Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter Region vest

Transkript

1 Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter Region vest

2 Side 2 av 25

3 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV HANDLINGSPLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Dato: Godkjent av: Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter Tone Høyland Stople Regionvegsjef Helge Eidsnes Signatur: Distribusjonsliste Navn Astri Skrindo Eivind Helleland Julia Møhler Synnøve Kløve Graue Gunnar Søderholm Gaute Strømme Rune Henning Skår Lederne av vegseksjonene Prosjektledere Silje Skarsten Firma/kontor/seksjon mv Vegdirektoratet VT/Utredningsseksjonen Ressurs/prosjektering Ressurs/plan Ressursavdelingen Fylkesavd. Sogn og Fjordane VT/Byggherreseksjonen Fylkesavdelingene Store prosjekt YM-plan gruppe Revidering Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: Juni 2011 Etter innkomne merknader Tone H Stople Side 3 av 25

4 Forord Fremmede skadelige arter er blant de største truslene mot det biologiske mangfoldet. Bevisstheten om å unngå videre spredning av disse artene ble aktualisert allerede under FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio i 1992 (Riokonvensjonen). Arbeidet har hatt stort fokus i mange land, men det er først i de senere årene at innsatsen i Norge har blitt intensivert. Som et ledd i sektoransvaret for miljø, forventes det at de enkelte sektorene inkluderer arbeidet med fremmede arter i egeninitierte aktiviteter. Statens vegvesens arbeid med de fremmede skadelige artene er et viktig ledd i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter (MD 2007), utarbeidet av ti departement, deriblant Samferdselsdepartementet. Utarbeide handlingsplaner er en høyt prioritert oppgave for alle sektorer. Arbeidet med de fremmede skadelige artene er forankret i tildelingsbrevene fra SD i 2008, 2009 og 2010 og i Nasjonal Transport plan (NTP) (St.meld. nr ). Arbeid med de fremmede skaldelige artene i Statens vegvesen er en del av arbeidet med Ytre miljø. Arbeidet med ytre miljø i prosjekter beskrives i håndbok 151 (Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter). Den regionale handlingsplanen gir en innføring i fagfeltet fremmede skadelige arter, viser hvordan Statens vegvesen skal jobbe med å hindre videre spredning av de fremmede artene og for å oppfylle den tverrsektorielle nasjonale strategien. Regionene har mange felles arbeidsoppgaver og utfordringer. Derfor vil den første delen av handlingsplanene være lik for alle regionene. Prioritering av arter og områder hvor hensyn til fremmede arter skal tas samt hvordan samarbeidet med andre aktører er, vil være regionspesifikt. Kunnskapen om fremmede skadelige arter er i rask utvikling. Handlingsplanene vil derfor bli revidert når vesentlig ny kunnskap og regelverk foreligger. Side 4 av 25

5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORANKRING OM FREMMEDE SKADELIGE ARTER STATENS VEGVESENS TILNÆRMING TIL FAGFELTET FREMMEDE SKADELIGE ARTER FORANKRING I ETATEN HANDLINGSPLANER: SENTRALT VIRKEMIDDEL I DEN TVERRSEKTORIELLE NASJONALE STRATEGIEN FORARBEIDER TIL HANDLINGSPLANEN MÅL OG OPPGAVER FOR STATENS VEGVESEN ETATENS OVERORDNEDE MÅL FAGFELTET OG ETATENS PROSJEKTER KARTLEGGING OG DATAFLYT HVOR FINNES DE FREMMEDE ARTENE? BEGRENSE SPREDNING OG BEKJEMPE FOREKOMSTER SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER INTERN KOMPETANSEHEVING REGION VEST: STATUS, ORGANISERING OG SPESIELLE UTFORDRINGER PRIORITERING AV ARTER OG OMRÅDER I REGION VEST PRIORITERING AV ARTER PRIORITERING AV TILTAK OPPFØLGING OG VIDERE ARBEID RAPPORTERING HANDLINGSPLANENE MÅ REVIDERES VEDLEGG Side 5 av 25

6 1 Bakgrunn og forankring 1.1 Om fremmede skadelige arter Helt siden isen trakk seg tilbake etter siste istid har nye arter vandret inn i Norge og bidratt til å skape det biologiske mangfoldet som finnes i dag. Naturlige barrierer som fjell, daler og fjorder har ført til at økosystemene har utviklet seg ulikt i forhold til de gitte klimaforholdene på stedet. Helt siden menneskene kom til Norge, har nye arter blitt introdusert som en del av vår kultur. Disse artene blir karakterisert som fremmede. Begrepet fremmed art blir definert på flere måter. Statens vegvesen bruker her definisjonen i Norsk svarteliste : Fremmede arter er arter, underarter eller lavere takson som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensiale (utenfor det området den kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har potensiale til å overleve og formere seg. Denne definisjonen er sammenfallende med definisjonen av fremmede organisme i Naturmangfoldloven 2. Mange av de fremmede artene har etablert seg i norsk natur uten at de er en trussel for det stedegne biologiske mangfoldet, mens noen av artene har negativ effekt og er regnet som en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet. De truer de stedegne artene på en eller flere av følgende måter: De endrer struktur og funksjoner i økosystemet (se for eksempel figur 1). De utkonkurrerer stedegne arter (se for eksempel figur 1). De hybridiserer med stedegne arter og forringer deres genetiske variasjon Kunnskap om fremmede arter er mangelfull, men i stadig utvikling. Det vil derfor være spesielt viktig å ta hensyn til naturvernområder, prioriterte naturtyper og andre områder med høy biologisk verdi. Figur 1. Hagelupin endrer jordstrukturen og utkonkurrerer stedegne arter. 1 Norsk svarteliste Økologisk risikovurdering av fremmede arter. Artsdatabanken Dette er den første økologiske risikovurderingen av et utvalg arter fra de fleste organismegruppene i Norge. Side 6 av 25

