforhandles. 4. Lagårdshallen AS skal i samarbeid med Idrettsrådet sikre andre idrettsklubber i Eigersund tilgang til den resterende tid i fotball og flerbrukshallen. 5. Inntekt fra leie og arrangementer ut over det som Rogaland fylkeskommune og EIK Fotball bidrar med skal gå til å redusere Eigersund kommunes årlige leiekostnader. 6. Det vedtektfestes at styret i Lagårdshallen AS skal bestå av fem personer og settes sammen på følgende måte: En representant fra/utpekt av EIK fotball. En representant fra/utpekt av Rogaland fylkeskommune. To representanter fra/utpekt av Eigersund kommune. En representant fra/utpekt av Idrettsrådet. En av kommunens repr. er styreleder. 7. Egenkapitalen til Eigersund kommune hentes slik at den tilfredsstiller kriteriene for å oppnå spillemidler. 8. Eigersund kommune går inn med samlet aksjekapital på kroner, som finansieres ved bruk av Investeringsfondet, og/eller tomteverdi. Aksjene kan tegnes til overkurs. Rådmannen får fullmakt til å foreta overføring av aksjekapital. 9. Det fremmes egen sak knyttet opp mot kommunal garanti for Lagårdshallen A/S. Prinsippielt stiller Eigersund kommune seg positive til å stille en garanti for samlet brutto investering på 56 millioner kroner." Følgende forslag (fellesforslag KrF+SP+V) ble foreslått av Tengesdal, Solveig Ege "Eigersund kommune går i dialog med Rogaland fylkeskommune om å bygge egen idrettshall (eks.fotballhall)." Følgende forslag ble foreslått av Bjellås, Tommy "Det bygges et nytt og større S bygg." 6

11 Nye dokumenter i saken: Skriv fra Dalane Videregående skole av 8.6.s015 Åpent brev til Eigersund komunestyre: Aktuelle saksopplysninger vedr. Lagårdshallen. (Jpid: 15/17406) ) Skriv fra FAU Lagård ungdomsskole av Ang. gymsal/flerbrukshall. (Jpid: 15/17836) Skriv fra Eigersund idrettsråd v/tor Inge Leidland Utsettelse av den politiske behandlingen av Lagårdshallen. (Jpid: 15/17814) Votering: Rådmannens forslag falt med 0 stemmer for. Bjellås forslag falt med 1 stemme for. (FrP) Moens fellesforslag ble vedtatt med 8 mot 3 stemmer for Tengesdals forslag. (KrF + SP) FS 060/15 Vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: Lagårdshallen realiseres under følgende forutsetninger: 1. Det fremlegges et realistisk driftsbudsjett som utgjør maksimalt 3,8 millioner kroner per år. 2. Det forutsettes at de avtaler og den tilrettelegging som følger av dette vedtaket ikke er til hinder for at Lagårdshallen A/S mottar spillemidler. 3. De årlige driftsutgiftene fordeles ut fra følgende andeler og leie: Eigersund kommune garanterer for inntil 2,5 millioner kr i årlige leie under de forutsetninger som følger av dette vedtaket. Rogaland fylkeskommune bidrar med minimum 1 million kr, eller det som er «standard» leiepris i fylkeskommunen for tilsvarende leieforhold. Det forutsettes en leiekontrakt på minimum 20 år. Eigersund kommune og Rogaland fylkeskommune benytter begge hallene 100% i perioden kl i ukedagene etter en fordelingsnøkkel som følger av fylkeskommunens leie. EIK Fotball bidrar med kr i årlige leie, og får godtgjort' sin investering på 6 millioner tilsvarende en leie på kr i 12 år for 80 % av tiden i fotballhallen i perioden kl i ukedagene. Etter 12 år skal avtalen reforhandles. 4. Lagårdshallen AS skal i samarbeid med Idrettsrådet sikre andre idrettsklubber i Eigersund tilgang til den resterende tid i fotball og flerbrukshallen. 5. Inntekt fra leie og arrangementer ut over det som Rogaland fylkeskommune og EIK Fotball bidrar med skal gå til å redusere Eigersund kommunes årlige leiekostnader. 6. Det vedtektfestes at styret i Lagårdshallen AS skal bestå av fem personer og settes sammen på følgende måte: En representant fra/utpekt av EIK fotball. En representant fra/utpekt av Rogaland fylkeskommune. To representanter fra/utpekt av Eigersund kommune. En representant fra/utpekt av Idrettsrådet. En av kommunens repr. er styreleder. 7. Egenkapitalen til Eigersund kommune hentes slik at den tilfredsstiller kriteriene for å oppnå spillemidler. 8. Eigersund kommune går inn med samlet aksjekapital på kroner, som finansieres ved bruk av Investeringsfondet, og/eller tomteverdi. Aksjene kan tegnes til overkurs. Rådmannen får fullmakt til å foreta overføring av aksjekapital. 9. Det fremmes egen sak knyttet opp mot kommunal garanti for Lagårdshallen A/S. Prinsippielt stiller Eigersund kommune seg positive til å stille en garanti for samlet brutto investering på 56 millioner kroner. 7

12 Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. 062/15 Bosetting av flyktninger mottak av flyktninger i 2015 og 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: 1. Eigersund kommune bosetter 35 flyktninger i 2015 og 2016 jfr. tidligere vedtak. Event. mottak av syrere må komme inn under dette antallet. I tallet inngår inntil 5 enslige mindreårige. Eventuelle personer på familieinnvandring kommer i tillegg til vedtatte bosettingstall. Saksnummer Tittel 062/15 Bosetting av flyktninger mottak av flyktninger i 2015 og Behandling i Felles brukerutvalg Forslag fra Kvassheim, Brit L. BRIT L. KVASSHEIM (V) foreslo: 1. "Eigersund kommune bosetter det antall flytninger som framkommer i ordinær tilleggs anmodning og tilleggs anmodning med bakgrunn i dagens flyktningkrise. Det vil si totalt 56 flyktninger i 2015 fordelt på 35 flyktninger på gjeldende vedtak, 9 flyktninger på ordinær tilleggs anmodning og 12 flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise. 2. For 2016 bosettes det 11 flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise. I tillegg kommer 4 flyktninger som bosettes på gjeldende vedtak på 35 med bakgrunn i IMDIs anmodning om mottak av 31 flyktninger for Totalt antall for 2016 blir da 46 personer. 3. Berørte tjenester gis tilstrekkelig ressurser for å gi flyktningene et forsvarlig tilbud." Forslag fra Akalp, Veli VELI AKALP (bru) foreslo: "Voksenopplæringstilbudet bør styrkes og utvides. Dette for å ivareta de personer som kommunene allerede har sagt ja til." Votering: Akalps tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Kvassheims forslag falt med 7 stemmer mot 1 stemme for (V). Rådmannens innstilling vedtatt med 7 stemmer mot 1 stemme (V). BRU 024/15 Vedtak: 1. Eigersund kommune bosetter 35 flyktninger i 2015 og 2016 jfr. tidligere vedtak. Event. mottak av syrere må komme inn under dette antallet. I tallet inngår inntil 5 enslige mindreårige. Eventuelle personer på familieinnvandring kommer i tillegg til vedtatte 8

13 bosettingstall. 2. Voksenopplæringstilbudet bør styrkes og utvides. Dette for å ivareta de personer som kommunene allerede har sagt ja til. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen Behandling i Formannskapet Følgende forslag ble foreslått av Moen, Frank Emil "Nytt punkt: De statlige overføringene som følger med flyktningene skal benyttes til å styrke mottak, opplæring og intergrering på tvers av de ulike tjenestene som berøres. Nytt punkt: Samlokalisering av tjenester og ressurser i et mottakssenter vurderes i integreringsplanen for Eigersund kommune. Nytt punkt: I løpet av høsten 2015 gjennomføres det et «integreringsseminar» for politikere, administrasjon og berørte tjenester, med fokus på forbedret integrering, god språkopplæring og flere raskere ut i jobb." Følgende forslag ble foreslått av Stapnes, Arne "Setning 2 i Rådmannens forslag til vedtak strykes. ("Evt mottak av syrere må komme inn under det antallet") Nytt punkt: Formannskapet ønsker en sak på bosetting av syriske flyktninger når Stortinget har vedtatt hvor mange flyktninger som kommer til landet. Saken skal baseres på Eigersund Kommunes relative andel av disse, og den eventuelle økonomiske kompensasjon som følger. Saken tas opp tidligst mulig." Følgende forslag ble foreslått av Moen, Frank Emil "Nytt punkt: Eigersund kommune stiller seg positiv til å motta den relative andelen av ekstra flytkninger ut over allerede vedtatte mottak av 35 i 2015 og 2016." Votering: Rådmannens forslag første setning enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag andre setning falt vedtatt. Stapnes forslag nytt punkt 1 enstemmig vedtatt. Stapnes forslag nytt punkt 2 enstemmig vedtatt. Moens forslag 3 nye punkt enstemmig vedtatt. Moen fellesforslag vedtatt med 9 mot 2 stemmer. (FrP + SP) FS 062/15 Vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: 1. Eigersund kommune bosetter 35 flyktninger i 2015 og 2016 jfr. tidligere vedtak. 2. De statlige overføringene som følger med flyktningene skal benyttes til å styrke mottak, opplæring og intergrering på tvers av de ulike tjenestene som berøres. 3. Samlokalisering av tjenester og ressurser i et mottakssenter vurderes i integreringsplanen for Eigersund kommune. 4. I løpet av høsten 2015 gjennomføres det et «integreringsseminar» for politikere, administrasjon og berørte tjenester, med fokus på forbedret integrering, god språkopplæring 9

14 og flere raskere ut i jobb. 5. Formannskapet ønsker en sak på bosetting av syriske flyktninger når Stortinget har vedtatt hvor mange flyktninger som kommer til landet. Saken skal baseres på Eigersund Kommunes relative andel av disse, og den eventuelle økonomiske kompensasjon som følger. Saken tas opp tidligst mulig. 6. Eigersund kommune stiller seg positiv til å motta den relative andelen av ekstra flytkninger ut over allerede vedtatte mottak av 35 i 2015 og Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. 063/15 Vedtekter for kommunale barnehager i Eigersund Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: 1. Nye vedtekter for kommunale barnehager vedtas som fremlagt. 2. Nye vedtekter for Tusenbeinet åpen barnehage vedtas som fremlagt. Saksnummer Tittel 063/15 Vedtekter for kommunale barnehager i Eigersund Behandling i Felles brukerutvalg Forslag fra Iversen, Edmund Johan EDMUND IVERSEN (bru) foreslo: "Saken tas til orientering." Votering: Enstemmig vedtatt. BRU 023/15 Vedtak: Saken tas til orientering. Vedtaket er enstemmig Behandling i Formannskapet Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 10

15 FS 063/15 Vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: 1. Nye vedtekter for kommunale barnehager vedtas som fremlagt. 2. Nye vedtekter for Tusenbeinet åpen barnehage vedtas som fremlagt. Vedtaket er enstemmig. 064/15 Behandling av klage på ekspropriasjon av gravlundsarealer Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til Kommunestyret: Klage fra grunneier av arealer regulert til gravlund på Rundevoll, via advokat Olav Hetland, datert 4. mai 2015, tas ikke til følge. Klagen sendes til Fylkesmannen i Rogaland for endelig avgjørelse. Saksnummer Tittel 064/15 Behandling av klage på ekspropriasjon av gravlundsarealer Behandling i Formannskapet Votering: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. FS 064/15 Vedtak: Formannskapet innstiller til Kommunestyret: Klage fra grunneier av arealer regulert til gravlund på Rundevoll, via advokat Olav Hetland, datert 4. mai 2015, tas ikke til følge. Klagen sendes til Fylkesmannen i Rogaland for endelig avgjørelse. Vedtaket er enstemmig. 065/15 Kommunereform veien videre Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: 1. Eigersund kommune stiller seg positive til en kommunereform som sikrer gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, og som er med på å styrke 11

16 lokaldemokratiet. 2. Det nedsettes et forhandlingsutvalg bestående av ordfører, varaordfører og gruppeleder for største opposisjonsparti. Rådmannen er sekretær for utvalget. Formannskapet oppnevnes som referansegruppe for forhandlingsutvalget. 3. Forhandlingsutvalget gis følgende mandat: Det etableres samtaler med Sokndal kommune, Lund kommune og Bjerkreim kommune for å avklare om det foreligger et ønske om å gå i forhandlinger med Eigersund kommune med en intensjon om kommunesammenslåing. Det føres forhandlinger med de kommuner som ønsker dette. Disse forhandlingene må minst avklare følgende: a. Kommunenavn og kommunevåpen b. Lokalisering av kommunesenter c. Hvilke funksjoner skal kommunesenteret inneholde d. Prinsipper for organisering av den nye kommunen e. Tjenester som fortsatt skal være lokalisert i ulike lokalsamfunn f. Økonomi (pensjonsforpliktelser, gjeld, fond, investeringer med utbytte, vedlikeholdsgrad av bygninger mv) g. Politisk struktur og representasjon h. Ansattes plikter og rettigheter Forhandlingsresultatet legges frem for politisk behandling slik at endelig vedtak i saken fattes innen sommerferien Hvis det kun oppnås positivt forhandlingsresultat med én av Dalanekommunene etableres det ikke en ny kommune. I et slikt tilfelle inkorporeres den minste kommunen i den største. 5. Det legges til grunn en informasjons og kommunikasjonsplan som sikrer god innbyggerinvolvering og som baseres på følgende hovedelementer: i. Informasjon på kommunens nettsider j. Folkemøter (sensommeren 2015 og vinteren 2016) k. Fokusgrupper med ulike grupper av innbyggere som gir innspill til forhandlingsutvalget l. Intern kommunikasjon særlig med ansattes representanter og gjennom medvirkningsprosesser. Saksnummer Tittel 065/15 Kommunereform veien videre Behandling i Felles brukerutvalg Forslag fra Iversen, Edmund Johan EDMUND IVERSEN (bru) foreslo: "Saken tas til orientering." 12

17 Votering: Enstemmig vedtatt. BRU 022/15 Vedtak: Saken tas til orientering. Vedtaket er enstemmig Behandling i Formannskapet Følgende forslag ble foreslått av Tengesdal, Solveig Ege "Punkt 3 gis slike endringer: Det etableres samtaler med Sokndal kommune, Lund kommune og Bjerkreim kommune for å avklare om det foreligger et ønske om å gå i forhandlinger med Eigersund kommune med en intensjon å bygge en ny kommune. Det føres forhandlinger med de kommuner som ønsker dette. Disse forhandlingene bør avklare følgende: e. Lokal tjenesteproduksjon som fortsatt skal være lokalisert i ulike lokalsamfunn." Votering: Rådmannens innstilling punkt 1 2 enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling punkt 3, men unntak av punktene som omfattes av Tengesdals endringsforslag punkt 3, enstemmig vedtatt. Tengesdals endringsforslag punkt 3 enstemmig vedtatt mot 0 stemmer for tilsvarende i rådmannens innstilling punkt 3. Rådmannens innstilling punkt 4 vedtatt med 7 mot 4 stemmer. (FrP+KrF+V) Rådmannens innstilling punkt 5 enstemmig vedtatt. FS 065/15 Vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: 1. Eigersund kommune stiller seg positive til en kommunereform som sikrer gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, og som er med på å styrke lokaldemokratiet. 2. Det nedsettes et forhandlingsutvalg bestående av ordfører, varaordfører og gruppeleder for største opposisjonsparti. Rådmannen er sekretær for utvalget. Formannskapet oppnevnes som referansegruppe for forhandlingsutvalget. 3. Forhandlingsutvalget gis følgende mandat: Det etableres samtaler med Sokndal kommune, Lund kommune og Bjerkreim kommune for å avklare om det foreligger et ønske om å gå i forhandlinger med 13

18 Eigersund kommune med en intensjon om å bygge en ny kommune. Det føres forhandlinger med de kommuner som ønsker dette. Disse forhandlingene bør avklare følgende: a. Kommunenavn og kommunevåpen b. Lokalisering av kommunesenter c. Hvilke funksjoner skal kommunesenteret inneholde d. Prinsipper for organisering av den nye kommunen e. Lokal tjenesteproduksjon som fortsatt skal være lokalisert i ulike lokalsamfunn f. Økonomi (pensjonsforpliktelser, gjeld, fond, investeringer med utbytte, vedlikeholdsgrad av bygninger mv) g. Politisk struktur og representasjon h. Ansattes plikter og rettigheter Forhandlingsresultatet legges frem for politisk behandling slik at endelig vedtak i saken fattes innen sommerferien Hvis det kun oppnås positivt forhandlingsresultat med én av Dalanekommunene etableres det ikke en ny kommune. I et slikt tilfelle inkorporeres den minste kommunen i den største. 5. Det legges til grunn en informasjons og kommunikasjonsplan som sikrer god innbyggerinvolvering og som baseres på følgende hovedelementer: i. Informasjon på kommunens nettsider j. Folkemøter (sensommeren 2015 og vinteren 2016) k. Fokusgrupper med ulike grupper av innbyggere som gir innspill til forhandlingsutvalget l. Intern kommunikasjon særlig med ansattes representanter og gjennom medvirkningsprosesser. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. 066/15 Godkjenning av møteprotokoll Protokoll fra forrige møte godkjennes. Saksnummer Tittel 066/15 Godkjenning av møteprotokoll Behandling i Formannskapet Votering: Protokollen ble enstemmig godkjent. FS 066/15 Vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjennes. 14

19 Vedtaket er enstemmig. 067/15 Refusjon fra eksisterende boligeiendommer i Hestnes Rådmannens forslag til vedtak: Tinglyste erklæringer på eksisterende boligtomter i Hestnes overholdes. Boliger som har fått byggetillatelse med klausul om å refundere kommunens utgifter til vei, vann og kloakk, bidrar til dekning av utgiftene til infrastruktur. Refusjonens størrelse settes lik den verdiøkningen på eiendommen som Skjønnsretten fastsetter. Saksnummer Tittel 067/15 Refusjon fra eksisterende boligeiendommer i Hestnes Behandling i Formannskapet Votering: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. FS 067/15 Vedtak: Tinglyste erklæringer på eksisterende boligtomter i Hestnes overholdes. Boliger som har fått byggetillatelse med klausul om å refundere kommunens utgifter til vei, vann og kloakk, bidrar til dekning av utgiftene til infrastruktur. Refusjonens størrelse settes lik den verdiøkningen på eiendommen som Skjønnsretten fastsetter. Vedtaket er enstemmig. 068/15 Søknad om å benytte kommunalt gateareal til uteservering Hos Veli Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hos Veli får anledning til å benytte kommunens gateareal utenfor sin kafé til uteservering på følgende betingelser: Uteserveringen skal være i tråd med kravene til areal for uteservering i gjeldene kommuneplan, og jamfør plan og bygningslovens 11 9 nr.5. Uteservering avsluttes senest kl Det er ikke anledning til å servere alkoholholdige drikkevarer til uteservering mai og andre dager må det ryddes slik at prosesjonene uhindret kan passere. Saksnummer Tittel 068/15 Søknad om å benytte kommunalt gateareal til uteservering Hos Veli Behandling i Formannskapet 15

20 Rådmannen endret sin innstiling ved møtet start slik: "Nytt punkt: Årlige leie settes til kr , " Følgende vedtak ble foreslått av: Berglyd, Ruth Evy "Nytt punkt 2: Dager det arrangeres prosesjoner i gågaten må det ryddes slik at prosesjonene uhindret kan passere." Votering: Rådmannens endrede innstilling punkt 1 og 3 enstemmig vedtatt. Berglys forslag punkt 2 enstemmig vedtatt mot 0 stemmer for rådmannens punkt 2. FS 068/15 Vedtak: 1. Hos Veli får anledning til å benytte kommunens gateareal utenfor sin kafé til uteservering på følgende betingelser: Uteserveringen skal være i tråd med kravene til areal for uteservering i gjeldene kommuneplan, og jamfør plan og bygningslovens 11 9 nr.5. Uteservering avsluttes senest kl Det er ikke anledning til å servere alkoholholdige drikkevarer til uteservering. 2. Årlige leie settes til kr , 3. Dager det arrangeres prosesjoner i gågaten må det ryddes slik at prosesjonene uhindret kan passere. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. 069/15 Søknad om å benytte gateareal utenfor Storgaten 24, il Gelato AS Rådmannens forslag til vedtak: 1. Il Gelato AS får benytte kommunens gateareal utenfor butikken i Storgaten 24 til å selge is. 2. Tillatelsen gis på betingelse av at salget skjer i tråd med kravene for uteservering i gjeldene kommuneplan, og jamfør plan og bygningslovens 11 9 nr mai og andre dager må det ryddes slik at prosesjonene uhindret kan passere. Saksnummer Tittel 069/15 Søknad om å benytte gateareal utenfor Storgaten 24, il Gelato AS Behandling i Felles brukerutvalg Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. BRU 027/15 Vedtak: 16

21 1. Il Gelato AS får benytte kommunens gateareal utenfor butikken i Storgaten 24 til å selge is. 2. Tillatelsen gis på betingelse av at salget skjer i tråd med kravene for uteservering i gjeldene kommuneplan, og jamfør plan og bygningslovens 11 9 nr mai og andre dager må det ryddes slik at prosesjonene uhindret kan passere. Vedtaket er enstemmig Behandling i Formannskapet Rådmannen endret sin innstiling ved møtet start slik: "Nytt punkt: Årlige leie settes til kr ,." Følgende forslag ble foreslått av: Berglyd, Ruth Evy "Endring punkt 3: Dager det arrangeres prosjesjoner i gågaten må det ryddes slik at prosesjonene uhindret kan passere." Votering: Rådmannens endrede innstilling punkt 1 og 3 enstemmig vedtatt. Berglys forslag punkt 3 enstemmig vedtatt mot 0 stemmer for rådmannens punkt 3. FS 069/15 Vedtak: 1. Il Gelato AS får benytte kommunens gateareal utenfor butikken i Storgaten 24 til å selge is. 2. Tillatelsen gis på betingelse av at salget skjer i tråd med kravene for uteservering i gjeldene kommuneplan, og jamfør plan og bygningslovens 11 9 nr. 3. Dager det arrangeres prosesjoner i gågaten må det ryddes slik at prosesjonene uhindret kan passere. 4. Årlig leie settes til kr 2 500,. Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen. 070/15 Referatsaker De framlagte referatsakene tas til orientering. Underliggende saker: Saksnummer Tittel 070/15 Referatsaker Behandling i Formannskapet I referatsak 16/15 ble følgende forslag foreslått av Haug, Morten "Eigersund kommune avgir høringssutale om søndagsåpne butikker som foreslått av KrF i RS 015/15." I referatsak 16/15 ble følgende forslag foreslått av Rake, Tor Inge "Eigersund kommune avgir følgende høringssutale om søndagsåpne butikker: Spørsmålet om å utvide rammene for søndagsåpne butikker, overlates til kommunene å treffe avgjørelse. Det vil da bli opp til lokaldemokratiet å avgjøre om adgangen til søndagsåpne butikker skal utvides i forhold til dagens rammer. Dette vil kunne gi større fleksibilitet enn i dag, og lokale 17

22 hensyn kan ivaretas." Votering: Haugs forslag vedtatt med 7 mot 4 stemmer for Rakes forslag. (Ordføreren + Svanhild Wettland Skåra + FrP + V) FS 070/15 Vedtak: RS 016/15 Høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker'høring forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Eigersund kommune avgir høringssutale om søndagsåpne butikker som foreslått av KrF i RS 015/15. Vedtaket stemmetall fremgår av voteringen.' 18

23 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: : FE 030, FE 033 Arkivsaksnr.: 15/1298 Journalpostløpenr.: 15/23193 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen Seksjon interne tjenester Broch, Leif E. Informasjonssjef leif.broch@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 074/15 Formannskapet Formannskapet Kommunestyret Evaluering politisk struktur Sammendrag: Politisk struktur evalueres på slutten av hver kommunestyreperiode. Den vedlagte rapporten er utarbeidet etter møter med ordfører, varaordfører og gruppelederne. Det legges opp til at saken behandles på formannskapets møte 26. august, og deretter går ut på høring med endelig behandling i formannskap 23. september og kommunestyret 29. september Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret Søknader om fritak, permisjon, supplerende valg og oppnevninger. Vedtaksmyndigheten i søknader om fritak, permisjon og supplerende valg til nemnder, styrer, råd og utvalg delegeres til formannskapet. 2. Kommunestyret Krav om fortrinnsvis gjennomgående representasjon. Avsnitt i politisk reglement om "fortrinnsvis gjennomgående representasjon i hovedutvalg" ut. tas 3. Formannskapet Organisasjonsspørsmål. Formannskapet behandler alle større organisasjonsmessige endringer i enhetsstruktur o.l.. 4. Formannskapet Innstilling til kommunestyret. Formannskapet innstiller til kommunestyret i de saker hvor ikke innstillingsretten er delegert til andre og der en sak behandles av flere hovedutvalg. 5. Særskilt klagenemnd (SKL). Reglement for særskilt klagenemnd 4 2 Oppgaver og arbeidsområde klagesaker og skattesaker, andre avsnitt endres slik: Klage på vedtak fattet av rådmannen på bakgrunn av delegert myndighet, skal dersom det er formålstjenlig behandles av det politiske organ som har det som ansvarsområde før saken

24 behandles i særskilt klagenemnd. Politisk reglementet 6. Ordføreren 1. Ordføreren er den fremste tillitsvalgte blant kommunestyret og formannskapets medlemmer. Han eller hun representerer kommunen utad og er bindeledd og formidler av synspunkter mellom de folkevalgte og administrasjonen. Ordfører leder møtene i kommunestyret og formannskapet, samt andre utvalg etter kommunestyrets bestemmelser. 2. Ordføreren er kommunens rettslige representant jf. kommunelovens 9. Ordføreren undertegner rettsdokumenter og andre papirer av stor prinsipiell og/eller juridisk og/eller økonomisk betydning for kommunen. I alle andre tilfelle undertegner rådmannen eller den rådmannen bemyndiger på kommunens vegne. 3. Dersom kommunestyret ikke har vedtatt annet, møter ordføreren som representant for å utøve kommunens eierskapsinteresser på generalforsamling (tilsvarende) til aksjeselskaper og andre selskapsformer der kommunen har eierinteresser. Ordføreren kan la seg representere av andre gjennom skriftlig fullmakt. 7. Fungerende ordfører. 1. Varaordfører trer inn i ordførerfunksjonen: a. Når ordføreren er forhindret fra å fungere og dette er avtalt med ordføreren. b. Dersom det oppstår enkelttilfeller hvor det kreves at det må handles raskt og det viser seg umulig for ordføreren å ivareta ordførerfunksjonene. Dette gjelder likevel ikke myndigheten til å underskrive dokumenter på kommunens vegne ut over det som er nødvendig for å håndtere den oppståtte situasjon. c. Når varaordfører trer inn i ordførerfunksjonen skal rådmann og leder av politisk sekretariat varsles med epost med kopi til post@eigersund.kommune.no for journalføring. Meldingen skal inneholde dato og klokkeslett for ansvarsperioden (fra til). 2. Ordføreren kan la seg representere av andre medlemmer av kommunestyret i representasjonsoppdrag og andre sammenhenger, men da uten at vedkommende opptrer som ordfører med de fullmakter som følger av dette. 3. I krise og beredskapssituasjoner der kommunen er uten fungerende ordfører oppnevnes det en person med ansvar for å ivareta den politiske delen av ordførerrollen i beredskapssituasjoner, samt ansvar for å snarest mulig kalle inn møte i formannskap og/eller kommunestyre slik at de nødvendige formelle vedtak kan gjøres ut i fra den situasjon som har oppstått. Oppnevningen gjøres med utgangspunkt i gruppeledere, med plass i formannskapet, og i rekkefølge etter valgresultat i inneværende periode.

25 Vedkommende trer ikke inn i den juridiske ordførerfunksjonen. 8. Ordføreren møte og talerett. Ordfører har møte og talerett i alle andre kommunale organer, men har bare stemmerett og forslagsrett hvis ordføreren er valgt medlem. Ordfører kan la seg representere ved annet medlem av kommunestyret i organer hvor ordføreren ikke er medlem. 9. "Sommerfullmakt" til ordføreren. 1. Kommunestyret gir med hjemmel i kommuneloven 9 nr 5 ordfører fullmakt til å avgjøre saker som haster og som ikke er av prinsipiell betydning i kommunestyret sommerferie (sommerfullmakt). 2. Når "sommerfullmakten" brukes skal gruppelederne i kommunestyret straks varsles med sms og e post. I tillegg skal avgjørelser som fattes etter denne bestemmelsen rapporteres til det aktuelle utvalg i første møte. a. Interpellasjonen må være innlevert skriftlig så tidlig som mulig før kommunestyremøtet den ønskes besvart i, og senest 5 virkedager før møtet møtedagen og lørdag ikke medregnet. Brukes e post, må den sendes til kommunens offisielle e postadresse post@eigersund.kommune.no b. Interpellasjonen gjøres kjent for kommunestyrets medlemmer ved at den settes på sakslisten og snarest mulig sendes ut til medlemmene, media mv.. c. Interpellasjonen behandles i møtet etter ordførerens bestemmelser ut i fra sakslisten, andre saker, tilhørere mv.. d. Ordføreren kan enten besvare interpellasjonen selv eller overlate besvarelsen til rådmannen. Besvarelsen deles ut skriftlig i forbindelse med besvarelsen og skal også føres i protokollen for kommunestyret. e. Eventuelle forslag som måtte bli framsatt i forbindelse med interpellasjonen, kan ikke avgjøres i møtet, hvis ordføreren eller 1/3 av de møtende representanter motsetter seg det. 10. Saksforberedelser av ordføreren. Ordføreren kan selv fremme saker til formannskapet og kommunestyre. I slike saker gjelder ikke rådmannens ansvar om at sakene er forsvarlig utredet jf. kommunelovens 23 nr. 2 og ordføreren skal selv påse at sakene er forsvarlig utredet. Rådmannen har rett til å bli kjent med saken før den fremmes Innkalling til møte. "Siste avsnitt 4 1 Innkalling til møte endres slik: Innkalling sendes kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer med et høvelig varsel, normalt 18 dager før møtet settes jf Saksliste skal legges ut på kommunens internettsider og som et minimum kunngjøres med elektronisk nyhetsbrev." Forslag. Forslag skal fremmes av den enkelte representant og overleveres på papir eller elektronisk til

26 kommunestyrets sekretær slik at det er tilgjengelig for ordføreren. Det er kun kommunestyrets medlemmer som kan fremme forslag Forespørsel. Reglementets 21 1 Forespørsel endres slik: 21 1 Spørsmål (Forespørsel). Kommunestyrets medlemmer kan rette forespørsler til ordfører i møte, også om saker som ikke står på sakslista jf. kommunelovens 34, nr 2. Spørsmål som gjelder saker som ikke står på dagsorden kan besvares før behandling av sakslisten. Ordfører bestemmer om utfyllende svar kan gis i møtet, eller om det skal gis foreløpig svar og at uttømmende svar gis på neste møte. Dersom en forespørsel ikke er meldt i så god tid før møtet at et svar kan forberedes, kan forespørselen ikke påregnes besvart i samme møte som den blir fremsatt Spørsmål. Reglementets 21 2 Spørsmål tas ut Interpellasjoner. Medlem av kommunestyret kan fremme en interpellasjon til ordføreren etter følgende regler: a. Interpellasjonen må være innlevert skriftlig så tidlig som mulig før kommunestyremøtet den ønskes besvart i, og senest 5 virkedager før møtet møtedagen og lørdag ikke medregnet. Brukes e post, må den sendes til kommunens offisielle e postadresse post@eigersund.kommune.no b. Interpellasjonen gjøres kjent for kommunestyrets medlemmer ved at den settes på sakslisten og snarest mulig sendes ut til medlemmene, media mv.. c. Interpellasjonen behandles i møtet etter ordførerens bestemmelser ut i fra sakslisten, andre saker, tilhørere mv.. d. Ordføreren kan enten besvare interpellasjonen selv eller overlate besvarelsen til rådmannen. Besvarelsen deles ut skriftlig i forbindelse med besvarelsen og skal også føres i protokollen for kommunestyret. e. Eventuelle forslag som måtte bli framsatt i forbindelse med interpellasjonen, kan ikke avgjøres i møtet, hvis ordføreren eller 1/3 av de møtende representanter motsetter seg det. Arbeidsvilkår for folkevalgte i Eigersund kommune 16. Etterarbeidsgodtgjøring til ordføreren ved fratredelse (feriepengekompensasjon). Ved fratredelse utbetales det tilsvarende kompensasjon som han/hun ville ha fått dersom vedkommende hadde hatt lønnet arbeid og hadde hatt krav på utbetaling av feriepenger." 17. Etterarbeidsgodtgjøring til ordføreren ved fratredelse ved arbeidsledighet. Det kan utbetales etterarbeidsgodtgjøring i inntil 3 måneder dersom han/hun ufrivillig ikke går inn i nytt arbeid ved fratredelse. 18. Godtgjørelse og utgiftsdekking for medlemmer av representantskap og generalforsamling. Nytt punkt: Godtgjørelse og utgiftsdekking for medlemmer av representantskap og generalforsamling i Eigersund kommune. Eigersund kommune dekker alle utgifter for sine valgte representanter som har verv i

27 representantskap og generalforsamling på vegne av kommunen. Dette ut i fra gjeldende satser som i dag praktiseres i de enkelte selskap. 19. Godtgjørelse av utgifter til telefoni, bredbånd mm (IKT). Punkt 6 IKT for folkevalgte: Godtgjørelse for bruk av bredbånd, telefon mm. Alle medlemmer i kommunestyre og hovedutvalg får en godtgjørelse på kr. 300, pr. år. Gruppeledere i partiene får en godtgjørelse på kr , De som har kommunal telefon får ikke godtgjørelse da deres utgifter allerede er dekket. Alle politikere med nettbrett får en godtgjørelse på kr. 300, til å kjøpe programvare (app er) en gang i løpet av perioden. 20. Papirløse møter (nettbrett) Papirløse møter nettbrett til folkevalgte Eigersund kommune stiller til disposisjon nettbrett til folkevalgte som er fast medlem i kommunestyre, hovedutvalg, brukerutvalg og administrasjonsutvalg. Dette som erstatning for trykte saksdokumenter. Det gis også nettbrett til 1. vararepresentant til de største partiene i kommunestyret. Representanter som ønsker trykte saksdokumenter kan etter søknad til ordfører også motta dette under forutsetning at det ikke påløper ekstra kostnader til distribusjon, forsendelse mm. Rådmannen, ved leder av interne tjenester, er i samarbeid med ordføreren ansvarlig for å velge hvilken type nettbrett som skal anskaffes. Det gis kun brukerveiledning på standard nettbrett og standard programvare (App). Politiker som blir gjenvalgt bruker tidligere utlevert nettbrett inntil det er nødvending å bytte til nytt nettbrett. Av skattemessige årsaker er det ikke tillatt for kommunen å overdra nettbrett mm til en politiker nå vedkommende slutter og når en politiker slutter kan mobiltelefon, nettbrett, pc mm kjøpes ut etter Skattedirektoratets bestemmelser. Dersom det ikke ønskes kjøpt ut må det leveres tilbake til kommunen. For øvrig gjelder kommunens Instruks for ansattes bruk av IKT løsninger i Eigersund kommune også for folkevalgte som bruker kommunens elektronisk utstyr. Det er en forutsetning for bruk av nettbrett at den enkelte politiker har en aktiv e postadresse og at denne er tilgjengelig for politisk sekretariat for varsling av utsendelser av politiske saksdokumenter. 21. Politisk eierskapsstyring Ordføreren setter i gang et arbeid med å vurdere den politiske oppfølging av kommunens eierskapsinteresser. Følgende punkt vurderes: En grenseoppgang mellom politisk og administrativt ansvar. Rolleavklaringer. Opplæring. Eigersund Næring og Havn KF sin rolle i denne sammenheng. Rutiner for kontakt mellom oppnevnte representanter fra kommunen og administrasjon og politikk, herunder "i det daglige", før og etter styremøte,

28 representantskap, generalforsamlinger mm. Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, Politiske saksdokumenter: Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Saksgang: Formannskapets behandler saken på møte 26. august, og deretter går ut på høring med endelig behandling i formannskap 23. september og kommunestyret 29. september Eventuell tidligere politisk behandling: Ingen. Andre opplysninger / fakta i saken: Det vises til den vedlagte rapporten. Saksbehandlers vurderinger: Det vises til den vedlagte rapporten. Universell utforming: Ikke aktuelt. Økonomiske konsekvenser: Det er marginale nye økonomiske kostnader slik rapporten foreligger. Eventuelle økonomiske konsekvenser vil komme som konsekvens av hvilke forslag man politisk legger frem. Alternative løsninger: Det legges ikke frem alternative forslag til vedtak i denne sak. Dokumenter vedlagt saken DokID Tittel Arbeidsvilkår for folkevalgte i Eigersund kommune ( ) Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Evaluering av politisk struktur (Aug 2015)

29 Evaluering av politisk struktur Rapport på bakgrunn av møter med nedsatt arbeidsgruppe av formannskapet bestående av ordfører, varaordfører og gruppeleder.

30 2 Innhold 1. Utvalgsstruktur... 4 a. Kommunestyret... 4 Søknader om fritak, permisjon, supplerende valg og oppnevninger b. Generelt om hovedutvalgene... 5 Krav om fortrinnsvis gjennomgående representasjon c. Formannskapet... 5 Organisasjonsspørsmål Innstilling til kommunestyret d. Planteknisk utvalg... 7 e. Kontrollutvalget Endringer i hovedutvalgsstrukturen a. Tidligere endringer i hovedutvalgsstrukturen, for mye fokus på økonomi?... 9 b. Hovedutvalgsstruktur :... 9 c. Hovedutvalgsstruktur : d. Hovedutvalgsstruktur : e. Lokaldemokratiske utfordringer f. Politiske saker i hovedutvalgene g. De mest aktuelle alternativene til endringer i hovedutvalgsstrukturen Levekårsutvalg To hovedutvalg: Helse- og omsorgsutvalg Kultur- og oppvekstutvalg Antall medlemmer i hovedutvalgene Ulike alternativer for planteknisk utvalg Andre utvalg a. Kommuneplanutvalget b. Felles brukerutvalg (BRU) c. Administrasjonsutvalget d. Særskilt klagenemnd (SKL) e. Styre for Eigersund Næring og Havn KF Politisk reglementet a. Ordføreren Fungerende ordfører Ordføreren møte og talerett "Sommerfullmakt" til ordføreren Saksforberedelser av ordføreren Endringer i eksisterende reglement a. 4-1 Innkalling til møte

31 3 b. 16 Forslag c. 21 Forespørsler Interpellasjoner Spørsmål Spørsmål fra innbyggerne Forespørsel Spørsmål Interpellasjoner Arbeidsvilkår for folkevalgte i Eigersund kommune a. Særskilt kommunal partistøtte b. Godtgjørelse til ordføreren Etterarbeidsgodtgjøring til ordføreren ved fratredelse (feriepengekompensasjon) Etterarbeidsgodtgjøring til ordføreren ved fratredelse ved arbeidsledighet c. Varaordføreren Møtegodtgjørelse a. Godtgjørelse av gruppeledere og leder av planteknisk utvalg b. Godtgjørelse og utgiftsdekking for medlemmer av representantskap og generalforsamling.. 32 c. Godtgjørelse av utgifter til telefoni, bredbånd mm (IKT) Papirløse møter (nettbrett) Politisk eierskapsstyring a. Kommunale foretak. (KF) b. Interkommunale selskaper (IKS) c. Aksjeselskaper (AS) d. Stiftelser e. Politisk oppfølging av eieskapsinteresser Utarbeidet av informasjonssjef Leif E Broch August 2015

32 4 1. Utvalgsstruktur Dagens politiske struktur er basert på hovedutvalgsmodellen/formannskapsmodellen der kommunestyret er øverste organ og der politisk beslutningsmyndighet er delegert videre til hovedutvalg. Hovedutvalgene har videredelegert deler av sin myndighet til rådmannen. Den politiske struktur har sine lovmessige rammer gjennom kommunelovens kapittel 2 - De kommunale og fylkeskommunale organer. Det er ikke lagt opp til større endringer i delegasjonen mellom kommunestyre, hovedutvalg og rådmann da det forutsettes at dette behandles i revisjon av delegasjonsreglementet som avdelingene fortsatt arbeider med. a. Kommunestyret Kommunestyret er hjemlet i kommunelovens 6 og antall representanter har minimumskrav jf. lovens 7 ut i fra antall innbyggere i kommunen. For Eigersund kommune som har over innbygger, men ikke over innbyggere, må det være minst 27 representanter. Det må være et ulikt antall representanter. Det har tidligere vært henholdsvis 45 og 35 representanter og er i dag 31 representanter i kommunestyret. Utvalget har behandlet 347 politiske saker i perioden. Kommunestyret skal selv gjøre vedtak i følgende type saker: Kommuneplan. Årsbudsjett og økonomiplan. Årsmeldinger/regnskap. Større organisasjonsmessige endringer (overordnet avdelingsstruktur o.l.). Valg/oppnevning til samtlige utvalg, styrer, råd og nemnder. Arbeidsvilkår for folkevalgte, herunder godtgjørelse. Ansettelse av rådmann. Reguleringsplaner. Bebyggelsesplaner. Boligbyggeprogram. Andre planer av overordnet betydning. Låneopptak. Ekspropriasjoner. Kjøp og salg av kommunale eiendommer over 1 mål. Grunnervervsavtaler for større prosjekter. Finansieringsplaner for større prosjekter. Rammeplaner for vann, avløp, veier, renovasjon m.v.. Interkommunalt samarbeid. Delegasjon av myndighet til andre utvalg. Kommunestyret har det øverste tilsyn med den kommunale forvaltning, og kan forlange enhver sak lagt frem for seg til orientering eller avgjørelse om ikke annet følger av lov. I de tilfellene der kommunestyret delegerer sin myndighet videre, gjøres dette som hovedregel til det relevante hovedutvalg som deretter eventuelt kan delegere denne myndighet videre til rådmannen. Lovverket bruker begrepet "kommunestyret" og "kommunestyret selv". Når begrepet kommunestyret brukes kan myndigheten delegeres videre, men når loven bruker "kommunestyret selv" kan ikke myndigheten delegeres videre.

33 5 Søknader om fritak, permisjon, supplerende valg og oppnevninger. Det kan vurderes å delegere vedtaksmyndigheten i søknader om fritak, permisjonssøknader og supplerende valg og oppnevninger av nemnder, styrer, råd og utvalg til formannskapet. Dette innebærer at de konstituerende valg og nye valgoppgjør (endringer i kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer) gjøres av kommunestyret, men at øvrige suppleringer delegeres til formannskapet. Hensikten er å korte ned behandlingstiden for slike saker. I noen kommuner er dette delegert til ordføreren, noe det for øvrig var her i Eigersund kommune under forsøket med direktevalgt ordfører. Forslag til vedtak: Vedtaksmyndigheten i søknader om fritak, permisjon og supplerende valg til nemnder, styrer, råd og utvalg delegeres til formannskapet. b. Generelt om hovedutvalgene Formannskap og planteknisk utvalg er definert som hovedutvalg med sektoransvar. Kommunens reglementets punkt 2 inneholder bestemmelser om valg og sammensetning for hovedutvalgene. Formannskapet skal bestå av 11 medlemmer med varamedlemmer som samtlige må være medlem av kommunestyret jf. krav om dette i kommuneloven. Planteknisk utvalg skal bestå av 11 medlemmer med varamedlemmer og medlemmer i planteknisk utvalg bør så langt som mulig være medlem/varamedlem av kommunestyret jf. prinsippet om gjennomgående representasjon. Antall medlemmer av hovedutvalgene er et viktig punkt for de mindre partiene da de ved 11 medlemmer vil ha en reell mulighet til å få representasjon i hovedutvalgene når valgene gjøres som forholdstallsvalg. Krav om fortrinnsvis gjennomgående representasjon. Det bør vurderes om hvorvidt punktet om gjennomgående representasjon for hovedutvalg (pr. i dag kun planteknisk utvalg) fortsatt bør stå. Det har reelt sett liten praktisk betydning da det i praksis er opp til det enkelte parti å bestemme hvem de ønsker å ha som medlem/varamedlem i utvalgene. Forslag til endring: Avsnitt i politisk reglement om "fortrinnsvis gjennomgående representasjon i hovedutvalg" tas ut. c. Formannskapet Formannskapet, eller funksjonen som formannskap, er lovpålagt gjennom kommunelovens 8 for alle kommuner som ikke har innført parlamentarisk styreform. Formannskapet skal behandle forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. For øvrig fastsetter kommunestyret selv området for formannskapets virksomhet. Det må være minimum 5 medlemmer og medlemmer/varamedlemmer må være medlem av kommunestyret. Formannskapet kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov, og dette er gjort i Eigersund kommune. Utvalget innstiller til kommunestyret i de saker hvor ikke innstillingsretten er delegert til andre.

34 6 Formannskapet er gitt myndighet etter kommunelovens 13 ( Hasteparagrafen ) og kan treffe vedtak på vegne av kommunestyret når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle kommunestyret. I forrige periode ble landbrukssaker overført fra formannskapet til planteknisk utvalg og ansvarsområdet til levekårsutvalget ble lagt inn under formannskapets ansvarsområde. Utvalget har behandlet 356 politiske saker i perioden, hvorav 206 gikk videre til kommunestyret. Av de 356 sakene var 69 "KO-saker" og 87 var "HO-saker", men av disse var 36 periodefornyelse av alkoholbevillinger. Formannskapet er hovedutvalg for saker innen Økonomi. Personal. Organisasjonsspørsmål. Næringssaker, inklusiv turisme. Eiendomsforvaltning. Skatt. Beredskap. Helse. Alkoholpolitikk. Omsorg. Sosial/NAV. Oppvekst. Skole. Barnehage. Barnevern. Kultur Kirke. Regnskap Å omgjøre avsetninger og overførbare bevilgninger så langt det trengs for å gjøre opp regnskapet uten underskudd. Å overføre bevilgninger til neste år dersom det ved regnskapsavslutning er ubrukte bevilgninger samlet innenfor vedkommende hovedutvalgs ansvarsområde. Personalsaker Å foreta ansettelse og oppsigelse av avdelingssjefer og strategiske lederstillinger. Å godkjenne forhandlingsprotokoll om lederlønninger. Å godkjenne forhandlingsstrategi/prioritering for lønnsforhandlingene. Resultatet av lønnsforhandlingene legges frem som melding for formannskapet. Annen delegasjon. Å godkjenne anbud. Å selge eiendommer inntil 1 mål. Delegering etter særlover med tilhørende forskrifter: Stadnamnloven, skattebetalingsloven, helse- og sosialberedskapsloven, kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven, barneverntjenesteloven, næringsmiddelloven, smittevernloven, tobakkskadeloven, alkoholloven, opplæringsloven,

35 7 barnehageloven, voksenopplæring, privatskoleloven, bibliotekloven, kirkeloven, film og videogramloven, kulturminneloven Formannskapet er kommunens kontrollutvalg etter alkohollovens 1-9, forskriftenes 10-1, og fører kontroll med salg av øl og skjenking av alkoholholdig drikk i kommunen. Utvalget avgjør klager på vedtak fattet av rådmannen om tildeling av bevilling, utvidelse av skjenketid og utvidelse av skjenkelokale i enkelttilfelle, jfr. alkohollovens 1-12, 2. ledd. Organisasjonsspørsmål. Det har vært noe uklart om hva som ligger i begrepet organisasjonsspørsmål. Kommunestyret behandler spørsmål om avdelingsstruktur. Med bakgrunn i saken om organisasjonsstruktur i helseog omsorg der formannskapet ga tilbakemelding til rådmannen om at de ønsket å behandle slike saker, bør det vurderes om dette punket bør presiseres til å omfatte større endringer i enhetsstrukturen. Enheter er organisasjonsleddet under avdelingene som soner, seksjoner mv. Med større endringer menes oppretting, nedlegging av enheter, samt større rokkeringer av oppgaver og ansvarsområde mellom ulike enheter. Forslag til vedtak: Formannskapet behandler alle større organisasjonsmessige endringer i enhetsstruktur o.l.. Innstilling til kommunestyret. Det bør presiseres at formannskapet også skal innstille i de saker der en politisk sak er innom flere hovedutvalg. Dette følger av avsnittet "Formannskapet innstiller til kommunestyret i de saker hvor ikke innstillingsretten er delegert til andre" og dagens praksis. Årsaken til forslag om endring er en klargjøring av dagens praksis. Forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret i de saker hvor ikke innstillingsretten er delegert til andre og der en sak behandles av flere hovedutvalg. d. Planteknisk utvalg Utvalget er ikke lovhjemlet og kommunen står fritt til å organisere den politiske strukturen rundt de ansvarsområdene som ligger under planteknisk utvalg. Kommunen var tidligere pålagt å ha et "fast utvalg for plansaker", men etter plan- og bygningsloven (2008) 3-3 følger det at kommunen oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunen kan derved organisere planarbeidet som den selv ønsker. Planteknisk utvalg er kommunens utvalg for reguleringsplansaker og hovedutvalg for: Reguleringsplansaker. Bygningssaker. Kommunaltekniske saker. Friluftslivforvaltning. Naturforvaltning og naturvern. Vedlikehold og drift av kommunale bygninger og eiendommer. Kommunale og statlige tilfluktsrom. Parkering og ankebehandling av parkeringssaker.

