Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Transkript

1 Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: Arkiv: :FA - X20, FA - K50, TI - &34 Arkivsaksnr.:14/1597 Journalpostløpenr.: Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Teknisk avdeling Seksjon brannvern Svein Oskar Wigestrand Brannmester svein.oskar.wigestrand@eigersund.kommune.no Saksnummer Utvalg/komite Møtedato Formannskapet Kommunestyret Evaluering etter ekstremværet Synne Sammendrag: På grunn av omfanget av Synne og ikke minst den interessen kommunens håndtering har fått i media, med Samfunnssikkerhetsprisen 2015, besøk av ulike beredskapsaktører/kommuner og innlegg på ulike konferanser, har rådmannen valgt å gjøre saken mer utfyllende enn normalt. Det er først tatt gjennomgang av hendelsen dag for dag. Deretter gjennomgås selve evalueringen under rådmannens vurderinger. Som vedlegg er det tatt med en oversikt over beredskapsprinsipper, beredskapsressurser og viktige beredskapsressurser Eigersund kommune, og et vedlegg med utfyllende informasjon om vassdragene og kritiske områder. Videre er evalueringsrapportene fra Fylkesmannen i Rogaland og Norges Vassdrags- og Energivesen (NVE) tatt med som vedlegg. Kommunens vellykkede håndteringer av ekstremværet Synne er et resultat av flere forhold, men hovedsakelig et resultat av lang tids målrettede innsats på beredskapsfeltet, kombinert med politisk og administrativ prioritet av toppledelsen og mange ulike aktørers innsats under ekstremværet. Håndteringen er et resultat av et imponerende teamarbeid der alle aktører, både internt og eksternt, var opptatt av å definere seg inn i hendelsen med utgangspunktet «Hva kan vi bidra med?». Samtidig har hendelsen avdekket svakheter som må endres og følges opp og mange læringspunkter som må legges inn i rutiner og planverk. Det er lagt særlig vekt på at evalueringen skal være konkret og gi spesifikke læringspunkter. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: 1. Evalueringsrapport om ekstremværet Synne tas til orientering. 2. Formannskapet får fremlagt en orienteringssak om oppfølging av evalueringstiltakene senest juni 2017.

2 SAKSGANG: Saken behandles av formannskap som hovedutvalg for beredskap og avgjøres av kommunestyret. EVENTUELL TIDLIGERE POLITISK BEHANDLING: Ingen - Se punkt om politiske vedtak. ANDRE OPPLYSNINGER / FAKTA I SAKEN: Ekstremværet Synne var et relativt kortvarig, men intenst ekstremvær i perioden lørdag 5. og søndag 6. desember Det var varsling fredag 4. desember og en nedtrapping/skadebegrensning mandag 7. desember og ministerbesøk 8. desember. Varsling Kommunen fikk første varsling via varslingsapp en Varsom fredag 4. desember kl. 11:23 der varslingen var kategori 3 på flom. Varsel fra Fylkesmannen i Rogaland ble mottatt 4. desember :52 «Varsel om flom, rødt nivå, for utsatte vassdrag i Rogaland og Vest-Agder. Ekstremværet «Synne» har lørdag morgen allerede gitt mye nedbør og vil fortsatt gi mye nedbør i Rogaland og Vest-Agder. Mange vassdrag er allerede flomstore og mer regn vil føre til at vannføringen fortsatt øker. Reguleringer vil i noen tilfelle virke flomdempende, og varselet vil derfor ikke nødvendigvis gjelde i regulerte vassdrag.» Figur 1- Kilde: NVE - Rapport om Synne Som det fremgår av nedbørsoversikten fra NVE, gikk sentrale deler av Eigersund klar av den største nedbørsmengden. Dette var meget heldig da situasjonen kunne ha blitt langt mer alvorlig om så ikke hadde vært tilfellet. Det er to store vassdrag som gir flomutfordringer for Eigersund kommune. Hellelandsvassdraget er rimelig godt kartlagt på grunn av Dalane Energis sine utbyggingsplaner og NVEs flomsonekartlegging. 2

3 Bjerkreimsvassdraget er ikke så godt kartlagt og var nok den store overraskelsen på Synne. For detaljer om vassdragene og kritiske områder se vedlegg. AKTØRER Det var svært mange ulike aktører i aksjon under Synne. Totalt var det et sted mellom personer i aksjon i den perioden Synne varte. I tillegg kommer innsatsen fra instanser og privatpersoner som ikke kommunen har oversikt over. Kommunen hadde også kontakt med privatpersoner bidro med lokalkunnskap og status i sitt område. Eigersund kommune (114) Kommunen hadde 114 ansatte i aksjon under Synne og det er registret 1 238,38 timer. Arbeidstimer innenfor normal arbeidstid på fredag 4, mandag 7 og tirsdag 8 mm, er ikke registrert i timeantallet. Det var personell i aksjon fra alle avdelinger, men med hovedvekt på teknisk, helse- og omsorg og sentraladministrasjonen. Det var døgndrift, 2/3-delt turnus på sentrale funksjoner for å bevare utholdenhet i organisasjonen. Politiet i Egersund Politiet i Egersund hadde innsatsleder og hadde personell tilstede sammen med kommunens kriseledelse stort sett under hele perioden det var «satt stab», dvs fra lørdag kl 1100 søndag kl. 21:30. Politiet tok alle operative beslutninger der det var/kunne være fare for liv og helse, f.eks beslutninger om evakuering. Røde Kors i Egersund (38) Røde Kors deltok med 38 mannskaper og utførte evakuering og vakthold. Sivilforsvaret (25 / totalt 150) Sivilforsvaret deltok med totalt 150 mannskaper, men der det var ca 25 befal og mannskaper kontinuerlig tilstede under aksjonen. Distriktsleder var tilstede i kommunens kriseledelse. Sivilforsvaret bidro med evakuering, vakthold, pumpekapasitet og fylling av sandsekker. Eigersund og Bjerkreim HV-område (21) Heimevernet deltok med 21 mannskaper. De bidro med vakthold og fylling av sandsekker. Norges Vassdrags- og Energivesen (NVE) NVE hadde to mann tilstede lørdag og søndag, og var representert i kriseledelsen under store deler av hendelsen. Fylkesmannen i Rogaland (2) Fylkesmannen ble invitert til å møte av kommunen og deltok med to representanter lørdag og søndag. De var til stede i operasjonsrommet, men var ikke formelt representert i kriseledelsen. Dalane Energi IKS/Dalane Kraft AS De var representert i kriseledelsen med 1-2 mann og bidro med kunnskaper, innspill om vannføring, tolking av innkomne data og råd/veiledning. Det var også et samarbeid om bruk av helikopter der Dalane Energi IKS tok regningen for dette. 3

4 Entreprenører / Bilbergingstjeneste Kommunens rammeavtaler ble tatt i bruk for entreprenører. I tillegg ble Bilservice Egersund A/S brukt bla under riving av hytter på Steinsnes Camping på Tengs. Ambulansen SUS Egersund hadde også avtale med Bilservice Egersund A/S slik at om nødvendig kunne en ambulanse bli tatt opp på en bilbergingsbil for så å bli kjørt gjennom veier som var under vann for mindre kjøretøy. Ambulansetjenesten SUS Egersund/AMK Ambulansetjenesten SUS Egersund hadde egne beredskapsplaner og hadde bla økt tilstedeværelse av 2 ambulanser for å kunne dekke kommunene i Dalaneregionen. Det var et tett samarbeid med ambulansetjenesten SUS Egersund og etterhvert ble det også opprettet direktekontakt mellom AMKsentralen i Stavanger og kommunens kriseledelse. Losskøyta Losskøyta bidro til alternativ transport for redningsmannskaper og pasienter pga stengte veier. Lokal media Kriseledelsen hadde et godt samarbeid med spesielt lokalavisen Dalane Tidende. De åpnet bla sin betalingsmur. Det var også et lokal samarbeid med Stavanger Aftenblad og NRK. TIDSVINDU Fredag 4. desember 2016 Kommunen fikk første varsling kl. 11:23 og iverksatt da umiddelbart interne koordinerende tiltak. Kl. 12:52 sendte Fylkesmannen i Rogaland ut sin varsling til kommunene. Første melding ble lagt ut på kommunens nettside kl 13:05 og informasjon ble fortløpende formidlet på nyhetsbrev på e-post for de som abonnerer på beredskap, kommunens Facebookside og på Twitter. Videre ble det sendt ut intern varslingsmelding via CIM og opprettet kontakt med eksterne beredskapsaktører som f.eks lokal presse, politi, ambulansetjeneste, Dalane Energi/Dalane Kraft, Sivilforsvar, NVE, Røde Kors, Julebyen, enkelte spesielt utsatte bedrifter og bønder. Det ble også iverksatt hjemmevakt for IKT. Økonomisjefen opprettet eget prosjektnummer der alle utgifter knyttet til Synne skulle føres. Rådmannen hadde første felles koordineringsmøte kl der rådmannens ledergruppe og beredskapspersonell møtte. På dette møtet ble status fastlagt og videre tiltak planlagt. Første befolkningsvarsling (tekst og talemelding) ble sendt ut kl 15:42 til området Hafsøyne og Lundeåne. Kl hadde kommunen koordineringsmøte med bla politi og ambulanse. Informasjon på kommunes nettside/faceebook/twitter ble oppdatert i løpet av ettermiddag/kvelden. Lørdag 5. desember 2016 Dalane Kraft hadde økt beredskap fra fredag og utover og tok kl 0630 kontakt med kommunen og varslet om høy vannstand i Hellelandsvassdraget. Det ble iverksatt intern koordinering/varsling og 4

5 deler av kommunens kriseledelse hadde kl. 09:00 møte med politiet. Det gikk samtidig ut melding om at det skulle settes full stab med virkning fra kl Ordføreren kontaktet kl. 09:21 de øvrige kommunene i Dalane og informerte om at Eigersund kommune satt full stab. Første stabsmøte fant sted kl på rådhuset i formannskapssalen. Det ble nå en hektisk koordinerende virksomhet med ulike eksterne aktører. Samtidig ble det informert både gjennom lokale og riksdekkende media og på kommunens ulike kanaler. Det ble også sendt ut befolkningsvarsling også i området Helleland - Gya Egelandsdalen, Slettebø Sleveland. Kriseledelsen ble supplert med politi, Røde Kors, Dalane Energi/Dalane Kraft, NVE og Fylkesmannen i Rogaland og Sivilforsvaret. Det ble anmodet om bistand fra Heimevernet. Det ble planlagt med døgndrift på alle kritiske funksjoner for å sikre utholdenhet og slik at ikke alle ressursene ble brukt opp samtidig. Det ble planlagt, forberedt og iverksatt ulike barrierer i utsatte områder, et arbeid som pågikk uavbrutt fra lørdag morgen til søndag kveld Figur 2- Oversikt over sperringer. Rød er barrierer - svart er blokkerte gangveier Rådhuset ligger flomutsatt til og dette kan medføre at strømmen kan forsvinne, noe som vil få kritiske konsekvenser for ulike IKT-systemer. IKT klargjorde derfor flytting av kritiske ikt-systemer (servere), pleie- og omsorgssystem CosDoc, legevaktssystem, fra serverrommet på rådhuset til annen lokasjon i kommunen. Dette ble ikke nødvendig å iverksette, men det var klart til å iverksette på kort varsel. Hvis strømmen forsvant på rådhuset, ville dette også medføre at telefonsentralen ikke lengre virket og hovedtelefonnummeret ville da ikke være i drift. For å sikre at publikum kunne komme i kontakt med kommunen, ble kommunens hovedtelefonnummer omkoblet, noe som skjedde via kommunens teleleverandørs vaktfunksjon. Kriseledelsen besluttet å flytte fra flomutsatt rådhus til Lagård ungdomsskole. Flyttingen ble gjort med "en fot i bakken" og foregikk iht til planverk uten operative konsekvenser, statusmøte kl var på rådhuset og neste statusmøte kl 2100 var på Lagård ungdomsskole. 5

6 Lundeåne bo- og servicesenter ble fraflyttet i løpet av ettermiddagen, ikke evakuert (formell betydning). Dette skjedde i god tid før det eventuelt ble nødvendig å evakuere det slik at dette kunne foregå på en rolig og kontrollert måte. Mange beboere ble hentet av pårørende og noen ble flyttet til annet bo- og servicesenter. Det viste seg senere at beslutningen var korrekt da beboere langs Lundeåne fikk evakueringsordre kl 1813 etter ordre fra politiet. Alle evakuerte fikk tilbud om opphold på egen brakkrigg hos Aker Solutions AS. Helse og omsorg sørget for oversikt over hjemmeboende pasienter og gravide jf. problematikk med at veier kunne bli stengt, E-39 ble stengt kl.1715 og FV-42 Slettebø noe senere. Det ble satt i verk tiltak for å fylle sandsekker og sandsekker ble også gjort tilgjengelig også for publikum. Kommunens sandsekkefyllingsapparat var i denne sammenheng svært viktig. I løpet av kvelden fikk kommunen tilbud om hjelp og bistand fra Stavanger kommune. Dette var ikke nødvendig, men kommunen satte stor pris på tilbudet. Steinsnes Camping på Tengs ble evakuert kl Campingplassen hadde mange gjester til Julebyen, i hytter og i bobiler. Også Tengs Ridesenter med mange hester ble evakuert i løpet av ettermiddag/kvelden. Utover kvelden og natten blir flere hus evakuert på i sentrumsnære områder og Tengs - totalt ble ca 80 hus evakuert. Søndag 6. desember 2016 Ut over natten tiltok flommen i Bjerkreimsvassdraget og FV-44 ble stengt. I løpet av natten ble det besluttet å rive 5 hytter på Steinsnes Camping som forebyggende tiltak. Dette da de sto i fare for å rase ut i elven, noe som ville bli svært kritisk i forhold til jernbanebroen på Launes og gjennomstrømming der. Vannstanden var på et tidspunkt 2,5 m høyere på innsiden av sundet ved jernbanebroen og en opphoping av vrakrester kunne meget lett ha ført til at hele broen ble tatt av flommen. Det var allikevel svært nære på at ikke jernbanebroen ble tatt av flommen. Sørlandsbanen ble stengt kl 0623 og var stengt til 16. desember I løpet av natten var det flere ganger kontakt med ledelsen i Bjerkreim kommune, bla med tanke på beboere i området Tengesdal. På grunn av stengte veier ble losskøyta ble brukt til alternativ transport for redningsmannskaper og pasienter. De stengte veiene ga også utfordringer for Nortura, som ligger på Tengs. Dette da de forberedt nødslakt. Det ble lagd en alternativ omkjøring via Grøne Bråden slik at det var mulig å kunne kjøre til Tengs. I periode var det mulig med gangtrafikk over Tengselven (FV-44), noe som bla ga utfordringer med parkering av svært mange biler. Det var også alvorlige samarbeidsproblemer med Vegvesenet og deres operatør om stenging og trafikkdirigering på FV-44. Kriseledelsen i samarbeid med Dalane Energi IKS bestilte helikopter til rekognosering og støtte til Bjerkreim kommune. Helikopteret hadde plass til 5 mann: Politi, Dalane Kraft, profesjonell fotograf (dokumentasjon og tilbud til media), NVE og en stedfortredende beredskapsleder. Det har kommet 6

7 tilbakemelding om at dette ble positivt oppfattet som "livstegn" fra det offentlige til de som var isolerte i Bjerkreimsvassdraget. Julebyen ble stengt. Dette fordi det ikke var ønskelig med mer folk inn til byen, men også fordi mange av utstillerne kom ikke frem på grunn av stengte veier. Det var også telefonmøter med rektorer og styrere i barnehagene med tanke på skoleskyss mandag. Depotet for alle rutebussene i Dalane og Sirdal ligger på Tengs og veien dit (FV-44) var stengt. Utover ettermiddagen normaliseres sitasjonen seg og veiene åpnet gradvis fra kl Utover kvelden kunne mesteparten av de evakuerte kan flytte hjem, men det var fortsatt hus som måtte klareres av fagfolk slik at det var enkelt hus som ikke kunne flytte hjem før mandag formiddag. Døgnvakthold og patruljering av evakuerte og sperrede områder ble ivaretatt av Røde Kors, HV og Sivilforsvaret. Kriseledelsen hadde sitt siste statusmøte kl 2000 og virksomheten ble deretter trappet ned. Oppdatering av nettsiden og informasjon og svar på Facebook ble gitt fortløpende ut over kvelden. Mandag 7. desember 2016 I løpet av mandag formiddag ble det foretatt enkeltvis klarering av alle evakuerte hus og alle kunne etter hvert flytte tilbake. Sivilforsvaret stilte med store pumperessurser for å kunne bistå bedrifter og privatpersoner. Et eget kontakttelefonnummer ble aktivt markedsført gjennom informasjon på kommunes nettsider og Facebookside, samt gjennom befolkningsvarsling. Det gikk med mye ressurser til opprydding mm. På ettermiddagen ble det avholdt møte med mellom kommunens ledelse og NVE Region Sør ledet av regionsjef Anne Cathrine Sverdrup og Dalane Energi IKS for å oppsummere, informere og planlegge videre. Statsministeren hadde telefonkontakt med ordføreren i løpet av kvelden og kommunen fikk melding kl om at kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og olje og energiminister Tord Lien ville komme på besøk dagen etter. 7

8 Tirsdag 8. desember Ministerbesøk av kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og olje og energiminister Tord Lien. Kommunen ved ordførere overleverte «Søknad om flomsikringsmidler» der det ble søkt om midler til en prosjektstilling på flomsikringstiltak, samt midler til flomsikringstiltak. (Program og søknad vedlagt) Ministerne hadde befaring og møte med involverte: evakuert og berørt innbygger, evakuert institusjonsbeboer, næringsliv og kommunalt ansatte. Evaluering Det ble iverksatt en bred evaluering med alle involverte aktører, interne og eksterne. Alle fikk mulighet til å komme med skriftlige tilbakemeldinger, samtidig som det har blitt gjennomført flere ulike evalueringsmøter. Evalueringsspørsmål ble sendt til media. Det ble gitt mulighet for innspill fra innbyggere og berørte gjennom egen e-postadresse: Denne muligheten ble markedsført gjennom kommunens Facebookside og annonse i Dalane Tidende. Dette resulterte i flere nyttige innspill og "ukjente" problemstillinger. 5. januar 2016 ble det holdt et åpent møte for alle evakuerte, og det møtte ca 100 personer. På møtet deltok kommune, politi og NVE og det ble gitt orientering om hendelsen, videre fremdrift, tiltak mm. I forbindelsen med evalueringen ble det satt i gang et omfattende arbeid med justering av planverk, rutiner og innsatsplaner. Interesse for kommunens beredskapsarbeid Det ble umiddelbart etter avslutning av Synne utarbeidet en omfattende felles presentasjon slik at "alle" kunne bruke samme presentasjon med felles budskap, bilder mm. Den er lagd slik at det er mange lysbilder som vises/skjules alt etter målgruppe, behov og tidsramme. Denne blir justert fortløpende. Kommunen har hatt beredskapsbesøk fra Hå kommune, vært på orientering i Sokndal kommune, og får besøk av Kvinesdal kommune. Det har vært gitt orientering om kommunens beredskapsarbeid og håndtering av Synne på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin årlige Samfunnssikkerhetskonferanse i forbindelse med at kommunen fikk Samfunnssikkerhetsprisen Det er også gitt orientering på årsmøtet til Distriktsråd for Agder og Rogaland HV-08, holdt innlegg på informasjonskurs på Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). Vi er også blitt bedt om å holde innlegg i april på "Totalforsvarskonferansen" som er en nasjonal årlig konferanse, arrangert av Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) og i juni på NVEs beredskapskonferanse - Energiberedskap 2016, samt på nettverkssamlingen i mai for informasjon og beredskap til Fylkesmannen i Rogaland. Det er også gitt flere og planlagt flere dybdeintervjuer i ulike media og fagtidsskrifter. Justis- og beredskapsdepartementet har rettet en forespørsel til kommunen om deltakelse i en tverrsektoriell arbeidsgruppe i oppfølging av Mulighetsstudien som er utarbeidet av en tverrsektoriell arbeidsgruppe på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Formålet med studien var å kartlegge status og fremtidige 8