7 1.2 Statens vegvesens tilnærming til fagfeltet fremmede skadelige arter Statens vegvesen har et selvstendig sektoransvar for miljø der biologisk mangfold er et viktig tema. Fremmede skadelige arter er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet og noen av disse artene sprer seg spesielt godt langs trafikkårer. Da kunnskapen om de fremmede skadelige artene er mangelfull, fokuserer Statens vegvesen på med arter som har dokumentert høy risiko for å forringe det biologiske mangfoldet langs trafikkårer. Som utgangspunkt vil arter som er vurdert til høy økologisk risiko i Norsk svarteliste 1 bli prioritert. I tillegg vil enkeltarter som ikke er vurdert i Norsk svarteliste men som har godt dokumentert lokale negative effekter på det biologiske mangfoldet bli inkludert i arbeidet. Disse prioriteringene blir gjort i de regionale delene av handlingsplanen. De fremmede skadelige artene hører til mange ulike organismegrupper. Statens vegvesen vil i ta hensyn til alle organismegrupper, men det vil være størst fokus på landlevende karplanter i handlingsplanen da enkelte av disse sprer seg spesielt lett langs trafikkårer og det er mulig å redusere spredningsfaren ved å ta hensyn i prosjektene Statens vegvesen styrer. I rapporten Risikovurdering for spredning av fremmede arter (se vedlegg 1) er artene som er vurdert til høy risiko i Norsk svarteliste (fra alle organismegrupper) som er aktuelle for Statens vegvesen inkludert og risikovurdert for de ulike aktivitetene som skjer i regi av Statens vegvesen. 1.3 Forankring i etaten Som et ledd i Statens vegvesens sektoransvar for miljø, er arbeidet med fremmede skadelige arter viktig for å hindre reduksjon av biologisk mangfold. Arbeidet er en oppfølging av Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter utarbeidet at ti departement, deriblant Samferdselsdepartementet. Arbeidet med de fremmede skadelige artene er forankret i Naturmangfoldloven 2. Loven omhandler fremmede organismer i et eget kapittel (kapittel IV) som vil tre i kraft etter at forskrifter knyttet til kapittelet er vedtatt. Disse forskriftene vil da bli førende for arbeidet med de fremmede artene. Fram til det skjer, gjelder resten av loven også for fremmede arter. Spesielt relevant er kapittel II, Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, som blant annet lovfester enkelte miljøprinsipp for eksempel føre-var-prinsippet og aktsomhetsprinsippet. I tillegg påpeker 8 at kunnskap skal ligge til grunn for offentlige beslutninger. Selv om kunnskapen om fagfeltet er i stadig utvikling, vet vi tilstrekkelig til at vi må ta hensyn til fremmede skadelige arter i etatens aktiviteter for å oppfylle lovens krav. Arbeidet med de fremmede skadelige artene er forankret i styrende dokumenter for Statens vegvesen fra Samferdselsdepartementet (SD) og Stortinget. Både i Nasjonal transportplan (NTP), Handlingsprogrammet, Statsbudsjettet og i tildelingsbrevet fra SD blir arbeidet med fremmede arter omtalt: NTP s 306: Miljøverndepartementet har sammen med Samferdselsdepartementet og andre departement utarbeidet en tverrsektoriell strategi mot fremmede arter. I henhold til strategien har transportetatene gjennomført en risikokartlegging og med basis i denne skal etatene utarbeide en handlingsplan. Handlingsplanen skal innarbeides i etatenes rutiner og retningslinjer. Tiltakene for å 2 Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven 2, LOV ). Side 7 av 25

8 forebygge, begrense og bekjempe spredning av fremmede arter vil bli fulgt opp i planlegging bygging og drift og vedlikehold. Dette innebærer at rutiner for massehåndtering og plantevalg ved nyanlegg, og rutiner for bekjemping av fremmede arter ved infrastrukturen. Handlingsprogrammet s 32: I tillegg er det utarbeidet Tverrsektoriell handlingsplan og tiltak for fremmede skadelige arter som etaten skal følge opp. Regionene skal lage regionale handlingsplaner basert på denne strategien og retningslinjer fra Vegdirektoratet. Prop. 1S ( ) s 173: Miljøverndepartementet har i samarbeid med bl.a. Samferdselsdepartementet, utarbeidd ein nasjonal strategi mot framande artar. Startegien set krav til kartlegging av risiko, og tiltak og rutinar for å unngå spreiing av uønskte artar. Vidare set strategien krav til å setje i verk tiltak i samarbeid med kommunar, andre grunneigarar ofl. I tildelingsbrevet fra SD i 2010 står det under hovedmål 3 som omhandler miljø: Vi ber Statens vegvesen arbeida for å stansa tapet av biologisk mangfald gjennom alle planfasar, byggefasen og ved drift og vedlikehald av transportnettet, setja i verk tiltak for å førebyggha, avgrensa og motverka spreiing av framande artar og sikra at truga artar og naturtypar blir tekne vare på i planleggjinga av vegar. Og: Vi ber Vegdirektoratet følgja opp strategien for framande artar med kartlegging, tiltaksplanar og tiltak. (s. 13, under Budsjettildeling og fullmakter) 1.4 Handlingsplaner: Sentralt virkemiddel i den Tverrsektorielle nasjonale strategien Den tverrsektorielle strategien slår fast at utarbeidelse av handlingsplaner er en høyprioritert aktivitet i samferdselssektorens arbeid med fremmede skadelige arter. Vegdirektoratet samordner arbeidet i etaten og har ansvaret for den nasjonale delen av handlingsplanen. Det framgår av resultatavtalen mellom vegdirektøren og regionvegsjefene for 2010 at det skal utarbeides regionale handlingsplaner for fremmede skadelige arter. Vegdirektoratet sendte ut et brev til samtlige regioner hvor de varsler oppstart i arbeidet med de regionale handlingsplanene. Arbeidsomfanget for utarbeidelsen av planene anslås i samme brev til to til tre ukeverk, og henviser tydelig til at arbeidet vil skje på et overordna nivå. I region vest er arbeidet med handlingsplan organisert på denne måten: Prosjekteier: Veg- og Transportavdelingen Prosjektleder: Tone H. Stople, utredningsseksjonen Prosjektgruppe: Siri Warland (Resssurs/Plan), Julia Møhler (Ressurs/Prosjektering), Rune Henning Skår (byggherreseksjonen) og Gaute Strømme (avd. Sogn og Fjordane, plan- og forvaltningsseksjonen) og Karen Rørlien (avd. Hordaland, vegseksjon Bergen og vest) Side 8 av 25

9 1.5 Forarbeider til handlingsplanen Tiltak mot de fremmede skadelige artene som skal inkluderes i de regionale handlingsplanene er beskrevet i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter (MD 2007). Statens vegvesens har kartlagt og bekjempet enkelte fremmede arter i noen driftskontrakter samt plan- og byggeprosjekter i flere år. Status for regionen oppsummeres i Kapittel 3. Erfaringer fra dette arbeidet er viktig grunnlag for regionenes handlingsplan. Det er også utarbeidet dokumenter som kan brukes sammen med handlingsplanen: Foreløpig skjøtselstrategi: Skjøtselstrategien omhandler et utvalg av karplantene som er kategorisert til høy risiko i Norsk Svarteliste Denne strategien ble utarbeidet 2008 sammen med en informasjonsbrosjyre om de samme artene. Risikovurdering for spredning av fremmede arter: Vegdirektoratet har laget en risikovurdering over potensiell spredning av fremmede skadelige arter til omgivelsene knyttet til våre aktiviteter. Risikovurderingen kan brukes som rettesnor i arbeidet med Ytre miljøplan. Risikovurderingen ble utarbeidet i 2008 (se vedlegg 1). Veileder i arbeidet med fremmede skadelige arter: Vegdirektoratet har utarbeidet en veileder for arbeidet med de fremmede skadelige artene. Veilederen kan brukes i arbeidet med Ytre miljøplan både ved utbygging, drift- og vedlikeholdsprosjekter. Veilederen ble utarbeidet i Side 9 av 25