36 8 Forvaltning av offentlig torg og plasser. Landbruk Delegering etter særlover med tilhørende forskrifter: Plan- og bygningsloven, brannvernloven, forurensingsloven, vegloven, vegtrafikkloven, industrikonsesjonsloven, friluftsloven, viltloven, laksefisk og innlandsfiskeloven, motorferdselloven, naturvernloven, vannressursloven, vass- og kloakkavgiftsloven, konsesjonsloven, jordloven, skogbruksloven, odelsloven, forpaktningsloven, beiteloven. Planteknisk utvalg er delegert myndighet i plansaker til å legge forslag til konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn. Utvalget behandlet 746 politiske saker i perioden, hvorav 105 gikk videre til kommunestyret (hovedsakelig plansaker). Hovedtyngden av saken til utvalget er byggesaker som det har vært 448 av. Utvalget har behandlet 198 saker om arealplaner, 85 saker med reguleringsendring, 113 landbrukssaker, 248 dispensasjonssaker og 158 klagesaker. Det er klart at planteknisk utvalg er det desidert tyngst utvalg, både faglig, tidsmessig og saksmessig. Det er ikke uvanlig at saksdokumentene er på sider. Utvalget har også svært mye befaringer og det er meget sjeldent at et møte ikke har 3-4 timer med befaring i forkant av møtet. Det er ulike forhold man kan se på i forhold i planteknisk utvalg: Forslag til vedtak: Ingen. e. Kontrollutvalget Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret, herunder påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalgets oppgaver er regulert i kommuneloven og gjennom egen forskrift for kontrollutvalget. Utvalget skal ha 5 medlemmer med varamedlemmer i rekkefølge. Kontrollutvalgets leder og nestleder har møte og talerett i kommunestyret i saker som angår kontrollutvalget. Minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Utelukket fra valg er ordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap, medlem og varamedlem av kommunal nemnd med beslutningsmyndighet, og ansatte i kommunen. Kontrollutvalget ved sekretariatet kan kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene. Saksbehandling i kontrollutvalget skjer i regi av sekretariatet og ikke rådmannen. Sekretariatsfunksjonen skal være uavhengig av både administrasjon og revisjon og ivaretas i dag av det private revisjonsselskapet Deliotte. Forslag til vedtak: Ingen.

37 9 2. Endringer i hovedutvalgsstrukturen. Det blir ikke foreslått direkte endringer i hovedutvalgsstrukturen, men det blir skissert ulike muligheter. Kommunestyre, kontrollutvalg og administrasjonsutvalg har de siste perioden vært som dagens struktur. Havnestyret har også gjennomgått ulike endringer (antall medlemmer) og gikk i 2013 fra å være et hovedutvalg til å være et rent bedriftsstyre. a. Tidligere endringer i hovedutvalgsstrukturen, for mye fokus på økonomi? Det kan nok være riktig å si at endringer i politisk struktur tidligere har hatt et meget stort fokus på effektivisering og økonomi (innsparinger), og sett i ettertid, kanskje et for stort fokus på akkurat økonomi. Samtidig har det vært en viktig politisk signaleffekt at det også ble foretatt reduksjoner på det politiske området, noe som også ble poengtert ved at pensjonsordninger for ordfører og varaordfører ble endret og ved at godtgjørelsen til politikere ble redusert i tillegg til endringer i den politiske strukturen. b. Hovedutvalgsstruktur :

38 10 c. Hovedutvalgsstruktur : d. Hovedutvalgsstruktur :

39 11 e. Lokaldemokratiske utfordringer. I de signalene er det relativt tydelig at det et betydelig politisk ønske om å være mer "hands on" i ulike prosesser og at nåværende hovedutvalgsstruktur ikke bidrar til dette. Det har også kommet signaler om at det politiske "kontrollspennet" er for stort og at arbeidsmengden kan være for stor for enkelte politikere når politikk skal kombineres med jobb, familie og fritidsaktiviteter. Den store utfordringen med dagens struktur er at det er relativt få politiske verv fordelt på relativt få personer. Økonomisk sett er dette kanskje rett og det hadde heller ikke vært noe problem å redusere antallet medlemmer i kommunestyre, formannskap og planteknisk utvalg, men demokratisk sett er det ikke uproblematisk. Den største utfordringer er for partiene som får to hovedproblemer. Det ene er å rekruttere nok politikere inn i systemet i utgangspunktet, det er svært få politiske verv der en politiker kan "begynne forsiktig". Dette poenget er slett ikke uvesentlig da det mange store norske politikere som startet sin politiske karriere i et skolestyre eller i et mindre krevende hovedutvalg. Den muligheten er langt på vei ikke lengre til stede slik strukturen er i dag. Dette kan på sikt i tillegg også ha en kjønnsmessig dimensjon, det gjør det i hvert fall ikke enklere å rekruttere kvinner inn i politikken. Det andre og langt mer alvorlig både for partiene og det politiske systemet i kommunen, er at de politiske partiene blir svært sårbare når sentrale og kanskje de eneste aktive - politikere forsvinner ut av politikken. Da forsvinner samtidig også svært mye av den politiske partikompetansen på en gang. En konsentrasjon på få utvalg og få politikere er kanskje enda mer problematisk for de mindre partiene enn for de store partiene, men det rammer alle partiene for det er ikke uvanlig i de større partiene med "mer spesialisering" internt i partiene. En annen problemstilling som må vurderes, er faren for politisk sektortenkning. Denne er absolutt tilstede og har nok i noen grad vært noe av bakgrunnen for endringer. Imidlertid vil den ordning med felles gruppemøter som kommunen har, bidra til å motvirke dette. Ordninger ble for øvrig innført i denne perioden. Det som er den store forskjellen fra tidligere praksis er at nå er det felles gruppemøter for utvalgene og kommunestyret. Tidligere opplevde partiene at når det var gruppemøte for kommunestyret måtte de av og til forholde seg til vedtak i hovedutvalgene som ikke alltid var koordinert med resten av partigruppen. Uansett vil et aktivt forhold til sektortenkning i seg selv bidra til å redusere dette. I dette er det også noen politiske nøkkelpersoner som vil ha stor innvirkning på denne problemstillingen og det er den politiske ledelsen ved ordføreren, gruppeledere og ikke minste den enkelte utvalgsleder. Det er imidlertid en balansegang på dette området. Det er vanskelig å opprette utvalg utelukkende som rekrutteringsutvalg, men samtidig er det klart at et levende og aktivt politisk system er helt avhengig av en balanse i de enkelte partiene på erfaring, kompetanse og "ny tilføring" av politikere. Og dette kan bare oppnås ved å ha arenaer der det faktisk er mulig og ikke minst fristende å

40 12 begynne. Kraftsamlingen kan være en mer langsiktige og uheldig konsekvens av dagens struktur, og noe som på sikt kan være med på å undergrave det lokalpolitiske systemet. Det er nok viktig å erkjenne at målsetting for det politiske systemet ikke utelukkende er hastighet og minst mulig involvering. I et lokaldemokratisk perspektiv er åpenhet, prosessen, involvering og debatten i seg selv verdifull og en klar målsetting. Det er med på å skape legitimitet hos kommunens innbyggere for kommunen. Samtidig er det viktig å være klar over at det skjer en kontinuerlig utvikling innen administrasjonen og organisasjon. Denne vokser jevnt og trutt i størrelse og blir stadig mer kompleks med nye lover, forskrifter og sentrale føringer og ikke minst vokser dokument- og informasjonsflyten stadig. Om det stadig blir mindre papir, blir det stadig mer informasjon. Dette fører igjen til økte krav til politikerne. Flere utvalg og flere politikere vil medføre mer utgifter. Utgifter til det politiske kan selvfølgelig vurderes som unødvendige, og det gjøres tidvis. Akkurat som det harseleres med "kommunearbeideren" og "alle de på rådhuset". Det er kanskje litt med dette som med husarbeidet, det merkes ikke før ingen gjør det. Et annet perspektiv er å innse at det er ulike roller og funksjoner som faktisk koster penger fordi "demokrati koster" også penger. Satt på spissen; formelt sett er det jo ingenting i veien for å ha et kommunestyre på 27 representanter, et kontrollutvalg på 5 medlemmer, et formannskap på 5 politikere og en særskilt klagenemnd på 3 politikere og som hadde møte 3 gang i året. Dermed ville kommunelovens krav være innfridd, men neppe kommunelovens intensjoner og det ville på sikt antagelig ikke utvikle seg til en spesielt attraktiv kommune. En økonomisk faktor som er viktig, er når møtene holdes. Møter på kveldstid er vesentlig billigere enn møter på dagtid fordi det jevnt over fører til mindre krav om tapt arbeidsfortjeneste. Møtetidspunktene kan også ha andre konsekvenser for rekruttering av ulike grupper. Møter på kveldstid vil f.eks kunne være mer problematisk for småbarnsforeldre, men på den andre siden kunne være mer attraktive for personer som arbeider i privat sektor. Dette siste er ikke en helt uvesentlig problemstilling da offentlige ansatte har en tendens til å dominere blant politikere. Og så er det jo ikke slik at alle møter må være på dagtid eller alle på kveldstid, der er ingenting i veien for variasjoner. Det er i tillegg en annen dimensjon som må tas med i betraktning og det er administrative ressurser. Å opprette flere utvalg vil bla medføre behov for mer ressurser innen politisk sekretariat, hvor mye er avhengig av struktur mm. og dette må avklares etter at det er valgt struktur. Det er jo også slik at flere utvalg i seg selv ikke generer flere politiske saker til behandling. Eigersund kommune bruker relativt lite på administrasjon og dette har konsekvenser for saksbehandling. Køen over politiske saker som er bestilt av det politiske blir ikke mindre. Dette er også momenter som må tas med i betraktning. For ordens skyld må det presiseres at det ikke er nødvendig å endre på avdelingsstrukturen dersom man skulle endre på hovedutvalgsstrukturen. f. Politiske saker i hovedutvalgene. Det er foretatt en summarisk oppsummering av de politiske sakene i denne perioden. Det verdt å gjøre oppmerksom på grunnlaget for oversikten. Merk at alle tallene ikke er 100% eksakte, men godt kvalifiserte og omtrentlige anslag. En sak kan være oppført flere ganger, f.eks vil det være plan- og landbruksaker som også er kommunestyresaker og klagesaker. Dispensasjonssaker vil også være ulike kategorier.

41 13 Dispensasjonssaker og klagesaker er funnet frem gjennom en automatisk sortering der alle saker med disse ordene i tittelen er tatt med. Dette innebærer at på lik linje med en del av de andre tallene så er tallene ikke 100% eksakte, men godt kvalifiserte og omtrentlige anslag. Det er tatt ut spørsmål/orientering, godkjenning av protokoll og referatsaker, konstituering/oppnevning og godkjenning av møteplan. Dette kan være litt "urettferdig" overfor spesielt PTU som bruker mye tid på spørsmål/orienteringssakene, men dette er imidlertid et politisk valg og noe som ikke nødvendigvis vil være likt i et nytt PTU. Periodefornyelse av alkoholbevillinger er også skilt ut da dette er saker som behandles en gang i perioden og må kunne karakteriseres som "rutinesaker" på lik linje med f.eks konstituering og oppnevning. De ligger imidlertid inne i HO-tallet slik at av Skjenkerapporter og oppfølging av skjenkesaker ligger inne i H-tallet. Sum politiske saker i perioden 1159 Kommunestyret 347 Formannskapet 356 Videre til kommunestyret 206 "KO-saker" 69 "HO-saker" 87 Periode fornyelse alkoholbevillinger 36 Planteknisk 746 Videre til kommunestyret 105 Landbruk 113 Arealplaner 198 Klagesaker 158 Reguleringsendring 85 Byggesaker 448 Dispensasjonssaker 248 Felles brukerutvalg 78 Administrasjonsutvalget 18 Som det fremgår av oversikten er det planteknisk utvalg som suverent er det utvalget med flest saker, men det er da også det utvalget med flest og lengst møter. De har hatt 53 møter i inneværende periode hvorav de aller fleste, om ikke alle, er heldagsmøter. Det er kommet entydige signaler om at dokumentmengden til spesielt planteknisk utvalg nå har nådd et nivå som ikke er bærekraftig og som har et forsvarlighets-problem, både for politikerne som skal lese dette og for innbyggernes som forventer en forsvarlig behandling. Det er ikke uvanlig med utvalgsmøter med sider. Når det ikke er tilsvarende dokumentmengde i andre kommuner, kan det være grunn til å se på kommunens egne rutiner all den tid det er det er samme lovverk, samme statlige og andre instanser som gir uttale og de samme klageinstansene. Det er tidvis også en utfordring i saksforeleggene at spesielt økonomiske forhold, samt alternative forslag til rådmannen, ikke er godt nok utredet eller foreligger som konkrete forslag. Rådmannen har derfor satt i gang et arbeid med å lage et reglement for politisk saksbehandling i kommunen. Dette reglementet vil bli fremmet til politisk behandling i løpet av høsten.

42 14 g. De mest aktuelle alternativene til endringer i hovedutvalgsstrukturen Dersom man ønsker å endre på hovedutvalgsstrukturen, er det noen alternativer som peker seg ut som de mest nærliggende alternativene. Felles for alle alternativene er at kostnadene er avhengig av antall medlemmer i møtet, antall møter i året og når møtene holdes. Når det gjelder kostnadene ved de ulike alternativene, vil dette kunne simuleres gjennom bruk av det regnearket som er sendt ut til gruppelederne. Levekårsutvalg. Kommunen har tidligere hatt et levekårsutvalg. Dette utvalget hadde ansvarsområdet for helse- og omsorgsavdelingen og kultur- og oppvekstavdelingen. Dette er ca % av kommunes driftsbudsjett. Et slikt utvalg vil få ansvaret for følgende områder: Helse. Alkoholpolitikk. Omsorg. Sosial/NAV. Oppvekst. Skole. Barnehage. Barnevern. Kultur Kirke. Et slikt utvalg vil gi muligheter for en sterkere og tettere politisk kontakt med disse viktige og svært omfattende saksområdene. Det vil selvsagt også være et uttrykk for politisk prioriteringer. Ut i fra antall saker som har vært behandlet i formannskapet innen disse ansvarsområdene vil det gi ca. 200 saker, hvorav en del er tunge plansaker. Som utvalg fungerte dette godt ut i fra ansvarsområdene. Det vil også gi muligheter for utvalget å ha kontakt med de ulike enhetene gjennom besøk i tilknytning til møtene. To hovedutvalg: Helse- og omsorgsutvalg Kultur- og oppvekstutvalg Et annet alternativ er å opprette to hovedutvalg; Helse- og omsorgsutvalg med følgende ansvarsområde: Helse. Alkoholpolitikk. Omsorg. Sosial/NAV. Kultur- og oppvekstutvalg med følgende ansvarsområde: Oppvekst. Skole. Barnehage. Barnevern. Kultur Kirke. Argumentasjonen vil være lik som for et levekårsutvalg. Ulempen er at det vil kunne bli relativt kostbart både politisk og administrativt. Det er ikke gitt at kostnadene vil stå i forhold til effekten i

43 15 forhold til et levekårsutvalg, men det vil definitivt være en "bonus" ved at det vil kunne gi rom for relativt mange politikere. Antall politiske saker i perioden er 123 saker fra helse- og omsorg og 69 fra kultur- og oppvekst. Det vil kunne være en utfordring at, disse tallene som er for hele inneværende periode (4 år), tilsier et meget lavt antall politiske saker pr møte på begge utvalgene om det legges til grunn at det er minimum 6 møter i året som for kommunestyret. Når så det er sagt vil opprettelsen av to utvalg kunne gi prioriteringer som gjør at det blir produsert flere saker til utvalgene, noe som selvsagt vil være en utfordring for administrasjonen, men det er altså ikke gitt at antall saker holder seg på samme nivå. Antall medlemmer i hovedutvalgene. Det er som tidligere nevnt fullt mulig å variere antall politikere i det enkelte utvalg. Det er ikke noe krav at det skal være like mange medlemmer i alle hovedutvalgene og laveste antall medlemmer er formelt 3 medlemmer. Det er antagelig mest aktuell med 9 eller 11 medlemmer, og med 7 og 13 medlemmer som ytterlighetene i hver sin ende. Ulike alternativer for planteknisk utvalg. Planteknisk utvalg behandlet 746 politiske saker i perioden, hvorav 105 gikk videre til kommunestyret (hovedsakelig plansaker). Hovedtyngden av saken til utvalget er byggesaker som det har vært 448 av. Utvalget har behandlet 198 saker om arealplaner, 85 saker med reguleringsendring, 113 landbrukssaker, 248 dispensasjonssaker og 158 klagesaker. Antall saker, omfattende og kompliserte ansvarsområder gir helt klart rom for å opprette flere utvalg. Følgende alternativer er det mest aktuelle: Endring av delegasjon. Dette kan gi færre saker til utvalget da flere saker vil bli avgjort av rådmannen. Dette spørsmålet utsettes til rådmannen legger frem saken om revisjon av delegasjonsreglementet. Flytting av plansaker til annet utvalg. Det er mulig å flytte plansaker tilbake til formannskapet eller til et nytt utvalg, men man vil da miste den helheten i planbehandlingen som var hensikten med å legge behandling av plan- og byggesaker til planteknisk utvalg. Det samme vil gjelde for dispensasjonssaker. Eget bygningsråd. Det er også mulig å opprette et eget utvalg som kun behandler byggesaker, et eget "bygningsråd". Basert på at 448 av sakene i planteknisk utvalg er byggesaker vil et slik utvalg absolutt ha nok saker, men igjen vil man miste helheten i behandling av plan- og byggesaker som man i dag har i planteknisk utvalg. Et byggesaksutvalg vil i utgangspunktet "kreve" erfarne politikere med relativt høy fagkompetanse, noe som vil bli spesielt viktig dersom utvalget har få medlemmer. Flytting av landbrukssaker tilbake til formannskapet. Å flytte landbrukssakene tilbake til formannskapet vil redusere belastningen på planteknisk utvalg ved at antall saker reduseres, samtidig som også antall saker med befaring reduseres. Dersom det skulle bli endringer i formannskapets ansvarsområde ved at det opprettes et eller flere utvalg til å overta deler av formannskapets ansvarsområde, er dette noe som kan vurderes.

44 16 3. Andre utvalg a. Kommuneplanutvalget Kommuneplanutvalget har delegert ansvar for kommuneplanarbeidet i Eigersund kommune jf. bestemmelsene om dette i plan- og bygningsloven. Utvalget består av de samme personene som er medlem og varamedlem til formannskapet, samt en representant (fortrinnsvis partiets gruppeleder) fra partier som er representert i kommunestyret, men ikke i formannskapet med to vararepresentanter i rekkefølge. Ordfører er leder og varaordfører er nestleder av utvalget. Utvalget er ikke lovhjemlet, og av plan- og bygningsloven (2008) 3-3 følger det at kommunen oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunen kan derved organisere planarbeidet som den selv ønsker. Utvalget har følgende ansvarsområde: Kommuneplanutvalget legger planprogram ut til offentlig ettersyn og vedtar dette Kommuneplanutvalg innstiller til kommunestyret i kommuneplansaker (både arealdel og tekstdel). Forslag til vedtak: Ingen. b. Felles brukerutvalg (BRU) Utvalget har 9 medlemmer. Tre av medlemmene med tre vararepresentanter velges etter fremlegg fra pensjonistforeningene, to medlemmer med to vararepresentanter fra funksjonshemmedes interesseorganisasjoner og to medlemmer med to vararepresentanter fra flyktninger/innvandrere. Representative brukerorganisasjoner har forslagsrett når det gjelder medlemmer av rådet. Eigersund kommune har valgt å ha et felles brukerutvalg som blir valgt av kommunestyret for den kommunale valgperioden og etter regler gitt i Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd og Lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsett funksjonsevne m.m. Utvalget har behandlet 78 saker hvorav en relativt stor andel måtte ha blitt behandlet av både seniorråd, flyktningeråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne dersom kommunen hadde hatt 3 selvstendig råd. Det viste seg svært vanskelig å rekruttere nok flyktninger og innvandrere til et eget flyktningeråd da dette var aktuelt. Dette var også noe av bakgrunnen for at kommunen valgte å organisere dette i et felles utvalg. Felles brukerutvalg er et rådgivende organ som skal stimulere til kreativitet og kvalitet på tjenester og bidra til engasjement og medvirkning. De har spesielt ansvar for å uttale seg i saker som gjelder funksjonshemmede, seniorer og flyktninger/innvandrere sine levekår. Dette gjelder blant annet tilkomst, deltakelse og arbeid mot diskriminering. Rådet kan ta opp saker på eget initiativ. Forslag til vedtak: Ingen.

45 17 c. Administrasjonsutvalget. Administrasjonsutvalget er kommunens partssammensatte utvalg etter kommunelovens 25 for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Utvalget består av 9 medlemmer og varamedlemmer. Ordfører skal være leder og varaordfører skal være nestleder for utvalget. 6 av medlemmene skal fortrinnsvis velges blant formannskapets medlemmer/varamedlemmer. 3 av medlemmene fra arbeidstakerorganisasjonene. De ansattes representanter velges av og blant alle de ansatte for to år av gangen. For de ansattes representanter gjelder de vanlige valgbarhetsregler, bortsett fra bostedskravet. Lovens krav er at flertallet i utvalget skal bestå av representanter for kommunen. Det kan erstattes med andre ordninger dersom dette får tilslutning fra minst tre fjerdedeler av de ansatte. Administrasjonsutvalget er kommunens likestillingsutvalg og skal bidra til at likestillings- og inkluderingsperspektivet ivaretas og integreres i alle politikkområder. Utvalget: Avgjør tvistemål om tolking og praktisering av avtaler, reglementer og andre bestemmelser som angår arbeidstakernes ansettelses- og arbeidsvilkår. Avgjøre ankesaker i permisjonssøknader som er avgjort av rådmannen. Vedtar personalpolitiske retningslinjer og reglementer. Administrasjonsutvalget gir tilrådning i følgende saker: Større organisasjons- og bemanningsplaner. Det foreslås ikke endringer for administrasjonsutvalget. I tidligere perioder har spørsmålet om andre ordninger blitt tatt opp med de ansattes organisasjoner. Tilbakemeldingen har vært så entydig på at organisasjonene ønsker å beholde et administrasjonsutvalg. Dette har derfor ikke vært reist igjen. Det er mulig å endre på antall politikere og også antall ansattes representanter da det i dag er en ansattrepresentant mer enn det som er påkrevd. Ved sammensetning av utvalget må balansen mellom politikere som arbeidsgiverrepresentanter og ansattes representanter ivaretas. Forslag til vedtak: Ingen. d. Særskilt klagenemnd (SKL). Den særskilte klagenemnden etter forvaltningslovens 28, 2. ledd og består av de samme medlemmene og varamedlemmer som er oppnevnt til formannskapet. For ordinære klagesaker foretar nemndleder saksforberedende klagebehandling, eventuelt med bistand av politisk sekretariatet. I tilfelle habilitetsproblemer, foretas saksforberedelser gjennom å innhente ekstern bistand. Klage på vedtak fattet av rådmannen på bakgrunn av delegert myndighet, skal behandles av det politiske organ som har ansvarsområde også når det er et statlig organs om er klageinstans. Utvalget har behandlet 12 saker i perioden. Av disse var 6 klagesaker på tildeling av startlån, to var klage på kommunale gebyrer vann og avløp, to var klage på kommunal boligtildeling, en var klage på henholdsvis fritak av betaling av SFO og en var klage på dekning av saksomkostninger. Tidligere var det hovedtyngden klager på barnehageopptaket, men det har ikke vært noen klager på dette i perioden.

46 18 Kommunens særskilte klagenemnd er klagenemnd i henhold til forvaltningslovens 28, annet ledd, og behandler og avgjør alle klagesaker som ikke omfattes av særlovgivning. Hovedutvalgsbehandling av klagesaker. Det fremgår at klage på vedtak fattet av rådmannen på bakgrunn av delegert myndighet, skal behandles av det politiske organ som har ansvarsområde også når det er et statlig organ som er klageinstans. Dette bør vurderes av flere grunner. Klagesaker innen formannskapets område, som f.eks tildeling av Startlån, har ikke blitt behandlet to ganger politisk. Slik det fremgår av reglementet skulle formannskapet først behandle saken som ansvarlig hovedutvalg, deretter skulle særskilt klagenemnd behandle saken. Problemet ville da være at samtlige medlemmer av formannskapet ville være inhabile i saken og det måtte da kalles inn vararepresentanter for alle medlemmene som hadde vært med i formannskapets behandling. Akkurat denne problemstillingen vil kunne endre seg dersom det opprettes hovedutvalg som overtar deler av formannskapets ansvarsområde. Det viser seg også at det er ulik praksis på dette innen administrasjonen på behandling av klagesaker. F.eks blir ingen klagesaker innen NAV og barnevern behandlet politisk da de ikke kan behandles av et hovedutvalg da loven krever at et eventuell folkevalgt organ som skal behandle slike saker, skal ha tre til fem medlemmer. Heller ikke noen klagesaker innen undervisning- og barnehageområdet har blitt fremmet til politisk behandling. Dette er ofte omfattende og faglige vanskelig saker med tunge innslag av sensitive personopplysninger. Det er ikke noe krav til antall medlemmer i folkevalgt organ for disse sakene. Prinsipielt sett burde politisk behandling av slike saker også være omfattet av tilsvarende bestemmelser som for klagesaker innen NAV og barnevern. Klagesaker fra teknisk avdeling behandles alltid av planteknisk utvalg før de sendes til særskilt klagenemnd eller fylkesmannen for avgjørelse. For slike saker vil det ofte være formålstjenlig at planteknisk utvalg behandler klagen før den avgjøres av særskilt klagenemnd fordi det som en hovedregel vil dreie seg om klager på reglement og gebyrregulativ som vedtas av planteknisk utvalg. Kommunens klagebehandling vil bli reist i den tidligere nevnte sak om saksbehandling som vil blir fremmet i løpet av høsten Bestemmelser om politisk klagebehandling utenfor særskilt klagenemnds ansvarsområde, det vil si alle klagesaker som avgjøres av andre organ, bør fremgå av andre kommunale reglement. Forslag til vedtak: Reglement for særskilt klagenemnd 4-2 Oppgaver og arbeidsområde klagesaker og skattesaker, andre avsnitt endres slik: Klage på vedtak fattet av rådmannen på bakgrunn av delegert myndighet, skal dersom det er formålstjenlig behandles av det politiske organ som har det som ansvarsområde før saken behandles i særskilt klagenemnd. e. Styre for Eigersund Næring og Havn KF. Foretaket ble operativt da styret ble oppnevnt og er et resultat av at kommunen tok tilbake næringsarbeidet fra næringssjefen i Dalane og etablerte foretaket med utgangspunkt i Eigersund Havn KF til et nytt selskap.

47 19 Eigersund Næring og Havn KF (4 politiske representanter med 2 vara, 3 brukerrepresentanter med 2 vara og en ansattrepresentant med vara). Styret har skjev rotasjon slik at halvparten av styret er på valg annet hvert år, fra 2013, 2015, 2017 osv. Oppnevninger skjer ikke som en del av den politiske kabalen etter valget og ved konstituering av alle politiske utvalg. Årsaken er å ha et større fokus på at styret ikke er et hovedutvalg, men et bedriftsutvalg. Foretakets formål er å sikre kommunen et konkurransedyktig, miljøvennlig og samlet næringsarbeid. I dette ligger også ansvaret for å utvikle satsingen mot turisme og tomteutvikling både til bolig og næring. Foretaket skal arbeide for å bidra til boligbygging innenfor alle deler av kommunen. Det skal i så stor grad som mulig benyttes eksisterende kommunal infrastruktur og bygningsmasse når prosjekter planlegges. Foretaket har også til formål å stå for forvaltning og utvikling av kommunens sjøområder i henhold til Havne og Farvannsloven. Foretaket har herigjennom til formål å eie, bygge ut og drive Eigersund Havn som en særskilt økonomisk enhet i den forstand at alle forhold angående havnekapitalen forvaltes særskilt i tråd med Havne og Farvannsloven. Forslag til vedtak: Ingen. 4. Politisk reglementet I tillegg til de endringer som foreslås i den politiske strukturen, er det aktuelt å vurdere å endre ulike punkter i kommunens politiske reglement. Det foreslås å legge inn egne punkt i reglement om ordførerens rolle utenom i møtene. I tillegg er det forslag om mindre justeringer i reglementet. a. Ordføreren Ordføreren er kommunens rettslige representant (kl. 9). Ordføreren undertegner rettsdokumenter og andre papirer av stor juridisk betydning for kommunen. I alle andre tilfelle undertegner rådmannen - eller den rådmannen bemyndiger - på kommunens vegne. Det er en del føringer i kommunelovens 9.Ordfører. Fylkesordfører. Varaordfører. 1. Kommunestyret velger selv blant formannskapets medlemmer ordfører og varaordfører. Fylkestinget velger selv blant fylkesutvalgets medlemmer fylkesordfører og varaordfører. Valget foretas for hele valgperioden. Den som har vært ordfører eller varaordfører de siste fire år, kan nekte valg til begge verv. Tilsvarende gjelder for den som har vært fylkesordfører eller fylkesvaraordfører de siste fire år. Krav om fritak må fremsettes før valget foretas. I kommuner som har innført parlamentarisk styringsform velges ordfører og varaordfører blant kommunestyrets medlemmer. I fylkeskommuner som har innført parlamentarisk styringsform velges fylkesordfører og varaordfører blant fylkestingets medlemmer. 2. Trer ordføreren eller fylkesordføreren midlertidig ut av sitt verv, rykker varaordføreren opp som ordfører eller fylkesordfører, og det velges midlertidig ny varaordfører. Trer ordfører eller fylkesordfører endelig ut av sitt verv, foretas nyvalg. 3. Ordfører og fylkesordfører leder møtene i kommunestyret og fylkestinget, formannskapet og fylkesutvalget. Han eller hun er rettslig representant for kommunen og fylkeskommunen og underskriver på dennes vegne i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er tildelt andre.

48 20 4. Ordfører og fylkesordfører har møte- og talerett i alle andre kommunale eller fylkeskommunale organer unntatt kommune- og fylkesråd og organer under disse, men har bare stemmerett og forslagsrett hvis han eller hun er valgt medlem. Ordfører og fylkesordfører kan la seg representere ved annet medlem av kommunestyret eller fylkestinget i organer hvor han eller hun ikke er medlem. 5. Kommunestyret og fylkestinget kan gi ordfører og fylkesordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kommunen har ikke noe eget punkt i reglementet som omhandler ordførerens funksjon og det bør vurderes om dette skal legge inn. I dag er det slik at f.eks alle skjøter mm. legges frem for ordføreren for undertegnelse med varierende dokumentasjon og det bør vurderes om ikke dette skal legges til rådmannen som er ansvarlig for administrasjonen. En formulering om at ordføreren undertegner rettsdokumenter og andre papirer av stor prinsipiell og/eller juridisk og/eller økonomiske betydning for kommunen vil overføre undertegnelse av mindre eiendomsoverdragelser mm til rådmannen. Det vil være mindre byråkratisk og tydeliggjøre ansvaret til rådmannen. Det vil ikke ha noen praktisk betydning ut over dette. Det er etablert praksis at ordføreren representerer kommunen som eier i selskapers generalforsamlinger (tilsvarende) der kommunestyret ikke har oppnevnt egne representanter. Dette er ikke forankret formelt i noe reglement og bør formaliseres gjennom eget punkt i kommunens reglement. Forslag til vedtak: 1. Ordføreren er den fremste tillitsvalgte blant kommunestyret og formannskapets medlemmer. Han eller hun representerer kommunen utad og er bindeledd og formidler av synspunkter mellom de folkevalgte og administrasjonen. Ordfører leder møtene i kommunestyret og formannskapet, samt andre utvalg etter kommunestyrets bestemmelser. 2. Ordføreren er kommunens rettslige representant jf. kommunelovens 9. Ordføreren undertegner rettsdokumenter og andre papirer av stor prinsipiell og/eller juridisk og/eller økonomisk betydning for kommunen. I alle andre tilfelle undertegner rådmannen - eller den rådmannen bemyndiger - på kommunens vegne. 3. Dersom kommunestyret ikke har vedtatt annet, møter ordføreren som representant for å utøve kommunens eierskapsinteresser på generalforsamling (tilsvarende) til aksjeselskaper og andre selskapsformer der kommunen har eierinteresser. Ordføreren kan la seg representere av andre gjennom skriftlig fullmakt. Fungerende ordfører. Det er behov for å formalisere rutinene rundt det å være fungerende ordfører. Dette gjelder bla rutinene for registrering av hvem som formelt fungerer som ordfører. Det vil være fornuftig å ha skriftlige rutiner, med journalføring, på hvem som til enhver tid er fungerende ordfører. Dette vil skape klare rutiner og dermed hindre potensielle uklarheter. I tillegg ble det i kommunens beredskapsplan vedtatt en "arverekkefølge" der det ved en glipp ble lagt inn leder av planteknisk utvalg som tredje i "arverekkefølgen" med påfølgende gruppeledere

49 21 etter valgresultat. Kommuneloven krever som kjent at ordfører og varaordfører skal være medlem av formannskapet og dette forholdet må det nå vises til reguleres på en annen måte. Det foreslås derfor å regulere dette i kommunens reglement. I "Kommuneloven med kommentarer" (Overså og Bernt) er varaordføreres stilling drøftet (s.74): "At ordføreren er borte fra kommunen, medfører nødvendigvis ikke at varaordføreren uten videre skal ivareta ordførerens generelle funksjoner. (..) Varaordføreren er valgt til å tre inn i stedet for ordføreren når ordføreren er forhindret fra å fungere i vervet. Det må kreves klare holdepunkter for at ordføreren ikke kan fungere i vervet, for eksempel at han selv har gjort det klart at han ikke kan fungere for en viss tid. Det at ordføreren er på reise, medfører med andre ord ikke automatisk at varaordføreren trer inn i ordførerens generelle rettigheter eller plikter. Det kan imidlertid oppstå enkeltsituasjoner hvor det for eksempel kreves at det må handles raskt, og det viser seg umulig for ordføreren å ivareta ordførerfunksjonene. I slike tilfeller må det antas at varaordføreren som ordførerens stedfortreder både kan og må tre inn. Om en slik situasjon foreligger, må vurderes konkret i det enkelte tilfelle." Kommunelovens 9, nr 2 krever at kommunestyret formelt velger både ordfører og varaordfører og derfor kan vi ikke ha en arverekkefølge som automatisk gir "opprykk" utover varaordførers "opprykk". Det kan tidvis oppstå tilfeller der det er behov for at kommunen er representert ved ordføreren i ulike representasjonssammenhenger. Dette vil f.eks kunne være aktuelt når både ordfører og varaordfører er opptatt på annet hold og/eller på reise. De vil med dagens kommunikasjonsmuligheter fortsatt kunne ivareta den juridiske ordførerfunksjonen. Det bør derfor vurderes at ordføreren kan la seg representere av andre medlemmer av kommunestyret i representasjonsoppdrag og andre sammenhenger, men da uten at vedkommende opptrer som ordfører med de fullmakter som følger av dette. Dette vil være i tråd med at ordføreren også kan la seg representere i utvalg av andre kommunestyrerepresentanter. Den som representerer vil ikke bruke ordførerkjedet i slike situasjoner, det er forbeholdt ordførerfunksjonen. Dersom det oppstår situasjoner der det pga lengre fravær, sykemeldinger mv. er nødvendig med en formell oppnevnt settevaraordfører (ordfører) må dette gjøres gjennom vedtak av kommunestyret selv jf. krav i kommunelovens 9 nr. 1. Etter at ansvarsforholdene innen beredskap ble endret ved siste revisjon av kommunens beredskapsplan, har ikke ordføreren lengre noe direkte operativt ansvar. Under en beredskapssituasjon har ordføreren nå en overordnet og tradisjonell ordførerrolle som å være "synlig" som kommunens øverste representant overfor kommunens innbyggere, media, representative oppgaver, bindeledd til det politiske mv. Forholdet mellom ordfører og rådmann er dermed likt både i normalsituasjoner og krise- og beredskapssituasjoner, noe som er et viktig beredskapsprinsipp. I krise- og beredskapssammenheng kan det oppstå tilfeller der hverken ordfører eller varaordfører er i stand til å utføre sitt verv. Det kan f.eks oppstå situasjoner der både ordfører og varaordfører er personlig involvert i hendelsen og/eller at kommunikasjonsmulighetene ikke er tilstede pga uvær, stengte veier, strømbrudd, brudd i telekommunikasjonene og de derfor ikke er i stand til å utføre funksjonen som ordfører. Kommunen bør ha "en plan B" for slike tilfeller der både ordfører og varaordfører ikke er operative i sin funksjon. Dette er en av læringsmomentene som har blitt fremhevet etter Partnair-ulykken i Hirtshals i Danmark i 1989 der 55 mennesker mistet livet ved et flystyrt. Flyet var chartret av

50 22 Wilhelmsen Lines og skulle frakte ansatte i rederiet til en stabelavløpning i Hamburg og mesteparten av rederiets ledelse og stab var derfor om bord på flyet. Beredskapsproblemstillingen kan løses ved at det gis fullmakt til en gruppeleder, med plass i formannskapet - i rekkefølge etter valgresultat i inneværende periode, får ansvar for å ivareta den delen av ordførerrollen som er viktig i en beredskapssituasjon. Videre at vedkommende får ansvar for å kalle inn formannskap og/eller kommunestyre slik at det er mulig å foreta de nødvendige formelle vedtak ut i fra den situasjon som har oppstått. En oppnevning av en gruppeleder med nevnte ansvar vil ikke medføre at vedkommende trer inn i den juridiske ordførerfunksjonen, men vil sikre politisk representasjon i en beredskapssituasjon og plassere ansvaret for å kalle inn til politisk møte. Nå kan det jo innvendes at det å kalle inn til et møte aldri vil være noe reelt problem i en beredskapssituasjon, det må antas at det vil være få, om noen medlemmer, som ville ha innvendinger mot at rådmannen gjorde dette om det ikke var noen andre muligheter, snarere tvert imot. Det er imidlertid alltid fornuftig å ha en formell beredskapsrutine på dette. Jf. kommunelovens 33 er et utvalg vedtaksført når minst halvparten av medlemmer (og varamedlemmer) er til stede og formannskapet kan gjøre vedtak som kommunestyre med delegert fullmakt i kommunelovens 13. Dette burde gjøre det mulig å få samlet et formannskapet som kan utføre funksjonen om det skulle være nødvendig. Forslag til vedtak: 1. Varaordfører trer inn i ordførerfunksjonen: a. Når ordføreren er forhindret fra å fungere og dette er avtalt med ordføreren. b. Dersom det oppstår enkelttilfeller hvor det kreves at det må handles raskt og det viser seg umulig for ordføreren å ivareta ordførerfunksjonene. Dette gjelder likevel ikke myndigheten til å underskrive dokumenter på kommunens vegne ut over det som er nødvendig for å håndtere den oppståtte situasjon. c. Når varaordfører trer inn i ordførerfunksjonen skal rådmann og leder av politisk sekretariat varsles med epost med kopi til post@eigersund.kommune.no for journalføring. Meldingen skal inneholde dato og klokkeslett for ansvarsperioden (fra til). 2. Ordføreren kan la seg representere av andre medlemmer av kommunestyret i representasjonsoppdrag og andre sammenhenger, men da uten at vedkommende opptrer som ordfører med de fullmakter som følger av dette. 3. I krise- og beredskapssituasjoner der kommunen er uten fungerende ordfører oppnevnes det en person med ansvar for å ivareta den politiske delen av ordførerrollen i beredskapssituasjoner, samt ansvar for å snarest mulig kalle inn møte i formannskap og/eller kommunestyre slik at de nødvendige formelle vedtak kan gjøres ut i fra den situasjon som har oppstått. Oppnevningen gjøres med utgangspunkt i gruppeledere, med plass i formannskapet, og i rekkefølge etter valgresultat i inneværende periode. Vedkommende trer ikke inn i den juridiske ordførerfunksjonen.

51 23 Ordføreren møte og talerett. Som det fremgår av kommelovens 9-4 har ordføreren møte og talerett i alle utvalg i Eigersund kommune, men bare har bare stemmerett og forslagsrett dersom ordføreren er medlem av utvalget. I tillegg kan ordføreren la seg representere av annet medlem av kommunestyret. Det bør legges inn som et eget punkt i vårt politiske reglementet for å gjøre dette forholdet lettere tilgjengelig. Forslag til vedtak: Ordfører har møte- og talerett i alle andre kommunale organer, men har bare stemmerett og forslagsrett hvis ordføreren er valgt medlem. Ordfører kan la seg representere ved annet medlem av kommunestyret i organer hvor ordføreren ikke er medlem. "Sommerfullmakt" til ordføreren. Etter kommuneloven 9 nr 5 kan kommunestyret gi ordføreren fullmakt til å gjøre vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell karakter. En slik fullmakt vil også gjelde for varaordfører vedkommende fungerer som ordfører. Det er ikke uvanlig at kommuner har funnet det praktisk og nyttig å delegere en form for sommerfullmakt til ordføreren. Tankegangen er da at det om sommeren kan gå for lang tid mellom møtene i de politiske organer i kommunen, og at visse saker ikke kan eller bør vente på neste folkevalgt møte. Hvis kommunestyret gir slik fullmakt vil denne være generell slik at den i utgangspunktet også vil omfatte avgjørelsesmyndighet på områder som etter kommunens delegasjonsreglement tilligger andre folkevalgte organer. Det er dog vanlig å begrense en sommerfullmakt slik at den ikke brukes til å gjennomføre tvilsomme saker, men kun saker som haster. I forhold til en sommerfullmakt vil det være fullmakt til å gjøre vedtak i saker som ikke er av prinsipiell karakter som er mest aktuelt. I dette ligger det en skranke både med hensyn til hva delegasjonsvedtaket kan gå ut på, og med hensyn til hvordan delegasjonsfullmakten kan benyttes. Det vil således ikke være adgang til å delegere generell avgjørelsesmyndighet til ordføreren i saker som etter sin art må anses av prinsipiell betydning, og et delegasjonsvedtak må leses med den begrensning at ordføreren har plikt til å gå tilbake til kommunestyret hvis en enkeltsak innen en generell fullmakt må anses å ha slik prinsipiell betydning. Det legges opp til at gruppelederne skal varsles med sms og e-post når "sommerfullmakten" brukes. Dette anses ikke som noe problem eller byråkratisk hindring, men utelukkende som en praktisk orientering til det politiske om at sommerfullmakten er brukt. I tillegg skal avgjørelser som fattes etter denne bestemmelsen rapporteres til det aktuelle utvalg i første møte. Hvis slik prinsipiell sak skulle komme som hastesak om sommeren må en som i dag vurdere om aktuelt folkevalgt organ skal innkalles eller om saken kan vente. Det legges til grunn at det ikke vil være mulig å gi ordføreren videre fullmakt enn det kommuneloven 9 nr 5 åpner for. Grensen for fullmakten vil således være saker av prinsipiell karakter og dette vil fremgå av fullmakten. Det nevnes for øvrig at det følger av kommuneloven 13 at bystyret kan gi visse andre nærmere oppramsede organer utvidet myndighet i såkalte hastesaker - også i saker av prinsipiell karakter. Siden ordføreren/varaordføreren ikke er nevnt blant disse kan ikke denne hjemmelen brukes som grunnlag for fullmakt til ordføreren. Forslag til vedtak:

52 24 1. Kommunestyret gir med hjemmel i kommuneloven 9 nr 5 ordfører fullmakt til å avgjøre saker som haster og som ikke er av prinsipiell betydning i kommunestyret sommerferie (sommerfullmakt). 2. Når "sommerfullmakten" brukes skal gruppelederne i kommunestyret straks varsles med sms og e-post. I tillegg skal avgjørelser som fattes etter denne bestemmelsen rapporteres til det aktuelle utvalg i første møte. Saksforberedelser av ordføreren. Kommuneloven er ikke til hinder for at ordføreren kan forberede og legge frem saker for formannskap og kommunestyre. I slike saker må ordføreren selv påse at sakene er forsvarlig utredet og kommunelovens 23 nr 2 om rådmannens ansvar i så måte gjelder ikke for slike saker. Dette var en av de forholdene som ble lagt til den direktevalgte ordføreren. Erfaringene viste at dette ikke var noe som ble brukt mye, men det ble brukt ved enkelte anledninger. Tidvis kan det være saker som behandles politisk og som bør legges frem av ordføreren og ikke av rådmannen. Dette er f.eks spesielt aktuelt i ulike politiske arbeidsgrupper mv. En ordning der ordføreren vil kunne gjøre dette, vil bidra til å klargjøre ansvarsforholdene mellom politikk og administrasjon. Det vil neppe bli brukt til at ordføreren skal drive med utstrakt saksbehandling, dette vil ikke være mulig av kapasitetsmessige årsaker og kompetanse hos ordføreren, samt delegasjonen som ligger til rådmannen. Av prinsipielle årsaker legges det inn et punkt om at rådmannen har rett til å bli kjent med saken før den fremmes. Dette for å sikre at rådmannen kan gjøre kjent motforestillinger og/eller problemstillinger til ordføreren før saken fremmes. Forslag til vedtak: Ordføreren kan selv fremme saker til formannskapet og kommunestyre. I slike saker gjelder ikke rådmannens ansvar om at sakene er forsvarlig utredet jf. kommunelovens 23 nr. 2 og ordføreren skal selv påse at sakene er forsvarlig utredet. Rådmannen har rett til å bli kjent med saken før den fremmes. 5. Endringer i eksisterende reglement. a. 4-1 Innkalling til møte. I siste avsnitt fremgår det at "Saksliste skal kunngjøres med annonse i lokal presse og på kommunens internettsider." Dette punktet skulle ha vært tatt ut for en del år siden da det relativt mange år siden det av økonomiske årsaker ble vedtatt at kunngjøring kun gjøres på kommunens nettsider. I dag sendes det også ut nyhetsbrev på e-post når saksdokumentene er lagt ut og det er mulig for alle interesserte å melde seg på slike nyhetsbrev. Gjeldende reglement (..) Innkalling sendes kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer med et høvelig varsel, normalt 18 dager før møtet settes jf Saksliste skal kunngjøres med annonse i lokal presse og på kommunens internettsider.

53 25 Forslag til vedtak: "Siste avsnitt 4-1 Innkalling til møte endres slik: Innkalling sendes kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer med et høvelig varsel, normalt 18 dager før møtet settes jf Saksliste skal legges ut på kommunens internettsider og som et minimum kunngjøres med elektronisk nyhetsbrev." b. 16 Forslag. Det fremgår av 16 første avsnitt at forslag skal leveres skriftlig til ordføreren som referer forslaget. Dette er ikke i tråd med dagens praksis. Dagens praksis er at den enkelte representant selv fremmer sitt forslag på talerstolen og at dette i tillegg overleveres på papir eller elektronisk til sekretæren slik at det er tilgjengelig for ordføreren. Gjeldende reglement. Forslag skal leveres inn skriftlig til ordføreren som referer forslaget. Det er kun kommunestyrets medlemmer som kan fremme forslag. Forslag til vedtak: Forslag skal fremmes av den enkelte representant og overleveres på papir eller elektronisk til kommunestyrets sekretær slik at det er tilgjengelig for ordføreren. Det er kun kommunestyrets medlemmer som kan fremme forslag. c. 21 Forespørsler Interpellasjoner Spørsmål Spørsmål fra innbyggerne. Reglementet vårt har i 21 egne punkt om forespørsler, interpellasjoner, spørsmål og spørsmål fra innbyggerne. Spørsmål fra kommunens innbyggere har blitt brukt svært lite (1 gang?) og blir ikke tatt opp da det ikke synes å være behov for endringer. Punktene om forespørsel, spørsmål og interpellasjon er lite oversiktlig, noe uklart og flere av punktene legger begrensninger på muligheten for debatt. Nå er ikke kommunestyret akkurat preget av for mye politisk debatt, så de punktene bør vurderes. En del av dette henger antagelig igjen fra "gammelt av" da det var betydelig vanskeligere å kommunisere med andre representanter og man var mer avhengig av formaliteter for å kunne sette saker på dagsorden og mer plaget av debatt, i tillegg til at det var langt viktigere med interesse/velvilje i media for å komme til orde. I dag har den enkelte representant det betydelig enklere når det gjelder mulighetene til å kommunisere og sette saker på dagsorden gjennom sosiale medier mv. og utfordringen nå er å få mer engasjerende debatt i kommunestyret Forespørsel. Begrepet forespørsel skriver seg fra kommuneloven som det også er referert til. Det bør vurderes om setningen "Debatt er ikke tillatt, men spørsmålsstiller har anledning til å stille ett tilleggsspørsmål." bør strykes i sin helhet. Det bør være opp til møteleder og utvalget om det er ønskelig med en debatt. Og skulle det bli mye debatt, kan dette håndteres gjennom møteledelse og ved f.eks å "sette strek". Det har lenge vært en praksis at dersom en representant ønsker å få på et spørsmål i et møte må dette ha vært sendt inn på forhånd. Årsaken er rent praktisk da det ikke alltid er mulig å kunne gi svar på spørsmål som blir fremmet direkte i møtet.

54 26 Tittel bør også endres for å klargjøre innholdet bedre. Gjeldende reglement. Kommunestyrets medlemmer kan rette forespørsler til ordfører i møte, også om saker som ikke står på sakslista jf. kommunelovens 34, nr 2. Ordfører bestemmer om utfyllende svar kan gis i møtet, eller om det skal gis foreløpig svar og at uttømmende svar gis på førstkommende kommunestyremøte. Debatt er ikke tillatt, men spørsmålsstiller har anledning til å stille ett tilleggsspørsmål. Forslag til vedtak: Reglementets 21-1 Forespørsel endres slik: 21-1 Spørsmål (Forespørsel). Kommunestyrets medlemmer kan rette forespørsler til ordfører i møte, også om saker som ikke står på sakslista jf. kommunelovens 34, nr 2. Spørsmål som gjelder saker som ikke står på dagsorden kan besvares før behandling av sakslisten. Ordfører bestemmer om utfyllende svar kan gis i møtet, eller om det skal gis foreløpig svar og at uttømmende svar gis på neste møte. Dersom en forespørsel ikke er meldt i så god tid før møtet at et svar kan forberedes, kan forespørselen ikke påregnes besvart i samme møte som den blir fremsatt Spørsmål. Det er et eget punkt i 21-2 om spørsmål. Det bør vurderes om ikke hele punktet bør tas ut da det vurderes slik at problemstillingen om spørsmål er godt dekket gjennom forrige punkt. Punktet har vært svært lite brukt. Gjeldende reglement. I tillegg til interpellasjon, er det anledning til å stille spørsmål til ordføreren. Da gjelder følgende regler: a. Spørsmålet må være innlevert skriftlig så tidlig som mulig før kommunestyremøtet det ønskes besvart i, og senest 2 virkedager før møtet møtedagen og lørdag ikke medregnet. Brukes e-post, må den sendes til kommunens offisielle e-postadresse post@eigersund.kommune.no b. Spørsmålet skal besvares ved møtets slutt. c. Kommunestyremedlemmet retter selv spørsmålet muntlig til ordføreren, og kan få adgang til å grunngi dette. I tilfelle settes taletiden til 5 minutter. Er medlemmet ikke til stede i møtet, kan et annet medlem ta opp spørsmålet som sitt. Dette må i tilfelle meddeles ordføreren før møtet tar til. Hvis ikke det skjer, anses spørsmålet som bortfalt. d. Svaret gis muntlig av ordføreren. e. Etter at svar er avgitt, har spørsmålsstilleren adgang til å stille et tilleggsspørsmål, som må ha sammenheng med det opprinnelige spørsmålet. f. Det er ikke adgang til debatt i forbindelse med spørsmål, og det er ikke adgang til å fremsette forslag. Forslag til vedtak: Reglementets 21-2 Spørsmål tas ut.