9 behov for felles øvinger og kompetanse blant beredskapsaktørene, inkludert om det skal opprettes ett eller flere sentre for dette formålet. Kommunen har hatt møte med NHO Service som arbeider med et større prosjekt med å samordne tiltak/forebygging innen sine bedrifter, som f.eks skadebegrensning, men også koordinert opp mot forsikringsselskaper og deres ressursbruk, både i forkant, underveis og i oppryddingsfasen. Politisk oppfølging og vedtak Ordføreren ga «Takk for innsatsen» på kommunestyrets julemiddag til Røde Kors, Heimevernet og Sivilforsvaret. Det møtte tre stykker fra hver enhet og de fikk overrakt en sjekk på kr ,- til velferdstiltak. Politisk har det også vært tett oppfølging av ordfører som bla kontaktet hele Rogalandsbenken på Stortinget og inviterte til besøk. Tema: Flomsikringsmidler. Dette har så langt resultert i besøk fra Rogalandsbenken til AP, H, FrP og SP. I forbindelse med ny jernbanebro på Launes hadde ordføreren et tett samarbeid med regionale samarbeidspartnere (Rogaland fylkeskommune v/fylkesordfører, LO, NHO, Næringsforeningen i Stavangerregionen) for "å få trøkk" på problemstillingen rundt ny Launes jernbanebro. Dette resulterte i et besøk av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen 23. januar 2016 og antagelig en langt bedre prosess enn det som var utgangspunktet. Det har også vært flere politiske vedtak angående flomsikring i etterkant av Synne. Formannskapet vedtok enstemmig i sitt møte 10. desember 2015 i F-sak 111/15 spørsmål/orienteringer: FS- 111/15 Vedtak: Rådmannen legger frem en sak til kommunestyrets møte i mars 2016 om følgende av ekstremværet Synne i desember 2015 og status med flomsikring av kommunen. Saken skal omhandle: - Kommunens arbeid med den akutte situasjon. - Evaluering av beredskapsarbeidet. - Evaluering og eventuell justering av beredskapsplanverk og akutte flomsikringstiltak. - Økonomiske konsekvenser av ekstremværet Synne. - Status med flomsikring av kommunen, prosess, akutte, kortsiktige og langsiktige tiltak. Kommunestyret vedtok enstemmig i sitt møte 14. desember 2015 i K-133/15 Budsjett 2016 og økonomiplan for Eigersund kommune, punkt 42: 42. Det igangsettes umiddelbart en kommunedelplanprosess med flomsikring i hele Eigersund kommune som tema. Ved igangsettelse av planprosessen vil det også være behov for folkevalgtopplæring. Kommunestyret vedtok enstemmig i sitt møte 14. april 2016 i K-5/16 Temaplan for flomsikringstiltak i Eieåna og Lundeåna: Forslag til temaplan for flomstiltak langs Eieåna og Lundeåna vedtas som fremlagt og tiltakene og føringene i planen skal legges til grunn for alle videre tiltak, saksbehandling og planlegging som omfattes av planen: 9

10 1. En legger til grunn at tiltakene som skal gjennomføres skal sikre mot 200-års flom (Q200) så langt dette er praktisk og økonomisk mulig, 2. Tiltakene pkt 2-8, 13-18, skalinnbyrdes gjennomføres samtidig. Ved videre detaljregulering og byggesak skal dette legges til grunn samt korrekt sikkerhetsklasse skal fastsettes (F1,F2,F3). 3. Tiltakene må gis en form og utførelse som vurderes som antikvarisk og estetisk akseptabel slik at de ikke fremstår som skjemmende i bevaringsområdet. 4. Ved detaljprosjektering må sikkerhetsmargin på 0,3 meter samt forventa endring i flomstørrelsene som følge av et endra klima ivaretas. Mht klimapåslaget vil dette være aktuelt å se nærmere på i forbindelse med detaljprosjekteringen. Klimapåslaget vil hhv være en forventet %-vis økning av vannføringen samt høyere vannstand i sjøen pga forventet økning i stormfloaktivitet samt generelt økt havnivå. Disse to momentene må kombineres, hvilket enklest gjøres i den hydrologiske til NVE. 5. Ved detaljprosjektering må konsekvenser av tiltak tydeliggjøres og ev. avbøtende tiltak skisseres og gjennomføres samtidig jfr. vannressursloven. 6. Ved tiltak i selve elveløpet og elvebunnen skal konsekvensene for laks og sjøørett vurderes. 7. Kommunen skal ikke starte opp regulering eller gi tillatelse til byggetiltak som er i strid med tiltakene i planen og NVE sine anbefalinger om samtidig gjennomføring av tiltakene. 8. Det settes øyeblikkelig i gang detaljprosjektering av tiltakene/strekningene i planen. Det må i den forbindelse tas kontakt med berørte grunneiere for samarbeid i forhold til deltagelse både i forhold til tilgang til eiendom og for å avklare ev. økonomisk bidrag. En skal legge NVE sine anbefalinger til grunn for prioritering av tiltak som skal detaljprosjekteres samt tiltak som må gjennomføres samtidig. 9. Eigersund kommune sender brev til NVE i forhold til anmodning om oppstart av prosjekt for å vurdere de store tiltakene i tilknytning til Lundeåna/Eieåna (terskel, kulvert, tunell). Samfunnssikkerhetsprisen fikk kommunen Samfunnssikkerhetsprisen 2015 av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Prisen ble overrakt på DSB sin nasjonale Samfunnssikkerhetskonferanse i Oslo. I begrunnelsen til juryen heter det bla: «Ekstremværet Synne, i begynnelsen av desember, var utfordrende i store deler av landet. En lang rekke myndigheter og kommuner ble berørt, og en av disse kommunene utmerket seg spesielt. Eigersund kommune håndterte ekstremværet Synne på en meget god måte. Beredskapen var god, kommunen var godt forberedt på ekstremværet. Eigersund fremstår som et forbilde for andre kommuner - spesielt fordi vi vet at ekstremvær vil komme hyppig i fremtiden. I Eigersund kommune er det mange som jobber med beredskap, gjennomgående i hele organisasjonen.» Tidligere mottakere av Samfunnssikkerhetsprisen 2012: 22. juli-kommisjonen 2013: Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) 2014: 330-skvadron 10

11 Informasjonsstrategien Det har kommet mye positive tilbakemeldinger på kommunens informasjonsarbeid og det er et godt teamarbeid som ligger bak dette der både ordfører, varaordfører gjorde sin del sammen med webredaktør og informasjonssjef, som delte døgnet. Informasjonsstrategi var å være tilgjengelig for pressen og relevant for publikum; hva er det publikum etterspør/trenger/vil ha? Media ble servet ved en meget stor grad av tilgjengelighet av ordfører/varaordfører som delte på døgnet, med informasjonssjef som supplerte. Det ble gitt et meget stort antall intervjuer til både lokale, regionale og nasjonale medier, både i opptak og direkte på nyhetssendinger. Det ble lagt vekt på å signalisere ro og kontroll, noe som også har blitt kommentert i lokalavisen at ble oppnådd. Pressen fikk også eget arbeidsrom, mat mm. Pressen ble også gitt mulighet til å være tilstede på enkelte stabsmøter, noe som ga dem et godt helhetsbilde. Da det ble sendt ut helikopter med profesjonell fotograf for bilder og video var dette også for å gi media tilbud om bilder/video. Kanalstrategien var å ha hovedfokus på kommunens nettside og kommunens Facebook-side, men med noe bruk av Twitter. Det ble lagt vekt på mange og korte oppdateringer med «matnytting informasjon», men også med bilder fra følgende av Synne, samt det «det indre liv» i staben, noe som viste seg å være populært. Det ble også lagt vekt på å kunne gi kjappe svar på spesielt Facebook. På kommunens nettside ble samme artikkel brukt, men der ny informasjon ble lagt øverst med informasjon om siste oppdatering, en form for «bloggfunksjon». Dette ga nye lesere mulighet til å lese alt i en artikkel iom at all historikk var det. Samtidig kunne eksterne samarbeidspartnere referere til samme nettadresse/url all den tid den var fast. Det var også en stor fordel for alle brukere at de kun trengte å trykke oppdater/refresh for å få tilgang til den oppdaterte versjonen, de slapp med andre ord å taste inn en helt ny nettadresse eller klikke seg inn på kommunens nettside for så å velge siste artikkel for å få siste informasjon. Kommunen hadde også et godt samarbeid med lokalavisen Dalane Tidende. De åpnet sin betalingsmur og hadde ny rekord i antall besøk. DT hadde sidevisninger lørdag og på søndag. Den tidligere rekorden var visninger på et døgn. Regjeringen har et sentralt nettsted for kriseinformasjon, Den eneste informasjon om ekstremværet Synne var melding om at det ville bli ekstremvær. Dette ble påtalt på Twitter til kriseinfo.no, dog uten respons. Gjennomgang av statistikken viser at viktige inngangsporter til våre nettsider var Google-søk og direkte inngang, sammen med inngang fra Stavanger Aftenblad, Dalane Tidene og flere av våre skoler. Normalbesøk på våre nettsider en hverdag, er ca og i helgene et sted mellom besøkende. Under Synne lørdag, søndag og mandag, hadde vi besøk fordelt på brukere. Det var besøkende fra 459 ulike byer og steder. Av disse var fra Oslo og fra Stavanger. Mye besøk fra nabokommunene, Trondheim og Bergen, antagelig fordi det er store studentbyer. Toppen var på søndag med fordelt på brukere besøk kom fra Facebook og av disse var 3327 fra Facebook-mobil. Det vise hvor viktig Facebook-mobil er som informasjonskanal i en krisesituasjon. Denne uken når saken skrives er 83% av besøkene på kommunens Facebooksiden fra mobil. Statistikk for kommunens Facebookside perioden Synne 3 9. desember 2015 og januar 11

12 Likerklikk på siden: Totalt Likerklikk Nye Likerklikk Synne 3 9. desember januar Rekkevidde for innlegg: Totalt Rekkevidde for rekkevidde innlegg Synne 3 9. desember januar Engasjement Personer som Klikk på Liker Kommentarer Delinger var engasjert innlegg Synne 3 9. desember januar Det er formidabel forskjeller og viser klart hvor og hvordan publikum nås og hvor viktig sosiale medier er i en krisesituasjon for kommunen. Kommunen har i sitt planverk tatt høyde for at sentralbordet alltid vil få en økt pågang i en krisesituasjon, men denne pågangen uteble da publikum fant den informasjonen de trengte på kommunens nettside og på sosiale medier. En viktig bonus var at de som trengte det og ikke hadde tilgang til internett, kom igjennom på sentralbordet. Informasjonsstrategien som har til hensikt å gi kommunes kriseledelse arbeidsro og publikum nødvendig informasjon, viste seg vellykket. Rådmannens vurderinger: Det er klart at mye av årsaken til at kommunen fikk til en god håndtering av Synne ligger i en langsiktig kompetanseoppbygging, beredskapsbevissthet, klart definerte roller i beredskapsorganisasjonen, stedfortredere på kritiske funksjoner (1-2-3), anskaffelse av beredskapsutstyr, fokus på planverk og ROS-analyse, samt trening og øvelser. Alt dette har krevd både politisk og administrativ prioritering og hadde ikke vært mulig uten det. Skolering og kompetansebygging har vært viktig og ledere og sentrale beredskapspersoner er kurset hos Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). I tillegg har det vært kjørt lokalt NUSB-kurs for ledere. Dedikerte medarbeidere og "Ildsjeler" som er med å drive det frem har også vært viktige suksessfaktorer. Det er allikevel en vesentlig suksessfaktor som må fremheves og det er kommunens vilje og evne til å reagere tidlig, f.eks gjennom å sette stab på et meget tidlig tidspunkt og at det «trykkes på den store røde knappen». Dette handler ikke bare om en proaktiv beredskapsholdning, men om viljen hos ledelsen til å bruke ressurser i en krisesituasjon, det vil alltid være en sammenheng mellom å etablere stab/bruke ressurser og økonomiske konsekvenser av dette. Eigersund kommune har hatt to meget store krisehendelser, 22. juli 2011 og Synne 2015 der kommunen har fått særdeles gode tilbakemeldinger på sin håndtering. Et fellestrekk for begge hendelsene var ledelsens vilje til å sette stab og bruke de ressursene som var nødvendige der og da. Denne viljen kombinert med en pro-aktiv grunnholdning må ikke undervurderes. 12

13 Det er et grunnleggende prinsipp å kalle inn «alle» aktuelle personer i initialfasen, briefe og tune dem opp, for så om nødvendig permittere dem for så å kalle dem inn når det er behov enten pga skiftordning eller økt behov. Erfaring viser at det er nettopp i initialfasen at det er behov for svært mye ressurser til alt fra mindre trivielle ting til mer omfattende koordinering. Er det ikke ressurser til tilgjengelig vil det ofte binde opp nøkkelpersoner som skulle/burde ha gjort helt andre ting. En overraskende varslingsøvelse med påfølgende tabletopp-øvelse (papirøvelse) vi hadde, viste dette med all tydelighet. IKT var ikke innkalt, mange av de som møtte i staben hadde med seg sine egne bærbare pc er som aldri hadde vært koblet opp i formannskapssalen. Resultatet var at det gikk med uforholdsmessig mye stabsressurser til å prøve å få koblet opp alle på nett, noe som gikk på bekostning av håndtering av hendelsen. Et resultat av denne øvelsen var innkjøp av flere beredskapspc er og at ikt alltid er blant de første som varsles og kalles inn. Det er med en god porsjon ydmykhet rådmannen, på vegne av alle de som har bidratt i det vellykkede resultatet, tar imot all rosen for håndteringen, Samfunnssikkerhetsprisen 2016 og ikke minst at Fylkesmannen i Rogaland i sin evalueringsrapport sier: «Look to Eigersund». Det har vært og er stor interesse for det beredskapsarbeid som kommunen og det blir lagt merke til i mange ulike sammenhenger. Det er inspirerende, men samtidig gir det også meget store forventninger til håndtering av neste hendelse som vi vet vil komme. EVALUERINGEN. Evalueringen har avdekket flere uklarheter og svakheter, og naturlig nok mange forbedringspunkter. Det er viktig å presisere at svært mange av de foreslåtte tiltakene er kommet for å sikre at de erfaringene kommunen gjorde under Synne blir operasjonalisert. Det vil si innarbeidet i rutiner og tiltakskort slik at neste gang når vi får beredskapshendelser, kan man aktivt bruke rutinene og tiltakskortene i håndteringen. Alt for ofte stopper en evaluering opp med selve evalueringsrapporten og fører ikke til konkrete tiltak. Nå er det slik at rådmannen ser at svært mange av de rutinene og tiltakskort som vi kommer til å utarbeide, burde ha vært tilgjengelig i en felles rutinebank i regi av DSB. Det burde ikke være nødvendig for alle kommuner å finne opp kruttet på nytt og hver for seg. DSB kunne ha utarbeidet forslag som deretter kunne ha vært tilpasset lokalt, det ville virkelig ha vært ressurssparende og gi kommunal beredskap en skikkelig boost i svært mange av landets kommuner der det ikke finnes egne øremerkede ressurser til beredskap og mange arbeider alene. Kommunen vil fremme forslag om dette til DSB. Det er i evalueringen lagt særskilt vekt på at de enkelte punktene skal være så konkrete som mulig og de de enkelte tiltakene vil bli samlet i et dokument, der ansvar og tidsfrister vil bli påført slik at det kan følges opp av rådmannen. Rådmannen vil berømme innsatsen fra alle som deltok under Synne. Det gode teamarbeidet er årsaken til at resultatet ble såpass vellykket som det faktisk ble. Innspill fra alle parter er innarbeidet i de enkelte punktene og det har vært kjørt en omfattende evaluering av hendelsen, både internt og eksternt. Bruk av begrepene årsflom Kommunen registrer at begrepene årsflom brukes. Faginstansene bruker begrepet Q , relatert til årsflom. Evalueringen viser at dette er meget misvisende begreper å bruke. 13

14 Klimaet er i stadig endring, f.eks er det signalisert en økning i nedbøren i Hellelandsvassdraget på 15-20% i et lengre perspektiv. Kommunen hadde flommer i årene 2006, 2009 og 2010 som ble definert til å være 5-10 årsflommer, og en årsflom i Begrepene er misvisende da de signaliserer at det ikke er nødvendig med tiltak fordi "Det er jo 200 år til neste flom". Dette er en ikke uvanlig oppfatning hos publikum, vi har registrert det i media og faktisk til og med hos enkelte forsikringsselskaper. Kommunen har derfor valgt å ikke bruke disse begrepene i nevneverdig grad i vår evaluering. På tross av at dette er innarbeidede begreper, vil kommunen allikevel ta dette opp med NVE og DSB med sikte på at det kan tas i bruk andre og mer korrekte begrep. Tiltak - Bruk av begrepene årsflom: Ta opp den misvisende bruk av begrepene årsflom med DSB og NVE. Områder med særlig forbedringspotensialer Heldigvis medførte ikke Synne tap av menneskeliv eller alvorlige personskader, men det var hendelser som kunne ha medført dette. Det mest kritiske var nok at det oppsto uklarheter mellom politiets operasjonssentral på politikammeret i Stavanger og Statens Vegvesen/deres veioperatør lokalt. Dette medførte at biltrafikk ble dirigert inn i flomfarlig område, veier som helt eller delvis var under vann, og dette kunne i verste fall ha fått alvorlige konsekvenser. Kommunen vil ved en senere hendelse sikre seg at det i tillegg til de formelle kanalene også etableres direktekontakt med operasjonssentralen hos politiet i Stavanger og hos Statens Vegvesen og deres operatør. Dette for å dobbeltsikre at slike hendelser ikke skal kunne skjer igjen. En flom av den typen som kommer i område Lundeåne sentrum av Egersund, vil ofte ikke virke så dramatisk og farlig som det faktisk er. Det var et vesentlig faremoment at det ikke var alle som hadde like stor forståelse for sperringer og evakueringsordrer. Begrepet «flomturister» kan brukes av folk som skal på sightseeing for å se og oppleve en dramatisk og flomstor elv, og det var flere problematiske hendelser der bla familier med små barn ikke respekterte politisperringer fordi de skulle oppleve elven på så nært hold som mulig. Det var også andre som ikke respekterte sperringer og evakuering «fordi de skulle bare» og/eller «jammen det er jo bare meg». Et lite lavmål i så måte var da kommunen ble bedt om å gi et intervju til media i et hus ved Lundeånde som var evakuert etter ordre fra politiet. Det var for øvrig ikke en lokal journalist. Et annet område som må ha særlig fokus ved en senere hendelse, er å sikre at kommunens håndtering og oppfølging av personer og hus som blir evakuert, blir bedre og mer strukturert. Et viktig moment her er at stabsansvaret for dette nå utvetydig legges til helse- og omsorgsavdelingen ved at kommunalsjef helse og omsorg får ansvaret for å etablere og drifte en evakueringscelle i kriseledelse. Evakueringscellen vil ha ansvaret for å håndtere, ha oversikt og være kontaktpunkt for alt som har med de evakuerte å gjøre. Funksjonen må ikke forveksles med et Evakuerings- og pårørende senter (EPS) som er der de evakuerte og/eller pårørende samles. Evakueringscellen vil imidlertid være kontaktpunktet i staben for et eventuelt EPS. Selv om kommunens håndtering av informasjon har fått mye positiv tilbakemelding, er det også her et vesentlig potensiale for forbedring og det er å sørge for at kommunens informasjon når alle innbyggere. Det var en vesentlig svakhet at informasjon kun ble gitt på norsk. Ved en senere hendelse må det også gis informasjon på andre språk, minimum engelsk. 14

15 Varslingsrutiner Befolkningsvarslingen på fredag ble kun sendt ut til sentrumsnære områder. Evalueringen viser at kommunen også burde ha varslet tidligere i området fra Slettebø til Egelandsdalen. Dette vil nå bli fanget opp gjennom at det utarbeides faste varslingslister basert på flomsonekartene. Oversiktene lages i Varsling24 og er basert på kart slik at alle endringer, innflytting/utflytting mm, innenfor området oppdateres automatisk. Evalueringen viser at ledelsen/vaktpersonell på institusjoner i området bør få varslingsmelding om mulig før det sendes ut befolkningsvarsling. Dette fordi beboere får meldingen pga sin adresse, men ikke ansatte. Dette kan løses ved at den enkelte enhet registrerer aktuelle telefoner, vakttelefoner mv., på institusjonen/boligen på Dermed vil det også gå varsling til institusjonen/boligens vaktelefon samtidig som befolkningsvarslingen går ut. Eventuell varsling i forkant må eventuelt ivaretas av avdelingen. Det er behov for å kunne hente ut kontaktinformasjon for kommunalt ansatte i ulike avdelinger. Det er ikke alle ansatte som kan ligge i CIM da det vil medføre et ganske stort arbeid med ajourføring. Ved tidlig intern varsling bør det presiseres behov for å ha avdelingsvise og/eller enhetsvise orienteringsmøter eventuelt at kommunalsjef/enhetsleder innhenter informasjon på annen måte, f.eks gjennom meldinger, slik at enhetsleder fortere får en oversikt over hvilke personer som er disponible når. Kommunalsjef/enhetsleder kan dermed starte å planlegge for eventuelt døgnskift. Det bør også finnes tiltakskort på enhetsnivå der det er enheter som har flomutsatte bygg. Ikke all kontaktinformasjonen i CIM var helt ajour og ikke alle ledere var lagt inn. Dette skapte merarbeid i enkelte situasjoner, og kan potensielt være problematisk. Tiltak - Varslingsrutiner: Det lages faste varslingslister i Varsling24 basert på flomsonekartene. Tiltak - Varslingsrutiner: Den enkelte enhet registrerer alle aktuelle telefoner, vakttelefoner mv., på skoler, institusjonen/boligen på Dermed vil det også gå varsling til skolen, institusjonen/boligens vakttelefon samtidig som befolkningsvarslingen går ut. Tiltak - Varslingsrutiner: Det lages en enkel og felles rutine for hvordan og hva kommunalsjef og enhetsleder skal gjøre når det sendes ut varsling om en beredskapshendelse. Tiltak - Varslingsrutiner: Enheter som har flomutsatte bygg skal ha egne tiltakskort for flomsikringstiltak. Tiltak - Varslingsrutiner: Det lages rutiner for å kunne hente ut ansattinformasjon fra kommunens personalsystem (HRM) i Excel-format. Dette slik at disse listene kan importeres til Varsling24 og at det dermed er mulig å sende meldinger til et stort antall ansatte. Tiltak - Varslingsrutiner: Lage rutine for fortløpende ajourføring og periodevis kontroll av dette gjennom å sende ut kontroll varslingsmelding i CIM og samtidig varsle om dette gjennom avdelings- og enhetsledere på f.eks epost. Avdelingsvise CIM-ansvarlig er også på plass nå og disse har et eget ansvar for egen enhet. 15