10 2 mål og oppgaver for Statens vegvesen 2.1 Etatens overordnede mål Virksomhet i regi av Statens vegvesen skal ikke føre til at fremmede skadelige arter forringer det biologiske mangfoldet. For å nå det overordnete målet, deles det inn i mål for de ulike fasene av vegens livsløp. Målene skal forankres i kvalitetssystemet til etaten. 2.2 Fagfeltet og etatens prosjekter Statens vegvesen arbeider både med planlegging, utbygging, drift og vedlikeholdsoppgaver. Fremmede skadelige arter kan være en utfordring i alle disse prosjekttyper. Etatens håndbok 151 omhandler styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter. Fremmede skadelige arter sorterer inn under arbeidsområdet ytre miljø da de kan forringe både naturlandskap, kulturlandskap og forurense vannmiljøer. Derfor skal fagfeltet inkluderes i arbeidet med ytre miljø i de ulike prosjektfasene. Det framgår av håndbok 151 hvordan ytre miljø-arbeidet skal organiseres i den enkelte prosjektfase (se figur 2). Side 10 av 25

11 Figur 2. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er nå delt i to: 1) Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø og 2) Ytre miljø. Ytre miljø er inndelt i flere fagtema. Fremmede skadelige arter sorterer under fagtemaet naturmiljø. (Fig.: E. Kongsbakk) Planprosjekter Oversiktsplan, reguleringsplan, konsekvensutredninger Mål: Skaffe oversikt over forekomster av relevante fremmede uønska arter på et tidlig tidspunkt, slik at nødvendige tiltak kan settes i verk. Arbeidsmåte/tiltak: Generelt ansees forekomster av fremmede arter som lite beslutningsrelevant for oversiktsplaner for større vegprosjekter. Problemstillingen vil kun unntaksvis behandles i konsekvensutredninger, selv om dette kan være relevant på steder med særlig store problemer. Derimot skal fremmede arter kartlegges og stedfestes i forbindelse med reguleringsplan. Kartleggingsmetode er gitt i vedlegg 2. Areal for deponering av infiserte masser separat fra andre masser kan være aktuelt hvis det ikke lar seg gjøre å fjerne massene med en gang Byggeprosjekter Prosjektering og anleggsfasen Mål: Ingen spredning av fremmede skadelige arter lokalt innenfor tiltaksområdet Ingen spredning av fremmede uønska arter inn i tiltaksområdet Ingen spredning av fremmede uønska arter ut av tiltaksområdet Arbeidsmåte og tiltak: Valg av tiltak må tilpasses prosjektets arealbruk. For vurdering av risiko for hver enkelt art knyttet til de ulike prosessene, se i Risikovurdering for spredning av fremmede arter (se vedlegg 1). Følgende forhold er særlig aktuelle i prosjekteringsfasen: Kartlegge områdene som ikke er kartlagt i reguleringsplanfasen Planlegge håndtering av vegetasjonsavfall: Ved forekomst av fremmede skadelige arter må disse fjernes uten av videre spredning forekommer. Optimalt tidspunkt og metode varierer fra art til art. Planlegge massehåndtering der fremmede arter som har frøbank eller spiredyktige plantedeler forekommer. Massene må håndteres separat fra andre masser. Hvis endring av vannveger er aktuelt i prosjektet må fare for videre spredning av fremmede arter hindres Følgende forhold er særlig aktuelle i anleggsfasen: Side 11 av 25

12 Massebehandling ved masser infisert av frø (frøbank) fra fremmede arter må enten deponeres i varig deponi, for eksempel dypt i fyllinger, eventuelt kan de bortkjøres til destruksjon (varmebehandling) eller de kan brukes i arealer som skal ha hyppig slått. Kjemisk behandling kan være aktuelt i mindre omfang. Eventuelt mellomlager av masser krever merking og tiltak som sikrer at frø ikke spres og blandes under transport og lagring. Relevante tiltak er lagring oppå duk og vask av utstyr. Ved lengre lagring i vekstsesongen bør massene tildekkes for å hindre spiring og frøsetting. Massebehandling ved masser infisert av røtter eller spiredyktige plantedeler av fremmede uønska arter: Det kan være nødvendig med varig deponering eller destruksjon (se over). Det kan også være aktuelt å bruke massene på arealer som slås hyppig. Mellomlager av masser behandles som foreskrevet i forrige punkt Drift- og vedlikeholdsprosjekter Driftskontrakter eller andre drift- og vedlikeholdskontrakter. Mål: Spredning av fremmede arter skal ikke skje gjennom vegetasjons- og massehåndtering ved grøfterens. Unngå utilsiktet spredning av fauna og flora mellom vannforekomster. To arter skiller seg spesielt ut: Krepsepest (Aphanomyces astaci) og Gyrodactylus salaris. Landbruksmyndighetene i kommunen har oversikt over forekomster. Gjennom grøntskjøtsel skal omfanget av fremmede arter reduseres og skjøtselsaktivitetene skal utføres på en måte som ikke sprer arter til nye områder. Kjemisk bekjempelse kan benyttes for noen utvalgte arter og være avklart med byggherre. Arbeidsmåte og tiltak (se figur 3): Før rullering av en driftskontrakt skal omfanget av fremmede arter kartlegges i felt, og det utarbeides kart og lister med stedfestet informasjon om ulike arter. Registreringsmetode framgår av vedlegg 2. Det kan være hensiktsmessig å benytte sommerstudenter eller Landbrukets forsøksring til dette arbeidet (kartlegging og digitalisering). For vurdering av risiko for hver enkelt art knyttet til de ulike prosessene, se i Risikovurdering for spredning av fremmede arter (se vedlegg 1). Ytre miljø-planen spesifiserer miljøfaglige kvalitetskrav og tiltak knyttet til den aktuelle kontrakten. YM-planen tar utgangspunkt i kartleggingen samt informasjon om samordnet bekjempelse fra kommuner eller fylkesmenn. Informasjonen om antall forekomster og ca mengde av de ulike artene som skal bekjempes skal foreligge til byggherreoverslag og skal følge med når anbudsdokumenter sendes ut. Dersom arter som vi kun skal begrense spredning av krever arbeid ut over vanlig kantslått, skal de mengdeberegnes og foreligge til byggherreoverslag og følge med anbudsdokumentene. Arter som vi kun skal begrense ved tilpasset klippetidspunkt, må også mengdeberegnes. For arter som skal bekjempes skal arbeidsbeskrivelser vedlegges kontrakten (se vedlegg 3 som viser eksempler på arbeidsbeskrivelser). Side 12 av 25