55 Interpellasjoner. I motsetning til punktet om spørsmål er interpellasjoner relativt mye brukt av representanter i kommunestyret. En interpellasjon er mer formell enn et spørsmål. Den sendes inn skriftlig og begrunnet, settes på sakslisten og sendes ut til medlemmene, media mv.. I inneværende periode har det også blitt innført en praksis der svaret på interpellasjonen deles ut skriftlig i forbindelse med besvarelsen. Både interpellasjonen og besvarelsen har alltid blitt protokollført. Gjeldende reglement. Utenfor de saker som er nevnt i innkallingen til kommunestyret, kan hvert medlem av kommune-styret rette forespørsel til ordføreren i form av interpellasjon etter følgende regler: a. Interpellasjonen må være innlevert skriftlig så tidlig som mulig før kommunestyremøtet den ønskes besvart i, og senest 5 virkedager før møtet møtedagen og lørdag ikke medregnet. Brukes e-post, må den sendes til kommunens offisielle e-postadresse post@eigersund.kommune.no b. Interpellasjonen gjøres kjent for kommunestyrets medlemmer ved at den sendes ut snarest mulig til medlemmene. c. Interpellasjonen behandles ved møtets slutt og etter at de øvrige sakene i det oppsatte møtekartet er ferdigbehandlet. Den som har meldt interpellasjonen, har adgang til å framlegge en muntlig begrunnelse. Ordfører avgjør om det skal settes begrenset taletid. d. Ordføreren besvarer interpellasjonen. e. Ved eventuelt ordskifte i forbindelse med interpellasjonen, kan interpellanten, rådmannen og gruppeførerne for de politiske partiene i kommunestyret ha ordet to ganger. Forøvrig skal ingen ha ordet mer enn en gang. f. Eventuelle forslag som måtte bli framsatt i forbindelse med interpellasjonen, kan ikke avgjøres i møtet, hvis ordføreren eller 1/3 av de møtende representanter motsetter seg det. Punkt c om at interpellasjonen behandles ved møtets slutt bør endres slik at det er opp til møteleder og/eller kommunestyret ut i fra sakslisten, tilhørere mv. Punktene om begrensninger i taletid mm, tas i sin helhet ut og reguleres her som i andre saker av møteleder i samråd med kommunestyret. Punkt f er i tråd med kommunelovens bestemmelser om avgjørelser i saker som ikke står på sakslisten til et møte. Det bør også vurderes om praksis skal endres ved at det ikke nødvendigvis er ordføreren som besvarer interpellasjonen. I mange tilfeller er problemstillingen som skal besvares en klar sak for rådmannen. Praksis har vært at ordføreren får rådmannen til å utarbeide svaret, men at det er ordføreren som leser opp svaret. For ikke å gjøre ansvarsforholdene mellom politikk og administrasjon uklare, bør ordføreren kunne overlate til rådmannen å besvare interpellasjoner som klart er rådmannens ansvars. Dette er ikke uvanlig i andre kommuner. Forslag til vedtak: Medlem av kommunestyret kan fremme en interpellasjon til ordføreren etter følgende regler:

56 28 a. Interpellasjonen må være innlevert skriftlig så tidlig som mulig før kommunestyremøtet den ønskes besvart i, og senest 5 virkedager før møtet møtedagen og lørdag ikke medregnet. Brukes e-post, må den sendes til kommunens offisielle e-postadresse post@eigersund.kommune.no b. Interpellasjonen gjøres kjent for kommunestyrets medlemmer ved at den settes på sakslisten og snarest mulig sendes ut til medlemmene, media mv.. c. Interpellasjonen behandles i møtet etter ordførerens bestemmelser ut i fra sakslisten, andre saker, tilhørere mv.. d. Ordføreren kan enten besvare interpellasjonen selv eller overlate besvarelsen til rådmannen. Besvarelsen deles ut skriftlig i forbindelse med besvarelsen og skal også føres i protokollen for kommunestyret. e. Eventuelle forslag som måtte bli framsatt i forbindelse med interpellasjonen, kan ikke avgjøres i møtet, hvis ordføreren eller 1/3 av de møtende representanter motsetter seg det. 6. Arbeidsvilkår for folkevalgte i Eigersund kommune a. Særskilt kommunal partistøtte Partiene kan søke staten ved Fylkesmannen om partistøtte, dette jf. Partilovens 13.Statlig tilskudd til politiske partiers organisasjoner i kommunene (1) En kommuneorganisasjon for et parti kan søke om støtte. Støtten ytes som stemmestøtte og grunnstøtte. Partiorganisasjonene i Oslo kan søke om støtte både som kommuneorganisasjon og som fylkesorganisasjon, jf. 12. (2) Stemmestøtte ytes som et likt kronebeløp per stemme oppnådd i kommunen ved siste kommunestyrevalg. Grunnstøtte ytes som et likt kronebeløp til partier som ved siste kommunestyrevalg mottok minst 4 % av stemmene i kommunen eller som fikk innvalgt minst én representant i kommunestyret. Av den samlede støtte fordeles 9/10 som stemmestøtte og 1/10 som grunnstøtte. (3) Søknaden sendes til fylkesmannen. Søknad om støtte første år etter et valg anses å gjelde hele valgperioden så lenge søkeren ikke gir annen underretning i perioden. Støtten utbetales av fylkesmannen til partienes kommuneorganisasjoner. I tillegg til statlig støtte som gis via Fylkesmannen, gir Eigersund kommune de politiske partiene en særskilt kommunal partistøtte. Dersom det skal gis egen støtte slik som kommunen gjør, er det særskilt krav i partilova, jf. 13 nr. 2, som gir føringer på hvordan dette kan gjøres slik at det er ikke opp til den enkelte kommune å vurdere dette fritt. Den kommunale støtte er statlig støtte gange 3. Gjeldende reglement Tilskudd til politiske partier: a) Eigersund kommune gir kontanttilskudd til politiske partier, uregistrerte grupper og lister som stiller liste ved kommunestyrevalget og som oppnår representasjon i kommunestyret. b) I kommunestyreperioden gjøres det ikke endringer i fordelingen av støtte på grunn av partiskifte m.v. c) Den samlede kommunale støtten beregnes ut ifra valgresultatet (stemmetallet) for de støtteberettigede gange 3 av den statlig støtte pr. stemme gitt over statsbudsjettet. d) Fordeling av støtten gjøres slik: - 1/10 fordeles som et flatt (ikke-differensiert) grunntilskudd til de støtteberettigede. - 9/10 fordeles ut i fra valgresultatet (stemmetallet) til de støtteberettigede.

57 29 Utbetalingene fordelte seg slik i 2015: Parti: Beløp: Eigersund Arbeiderparti ,01 Egersund FrP ,89 Eigersund Høyre ,85 Eigersund KRF ,69 Eigersund Senterparti ,98 Eigersund SV 8 920,50 Eigersund Venstre ,42 Sum ,34 Forslag til vedtak: Det foreslås ikke endringer. b. Godtgjørelse til ordføreren. Ordføreren er leder av kommunestyret, formannskapet, administrasjonsutvalg, kommuneplanutvalg, særskilt klagenemnd, og valgstyret. De tre siste er en konsekvens av at medlemmene i disse utvalgene er identisk med formannskapets medlemmer. Vervet er en 100% stilling og er godtgjort med kr ,- over rådmannens lønn. Ordføreren er et verv og ikke en stilling, det er derfor ikke en ordinær lønnet stilling med de rettigheter og vilkår som følger av dette. Derfor er det presisert at pensjon, forsikring og rettigheter ved sykdom mm er likt som for kommunalt ansatte. Det bør presiseres at Eigersund kommune, i motsetning til mange andre kommuner, tidligere har vedtatt å gjøre ordfører og varaordførers pensjon lik som for kommunalt ansatt. Tidligere hadde disse det som blir karakterisert som en "sølv-pensjon". Begrepet "sølv-pensjon" har blitt brukt med utgangspunkt i stortingsrepresentantenes "gull-pensjon". Begge ordningene er/var usedvanlig lukrative og kostbare. Etterarbeidsgodtgjøring til ordføreren ved fratredelse (feriepengekompensasjon). Det fremgår av reglementet som omhandler ordføreren at "Det utbetales etterarbeidsgodtgjøring i 1 ½ måned til ordfører ved fratredelse." Det er imidlertid viktig å være klar over at etterarbeidsgodtgjøring på 1 ½ måned ved fratredelse ikke er noen bonus, men er kompensasjon for feriepenger. Dette da ordførervervet ikke er lønnet arbeid, men er godtgjørelse og dermed ikke har ferie med feriepenger. Det er uklart hvorfor det er 1 ½ måneds som utbetales da dette denne etterarbeidsgodtgjøringen er høyere enn det er "feriepengegrunnlaget" tilsier. Det kan stilles spørsmål om hvorvidt det er rimelig at ordføreren skal få utbetalt mer etterarbeidsgodtgjøring enn det som ville ha vært feriepengeutbetaling om vedkommende hadde vært lønnet. Det bør derfor vurderes om hvorvidt punktet bør endres slik at etterarbeidsgodgjøringen blir lik med det vedkommende ville ha fått utbetalt som feriepenger og at dette fremgår at hvorfor det betales ut slik kompensasjon. Dette slik at det ikke fremstår som at dette er en ekstra "bonus", men tvert imot kompensasjon for "feriepenger". Forslag til vedtak: Ved fratredelse utbetales det tilsvarende kompensasjon som han/hun ville ha fått dersom vedkommende hadde hatt lønnet arbeid og hadde hatt krav på utbetaling av feriepenger." Etterarbeidsgodtgjøring til ordføreren ved fratredelse ved arbeidsledighet. Videre fremgår det av reglementet at "Det utbetales etterarbeidsgodtgjøring i inntil 3 måneder dersom han/hun ikke går inn i nytt arbeid ved fratredelse."

58 30 Når det gjelder dette punktet om inntil 3 måneders etterarbeidsgodtgjøring når han/hun ikke går inn i nytt arbeid ved fratredelse, er det ment å være en sikring for en ordfører som står uten lønnet arbeid etter et valg. Det bør imidlertid vurderes om hvorvidt punktet skal endres slik at intensjonene mer tydelig fremgår av punktets utforming. F.eks bør det vurderes om hvorvidt det skal fremgå at etterarbeidsgodtgjøring kan utbetales dersom han/hun ufrivillig ikke går inn i nytt arbeid ved fratredelse. Forslag til vedtak: Det kan utbetales etterarbeidsgodtgjøring i inntil 3 måneder dersom han/hun ufrivillig ikke går inn i nytt arbeid ved fratredelse. c. Varaordføreren Varaordføreren trer inn når ordføreren ikke er tilstede og er nestleder av kommunestyret, formannskapet, kommuneplanutvalg, særskilt klagenemnd og valgstyret. Varaordføreren er et verv der det gis anledning til frikjøp i 30% stilling, og i disse prosentene ligger også alle politiske møter, all representativ virksomhet og fremmøte ved ordførerens ferie. 30% stilling tilsvarer 1 ½ arbeidsdag pr uke og alle politiske møter må dekkes av disse arbeidsdagene. Varaordføreren får ikke møtegodtgjørelse og har ikke mulighet til å kreve tapt refusjon for tapt arbeidsfortjenesten. Stillingsstørrelsen har gjennom ulike perioder variert fra 12,5% til 50% og nå 30%. Tidligere har varaordfører hatt en stillingsstørrelse tilsvarende 12,5% stilling som godtgjørelse for vervet, men da ble det i tillegg utbetalt møtegjørelse og tapt arbeidsfortjeneste på lik linje med øvrige representanter. Om man skulle ta utgangspunkt i tidligere praksis ville regnestykket da se slik ut: Møtegodtgjørelse tilsvarer ca ,- Refusjon på f.eks 40 dager, ordinære utvalgsmøter (20), andre møter (10) og fremmøte og representasjon for ordfører (10), ville med en timesats på kr. 300,- utgjøre ca. kr ,-. Godtgjørelse 12,5% ville utgjøre ca. kr ,-. Totalt ville dette utgjøre ca ,- i året, mens godtgjørelsen til varaordfører i dag er ca. kr ,- for 30% stillingsstørrelse, med andre ord en relativt liten forskjell. Utfordringen er at vervet kun gir 1 ½ dag pr uke og dette også skal dekke alle ordinære utvalgsmøter, alle andre møter og representasjon mm. Det er i praksis dermed vanskelig å få det til slik at ordfører og varaordfører danner et effektivt politisk team på rådhuset i det daglige. Problemstillingen kan dermed være om man ønsker en varaordfører som i praksis kun i trer inn i ordførerens fravær eller som en del av et tydelig politisk team i det daglige som en "motvekt" til administrasjonen. En annen problemstilling er at det også vil kunne være en utfordring for en arbeidsgiver som kanskje vil oppleve det som vanskelig å rekruttere vikar for valgperioden jo mindre stillingsstørrelsen er, men dette vil selvsagt variere ut i fra stillingens karakter for den som er aktuell som varaordfører. Det bør vurderes om hvorvidt det skal være en forskjell i godtgjørelsen mellom ordfører og varaordfører. Dette ville i så fall følge det vanlige prinsipp i arbeidslivet om en differensiering ut ifra stillingens innhold og ansvar. I dag gis ordfører og varaordfører samme "timelønn" iom at varaordførerens godtgjørelse er basert på % av ordførerens godtgjørelse. Forslag til vedtak: Ingen

59 31 7. Møtegodtgjørelse Systemet med møtegodtgjørelse der utvalgene gis godtgjørelse etter kategori synes å fungere bra og gir relativt lite administrasjon. Det er litt vanskelig å vurdere nivået for godtgjørelse i Eigersund kommune opp imot andre kommuner da det er svært mange ulike måter å beregne dette på, men inntrykket er at Eigersund ligger på et moderat nivå. Godtgjørelsen øker årlig likt med den samlede lønnsveksten for ansatte i Eigersund kommune. Forslag til vedtak: Ingen. a. Godtgjørelse av gruppeledere og leder av planteknisk utvalg. Gruppelederne er "krumtappen" i det parti politiske systemet, men er ikke et begrep som finnes formelt i kommuneloven eller andre steder. For gruppeledere gis det kun årlig arbeidsgodtgjøring etter egen sats som pr. i dag er på kr ,-. De største kostnadene med gruppelederne er muligheten de har for frikjøp til å utøve politisk virksomhet og de gis anledning til frikjøp med inntil 7 arbeidsdager i året. Dette ble i forrige periode redusert fra 10 dager til 7 dager. Den samme ordningen gjelder for leder av planteknisk utvalg. Det er ikke differensiert mellom en gruppeleder som er alene i kommunestyret og gruppeleder for det største partiet. En begrunnelse er at en gruppeleder som er «alene» faktisk kan ha en meget stor utfordring med å være orientert i alle politiske saker og prosesser fordi det er få å dele arbeidet med. Forslag til vedtak: Ingen.

60 32 b. Godtgjørelse og utgiftsdekking for medlemmer av representantskap og generalforsamling. I kommunestyrets sak 73/10 Evaluering av politisk struktur ble det vedtatt at Eigersund kommune skal dekke alle utgifter til eierskapsstyring for kommunale selskaper. KS-073/10 Vedtak: 12. Godtgjørelse og utgiftsdekking for medlemmer av representantskap og generalforsamling i Eigersund kommune. a. Fra og med neste kommunevalg dekker Eigersund kommune alle utgifter for sine valgte representanter som har verv i representantskap og generalforsamling på vegne av kommunen. Dette ut i fra gjeldende satser som i dag praktiseres i de enkelte selskap. Dette bør tas inn som et eget punkt i reglement for Arbeidsvilkår for folkevalgte i Eigersund kommune. Dette er for øvrig i tråd med uttalelser fra Kommunale- og Moderniseringsdepartementet som har gitt to uttalelser om dette. (Dato: KMD ref13/2022-2). IKS-loven 6/Kommuneloven 42 - Hvem betaler godtgjørelse til representantskapets leder og valgkomiteen i et IKS? Prinsipputtalelse/fortolkning fra KMD til Buskerud kommunerevisjon IKS "Spørsmålet reises på bakgrunn av et brev fra departementet datert 13. mai I brevet ga vi vårt syn på hvem av eierkommunene eller selskapet som skulle utbetale godtgjørelse til representantskapsmedlemmene. Departementets rettslige vurdering var at medlemskap i et representantskap i et IKS var å anse som et kommunalt tillitsverv. Reglene om økonomiske rettigheter for den som har et kommunalt [ ] tillitsverv, jf. kommuneloven 42, kom derfor til anvendelse." "Godtgjørelse til representantskapets leder Når det gjelder spørsmålet om godtgjørelse til lederen av representantskapet mener vi at vurderingen som fremkommer av departementets brev fra 2009 finner tilsvarende anvendelse på det foreliggende tilfellet. Med andre ord; ledervervet er også å anse som et kommunalt [ ] tillitsverv, jf. kommuneloven 42. Dette medfører at det er kommunestyret selv som må fastsette satsene for godtgjøring av arbeidet og at det ikke er IKS-ene som bør gjøre det." Det er imidlertid ikke fulgt opp godt nok i selskapene og må følges opp videre. Forslag til vedtak: Nytt punkt: Godtgjørelse og utgiftsdekking for medlemmer av representantskap og generalforsamling i Eigersund kommune. Eigersund kommune dekker alle utgifter for sine valgte representanter som har verv i representantskap og generalforsamling på vegne av kommunen. Dette ut i fra gjeldende satser som i dag praktiseres i de enkelte selskap. c. Godtgjørelse av utgifter til telefoni, bredbånd mm (IKT). Ikt-godtgjøring tilstås på følgende måte i dagens reglement: Kommunestyremedlem/hovedutvalgsmedlem som ikke tilhører kommunestyret: Kr. 300 pr. år Formannskapsmedlem: 500 pr. år Leder hovedutvalg pr. år

61 33 Gruppeleder i partiene pr. år Ordfører, varaordfører og ledere av hovedutvalg får mobiltelefon og internett-tilgang til disposisjon på de samme vilkår som for kommunalt ansatt i henhold til kommunalt reglement. De teknologiske tider har endret seg mye på dette området og ikke minst prisnivået for å bruke bla telefon. Dette punktet bør justeres slik at alle medlemmer i kommunestyre og hovedutvalg får en dekning på kr. 300,- pr. år, noe som er mer enn en måneds mobilabonnement for de aller fleste leverandører. De medlemmer som har kommunal telefon bør ikke få slik godtgjørelse da deres utgifter allerede er dekket. Forslag til vedtak: Punkt 6 IKT for folkevalgte: Godtgjørelse for bruk av bredbånd, telefon mm. Alle medlemmer i kommunestyre og hovedutvalg får en godtgjørelse på kr. 300,- pr. år. Gruppeledere i partiene får en godtgjørelse på kr ,- De som har kommunal telefon får ikke godtgjørelse da deres utgifter allerede er dekket. Alle politikere med nettbrett får en godtgjørelse på kr. 300,- til å kjøpe programvare (app er) en gang i løpet av perioden. Papirløse møter (nettbrett) Kommunen har innført ordningen med papirløse møter og alle representanter av kommunestyret (+1 vararepresentant for de største partiene), hovedutvalg, brukerutvalg og administrasjonsutvalg. Dette har redusert kostnadene til trykking og distribusjon. Sekretariatet har utelukkende fått positive tilbakemeldinger på ordningen. Noen få politikere, fortrinnsvis innen planteknisk utvalg, får også dokumentene på papir, men det er ingen utgifter til distribusjon. De begrunner dette med den svært store dokumentmengden som er i dette utvalget. Levetiden på slikt elektronisk utstyr er begrenset og det må forventes at alle representantene må bytte nettbrett i løpet av den enkelte periode. Dette bidrar til at ordningen over tid samlet sett ikke gir store økonomiske gevinster, også fordi sekretariatet hadde effektivisert trykking og distribusjon slik at mye av gevinsten allerede var hentet inn. Det er allikevel slik at ordningen medfører en økonomisk gevinst og ikke minst en langt mer rasjonell drift, samtidig er det viktig å være klar over at for sekretariatet som skal forberede og sende ut saksdokumentene, må det klargjøres både en elektronisk versjon og en papirversjon. Nå har ikke bruken av nettbrett blitt formalisert gjennom reglementet og det er behov for det. Det tas utgangspunkt i at alle politikere skal ha nettbrett anskaffet av kommunen. Det legges i utgangspunktet ikke opp til mobilt bredbånd på nettbrettene da dette fordyrer nettbrettet med ca. kr , - pr. nettbrett og det er trådløst nettverk tilgjengelig under alle politiske møter. Dette har heller ikke vært noen problemstilling i denne perioden. Det er anskaffet nettbrett av typen ipad og det er ønskelig å fortsette med det da det er svært lite behov for brukerveiledning. Så lenge det ikke medfører økte utgifter for kommunen er det ingen motforestillinger mot at en representant får en annen type, men da vil ikke vedkommende kunne forvente brukerstøtte fra kommunen.

62 34 Det legges også opp til at det kun gis brukerveiledning på et program (app) som brukes til å lese og kommentere saksdokumentene. I dag brukes en app som heter iannotate PDF. Det er selvsagt opp til den enkelt representant å velge hvilken app som vedkommende ønsker å bruke. Det legges ikke opp til at alle politikere automatisk får nye nettbrett ved oppstart av ny periode. Det forventes at de politikere som har kurante nettbrett bruker disse til det er behov for å bytte de ut. Av skattemessige årsaker er det ikke tillatt for kommunen å overdra nettbrett mm til en politiker nå vedkommende slutter. Når en politiker slutter kan mobiltelefon, nettbrett, pc mm kjøpes ut etter Skattedirektoratets bestemmelser, noe som pr. i dag er kr. 500,-. Dersom det ikke ønskes kjøpt ut må det leveres tilbake til kommunen. Det legges opp til at ordføreren kan avgjøre alle tilfeller der det er tvil om tolking mv. Forslag til vedtak: Papirløse møter nettbrett til folkevalgte Eigersund kommune stiller til disposisjon nettbrett til folkevalgte som er fast medlem i kommunestyre, hovedutvalg, brukerutvalg og administrasjonsutvalg. Dette som erstatning for trykte saksdokumenter. Det gis også nettbrett til 1. vararepresentant til de største partiene i kommunestyret. Representanter som ønsker trykte saksdokumenter kan etter søknad til ordfører også motta dette under forutsetning at det ikke påløper ekstra kostnader til distribusjon, forsendelse mm. Rådmannen, ved leder av interne tjenester, er i samarbeid med ordføreren ansvarlig for å velge hvilken type nettbrett som skal anskaffes. Det gis kun brukerveiledning på standard nettbrett og standard programvare (App). Politiker som blir gjenvalgt bruker tidligere utlevert nettbrett inntil det er nødvending å bytte til nytt nettbrett. Av skattemessige årsaker er det ikke tillatt for kommunen å overdra nettbrett mm til en politiker nå vedkommende slutter og når en politiker slutter kan mobiltelefon, nettbrett, pc mm kjøpes ut etter Skattedirektoratets bestemmelser. Dersom det ikke ønskes kjøpt ut må det leveres tilbake til kommunen. For øvrig gjelder kommunens Instruks for ansattes bruk av IKT-løsninger i Eigersund kommune også for folkevalgte som bruker kommunens elektronisk utstyr. Det er en forutsetning for bruk av nettbrett at den enkelte politiker har en aktiv e-postadresse og at denne er tilgjengelig for politisk sekretariat for varsling av utsendelser av politiske saksdokumenter. 8. Politisk eierskapsstyring Kommunen har eierinteresser og/eller er representasjon i mange ulike selskaperformer og som forvalter til dels store verdier. Det oppnevnes også et større antall politiske representanter til styrende organer i ulike selskaper. Det kan nok synes som at denne delen av det politiske landskapet

63 35 kanskje ikke har fått det fokus det burde ut i fra de samfunnsmessige og økonomiske forhold som disse selskapene representer. Det kan være formålstjenlig å ta en gjennomgang av de ulike selskapsformene og kommunens engasjement i de ulike selskapene. a. Kommunale foretak. (KF) Kommunalt foretak er en selskapsform som brukes for virksomheter som er del av en norsk kommune. Et kommunalt foretak gir ikke eieren noe begrensning i økonomisk ansvar slik som et aksjeselskap gjør. Det er kommuneloven som gir føringer for kommunale foretak. Politisk representanter er i utgangspunktet ikke inhabile ved behandling av saker angående KF'et. Dette i motsetning til de andre selskapsformene. Et kommunalt foretaket har et styre og en daglig leder. All myndigheten for foretaket er delegert til foretakets styre, med mindre kommunestyret, som er generalforsamling, har gitt andre føringer. Kommunen har et kommunalt foretak: Eigersund Næring og Havn KF (4 politiske representanter med 2 vara, 3 brukerrepresentanter med 2 vara og en ansattrepresentant med vara) Foretakets formål er å sikre kommunen et konkurransedyktig, miljøvennlig og samlet næringsarbeid. I dette ligger også ansvaret for å utvikle satsingen mot turisme og tomteutvikling både til bolig og næring. Foretaket skal arbeide for å bidra til boligbygging innenfor alle deler av kommunen. Det skal i så stor grad som mulig benyttes eksisterende kommunal infrastruktur og bygningsmasse når prosjekter planlegges. Foretaket har også til formål å stå for forvaltning og utvikling av kommunens sjøområder i henhold til Havne og Farvannsloven. Foretaket har herigjennom til formål å eie, bygge ut og drive Eigersund Havn som en særskilt økonomisk enhet i den forstand at alle forhold angående havnekapitalen forvaltes særskilt i tråd med Havne og Farvannsloven. Etter at kommunen har tatt tilbake ansvaret for næringsutvikling og fått til en bedre samkjøring mellom havn og næring, har dette blitt et krevende og omfattende selskap, men med et bredt kompetansemessig sammensatt styre. Det kan være aktuelt å se på styreleders rolle da det en del møtevirksomhet der det er ønskelig at styreleder deltar. Dette er ulike møte med nye og gamle aktører, samarbeidspartnere mm. b. Interkommunale selskaper (IKS) Kommunen deltar i 4 interkommunale selskaper, hvorav Dalane Energi IKS er det største, men dette er under endring til et AS på grunn krav i lovverket. Selskapet eies av de fire Dalane-kommunene. Dalane Miljøverk IKS, som eies av Eigersund, Bjerkreim og Sokndal kommune, har også gjennomgått en endring med etablering av heleide aksjeselskaper for dermed å kunne hente ut utbytte, noe som ikke er en mulighet for et IKS. Kommunen oppnevner representanter til representantskapene som er det organ som oppnevner styre i det enkelte IKS. Kommunen deltar i følgende IKS: Dalane Energis representantskap. (9 rep med vara) o Dalane Energis styre. (Forslag 2 rep med vara) Dalane Miljøverk representantskap. (3 rep med vara) o Dalane miljøverk styre. (Forslag på 3 rep med vara) Representantskap for Rogaland Revisjon IKS. (1 rep med vara)

64 36 Interkommunalt arkiv Rogaland IKS - Representantskap. (1 rep med vara) Kommunal- og Moderniseringsdepartementet arbeider nå med et forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper. Saken ble sendt på høring og er nå under arbeid. Høringsnotatet gir denne oppsummeringen på interkommunale selskaper: "IKS-loven regulerer virksomheten til interkommunale selskaper. Med interkommunalt selskap menes et selskap med mer enn én deltaker og hvor deltakerne bare kan være kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper. Staten eller private kan ikke være deltakere. Det interkommunale selskapet utgjør et selvstendig rettssubjekt som er rettslig og økonomisk adskilt fra deltakerkommunene eller det interkommunale eierselskapet.6 Det har egen formue og inntekter. Selskapet inngår avtaler i eget navn og er selv part i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Interkommunale selskaper som organisasjonsform er i utgangspunktet ment som et tilbud for organisering av de delene av kommunenes virksomhet som har mer preg av forretningsmessige hensyn enn kommunenes myndighetsutøvelse og forvaltningsvirksomhet. Loven tilbyr ikke en organisasjonsform tilpasset offentlig myndighetsutøvelse og forvaltningsvirksomhet i snever forstand." Dette er forslaget til endringer i høringen. "Høringsnotatet inneholder forslag om at IKS-lovens ansvarsregler erstattes av nye regler om begrenset deltakeransvar. Videre åpnes det for at interkommunale selskaper kan tas under ordinær konkursbehandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs. Det foreslås også andre endringer i IKS-loven som en konsekvens av at det innføres begrenset ansvar, som nye regler om selskapskapitalen og regler som skal styrke vernet om kreditor når det ubegrensede ansvaret faller bort. Det foreslås å lovfeste et krav om at interkommunale selskaper skal ha en forsvarlig egenkapital. Endring vil sikre bedre samsvar mellom IKS-loven og EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Den vil også kunne bidra til mer like konkurransevilkår mellom interkommunale selskaper og andre aktører som opptrer i det samme markedet." Dette vil kunne få konsekvenser for eksisterende interkommunale selskaper, særlig i forhold til låneforpliktelser som selskapene har pådratt seg. Det er foreslått at det ubegrensede ansvaret for eierne skal stå ved lag i en overgangsperiode på ett år. De interkommunale selskapene Rogaland Revisjon IKS og Interkommunalt Arkiv IKS er selskaper som driver sin virksomhet for de fleste kommunene i Rogaland og har et annet forretningsmessig utgangspunkt enn Dalane Energi IKS og Dalane Miljøverk IKS. IKS-selskapene er gode eksempler på at det foregår kompliserte prosesser i ulike selskaper, prosesser som kan og vil få ulike konsekvenser for kommunen. c. Aksjeselskaper (AS) I et aksjeselskap har ingen av eierne (aksjonærene) personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Eierne i aksjeselskapet har i utgangspunktet bare mulighet til å tape det aksjeinnskuddet som vedkommende har betalt inn i selskapet. Kreditorene kan bare gå til selskapet med sine krav. Derfor er det en rekke regler i aksjeloven som begrenser eiernes adgang til å ta penger ut av selskapet.

65 37 Kommunen har eierinteresse i følgende aksjeselskaper: Uninor AS styre. (3 rep med vara) Lyse Energi a/s generalforsamling. (1 rep med vara). Styre oppnevnes gjennom bedriftsforsamlingen til Lyse Energi a/s der Eigersund kommune nå har 1 rep med vara av totalt 66. Magma Geopoark AS. (1 vararepresentant i styret) Dalane Kystutvikling AS (1 rep med 1 og 2 vara) Lagårdhallen AS (Styret er under endring pr. aug 2015) Det er nok Uninor AS som er det mest krevende på eierskapshåndtering, da Eigersund kommunes eierandel er såpass liten i Lyse Energi AS at vår innflytelse nok må sies å være mer begrenset. Magma Geopark AS er fortsatt i en form for etableringsfase og endelig driftsmodell, herunder kommunale tilskud, er ennå ikke formelt avklart. Dalane Kystutvikling AS er et selskap der fylkeskommunen eier mesteparten og vil bli avsluttet når kapitalen er brukt opp, det er også et eksempel på et selskap som av ulike årsaker i flere år gikk fullstendig "under radaren" for kommunen. Lagårdhallen AS vil nok være en utfordring eierskapsmessig, spesielt frem til en idrettshall er realisert og driften er "stabilisert". Det er fast praksis at ordføreren representerer kommunen som eier i selskapers generalforsamlinger der det ikke er oppnevnt egne representanter. Dette er ikke forankret formelt i noe reglement og bør formaliseres gjennom eget punkt i kommunens reglement, se under forslag til reglement for ordføreren. d. Stiftelser. Kommunen er representert i 3 stiftelser. Stiftelser er selvstendige rettssubjekter og kommunen har ingen eierskap eller instruksjonsmyndighet i stiftelsene. Stiftelsesloven gir føringer for alle stiftelser og Stiftelsestilsynet fører tilsyn med stiftelser. Dalane folkemuseums styre. (1 rep med vara) Stiftelsen Feylingsbua styre (1 rep med vara) Stiftelsen Viberoddens venner styre (1 rep med vara) e. Politisk oppfølging av eieskapsinteresser Norsk Institutt for by- og regionsforsking (NIBR) har i en rapport "NIBR-rapport 2015:1 - Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap" forsket på folkevalgt styring i kommunale selskaper. Rapporten er sendt ut til medlemmene i kommunestyret i egen e-post og ligger også tilgjengelig på kommunens nettsider. De har bla sett på hvem som representer kommunen på generalforsamlinger/representantskap, konsultasjon før og etter slike møter.

66 38 Figur 1 - (NIBR-rapport 2015:1. s. 103) Figur 2 - (NIBR-rapport 2015:1. s. 105)

67 39 Figur 3 - NIBR-rapport 2015:1. s. 106 Det kan være nyttig å ta med noen konklusjoner fra denne rapporten. "Etter NIBRs oppfatning representerer fraværende eller mangelfull oppfølging av selskapene fra rådmannens og kommuneadministrasjonens side en betydelig risiko for at normene om ansvarlig og pålitelig styre ikke ivaretas godt nok. Ikke minst i mindre kommuner med mange selskaper og eierposter, vil det være svært krevende for en folkevalgt med mange ulike roller og forpliktelser å holde seg godt nok orientert om selskapets virksomhet uten støtte fra administrasjonen." (NIBR:117) "Men i et ikke ubetydelig antall kommuner ser det ut til at ordføreren selv må ta mye av ansvaret for å holde seg oppdatert og informert om selskapenes virksomhet." (NIBR:185) "Undersøkelsen indikerer samlet sett at det er et betydelig politisk informasjonsunderskudd knyttet til de kommunaleide selskapene i mange kommuner. Det er flere sider ved dette. Mange mener at kommunestyrene ikke får tilstrekkelig informasjon om selskapene, og at de folkevalgte ikke er godt nok orientert om dem." (NIBR:185) "Men etter NIBRs oppfatning er det grunn til å hevde at selskapsorganiseringen, og de mekanismene som finnes for å sikre god eierstyring, i seg selv ikke umuliggjør god folkevalgt styring. Undersøkelsene viser at det eksisterer mange relevante ordninger og virkemidler for å sikre god folkevalgt styring over de kommunaleide selskapene. Selv om det neppe er realistisk å forvente at noen ordning kan garantere at styringen ikke svikter, kan det hevdes at barrierene mot god folkevalgt styring heller ligger i den enkelte kommunes kapasitet, kompetanse og bevissthet på dette området." (NIBR:186) Kommunen forvalter store verdier gjennom ulike selskaper og dette er helt klart et område der det er behov for endringer og er noe som bør vurderes og følges opp nærmere. All den tid Eigersund Næring og Havn KF nå har et utøvende ansvar for kommunens næringsarbeid, bør foretakets rolle avklares også i denne sammenheng. Det kommer tidvis tilbakemeldinger og frustrasjoner fra oppnevnte representanter som savner linken tilbake til oppdragsgiveren Eigersund kommune og dette er en utfordring som kommunen må ta alvorlig. Samtidig vil det kunne være en utfordring å ha slike "linker" til oppnevnte representanter da eieren som en hovedregel må utøve sine interesser på generalforsamlinger og representantskap.

68 40 En annen side av disse problemstillingene er at det i ofte er selskapene selv som står for opplæringen av oppnevnte representanter i de styrende organene. Det er ikke gitt at det alltid blir lagt like stor vekt på eiernes interesse eller det som eierne ønsker mest fokus på i slik opplæring når det tidvis er selskapenes administrasjon som gjennomfører og/eller står ansvarlig for opplæringen. For å ta tak i disse problemstillingene forslås det at det settes i gang et arbeid med å vurdere den politiske oppfølging av eierskapsinteresser. Forslag: Ordføreren setter i gang et arbeid med å vurdere den politiske oppfølging av kommunens eierskapsinteresser. Følgende punkt vurderes: - En grenseoppgang mellom politisk og administrativt ansvar. - Rolleavklaringer. - Opplæring. - Eigersund Næring og Havn KF sin rolle i denne sammenheng. - Rutiner for kontakt mellom oppnevnte representanter fra kommunen og administrasjon og politikk, herunder "i det daglige", før og etter styremøte, representantskap, generalforsamlinger mm. --- o ---

69 Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune. Reglement for kommunestyret i Eigersund kommune Reglement for formannskapet og hovedutvalgene. Reglement for andre utvalg. Vedtatt av kommunestyret 13. oktober Siste justering 18.juni 2012 K-sak 74/12 Ansvar for ajourføring: Politisk sekretariat politisk.sekretariat@eigersund.kommune.no Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 1 av 31 Websak jpid. 12/20651

70 Oversikt over endringer. Vedtatt av kommunestyret 13. oktober Justert av kommunestyret 20. okt K-sak 98/03 Justert av kommunestyret 15. des K-sak 138/03 og 143/03 Justert av kommunestyret 26. apr K-sak 60/04 Justert av kommunestyret 15. nov K-sak 113/04 Justert av kommunestyret 28. feb K-sak 12/05 Justert av kommunestyret 9. mai K-sak 18 og 34/05 Justert av kommunestyret 17. september K-sak 67/07 Justert av kommunestyret 15. oktober K-sak 75/07 Justert av helse- og omsorgsstyret 11. mars 2008 HO-sak 10/08. Justert av kommunestyret 19. mai 2008 i K-sak 24/08. Justert av kommunestyret 9. juni 2008 i K-sak 36/08. Justert av kommunestyret 9. mars 2009 K-sak 18/09. Justert av kommunestyret 8. juni 2009 K-sak 35/09. Justert av kommunestyret 14. desember 2009 K-sak 104 og 105/09. Justert av kommunestyret 22. november 2010 K-sak 69/10. Justert av kommunestyret 22. november 2010 K-sak 73/10. Justert av kommunestyret 17. oktober 2011 K-sak 76/11. Justert av kommunestyret 18. juni 2012 K-sak 74/12. ~ o ~ Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 2 av 31 Websak jpid. 12/20651

71 INNHOLDSFORTEGNELSE Politisk organisasjonskart for Eigersund kommune Samlet oversikt over utvalg, styrer, nemnder, råd og verv med politisk oppnevning Reglement for Eigersund kommunestyre Valg og sammensetning Kommunestyrets ansvarsområde Forberedelse av saker til kommunestyret Møter Innkalling til møte Møteplan Utsending av saksdokumenter Dokumentutlegging Forfall Innkalling av varamedlemmer Adgang for andre til å delta i møtene Åpne møter - Publikums adgang til møtene Ro og orden under møtet Ordfører Møtets åpning Fremmøte etter møtets start Behandling av sakene Rekkefølge for behandling av sakene Sak som er tatt opp til behandling Sak som ikke er nevnt i innkallingen Inhabilitet fritak fra å delta i behandling av en sak Redegjørelse for saken - talernes rekkefølge Når medlemmene tar del i ordskiftet Talernes rekkefølge Deltakelse i ordskiftet Replikk Til forretningsorden Ordførerens stilling under ordskiftet Avgrensning og avslutning av ordskiftet Forslag Prøveavstemning Saken tas opp til votering Behandling av oversendelsesforslag Stemmemåten Forespørsler Interpellasjoner Spørsmål Spørsmål fra innbyggerne Forespørsel Spørsmål Interpellasjoner Spørsmål fra innbyggerne Møtebok Lovlighetskontroll Mindretallsanke Sekretariat Reglement for formannskapet og hovedutvalgene Generelt for formannskap og hovedutvalg Høringer Valg og sammensetning Generelt Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 3 av 31 Websak jpid. 12/20651

72 2-2 Antall og sammensetning Formannskapets/hovedutvalgenes ansvarsområde Uttalerett/rådgivende myndighet Generell delegasjon fra kommunestyret til hovedutvalgene Budsjettfullmakt til hovedutvalgene Formannskapet (F) Generell delegering fra kommunestyret til formannskapet Utvidet myndighet i haste-saker Formannskapets myndighet Regnskap Personalsaker Annen delegasjon Delegering etter særlover med tilhørende forskrifter Planteknisk utvalg (PTU) Delegering etter særlover med tilhørende forskrifter Kontrollutvalget (KU) Havnestyret (H) Reglement for andre utvalg Reglement for andre utvalg Generelt for andre utvalg, nemnder, råd og styrer Valg og sammensetning Generelt Antall og sammensetning Administrasjonsutvalget (ADMU) Valg og sammensetning Oppgaver og arbeidsområde Rådgivende myndighet Særskilt klagenemnd (SKL) Valg og sammensetning Oppgaver og arbeidsområde klagesaker og skattesaker Saksforberedelse Felles brukerutvalg (BRU) Beredskapsrådet Valg og sammensetning Oppgaver og arbeidsområde Takstnemnd Valg og sammensetning Oppgaver og arbeidsområde Overtaksnemnd Valg og sammensetning Oppgaver og arbeidsområde Valgkomite for kommunestyreperioden Valg og sammensetning Oppgaver og arbeidsområde Kommuneplanutvagl (KPU) Valg og sammensetning Oppgaver og arbeidsområde Valgstyret (V) Valg og sammensetning Oppgaver og arbeidsområde ~ o ~ Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 4 av 31 Websak jpid. 12/20651

73 Politisk organisasjonskart for Eigersund kommune. Havnestyre (11) Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 5 av 31 Websak jpid. 12/20651

74 Samlet oversikt over utvalg, styrer, nemnder, råd og verv med politisk oppnevning. Politiske utvalg: Kommunestyret. (31 rep med vararep) Formannskapet. (11 rep med vara) Plantektisk utvalg. (11 rep med vara) Kontrollutvalget. (5 med vara) Administrasjonsutvalg. (6 rep med vara 3 ansatt.rep med vara) Felles brukerutvalg. (7 brukerrepresentanter med vara 2 politiker med vara) Kommuneplanutvalget. (Identisk med formannskapet + gruppeledere som ikke er i F) Særskilt klagenemnd/. (Identisk med formannskapet) Fagnemnder / fagutvalg: Beredskapsrådet. (10 medlemmer ut i fra funksjon. Ledes av ordfører) Forliksrådet. (3 rep med vara forslag til fylkesmannen) Overformynderiet. (2 rep med 4 vara 1 rep/2 vara skiftes 2 hvert år) Overtakstnemnd. (6 rep med vara) Takstutvalg (3 rep med vara) Samevalgstyre. (Formannskapet) Valgstyret. (Formannskapet) Valgkomite for kommunestyreperioden. (Gruppelederne) Nemder som ikke har sekretariatsfunksjonen i Eigersund kommune. HV-nemnd kommunal. (2 rep med vara + politiets rep. med vara) Kirkelig fellesråd. (1 rep med vara) Ulike representantskap/styrer: Dalane folkemuseums styre. (1 rep med vara) Kommunenes Sentralforbund - fylkesmøter for valgperioden. (3 rep med vara) Stiftelsen Feylingsbua styre (1 rep med vara) Stiftelsen Viberoddens venner styre (1 rep med vara) Interkommunale utvalg mv: Regionråd Dalane. (Ordfører + varaordfører + 1 rep / 3 vara) Dalane Friluftsråd. (2 rep med vara) Representantskap for Rogaland Revisjon IKS. (1 rep med vara) Interkommunalt arkiv Rogaland IKS - Representantskap. (1 rep med vara) Kontaktperson for Konfliktråd. (1 rep) Næringsrådet I Rogaland. (1 rep med vara) Politisk representant til vannområdeutvalg og vannregionutvalg Dalane. (1 rep med vara) Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 6 av 31 Websak jpid. 12/20651

75 Næringsrelatert oppnevninger: Eigersund Næring og Havn KF (7 rep med vara + ansattes rep) Dalane Energis representantskap. (9 rep med vara) Dalane Energis styre. (2 rep med vara) Dalane Miljøverk representantskap. (3 rep med vara) Dalane miljøverk styre. (Forslag på 3 rep med vara) UNINOR AS styre. (3 rep med vara) Lyse Energi a/s Bedriftsforsamling for perioden (1 rep med vara) Lyse Energi a/s generalforsamling. (1 rep med vara) Kværnhuset Industri-Inkubator AS Styre. (1 rep med vara) Magma Geopoark. (1 vararep i styre pr. okt 11) Stavanger-regionens Europakontor. (1 rep med vara) Dalane Kystutvikling AS (1 rep med 1 og 2 vara) Lagårdhallen As. (Styresammensetning er under endring pr aug 15) Utvalg som oppnevnes av fylkesmann/fylkeskommune (forslag): Dyrevernnemnda for Dalane, Sirdal og Flekkefjord. (Oppnevnes av Mattilsynet.) Militære skjønnsnemnder - Alminnelig skjønnsnemnd. (Oppnevnes av Fylkesmannen ved behov - 3 rep) Militære skjønnsnemnder - Skjønnsnemnd for fartøyer. (Oppnevnes av Fylkesmannen ved behov - 3 rep) Andre: Barnerepresentant (br) ved planlegging etter plan- og bygningsloven. (1 rep med vara foreslått av og fra adm) Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 7 av 31 Websak jpid. 12/20651

76 Reglement for Eigersund kommunestyre. 1 Valg og sammensetning. Kommunestyret skal bestå av 35 medlemmer med varamedlemmer valgt av kommunens stemmeberettigede innbyggere etter regler fastsatt i valgloven. Valget gjelder for valgperioden og kommunestyret trer i funksjon fra det konstituerende møte. Uttreden og suspensjon foregår i samsvar med kommunelovens 15, opprykk og nyvalg i samsvar med kommunelovens 16 og suppleringsvalg i samsvar med valglovens Kommunestyrets ansvarsområde. Kommunestyret er kommunens øverste kommunale organ, og det treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak - jfr. kommunelovens 6. Kommunestyret skal selv gjøre vedtak i følgende type saker: Kommuneplan. Årsbudsjett og økonomiplan. Årsmeldinger/regnskap. Større organisasjonsmessige endringer (overordnet avdelingsstruktur o.l.). Valg/oppnevning til samtlige utvalg, styrer, råd og nemnder. Arbeidsvilkår for folkevalgte, herunder godtgjørelse. Ansettelse av rådmann. Reguleringsplaner. Bebyggelsesplaner. Boligbyggeprogram. Andre planer av overordnet betydning. Låneopptak. Ekspropriasjoner. Kjøp og salg av kommunale eiendommer over 1 mål.. Grunnervervsavtaler for større prosjekter. Finansieringsplaner for større prosjekter. Rammeplaner for vann, avløp, veger, renovasjon m.v.. Interkommunalt samarbeid. Delegasjon av myndighet til andre utvalg. Kommunestyret har det øverste tilsyn med den kommunale forvaltning, og kan forlange enhver sak lagt frem for seg til orientering eller avgjørelse om ikke annet følger av lov. I de tilfellene der kommunestyret delegerer sin myndighet videre, gjøres dette som hovedregel til det relevante hovedutvalg som deretter eventuelt kan delegere denne myndighet videre til rådmannen. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 8 av 31 Websak jpid. 12/20651

77 3 Forberedelse av saker til kommunestyret. Som en hovedregel skal det i alle saker til kommunestyret, foreligge innstilling fra enten formannskap eller planteknisk utvalg. Unntak er saker fra kontrollutvalget som selv innstiller direkte til kommunestyret. I innstillingen skal det være oversikt over behandlingen i hovedutvalget, herunder fremsatte forslag, votering samt forslag til vedtak. Ordføreren kontrollerer at alle saker er forberedt slik som bestemt i ovenfor, og ellers på forsvarlig måte og i samsvar med lov, reglement og andre bindende bestemmelser. Rådmannen skal formulere forslag til vedtak i saksframlegget, som utarbeides etter gjeldende (felles) mal, til innstillende utvalg, men har ikke noen forslagsrett i kommunestyret. 4 Møter 4-1 Innkalling til møte. Kommunestyret holder møte når det selv bestemmer det, når ordføreren finner det påkrevd eller når 1/3 av medlemmene krever det. Ordføreren kaller kommunestyret sammen til møte. Formannskapet vedtar hvert år møteplan for kommunestyret det kommende år. Innkallingen skal inneholde opplysninger om tid og sted for møtet, saksliste med oversikt over de saker som skal behandles og opplysning om hvor saksdokumentene er lagt ut. Innkalling sendes kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer med et høvelig varsel, normalt 18 dager før møtet settes jf Saksliste skal kunngjøres med annonse i lokal presse og på kommunens internettsider. 4-2 Møteplan. Saker til kommunestyret skal behandles i de hovedutvalgsmøter som er rett i forkant av kommunestyrets møte. Kommunestyrets møteplan samordnes med møteplan for hovedutvalgene slik: - Saksdokumenter til kommunestyrets møte sendes ut samtidig med saksdokumenter til hovedutvalgene. De sendes ute i uke en. - Det legges opp til at partiene kan ha gruppemøte i uke to. - Hovedutvalgsmøtene skal være i uke tre, mandag onsdag i uke tre. - Kommunestyret har møte i uke fire. 4-3 Utsending av saksdokumenter. Sammen med innkalling sørger ordføreren for at alle saksdokumenter sendes ut. Dersom ikke alle dokumenter i den enkelte sak foreligger ved utsendelse, skal dette angis med begrunnelse i innkallingen. Vedtak fra hovedutvalg ettersendes i utgangspunktet kun elektronisk til kommunestyret Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 9 av 31 Websak jpid. 12/20651

78 Det er kun i unntakstilfeller og i saker av høy viktighet at saker kan ettersendes og da kun etter godkjenning fra ordfører, og under forutsetning av at det sammen med utsendingen foreligger en utfyllende begrunnelse på årsaken. Slike saker kan avvises av utvalget dersom møteleder eller 1/3 av utvalget motsetter seg det. Dokumenter som er unntatt offentlighet sendes i utgangspunktet bare til møtende medlemmer/varamedlemmer i angjeldende sak. Ordføreren avgjør om hvorvidt nye dokumenter som kommer kommunen i hende etter at innkallingen er sendt ut, skal forelegges kommunestyret. 4-4 Dokumentutlegging. Samtidig med innkallingen legges alle sakens dokumenter ut til ettersyn som angitt på innkallingen, og blir liggende der til etter avsluttet møte. Dette gjelder likevel ikke dokumenter som er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene legges også ut på kommunens hjemmesider. Økonomiplan og årsbudsjett legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før de behandles av kommunestyret jf. kommunelovens 45, nr 3. 5 Forfall Innkalling av varamedlemmer. Den som på lovlig vis er forhindret fra å møte, plikter å melde forfall til ordføreren gjennom politiske sekretariat så snart vedkommende blir kjent med at han/hun ikke kan møte. Medlemmer som ser at de ikke kan delta i, eller ser at det kan bli stilt spørsmål ved deres deltakelse i behandlingen av en sak (inhabilitet), plikter å melde dette til ordføreren gjennom politiske sekretariat så snart vedkommende blir kjent med dette. Varamedlemmer kalles inn av politisk sekretariat i den rekkefølge de er valgt. 6 Adgang for andre til å delta i møtene. Rådmannen, ved dennes forfall stedfortreder, har møte- og talerett i kommunestyremøtene. Andre kommunale tjenestemenn og særlig sakkyndige deltar når ordføreren eller kommunestyret kaller dem inn. Disse kan gi opplysninger og utgreiinger, men har for øvrig ikke høve til å ta del i forhandlingene. 7 Åpne møter - Publikums adgang til møtene. Møter i kommunestyret skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Kommunestyret kan vedta å behandle en sak for lukkede dører, jf. kommunelovens 31, hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette. Debatt om dette foregår for lukkede dører hvis et medlem ber om det. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 10 av 31 Websak jpid. 12/20651