16 Operasjonsrom Når staben blir så omfattende som under Synne er rådhuset og formannskapssalen lite egnet. Planverket har lagt til grunn at rådhuset skal brukes i større grad enn det er å anbefale på grunn av plass- og flomproblematikk. Under Synne valgt kriseledelsen å ta i bruk Lagård ungdomsskole, noe som viste seg å være meget vellykket, selv om det ikke var denne lokasjonen som var i planverket. Under evalueringen kom det innspill fra rektor på Lagård ungdomsskole om å ta i bruk det nye P- bygget som er under planlegging/bygging. Dette kom så tidlig i prosessen at det var mulig å legge inn nødstrøm til lys og fordeling av varme fra biovarmeanlegget, kabel- og antennekanaler og en del andre forhold som vil gjøre bygget svært formålstjenlig til beredskapsformål. Bruken av bygget vil også kunne skje med relativt små konsekvenser for skolens ordinære drift. I tillegg ligger bygget i et prioritert «strømområde» på grunn av sin nærhet til sykehuset. Tiltak - Operasjonsrom: Det planlegges med å bruke det nye P-bygget som beredskapsbygg ved større hendelser der det settes stab. Stabsrutiner Det har kommet positive tilbakemeldinger på at det ble gjennomført relativt hyppige stabsmøter, form og innhold bør imidlertid vurderes. Det bør også være en enkel rutine for gjennomføring av stabsmøter. Når en hendelse går over tid, er det viktig at staben har to fokus; et på «her og nå» (current) og et «det som skal skje senere» (plan). Dette vil gi staben en god arbeidsflyt og bidra til å sikre at kriseledelsen hele tiden kan være i forkant i håndtering av situasjonen. Evalueringen viser at kriseledelsen har hatt svært god nytte av den trening og skolering som har vært gjennomført. Det bør være en rutine for stabsarbeid slik at nye personer som trer inn i funksjoner/stedfortrederfunksjoner lett kan sette seg inn i rutinene for staben. I dag er disse rutinene ikke formalisert og dette kan med fordel gjøres gjennom en rutine og tiltakskort. Det var ikke god lett tilgjengelig oversikt over hvem som «vakthavende» i den enkelte funksjon og vaktlister. Det er en vaktlistefunksjon i CIM, men denne ble ikke brukt. Dette kunne med fordel ha vært fremme fordi det var mye trafikk i operasjonsrommet og tidvis var det flere fra samme funksjon tilstede, f.eks ifb med vaktskifte. En slik oppslått oversikt bidrar til ro og bedre arbeidsflyt. Evalueringen viser at det er viktig at vaktskifte ses i sammenheng slik at det er "skeiv rotasjon" på de ulike funksjonene. Dette innebærer at all vaktbytte foregår med ulike intervaller/tidspunkt. Dermed unngås det en situasjon der hele staben byttes samtidig, noe som medfører utfordringer på kontinuitet. Alt vaktskifte på de enkelte funksjonene må loggføres i CIM. I krisesituasjoner er det svært viktig at det er lojalitet til beslutninger som fattes av kriseledelsen. Det har kommet tilbakemeldinger om enkeltstående tilfeller der personell ute felten ga nye ordrer til eksterne samarbeidspartnere, men dette ble heldigvis ignorert. Slikt er uheldig og må unngås. Evalueringen viser at det kan være formålstjenlig å ha tydeligere ansvars- og rolleavklaringer på enkelte funksjoner internt i den operative kriseledelsen. Dette vil sikre at det ikke oppstår uklarheter. Det er nå foreslått tatt inn i den reviderte beredskapsplanen. Nedtrapping av hendelsen på søndag kveld kunne ha vært noe mer strukturert og planmessig. Nå var ikke dette noe stort problem, men evalueringen viser at det kan være formålstjenlig å ha en egen rutine/tiltakskort for nedtrapping av en hendelse da nedtrappingen søndag kveld har en del 16

17 forbedringspunkter. Dette vil sikre at en nedtrapping skjer på en strukturert, kontrollert og planmessig måte, og sikre at alle involverte samarbeidspartnere er i «loopen». Tiltak - Stabsrutiner: Det utarbeides en rutine for drift av staben med særlig fokus på arbeidsmetodikk, der det bla gis føringer for stabsarbeid; hvordan det skal arbeides parallelt med «her og nå» (current) og et «det som skal skje senere» (plan), oppslag av hvem som er vakthavende i den enkelte funksjon, vaktskifte ( handover ), retningslinjer for loggføring, informasjonsutveksling, felles vaktlister sett i sammenheng ( CIM), renhold mm. Tiltak - Stabsrutiner: Det lages en rutine for gjennomføring av stabsmøter der det gis føringer for hyppighet, form, innhold og gjennomføring. Tiltak - Stabsrutiner: I beredskapsplanen foretas det en tydeligere ansvars- og rolleavklaring for de ulike funksjonene i den operative kriseledelsen. Tiltak - Stabsrutiner: Det lages en egen rutine/tiltakskort for nedtrapping av en hendelse. Dette for å sikre at en nedtrapping skjer på en strukturert, kontrollert og planmessig måte. Bruk av CIM Det er kommet mange positive tilbakemeldinger på bruken av CIM. Evalueringen viser også at mange leste seg opp før de møtte på vakt slik at de allerede var ganske godt orientert om situasjonen før de møtte. Det var over 600 loggføringer i CIM for Synne og selv om dette isolert sett kan virke som mye, så burde det ha vært langt høyere. En gjennomgående tilbakemelding er at det er behov for flere loggførere for CIM. En loggfører på døgnbasis vil kreve 3 personer med 8 timers skift. Det var ikke alle avdelingene som stilte med egne loggførere, noe som resulterte i at andre personer måtte omdisponeres. I tillegg vil det antagelig være aktuelt å stille med loggfører til eksterne enheter. Ansvaret for å stille med egen loggførere er nå foreslått tatt inn i den reviderte beredskapsplanen. Det er nå en spesielt stor motivasjon i de ulike avdelingene for å bli bedre på CIM og dette har resultert i flere gjennomførte og planlagte kurs. Evalueringen viser også at det må gis bedre opplæring i hvordan det skal skrives loggføringer, med særlig fokus på forklarende overskrifter og være kort og konsis i meldingsteksten. Dette vil gjør det enklere å finne fort frem når man f.eks går på vakt, skal tune seg opp før en vakt. Bruken av CIM må fortsatt prioriteres og videreutvikles, spesielt innen bruk av tiltakskort som er svært nyttig når man skal iverksette ulike forhold, både som «huskeliste» og fordi fremdriften automatisk overføres til loggen. Tiltak Bruk av CIM: Det presiseres i planverket at den enkelte avdeling må sørge for egne loggførere i CIM.. Interne tjenester som har ansvaret for å stille med loggførere til beredskapsledelsen/operasjonsrom, vil også ved en hendelse kartlegge ledige ressurser hos både seksjon økonomi og personal. Dette for å kunne bidra med loggførere til andre avdelinger som mangler folk og/eller eksterne enheter. Tiltak Bruk av CIM: 17

18 Det gjennomføres egne kurs i hvordan skrive loggføringer i CIM Tiltak Bruk av CIM: Det lages tiltakskort i CIM for ulike hendelser. Informasjonsarbeid Selv om kommunens informasjonsarbeid har fått mye positive tilbakemeldinger, er det også klare forbedringsområder her. Det er i planverket lagt opp til å ha en informasjonscelle og det har vært rekruttert flere til dette. Tilfeldigvis var flere av disse blitt omdisponert til andre funksjoner og det hadde ikke blitt rekruttert nye, dette sammen med et akutt behov for loggførere til CIM medførte at informasjonscellen ikke var aktiv som egen celle, men de grunnleggende informasjonsfunksjonene ble ivaretatt. Det burde imidlertid ha vært mer fokus på ulike sosiale medier som YouTube, Instagram, samt mer fokus på kontinuerlig dokumentasjon (foto/video). De som ivaretok sentralbordfunksjonen har gitt positiv tilbakemelding på at de var lokalisert i operasjonsrommet da det gjorde at de var kontinuerlig oppdatert og dermed kunne gi bedre informasjon og service til de som ringte inn. Det har tidligere blitt nevnt at informasjon kun ble publisert på norsk, noe som er problematisk. Evalueringen viser at det var for dårlig informasjon/skilting når Fv 42 ved Slettebø/Eie ble stengt på grunn av høy vannstand i jernbaneundergangene. Her må det stenges ved skilting og informasjon på facebook/internett. Dette gjelder undergang på Museumsveien, Lagardsveien/Sjukehusveien og Kvidafjellveien/Sjukehusveien. Rema/Kvidafjellveien må ved kritisk høy vannstand i Eieåna få tidlig beskjed om stenging av butikken. Situasjonen, slik den ble den 5. desember, ble uoversiktlig og kaotisk. Dette må også informeres om på på facebook/internett. Tiltak - informasjonsarbeid: Det settes i verk tiltak for å få informasjonscellen operativ gjennom nyrekruttering og felles trening. (Det er allerede rekruttert 2 stykker som har vært på kurs i kriseinformasjon på NUSB.) Tiltak - informasjonsarbeid: Det rekrutteres personer med flerspråklig kompetanse (f.eks engelsklærere) til infocellen som skal ha som hovedoppgave å legge ut publisert informasjon på minimum engelsk. Planverket justeres i tråd med dette. Tiltak - informasjonsarbeid: Det innledes et strukturert samarbeid med flyktningetjenesten og voksenopplæringssenteret for å kunne utnytte disse ressursene under en krise. Tiltak - informasjonsarbeid: Det lages tiltakskort for flomsituasjoner som medfører stengte veier bl ved jernbaneundergangene ved undergang på Museumsveien, Lagardsveien/Sjukehusveien og Kvidafjellveien/Sjukehusveien, samt informasjon til Rema/Kvidafjellveien. Liason utsendt kontaktperson Evalueringen viser at det bør vurderes å sende en liason til aktuelle samarbeidspartnere som f.eks politikammeret i Stavanger og nabokommuner som håndterer samme krise. En liason vil kunne 18

19 representere kommunen og gi informasjon om kommunens ressurser, formidle lokalkunnskap og være et bindeledd mellom kommunen og samarbeidspartneren. Det er behov for en gjennomgang av informasjonsutsvekslling mellom Statens Vegvesen, politiet og kommunen. Dette er omhandlet i evalueringsrapporten fra fylkesmannen og vil bli fulgt opp av kommunen. Tiltak - Liason utsendt kontaktperson: Det lages en plan for bruk av liason og kontakt med aktuelle samarbeidspartnere, nabokommuner. HMS - Forsikring Det må være et langt større fokus på HMS under en håndtering av en hendelse. Dette gjelder på overordnet nivå og på enhetsnivå. Det overordnede nivået er å påse at HMS faktisk blir ivaretatt og at det er rutiner for dette. På enhetsnivå må det sikres at HMS ivaretas, f.eks gjennom sikker jobbanalyse og makker-arbeid, slik at krisehåndteringsarbeid i seg selv ikke medfører skader på materiell og personell. Det er nå foreslått tatt inn i den reviderte beredskapsplanen. Evalueringen viser bla et behov for at det finnes redningsvester til bruk ved arbeid langs elv. Videre er det en problemstilling som må avklares rundt trafikkdirigering på offentlig vei. Dette krever godkjenning gjennom egne kurs. I starten benyttet vi en del av eget mannskap til trafikkdirigering. Senere tok Heimevernet og Sivilforsvaret over kontrollen ved avstengte veier og gater. En gjennomgang kommunen har gjort viser at det er uklarheter rundt forsikringsordninger for frivillige mannskaper som kommunen bruker under en hendelse. Mannskaper fra Røde Kors, Sivilforsvaret og Heimevernet er dekket av egne forsikringsordninger gjennom egen forskrift og eventuelle skader vil bli kategorisert som yrkesskader vel og merke dersom ressursene er rekvirert gjennom politiet. Det er dermed svært viktig at korrekt rutine blir brukt ved anmodning om støtte. Mannskaper fra Røde Kors er fremdeles dekket av egen gruppelivsforsikring, men eventuelle skader vil ikke bli kategorisert som yrkesskade, noe som vil utgjøre en stor økonomisk forskjell for den som er rammet. Det er nå foreslått tatt inn i den reviderte beredskapsplanen. Både Heimevernet og Sivilforsvaret har også meldt i sin evaluering at de ønsker at kommunen skal rekvirere ut i fra behov og ikke antall personer. Gjennomgang viser at personer som melder seg frivillig til tjeneste for kommunen derimot ikke vil være dekket av noen form for forsikring under tjeneste for kommunen. En mulighet er at kommunen kan inngå en egen avtale med forsikringsselskapet slik at et gitt antall frivillige vil bli dekket av kommunens forsikring, men det er også andre muligheter. Dette er en problemstilling som administrasjonen har arbeidet med før Synne, men det er ikke konkludert i saken pr. d.d. Det er ulike type hendelser som kommunen kan bli involvert i, men felles for alle typer hendelser er at det kan oppstå ulike former for senskader. Dette kan f.eks være ryggskader, belastningsskader, men det kan også være hendelser der det kan oppstå psykiske senskader som f.eks posttraumatisk stressyndrom. Felles for alle slike senskader er at det kan komme krav om dokumentasjon fra forsikringsselskapet flere år etter hendelsen. Det er derfor viktig at kommunen har rutiner som sikrer at det er oversikt over alle personer som har deltatt under en hendelse, dette vil kun omfatte personer der kommunen har det direkte personalansvaret, kommunalt ansatte og frivillige. Det forutsettes at mannskaper som rekvireres gjennom Røde Kors, Sivilforsvaret og Heimevernet og gjennom andre instanser fører sine egne oversikter. Tiltak - HMS: 19

20 Ansvaret for HMS presiseres i planverket. Tiltak - HMS: Det kjøpes inn redningsvester og ekstra sele og sikringstau som lagres sammen med øvrig beredskapsmateriell. Tiltak - HMS: Det utarbeides en egen rutine for trafikkdirigering på offentlig vei ved beredskapshendelser. Rutinen må gi føringer for egne mannskaper og eksterne mannskaper fra f.eks Røde Kors, Sivilforsvaret og Heimevernet. Tiltak - HMS: Korrekte rutiner for rekvirering av mannskaper fra Sivilforsvar, Røde Kors og Heimevern presiseres i planverket. Tiltak - HMS: Kommunen avklarer rutinene for forsikring av frivillige som gjør tjeneste for kommunen. Tiltak - HMS: Det utarbeides rutiner som sikrer at personell som gjør frivillig tjeneste er registrert og informert om ansvar, HMS mm. før de settes in i aktiv tjeneste. Tiltak - HMS: Det utarbeides rutiner som sikrer at alle personer som har deltatt i beredskapshendelser og der Eigersund kommune har det direkte ansvaret, ansatte og frivillige, blir registrert. Oversikten skal journalføres i kommunes arkiv. Evakuering Det ble evakuert ca 100 boenheter i Eigersund kommune. Dette en også i nasjonal sammenheng en meget stor evakuering, og det er allerede påpekt at det er behov for bedre og mer strukturerte rutiner i kommunens håndtering og oppfølging av personer og hus som blir evakuert. Kommunen har ikke oversikt over antall personer, men dette var heller ikke nødvendig. Det som var viktig for kommunen var å ha oversikt over personer som trengte overnatting, det var ca. 30 personer som hadde behov for kommunalt tilbud. Dette ble gitt hos Aker Solution AS som stilte egen brakkerigg til disposisjon og gjorde en meget god jobb for å ivareta de som ble evakuert. Det relativt lave antallet personer som trengte kommunal overnatting, har sammenheng med at folk som var berørt hadde tid til å finne egne løsninger. Dette viser bla effekten av tidlig varsling. Selv om evakueringen og håndteringen gikk bra og det har kommet svært få negative tilbakemeldinger, så vil det alltid være læringsmomenter når en så stor evakuering gjennomføres. Kommunen hadde lite fokus på tidlige å føre en totaloversikt over antall evakuerte personer, antall hus mm fordi det hadde liten operativ verdi og som tidligere nevnt ikke ble vurdert som nødvendig i forbindelse med evakueringen, men dette noe som i stor grad ble etterspurt av media. Evalueringen viser at det er viktig at det øremerkes ressurser til å håndtere en slik evakuering internt i staben, samt at det øremerkes personell til å stå for den praktiske oppfølgingen underveis og etterpå. 20

21 Dette løses ved behov å etablere en egen evakueringscelle. Stabsansvaret for dette legges til helseog omsorgsavdelingen ved kommunalsjef helse og omsorg som i planverket får ansvaret for å etablere og drifte en evakueringscelle i kriseledelse. Evakueringscellen vil ha ansvaret for å håndtere, ha oversikt og være kontaktpunkt for alt som har med de evakuerte å gjøre. Funksjonen må ikke forveksles med et Evakuerings- og pårørende senter (EPS) som er der de evakuerte og/eller pårørende samles. Evakueringscellen vil imidlertid være kontaktpunktet i staben for et eventuelt EPS. En slik evakueringcelle vil f.eks få følgende ansvar: Ansvarlig leder med stedfortreder. Totalansvar for administrativ oppfølging av evakuerte. (Operativt ansvar håndteres av politi/kriseledelsen) Om nødvendig etablere et midlertidig samlingspunkt for evakuerte for registrering og opphold i påvente av transport, midlertidig opphold mm. Registrering av evakuerte (kontaktinformasjon). Oversikt over evakuerte hus/adresser/antall hus/antall personer. Fortløpende oppfølging av evakuerte. Kontaktpunkt for de evakuerte (POC) Oppfølging av ulike behov, språkproblematikk, transportbehov mm. Utarbeide plan for oppfølging i etterkant. Det må lages en rutine for evakuering av områder. En slik rutine må sikre at det er et godt samarbeid og koordinering mellom den operative kriseledelsen, evakueringscellen og de som utførere den faktiske evakueringen. Det vil også være behov for å etablere et midlertidig samlingsområde i påvente av at transport, registrering m.m. Dette vil fungere som et fast eller midlertidig kontaktpunkt der evakuerte kan henvende seg. Evalueringen viser også at det er behov for å ha forhåndstrykt informasjon som kan deles ut og også festes (i plastlaminert versjon) på inngangspartiet til hus som er evakuert. En slik informasjon må være utstedt i regi av politiet med nødvendig lovhjemler mv. for å gi den nødvendige autoritet. Det kan også vurderes om kommunen bør ha fast informasjon liggende på sine nettsider under beredskap om evakuering. Et annet moment som kom frem under evalueringen var at det var viktig å ha uniformert personell, fortrinnsvis politi, tilstede/tilgjengelig i området når en evakuering ble gjennomført. Uniformert personell enten det er fra politi, Røde Kors, Sivilforsvaret eller Heimevernet gir en helt annen autoritet i en slik situasjon. Det er ikke alle som oppfatter en "flom som kommer" som alvorlig, spesielt om været er fint i sentrum. Røde Kors har også gitt tilbakemelding om at det er ønskelig at de prioriteres slik at de kan gå på jobb dagen etterpå (f.eks mandag) og ikke ha vakthold om natten dersom det kan brukes mannskaper fra Sivilforsvaret og Heimevernet. Dette da Røde Kors er frivillige og som regel må jobbe dagen etter. En utfordring som også kom frem i evalueringen var at det var spesielle utfordringer knyttet til utsatte grupper. Dette ble håndtert på en meget bra måte av bla Røde Kors, men bør nok ha spesielt fokus når planverket utarbeides for evakueringcellen. Tiltak - Evakuering: 21

22 Ansvaret for å etablere en evakueringscelle tas inn i planverket. Tiltak - Evakuering: Det lages en plan for etablering og drift av evakuerinscellen. Tiltak - Evakuering: Det lages en rutine for evakuering av områder. Rutinen skal ta for seg praktisk gjennomføring, ansvarsforhold, merking av evakuert område, merking av evakuerte hus, informasjon mm. Telekommunikasjon På det meste var ca 400 husstander uten mobiltelefoni i Dalane, hvorav en del av disse på Helleland. Dette var hovedsakelig på grunn av bortfall av strøm. En flomutsatt basestasjon på Helleland var ute av drift en lengre periode pga høy vannstand og da det ikke var mulig å foreta reparasjon/foreta batteriskifte. Evalueringen viser at et to-veis samband er helt nødvendig for operativt personell. Et slikt operativt samband vil ha like stor verdi som CIM har for administrativt personell, og vil også ha stor nytteverdi for kriseledelsen gjennom at det er enklere å få helhetsbilde ("battle awareness"). Ved bruk av mobiltelefon når en kun 1:1. Det er dessuten sårbart for strømbrudd da det er begrenset batterikapasitet på basestasjonene. Kommunen er i dialog med Dalane Energi/Dalane Kraft om et samarbeid på et operativt samband. Bakgrunnen er at Dalane Energi/Dalane Kraft er pålagt å etablere et slikt samband av NVE og et samarbeid med kommunen vil kunne gi en enda bedring dekning i hele kommunen. Dette vil imidlertid kreve at kommunen bidrar til å etablere basestasjoner og innkjøp av egne håndsett til egne enheter. Det vil også være mulig for kommunen å knytte seg til nødnettet, men dette vil antagelig bli både dyrere og mindre fleksibelt. Bruk av satellittelefon har begrensninger i både dekning og i kapasitet, spesielt det siste vil kunne være en utfordring ved regionale hendelser. Rådmannen vil arbeide videre med dette og fremme det som sak i budsjett/økonomirapport eller eventuelt som en egen sak. Det var områder på Helleland - Gya som var isolert da veiene var stengt og der det heller ikke var mobiltelefoni fordi basestasjonene var ute av drift. Når strømmen er borte vil det over noe tid også være et problem om folk sine mobiltelefoner er tomme for strøm, selv om basestasjonene skulle være i drift. Når det analoge telefonnettet fases ut i 2017 vil kommunikasjon være enda mer avhengig av strøm. Det vil derfor være en problemstilling hvordan man kan ivareta innbyggere som er isolert, både når det gjelder akutt helsehjelp (113), men også ordinær hjemmesykepleie. Dette er en problemstilling som vil øke etter hvert som velferdsteknologi gjør at folk vil kunne bo enda lengre hjemme. Hele denne problemstillingen må vurderes og en mulighet vil kunne være å ha et mobilt innsatsteam som f.eks utplasseres med nødvendig samband som satelittelefon og/eller operativt samband. Dette kan kanskje kombineres med hjemmesykepleie og med nødaggregat slik at innbyggere kan møte opp på et pre-definert sted og få informasjon samtidig som de får ladet sin mobiltelefon. Ved en lengre strømstans i New York ble det god butikk for mange å selge nødladning fra private aggregat til byens innbyggere, slik at dette er ikke en ukjent problematikk. Det var også en problemstilling at mobiltelefoner i uteenhetene gikk tom for strøm og det oppsto behov for nødladere til mobil, det var ikke slike tilgjengelig. Dette er allerede anskaffet 25 nødladere til mobil/nettbrett. 22