13 Ved ordinær kantklipp, skal entreprenøren ha oversikt over hvor og hvordan bekjempelse foregår slik at vedkommende unngår å klippe områder som ikke skal klippes (f.eks. der det er parkslirekne). Før oppstart av grøfterens, må kartlagte fremmede arter langs strekningen være førende for hvordan massene blir håndtert for å unngå videre spredning (Se under Byggeprosjekter). JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES FORBEREDE GJENNOMFØRE OPPSUMMERE Fornyelse av driftskontrakt Kartlegging for driftskontrakt eller planprosjekt Bestille sommerstudent/ kartleggingsfirma Samordning m/ andre aktører Prioritere tiltak Utføre kartlegging Bidra i samarbeid Utføre skjøtsel/ bekjempelse Data til NVDB Data til Artsobservasjoner.no Rapport for utført arbeid Evaluere sesongen Input til konkurransegrunnlag for driftskontrakter ur 3. Kartlegging i felt og driftsoppgaver må forberedes før vekstsesongen starter. Høst og vinter er tid for evaluering og rapportering. De ulike regionene kan ha ulike frister for rapportering, budsjettarbeid og leveranser knyttet til arbeidet med fremmede arter. 2.3 Kartlegging og dataflyt For å hindre at de fremmede artene forringer det biologiske mangfoldet må de kartlegges og deretter iverksette tiltak. Eksisterende kartlegging er mangelfull slik at det er avgjørende med ny kartlegging i tilknytting til de fleste prosjekter. Kartleggingsmetodikk vil variere mellom organismegrupper. I første omgang legger vi størst vekt på landlevende karplanter. Se eget vedlegg om kartleggingsmetode (vedlegg 2). Data innsamlet av Statens vegvesen legges inn i portalen via excel-import (se vedlegg 4). Alle data innsamlet av Statens vegvesen rapporteres til fylkesmannens miljøvernavdeling da de har fått en koordinerende rolle i den tverrsektorielle nasjonale strategien, slik at fylkesmannen kan nå ut til andre aktører der forekomster strekker seg på tvers av eiendomsgrenser. Det er tilstrekkelig å gi beskjed om at data er lagt inn i Artsobservasjoner. Foreløpig har ikke Artsobservasjoner tilstrekkelig funksjoner til å beskrive tiltak og bekjempelse. Derfor skal forekomstene som faktisk blir bekjempet, registreres i NVDB. Bruk Side 13 av 25

14 Vegobjektet Fremmede arter som ligger under Miljø Grønt. I dette objektet kan følgende registreres: Artsnavn Siste tiltak Tetthet Geometri, punkt Lokalitet Geometri, linje 2.4 Hvor finnes de fremmede artene? Fremmede skadelige arter finnes over store deler av landet i svært mange naturtyper. Derfor er det mulig å påtreffe fremmede arter i nesten alle vegprosjekt. Likevel varierer sannsynligheten for at fremmede arter blir en utfordring i prosjektet med hvor prosjektet befinner seg. Direktoratet for naturforvaltning utvikler metoder for bedre å kunne anslå hvor de potensielle konfliktene mellom naturverdier og fremmede arter er størst, men allerede nå kan vi gjøre noen generelle vurderinger: Hvis driftsområdet er på fjellet eller gjennom store skogsområder er sannsynligheten liten for å finne fremmede skadelige arter. Hvis utbyggingsområdet er i natur uten tidligere naturinngrep eller på fjellet, er sannsynligheten liten for å finne fremmede skadelige arter. Hvis driftsområdet eller utbyggingsområde har følgende egenskaper, er sannsynligheten stor for å finne fremmede arter: Lakseførende elver: Ta kontakt med kommunen for å få oversikt over lokaliteter med Gyrodactylus salaris Vassdrag med edelkreps: Ta kontakt med kommunen for å få oversikt over lokaliteter med krepsepest (Aphanomyces astaci) Jordbruksområder: Ta kontakt med kommunen for å få oversikt over eiendommer med floghavre (Avena fatua). Ved innkjøp av planter til grøntanlegg: Fremmede skadelige arter kan være blindpassasjerer I tettbebygd strøk: De fleste fremmede skadelige karplantene er hagerømlinger. Sannsynligheten til å finne fremmede skadelige arter er derfor stor i nærheten av hager Utvidelse av eksisterende veg: Samferdselsårer er effektive spredningskorridorer for en del fremmede arter. Selv langt fra tettbebygd strøk, kan fremmede arter opptre. For eksempel har vi spredt en del arter ved frøblandinger og ved masseforflytninger i tidligere vegprosjekter. 2.5 Begrense spredning og bekjempe forekomster Bekjempelse kan utføres på ulike måter. Det utvikles stadig nye metoder for ulike arter slik at metodene må oppgraderes ved ny kunnskap. Bekjempelsesstrategier for artene som er en del av driftskontraktsmalen er vedlagt (se vedlegg 3). Behandlingsmåte vil variere mye mellom de ulike artene som er vurdert i kategorien høy risiko på norsk svarteliste. Det må for det første vurderes om tiltak i det hele tatt skal iverksettes. Forekomster/områder der det drives samordnet innsats fra flere aktører (d.v.s. der Side 14 av 25

15 flere etater/grunneiere samarbeider om å løse felles problem) vil være lettere å prioritere enn forekomster/områder der hoveddelen av bestandene står ubehandlet. For det andre må det vurderes om forekomsten/arten skal bekjempes eller begrenses. Bekjempelse bør velges: Arter som medfører helsefare. For eksempel kjempebjørnekjeks. Steder der naturverdier er direkte truet Forekomster/arter der bekjempelse vil være effektivt. For eksempel små bestander eller randpopulasjoner. Begrensing av spredning bør velges: Der arten kan spre seg inn i natur- eller kulturlandskap Der arten kan spre seg til strandsoner og vassdrag Der arten kan dominere vegkanten 2.6 Samarbeid med andre aktører Fylkesmennene skal, i henhold til Tverrsektoriell nasjonale strategi mot fremmede skadelige arter, bidra til iverksettelse og samordning av tiltak mot fremmede arter på regionalt nivå. De har fått et spesielt koordineringsansvar for kommuner og andre sektorer i sitt tildelingsbrev fra Direktoratet for naturforvaltning. Regionene skal ta kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling i de fylkene der det ikke er opprettet samarbeid. Målene med samarbeidet er: Felles prioritering av arter Felles prioriteringer av spesielle områder Samarbeid om kartleggingsdata Samordnet bekjempelse Dele erfaringer Enkelte fylkesmenn kan ha et annet ambisjonsnivå enn det som er gjennomførbart for Statens vegvesen. Statens vegvesen er ikke forpliktet til å følge opp fylkesmennenes handlingsplaner eller ambisjonsnivå. Det er flere fylkesmenn som har kommet kort i sitt arbeid med de fremmede skadelige artene. I disse fylkene håper vi på bedre samarbeid etter hvert. Som et ledd i arbeidet med de fremmede artene i samtlige prosjekter, er det viktig å ta kontakt med de aktuelle kommunene. Kommunene har i varierende grad oversikt over viktige forekomster. Vi kan ikke forvente at alle forekomster er lagt inn i nasjonale databaser slik at kommunens informasjon er viktig. F.eks. har kommunene oversikt over forekomster av Krepsepest (Aphanomyces astaci), Gyrodactylus salaris og floghavre Avena fatua. Selv om floghavre ikke er risikovurdert for Norsk svarteliste 2007 har arten en egen forskrift (Forskrift om floghavre: og kan inkluderes i fremmedartarbeidet. Side 15 av 25

