Samvirkende årsaker ved yrkesskader og yrkessykdommer - To høyesterettsdommer om passiv røyking og betydningen av skadelidtes medvirkning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samvirkende årsaker ved yrkesskader og yrkessykdommer - To høyesterettsdommer om passiv røyking og betydningen av skadelidtes medvirkning"

Transkript

1 Samvirkende årsaker ved yrkesskader og yrkessykdommer - To høyesterettsdommer om passiv røyking og betydningen av skadelidtes medvirkning Forfatter Skjerdal, Nicolai Vogt Dato 2005 Publisert Tidsskrift for erstatningsrett nr s (TFE ) Sammendrag Høyesterett har i Rt og Rt avsagt to dommer om erstatning for yrkessykdom etter henholdsvis yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven. Dommene gjelder samme saksforhold og er således spesielt egnet til å illustrere de forskjeller som gjelder mellom ordningene, særlig med hensyn til hvilke prinsipper som skal legges til grunn dersom arbeidsmiljøet utgjør én blant flere samvirkende årsaker til sykdommen. Forfatteren mener at dagens rettstilstand, med to kompensasjonsordninger for yrkesskader og yrkessykdommer som gjelder side om side, er unødvendig komplisert og uklar. Forfatteren støtter forslaget i NOU 2004:3 om å samle yrkesskadeforsikringen og yrkesskadetrygden i én kompensasjonsordning for yrkesskader og yrkessykdommer. Utgiver Gyldendal Akademisk Av advokat Nicolai Vogt Skjerdal 1 Introduksjon til problemet Når skade inntrer som følge av at flere årsaksfaktorer virker inn, oppstår to grunnspørsmål: For det første: Hvem, om noen, er ansvarlig? For det andre: For hvor meget svarer den enkelte ansvarlige? Jeg tenker nå på flere årsaksfaktorer som hver for seg ikke har tilstrekkelig skadeevne, men som til sammen forårsaker skade. Videre tenker jeg på årsaksfaktorer som det er mulig å tilordne et ansvarssubjekt, i motsetning til hendelige begivenheter som årsak. Skoleeksemplet viser til to fabrikker som hver for seg slipper ut en akseptabel mengde med avfallsstoffer i en elv, men som til sammen slipper ut så mye at fisken dør. Problemstillingen om hvem som er ansvarlig - når det først foreligger et grunnlag for ansvar - er i erstatningsretten tradisjonelt blitt formulert som et spørsmål om å velge mellom hovedårsakslæren og betingelseslæren. Med hovedårsakslæren i sin reneste form tillegges ansvaret den årsak som dominerer skadebildet - altså den skadeårsak som har virket mest inn på hendelsesforløpet. Ved hovedårsakslæren kanaliseres ansvaret stort sett til én skadevolder, hvorved læren nødvendigvis må medføre fullt ansvar for den som står bak hovedårsaken. Det ville være eiendommelig om den skadevolder som for eksempel står bak to tredjedeler av skaden, bare skulle være ansvarlig for to tredjedeler hvis det samtidig skulle frita de øvrige skadevolderne. Hovedårsakslæren har særlig vært under diskusjon tidligere, men i dag må det kunne fastslås at læren har begrenset plass i norsk erstatningsrett. 1 Side 269 I stedet bygger norsk erstatningsrett på betingelseslæren - eller vilkårslæren - hvorved ansvaret som utgangspunkt tillegges alle faktorer som har vært nødvendige for å forårsake den aktuelle skade (conditio sine qua non). 2 Betingelseslæren nøyer seg ikke bare med å utpeke ansvarssubjektene, men innebærer også at skadevolderne hver for seg er ansvarlig for hele skaden - med andre ord et solidaransvar mellom de ansvarlige, jf. skadeserstatningsloven 5-3 nr Det betyr at de to fabrikkene i eksemplet ovenfor begge vil måtte bære et eventuelt erstatningsansvar for forurensningen fullt ut. 4 Et vanskelig område for læren om solidaransvar for samvirkende årsaker, er de tilfellene hvor forhold på skadelidtes side har vært en medvirkende årsaksfaktor. Også her vil det kunne bli fullt ansvar for de øvrige ansvarlige årsaksfaktorer. Men etter omstendighetene vil skadelidte måtte tåle en reduksjon i erstatningen, og unntaksvis kan retten til erstatning falle helt bort, jf. den skjønnsmessige fordelingsregelen i skadeserstatningsloven 5-1. Side 1