23 Mobilt bedriftsnett - Omruting av kommunens hovedtelefonummer Kommunen flyttet sitt hovednummer, , ved å kontakt teleleverandørens vakttelefon noe som medførte en kostnad på kr ,-. Det er midlertid mulig å ta i bruk en mobil sentralbordløsning gjennom mobilt bedriftsnett som leveres av kommunens teleleverandør, noe som gjør at kommunen kan gjøre slik omruting selv og også ha en begrenset sentralbordløsning. Dette er ikke er spørsmål om kostander, men mer om ressurser til å ta løsningen i bruk. Svargrupper mobilt bedriftsnett Kommunen har gjennom sin teleleverandør mulighet for å etablere faste svargrupper. Dette gir en mulighet for å ha faste telefonnummer for ulike beredskapsfunksjoner. Dette innebærer at vi kan bruke slike faste telefonnummer i vårt planverk og fordele dette til våre samarbeidspartnere. Systemet er slik at vi kan melde inn aktuelle mobiltelefonnummer i en svargruppe, f.eks vil det være en svargruppe for beredskapsleder der det er 4 innmeldte telefoner, beredskapsleder, stedfortreder 1 og 2, samt beredskapskoordinator. Når man ringer «svargruppenummeret beredskapsleder» vil det ringe alle telefonnummer i den rekkefølgen som er bestemt. Når folk er på ferie, av vakt, melder man seg inaktiv i svargruppen gjennom en mobilapp. Da vil det kun gå telefoner til de som er aktive i svargruppen. Dette sammen med funksjonstelefoner vil gi en meget god tilgjengelighet og skjerming når dette er nødvendig. Svargruppene er allerede anskaffet og er under aktivisering. Funksjonsmobiltelefoner Det er anskaffet 12 mobiltelefoner som alle har hemmelig telefonnummer. Disse har vært tiltenkt beredskapsledelsen ut i fra tidligere erfaringer om at kriseledelsen får svært mange telefoner og dermed ikke får arbeidsro. Under Synne ble ikke disse telefonene tatt i bruk da det ikke var det tiltenkte behovet. Imidlertid viser erfaringene at det bør være egne funksjonstelefoner, uten hemmelig nr, og disse telefonene bør også være satt opp med egen epostadresse på et eget domene som er uavhengig av eigersund.kommune.no da kommunens epostserver vil være ute av drift ved strømbrudd. Evalueringen viser at det er viktig med funksjonstelefoner som følger funksjonen gjennom de ulike vaktskiftene slik at telefoner, melding og epost går til den som har vakt og ikke til en som ligger og sover. Viktig operativ informasjon kan dermed bli forsinket og ikke komme frem til beredskapsledelsen før vedkommende våkner og sjekker sin egen telefon. Telefonene er i etterkant av Synne også fornyet til vanntette smartelefoner og disse vil bli satt opp med egen epost fra domenet okkaby.no som kommunen disponerer. Epostløsningen vil ikke skje i regi av kommunal epostserver, men med en ekstern epostserver. Tiltak - Strøm og telekommunikasjon: Det vurderes å anskaffe et operativt samband som er uavhengig av mobilnettet. Dette gjøres f.eks i samarbeid med Dalane Energi/Dalane Kraft. Fremmes gjennom enten gjennom budsjett eller som egen politisk sak. Tiltak - Strøm og telekommunikasjon: Det lages rutine for oppladning av nødladere ved en hendelse. Tiltak - Strøm og telekommunikasjon: 23

24 Det vurderes hvordan kommunen kan ivareta innbyggere som blir isolert over lengre tid, både med hensyn til tilgang til nødtjenester, informasjon og nødvendige kommunal helsehjelp. Tiltak - Strøm og telekommunikasjon: Det vurderes å ta i bruk mobilt bedriftsnett slik at kommunen får en reserveløsning for sentralbordtjenesten. Tiltak - Strøm og telekommunikasjon: Det lages en rutine for bruk for fordeling av funksjonstelefoner i kommunens kriseledelse. Telefonene settes opp med ekstern epostadresse på server uavhengig av kommunen ordinære epostserver. Tiltak - Strøm og telekommunikasjon: Det tas i bruk svargrupper for aktuelle beredskapsfunksjoner. Mat og drikke I evalueringen har behovet for bedre rutiner for mat og drikke til involverte mannskaper og evakuerte kommet frem som et tema der det er behov for forbedringer. Kommunen har eget kjøkken og brukte dette under Synne til å fordele mat og drikke. I tillegg har kommunen et mindre beredskapslager av turmat som kun trenger varmt vann for å bli et fullverdig måltid. Det må være rutiner som sikrer at det lages religionsnøytral mat som kan spises av flest mulige, det vil si at maten ikke bør inneholde svinekjøtt og ha færrest mulig allergener som nøtter, melk og gluten mm, Det bør også være rutiner som sikrer god innmelding av behov for antall måltider, inkludert eventuell allergi, samt rutiner for fordeling. Dette må gå tjenestevei. Ansvaret for mat, bestilling og fordeling, bør legges til en funksjon i staben og etter en totalvurdering blir dette lagt til seksjon økonomi. Den enkelte bør selv sørge for å ha med seg mat og drikke for de første timene man er innkalt til tjeneste ved en hendelse, det er ikke sikkert det er mulig å opprette mat og drikke funksjon på kort varsel. Eksempelvis nattestid, helg, helligdager, strømbrudd osv. Tiltak - mat og drikke: Det utarbeides rutiner i samarbeid med kjøkkenet på Lagård bo- og servicesenter som sikrer gode rutiner for bestilling og fordeling av mat og drikke. Ansvaret for dette legges i staben til kommunalsjef økonomi. Teknisk Evalueringen viser at den interne koordineringen mellom ulike seksjoner kunne ha vært gjort annerledes. Det er også behov for å formalisere og oppdatere tiltakskort for aktuelle områder der det kan være aktuelt å ha sperringer/barrierer mot flom. Det ble brukt maskinressurser fra en entreprenør som var på vei inn i ny rammeavtale med kommunen, om at de skulle ha en maskin med fører i beredskap. Dette med bakgrunn i at kommunen ikke hadde noen tilgjengelig maskinfører selv. Maskinen ble brukt som beredskapstiltak 24

25 på Damsgård bro i tilfelle det kom vrakgods drivende og førte til tetting av gjennomstrømming under broen. Evalueringen viser at det behov for fysiske sperringer/vakthold når gangbruer mm blir stengt. Dette for å unngå at personer ikke lett tar seg forbi sperringene. Et forhold som må tas hensyn til ved senere hendelser som medfører stengte veier, er parkeringsproblematikk. En lengre periode var E-39 stengt og FV-44 var stengt, men det er åpent for gangtrafikk på Tengs. Dette medførte store utfordringer med trafikk og parkering langs FV-44 inn mot Tengs. Det var tidvis meget vanskelig å ha forståelse for at veien/broen på Tengs faktisk var stengt. Sperremateriell Sandsekker: Kommunens hadde en del sandsekker i beredskap. Vi gikk imidlertid tom for disse og fikk nye forsyninger fra Sivilforsvaret. Egne sekker var av kunststoff, men sekkene fra Sivilforsvaret var av strie. Sandsekker egner seg dårlig til lagring, slik at sekkene kastes etter bruk. I så måte er det en fordel med striesekker, da disse er organiske og kan graves ned uten å tømmes. I starten var vi tilbakeholdne med å dele ut sandsekker, da vi ikke var sikre på eget behov. Etter hvert ble det lagt ut informasjon på facebook/hjemmeside om at innbyggerne kunne hente sekker selv på Tengs. I tillegg kjørte vi ut flere paller med sandsekker som ble satt i Nyeveien hvor vi vet at behovet for denne type flomsikringsmateriell er stort. Ved en senere anledning må det etableres sandsekkdepoter i nærheten av, men utenfor, flomutsatte områder, slik at beboerne kan sikre egne eiendommer uten å måtte kjøre ut til Tengs for å hente sekker. Storsekker I noen tilfeller var flomforebygging med storsekker rasjonelt og effektivt, bl.a. ved Farstad Glass. Vi fikk kjøpt inn tomme sekker hos Ramsland. Disse ble fortløpende og etter behov fylt med sand. Ulempen er at disse må kjøres ut med innleid lastebil med kran ev. med hjullaster. Jerseyblokker Kommunen har selv et lite lager med denne type blokker som til vanlig benyttes til veisperring og sikring. Vi hadde imidlertid ikke nok stein til å gjøre en nødvendig sikring. Annen betongstein ble derfor bestilt hos lokal entreprenør. Spesial betongblokker B&G kunne levere noen spesialblokker som de hadde laget av restbetong. Disse veide 3-4 tonn og hadde løfteører. Blokkene ble blant annet benyttet mellom Svanedalsgården og Lundeåna bo- og servicesenter, og i Nyeveien ved NMS. Blokkene fungerer svært bra, men de krever kostbar transport og det tar forholdsvis lang tid å få dem på plass (pga. høy egenvekt få blokker per bil). For ettertiden bør sperring i Nyeveien gjøres med Jersey-blokker, mens en bør vurdere sperring med store betongblokker ved Svanedal. Dette bør være grunnlag for evaluering. 25

26 Sperrebukker Vi hadde for få sperrebukker. Det bør kjøpes inn flere, slik at vi har til beredskap i lignende situasjoner. Sperrebånd Kommunen har egne «sivile» ruller med sperrebånd. Disse er effektive der det er åpenbare årsaker til avsperring. Det viser seg imidlertid at sperrebånd med påskrift «Politiet» har en langt større effekt også juridisk i forhold til det å holde uvedkommende på riktig side av sperrebåndet. Adkomstvei til Tengsareid Da Bjerkreimselva steg over fv44 måtte alternative veier åpnes og styres vha. veidirigering. Kommunen har en gang- og sykkelvei mellom Grøne Bråden og Tengsareid. Denne var akkurat oppgradert og kunne benyttes som en «krisevei». Den er bratt og smal og krever trafikkdirigering kun en personbil over om gangen. Det ble senere, etter avtale med grunneier, åpnet en ny provisorisk veiforbindelse mellom øvre Langevannsområdet via Hjorteveien og frem til Tengsareidveien. Denne ble oppgradert og fungerte langt bedre enn gang-/sykkelveien. Denne bør også ha trafikkdirigering. Det bør inngås en avtale med grunneier om at denne veien kan tas i bruk som en «nødvei» ved senere anledning. Grunneier er i utgangspunktet positiv til dette, men det må settes opp en grind som låses. Dersom flommen hadde oppstått på vanlig ukedag ville behovet for alternative adkomstveier vært langt større. Tiltak - Teknisk: Det utarbeides/oppdateres tiltakskort for flomutsatte områder der det kan være aktuelt å ha sperringer/barrierer mot flom. Tiltak - Teknisk: Det lages en samlet plan for anskaffelse, lagring og bruk av ulike former for sperremateriell og barrierer til beredskapsbruk. Tiltak - Teknisk: Det utarbeides et tiltakskort for å håndtere trafikale situasjoner der veier er stengt. Tiltakskortet må også omhandle en situasjon der biltrafikk er stengt, men der gangtrafikk er aktuell, samt tiltak for å sikre nødvendig autoritet for vaktpersonell. Tiltak - Teknisk: Det bør inngås avtale med grunneier for eventuell provisorisk veiforbindelse mellom øvre Langevannsområdet via Hjorteveien og frem til Tengsareidveien. Helse og omsorg Helse og omsorg gjorde en god jobb og de lå stort sett hele tiden i forkant. Ansatte stilte opp, gikk lengre vakter og noen trådde til ekstra og alle gjorde en formidabel jobb. Det har også kommet gode tilbakemeldinger på at det også underveis ble gitt ros og positive tilbakemeldinger fra kommunalsjefen. Dette er et moment som ikke alltid får prioritet under en hektisk hendelse. Helse og omsorg gjennomførte en kontrollert fraflytting av Lundeånde bo- og servicesenter. Beboerne ble enten hentet av pårørende eller fordelt til andre institusjoner i kommunen. Kommunen fikk hjelp fra ambulansetjenesten SUS Egersund til flyttingen. Alle beboere som hadde behov for det 26

27 fikk egen sengeplass, det kunne imidlertid ha blitt en utfordring om det hadde flere pasienter som hadde trengt sengeplass. Det ble gjort en meget god jobb fra alle involverte i denne saken. Evalueringen viser at det er behov for lager av håndklær, kluter, dyner, puter og sengetøy i beredskap et sted i kommunen. Videre at bruk av transporttjenesten bør tas inn i planverket. Det var utfordringer for hjemmesykepleien på grunn av stengte veier, både i forhold til pasienter, men også for ansatte som skulle på jobb og/eller skulle hjem. Enkelte pasienter ble også flyttet inn på institusjon. Det blir framhevet at en av grunnene til at situasjonen ble håndtert så bra som den gjorde, var at ledelsen tidlig ga klarsignal for nødvendig ressursbruk. Oversikten over gravide kom nok noe sent på plass, ellers hadde helse- og omsorg meget god oversikt og kontroll på utsatte grupper. Tiltak Helse og omsorg: Planverket/tiltakskort må oppdateres med bruk av transporttjenesten, oversikt over gravide, utsatte grupper og samarbeid med korttidslageret i en beredskapsfunksjon. Kultur og oppvekst Kultur og oppvekst var relativt lite berørt all den tid hendelsen fant sted under en helg. Evalueringen viser at avdelingen allikevel kunne ha hatt mer stabsressurser for å kunne planlegge fremover all den tid veier ble stengt, noe som får konsekvenser for skole og barnehage. All kontaktinformasjon ble meget tidlig hentet ut og var derfor tilgjengelig når det var behov for den. Det er ikke alle skoler og barnehager som hadde tilgang til egen sms-varsling. Dette arbeides det med å få på plass. Private skoler og barnehager bør sterkt oppfordres til også å få dette på plass, her kan kommunen bidra med råd og veiledning. Det ble også klart i løpet av søndagen at skoleskyss kunne bli en problemstilling da samtlige busser i Dalane sto parkert på Tengs med stengte veier. Dette medførte at det måtte forberedes en varslingsproblematikk i tilfelle veiene ikke var åpne på mandag morgen. Det måtte gås en grenseoppgang på hva som skulle publiseres på kommunens nettside og hva som skulle publiseres på den enkelte skole/barnehages nettside i tilfelle stengte skoler/barnehage. Det var også her en problematikk med språk og publisering. Det ble avklart at det publiseres informasjon med henvisning til henholdsvis skolens og kommunens nettside, på kommunes nettside kan det publiseres informasjon om at det finnes mer detaljert informasjon på skolen/barnehagens nettside. Det kan med fordel lages en felles rutine/tiltakskort for tilfeller der skoler/barnehager uventet må stenge. Det ble tidlig avklart at det var nødvendig å se på "sikker skolevei" fordi mange skoleelever går langs/over flomutsatte områder og flere gangveier var stengt, f.eks Tyskerbrua. Kultur og oppveksttaben valgte derfor å ha personell ute på spesielt utsatte områder. Tiltak kultur og oppvekst: Det utarbeides tiltakskort for gjøremål når det settes stab. Tiltak kultur og oppvekst: 27

28 Alle kommunale skoler og barnehager skal få på plass mulighet for sms-varsling av foreldre/pårørende. Private skoler og barnehager bør sterkt oppfordres til også å få dette på plass. Tiltak kultur og oppvekst: Det bør utarbeides en felles rutine/tiltakskort for bruk når en skole/barnehage uventet må holde stengt. Tiltak kultur og oppvekst: Ved flomproblematikk må "sikker skolevei" innarbeides i relevant planverk. Beredskapsplan Rådmannen har satt i gang en prosess med å justere og revidere beredskapsplanen med vedlegg. Utkastet ligger vedlagt da det er en del erfaringer fra Synne som fører til endringer og presiseringer. Planen vil nå bli sendt på høring da dette er en temaplan og vil derfor ha 4 ukers høringsfrist. Den vil deretter bli fremmet som egen politisk sak, antagelig til kommunestyrets juni møte. Økonomiske konsekvenser: Økonomiske konsekvenser av Synne Det bør nevnes at selv om kommunen har hatt store kostnader med håndtering av Synne, så her kommunen fått tilbakemeldinger om at vår håndtering har spart bedrifter for store summer, antagelig i slikt omfang at samfunnsregnskapet går godt i pluss. Utgifter i forbindelse med Synne 2015 Utgiftene knyttet opp mot Synne (driftsprosjekt 4122) er regnskapført med: Sentraladministrasjonen Kultur- og oppvekstavdelingen Helse- og omsorgsavdelingen Teknisk avdeling Refusjoner Sum driftsutgifter Videre har Eigersund kommune sendt inn skadevarsel på 4 forhold knyttet opp mot bygg og anlegg. Omfanget av dette er ikke kjent i skrivende stund - ei heller om dette vil bli dekke at forsikringer. Eigersund kommune kommer videre til å følge dette opp mot fylkesmann med søknad om dekning. En viser til at dekning kan skje fra stat under gitte forutsetninger og at utgiftene overstiger 100 kr/innbygger. Eigersund kommune vil ta opp utgifter til investeringsmessige forhold med fylkesmann - hvis forsikringene ikke dekker dette forhold (herunder Tyskerbroa). Avdelingene har ikke blitt kompensert for disse utgiftene som kom i desember Kommunen har fått avslag på søknaden til departementene om egne midler flomsikring, egen prosjektstilling mm jf. søknaden som ble overlevert i forbindelse med ministerbesøket 8. desember

29 Alternative løsninger: Saken tas til orientering med følgende tillegg: Formannskapet får fremlagt en orienteringssak om oppfølging av evalueringstiltakene senest Dokumenter - vedlagt saken: Vedlegg - Oversikt over beredskapsprinsipper, beredskapsressurser og viktige beredskapsressurser Eigersund kommune Vedlegg - Vassdragene i Eigersund kommune og kritiske områder Vedlegg - Behov for finansiering av flomsikringstiltak i Eigersund kommune (L)(686281) Vedlegg - Besøk av statsråd KMD og OED Egersund 8. des Vedlegg - NVE Rapport Vedlegg - Fylkesmannen i Rogaland Evalueringsrapport Synne Vedlegg Utkast endring - Beredskapsplan Eigersund kommune ( ) 29

30 Oversikt over beredskapsprinsipper, beredskapsressurser og viktige beredskapsressurser Eigersund kommune Innhold Beredskapsprinsipper... 2 Beredskapsressurser... 3 Kommunens kriseledelse... 3 Kommandoforhold ordfører og rådmann... 3 Beredskapsleder... 4 Beredskapskoordinator... 4 Faggruppe beredskap... 4 Beredskapsråd... 4 Viktige beredskapsverktøy... 5 Krisehåndteringsverktøyet CIM... 5 Befolkningsvarsling Varsling NVEs målestasjoner på Helleland og Gjedlakleiv 6 NVEs flomsonekart for Egersund (2010)... 7 Varsling ekstremvær - Varsom.no... 7 Yr.no Værradar / Halo.no Værtjeneste fra Meteorologisk Institutt Trafikkmeldinger Statens Vegvesen og Jernbaneverket... 9 FinnSenderen.no Oversikt over mobil, radio og TV-sendere... 9 Informasjonsverktøy... 9