16 2.7 Intern kompetanseheving Den tverrfaglige nasjonale strategien peker på Intern kompetanseheving og bevisstgjøring i forholdt til problematikken tilknyttet fremmede skadelige arter som et aktuelt tiltak for Statens vegvesen. For å omsette handlingsplanen i konkret handling må vi nå ut til nøkkelpersoner i prosjektene, slik at nødvendige bestillinger og nødvendig oppfølging av entreprenør blir utført. Dette gjelder byggeledere på driftskontrakter, prosjekteringsledere på utbyggingsprosjekter, personer som har funksjon som Ytre miljø-koordinator på store utbyggingsprosjekter og personer som er involvert i arbeidet med å skrive YM-planer. For mer kompliserte oppgaver som registreringer, opplæring/oppfølging av sommerstudenter og opplæring/kvalitetskontroll av entreprenør må det benyttes fagfolk internt eller eksternt. Forslag til konkret tiltak: Opplæring av byggeledere og kontrollingeniører Enkel kursing ved egna anledninger som seksjonssamlinger etc. Utarbeidelse av felles presentasjonsmateriell som kan benyttes (gode bilder, enkel powerpointpresentasjon, tørka planter etc). Opplæring av sommerstudenter eller andre som skal kartlegge skal samordnes. Krav til kompetanse hos entreprenører som bekjemper. Samarbeid om opplæring kan være relevant. Side 16 av 25

17 3 Region vest: Status, organisering og spesielle utfordringer 3.1. Overordnet status I Sogn og Fjordane er det gjennomført registrering av fremmede skadelige arter. Registreringen ble utført i samarbeid med Høyskolen i Sogn og Fjordane. De stod for opplæring av våre sommervikarer og deres studenter som gjorde registreringen ute langs veien. Artene som ble registrert var platanlønn, hagelupin, parkslirekne og rynkerose. Utbredelsen av platanlønn sees på som så stor at det vil være urealistisk å tro at man skal kunne bekjempe denne. Det bør allikevel vurderes der den truer sårbare naturtyper og verneområder. I Sogn og Fjordane har man fortsatt mange gamle kulturmarker og tørreng veikanter. Disse er lite konkurransedyktige mot hagelupin. Hagelupin ansees derfor som en stor trussel i disse områdene og en bør prioritere å slå den i fullblomst for å hindre videre spredning. Parkslirekne varierer noe i geografisk utbredelse. Den har hyppigere forekomst i ytre deler av fylket. Den kan også sees som mindre bestander langs relativt nye veier. Her har den blitt spreidd med masser under anleggsperioden. Andre steder har den spreidd seg fra private og offentlige hager. Utbredelsen er fortsatt i noen områder så liten at man bør kunne reduser og begrense parkslirekne sin utbredelse i fylket. Rynkerose har man liten utbredelse av og de bør derfor være enkle å bekjempe. De er verdt å merke seg at andre steder i verden der hagelupin og parkslirekne har høyere forekomst ligger gjennomsnittstemperatur litt høyere enn hos oss. Med tanke på de varsla klimaendringene bør man være klar over og ta med seg videre at med en temperaturøkning på bare 2 grader vil vekstvilkårene for disse to artene være langt bedre. Under registreringen ble de observert mye hageplanter og busker som i dag ikke er svartelistet langs våre veier. Vi må vurdere om vi skal være mer kritisk til bruk av hageplanter i grøntanlegg. Det er og verdt å nevne at Høyskolen i Sogn og Fjordane jobber med en rapport innenfor dette fagfeltet Utbredelsesmodellering av fremmede invaderende karplanter langs veg I driftskontrakt for Indre Sogn er det lagt inn beskrivelse for å hindre spredning av Gyrodactylus salaris. I driftskontrakt Indre Sunnfjord er det lagt inn beskrivelse for å hindre spredning av ørekyte (Phoxinus phoxinus) mellom vassdrag. I Rogaland er det registrert eiendommer med floghavre (Avena fatura). Vi må føre kontroll med masseflytting fra disse områdene. For flere driftskontrakter er det lagt inn beskrivelse for å unngå spredning av pærebrann (i kommuner der pærebrann er registrert). Side 17 av 25

18 I region vest er det i driftskontrakter inngått i 2009 og 2010 (8 av 17 kontrakter) lagt inn krav om registrering/bekjempelse av fremmede skadelige arter (vedlegg IE7480d og vedlegg IE7480c). 3 kontrakter skal lyses ut på nytt i 2011, da skal vedleggene innarbeides i disse kontraktene Status for Fylkesmannens arbeid. I Rogaland har Fylkesmannen laget utkast til handlingsplan mot fremmede arter. Det har vært arrangert et seminar med god deltakelse fra offentlige og private aktører. Fylkesmannen informerer om fremmede arter på hjemmesiden. Det arbeides med en brosjyre til hageeiere, og det planlegges informasjonsmøter våren Det er etablert et samarbeid med ulike aktører der også Statens vegvesen deltar. I kartportalen Temakart Rogaland kan man registrere fremmede arter med polygon. Der kan man også registrere inn tiltak. Fylkesmannen ønsker at andre offentlige etater skal ta i bruk dette verktøyet. I Hordaland er det ikke begynt arbeid med handlingsplan. Det er kartlagt to arter, kjempespringfrø og vestamerikansk hemlokk (siste ikke svartelistet men følges opp i forståelse med DN). Kjempespringfrø er kartlagt i indre Hardanger. Det er dukket opp en ny art som bør inn på svartelista; boersvineblom. Denne er etablert på Bømlo, den sprer seg raskt og må bekjempes. Det er laget en liste over de artene som er mest aktuelle i Hordaland, denne lista skal det jobbes videre med i Organisering i region vest. Utredningsseksjonen i Veg- og Transportavdelingen har ansvar for å utarbeide handlingsplan og skal være pådriver for å innarbeide arbeid mot fremmede skadelige arter i hele regionen. Det trengs opplæring, og det trengs å innarbeide tiltakene i rutiner/prosedyrer for planlegging og drift av vegnettet. Det etableres en prosjektgruppe med deltakere fra Ressursavdelingen, byggherreseksjonen, Vegseksjon og Plan- og forvaltning. Etablert fagnettverk for Landskap er en viktig samarbeidspartner, det samme er faggruppe for Ytre miljøplan Utfordringer i region vest Ytre miljøplan er forankret i Håndbok 151. Utfordringen er kvalitetssikring i alle ledd for at utførelse og materialer som brukes (jord, såvarer og plantematerialer) er i samsvar med registrerte og planlagte krav. Statens vegvesen region vest har landskapsarkitekter, biolog og naturforvalter som jobber med planlegging (Ressursavd). I tillegg er det personer med grøntanleggskompetanse på 2 vegseksjoner, Bergen/vest og Stavanger. Det er ellers lite grøntfaglig kompetanse blant de driftsansvarlige i regionen. Det kan leies inn kompetanse fra Ressursavd. Det trengs også fokus på fremmede skadelige arter i planlegging og bygging av veg. Vi bør lage en enhetlig praksis for hvordan dette skal gjøres. Side 18 av 25