2 Betingelseslæren har begrensninger. Det går en nedre grense for hvilken betydning en årsaksfaktor må ha for å kunne danne grunnlag for erstatningsansvar. Faktorer som må anses som helt uvesentlige i hendelsesforløpet, vil ikke være erstatningsbetingende. Nils Nygaard kaller dette for vesentlighetslæren. 5 Tilsvarende må det være slik at dersom eventuelle forhold på skadelidtes side bare har hatt en helt ubetydelig rolle, så kan dette ikke gi grunnlag for erstatningsreduksjon. Videre kan betingelseslæren være uegnet hvis vi står overfor samvirkende årsaker som hver for seg er tilstrekkelige til å volde skaden. 6 Side 270 Med disse erstatningsrettslige utgangspunktene som bakteppe kan vi så reise spørsmål om hvordan samvirkende årsaker, herunder skadelidtes medvirkning, vurderes for våre øvrige kompensasjonsordninger, fremfor alt forsikring og trygd. Nærmere bestemt skal vi se på yrkesskadeforsikringen og yrkesskadetrygden. To høyesterettsdommer fra de senere årene er illustrerende for vår problematikk om ansvarsspørsmålene: Rt og Rt De to dommene gjaldt samme saksforhold, og vi kan kalle dem sak I og II om passiv røyking. 2 Saksforholdet i de to dommene om passiv røyking En kvinne fra Stavanger begynte i 1977 som bartender ved et av byens hoteller. Baren lå i kjelleretasjen og var kombinert med hotellets diskotek og nattklubb. I helgene var det flere hundre mennesker fordelt på kvm. Lokalet ble da fylt av sigarettrøyk, og det var dårlig ventilasjon, særlig rundt baren. På slike kvelder var visstnok forholdene så plagsomme for de ansatte i baren at de hostet, øynene rant og de kunne knapt skimte gjestene. I løpet av en arbeidsøkt måtte de ansatte i baren på rundgang trekke opp i hotellets resepsjonslobby for å få frisk luft. Ved en legeundersøkelse i 1992 ble det tilfeldig oppdaget at kvinnen hadde lungekreft. Hun var på dette tidspunkt 40 år. Hun ble raskt operert, og den ene lungen og noe av hennes hjerteklaff ble fjernet. Etter operasjonen ble hun først 50% uførepensjonert, og noe senere 100% uførepensjonert. Den medisinske invaliditet ble satt til 35%. Sak I gjaldt kvinnens krav om erstatning i henhold til arbeidsgiverens yrkesskadeforsikring. Sak II gjaldt kvinnens krav om menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdlovens regler. Felles problemstilling for de to sakene var om hennes sykdom i sin helhet kunne anses som yrkesskade. Kvinnen hadde nemlig røyket selv siden hun var 21 år, det vil si sigaretter daglig inntil hun ble diagnostisert med lungekreft 19 år etter sin røykedebut. Sakene dreide seg altså om egen røyking og passiv røyking som samvirkende årsaker. Trygdekontoret hadde i 1995 avslått kvinnens krav om å få godkjent sykdommen som yrkessykdom likestilt med yrkesskade, under henvisning til at lungekreften i all hovedsak skyldtes egen røyking. Av samme grunn avslo forsikringsselskapet noe senere hennes krav på yrkesskadeserstatning. Under lagmannsrettens behandling av sak I ble det oppnevnt to sakkyndige til å belyse sakens medisinske spørsmål, fremfor alt spørsmålet om hvilken betydning arbeidsmiljøet hadde hatt. Etter å ha gjennomført flere undersøkelser, blant annet målinger av Side 271 nikotinnivået i arbeidslokalene, kom de to sakkyndige til at den passive røykingen hadde bidratt til utviklingen av kvinnens lungekreft med minst 40%, mens kvinnens egen røyking ble ansett å ha bidratt med maksimum 60%. De sakkyndiges konklusjon ble lagt til grunn i begge sakene. Etter at de sakkyndige hadde gitt sine konklusjoner, var det ikke tvil om at forholdene på arbeidsplassen hadde vært en betydelig årsaksfaktor. Men samtidig lå det fast at den vesentligste årsaksfaktoren var kvinnens egen røyking. Hvordan skulle dette vurderes i henholdsvis forsikringssammenheng og trygdesammenheng? 3 Sak I om passiv røyking - Yrkesskadeforsikringen Tingretten ga kvinnen medhold i hennes krav om at arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap var ansvarlig. 7 Retten tilføyde imidlertid på eget initiativ at det syntes riktig å redusere erstatningen på grunn av kvinnens egen røyking. 8 Lagmannsretten stadfestet i prinsippet tingrettens dom, men under dissens 2-1 ble erstatningen redusert med en fjerdedel på grunn av kvinnens egen røyking. 9 Mindretallet på én dommer mente at kvinnen Side 2

3 måtte få full erstatning fra yrkesskadeforsikringen. I Høyesterett fikk kvinnen medhold i at hun hadde krav på full erstatning fra yrkesskadeforsikringsselskapet (dissens 4-1). 10 Tilsynelatende er det overraskende at kvinnen kunne vinne frem med sitt krav til tross for at alle instansene kom til at hennes egen røyking var hovedårsaken til hennes lungekreft. Men etter den alminnelige betingelseslære er det for så vidt klart at retten ikke lett kunne se bort fra arbeidsmiljøet som årsaksfaktor all den stund man la til grunn de sakkyndiges konklusjon. Ettersom arbeidsmiljøet sto for 40% i årsaksbildet, var det ikke tale om en uvesentlig årsaksfaktor som kunne holdes utenfor. Og når først årsaksfaktoren måtte telle med, følger det av betingelseslæren at det som utgangspunkt også måtte medføre fullt ansvar. 11 Side 272 Til dette kom så at kvinnens vern var styrket etter yrkesskadeerstatningsloven på særlig to punkter: For det første gjelder det særegne bevisregler ved yrkesskader og yrkessykdommer: Til forskjell fra den alminnelige erstatningsrett er det ikke skadelidte som må sannsynliggjøre at arbeidsmiljøet er årsak til skaden/sykdommen. Etter yrkesskadeforsikringsloven 11 andre ledd er det forsikringsselskapet som må godtgjøre at arbeidsmiljøet åpenbart ikke har hatt betydning for sykdomsutviklingen. Regelen er ment å forebygge konflikter, og de skal sikre at bevisvanskeligheter ikke hindrer ansatte i å nå frem med krav om yrkesskadedekning. 12 Da de sakkyndiges konklusjoner ble lagt til grunn, var dette spørsmålet tapt for forsikringsselskapet. Høyesterettsdommer Skoghøy, som utgjorde mindretallet, mente imidlertid at bevisregelen i yrkesskadeforsikringsloven 11 andre ledd ikke kunne være til hinder for en forholdsmessig reduksjon av erstatningen så lenge man ved de sakkyndiges konklusjon hadde fått fastslått hvordan kombinasjonen av aktiv og passiv røyking hadde virket i den aktuelle sak. Og ettersom kvinnens egen røyking hadde vært en vesentlig og aktivt virkende årsaksfaktor ved utviklingen av den aktuelle sykdommen, gikk høyesterettsdommer Skoghøy inn for en reduksjon i erstatningen på 50%. For det andre skal det ved yrkesskader og yrkessykdommer mer til for å redusere erstatningen på grunnlag av skadelidtes egne forhold: Etter yrkesskadeforsikringsloven 14 kan avkortning på grunn av den ansattes medvirkning bare finne sted ved forsettlig eller grovt uaktsom opptreden. Slaget sto derfor om hvorvidt det kunne anses som grovt uaktsomt å røyke sigaretter daglig i nitten år. Ettersom kvinnens røykekonsum ikke kunne sies å være større enn det som er vanlig for en dagligrøyker, dreide avkortningsspørsmålet seg egentlig om røyking i seg selv måtte anses som grovt uaktsomt. Imidlertid kom det her inn enda en særregel i yrkesskadeforsikringsloven, idet eventuell særskilt mottakelighet hos arbeidstakeren som hovedregel skal være uten betydning i erstatningsvurderingen, jf. 11 siste ledd. I forarbeidene til bestemmelsen nevnes blant annet den ansattes egen røyking som et eksempel på forhold som det som utgangspunkt skal ses bort fra. 13 Høyesteretts flertall kom etter dette til at det ikke kunne være riktig å redusere erstatningen på grunn av kvinnens egen røyking. Det er verdt å merke seg flertallets merknader om at avkortning som følge av arbeidstakerens medvirkning først og fremst må dreie seg om medvirkning i arbeidstiden, og at man bør være varsom med å redusere yrkesskadeutbetalingene under henvisning til arbeidstakerens opptreden privat. Side Sak II om passiv røyking - Yrkesskadetrygden 4.1 Nærmere om sakens bakgrunn Da kvinnen fikk avslag fra trygdekontoret i 1995 (jf. punkt 2 ovenfor), slo hun seg til ro med dette og konsentrerte seg om forsikringssaken. I 1999 søkte kvinnen imidlertid trygdekontoret på nytt for å få godkjent lungekreften som sykdom likestilt med yrkesskade, jf. folketrygdloven 13-4 andre ledd med tilhørende forskrifter. Til forskjell fra første gang hun søkte om trygd i 1995, kunne hun nå vise til de sakkyndiges utredning fra forsikringssaken (sak I), hvor det var fastslått at arbeidsmiljøet var en årsaksfaktor med minst 40%. På denne bakgrunn krevde hun full menerstatning, det vil si menerstatning i henhold til sin medisinske invaliditetsgrad på 35%. Folketrygdloven hjemler rett til menerstatning, i tillegg til andre trygdeytelser, såfremt man ved yrkesskade er påført varig og betydelig skade av medisinsk art. 14 Erstatningen følger standardiserte satser Side 3

4 basert på den medisinske invaliditetsgraden. 15 (Kvinnens medisinske invaliditetsgrad på 35% plasserte henne i erstatningsgruppe 3 etter standardsatsene). Standardsatsene for menerstatning etter folketrygdloven og satsene for menerstatning etter yrkesskadeforsikringsloven er ment tilpasset til hverandre, slik at det ikke skal skje noen samordning mellom de to erstatningsformene. 16 Det lokale trygdekontor avslo kvinnens krav på menerstatning etter folketrygdloven. I klageomgangen besluttet Rikstrygdeverket i 2001 å godkjenne lungekreften som yrkessykdom med en tredjedel, men menerstatning etter folketrygdloven ble ikke innvilget. Etter anke godkjente Trygderetten sykdommen som yrkessykdom med 45%, og i henhold til dette ble hun tilkjent forholdsmessig menerstatning. 17 Menerstatningen ble satt til 45% av hennes medisinske invaliditetsgrad (som var 35%), hvorved hun ble ansett å falle inn under gruppe 1 (medisinsk invaliditetsgrad 15-24%). 18 Kvinnen anket til lagmannsretten, ettersom hun mente seg berettiget til menerstatning etter sin fulle medisinske invaliditetsgrad. Lagmannsretten stadfestet Trygderettens kjennelse (LG ). 19 Saken ble så brakt inn for Høyesterett. 4.2 Betingelseslære eller noe annet? For Høyesterett sto det om ett prinsipielt hovedspørsmål: Gjelder den erstatningsrettslige betingelseslæren ved samvirkende årsaker også når det er spørsmål om å godkjenne sykdom som yrkessykdom etter folketrygdloven? Kvinnens krav om menerstatning i henhold til sin medisinske invaliditetsgrad forutsatte bekreftende svar, altså at trygden ble ansett fullt ut ansvarlig på bakgrunn av en årsaksfaktor på 45%. Den aktuelle bestemmelsen var folketrygdloven 13-4 andre ledd bokstav d, hvor det heter: «Sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade dersom d) det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.» 20 Side 274 Bestemmelsen er ikke så enkel å få tak på som man skulle tro ved første lesning. Etter sin ordlyd sier den noe om hvor sikre holdepunkter vi må ha for å legge til grunn at sykdommen skyldes arbeidsmiljøet, altså noe om bevisvurderingen. For å godkjenne sykdommen som yrkessykdom må det etter ordlyden være minst 50% sannsynlighet for at arbeidsmiljøet er årsak. Bestemmelsen er grei dersom sykdommen antas å ha én årsak, og valget står mellom enten den ene eller den andre årsak. Da stilles ikke medisinskfaglige krav til bevisene, i stedet løses eventuell tvil i favør av den trygdede. Men hva hvis kartleggingen av sykdommens bakgrunn viser samvirkende årsaksfaktorer, hvorav arbeidsmiljøet utgjør én? Gir sykdommen da rett til yrkesskadedekning, og i så fall hvor meget? Om dette gir ordlyden intet svar. Høyesterett kom enstemmig til at folketrygdloven 13-4 andre ledd bokstav d regulerer både bevisbedømmelsen og årsaksspørsmålet, og at den må ses som en presumpsjonsregel om at yrkessykdom skal godkjennes som yrkesskade fullt ut. 21 Høyesterett mente imidlertid at bestemmelsen vanskelig kunne forstås som et uttrykk for betingelseslæren. Fremfor alt fant Høyesterett at betingelseslæren var uforenlig med lovgivers forutsetninger med yrkesskadetrygden. I denne sammenheng gikk Høyesterett nokså utførlig gjennom historikken, fra kapittel 11 i den tidligere folketrygdloven (som igjen bygget på yrkesskadetrygdloven fra 1958) til forarbeidene til kapittel 13 i den nye folketrygdloven. Videre la Høyesterett vekt på at man så vel i Rikstrygdeverket og Trygderetten nokså konsekvent har fulgt en praksis som ikke bygger på betingelseslæren. Men hvilke årsaksprinsipper gjaldt da for yrkesskadetrygden? Side 275 Høyesterett fremhevet at yrkessykdommen skal godkjennes i sin helhet når det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til denne, og at en forholdsmessig andel skal godkjennes dersom den yrkesrelaterte påvirkning er mindre enn en halvpart. 22 Det kan virke forvirrende når Høyesterett snart ser ut til å tale om beviskrav, og snart om årsakskrav. For én ting er spørsmålet om hva som er årsak til den aktuelle sykdommen, en annen er spørsmålet om eventuell ansvarsfordeling mellom flere sannsynliggjorte årsaksfaktorer. Men når Høyesterett understreker at folketrygdloven 13-4 andre ledd bokstav d må ses som både en bevis- og årsaksregel, synes dette å gi anvisning på at man også i ansvarsvurderingen ved samvirkende årsaksfaktorer skal legge til grunn et overvektsprinsipp til fordel for arbeidstakeren. Det vil si at trygden blir fullt ut ansvarlig hvis ikke sykdommen kan tilskrives en annen faktor enn arbeidsmiljøet med mer enn 50%. Side 4

5 I henhold til Trygderettens og Rikstrygdeverkets praksis la Høyesterett dermed til grunn at yrkessykdommen skal godkjennes i sin helhet såfremt arbeidsmiljøet som årsaksfaktor utgjør minst en halvpart. Dersom arbeidsmiljøet derimot er en årsaksfaktor med mindre enn en halvpart, skal yrkessykdommen godkjennes for den forholdsmessige andel. Med andre ord la Høyesterett til grunn en kombinasjon av et hovedårsaksprinsipp og et fordelingsprinsipp, hvilket innebærer at arbeidstakere stort sett vil ha krav på delvis yrkesskadeutbetaling såfremt arbeidsmiljøet har vært en årsaksfaktor overhodet. Det hefter en liten uklarhet ved premissene med hensyn til hvor grensen skal trekkes mellom henholdsvis fullt og delvis ansvar etter folketrygdlovens regler om yrkesskader og yrkessykdommer. Høyesterett slutter seg prinsipielt til trygdemyndighetenes praksis, hvorved yrkessykdommen godkjennes fullt ut såfremt arbeidsmiljøet er en årsaksfaktor med 50% eller mer. Men da blir det uklart når Høyesterett i sine premisser senere oppsummerer dette til at sykdommen skal godkjennes for en andel når den yrkesbetingede påvirkning er 50% eller mindre. 23 På bakgrunn av Høyesteretts fremhevelse av og tilslutning til trygdemyndighetenes grunnleggende utgangspunkter, tror jeg at de avsluttende uttalelsene i premissene om likevektssituasjonen må ses som en upresishet. Med andre ord tror jeg det må være Side 276 riktig å oppfatte Høyesterett slik at dersom arbeidsmiljøet og andre faktorer har hatt like stor betydning, så skal sykdommen godkjennes som yrkessykdom i sin helhet. 24 Det synes også i best overensstemmelse med ordlyden i folketrygdeloven 13-4 andre ledd bokstav d. Med betingelseslæren brakt ut av verden gjensto spørsmålet om det i denne saken var riktig å legge til grunn et fordelingsprinsipp. Trygdemyndighetenes praksis viste nemlig at det stort sett ikke foretas en forholdsmessig fordeling av ansvaret dersom sykdommen skyldes samvirkende årsaker som har synergistisk effekt (det vil si at faktorene til sammen virker sterkere enn hva summen av dem skulle tilsi). For eksempel har Trygderetten godkjent sykdommen som yrkessykdom fullt ut i saker hvor det har dreid seg om kombinasjonen asbest og røyking, under henvisning til at det ikke er mulig å fastslå hvor stor del av sykdommen som skyldes røyking. Her viste imidlertid Høyesterett bare kort til at Trygderettens praksis bygget på presumpsjonsregelen i folketrygdloven 13-4 andre ledd bokstav d, og at man måtte legge til grunn en forholdsmessig fordeling når årsaksfaktorenes betydning var klarlagt. 25 Med dette virket de sakkyndiges utredning faktisk til kvinnens ugunst i trygdesaken, idet man i mangel av andre holdepunkter heller kunne ha tenkt seg lagt til grunn presumpsjonen om at sykdommen skulle godkjennes fullt ut som yrkessykdom. Det spørs om det var riktig å utelukke presumpsjonsregelen i folketrygdloven 13-4 andre bokstav d så raskt. De sakkyndiges vurdering av risikofaktorene bygget på gruppestatistikk og generelt materiale som ikke uten videre kunne overføres til en enkeltperson. 26 De sakkyndiges konklusjon om at arbeidsmiljøet var en årsaksfaktor med minst 40% måtte således være nokså skjønnsmessig og usikker, hvilket de sakkyndige også erkjente overfor Høyesterett. Men til tross for de faglige forbehold som måtte tas, åpnet de sakkyndiges konklusjon for at betydningen av arbeidsmiljøet kunne være større enn 40%. Dette førte også til at Høyesterett aksepterte 45%. Men da er vi samtidig veldig nær 50 %-grensen som jo var så kritisk for kvinnen. Det kan reises spørsmål om ikke den usikkerhet som nødvendigvis lå i de sakkyndiges tallfestede sannsynlighetsberegninger, burde ha slått ut i favør av kvinnen, nettopp på grunn av presumpsjonsregelen i folketrygdeloven 13-4 andre ledd bokstav d. Spørsmålet forsterkes ved at vi sto overfor synergistisk virkende årsaksfaktorer. Kvinnens krav førte med dette ikke frem. Høyesterett stadfestet lagmannsrettens og Trygderettens avgjørelser, hvorved lungekreften ble godkjent som yrkesskade med 45%. Side Avsluttende bemerkninger Det er intet nytt ved at Høyesterett legger betingelseslæren til grunn for yrkesskadeforsikringen. Den andre saken om passiv røyking gir derimot nødvendige avklaringer av hvordan samvirkende årsaker skal håndteres ved vurderingen av hvorvidt det foreligger yrkessykdom etter folketrygdloven. Forskjellen mellom de to kompensasjonsordningene viser seg når arbeidsmiljøet er en årsaksfaktor med mindre enn 50%. Mens yrkesskadeforsikringen da stort sett vil måtte ta ansvaret fullt ut, vil yrkesskadetrygdens ansvar være begrenset til en forholdsmessig del. Er denne forskjellen mellom yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven velbegrunnet? Riktignok bygger de to ordningene på noe ulike hensyn og regelsett. Folketrygdlovens regler om yrkesskadedekning konsentrerer seg alene om det faktum at yrkesskade eller yrkessykdom er inntrådt. Dette Side 5

6 finner sitt uttrykk blant annet ved at skadelidtes medvirkning eller egen skyld er irrelevant. Med yrkesskadetrygden gis den trygdede særskilte rettigheter utover de øvrige trygdeytelsene, men da spesifikt knyttet opp mot de yrkesbetingede årsaksfaktorer, jf. folketrygdeloven 13-1 og Trygderettighetene er et ansvar som offentlige myndigheter har påtatt seg for å gi vern til arbeidstakere, og slik sett står trygden i en annen og fjernere stilling til skaden/sykdommen enn det forsikringsselskapene gjør etter loven om yrkesskadeforsikring. Forsikringsselskapene på sin side representerer arbeidsgiver, som det primære ansvarssubjekt. I motsetning til trygden bygger yrkesskadeforsikringen på en ansvarstildeling, hvorved grunnsynspunktet er at arbeidsgiveren er nærmest til å bære ansvaret når den risiko som arbeidsmiljøet måtte representere for arbeidstakerne slår ut i skade eller sykdom. Selv om de ulike utgangspunktene for yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven kan gi en rasjonell forklaring på hvordan det kan være forskjeller, så viser de to dommene at det skaper en komplisert rettstilstand. Det tvinger seg med dette frem et spørsmål om det er en god løsning å ha to parallelle kompensasjonsordninger for yrkesskader og yrkessykdommer. For når alt kommer til alt, så er det overordnede formål felles for de to ordningene; nemlig å gi en økonomisk trygghet for den særlige risiko som følger med arbeidslivet. Og ansvaret er i all hovedsak allerede tilordnet arbeidsgiver gjennom yrkesskadeforsikringsloven. I NOU 2004:3 foreslås dagens yrkesskadeforsikring og yrkesskadetrygd samlet i én kompensasjonsordning for yrkesskader. 27 Det er lett å slutte seg til dette. I forslaget legges det til grunn at det er erstatningsrettens betingelseslære som skal gjelde. 28 Dersom de to sakene om passiv røyking skulle ha blitt avgjort etter dette forslaget, ville det bare ha vært én sak, og den måtte ha blitt avgjort som i sak I om passiv røyking. Side 278 Noter Nicolai V. Skjerdal er advokat i Stenberg-Nilsen, Christophersen & Lyngtveit. Han har tidligere arbeidet som forsker ved Det juridiske fakultet i Oslo, dommerfullmektig ved Oslo tingrett og rådgiver ved Sivilombudsmannen. 1 Nils Nygaard, Skade og ansvar, 5. utg. 2000, s og Peter Lødrup, Lærebok i erstatningsrett, 5. utg. 2005, s , begge med henvisninger. 2 Som klare prinsipputtrykk for betingelseslæren, se blant annet Høyesteretts avgjørelser i Rt (på s. 70 og s P- pilledom II, enstemmighet på dette punkt) og Rt (på s. 920). 3 Jf.eksempelvis Rt , Rt (på s ), Rt (på s. 1625) og Rt (på s. 342). 4 Etter at skadelidte har fått erstatning for sitt tap, kan man tenke seg et internt fordelingsoppgjør mellom de ansvarlige skadevoldere, jf. skadeserstatningsloven 5-3 nr Nygaard, Skade og ansvar, 5. utg. 2000, s Se nærmere Lødrup, Lærebok i erstatningsrett, 5. utg. 2005, s Når domstolene er stilt overfor flere mulige årsaksfaktorer til en skade, forekommer det at erstatningsplikt blir ilagt under henvisning til at ansvarssubjektet står for hovedårsaken i hendelsesforløpet. Denne terminologien kan imidlertid ikke ses som uttrykk for hovedårsakslæren. I stedet er poenget å utelukke de helt ubetydelige faktorer som ikke kan føre med seg ansvar. Og det er altså noe annet enn å bygge på en hovedårsakslære. 7 Stavanger byrett 8. oktober Det var først for lagmannsretten at forsikringsselskapet gjorde gjeldende anførselen om at erstatningen måtte reduseres som følge av kvinnens egen røyking. 9 Gulating lagmannsrett 22. januar 1999 (LG ). 10 Høyesterettsdommen er kommentert av Asbjørn Kjønstad, Fra trygderettens og erstatningsrettens grensesnitt - aksept av yrkesrisiko og medvirkning til yrkesskader og yrkessykdommer, i Nybrott og Odling - festskrift til Nils Nygaard på 70-årsdagen, 2002 s. 433 s Forsikringsselskapet prøvde seg for lagmannsretten med en subsidiær anførsel om at det ikke kunne bli ansvarlig for mer enn 40%. Anførselen vant naturligvis ikke gehør, og den ser ikke ut til å ha blitt videreført i selskapets argumentasjon for Høyesterett, jf. Rt (på s. 1625). 12 Ot.prp.nr.44 ( ), særlig s. 42 og s NOU 1988:6 s. 80 og Ot.prp.nr.44 ( ) s. 89 andre spalte. 14 Folketrygdloven om menerstatning ved yrkesskade tilsvarer i det alt vesentlige 11-8 i den tidligere folketrygdloven, og erstatningen gikk den gang under betegnelsen «yrkesskadeserstatning». 15 Se forskrift om menerstatning ved yrkesskade 21. april 1997 nr Lødrup, Lærebok i erstatningsrett, 5. utg s Spørsmålet er nærmere behandlet i forarbeidene til forskriften: Standardisert erstatning for personskader voldt ved yrkesskade eller yrkessykdom, 15. oktober 1990, s Se for øvrig NOU 1994:20 s Etter Forskrift om standardisert erstatning ved yrkesskade 21. desember 1990 nr har skadelidte rett til tilleggserstatning dersom han eller hun ikke oppfyller vilkårene for å få yrkesskadetrygd. 17 Trygderettens kjennelse 29. november Godkjennelsen av lungekreften som yrkesskade med 45% var basert på de Side 6

7 sakkyndiges konklusjon om at minst 40% av sykdommens årsak måtte tilskrives arbeidsmiljøet % av 35 er 15, Gulating lagmannsretts dom 24. august 2004 (LG ). Utskrift fra Lovdata :19 20 For å få godkjent sykdommen som yrkessykdom likestilt med yrkesskade, må også vilkårene i folketrygdloven 13-4 andre ledd bokstav a) til c) være oppfylt. Jeg går ikke nærmere inn på disse øvrige vilkårene her. 21 Rt pkt. 59 og Rt pkt. 42 og 51. Sistnevnte punkt fremstår riktignok som en oppsummering av Rikstrygdeverkets retningslinjer, men det fremgår av dommen at Høyesterett slutter seg til trygdemyndighetenes praksis. 23 Rt pkt. 56 og Dette underbygges også av Høyesteretts henvisning til sentral trygderettslig teori, jf. Kjønstad (red.): Folketrygdloven med kommentarer, 1998, s Det legges her til grunn at årsaksfaktorfordeling med delvis godkjennelse bare finner sted dersom den yrkesbetingede delen av sykdommen antas å utgjøre mindre enn 50%. 25 Rt pkt. 63. Premissene har her en interessant parallell til mindretallets votum i sak I, hvor jo også resonnementet var at presumpsjonsregelen i yrkesskadeforsikringsloven 11 andre ledd måtte kunne fravikes når årsaksfaktorenes betydning var utredet. Se det første petitavsnittet i pkt. 3 ovenfor. 26 I Advokatbladet pågår en diskusjon om disse bevisproblemene, jf. (foreløpig) Advokatbladet nr. 8/2005 s og nr. 10 s For en oversikt, se Asbjørn Kjønstad, Forsikring og erstatning ved arbeidsskader og arbeidssykdommer, i Tidsskrift for Erstatningsrett 2004 s NOU 2004:3 Arbeidsskadeforsikring, s. 226 andre spalte. Side 7

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE Om tinnitus er en selvstendig lidelse konstateringstidspunkt YFL 21, jfr. 5 og 11. Forsikrede (f. 1950, sveiser) ble

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2011-214 19.5.2011 Gjensidige Forsikring Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Emfysem/KOLS - forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden?

Detaljer

HR-2005-634-A Rt-2005-495

HR-2005-634-A Rt-2005-495 HR-2005-634-A Rt-2005-495 INSTANS: DATO: 2005-04-21 Norges Høyesterett Dom. DOKNR/PUBLISERT: HR-2005-634-A Rt-2005-495 STIKKORD: SAMMENDRAG: Trygderett. Yrkesskade. Røyking. Ménerstatning. En 53 år gammel

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Person

Forsikringsklagenemnda Person Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2009-371 14.12.2009 Gjensidige Forsikring Yrkesskade KOLS trygdevedtak i 2001, mén 35-44 % - økt til 65-74 % i 2008 meldt 22.1.08 YFL 15. Forsikrede (mekaniker,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner

Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner Storsamling, NAV Klageinstans 11.3.2015 1 Innledning Metode og tolkningsproblemer utgangspunkter for analysen Årsaksreglene er juridiske

Detaljer

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N ( H E R U N D E R B E T Y D N I N G E N A V R Ø Y K I N G ) & D E L V I S G O D K J E N N E L S E A V Y R

Detaljer

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet Innledning Brannmenn og kreft Formålet med ys dekning Regelverket og vilkårene for yrkesskade Status forskning/norske arbeidsmedisinske

Detaljer

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv)

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) Advokat (H) Øyvind Vidhammer 6. April 2016 www.svw.no Et tilbakeblikk En kvinne i 30-årene kontaktet lege første gang på 1970-tallet med luftveisplager, økt trettbarhet,

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3084* - 13.10.1998 YRKESSKADE - Tap av forsørger - forståelsen av forsørgerbegrepet

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE Bindende dekningstilsagn under yrkesskadeforsikringen - avt.l. 36 og 39. Forsikrede (f. 1979) fikk kort tid etter avtjening av førstegangstjeneste

Detaljer

YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE

YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE YRKESSKADEDEKNING UNDER HOVEDTARIFFAVTALENE Er du ansatt i stat eller kommune og er yrkesskadet, vil du kunne ha krav på erstatning under Hovedtariffavtalene (HTA) i henholdsvis stat og kommune. En slik

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7343 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005.

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005. NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01322-A, (sak nr. 2011/172), sivil sak, anke over dom, Mads Jacobsen (advokat Peter Simonsen) mot Staten v/kemneren i Oslo (Kommuneadvokaten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00293-A, sak nr. 2015/1105, sivil sak, anke over dom, (advokat Øyvind Vidhammer)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00293-A, sak nr. 2015/1105, sivil sak, anke over dom, (advokat Øyvind Vidhammer) NORGES HØYESTERETT Den 8. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00293-A, sak nr. 2015/1105, sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Børth-Eivind A. Lid til prøve) mot A

Detaljer

INNBLIKK TRYGDERETTENS UKEAVIS TRYGDERETTEN

INNBLIKK TRYGDERETTENS UKEAVIS TRYGDERETTEN INNBLIKK TRYGDERETTENS UKEAVIS TRYGDERETTEN År den ble rett holdt i Trygderettens lokale i Grønlandsleiret 27, Oslo. I medhold av lov av 16. desember 1966 Kjennelse av 21. september 2001. Ankesak nr. 00/03421

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 29.06.2007 Ref. nr.: 07/2818 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 18/2007 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 26. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner VEDTAK Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 Klagesak

Detaljer

Ny lov om arbeidsskadeforsikring

Ny lov om arbeidsskadeforsikring NFT 1/2004 Ny lov om arbeidsskadeforsikring av Asbjørn Kjønstad Asbjørn Kjønstad Ved kongelig resolusjon 29. juni 2001 ble det oppnevnt et utvalg til å utrede hvordan yrkesskadesystemet burde organiseres

Detaljer

Erstatningsrett. Årsakssammenheng

Erstatningsrett. Årsakssammenheng Erstatningsrett Professor Trine-Lise Wilhelmsen Nordisk institutt for sjørett E-post: t.l.wilhelmsen@jus.uio.no Årsakssammenheng Problem og hjemmel Utg pkt: Betingelseslæren Årsakskonstellasjoner - terminologi

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

VEDTAK NR 48/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte fredag 20. september 2013.

VEDTAK NR 48/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte fredag 20. september 2013. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.09.2013 Ref. nr.: 13/21182 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 48/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte fredag

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP Retten reduserte salærkrav opprinnelig salærkrav krevd dekket - FAL 4-10. Sikrede var part i tvist som gjaldt krav om

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4453* - 3.12.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4453* - 3.12.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4453* - 3.12.2002 PRODUKTANSVAR Hjerneinfarkt - p-piller prod.ansv.l. 3-1, jfr. 3-3. Forsikrede (f. 68) fikk 11.11.89 hjerneinfarkt og skal forut for dette ha røkt

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003 YRKESSKADE Årsakssammenheng. Forsikrede (f. 55, sykepleier) har hatt periodiske ryggplager siden 89, da hun forløftet seg på en pasient. Den 8.5.98,

Detaljer

Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser

Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser Når selskapene ikke vil følge nemndenes NFT 2/2003 uttalelser av Elisabeth Berthelsen De siste årene har antallet nemndsuttalelser, som ikke aksepteres

Detaljer

VEDTAK NR 51/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. august 2010 i Departementsbygning R5, Akersgata 59, Oslo.

VEDTAK NR 51/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. august 2010 i Departementsbygning R5, Akersgata 59, Oslo. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 30.08.2010 Ref. nr.: 10/10403 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 51/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i HR-2013-00841-U, (sak nr. 2013/490), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.09.08 Ref. nr.: 08/114 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK 31/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag den 08.04.08

Detaljer

1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Ole Tønseth, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem

1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Ole Tønseth, juridisk kyndig rettsmedlem 3. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig rettsmedlem Ankenr: 0901875 Påkj: 20100212 Anv.lover: ftrl 10-8. Resultat: Stadfestelse. Resyme: ftrl 10-8. Rehabiliteringspenger. Ftrl. 10-8. Stadfestelse. Den ankende part var en 47 år gammel mann med libanesisk

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE Årsakssammenheng akuttsymptomer ikke journalført. Forsikrede (f. 1963) pådro seg skade 6.7.01 etter at han snublet og falt under

Detaljer

ARBEIDSRETTEN. Jakob Wahl Tron Løkken Sundet Gunvald Gussgard Tove Stangnes Per Chr. Andersen Kjell Bjørndalen Astrid Sommerstad

ARBEIDSRETTEN. Jakob Wahl Tron Løkken Sundet Gunvald Gussgard Tove Stangnes Per Chr. Andersen Kjell Bjørndalen Astrid Sommerstad ARBEIDSRETTEN -DOM --- -- Avsagt: 22. mars 2011 Saksnr.: 15/2009 Lnr.: 12/2011 Dommere: Saken gjelder: Jakob Wahl Tron Løkken Sundet Gunvald Gussgard Tove Stangnes Per Chr. Andersen Kjell Bjørndalen Astrid

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 11.03.2009 Ref. nr.: 08/40428 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 10/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4154* 9.4.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4154* 9.4.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4154* 9.4.2002 YRKESSKADE Foreldelse ukjent med at sykdom var yrkesrelatert YFL 15. Forsikrede (f. 34) døde 24.2.93 av lungekreft. Symptomene på sykdommen viste seg

Detaljer

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring.

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring. LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD Lov om yrkesskadeforsikring. Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner. 1. Lovens virkeområde. 2. Definisjoner. Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

Detaljer

1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere ansatt hos forsikringstakeren.

1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere ansatt hos forsikringstakeren. VILK TL405 0 Eff:20100101 Ver:002 Rev:007 Yrkesskadeforsikring VILKÅR TL405 Vilkår av 01.01.2010 Avløser vilkår av 01.08.2007 1. Hvem forsikringen omfatter Forsikringen omfatter samtlige arbeidstakere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, Trygve Skui (advokat Bjørn Eriksen til prøve) mot Staten v/statens naturskadefond

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon:

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon: Yrkesskadedekning Dagens situasjon: Rettigheter i: Folketrygdlovens kapittel 13 Menerstatning Gratis medisinsk behandling/medikamenter Særregler ved beregning av uførepensjon Lov om yrkesskadeforsikring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.06.09 Ref. nr.: 09/5733 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 36/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

VILKÅR GJELDENDE FOR YRKESSKADEFORSIKRING Vilkårene gjelder fra 01.05.2015

VILKÅR GJELDENDE FOR YRKESSKADEFORSIKRING Vilkårene gjelder fra 01.05.2015 VILKÅR GJELDENDE FOR YRKESSKADEFORSIKRING Vilkårene gjelder fra 01.05.2015 Forsikringsgiver er KNIF TRYGGHET FORSIKRING AS FORSIKRINGSAVTALEN BESTÅR AV - forsikringsbeviset, - forsikringsvilkårene, - forsikringsavtaleloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, (advokat Thomas Meinich til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, (advokat Thomas Meinich til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, A (advokat Thomas Meinich til prøve) mot Danica Pensjonsforsikring AS (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5339 5.10.2004 GJENSIDIGE NOR YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5339 5.10.2004 GJENSIDIGE NOR YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5339 5.10.2004 GJENSIDIGE NOR YRKESSKADE Blyforgiftning før og etter 1990 - YFL 5 og 21. Forsikrede, som med noen avbrudd siden 1980 hadde jobbet med skrapjern, fikk i

Detaljer

Yrkesskadeforsikring

Yrkesskadeforsikring Yrkesskadeforsikring Forståelsen av yrkesskadeforsikringslovens 11 første ledd bokstav c Kandidatnr: 179219 Leveringsfrist: 10.des.2009 Til sammen 11089 ord Veileder: Gudrun Holgersen 10.12.2009 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.12.2006 Ref. nr.: 06/14571 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 23/2006 i tvisteløsningsnemnda

Detaljer

VEDTAK NR 35/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 16. juni 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5 i Lillestrøm.

VEDTAK NR 35/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 16. juni 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5 i Lillestrøm. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 17.06.2010 Ref. nr.: 10/7083 Saksbehandler: Cathrine Prahl Reusch VEDTAK NR 35/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

1. Andreas Rinnan, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator. 2. Herina B. Brandtzæg, medisinsk kyndig rettsmedlem.

1. Andreas Rinnan, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator. 2. Herina B. Brandtzæg, medisinsk kyndig rettsmedlem. Ankenr: 0901863 Påkj: 20100212 Anv.lover: ftrl 12-18 1 L bokst d. Resultat: Opphevelse. Resyme: ftrl 12-18 1 L bokst d. Forskrifter: endring 2. Gradert uføreytelse. Ftrl 12-18. Avslag. Oppheving og hjemvisning.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

VEDTAK NR 25/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 25/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 23.06.2014 Ref. nr.: 14/69825 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 25/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 19.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

HR-2006-1017-A Rt-2006-735

HR-2006-1017-A Rt-2006-735 HR-2006-1017-A Rt-2006-735 INSTANS: DATO: 2006-06-13 Norges Høyesterett Dom. DOKNR/PUBLISERT: HR-2006-1017-A Rt-2006-735 STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: Trygderett. Erstatningsrett. Hovedårsakslæren. En

Detaljer

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast

DISPOSISJON JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR. Juridisk ABC Podcast DISPOSISJON Side 1 av 5 Vår ref.: 1088563/112925 Oslo, 27. januar 2016 Ansvarlig advokat: Ole André Oftebro / oao@raeder.no Deres ref.: TIL: Juridisk ABC Podcast JURIDISK ABC PODCAST OM PRODUKTANSVAR 1

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5111* - 29.3.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5111* - 29.3.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5111* - 29.3.2004 GJELD Informasjon ved endring av vilkår til skade - FAL 19-6 og 19-8. Forsikrede (f. 49) ble 24.4.91 forsikret i selskap A som medlånetaker for en

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7136 18.2.2008 SpareBank 1 Skadeforsikring AS YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7136 18.2.2008 SpareBank 1 Skadeforsikring AS YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7136 18.2.2008 SpareBank 1 Skadeforsikring AS YRKESSKADE Vannkopper hodepine, svimmelhet og utvikling av ME YFL 11 bokstav b og c. Forsikrede (f. 1971, sykepleier) ble

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 18.11.2011 i Oslo tingrett 11-162476TVI-OTIR/07 Dommer: Dommerfullmektig Bård Skeie Hagen Saken gjelder: Kontrollavgift Erik Halfdan Vasquez Pedersen mot

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.06.2011 Ref. nr.: 11/6376 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 31/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 21.10.2009 Ref. nr.: 09/16185 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 76/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7092 29.1.2008 HAVTRYGD YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7092 29.1.2008 HAVTRYGD YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7092 29.1.2008 HAVTRYGD YRKESSKADE Brokk pga. løft i fiskebåt - motstridende forklaring avvisning -YFL 11 a), FTL 13-3. Forsikrede (f. 1971 fisker) pådro seg 7.10.05 lyskebrokk

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2350& - 2.10.1995.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2350& - 2.10.1995. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2350& - 2.10.1995. ADVOKATANSVAR: Eiendomstransaksjon - privatperson eller yrkesutøver. Ved salg av egen bolig påtok sikrede - som er advokat - seg å bistå kjøper

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.09.2015 Ref. nr.: 15/33029 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 58/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 17.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. november 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, Ventor Sp. Zoo PUH BRV Multi A og øvrige ansatte i Ventor Sp. Zoo, jf. liste

Detaljer

Til : Sør-Odal kommune v/rådmann Rune Hallingstad. Sak : Redegjørelse vedr. skolebrann og tilhørende saker om forelegg og Forsikringsoppgjør mm.

Til : Sør-Odal kommune v/rådmann Rune Hallingstad. Sak : Redegjørelse vedr. skolebrann og tilhørende saker om forelegg og Forsikringsoppgjør mm. NOTAT Til : Sør-Odal kommune v/rådmann Rune Hallingstad Fra : Advokat Jens Christian Skallerud skallerud@campbellco.no Dato : 11. mars 2016 Sak : Redegjørelse vedr. skolebrann og tilhørende saker om forelegg

Detaljer

VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5.

VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 14.10.2010 Ref. nr.: 10/14829 Saksbehandler: Cathrine Prahl Reusch VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7189& 11.4.2008 GJENSIDIGE KOMBINERT

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7189& 11.4.2008 GJENSIDIGE KOMBINERT FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7189& 11.4.2008 GJENSIDIGE KOMBINERT Brann dekning av merverdiavgift for kommune. Den 3.9.03 brant en skole ned og kommunen (sikrede) mottok oppgjør etter fullverdiforsikring,

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5857* 1.11.2005 STATENS PENSJONSKASSE YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5857* 1.11.2005 STATENS PENSJONSKASSE YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5857* 1.11.2005 STATENS PENSJONSKASSE YRKESSKADE Falt om pga infarkt under politiøvelse plutselig ytre hendelse - YFL 11. Forsikrede (f. 1945) falt om under øvelse i politiet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2016-233 8.6.2016 Gjensidige Forsikring ASA Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Krystallsyke (BPPV) årsakssammenheng yfl. 11 første ledd bokstav

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6349 23.10.2006 KLP SKADE YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6349 23.10.2006 KLP SKADE YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6349 23.10.2006 KLP SKADE YRKESSKADE Konstateringstidspunkt for eksem/allergi YFL 21 og HTA 11. Forsikrede (f. 1938) var i sitt arbeid i kontakt med formalin og utviklet

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2010-324 4.10.2010 If Skadeforsikring AS Rettshjelp Tvist om overformynderiets vedtak om overføring av eiendom sammenheng med arv? Sikrede fikk overført en fritidseiendom

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

Forsikringsvilkår Yrkesskadeforsikring Med Aktivt Skadereduserende Program Vilkår av Avløser forsikringsvilkår fra

Forsikringsvilkår Yrkesskadeforsikring Med Aktivt Skadereduserende Program Vilkår av Avløser forsikringsvilkår fra Forsikringsvilkår Yrkesskadeforsikring Med Aktivt Skadereduserende Program Vilkår av 01.11.2016 Avløser forsikringsvilkår fra 01.08.2014 Innholdsfortegnelse side side 1 Hvem forsikringen gjelder for 2

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.10.2009 Ref. nr.: 09/16128 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 80/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene

Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene Kurs yrkesskader og yrkessykdommer, Trondheim 5-6 november Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene Jens Mykland, NAV Sentralt Yrkessykdomskontor (Yrkessykdomskontoret)

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Ansvarsforsikring og aktsomhet

Ansvarsforsikring og aktsomhet Ansvarsforsikring NFT og 4/2003 aktsomhet Ansvarsforsikring og aktsomhet av Eivind Kogstad Fra erstatningssøkere er det fra tid til annen hevdet at kravet til aktsomhet skjerpes fordi skadevolderens eventuelle

Detaljer