31 2 Beredskapsprinsipper Beredskapsarbeid i Norge bygger på 4 beredskapsprinsipper: Ansvarsprinsippet som innebærer at den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Likhetsprinsippet som betyr at den organisasjon man opererer med under kriser i utgangspunktet skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Nærhetsprinsippet som betyr at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulige nivå. Samvirkeprinsippet som betyr at myndigheter, virksomheter eller etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Kommunen har dette som et utgangspunkt i sin organisering av sitt beredskapsarbeid. Dette innebærer at beredskap i mest mulig grad skal være en del av den daglige organisasjonen og ansvaret følger linjen og tjenestevei. Orden i ansvarsforhold, struktur og rutiner i hverdagen er utgangspunktet for god beredskap. Orden i beredskapen, er utgangspunktet for klare ansvarsforhold, struktur og rutiner i hverdagen. God beredskap gir: God krisehåndtering God skadebegrensning God økonomi Godt omdømme En "Bonus" av god krisehåndtering vil ofte være: Omfattende og positiv medieomtale. Svært mange positive tilbakemeldinger fra publikum og innbyggere. Stolthet hos innbyggere Stolthet i organisasjonen. Omdømmebygging på sitt beste. Vedlegg - Oversikt over beredskapsprinsipper, beredskapsressurser og viktige beredskapsressurser Eigersund kommune

32 Beredskapsressurser Kommunen har lite øremerkede beredskapsressurser, men bruker prinsippet om at mest mulig ansvar skal ligge i linjen, dvs hos de avdelinger og seksjoner der dette er naturlig ut i fra ansvaret for daglig drift. I tillegg til de formelle beredskapsfunksjonene, er det en uformell arbeidsgruppe bestående av beredskapsleder, beredskapskoordinator og informasjonssjef. 3 Kommunens kriseledelse Kommunens kriseledelse er definert på tre nivåer; strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Det strategiske nivået er ordfører og eksterne aktører sammen med den operative kriseledelsen som ledes av rådmannen består av rådmannens ledergruppe supplert med beredskapsleder. Den operative kriseledelsen kan bli supplert med andre enhetsledere dersom situasjonen skulle tilsi det. Det taktiske nivået er det utøvende leddet og består av seksjon og enheter. Kommandoforhold ordfører og rådmann Eigersund kommune ryddet i dette forholdet da kommunens beredskapsplan ble revidert i Prinsippet er enkelt og det tar utgangspunkt i det grunnleggende beredskapsprinsippet, likhetsprinsippet. Dette innebærer at organisasjonen holdes lik i «krise som i krig» og at «ordfører er ordfører og representer kommunen utad» og «rådmannen er rådmann og ansvarlig for administrasjonen». Det er med andre ord helt likt som i den daglige driften og det sikrer at det ikke oppstår uklare kommandolinjer under en krise ved at det er utvetydig slås fast at det er rådmannen som er ansvarlig for håndtering av krisen. Vedlegg - Oversikt over beredskapsprinsipper, beredskapsressurser og viktige beredskapsressurser Eigersund kommune

33 4 Beredskapsleder Beredskapsleder i Eigersund kommune er en funksjon og ikke en egen stiling. Dette innebærer at alt arbeidet vervet medfører tas innenfor den ordinære stillingen vedkommende har. Det er brannmester Svein Oskar Wigestrand som er kommunens beredskapsleder. Beredskapskoordinator Denne stillingen yter hjelp og støtte til beredskapsleder, har kurs i CIM, ajourfører planverk, ressursoversikt mm. Stillingen ligge administrativt under interne tjenester, men operativt under beredskapsleder. Denne stillingen er en 20% stilling og er den eneste øremerkede/rene beredskapsressurs kommunen har. Det er Irene H. Randen som for tiden er beredskapskoordinator. Faggruppe beredskap Faggruppen er et internt samarbeids- og koordineringsforum for beredskap internt i kommunen og har følgende mandat: Gruppen er en permanent oppnevnt faggruppe og skal være et faglig forum for gjensidig informasjon, drøfting og koordinering av beredskapsarbeid i Eigersund kommune. Alle vesentlige beredskapsforhold skal drøftes av faggruppen før det treffes avgjørelser. Faggruppen kan selv ta opp problemstillinger den ønsker å behandle. Faggruppen skal være prosjektgruppe for beredskapsplanarbeidet. Saksliste og møtereferat sendes rådmannens ledergruppe for orientering. Faggruppen ledes av beredskapsleder og har følgende medlemmer: Kommunal sjef personal, plansjef, informasjonssjef, brannsjef, kommuneoverlege, fagkonsulent helse- og omsorg, fagansvarlig skole, leder seksjon vei- og utemiljø, leder seksjon vann og avløp, landbrukssjef. Beredskapskoordinator er sekretær. Beredskapsråd Kommunen har en pådriverrolle overfor andre relevante aktører innenfor sitt geografiske område. Relevante aktører er for eksempel eiere av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, frivillige organisasjoner, bedrifter med storulykkespotensiale, nødetatene osv. Kommunen skal involvere disse i arbeidet med den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen og i oppfølging av funn som analysen avdekker. Videre skal kommunen påse at kommunens beredskapsplan er samordnet med relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 2, fjerde ledd og 4, første ledd. Beredskapsrådet er et forum bestående av personer fra politisk og administrativ ledelse i kommunen og lokale/regionale representanter fra sentrale samarbeidspartnere/støttespillere i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Beredskapsrådet er et forum for gjensidig orientering om beredskapsarbeidet og nødvendige avklaringer av ansvarsforhold og fordeling av arbeidsoppgaver. Beredskapsrådet ledes av ordføreren og har følgende medlemmer: Fra Eigersund kommune skal følgende delta i tillegg til ordfører: Rådmann, kommunalsjef helse og omsorg, beredskapsansvarlig, informasjonssjef og leder av kommunens kriseteam. Eksterne aktører: Politiet, Heimevernet, Sivilforsvaret, Røde Kors, Havnefogd, Dalane Energi IKS. Den Norske Kirke, Redningsselskapet ved redningskrysseren, Aker Solutions AS. Vedlegg - Oversikt over beredskapsprinsipper, beredskapsressurser og viktige beredskapsressurser Eigersund kommune

34 Viktige beredskapsverktøy Det kan være formålstjenlig å gi en kort oversikt over de viktigst beredskapsverktøyene som kommunens kriseledelse bruker. 5 Krisehåndteringsverktøyet CIM CIM er et krisehåndteringsverktøy som Direktoratet for Sivil Beredskap (DSB) tilbyr gratis til alle kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, direktorater og departementer. Det ble utviklet som et resultat av Utenriksdepartementets evaluering av tsunamien i Systemet er internettbasert, men kommunen har anskaffet en egen offline-pc slik at systemet kan brukes uavhengig av nettilgang og der endringer automatisk synkroniseres når nettilgangen kommer tilbake. Systemet brukes til å føre logg under en hendelse og sende meldinger, både tekst, tale og epost. Det er lagt inn flere tiltakskort og flere er under utarbeidelse. CIM er viktig for å dokumentere hendelsene fortløpende, men enda viktigere for å koordinere underveis i hendelsen. Noe av det viktigste er at systemet gir en svært god mulighet for å sikre informasjonsflyt både internt i staben og for de som er involvert i hendelsen, og ikke minst for de som ikke er tilstede. Bruken av CIM har medført en betydelig bedre informasjons- og arbeidsflyt internt i staben, samt også gitt en ro i operasjonsrommet. Under Synne ble hendelsen for Synne opprettet i CIM fredag :56 og det ble ført over 600 loggføringer (160 A4-sider). Kommunen har lagt ned betydelig innsats for å gjøre systemet relevant ved at aktuell kontaktinformasjon er lagt inn sammen med ressursoversikter. Flere personer har gjennomgått opplæring i regi av DSB på Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). Befolkningsvarsling Varsling24 Kommunen bruker et befolkningsvarslingssystem, Varsling24, til å kunne varsle kommunens innbyggere i ulike sammenhenger. Melding kan sendes ut på SMS og fasttelefon, med kopi på epost. Tjenesten bruke ikke bare under kriser, men brukes også av seksjon vei- og utemiljø til å varsle om stengte veier mm, seksjon vann og avløp til å varsle om problemer med vann og avløp. Det er nå flere seksjoner som vil ta systemet i bruk, f.eks vil frivillighetssentralen og landbrukskontoret ta det i bruk i nærmeste fremtid. Mottakere kan hentes gjennom å definere et område på kartet, ved å skrive inn adresser eller ved å bruke forhåndsdefinerte grupper. Systemet bruker ulike opplysningstjenester og er for Eigersund kommune nå også koblet opp mot folkeregisteret for mer nøyaktig datafangst. Det er mulig å registrere seg på en egen nettside, for å kunne få varslinger om du har jobbtelefon, hemmelig adresse, ønsker varsling for slektninger som bor andre steder i kommunen mm. Dette markedsføres gjennom året i Dalane Tidende og på nett/facebook. Vedlegg - Oversikt over beredskapsprinsipper, beredskapsressurser og viktige beredskapsressurser Eigersund kommune

35 6 Vi har ikke tilgang til lokasjonsvarsling, dvs varsling til alle mobiltelefoner som er koblet opp mot mobilsendere i et geografisk område. Dette ville koste kommunen ca kr ,- pr. mobiloperatør (3 stk) pr. måned, mao en årlig utgift på kr ,-. Under Synne ble det sendt ut flere befolkningsvarslinger, den første varslingen ble sendt ut fredag kl.15:42. Det ble sendt ut meldinger langs Lundeåne, Hafsøyne, Birkeland, Helleland, Gyadalen og i området Tengs. Systemet ble brukt til tidlig varsling, melding om evakuering, melding om opphevet evakuering og melding om åpent evalueringsmøte for evakuerte. Totalt ble det sendt ut 21 befolkningsvarslinger i forbindelse med Synne, 19 under hendelsen og 2 i etterkant. NVEs målestasjoner på Helleland og Gjedlakleiv Norges vassdrags- og energidirektorat (NE) har flere målestasjoner som måler/registrer vannstand, vannføring og temperatur hver time. Mange av målestasjonene er tilgjengelig på internett og de er uvurderlig verktøy for tidlig varsling og fortløpende oppfølging/håndtering. Målestasjonen på Helleland gir kommunen en reaksjonstid på ca. 4-5 timer før vannet når sentrumsnære områder. Dette er registeringene for Synne: Vedlegg - Oversikt over beredskapsprinsipper, beredskapsressurser og viktige beredskapsressurser Eigersund kommune

36 7 NVE målestasjon Gjedlakleiv har målinger siden 1895 og har aldri registrert høyere vannføring. NVEs flomsonekart for Egersund (2010) NVE har i 2010 utarbeidet flomsonekart for området Egersund og Slettebø. Disse er også tilgjengelig på Atlas som er det offentlige tilgjengelige kartsystemet til NVE, Kartene er uvurderlig verktøy for planlegging og ledelse underveis. Det viste seg under Synne at kartene stemte meget godt med den faktiske flommen, NVE Region Sør gjennomførte omfattende kontrollmålinger under Synne. Varsling ekstremvær - Varsom.no Når det er fare for liv og verdier, lager meteorologiske et spesielt værvarsel for dette, «ekstremvær». Værfenomenene som kan forårsake et slikt varsel er: - Sterk vind (storm) - Store nedbørmengder/endrede temperaturforhold, slik at det er fare for skadeflom. - Ekstremt stor snøskredfare over store områder - Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten) Det er ikke bare værtypen, men også området som rammes, som avgjør hvorvidt det skal sendes ekstremværvarsel. Vinden må f.eks. være sterkere i Troms for at det skal sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker på Østlandet. Dette varselet sendes ut til kommunene fra Fylkesmannen pr. sms og epost. Vedlegg - Oversikt over beredskapsprinsipper, beredskapsressurser og viktige beredskapsressurser Eigersund kommune

37 8 Det kan også komme andre former for varsler, dvs fra flere forskjellige fagområder alt etter hendelser. NVE har i samarbeid med Meteorologisk institutt, Statens vegvesen og Jernbaneverket en tjeneste som der det gis varsling om følgende naturfarer: - Snøskredfare - Flomfare - Jordskredfare - Istykkelser Det er også en egen mobilapp der du kan merke favorittmarkere egne områder. Det gis varslinger på 4 nivåer: Aktsomhetsnivå grønt (1) Generelt trygge forhold. Aktsomhetsnivå gult (2) Det anbefales at lokale beredskapsaktører (kommunen) følger med på oppdateringer på varsom.no og vurderer behov for beredskap. Vær oppmerksom på værforhold og følg med på værprognoser. Sikre og flytte verdier i utsatte områder. Forebyggende tiltak som rensing av dreneringsveier i spesielt utsatte områder anbefales i forkant. Vær spesielt oppmerksom på områder i kommunen som erfaringsmessig får problemer når det er flom. Det kan forekomme store flomskader lokalt på grunn av spesielt intens nedbør og/eller snøsmelting. Is og tele kan forsterke dette. Aktsomhetsnivå oransje (3) Det anbefales at kommune, Fylkesmannen og andre beredskapsaktører iverksetter beredskap og utfører forebyggende tiltak. Følg med på oppdateringer på varsom.no. Bebyggelse og infrastruktur nær vassdrag er spesielt utsatt. Sjekk flomsonekart for kommunen dersom det finnes. Beredskapsmyndighetene må være forberedt på at også bebyggelse og infrastruktur for øvrig kan bli utsatt for alvorlige hendelser. Aktsomhetsnivå rødt (4) Dette er en ekstrem hendelse. Det anbefales at både kommune, Fylkesmannen og andre beredskapsaktører er i beredskap. Følg med på oppdateringer på varsom.no. Dette nivået innebærer store flommer som forekommer sjelden, som kan medføre oversvømmelse og betydelige erosjonsskader i store deler av varslingsområdet, med alvorlige konsekvenser for bebyggelse og infrastruktur. Aktsomhetsnivå rødt (4) forekommer sjelden. Varsling for perioden 3 9 desember 2015 så slik ut. Vedlegg - Oversikt over beredskapsprinsipper, beredskapsressurser og viktige beredskapsressurser Eigersund kommune

38 9 Yr.no Værradar / Halo.no Værtjeneste fra Meteorologisk Institutt. Kriseledelsen bruker også nettjenestene fra yr.no og Halo.no under ekstremvær. Mens yr.no er en tjeneste for allmennheten, er Halo en værtjeneste som er skreddersydd for METs samarbeidspartnere i offentlig sektor. Tjenestene brukes til å være oppdatert på værmelding, obs varsel mm, og ikke minst på å følge med på værradar. Under det, for Jæren, ekstreme snøværet i desember 2012 der det falt en meter med snø, kunne vi i Egersund fortløpende følge med på værradaren og se hvordan snøværet «delte seg» når det nærmet seg kysten slik at det traff Jæren og Sørlandet, men ikke Egersundsområdet. Trafikkmeldinger Statens Vegvesen og Jernbaneverket Under en hendelse brukes nettsidene med trafikkmeldinger fra Statens Vegvesen og Jernbaneverket til å innhente informasjon til operativt bruk og som informasjon til publikum. FinnSenderen.no Oversikt over mobil, radio og TV-sendere Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har en egen nettside, der det man kan få oversikt over radio, tv og mobilsendere. Dette vil kunne være viktig informasjon under en hendelse der strømmen forsvinner og områder blir uten slik dekning når batterikapasiteten er brukt opp. Dette er mest aktuelt for mobildekning. Informasjonsverktøy Under en hendelse brukes kommunens nettside, nyhetsbrev på e-post, Facebook og Twitter aktivt. Dette er viktige informasjonskanaler for å nå publikum. I tillegg brukes det mediaovervåkingstjeneste Mention sammen med Google Alert for å «overvåke» nett og sosiale medier. Det legges inn søkeord og uttrykk som gir meldinger med henvisninger. Dette er viktig for å kunne fange opp informasjon, rykter, spørsmål og diskusjoner som det kan være aktuelt å reagere/respondere på. Det vises til eget punkt om evaluering av informasjon under Synne. o Vedlegg - Oversikt over beredskapsprinsipper, beredskapsressurser og viktige beredskapsressurser Eigersund kommune

39 Vassdragene i Eigersund kommune Det er to store vassdrag som gir flomutfordringer for Eigersund kommune. Hellelandsvassdraget er rimelig godt kartlagt på grunn av Dalane Energis sine utbyggingsplaner og NVEs flomsonekartlegging. Bjerkreimsvassdraget er ikke så godt kartlagt og var nok den store overraskelsen på Synne. Hellelandsvassdraget Hellelandsvassdraget starter ved Gya øverst i Gyadalen som er et trangt og dypt dalføre ned til Helleland i Eigersund kommune. Videre fra Helleland går elven ned langs et mer flatt terreng ned til Egersund sentrum. På Slettebø deler elven seg i to og omfavner Hafsøyne, ei «øy» nær Egersund sentrum med oppunder 1000 boenheter. Den ene elven fra Slettebø kalles Lundeåne og deler sentrum av Egersund by i to. Den andre elva, Tengselva, møter den andre i indre havn ved Egersund sentrum. Vassdraget har lite naturlig flomdemping, dvs at mesteparten av nedbøren som kommer renner fortløpende gjennom vassdraget. Nedbørsfeltet er på 236 km 2.

40 Side 2 Bjerkreimsvassdraget I Bjerkreim kommune starter Bjerkreimselva. De fleste vann, bekker og elver som finnes i kommunen hører til dette vassdraget, som munner ut i havet i Tengsvågen utenfor Egersund by i Eigersund kommune. Dette er et av Rogalands største vassdrag. I øst og nord ligger høyfjell opp mot meter over havet, og lange, smale fjordsjøer som Ørsdalsvatn og Indre Vinjavatn skjærer seg inn i landskapet. I de vestlige delene av vassdraget er terrenget lavere, under 500 moh, småkupert og mer avrundet. Elva renner gjennom kommunesenteret Bjerkreim og videre ned til Fotlandsvatnet. Fra Fotlandsvatnet går den siste, 1,5 kilometer lange elvestrekningen ned til Tengsvågen. Her ligger også Tengsfossen. Vassdraget skiller seg fra Hellelandsvassdraget ved at det har større naturlig flomdemping, flere større innsjøer, og nedbørsfeltet er betraktelig større, det er på 702 km 2. Vassdragene i Eigersund kommune og kritiske områder

41 Side 3 Kritiske områder Det er flere spesielt kritiske områder ved utløpene av vassdragene: områdene Slettebø, Lundeåne - Egersund sentrum, Tengs og Launes, men også på Helleland og i Gyadalen er det flere kritiske områder. Det skal f.eks ikke de store flommene til før FV-42 og E-39 blir stengt. Vassdragene i Eigersund kommune og kritiske områder

42 Evalueringsrapport: Ekstremvêret Synne 5-6 desember 2015 Store delar av Rogaland blei ramma av ekstremvêr desse to døgna. Verst ramma var kommunane Eigersund, Lund og Bjerkreim der Bjerkreims vassdraget og Hellelandsvassdraget hadde rekordmålingar. Vegar var stengde i over 1 døgn, mellom anna E-39 mellom Bjerkreim og Eigersund. Jernbanen var stengd i 10 døgn pga. undergraving av fundamenta ved Launes bru. Denne rapporten tek for seg kva som skjedde, og kva vi kan lære av våre erfaringar frå ekstremvêret Synne

43 Innleiing Fylkesmannen tok 9. desember 2015 initiativ til å evaluere ekstremvêret Synne. Vi sendte ut brev vedlagt evalueringsskjema til alle kommunane i fylket og til dei etatane som var mest involverte i ekstremvêret. Evalueringsrapporten er laga ut frå tilbakemeldingar frå rapportar og ut frå det som kom fram under evalueringsmøte vi hadde med alle involverte 12. februar I tillegg har vi brukt ekstremvêrrapporten frå Meteorologisk institutt (frå ), og Fylkesmannen si eiga interne oppsummering, som grunnlag for rapporten. Ut frå erfaring med slike varsla lågtrykk gikk Fylkesmannen breitt ut med varslingane både frå Meteorologiske institutt og frå NVE. I motsetning til ekstremvêret Nina, ramma Synne tilnærma slik som varsla jf. evalueringsrapporten frå Meteorologisk Institutt. Men det var fleire kommunar som fikk flaumvarsel på rødt nivå utan at det fikk alvorlege konsekvensar. Menneske og miljø Om lag 100 privathus eller kommunale bustader måtte evakuerast langs Lundeåne i Egersund sentrum. Det blei ikkje meldt om kritiske situasjonar av den grunn. Nokre måtte rett nok evakuerast fleire gonger då dei ikkje skjøna alvoret i situasjonen. Det oppstod og kritiske situasjonar i Egersund sentrum då folk ikkje respekterte sperringar og oppheldt seg på bruer eller andre stader som kunne vere farlege på grunn av flaumvatnet. Eigersund kommune etablerte ekstra vakthald ved hjelp av Røde kors seniorgruppe og dei fekk etter kvart kontroll over situasjonen saman med politiet og sivilforsvaret. Det er registret store mengder plast i naturen både langs Bjerkreimsvassdraget og Hellelandsvassdraget. Denne plasten kjem vesentleg frå plastpakka "forballar" som vart teken av flaumvatnet og ført nedover elvene der dei blei rivne sundt. I Sauda kommune blei FV 520 stengt fredag 4.12 pga. stor vassføring og fare for steinsprang ved Svandalsfossen. Da luftambulanse ikkje kunne fly til Sauda på grunn av for dårleg sikt, valde kommunen å rekvirere ein ambulansebåt til Sauda så lenge vegen var stengt. I Gjesdal kommune var Øvre Frafjord isolert ein periode pga. ras på FV 281 og kommunen hadde spesiell merksemd om kartlegging av behov for kommunale tenester og generell informasjon til bebuarane på baksida av raset. Straum og telekommunikasjon På det meste var om lag 400 husstandar utan mobiltelefoni i Dalane distriktet. Vesentlig på grunn av bortfall av straum. Dalane energi hadde ein periode 6 nettstasjoner ute. Ein flaumutsett basestasjon på Helleland var ute ein lengre periode fordi ein ikkje kom til med reparasjon eller batteriskifte på grunn av flaumvatn. Det var og kortare lokale utfall av straum andre stader i fylket. Samferdsel E-39 mellom Sandnes og Egersund var stengd på 3 forskjellige stader i om lag 1 døgn frå søndag morgon til måndag morgon. FV 44 var stengd ved Tengs bru i om lag 1 døgn. Fleire mindre vegar blei stengde i periodar på grunn av utvasking av vegbane, stein og jordras, eller at bruer var truga av flaumvatn. Jernbanen blei stengd mellom Nærbø og Egersund 6.desember kl. 06:00 på grunn av at Launes bru heldt på å bryta saman av trykket frå høgt flaumvatn under brua. Jernbanestrekninga blei opna igjen 16. desember etter eit omfattande reparasjonsarbeid av Launes bru. Fergeforbindelsen mellom Rennesøy og Bokn, som normalt går mellom Arsvågen og Mortavika på E- 39, blei forsinka fordi fergeleie på Mekjarvik måtte nyttast i staden for Mortavika. 2

44 Kritiske samfunnsfunksjonar - Anna Rådhusa til både Bjerkreim og Lund kommune fikk vatn inn i bygga. Kriseleiinga til Bjerkreim måtte etablere seg i eit alternativt bygg søndag Rådhuset til Eigersund var og truga og kommunen valde å flytta kriseleiinga til alternativ stad allereie laurdag Det kom likevel ikkje vatn inn i bygget. I Lund ligg lensmannskontoret i første et. i rådhuset som fikk inn vatn. I Bjerkreim og Lund kommune vart fleire bedrifter råka av flaumvatn som stansa produksjonen i lengre tid og førte til store økonomiske tap. Det var mellom anna NorDan fabrikk på Moi i Lund kommune. Dei er ein stor produsent av dører og vindauge med ca. 400 tilsette. På Moi blei både brannstasjon og sivilforsvarslager sett under vatn. Elles var det lagerbygg, forretningar, gardsbruk, mindre bruer og forskjellege småvegar som blei skada av flaumvatn i kommunane Eigersund, Lund og Bjerkreim. I resten av fylket var skadane relativt små. Innsats frå Sivilforsvaret, Forsvaret og Røde kors Sivilforsvaret hadde totalt 13 tilsette og 140 tenestepliktige i innsats. Samla timetal var Dei støtta evakueringa i Eigersund, utførte transportoppdrag, varsla bebuarar, bygde flaumvern med sandsekker, fjernet vatn, utførte vakthold, trafikkdirigering, levering av medisin og spyling av fjøs. Røde kors hadde totalt 223 aktive tenestetimar fordelt på 15 personer. Dei støtta kommunen og politiet i evakueringsarbeid, vakthald rydding av flaumutsett områder og mykje anna førefallande arbeid. Heimevernet kalla inn 25 mannskaper. 20 mannskaper møtte og 16 vart sette i aktiv teneste i regi av politiet. 1. Varsling Vi viser til ekstremvêrrapporten frå Meteorologisk institutt for detaljar om varslinga. Fylkesmannen sendte alle varsla frå Meteorologiske og NVE vidare til kommunane og andre dei andre etatar på vår varslingsliste. Fylkesmannen i Rogaland prøver i slike situasjonar å adressere særskilt dei kommunar eller andre aktørar som ein meiner blir hardast råka. Vi legg på tilleggskommentarar der vi meiner at det er nødvendig på grunnlag av den erfaring vi har med ulike typar ekstremvêr. Her er utklipp frå varsel vidaresendt frå Met kl til kommunar og andre aktørar. «frontsystemet er ventet å treffe Rogaland og Agder natt til lørdag. Lavtrykket har en stor og åpen varmsektor, som vil dirigere varm og fuktig luft med mye nedbør inn til berørte områder helt fram til søndag morgen.» I alt 159 aktørar blei varsla på e-post og SMS. Under viser neste melding frå Met. og NVE som blei vidaresendt av Fylkesmannen til dei same 159 aktørane. Slik blei alle etterfølgjande meldingar frå Met. og frå NVE handtert. Klokka (Send frå CIM) Varsel om ekstremværet 'Synne', samt varsel om flom, jord- og flomskredfare (oransje nivå) Meteorologisk institutt har sendt ut varsel om ekstremværet «Synne» i Rogaland. I tillegg har NVE sendt ut oppdatert flomvarsel (oransje nivå) for hele fylket. I tillegg har NVE også oppdatert varselet om jord,- sørpe og flomskredfare (oransje nivå) for kommunane Gjesdal, Forsand, Hjelmeland, Sauda og Suldal. Mer informasjon om de ulike varslene, se nedenfor. 1. Varsel om ekstreme værforhold under ekstremværet ` Synne ` (Rogaland og Agder) Lørdag og natt til søndag ventes ekstreme nedbørmengder i Rogaland og i Agder. Det er ventet mm/30 timer, og lokalt i indre strøk kan det komme mm/30t. 2. Varsel om flom på grunn av mye regn, oransje nivå, for Rogaland og Vest-Agder, samt deler av Hordaland og Aust-Agder, Lørdag ventes mildt vær og mye nedbør som regn. Nedbøren vil komme som regn også i fjellet. Det er allerede høy vannføring i de fleste vassdragene i området, og mer regn vil føre til raskt økende vannføring. Flom på oransje nivå i mange vassdrag kan ventes. 3. Varsel om jord-, sørpe- og flomskredfare, oransje nivå, grunnet mye regn og snøsmelting for kommunene Gjesdal, Forsand, Hjelmeland, Sauda og Suldal 3

45 Det ventes mye regn under 1400 moh. Grunnvannstanden og vannmetningsgraden i bakken er høy. Det ventes mye vind, noe som fører til stor snøsmelting. Bratte skråninger, samt bekker og elveløp med stor vannføring er spesielt utsatt. Fare for utløsning av sørpeskred gjelder kun i områder med mer enn 50 cm snø. Sørpeskred kan løses ut i slake hellinger der vann samles opp. Skredene kanaliseres ofte ned forsenkninger og bekkeløp og kan da utvikle seg til flomskred. Rensing av dreneringsveier og stikkrenner anbefales. For mer info: Fylkesmannens vurdering Varselet om ekstremvær krever særskilt oppmerksomhet og oppfølging. Fylkesmannen ber derfor kommunene gjøre nødvendige forebyggende tiltak og vurdere forsterket beredskap i helgen. Vi ber også kommunene om å følge med på oppdateringer på met.no og varsom.no. Dersom situasjonen utvikler seg vil Fylkesmannen informere om dette. Vi ber også kommunene rapportere om større uønskede hendinger som skjer på grunn av ekstremværet. Rapportene sendes til fmroberedskap@fylkesmannen.no FYLKESMANNEN BER OM KVITTERING FOR MOTTATT VARSEL. Kvitteringer sendes til fmro@cim-products.no Den heva NVE varslingsnivået for flaum til rødt nivå for 8 kommunar i Rogaland. Det er den mest alvorlege flaumvarslinga vi har hatt i Rogaland dei siste 20 åra. Under er eit bilete tatt frå som viser varslinga. 4

46 Det nye flaumvarselet kom til Fylkesmannen kl og blei sendt vidare til kommunar og eit utval regionale etatar kl og Eigersund kommune varsla innbyggjarane ved hjelp av SMS og talemelding. På kommunens nettstad blei det og varsla om evakuering frå bustadane langs Lundeåne som renn gjennom Egersund sentrum. Også andre kommunar varsla via eigen nettstad og på Facebook. 2. Førebuande tiltak Vi sit igjen med inntrykk av at mange kommunar og andre involverte aktørar gjorde gode førebuande tiltak. Det er skilnad på kva tiltak som blei sett i gang. Det generelle for kommunane var at det var sett i gang reinsking av slukar, renner og grøfter. Kraftselskapa, politidistrikta, vegvesenet, sivilforsvaret og Telenor gikk gjennom sine beredskapsplanar og vurderte sin eigen ressurssituasjon. NVE region sør var og tidleg på banen for rådgjeving til kommunane. Politidistrikta styrka bemanninga på sine operasjonssentralar og fleire var på vakt enn vanleg. Det same gjaldt Statens vegvesen som hadde auka byggherreberedskap for dei entreprenørane som held vegane ved like, medan deler av krisestaben var i observasjonsfase. I nokre kommunar var kriseleiing etablert allereie fredag kveld. Dette var stort sett i dei kommunane som til vanleg er utsette for flaum ved ekstrem nedbør. Vegvesenet sa at dei kanskje kunne etablert stab tidlegare, og at dei neste gong ville ha planane for omkøyring framme slik at ein raskare kunne setja i verk stenging når dette blei nødvendig. Vegvesenet ville at Fylkesmannen kunne vore tydelegare på å sei frå når dei hadde sett stab. Vegvesenet etterspurde og bruk av informasjonsnettverket som er etablert i regi av Fylkesmannen i Rogaland. Politiet forstod ikkje konsekvensane av ekstremvêret som blei meldt. Dei ber om støtte for å kunne tolke konsekvensar av slike vêrmeldingar på ein betre måte. Fylkesmannens generelle inntrykk er at beredskapsnivået i kommunar og etatar blei heva ved at fleire personar enn vanlig vart kalla ut på jobb. I tillegg vart fleire varsla og var klar til innsats dersom behovet skulle oppstå. Fylkesmannen var i kontakt med begge politidistrikta (nå Sør-Vest politidistrikt), Statens vegvesen, Kraftforsyninga (ved KDS) samt IVAR (Interkommunalt selskap for vann, avløp og renovasjon) fredag og laurdag 4-5. desember for å diskutere det varsla ekstremvêret og kva planar dei enkelte hadde for å auke beredskapen. Det var også kontakt med Sivilforsvaret, Rogaland røde kors og Heimevernet (daghavande offiser). I tillegg var Fylkesmannen i kontakt med dei kommunane som var forventa å få størst problem med ekstremvêret. Hos Fylkesmannen blei beredskapen auka frå fredag ettermiddag den 4. desember. Det var to personar på jobb i Statens Hus både fredag kveld og frå laurdag morgon til søndag kveld. Dei hadde som hovudoppgåve å skaffe seg oversikt over situasjon, halde kontakt med kommunar, politiet og dei etatane som blei ramma samt lage situasjonsrapportar. I tillegg valde vi å sende vi to personar til Eigersund laurdag ettermiddag. Dei var ikkje tilbake før søndag kveld. Då hadde dei og vore innom Bjerkreim kommune på heimvegen. Dei vart send til Eigersund på oppmoding frå kommunen og fordi vi såg eigenytte av å vere fysisk til stades i den regionen som vart mest ramma. Kommunikasjonssjef og embetsleiinga satt ikkje i Statens Hus men hadde tett kontakt med dei som var på jobb gjennom heile hendinga. Kommunikasjonssjef la ut ny informasjon på nettstad og facebook gjennom heile helga. 5

47 Resten av kriseleiinga fekk kopi av situasjonsrapportane til Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB). Slik kunne dei følgje situasjonen og vere oppdaterte dersom det blei nødvendig å styrke bemanninga hos Fylkesmannen. 3. Planar og kriseorganisasjon Alle kommunar i Rogaland har ekstremvêr og flaum i sine ROS analyser. Tiltaka i beredskapsplanane om dette temaet er noko varierande. Hos mange er tiltaka for lite konkrete. Eigersund kommune har hatt problem med flaum i mange år. Deira planverk er konkret på tiltak. Dette viste seg å vera til stor nytte då flaumen råka kommunen 5-6. desember. Stab vart sett tidleg, og førebuande tiltak sett i verk. Mange kommunar har rapportert om konkret bruk av planverk, særleg i den førebuande fasen før ekstremveret råka. Dei viser og til god intern dialog både på førehand og under ekstremvêret mellom beredskapskoordinator, rådmann og heile eller delar av kriseleiinga i kommunen. 21 av 26 kommunar rapporterte tilbake til Fylkesmannen på tilsendt evalueringsskjema. Dei som ikkje rapporterte var ikkje ramma av ekstremvêret. Rogaland sivilforsvarsdistrikt, Rogaland røde kors, Agder og Rogaland heimevernsdistrikt HV- 08, Jernbaneverket, Eigersund, Sauda, Stavanger, Time, Hå, Forsand og Gjesdal kommune har spesifikt sagt i sine evalueringar at planverket var i bruk før eller under ekstremvêret. 4. Samhandling og koordinering Hovudinntrykket er at samordning og koordinering mellom fagetatar, kommunar og Fylkesmannen var god. Fylkesmannen følgde utviklinga ved sin tilpassa stab. I tillegg blei to personer frå fylkesmannens beredskapslag sendt til Eigersund kommune sin krisestab laurdag etter spørsmål frå kommunen. Fylkesmannen fekk statusrapportar frå Statens Vegvesen, Politiet, Dalane Energi, Lyse Energi, Telenor, Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit og Sivilforsvaret gjennom helga. Vi hadde samstundes kontakt med kommunane. I starten ganske mange men etter kvart dei som vi såg blei mest ramma. Eit av læringspunkta våre er at vi vil bruke telefonmøter i vår kontakt med kommunar og viktige regionale aktørar ved ei liknande hending i framtida. Vi registrerte at det var særleg god kontakt og samordning mellom Eigersund kommune og dei mest relevante aktørane lokalt. Årsaka til dette var nok at Eigersund kommune tidleg etablerte si kriseleiing. Som ein del av krisehandteringa brukte dei ressursoversikten i eigen kriseplan og inviterte inn kontaktpersonar og ressursstøtte frå Dalane Energi, politiet, Sivilforsvaret, Heimevernet, NVE, Røde Kors og ein ekstern fagperson som kunne mykje om dei flaumutsette vassdraga. I tillegg hadde,som før sagt, Fylkesmannen to personar til stades frå laurdag til søndag. Av aktuelle aktørar som ikkje var der, var Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Statens Vegvesen vil ved neste høve vurdera om dei skal senda kontaktpersonar til dei mest utsette kommunane. I det minste vil dei ha større fokus på tidleg kontakt med dei kommunane som blir ramma for å informere og avklare korleis problem med vegnettet skal løysast. Slik vi forstår hadde Jernbaneverket tilpassa krisestab på plass frå søndag Dei meiner at samhandling og koordinering med Eigersund kommune og firmaet som skulle reparere brua fungerte godt. 5. Kommunikasjon Eigersund kommune var aktive på sine heimesider og la ut det dei hadde av viktig informasjon til innbyggjarane svært raskt. Dei var og aktive på sosiale media. Fleire andre kommunar var og flinke til det. Særlig nokre av dei mindre kommunane, som til dømes Forsand kommune. Dei har god erfaring med bruk av sosiale media for å varsle innbyggjarar tidleg om stengte vegar, flaum eller liknande. Politiet var og, som vanleg, aktive på sosiale media. Statens vegvesen la ut informasjon på fleire plattformer men den viktigaste var nok Vegtrafikksentralen (VTS) 6

48 Fylkesmannen la ut informasjon på sin nettstad og Facebook både 4, 5. og 6 desember. 6. Prioritering av tenester Statens Vegvesen skriv at dei kanskje kunne vore litt raskare på stader der vegar måtte stengast på grunn av ras, flaum eller der bruer var truga av flaumen som oppstod. 7. Halde oppe normal tenesteproduksjon? Tilbakemeldingar syner at både etatar og kommunar stort sett var i stand til å oppretthalde sine tenestar til innbyggjarane. I nokre kommunar blei heimtenesta redusert for nokre av innbyggarane utan at de oppstod kritiske situasjonar. Etter at det gjekk eit ras i Gjesdal kommune vart aktuelle bebuarar kontakta med tanke på heimetenesta og elles vurderingar om korleis ein kunne kome til unnsetning dersom noko skulle skje innanfor raset. I Sauda sytte kommunen for at det vart etablert ambulanseteneste med båt då vegen inn til Sauda blei stengt ved Svandalsfossen fordi det var dårleg sikt og fare for steinsprang under fossen. Mobilsambandet i på Helleland i Eigersund var nede eller hadde redusert kapasitet ein periode og nokre innbyggarar var utan straum, men ikkje over lengre tid. Det fekk ikkje konsekvensar for liv eller helse. Politiet melder at dei måtte prioritere hardare på vanlege oppdrag, men at dei greidde å oppretthalde ein akseptabel tenesteproduksjon. 8. Konsekvensar av hendinga? Vegar blei stengde, mellom anna E-39 mellom Bjerkreim og Helleland i Eigersund, mellom Suldal og Røldal og tidvis vegen frå Haugesund inn til Sauda. Mindre vegar blei og stengde. Jernbanesporet mellom Egersund og Nærbø blei stengt frå 6. til 16. desember på grunn av reparasjon av Launes bru nord for Egersund. Statens vegvesen opplyser at kostnader til utbetring av vegar kosta ca. 9 millionar kroner. Bedrifta NorDan i Lund kommune blei stengd i fleire veker og varer og maskiner vart øydelagt. Også fleire andre bedrifter blei råka av flom som førte til øydelegging av varelager og produksjonsmaskiner. Gardsbruk og privathus fekk store flomskader. Nokre få dyr mista livet (kalvar og lam) Fôr i rundballar gjekk tapt og førte og til større skader og omfattande forsøpling langs vassdraga. Men det er heldigvis ikkje meldt om skader på personar. 9. Oppsummering og læring a) Fylkesmannens beredskapsorganisasjon vil gi tydelegare informasjon til kommunar og relevante regionale etatar når vi set stab eller delar av vår beredskapsorganisering. Vi vil jobbe meir med å skape eit betre felles situasjonsbilete gjennom bruk av telefonmøter både med dei regionale beredskapsaktørane og med kommunane. Dette vil bli tilpassa situasjonen. b) Politiets Operasjonssentral. I samband ekstremvêr vil Fylkesmannen rå politiet å etablere ekstra stabsstøtte til operasjonssentralen. Dette for å ha resursar og kompetanse til å finne ut kva slags konsekvensar vêret kan føre til for eigen verksemd så tidleg som mogleg. I tillegg vil slik stabstøtte tilføre operasjonssentralen ressursar for å kunne holde betre kontakt mot kommunar, Fylkesmann, regionale beredskapsaktørar og eventuelle liasonar som politiet har i kommunar etc. både før og under hendinga. Erfaringa frå både dette og tidlegare ekstremvêr viser at dette er sårbart. Det det kan i periodar vere vanskeleg å kome fram til operasjonssentralen og det er ikkje alltid dei som tek telefonen kjenner problemstillinga frå før. 7

49 c) Statens vegvesen. Fylkesmannen støttar Statens Vegvesen si eigenevaluering. Vegvesenet bør vurdere å etablere kriseleiing enda tidlegare ved slike hendingar og fokusere på tidlig og god kontakt med dei kommunane som vart mest ramma. Det er viktig at omkjøringsplanar blir kommunisert med kommunane så tidleg som mogleg. Det må ikkje oppstå uvisse om kven som avgjerd om vegar eller bruer skal vere stengd. I så måte er det viktig at det er tett og god dialog mellom politiet og Statens Vegvesen. I samband med ekstremvêret Synne kom det fram at kommunikasjonen om kva vegar og bruer som var stengd og når dei kunne opnast igjen ikkje var god nok. d) Kommunane. Mange kommunar har meldt at dei sette stab tidleg og at dei fylgde situasjonen nøye frå fredag 4.12 til søndag Ymse tiltak, nokre er omtala i rapporten, vart sett i verk. I det mest ramma området (Dalane) gjorde kommunane ulike vurderingar i forhold til etablering av kommunen si kriseleiing. Eigersund satt kriseleiing tidleg, Bjerkreim seint medan Lund aldri gjorde det. Både Bjerkreim og Lund har i sine eigne evalueringar kome fram til dei burde forstått alvoret i situasjon og satt kriseleiing på eit tidlegare tidspunkt. Fylkesmannen støtter kommunane i dette. Når slike omfattande hendingar finn stad vil det ha innverknad på heile det kommunale tenestetilbodet og tryggleiken til dei som oppheld seg i kommunen. For å skaffe seg eit heilskapleg bilete over situasjonen og prioritere korleis kommunen skal prioritere eigne ressursar, og vurdere behov frå eksterne ressursar og gi informasjon til innbyggarane er det nødvendig å samla dei som har ansvar og oversikt over ulike fagområde i ein kriseleiing under leiing av rådmannen og med ordførar tett på. e) Sivilforsvaret og Røde kors. Aktørane var tidleg ute med intern varsling og varsla tidleg ytterlegare innsatsstyrkar for framtidig innsats. Den interne varslinga var god. Begge hadde meir ressursar å setje inn ved behov. Det var i hovudsak berre ein kommune (delvis to) som etterspurte hjelp. Sidan både Sivilforsvaret og Røde kors hadde representantar til stade i kriseleiinga til Eigersund var samarbeidet veldig godt både mot kommune og politiet i den kommunen. Begge organisasjonane gjorde gode erfaringar som må vidareførast. Fylkesmannen meiner fleire kommunar burde etablert kontakt med dei og fått tilgang til deira ressursar. f) Jernbaneverket. Jernbaneverket gjorde ein god jobb når dei etablerte stab. Vi meiner likevel at det burde vore tidlegare og tettare kontakt mellom Jernbaneverket og Eigersund kommune om faren som oppsto når Bjerkreimsvassdraget begynte å undergrave Launes bru. g) Heimevernet. Kommunane må kjenne til HV-sjefens plass i kommunens kriseleiing, og vite kva støtte HV kan gi. Lokal varsling er viktig for førebuingar, men «anmodning om bistand» må formelt gå gjennom Politiet. Politiet må ha kjennskap til at oppmoding om bistand skal gå gjennom politiet sjølv om det ikkje er politiet som trenger bistand. 10. Avslutning Det er viktig å hugse på at mange kommunar og regionale beredskapsaktørar gjorde ein stor innsats under Synne. Erfaringa er at det i hovudsak er eit godt samarbeid på tvers mellom «beredskapsfamilien» i Rogaland der både offentlege, frivillige og private aktørar deltar. Det er ikkje alltid krisehandteringa blir gjort i samsvar med det som er planlagt på førehand, men det er god evne til improvisasjon og oppgåveløysing. Men det er likevel viktig å lære av dei erfaringane som både Synne og tidlegare ekstremvêr har gitt oss. Den viktigaste erfaringa er å være tidleg ute med førebuande tiltak og generelt ha låg terskel for å etablere heile eller deler av kriseleiinga i eigen organisasjon 8

50 Fylkesmannen takker alle som har send inn evalueringsrapport, og dei som deltok på evalueringsmøte i Statens Hus 12. februar 2016, for kommentarar og innspel til denne rapporten. 9

51 Flommen i Rogaland og Agder desember Erik Holmqvist R A P P O R T

52 Rapport nr Flommen i Rogaland og Agder desember Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Erik Holmqvist Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 25 Forsidefoto: Flom i Feda 7. desember Foto: Trond Dugan ISBN ISSN Sammendrag: Mye regn og noe snøsmelting desember 2015 førte til flom i flere vassdrag spesielt i Rogaland og Vest-Agder. Ved 14 hydrologiske målestasjoner var vannføringen den høyeste siden målingene startet. To av stasjonene har observasjoner tilbake til 1890-tallet. Emneord: Flom, høst/ vinter, Vestlandet, Sørlandet. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Januar

53 Innhold Forord... 4 Sammendrag Innledning Initialtilstand Vannføring Jordas vannlagerkapasitet Snø Andre forhold (is, frost etc.) Beskrivelse av flommen Nedbør og temperatur Snøsmelting Vannføring Otra Mandalselva Lygna Kvina Feda Sira/ Sirdalsvatn Hellelandselva Bjerkreimselva Prognoser og varsler Nedbør-, temperatur- og vannføringsprognoser Flommens virkninger Referanser... 32

54

55 Sammendrag Mye regn og noe snøsmelting fra desember 2015 førte til flom i flere vassdrag på Sør- og Vestlandet. Ved 14 hydrologiske målestasjoner var vannføringen den høyeste siden målingene startet. To av disse stasjonene, 25.7 Refsti i Feda og Gjedlakleiv i Bjerkreimselva, har data tilbake til 1890-tallet! Reguleringer bidro til en viss grad til å redusere flommene, men det var problemer knyttet til høye vannstander og flomvannføringer også i regulerte vassdrag. I flere vassdrag ville en høyere temperatur medført økt flomvannføring, dette fordi mer nedbør i fjellet ville kommet som regn, noe som igjen ville ført til økt overløp/ flomtap også fra magasiner i fjellområdene. En rekke veier på Sør- og Vestlandet ble stengt på grunn av oversvømmelser disse dagene, i Feda ble en bru ødelagt av vannmassene. Mange huseiere fikk vann i kjelleren og blant annet i Egersund ble over 100 husstander og et sykehjem evakuert. 5

56 1 Innledning Vest-Agder og Rogaland ble rammet av stor flom i begynnelsen av desember Flommen skyldtes kraftig nedbør over en tredagers periode. Flommen var spesielt stor i vassdragene sør i Rogaland og i Vest-Agder. Denne rapporten dokumenterer en del av de meteorologiske og hydrologiske forhold før og under flommen. Figur 1. Vassdrag omtalt i denne rapporten. 6

57 2 Initialtilstand 2.1 Vannføring I starten av desember 2015 var det i vassdragene på Sørlandet og Sør-Vestlandet normal til stor vannføring for årstiden. Figur 2. Vannføring 3. desember 2015 klassifisert i forhold til normalt for årstiden. 2.2 Jordas vannlagerkapasitet I figur 3 er jordas lagerkapasitet for vann på Sør- og Sør-Vestlandet før flommen illustrert. Figuren viser at det i Vest-Agder var omkring normale forhold, mens det i Rogaland og sør i Hordaland var stor lagerkapasitet i jorda på indre og midtre strøk, mens det i kystområdene var liten lagerkapasitet. Figur 3. Jordas vannlagerkapasitet torsdag 3. desember 2015 om morgenen. Verdiene er basert på beregninger med GWB-modellen. Kilde: xgeo.no 7

58 2.3 Snø I kartet i figur 4 er snøforholdene på Sør- og Vestlandet før flommen illustrert. Forholdene er utdypet i NVEs snørapport som ble publisert 2. desember, hvor det stod: Agder: I dei midtre og indre delane av Agder er igjen vinteren i gang og det har stadvis kome opp mot cm den siste tida. Samanlikna med kva som er vanleg på denne tida, er det meir snø enn vanleg stort sett over alt der det er snø. Snøgrensa går kring 300 moh moh er det i gjennomsnitt cm snø. Vestlandet sør for Stad: Sjølv om det er forbigåande mildt onsdag formiddag, er det vinteridylliske tilhøve fleire stader på Vestlandet. Fleire stader rundt moh er det nær ein meter snø, og det har kome en halv meter eller meir mange stader den siste veka. Snøgrensa går moh, og det er meir snø enn vanlig i alle fjellområde. Om du lar deg lokke ut på skitur i den tilsynelatande idylliske snøen, oppmodar vi deg til å sjekke snøskredvarslane på varsom.no fyrst. Og trong du å lære meir om snøskred, sjå skredskolen på varsom.no. Figur 4. Snømengde i prosent av normalen ( ) torsdag 3. desember Kilde: xgeo.no (versjon 2.0). 2.4 Andre forhold (is, frost etc.) Det var før flommen ikke rapportert om spesielle andre problemer i vassdragene på Sørog Sør-Vestlandet. 8

59 3 Beskrivelse av flommen 3.1 Nedbør og temperatur Figur 5 og 6 viser nedbør- og temperaturforholdene på Sør- og Vestlandet fra fredag 4. til mandag 7. desember. Temperaturkartene (figur 6) viser at med unntak av i høyfjellet, over ca moh, var det plussgrader hele denne perioden. Det medførte at det meste av nedbøren i området falt som regn. Mest nedbør kom det i Vest-Agder, Rogaland og sør i Hordaland. I sum over 3 døgn (fra torsdag til søndag morgen) kom det mellom 200 og 300 mm på flere målestasjoner. Størst døgnnedbør av METs stasjoner hadde Maudal i øvre del av Bjerkreimsvassdraget med 140,5 mm søndag morgen. De to dagene før kom det 63 og 95 mm her, slik at i sum over tre døgn kom det 299 mm. Fra Dalane Kraft har vi fått informasjon om at de ved stasjonen Gya, som ligger i Hellelandsvassdraget, målte 170 mm som maksimal døgnnedbør og 190 mm i løpet av 24-timer og 300 mm i sum for 3 døgn. Ved stasjonen Bakke, som ligger i Flekkefjord kommune sør i Rogaland ble det målt 110 mm som maksimal døgnnedbør. Her er det observert nedbør siden De største målte døgnnedbørene her er 159 mm i desember 1936, 136 mm i november 1898 og omkring 110 mm i både oktober 1976, desember 1992, april 1921 og mars Figur 5. Nedbør i mm pr. døgn fredag 4. mandag 7. desember Kilde: xgeo.no (versjon 2.0). Figur 6: Døgnmiddeltemperatur, desember Kilde: xgeo.no (versjon 2.0). 9

60 Figur 7: Døgnnedbør november desember 2015 ved noen MET-stasjoner i Hordaland, Rogaland og Vest-Agder. Kilde: xgeo.no Figur 8. Nedbør i prosent av 5-års døgnnedbør søndag 6. desember (nedbør falt fra lørdag til søndag morgen). 10

61 5-årsnedbøren, eller maksimal døgnnedbør gjennomsnittlig forekommer en gang hvert 5. år, varierer fra omkring mm på kysten av Rogaland og Vest-Agder til mm i midtre strøk i disse to fylkene. Lenger nord, i midtre strøk av Hordaland øker tilsvarende verdi til over 140 mm. Ifølge beregninger utført av MET hadde døgnnedbøren flere steder en returverdi (gjentaksintervall) på år, mens det ved blant annet stasjonene Maudal og Bakke ble målt 2- og 3-døgnsummer med returperiode på mer enn 100 år (Met-info 26/2015, Ekstremværrapport, hendelse «Synne»). En ser av figur 8 at det også vest i fjellet i Telemark også var sjeldent mye nedbør. At det ikke ble store flomproblemer her skyldes sannsynligvis at det var noe kaldere øst enn vest for vannskillet, slik at nedbøren her kom mer som en blanding av regn, sludd og snø. I tillegg lå det i området 1 meter snø fra før som absorberte en del av regnet. 3.2 Snøsmelting Som nevnt i kapittel 2.3, var det noe snø, spesielt i indre området over ca. 300 moh før flommen. I henhold til beregninger basert på en distribuert HBV-modell var det opp mot mm smelting pr døgn under 900 moh og 5 10 mm fra 900 moh og opp til ca moh se figur 9. Figur 9: Snøsmelting i området i perioden 4. til 7. desember Ved målestasjonen Lislefjødd i øvre del av Otra, som har et nedbørfelt som strekker seg fra ca. 900 til 1400 moh, måles i tillegg til vannføring også lufttemperatur. En ser av figur 10 at her var temperaturen over 0 C kun i et og et halvt døgn under flommen fra natt til lørdag til og med søndag formiddag. Det tilsier at høyere enn moh kom noe av nedbøren som snø, og at det var begrenset med snøsmelting i høyfjellet under flommen. 11

62 Figur 10. Lufttemperatur (rød strek) og vannføring (svart strek) ved målestasjonen Lislefjødd fra desember Stasjonen ligger i Otravassdraget ca. 900 moh. Figur 11. Snømengde i mm vannekvivalent (rød strek) og snødyp i cm (svart strek) ved snømålestasjonen Breidvatn fra 7.nov. 11. desember De svarte «spikerne» skyldes «støy» i målingene. Stasjonen ligger 900 moh ca. 1 km sør for Lislefjødd i Otravassdraget. 12

63 1 km sør for Lislefjødd ligger en snøstasjon ved utløpet av Breidvatn. Stasjonene ligger ca. 900 moh og hadde netto akkumulasjon av 50 mm vannekvivalent i perioden desember. Snødypet økte tidvis, for å så falle sammen, noe som indikerer at nedbøren tidvis kom som snø/tidvis som regn og at noe av regnet ble lagret i snøen (figur 11). Det harmonerer godt med temperaturobservasjonene fra Lislefjødd. Ved en annen snøpute Grytå, som ligger lavere på ca. 650 moh ved Nisser i Telemark, smeltet det opp mot 30 mm på 24 t, men fordelt over 2 døgn (6. og 7. desember). Snøsmelting bidro på indre strøk til noe, men ikke den vesentligste andelen av flomvannføringene. Høyere temperatur ville ført til mer nedbør i form av regn, større snøsmelting og økte flomvannføringer. 13

64 3.3 Vannføring Det ble registrert flomvannføringer i en rekke vassdrag på Sør- og Vestlandet desember Et oversiktskart over mange av de berørte vassdragene er vist i figur 12. Informasjon om blant annet vannføring og gjentaksintervall for totalt 33 hydrologiske målestasjoner i Vest-Agder, Rogaland og sør i Hordaland er gitt i tabell 1. Det påpekes at vannføringsdataene for desember 2015 ikke er kvalitetskontrollert når denne rapporten skrives. Videre er denne flommen ikke inkludert i statistikkgrunnlaget for beregning av gjentaksintervall. Spesielt der flommen har vært sjeldent stor, er det sannsynlig at nye beregninger vil endre nivåer for 50-årsflom, 100-årsflom osv. Ved 14 av stasjonene var vannføringen under flommen den høyeste siden målingene startet (tabell 1). To av disse stasjonene, 25.7 Refsti i Feda og Gjedlakleiv i Bjerkreimselva, har data tilbake til 1890-tallet! Figur 12. Vassdrag som er omtalt i denne rapporten i forbindelse med flommen på Sør- Vestlandet og Sørlandet i desember Det er beregnet gjentaksintervall på 50 år eller mer for flommene ved i alt 10 av stasjonene i tabell 1. Et fellestrekk for disse er at nedbørfeltene i all hovedsak ligger under 1000 moh. Her har altså all nedbør kommet som regn. Det gjelder blant annet 14

65 Lygna, Feda, enkelte sidegrener til Sira og Kvina, Hellelandselva, Bjerkreimselva og Fundingslandselva. I tillegg er disse nedbørfeltene uregulerte, eller de har en relativt lav reguleringsgrad (5 % eller mindre). Det var flom også i flere mer regulerte vassdrag som for eksempel Sira, Kvina og Mandalselva. Her er flommene beregnet å ha hatt gjentaksintervall på omkring 20 år (tabell 1). Disse vassdragene har reguleringsgrader på henholdsvis ca. 70, 50 og 15 %. Flommene her ble noe redusert blant annet fordi det ble lagret vann spesielt i vannkraftmagasiner i øvre del av disse vassdragene. Tabell 1. Målestasjoner i området hvor det var flom desember Vannføringsdata med fin tidsoppløsning er oppgitt i tabellen, disse har ikke vært gjennom vanlig kvalitetskontroll før denne rapporten trykkes. Der gjentaksintervall er hentet fra flomsonekartrapporter er dette markert med FS, ellers er gjentaksintervall basert på statistikk beregnet av flomvarslinga hvor flommen i desember 2015 ikke er inkludert i statistikkgrunnlaget. For å finne «største flom siden» er det for de eldste dataseriene benyttet døgnmidler for sammenligning. I kommentarfeltet er det blant annet oppgitt stasjonenes reguleringsgrad beregnet som magasinvolum oppstrøms målestasjonen i % av midlere årstilsig. Målestasjon Feltareaintervall siden Gjentaks- Største Kommentar Kulminasjon km² m³/s l/s År km² 22.4 Kjølemo Mandalselva FS Des Reg. 15 % Myglevatn Mandalselva ndf Søgne Søgneelva (FS) 23.4 Brådlandsvatn Audna 58, (ikke beregnet) Start obs Reg. 30 %. Vf fra Agder Energi 24.8 Møska Lygna, Møska >100 Start obs Tingvatn Lygna >100 Start obs Refsti Fedaelva Start obs. Reg. 4 % FS Gjuvvatn Kvina 96,8 26,2 271 <2 Logger gått i "taket"? Krågehølen Litleåna, 228, Start obs. Oppstuving? Kvina FS Stegemoen Kvina FS Okt.1983* Reg. 49 % Knabåni Kvina 49,1 77, Aug Årdal Sira, Moisåna 77, Start obs Logger tatt av flommen 15

66 Målestasjon Areal l/s År Størs Kommentar km² m³/s km² siden Sandvatn Sira 27,5 Ca. 40 Ca >100 Start obs Vst > vfk gyldighet 26.5 Dorgefoss Sira (ikke beregnet) Feb Reg. 89 % Usikker flomtopp Regevik Sira Okt.1983* Reg. 71 % Flottør i "taket"? Jogla Sira 31,1 63, Juni Holmavatn Sira ca. 50 Tangering maks juli 1990 (start 1981) Refsvatn Sokndalselva 52,9 41,8 790 < Rekedalselv Rekedalselva 10,1 5, Gya Hellelandselva 60, (ikke beregnet) Start obs Usikker vfkurve, største måling 29 m³/s Hellelandselva 5,42 5, < 2 Slevelandsåna Helleland Hellelandselva (FS) Okt.1943* Reg. 5 % Byrkjedalsvatn Bjerkreimselva 176, Ikke beregnet Start obs Austrumdal Bjerkreimselva 60,9 116, >50 Start obs Bjordal Bjerkreimselva >50 Start obs Gjedlakleiv Bjerkreimselva >>50 Start obs Reg. 4 % Oppstuving pga bru 28.7 Haugland Håelva ,6 450 < Venekvev Lysevassdraget 1,61 3, Liarvatn Jørpelandsåna 55, Okt Reg. 4 % Flottør i "taket"? 33.4 Kalltveit Årdalselva Nov Reg. 62 % 33.8 Leirberget Årdalselva (FS) Start obs. Reg. 40 % Djupadalsvatn Fundingslands elva 45,3 74, Ca. 50 Start obs Osali Ulla 22,5 38, Ikke beregnet Nov

67 I de neste avsnittene er flomvannføringene i enkelte av vassdragene kommentert noe mer Otra Otra, lå i utkanten av området som fikk mye nedbør. I Otra ligger dessuten ca. 30 % av nedbørfeltet over 1000 moh, slik at her kom sannsynligvis en del av nedbøren som snø. Det ble ikke registert spesielt store flomvannføringer i Otra under denne hendelsen Mandalselva I Mandalselva er mindre enn 10 % av nedbørfeltet over 1000 moh, her må en anta at tilnærmet all nedbør kom som regn. Mandalselva har en reguleringsgrad på ca. 15 %, og også her ble det lagret noe vann i vannkraftmagasinene i øvre del av vassdraget under flommen. I Mandalselva må en tilbake til desember 1992 for å finne en større flom (tabell 1). Flommen i Mandalselva har et beregnet gjentaksintervall på mellom 10 og 20 år. 17

68 3.3.3 Lygna I Lygna ble det registrert rekordstore vannføringer både ved stasjonen 24.9 Tingvatn og 24.8 Møska. I figur 13 er flomforløpet ved disse to stasjonene vist. Ved Tingvatn har det vært registrert vannføringer siden 1922, den tidligere rekorden var fra desember flommen hadde et døgnmiddel på 196 m 3 /s, mens flommen i desember 2015 hadde et døgnmiddel på 216 m 3 /s og en kulminasjon på 231 m 3 /s (for 1992 er det ikke tilgjengelige findata). Figur 13. Vannføring i Lygna ved målestasjonene 24.8 Møska og Tingvatn fra desember Nivåene for middel-, 5- og 50-årsflom er vist med horisontale streker. 18

69 3.3.4 Kvina I enkelte mindre magasiner i nedre del av Kvina ble det under flommen rapportert om vannstander omkring nivåer som tilsvarer tidligere beregnede dimensjonerende flomvannstander (gjentakstintervall på 500 år). I hovedelva, ved målestasjonen Stegemoen var vannføringen den største siden oktober I henhold til beregninger utført for flomsonekart hadde flommen her et gjentaksintervall på omkring 20 år. Kvina har en reguleringsgrad på snaut 50 %. Flommen ble noe redusert fordi tilsiget til vannkraftmagasin i spesielt øvre del av vassdraget ble lagret. Et annet forhold er at omkring 20 % av nedbørfeltet ligger over 1000 moh, som betyr at i øvre del av vassdraget kom nedbøren periodevis som snø. En noe høyere lufttemperatur ville derfor kunne gitt enda større flom i Kvina. Etter at flommen var på retur i Kvina, ble det en periode overført vann fra Sira til Kvina, via Tonstad kraftverk for å redusere flomtoppen i Sirdalsvatn/ Lundevatn. Figur 14. Vannføring i Kvina ved målestasjonene Stegemoen fra desember Nivåene for middel-, 5- og 20-årsflom er vist med horisontale streker. 19

70 3.3.5 Feda En av målestasjonene hvor det var rekordstor vannføring var 25.7 Refsti i Feda. Her er det målinger tilbake til 1898, men det har aldri tidligere blitt observert så stor vannføring. I nærheten ligger METs nedbørstasjon Bakke (figur 15) som også har en lang tidsserie. Det er tre ganger tidligere (1898, 1936 og 1992) målt en døgnnedbør på 110 mm eller mer. Figur 15. Nedbørfeltet til målestasjonen 25.7 Refsti i Feda. Nedbørstasjonen Bakke ligger vest for nedbørfeltet til Refsti og rett sør for Sirdalsvatnet. En viktig årsak til at flommen i Feda ble større enn tidligere, var at det nå kom mye regn over flere dager, først to dager med om lag 60 mm før det den tredje dagen kom 110 mm. Til sammenligning kom det for eksempel under 10 mm de to dagene før rekordnedbøren (159 mm) i desember Flommen i 1936 ble langt mindre enn i 2015 (figur 16). 20

71 Figur 16. Nedbør i mm/ døgn ved stajonen Bakke (svarte søyler) og vannføring i m 3 /s ved de fire største observerte flommene ved Refsti (rød strek) i perioden Figur 17. Flom i Fedaelva ved Feda, Kvinesdal kommune. Foto: Trond Dugan. 21