19 4 Prioritering av arter og områder i region vest. 4.1 Prioritering av arter Art Utbredelse Tiltak Kommentar kjempebjørnekjeks Slirekne Russekål Kjempespringfrø Hagelupin Skal registreres som del av driftskontrakt. Det skal ikke forekomme frøspredning i driftsområdet, og artens utbredelse skal reduseres Skal registreres som del av driftskontrakt Ingen spredning lokalt, reduksjon av kjente bestander Skal registreres som del av driftskontrakt. Ingen spredning i driftsområdet, reduksjon av kjente bestander Skal registreres som del av driftskontrakt. Ingen spredning i driftsområdet, reduksjon av kjente bestander. Ingen spredning i driftsområdet, reduksjon av kjente bestander. Må vurdere å sette i gang registrering som del av driftskontraktene Ikke spesielt problem i reg. vest Platanlønn Skal ikke plantes Ikke realistisk å bekjempe. Parktrær må få stå. Damfrosk/hybridfrosk Finnøy Skal ikke spres til andre steder Boersvineblom Floghavre (Avena fatura) Rogaland (?) Må vurdere å sette inn bekjempelsestiltak Hindre spredning Side 19 av 25

20 Ørekyt (Phoxinus phoxinus) Gyor (Gyrodactylus salaris) Pærebrann Hindre spredning Hindre spredning Hindre spredning Side 20 av 25

21 4.2 Prioritering av tiltak Tiltak Ansvarlig for rutineoppdatering Frist for rutineoppdatering Ansvarlig for gjennomføring 1. Alle faser 1.1. Bruke veileder for arbeidet med fremmede arter. Vegdirektoratet Vurdere listen over hvilke arter som skal registreres/bekjempes. Utredningsseksjonen/ prosjektgruppen 2. Reguleringsplanlegging Ressursavd Registrere fremmede skadelige arter i planområdet. 3. Byggeplanprosjektering Ressursavd beskrive tiltak mot fremmede skadelige arter i YM plan (både karplanter og dyr) 3.2. ikke planlegge planting av fremmede skadelige arter 3.3. vurdere bruk av stedlig masse i forhold til frøbank og eksisterende vegetasjon 4. Bygging Byggherreseksjonen VT 4.1. ikke plante fremmede skadelige arter 4.2. bekjempe/fjerne fremmede skadelige arter fra anleggsområdet 4.3. tilførte masser skal ikke inneholde frø/plantedeler av fremmede skadelige arter 5. Drift Byggherreseksjonen VT 5.1. entreprenør skal kartlegge fremmede skadelige arter i hvert driftskontraktområde etter at ny kontraktavtale er inngått Utredningsseksjonen Ved ny kontraktsstart Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder

22 5.2. Inkludere bekjempelse av kartlagte fremmede skadelige arter i driftskontraktene Del av grunnlag i alle nye kontrakter Prosjektleder 6. Tiltak for å øke kompetansen om fremmede skadelige arter 6.1. kurs/temadag for planleggere og byggherre/prosjektledere i samarbeid med fagnettverk Landskap. En dagssamling i hvert fylke. Utredningsseksjonen, byggherreseksjonen og fagnettverk Landskap etablere samarbeid med Fylkesmannen 8. fortsette samarbeidet med Høgskolen i Sogn og Fjordane 8.1. registrere fremmede arter i Hordaland og Rogaland Rogaland 2010 Hordaland og Sogn og Fjordane 2011 Oversikt over driftskontrakter i region vest (grønn bakgrunn = har krav om bekjempelse av fremmede arter) periode Fremmede arter 1101 Dalane Høgsfjord Vedlagt IE7480c/d Kommentar Noe registrering før kontraktsinngåelse. Entreprenør har ikke registrert noe første sesong. Har bekjempet noe lupiner langs rv13/rv516 i Sandnes 1103 Stavanger Registrert parkslirekne. Beskrevet luking/fjerning HaugaStord Indre Ryfylke Vedlagt IE7480c/d 1201 Bergen Vest StorBergen Vedlagt IE7480c/d 1203 Nordhordland Vedlagt IE7480c/d 1204 Hardanger Midthordland Voss Vedlagt IE7480c/d 1401 Indre Sogn Vedlagt Startet høst 2010, ingen registreringer i forkant. Lagt ved registreringer av floghavre, beskrevet tiltak for å hindre spredning Registrert bulkemispel Kjempebjørnekjeks er registrert og blir bekjempet Side 22 av 25

23 IE7480c/d 1402 Midtre Sogn Nordfjord Vedlagt IE7480c/d 1404 Ytre Sunnfjord 1405 Indre Vedlagt Sunnfjord IE7480c/d 1406 HAFS Ikke registrert fremmede arter Side 23 av 25

24 5 Oppfølging og videre arbeid 5.1 Rapportering Status for arbeidet med de fremmede skadelige artene skal rapporteres til Vegdirektoratet samtidig med regionenes årsrapportering. En mal vil bli distribuert i god tid. 5.2 Handlingsplanene må revideres Handlingsplanene er levende dokument som skal oppdateres jevnlig i henhold til gjeldende kunnskap. Handlingsplanen knytter seg til gjeldende utgave av Norsk svarteliste, og ved revisjon av denne samt når Naturmangfoldlovens ikrafttredelse av kapittelet om fremmede arter, må det påregnes behov for en mer omfattende oppdatering av handlingsplanene Side 24 av 25

25 6 Vedlegg Vedlegg 1: Risikovurdering for spredning av fremmede arter (Statens vegvesen 2008) Vedlegg 2. Kartleggingsmetodikk Vedlegg 3. Eksempler på arbeidsbeskrivelser for bekjempelse av fremmede arter Vedlegg 4. Beskrivelse for hvordan data innsamlet av Statens vegvesen skal legges inn i portalen via excel-import. Side 25 av 25

26 Overskrift Økololinje Risikovurdering to for spredning av fremmede arter linje i forhold to til aktivitetene i Statens vegvesen P Vedlegg P O Rtil handlingsplan V Utbyggingsavdelingen g t r a f exxxxxxxxx Vegdirektoratet Dato:

27 Risikovurdering for spredning av fremmede arter i forhold til aktivitetene i Statens vegvesen 0 Sammendrag Introduksjon av fremmed skadelige arter er regnet som en av de største truslene mot det biologiske mangfold. Som et ledd i den Tverrsektorielle nasjonale strategien mot fremmede skadelige arter har Statens vegvesen risikovurdert aktiviteter som kan spre slike arter. Aktivitetene som risikovurderes inkluderer deler av håndbok 025, Prosesskode 1, Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter for utbyggingsprosjektet og håndbok 111, Drift og vedlikehold for vedlikeholdsprosjekter samt enkelte andre forhold. Basert på Norsk standards risikovurdering av anleggsarbeid har Statens vegvesen utviklet et risikovurderingssystem (RISKEN) som vi har tilpasset risikovurdering av aktiviteter i forhold til spredning av fremmede arter i utbyggings- og drift og vedlikeholdsprosjekter. Risikoanalysen er et produkt mellom sannsynlighet og konsekvens som er valgt etter en faglig vurdering som har en viss grad av usikkerhet. Artene som er risikovurdert er arter som opptrer langs veg og er kategorisert som høy risiko på Norsk Svarteliste Risikovurderingen peker på fem hovedaktiviteter som krever spesiell oppmerksomhet i både utbygging, drift og vedlikehold av veger: (i) Vegetasjonshåndtering (ii) Massehåndtering (iii) Innkjøp av planter (iv) Flytting av vann (v) Åpning av korridorer Disse aktivitetene kan kreve spesielle tiltak hvis det finnes fremmede arter i området. Noen arter kan spres ved en av hovedaktivitetene, andre ved flere. For hver art foreligger risikovurderingen av alle aktivitetene. For arter det er vanskelig å kartlegge, anbefaler vi føre-varprinsipp slik at uønsket spredning ikke forekommer. Denne risikovurderingen vil bli fulgt opp av en handlingsplan. Statens vegvesen 4

28 Risikovurdering for spredning av fremmede arter i forhold til aktivitetene i Statens vegvesen 2.4 Risikoanalysen De ulike konsekvenstrinnene (K) blir omregnet til poeng i henhold til en automatisk prosedyre. Selve risikovurderingen framkommer som produktet av S og K, og aktivitetene kategoriseres automatisk i rød (aktiviteter som skal medføre tiltak), gul (aktiviteter som skal vurderes for tiltak) og grønn (aktiviteter som mest sannsynligvis ikke trenger tiltak). Figur 2.1: Risikomatrise med tiltaksgrenser. Risiko = Sannsynlighet (S) x Konsekvens (K). Rødt område krever tiltak, gult område krever vurdering, grønt område krever normalt ikke tiltak. K\S S2=2 S2=2 S3=3 S4=4 S5= K5=75 K4= K3= K2= K1= De ulike artene Vi har valgt å risikovurdere arter som vi antar at kan spre seg ved Statens vegvesens aktiviteter som er plassert i Høy risiko i h.h.t. Norsk Svarteliste 2007 (Tabell 2.4). Med høy risiko menes arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold eller kan være vektor for arten (parasitter og sykdommer) som kan ha negativ effekt på stedegent biologisk mangfold. Svartelistas kriterier for risikovurdering omfatter en rekke momenter ved de enkelte artenes biologi og virkninger. Disse momentene er delt i fire grupper: (i) Kan arten påvirke naturlige habitater eller økosystemer negativt?, (ii) Kan arten påvirke stedegne arter negativt?, (iii) Kan arten påvirke det genetiske mangfoldet negativt? og (iv) Er arten vektor for andre arter som kan være skadelig for naturlig biologisk mangfold? Vi har utelatt høyrisiko-arter som lever i sjøen, i dyr, i veksthus og i naturområder der det ikke finnes veg. Statens vegvesen 10

29 Risikovurdering for spredning av fremmede arter i forhold til aktivitetene i Statens vegvesen Tabell 3.1: Vurdering av vegvesents aktiviteter med angivelse av risiko av et utvalg av svartelistas høyrisikoarter. Aktivitet Hovedaktivitet Arter Risikovurdering (farge og tall) Vegetasjonsrydding: Rydding og fjerning av buskas og hogstavfall i) Vegetasjonshåndtering Hagelupin 50 Vanlig amerikamjølke 30 Buevinterkarse 30 Kjempebjørnekjeks/Tromsøp 75 alme Kjempespringfrø 30 Legepestrot 20 Platanlønn 100 Russekål 40 Rynkerose 50 Skogskjegg 40 Slirekne-artene 40 Sibirsk edelgranlus 50 Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord i og ii) Vegetasjon- og massehåndtering Masseflytting og mellomlagring og bearbeiding av jord og blandede masser Innkjøp av jord ii) Massehåndtering Vanlig amerikamjølke 30,40 Buevinterkarse 20,40 Kjempebjørnekjeks/Tromsøp alme Kjempespringfrø 30,40 Legepestrot 20 Platanlønn 75 Russekål 40 Skogskjegg 40 Slirekne-artene 100 Vanlig amerikamjølke 40 Buevinterkarse Kjempebjørnekjeks/Tromsøp 100 alme Kjempespringfrø 40 Russekål 40 Skogskjegg 40 Slirekne-artene 30 Vanlig amerikamjølke 20 Legepestrot 10 Statens vegvesen 14

30 Risikovurdering for spredning av fremmede arter i forhold til aktivitetene i Statens vegvesen Utlegging og bearbeiding av jord Innkjøp av frø og såing og Innkjøp og planting av stauder, busker og trær Beskjæring av trær Rensk av kanter Overvannsgrøfter og drensgrøfter Kantslått og siktslått ii) Massehåndtering iii) Innkjøp av planter ii) Vegetasjonshåndtering i og ii) Vegetasjon- og massehåndtering i og ii) Vegetasjon- og massehåndtering ii) Slirekne-artene 40 Kjempebjørnekjeks/tromsøpa 100 lme Iberiaskogsnegl 50 Buevinterkarse 20 Kjempebjørnekjeks/Tromsøp 100 alme Kjempespringfrø 40 Platanlønn 75 Russekål 20 Skogskjegg 40 Slirekne-artene Iberiaskogsnegl 50 Platanlønn 1 Skogskjegg 1 Iberiaskogsnegl 75 Sibirsk edelgranlus 50 Greindød 10 Phytophthora ramorum 100 Eplemjøldogg 100 Stikkelsbærdreper 100 Almesjuke 100 Filtrust 100 Eplerust 100 Greindød 100 Eplemjøldogg 100 Stikkelsbærdreper 100 Almesjuke 100 Filtrust 100 Eplerust 100 Kjempebjørnekjeks/Tromsøp 100 alme Legepestrot 10 Russekål 20 Slirekne-artene 40 Vanlig amerikamjølke 20 Kjempespringfrø 30 Russekål 20 Statens vegvesen 15

31 Risikovurdering for spredning av fremmede arter i forhold til aktivitetene i Statens vegvesen Krattrydding Vask av utstyr Vask av rekkverk og bruer Flytting av vann Åpning av vannveger Ny veg som utvider dyrs leveområde Bru som utvider dyrs leveområde Tunell som utvider dyrs leveområde Vegetasjonshåndtering ii) Vegetasjonshåndtering iv) Flytting av vann iv) Flytting av vann iv) Flytting av vann iv) Flytting av vann v) Åpning av spredningsveier v) Åpning av spredningsveier v) Åpning av spredningsveier Buevinterkarse 30 Kjempebjørnekjeks/Tromsøp 100 alme Kjempespringfrø 20 Legepestrot 20 Platanlønn 50 Russekål 30 Slirekne 100 Vanlig amerikamjølke 40 Kjempebjørnekjeks/Tromsøp 100 alme Legepestrot 20 Platanlønn 50 Russekål 30 Rynkerose 50 Skogskjegg 40 Slirekne-artene 100 Sibirsk edelgranlus 50 Vasspest 100 Gyro 25 Krepsepest 25 Gyro 375 Krepsepest 375 Vasspest 300 Vasspest 300 Kjempespringfrø 75 Rynkerose 50 Mink 50 Pinnsvin 20 Kanin 20 Vaskebjørn 20 Mink 50 Pinnsvin 40 Kanin 40 Vaskebjørn 40 Mink 50 Statens vegvesen 16