79 Det må ikke gis opplysninger om det ordskiftet som har funnet sted i lukkede møter. 7-1 Ro og orden under møtet. Ordfører skal sørge for å opprettholde ro og orden i salen og i bygningen ellers, og skal se til at talerne ikke avbrytes eller forstyrres fra noen kant. Hvis tilhørere ved meningsytring eller på annen måte forstyrrer møtet eller opptrer på en måte som strider mot god orden, kan ordføreren vise vedkommende tilhører ut av salen/bygningen. Plakater, tegninger, oppslag eller lignende må ikke være anbrakt eller bringes i salen under møtene, med mindre ordføreren eller kommunestyret samtykker. 8 Ordfører. Ordføreren, eller i dennes fravær varaordføreren, leder møtet. Har begge forfall, velges en særskilt ordfører ved flertallsvalg 9 Møtets åpning Fremmøte etter møtets start. Til den tid møtet er berammet, foretar ordføreren eller den han/hun bestemmer navneopprop. Er det lovmessig minste antall til stede, erklæres møtet satt. Fra dette tidspunkt og til møtet er slutt kan ikke noen av forsamlingens medlemmer forlate salen for kortere eller lengre tid uten på forhånd å melde fra til ordføreren. Medlemmer og varamedlemmer som møter etter oppropet, melder seg til ordføreren før de tar sete. Et medlem som er til stede når en sak tas opp til avstemning, plikter å avgi stemme jf. kommunelovens 40 nr. 2. Det må likevel være et vilkår for å avgi stemme at medlemmet har innfunnet seg så tidlig at vedkommende har hatt tid og mulighet til å orientere seg om hva som er voteringstema og hvordan saken står før det avgis stemme. Dette avgjøres eventuelt av kommunestyret. Har et varamedlem tatt lovlig sete, og den hvis plass det har inntatt eller et varamedlem som i nummerrekkefølge står foran, deretter innfinner seg, meddeles dette til ordføreren, hvoretter sistnevnte overtar plassen i kommunestyret, dog jf. forrige avsnitt. 10 Behandling av sakene Rekkefølge for behandling av sakene. Er det under oppropet reist tvil om gyldighet av noe forfall/fremmøte, behandles dette først. Deretter godkjennes sakslisten. Etter dette behandles de saker som er nevnt i innkallingen, og i den orden de er nevnt der. Forespørsler, spørsmål og interpellasjoner behandles likevel etter de øvrige saker uten hensyn til mulig nummerorden på innkallingen. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 11 av 31 Websak jpid. 12/20651

80 Kommunestyret kan bestemme annen rekkefølge, f.eks av hensyn til innkalte vararepresentanter i enkeltsak eller av hensyn til publikum, dersom det er kunngjort at saksrekkefølgen kan bli endret. Habilitetsproblematikk behandles i tilknytning til den enkelte sak. Kommunestyre tar normalt pause hver time Sak som er tatt opp til behandling. Når en sak er ført opp på den utsendte sakslisten, er det kun kommunestyret som med alminnelig flertall kan vedta å utsette realitetsbehandlingen av saken. Når det fremmes utsettelsesforslag, skal dette settes under separat debatt og votering før man eventuelt går videre med realitetsbehandlingen av saken. Innlegg som angår sakens realitet, skal i denne fase avbrytes av ordfører som saken uvedkommende, hvis ikke anførslene om sakens realitet er knyttet til en argumentasjon for eller mot utsettelse. Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemning, eller kommunestyret vedtar å utsette forhandlingene om den Sak som ikke er nevnt i innkallingen Kommunestyret kan også treffe vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke ordfører eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette. Kommunestyret avgjør selv ved alminnelig flertall om hvorvidt saksforberedelsen har vært tilstrekkelig god til at man finner å kunne fatte realitetsvedtak. 11 Inhabilitet fritak fra å delta i behandling av en sak. Habilitetsspørsmål skal avgjøres av kommunestyret før realitetsbehandling av saken. Det tilligger det enkelte medlem selv å vurdere sin egen habilitet i den enkelte sak jf. bestemmelsene i forvaltningslovens 6 og kommunelovens 40, nr 3, og å gjøre ordfører oppmerksom på dette før realitetsbehandling av saken. Dette uavhengig av om det har vært inhabilitet ved tidligere behandlinger av saken. (Se også 5 Forfall Innkalling av varamedlemmer.) Vedkommende har anledning til å legge frem en kort begrunnelse for kommunestyret før vedkommende fratrer og eventuelt innkalt varamedlem tar sete. Kommunestyret avgjør skjønnsmessige habilitetsspørsmål ved votering. Kommunestyret kan også frita et medlem fra å delta ved behandlingen av en sak når han eller hun ber om det før saken tas opp til behandling, og vektige personlige grunner tilsier dette jf. kommunelovens 40 nr. 4. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 12 av 31 Websak jpid. 12/20651

81 12 Redegjørelse for saken - talernes rekkefølge. Ordfører leser opp den betegnelse saken har fått på innkallingen, og gjør oppmerksom på eventuelle tilleggsdokumenter etter at saksdokumentene er utsendt. Ordfører avgjør om det er nødvendig å lese opp forslag til vedtak, og dissens innen det utvalg som har innstilt i saken. 13 Når medlemmene tar del i ordskiftet Talernes rekkefølge. Ordføreren spør om noen vil ha ordet i saken. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør ordføreren rekkefølgen mellom dem Deltakelse i ordskiftet. Taleren skal rette sine ord til ordføreren. Taleren skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken som ordskiftet gjelder; ordføreren skal se til at det blir gjort. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Heller ikke er det tillatt å lage ståk eller uro som uttrykk for misnøye eller bifall. For øvrig skal medlemmer utvise god møteskikk med hensyn til ro, orden og høvisk framferd. Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, skal ordføreren advare vedkommende, om nødvendig to ganger. Retter han/hun seg enda ikke etter reglementet, kan ordføreren ta fra ham/henne ordet eller ved avstemning la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet Replikk Når en taler har avsluttet sitt innlegg, er det adgang til replikk, som gis straks etter en talers innlegg og før neste taler på talerlisten. Den som ønsker replikk, rekker to fingre i været mens taleren holder sitt innlegg. En replikk skal være meget kort og et direkte tilsvar på talerens innlegg Ordføreren skal nøye påse at replikk blir replikk og ikke innlegg Til forretningsorden. En taler kan få ordet utenfor tur Til forretningsorden - når det gjelder merknader til formaliteter, møteledelsen, protest mot en avstemningsmetode m.v. Et slikt innlegg må ikke være noe partsinnlegg, og det må ikke gjelde sakens realitet. 14 Ordførerens stilling under ordskiftet. Ordføreren må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side. Vil ordføreren ta del i ordskiftet, skal han/hun overlate ledelsen av forhandlingene til varaordføreren. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 13 av 31 Websak jpid. 12/20651

82 15 Avgrensning og avslutning av ordskiftet. Før ordskiftet i en sak er begynt og under ordskiftet, kan kommunestyret vedta at taletiden skal avgrenses til et bestemt antall minutter for hvert innlegg. Finner kommunestyret at en sak eller deler av en sak, er ferdig drøftet, kan det bestemme å slutte ordskiftet om saken/den delen av saken. 16 Forslag. Forslag skal leveres inn skriftlig til ordføreren som referer forslaget. Det er kun kommunestyrets medlemmer som kan fremme forslag. Utsettelsesforslag kan gis muntlig. I henhold til forvaltningslovens 24 må alle enkeltvedtak som innebærer myndighetsutøvelse også de som treffes av et politisk organ begrunnes. I en del saker innebærer dette at begrunnelse må bygges inn i vedtaket. Begrunnelsen må være slik at den kan danne utgangspunkt for en rettslig vurdering i en eventuell klagesak. 17 Prøveavstemning. Før endelig avstemning i en sak kan forsamlingen vedta prøveavstemninger, som ikke er bindende. Er det forslag som det skal stemmes over, delt i flere punkter, bør det stemmes over hver enkelt punkt. Deretter kan prøveavstemningen over hele innstillingen eller forslaget holdes. 18 Saken tas opp til votering. Når ordskiftet er ferdig, sier ordføreren fra at saken tas opp til votering. Fra da og til den er avgjort ved avstemning, må det ikke være mer ordskifte om den eller settes fram noe nytt forslag i den. Heller ikke er det i dette tidsrom høve til å ta noen annen sak opp til behandling. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av kommuneloven. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg, er ordførers stemme avgjørende. Medlem som er til stede i kommunestyret når en sak tas opp til avstemning, plikter å avgi stemme. Ved valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt. Er saken delt opp eller det skal stemmes over flere forslag, setter ordfører frem forslag om rekkefølgen av stemmegivningen. Blir det ordskifte om dette, skal ordføreren nøye se til at talerne holder seg til avstemningsspørsmålet. Ved behandlingen av økonomiplan eller årsbudsjett i kommunestyret, stemmes det ved den endelige avstemning over forslag til økonomiplan eller årsbudsjett som helhet. Er det framsatt alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, stemmes det deretter alternativt mellom de to forslag som fikk flest stemmer ved første gangs avstemning. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 14 av 31 Websak jpid. 12/20651

83 19 Behandling av oversendelsesforslag Forslag kommunestyret vedtar å oversende uten realitetsbehandling behandles som følger: Oversendelseforslaget legges frem for det relevante hovedutvalg som avgjør om hvorvidt de ønsker: a. å fatte vedtak i saken. b. at rådmannen skal utrede saken og fremme den for ny behandling senere. 20 Stemmemåten. Avstemningen iverksettes på en av disse måter: a. Ved stilltiende godkjenning, når ikke noen uttaler seg mot et forslag som ordføreren setter fram med spørsmål om noen har noe å uttale mot det. b. Ved at ordføreren ber de medlemmer som er mot eller for et forslag om å vise stemmetegn/rekke opp hånden. Når ordføreren bestemmer det, eller når ett medlem krever det, holdes det kontraprøve ved at de som ikke viste stemmetegn rekker opp hånden. c. Ved valg og ansettelse kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemning. Da brukes sedler uten underskrift. Valget/ansettelsen avgjøres etter bestemmelsene i kommunelovens Forespørsler Interpellasjoner Spørsmål Spørsmål fra innbyggerne Forespørsel. Kommunestyrets medlemmer kan rette forespørsler til ordfører i møte, også om saker som ikke står på sakslista jf. kommunelovens 34, nr 2. Ordfører bestemmer om utfyllende svar kan gis i møtet, eller om det skal gis foreløpig svar og at uttømmende svar gis på førstkommende kommunestyremøte. Debatt er ikke tillatt, men spørsmålsstiller har anledning til å stille ett tilleggsspørsmål Spørsmål. I tillegg til interpellasjon, er det anledning til å stille spørsmål til ordføreren. Da gjelder følgende regler: a. Spørsmålet må være innlevert skriftlig så tidlig som mulig før kommunestyremøtet det ønskes besvart i, og senest 2 virkedager før møtet møtedagen og lørdag ikke medregnet. Brukes e-post, må den sendes til kommunens offisielle e-postadresse post@eigersund.kommune.no b. Spørsmålet skal besvares ved møtets slutt. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 15 av 31 Websak jpid. 12/20651

84 c. Kommunestyremedlemmet retter selv spørsmålet muntlig til ordføreren, og kan få adgang til å grunngi dette. I tilfelle settes taletiden til 5 minutter. Er medlemmet ikke til stede i møtet, kan et annet medlem ta opp spørsmålet som sitt. Dette må i tilfelle meddeles ordføreren før møtet tar til. Hvis ikke det skjer, anses spørsmålet som bortfalt. d. Svaret gis muntlig av ordføreren. e. Etter at svar er avgitt, har spørsmålsstilleren adgang til å stille et tilleggsspørsmål, som må ha sammenheng med det opprinnelige spørsmålet. f. Det er ikke adgang til debatt i forbindelse med spørsmål, og det er ikke adgang til å fremsette forslag Interpellasjoner. Utenfor de saker som er nevnt i innkallingen til kommunestyret, kan hvert medlem av kommunestyret rette forespørsel til ordføreren i form av interpellasjon etter følgende regler: a. Interpellasjonen må være innlevert skriftlig så tidlig som mulig før kommunestyremøtet den ønskes besvart i, og senest 5 virkedager før møtet møtedagen og lørdag ikke medregnet. Brukes e-post, må den sendes til kommunens offisielle e-postadresse post@eigersund.kommune.no b. Interpellasjonen gjøres kjent for kommunestyrets medlemmer ved at den sendes ut snarest mulig til medlemmene. c. Interpellasjonen behandles ved møtets slutt og etter at de øvrige sakene i det oppsatte møtekartet er ferdigbehandlet. Den som har meldt interpellasjonen, har adgang til å framlegge en muntlig begrunnelse. Ordfører avgjør om det skal settes begrenset taletid. d. Ordføreren besvarer interpellasjonen. e. Ved eventuelt ordskifte i forbindelse med interpellasjonen, kan interpellanten, rådmannen og gruppeførerne for de politiske partiene i kommunestyret ha ordet to ganger. Forøvrig skal ingen ha ordet mer enn en gang. f. Eventuelle forslag som måtte bli framsatt i forbindelse med interpellasjonen, kan ikke avgjøres i møtet, hvis ordføreren eller 1/3 av de møtende representanter motsetter seg det Spørsmål fra innbyggerne. For ordningen med Spørsmål fra innbyggerne gjelder følgende regler: a) Spørsmål må være innlevert skriftlig så tidlig som mulig før kommunestyremøtet det ønskes besvart i, og senest 5 virkedager før møtet møtedagen og lørdag ikke medregnet. Brukes e-post, må den sendes til kommunens offisielle e-postadresse post@eigersund.kommune.no Alle spørsmål vil bli vurdert/silt av ordfører. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 16 av 31 Websak jpid. 12/20651

85 b) Spørsmål skal besvares før ordinært møte tar til, og det settes av maksimalt 30 minutter til slike spørsmål. c) Spørsmålsstilleren må selv rette spørsmålet muntlig til ordføreren, og kan få adgang til å grunngi dette. I så tilfelle settes taletiden til 5 minutter. d) Svar gis muntlig av ordføreren, representant for partier som er representert i kommunestyret eller rådmann (evt den de måtte utpeke). e) Etter at svar er avgitt, har spørsmålsstilleren adgang til å stille et tilleggsspørsmål, som må ha sammenheng med det opprinnelige spørsmålet. f) Det er ikke adgang til debatt i forbindelse med spørsmål. 22 Møtebok. Det skal føres møtebok for forhandlingene i kommunestyrets møter. I møteboken føres det inn for hvert møte; møtested og møtetid, fraværende medlemmer, møtende varamedlemmer, saksliste, samt andre merknader av betydning. Trer noen fra eller trer noen til under forhandlingene, føres dette slik at det i møteboken fremgår hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak. Sakene føres i rekkefølge for kalenderåret, og slik at en kan se hva saken gjelder. For øvrig føres det som må til for å vise gangen i behandlingen av den enkelte sak, og at vedtakene gjøres etter rett framgangsmåte. Under hver sak føres alle de forslag som blir satt fram i den rekkefølgen de ble satt frem og med angivelse av forslagsstiller. Forslag som det ikke voteres over, føres med begrunnelse trukket før votering eller Forslag fra X kom dermed ikke til votering. Det skal fremgå av møteboken hva det enkelte medlem stemte i den enkelt sak. Dette ved at mindretallet angis med navn og partitilhørighet. Der alle partiets medlemmer stemmer samlet, er det nok å angi gjeldende partiforkortelse. Protokolltilførsel av fra det enkelte medlem vil i utgangspunktet bare kunne nektes når det foreligger særlige hensyn, for eksempel hvis protokolltilførslen har en sjikanerende form eller er unødvendig omfattende. Møteboken underskrives av ordføreren og protokollføreren. Utskrift av møteboken legges fram for godkjenning i neste møte. 23 Lovlighetskontroll. I medhold av kommunelovens 59, kan 3 eller flere medlemmer av kommunestyret bringe en avgjørelse truffet av folkevalgt organ eller den kommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Krav om lovlighetskontroll framsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse. Hvis organet opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet (fylkesmannen). Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 17 av 31 Websak jpid. 12/20651

86 Tidsfrist for å bringe en avgjørelse inn for lovlighetskontroll er satt til 3 uker fra vedtaket ble truffet, jfr. forskrift til kommunelovens 59. Krav om lovlighetskontroll fører ikke automatisk til utsatt iverksettelse av vedtaket. 24 Mindretallsanke. I saker hvor organet er delegert avgjørelsemyndighet, kan 1 medlem eller ordføreren innen møtets slutt forlange saken fremlagt for organet som har delegert sin myndighet. Mindretallsanke gjelder ikke lovforvaltningsvedtak - i slike saker har kun partene klagerett. 25 Sekretariat. Politiske sekretariat ivaretar sekretariatfunksjonen for kommunestyret. ~ o ~ Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 18 av 31 Websak jpid. 12/20651

87 Reglement for formannskapet og hovedutvalgene. 1 Generelt for formannskap og hovedutvalg. Bestemmelsene i Kommunestyrets reglement 3 24 gjøres gjeldende for formannskap og hovedutvalg, med unntak av 21-2 Spørsmål og 21-2 Interpellasjoner. Møtene skal som en hovedregel holdes i formannskapssalen på rådhuset. Ordfører har møte- og talerett i alle andre kommunale utvalg. Ordfører kan la seg representere ved annet medlem av kommunestyret i utvalg hvor han eller hun ikke er medlem. Rådmannen har møte og talerett i alle utvalg, og deltar selv som en hovedregel i formannskapets møter. I andre hovedutvalgsmøter representerer den enkelte avdelingssjef (tilsv) som en hovedregel rådmannen, om ikke rådmannen bestemmer noe annet. Utvalgene har, innenfor sitt ansvarsområde, rett til å ta selvstendig initiativ overfor administrasjonen for å be om opplysninger og utgreiinger. Ønske om slikt, skal rettes til rådmannen. Leder av felles brukerutvalg har møte- og talerett i formannskap og hovedutvalg i de saker der utvalget har avgitt uttale. 1-1 Høringer. Både formannskapet og hovedutvalgene kan kalle inn til høringer for å få opplysninger om et saksområde som hører inn under deres særlige ansvarsområde. Vedkommende utvalg har ansvaret for høringen og avgjør tema, plan for gjennomføring, og kunngjøring. Utvalget avgjør hvilke personer, institusjoner, lag og organisasjoner m.v. som skal inviteres og få uttale seg. Utvalget kan avgjøre at høringen skal åpne med innlegg fra personer, institusjoner, lag og organisasjoner m.v., og at utvalgets medlemmer stiller spørsmål fortløpende, og at ordet deretter er fritt. Møtelederen, eller den han/hun peker ut, skal lede høringen. Møteleder avgjør taletid for innlegg, og hvem som kan stille spørsmål. Møteleder skal spesielt påse at høringens formål om å gi utvalget opplysninger blir ivaretatt, og at det ikke legges opp til debatt mellom utvalget/medlemmer i utvalget og de som møter i høringen for å presentere sitt syn. Det skal ikke voteres eller treffes vedtak i høringen. Dette gjøres i ettertid i møtet der eventuell sak er ført opp på sakskartet. Utvalget avgjør selv hvilke konklusjoner som skal treffes og videre oppfølging av disse. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 19 av 31 Websak jpid. 12/20651

88 2 Valg og sammensetning. 2-1 Generelt. Oppnevning foretas av kommunestyret og gjelder for valgperioden. Medlemmer av formannskapet skal være medlem av kommunestyret. Det holdes som forholdsvalg for formannskapet når minst ett medlem krever det, og ellers som flertallsvalg, jfr. kommunelovens 8. Medlemmer i planteknisk utvalg bør så langt som mulig være medlem/varamedlem av kommunestyret jf. prinsippet om gjennomgående representasjon Uttreden og suspensjon foregår i samsvar med kommunelovens 15, opprykk og nyvalg foregår i samsvar med kommunelovens Antall og sammensetning. Det skal tilstrebes mest mulig lik fordeling mellom kjønnene, og alle utvalg skal som et minimum tilfredsstille kravene i likestillingslovens 21 Representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg m.v. Formannskapet skal bestå av 11 medlemmer med varamedlemmer som samtlige må være medlem av kommunestyret. Planteknisk utvalg skal bestå av 11 medlemmer med varamedlemmer. 3 Formannskapets/hovedutvalgenes ansvarsområde. Formannskapets/hovedutvalgene skal: 1. Utfører de gjøremål lovgivningen legger til dem, avgjør de saker kommunestyret har gitt dem fullmakt til å avgjøre - etter de regler som måtte være gitt i fullmakten - utreder og gir innstilling i saker til kommunestyret, når lovgivningen påbyr det eller kommunestyret krever det, og skaffer til veie de opplysninger og gir de uttalelser som departementet eller fylkesmannen krever av dem. 2. Er driftsstyrer med økonomi- og budsjettansvar for sine ansvarsområder. Forvalter de bevilgede midler innenfor ansvarsområdenes totale budsjettramme på en slik måte som fastlegges i budsjettet og reglementet. 3. Har ansvaret for planlegging innenfor rammer, prioriteringer og overordnede planer som er vedtatt av kommunestyret. 4. Har ansvaret for nødvendige samordninger og samarbeid med andre berørte kommunale virksomhetsområder og med andre offentlige og private organer med de samme eller tilgrensende arbeidsområder. 5. Oppretter komiteer til løsning av tidsbegrensede oppgaver. 6. Formannskapet/hovedutvalgene innstiller direkte til kommunestyret innenfor sitt ansvarsområde. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 20 av 31 Websak jpid. 12/20651

89 4 Uttalerett/rådgivende myndighet Formannskapet/hovedutvalgene skal avgi uttalelse/tilrådning i følgende saker: 1. Handlingsprogram med økonomiplan og planlegging og prioritering av større oppgaver som berører deres ansvarsområde, men hvor sakene avgjøres av annen kommunal myndighet. 2. Saker med betydning for formannskapets/hovedutvalgenes ansvarsområde og/eller som krever samordnet behandling i flere hovedutvalg. 3. Spørsmål om delegering av myndighet til formannskapets/hovedutvalgene og rådmannen. 4. Andres saker som kommunestyret, formannskapet eller rådmannen forelegger for formannskapet/hovedutvalgene. 5 Generell delegasjon fra kommunestyret til hovedutvalgene. I medhold av 10 i kommuneloven, delegerer kommunestyret til hovedutvalgene sin myndighet til å treffe avgjørelser i saker som gjelder hovedutvalgenes ansvarsområde, og som det etter kommunelov og særlov er adgang til å delegere til hovedutvalg. Hovedutvalgene kan delegere videre til andre, herunder rådmannen. Den generelle delegeringen gjelder likevel ikke slike saker som gjelder: - Forhold som krever samordnet behandling for flere ansvarsområder. - Fastsettelse av regler og generelle retningslinjer om alle forhold som kan berøre flere ansvarsområder i kommunen. - Avgjørelse/uttalelse i saker som ikke anses som kurante. 5-1 Budsjettfullmakt til hovedutvalgene. Formannskap/hovedutvalgene gis følgende fullmakt innenfor budsjettet til: 1. Å endre drifts- eller kapitalbudsjettet gjennom året innenfor gitte økonomiske rammer innenfor sitt ansvarsområde. Det forutsetter at vedkommende hovedutvalg har myndighet over alle postgruppene som blir berørt av endringen, men hvis det er enighet mellom hovedutvalgene kan driftsposter flyttes mellom ansvarsområdene. 2. Å øke en utgiftspost innenfor drifts- eller kapitalbudsjettet dersom det skjer ved bruk av en tidligere overført bevilgning til vedkommende formål 3. Fullmakten kan ikke nyttes til å endre budsjettet i strid med prioriteringer eller forutsetninger fra kommunestyrets side. 6 Formannskapet (F). Formannskapet er hovedutvalg for saker innen Økonomi. Personal. Organisasjonsspørsmål. Næringssaker, inklusiv turisme. Eiendomsforvaltning. Skatt. Beredskap. Helse. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 21 av 31 Websak jpid. 12/20651

90 Alkoholpolitikk. Omsorg. Sosiale. Barnevern. Kultur Skole. Barnehage. Oppvekst. Kirke. Formannskapet innstiller til kommunestyret i de saker hvor ikke innstillingsretten er delegert til andre. 6-1 Generell delegering fra kommunestyret til formannskapet. I medhold av kommunelovens 8, nr 3 tildeles formannskapet avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov og der dette ikke allerede er delegert av kommunestyre. Formannskapet kan delegere videre til andre. 6-2 Utvidet myndighet i haste-saker. Formannskapet tillegges myndighet etter kommunelovens 13 ( Hasteparagrafen ) og gis myndighet til å treffe vedtak på kommunestyrets vegne når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle kommunestyret. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges kommunestyret i dettes neste møte. 6-3 Formannskapets myndighet. Formannskapet gis følgende myndighet innenfor disse ansvarsområder: Regnskap 1. Å omgjøre avsetninger og overførbare bevilgninger så langt det trengs for å gjøre opp regnskapet uten underskudd. 2. Å overføre bevilgninger til neste år dersom det ved regnskapsavslutning er ubrukte bevilgninger samlet innenfor vedkommende hovedutvalgs ansvarsområde. Personalsaker 1. Å foreta ansettelse og oppsigelse av avdelingssjefer og strategiske lederstillinger. 2. Å godkjenne forhandlingsprotokoll om lederlønninger. 3. Å godkjenne forhandlingsstrategi/prioritering for lønnsforhandlingene. Resultatet av lønnsforhandlingene legges frem som melding for formannskapet. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 22 av 31 Websak jpid. 12/20651

91 Annen delegasjon. 1. Å godkjenne anbud. 2. Å selge eiendommer inntil 1 mål. Delegering etter særlover med tilhørende forskrifter. - Stadnamnloven av 18. mai 1990 nr Skattebetalingsloven av 21. november 1952 nr Helse- og sosialberedskapsloven av 23. juni 2000 nr Kommunehelsetjenesteloven av 19. november 1982, nr Sosialtjenesteloven av 13. desember 1991, nr Barneverntjenesteloven av 17. juli 1992, nr Næringsmiddelloven av 19. mai 1933, nr. 3 - Smittevernloven av 5. august 1994, nr Tobakkskadeloven av 9. mars 1974, nr Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av nr Opplæringsloven av 17. juli 1998 nr Barnehageloven av 5. mai 1995, nr Voksenopplæring av 28. mai 1976, nr Privatskoleloven av 14. juni 1985, nr Bibliotekloven av 20. desember 1985, nr Kirkeloven av 7.juni 1996 nr Film og videogramloven av 15. mai 1987, nr Kulturminneloven av 9 juni 1978, nr. 50 Formannskapet er kommunens kontrollutvalg etter alkohollovens 1-9, forskriftenes 10-1, og fører kontroll med salg av øl og skjenking av alkoholholdig drikk i kommunen. Utvalget avgjør klager på vedtak fattet av rådmannen om tildeling av bevilling, utvidelse av skjenketid og utvidelse av skjenkelokale i enkelttilfelle, jfr. alkohollovens 1-12, 2. ledd. 7 Planteknisk utvalg (PTU). Planteknisk utvalg er kommunens utvalg for reguleringsplansaker og hovedutvalg for: Bygningssaker. Kommunaltekniske saker. Friluftslivforvaltning. Naturforvaltning og naturvern. Landbruk Vedlikehold og drift av kommunale bygninger og eiendommer. Kommunale og statlige tilfluktsrom. Parkering og ankebehandling av parkeringssaker. Forvaltning av offentlig torg og plasser. Delegering etter særlover med tilhørende forskrifter. - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 23 av 31 Websak jpid. 12/20651

92 - Brannvernloven m.v. av 5. juni 1987, nr Forurensingsloven av 13. mars 1981, nr Vegloven av 21. juni 1963, nr Vegtrafikkloven av 18. juni 1965, nr Industrikonsesjonsloven av 14. desember 1917, - Friluftsloven av 28. juni 1957, nr Viltloven av 29. mai 1981, nr Laksefisk og innlandsfiskeloven av 15. mai 1992, nr Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977, nr Naturvernloven av 19. juni 1970, nr Vannressursloven av 24. november 2000 nr Vass- og kloakkavgiftsloven av 31. mai 1974 nr Konsesjonsloven av 31. mai Jordloven av 12. mai 1995 nr Skogbruksloven av 21. mai Odelsloven av 28. juni 1974 nr Forpaktningsloven av 25. juni 1965 nr 1. - Beiteloven av 16. juni 1961 nr. 12. Planteknisk utvalg er delegert myndighet i plansaker til å legge forslag til konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn. 10 Kontrollutvalget (KU). Se eget reglement, Reglement for kontrollutvalget i Eigersund kommune. 11 Styret for Eigersund Næring og Havn KF. Se eget reglement, Vedtekter for Eigersund Næring og Havn KF. ~ o ~ Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 24 av 31 Websak jpid. 12/20651

93 Reglement for andre utvalg. 1 Generelt for andre utvalg, nemnder, råd og styrer. Bestemmelsene i Kommunestyrets reglement 3 24 gjøres gjeldende for andre utvalg, styrer, nemnder og råd, med unntak av 21-2 Spørsmål og 21-2 Interpellasjoner. Møtene skal som en hovedregel holdes i formannskapssalen på rådhuset. Rådmannen har møte og talerett i alle utvalg, med unntak av kontrollutvalgets møter. I andre utvalg lar rådmannen seg representerer av en annen tjenestemann. Med mindre det fremgår noe annet under det enkelte utvalg (tilsv.), oppnevner kommunestyret leder og nestleder for alle utvalg (tilsv.). 2 Valg og sammensetning. 2-1 Generelt. Oppnevning foretas av kommunestyret og gjelder for valgperioden. Det holdes som flertallsvalg, jfr. kommunelovens 8. Uttreden og suspensjon foregår i samsvar med kommunelovens 15, opprykk og nyvalg foregår i samsvar med kommunelovens Antall og sammensetning. Det skal tilstrebes mest mulig lik fordeling mellom kjønnene, og alle utvalg skal som et minimum tilfredsstille kravene i likestillingslovens 21 Representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg m.v. Sammensetning for det enkelte utvalg, råd, nemnd og styrer fremgår for det enkelte råd.. 3 Administrasjonsutvalget (ADMU). 3-1 Valg og sammensetning Administrasjonsutvalget er kommunens partssammensatte utvalg etter kommunelovens 25, og består av 9 medlemmer og varamedlemmer. Politiske oppnevnte varamedlemmer oppnevnes i rekkefølge. Ordfører skal være leder og varaordfører skal være nestleder for utvalget. 6 av medlemmene skal fortrinnsvis velges blant formannskapets medlemmer/varamedlemmer. 3 av medlemmene fra arbeidstakerorganisasjonene. De ansattes representanter velges av og blant alle de ansatte for to år av gangen. For de ansattes representanter gjelder de vanlige valgbarhetsregler, bortsett fra bostedskravet. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 25 av 31 Websak jpid. 12/20651

94 Forhandlingssammenslutninger lokalt som ikke er representert i utvalget bør delta med en observatør med møte- og talerett. Kommunale arbeidstaker kan ikke velges som arbeidsgiverrepresentanter. Kommunale arbeidstakere i sentralarkivet, politisk sekretariat og ikt-kontoret kan ikke velges som arbeidstakerrepresentanter. 3-2 Oppgaver og arbeidsområde. Administrasjonsutvalget er kommunens partssammensatte utvalg etter kommunelovens 25 og hovedavtalen. Utvalget har som arbeidsområde de oppgaver som har tilknytning til kommunens arbeidsgiverfunksjon, jfr. dog myndighet delegert til formannskapet. Administrasjonsutvalget er kommunens likestillingsutvalg og skal bidra til at likestillings- og inklurderingsperspektivet ivaretas og integreres i alle politikkområder. Representanter for de ansatte har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. Utvalget: Avgjør tvistemål om tolking og praktisering av avtaler, reglementer og andre bestemmelser som angår arbeidstakernes ansettelses- og arbeidsvilkår. Avgjøre ankesaker i permisjonssøknader som er avgjort av rådmannen. Vedtar personalpolitiske retningslinjer og reglementer. 3-3 Rådgivende myndighet Administrasjonsutvalget gir tilrådning bl.a. i følgende saker: - Større organisasjons- og bemanningsplaner. 4 Særskilt klagenemnd (SKL). 4-1 Valg og sammensetning Den særskilte klagenemnden etter forvaltningslovens 28, 2. ledd og består av de samme medlemmene og varamedlemmer som er oppnevnt til formannskapet. 4-2 Oppgaver og arbeidsområde klagesaker og skattesaker. Kommunens særskilte klagenemnd er klagenemnd i henhold til forvaltningslovens 28, annet ledd, og behandler og avgjør alle klagesaker som ikke omfattes av særlovgivning. Klage på vedtak fattet av rådmannen på bakgrunn av delegert myndighet, skal behandles av det politiske organ som har ansvarsområde også når det er et statlig organ som er klageinstans. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 26 av 31 Websak jpid. 12/20651

95 4-3 Saksforberedelse. For ordinære klagesaker foretar nemndleder saksforberedende klagebehandling, eventuelt med bistand av politisk sekretariatet. For skattesaker forberedes sakene av skatteoppkreveren. I tilfelle habilitetsproblemer, foretas saksforberedelser gjennom å innhente ekstern bistand. 6 Felles brukerutvalg (BRU) 1. Felles brukerutvalg blir valgt av kommunestyret for den kommunale valgperioden og etter regler gitt i Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd og Lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsett funksjonsevne m.m. Reglene i kommuneloven gjelder for virksomheten i rådet, så langt ikke annen går frem av de andre lovene. Mao. gjelder ikke 36 og 37 om forholdsvalg i kommuneloven. 2. Felles brukerutvalg skal ha 9 medlemmer. Tre av medlemmene med tre vararepresentanter skal velgest etter fremlegg fra pensjonistforeningene, to medlemmer med to vararepresentanter fra funksjonshemmedes interesseorganisasjoner og to medlemmer med to vararepresentanter fra flyktninger/innvandrere. 3. Representative brukerorganisasjoner har forslagsrett når det gjelder medlemmer av rådet. 4. Dersom det ikke er muligheter for å rekruttere representanter fra en gruppe ved oppnevningene, vil plassene stå tomme. Rådet må fortløpende jobbe med å rekruttere medlemmer til de ledige plassene. 5. Sekretariatsfunksjonen er lagt til Politisk sekretariat. 6. Felles brukerutvalg er et rådgivende organ som skal stimulere til kreativitet og kvalitet på tjenester og bidra til engasjement og medvirkning. De har spesielt ansvar for å uttale seg i saker som gjelder funksjonshemmede, seniorer og flyktninger/innvandrere sine levekår. Dette gjelder blant annet tilkomst, deltakelse og arbeid mot diskriminering. Rådet kan ta opp saker på eget initiativ. 7. Felles brukerutvalg skal følge møteplanen for de fastsatte møtene. Det utarbeides møteplan for ett år om gangen. Sekretariatet i samarbeid med leder, har ansvar for at innkallingen blir sendt i god tid. Det samarbeides også med sekretæren om sakene som skal leggest frem. Det skal føres protokoll fra møtene. Fremlegg/vedtak skal følge saksdokumentene til de kommunale organ som tar avgjørelse i saken. Lederen og rådet sine medlemmer skal ha godtgjørelse for arbeidet etter vilkår som til en hver tid gjelder for kommunale nemnder. 8. Felles brukerutvalg lager hvert år en årsmelding om rådets virksomhet. Årsmeldingen sendes hovedutvalg og kommunestyret til orientering. 9. Hvert kjønn skal være representert med minst 40 pst. blant de foreslåtte kandidater i den grad det er mulig (dersom det er flere enn fire medlemmer), jf. kommunelovens 36, nr.2. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 27 av 31 Websak jpid. 12/20651

96 10. Valg og sammensetning: Felles brukerutvalg skal ha 9 medlemmer med varamedlemmer som alle oppnevnes av kommunestyret. Ved oppnevning av rådet innstiller pensjonistforeningene i kommunen 3 medlemmer med varamedlemmer i rekkefølge, brukerforeningene innstiller 2 medlemmer med varamedlemmer og det velges 2 medlemmer med varamedlemmer fra innvandrere/flyktninger. Foreningene bør innstille personer som de mener kan ivareta eldres, funksjonshemmedes og innvandrere/flyktningers interesser. Disse trenger ikke være medlemmer av foreningene. Etter innstilling fra rådet oppnevner kommunestyret leder og nestleder blant rådets brukerrepresentanter. Kommunestyret oppnevner selv 2 politiske representanter med 3 vararepresentanter i rekkefølge til felles brukerutvalg. Disse skal være medlem av kommunestyret. 11. Leder av felles brukerutvalg skal ha møte og talerett i hovedutvalgene i de sakene der utvalget har avgitt uttale. 8 Beredskapsrådet 8-1 Valg og sammensetning Beredskapsrådet består av representanter for Eigersund kommune og representanter fra etater, bedrifter og frivillige organisasjoner som er aktører i beredskapssammenheng i Eigersund kommune. Rådet ledes av ordføreren. Fra Eigersund kommune skal følgende delta i tillegg til ordfører: rådmann, kommunalsjef for helse, informasjonssjef, beredskapsansvarlig og leder av kommunens kriseteam. Følgende skal inviteres til å delta som fast medlem: - Politiet. - Heimevernet. - Sivilforsvaret. - Røde Kors. - Havnefogd. - Dalane Energi IKS. - Den Norske Kirke I tillegg inviteres andre aktuelle beredskapsaktører i Eigersund kommune til å delta etter ordførerens bestemmelse. Rådet skal møtes minimum 1 gang i året. Eigersund kommune er ansvarlig for å kalle inn til møte og har sekretariatsansvar. Møtedeltakere bærer selv sine utgifter til deltakelse i rådet. 8-2 Oppgaver og arbeidsområde. Beredskapsrådet er et forum for gjensidig informasjon, drøfting og koordinering av beredskapsarbeid i Eigersund kommune. Rådet har ikke noen beslutningsmyndighet. Aktuelle tema som bør drøftes i beredskapsrådet er: - Arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). - Samfunnssikkerhet i kommuneplanen. - Overordnede kommunale beredskapsplaner. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 28 av 31 Websak jpid. 12/20651

97 - Gjensidig orienteringer om beredskapsrelevant planlegging og ressurser. - Klargjøring av ansvars- og rollefordeling. - Gjensidig orientering om beredskapsarbeid og beredskapsplaner. - Styrking av beredskapsarbeid på tvers. I en krise og/eller en beredskapssituasjon, kan rådet få en utvidet funksjon som koordinerende organ dersom det er enighet om dette. 9 Takstnemnd. 9-1 Valg og sammensetning Takstnemden skal ha 3 faste medlemmer med varamedlemmer i rekkefølge. I tillegg oppnevnes 1 maskinkyndig medlem med personlig varamedlem som innkalles ved behov. 9-2 Oppgaver og arbeidsområde. Takstnemnden ivaretar takstoppgavene etter: - Byskatteloven. - Eiendomsskatteloven. - Likningsloven. samt kommunale vedtekter for taksering av alminnelige skattetakster. Videre foretar nemnden skjønn etter forpaktningslovens 11 - Skjønn ved tiltreding og fråtreding når dette kreves. Takstnemnden kan innhente sakkyndig assistanse ved behov. 10 Overtaksnemnd Valg og sammensetning Overtakstnemden skal ha 3 faste medlemmer med 3 varamedlemmer i rekkefølge. I tillegg oppnevnes 2 maskinkyndig medlemmer med personlig varamedlem som møter ved behov Oppgaver og arbeidsområde. Overtakstnemnden ivaretar overtakstoppgavene etter: - Byskatteloven. - Eiendomsskatteloven. - Likningsloven. samt kommunale vedtekter for taksering av alminnelige skattetakster. Overtakstnemnden kan innhente sakkyndig assistanse ved behov. 11 Valgkomite for kommunestyreperioden. Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 29 av 31 Websak jpid. 12/20651

98 11-1 Valg og sammensetning Valgkomiteen settes sammen av gruppelederne fra det enkelte parti som er representert i kommunestyret Oppgaver og arbeidsområde. Valgkomiteen skal sørge for å fremme forslag til samtlige utvalg, nemnder, råd, styrer, verv med mer, som skal oppnevnes politisk ved starten av hver kommunestyreperiode. Komiteen kan tildeles tilsvarende oppdrag av formannskap/kommunestyre ved behov i perioden. 12 Kommuneplanutvagl (KPU) Valg og sammensetning Til kommuneplanutvalget oppnevnes medlemmene av formannskapet samt en representant (fortrinnsvis partiets gruppeleder) fra partier som er representert i kommunestyret, men ikke i formannskapet. Dette gjøres så langt dette er mulig jf. kjønnsmessigrepresentasjon i kommuneloven 36, 37 og 38a Som varamedlemmer oppnevnes varamedlemmer identisk med varamedlemmer til formannskapet, samt to vararepresentanter i rekkefølge for de av partiene som er representert i kommunestyret, men ikke i formannskapet. Dette gjøres så langt dette er mulig jf. kjønnsmessigrepresentasjon i kommuneloven 36, 37 og 38a Ordfører oppnevnes som leder av utvalget og varaordfører oppnevnes som nestleder av utvalget Oppgaver og arbeidsområde. Kommuneplanutvalget er delegert ansvar for kommuneplanarbeidet i Eigersund kommune jf. bestemmelsene om dette i plan- og bygningsloven. Utvalget har følgende ansvarsområde: Kommuneplanutvalget legger planprogram ut til offentlig ettersyn og vedtar dette Kommuneplanutvalg innstiller til kommunestyret i kommuneplansaker (både arealdel og tekstdel). 13 Valgstyret (V). Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 30 av 31 Websak jpid. 12/20651

99 13-1 Valg og sammensetning Til valgstyret oppnevnes medlemmene av formannskapet så langt dette er mulig jf. kjønnsmessigrepresentasjon i kommuneloven 36, 37 og 38a. Som varamedlemmer oppnevnes varamedlemmer identisk med varamedlemmer til formannskapet så langt dette er mulig jf. kjønnsmessigrepresentasjon i kommuneloven 36, 37 og 38a Ordfører oppnevnes som leder av utvalget og varaordfører oppnevnes som nestleder av utvalget Oppgaver og arbeidsområde. Valgstyret er delegert ansvar for gjennomføring av valg og folkeavstemninger i Eigersund kommune jf. bestemmelsene om dette i valgloven, forskrift for sametingsvalg og reglement for folkeavstemninger i Eigersund kommune. ~ o ~ Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune Side 31 av 31 Websak jpid. 12/20651

100 Reglement for politiske utvalg i Eigersund kommune. Arbeidsvilkår for folkevalgte i Eigersund kommune Vedtatt av kommunestyret 8. september Siste justering Ansvar for ajourføring: Politisk sekretariat politisk.sekretariat@eigersund.kommune.no JP id 08/7959

101 1 Oversikt over endringer. Vedtatt av kommunestyrte 8. september 2003 i K-sak 76/03. Endret 14. mai 2007 i K-sak 35/07 Endret 17. september 2007 i K-sak 67/07 Endret 19.mai 2008 i K-sak 24/08 Endret 9.juni 2008 i K-sak 40/08 Vedlegg 1 endret i F-sak 188/08. Endret 8. juni 2009 i K-sak 35/09. Vedlegg 1 endret i F-sak 115/09. Endret 14. desember 2009 i K-sak 105/09. Endret 25. august 2011 i F-sak 96/10. Endret 3. oktober 2011 i K-sak 61/11. Arbeidsvilkår for folkevalgte i Eigersund kommune vedtatt 8. sept 2003 i K-sak 76/03. WebSak JP id 08/7959

102 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. Opplæring Tilskudd til politiske partier Dekning av utgifter og økonomisk tap - kommuneloven 41 (tapt arbeidsfortjeneste) a. Tidsrom det ytes dekning av utgifter og økonomiske tap (tapt arbeidsfortjeneste) b. Legitimert dekking av utgifter og økonomisk tap (tapt arbeidsfortjeneste)... 4 c. Ulegitimert dekking av utgifter og økonomisk tap (tapt arbeidsfortjeneste)... 4 d. Innsending av krav om dekking av utgifter og økonomisk tap (tapt arbeidsfortjeneste)... 4 e. Avtale med folkevalgtes arbeidsgivere Arbeidsgodtgjøring for politisk virksomhet jf. kommunelovens a. Ordførers arbeidsgodtgjøring (OAG)... 5 b. Varaordførers arbeidsgodtgjøring c. Arbeidsgodtgjøring for andre verv... 5 (1) Leder av utvalg...6 (2) Medlemmer av kommunestyre, formannskap og andre utvalg....6 (3) Varafremmøte...6 (4) Gruppeledere...6 (5) Forretningsførende overformynder...6 (6) Spesielt for overtakstnemnd....6 d. Følgende utløser ikke arbeidsgodtgjøring: Reisegodtgjøring Dekking av utgifter til IKT Omsorgsgodtgjøring... 7 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Oversikt over arbeidsgodtgjøring for folkevalgte i Eigersund kommune. Skjema Reiseregning/tapt arbeidsfortjeneste for folkevalgte. Skjema Fravær på grunn av politisk arbeid kommunalt ansatte. ~ o ~ Arbeidsvilkår for folkevalgte i Eigersund kommune vedtatt 8. sept 2003 i K-sak 76/03. WebSak JP id 08/7959

103 3 1. Opplæring Før hver valgperiode utarbeider ordføreren i samarbeid med gruppelederne plan for gjennomføring av opplæring for folkevalgte. Plan tilpasset hovedutvalg, styrer, råd, utvalg og nemnder, legges frem for det enkelte utvalg, formannskapet behandler plan for kommunestyret. Alle representanter og vararepresentanter tilbys opplæring. Opplæringen skal avvikles så snart som mulig etter at valg er foretatt. Det fokuseres på følgende emner/områder: Felles tilbud generelt: - Basisopplæring. - Folkevalgte som arbeidsgivere. - Planlegging, styring. - Tilsyn og kontroll. - Etikk, habilitet. - Arbeidsorden og reglement for folkevalgte. De ulike sentrale råd og utvalg møtes og presenteres for hverandre helt i starten av perioden og legger planer for videre arbeide sammen. Tilbud tilpasset det enkelte hovedutvalg: Arbeidsområdet, saksbehandlingsregler og lovverket. 2. Tilskudd til politiske partier a) Eigersund kommune gir kontanttilskudd til politiske partier, uregistrerte grupper og lister som stiller liste ved kommunestyrevalget og som oppnår representasjon i kommunestyret. b) I kommunestyreperioden gjøres det ikke endringer i fordelingen av støtte på grunn av partiskifte m.v. c) Den samlede kommunale støtten beregnes ut i fra valgresultatet (stemmetallet) for de støtteberettigede gange 3 av den statlig støtte pr. stemme gitt over statsbudsjettet. d) Fordeling av støtten gjøres slik: - 1/10 fordeles som et flatt (ikke-differensiert) grunntilskudd til de støtteberettigede. - 9/10 fordeles ut i fra valgresultatet (stemmetallet) til de støtteberettigede. 3. Dekning av utgifter og økonomisk tap - kommuneloven 41 (tapt arbeidsfortjeneste). Som politisk møte regnes alle møter som faller inn under dette begrepet etter kommunelovens bestemmelser, og som er innkalt av ordfører, varaordfører eller utvalgsleder. Ordfører avgjør i samråd med utvalgsleder dersom det oppstår tvil om hvorvidt møtet er å regne som et politisk møte som det skal utbetales dekning av utgifter og økonomisk tap (tapt arbeidsfortjeneste). Det kan gis erstatning for deltakelse i seminar, kurs, konferanser og lignende. Det forutsettes at dette er avklart/godkjent på forhånd. Arbeidsvilkår for folkevalgte i Eigersund kommune vedtatt 8. sept 2003 i K-sak 76/03. WebSak JP id 08/7959

104 4 For øvrig vises det til rundskriv H-2097 (Okt 97) - Kommunelovens regler om arbeidsgodtgjøring og dekning av utgifter og økonomisk tap til folkevalgte. a. Tidsrom det ytes dekning av utgifter og økonomiske tap (tapt arbeidsfortjeneste). Møtende medlemmer/varamedlemmer i formannskap og hovedutvalg gis mulighet til å få refundert tapt arbeidsfortjeneste for full arbeidsdag for den dagen det er møte. Utgangspunkt for tapt arbeidsfortjeneste for andre møter, settes inntil 1 time før møtestart, for eventuelt gruppemøte. Det dekkes ikke tapt arbeidsfortjeneste for gruppemøter utover dette. b. Legitimert dekning av utgifter og økonomiske tap (tapt arbeidsfortjeneste). Legitimert tapt arbeidsfortjeneste dekkes etter regning. Egne utgifter til opprettholdelse av pensjonsordning i ansettelsesforhold, tas inn i beregningen av inntektstap. Bare faktiske arbeidstap dekkes. Øvre grense, inklusive tapt feriegodtgjøring, settes til den timesats som til enhver tid gjelder for ordfører. Til alle krav må det foreligge dokumentasjon på tapt arbeidsfortjeneste fra arbeidsgiver/revisor. c. Ulegitimert dekning av utgifter og økonomiske tap (tapt arbeidsfortjeneste). Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste kan gis når det kan sannsynliggjøres tap av inntekt, og til hjemmeværende, pensjonister, studenter, free-lancere m.v. når de kan sannsynliggjøre at de må forsømme sine ordinære gjøremål for å ivareta tillitsverv. Erstatning for tapt arbeidsfortjeneste pr. time uten legitimasjon fremgår av vedlegg 1 Oversikt over arbeidsgodtgjøring for folkevalgte i Eigersund kommune. Det gis erstatning for opp til 7,5 time. Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste gjelder generelt når møtet starter før kl og for næringsdrivende i jordbruket når møtet starter før kl I enkelttilfeller kan det inngås avtale om at det gis erstatning for tapt arbeidsfortjeneste etter sats for tapt arbeidsfortjeneste uten legitimasjon, under forutsetning av at Eigersund kommune ikke taper økonomisk på dette. d. Innsending av krav om tapt arbeidsfortjeneste Alle krav oversendes snarest mulig til politisk sekretariat som forestår utbetalingen, fortrinnsvis på eget skjema. For at et krav om tapt arbeidsfortjeneste skal kunne utbetales til den 12 i den påfølgende måned, må det være innlevert til politisk sekretariat senest den 20 måneden før. For folkevalgte som fremmer krav om tapt arbeidsfortjeneste for flere utvalg, må det fremmes et krav for hvert enkelt utvalg/verv. Dette av regnskapsmessige årsaker. Krav om tapt arbeidsfortjeneste må være fremmet senest innen 1 kalenderår. e. Avtale med folkevalgtes arbeidsgivere. Kommunen kan inngå avtale med den folkevalgtes arbeidsgiver om å refundere den enkeltes arbeidstap pr. 6 mnd. Arbeidsvilkår for folkevalgte i Eigersund kommune vedtatt 8. sept 2003 i K-sak 76/03. WebSak JP id 08/7959

105 Det forutsettes at kravene til dokumentasjon og attestasjon ivaretas på en tilfredsstillende måte Arbeidsgodtgjøring for politisk virksomhet jf. kommunelovens Disse bestemmelser gjelder bare for verv oppnevnt av Eigersund kommune herunder også kommunalt oppnevnte medlemmer i ikke-politiske styrer og lignende. Ordfører gis myndighet til å avgjøre legitimasjons- og fortolkningsspørsmål vedrørende disse bestemmelser, og i spesielle tilfeller å fravike reglene. a. Ordførers arbeidsgodtgjøring (OAG) Årlig arbeidsgodtgjøring for ordfører (1/1 stilling) fastsettes med kr ,- over rådmannens lønn. Følgende gjelder i tillegg for stillingen: Medlemskap i kommunal pensjonsordning som for øvrige kommunalt ansatte. Ved sykdom, permisjoner og lignende, gjelder folketrygdens regler på samme vilkår om for kommunalt ansatte. Hovedtariffavtalens kap. 1, 10 Ytelser etter dødsfall/gruppelivsforsikringer. Ordfører gis ikke årlig arbeidsgodtgjøring/møtegodtgjøring for deltakelse i kommunestyre, formannskap og andre utvalg. Det utbetales etterarbeidsgodtgjøring i 1 ½ måned til ordfører ved fratredelse. Det utbetales etterarbeidsgodtgjøring i inntil 3 måneder dersom han/hun ikke går inn i nytt arbeid ved fratredelse. b. Varaordførers arbeidsgodtgjøring. Varaordfører gis anledning til frikjøp tilsvarende 30% av ordførers arbeidsgodtgjøring. Dette inkluderer også funksjon som ordfører i ordførerens ferie, med beredskapsplikt, men ikke oppmøteplikt. For øvrig gjelder samme vilkår for stillingen som for ordfører. Varaordfører gis ikke årlig arbeidsgodtgjøring/møtearbeidsgodtgjøring for deltakelse i kommunestyre, formannskap og andre utvalg. Varaordfører skal ha felles kontor med gruppelederne i rådhusets 4 etasje og gis også tilgang til kommunens nettverk gjennom den etablerte hjemmekontorløsningen. c. Arbeidsgodtgjøring for andre verv. Arbeidsgodtgjøring (møtegodtgjørelse) for folkevalgte i Eigersund kommune fremgår av vedlegg 1 Oversikt over arbeidsgodtgjøring for folkevalgte i Eigersund kommune. De folkevalgtes godtgjøring knyttes til den gjennomsnittlige årlige prosentvise lønnsøkningen til de ansatte i Eigersund kommune. Godtgjøringen reguleres 1.1. hvert år. Arbeidsvilkår for folkevalgte i Eigersund kommune vedtatt 8. sept 2003 i K-sak 76/03. WebSak JP id 08/7959

106 6 Arbeidsgodtgjøring betales ut halvårlig, 12. mai for perioden 16. oktober april og 12. november for perioden 16. april 15. oktober. Ved leders fravær på et møte, utbetales leders arbeidsgodtgjøring til nestleder, evt. den som leder møtet om begge er fraværende. For ekstraordinære møter utenom vedtatt møteplan, med kortere varighet enn 1 time og færre saker enn 3, gis godtgjørelse tilsvarende fremmøte i enkeltsak for utvalget. (1) Leder av utvalg. Arbeidsgodtgjøring betales ut pr. møte med egen sats for utvalgsledere. Leder av planteknisk utvalg gis anledning til frikjøp med inntil 7 arbeidsdager til forberedelse av møter i året. (2) Medlemmer av kommunestyre, formannskap og andre utvalg. Arbeidsgodtgjøring betales ut pr. møte, (3) Varafremmøte. For varamedlem som møter i fullt møte, gis arbeidsgodtgjøring for gjeldende møte. For varamedlem som møter i en eller flere enkeltsaker, gis det arbeidsgodtgjøring etter egen sats. (4) Gruppeledere For gruppeledere gis det kun årlig arbeidsgodtgjøring etter egen sats. I tillegg gis gruppeledere for de politiske partiene anledning til frikjøp med inntil 7 arbeidsdager i året. Gruppelederne skal ha felles kontor med varaordfører i rådhusets 4 etasje og gis også tilgang til kommunens nettverk gjennom den etablerte hjemmekontorløsningen. (5) Forretingsførende overformynder. For forretningsførerende overformynder, jf. lov om vergemål for umyndige 24, gis det årlig arbeidsgodtgjøring etter egen sats. (6) Spesielt for overtakstnemnd. Det år der overtakstnemnden behandler klager som følge av ny taksering av alle eiendommer i kommunen, gis overtakstnemnden godtgjørelse pr. møte på lik linje med takstnemnden. d. Følgende utløser ikke arbeidsgodtgjøring: Deltakelse i seminar, kurs, konferanser og lignende. Kommunalt ansatte som oppnevnes i ad-hoc utvalg i kraft av sin stilling Utvalgsmøter av inntil 1 times varighet umiddelbart før eller etter annet utvalgsmøte er den folkevalgte er medlem av begge utvalg. Arbeidsvilkår for folkevalgte i Eigersund kommune vedtatt 8. sept 2003 i K-sak 76/03. WebSak JP id 08/7959

107 5. Reisegodtgjøring. Reisegodtgjøring for politisk virksomhet dekkes etter reglene for det kommunale reiseregulativ og i henhold til bestemmelser i kommuneloven Dekking av utgifter til IKT. Ikt-godtgjøring tilstås på følgende måte: Kommunestyremedlem/hovedutvalgsmedlem som ikke tilhører kommunestyret: Kr. 300 pr. år Formannskapsmedlem: 500 pr. år Leder hovedutvalg pr. år Gruppeleder i partiene pr. år Ordfører, varaordfører og ledere av hovedutvalg får mobiltelefon og internett-tilgang til disposisjon på de samme vilkår som for kommunalt ansatt i henhold til kommunalt reglement. Forretningsførende overformynder tilstås mobiltelefon på samme vilkår som for kommunalt ansatte i henhold til eget reglement for dette. 7. Omsorgsgodtgjøring. Folkevalgte som har omsorgsansvar for barn, syke, eldre og funksjonshemmede som trenger stadig tilsyn kan få dekket faktiske utgifter med i henhold til ved fremgår av vedlegg 1 Oversikt over arbeidsgodtgjøring for folkevalgte i Eigersund kommune. Øvre grense settes til 10 x timesatsen. Dette gjelder også inntil 3 timer for partienes gruppemøter før kommunestyremøter. Det leveres egenerklæring om utgifter eller kvittering fra stedfortreder for mottatt arbeidsgodtgjøring. Dersom det ikke leveres lønnsopplysninger for annen part, innberettes arbeidsgodtgjøringen til likningsmyndighetene på vedkommende folkevalgt. ~ o ~ Vedlegg 1: Vedlegg 1 - Satser - Oversikt over arbeidsgodtgjørelse for folkevalgte Eigersund. Vedlegg 2: Skjema Reiseregning/tapt arbeidsfortjeneste for folkevalgte. Vedlegg 3: Skjema Fravær på grunn av politisk arbeid kommunalt ansatte. Arbeidsvilkår for folkevalgte i Eigersund kommune vedtatt 8. sept 2003 i K-sak 76/03. WebSak JP id 08/7959

108 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: : FE 233, FA A10, TI &14 Arkivsaksnr.: 15/636 Journalpostløpenr.: 15/20786 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Kultur og oppvekstavdelingen Kultur og oppvekststaben Galtvik, Eivind Kommunalsjef kultur og oppvekst eivind.galtvik@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 075/15 Formannskapet Høring finansiering private barnehager Sammendrag: Rådmannen legger fram egen sak i forbindelse med høring om finansiering av private barnehager. Departementet har gitt direktoratet i oppdrag å utrede en finansieringsmodell som er basert på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering, og en finansieringsmodell som tar utgangspunkt i at tilskuddet skal baseres på utgiftene i den enkelte kommune. Kommunene har etter barnehageloven plikt til å finansiere ikke kommunale barnehager. Hovedformålet med finansieringsordningen er likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager innenfor den enkelte kommune. I høringen er det 38 spørsmål vi blir bedt om å svare på. For Eigersund kommune er ikke alle spørsmålene like relevant, derfor vil svarene variere i omfang. Rådmannens forslag til vedtak: Høringen sendes inn med rådmannen kommentarer som framlagt i saken. Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, Politiske saksdokumenter: Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Saksgang: Avgjøres i formannskap Eventuell tidligere politisk behandling:

109 Andre opplysninger / fakta i saken: Utdanningsdirektoratet viser til Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev 19 14: Utredning av modeller for finansiering av ikke kommunale barnehager og utarbeidelse av tilhørende forskrifter. Utdanningsdirektoratet legger frem høringsnotat om forslag til to alternative modeller for finansiering av private barnehager, med tilhørende forskrifter. Link til hele høringsutkastet: ute pahoring/horing finansiering avprivate barnehager/ Den ene finansieringsmodellen tar utgangspunkt i at tilskuddet til godkjente private barnehager skal beregnes på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Dette er en videreføring av dagens finansieringsmodell. Den andre finansieringsmodellen tar utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager. Det skal fastsettes nasjonale satser med utgangspunkt i disse utgiftene, som justeres i kommunene med de lokale kostnadsdriverne bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift. Kunnskapsdepartementet fastsetter endelig forskrift etter den offentlige høringsrunden. Det tas sikte på at forskriften trer i kraft januar 2016, men dette avgjøres endelig av departementet. Valg av finansieringsmodell Det sentrale spørsmålet i denne høringen er hvilken av de to alternative finansieringsmodellene som bør innføres. Valget av finansieringsmodell kan blant annet påvirke eierstrukturen i barnehagesektoren og i hvilken grad hensynene bak rammefinansiering ivaretas. Under vil disse virkningene drøftes. Bakgrunnen for dagens finansieringssystem Et av målene i Barnehageforliket i 2003 var full økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager, jf. Innst.S. nr. 250 ( ). Det ble i Barnehageforliket lagt opp til en trinnvis innfasing av likeverdig behandling. Fra 1. mai 2004 fikk kommunen plikt til å finansiere private barnehager, og fra 1. august 2005 fikk alle private barnehager rett til et offentlig tilskudd på minst 85 prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottok i offentlig finansiering. Siden barnehage er en kommunal tjeneste ble det vurdert som hensiktsmessig med en bestemmelse som gir private barnehager rett til en andel av den enkelte kommunes finansiering av egne barnehager. Det ble i den forbindelse lagt vekt på at det bør være en sammenheng innad i kommunen mellom kostnadssituasjonen i kommunale og private barnehager. Et annet argument for å basere tilskuddet på utgiftene i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune var at det ville stimulere kommunene til å effektivisere driften av egne barnehager. I kommuneproposisjonen for 2009 ble det varslet at det øremerkede tilskuddet til barnehager skulle innlemmes i inntektssystemet fra 1. januar 2011, jf. St.prp. nr. 57 ( ) og Kommuneproposisjonen Øremerkede tilskudd er alle statlige overføringer til kommunene bortsett fra rammeoverføringene gjennom inntektssystemet. Øremerkede tilskudd er overføringer som skal brukes til spesielle formål i kommunene. Hovedhensikten med slike tilskudd er at kommunene skal produsere mer av de tjenestene som omfattes av tilskuddet, enn de ville ha gjort hvis midlene ble gitt som rammeoverføring. Innlemmingen av de øremerkede tilskuddene ble vurdert på bakgrunn av følgende kriterier i kommuneproposisjonen:

110 Er det et sterkt nasjonalt ønske om å bygge ut den aktuelle tjenesten? Er målene med tilskuddet nådd? Er tilskuddsordningen knyttet til en tidsavgrenset plan? Finansierer tilskuddet tjenester kun et fåtall kommuner har ansvaret for? Står de administrative kostnadene i forhold til det som oppnås med tilskuddet? Vil en eventuell innlemming føre til uønsket svekkelse av den aktuelle tjenesten Benyttes andre styringsmidler? Er det eventuelt planer om dette? På bakgrunn av innføring av rett til barnehageplass ble innført (kommunalt ansvar, jf. barnehageloven 12a), at målet om full barnehagedekning var nådd og framtidig finansiering av private barnehager, ble det vurdert at det var hensiktsmessig å innlemme de øremerkede tilskuddene til barnehager i rammen. Følgende tilskudd ble derfor innlemmet i inntektssystemet 1. januar 2011: Kap Driftstilskudd til barnehager Kap Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage Kap Skjønnsmidler til barnehagene Innlemmingen i rammen innebærer at finansieringen av både kommunale og private barnehager er en del av inntektssystemet. Det er hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle forskjeller mellom kommunenes kostnader og forskjeller i skatteinntektene. Omfordelingen som følge av denne utjevningen blir utført i innbyggertilskuddet. Utgiftsutjevningener begrunnet med at demografiske, geografiske og sosiale forhold, gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunene i liten grad kan påvirke. Kostnadsnøkkelen er sammensatt av flere sektorspesifikke delkostnadsnøkler, herunder barnehagenøkkelen, som har ulik vekting i den samlede kostnadsnøkkelen. I delkostnadsnøkkelen for barnehager fanges variasjoner i etterspørselen etter barnehageplass i kommunen opp av kriteriene barn 2 5 år, barn 1 år uten kontantstøtte og utdanningsnivå. Kriteriet barn 1 år uten kontantstøtte erstattet i 2013 kriteriet barn 1 2 år uten kontantstøtte som følge av at kontantstøtten for toåringer ble fjernet fra august Midlene som fordeles i inntektssystemet er frie midler. Det betyr at kommunens inntekter fra skatt, rammetilskudd og momskompensasjon kan brukes fritt etter kommunens egne prioriteringer innenfor gitte lover og regler. Kommunens plikt til å tilby plass til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen etter barnehageloven 8 andre ledd, jf. 12a, setter føringer for kommunens bruk av rammetilskudd. Det skyldes at kommunen må bruke en viss andel av de frie midlene for å sikre at retten til barnehageplass innfris for det enkelte rettighetsbarn bosatt i kommunen. Under følger Eigersund kommune sine tilsvar på de spørsmål som Direktoratet ønsker tilbakemelding på. Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? 1. Videreføring av dagens modell 2. Nasjonal sats med lokal justering Eigersund kommune ønsker en videreføring av dagens modell fordi dette er med å bidra til lokalt selvstyre. Vi ønsker at de økonomiske vurderingene skal bli tatt fra et lokalt ståsted, der tjenestetilbudet blir gjenstand for lokalpolitiske og administrative prioriteringer. Dersom den fremtidige finansieringsmodellen blir en variant av nasjonale satser vil det i praksis si at det er stortinget som gjør store deler av de kommunale prioriteringene i kommunal sektor. Dette mener

111 Eigersund kommune ikke er i samsvar med intensjonen bak innlemming av de øremerkede tilskuddene i kommunenes ramme i Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Ja Etter Eigersund kommune sin vurdering vil det være svært viktig å få en mer presis vurdering på hvordan pensjonsutgiftene skal utbetales. Slik ordningen er nå fører det ikke til en likeverdig behandling da kommunale barnehager har langt høyere pensjonskostnader enn det mange private barnehager har. Slik vi ser det, bør de kommunale pensjonskostnadene trekkes ut fra grunnlaget, for så å beregne et prosentvis påslag. De private barnehagene bør få det påslaget i prosent som de faktisk bruker, noe kommunene kan innhente opplysninger om i regnskapstallene i Basil. Eigersund kommune vil påpeke at det uavhengig av hvilken finansieringsmodell som blir valgt, må skjevhetene i pensjonskompensasjon vektlegges. Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Ja I utgangspunktet er dette en ordning som kan føre til merarbeid både for kommune og private barnehager. Men vi ser helt klart at for å få en mer spesifikk og korrekt pensjonsutbetaling vil en søknadsordning føre til et økt fokus på, fra både kommune og privat sektor, at rette kostnader dokumenteres og foreligger. Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Ja Eigersund kommune har til nå benyttet seg av de nasjonale satsene på dette området. Vi har sett at det ikke vil svare seg for oss å beregne dette for hvert år, og vil dermed støtte forslaget om at kapitaltilskuddet forblir en nasjonal sats og ikke et valg. Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Ja Slik det foreligger i forskriftsbestemmelsen vil dette, etter vår vurdering, være en oversiktlig og mer forutsigbar måte for både private og kommunale barnehager. Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? 1. Godkjenningsår 2. Byggeår Eigersund kommune mener det blir mest rett og ryddig og forholde seg til godkjennings år, da vi godkjenner på nytt dersom en barnehage bygger ut eller gjør vesentlige endringer av barnehagen. Spørsmål 7. Støtter dere at tilskudd til familiebarnehager kun bergenes ut fra nasjonale sats? Ikke aktuelt for Eigersund kommune Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun bergenes ut fra nasjonale sats? Nei En nasjonal sats bør være valgfri, samme argument som på spørsmål 1. Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Ja Det må være samsvar mellom folkeregistret og bosted for barnet, i de tilfeller det skal sendes refusjonskrav.

112 Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Ja Kommunene har kjent til denne opptrappingsplanen i flere år, der målet er 100%. Det er etter ny forskrift mest sansyling at det settes til 100% slik intensjonen var i utgangspunktet. En forutsetning er at kommunens frie inntekter fullt ut dekker denne løsningen. Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Ja Dette ivaretas gjennom barnehageloven og kommunen som barnehagemyndighet. Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å viderføre begrepet «ordinær drift» i ny forskrift? Nei Det kan være tilfeller der ekstraordinære situasjoner påfører utgifter i kommunen. Disse ekstraordinære utgiftene må ikke regnes med i beregningsgrunnlaget. Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Ja For Eigersund kommune ser vi på dette som oppklarende og god hjelp i saksbehandlingen og forvaltningen av tilskuddsberegningen. Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om å ikke videreføre 25 prosent regelen? Ja. For Eigersund kommune har dette ingen betydning. Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Nei Eigersund kommune ønsker at midlertidige lokaler skal holdes utenfor beregningene av tilskudd til private barnehager. Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd. Ja. Enig i de vurderingene som kommer frem i saksframlegget (side 35). Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Ja Etter innføring av siste godkjent årsregnskap som utgangspunkt vil Eigersund kommune kunne imøtekomme denne fristen med god margin. Årsregnskapet vil være klart i god tid før sommeren, og vil derfor være en romslig frist for får del. Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Ja Dette er en naturlig konsekvens av at det er årsregnskapet som er utgangpunkt for utbetaling. Vi ser at vi på et tidligere tidspunkt kan ha satsene klare og dermed og kan gi enkeltvedtaket. Klageretten er dermed en naturlig konsekvens, men bare på et tidligere tidspunkt. Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om

113 vilkårsstillelse? Enig i de vurderingene som kommer frem i saksframlegget (side 37). Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Begrunn hvorfor. Ja Eigersund kommune ser at ordningen i forhold til å utregne tilskudd har blitt vesentlig lettere etter grunnlaget gikk over fra budsjettert til regnskapstall. Med en vektig på 5/12 og 7/12 i forhold til barn i barnehagen i de ulike barnehageårene, har vi og en god oversikt over den eksakte kostnaden pr små og store barn. Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Begrunn hvorfor. Ja Eigersund kommune har laget gode rutiner for vekting av barnehageårene som inngår i et regnskapsår med 5/12 og 7/12 vekting. Vi anser dette som et godt og rett system som vi ønsker å videreføre. Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Nei. Eigersund kommune mener vi kan ha telling flere ganger pr. år. Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Begrunn hvorfor. Ja Dette er en praksis som er godt innarbeidet i barnehagesektoren, og som fungerer veldig bra. Det er en ordning som er forutsigbar for både kommune og privat barnehage. Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Ja Eigersund kommune mener det er en god og forutsigbar måte å regne alder på. Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Ja Eigersund kommune mener det er viktig for de private barnehagene at de har en rettighet til å klage. Spørsmål 26 og 27. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Ja Eigersund kommune støtter dette forslaget skissert i spørsmål 26 og 27. Vi ser at det vil være en god måte å møte en eventuell kommunesammenslåing på i denne sammenheng. Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Nei Vi er av den oppfatning at nasjonale satser hemmer kommunene i å forvalte pengene utfra lokale tilpasninger. I dagens samfunn er barnehagene omgitt av lover og forskrifter som gir klare retningslinjer over hvor mye midler de skal ha til enhver tid. Eigersund kommune ønsker å ha styringsretten over midlene kommunen får i rammen slik at det på en mest mulig økonomisk

114 forsvarlig måte blir fordelt over tjenesteområdene i kommunen. Dersom det blir innført en nasjonal sats vil det i praksis si at vi går motsatt vei, mot øremerka tilskudd igjen. Eigersund kommune velger på bakgrunn av synspunkter over, å svare nei på alle punkter i kapittel 5. Eigersund kommune ønsker ikke en beregningsmodell basert på nasjonale satser Spørsmål er ikke aktuelle spørsmål for Eigersund kommune da det tar utg. pkt. i nasjonale sats. Vi har tidligere gitt høringsuttalelse på at vi ikke ønsker nasjonal sats. Rådmannens vurderinger: Rådmannen mener dette er en viktig høring for Eigersund kommune. Finansieringen av de private barnehagene må bli mer forutsigbar for alle parter. Rådmannen håper de spørsmål som er stilt i denne høringen kan være med å bidra til det. Rådmannen mener bestemt at det beste er å videreføre dagens finansieringsordning med de begrunnelser som legges fra i saksutredningen. Andre viktige moment for Eigersund kommune er beregningen av pensjonskostnader som grunnlag for tilskuddet. I tillegg er det og viktig at kommunen som barnehagemyndighet kan stille krav til bemanning overfor de ikke kommunale barnehagene. Universell utforming: Økonomiske konsekvenser: Driftsmessige forhold Inneværende år Neste år År 3 Sum Investeringsmessige forhold Inneværende år Neste år År 3 Sum Legg inn nye linjer/fjern tomme linjer ved behov. Detaljeringsnivå vil være avhengig av sakstype. Merk at samtlige saker som har økonomiske konsekvenser skal forelegges økonomisjefen før saken leveres til godkjenning/politisk sekretariat. Tabellene kan kun slettes dersom det er påført at det ikke er noen økonomiske konsekvenser. Alternative løsninger: Rådmannens forslag til høring med følgende tilegg

115 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: : FE 024, TI &63, TI &00 Arkivsaksnr.: 08/3745 Journalpostløpenr.: 15/22241 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Helse og omsorgsavdelingen NAV Eigersund Rasmussen, Jane Hansen Seksjonssjef jane.hansen.rasmussen@nav.no Saksnummer Utvalg Møtedato 076/15 Formannskapet Høringssvar: Sluttrapport Et NAV med muligheter Sammendrag: Arbeids og sosialdepartementet satte i mars 2014 ned en ekspertgruppe for å få en helhetlig undersøkelse av NAV. Ekspertgruppen har lagt fram to rapporter. En delrapport i september 2014 og en sluttrapport i april Det er politisk bestemt at det skal behandles en høringsuttalelse til rapportens kapittel 9.7 kulepunkt 10: «Ekspertgruppen støtter forslaget i Meld. St. 14 om å utrede nærmere om kommunenes ansvar når det gjelder tiltaksinnsats knyttet til brukergrupper som står langt unna arbeid og har fått muligheter på arbeidsmarkedet bør utvides til å gjelde varig tilrettelagt arbeid/varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTA/VTO)». Rådmannens forslag til vedtak: Høringssvar oversendes Arbeids og sosialdepartementet. Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, Politiske saksdokumenter: Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Saksgang: Rådmannen innstiller til formannskapet som fatter endelig vedtak. Eventuell tidligere politisk behandling: Andre opplysninger / fakta i saken: Viser til høringsbrev (websak 08/3745 5) vedrørende rapporten «Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet». Høringsfrist er satt til 7. september Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et arbeidsmarkedstiltak som skal gi tilbud om sysselsetting til personer som har små utsikter til ordinært arbeid. VTA tilbyr personer arbeid i en skjermet virksomhet med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes yteevne. Tiltaket kan også tilbys som enkeltplasser i ordinære virksomheter (VTO).

116 Målgruppen for VTA er personer som har, eller i nær framtid ventes å få, innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaksarrangørene for personer hjemmehørende i Eigersund er Uninor AS. Målgruppen for VTO er personer som har, eller i nær framtid ventes å få, innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. NAV Eigersund er ansvarlig for ordningen for personer hjemmehørende i Eigersund. Finansieringsansvaret for VTA er delt mellom staten og hjemkommunen til deltakeren i tiltaket. Hjemkommunen skal minimum dekke en sum som tilsvarer 25 prosent av det statlige tilskuddet. Rådmannens vurderinger: Eigersund kommune har følgende merknad til forslag i rapportens kapittel 9 «Styring, ledelse, organisering myndige NAV Kontor, punkt 9.7. En utredning angående Arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid og varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTA/TVO) bør ikke ha hovedfokus på ansvarsoverføring til kommunene. Dersom det iverksettes utredning må det være hensynet til deltakerne som står i sentrum og ivaretakelsen av deres interesser for et hensiktsmessig tilrettelagt arbeid. Viser til innstilling til stortinget fra kommunal og forvaltningskomiteen om kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, datert Komiteens flertall har bl.a. følgende merknad: «Målet er å gjennom utredningene finne en naturlig balanse mellom statlig ansvar og kommunalt ansvar. Hensynet til brukerne skal stå i fokus for denne løsningen som blir valgt». Over flere år har Eigersund kommune hatt et vel fungerende samarbeid med tiltaksarrangør for VTA og mener det er viktig for å få til et fleksibelt tilbud tilpasset hver enkelt deltakers behov. Gjennom eierskap har kommunen innflytelse og nødvendig innsyn i tiltaket. Fortsatt videreutvikling av samarbeid og dialog sikrer deltakerne en trygg og stabil arbeidsdag. Gjennom ansvarsreformen (HVPU reformen) ble arbeidet med å bistå utviklingshemmede og andre som trenger tilrettelagt arbeid lagt inn under den statlige arbeidsmarkedspolitikken. Det bidro i stor grad til å likestille tilrettelagt arbeid med det ordinære arbeidsliv. Dagens VTA/VTO plasser foregår i reelle arbeidssituasjoner med samfunnsnyttige oppgaver. En utredning ang. overføring av ansvaret for VTA/VTO til kommunen kan virke stigmatiserende for en utsatt gruppe på grunn av skille mellom kommunale og statlige arbeidstiltak. En utredning hvor fokus er at staten skal fritas for ansvaret med å skaffe arbeid til de som er uføre, mens andre grupper som trenger bistand mot arbeid fortsatt skal få tilbud om statlige arbeidsmarkedstiltak kan være diskriminerende. Det er ikke ønskelig med en utredning som skal vurdere hvorvidt uføre skal diskrimineres i forhold til andre grupper som trenger bistand til å skaffe arbeid. Universell utforming: Økonomiske konsekvenser: Driftsmessige forhold Inneværende Neste år År 3

117 år Sum Investeringsmessige forhold Inneværende år Neste år År 3 Sum Legg inn nye linjer/fjern tomme linjer ved behov. Detaljeringsnivå vil være avhengig av sakstype. Merk at samtlige saker som har økonomiske konsekvenser skal forelegges økonomisjefen før saken leveres til godkjenning/politisk sekretariat. Tabellene kan kun slettes dersom det er påført at det ikke er noen økonomiske konsekvenser. Alternative løsninger: Dokumenter vedlagt saken DokID Tittel Høring Et NAV med muligheter bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet

118 Ifølgje liste Dykkar ref Vår ref Dato 15/ Høyring om "Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet - Sluttrapport fra ekspertgruppen, april 2015 Arbeids- og sosialdepartementet sender med dette rapporten Et NAV med muligheter. Bedre brukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet på høyring. Arbeids- og sosialdepartementet sette i mars 2014 ned ei ekspertgruppe for å få ei heilskapeleg undersøking av NAV. Ekspertgruppa har lagt fram to rapportar. Ein delrapport i september 2014 og ein sluttrapport i april Det er berre sluttrapporten som blir sendt på høyring. Rapporten kan lastast ned frå Arbeids- og sosialdepartementet si heimeside: Sluttrapporten er delt inn i ein deskriptiv del, kapitla 3 til 6, og ein del med drøftingar og framlegg, kapitla 7-9. Kapittel 1 gir ei oppsummering av ekspertgruppa sitt framlegg til strategisk retning og trekkjer fram dei viktigaste framlegga i dei andre kapitla. I kapittel 2 står konklusjonane frå delrapporten. Ekspertgruppa peikar i kapittel 1 på at den strategiske retninga som er tilrådd må sjåast i samband med delrapporten. Også delrapporten kan lastast ned på Arbeids- og sosialdepartementet si heimeside: Vi ber om at høyringsinstansane i sine merknader er tydelege på kva del av rapporten fråsegna gjeld: Strategisk retning i fem hovudpunkt (kapittel 1) Beskriving/kartlegging (kapittel 3 til 6) Postadresse Kontoradresse Telefon* Velferdspolitisk avdeling Sakshandsamar Postboks 8019 Dep Møllergata Bjørn Dølvik NO-0030 Oslo Org no postmottak@asd.dep.no

119 Drøftingar og enkeltforslag (kapittel 7-9) Høyringsfrist er 7. september Liste over høyringsinstansar er lagt ved. Korleis gi høyringsfråsegn Høyringsfråsegn skal sendast inn digitalt på regjeringen.no. 1. Gå til høyringa: på Send inn høringssvar. 2. Gje høyringssvar i skjemaet. Du vil få ei kvittering på e-post, med kopi av ditt høyringssvar, som kan arkiverast og journalførast. Høyringssvar reknast som offentleg informasjon, og alle høyringssvar som kjem inn, vil bli lagt ut på høyringssida. Unntaket er viss svaret inneheld trugsmål eller ærekrenkingar, eller viss det inneheld personopplysningar. Med helsing Ulf Pedersen (e.f.) ekspedisjonssjef Espen Opjordsmoen avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikkje handskrivne signaturar Side 2

120 Adresseliste Alle fylkeskommuner Alle fylkesmannsembetene Alle landets kommuner Akademikerne Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen for vekstbedriftene Arbeidsgiverforeningen Spekter Attføringsbedriftene i NHO Service Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Fellesorganisasjonen (FO) Finansdepartementet Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Helse- og omsorgsdepartementet Hovedorganisasjonen Virke Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunesektorens organisasjon KS Kreftforeningen Landsorganisasjonen i Norge Næringslivets hovedorganisasjon Samarbeidsforum for funksjonshemmede (SAFO) Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF) Unge funksjonshemmede Unio Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Side 3

121 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: : FA X42 Arkivsaksnr.: 14/907 Journalpostløpenr.: 15/18254 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen Seksjon økonomi Egaas, Dag Marcus Rådgiver dag.egaas@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 077/15 Formannskapet Høring forslag til sammenslåing av tingretter Sammendrag: Under henvisning til vedlagte skriv datert har Justis og beredskapsdepartementet sendt ut på høring forslag om sammenslåing av tingretter i Norge, herunder Jæren og Dalane tingrett med forslag om lokalisering på Sandnes. Som det fremgår er høringsfristen satt til I tråd med anførsel første side i oversendingsbrevet datert viser en til at det er sammenslåingsforslaget som går på å slå sammen tingrettene Jæren tingrett og Dalane tingrett med foreslått lokalisering på Sandnes som det inngis merknader til her. Rådmannens forslag til vedtak: Eigersund kommune, som fremtidsrettet regionsenter i Dalane, vil på det sterkeste tilrå at Dalane tingrett med lokalisering i Egersund opprettholdes som i dag. En utvidelse av Tingretten til også å omfatte et større geografisk nedslagsfelt her på Sør Vestlandet mellom Stavangerregionen og Kristiansandsregionen vurderes som positivt. Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, Politiske saksdokumenter: Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Saksgang: Behandles av formannskapet Eventuell tidligere politisk behandling: Nei Andre opplysninger / fakta i saken: Her gjengis essensen i forslag til sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett, direkte sitert fra høringsnotatet under pkt. 1. Innledning: Sitat:

122 «Justis og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Rogaland. I høringsnotatet foreslår departementet at Dalane tingrett og Jæren tingrett slås sammen til en domstol lokalisert i eksisterende rettslokaler i Sandnes. Departementet foreslår at den nye domstolen får navnet Jæren tingrett, alternativt Jæren og Dalane tingrett.» Saksbehandlers vurderinger: Egersund har vært lokaliseringssted for sorenskriver og tidligere herredsrett, nå Tingretten, i mange generasjoner. Disse statlige, juridisk rettede funksjoner har spilt en sentral rolle i utviklingen av regionen her sør i fylket over svært mange år nå. Videre er Eigersund kommune og Egersund by sentrum i Dalane regionen og vil så langt en i dag kan se det også befeste sin stilling som regionsenter sør i Rogaland fylke også etter en eventuell endring i nåværende kommunestruktur. Sett overfor publikum og næringsliv/annen statlig virksomhet her vil det da også være svært betydningsfylt at de oppgaver som et sorenskriverkontor og en lokal tingrett representerer kan være lokalisert her også i fremtiden. Øvrige aktører knyttet opp mot tingrettens tjenester har også et sterkt ønske og behov for å ha et lokalt sorenskriver kontor i regionen samt kunne få opp saker her lokalt for en lokal tingrett. En tenker da særskilt på politiet og lokal påtaleinstans og en tenker også på den lokale advokatstand her. Sistnevnte juridiske yrkesgruppe i Egersund som ikke er ubetydelig og består av i overkant av 10 advokater etter det en kan se har flere ulike gjøremål overfor sorenskriverkontoret og møter jevnlig i tingretten her. Disse instanser har stor og avgjørende utbytte og behov for at tingretten i Dalane består her. En burde tvertimot vurdere om en kunne knyttet deler av den sørlige Jæren denne veien. Dette var da også sterkt inne i bildet på et tidligere stadium når tingrettsstrukturen da ble vurdert. Likeledes burde det vært mulig å tenke seg ytterligere områder av den vestlige delen av nåværende Vest Agder i tillegg til Sirdalen kommune lagt under Dalane Tingrett. En mener altså at det er avgjørende betydningsfullt å opprettholde et sterkt faglig/juridisk miljø her lengst sør på Sør Vestlandet. De juridiske stillinger ved et fremtidig sorenskriverkontor/tingrett her vil da overtid kunne utvides og dermed skape en styrking av den juridiske dommerkompetansen her. Utover dette bør kommunisering på nettet med andre tingretter i Rogaland/Agder m.fl. samt jevnlig kurs og kompetanseoppbyggende samlinger bidra til at kompetansenivået på lokale dommere burde kunne holdes greit vedlike og styrkes om enn ikke all kompetanse skal samles i store faglige miljø. Uansett må dette momentet som departementet fokuserer mye på veies opp mot ulike andre forhold som er nevnt i saken og som naturlig bortfaller her om Jæren og Dalane tingrett slås sammen og kontoret lokaliseres på Sandnes. En vil også sterkt understreke betydningen av å skape sterke og robuste regionsentra rundt om i landet som er rustet for fremtiden. Her i Eigersund kommune er vi derfor særdeles opptatt av å opprettholde så mange faglig relevante instanser og stillinger statlig sett som overhode mulig. I en slik sammenheng er også Dalane Tingrett av særdeles stor betydning for oss å slå ring om og heller utvikle her i Egersund i stedet for å bygge ned. For menigmannen er det også viktig å ha et statlig lokalt, faglig juridisk kontor å forholde seg til. En tenker her på ulike spørsmål knyttet opp mot skifteretten, familierettslig spørsmål i vid forstand og dødsfall. Videre deponering av personlige testament som en i dag kan gjøre på sorenskriverkontoret for et gebyr hos sorenskriver. Dette er en viktig funksjon for

123 menigmannen som også mange innbyggere i regionen benytter seg av. Det å måtte forholde seg til et sorenskriverkontor på Sandnes er en betydelig ulempe og tilbakeskritt for lokalbefolkningen i Dalane. Generelt vil reiseavstanden fra ulike deler av Dalane til Sandnes i stedet for til Egersund sentrum representere en klar ulempe for befolkningen i Dalane regionen. Rådmannen vil derfor så sterkt det lar seg gjøre hevde at for Eigersund og Dalane er det svært viktig at Dalane tingrett opprettholdes i Eigersund og heller får sitt geografiske nedslagsfelt i nordlig og eller sørlig retning utvidet. Rent avslutningsvis vil rådmannen oppsummere og presisere følgende: Eigersund kommune har hatt bystatus siden 1798 og plasseringen av domstolen har ikke bare en praktisk betydning, men også en sterk symbolfunksjon. En flytting av Tingretten vil være med på å utarme distriktet både for viktig kompetanse men også som identitetsbærer og verdiformidler. Tingretten har vært historisk viktig og vil også fremover spille en stor rolle for innbyggernes identitet og selvbevissthet. En nedleggelse av Tingretten vil være et svært dårlig signal for landets distriktspolitikk og spesielt med tanke på ønsket om en bærekraftige vitale lokalsamfunn som kan bidra positivt til verdiskapningen i landet. Kort oppsummert vil en peke på følgende momenter som har vært oppe og underbygget betydningen av opprettholdelse av den lokale domstolen i regionen her: Lett tilgjengelig for innbyggerne og advokatene i regionen Samfunnsøkonomisk lønnsomt Transportmessig byrde med flytting En større enhet vil være mindre smidig Regionen mister kompetansearbeidsplasser Egen tingrett er et viktig symbol for regionen Lokalkunnskap Viktigere å bygge opp tingretten enn å avvikle Kommunereformen kan føre til helt andre strukturer enn vi har i dag Et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet Rådmannen vil på det sterkeste fraråde å flytte Tingretten ut av distriktet. Legg inn nye linjer/fjern tomme linjer ved behov. Detaljeringsnivå vil være avhengig av sakstype. Merk at samtlige saker som har økonomiske konsekvenser skal forelegges økonomisjefen før saken leveres til godkjenning/politisk sekretariat. Tabellene kan kun slettes dersom det er påført at det ikke er noen økonomiske konsekvenser.alternative løsninger: En eventuelt sammenslått ny domstol i dette geografiske område må under en hver omstendighet ha navnet Jæren og Dalane tingrett. Dokumenter vedlagt saken DokID Tittel Høring høringsnotat om sammenslåinger av tingretter Dalane Tingrett Høringsnotater forslag til sammenslaing av tingretter.pdf

124

125 Se liste Deres ref. Vår ref. Dato 15/ Høring - høringsnotat om sammenslåinger av tingretter Justis- og beredskapsdepartementet sender på høring forslag om å slå sammen følgende tingretter (lokaliseringsforslag i parentes): Aust-Telemark og Nedre Telemark tingrett (Skien) Jæren tingrett og Dalane tingrett (Sandnes) Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett (Trondheim) Modum, Eiker og Sigdal tingrett og Kongsberg tingrett (Opprettholdes på hhv. Kongsberg og Hokksund) Bergen tingrett og Nordhordland tingrett (Bergen) Departementet har utarbeidet fem høringsnotater som er innarbeidet i ett dokument. Vi ber om at det i høringsinnspillene vises til hvilket sammenslåingsforslag som det inngis merknader til. Høringsfristen er 5. september Vi ber om at adressatene forelegger høringsbrevet med vedlegg for berørte underliggende etater og organ som ikke er oppført på adressatlisten. Høringsbrevet med vedlegg er tilgjengelig på regjeringen.no/id Høringsuttalelser bør fortrinnsvis avgis digitalt på regjeringen.no under «Send inn høringssvar». Her kan man registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Alle kan avgi høringsuttalelse, men merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Med vennlig hilsen Postadresse Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Kontoradresse Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Telefon - sentralbord Org.nr.: Sivilavdelingen Telefaks Saksbehandler Trude Sørby Einersen trude.einersen@jd.dep.no

126 Jostein Haug Solberg e.f. avdelingsdirektør Trude Sørby Einersen seniorrådgiver 2/2

127 Høring Forslag til sammenslåing av Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Telemark. I høringsnotatet foreslår departementet at Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Skien. Departementet foreslår at den nye tingretten får navnet Telemark tingrett. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing. 2. Bakgrunn På forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet 11. februar 2014 innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingrettene om deres syn på sammenslåing med nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer. Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått lokalisering er uthevet): Nedre Telemark tingrett (Skien) Aust-Telemark tingrett (Notodden) Jæren tingrett (Sandnes) Dalane tingrett (Egersund) Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) Fosen tingrett (Brekstad) Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund) Kongsberg tingrett (Kongsberg) Bergen tingrett (Bergen) Nordhordland tingrett (Bergen) Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer i domstolstrukturen har vært at domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen. 1

128 Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak. I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl. res ) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering. Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. 3. Sammenslåing av Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett Dagens domstolstruktur i Telemark Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Aust- Telemark tingrett Nedre Telemark tingrett Notodden Skien Hjartdal, Notodden, Tinn, Bø, Sauherad Bamble, Porsgrunn, Siljan, Skien, Drangedal, Kragerø, Nome Årsverk (dommere*/ saksbehandlere) ,5 (3/3,5) ,8 (11/16,8) 2

129 Vest- Telemark tingrett Kviteseid *herunder dommere og dommerfullmektiger Vinje, Tokke, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid og Seljord ,5 (2/2,5) Departementet foreslår at Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Skien. Navnet på den nye domstolen foreslås å være Telemark tingrett, siden domstolen vil dekke over 90 % av innbyggerne i fylket. Etter departementets syn vil en slik større domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet til å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av sykefravær, ferieavvikling mv. Den nye domstolens ordinære bemanning vil ifølge DA være 34,3 årsverk. Dette omfatter 10 dommere/sorenskrivere, 4 dommerfullmektiger, 1 administrasjonssjef og 19,3 saksbehandlere. En sammenslåing av Aust-Telemark tingrett med Nedre Telemark tingrett vil gi økt reisevei for noen av dagens ansatte i domstolen og enkelte brukere av domstolen. Likevel skjer en eventuell sammenslåing i en region med relativt korte og effektive reiseavstander (bl.a. regelmessige avganger med tog mellom Notodden og Skien og buss/tog mellom Rjukan og Skien), samt at flere av Aust-Telemarks tingretts brukere allerede er lokalisert i Skien/Porsgrunn. Strukturutvalget (NOU 1999: 22) la til grunn i sin utredning at ingen domstol bør ha mindre enn fem dømmende årsverk. Dette tallet ble nedjustert av Justisdepartementet i St.meld. nr. 23 ( ), hvor det ble lagt til grunn at ingen domstol bør være på mindre enn fire dømmende årsverk. Ved å sammenslå de to foreslåtte domstolene vil en få en domstol som ligger godt over kriteriene lagt til grunn ved forrige store strukturreform. Forslag til ny domstolstruktur i Telemark Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Telemark tingrett Skien Hjartdal, Notodden, Tinn, Bø, Sauherad, Bamble, Porsgrunn, Siljan, Skien, Drangedal, Kragerø, Nome Årsverk (dommere*/ saksbehandlere) ,3 (14/20,3) Vest- Telemark tingrett Kviteseid Vinje, Tokke, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid og Seljord ,5 (2/2,5) *herunder dommere og dommerfullmektiger 25. november 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte på Notodden, i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene, møtte inviterte lokal- og regionalpolitiske aktører, og profesjonelle brukere av Aust-Telemark tingrett. 3

130 Grunnet usikkerhet om utfallet av kommunereformen mente flere av deltakerne at endringer i domstolstrukturen burde vente. Representanter for kommunene var opptatt av at regionen som dekkes av Aust-Telemark tingrett også i fremtiden bør ha et domstoltilbud lokalt overfor det rettssøkende publikum. Andre pekte på at en sammenslåing kunne gi et sterkere fagmiljø og en mer robust drift, men at sammenslåing kan gi økte utgifter for klienten. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Lokaler Leieavtalen for Aust-Telemark tingrett utløper i Avtalen kan sies opp med 12 måneders varsel, men leietaker er forpliktet til å kompensere utleier for tilpasninger, estimert til kr 3 millioner. Ved sammenslåing av de to tingrettene vil det også være nødvendig med økt areal i tilknytning til Skien tinghus. 4.2 Reisetid En stor del av befolkningen i Telemark er konsentrert i regionen Skien/Porsgrunn. Dette gjelder også flere av Aust-Telemark tingretts brukere, som advokater, bistandsadvokater, statsadvokater og sakkyndige, som derfor vil få kortere reisevei til en domstol i Skien. Enkelte ansatte og lokale advokater og parter vil få økt reisevei til en sammenslått domstol. For å imøtekomme det rettssøkende publikum i de deler av fylket med lengst reisevei til Skien, legges det til grunn at praksisen med å avvikle rettssaker lokalt, i de saker som er egnet for det, videreføres. 4.3 Bemanning Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til grunn de samme prinsipper som ved tidligere strukturendringer i domstolene. Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde. De ansatte som ikke har dommerkontrakt vil i en periode kunne få kompensasjon for økt reisevei som følge av sammenslåingen iht. gjeldende avtaleverk fra sammenslåingstidspunktet. Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi visse administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre enn i dag. 4.4 Økonomiske konsekvenser En sammenslåing av Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett vil gi behov for utvidede lokaler i Skien. Dette vil gi noe økt årlig husleie. I tillegg vil det i en overgangsperiode være utgifter knyttet til avvikling av leieforholdet på Notodden og mulige omstillingsutgifter forbundet med lengre reisevei for enkelte ansatte. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter. 4

131 Høring Forslag til sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Rogaland. I høringsnotatet foreslår departementet at Dalane tingrett og Jæren tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i eksisterende rettslokaler i Sandnes. Departementet foreslår at den nye domstolen får navnet Jæren tingrett, alternativt Jæren og Dalane tingrett. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing. 2. Bakgrunn På forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet 11. februar 2014 innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingrettene om deres syn på sammenslåing med nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer. Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått lokalisering er uthevet): Nedre Telemark tingrett (Skien) Aust-Telemark tingrett (Notodden) Jæren tingrett (Sandnes) Dalane tingrett (Egersund) Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) Fosen tingrett (Brekstad) Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund) Kongsberg tingrett (Kongsberg) Bergen tingrett (Bergen) Nordhordland tingrett (Bergen) Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer av domstolstrukturen har vært at domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen. 5

132 Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak. I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl. res ) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering. Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. 3. Sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett Dagens domstolstruktur i Rogaland Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Dalane tingrett Jæren tingrett Egersund Sandnes Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal, Sirdal Gjesdal, Sandnes, Hå, Klepp, Time, Forsand (2/2) Årsverk (dommer* / saksbehandlere) ,1 (12/16,1) Stavanger tingrett Stavanger Stavanger, Sola, Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Strand, Hjelmeland (21/25) 6

133 Haugaland tingrett Haugesund *herunder dommere og dommerfullmektiger Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Etne, Sauda, Suldal, Bokn, Utsira (9/13) Departementet foreslår at Dalane tingrett og Jæren tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Sandnes. Navnet på den nye domstolen foreslås å være Jæren tingrett, alternativt Jæren og Dalane tingrett. Bemanningen vil i følge DA være 32,1 årsverk. Dette omfatter 9 dommere/sorenskrivere, 5 dommerfullmektiger, 1 administrasjonssjef og 17,1 saksbehandlere. Etter departementets syn vil en slik større domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet til å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av sykefravær, ferieavvikling mv. SSB publiserte i 2009 et notat (SSB-notat 2009/24), hvor man basert på bl.a. pendlingstall plasserte alle norske kommuner i 46 arbeidsmarkedsregioner. Med unntak av Sirdal kommune plasseres resten av kommunene i Dalane tingretts rettskrets i arbeidsmarkedsregion "Stavanger". Dette betyr at selv om en sammenslåing mellom Dalane tingrett og Jæren tingrett vil gi negative konsekvenser for noen av de ansatte i Dalane tingrett og enkelte brukere av domstolen, så skjer en eventuell sammenslåing i en region med såpass korte og effektive reiseavstander (bl.a. regelmessige avganger med tog mellom Egersund og Sandnes) at det allerede i dag er naturlig å se på de eksisterende kontorstedene som del av felles, regionale arbeidsmarkeder. Strukturutvalget (NOU 1999: 22) la til grunn i sin utredning at ingen domstol bør ha mindre enn fem dømmende årsverk. Dette tallet ble nedjustert av Justisdepartementet i St.meld. nr. 23 ( ), hvor det ble lagt til grunn at ingen domstol bør være på mindre enn fire dømmende årsverk. Ved å sammenslå de to foreslåtte domstolene vil en få en domstol som ligger godt over kriteriene lagt til grunn ved forrige store strukturreform. Forslag til ny domstolsstruktur i Rogaland Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Dalane og Jæren tingrett Sandnes Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal, Sirdal, Gjesdal, Sandnes, Hå, Klepp, Time, Forsand Årsverk (dommer* / saksbehandlere) ,1 (14/18,1) Stavanger tingrett Stavanger Stavanger, Sola, Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Strand, Hjelmeland (21/25) 7

134 Haugaland tingrett Haugesund Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Etne, Sauda, Suldal, Bokn, Utsira (9/13) *herunder dommere og dommerfullmektiger 3. desember 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte i Egersund i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene, møtte inviterte lokalpolitiske aktører, og profesjonelle brukere av Dalane tingrett. Noen mente at økt reisetid for enkelte oppveies ved muligheten for å bygge sterkere fagmiljø i en sammenslått domstol. Noen fremhevet også at mange aktører ved Dalane tingrett arbeider i dag utfra Sandnes/Stavanger. Andre som var til stede var negative til en sammenslåing, og det ble bl.a. pekt på bekymring for lengre reisevei og den fremtidige forventede befolkningsveksten i området. Det ble også uttrykt bekymring vedrørende saksbehandlingstid. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Lokaler Leieavtalen for Dalane tingrett utløper 31. mars 2018, med mulighet for framleie. Aktivitet og bemanning i Dalane tingrett kan innpasses i de eksisterende lokalene til Jæren tingrett. Dette vil kreve enkelte mindre bygningsmessige tilpasninger Reisetid Det meste av befolkningen i Rogaland er konsentrert i en region omkring Stavanger og Sandnes. Dette gjelder også mange av Dalane tingretts profesjonelle brukere, som vil få kortere reisevei til en domstol i Sandnes enn dagens domstol i Egersund. For å imøtekomme det rettssøkende publikum i de deler av fylket med lengst reisevei til Sandnes legges det til grunn at praksisen med å avvikle rettssaker lokalt, i de saker som er egnet for det, videreføres. 4.3 Bemanning Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til grunn de samme prinsipper som ved tidligere strukturendringer i domstolene. Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde. De ansatte som ikke har dommerkontrakt vil i en periode kunne få kompensasjon for økt reisevei som følge av sammenslåingen iht. gjeldende avtaleverk fra sammenslåingstidspunktet. I Dalane tingrett vil det det innen kort tid være behov for rekruttering, og mulige omstillingsutgifter vil derfor være av begrenset omfang. Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi visse administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre enn i dag. 8

135 4.4 Økonomiske konsekvenser En sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett vil ikke gi behov for nye lokaler. Endringen vil derfor ikke medføre økte husleieutgifter fra 2018, når husleiekontrakten for Dalane tingrett utløper. Det vil kun være behov for mindre bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med innplassering av det økte antallet ansatte til domstolen i Sandnes. I tillegg kommer mulige omstillingsutgifter knyttet til lengre reisevei for enkelte medarbeidere. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter. 9

136 Høring Forslag til sammenslåing av Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Sør-Trøndelag. I høringsnotatet foreslår departementet at Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Trondheim. Departementet foreslår at den nye tingretten får navnet Sør-Trøndelag tingrett. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing. 2. Bakgrunn På bakgrunn av en forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartmentet11. februar 2014 innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingrettene om deres syn på sammenslåing med nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer. Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått lokalisering er uthevet): Nedre Telemark tingrett (Skien) Aust-Telemark tingrett (Notodden) Jæren tingrett (Sandnes) Dalane tingrett (Egersund) Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) Fosen tingrett (Brekstad) Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund) Kongsberg tingrett (Kongsberg) Bergen tingrett (Bergen) Nordhordland tingrett (Bergen) Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer i domstolstrukturen har vært at domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Samfunnsutviklingen de siste årene har medført økte krav til kunnskap og innsikt. Det er for den enkelte dommer neppe mulig å ha erfaring fra alle livsforhold og omfattende kunnskap på alle rettsområder. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen. 10

137 Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak. I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl. res ) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering. Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommunes skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. 3. Sammenslåing av Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett Dagens domstolstruktur i Sør-Trøndelag Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Fosen tingrett Brekstad Bjugn, Frøya, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord (2/4) Årsverk (dommer* / saksbehandlere) 11

138 Sør- Trøndelag tingrett Trondheim *herunder dommere og dommerfullmektiger Agdenes, Hemne, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Tydal, Trondheim (19/28) Departementet foreslår at Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Trondheim. Domstolen vil dekke hele Sør-Trøndelag, og navnet foreslås å være Sør-Trøndelag tingrett, siden domstolen vil dekke hele fylket. Bemanningen vil i følge DA være 53 årsverk. Dette omfatter 17 dommere/sorenskrivere, 4 dommerfullmektiger, 1 administrasjonssjef og 31 saksbehandlere. Etter departementets syn vil en slik større domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet til å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av sykefravær, ferieavvikling mv. SSB publiserte i 2009 et notat (SSB-notat 2009/24), hvor man basert på bl.a. pendlingstall plasserte alle norske kommuner i 46 arbeidsmarkedsregioner. Samtlige kommuner i Fosen tingretts rettskrets omhandles her som en del av arbeidsmarkedsregion "Trondheim". Dette betyr at selv om en sammenslåing av Fosen tingrett med Sør-Trøndelag tingrett vil gi negative konsekvenser for noen av de ansatte i Fosen tingrett og enkelte brukere av domstolen, så skjer en eventuell sammenslåing i en region med såpass korte og effektive reiseavstander (bl.a. regelmessige avganger med hurtigbåt mellom Brekstad/Sandstad og Trondheim) at det allerede i dag er naturlig å se på de eksisterende kontorstedene som del av felles, regionale arbeidsmarkeder. Strukturutvalget (NOU 1999: 22) la til grunn i sin utredning at ingen domstol bør ha mindre enn fem dømmende årsverk. Dette tallet ble nedjustert av Justisdepartementet i St.meld. nr. 23 ( ), hvor det ble lagt til grunn at ingen domstol bør være på mindre enn fire dømmende årsverk. Ved å sammenslå de to foreslåtte domstolene vil en få en domstol som ligger godt over kriteriene lagt til grunn ved forrige store strukturreform. Forslag til ny domstolstruktur i Sør-Trøndelag Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Sør- Trøndelag tingrett Trondheim *herunder dommere og dommerfullmektiger Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Osen, Rennebu, Rissa, Roan, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Tydal, Trondheim, Ørland, Åfjord Årsverk (dommere* / saksbehandlere) (21/32) 12

139 10. november 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte på Brekstad, i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene, møtte inviterte lokal- og regionalpolitiske aktører, og profesjonelle brukere av Fosen tingrett. Flere av deltakerne anerkjente de fleste av argumentene som underbygger behovet for strukturendringer i domstolene. Imidlertid var det skepsis til en mulig sammenslåing. Det ble blant annet trukket frem den nye kampflybasen på Ørland og forventninger til befolkningsvekst i regionen. Det ble også påpekt at enkelte aktører og ansatte ville få lengre reisevei. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Lokaler Leieavtalen for Fosen tingrett utløper 31. desember I Trondheim tinghus, hvor Sør- Trøndelag tingrett holder hus, er det et utstrakt samarbeid mellom tingretten og lagmannsretten om felles utnyttelse av rettssalene. Denne fleksibiliteten bidrar til god ressursutnyttelse og gjør det mulig å innpasse aktiviteten som i dag skjer i regi av Fosen tingrett. Det vil derfor kun være nødvendig med noen mindre bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med sammenslåingen. 4.2 Reisetid Det meste av befolkningen i Sør-Trøndelag er konsentrert i og rundt Trondheim. Dette gjelder også mange av Fosen tingretts brukere, som vil ha kortere reisevei til en domstol i Trondheim enn dagens domstol på Brekstad. For å imøtekomme det rettssøkende publikum i de deler av fylket med lengst reisevei til Trondheim legges det til grunn at praksisen med å avvikle rettsaker lokalt, i de saker som er egnet for det, videreføres. 4.3 Bemanning Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til grunn de samme prinsipper som ved tidligere strukturendringer i domstolene. Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde. De ansatte som ikke har dommerkontrakt vil i en periode kunne få kompensasjon for økt reisevei som følge av sammenslåingen iht. gjeldende avtaleverk fra sammenslåingstidspunktet. Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi visse administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre enn i dag. 4.4 Økonomiske konsekvenser En sammenslåing av Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett vil ikke gi behov for nye lokaler. Endringen vil derfor ikke medføre økte husleieutgifter fra 2017 når husleiekontrakten for Fosen tingrett utløper. Det vil kun være behov for enkelte mindre bygningsmessige 13

140 tilpasninger i forbindelse med innplassering av det økte antallet ansatte i Trondheim tinghus. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter. 14

141 Høring Forslag til sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Buskerud. I høringsbrevet foreslår departementet at Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett slås sammen til én domstol. Departementet foreslår at den nye tingretten får navnet Vestre Buskerud tingrett, alternativt Kongsberg, Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Dagens lokalisering på Kongsberg og i Hokksund foreslås videreført. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing. 2. Bakgrunn På forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet 11. februar 2014 innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingretten om deres syn på sammenslåing av nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått lokalisering er uthevet): Nedre Telemark tingrett (Skien) Aust-Telemark tingrett (Notodden) Jæren tingrett (Sandnes) Dalane tingrett (Egersund) Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) Fosen tingrett (Brekstad) Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund) Kongsberg tingrett (Kongsberg) Bergen tingrett (Bergen) Nordhordland tingrett (Bergen) Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer i domstolstrukturen har vært at domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Samfunnsutviklingen de siste årene har medført økte krav til kunnskap og innsikt. Det er for den enkelte dommer neppe mulig å ha erfaring fra alle livsforhold og omfattende kunnskap på alle rettsområder. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat 15

142 spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen. Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak. I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl. res ) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering. Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommunes skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. 3. Sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett Dagens domstolstruktur i Buskerud Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Kongsberg tingrett Kongsberg Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag Årsverk (dommer* / saksbehandlere) ,1 (3/3,1) 16

143 Eiker, Modum og Sigdal tingrett Hallingdal tingrett Hokksund Nesbyen Krødsherad, Modum, Nedre Eiker, Sigdal, Øvre Eiker Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol ,6 (5/6,6) (2/3) Ringerike tingrett Hønefoss Hole, Ringerike, Jevnaker ,3 (3/4,3) Drammen tingrett Drammen Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande, Svelvik ,3 (13/17,3) *herunder dommere og dommerfullmektiger Departementet foreslår at Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett slås sammen til én domstol med to rettslokaler; på Kongsberg og i Hokksund. Navnet på den nye domstolen foreslås til Vestre Buskerud tingrett, alternativt Kongsberg, Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Bemanningen vil i følge DA være 17,7 årsverk. Dette omfatter 3 dommere/sorenskrivere, 5 dommerfullmektiger og 9,7 saksbehandlere. Departementet har vurdert det som mest hensiktsmessig å foreslå at kontorsted på henholdsvis Kongsberg og Hokksund opprettholdes, men at de to domstolene sammenslås. Rettslokalene på Kongsberg og Hokksund foreslås beholdt fordi begge har langsiktige leiekontrakter som det er uhensiktsmessig å tre ut av av økonomiske grunner. Leieavtalen for Kongsberg løper ut i 2020, og leieavtalen for Eiker, Modum og Sigdal tingrett løper ut i Det er departementets vurdering at en sammenslåing vil være formålstjenlig til tross for at en opprettholder to kontorsteder. Etter departementets syn vil en sammenslått domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet til å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av sykefravær, ferieavvikling mv. Strukturutvalget (NOU 1999: 22) la til grunn i sin utredning at ingen domstol bør ha mindre enn fem dømmende årsverk. Dette tallet ble nedjustert av Justisdepartementet i St.meld. nr. 23 ( ), til fire dømmende årsverk. Ved å sammenslå de to foreslåtte domstolene vil en få en domstol som ligger godt over kriteriene lagt til grunn ved forrige store strukturreform. Forslag til ny domstolstruktur i Buskerud Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Kongsberg, Eiker, Modum og Sigdal tingrett Kongsberg/ Hokksund Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag, Krødsherad, Modum, Nedre Eiker, Sigdal, Øvre Eiker Årsverk (dommer* / saksbehandlere) ,7 (8/9,7) 17

144 Hallingdal tingrett Nesbyen Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol (2/3) Ringerike tingrett Hønefoss Hole, Ringerike, Jevnaker ,3 (3/4,3) Drammen tingrett Drammen Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande, Svelvik ,3 (13/17,3) *herunder dommere og dommerfullmektiger Den 24. november 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte på Hokksund om forslaget til sammenslåing i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene møtte inviterte politiske aktører og profesjonelle brukere av de to berørte tingrettene. De to tingrettene har allerede i dag noe samarbeid og de møtende deltakerne var generelt velvillige til forslaget om sammenslåing. Det ble særlig vist til at dersom en gjennom sammenslåing kan styrke fagmiljøet og sikre mer robust drift i perioder med ferieavvikling og sykdom, vil det være en styrke for domstolstilbudet i regionen. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Lokaler Begge domstolene har i dag langsiktige leiekontrakter. Leieavtalen for Kongsberg tingrett utløper i 2020 og leieavtalen for Eiker, Modum og Sigdal tingrett utløper i Ingen av lokalene kan huse en ny, sammenslått domstol. Det vurderes derfor som hensiktsmessig å opprettholde kontorsteder både på Kongsberg og i Hokksund, noe som vil gi mulighet for god fleksibilitet og tilgjengelighet. 4.2 Reisetid En sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett vil ikke påvirke reisetiden for verken aktører i retten eller det rettssøkende publikum i nevneverdig grad. Begge kontorsteder vil være bemannet med dommere og saksbehandlere. 4.3 Bemanning Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til grunn de samme prinsipper som ved tidligere strukturendringer i domstolene Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde. Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi visse administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre enn i dag. 4.4 Økonomiske konsekvenser 18

145 En sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett vil ikke gi behov for nye lokaler. I utgangspunktet vil en sammenslåing heller ikke medføre utgifter til økt reisevei, siden avstanden mellom domstolene er kort (ca. 20 minutter med bil) og eksisterende lokaler for begge domstoler videreføres. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter. 19

146 Høring Forslag til sammenslåing av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Bergensområdet. I høringsnotatet foreslår departementet at Nordhordland tingrett og Bergen tingrett, som allerede i dag er samlokalisert i Bergen tinghus, slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Bergen. Departementet foreslår at den nye domstolen får navnet Bergen tingrett, alternativt Bergen og Nordhordland tingrett. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing. 2. Bakgrunn På forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet 11. februar 2014 innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingrettene om deres syn på sammenslåing med nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer. Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått lokalisering er uthevet): Nedre Telemark tingrett (Skien) Aust-Telemark tingrett (Notodden) Jæren tingrett (Sandnes) Dalane tingrett (Egersund) Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) Fosen tingrett (Brekstad) Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund) Kongsberg tingrett (Kongsberg) Bergen tingrett (Bergen) Nordhordland tingrett (Bergen) Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer i domstolstrukturen har vært at domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen. 20

147 Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak. I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl. res ) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering. Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommunes skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. 3. Sammenslåing av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett Dagens domstolstruktur i Bergensområdet Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Nord- Hordland tingrett Bergen Øygarden, Askøy, Austevoll, Fjell, Fusa, Os, Samnanger, Sund, Voss, Gulen, Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy, Årsverk (dommer* / saksbehandlere) (13/14) 21

148 Bergen tingrett Vaksdal Bergen Bergen ,7 (31/35,7) *herunder dommere og dommerfullmektiger Departementet foreslår at Nordhordland tingrett og Bergen tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Bergen. Navnet på den nye domstolen foreslås til Bergen tingrett, alternativt Bergen og Nordhordland tingrett. Etter departementets syn vil en slik større domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet for å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar i forhold til sykefravær, ferieavvikling mv. Videre har disse to tingrettene allerede i dag rettssaler og kontorlokaler i samme bygg. Den nye domstolens bemanning vil følge DA være 93,7 årsverk (inkl. bemanningsstyrkinger i budsjettet for 2015). Dette omfatter 32 dommere/sorenskrivere, 12 dommerfullmektiger og 49,7 saksbehandlere/ administrative ledere. Forslag til ny domstolstruktur i Bergensområdet Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Bergen og Nordhordland tingrett Bergen *herunder dommere og dommerfullmektiger Øygarden, Askøy, Austevoll, Fjell, Fusa, Os, Samnanger, Sund, Voss, Gulen, Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy, Vaksdal, Bergen Årsverk (dommer* / saksbehandlere) ,7 (44/49,7) 4. desember 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte i Bergen om forslaget til sammenslåing i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene, møtte inviterte politiske aktører og profesjonelle brukere av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett. I møtet var det forståelse for initiativet om sammenslåing, og en eventuell sammenslåing ble oppfattet som lite kontroversielt. Hovedpoenget for de fleste deltakerne på informasjonsmøtet var at domstolenes rammebetingelser må bli styrket gjennom en eventuell sammenslåing, slik at saksavviklingskapasitet og generell service til brukere ikke blir redusert. I budsjettet for 2015 ble bemanningen i begge domstoler styrket. Samtidig forventes det at en samordning av fellesfunksjoner i en sammenslått domstol på sikt vil gi ressursmessige gevinster som kan benyttes til domstolens kjernevirksomhet, herunder saksavviklingen. 22

149 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Reisetid En sammenslåing av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett vil ikke påvirke reisetiden for domstolens brukere. 4.2 Bemanning Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til grunn de samme prinsipper som ved de tidligere strukturendringene. Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde. Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre enn i dag. 4.3 Lokaler Begge domstoler er i dag lokalisert i Bergen tinghus, som det eneste tinghuset med to tingretter. En sammenslåing av domstolene vil legge til rette for en best mulig bruk av lokalene. Det vil være nødvendig med noen mindre bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med sammenslåingen. 4.4 Økonomiske konsekvenser En sammenslåing av domstolene i Bergen tinghus vil ikke medføre økt reisevei eller nye lokaler. Det vil derfor kun være mindre utgifter forbundet med enkelte bygningsmessige tilpasninger i tinghuset. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter. 23

150 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: : FA L32 Arkivsaksnr.: 14/2494 Journalpostløpenr.: 15/15338 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Teknisk avdeling Seksjon kart og oppmåling Monsen, Johnny Oppmålingssjef johnny.monsen@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 078/15 Formannskapet Veinavn innenfor utbyggingsområdet på Hestnes. Sammendrag: I forbindelse med opparbeidelse av veier innenfor utbyggingsområdet på Hestnes må det tildeles veinavn/adressenavn til de nye veiene. Navneutvalgets forslag til vedtak: 1. Vei 2039 gis adressenavn Brekkå. 2. Vei 2040 gis adressenavn Torvknutveien. 3. Vei 2041 gis adressenavn Persknutveien. 4. Vei 2042 gis adressenavn Mikkelsknutveien. 5. Vei 1802 endres fra Tareveien til Knutaveien. Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, Politiske saksdokumenter: Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken. Saksgang: Navneutvalget innstiller til formannskapet, som fatter endelig vedtak i saken. Før formannskapet gjør endelig vedtak skal den regionale stedsnavntjenesten få navneforslagene til uttalelse i samsvar med 6 første ledd, siste punktum i lov om stadnamn. Eventuell tidligere politisk behandling: Navneutvalget har i møte den kommet fram til følgende forslag til veinavn: 1. Vei 2039 gis adressenavn Brekkå. 2. Vei 2040 gis adressenavn Torvknutveien. 3. Vei 2041 gis adressenavn Persknutveien. 4. Vei 2042 gis adressenavn Mikkelsknutveien. 5. Vei 1802 endres fra Tareveien til Knuteveien. Etter at stedsnavntjenestens uttalelse er mottatt, endret navneutvalget sitt forslag slik:

151 5. Vei 1802 endres fra Tareveien til Knutaveien. Andre opplysninger / fakta i saken: Alle som blir berørt ved at de vil få endret sin nåværende adresse er tilskrevet og gitt anledning til å uttale seg, herunder komme med forslag til veinavn. Det er ikke kommet inn noen uttalelser. Stedsnavntjenesten skriver følgende i sin uttalelse: Saksbehandlers vurderinger: Universell utforming: Ikke aktuelt. Økonomiske konsekvenser: Valg av veinavn har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Driftsmessige forhold Inneværende år Neste år År 3 Sum Investeringsmessige forhold Inneværende år Neste år År 3 Sum Legg inn nye linjer/fjern tomme linjer ved behov. Detaljeringsnivå vil være avhengig av sakstype. Merk at samtlige saker som har økonomiske konsekvenser skal forelegges økonomisjefen før saken leveres til godkjenning/politisk sekretariat. Tabellene kan kun slettes dersom det er påført at det ikke er noen økonomiske konsekvenser. 1. Alternative løsninger: Vei 2039 gis adressenavn Vei 2040 gis adressenavn Vei 2041 gis adressenavn Vei 2042 gis adressenavn...

152 5. Vei 1802 endres fra Tareveien til... / endres ikke Dokumenter vedlagt saken DokID Tittel Kart adresseparseller Hestnes på grunnkart Kart adresseparseller Hestnes på reguleringsplan

153 EIGERSUND KOMMUNE KARTUTSNITT Det tas forbehold om at det kan forekomme feil/mangler på kartet, bla. gjelder dette plandata, eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. Mortensknuten Målestokk 1:

154 #479 (Detaljeringsone): The expected existing feature metadata was not found. KARTUTSNITT Det tas forbehold om at det kan forekomme feil/mangler på kartet, bla. gjelder dette plandata, eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere. Målestokk 1:3000 EIGERSUND KOMMUNE

155 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: : FE 033 Arkivsaksnr.: 15/1255 Journalpostløpenr.: 15/23200 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen Politisk sekretariat Espeland, Målfrid Politisk sekretær maalfrid.espeland@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg Møtedato 079/15 Formannskapet Referatsaker til formannskapets møte Kopi av ulike skriv/meldinger som legges frem for utvalget til orientering. Dersom utvalget har merknader til det enkelte skriv/melding, må dette gjøres med vedtak etter forslag fra et eller flere medlemmer. De framlagte referatsakene tas til orientering. Underliggende saker: Saksnummer Tittel 025/15 Revisjon av politivedtektene 026/15 Høring endringer i inndelingsloven og kommuneloven 027/15 Høring om endringer i alkoholloven salg av utvalgte produkter over 4,7 volumprosent alkohol direkte fra produsent 028/15 Dalane Kystutvikling AS årsberetning og regnskap /15 Årsak til behov for fordrøyningsbasseng i Egersundshallen 030/15 Den nasjonale frivillighetsprisen /15 Referat fra møte i KFU mandag 8. juni /15 Rammeavtale leie av lokaler til kommunestyremøter. Du finner oversikt over alle dokumenter i saken på kommunens nettsider, Politiske saksdokumenter: Velg møtedato, finn saken, velg Gå til arkivsaken.

156 EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen Seksjon økonomi Internt notat Vår ref.: 15/19048 / 12/411 / FA - X31, TI - &00 Dato: Saksbehandler: Egaas, Dag Marcus Direkte telefon: / E-post: dag.egaas@eigersund.kommune.no Revisjon av politivedtektene Spørsmålet om revisjon av politivedtektene som reist i formannskapet En viser i den anledning til internt notat som adminstrasjonen la frem for formannskapet høsten 2014, vår ref 14/ Administrasjonen har på nytt i dag snakket med Politidirektoratet ved seniorrådgiver Benthe Huse som arbeider med spørsmålet i Juridisk forvaltningsseksjon i Politidirektoratet. Vi forstår det dit hen at spørsmålet om ny normalpolitivedtekt er prioritert noe ned i forhold til andre viktige oppgaver, men at det vil komme en ny normapolitivedtekt om noe tid som skal avløse den ekstisterende som er fra Trolig skjer dette ikke i inneværende år, men i Ansvarlig senorrådgiver opplyser at den nye forskiften ikke vil bli vesentlig endret, men tilpasset nytt lovverk på enkelte punkt der dette er endret eller supplert. Hun viser her til hundebestemmelser sett i sammenheng med hundeloven, spørsmål om bæring av skytevåpen, litt om renholdproblematikk knyttet opp mot kommunal sedvane som forutsetning for å være rettslig binde og da med særlig fokus på is/snørydding vinterstid, samt bestemmelser om dette som går på regulering av tigging som da er redegjort for i eget skriv fra Politidirektoratet til fylkesmennene Dette redegjorde da også adminsitsrasjonen for i sitt notat til formannskapet Ut i fra den samtalen som vi har hatt i dag med politidirektoratet synes det mest hensiktsmessig ut fra ulike hensyn og med vekt på forsvarlig og riktig ressursbruk i administrasjonen å avvente den nye normalvedtekten som vil komme om noe tid. Den vil være oppdatert og tilpasset den moderne hverdag i kommune- Norge, basert på nye og oppjusterte lover og forskrifter og utarbeidet av ekspertisen i statsadministrasjonen, da ved Politidirektoratet og Justisdepartementet. Den vil da være retningsgivende for lokalmiljøene/kommuner rundt om i landet i lang tid fremover. Konklusjon: Vi vil spare tid, arbeid og få best mulig igjen for revisjon/behandling og innføring av ny politvedtekt i Eigersund kommune ved å avvente den nye normalvedtekten slik rådmannen vurderer saken sommeren Med vennlig hilsen Ketil Helgevold Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Besøksadresse: Bøckmans gate 2, 4370 Egersund / Rådhuset, 3. Etasje Telefon: Postadresse: Postboks 580, 4379 Egersund, 4370 EGERSUND Telefaks: E-postadresse: post@eigersund.kommune.no Internett: Org.nr.:

157 - 2 - Egaas, Dag Marcus Rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Besøksadresse: Bøckmans gate 2, 4370 Egersund / Rådhuset, 3. Etasje Telefon: Postadresse: Postboks 580, 4379 Egersund, 4370 EGERSUND Telefaks: E-postadresse: post@eigersund.kommune.no Internett: Org.nr.:

158 Iføljge liste Dykkar ref Vår ref Dato 15/ HØYRING- EINSKILDE ENDRINGAR I INNDELINGSLOVA OG KOMMUNELOVA Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høyring framlegg til einskilde lovendringar i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) og lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). I arbeidet med konkrete inndelingssaker i den pågåande kommunereforma har departementet blitt merksam på behov for å gjere nokre mindre endringar i inndelingslova, for at lova kan fungere som ein teneleg reiskap ved grenseendringar. I høyringsnotatet føreslår departementet også einskilde mindre justeringar i kommunelova. Departementet ber om synspunkt frå høyringsinstansane på framlegga til lovendringar i inndelingslova og kommunelova. Høyringsfristen er 1. oktober 2015.Høyringssvar skal sendast digitalt via «Send inn høyringssvar» på For å gi høyringsfråsegn, gå til: Alle kan gi høyringsfråsegn. Høyringsfråsegnene er offentlege etter offentleglova og blir publiserte fortløpande. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelinga Sakshandsamar Postboks 8112 Dep Akersg Gry Langsæther NO-0032 Oslo Org no. postmottak@kmd.dep.no

159 Vi ber om at høyringsinstansane vurderer om saka bør sendast vidare til underliggjande organ, organisasjonar osb. som ikkje står på høyringslista. Med helsing Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Gry Langsæther Seniorrådgjevar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og blir sendt utan signatur Vedlegg: Høyringsnotatet Liste over høyringsinstansane Side 2

160 Fra: Langsæther Gry Anita Sendt: 10. juni :27 Emne: VS: HØYRING- EINSKILDE ENDRINGAR I INNDELINGSLOVA OG KOMMUNELOVA Vedlegg: HØYRINGSBREV- EINSKILDE ENDRINGAR I INNDELINGSLOVA OG (L)(201251).pdf; ENDELIG VERSJON HØYRINGSNOTAT Etterk (L)(194350) (200452) (L)(203605).pdf; Liste over høyringsinstansane(l)(203514).pdf Se 3 vedlagte saksdokumenter. Gry Langsæther Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Juridisk seksjon Kommunal- og moderniseringsdepartementet gla@kmd.dep.no <mailto:gry-anita.langsather@kmd.dep.no> Direkte Mobil Nettside: <

161 Endring av inndelingslova i samband med kommunereforma og einskilde endringar i kommunelova Høyringsnotat. Høyringsfrist 1. oktober 2015 Innhald 1 INNLEIING Hovudinnhaldet i høyringsnotatet Om høyringa Samandrag av framlegga 4 2 ROBEK-STATUS VED SAMANSLÅING Gjeldande rett Vurderingar frå departementet Framlegg til lovendring 9 3 KOMMUNESAMANSLÅING OG FORKJØPSRETT TIL AKSJAR Bakgrunn Gjeldande rett Vurderingar frå departementet Forkjøpsrett Samtykkekrav ved eigarskifte Framlegg til lovendring 13 4 DELING OG GRENSEJUSTERING Gjeldande rett Illustrasjon av ulike grenseendringar Vurderingar frå departementet 18 1

162 4.4 Særleg om inndelingstilskotet Framlegg til lovendring 20 5 FULLMAKT TIL Å GJERE UNNTAK FRÅ KRAVET OM FELLES KOMMUNESTYREMØTE Gjeldande rett Vurderingar frå departementet Framlegg til lovendring 22 6 Nytt kommunestyre etter ei samanslåing Gjeldande rett Vurderingar frå departementet Framlegg til lovendring 26 7 STYRING AV KOMMUNALE FØRETAK I PARLAMENTARISK STYRTE KOMMUNAR (KOMMUNELOVA) Bakgrunn og gjeldande rett Nærmare om forsøket med føretaksmøte i kommunale føretak Vurderingar og framlegg frå departementet 28 8 PLIKT TIL Å KUNNGJERE MØTE (KOMMUNELOVA) Bakgrunn og gjeldande rett Vurderingar og framlegg frå departementet Plikt til å kunngjere møte som truleg blir haldne for lukka dører Plikt til å kunngjere møte i kommunale føretak 36 9 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSAR FRAMLEGG TIL ENDRINGAR I INNDELINGSLOVA FRAMLEGG TIL ENDRINGAR I KOMMUNELOVA 40 2

163 1 INNLEIING 1.1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet I dette høyringsnotatet blir det gjort framlegg om endringar i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) og i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommunelova). Inndelingslova er ei prosess- og gjennomføringslov for endringar i kommune- og fylkesgrenser. Inndelingslova er laga for å løyse einskildsaker. I arbeidet med konkrete inndelingssaker i den pågåande kommunereforma har departementet blitt merksam på behov for å gjere nokre mindre endringar i inndelingslova, for at lova skal kunne fungere som ein tenleg reiskap ved grenseendringar. Departementet har ikkje gått gjennom heile inndelingslova no, men kjem med framlegg til lovendringar som departementet meiner er naudsynte for at samanslåingsprosessane lokalt skal gå smidig føre seg. Forslaga til endringar i inndelingslova avklarer også nokre spørsmål som lova i dag ikkje løyser uttrykkjeleg. Kommunelova og inndelingslova har i dag ikkje reglar om korleis ROBEK-status skal handterast ved samanslåingar. Departementet vil høyre kva høyringsinstansane meiner om at nye kommunar ikkje automatisk blir registrerte i ROBEK frå samanslåingstidspunktet, samtidig som fylkesmannen får ei tidsavgrensa fullmakt til å melde kommunen inn i ROBEK dersom kontrollbehovet framleis er til stades. Departementet føreslår å klargjere at forkjøpsrett ikkje kan gjerast gjeldande når aksjar skiftar eigar frå ein kommune til ein annan kommune i samband med samanslåing eller deling av kommunar. Dinest gjer departementet framlegg om ei opning i regelen om deling av kommunar, slik at departementet kan fastsetje at ei grenseendring som gjeld ein mindre del av den opphavlege kommunen, kan bli handsama etter reglane om grensejustering. Det er ikkje naudsynt å halde val hausten før ei samanslåing. Departementet føreslår å kodifisere praksis slik at Kongen får uttrykkjeleg heimel til korte ned valperioden og til å fastsetje at det nye kommunestyret blir peikt ut av og mellom dei valde kommunestyra. Det blir vidare gjort framlegg om at departementet kan gjere unntak frå kravet om felles kommunestyremøte i inndelingslova 25. Departementet føreslår at kommunestyret i parlamentarisk styrte kommunar skal kunne delegere styringa av kommunale føretak til kommunerådet, med høve til å delegere vidare til dei einskilde kommunerådane. Dinest blir det gjort framlegg om å endre ordlyden i regelen om plikta til å kunngjere møte i folkevalde organ, for å klargjere at det også er plikt til å kunngjere møte som truleg kjem til å bli haldne for lukka dører. Likeins føreslår departementet å gjere regelen om plikta til å kunngjere møte gjeldande også for kommunale føretak. 3

164 1.2 Om høyringa Fristen for å uttale seg er 1. oktober Høyringssvar sender de digitalt via «Send inn høyringssvar» under følgjande lenke Samandrag av framlegga Kapittel 2 om ROBEK-status Departementet har fått spørsmål om korleis ROBEK-status skal handterast ved samanslåingar. Kommunelova og inndelingslova løyser ikkje uttrykkjeleg dette spørsmålet i dag. Departementet skisserer i høyringsnotatet to løysingar på spørsmålet om ROBEKstatus ved samanslåingar. Alternativ 1 er at fylkesmannen skal syte for automatisk innmelding av den nye kommunen i samband med samanslåinga, dersom ein av kommunane var i ROBEK før samanslåinga. Samtidig får fylkesmannen ei tidsavgrensa fullmakt til å vedta at ROBEKstatus likevel ikkje skal vidareførast til den nye kommunen dersom det ikkje er behov for kontroll. Alternativ 2 er å snu på utgangspunktet slik at ingen av dei nye samanslåtte kommunane automatisk blir registrert i ROBEK, sjølv om ein eller fleire av dei opphavlege kommunane var i ROBEK før samanslåinga. Fylkesmannen får ei tidsavgrensa fullmakt til å vedta at ROBEK-status likevel skal vidareførast dersom det framleis er eit kontrollbehov i den nye kommunen. Departementet går i høyringsnotatet inn for alternativ 2. Kapittel 3 om forkjøpsrett til aksjar i samband med kommunesamanslåing Departementet føreslår å klargjere at forkjøpsrett ikkje kan gjerast gjeldande når aksjar skiftar eigar frå ein kommune til ein annan kommune i samband med samanslåing eller deling av kommunar. Kapittel 4 om grensa mellom deling og grensejustering Det er behov for å tydeleggjere prosesskrav der ein kommune sluttar å eksistere og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar. Etter ei lovendring som tok til å gjelde i 4

165 2014, følgjer desse delingstilfella dei meir omfattande prosessreglane som gjeld ved samanslåing, med mellom anna krav om felles kommunestyremøte og fellesnemnd. Omsynet til smidige samanslåingsprosessar tilseier at krava til formelle prosessar ved inndelingsendringar ikkje bør vere meir omfattande enn naudsynt. Dersom ein søknad berre gjeld samanslåing, blir søknaden handsama som ei samanslåing. Dersom ein søknad gjeld ei samanslåing mellom kommune A og størstedelen av kommune B, mens ein mindre del av B blir lagd til kommune C, blir dette i dag handsama som deling etter 3 andre ledd bokstav b. Dette kan kommunane oppfatte som krevjande. Departementet gjer framlegg om å endre regelen i inndelingslova 3 tredje ledd slik at det blir mogleg å gjennomføre grensejusteringar i samband med ei samanslåing. Det inneber at dei ulike delane av ein kommune som blir delt og lagt til andre kommunar, kan bli handsama etter ulike reglar. Departementet gjer framlegg om å opne for at departementet kan fastsetje at ei grenseendring som gjeld ein mindre del av den opphavlege kommunen, kan bli handsama etter reglane om grensejustering. Kapittel 5 om felles kommunestyremøte Departementet føreslår at departementet kan gjere unntak frå kravet om felles kommunestyremøte. I dei tilfella der det allereie ligg føre tilstrekkelege lokale vedtak i kvart kommunestyre, kan departementet gjere unntak frå kravet om å halde felles kommunestyremøte. Kapittel 6 om nytt kommunestyre etter ei samanslåing Departementet føreslår å kodifisere praksis om samansetjinga av kommunestyret etter samanslåing. Framlegget går ut på at Kongen får heimel til korte ned valperioden og til å fastsetje at det nye kommunestyret blir peikt ut av og mellom dei valde kommunestyra. Kapittel 7 om endring i kommunelova høve til å delegere i styringa av kommunale føretak i parlamentarisk styrte kommunar Departementet føreslår i høyringsnotatet at kommunestyret i parlamentarisk styrte kommunar skal kunne delegere styringa av kommunale føretak til kommunerådet, med høve til å delegere vidare til dei einskilde kommunerådane. Det vil vere opp til det einskilde kommunestyret å bestemme om det vil nytte seg av eit høve til å delegere myndigheita. Om myndigheita blir delegert, vil kommunerådet eller den einskilde kommuneråden framleis vere parlamentarisk ansvarleg overfor kommunestyret. Framlegget blir fremja på bakgrunn av at forsøket med ei liknande ordning i Oslo kommune har vore vellukka. 5

166 Kapittel 8 om endring i kommunelova plikt til å kunngjere møte i folkevalde organ og i kommunale føretak Departementet føreslår i høyringsnotatet å endre ordlyden i regelen om plikta til å kunngjere møte i folkevalde organ, for å klargjere at det også er plikt til å kunngjere møte som truleg kjem til å bli haldne for lukka dører. Fråsegnene frå Sivilombodsmannen viser at det kan vere behov for å presisere ordlyden for å tydeleggjere denne kunngjeringsplikta. Likeins føreslår departementet å gjere regelen om plikta til å kunngjere møte gjeldande også for kommunale føretak. Det er krav om opne møte i kommunale føretak. Prinsippet om møteoffentlegheit vil likevel ha liten effekt dersom det ikkje er offentlegheit rundt møtetidspunkt og kva saker som skal behandlast under møtet. For å sikre at allmenta kan bruke retten til å vere til stades i møte i kommunale føretak, foreslår derfor departementet å innføre ei plikt til å kunngjere møta. 6

167 2 ROBEK-status ved samanslåing 2.1 Gjeldande rett Kommunelova 60 regulerer vilkårsbunden godkjenning og kontroll. Føremålet med føresegna og ROBEK- registeret er å kontrollere kommunar i økonomisk ubalanse. Ein kommune skal registrerast i ROBEK dersom eitt eller fleire av vilkåra i kommunelova 60 nr. 1 er oppfylt. Etter kriterium a og b skal kommunen registrerast i ROBEK dersom det er vedteke eit årsbudsjett eller ein økonomiplan utan at alle utgifter er dekte inn. Ein kommune blir meld ut på bakgrunn av kriterium a og b når kommunen vedtek eit årsbudsjett eller ein økonomiplan i balanse. Dersom eit meirforbruk skal dekkjast inn utover det påfølgjande året, skal kommunen meldast inn på kriterium c. Ein kommune som er innmeld etter kriterium c, skal meldast ut etter dette kriteriet (først) når den vedtekne årsrekneskapen viser at det rekneskapsmessige meirforbruket som låg til grunn for innmeldinga, er dekt inn. Ein kommune skal meldast inn i ROBEK under kriterium d dersom den vedtekne planen for å dekkje inn meirforbruket ikkje har blitt følgd. Kommunen blir meld ut når underskotet er dekt inn. 2.2 Vurderingar frå departementet Departementet har fått spørsmål om korleis ROBEK-status blir handtert ved samanslåingar. For kriterium a og b vil ROBEK-status for den nye kommunen følgje 60 i kommunelova. Spørsmålet gjeld kommunar med meirforbruk som før ei samanslåing er innmelde etter kriterium c og d. Kommunelova og inndelingslova løyser ikkje uttrykkjeleg spørsmålet. Den nye kommunen har ei plikt til å dekkje inn meirforbruket frå tidlegare år og følgje eventuelle forpliktande planar etter ei samanslåing. Innmelding av den nye kommunen i ROBEK på dette grunnlaget må følgje ein ny regel. Dersom nye kommunar eventuelt vedtek eit budsjett eller ein økonomiplan i ubalanse, følgjer innmelding i ROBEK av gjeldande rett. Departementet vil peike på fleire omsyn i vurderinga av regulering av ROBEK-status for samanslåtte kommunar. For det første bør berre kommunar med eit reelt kontrollbehov stå i ROBEK. ROBEK-status bør ikkje automatisk vidareførast for alle nye kommunar, sjølv om éin eller fleire av dei opphavlege kommunane er i ROBEK, dersom det ikkje er behov for statleg kontroll. Til dømes vil det ikkje automatisk vere noko reelt kontrollbehov der ein stor kommune med god økonomi slår seg saman med ein liten ROBEKkommune. For det andre kan ein unntaksfri regel om vidareføring av ROBEKregistreringa til éin av kommunane til den samanslåtte kommunen verke hemmande på ønskjelege samanslåingar. Kommunar som ikkje har vore eller ikkje bør vere i ROBEK, kan synast at det er urimeleg å bli plasserte der, sjølv om det berre skulle vere for ein kort periode (til dømes eit halvt år fram til dei vedtekne rekneskapane viser den endelege opningsbalansen for den nye kommunen). For det tredje vil det på samanslåingstidspunktet ikkje vere ein endeleg rekneskap for den nye kommunen som gir grunnlag for ei rein objektiv vurdering på samanslåingstidspunktet. Dette kan gjere det vanskeleg å vurdere om kommunen faktisk bør vere i ROBEK eller ikkje. 7

168 Departementet minner samstundes om at ein ny kommune har ansvaret for meirforbruk og inndekningsplanar som blir tekne med frå ein eller fleire av dei opphavlege kommunane. Det vil dessutan vere uheldig dersom kommunane som har eit reelt kontrollbehov, ikkje blir innmelde. Desse utfordringane tilseier eit behov for skjønn i vurderinga av om ein ny kommune skal stå i ROBEK ved samanslåinga. Departementet meiner at det er behov for å regulere ROBEK-status i samband med samanslåing av kommunar. Departementet har vurdert to moglege løysingar: Alternativ 1: automatisk vidareføring av ROBEK-status, men fullmakt for departementet til å melde den nye kommunen ut av ROBEK Alternativ 2: ikkje automatisk vidareføring av ROBEK-status, men fullmakt for departementet til å melde den nye kommunen inn i ROBEK Etter alternativ 1 syter departementet for automatisk innmelding i samband med samanslåinga, dersom ein av kommunane var i ROBEK før samanslåinga. Samtidig får departementet ei tidsavgrensa fullmakt til å vedta at ROBEK-statusen likevel ikkje skal vidareførast dersom kontrollbehovet ikkje er til stades. Fullmakta gjeld berre fram til tidspunktet (årsskiftet) for samanslåinga. Seinare er det først aktuelt å vurdere utmelding når rekneskapane for året før samanslåinga og den faktiske opningsbalansen er klar i juni. I alternativ 2 blir utgangspunktet snudd slik at ingen av dei nye kommunane kjem i ROBEK, sjølv om ein eller fleire av dei opphavlege kommunane var i ROBEK før samanslåinga. Samstundes får departementet ei tidsavgrensa fullmakt til å vedta at ROBEK-statusen likevel skal vidareførast, dersom det framleis er eit behov for å kontrollere økonomien i den nye kommunen. Med begge alternativa vil departementet delegere fullmakta til fylkesmannen. Det vil departementet innarbeide i forskrift 19. april 2007 nr. 422 om delegering av mynde til fylkesmennene etter inndelingslova. Uansett løysing kjem departementet til å lage god rettleiing til fylkesmennene og kommunane for å sikre at alle kommunar blir handsama rettferdig. Det må bli kommunisert til kommunane så tidleg som mogleg, på ein tydeleg måte, om den nye kommunen kjem til å bli innmelde i ROBEK eller ikkje frå samanslåinga. Fordi problemstillinga gjeld ROBEK-status på samanslåingstidspunktet, passar lovreguleringa betre i inndelingslova enn i reglane om ROBEK i kommunelova. Før og etter samanslåinga gjeld dei vanlege ROBEK-reglane. At fylkesmannen kan melde kommunar inn eller ut av ROBEK basert på ei skjønnsmessig vurdering, vil vere nytt. Til no har vilkåra vore objektive. Departementet har ikkje funne eigna objektive kriterium for ROBEK-vurderinga for fleire kommunar under eitt i samband med samanslåingar, og har derfor kome til at det er naudsynt å opne for skjønn. 8

169 Departementet meiner at alternativ 2, der ROBEK-status ikkje automatisk blir vidareført, er det mest tenlege alternativet. Kommunar skal berre registrerast i ROBEK dersom det er eit reelt kontrollbehov. Departementet sikrar likevel, gjennom den tidsavgrensa fullmakta fylkesmannen har til å melde kommunar inn i ROBEK, at ein fangar opp dei kommunane som har store meirforbruk, og der staten har eit reelt kontrollbehov. Departementet vil høyre kva høyringsinstansane meiner om ein regel i inndelingslova om at nye kommunar ikkje automatisk blir registrerte i ROBEK frå samanslåingstidspunktet, samtidig som fylkesmannen får ei tidsavgrensa fullmakt til å melde kommunen inn i ROBEK dersom kontrollbehovet framleis er til stades i den nye kommunen. Fylkesmannen si fullmakt vil typisk kunne nyttast der ROBEK-kommunen utgjer den største delen av den nye kommunen, dersom det er to ROBEK-kommunar som slår seg saman, eller dersom meirforbruket framleis er å rekne som stort ut frå den totale økonomien til den nye kommunen. Ein regel om skjønnsmessig innmelding i ROBEK i staden for automatisk innmelding vil gi fylkesmannen tilstrekkeleg høve til å sikre kontrollbehovet overfor kommunar som er i økonomisk ubalanse. Skjønnsmessig innmelding grip i mindre grad inn i sjølvstyret til kommunane enn automatisk innmelding. Alle heimlar for innmelding i ROBEK rommar likevel statleg styring. Departementet meiner at det er behov for ei lovregulering av ROBEK-status i samband med samanslåing av kommunar. Framlegget til lovendring inneber ikkje å stramme til den økonomiske kontrollen med kommunane generelt, men løyser hittil uløyste spørsmål for kommunar som allereie er registrerte i ROBEK. I tillegg til ein eigen heimel i inndelingslova 16a gjer departementet eit framlegg til endring i kommunelova 60. Departementet føreslår å innføre eit nytt kriterium bokstav e, som viser at det er mogleg å melde kommunar inn i ROBEK etter inndelingslova. På denne måten blir det tydeleg for alle som les kommunelova 60, at konsekvensane i føresegna også gjeld for kommunar som blir innmelde etter inndelingslova. 2.3 Framlegg til lovendring 16a. Forholdet til kommunelova 60 skal lyde: Dersom ein eller fleire av kommunane eller fylkeskommunane som skal slåast saman, er omfatta av kommunelova 60, kan departementet fram til samanslåinga vedta at kommunelova 60 skal gjelde for den nye kommunen eller fylkeskommunen. Dette gjeld berre dersom kommunen eller fylkeskommunen ikkje kan ventast å dekke inn meirforbruk frå før samanslåinga innan to år og det etter departementet si vurdering er behov for godkjenning og kontroll. Ny 60. Statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) skal lyde: 9

170 1. Vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen eller fylkeskommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår, er ikke gyldig før det er godkjent av departementet, dersom: a. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, b. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen, c. kommunestyret eller fylkestinget etter 48 nr. 4 har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller d. kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd, e. departementet har fattet vedtak etter lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) 16a. 2. Dersom et av vilkårene i første ledd bokstav a-e er oppfylt, skal departementet føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets eller fylkestingets budsjettvedtak. 3. Departementet skal opprette et register over alle kommuner og fylkeskommuner som er underlagt godkjenning. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i registeret, og få utskrift av dette. 4. Inntil den enkelte kommune eller fylkeskommune er registrert i registeret, kan departementet ikke iverksette godkjenning etter nr. 1. I forhold til rettsregler som lar det være avgjørende for tredjepersons rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, anses det som er registrert etter denne bestemmelse for å ha kommet til tredjepersons kunnskap. 5. Kommuner og fylkeskommuner som inngår kontrakter som krever godkjenning, må orientere sine medkontrahenter om at de er satt under betinget kontroll og godkjenning. 10

171 3 Kommunesamanslåing og forkjøpsrett til aksjar 3.1 Bakgrunn Departementet fekk i april 2015 ein førespurnad frå KS-advokatane. I brevet ber dei om å få avklart om reglane om forkjøpsrett i aksjelova gjeld ved ei kommunesamanslåing, ved deling av kommunar eller ved andre endringar i organiseringa av kommunane der ein eller fleire av kommunane har eigarskap i aksjeselskap. Departementet har på bakgrunn av førespurnaden frå KS sett behovet for å bidra til å avklare rettstilstanden knytt til om reglane i aksjelova om eigarskifte og forkjøpsrett skal gjelde i ulike inndelingssaker etter inndelingslova. Å få avklart rettstilstanden gjer det mellom anna meir føreseieleg både for kommunane og for andre aksjeeigarar i samband med inndelingssaker. 3.2 Gjeldande rett Aksjelova 4-15 (3) og 4-19 (1) bestemmer at aksjeeigarane har rett til å ta over ein aksje som har skifta eigar med mindre noko anna er fastsett i vedtektene. Etter aksjelova 4-21 (1) utløyser alle former for eigarskifte forkjøpsretten. Ein situasjon der aksjar blir overførte frå ein kommune til ein annan kommune som følgje av samanslåing eller deling av kommunar, er ikkje omtalt i forarbeida. Verken lovteksten eller forarbeida gir derfor klare indikasjonar på om ei slik overføring av aksjar skal vurderast som eigarskifte. Departementet er heller ikkje kjent med at denne forma for overføring av aksjar er kommentert i juridisk teori. Likevel finst det fråsegner knytte til forkjøpsrett i samband med fusjon og fisjon av aksjeeigande aksjeselskap. Det ser ut til å vere brei semje i den juridiske teorien om at fusjon ikkje utløyser forkjøpsrett (sjå t.d. Andenæs i Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper (1. utg.), s. 171). Ein selskapsfusjon eller -fisjon har klare likskapstrekk med ei kommunesamanslåing eller -deling. Rettskjeldebiletet knytt til fusjonar og fisjonar av aksjeeigande aksjeselskap er derfor relevant når det gjeld kommunar. Spørsmålet om fusjon av aksjeeigande aksjeselskap er også omtalt i ein dom frå Borgarting lagmannsrett frå 2009 (LB ). Lagmannsretten legg til grunn at fisjon eller fusjon i utgangspunktet ikkje utløyser forkjøpsrett, og peiker på kontinuitetsprinsippet som hovudgrunngiving for dette. Fusjon og fisjon føreset ei samla overføring av rettar, eigedelar og forpliktingar. Det er altså føresett at verksemda skal halde fram i det fusjonerte selskapet. Framhaldet av verksemda er kjernen i kontinuitetsprinsippet. Føremålet med forkjøpsretten er å ta i vare behovet for kontroll som aksjonærane har når det gjeld nye aksjonærar i selskapet. Departementet meiner at dette føremålet ikkje gjer seg like sterkt gjeldande ved fusjonar som ved meir vanlege formar for eigarskifte. Vurderinga til departementet er at det samla rettskjeldebiletet tilseier at aksjeloven 4-21 ikkje heimlar forkjøpsrett som følgje av ein fusjon. 11

172 Departementet meiner det same må gjelde for det eigarskiftet til aksjane som skjer ved kommunesamanslåing. Det er klare likskapstrekk mellom ein selskapsrettsleg fusjon og ein kommunesamanslåing. Også når kommunar slår seg saman, gjeld det eit kontinuitetsprinsipp den kommunale verksemda skal halde fram i den samanslåtte verksemda. 3.3 Vurderingar frå departementet Forkjøpsrett Det er ikkje heldig at rettstilstanden knytt til forkjøpsrett ved eigarskifte i kommunereformsamanheng oppfattast å vere uklar. For å klargjere rettstilstanden og gjere det føreseieleg for både kommunale aksjeeigarar og andre aksjeeigarar, ønskjer departementet å føreslå ei ny føresegn i inndelingslova. Ein klar rettstilstand vil særleg vere viktig i samband med den pågåande kommunereforma, men også uavhengig av reforma bør uklare rettslege spørsmål knytte til samanslåing og deling av kommunar i størst mogleg grad klargjerast. Departementet føreslår derfor ei lovføresegn som skal slå fast at når aksjar går frå ein kommune til ein annan som følgje av samanslåing eller deling, blir ikkje forkjøpsretten etter aksjelova utløyst. Departementet legg til grunn at føresegna berre inneber ei klargjering av gjeldande rett. Departementet kan heller ikkje sjå at føresegna reiser nokon konstitusjonelle problemstillingar. Inndelingslova 18 regulerer det økonomiske oppgjeret ved grensejustering og deling av kommunar. Det er ifølgje lovforarbeida ikkje behov for økonomisk oppgjer ved samanslåing av kommunar. Det betyr at det er lagt til grunn at aktiva til den avvikla kommunen utan vidare skal følgje med over til den nye samanslåtte kommunen. Framlegget i dette høyringsnotatet når det gjeld samanslåing, støttar opp under dette kontinuitetsprinsippet. Det er likevel behov for å la framlegget omfatte også deling av kommunar, sjølv om kontinuitetsprinsippet ikkje gjer seg like sterkt gjeldande her, sidan inndelingslova i slike saker føreset eit økonomisk oppgjer. I denne samanhengen legg departementet vekt på at samanslåing og deling av kommunar eigentleg handlar om det same, nemleg å omstrukturere kommunestrukturen i eit område. Lovframlegget byggjer også på eit behov for å leggje til rette for kommunereforma. Ein klar og tydeleg regel som slår fast at aksjar følgjer med over i den nye kommunen, vil gi kommunane eit klarare avgjerdsgrunnlag i kommunereformprosessen Samtykkekrav ved eigarskifte Det følgjer av aksjelova 4-15 (2) at samtykke frå selskapet er eit vilkår for erverv av aksje, med mindre det er fastsett i vedtektene at det ikkje er krav om samtykke. Etter 4-16 (1) er det i utgangspunktet styret som avgjer dette, og samtykke kan berre nektast når det ligg føre ein sakleg grunn for det. 12

173 Sidan delar av grunngivinga for framlegget kviler på å leggje til rette for kommunereformprosessen ved at den samanslåtte kommunen tek over aksjane, vil det kunne vere aktuelt å innføre eit unntak frå samtykkekravet. Unntaket må eventuelt utformast slik at selskapet ikkje har høve til å nekte aksjeovergang frå ein kommune til ein annan kommune i samband med ei samanslåing eller deling. Når det gjeld argument for og mot eit slikt framlegg, verkar desse langt på veg til å vere dei same som for framlegget om at forkjøpsrett ikkje skal kunne gjerast gjeldande. Vi ber om synspunkt frå høyringsinstansane på behovet for eit slik lovunntak frå samtykkekravet i kommunereformsamanheng. 3.4 Framlegg til lovendring Inndelingslova ny 16 b Når aksjar skiftar eigar frå ein kommune til ein annan kommune eller frå eit fylke til eit anna fylke som følgje av samanslåing eller deling etter denne lova, gjeld ikkje reglane om forkjøpsrett i aksjelova 4-15 (3) og 4-19 (1). 13

174 4 Deling og grensejustering 4.1 Gjeldande rett Inndelingslova 3 definerer dei ulike grenseendringane lova regulerer. Krava til sakshandsaminga etter inndelingslova og kva for økonomisk kompensasjon kommunane har i vente, har samanheng med kva definisjon saka høyrer inn under. Om ei sak følgjer reglane om deling eller reglane om grensejustering, er avgjerande for initiativretten, avgjerdskompetansen, reglane om gjennomføring (felles kommunestyremøte og fellesnemnd) og økonomiske tilskot. Då inndelingslova blei vedteken i 2002, opna lova for tre måtar å gjennomføre grenseendringar på: - Samanslåing 1 å etablere ein ny kommune ved at to eller fleire kommunar blir slått saman. Lova har formelle prosesskrav til slike saker, med felles kommunestyremøte og fellesnemnd som skal samordne og ta seg av førebuinga av den nye eininga. Staten gir delvis kompensasjon for eingongskostnader som er direkte knytte til prosessane, og kompensasjon for bortfall av rammetilskot. - Grensejustering 2 å justere grensene mellom kommunar, utan at det påverkar talet på kommunar. Ved grensejustering skal det gjennomførast økonomisk oppgjer mellom kommunane dersom dei ikkje finn det unødvendig. Dersom partane ikkje blir samde om det økonomiske oppgjeret, skal det fastsetjast ved skjønn. - Deling 3 å etablere to eller fleire kommunar ved at ein kommune blir delt. Ved deling av kommunar skal det gjennomførast økonomisk oppgjer dersom dei ikkje finn det unødvendig. Dersom partane ikkje blir samde om det økonomiske oppgjeret, skal det fastsetjast ved skjønn. Inndelingslova regulerte opphavleg ikkje prosessen når ei eining sluttar å eksistere og delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Om denne situasjonen heiter det på side 70 i Ot.prp. nr. 41 ( ): Det er ikkje snakk om deling når ein kommune blir delt og dei ulike delane blir lagt til allereie eksisterande kommunar. Fram til 1. januar 2014 gjekk ein ut frå at slike tilfelle i teorien måtte handsamast som ei rekkje grensejusteringar. Ein kunne såleis få færre einingar utan at prosessreglane for samanslåing blei nytta. Frå 1. januar 2014 blei inndelingslova 3 andre ledd endra. Definisjonen av deling fekk ein ny bokstav b. Omgrepet deling omfattar etter dette også deling av ein kommune eller eit fylke der delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Lovendringa inneber 1 Sjå figur 1 i kapittel Sjå figur 2 i kapittel Sjå figur 3 i kapittel

175 at alle føresegnene om deling gjeld der ein kommune eller eit fylke blir delt, ei eining sluttar å eksistere og delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Grunngivinga for lovendringa var at innbyggjarane også i slike saker ville ønskje å påverke prosessen som ved samanslåingar, sjå Prop. 109 L ( ): Inndelingslova regulerer ikkje i dag særskilt prosessen når ei eining sluttar å eksistere og delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. I dagens regelverk blir slike prosessar handsama som ei rekkje grensejusteringar. I samband med arbeidet med forvaltningsreforma blei departementet merksam på at det er behov for meir utfyllande reglar for slike saker. Inndelingslova krev ikkje at det skal haldast fellesmøte mellom kommunestyra eller fylkestinga. Lova krev heller ikkje at det skal opprettast ei fellesnemnd, og seier ikkje noko om kven som skal nemne opp medlemmer til nemnda. I høyringsnotatet (med frist 10. oktober 2012) gav departementet i tillegg denne grunngivinga for framlegget: Departementet legg til grunn at innbyggjarane i kommunen eller fylkeskommunen som skal delast og leggjast til andre kommunar eller fylkeskommunar, ynskjer å påverke prosessen på same måte som ved samanslåingar. Slik påverknad vil gje innbyggjarane, dei folkevalde og dei tilsette større tryggleik i møtet med endringane. Høvet til å påverke kan òg føre til at ein unngår at denne typen grenseendringar blir oppfatta som eit lite gunstig alternativ lokalt. Fullmakta til å ta avgjerd følgjer såleis reglane for deling. Ein søknad om å setje i gang ei slik deling kan berre fremjast av kommunestyret eller fylkestinget i dei kommunane eller fylkeskommunane framlegget gjeld. Kongen tek avgjerda der kommunane er samde, men der éin kommune har uttalt seg mot deling, skal saka leggjast fram for Stortinget for avgjerd, sjå 5. Fylkesmannen skal vidare kalle saman til eit fellesmøte for kommunestyret i den kommunen som sluttar å eksistere, og kommunestyra i kvar av dei kommunane som dei einskilde delane skal leggjast til. I desse tilfella skal det opprettast éi fellesnemnd for kvar av kommunane som delane skal leggjast til. Kommunestyret i kommunen som sluttar å eksistere, skal dermed peike ut medlemmer til fleire fellesnemnder. Ved ei slik deling gjeld føresegnene om konstituering og lovlegkontroll i inndelingslova 27 og 28 og kapittel IV og V om gjennomføring av det økonomiske oppgjeret og 15 om delvis kompensasjon for eingongskostnader. 15

176 4.2 Illustrasjon av ulike grenseendringar I dette punktet blir ulike grenseendringar framstilt visuelt slik at høyringsinstansane lettare kan ta stilling til framlegget til lovendring. Dei heiltrukne linjene markerer grenser som ikkje blir endra. Dei lause prikkete linjene markerer grenser som blir borte mellom kommunane, medan dei tette prikkete linjene markerer den nye grenser mellom kommunane. Figur 1: Samanslåing. Den prikkete linja markerer grensa mellom dei to kommunane før dei blir slått saman. Seks kommunar har blitt til fem. Figur 2: Grensejustering. Den lause prikkete linja markerer grensa som blir borte mellom kommune 4 og 5. Den tette prikkete linja markerer den nye grensa mellom kommunane. Området mellom dei to prikkete linjene blir flytta frå kommune 5 til kommune 4. 16

177 Figur 3: Deling der ein kommune blir delt og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar. Dei to lause prikkete linjene markerer grensene som blir borte mellom kommune 1 og 5 og mellom kommune 4 og 5. Den tette prikkete linja markerer den nye grensa mellom kommune 1 og kommune 4. Fem kommunar har blitt til fire. Figur 4: Samanslåing og deling der ein kommune blir delt og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar. Dei lause prikkete linjene markerer grensene som blir borte kring kommune 5 og mellom kommune 1 og 2. Kommune 1, 2 og 5 blir slått saman. Den tette prikkete linja markerer den nye grensa mellom den samanslåtte kommunen (1, 2 og 5) og kommune 4. Eit område er flytta frå kommune 5 til kommune 4. Fem kommunar har blitt til tre. 17

178 4.3 Vurderingar frå departementet Definisjonane i 3 dannar rammene og verkeområdet for dei andre føresegnene i lova. Deling etter 3 andre ledd bokstav b er ein eigen type inndelingsendring. Grensejustering etter tredje ledd er òg ein eigen type inndelingsendring. Prop. 109 L ( ) drøftar ikkje nærmare om det finst tilfelle som fell inn under føresegna i 3 andre ledd bokstav b, og som i staden burde bli handsama etter reglane for samanslåing og grensejusteringar. Slik regelen om deling i 3 andre ledd bokstav b er utforma, tek han bort noko av den ønskjelege fleksibiliteten i lova, ved at det ikkje er mogleg å gjennomføre ei eller fleire grensejusteringar i samband med ei kommunesamanslåing. Dersom ein søknad berre gjeld samanslåing, blir han handsama som ei samanslåing. Dersom ein søknad gjeld ei samanslåing mellom kommune A og størstedelen av kommune B, mens ein mindre del av B blir lagd til kommune C, blir denne søknaden i dag handsama som deling etter bokstav b. Dette kan kommunane oppfatte som krevjande, og det kan gjere ei slik løysing lite ønskjeleg. Spørsmålet blir om det er ein glidande overgang mellom når ei sak skal reknast som ei samanslåing kombinert med ei grensejustering, og saker der ein kommune blir delt og delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Dersom ein kommune blir delt i tilnærma like store delar, og dei ulike delane blir lagde til andre kommunar, kan det vere føremålstenleg at desse tilfella blir handsama som deling etter 3 andre ledd bokstav b, slik ordninga er i dag. Då gjeld dei same prosessreglane som for samanslåing. Men i andre saker der det er ein stor del og ein eller fleire små delar, vil det kunne vere mindre føremålstenleg at alle delane blir slått saman etter dei same prosessane som ved samanslåing. Omsynet til smidige samanslåingsprosessar tilseier at krava til formelle prosessar ved inndelingsendringar ikkje bør vere meir omfattande enn naudsynt. Ein kommune bør ikkje kunne bli grensejustert vekk, slik reglane opna for før lovendringa i Samstundes må det leggjast til rette for at det kan vere mogleg å gjennomføre ei grensejustering i samband med ei kommunesamanslåing. Departementet vil derfor gjere framlegg om å endre regelen i inndelingslova 3 tredje ledd slik at det kan gjennomførast grensejusteringar i samband med ei samanslåing. Departementet vil gjere dette ved å føye til ei tredje setning i 3 tredje ledd som seier at ei grenseendring i sak om deling etter andre ledd bokstav b skal handsamast som ei grensejustering, dersom ein mindre del av ein kommune eller eit fylke skal leggjast til ein annan kommune eller eit anna fylke. Departementet legg til grunn at ein kommune normalt vil sjå seg tent med å auke talet på innbyggjarar. Det vil normalt gjelde også utan at kommunen får tilskot knytt til inndelingslova. 18

179 Inndelingslova 1 slår fast at verksemda etter lova skal byggje på prinsippet om lokal medverknad og initiativrett til grenseendringar. Departementet viste i forarbeida til lovendringa frå 2014 at det er viktig at innbyggjarane, lokalpolitikarane og dei tilsette også ved grenseendringar som dette får høve til å medverke. Ei lovendring som inneber at eit område likevel ikkje skal bli handsama etter reglane om deling, fører til færre formelle arenaer for medverknad. At det ikkje blir halde felles kommunestyremøte og etablert fellesnemnd, fører til at medlemmene i kommunestyra ikkje blir trekte inn formelt. Det er likevel mogleg for både kommunestyremedlemmer, innbyggjarar, lag og foreiningar å medverke i førebuinga og gjennomføringa av grensejusteringa. I saker om grensejustering er det i inndelingslova også lagt vekt på at innbyggjarane skal få kome med sitt syn på framlegget. Departementet har vurdert om lova skal fastsetje grensa for kva som skal handsamast som deling etter 3 andre ledd bokstav b, og kva som skal handsamast som samanslåing og grensejustering. Ei slik grense kunne til dømes vere knytt til geografisk storleik eller til kor mange innbyggjarar som er involverte. Fordi omsyna og tilhøva i dei konkrete sakene vil variere, har departementet kome til at det ikkje vil vere tenleg med faste grenser mellom kategoriane i lova. Saker kan vere svært ulike ut frå talet på kommunar som skal ta imot delar av kommunen som skal opphøyre, eller ut frå høvetalet mellom innbyggjarar i den mottakande kommunen og den aktuelle delen av kommunen som skal opphøyre. Framlegget er utforma slik at departementet får høve til å bruke skjønn der kommunane blir delte i delar av ulik storleik, og der nokon av desse delane kan seiast å vere ein mindre del av kommunen som skal opphøyre. Dette gjer sakshandsaminga mindre føreseieleg i forkant, men styrkjer høvet til å finne tenlege løysingar i konkrete saker. Departementet vil ved avgjerda leggje vekt på kva kommunen som skal opphøyre, har gjort framlegg om eller uttrykt ønske for. Synspunkta til andre kommunar vil òg ha vekt. Lovframlegget seier ikkje når avgjerda etter den nye setninga i 3 tredje ledd tredje punktum skal bli teken. Det vil seinast vere når den endelege avgjerda om sjølve delinga blir teken, men det er truleg meir praktisk at kommunane får spørsmålet avklart tidlegare i prosessen. Dette vil gi klare rammer for prosessen og for dialogen mellom kommunane. Dersom ei rekkje ulike inndelingsalternativ er til vurdering lokalt, vil det ikkje vere tenleg at fylkesmannen eller departementet tek ei bindande avgjerd. Tidleg i prosessen vil det vere meir tenleg at fylkesmannen rettleier kommunane om føringane nedanfor og konsekvensane for dei ulike alternativa lokalt. Departementet legg opp til å delegere delar av kompetansen etter 3 tredje ledd tredje punktum til fylkesmannen. Departementet meiner det er tenleg å ramme inn skjønnet som lovframlegget opnar for slik: Saker der ein kommune blir delt i to einingar som blir lagde til to andre kommunar, skal handsamast som ei deling etter inndelingslova 3 bokstav b, dersom kvar av delane av kommunen som skal opphøyre, utgjer meir enn 40 prosent av innbyggjarane i kommunen. 19

180 I saker der delar av kommunen som skal opphøyre, utgjer mindre enn 10 prosent av innbyggjarane, skal desse delane normalt handsamast som ei grensejustering. Departementet legg opp til å delegere til fylkesmannen ei fullmakt til å fastsetje at delar av kommunen som skal opphøyre, og som utgjer mindre enn 10 prosent av innbyggjarane, kan bli handsama som grensejusteringar. Resten av kompetansen skal liggje til departementet. Normalt vil 25 prosent av innbyggjarane danne den øvste grensa for kva som er ein mindre del av kommunen i lovteksten. Departementet vil normalt ikkje fastsetje at ein del av ein kommune som utgjer meir enn 25 prosent av innbyggjarane i ein kommune som skal opphøyre, skal bli handsama som ei grensejustering. Dersom delinga er ledd i ei omfattande grenseendring som gjeld mange kommunar eller svært mange innbyggjarar, vil departementet sjå på heilskapen og eventuelt avvike frå føringane her. 4.4 Særleg om inndelingstilskotet Økonomisk oppgjer etter grensejustering og deling av kommunar er regulert i inndelingslova kapittel V. Inndelingstilskot og dei økonomiske verkemidla i kommunereforma blir utbetalte ved etablering av nye kommunar. Dersom det blir etablert nye kommunar som tek opp i seg delar av kommunar, vil talet på innbyggjarar vere utgangspunktet for utrekninga av kor stor del av kommunen som går inn i ei samanslåing. Storleiken på dei økonomiske verkemidla til dei einskilde einingane blir fastsett med utgangspunkt i dei same delane. Det blir ikkje utløyst rett til inndelingstilskot og andre økonomiske verkemiddel ved grensejusteringar. 4.5 Framlegg til lovendring Framlegg til ny ordlyd i 3 tredje ledd tredje punktum: Departementet kan fatsetje at ei grenseendring i sak om deling etter andre ledd bokstav b skal handsamast som ei grensejustering, dersom ein mindre del av ein kommune eller eit fylke skal leggjast til ein annan kommune eller eit anna fylke. 20

181 5 Fullmakt til å gjere unntak frå kravet om felles kommunestyremøte 5.1 Gjeldande rett Når det er gjort vedtak om samanslåing, skal fylkesmannen kalle inn til eit felles kommunestyremøte. Om saka gjeld samanslåing av to fylke eller kommunar som ligg i ulike fylke, skal departementet kalle inn til møtet, sjå inndelingslova 25. Føresegna listar opp minstekrav til tema på det felles kommunestyremøtet. Eit felles kommunestyremøte gjer ikkje vedtak, men drøftar saker som gjeld samanslåinga. Punkta som blir diskuterte på fellesmøtet, må følgjast opp med vedtak i dei einskilde kommunestyra. I ei konkret sak fekk departementet spørsmål om kva tid det felles kommunestyremøtet skal haldast, om det er etter dei lokale vedtaka om samanslåing, eller etter at Kongen eller Stortinget har gjort formelt vedtak om samanslåing. Spørsmålet om kva tid det skal gjennomførast felles kommunestyremøte, har noko å seie for om det skal vedtakast éin eller to kongelege resolusjonar i samband med samanslåinga. Dersom det skal vere felles kommunestyremøte etter at staten har gjort avgjerd om samanslåing, må det vere to kongelege resolusjonar: éin om sjølve samanslåinga og seinare éin om namn og anna, jf. inndelingslova 25. Det går tydeleg fram av forarbeida at det kan vere tale om fleire felles kommunestyremøte, og at det første av dei bør kome før eit formelt møte i fellesnemnda, sjå punkt 8.4 i Ot.prp. nr. 41 ( ). Etter systemet i inndelingslova skal det gjennomførast to nasjonale vedtak ved ei kommunesamanslåing. Først skal det gjerast vedtak om at kommunane skal slå seg saman, anten av Stortinget eller av Kongen. Deretter kallar fylkesmannen saman til eit felles kommunestyremøte. Der drøftar kommunane mandatet til fellesnemnda som skal stå for gjennomføringa, og framlegg til namn på den nye kommunen, sjå 25. Etter det felles kommunestyremøtet blir det gjort eit nytt nasjonalt vedtak om mellom anna namnet på den nye kommunen (sjå kommunelova 3) og unntak frå statleg regelverk i samband med gjennomføringa (typisk unntak frå reglane i vallova) etter inndelingslova 17. På bakgrunn av Stortinget sitt vedtak i 1995 om at kommunesamanslåingar skal vere frivillige, har det utvikla seg ein praksis som ikkje er i tråd med systemet til inndelingslova. Alle naudsynte lokale vedtak og møte har vore gjennomførte før det blir søkt om samanslåing. Dermed har det berre vore behov for å gjere eitt nasjonalt vedtak som dekkjer både vedtaket om samanslåing og praktiske høve i samband med samanslåinga. Denne praksisen har vore mogleg på grunn av omfattande uformell kontakt administrativt og politisk mellom kommunane, fylkesmannen og departementet fram mot avgjerda lokalt. Ordninga med eit felles kommunestyremøte før lokale vedtak om samanslåing der alle spørsmål i lova blir handsama, byggjer på ein lang og samanhengande praksis under skiftande regjeringar. Kommunane har visst at vedtaka dei har 21

182 gjort, blir følgde opp av Kongen. Praksisen har ført til at departementet har tilstrekkeleg informasjon til å fastsetje kommunenamnet i den same resolusjonen som slo kommunane saman. 5.2 Vurderingar frå departementet Inndelingslova skal vere ein føremålstenleg reiskap for inndelingsvedtak uavhengig av politikken som til kvar tid gjeld på området. Lova bør framleis regulere situasjonar der nasjonale styresmakter kan gjere vedtak om nye grenser som ikkje er i tråd med lokale vedtak. I desse tilfella er det særleg tenleg med to separate nasjonale vedtak, det vil seie både før og etter at det blir halde felles kommunestyremøte, slik systemet i lova er. Det er samstundes eit grunnleggjande omsyn at kommunane ikkje bør påleggjast å gjennomføre meir omfattande formelle prosessar ved samanslåing enn naudsynt. I tilfelle der kommunane før søknaden om samanslåing har blitt samde om alle dei praktiske tilhøva (namn og anna), vil det ikkje lenger vere behov for eit etterfølgjande felles kommunestyremøte. Departementet meiner derfor at inndelingslova bør ha ein heimel for unntak frå kravet om felles kommunestyremøte, med tanke på tilfelle der det berre er behov for eitt nasjonalt vedtak. Departementet føreslår å innføre ein ny unntaksregel i inndelingslova 25, slik at det i dei tilfella der det allereie ligg føre tilstrekkelege lokale vedtak i kvart kommunestyre, ikkje blir stilt krav om å halde eit felles kommunestyremøte. 5.3 Framlegg til lovendring Ny fjerde setning i 25 første ledd fjerde setning skal lyde: Departementet kan gjere unntak frå kravet om felles kommunestyremøte. 22

183 6 Nytt kommunestyre etter ei samanslåing 6.1 Gjeldande rett Det mest praktiske tidspunktet for å setje i verk ei samanslåing er ved eit årsskifte. Det er lagt til grunn ved alle tidlegare samanslåingar. Inndelingslova har særskilde reglar for gjennomføring av samanslåingar i Inndelingslova 27 regulerer framgangsmåten for konstituering av nytt kommunestyre når det har vore halde val hausten før ei samanslåing. Når det er gjennomført val, skal visse prosedyrar følgjast når det gjeld konstituering med vidare. I samband med konkrete inndelingssaker har det blitt reist spørsmål om det er naudsynt med ekstraordinære val ved ei samanslåing, altså i dei åra der det ikkje er eit ordinært kommunestyreval hausten før samanslåinga. Spørsmålet om ein kan forlengje ein valperiode i forkant og etterkant av ei samanslåing, har òg blitt reist for departementet. For å finne svar på desse spørsmåla såg departementet på korleis ein har handsama spørsmålet om val ved tidlegare samanslåingar. Ordinært kommunestyreval skal haldast på en og samme dag i september måned ( ) i det andre året av hver stortingsperiode, jf. vallova 9-1. Syklusane for val ligg fast. Inndelingslova 27 regulerer framgangsmåten for å konstituere nytt kommunestyre når det har vore val hausten før ei samanslåing. 27 regulerer situasjonar som vil kunne oppstå i alle tilfelle der det blir halde val før ei samanslåing. Føresegna reduserer dermed behovet for å gi særreglar i resolusjonane eller i Stortinget sitt vedtak om samanslåinga. Stortingskomiteen seier i O. nr. 86 ( ) til inndelingslova 27: Komiteen har merket seg at nåværende lov har svært få regler om gjennomføring av inndelingsvedtak. Komiteen mener at det er positivt at den nye loven inneholder særskilte regler for gjennomføringsfasen slik at partene har størst mulig grad av forutsigbarhet. For å sikre størst mulig fleksibilitet ser komiteen behovet for at det kan gjøres unntak fra disse reglene. Departementet hadde i Ot.prp. nr. 41 ( ) punkt 8.2 uttalt at det var nødvendig å gi Kongen fullmakt til å gjere visse unntak frå lovereglar for å sikre ei mest mogleg fleksibel gjennomføring av ulike typar grenseendringar. Etter inndelingslova 17 andre ledd bokstav b kan Kongen gjere unntak frå lovfesta fristar og reglar om sakshandsaming med vidare når det blir rekna som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring. Inndelingslova 17 gir ikkje heimel for unntak frå vallova slik at kommunestyreperioden kan forlengjast etter eit val, og at folkevalde kan bli sitjande lenger enn innbyggjarane valde dei for. Heimelen til å gjere unntak etter inndelingslova 17 i er i utgangspunktet vid, men må tolkast i lys av andre rettskjelder. Maktfordelingsprinsippet og omsynet til føreseielegheit for borgarane og andre rettssubjekt tilseier at såkalla derogasjonsfullmakter skal tolkast snevert. 23

184 I Ot.prp. nr. 41 ( ) heiter det i punkt 8.2.4: Det er viktig at den nye kommunen eller fylkeskommunen er mest mogleg operativ frå samanslåingstidspunktet. Dette inneber mellom anna at den nye eininga har eit vedteke budsjett og at hovudtrekka i den nye organisasjonsplanen er på plass før sjølve iverksetjinga av samanslåinga. Ut frå dette bør det haldast kommunestyreval (eventuelt fylkestingsval) hausten før samanslåinga skal skje. Departementet vil ha mynde til å fastsetje særskilt val om det er naudsynt. Forarbeida legg vekt på omsynet til at den nye kommunen skal vere operativ frå tidspunktet for samanslåinga. Forarbeida peiker vidare på at praktiske omsyn talar for å ha ekstraordinært kommunestyreval samstundes som stortingsval, men kommenterer ikkje moglegheita for at kommunar kan slå seg saman utan føregåande kommunestyreval. Forarbeida byggjer på ein underforstått føresetnad om at det normalt skal haldast val hausten før ei samanslåing. Etter samanslåinga av Grimstad, Fjære og Landsvik (frå 1. januar 1971), der det blei halde ekstraordinært val i 1970, har kommunestyreval hausten før samanslåingar blitt gjennomført anten på tidspunktet for ordinært kommunestyreval eller gjennom ekstraordinært kommunestyreval samstundes med stortingsval. Samanslåingane av Bodø og Skjerstad (frå 1. januar 2005) og av Bjarkøy og Harstad (frå 1. januar 2013) skjedde utan føregåande kommunestyreval. For å kunne gjennomføre ein slik modell som blei brukt ved samanslåinga av Bodø og Skjerstad og av Bjarkøy og Harstad må ein gjere unntak frå vallova 9-1 (2) om lengda på kommunestyreperioden. I tråd med ønske lokalt blei inndelingslova 17 andre ledd bokstav b brukt som heimel til å forkorte valperioden for einskilde kommunestyrerepresentantar. Det blei gjort for at det nye kommunestyret skulle kunne bestå av kommunestyret i den eine (større) kommunen, supplert med eit gitt tal representantar peikte ut av og blant kommunestyret i den andre (mindre) kommunen. Inndelingslova 17 gir Kongen høve til å gjere unntak frå lover og forskrifter. Vilkåret er at unntaket er naudsynt for å gjennomføre grenseendringar, og at det fell inn under ein av dei fire kategoriane i føresegna. Forarbeida legg til grunn at Kongen i 17 har mynde til å fastsetje særskilt val og tidspunktet for dette. 6.2 Vurderingar frå departementet I praksis har val av nytt kommunestyre ved samanslåing etter 1970 blitt gjennomført på tre måtar: val på tidspunktet for ordinært kommunestyreval hausten før samanslåinga, ekstraordinært kommunestyreval på same tidspunkt som stortingsvalet hausten før samanslåinga, eller kommunestyret blir peikt ut av og mellom kommunestyremedlemmene i dei einskilde kommunane. 4 4 Departementet tek atterhald om ei einskild samanslåing på 1970-talet, der vi ikkje har klart å oppdrive informasjon om korleis det nye kommunestyret blei peikt ut. 24

185 Omsynet til smidige samanslåingsprosessar tilseier at krava til formelle prosessar ikkje bør vere meir omfattande enn naudsynt. Ekstraordinært kommunestyreval i mellomvalår gir val tre år på rad. Tett påfølgjande val kan påverke valoppslutninga slik at deltakinga blir lågare. Låg valdeltaking kan igjen påverke legitimiteten til valet og det folkevalde organet. I tillegg er det knytt mange praktiske problemstillingar til dette. Tilrettelegging og gjennomføring av ekstraordinært kommunestyreval er tid- og ressurskrevjande for kommunane. Kommunane må mellom anna vurdere lengda på perioden for førehandsval, stemmegiving og utanriksstemmegiving for å sikre at veljarane har høve til å stemme. Vidare må ein sørgje for at prosessen kring parti og listeforslag blir teken hand om. På bakgrunn av dette meiner departementet at det kan vere føremålstenleg å forkorte kommunestyreperioden for einskilde medlemmer dei første åra etter ei samanslåing, i staden for å gjennomføre ekstraordinært val. Kommunestyret i den nye kommunen består då av medlemmer som er peikte ut av og mellom dei tidlegare kommunestyra. Departementet vil peike på at ei slik ordning ikkje grip inn i den legitime forventninga veljarane har om å kunne velje representantane sine kvart fjerde år. Medlemmene blir peikte ut av og blant dei valde kommunestyra, slik at alle medlemmene i det nye kommunestyret vil vere folkevalde, valde ved frie direkte og hemmelege val. Det blir med ordninga ikkje gjort endringar i rettane eller pliktene til dei folkevalde. Etter departementet si vurdering svekkjer ikkje slike samanslåingar lokaldemokratiet, og ei slik ordning gjer det mogleg å unngå omfattande prosessar og tett påfølgjande val som kan gå ut over valdeltakinga. Departementet understrekar at ein føresetnad for ei slik ordning er at kommunane sjølve ønskjer det. Departementet meiner at dei ordningane som blei vedtekne ved samanslåinga av Bodø og Skjerstad og av Bjarkøy og Harstad, har tilstrekkeleg heimel i inndelingslova 17 andre ledd bokstav b. Sjølv om ei slik ordning som blei brukt ved samanslåinga av Bodø og Skjerstad og av Bjarkøy og Harstad, ikkje er kommentert i forarbeida, meiner departementet at 17 andre ledd bokstav b gir heimel for dei naudsynte unntaka. Departementet grunngir dette med at ordlyden ikkje står i vegen for ei slik løysing, og at ei rekkje praktiske omsyn talar for ei slik ordning. Unntaket vil berre gjelde fram til neste ordinære kommunestyreval og vil såleis vere mellombels. Omsyn til føreseielegheit og klarleik talar likevel for at inndelingslova får ein eigen heimel der Kongen får høve til korte ned valperioden og til å fastsetje at det nye kommunestyret blir peikt ut av og mellom dei valde kommunestyra. Kor mange medlemmer i det nye kommunestyret som skal peikast ut av og blant dei einskilde kommunestyra, er eit spørsmål om forhandling mellom kommunane. Dette spørsmålet blir endeleg vedteke i den kongelege resolusjonen eller vedtaket frå Stortinget om samanslåinga. Departementet føreslår å kodifisere praksis om samansetjinga av kommunestyret etter samanslåing. Framlegget går ut på at Kongen får heimel til korte ned valperioden og til 25

186 å fastsetje at det nye kommunestyret blir peikt ut av og mellom dei valde kommunestyra. 6.3 Framlegg til lovendring Framlegg til ny ordlyd i 17: Kongen kan gi nærmare reglar for å sikre gjennomføring av vedtak om grenseendring etter denne lova. Når det blir rekna som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring, kan Kongen dessutan gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift. Unntak frå lov må knytast til følgjande forhold: a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune b) reglar om lovfesta fristar, saksbehandlingsreglar o.a. c) reglar om forhold og vilkår for arbeidstakarar i stat, fylkeskommune eller kommune d) reglar om fristar og vilkår for å krevje inn eigedomsskatt e) reglar om kommunestyreperioden og om samansetjing av kommunestyret slik at kommunane kan velje å korte ned kommunestyreperioden og peike ut kommunestyret i den nye kommunen av og mellom dei valde kommunestyra. 26

187 7 Styring av kommunale føretak i parlamentarisk styrte kommunar (kommunelova) 7.1 Bakgrunn og gjeldande rett Med heimel i lov om forsøk i offentleg forvaltning har Oslo kommune sidan 2007 praktisert eit forsøk med føretaksmøte i kommunale føretak. Forsøket er regulert av forskrift om forsøk med foretaksmøte i kommunale foretak, Oslo kommune. Forskrifta blei fastsett av Oslo bystyre 7. juni 2006 og er stadfesta av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sist ved vedtak av 12. januar Det følgjer i dag av kommunelova 62 nr. 2 at i kommunar og fylkeskommunar med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget fastsetje at kommuneeller fylkesrådet skal velje styre i eit kommunalt føretak. Dersom eit slikt delegeringsvedtak blir gjort, får rådet det overordningsforholdet til styret som høvesvis kommunestyret eller fylkestinget elles har. Rådet kan likevel aldri få delegert myndigheita som kommunestyret/fylkestinget har til å gjere endringar i vedtektene. Gjeldande rett opnar heller ikkje for at rådet kan delegere vidare myndigheita det eventuelt har fått etter 62 nr. 2, til dei enkelte kommuneråda/fylkesråda. Sjå nærmare om dette i Ot.prp. nr. 20 ( ). I det følgjande bruker vi omgrepa kommunale føretak, kommunestyre/bystyre og kommuneråd/byråd, men omtalen gjeld også for fylkeskommunale føretak, fylkesting og fylkesråd Nærmare om forsøket med føretaksmøte i kommunale føretak Føremålet med forsøket til Oslo kommune er å vidareutvikle styringsmodellen for kommunale føretak i ein parlamentarisk styrt kommune. Forsøket etablerer ei ordning med føretaksmøte, ei ordning som ikkje er heimla i kommunelova. Forsøksordninga til Oslo kommune går ut på at byrådet kan delegere til den einskilde byråden som føretaksmøte å velje styre, og kva tid som helst gjere nyval. I tillegg kan bystyret delegere til byrådet å gjere endringar i vedtektene innanfor ramma av lov, forskrift, økonomiplan, årsbudsjett og vedtak gjort av bystyret. Denne myndigheita kan byrådet delegere vidare til den enkelte byråden, og den myndigheita til å delegere vidare har byrådet i Oslo nytta seg av i forsøksperioden Evaluering av forsøket med føretaksmøte i kommunale føretak Etter initiativ frå Oslo kommune har forsøket blitt evaluert av Agenda Kaupang AS. Evalueringsrapporten blei lagd fram 20. september Frå kapittel 6 (side 30) i rapporten, Konklusjoner og anbefalinger, siterer vi: 27

188 Det er en entydig og samstemt oppfatning blant alle de aktører vi har intervjuet, om at ordningen representerer en bedre formell ramme for eierstyring enn det som følger av den ordinære modellen. Foretaksmøtet innebærer en entydig plassering av eiermyndigheten som gjør eieren synlig som handlende og aktiv aktør med en tydeligere rolle. Foretaksmøtet etablerer en formell møteplass som fører til direkte kontakt mellom eier og foretak. Begge deler bidrar til bedre struktur og større effektivitet i eierstyringen av foretakene enn innenfor ordinær modell, slik det oppleves både fra eier- og foretakssiden. Gjennomgangen av dokumenter bekrefter at de formelle sidene ved foretaksmøtene er ivaretatt gjennom forsøket. Foretaksmøte betyr at ansvaret for foretakene plasseres entydig hos enkeltbyrådene, slik byrådenes fullmakter er for øvrige virksomheter. ( ) I lys av de forskjellene som er framkommet om praktiseringen av foretaksmøtet i de seks kommunale foretakene, har vi også pekt på noen mulige læringspunkter som kan inngå i en videreutvikling av eierstyringen via foretaksmøte. Det knytter seg til dagsorden for møtene, hyppighet av dem, planlegging av møtene og deltakelse i dem. Bystyret i Oslo behandla evalueringsrapporten i møte 15. februar 2012 og vedtok mellom anna: 2. Oslo kommune vurderer erfaringene fra forsøket som særdeles positive, og ber Kommunal- og regionaldepartementet vurdere en endring i kommuneloven som åpner for en ordning med byråden som foretaksmøte i kommunale foretak. 7.2 Vurderingar og framlegg frå departementet Overordna om høvet til å delegere Forsøket med føretaksmøte i Oslo handlar i realiteten om delegering av myndigheit. Nærmare bestemt handlar det om kva slags myndigheit over kommunale føretak kommunestyret kan delegere til kommunerådet, med eventuelt høve til å delegere vidare til den einskilde kommuneråden. Føretaksmøte er eitt instrument for å forvalte denne delegerte myndigheita, men det vil også vere mogleg å leggje til rette for eit liknande høve til å delegere utan at den delegerte myndigheita nødvendigvis må utøvast i eit føretaksmøte. Kommunale føretak er ikkje eit eige rettssubjekt, men ein del av kommunen. Ordninga i lova er derfor at eigaren (kommunestyret) skal ha vide moglegheiter til å styre over føretaka. Ei ordning der kommunestyret får høve til å delegere myndigheit til kommunerådet med høve til å delegere vidare, vil ikkje vere i strid med omsynet til ei vid styringsmoglegheit. Det er fordi det vil vere opp til det einskilde kommunestyret å bestemme om det vil nytte seg av eit høve til å delegere myndigheit. Om myndigheita blir delegert, vil kommunerådet eller den enkelte kommuneråden framleis vere 28

189 parlamentarisk ansvarleg overfor kommunestyret. I tillegg følgjer det av den alminnelege delegeringslæra at det delegerande organet kan gi instruksar om korleis myndigheita skal utøvast, og kva tid som helst trekkje myndigheita tilbake. At ein har delegert myndigheita, betyr ikkje at ein gir frå seg myndigheita. Det delegerande organet kan framleis gripe inn og utøve den myndigheita det har delegert frå seg. Eit høve til å delegere som nemnt vil dermed ikkje få innverknad på prinsippet om at kommunestyret er det øvste organet i kommunen. Departementet kan ikkje sjå at det ligg føre tungtvegande omsyn som taler mot eit slikt høve til å delegere. Evalueringsrapporten frå Agenda Kaupang AS konkluderer med at forsøket har gitt positive resultat. I samband med det har departementet mellom anna merka seg at både føretaka (styreleiar og administrasjon) og eigarsida (byråd og byrådsavdelingar) er fornøgde med forsøket. Departementet er oppteke av å leggje til rette for ei føremålstenleg styring av kommunale føretak og meiner at forsøket i Oslo kommune bør følgjast opp med framlegg til lovendring. Departementet har vurdert om det bør opnast for ei ordning med føretaksmøte, eller om det skal opnast for eit alminneleg høve til å delegere som ikkje føreset eit føretaksmøte i seg sjølv. Departementet går ut frå at den mest føremålstenlege løysinga vil vere å opne for eit alminneleg høve til å delegere. Etter 20 nr. 3 andre punktum kan kommunerådet gi einskilde medlemmer myndigheit til å gjere vedtak i einskilde saker eller typar av saker som ikkje har prinsipiell betyding. Det vil derfor harmonere betre med systematikken i lova å opne for eit alminneleg høve til å delegere også når det gjeld styring av føretaka, i staden for å opprette ei særordning i form av føretaksmøte. Då blir det opp til den einskilde kommuneråden, eventuelt kommunerådet, sjølv å bestemme korleis den delegerte myndigheita skal utøvast. Ei ordning der den delegerte myndigheita må utøvast i eit føretaksmøte, er mindre fleksibel og verkar heller ikkje nødvendig for å ta omsyn til behovet for ei arbeidsdeling mellom kommunerådet og kommunerådane på dette området. Dersom kommuneråden, eventuelt kommunerådet, likevel ønskjer å utøve myndigheita i eit formalisert møte, vil det etter dette framlegget ikkje vere noko til hinder for det. Framlegget vil derfor ikkje stengje for at dei einskilde kommunerådane utøvar myndigheita i eit føretaksmøte etter mønster frå forsøket i Oslo kommune. Kommunestyret kan i dag etter kommunelova 62 nr. 2 delegere til kommunerådet å velje styre i føretaket. Evalueringsrapporten hevdar at det er vanskeleg å sjå føre seg ei praktiserbar ordning der heile byrådet, og ikkje den enkelte byråden, tek hand om eigarstyringa. Dersom vi ser for oss at kommunestyret ønskjer å delegere myndigheit til kommunerådet, ser sjølve utøvinga av den delegerte myndigheita ut til å vere eit spørsmål om korleis det einskilde kommunerådet organiserer sitt arbeid og si oppgåveog ansvarsfordeling. Departementet meiner at det einskilde kommunerådet er nærmast til å ta stilling til om eigarstyringa bør gjerast i kommunerådet som kollegium, eller om styringa bør delegerast vidare til den einskilde kommuneråden. 29

190 Departementet vurderer nedanfor kva slags myndigheit som skal kunne delegerast til dei einskilde kommunerådane Val av styre Dersom ein først skal opne for eit høve til å delegere, meiner departementet at dei einskilde kommunerådane bør kunne få delegert betydelege delar av myndigheita som i utgangspunktet ligg til kommunestyret. Val av styre er ein sentral del av eigarstyringa. I dag opnar kommunelova for å delegere dette til kommunerådet. I forsøksordninga til Oslo kommune er dette ein del av myndigheita til føretaksmøtet, jf. forskrifta 3-1 nr. 1. Departementet meiner at dersom lova først skal opne for å delegere myndigheit til dei einskilde kommunerådane, vil det vere tenleg at delegeringa kan omfatte myndigheita til å velje styre. I forlenginga av dette bør ein også kunne delegere myndigheita til kva tid som helst å skrive ut nyval av styremedlemmer, jf. kommunelova 66 nr. 3. Høvet til å velje styre og eventuelt å skrive ut nyval heng nøye saman Vedtekter Kommunelova 62 nr. 1 og 63 nr. 2 bestemmer at kommunestyret sjølv skal fastsetje vedtektene for føretaket og gjere eventuelle endringar i vedtektene. I forsøksordninga til Oslo kommune har byrådet fått høve til å gjere endringar i vedtektene innanfor ramma av lov, forskrift, økonomiplanen til kommunen, årsbudsjett og vedtak gjort av bystyret, jf. forskrifta 3-1 nr. 2. Byrådet kan delegere denne myndigheita vidare til den enkelte byråden som føretaksmøte. Vedtektene er eit grunnleggjande styringsdokument. Særleg vil føremålsføresegna i vedtektene vere styrande for verksemda til føretaket og kunne leggje rammer og avgrensingar for verksemda. Forsøksordninga til Oslo kommune gir sparsamt med erfaringsgrunnlag for å vurdere høvet til å gjere endringar i vedtektene. Evalueringsrapporten (side 22) seier: I forsøksperioden har det skjedd noen mindre endringer i vedtektene, som etter alle parters beskrivelse har skjedd på en ryddig og forståelig måte. Eit sentralt spørsmål er om det i det heile skal vere høve for kommunestyret til å kunne delegere myndigheita til å gjere endringar i vedtektene. Det at vedtektene har ei særskild påverknad for verksemda til føretaket, kan tale imot det. Departementet vurderer det slik at myndigheit til å endre vedtektene er den kompetansen som opnar for den mest inngripande styringa av dei ulike kompetansane som blir diskuterte i dette framlegget Ein regel som gir kommunestyret høve til å delegere til byrådet å endre vedtektene, med moglegheit for å delegere vidare til byråden, opnar for at ein kan gjere omfattande styringsgrep overfor føretaket utan at kommunestyret er involvert. Samtidig, dersom det er ønskjeleg at byrådet og byrådane i større grad skal kunne utøve myndigheit over kommunale føretak, bør høvet til å delegere myndigheit vere såpass omfattande at det gir dei enkelte kommunerådane høve til å utøve store delar av styringa. Departementet har vurdert om ei eventuell opning for å delegere myndigheit til å endre vedtektene bør omfatte alle typar vedtektsendringar. Eit eksempel på ein type avgrensing kan vere endringar i føremålet med føretaket. Eit anna eksempel kan vere at vedtektsendringar som er av prinsipiell karakter eller liknande formuleringar, 30

191 ikkje skal vere omfatta av høvet til å delegere. Spørsmålet er då om denne typen vedtektsendringar er så grunnleggjande at dei bør vere avgrensa til kommunestyret. Sjølv om føremålsføresegna er ein grunnleggjande del av vedtektene, er det ikkje slik at alle endringar i denne føresegna har stor verknad for føretaket og/eller kommunen. Det er lettare å argumentere med at meir omfattande endringar i føremålsføresegna bør vere unnatekne frå eit høve til å delegere. Eit forbod mot å delegere myndigheit til å gjere endringar i vedtektene som er av prinsipiell karakter eller liknande, kan likevel potensielt skape tolkingstvil og derfor bli utfordrande å følgje opp i praksis. Departementet vil derfor ikkje føreslå å avgrense kva slags endringar i vedtektene kommunestyret kan delegere til byrådet og byrådane å vedta. Departementet viser i samband med dette til at kommunestyret kjem til å stå fritt til å trekkje tilbake høvet til å delegere og gjere om endringa, eller eventuelt å instruere kommuneråden om å endre vedtektene. Departementet meiner at dette er ein tilstrekkeleg tryggingsventil mot at einskilde kommunerådar gjer vedtektsendringar som ikkje har støtte av fleirtalet i kommunestyret. Det at kommunerådet og kommunerådane er parlamentarisk ansvarlege overfor kommunestyret, vil også kunne fungere som ein tryggingsventil. Departementet meiner at myndigheita til å opprette og leggje ned kommunale føretak framleis skal vere hos kommunestyret, utan høve til å delegere. Det er også med på å sikre at kommunestyret har tilstrekkelege styringsmoglegheiter overfor kommunale føretak, sjå omtale av dette nedanfor. Slik departementet ser det, vil denne føresegna bidra til å setje ei ytre ramme for kva vedtektsendringar eit byråd eller ein byråd kan vedta. Byrådet eller byråden vil vere avskoren frå å vedta så omfattande vedtektsendringar at det reelt sett vil vere tale om å opprette eller leggje ned eit føretak. Departementet ber særskilt om kva synspunkt høyringsinstansane har på dette framlegget Annan kompetanse som er lagd til kommunestyret i lov Med unntak av vedtektsendringar blir all annan kompetanse som er lagd til kommunestyret i kommunelova kapittel 11, delegert til kommunerådet dersom kommunestyret først bestemmer seg for å delegere styrevalet til rådet, jf. kommunelova 62 nr. 2. I forarbeida til lova (Ot.prp. nr. 20 ( ) side 61) er dette grunngitt slik: Styrets sammensetning er det sentrale virkemiddelet for styring av foretak. Det eneste rasjonelle er at det organet som har myndighet til å oppnevne og erstatte styremedlemmene også er overordnet i linjen. Dette innebærer at rådet får det overordningsforholdet til styret som kommunestyret eller fylkestinget ellers har. Konkret vil dette innebære myndighet til å endre styrets sammensetning, instruere styret eller omgjøre dets beslutninger. Etter dette vil rådet få det overordningsforholdet som kommunelova 67 nr. 1 føresetnadsvis legg til kommunestyret. I 67 nr. 1 blir styret pålagt å sjå til at verksemda i føretaket blir driven i samsvar med mellom anna vedtak eller retningslinjer fastsette av kommunestyret. Føresegna legg altså til grunn at kommunestyret kan fastsetje vedtak og retningslinjer for føretaket som føretaket er forplikta til å rette seg etter. Det vil vere 31

192 kommunerådet som har myndigheit til å fastsetje slike vedtak og retningslinjer dersom rådet har fått myndigheit delegert til seg etter kommunelova 62 nr. 2. Vidare slår kommunelova 69 fast at kommunestyret kan ta inn i vedtektene føresegner om at visse styrevedtak må godkjennast av kommunestyret for å vere bindande for kommunen. Også her vil kommunerådet tre inn i staden for kommunestyret dersom det er delegert myndigheit etter 62 nr. 2. Forarbeida til lova (Ot.prp. nr. 20 ( ) side 61) peiker på at det er ein naturleg konsekvens av eit slikt delegeringsvedtak at rådet blir det organet som får godkjenningsmyndigheit etter 69. Departementet meiner at vurderingane i Ot.prp. nr. 20 ( ) vil ha relevans også når ein vurderer å opne for eit høve til å delegere vidare ned til den einskilde kommuneråden. Konkret betyr det at dersom ein einskild kommuneråd skal kunne få myndigheit til å velje styre og endre vedtektene, bør den same kommuneråden også få det overordningsforholdet til føretaket som kommunestyret elles har, eller som kommunerådet har i dei tilfella der det er delegert myndigheit etter 62 nr. 2. Framlegget frå departementet inneber etter dette at kommunestyret kan delegere all si myndigheit etter kapittel 11 til kommunerådet. Denne myndigheita kan kommunerådet delegere vidare til einskilde kommunerådar, dersom ikkje kommunestyret bestemmer at slik vidaredelegering ikkje kan skje. Det å opprette og leggje ned føretak etter 62 nr. 1 vil vere unnateke frå høvet til å delegere. Det er framleis kommunestyret sjølv som må vedta å opprette og leggje ned føretak. Departementet meiner at regelendringa bør gjerast i form av å endre 62 nr. 2. Denne føresegna heimlar i dag høvet kommunestyret har til å delegere i parlamentarisk styrte kommunar, og framlegget frå departementet i dette notatet inneber i praksis å utvide dette høvet til å delegere. Departementet føreslår derfor å endre 62 nr. 2 til å lyde slik (endring i kursiv): I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv delegere sin myndighet etter bestemmelsene i dette kapitlet til kommunerådet eller fylkesrådet. Myndigheten til å treffe vedtak om å opprette eller nedlegge kommunalt eller fylkeskommunalt foretak kan ikke delegeres. Rådet kan videredelegere sin myndighet til enkeltmedlemmer av rådet, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet Myndigheit til å tilsetje dagleg leiar Det følgjer av 70 at dagleg leiar i føretaket skal tilsetjast av styret. Føresegna opnar likevel mellom anna for at i kommunar med parlamentarisk styreform kan tilsetjingsmyndigheita leggjast til kommunerådet. På bakgrunn av at departementet no føreslår at dei einskilde kommunerådane skal kunne få delegert til seg store delar av eigarstyringa over føretaka, bør det også opnast for at dei kan få delegert myndigheit til å tilsetje dagleg leiar. Departementet føreslår derfor denne endringa i 70: 32

193 Foretaket skal ha en daglig leder. Daglig leder ansettes av styret. Ansettelsesmyndigheten kan i vedtektene legges til kommunestyret eller formannskapet, eventuelt fylkestinget eller fylkesutvalget. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan ansettelsesmyndigheten legges til kommunerådet eller fylkesrådet. Rådet kan videredelegere denne myndigheten til enkeltmedlemmer av rådet, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet. 33

194 8 Plikt til å kunngjere møte (kommunelova) 8.1 Bakgrunn og gjeldande rett Alminneleg kunngjeringsplikt Plikta til å kunngjere møte i folkevalde organ er heimla i kommunelova 32 nr. 3 andre punktum, og lyder: Møte som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte. Utgangspunktet er at alle møte i folkevalde organ er opne og skal kunngjerast. Prinsippet om møteoffentlegheit er fastslått i 31 nr. 1, som seier: [e]nhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte organer. Dette inneber at alle som ønskjer det, har rett til å vere til stades på møta i folkevalde organ, så lenge det ikkje er gjort vedtak om noko anna som følgje av lukkingsgrunnlaga i 31 nr At eit møte blir halde for opne dører, betyr at alle som ønskjer det, kan vere til stades i møtet, men utan tale-, forslagsog stemmerett. For å leggje til rette for at innbyggjarane skal kunne nytte retten til å vere til stades på møte, må møta kunngjerast. I forarbeida til lova (Ot.prp. nr. 42 ( ) side 284) er dette beskrive slik: Hovedpoenget er at det skjer på en slik måte at det er grunn til å tro at meldingen vil nå ut til innbyggerne i lokalsamfunnet i rimelig tid før møtet enten det skjer ved kunngjøring i lokalpressen, melding til de enkelte husstander eller på annen måte. Eit folkevald organ skal eller kan vedta å lukke eit møte når det ligg føre forhold som nemnt i 31 nr Det følgjer vidare av 31 a nr. 1 første punktum at debatten om lukking i utgangspunktet skal haldast i eit ope møte, men [h]vis møteleder eller vedkommende organ krever det, skal debatten om lukking haldast i lukka møte. Sjølve [a]vstemningen skal skje i åpent møte, jf. 31 a nr. 1 andre punktum. Det inneber at eit organ som har debattert om eit møte skal lukkast, pliktar å opne møtet før avstemminga. Det er her ein indirekte føresetnad at også møte som ein går ut frå at det er heimel for å lukke heilt eller delvis, skal gjerast kjende på førehand, slik at innbyggjarane kan vere til stades på den opne avstemminga om at møtet skal lukkast. Departementet legg til grunn at møte som ein går ut frå vil bli haldne for lukka dører, også er omfatta av kunngjeringsplikta Kunngjering av møte i kommunale føretak Ved lovendring som tredde i kraft 1. juli 2013 kom reglane om møteoffentlegheit til bruk for kommunale føretak. Det skjedde ved at kommunelova 29 nr. 4 no set fast: 34

195 Bestemmelsene [i lovens kapittel 6] gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak, jf. kapittel 11. Bestemmelsene i 30 nr. 4, 31 og 31 a og 36 til 38 a kommer likevel til anvendelse. Kravet til kunngjering av møte, som følgjer av 32 nr. 3 andre punktum, gjeld etter ordlyden i lova dermed ikkje for kommunale føretak. 8.2 Vurderingar og framlegg frå departementet Plikt til å kunngjere møte som truleg blir haldne for lukka dører Etter gjeldande rett er det ein indirekte føresetnad at også møte som ein går ut frå at det er heimel for å lukke heilt eller delvis, skal gjerast kjende på førehand, slik at innbyggjarane er kjende med at det folkevalde organet skal ha eit møte, og i det minste kan vere til stades på den opne avstemminga om at møtet skal lukkast. Spørsmålet er om føresegna, slik ho er formulert i dag, er eigna til å så tvil om det er plikt til å kunngjere møte som truleg blir haldne for lukka dører. Meir spesifikt er det spørsmål om ordlyden i lova er tilstrekkeleg klar for å unngå misforståingar, eller om det er behov for ei presisering av ordlyden, slik at kunngjeringsplikta blir heilt utvetydig. At fleire føresegner må lesast i samanheng for at kunngjeringsplikta skal bli forstått korrekt, er eigna til å gi opphav til misforståingar. Departementet er kjent med to fråsegner frå Sivilombodsmannen (sakene 2010/2638 og 2011/1926) som viser at føresegna i praksis er tolka og brukt feil. Fråsegnene frå Sivilombodsmannen viser at det kan vere behov for å presisere ordlyden for å tydeleggjere kunngjeringsplikta. Informasjon om at eit møte skal haldast for lukka dører, vil i seg sjølv kunne vere ei opplysning av interesse for allmenta, som ved å få kunnskap om dette kan kontrollere om det ligg føre ein heimel for å lukke møtet. Voteringa over om eit møte skal haldast for lukka dører, skal gjerast i eit ope møte, jf. kommunelova 31 a nr. 1. Etter denne føresegna er det ein føresetnad at også møte som ein går ut frå må gå for heilt eller delvis lukka dører, blir annonserte på førehand. Då kan pressa og andre interesserte vere til stades på den opne voteringa over om møtet skal lukkast. At reglane om kunngjering blir praktiserte på rett måte, er avgjerande for at allmenta skal få høve til å etterprøve praksisen kommunen har når det gjeld møteoffentlegheit og lukka møte.departementet føreslår derfor å endre ordlyden i kommunelova 32 nr. 3 andre punktum til: Møte i folkevalgte organer skal kunngjøres på hensiktsmessig måte. Dette gjelder også møter som det antas vil bli helt eller delvis lukket etter 31. At kunngjøres er brukt i staden for formuleringa skal gjøres kjent, inneber ingen endringar i innhaldet av kunngjeringsplikta. 35

196 8.2.2 Plikt til å kunngjere møte i kommunale føretak Prinsippet om møteoffentlegheit i kommunale føretak vil ha liten effekt dersom det ikkje er offentlegheit rundt møtetidspunkt og kva saker som skal behandlast under møtet. Det er vanskeleg for allmenta å nyttiggjere seg moglegheita til å vere til stades i møta i kommunale føretak dersom det ikkje er mogleg å gjere seg kjent med kva tid møta skal vere. Departementet meiner det er uheldig at ikkje plikta til å kunngjere møte i kommunale føretak går utvetydig fram av lova, ved at kravet til kunngjering av møte i kommunelova 32 nr. 3 andre punktum er gjort gjeldande for kommunale føretak. Departementet føreslår derfor å ta føresegnene med i lista over reglar som kjem til bruk for kommunale føretak etter 29 nr. 4, slik at denne blir endra til: Bestemmelsen gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak, jf. kapittel 11. Bestemmelsene i 30 nr. 4, 31, 31a, 32 nr. 3 og 36 til 38 kommer likevel til anvendelse. Når det gjeld i kva form kunngjeringa skal skje, meiner departementet at krava skal tilsvare krava til kunngjering av møte i dei folkevalde organa i kommunen elles. Det vil seie at det ikkje er krav om ei fast kunngjeringsform, men at kunngjeringa skal skje på ein slik måte at det er grunn til å tru at meldinga vil nå ut til innbyggjarane i lokalsamfunnet i rimeleg tid før møtet. Vidare meiner departementet at prinsippet om møteoffentlegheit tilseier at det også bør vere openheit om kva som skal behandlast under møtet, ved at det ligg føre ei sakliste. Det følgjer også føresetnadsvis av 32 nr. 2 at det skal liggje føre ei sakliste for møtet. Departementet går ut frå at prinsippet om møteoffentlegheit berre vil gjelde for styremøte i kommunale føretak. For styremøte i kommunale føretak følgjer det av 68 nr. 2: Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel, og så langt som mulig inneholde en sakliste. Departementet føreslår å innføre krav til at det ligg føre sakliste også for styremøte i kommunale føretak. Det er grunn til å tru at ei slik liste normalt ligg føre også i dag, slik at eit eksplisitt krav ikkje vil føre til store endringar i styrearbeidet i kommunale føretak. Det vil framleis vere mogleg å gjere vedtak i ei sak som ikkje er oppført på saklista, dersom vilkåra for det er oppfylte, jf. 68 nr. 7. Vidare viser departementet til at saklista skal utformast slik at ho ikkje kjem i konflikt med den plikta føretaket har til ikkje å gi innsyn i opplysningar som er omfatta av teieplikta. Departementet føreslår etter dette å endre 68 nr. 2 til: Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel, og skal inneholde en sakliste. 36

197 9 Økonomiske og administrative konsekvensar Lovendringane i inndelingslova vil kunne føre til noko fleire saker som fylkesmannen og departementet må handsame. Dei økonomiske og administrative konsekvensane av dette er likevel svært avgrensa og blir derfor finansierte innanfor dei gjeldande budsjettrammene. For kommunane, fylkeskommunane og staten elles vil dei økonomiske og administrative konsekvensane av lovendringane vere svært avgrensa. Slik framlegga i inndelingslova er utforma, vil regelverket bli tydlegare og meir oversiktleg. Klarare reglar vil vere ein føremon for kommunar og fylkeskommunar som vurderer grenseendringar. Departementet meiner at framlegga i kommunelova ikkje vil innebere økonomiske konsekvensar for kommunar og fylkeskommunar. Framlegga vil krevje visse endringar i dei administrative førebuingane til møte i kommunale føretak, men heller ikkje dei administrative konsekvensane vil vere vesentlege. Departementet legg etter dette til grunn at ingen av framlegga fører til behov for auka overføringar til kommunane eller fylkeskommunane. 37

198 10 Framlegg til endringar i inndelingslova I inndelingslova (lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser) skal desse føresegnene lyde: 3. Definisjonar Samanslåing inneber at to eller fleire kommunar eller fylke blir slutta saman til éi ny eining. Deling inneber a) at ein kommune eller eit fylke blir delt i to eller fleire nye einingar, eller b) at ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke. Grensejustering inneber at eit område blir flytta over frå ein kommune til ein annan, eller frå eit fylke til eit anna. På same måten blir det rekna når ein heil kommune blir flytta over til eit anna fylke. Departementet kan fatsetje at ei grenseendring i sak om deling etter andre ledd bokstav b skal handsamast som ei grensejustering, dersom ein mindre del av ein kommune eller eit fylke skal leggjast til ein annan kommune eller eit anna fylke. Omgrepet grenseendring i denne lova er ei fellesnemning for samanslåing, deling og grensejustering. Grensefastsetjing inneber at det blir gjort vedtak om å fastsetje uklare, omstridde eller tidlegare ikkje fastsette grenser mellom kommunar eller fylke. 16a. Forholdet til kommunelova 60 Dersom ein eller fleire av kommunane eller fylkeskommunane som skal slåast saman, er omfatta av kommunelova 60, kan departementet fram til samanslåinga vedta at kommunelova 60 skal gjelde for den nye kommunen eller fylkeskommunen. Dette gjeld berre dersom kommunen eller fylkeskommunen ikkje kan ventast å dekke inn meirforbruk frå før samanslåinga innan to år og det etter departementet si vurdering er behov for godkjenning og kontroll. 16b. Forholdet til reglane om forkjøpsrett i aksjelova Når aksjar skiftar eigar frå ein kommune til ein annan kommune eller frå eit fylke til eit anna fylke som følgje av samanslåing eller deling etter denne lova, gjeld ikkje reglane om forkjøpsrett i aksjelova 4-15 (3) og 4-19 (1). Alternativt: Føresegnene om forkjøpsrett i aksjelova 4-15 (3) og 4-19 (1) blir ikkje utløyste ved at aksjar skiftar eigar frå ein kommune til ein annan kommune eller frå eit fylke til eit anna fylke som følgje av samanslåing eller deling etter denne lova. 38

199 17. Fullmakter for Kongen til å gi nærmare reglar for å setje i verk vedtak og til å gjere unntak frå gjeldande lover og forskrifter Kongen kan gi nærmare reglar for å sikre gjennomføring av vedtak om grenseendring etter denne lova. Når det blir rekna som nødvendig for å gjennomføre vedtak om grenseendring, kan Kongen dessutan gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift. Unntak frå lov må knytast til følgjande forhold: a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune b) reglar om lovfesta fristar, saksbehandlingsreglar o.a. c) reglar om forhold og vilkår for arbeidstakarar i stat, fylkeskommune eller kommune d) reglar om fristar og vilkår for å krevje inn eigedomsskatt ereglar om kommunestyreperioden og om samansetjinga av kommunestyret slik at kommunane kan velje å korte ned kommunestyreperioden og peike ut kommunestyret i den nye kommunen av og mellom dei valde kommunestyra. 25. Felles kommunestyre- eller fylkestingsmøte Når det er gjort vedtak om samanslåing av to eller fleire kommunar eller deling av kommunar som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, skal Fylkesmannen snarast mogleg kalle saman til eit felles møte med dei aktuelle kommunestyra. Ved samanslåing eller deling av kommunar som nemnt i 3 andre ledd bokstav b kallar departementet saman kommunestyra dersom kommunane ligg i ulike fylke. Ved samanslåing eller deling av fylke som nemnt i 3 andre ledd bokstav b kallar departementet saman fylkestinga. På slike fellesmøte skal følgjande saker drøftast: a) forslag til namn på den nye kommunen eller det nye fylket b) talet på medlemmer i det nye kommunestyret eller fylkestinget c) kriterium for samansetjing av og funksjonar til fellesnemnd etter 26 i denne lova d) val av revisor for verksemda i fellesnemnda e) oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringa av samanslåinga. Departementet kan gjere unntak frå kravet om felles kommunestyremøte. 39

200 11 Framlegg til endringar i kommunelova I kommunelova (lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner) skal desse føresegnene lyde: 29 nr. 4 Bestemmelsen gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak, jf. kapittel 11. Bestemmelsene i 30 nr. 4, 31, 31a, 32 nr. 3 og 36 til 38 kommer likevel til anvendelse. 32 nr. 3 annet punktum Møte i folkevalgte organer skal kunngjøres på hensiktsmessig måte. Dette gjelder også møter som det antas vil bli helt eller delvis lukket etter nr. 2 I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv delegere sin myndighet etter bestemmelsene i dette kapitlet til kommunerådet eller fylkesrådet. Myndigheten til å treffe vedtak om å opprette eller nedlegge kommunalt eller fylkeskommunalt foretak kan ikke delegeres. Rådet kan videredelegere denne myndigheten til enkeltmedlemmer av rådet, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. 68 nr. 2 Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel, og skal inneholde en sakliste. 70 Foretaket skal ha en daglig leder. Daglig leder ansettes av styret. Ansettelsesmyndigheten kan i vedtektene legges til kommunestyret eller formannskapet, eventuelt fylkestinget eller fylkesutvalget. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan ansettelsesmyndigheten legges til kommunerådet eller fylkesrådet. Rådet kan videredelegere denne myndigheten til enkeltmedlemmer av rådet, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. 60. Statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommunelova) skal lyde: 1. Vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen eller fylkeskommunen 40

201 utgifter ut over de fire neste budsjettår, er ikke gyldig før det er godkjent av departementet, dersom: a. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, b. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen, c. kommunestyret eller fylkestinget etter 48 nr. 4 har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller d. kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd, e. departementet har fattet vedtak etter lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) 16a. 2. Dersom et av vilkårene i første ledd bokstav a-e er oppfylt, skal departementet føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets eller fylkestingets budsjettvedtak. 3. Departementet skal opprette et register over alle kommuner og fylkeskommuner som er underlagt godkjenning. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i registeret, og få utskrift av dette. 4. Inntil den enkelte kommune eller fylkeskommune er registrert i registeret, kan departementet ikke iverksette godkjenning etter nr. 1. I forhold til rettsregler som lar det være avgjørende for tredjepersons rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, anses det som er registrert etter denne bestemmelse for å ha kommet til tredjepersons kunnskap. 5. Kommuner og fylkeskommuner som inngår kontrakter som krever godkjenning, må orientere sine medkontrahenter om at de er satt under betinget kontroll og godkjenning. 41

202 Høringsinstansar Departementa Barneombodet Brønnøysundregisteret Datatilsynet Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap Finanstilsynet Folkehelseinstituttet Forbrukarombodet Forbrukarrådet Fylkesmenn Helsedirektoratet Husbanken Innovasjon Noreg Hovuedkontoret KA Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter Kommunalbanken Konkurransetilsynet Landssamenslutninga av Vasskraftkommunar Likestillings- og diskrimineringsombodet Mattilsynet Miljødirektoratet NAV Noregs Bank Noregs Vassdrags- og energidirektorat Riksantikvaren Riksarkivet Sametinget SIVA- Selskapet for industrivekst Skattedirektoratet Statens helsetilsyn Statens Kartverk Statens pensjonskasse Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Toll- og avgiftsdirektoratet Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Vegdirektoratet Fylkeskommunar Kommunar

203 Longyearbyen lokalstyre Riksrevisjonen Sivilombodsmannen Handelshøyskolen BI Noregs Forskningsråd Noregs Handelshøyskole NHH Noregs miljø- og biovitenskapelige universitet Noregs teknisk-naturvitenskaelige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Nordland Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet Advokatforeningen Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter Delta Den norske legeforening Den norske revisorforening Den norske tannlegeforening Elevorganisasjonen Fellesforbundet Finansforbundet Finans Norge Foreldreutvalet for grunnskulen Forum for Kontroll og Tilsyn Friluftsrådenes Landsforbund Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Juristforbundet Kommunal Landpensjonskasse (KLP) KLP Kommunekreditt KS (Kommunesektoren sin arbeidsgivar- og interesseorganisasjon) Landsorganisasjonen i Norge Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjonar Nasjonalforeninga for folkehelsen NITO Norsk journalistlag Norsk presseforbund Norsk redaktørforening Norske autoriserte regnskapsføreres forening Norges handikapforbund

204 Norges idrettsforbund Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund Norges kommunerevisorforbund (NKRF) Norges kulturvernforbund Norsk forening for bolig- og byplanlegging Norsk kommunalteknisk forening Norsk pasientforening Norsk psykologforening Norsk rådmannsforum Norsk sykepleierforbund Norsk tjenestemannslag Norsk Vann Næringslivets hovedorganisasjon Pensjonistforbundet Private barnehagers landsforbund Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) Samarbeidsrådet for yrkesopplæring Sparebankforeningen Unio Vellens fellesorganisasjon Verdipapirfondenes forening Yrkesorganisasjonenes sentralforbund Arbeiderpartiet Framstegspartiet Høgre Kristeleg Folkeparti Miljøpartiet Dei Grøne Raudt Senterpartiet Sosialistisk folkeparti Venstre

205 I henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring om endringer i alkoholloven - salg av utvalgte produkter over 4,7 volumprosent alkohol direkte fra produsent Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag om endringer i alkoholloven på høring. Høringsnotatet inneholder forslag til endringer i alkoholloven som åpner for salg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent alkohol, som ikke er omfattet av EØS-avtalen, direkte fra produsent. Forslaget stiller nærmere vilkår til salg av de produktene som vil omfattes av ordningen. Høringsdokumentene finner du her: Du/dere kan selv legge inn høringssvar direkte på denne siden. Departementet har innført en ny løsning for høringsuttalelser. Høringsuttalelser kan avgis digitalt på denne siden. Høringsinstanser kan registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon. Høringsinstansene bes vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer eller lignende. Høringsfristen er 22. september Postadresse Besøksadresse Telefon* Folkehelseavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Marie Kristine Wexels 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

206 Med vennlig hilsen Geir Stene Larsen (e.f.) ekspedisjonssjef Lilly Sofie Ottesen avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

207 Fra: Postmottak HOD Sendt: 23. juni :02 Til: Agdenes kommune; Alstahaug kommune; Alta kommune; Alvdal kommune; Andebu kommune; Andøy kommune; Aremark kommune; Arendal kommune; Asker kommune Askim kommune Askvoll kommune Askøy kommune Audnedal kommune Aukra kommune Aure kommune Aurland kommune Aurskog-Høland kommune Austevoll kommune Austrheim kommune Averøy kommune Balestrand kommune Ballangen kommune Balsfjord kommune Bamble kommune Bardu kommune Beiarn kommune Berg kommune Bergen kommune Berlevåg kommune Bindal kommune Birkenes kommune Bjerkreim kommune Bjugn kommune Bodø kommune Bokn kommune Bremanger kommune Brønnøy kommune Bygland kommune Bykle kommune Bærum kommune Bø kommune (1) Bø kommune Bømlo kommune Båtsfjord kommune Drammen kommune Drangedal kommune Dyrøy kommune Dønna kommune Eid kommune Eide kommune Eidfjord kommune Eidsberg kommune Eidskog kommune Eidsvoll kommune Post Eigersund kommune; Elverum kommune Enebakk kommune

208 Engerdal kommune Etne kommune Etnedal kommune Evenes kommune Farsund kommune Fauske kommune Fedje kommune Fet kommune Finnøy kommune Fitjar kommune Fjaler kommune Fjell kommune Flakstad kommune Flatanger kommune Flekkefjord kommune Flesberg kommune Flora kommune Flå kommune Folldal kommune Forsand kommune Fosnes kommune Fredrikstad kommune Frogn kommune Froland kommune Evje og Hornes kommune Frosta kommune Fræna kommune Frøya kommune Fusa kommune Fyresdal kommune Førde kommune Gamvik kommune Gaular kommune Gausdal kommune Gildeskål kommune Giske kommune Gjemnes kommune Gjerdrum kommune Gjerstad kommune Gjesdal kommune Gjøvik kommune Gloppen kommune Gol kommune Gran kommune Grane kommune Granvin herad Gratangen kommune Grimstad kommune Grong kommune

209 Grue kommune Gulen kommune Hadsel kommune Halden kommune Halsa kommune Hamar kommune Hamarøy kommune Hammerfest kommune Haram kommune Hareid kommune Harstad kommune Hasvik kommune Hattfjelldal kommune; Haugesund kommune Hemne kommune Hemnes kommune Hemsedal kommune Herøy kommune Herøy kommune Hitra kommune Hjartdal kommune Hjelmeland kommune Hobøl kommune Hof kommune Hol kommune Hole kommune Mandal kommune Marker kommune Marnadal kommune Masfjorden kommune Meland kommune Meldal kommune Melhus kommune Meløy kommune Meråker kommune Midsund kommune Midtre Gauldal kommune Modalen kommune Modum kommune Molde kommune Moskenes kommune Moss kommune Mosvik kommune Målselv kommune Måsøy kommune Namdalseid kommune Emne: Høring om endringer i alkoholloven - salg av utvalgte produkter over 4,7 volumprosent alkohol direkte fra produsent Vedlegg: Høring om endringer i alkoholloven - salg av utvalgte produkter over 47...pdf

210 Høringsbrev og høringsnotat finner du på regjeringen.no < odukter-over-47-volumprosent-alkohol-direkte-fra-produsent/id />. Høringsfrist er 22. september Departementet har innført ny løsning for høringsuttalelser. Ber om at høringsuttalelser blir gitt digitalt via høringen < odukter-over-47-volumprosent-alkohol-direkte-fra-produsent/id /> som du finner her. Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet

211 Fra: Johan Aakre Sendt: 30. juni :01 Til: Norvald Skretting; Nils Jakobsen; bitten fugelnes; lasse; Jan Helge Havsø Kopi: Post Eigersund kommune Emne: Dalane Kystutvikling AS, årsberetning og regnskap 2014 Vedlegg: Dalane Kystutvikling 2014 a rsregnskap mv.pdf Til styremedlemmer og varamedlemmer, samt Eigersund kommune, oversendes herved signert årsberetning, årsregnskap, protokoll og bekreftelse for Se vedlagte pdf-fil. Mvh Johan Aakre daglig leder

212

213

214

215

216

217

218

219

220

221

222

223

224

225 EIGERSUND KOMMUNE Teknisk avdeling Seksjon bygg- og eiendomsforvaltning Internt notat Vår ref.: 15/20060 / 07/4029 / FE - 614, FA - D23 Dato: Saksbehandler: Åreskjold, Margit Direkte telefon: / E-post: margit.areskjold@eigersund.kommune.no Årsak til behov for fordrøyningsbasseng i Egersundshallen Sammendrag: Det ble laget et nytt avløpssystem til området for Egersundshallen i Tidligere gikk alt avløpsvannet fra Egersundshallen på et felles nett for overvann og avløpsvann. Det ble gjort utbedringer på fellesnettet, og en separering av overvann og spillvann. Ved slike utbedringer så dimensjoneres avløpsledningene for vanlige påslipp. De anleggene som har spesielle påslipp får pålegg om å gjøre tilpasninger, før de kan koble seg på offentlig avløpssystem. I henhold til vedtatt standard abonnementsvilkår for vann og avløp, pkt Ekstraordinære vannuttak/ påslipp, herunder tømming av bassenger, kan kommunen, som eier av ledningsnettet, stille krav til påslippet til offentlig ledninger. «Etter krav fra seksjon Vann og avløp, som ledningseier, får Eigersundshallen, Husabøveien 26, pålegg om å lage til et bassengvolum, for å få ned trykket på bassengvannet og for å få et kontollert påslipp til det offentlige ledningsnettet.» Egersundshallen har på bakgrunn av sine spesielle påslipp fått et pålegg om å gjøre tiltak i form av å bygge et fordrøyningsbasseng. Alle nyere svømmehaller bygges med slike fordrøyningsbasseng, da det ikke er vanlig at avløpsanleggene dimensjoneres ekstra for å ivareta hensyn til svømmehallenes ekstra avløp. Bakgrunn: Det er blitt gitt pålegg fra seksjon for vann og avløp om å utbedre situasjonen i Egersundshallen på bakgrunn av Egersundshallens høye påslipp av avløpsvann. Egersundshallen har betydelig mengde avløpsvann, spesielt i perioder med høy drift av svømmehallen, og i perioder med mye nedbør. Det er helt nødvendig å spyle rensefilterne til badebassengene jevnlig, og med et visst minimumstrykk. Før utbedring av avløpsnettet ble det spylt med ca liter på fem minutter. Etter utbedring så har avløpssystemet for lav kapasitet. Hvis alt dette vannet slippes ut samtidig nå, så oversvømmes avløpsnettet og boliger i området vil få vann fra avløpsnettet opp igjennom sluker og toaletter. Derfor må vi dele denne spylingen i to omganger. Dette fungerer som en midlertidig ordning, men reduserer kvaliteten på renholdet av rensefilterne og derfor også bassengvannet. Besøksadresse: Nytorvet 9, 4370 Egersund / Lerviksgården 2 et. Telefon: Postadresse: Postboks 580, 4379 Egersund, 4379 EGERSUND Telefaks: E-postadresse: post@eigersund.kommune.no Internett: Org.nr.:

226 - 2 - Egersundshallen har innvendige takrenner. Det betyr at alt regnvann som treffer taket til Egersundshallen, samles opp i innvendige takrenner og ledes i avløpsvannet. Dette utgjør betydelig antall liter vann i perioder med mye nedbør. Ved separering av gammelt ledningsnett skal ikke takvann/drensvann slippes inn på ny avløpsledning men skal kobles til ny overvannsledning som leder overvann ut til nærmeste vassdrag. Dette er ikke gjort for Egersundshallen. Med vennlig hilsen Åreskjold, Margit Bygg- og eiendomssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Besøksadresse: Nytorvet 9, 4370 Egersund / Lerviksgården 2 et. Telefon: Postadresse: Postboks 580, 4379 Egersund, 4379 EGERSUND Telefaks: E-postadresse: post@eigersund.kommune.no Internett: Org.nr.:

227

228 EIGERSUND KOMMUNE Kultur- og oppvekstavdelingen Kultur- og oppvekststaben Medlemmene i kommunalt foreldreutvalg Vår ref.: 15/17433 / 10/424 / FE - 033, FA - A20, TI - &17 Dato: Saksbehandler: Bode, Helga Direkte telefon: / E-post: helga.bode@eigersund.kommune.no Deres ref.: / Møtereferat Prosjekt: Emne: Referat fra møte i KFU mandag 8. juni 2015 Møte dato: Sted: Kantinen 3. etasje Rådhuset Tid (Fra/til): Møte nr.: Deltakere møtt: Inger Brit Sivertsen Berge FAU Eigerøy skole, Elin Refsland FAU Grøne Bråden skole, Birgitte Andresen FAU Husabø skole (fra kl ), Mikal Staptnes FAU Husabø ungdomsskole (til kl ), Monica Egeli FAU Lagård ungdomsskole, Eirik Puntervold FAU Rundevoll skole, Frank Hansen FAU Hellvik skole. Fra kl møtte politiske representanter Bente S. Gunvaldsen og Frank Emil Moen samt kommunalsjef kultur og oppvekst Eivind Galtvik. Deltakere ikke møtt: Anne Liv Birkeland FAU Helleland skole hadde meldt forfall. Merknad (Saksliste - Neste møte spesielle forhold): Dato første møte høsten 2015 Eivind Galtvik avklarer med ny leder i KFU. Sak Referat Tidsfrist Ansvarlig Del 1 (kl ) 1 Godkjenning av referat fra forrige møte Ingen merknader. 2 Ny KFU leder innstilling Anders Gjerdseth FAU Grøne Bråden skole enstemmig valgt Som ny leder i KFU fra høsten Trafikksikkerhet rundt skolene. Status og videre arbeid. Fortsatt kr 2.000,- til rådighet, - kan evt. brukes til refleks, premier, el.lign. i forbindelse med fellesaksjon «Gå til skolen». Husabø og Grøne Bråden skoler har gjennomført «Gå til skolen»-uka. Arbeidsgruppa for trafikksikkerhetstiltak kontakter de skoler som ikke har deltatt. Evt. fastsetting av felles tidsrom for gjennomføring. Nytt medlem fra KFU til å arbeide med trafikksikkerhet rundt skolene må oppnevnes. Besøksadresse: Telefon: Postadresse: Postboks 580, 4379 EGERSUND Telefaks: E-postadresse: post@eigersund.kommune.no Internett: Org.nr.:

229 SIDE 2 AV 5 Sak Referat Tidsfrist Ansvarlig Inneværende skoleår har KFU-representant Mikal Stapnes samarbeidet med Trygg Trafikk, NAF, politi og miljøavdelingen om konkrete tiltak. Mikal Stapnes er villig til å følge opp ut over høsten allerede igangsatt arbeid med trafikksikkerhetstiltak ved Husabø og Grøne Bråden skoler. Ved Husabø skole skal det, - etter fullført høring, foretas omskilting i forhold til parkering. Dette gjelder underskilt med «Stopp forbudt». Gjelder også oppmerking av fotgjengerfelt. Det satses på snarlig gjennomføring, i løpet av sommer/høst. Ved Grøne Bråden skole er det lovet oppmerking rett etter ferien. Forslag om ny skilting, - for å hindre at «alle» kjører opp via Grøne Bråden. Politiet melder om bedring i trafikksituasjonen både ved Grøne Bråden og Husabø skoler, etter ukentlige kontroller. Eigerøy skole: Problem med parkering i rundkjøring i forbindelse med bringing/henting av elever. Etter vedlikeholdsarbeid i Uførfjellveien er det færre fartsdumper, - utløser økt kjørehastighet på strekningen fra Hovlandsveien til skolen. 4 Orientering om arbeidsgruppas innstilling til «Handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing» Arbeidsgruppas forslag ble gjennomgått. I forhold til gjeldende plan etterlyses klare punkter og konkretisering av tiltak. KFU vil foreslå at planen revideres og fremmes for ny politisk behandling. Arbeidsgruppas forslag er vedlagt dette møtereferat. 5 Kurspakke for foreldre trinn høsten 2015 Skoleringstilbudet «Barnas plattform». Ønske om mer informasjon/ evt. gjennomføring. 6 Orientering om sak fra Lagård ungdomsskole utsatt fra forrige møte. Saken utgår settes opp igjen til høsten. Del 2 (kl ) 7 Orientering om sak 1, 2, 4 og 5 Sak 1 Godkjenning av referat Se del 1 Sak 2 Ny KFU-leder - innstilling Se Del 2 Sak 4 Orientering om arbeidsgruppas innstilling til «Handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing» Arbeidsgruppas innstilling ble gjennomgått på ny med også politiske representanter og kommunalsjef til stede. Fra KFUs side ble det igjen presisert at det ønskes klare punkter og konkretisering av tiltak. Planen må være like anvendbar for både elever og foreldre. Beredskapsteam mot mobbing er lite kjent både innad i Besøksadresse: Telefon: Postadresse: Postboks 580, 4379 EGERSUND Telefaks: E-postadresse: post@eigersund.kommune.no Internett: Org.nr.:

230 SIDE 3 AV 5 Sak Referat Tidsfrist Ansvarlig organisasjonen og utad. Forslag om at eksisterende handlingsplan gjennomarbeides i forhold til framlagt notat fra arbeidsgruppe. Dette utføres av administrasjonen, og KFU uttaler seg deretter. Konklusjon: KFU går inn for at eksisterende handlingsplan blir presisert ut fra framlagt notat fra arbeidsgruppe. KFU forbeholder seg retten til evt. å sette fram krav om at planen revideres og behandles politisk. Sak 5 - Kurspakke for foreldre trinn høsten 2015 Avventer dette til høsten avklaring med ny KFU-leder. 8 Orientering om sak 3 Se sak 3 del 1 9 Utkantskolenes mulighet for deltakelse i samme aktiviteter/ pedagogiske opplegg som sentrumsnære skoler Skoler som er avhengig av skyss for å delta i sentrumsnære aktiviteter, får dekket skyssen når det gjelder arrangementer der det legges opp til at alle skoler deltar. I tilfeller der skolen selv legger opp til aktiviteter som utløser skyssbehov, betales dette av skolens budsjett. 10 Kursing av foreldrekontakter Skoleeier er ansvarlig for kursing av foreldrekontakter. Opplæringen tenkes gjennomført siste halvdel av september, legges inn i årshjul. Administrasjonen kultur- og oppvekstavdelingen i samarbeid med KFU står for gjennomføring av opplæringen. 11 Orientering om Folkehelsebarometer Mobbing i Eigersundsskolen. Tiltak? Framlagte tall er basert på sammendrag for årene , der 2012/2013 ikke er med. Fra å ligge over fylkes- og landsgjennomsnittet når det gjelder tall om mobbing, er det en bedring ned mot gjennomsnittet. 2014/2015 er gjennomsnittet 1,3 for 7. og 10. trinn (1,0 = ingen oppgir å føle seg mobbet). Tiltak veien videre hva gjøres. Elevene må i forkant bli forklart hva undersøkelsen går ut på. Elevundersøkelse med evt. negativ utvikling tas opp med lærer. Forslag om fast agenda der resultat av undersøkelse gjennomgås på 1. foreldremøte i etterkant. Resultat gjennomgås i klassen. Også positive resultat må bli videreformidlet. 12 Informasjon fra kommunalsjef. Skoleåret 2015/2016 Ansettelser avklart. God dekning formalkompetanse blant tilsatte. Driftstilpasninger er innarbeidet. Besøksadresse: Telefon: Postadresse: Postboks 580, 4379 EGERSUND Telefaks: E-postadresse: post@eigersund.kommune.no Internett: Org.nr.:

231 SIDE 4 AV 5 Sak Referat Tidsfrist Ansvarlig Det er holdt fokus på tidlig innsats større pedagogtetthet på de første trinnene. Tilsyn det er gitt tilsvar til fylkesmannen. Svar på systemnivå - - vil bli brukt i alle skoler. Implementering skoleplan den enkelte skole. Samme oppbygging for alle skoler. Tillitsvalgte har deltatt i arbeidet Kompetanse for kvalitet. 11 deltakere 2015/2016, - fordelt på studie i ledelse samt naturfag og matematikk. Studiene er tilnærmet fullfinansiert fra Staten. Tidlig innsats. God effekt av tidlig innsats spesialundervisning. Bør komme enda mer inn i barnehagen. Hjem skolesamarbeid Avklaring forventingsdokument skole: - Skole/foresatte - Foresatte/skole - Kommunale føringer tilpasses den enkelte skole. Mål om iverksetting fra førstkommende skoleår. Formannskapsmøte torsdag 11. juni aktuelle saker: Nye vedtekter barnehager. Lagårdhallen. 13 Dato for KFU-møte høsten 2015 Kommunalsjefen avklarer møtedato med ny KFU-leder. (foreløpig forslag: tirsdag 8. september) 14 Eventuelt Ingen saker. Merknader til referatet må gis innen: Med vennlig hilsen Bode, Helga Konsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Mottakere: Medlemmene i kommunalt foreldreutvalg Kopi til: Samfundets skole Postboks EGERSUND Gamleveien skole Postboks EGERSUND Besøksadresse: Telefon: Postadresse: Postboks 580, 4379 EGERSUND Telefaks: E-postadresse: post@eigersund.kommune.no Internett: Org.nr.:

232 SIDE 5 AV 5 Kopi til: Oddveig S. Skaara Torfinn Hansen John Arild Helgheim Svein Ivar Midbrød Anne Margrethe Herigstad Eivind Galtvik Astrid Kongshavn Odd Stangeland Hanne Karine Henriksen Svein Høyland Rektor Skolefaglig ansvarlig / Kultur- og oppvekststaben Rektor Rektor Rektor Kommunalsjef kultur og oppvekst Rektor Rektor / Lagård ungdomsskole Rektor Rektor Stab/KO Dok.nr.: Tittel på vedlegg: Innnspill til handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing Besøksadresse: Telefon: Postadresse: Postboks 580, 4379 EGERSUND Telefaks: E-postadresse: post@eigersund.kommune.no Internett: Org.nr.:

233 Handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing i Eigersund kommuneanmodning om revisjon Bakgrunn: Eigersund kommune vedtok i 2014 ny handlingsplan mot krenkende atferd i Eigersundskolen. I forkant av kommunestyrevedtaket var planen ute på høring, blant annet i skolenes SU/ FAU. Flere foreldreutvalg kom med høringsuttalelser til planen. Disse ble ikke tatt til følge. Etter innspill fra foresatte og en gjennomgang i KFU høsten 2014 ble det besluttet å sette ned en arbeidsgruppe av foresatte som skulle se på innholdet i planen og kommunens arbeid mot mobbing. Arbeidsgruppa har satt seg inn i Rundskriv Udir «Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a» og brukt denne som utgangspunkt for arbeidet. I tillegg har Djupedalsutvalget sin høring, NOU 2015:2, vært sentral. Arbeidsgruppa har konferert med Fylkesmannen i Rogaland, FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen) og vært i dialog med Gaute Bjørnsen (Uconsulting). Arbeidsgruppa har hatt to møter. Målsetningen for arbeidet har hele tiden vært å sette fokus på eksisterende arbeid mot mobbing og komme med konstruktive innspill til nåværende handlingsplan. Handlingsplan: Nulltoleranse for krenkende atferd og mobbing er en viktig visjon i Eigersundskolen. Som foresatte ser vi at vi har manglende kunnskap om lovverk og skolens håndtering av mobbesaker, noe som svekker foreldrenes involvering i forhold til elevenes psykososiale læringsmiljø. Handlingsplanen sier oss lite om hvordan skolen faktisk agerer i situasjoner hvor elever blir utsatt for krenkende atferd og mobbing. Den plasserer i liten grad ansvar og sier lite om rettigheter og plikter, og hva som skal skje når. Det vil i så måte være opp til den enkelte skole å ha en handlingskjede utover hva som er beskrevet i planen. Arbeidsgruppa ser behov for at handlingsplanen tydeliggjøres, både overfor skole, elever og foresatte og at dette er felles for Eigersundsskolen. Djupedalsutvalget har kommet med omfattende høring for å sikre elever et godt psykososialt læringsmiljø. Her foreslås 100 endringer i kap. 9a i Opplæringsloven. Forslagene innebærer en bekreftelse, tydeliggjøring og forsterkning av de sentrale prinsipper i gjeldende lovverk og tolkning slik de framkommer i Rundskriv fra Udir. Sentrale endringsforslag fra utvalget går på å etablere Barneombudet som direkte klageinstans for elever/foresatte, der Barneombudet gis mandat til både å foreta en rask saksbehandling, til å pålegge skolen/kommunen å iverksette tiltak og til å gi dagbøter og andre former for straffereaksjoner mot skoleledere og skoleeier. Straffebestemmelsene i 9a-7 overfor skoleansatte som bryter bestemmelsene i kapittel 9a foreslås videreført. Iverksettelsen av forslagene fra Djupedalutvalget ligger imidlertid et godt stykke fram i tid. I mellomtiden gjelder dagens lovverk. Vi vil understreke at også dagens lovverk pålegger lærere, skoleledere og skoleeier et helt utvetydig ansvar for å sikre elevenes rett til et trygt

234 læringsmiljø rettigheter som det er forbundet med straff å bryte. En rektor ved en skole i Narvik ble for eksempel senest i mai i år funnet skyldig i å ha brutt en elevens rettigheter da han ikke tok tak i mobbing av denne eleven. Vi mener at handlingsplanen må gis en klarere funksjon med hensyn til å klargjøre rettigheter og ansvar. Dette må gjøres ved at den oppdateres til å gi både ansatte, foresatte og elever konkret informasjon om essensen i kap. 9a Dette innebærer at handlingsplanen må redegjøre for det helt sentrale prinsippet om at det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om retten er ivaretatt eller brutt, og at retten etter 9a-1 omfatter alle former for krenkelser ikke bare det som defineres som mobbing. Videre må det redegjøres for hovedtrekkene vedr. ansvar og rettigheter: Om retten til å be om tiltak, om skolens undersøkelsesplikt og handlingsplikt, om rektors plikt til å fatte enkeltvedtak samt om reglene for klagerett og saksbehandling. Handlingsplanen må igjen revideres når Stortinget har drøftet forslagene fra Djupedalutvalget og vedtatt endringer i regelverket. Beredskapsteam mot mobbing: Eigersund kommune deltok i perioden , som en av fire kommuner i landet, i en PILOT med FUG og KS hvor det ble opprettet beredskapsteam mot mobbing. Prosjektet ble finansiert av Kunnskapsdepartementet. Beredskapsteam mot mobbing har blitt videreført etter prosjektperiodens utløp. Beredskapsteamet skal være et rådgivende team for skole og foresatte i fastlåste mobbesaker. Teamet har veiledet i få saker. Dette kan henge sammen med at teamet har vært ukjent både for foreldre og elever i prosjektperioden. Teamet synes heller ikke å være hensiktsmessig organisert, med liten mulighet til å «rykke ut» ved behov. Arbeidsgruppa ser det som svært viktig at teamets funksjon og virke evalueres, og at det utarbeides klare retningslinjer for teamet slik at det faktisk kan fungere som en støtte, både for skole, elever og foresatte i vanskelige saker. Folkehelsebarometer 2015: Folkehelsebarometer 2015 viser at Eigersund kommune ligger over landsgjennomsnittet på opplevd mobbing blant elever på 10. trinn, med 11 % i Eigersund kommune, mot 8,1 % på landsbasis. Samtidig scorer elevene på 10.trinn lavere på trivsel i Eigersund kommune enn på landsbasis, med 76% trivsel i Eigersund kommune og 85 % på landsbasis. Dette viser en bekymringsfull tendens. Arbeidsgruppa har en klar forventning om at det iverksettes tiltak for å redusere mobbing i Eigersundsskolen, og at foresatte involveres i dette arbeidet.

235 Nåværende plan: Nåværende handlingsplan er på fire sider, bra. Planer med større omfang blir lett uhåndterbare. Nåværende plan skisserer tiltak gjennom et skoleår, noe som er bra. Eksisterende handlingsplan er imidlertid alt for generell. Den er lite forståelig og ansvarliggjør i liten grad skole eller skoleeier i mobbesaker. Ny plan: Tiltak som må synliggjøres i ny plan: Tiltak for kompetanseheving om mobbing blant ansatte i Eigersundsskolen, særlig med vekt på å oppdage og reagere på krenkende atferd og mobbing. Det må legges vekt på ansattes handlingsplikt, undersøkelsesplikt og varslingsplikt, jf Udir Rektors ansvar og rolle i mobbesaker må tydeliggjøres. Skolering av foreldrekontakter og KFU, samt info om beredskapsteam mot mobbing. Foresatte må få økt kunnskap om mobbing, og skole- hjem samarbeid må prioriteres. Foresattes viktige rolle i forhold til elevenes psykososiale læringsmiljø må tydeliggjøres. Dette må ses i sammenheng med reviderte vedtekter for FAU/ KFU. Ansvar må ligge hos skoleeier og rektor, i samarbeid med leder i FAU/KFU. Ny handlingsplan: Arbeidsgruppa anmoder om snarlig revisjon av handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing. KFU må involveres i arbeidet med ny plan. Ny handlingsplan bør visualiseres som et «handlingshjul», hvor gangen i en sak vises fra begynnelse til slutt. Dette gjør planen anvendbar for så vel skole, foreldre og elever. Følgende må være helt tydelig; Hvem har ansvar for hva, og når. Rettigheter og plikter. Enkeltvedtak. Tidsfrister. Involvering av hvem, og når dette skal skje. Klage/ klagefrist. Handlingsplanen må ha henvisning til følgende: Tiltak (vedlegg til planen) Lovtekst (Opplæringsloven 9a) Rundskriv (Udir )

236 Enkeltvedtak (På bakgrunn av dialog med Fylkesmannen, generelt grunnlag): Alle enkeltvedtak skal være individuelt rettet. Enkeltvedtak i mobbesaker er gjennomgående for lite konkrete og har stort forbedringspotensiale. Krav til enkeltvedtak skal/ må følges. Arbeid mot mobbing i Eigersund kommune: Det må benyttes forskningsbaserte tiltak i arbeid mot krenkende atferd og mobbing. Kompetanseheving blant ansatte i skolen for å håndtere brudd på 9-a, med særlig fokus på handlingsplikt. Beredskapsteamet må ha myndighet til å «rykke ut» ved behov. Beredskapsteamet må profileres, slik at både skole, foreldre og elever vet når og hvor de kan få hjelp. Beredskapsteamet må ha spesialkompetanse på mobbing og kunne vurdere riktige tiltak, hvilket innebærer realkompetanse for veiledning i kap. 9 a i Opplæringsloven. Arbeidsgruppa har bestått av: Heidi Ludvigsen, Siw Tollefsen, Birgitte Andresen, Anders Gjerdseth og Elin Refsland. Egersund På vegne av arbeidsgruppa, Elin Refsland Leder KFU Eigersund kommune

237 EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen Politisk sekretariat Internt notat Vår ref.: 15/23105 / 10/2626 / FE 033, FE 614, TI &52 Dato: Saksbehandler: Randen, Irene Hayde Direkte telefon: / E post: irene.randen@eigersund.kommune.no Til formannskapet Rammeavtale leie av lokaler til kommunestyremøter. Eigersund kommune v/politisk sekretariat har gjennomført en tilbudsforespørsel for leie av lokaler til gjennomføring av kommunestyremøter og barn og unges kommunestyre. Formålet med forespørselen er å inngå en kontrakt for 2 år med opsjon på de 2 påfølgende år. Tilbudet ble sendt til to aktuelle leverandører, henholdsvis Egersund Arena og Grand Hotell Egersund AS, jfr. Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 med tilhørende Forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 del I. Begge leverandørene har levert inn tilbud med nødvendige vedlegg i henhold til fastsatt frist. Begge oppfyller i tillegg kvalifikasjonskravene for å kunne delta i konkurransen. Når det gjelder kravspesifikasjonen, er det tre vesentlige punkter som ikke er nærmere spesifisert fra Egersund Arena. Det gjelder pkt. 4 a), 4 g) og 4 h), jfr. vedlegg. Her har Grand Hotell Egersund AS gitt nødvendige opplysninger som tilfredsstiller kommunens kravspesifikasjon. Ellers er det ingen vesentlige forskjeller når det gjelder kravspesifikasjonene. Totalprisen på tilbudet skiller leverandørene med ca. kr , pr. år, dvs. ca. kr , for hele fireårsperioden. Det er Grand Hotell Egersund AS som har det laveste tilbudet. På bakgrunn av ovennevnte er sekretariatet innstilt på å inngå kontrakt med Grand Hotell Egersund AS for anbudsperioden. Med vennlig hilsen Randen, Irene Hayde Politisk sekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Dok.nr.: Tittel på vedlegg: Konkurransegrunnlag Rammeavtale Leie av lokaler til kommunestyremøter Besøksadresse: Bøckmans gate 2, 4370 Egersund / Rådhuset, 4. Eta Telefon: Postadresse: Postboks 580, 4379 Egersund, 4370 EGERSUND Telefaks: E postadresse: post@eigersund.kommune.no Internett: Org.nr.:

238 Konkurransegrunnlag Rammeavtale Leie av lokaler til kommunestyremøter. Eigersund kommune