72 3.3.6 Sira/ Sirdalsvatn I Sira ved stasjonen Regevik er flommen beregnet å ha hatt et gjentaksintervall på år (figur 18). Her må en tilbake til høsten 1983 for å finne en større flom. Sira har en reguleringsgrad på 70 %, flommen her ble redusert fordi det ble lagret noe vann i vannkraftmagasiner spesielt i øvre del av vassdraget. Det ble også overført noe vann fra Sira til Kvina via Tonstad kraftverk, da flommen i Kvina var på retur. Dette for å redusere flomstigningen i Sirdalsvatn/ Lundevatn. Omkring 20 % av nedbørfeltet til Sira ligger over 1000 moh, som betyr at i øvre del av vassdraget kom nedbøren periodevis som snø, noe som bidro til å begrense tilsiget fra de høyestliggende områdene. Ved målestasjonen Jogla, som ligger i øvre del av Siravassdraget, hadde flommen et gjentaksintervall på 5-10 år, dvs. en relativt mindre flom enn lenger ned i vassdraget. Nedstrøms Regevik ligger Sidalsvatn, her kulminerte vannstanden på 53,81 moh, eller 4,31 m over HRV! Vannstanden var en halv meter høyere enn i 1983 (53,3 moh). For Sirdalsvatn var det og av betydning at det var høy vannstand i det nedenforliggende Lundevatn, som virker oppstuvende på Sirdalsvatn. Figur 18. Vannføring i Sira ved målestasjonen Regevik og vannstand i Sirdalsvatn og Lundevatn fra desember Nivåene for middel-, 5- og 50-årsflom ved Regevik er vist med horisontale streker. 22

73 Sirdalsvatn ble regulert ved senkning og kanalisering av utløpet på 1970-tallet, flomvannstandene antas å ha blitt redusert med ca. 2 m («Flomberegning for Sira ved Tonstad», NVE-dokument ). Før senkningen var vannstanden flere ganger høyere enn under årets flom, sist i mai 1967 med 54,5 moh. Den høyeste registrerte vannstanden i Sirdalsvatn er fra november 1898 med drøyt 55 moh. Beregnet 500-års flomvannstand i Sirdalsvatn etter senkning er ca. 53,8 moh, eller på samme nivå som det som ble observert i desember Beregningen er blant annet basert på en kapasitetskurve for det kanaliserte utløpet av Sirdalsvatn som ble utarbeidet av Vassdrags- og Havnelaboratoriet i Agder Energi opplyste under flommen at avløpet var mindre enn kurven tilsa. Det er derfor sannsynlig at den observerte vannstanden under flommen i desember har et lavere gjentaksintervall enn 500 år, og at tidligere beregnede flomvannstander for Sirdalsvatn (NVE-dokument ) er for lave. 23

74 3.3.7 Hellelandselva I Hellelandselva ved stasjonen Helleland er flommen i desember 2015 beregnet å ha hatt et gjentaksintervall på ca. 100 år. Dette vassdraget har en reguleringsgrad på 5 %, og det antas derfor at reguleringene her har hatt liten betydning for flomforløpet. I Hellelandselva var det sannsynligvis en større flom i oktober 1943, men vi har ikke tilgjengelige findata fra den flommen. I 1943 ble vannstanden avlest en gang pr døgn, dette antas å representere et døgnmiddel, men kan avvike en del fra det reele døgnmidlet. Ved flommen i desember 2015 kulminerte vannføringen med drøyt 300 m 3 /s (figur 19), mens største døgnmiddel var 218 m 3 /s mot 236 m 3 /s i 1943 (figur 20). Figur 19. Vannføring i Hellelandselva ved målestasjonen Helleland fra desember Nivåene for middel-, 5- og 50-årsflom er vist med horisontale streker. 24

75 Figur 20. Vannføring i m 3 /s (døgnmidler) i Hellelandselva Lenger opp i Hellelandsvassdraget ligger stasjonen Gya, her ble det registrert en maksimal vannføring tilsvarende 4000 l/s km 2 eller 4 m 3 /s km 2. I løpet av et døgn ble det registrert en avrenning på nesten 3300 l/s km 2, som tilsvarer drøyt 280 mm i avrenning i løpet av et døgn. Dette er sannsynligvis noe overestimert på grunn av usikkerhet knyttet til vannføringskurven. Nedenfor stasjonen Gya ligger magasinet Gyavatn. Her har vi fått opplyst fra Dalane Energi at de i sum overløp og tapping gjennom luker hadde en maksimal døgnvannføring på 195 m 3 /s, som tilsvarer ca l/s km 2 fra det 88,8 km 2 store feltet eller 190 mm i avrenning i løpet av et døgn. Dette harmonerer bedre med de maksimale nedbørobservasjoner enn registreringene ved målestasjonen Gya. 25

76 3.3.8 Bjerkreimselva I nedre del av Bjerkreimselva ligger målestasjonen Gjedlakleiv. Dette vassdraget har en reguleringsgrad på 4 %, og det antas derfor at reguleringene her har hatt liten betydning for flomforløpet. Bildet under (figur 21) viser brua på E39 som krysser Bjerkreimselva rett nedenfor målestasjonen Gjedlakleiv. En ser tydelig av bildet at brua virker oppstuvende på vannstanden, som igjen medfører at beregnet vannføring blir for stor (figur 22). Det er likevel sannsynlig at flommen i desember 2015 er den største siden målestart i 1897 (figur 23). Også lenger opp i vassdraget var det rekordstore vannføringer, men her er måleseriene kortere (tabell 1). Noen flere bilder som illustrerer flomforholdene i Bjerkreimsvassdraget er vist i figur 23. Figur 21. Bjerkreimselva ved målestasjonen Gjedlakleiv. Foto: 6. desember 2015 (kl ), Trond Dugan. 26

77 Figur 22. Vannføring i Bjerkreimselva ved målestasjonen Gjedlakleiv fra desember Nivåene for middel-, 5- og 50-årsflom er vist med horisontale streker. Vannstanden her ble påvirket av brua nedenfor målestasjonen, og flomtoppen var derfor noe lavere enn det grafen viser. Figur 23. Vannføring i m 3 /s (døgnmidler) i Bjerkreimselva ved målestasjonen Gjedlakleiv Flomvannføringen i 2015 er noe overestimert på grunn av oppstuving fra brua nedstrøms målestasjonen. 27

78 Figur 24. Oversvømmelser i Bjerkreimsvassdraget i desember 2015 ved Vikeså sentrum (venstre) og Tengesdal gårdsbruk. Foto: Trond Dugan. 28

79 4 Prognoser og varsler 4.1 Nedbør-, temperatur- og vannføringsprognoser Torsdag 3. desember på ettermiddagen var det mye nedbør i prognosene for Agder, Rogaland og Hordaland, spesielt fra natt til lørdag. Prognosene fra MET antydet mm over relativt store områder i løpet av en 24-timers periode. Det ble derfor torsdag ettermiddag sendt ut varsel på gult nivå for disse områdene. Fredag morgen lå det fortsatt store nedbørmengder inne i prognosene, og det var allerede kommet en del regn slik at vannføringen i mange elver hadde begynt å stige, men det var fortsatt et godt stykke igjen til flom. HBV-modellen for stasjonen 24.9 Tingvatn i Lygna var en av 10 modellfelt som ga vannføringer godt over 5-årsflom (figur 25). Fredag formiddag (ca. kl. 11) ble derfor flomvarselet oppgradert til oransje nivå for et relativt stort område. Figur 25. Til venstre vises prognosen for 24.9 Tingvatn fredag morgen, de horisontale strekene viser nivå for middel- (gul), 5-års (oransje)og 50-årsflom (rød). Kartet til høyre viser områdene hvor det fredag formiddag ble sendt ut varsel om flom på gult og oransje nivå for lørdagen. Sirklene i kartet viser vannføringen i vassdragene fredag morgen, hvor blå indikerer stor vannføring jo mørkere, jo større. Fredag 4. desember kl kom det første ekstremvarselet fra met.no vedrørende uværet «Synne». Dette var et «fase B»-varsel, «korttidsvarsel, før ekstremt vær ventes å inntreffe». 1. varsel - fase B 29

80 Varsel om ekstreme værforhold under ekstremværet ` Synne ` gjelder for: Agder og Rogaland: Lørdag og natt til søndag ventes ekstreme nedbørmengder i Rogaland og i Agder. Det er ventet mm/30 timar, og lokalt i indre strøk kan det komme mm/30t. Enkelte steder kan det komme nedbørmengder med års returverdi. I kystområdene i disse fylkene er det ventet moderate mengder nedbør. Lørdag er det ventet sørvestlig liten storm utsatte steder, i fjellet kan hende full storm. Lørdag morgen var flommen godt i gang i mange vassdrag, og det ble fortsatt varslet om ekstreme nedbørmengder lørdag og natt til søndag. Mest nedbør ble varslet på indre strøk av Rogaland med opp mot mm på 24 t. Lørdag morgen var det i tillegg flere HBV-modellfelt som indikerte at vi kunne få vannføringer omkring eller over rødt nivå (50-årsflom eller sjeldnere) (figur 26). Flomvarselet ble derfor oppgradert til rødt nivå for lørdag og søndag for store deler av Vest-Agder og Rogaland (figur 27). Figur 26. Prognosen for seks felt på Sør-Vestlandet lørdag morgen. De horisontale strekene viser nivå for 5-års- (oransje)og 50-årsflom (rød). 30

81 Figur 27. Til venstre vises flomvarselet for lørdag 5. desember og til høyre varselet for søndag 6. desember som ble utstedt lørdag formiddag. Sirklene i kartet til høyre viser vannføringen i vassdragene søndag morgen, hvor rødt viser stasjoner med vannføring større eller lik 50-årsflom, oransje mellom 5- og 50-årsflom og gult mellom middel- og 5- årsflom. De neste varslene fra MET oppretthold i stor grad nedbørmengdene som ble sendt ut i det første varselet. Det ble sendt avsluttende varsel fra MET søndag 6. desember om morgenen, om at ekstremværet var over, men at det fortsatt ville være kraftige byger i området. Hovedinntrykket var et værvarslene og meteorologenes vurderinger stemte godt overens med hva som kom av nedbør under denne flommen. Det ble opprettholdt flomvarsel på rødt nivå også over til mandag blant annet fordi vannstanden i Sirdalsvatn/ Lundevatn fortsatt var svært høy. I Lundevatn ble flomtoppen nådd natt til mandag. 31

82 5 Flommens virkninger Flommen i desember 2015 førte til at en rekke veier ble stengt (figur 28), blant annet ble E39 mellom Stavanger og Kristiansand stengt i omkring et døgn under flommen. Noen få andre eksempler på skader nevnes nedenfor: Feda, her ble flere feriehus tatt av flommen og en bru ødelagt. Kvinesdal, blant annet kirkegården stod under vann Egersund, over 100 husstander i tillegg til et sykehjem ble evakuert Det er i media også omtalt mange skader på hus og enkelte industrianlegg. Flere mindre vannkraftmagasin i området har registrert vannstander omkring dimensjonerende flomvannstand, dvs eller 1000-års flomvannstand Figur 28 Stengte veier pga flom søndag 6. desember. 6 Referanser «Ekstremværrapport, hendelse Synne ». Vibeke Thyness, Geir Ottar Fagerlig, Jostein Mamen. Met-info 26/2015. «Flomberegning for Sira ved Tonstad». Lars-Evan Pettersson. NVE-dokument

83 Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Telefon: Internett:

84 EIGERSUND KOMMUNE Politisk ledelse Politisk ledelse Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/ Statsråd Jan Tore Sanner Olje- og energidepartementet v/ Statsråd Tord Lien Vår ref.: 15/36083 / 15/3418 / Dato: Saksbehandler: Odd Stangeland Direkte telefon: / E-post: odd.stangeland@eigersund.kommune.no Deres ref.: / Behov for finansiering av flomsikringstiltak i Eigersund kommune Eigersund kommune søker herved om støtte til nødvendige flomsikringstiltak. Konkret søkes det om støtte til umiddelbar iverksettelse av mange mindre flomsikringstiltak langs Lundeåne som nå er utarbeidet i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Prosjektene har en samlet kostnadsramme på millioner kroner. Det søkes i tillegg om øremerkede midler til Eigersund kommune som skal brukes til en tilskuddsordning for privatpersoner som er rammet, og der tiltakene skal gå til flomsikringsutbedring langs Lundeåne. Totalrammen for alle tiltak er anslått til å beløpe seg til 20 millioner. Dette vil i følge NVE i sum gi en svært god kost-nytteeffekt. Det søkes også om midler til å utarbeid en kommunedelplan for flomsikring for hele Eigersund kommune. Kommunedelplanen er ikke vedtatt startet, men dette vil skje på kommunestyrets møte 14. desember Å møte flomutfordringene med en kommunedelplan er i tråd med NVEs anbefalinger og vil bidra til en helhetlig og strukturert tilnærming til flomsikringsproblematikken for hele kommunen. Derfor søkes midler til en 100% stilling i 2 år. Kostnadene er anslått til ca. kr. 1,6 million for hele perioden. Dette vil bidra til nødvendig fokus og «trøkk» på et meget omfattende arbeid som vil skje i samarbeid med eksterne aktører som Dalane Energi IKS, fylkesmannen i Rogaland, NVE, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, privatpersoner og næringsaktører. Videre vil nabokommunene Sokndal, Bjerkreim, Lund, Sirdal og Hå bli involvert i dette arbeidet da vassdragene berører flere kommuner. Midlene som omsøkt vil gi både umiddelbare, kortvarig og langsiktige effekter for innbyggernes samfunnssikkerhet i forhold til flom. Kommunen håper at regjeringen vil se med velvilje på vår søknad. Ikke uventet har kommunen hatt et meget omfattende krisehåndteringsapparat i aksjon under ekstremværet Synne, noe som allerede har gitt kostnader på godt over en million kroner. Når det gjelder kostnadene for dette, kan det opplyses at kommunen vil søke Fylkesmannen i Rogaland om skjønnsmidler som bidrag til dette. Med vennlig hilsen Odd Stangeland Ordfører Kopi: NVE, Fylkesmannen i Rogaland, Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Dalane Energi IKS, kommunene Bjerkreim, Lund, Sokndal og Hå. Besøksadresse: Bøckmans gate 2, 4370 Egersund / Rådhuset 4. et. Telefon: Postadresse: Postboks 580, 4379 Egersund, Telefaks: E-postadresse: post@eigersund.kommune.no Internett: Org.nr.:

85 Besøk i Eigersund kommune 8. desember 2015 av statsråd kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) og statsråd olje- og energiminister Tord Lien (FrP) - Ekstremværet Synne Program Kl Tid Merknad 13:30 Landingsplass Idrettsanlegget Lagård 10 min Transport til Tengs i minibuss. 13:40 Ankomst Tengs Flomproblematikk i område Teng ved ordfører Odd Stangeland (AP) og rådmann Ketil Helgevold. 13:55 Leiv Ernst Refsland Transport til Svanedalsgården, Egersund by i minibuss. 14:05 Ankomst Svanedalsgården Flomproblematikk Lundeånde ved ordfører Odd Stangeland (AP) NVEs arbeid med flomproblematikken i Egersund ved regionssjef Anne Catrine Sverdrup. 14:50 Evakuering av Lundeåne Bo- og servicesenter ved senterleder Arnhild Ravnevann og fagarbeider Randi Handeland Kjell Egil Furuløkken Daglig leder Spar Svanedalsgården Merete Karlsen Krisehåndtering ekstremværet Synne 2015 ved fylkesberedskapssjef i Rogaland Reidar Johnsen Transport til landingsplass Idrettsanlegget Lagård 1500 Avreise. 6 min 7 min 10 min Orientering underveis om ulike fokuspunkter ved ordfører Odd Stangeland (AP) og rådmann Ketil Helgevold. Tidligere ambulansesjåfør, bor ved Lundeåne og har hytte på Kjeøyne. Var bortreist og ble sittende fast pga stengte veier på «feil side» av Tengsbroen/FV-44. Orientering om FV-44, Launes jernbanebro og andre fokuspunkter ved ordfører Odd Stangeland (AP) og rådmann Ketil Helgevold Bo- og servicesenter med 36 beboere ble tidlig «evakuert» som et forebyggende tiltak. Beboerne ble delvis hentet av pårørende og sendt til annet bo- og servicesenter. Funksjonshemmet beboer ved Lundeåne Boog servicesenter som ble evakuert. Butikken har flere ganger vært rammet av flom i Lundeåne Orientering underveis om ulike fokuspunkter ved ordfører Odd Stangeland (AP) og rådmann Ketil Helgevold. 1

86 Landingsplass Idrettsanlegget Lagård Tengs. Idrettsanlegget Lagård - Sjukehusveien 20, 4370 Egersund. Koordinater: , Avstand via Jærveien/FV-44: 3 km kjøretid: 6 minutter. Fokuspunkter: Lagård ungdomsskole alternativ kommandoplass (gode lokaliteter og fasiliteter for ledelse, samarbeidsparnere og presse, biovarme, prioritert strømsone, flere alternative kjøreruter og helikopterlandingsplass) FV-42 - Nærhet til FV-42 som delvis var under vann på grunn av Hellelandsvassdraget. Godsannlegg på jernbanen, var delvis under vann. Dalane Energi IKS lokalisering av hovedkontor og driftssentral. FV-44 som delvis var under vann på grunn av Bjerkreimssvassdraget. Utløp av Tengselven utløpet av Bjerkreimsvassdraget. Steinsnes NAF Camping som ble hardt rammet. Hadde mange gjester, 5 hytter ble besluttet revet. Tengs bro/fv-44 ble stengt. Gang og sykkelstibro Tengs bro/fv-44 - Separat bro som ble åpnet og muliggjorde gangtrafikk. FV-51 Tengs Fjermestad er fortsatt stengt med omfattende skader. Tengs industriområde bla med Boreal bussdepot for bussrutene i kommunene Bjerkreim, Sokndal og Sirdal. Launes jernbanebro togtrafikk Stavanger Kristiansand er fortsatt stengt. 2

87 Tengs Svandalsgården, Egersund. Spinnerigaten 13, 4370 Egersund. Koordinater: , Avstand via Jærveien/FV-44: 3 km kjøretid: 7 minutter. Fokuspunkter: FV-44 som delvis var under vann på grunn av Bjerkreimssvassdraget. FV-42 Egersund Krossmoen E-39 som ble stengt på grunn av Hellelandsvassdraget. Egersund sentrum. Eieåne - et av to nedslagsfelt fra Hellelandsvassdraget. Utløp av Lundeåne utløpet av Hellelandsvassdraget. Rådhus med brannstasjon. Lundeåne bo- og servicesenter 36 beboere ble "evakuert". Svandedalsgården forretningsbygg med leiligheter og kommunens voksenopplæringssenter, ble evakuert på grunn av fare for undergraving. Tyskerbrua gangbro i betong som ble bygd under krigen, ble ødelagt av flommen. Tidligere kritisk, nå problematisk, strømkabelinfrastruktur under broen. 3

88 Svandalsgården, Egersund - Landingsplass Idrettsanlegget Lagård. Avstand via FV-44 Nyeveien FV-42 - Sykehusveien: 2,5 km kjøretid: 8 minutter. Fokuspunkter: Damsgård bru flomtiltak i 1948: planlagt sprengt med dynamitt, ble en kortereperiode stengt, problematisk pga som lett kan bli stengt pga drivved, høyballer, ødelagte hus mv. Nyeveien spesielt utsatt flomområde, 14 boenheter ble evakuert. Lundeåne et av to nedslagsfelt fra Hellelandsvassdraget. Hestevad Broe (1851) og Hestvad bru (1980) - bru over Eieåne der denne springer ut fra Slettebøvannet. Slettebøvannet nedslagsfelt for Hellelandsvassdraget. Trafostasjon Slettebø tidligere flomutsatt og meget sentral trafostasjon. Ved en tidligere flom var det 8 cm fra nedstenging. Ble flyttet i Ny og flomsikker trafostasjon ble innviet nov Flomsikringstiltak på 60 millioner. 4

89 Eigersund kommune: Ordfører Odd Stangeland (AP), leder planteknisk utvalg Kjell Vidar Nygård (H), gruppeleder og leder Egersund Fremskrittsparti May Helen Ervik Hetland Rådmann Ketil Helgevold, kommunalsjef helse- og omsorg Nina Bolme Steinsholt, kommunalsjef teknisk Anne-Grethe Woie, informasjonssjef Leif E Broch, beredskapsleder Svein Oskar Wigestrand, senterleder Arnhild Ravnevann, Randi Handeland Leiv Ernst Refsland, Kjell Egil Furuløkken Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Regionssjef Anne Catrine Sverdrup Fylkesmannen i Rogaland Fylkesberedskapssjef i Rogaland Reidar Johnsen, kommunikasjonssjef John Gunnar Skien Dalane Energi IKS Administrende direktør Idar Sønstabø Dalane kraft AS Daglig leder Richard W. Samslått Kontaktinformasjon: Ordfører Odd Stangeland mobiltelefon e-post: odd.stangeland@eigersund.kommune.no Rådmann Ketil Helgevold mobiltelefon e-post: ketil.helgevold@eigersund.kommune.no Administrende direktør Idar Sønstabø mobiltelefon is@dalane-energi.no Daglig leder Richard W. Samslått mobiltelefon richard.samslatt@dalane-kraft.no Senterleder Arnhild Ravnevann mobiltelefon arnhild.ravnevann@eigersund.kommune.no Informasjonssjef Eigersund kommune Leif E. Broch, mobil e-post: leif.broch@eigersund.kommune.no (Programansvarlig) Sentralbord Eigersund kommune telefon post@eigersund.kommune.no Informasjon ekstremvære Synne 2015 Eigersund kommune: Kommunens nettside: Nettartikkel: Ekstremvær Synne 2015 Kommunens Facebookside: Eigersund kommune #EKBeredskap 5

90 Værvarsel for Eigersund 8. desember

91 Beredskapsplan Eigersund kommune Vedtatt av kommunestyret KS-038/14 V 4.7