32 Risikovurdering for spredning av fremmede arter i forhold til aktivitetene i Statens vegvesen Åpning av vannveger som utvider dyrs leveområde v) Åpning av spredningsveier Pinnsvin 40 Kanin 40 Vaskebjørn 40 Mink 50 Statens vegvesen 17

33 Vedlegg 2: Registrering og kartframstilling av fremmede arter Arne Heggland og Mari Dørsdal Region sør Krav til feltkartlegging Kompetansekrav: Det er ikke hensiktsmessig å stille strenge formalkrav til kartlegger, men opplæring er viktig. Ofte vil det være sommerstudenter som utfører kartlegging. En bør forsøke å håndplukke sommerstudenter som har en viss plantekjennskap. Før kartlegging starter må feltpersonell få opplæring i artsbestemmelse av fremmede arter og metode for feltkartlegging, databehandling og digitalisering. Artsutvalg: Arter som skal registreres vil kunne varierer mellom regioner/områder og prosjekter. Generelt forholder vegvesenet seg til arter i kategorien høy risiko på Norsk svarteliste Det vil vanligvis være snakk om inntil ti ulike karplantearter. Forarbeid: En bør i god tid før registrering starter samle inn eksisterende informasjon. Viktige kilder er artskart ( og kontakt mot koordinerende etat (Fylkesmannen). Dermed får en oversikt over hva en kan forvente, og en pekepinn om hvilke områder som krever størst registreringsinnsats. Dersom kartleggingen gjelder oppdatering av fremmedartskart på driftskontrakt hvor det allerede pågår bekjempelse, må datagrunnlag fra forrige rullering sammenholdes med informasjon fra entreprenør (evt. i YM-plan). Detaljeringsgrad: Registreringen er en oversiktskartlegging, og innsatsen må tilpasses sannsynligheten for å finne fremmede, uønska arter (se forrige pkt). Registrering skjer ved befaring langs vegkant, dels til fots, dels fra bil. Bilbefaring gjelder observasjon av oversiktlige vegkanter fra bil under sakte fart. Mest tid er fornuftig å benytte (i) der det er mest sannsynlig å finne fremmede skadelige arter og (ii) i områder der fremmede skadelige arter kan gjøre størst skade. D.v.s. (i) ved hager/gårdsbebyggelse, kulturmark, fyllinger og skrotemark og (ii) ved verdifulle naturområder (naturreservater, prioriterte naturtypelokaliteter etc).

34 På driftskontrakter er det uaktuelt å gå alle vegkanter til fots, så en må prioritere de viktigste. På utbyggingsprosjekter vil det vanligvis være mulig å ha en god dekning på alt aktuelt areal. Etatens krav til HMS er ufravikelige. Dette setter visse begrensninger i forhold til bilbruk, og betyr bl.a. at en må være to i bilen. Avgrensning av forekomst: For arter som først og fremst skal begrenses gjennom (tidlig) kantslått vil det være fornuftig å operere med lengre strekninger på mange hundre meter, kanskje opp til flere kilometer. Aktuelle arter er hagelupin og russekål. Samtidig vil det være lite hensiktsmessig å registrere enkelteksemplarer av slike arter. Unntaket er randområder/ekspansjonsområder hvor slike arter allikevel skal bekjempes. For arter som skal bekjempes etter arbeidsbeskrivelse er det viktig at entreprenør kan gjenfinne alle planter/delforekomster; både for bekjempelse og unngåelse i kantslått. Her er kravet til nøyaktighet stort, og ca 20 meter separasjon vil vanligvis være nok til at det defineres en ny forekomst. 2. Krav til dataformat Dataene skal punches i excelskjema som inneholder følgende headinger (se forklaring i 2. rad): Artsnavn ** Antall individ Lokalitetsnavn ** Prosjekt Veg nr. WP fra Forekomst Østkoordinat ** Nordkoordinat ** WP til Østkoordinat ** Nordkoordinat ** NR. Skriv inn norsk eller vitenskapelig navn. Navnet må skrives fullstendig. Tett bestand, spredt eller få Oppgi stedsnavn og kommune Driftskontrakt Fra Fra Til Til Side av veg H=høyre side av stigende HP (fv1), V=venstre side av stigende HP (fv2) Bestand bredde Oppgis i meter. Gjennomsnittsbredde Nøyaktighet ** Lokalitetens geografiske nøyaktighet oppgis i meter. (5,10,25, 50, 100). Dato ** Kommentar Usikker bestemmelse Dato oppgis i dette formatet: "dd.mm.åååå". Du må ikke bruke mer enn 255 tegn. Visse tegn ( f.eks. semikolon og kolon) er ugyldige og disse filtreres bort når observasjonen importeres. Om du vil oppgi dette feltet skriver du in bokstaven "X". Forklar gjerne i kommentarfeltet årsaken til usikkerheten. Observatør** Medobservatør Oppgi medobservatørens navn i klartekst. Lengde Meter. Regnes ut automatisk Areal m2. Regnes ut automatisk

35 Kartleggingen er basert på strekninger hvor hver forekomst er definert ved til- og frapunkt. Areal er en viktig parameter for kostnadsberegning, og baserer seg på lengde ganger bredde (jf. heading over). Merk: Enkeltindivider eller andre punktforekomster vil være gitt kun ved én koordinat (fra koordinat). For slike forekomster settes lengde og bredde automatisk til 1 meter, og arealet blir 1 m 2. Forekomster som er gitt ved én koordinat, men hvor bredde er angitt vil arealberegnes ved lengde ganger bredde. Det anbefales å lable hver art med ett symbol allerede i felt ved inntasting av veipunkt i GPS. Det anbefales at excelskjema utstyres med formler og kryssreferanser slik at artsnavn, koordinat, lengde og areal (alle gule felt i heading over) kalkuleres automatisk så snart riktig veipunktkombinasjon for aktuell forekomst legges inn i skjemaet. For øvrig kan en legge merke til at skjemaheadingen inneholder forekomstnummer som er et unikt nummer som gjenfinnes på kart. Forekomstnummer er ikke det samme som veipunktnummer, da veipunktene er hjelpepunktene som tastes inn i GPS ved feltregistrering. Legg også merke til at det skal fremgå på hvilken side av vegen. Høyre og venstre side forholder seg til stigende og synkende kilometrering. For å standardisere kartleggingen anbefales det at følgende registreringsskjema benyttes i felt: