INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG. Onsdag 6. mars fra kl i Pilestredet 32, 10. etg. rom N100.

Transkript

1 Til studieutvalgets medlemmer Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Monica Melhus Deres ref.: , INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG Onsdag 6. mars fra kl i Pilestredet 32, 10. etg. rom N StuHF-sak 7/13: Meldinger a) Møtebok fra møte b) Møteplan for studieutvalget HF studieåret 2013/2014: Høsten 2013: 11.september, 16.oktober, 6.november, 4.desember Våren 2014: 22. januar, 12.februar, 9.april, 21.mai StuHF-sak 8/13: Orienteringssaker a) Akkreditert master i fysioterapi b) Oppfølging søknad om senter for fremragende utdanning (SFU) innen helse- og sosialfag c) Referat fra møte mellom HiOA, Statens autorisasjonskontor (SAK) og Helsedirektoratet, orientering ved fakultetsdirektør Kristin Nordseth d) Leger Uten Grenser rekrutteringsprosjekt, orientering ved fakultetsdirektør Kristin Nordseth e) Seminar om etisk dannelse i regi av HF-fakultetet 22. april kl StuHF-sak 9/13: Godkjenning av revidert programplan for bachelorstudium i samfunnsernæring., 180 sp (jnr. 2013/1061) StuHF-sak 10/13: Godkjenning av emneplan for videreutdanning i vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode, 10 sp (jnr. 2013/673) StuHF-sak 11/13: Ekstern evaluering av masterprogram i klinisk sykepleievitenskap, studieplan (jnr. 2012/675 tidligere HiO-sak 2010/3122) StuHF-sak 12/13: Godkjenning av revidert programplan for mastergradsstudium i læring i komplekse systemer, 120 sp (jnr. 2013/1065) Evt. Eventuelle forfall meldes snarest til monica.melhus@hioa.no Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: , postmottak@hioa.no,

2 Vel møtt! Med vennlig hilsen Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 30. januar 2013 kl Til stede: Fra administrasjonen: Forfall: Ingrid Narum (leder) Britt Andersen Eva Denison Hilde Kjærnet Haugen Kjersti Sortland Anne Sofie Falck-Ytter Finn Nortvedt Anne-Lise Nordlie Sophie Hill (vara) Ingvild Opsahl (vara) Claudia Steidl Talgo Monica Melhus referent Lasse Johan Thue Dorte Lybye Norenberg Bjørg Fallang Dagsorden StuHF-sak 1/13: StuHF-sak 2/13: StuHF-sak 3/13: StuHF-sak 4/13: StuHF-sak 5/13: StuHF-sak 6/13: Meldinger a) Møtebok fra møte b) Prodekans fullmakt - mindre endring i programplan for bachelorstudiet i tannteknikk c) Samarbeid mellom regionale helseforetak og universiteter og høgskoler om forskning og utdanning brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av d) Dannelsesprogram HiOA implementering (sak 2/2013 i sentralt studieutvalg) Orienteringssaker a) Framdrift fakultetets akkrediteringssøknader for master i fysioterapi og ph.d. i helsevitenskap b) Fremragende profesjonskvalifisering c) Gjennomført seminar januar 2013 vedr vitenskapsteori og metode for masterprogrammer ved fakultet for helsefag Godkjenning av programplan for mastergradsstudium i anestesisykepleie, 120 sp (jnr. 2013/377) Godkjenning av programplan for mastergradsstudium barnesykepleie, 120 sp (jnr. 2013/378) Godkjenning av programplan for mastergradsstudium i intensivsykepleie, 120 sp (jnr. 2013/379) Godkjenning av programplan for mastergradsstudium operasjonssykepleie, 120 sp (jnr. 2013/380) Evt. Dagsorden ble godkjent. Leder av utvalget informerte om at hun i tillegg ønsket å gi noen orienteringer som ikke fremgikk av utsendt dagsorden. Disse følger som punkt e) g) nedenfor. 1

4 StuHF-sak 1/13: Meldinger a) Møtebok fra møte b) Prodekans fullmakt - mindre endring i programplan for bachelorstudiet i tannteknikk c) Samarbeid mellom regionale helseforetak og universiteter og høgskoler om forskning og utdanning brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av d) Dannelsesprogram HiOA implementering (sak 2/2013 i sentralt studieutvalg). Kommer som vedtakssak i senere møte. Møteboken ble godkjent. Det var ingen kommentarer til de øvrige meldingssakene. StuHF-sak 2/13: Orienteringssaker a) Framdrift fakultetets akkrediteringssøknader for master i fysioterapi og ph.d. i helsevitenskap: - Høgskolen påklaget NOKUTs vedtak om avslag på søknad om akkreditering av master i fysioterapi våren Saken gikk til NOKUTs klagenemd. Klagenemnda opphevet vedtaket og sendte saken tilbake til NOKUT for ny behandling. NOKUTs sekretariat er nå i dialog med faglig komitè for komme frem til en løsning. -Ph.d. i helsevitenskap: NOKUT kommer på institusjonsbesøk 19. og 20. mars 2013 i forbindelse med søknaden. Det er ikke endelig avklart hvem fra HiOA som skal delta på institusjonsbesøket. b) Fremragende profesjonskvalifisering: Anton Havnes ved SPS vil lede det fakultetsovergripende programmet Fremragende profesjonskvalifisering. Saken blir tatt opp som egen sak i studieutvalget i et senere møte. c) Gjennomført seminar januar 2013 vedr vitenskapsteori og metode for masterprogrammer ved fakultet for helsefag: Seminaret var et første møte for alle fakultetets masterstudier for å bli kjent med kolleger, utveksle erfaringer, identifisere muligheter og utfordringer som ligger i mer samordning, identifisere felles tematikk og problemstillinger, diskutere bruk av eped og peke ut en vei videre. Mediaseksjonen ved læringssenteret er etter seminaret allerede i gang med å forberede bruk av eped, bl.a. i form av videoer, undervisningspakker etc. Det skal legges et felles årshjul for masterstudiene ved HF-fakultetet bl.a. for å identifisere hvilke uker som sammenfaller i forhold til vitenskapsteori og metodeundervisning. Det vil bli lagt opp til flere felles seminarer, nedsettelse av arbeidsgrupper etc for å følge opp det videre samarbeidet mellom masterstudiene. d) Etikkprogrammet forberedelse til praksis - praksispakker Det kan nå formidles til alle praksisansvarlige at praksispakkene er klar til å brukes. Inneholder bl.a. «filmsnutter» som setter fokus på taushetsplikt etc. e)strategimidler til studiekvalitetsarbeid i 2013: Studieutvalget er tildelt kr ,- i strategimidler til studiekvalitetsarbeid på fakultetet, fordelt som følgende: - Kr ,- til oppfølging av St.m Kr ,- til å styrke patologiundervisningen - Kr ,- til videre arbeid med vitenskapsteori og metode for fakultetets 2

5 masterstudier - Kr ,- til å følge opp fakultetets bachelorutdanninger i forhold til metode - Kr ,- til internasjonalisering - Kr ,- til reiser og seminarvirksomhet f)søknad om senter for fremragende utdanning (SFU) innen helse- og sosialfag HF-fakultetet planlegger å sende søknad sammen med fakultet SAM. Utlysningen kommer 1. mars 2013, med 2-3 mnd søketid. Sammensetningen av gruppen som skal skrive søknaden er ikke avklart ennå. g)budsjettmodellen fremover Prodekan ønsker innspill til gode variabler som studiekvalitet kan vurderes ut fra. (Eksempel på variabel: Forholdstall hvor mange studenter pr. lærer). StuHF-sak 3/13: Godkjenning av programplan for mastergradsstudium i anestesisykepleie, 120 sp (jnr. 2013/377) Siden de fire programplanene har svært mye felles, ble det i første omgang gitt følgende innspill som berører samtlige fire planer, altså sak 3/13, sak 4/14, sak 5/13 og sak 6/13: Studieutvalget berømmer både programplanene slik de er forelagt utvalget og saksframleggene som fulgte sakene. Sakspapirer og programplaner er lette å lese og finne frem i, og fremstår som svært grundig gjennomarbeidet og redigert. Til kap. 1 Innledning: - Apostrof i engelsk betegnelse på programnavn «Master s Programme» må fjernes. - Det angis at de fire mastergradene er i henhold til 3 i forskrift om krav til mastergrad. Men opptakskravet er blant annet to års praksis. Studieutvalget ber fakultetsadministrasjonen avklare om disse mastergradene dermed er i henhold til forskriftens 5 i stedet. Til Relevans for videre studier (i kap. 1 Innledning): Setningen «Høgskolen søker om akkreditering av ph.d. i helsevitenskap» er informasjon som ikke hører til i programplanene, og må tas ut. Når ph.d.-programmet er akkreditert bør det imidlertid skrives inn igjen i programplanen at høgskolen har et slikt relevant ph.d.-program. Til kap. 2 Opptakskrav: - «mastergradsstudier» foreslås endret til «masterstudier», da forskriften heter «forskrift om opptak til masterstudier». Utvalget anbefaler at dette endres også for øvrig i planene der det er hensiktsmessig. -Bør «norsk autorisasjon» skrives om til «autorisasjon i Norge»? Til kap. 4 Læringsutbytte: - Til 3. læringsutbytte under Kunnskap: «har inngående kunnskap om xxxxsykepleiens vitenskapelige teori og metoder»: Fagmiljøet bes vurdere om dette læringsutbyttet kan gå ut da det gjenfinnes i 3. siste læringsutbytte under Ferdigheter: «Kan bruke relevante metoder for forskning og utviklingsarbeid på en selvstendig måte innen xxxxsykepleie». Generelt opplever utvalget at det kan være vanskelig å skille mellom læringsutbyttene «Kunnskap» og 3

6 «Ferdigheter» - for å ha noe som en ferdighet må man ha det som en kunnskap også. - Utvalget ber fagmiljøet løfte momenter som «samarbeid», «samhandling» og «flerkulturell kompetanse» i læringsutbyttene på programnivå. Selv om det fokuseres lite på dette i rammeplanen, er dette svært aktuell tematikk i dag som bør speiles i læringsutbyttene. - Utvalget ber fagmiljøet vurdere om siste utbytte under Generell kompetanse «har handlingskompetanse i anestesisykepleie» settes først? (Det viktigste først). Til kap. 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer: Fagmiljøet bes vurdere om teksten tilknyttet «selvstudier» kan gjøres noe mer utfyllende, blant annet slik at det tydeliggjøres krav om selvstudium også ved tilrettelagt undervisning. Til kap. 7 Kliniske studier: - Begrepene «læringsmål» og «målsamtale» er uheldige i forhold til «læringsutbytte»- terminologi, og bør endres. - Eventuelle muligheter for å kompensere for krav om obligatorisk tilstedeværelse må fremgå i planene. Til kap. 9 Arbeidskrav: -Utvalget liker oppsettet i dette kapittelet, og anbefaler det for de studiene som finner det hensiktsmessig. - Utvalget ber om at det også redegjøres for hvor mange forsøk studenten har på arbeidskrav ved eventuelt «nedrykk» til neste kull. Felles merknader til emneplanene: Kapittel om innhold skal stå etter kapittel om læringsutbytter i alle emneplanene. Til emnet «Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag»: - Fagmiljøet bes vurdere om det bør spesifiseres at en av sensorene skal være hhvs lege, pediater, kirurg. - Til læringsutbyttene under Kunnskap: Har studentene inngående kunnskap om alt dette? Emnet er bare på 10 sp, og utvalget ber fagmiljøet omfanget på læringsutbyttene i hht dette. Til emnet «Å være akutt og/eller kritisk syk»: Studieutvalget foreslår å ta vekk verbet i emnenavnet og endre navn til «Akutt og/eller kritisk syke pasienter». Til Kliniske studier trinn 1, Kunnskap: Utvalget ber fagmiljøet vurdere om for mange av læringsutbyttene er på samme nivå som bachelor i sykepleie, da mange har formuleringene «har kunnskap om» i stedet for «inngående kunnskap» eller «avansert kunnskap». Til Kliniske studier trinn 1, 2 og 3: Utvalget anbefaler at den innledende setningen «Studenten skal vise klar faglig framgang, ta ansvar etc» tas ut, da progresjonen fremgår tydelig av læringsutbyttene. 4

7 Til emnet «Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode»: - læringsutbyttet «har kunnskap om vitenskapelig teori og metode, inkl. forskningsetikk» har studentene allerede på bachelor i sykepleie, og bør løftes til et høyere nivå. - Utvalget ber fagmiljøet vurdere om det er nødvendig å angi oppgavetittel på arbeidskrav i emneplanen. En slik detaljeringsgrad vil kunne kreve tette revisjoner, og fremstår som unødvendig spesifikt på emneplan-nivå. -Fagmiljøet oppfordres til å ta inn N=1-design i metodedelen. - Omfang på hjemmeeksamen må skrives inn i emneplanen. - Generelt er kunnskapsbasert praksis ujevnt synliggjort i de forskjellige planer, noen steder fremkommer det i innhold men ikke læringsutbytte, noen ganger i læringsutbytte men ikke innhold etc. Dette bør ryddes, og ses opp mot formuleringen i Kliniske studier trinn 3 (se neste punkt). Til Kliniske studier trinn 3, Generell kompetanse (se forrige punkt): Det anbefales å ta følgende setning fra anestesi-planen inn i alle planene: «kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen xxxx-sykepleie med utgangspunkt i relevant fagkunnskap, forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap». Til Masteroppgaven: - Apostrof i engelsk navn må fjernes. -Emneplanen har et høyt detaljeringsnivå, og fagmiljøet bes vurdere om det kan være hensiktsmessig å ta ut noe av informasjonen. -Når det gjelder omfang på antall ord i masteroppgaven, så stusser utvalget litt på angivelsen av pluss/minus hhv 10% og 20% - hva er begrunnelsen for å skille mellom prosentandelen? -Det er uklart for utvalget om fordypningsnotat og kappe i denne sammenhengen er det samme. Og hvor stor skal artikkelen være? - Utvalget ber fagmiljøet vurdere i hvilken grad etikk i forhold til samtykke, innhenting av godkjenning fra REK etc er innarbeidet i læringsutbyttene? Merknader til de særskilte emnene tilknyttet master i anestesisykepleie: Til Kliniske studier trinn 2: Punktet «Arbeidsmiljø» er ikke fulgt opp i læringsutbytteformuleringene. Fagmiljøet bes innarbeide dette på passende måte. Til emnet Anestesiologi: Læringsutbytte nr. 1 under Ferdigheter: Fagmiljøet bes klargjøre hva som menes med «fortolkninger» i denne sammenheng. Til emnet Anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder: «Rehabilitering» og «administrasjon og ledelse» angis i innholdsfortegnelsen, men utvalget 5

8 kan ikke finne momentene igjen verken i læringsutbytte eller pensum, og ber om at dette tydeliggjøres. Studieutvalget fattet følgende vedtak: Studieutvalget godkjenner programplan for mastergradsstudium i anestesisykepleie med de merknader som fremkom i møtet. Prodekan for studier gis fullmakt til å godkjenne programplan for videreutdanning i anestesisykepleie gjeldende fra høsten 2013, da denne programplanen vil bli tilnærmet identisk med programplanen for mastergradsstudiet, bortsett fra masteroppgaven. StuHF-sak 4/13: Godkjenning av programplan for mastergradsstudium barnesykepleie, 120 sp (jnr. 2013/378) Alle felles merknader som angis i sak 3/14 gjelder også for sak 4/13. I tillegg fremkom følgende merknader til de særskilte emnene tilknyttet master i barnesykepleie: Generelt til planen: I Kliniske studier trinn 3 fremgår noe om «det utsatte barnet». Studieutvalget ber imidlertid fagmiljøet vurdere om tematikk knyttet til overgrep mot barn er ivaretatt godt nok i denne planen. Studieutvalget fattet følgende Vedtak: Studieutvalget godkjenner programplan for mastergradsstudium i barnesykepleie med de merknader som fremkom i møtet. Prodekan for studier gis fullmakt til å godkjenne programplan for videreutdanning i barnesykepleie gjeldende fra høsten 2013, da denne programplanen vil bli tilnærmet identisk med programplanen for mastergradsstudiet, bortsett fra masteroppgaven. StuHF-sak 5/13: Godkjenning av programplan for mastergradsstudium i intensivsykepleie, 120 sp (jnr. 2013/379) Alle felles merknader som angis i sak 3/14 gjelder også for sak 5/13. I tillegg fremkom følgende merknader til de særskilte emnene tilknyttet master i intensivsykepleie: På s. 11 i programplanen oppgis det under Turnus at «studenten må ha minimum èn aftensvakt pr. uke». Studieutvalget vurderer dette som unødvendig detaljert informasjon i en programplan. Studieutvalget fattet følgende Vedtak: Studieutvalget godkjenner programplan for mastergradsstudium i intensivsykepleie med de merknader som fremkom i møtet. Prodekan for studier gis fullmakt til å godkjenne programplan for videreutdanning i 6

9 intensivsykepleie gjeldende fra høsten 2013, da denne programplanen vil bli tilnærmet identisk med programplanen for mastergradsstudiet, bortsett fra masteroppgaven. StuHF-sak 6/13: Godkjenning av programplan for mastergradsstudium operasjonssykepleie, 120 sp (jnr. 2013/380) Alle felles merknader som angis i sak 3/14 gjelder også for sak 6/13. I tillegg fremkom følgende merknader til de særskilte emnene tilknyttet master i operasjonssykepleie: Utvalget vurderer tittelen på emnet «Kirurgisk undersøkelse og/eller behandling og infeksjonsmedisin» som veldig tung, og foreslår at navnet endres til «Kirurgisk undersøkelse, behandling og infeksjonsmedisin». Navnet på emnet må for øvrig inn i tabellen s 14, hvor det har falt ut i sin helhet. Studieutvalget fattet følgende Vedtak: Studieutvalget godkjenner programplan for mastergradsstudium i operasjonssykepleie med de merknader som fremkom i møtet. Prodekan for studier gis fullmakt til å godkjenne programplan for videreutdanning i operasjonssykepleie gjeldende fra høsten 2013, da denne programplanen vil bli tilnærmet identisk med programplanen for mastergradsstudiet, bortsett fra masteroppgaven. Evt. Det var ingen saker til evt. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo 7

10 Referat - Sykepleiere med utdanning utenfor EU/EØS Møte den , kl mellom Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Statens autorisasjonskontor (SAK) og Helsedirektoratet Tema: Prinsipiell diskusjon knyttet til SAK sine vurderinger av jevngodhetsspørsmålet for sykepleiere utdannet utenfor EU/EØS. Høgskolen i Oslo og Akershus ønsker en gjennomgang av de enkelte lands reelle kompetansenivå og vurdering av utdannelse opp mot norsk bachelor i sykepleie. Videre ønskes det at det sikres et godt samarbeid mellom helse- og utdanningssektoren. HiOA ønsker å være en god kvalitetsleverandør. Deltakere: Kristian Roksvaag (Hdir), Bente Skulstad (Hdir), Øyvind Søetorp (Hdir), Lise Melbye (HiOA), Kristin Nordseth (HiOA), Dag Karterud (HiOA), Anne-Trine Woll (HiOA), Claudia Steidl Talgo (HiOA) Veronica Torp (SAK), Margrete Limm Ruvina (SAK), Anne Herseth Barlo (SAK), Kjell Magne Mørk (SAK) HiOAs belysningspunkter: 1. Vurderinger SAK legger til grunn for jevngodhet hos sykepleiere med utdanning bl.a. fra Serbia, Kroatia, Bosnia og Russland Høgskolen mener at det er lite som tyder på likhet i vedtakene når det gjelder jevngodhet. Fagprøven gir ikke en god nok kvalitetssikring. Den avdekker i tillegg ikke så mye om kunnskapsnivået. SAK presiserer at Helsedirektoratet har gitt tilbakemelding på at det ikke eksisterer en hjemmel vedrørende fagprøve. Videre sier de at autorisasjon er et bevis på at vilkårene for å få en autorisasjon, slik de fremkommer i helsepersonelloven, er oppfylt. En autorisasjon er derfor ikke nødvendigvis synonymt med kvalitet, der kvalitet defineres som helsepersonellets egen evne til å utføre sin yrkesutøvelse etter visse standarder. Behov for opplæring og kompetanseoverføring er helsepersonellets og arbeidsgivers ansvar." Høgskolen påpeker at det er ulike faglige forståelser av hva en sykepleier faktisk er. Søkere som kommer til oss mangler ofte svært store kunnskaper. Mange av søkerne opplever også å få avslag i SAK, og noen av disse kontakter HiOA. Etter innsyn, ser vi at studentene blir feilinformert. Spørsmålet er hvordan HiOA kan få den informasjonen som trengs fra SAK. Helsedirektoratet ønsker å vite om høgskolen synes SAK er for streng? Høgskolen opplever SAK som for lite streng. SAK sier at de kun forvalter lovverket, og vurderer hva som er faglige gap noe som ikke er lett å vurdere med den dokumentasjonen som studenten fremlegger. Her trenger vi gode innspill fra fagmiljøene. Vi er forpliktet til å gjøre en selvstendig vurdering, og vi forsøker til å fortolke helsepersonellovgivningen. HiOA mener at det er 1 i helsepersonelloven som betyr noe. Det er viktig å få en felles forståelse for hva begrepet jevngodhet innebærer. Helsedirektoratet presiserer at de er inneforståtte med definisjonen, men at det blir en skjønnsmessig vurdering uansett hvordan man forstår det. SAK må alltid gjøre en vurdering av det sykepleierfaglige innholdet, og vil legge vekt på nivået, i samsvar med det som legges til grunn i helsepersonelloven.

11 Høgskolen ønsker å drøfte hva det innebærer å være sykepleier i Norge? Begrepet jevngodhet må operasjonaliseres godt; eldre, barn mm er noe som er viktig i norsk sykepleiervesen, men vektlegges ofte ikke i like stor grad i andre land. SAK svarer at det selv i Norge er forskjellig og det er ikke så lett å få et entydig svar. Helsedirektoratet ønsker å finne felles møtepunkter for å få avklart jevngodhetsspørsmålet. Det virker som om det er en felles forståelse av problemet. 2. Vedtaket SAFH har fattet om at søkere som før måtte ta fagprøve eller har karakteren «ikke bestått», nå kan søke seg direkte til kurs i nasjonale fag. SAK svarer at minstekravet i Norge er et viktig arbeidsverktøy. Det er derfor viktig med gode innspill fra fagmiljøene. Helsedirektoratet presiserer at dersom din utdanning vurderes å ikke være jevngod så skal du ikke kunne søke deg til kurs i nasjonale fag. 3. Anbefalinger/pålegg fra SAK til søkere om hvordan øke sin kompetanse innen relevante fag og vitenskapsteori knyttet til norsk bachelor i sykepleie. SAK må hele tiden rette seg etter lovverket de kjenner sjelden til kvaliteten til kurset som f.eks. Kompetansesenteret Feiring tilbyr, akkurat som utdanninger utenlands. De må forholde oss til de dokumentene som Feiring sender over. De er forpliktet til å forsøke å finne kvalifiserende tiltak og Feiring tilbyr kurs som ikke fantes fra før av. SAK kan vise til eksisterende tilbud, noe de er forpliktet til å gi veiledning i. Disse kursene har ikke anbefalt det, men kun nevnt som et forslag. HiOA mener det virker som Feiring ikke har kunnskap om hva som trengs for å kvalifisere til kurs i nasjonale fag. SAK presiserer at de ikke har anledning til å vise at de ikke har tilstrekkelig studiepoeng, de kan ikke stille så detaljerte krav. Det må gjøres en jevngodhetsvurdering, der antall studiepoeng ikke er relevant. HiOA mener at det burde tilbys en komplett faglig firetrinnsrakett, istedenfor å la søkeren velge ulike fagkomponenter. Helsedirektoratet sier at dette forslaget er rettet til Helse- og omsorgsdepartementet som fortsatt behandler spørsmålet. SAK etterspør alltid antall akademiske sykepleiefaglige timer som er benyttet i utdanningen Helsedirektoratet ønsker å kalle inn flere høgskoler og universiteter for å redegjøre for andre oppfatninger, og hvordan de vurderer spørsmålene stilt fra HiOA. 4. SAKs inkonsekvens i vedtak vedrørende sykepleiere med utdanning fra India. Helsedirektoratet ønsker ikke å komme inn på enkeltsaker, men kun å diskutere de prinsipielle vurderingene. Foreslåtte tiltakspunkter fra HiOA for å kvalitetssikre nivå på sykepleierkompetansen: 1. Kurs i Nasjonale fag utelukkende for søkere som reelt har en utdanning jevngod med norsk utdanning Høgskolen ønsker en diskusjon om hva som kan oppfattes som jevngodhet. De har behov for en dialog med erfaringsutvekslinger, og et bedre samarbeid.

12 Helsedirektoratet vil ta et overordnet ansvar for å etablere et godt samarbeid. Direktoratet vil trekke nasjonale føringer i større grad enn hva som er utført på dette møtet. SAK mener at de erfaringene HiOA observerer som problematiske, men som SAK gjennomfører som jevngode, er det viktig at de får tilbakemelding på. 2. Høgskolene overtar ansvar for å organisere og gjennomføre veiledet praksis der dette stilles som krav for norsk sykepleie autorisasjon. HiOA ønsker en større oppfølging og kvalitetskontroll av praksisen på arbeidsstedene. SAK presiserer at de skal vurderer utdanningen når den er gjennomført, og ikke hva studentene bør gjennomgå når de er i studieperioden. Høgskolen får også tilbakemelding på at det er mange studenter som ikke får praksisplass. Helsedirektoratet sier at helsemyndighetene ikke kan pålegge arbeidsplasser praksis. Dersom studentene ikke kan skaffe seg en praksis selv, noe som er enkeltindividets, og ikke helsemyndighetenes ansvar, kan dette være en tilbakemelding på hva som faktisk er forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Direktoratet har foreslått til HOD at studentene ikke skal pålegges praksis i slutten av autorisasjonsprosessen. Dette antas å være godt nok ivaretatt i prøveperioden til arbeidsgiver. Dette er foreløpig ikke avklart. 3. Gjeninnføre Fagprøve i «ny form» som ledd i faglig rådgivning fra Høgskolen der det legges opp til tester fra helse sykepleiepensum og praktiske tester ved «arbeidsstasjoner» Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet fra departementet fått i oppdrag å utrede ny godkjenningsordning for helsepersonell utenfor. I denne utredningen er det naturlig at fagprøven sees på igjen. Direktoratet legger til grunn at samtlige høgskoler er med i vurderingen. SAK ønsker seg likt godkjenningsopplegg for alle utdanninger. 4. Drøfte på hvilken måte Helsedirektoratet og SAK kan holdes oppdatert på de helsefaglige utdanningenes rammeplaner og fagplaner. Helsedirektoratet tar ansvar for dette. Eventuelt: SAK ønsker å presisere at jevngod anses som en rettslig standard, der det gjelder til en hver tid den norske utdanningen. Dermed vil den norske utdanningen, dersom den endrer seg, vil dette være førende for vårt arbeid. Helsedirektoratet ønsker å vite om møtet har bidratt til en bedre oppklaring? Høgskolen mener at grensegangen mellom utdanningssektoren og helsemyndighetene har blitt bedre oppklart, og at rolleforståelsen mellom HiOA og SAK+Hdir er blitt bedre. HiOA understreker at kurs i nasjonale fag er et interessant arbeid for oss, der vi får tilbakemelding fra undervisningspersonell og andre ansatte at dette er et unikt, utviklende og inspirerende arbeid. Konklusjon Helsedirektoratet tar ansvar for at det etableres et samarbeid mellom SAK, Helsedirektoratet og høgskolesektoren. Dette for å bidra til informasjonsutveksling mellom partene.

13 Til studieutvalget HF Dato: 27. februar 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 9/13 Journalnr.: 2013/1061 Saksbehandler: Monica Melhus GODKJENNING AV REVIDERT PROGRAMPLAN FOR BACHELOR I SAMFUNNSERNÆRING (180 SP) FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner revidert programplan for bachelor i samfunnsernæring, 180 studiepoeng, med de merknadene som framkom i møtet. Programplanen gjelder for kull høst 2013 og påfølgende kull. BAKGRUNN Programplanen ble første gang godkjent i Studiet har i dag 30 studieplasser på heltid over tre år. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (KRV) ble innarbeidet i planen og godkjent av daværende studiekvalitetsutvalget ved Høgskolen i Akershus våren FORSLAG TIL ENDRINGER større endringer Justert engelsk navn Det engelske navnet på studiet er byttet fra «Public Nutrition» til «Public Health Nutrition» for å bruke samme navn/terminologi på studiet som gjøres internasjonalt. Opprettelse av nytt emne Emnet SERNB2400 Internasjonal ernæring, 10 sp er nytt. Utvikling av dette emnet er gjort for å samle de internasjonale temaene. I tillegg er deler av emnet SERNB2300 Matsosiologi og matkultur (nå 10 sp, før 15 sp) flyttet til dette emnet. Sammenslåing av emner De to emnene SERN1300 Ernæringskommunikasjon I, 10 sp (første studieår) og SERN3320 Ernæringskommunikasjon II, 15 sp (tredje studieår) er slått sammen til tredjeårsemnet SERN3000 Ernæringskommunikasjon, 15 sp. Endring av emnenavn og/eller omfang i studiepoeng Følgende emner har fått justert navn og/eller omfang i studiepoeng: Emnet SERNB1100 Grunnleggende naturvitenskapelige fag har justert navn (før: SERN1200 Ernæringbiokjemi og fysiologi) Emnet SERNB2200 Datainnsamlingsmetoder for samfunnsernæring, 15 sp har justert navn og økt omfang i sp (før: SERN2410 Metoder for vurdering av kostholdet, 10 sp) Emnet SERNB2300 Matsosiologi og matkultur har redusert omfang fra 15 til 10 sp

14 SERNB3200 Politikk, prosjektplanlegging og evaluering. Helsefremmende og forebyggende arbeid har justert navn (før: Politikk, prosjekt, helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak og evaluering) FORSLAG TIL ENDRINGER øvrige endringer Følgende endringer er gjort i programplanen (tidligere studieplan) for bachelorstudiet: Programplanen er satt inn HiOA s mal for programplaner Emneplanene er satt inn i HIOA s mal for emneplaner Da planen fikk innarbeidet KRV i 2010 hadde daværende studiekvalitetsutvalget ved HiAK ikke krav om at læringsutbyttene verken på program- eller emnenivå skulle være splittet opp i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det var imidlertid et krav om maks 8-9 læringsutbytter på programnivå. Læringsutbyttebeskrivelsene på programnivå er nå revidert og oppdelt i de tre elementene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, til sammen 15 læringsutbytter. Fagmiljøet har ønsket å nummerere læringsutbyttene, da de setter læringsutbyttene på emne- og programnivå i sammenheng med hverandre og bruker nummereringen videre inn i underliggende dokumenter Skjema for studiets organisering er satt inn Presisering av obligatorisk oppmøte/gjennomføring av arbeidskrav er satt inn Flytting av enkelte emner mellom studieår, nytt emne, sammenslåtte emner, justerte emnenavn og endret omfang i studiepoeng for enkelte emner utgjør samlet såpass mye endringer i FS at det er vurdert som mest hensiktsmessig å sette nye emnekoder for hele planen, gjeldende fra og med kull Se tabelloversikt nedenfor. Følgende endringer er gjort i emneplanene for bachelorstudiet: I alle emner er læringsutbyttene nå delt inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttene i de enkelte emnene er revidert på grunnlag av de organisatoriske og innholdsmessige endringer som er gjort (nytt emne, sammenslåtte emner, justeringer i navn og studiepoengomfang etc) Pensumlister er gitt for alle emnene, med forbehold om endelig ferdigstilling innen 1. juni Emnet SERNB1000 Introduksjon til samfunnsernæring har endret eksamensform fra mappeeksamen til skriftlig eksamen under tilsyn. Emnene SERNB1000 Introduksjon til samfunnsernæring og SERNB2300 Matsosiologi og matkultur har endret vurderingsuttrykk fra Bestått-ikke bestått til A-F. Dette innebærer at samtlige emner nå har vurderingsuttrykk A-F. Sensorbruk har, i tråd med daværende krav ved HiAk, variert fra èn intern, to interne, til intern og ekstern sensor. Fagmiljøet har nå valgt å bruke to interne sensorer på samtlige emner. Ekstern tilsynsordning er i tillegg tilknyttet studiet. Følgende tabelloversikt synliggjør samlet de endringer som er gjort på emnenivå: Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

15 Nytt emnenummer og navn SERNB1000 Introduksjon til samfunnsernæring, 10 sp SERNB1100 Grunnleggende naturvitenskapelige fag, 15 sp SERNB1200 Energi og makronæringsstoffer, 15 sp SERN1300 Mikronæringsstoffer og andre bioaktive kostkomponenter, 10 sp SERNB1400 Matkunnskap, 10 sp SERNB2000 Ernæring gjennom livsløpet, 15 sp SERNB2100 Grunnleggende forskningsmetoder, 10 sp SERNB2200 Datainnsamlingsmetoder for samfunnsernæring, 15 sp SERNB2300 Matsosiologi og matkultur, 10 sp SERNB2400 Internasjonal ernæring, 10 sp SERNB3000 Ernæringskommunikasjon, 15 sp SERNB3100 Epidemiologi og randomiserte kontrollerte koststudier, 10 sp SERNB3200 Politikk, prosjektplanlegging og evaluering. Helsefremmende og forebyggende arbeid, 15 sp SERNB3900 Bacheloroppgave i samfunnsernæring, 20 sp Erstatter emne: SERN1100 Introduksjon til samfunnsernæring, 10 sp SERN1200 Ernæringsbiokjemi og fysiologi, 15 sp SERN1300 Ernæringskommunikasjon I - Går ut SERN1210 Energi og makronæringsstoffer, 15 sp SERN1220 Mikronæringsstoffer og andre bioaktive kostkomponenter, 10 sp SERN2420 Mattrygghet, 10 sp SERN2200 Ernæring gjennom livsløpet, 15 sp SERNB2100 Grunnleggende forskningsmetoder, 10 sp SERN2410 Metoder for vurdering av kostholdet, 10 sp SERN2400 Matsosiologi og matkultur, 15 sp Nytt emne SERN3320 Ernæringskommunikasjon II, 15 sp (Inneholder også momenter fra SERN1300 Ernæringskommunikasjon I) SERN3220 Epidemiologi og randomiserte kontrollerte koststudier, 10 sp SERN3120 Politikk, prosjekt, helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak og evaluering, 15 sp SERN3910 Bacheloroppgave i samfunnsernæring, 20 sp Konkrete endringer: Eksamensform endret fra mappeeksamen til skriftlig skoleeksamen Vurderingsuttrykk endret fra Bestått/ikke Bestått til A-F Endret emnekode Endret emnenavn Endret emnekode Endret emnekode Endret emnekode Flyttet fra 4. semester til 2. semester (mellom studieår) Endret emnekode Flyttet fra 4. til 3. semester (innen samme studieår) Endret emnekode Endret emnekode Endret emnenavn Endret emnekode Økt omfang i studiepoeng Endret emnekode Redusert omfang i studiepoeng Vurderingsuttrykk endret fra Bestått/ikke Bestått til A-F Flyttet fra 3. til 4. semester (innen samme studieår) Endret emnenavn Endret emnekode Endret emnekode Endret emnenavn Endret emnekode Endret emnekode Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

16 Økonomi Endringene vil totalt sett ikke medføre økte kostnader. Ingrid Narum prodekan for studier Claudia Steidl Talgo seksjonssjef Vedlegg: Forslag til revidert programplan for bachelorstudiet i læring i samfunnsernæring Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

17 Bachelorstudium i samfunnsernæring Bachelor s Programme in Public Health Nutrition 180 studiepoeng Heltid Godkjent av: Styret for Høgskolen i Akershus Dato: 1. mars 2005 Gjeldende fra: høsten 2006 Sist endret: xxxxxx Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Programplanen gjelder for kull 2013 Høst

18 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensorordninger Emneplaner første studieår SERNB1000 Introduksjon til samfunnsernæring SERNB1100 Grunnleggende naturvitenskaplige fag SERNB1200 Energi og makronæringsstoffer SERNB1300 Mikronæringsstoffer og andre bioaktive kostkomponenter SERNB1400 Matkunnskap Emneplaner andre studieår SERNB2000 Ernæring gjennom livsløpet SERNB2100 Grunnleggende forskningsmetoder SERNB2200 Datainnsamlingsmetoder for samfunnsernæring SERNB2300 Matsosiologi og matkultur SERNB2400 Internasjonal ernæring Emneplaner tredje studieår SERNB3000 Ernæringskommunikasjon SERNB3100 Epidemiologi og randomiserte kontrollerte koststudier SERNB3200 Politikk, prosjektplanlegging og evaluering. Helsefremmende og forebyggende arbeid SERNB3900 Bacheloroppgave i samfunnsernæring Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 2

19 1. Innledning Bachelorstudiet i samfunnsernæring er en 3-årig utdanning på 180 studiepoeng. Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i samfunnsernæring (Bachelor in Public Health Nutrition). Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr og 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan. Studiet gjennomføres på heltid over 3 år. Samfunnsernæring Samfunnsernæring som fagområde handler om hvordan ulike samfunns- og miljømessige forhold påvirker mattilgang, kosthold, energiforbruk og ernæringssituasjonen generelt, og derved befolkningers helsesituasjon, på ulike nivå som individ-, husholds-, institusjons-, nasjonalt og globalt nivå. Fagområdet omfatter også beskrivelse og analyse av utbredelse, årsaker og konsekvenser av forskjellige ernæringsproblemer. En annen viktig del av samfunnsernæring inkluderer tilnærmingsmåter for å identifisere potensialer og muligheter for å forbedre og løse ernæringsproblemer, bl.a. gjennom utvikling og gjennomføring av politikk, programmer og tiltak. De overordnede målene for arbeid innen samfunnsernæring er å fremme god ernæring og helse, og forebygge feil- og underernæring. Forskning innen samfunnsernæring fokuserer på hvordan helse- og ernæringssituasjonen kan bedres i samfunn og befolkningsgrupper. Samfunnsernæring er et fagområde hvor man søker å legge vitenskapelig basert kunnskap til grunn for handling (politikk, programmer og tiltak) som fører til økt kompetanse og positive endringer. Mat, kosthold og fysisk aktivitet har et helseaspekt, men også viktig økonomisk, sosial og kulturell betydning. Fagområdet er derfor tverrfaglig. Den mer klassiske ernæringslæren, som inkluderer aktuelle naturvitenskapelige fag og matvarekunnskap, danner grunnstammen i fagområdet. Samtidig er det nødvendig med en forståelse av metoder og tilnærmingsmåter innen samfunnsvitenskapelige disipliner for å kunne belyse hvordan ulike samfunnsforhold får betydning for ernæringsutfordringer og deres mulige løsninger. Bakgrunnen for etableringen av studiet Bachelorutdanningen i samfunnsernæring ble opprettet som følge av et økende behov for ernæringskompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid og andre utfordringer langs aksen mat samfunn helse. Det er klare sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og vektutvikling og flere av sykdommene som utgjør de største helseutfordringene i Norge, inkludert overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. I Folkehelsemeldingen fra pekes det på et behov for både bredere kompetanse gjennom utdanning og vitenskapelig basert kunnskap om virkemidler som kan bidra til å bedre ernæringssituasjonen og helse til ulike befolkningsgrupper i Norge. «Oppskrift for et sunnere kosthold» 2 ble lansert i 2007 og har blant annet som mål å bedre helse i befolkningen gjennom et sunt kosthold. Helsedirektoratet ga i 2011 ut rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 3. Rapporten oppsummerer forskningen som er gjort på sammenhengen mellom kosthold og helse og den internasjonale forskningen på dette fagområdet. Internasjonalt står man også overfor store utfordringer. Verden er i endring og globaliseringsprosessene virker inn på levekår, kosthold og ernæring i alle land. De fleste utviklingsland opplever en dobbel sykdomsbyrde ved at 1 Helsedepartement ( ): St.meld. nr. 16: Resept for et sunnere Norge. 2 Departementene ( ): Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ): Oppskrift for et sunnere kosthold 3 Helsedirektoratet (2011): Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Nasjonalt råd for ernæring 2011 Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 3

20 underernæring og infeksjonssykdommer finnes side om side med en økende forekomst av overvekt og andre livsstilssykdommer, som diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. Temaet gis også stor oppmerksomhet gjennom forskjellige media hvor det fremsettes mange ernærings- og helsepåstander med varierende faglig grunnlag fra ulike aktører. Ved siden av de helsemessige aspektene ved mat og ernæring står både forbrukerperspektivet og matkultur sentralt i arbeidet med kostvaner i befolkningen. Et ernæringsmessig optimalt kosthold som er i samsvar med kulturelle preferanser og menneskelig verdighet, er en menneskerettighet. 4 Dette gir en rettesnor for arbeidet innen samfunnsernæring både nasjonalt og internasjonalt, da de fleste land har forpliktet seg til å sikre fullgod ernæring for sine innbyggere gjennom ratifisering av menneskerettighetskonvensjoner der blant annet retten til mat, helse og utdanning er etablert. Programplanen for bachelorstudiet i samfunnsernæring er utarbeidet med disse beskrivelsene som bakteppe. Programplanen er i stor grad basert på resultatene av en undersøkelse som ble gjennomført av Høgskolen i Akershus høsten 2002 for å kartlegge behovet for samfunnsernæringskompetanse i Norge. I tillegg er nordiske og internasjonale føringer for fagfeltet Public Health Nutrition 5 lagt til grunn. Relevans for arbeidsliv En kandidat med fullført bachelorstudium i samfunnsernæring kan fylle ulike roller i arbeidslivet, blant annet: innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i offentlig eller privat virksomhet i matkulturell, matopplysning og matpolitisk sammenheng innen internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid innen forskning og undervisning Relevans for videre studier En bachelorgrad i samfunnsernæring kvalifiserer for opptak til master i samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og andre relevante masterstudier. Programplanen består av en generell del som beskriver studiet som helhet, og deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplan). 2. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i samfunnsernæring som grunnlag for yrkesutøvelse innen ovenfor nevnte områder, eller som utgangspunkt for videre studier. 3. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. 4 Artikkel 11 i Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter; Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1999): Generell kommentar 12 om retten til fullgod mat. 5 Jonsdottir S, Hughes R, Thorsdottir I et al. (2011). Consensus on the competencies required for public health nutrition workforce development in Europe the JobNut project. Public Health Nutr 14, Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 4

21 4. Læringsutbytte Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten 1. har bred kunnskap om kostens betydning for helse, ernæringsstatus og sykdomsmønstre, samt bred innsikt i forhold som fører til variasjon i mattilgang, kostmønstre og inntak av næringsstoffer og energiforbruk, nasjonalt og globalt 2. har bred kunnskap om metoder, teorier og modeller som brukes innen fagområdene mat, ernæring, helse, fysisk aktivitet og ernærings- og helsekommunikasjon 3. har bred kunnskap om anbefalinger for matinntak, næringsstoffer og fysisk aktivitet 4. har kunnskap om hvordan flerkulturelle, sosiale og miljømessige faktorer kan påvirke matproduksjon, matforbruk og måltidsmønstre og kan vurdere etiske aspekter rundt dette 5. kjenner til sentrale lover og regelverk for mat og ernæring, relevant nasjonal og internasjonal ernæringspolitikk samt har kunnskap om hvordan aktuelle planer, strategier og tiltak for å bedre mat- og ernæringssituasjonen i befolkningsgrupper kan utvikles og evalueres Ferdigheter Kandidaten 6. behersker gjennomføring av undersøkelser på både voksne og barn hvor antropometriske målinger (høyde, vekt, armomkrets, midjeomkrets), kostinntak og fysisk aktivitet inngår 7. kan gjennomføre og presentere resultater av enkle kvantitative og kvalitative studier 8. kan anvende og fortolke resultater av utviklings- og forskningsarbeid i henhold til offisielle råd, retningslinjer og referanser og gi begrunnende råd 9. kan anvende faglig kunnskap ved praktisk matlaging og planlegging av måltider og reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning 10. kan finne, vurdere og bruke relevant faglig verktøy, teknikker og uttrykksformer som utgangspunkt for formidling, kommunikasjon og iverksetting av tiltak Generell kompetanse Kandidaten 11. kan fremvise et profesjonelt og etisk ansvar overfor individ og samfunn i forhold til egen profesjon og praksis 12. har innsikt i hvordan kartlegging og vurdering av ernæringssituasjonen i ulike befolkningsgrupper og samfunn kan utføres, og planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid i tråd med etiske retningslinjer 13. kan kommunisere, veilede og formidle vitenskapelig basert ernæringsinformasjon til individer, grupper og profesjoner, via ulike kanaler og arenaer 14. kan utveksle synspunkter og erfaring med andre innen fagområdet, samt samhandle med andre profesjoner i primærhelsetjenesten og andre relevante aktører i samfunnet 15. har opparbeidet en vitenskapelig tilnærming til eget og andres arbeid 16. kan holde seg faglig oppdatert, reflektere og demonstrere nytenkning innenfor eget fagområde 5. Studiets innhold og oppbygning Studiets innhold er organisert i 14 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 180 studiepoeng. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Alle emner har en avsluttende vurdering. Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 5

22 I første studieår legges det vekt på generell ernæring, fysiologi og biokjemi, matkunnskap med praktisk matlaging og introduksjon til samfunnsernæring. Andre studieår omhandler ernæring gjennom livsløpet, matsosiologi og matkultur og metoder som brukes både innen kosthold og fysisk aktivitet, samt internasjonal ernæring. Også i dette året er det praktisk matlaging. I tillegg gjør studentene praktiske oppgaver ute i samfunnet, for eksempel i kommunehelsetjenesten, barnehage, skole eller spesielle befolkningsgrupper. I tredje studieår fokuseres det på kommunikasjon, utadrettet virksomhet med deltakelse på Forskningstorget og praktiske oppgaver ute i samfunnet sett i sammenheng med hva de gjorde i andre året. I tillegg gis det innføring i metoder for kontrollerte koststudier. I dette studieåret ligger også bacheloroppgaven. Tabellen nedenfor viser oppbyggingen av studiet. Figur 1. Studiets organisering Høstsemester Vårsemester 1. Studieår SERNB1000 Introduksjon til samfunnsernæring, 10 sp SERNB1100 Grunnleggende naturvitenskaplige fag, 15 sp SERNB1200 Energi og makronæringsstoffer, 15 sp SERNB1300 Mikronæringsstoffer og andre bioaktive kostkomponenter, 10 sp SERNB1400 Matkunnskap, 10 sp 2. Studieår SERNB2000 Ernæring gjennom livsløpet, 15 sp SERNB2100 Grunnleggende forskningsmetoder, 10 sp SERNB2200 Datainnsamlingsmetoder for samfunnsernæring, 15 sp SERNB2300 Matsosiologi og matkultur, 10 sp SERNB2400 Internasjonal ernæring, 10 sp 3. Studieår SERNB3000 Ernæringskommunikasjon, 15 sp SERNB3100 Epidemiologi og randomiserte kontrollerte koststudier, 10 sp SERNB3200 Politikk, prosjektplanlegging og evaluering. Helsefremmende og forbyggende arbeid, 15 sp SERNB3900 Bacheloroppgave, 20 sp 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, praktiske øvelser og skriftlige studieoppgaver er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor temaer, og samtidig formidle relevante problemstillinger. Gruppearbeid Praktisk og teoretisk gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 6

23 læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Som del av gruppearbeid inngår også muntlige fremlegg. Seminar Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. I tredje studieår har studentene i tillegg ansvar for å planlegge og gjennomføre en åpen fagdag med interne og eksterne foredragsholdere. Praktiske øvelser Praktiske øvelser og utviklingsarbeid foregår både på kjøkken, laboratorium, datalab, metodeverksted og ute i samfunnet. Det legges vekt på vitenskapelige tilnærminger, slik at studentene blir i stand til å vurdere og anvende vitenskapelig prinsipper i tolkning og bruk i eget og andres arbeid eller oppgaver. Bedriftsbesøk Bedriftsbesøk gjøres til relevante bedrifter og samarbeidspartnere. Studentene får erfaring og innsikt i ernæringsarbeid på nært hold. Skriftlige studieoppgaver og bacheloroppgave Gjennom skriftlige studieoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. 7. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlemmer av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Varigheten på utenlandsopphold er vanligvis 3-6 måneder. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene. Samfunnsernæring er et internasjonalt fag. En viktig følge av dette er at ett semester kan bli undervist på engelsk ved høgskolen og at alle studentene får lære fagspråket på engelsk. Målet med internasjonalisering er å utdanne studenter som har interesse for og kunnskaper om globale ernæringsutfordringer, og som kan tenke seg å delta i nasjonalt og internasjonalt ernæringsarbeid. Studentutvekslingen legges normalt til høstsemesteret i 3. studieår, 5. semester, både for utreisende og innreisende utvekslingsstudenter. Søknad om utveksling gjøres i 2. studieår. Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold. Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 7

24 8. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, datalab, metodeverksted, kjøkkenøvelser, laboratorieøvelser, praksisoppgaver ute i samfunnet og medstudenters muntlige framlegg. I tillegg har studiet arbeidskrav i form av praktiske og skriftlige oppgaver individuelt og i gruppe, med tilhørende muntlige framlegg. Hensikten med arbeidskravene er å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene og der medstudenter skal gjennomføre muntlige framlegg. Det kreves minst 80 % obligatorisk tilstedeværelse ved medstudenters muntlige framlegg, seminarer, datalab, metodeverksted og praksisoppgaver ute i samfunnet. På kjøkken- og laboratorieøvelser kreves 100 % obligatorisk tilstedeværelse. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Praktiske øvelser og muntlige framlegg Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen prøves gjennom kjøkken- og laboratorieoppgaver. Muntlig kompetanse blir prøvd gjennom muntlige framlegg. Praktiske øvelser og muntlige framlegg som ikke blir godkjent, må gjennomføres på nytt. Dersom annengangs gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Skriftlige arbeider Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, refleksjonsnotater eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne. Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 8

25 9. Vurdering/eksamen og sensorordninger Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess mot et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytter. Ved å gi studenten kvalifisert og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vurderingsuttrykket ved eksamen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Figur 2 Studiets vurderingsformer Emnekode Sem Emnenavn Sp Eksamensform Individuell skriftlig eksamen SERNB Introduksjon til samfunnsernæring 10 under tilsyn, 3 timer Vurderingsuttrykk A til F SERNB Grunnleggende naturvitenskaplige fag 15 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer A til F SERNB Energi og makronæringsstoffer 15 Mikronæringsstoffer og andre SERNB bioaktive kostkomponenter 10 SERNB Matkunnskap 10 SERNB Ernæring gjennom livsløpet 15 SERNB Grunnleggende forskningsmetoder 10 Datainnsamlingsmetoder for SERNB samfunnsernæring 15 SERNB Matsosiologi og matkultur 10 SERNB Internasjonal ernæring 10 SERNB Ernæringskommunikasjon 15 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer A til F Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer A til F Prosjekteksamen, gruppe på 3-4 studenter, 1 uke A til F Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer A til F Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer A til F Individuell hjemmeeksamen, 1 uke A til F Praktisk og muntlig eksamen, gruppe på 3-4 studenter, 2 timer A til F Individuell hjemmeeksamen, 48 timer A til F Individuell muntlig eksamen, 20 min, 48 timer forberedelsestid A til F SERNB Epidemiologi og randomiserte kontrollerte koststudier Politikk, prosjektplanlegging og SERNB evaluering. Helsefremmende og forebyggende arbeid SERNB Bacheloroppgave i samfunnsernæring 10 Individuell hjemmeeksamen, 48 timer 15 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Bacheloroppgave individuell 20 eller i gruppe på to A til F A til F A til F Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 9

26 10. Emneplaner første studieår SERNB1000 Introduksjon til samfunnsernæring Engelsk navn Introduction to Public Health Nutrition Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 10 Semester 1 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskap Studenten har kjennskap til utvikling av ernæringspolitikk i Norge og i Norden (5) kan beskrive de viktigste ernæringsutfordringene i Norge og globalt (1) kan beskrive endringer over tid i inntak av mat og næringsstoffer i Norge og globalt (1) kan beskrive eksempler på teoretiske rammeverk og modeller for faktorer som påvirker ernæringssituasjonen (2) kan beskrive endringer over tid i forekomst av ernæringsrelaterte sykdommer, i Norge og globalt (1) kan redegjøre for kilder til data om ernæringssituasjonen i et land og kunne forklare hovedfunnene (5) har kjennskap til eksempler på forskning innen fagfeltet (5) kan forklare hvordan mat og måltider inngår i identitetsutvikling og sosialisering (4) har kjennskap til matvarevalg, miljø og bærekraftighet (4) Ferdigheter Studenten kan beregne innhold av energi og næringsstoffer i retter og menyer (10) har ferdigheter i grunnleggende matlagingsteknikker (9) kan anvende reglene for korrekt sitering av kilder ved rapportskriving og presentasjoner (10) kan orientere seg i bibliotekets samlinger og søke i bibliotekets databaser (10) Generell kompetanse Studenten kan reflektere over egne erfaringer med å skrive tekster i en vitenskapelig skrivestil (13) har innsikt i hva samfunnsernæring er som fag og som profesjon (16) Innhold mat- og ernæringssituasjonen nasjonalt og globalt Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 10

27 mat som del av personlig identitet og sosialisering praktisk matlaging teoretisk rammeverk bærekraftig mat bibliotektjenester, internettkilder, dataprogram og databaser Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom dialogbasert forelesning, seminarer, gruppearbeid, matlaging på kjøkken og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminar og medstudenters muntlige framlegg % deltakelse i inntil 2 dagers praktisk matlaging, med muntlig presentasjon av maten som er laget - en praktisk gruppeoppgave med muntlig framlegg, inntil 6 studenter i gruppa - en individuell skriftlig rapport ( ord) Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til eksamen Ingen Pensum Pensumlitteratur omfatter ca. 700 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Litteratur (Listen er foreløpig og forandringer kan forekomme) Angervall, T., Sonesson, U., Ziegler F. & Cederberg, C. (2008). Mat och klimat. En sammanfattning om matens klimatpåverkan i ett livscykelperspektiv. Gøteborg: SIK- Rapport Nr 776. (12 sider) Bugge, A.B. (2005). Middag - En sosiologisk analyse av den norske middagspraksis. Avhandling for dr.polit.-graden. Trondheim: NTNU (kap 3 og 4). (70 sider) Departementene. (2005). Handlingsplan for fysisk aktivitet : Sammen for fysisk aktivitet. Oslo: Departementene. (langversjonen 75 sider) Departementene. (2007). Oppskrift for et bedre sunnere kosthold: handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ). Oslo: Departementene. (124 sider) Halvorsen, K. (2002). Forskningsmetode for helse- og sosialfag. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. (Kap.10) (I kompendium) Byttes ut Halweil, B. & Nierenberg, D. (2004). Sjekk hva du spiser! I: Jordens tilstand 2004 (91-119). Oslo: Cappelen. (I kompendium) (28 sider) Helsedirektoratet. (2012): Utviklingen i norsk kosthold 2012 (IS 2037). Oslo: Helsedirektoratet. (langversjon 86 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 11

28 Holm, L. (2012). Mad, mennesker og måltider: samfundsvidenskabelige perspektiver: København: Munksgaard Danmark Munksgaard. (2. utg.) (Kap 1,9,20,23) (Bok, bør kjøpes) (45 sider) Kaufmann, G. & Kaufmann, A. (2009). Psykologi i organisasjon og ledelse. (4.utg.). Bergen: Fagboklaget Vigmostad & Bjørke AS (Kap. 10). (I kompendium) (31 sider) Kearney J., Thomas, J., Haddad, L. (2005). Food and nutrient patterns. In Geissler, C. & Powers, H. (Ed.). Human Nutrition (s. 3-22). 12th edition. Elsevier Churchill Livingstone. (Bok, bør kjøpes) (19 sider) Kjærnes, U. (2007). Matkultur på den akademiske dagsorden i Europa: forord. I: V. Amilien & E. Krogh (Red.), Den kultiverte maten. (s 9-15). Bergen: Fagbokforlaget. (I kompendium) (6 sider) Kjærnes, U., Ekström, M.P., Gronow, J., Holm, L. & Mäkelä, J. (2001). Introduction. I: U. Kjærnes (Red.), Eating patterns: a day in the lives of Nordic peoples. (s 25-65). Lysaker: National Instititute for Consumer Research. (SIFO-rapport bør kjøpes) (40 sider) Nasjonalt råd for ernæring. (2011). Kostråd for å fremme folkehelse og forebygge kroniske sykdommer metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag (IS1881). Oslo: Helsedirektoratet.(Kap. 1,2,3 og 29) (20 sider) Nordic Council of Ministers. (2006). A better life through diet and physical activity. Nordic Plan of Action on better health and quality of life through diet and physical activity. Copenhagen: Nordic Council of Ministers. (28 sider) Oshaug, A. (1994). Nutrition Security in Norway? A Situation Analysis. Scandinavian Journal of Nutrition, 38, Suppl. 28. (Kap 1 og 2) (5 sider) Pedersen, J., Müller, H., Hjartåker, A. & Andersen, S.A. (2012). Grunnleggende ernæringslære.(2 utgave) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS (kap 1-3). Bok, bør kjøpes) 64 sider) Popkin, B.M. (2002). The dynamics of the dietary transition in the developing world In: B. Caballero & B.M Popkin (Ed.), The Nutrition Transition: Diet and Disease in the developing World. (Chap 6). USA: Elsevier Science Ltd. (I kompendium) (19 sider) SCN. (2004). 5th report on the world nutrition situation. Geneva: UN Standing Committee on Nutrition. (Kap 1 og 2) (20 sider) Sosial- og helsedirektoratet (2005). Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. (40 sider) St.meld. nr. 16 ( ). Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken. Oslo: Helsedepartementet. (Kap. 1,2,4) (31 sider) Torjusen, H. & Vittersø, G. (1998). Bærekraftig matforbruk. SIFO Rapport nr Sammendrag (s 11-17). (I kompendium) (6 sider) Ulset, E., Undheim, R. & Malterud, K. (2007). Er fedmeepidemien kommet til Norge? Tidsskrift Norsk Lægeforening, 127, (3 sider) Ustvedt H.J. (1942). Ernæringsforholdene i Norge. Svensk Läkertidningen, 51, (I kompendium) (7 sider) WHO. (2004). Resolution from the 57 th World Health Assembly: WHA WHO Global strategy on diet, physical activity and health. (20 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 12

29 WHO/FAO. (2003). Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases. Technical report 916. Geneva: World Health Organization. (Kap 1 og 2). (10 sider) Valgfritt Helsedirektoratet (2012). Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (IS-1972). Oslo:Helsedirektoratet, Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Dalland, O. (2004). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal akademisk. Gjerset, A. (red) (2000). Idrettens treningslære. Oslo: Universitetsforlaget Thommesen, M. & von Kroght, L. (2001). Ernæringsleksikon. NKS-Forlaget. UNICEF. The State of the World s Children. New York: United Nation Children s Fond. (Siste utgave) WHO. World Health Report. Geneva: World Health Organization. (Siste utgave) SCN. (2010). Climate Change, food and nutrition security implications. NEWS No 38. Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 13

30 SERNB1100 Grunnleggende naturvitenskaplige fag Engelsknavn Basic natural sciences Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 15 Semester 1 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskap Studenten har kunnskap om utvalgte deler av menneskets anatomi og fysiologi, for å forstå hvordan mat og næringsstoffer omsettes i kroppen (1) har grunnleggende kunnskap om kjemi, biokjemi og cellebiologi som kunnskapsgrunnlag for forståelse av ernæring og matvarekunnskap (1) har bred kunnskap om næringsmiddelkjemiske endringer i mat og drikke (1) har kjennskap til metoder og prosesser som benyttes for å fremskaffe naturvitenskapelig kunnskap (2) Ferdigheter Studenten kan gjennomføre enkle laboratorieøvelser, henvise til relevant informasjon og presentere resultater i en labrapport, i henhold til gitte kriterier (8) kan anvende Matvaretabellen (10) Innhold kjemi (generell, organisk, biokjemi) cellebiologi fysiologi anatomi Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, demonstrasjoner, seminarer, laboratorieforsøk, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminar og medstudenters muntlige framlegg % deltakelse på inntil 3 laboratorieøvelser, inntil 6 studenter i gruppa - skriftlig grupperapport fra hver laboratorieøvelse på inntil 1000 ord Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 14

31 - en individuell skriftlig oppgave, inntil 1500 ord -en teoretisk gruppeoppgave med muntlig framlegg, inntil 6 studenter i gruppa Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator, periodesystem. Pensum Pensumlitteratur omfatter ca. 700 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Litteratur Grønneberg, T., Hannisdal, M., Pedersen, B. & Ringnes, V. (2012). Kjemien stemmer: Kjemi 1 grunnbok (4. utg.). Oslo: Cappelen. (240 sider) Grønneberg, T., Hannisdal, M., Pedersen, B. & Ringnes, V. (2012). Kjemien stemmer: Kjemi 1. Studiebok (4. utg.). Oslo: Cappelen. (168 sider) Grønneberg, T., Hannisdal, M., Pedersen, B. & Ringnes, V. (2008). Kjemien stemmer: kjemi 2 grunnbok (3. utg.). Oslo: Cappelen. [Utvalgte kapitler] hvilke? Og hvor mange sider Grønneberg, T., Hannisdal, M., Pedersen, B. & Ringnes, V. (2008). Kjemien stemmer: kjemi 2 Studiebok. Oslo: Cappelen. [Utvalgte kapitler]og hvor mange sider Hauge, J. G., Aakvaag, R. K. & Christensen, T. B. (2001). Biokjemi: en grunnbok (4. utg.). Oslo: Universitetsforl. (268 sider) Helsedirektoratet. (2011). Nøkkelråd for et sunt kosthold. (IS-1889). Oslo: Helsedirektoratet. (1 side) Helsedirektoratet. (2012). Utviklingen i norsk kosthold kortversjon (IS-2036). Oslo: Helsedirektoratet. (28 sider) Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. (20 sider) Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E., Bjålie, J. G. & Toverud, K. C. (2006). Menneskekroppen: fysiologi og anatomi (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 2-4, 6-9, 12-13, (320 sider) Databaseverktøy: Mattilsynet, Helsedirektoratet & Universitetet i Oslo. (2012). Matvaretabellen. Hentet 23.august 2012 fra Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 15

32 SERNB1200 Energi og makronæringsstoffer Engelsk navn Energy and Macronutrients Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 15 Semester 2 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB1100 eller tilsvarende Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskaper Studenten har bred kunnskap om fordøyelse, omsetning/metabolisme, funksjon, behov, og utnyttelse av makronæringsstoffer (1) har bred kunnskap om kilder til, og innhold av makronæringsstoffer i ulike matvaregrupper, samt utviklingen i norsk kosthold (1) har kunnskap om hvordan energiomsetningen blir regulert i menneskekroppen (1) har bred kunnskap om anbefalinger og grunnlaget for anbefalinger for inntak av energi totalt og for makronæringsstoffer (1) har bred kunnskap om anbefalinger og grunnlaget for disse for forbruk av energi ved fysisk aktivitet/inaktivitet (1) har bred kunnskap om konsekvenser av høye og lave inntak av de underviste makronæringsstoffer (1) har kjennskap til de nasjonale og globale ernæringsutfordringene når det gjelder makronæringsstoffer (1) Ferdigheter Studenten kan utføre enkle kostforsøk for å forstå metabolisme av makronæringsstoffer, henvise til relevant informasjon og presentere resultater i en labrapport, i henhold til gitte kriterier (8) kan vurdere inntak av makronæringsstoffer i kostholdet basert på norske anbefalinger (8) Generell kompetanse Studenten har innsikt i hvordan omsetning av makronæringsstoffer ved ulike behov gjør seg gjeldende og gjøre en vurdering av ernæringsstatus for makronæringsstoffer (12) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 16

33 Innhold ernæringsfysiologi knyttet til makronæringsstoffene: karbohydrater, fett, proteiner, alkohol energiomsetning, energiforbruk ved ulike typer fysisk aktivitet ernæringsbiokjemi anbefalinger om sammensetningen av kostholdet for de energigivende næringsstoffene Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesning, seminarer, gruppearbeid, selvstudium og laboratorieøvelser. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminar og medstudenters muntlige framlegg - en praktisk gruppeoppgave i laboratorium med skriftlig laboratorierapport, inntil 1000 ord og muntlig framlegg, inntil 6 studenter i gruppa - individuell skriftlig oppgave, inntil 2500 ord Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Pensum Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Litteratur Aakvaag, R.K., Christensen, T.B. & Hauge, J.G. (2001) Biokjemi. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 5 s50-62 (12 sider) FAO/WHO/UNU (2001). Human energy requirements in human nutrition Report of a joint FAO/WHO/UNU Expert Consultation. Rome, okt 2001 Technical Report Series. ( Hva skal leses her? Frayn, K.N. (2010). Metabolic regulation, a human perspective. 3rd edition. Blackwell publishing. Kap 2 og 3 (s27-73) (46 sider). Kap 5.1(s93-116) og 5.5 (s ) (34 sider). Kap 7 (s ) (43 sider). Kap 9 (s ) ( 39 sider). Kap 10 (s ) (sider 30 sider) Geissler, C. & Powers, H. (2011). Human Nutrition, 12 th edition. London: Elsevier. Kap 5-9 (s87-198) (111 sider) Henriksen, H.B. & Kolset, S.O. (2007). Sukkerforbruk og folkehelse. Tidsskr Nor Lægeforen, 127(17), (3 sider). Kolset, S.O. (2003). Glykemisk indeks. Tidsskr Nor Lægefor, 123(22), (4 sider) Nordic Council of Ministers (2004). Nordic Nutrition Recommendations. 4 th edition. Kap (s (61 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 17

34 Pedersen, J.I., Tverdal, A. & Kirkhus, B. (2004). Kostendringer og dødelighetsutvikling av hjerte- og karsykdommer i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen, 11(124), (4 sider). Sand, O., Sjaastad, Ø.V., Haug, E., & Bjålie, J.G. (2006). Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo: Gyldendal. Kap 2 (s44-77) (33 sider). Kap 4 (s ) (43 sider). Kap 6 (s ) (33 sider). Kap 9 (s ) (47 sider). Kap 10 (s ) (43 sider) SCN (2010). 6th report on the world nutrition situation. Geneva: UN Standing Committee on Nutrition. ( WHO/FAO (2003). Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases. Technical report 916. Geneva: World Health Organization. Valgfritt Lægreid, L.M., Bruarøy, S. & Reigstad, H. (2005). Fosterskade ved alkoholbruk i svangerskapet. Tidsskr Nor Lægeforen, 125(4), Mørland, J. (2003). Biologiske virkningsmekanismer og noen kliniske effekter av alkohol. Tidsskr Nor Lægeforen, 123, Skjøtskift, S. (2003). Alkohol som medvirkende faktor i noen vanlige kliniske situasjoner. Tidsskr Nor Lægeforen, 123, Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 18

35 SERNB1300 Mikronæringsstoffer og andre bioaktive kostkomponenter Engelsk emnenavn Micronutrients and other Bioactive Compounds Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB1100 eller tilsvarende Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskap Studenten har bred kunnskap om fordøyelse, omsetning/metabolisme, funksjon, behov, og utnyttelse av mikronæringsstoffer (1) har bred kunnskap om kilder til, og innhold av mikronæringsstoffer i ulike matvaregrupper, samt utvikling i norsk kosthold (1) har bred kunnskap om anbefalingene for mikronæringsstoffer og grunnlaget for disse anbefalingene (3) har kunnskap om andre bioaktive kostkomponenter og mulige funksjoner av disse (1) har kunnskaper om konsekvenser av genmodifisert mat (1) har bred kunnskap om konsekvenser av høye og lave inntak av de ulike mikronæringsstoffene (1) Ferdigheter: Studenten kan anvende næringsberegningssystem som verktøy for vurdering og sammensetning av kosthold i forhold til makro- og mikronæringsstoffer (6) kan justere en dagsmeny eller et måltid i henhold til kostanbefalingene både teoretisk og i praktisk kjøkkenarbeid (9) Generell kompetanse: Studenten har innsikt i hvordan omsetning av mikronæringsstoffer ved ulike behov gjør seg gjeldende og gjøre en vurdering av ernæringsstatus for de ulike mikronæringsstoffer (12) Innhold ernæringsfysiologi vitaminer (vitamin A, tiamin, riboflavin, niacin, B6, B12, folsyre, vitamin C, D, E) og mineraler (kalsium, jod, sink, jern, selen, kobber) bioaktive kostkomponenter ernæringsstatus i forhold til mikronæringsstoffene næringsberegningssystemer praktisk kjøkkenarbeid Arbeids- og undervisningsformer Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 19

36 Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, kjøkkenøvelser, datalaber, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminar, datalab og medstudenters muntlige framlegg % deltakelse på kjøkkenøvelser - en praktisk gruppeoppgave med muntlig framlegg, inntil 5 studenter i gruppa Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Pensumlitteratur omfatter ca. xx sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Litteratur Aakvaag RK, Christensen TB, Hauge JG (2001): Biokjemi. Oslo: Universitetsforlaget (tillegg) Blomhoff, R (2007). Antioksidanter og oksidativt stress. I: C. Drevon, R. Blomhoff & Bjørneboe GE (Red.). Mat og medisin. (s ). Oslo: Høyskoleforlaget. [deles ut] Geissler, C. & Powers, H. (2010): Human Nutrition, 12 th edition. London: Elsevier. Nordic Council of Ministers (2004): Nordic Nutrition Recommendations. 4 th edition. [står som NNR i timeplanen] Nasjonalt råd for ernæring (2005): Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. [står som NRE i timeplanen] Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 20

37 SERNB1400 Matkunnskap Engelsk emnenavn Food knowledge Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB1200 og SERNB1300 eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskap Studenten har bred kunnskap om de ulike typer toksiner som kan forekomme i mat og drikke (1) har kunnskap om viktige prinsipper og metoder innen faget toksikologi (2) har bred kunnskap om matbåren sykdom og hvordan matvarer bør behandles på en hygienisk forsvarlig måte for å forebygge sykdom (1) har bred kunnskap om HACCP (Hazard Analysis Critical Control Point) og kritiske kontrollpunkter i matvarekjeden, og drøfte betydning av disse for trygg mat (2) har bred kunnskap om matvarenes egenskaper og de ulike gruppene som de vanligvis deles i (3) Ferdigheter Studenten kan anvende kunnskap om mikroorganismers funksjon, forekomst og betydning ved håndtering av matvarer (8) kan bruke matvarer fra ulike matvaregrupper for å sette sammen måltider og menyer (8) Innhold toksikologi mikrobiologi og hygiene kvalitetskontroll risikohåndtering matvarekunnskap praktisk matlaging og demonstrasjoner fra de forskjellige matopplysningskontorene Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, laboratorieforsøk, kjøkkenøvelser og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80% deltakelse på seminar % deltakelse på en laboratorieøvelse, inntil 6 studenter i gruppa -en skriftlig grupperapport fra laboratorieøvelsen på ord -planlegge og gjennomføre en matdemonstrasjon, inntil 6 studenter i gruppa Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 21

38 Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Prosjekteksamen, ord, 1 uke, gruppe på 3-4 studenter, Sensorordning: En intern og en ekstern Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Pensumlitteratur omfatter ca. xx sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Litteraturliste Abrahamsson, L., Andersson, I., Aschan-Åberg, K., Becker, W., Göranzon, H., Hagren, B. et al. (1984). Näringsvärdesförändringar ved livsmedelshantering. In: Næringslæra før høgskolan. Uppsala, Esselte Studium. (p ). (pdf på fronter) (27 sider) Aune, T. (2007). Næringsmiddeltoksikologi: tilsetningsstoffer, miljøgifter og naturlige toksiner. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Frølich, W. (2009). Matens ernæringsmessige kvalitet. I: Holthe, A. & Wilhelmsen, B.U. (Red.). Mat og helse i skolen, en fagdidaktisk innføring (s.60-74). Oslo: Fagbokforlaget. (14 sider) Helsedirektoratet (2012). Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (IS-1972). Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Kirkegaard, E. & Vestergaard Hansen, P. (2005). Levnedsmiddelhygiene. [Valby]: Borgen. Kleiveland, J. (2006). Arbeidsbok om bruk av HACCP-metoden: implementering av HACCPmetodikken som en læringsprosess (Småskrift (Høgskolen i Akershus) nr 3/2005). Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. (85 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 22

39 11. Emneplaner andre studieår SERNB2000 Ernæring gjennom livsløpet Engelsk emnenavn Nutrition through the Life Cycle Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 15 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB1200, SERNB1300 og SERNB1400 eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskap Studenten har kunnskap om sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse (1) har kunnskap om de vanligste ernæringsutfordringene i et livsløpsperspektiv hos gravide, ammende, spedbarn, småbarn, ungdom og eldre (1) har kunnskap om ernæringsutfordringer hos spesielt sårbare grupper i det norske samfunnet (4) har kunnskap om ulike aspekter ved ernæringsrelaterte livsstilssykdommer som overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og kreft (1) o risikofaktorer o utbredelse o forebygging har kjennskap til symptomer, sykdomsutvikling og behandling ved ernæringsrelaterte livsstilssykdommer (1) har kunnskap om hvordan beskrive og utføre utvalgte metoder for vurdering av ernæringsstatus (2) har kunnskap om hvordan fysisk aktivitet kan brukes i forebyggende helsearbeid (2) Ferdigheter Studenten kan utføre antropometriske målinger på voksne for å forstå betydningen av slike målinger for å vurdere ernæringsstatus (6) kan anvende statistikkprogram (SPSS) til å legge inn data og kvalitetssikre dataene (10) gjøre enkle statistiske beregninger og presentere resultatene i en muntlig presentasjon (7) Generell kompetanse Studenten kan reflektere over og kritisk vurdere ernæringsinformasjon fra ulike kilder (offisiell eller kommersiell informasjon, populærvitenskapelige publikasjoner) (13) har innsikt i forskjellene mellom helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, befolkningsperspektiv kontra risikogruppeperspektiv (16) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 23

40 Innhold mat, fysisk aktivitet og helse ernæringsfysiologiske endringer/tilpasninger i livets ulike faser inkludert sårbare grupper amming ernæringsrelatert folkesykdommer/livsstilssykdommer ernæringsstatus antropometriske målinger Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, praktiske øvelser inkludert tilberedning av mat og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminar og medstudenters muntlige framlegg - en praktisk gruppeoppgave med muntlig framlegg, inntil 6 studenter i gruppa - en teoretisk gruppeoppgave med skriftlig rapport ( ord) og muntlig framlegg. Inntil 6 studenter i hver gruppe. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Pensumlitteratur omfatter ca. 500 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Litteraturliste Börjesson, K. B. (1998): Ivaretagelse av ernæringsfysiologiske behov hos voksne med alvorlig sammensatt funksjonshemning i Hedmark. Et prosjektarbeid ved Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark. Sider? Brehm, B.J., D'Alessio, D.A. (2008): Weight loss and metabolic benefits with diets of varying fat and carbohydrate content: separating the wheat from the chaff. Nat Clin Pract Endocrinol Metab. 4(3): (6 sider) Brug J, Kremes S P, lenthe Fv, Ball K and Crawford D (2008): Environmental determinants of healthy eating: in need of theory and evidence. Proceedings of the Nutrition Society 67, (10 sider) &volumeid=67&issueid=03&aid= Després JP & Lemieux I (2006): Abdominal obesity and metabolic syndrome. Nature 444; (6 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 24

41 Eckel RH, Grundy SM & Zimmet PZ (2005). The metabolic syndrome. Lancet 365: (13 sider) European guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice. (2003). Third Joint Task Force of European and other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice. European Heart Journal 24, (10 sider) Evan D. Rosen and Bruce M. Spiegelman (2006): Adipocytes as regulators of energy balance and glucose homeostasis. Nature vol 444, (7 sider) Expert Panel on Detection, Evaluation and Treatment of High Blood Cholesterol in Adults (Adult Treatment Panel III) (2001): Executive Summary of the Third Report of the National Cholesterol Education Program (NCEP). JAMA 2001 Vol 285: (11 sider) (I kompendiet) Foresight (2008), Tackling obesities: Future choices project report (48 sider) Gorstein J, Sullivan K, Yip R, de Onis M, Trowbridge F, Fajans P, Clugston G: Issues in assessment of nutritional status using anthropometry. Bulletin of the World Health Organisation (1994), 72 (2): (P) (10 sider) Hagve TA (red) & Stokke (2006): Klinisk biokjemi og fysiologi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 3. utgave. S (3 sider) (I kompendiet) Helsedirektoratet (2010): Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelse-tjenesten. Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Rapport - IS Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling allmennhelsetjenester. (96 sider) Helsedirektoratet (2011): Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. Nasjonale retningslinjer for primærhelsetjenesten. Rapport IS Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling minoritetshelse og rehabilitering (86 sider) Júlíusson. P.,B., Bjerknes, R. (2004): Hvordan skal vi måle og definere overvekt og fedme hos barn og unge? Pediatrisk Endokrinologi. 18: (6 sider) Kahn SE, Hull RL and Utzxchneider KM (2006): Mechanisms linking obesity to insulin resistance and type 2 diabetes. Nature vol 444, (6 sider), Lande, B., Andersen, L.F., Bærug, A., Trygg, K.U., Lund-Larsen, K., Veierød, M.B. and Bjørneboe, G.E.Aa. (2003): Infant feeding practices and associated factors in the first six months of life: The Norwegian Infant Nutrition Survey. Acta Pædiatr 92: (9 sider) Mann, J. et al. (2004): Evidence-based nutritional approaches to the treatment and prevention of diabetes mellitus. Nutr metab Cariovasc Dis 14: (P) (21 sider) Meltzer, HM, Meyer, HM, Klepp, KI (2004): Fra hypotese til kostråd - veier, snarveier og blindveier. Tidsskr Nor Lægeforen; 124: (2 sider) Royal College of Physicians. (2010) The training of health professionals for the prevention and treatment of overweight and obesity: (50 sider) Saltiel AR and Kahn R(2001): Insulin signaling and the regulation of glucose and lipid metabolism. Nature vol 414, (7 sider), Schack-Nielsen, L. & Michaelsen, K.F. (2007): Advances in Our Understanding of the Biology of Human Milk and Its Effects on the Offspring. J. Nutr. 137:s (7 sider) Seierstad, A (2006): Høyde- og vektmåling av barn og unge. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (74 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 25

42 Sosial- og helsedirektoratet (2005): Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd. Oslo: SHDir. Kapittel 7: Ikke-medikamentelle tiltak og helsefremmende kommunikasjon, s (P) (6 sider) World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research (2007): Food, nutrition, physical activity, and the prevention of cancer: a global perspective. Washington DC: AICR. Kap 3. (s 48-g2) (14 sider) (Lastes ned fra: ) Valgfritt Frayn KN (2003): Metabolic regulation, a human perspective. 2nd edition. Blackwell publishing Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 26

43 SERNB2100 Grunnleggende forskningsmetoder Engelsk emnenavn Basic Research Methods Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 10 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB1100 eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskap Studenten har kunnskap om hovedtrekkene i vitenskapens grunnlag og teoridannelse i et historisk perspektiv (2) kjenner til argumentasjonen i sentrale problemstillinger i filosofi- og vitenskapshistorien som er relevant for fagområdet, samt i moderne vitenskapsteori (2) har bred kunnskap om ulike typer av forskningsdesign, kvalitative og kvantitative, som benyttes innen fagfeltet, og kan gi eksempler på hvordan metodene kan utfylle hverandre (2) har kunnskap om sentrale begreper innen statistikk (2) har bred kunnskap om grunnleggende begreper innen kvalitativ forskning (2) Ferdigheter Studenten behersker gjennomføring og presentasjon av resultater av enkle bivariate statistiske analyser ved hjelp av programmet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) (7) behersker gjennomføring og presentasjon av en enkel kvalitativ analyse (7) kan søke og finne vitenskapelig litteratur og systematiske review (10) Generell kompetanse Studenten kan utveksle synspunkter og erfaringer knyttet til å forholde seg reflektert til vitenskap (14) kan formidle bevissthet om vitenskapelig og kritisk tenkemåte, og om krav til vitenskapelighet i skriftlig arbeid (15) Innhold sentrale tema innen vitenskapens historie og teoridannelse vitenskapelige metoder og design gjennomføring av enkle, vitenskapelige undersøkelser og analyse Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, praktiske øvelser med dataanalyse (metodeverksted) og selvstudium. Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 27

44 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminar og metodeverksted -gjennomføring av en enkel datainnsamling -en skriftlig refleksjonsrapport, inntil 3000 ord Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Pensum Pensumlitteratur omfatter ca. 800 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Litteraturliste Jacobsen, D. I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring: innføring i metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høyskoleforl. Kap 3-7 (100 sider) Johannesen, A.J. (2003). Introduksjon til SPSS. Oslo: Abstrakt forlag. Kap 1 9 (120 sider) Johannessen, J-A & Olaisen, J (2006). Vitenskapsstrategi og vitenskapfilosofi. Fagbokforlaget (178 sider) Krokan, A. (1995). Forstå statistikk; Statistiske metoder for samfunnsfag og humaniora. Otta: Kolle Forlag. (261 sider) Larsen, A. K. (2007). En enklere metode. Veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Bergen: Fagbokforlaget. (122 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 28

45 SERNB2200 Datainnsamlingsmetoder for samfunnsernæring Engelsk emnenavn Data collection methods for public health nutrition Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 15 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB2000 og SERNB2100 eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskap Studenten har bred kunnskap om de ulike metoder som brukes ved kostholdsundersøkelser og kan (2) o beskrive hvilke typer data de ulike metodene gir o diskutere styrker og svakheter ved ulike metodevalg o diskutere og begrunne valg av metoder for ulike formål har bred kunnskap om hvordan man kan utforske validiteten og reproduserbarheten av kostholdsdata (2) kjenner til hvordan en matvaretabell kan sammenstilles (2) har bred kunnskap om ulike måter å fremstille kostholdsdata på (energi- og næringsstoffinntak, matvaregrupper, frekvensinntak, indekser og kostholdsmønster) (2) har bred kunnskap om hvordan anbefalingene for inntak av næringsstoffer kan benyttes når man vurderer resultater fra kostholdsundersøkelser (3) har kunnskap om ulike metoder som brukes for å beskrive energiforbruk og måle fysisk form og kan (2) o beskrive hvilke typer data de ulike metodene gir o diskutere styrker og svakheter ved ulike metodevalg o diskutere og begrunne valg av metoder for ulike formål har bred kunnskap om gjennomføring, bruk, og styrker og svakheter ved ulike antropometriske målinger som brukes for å beskrive ernæringsstatus hos barn i ulike aldre, voksne og eldre (2) Ferdigheter Studenten kan anvende matvaretabeller og programvare for næringsberegning (10) kan registrere, beregne og vurdere matinntak i praksis (8) kan registrere energiforbruk i praksis (8) kan gjennomføre antropometriske målinger etter vitenskapelig krav om standardisering og presisjon (6) kan presentere data i form av statistiske analyser (7) Generell kompetanse Studenten Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 29

46 har innsikt i hvordan man kan kvalitetssikre innsamling av data om kostvaner, fysisk aktivitet og ernæringsstatus (12) kan utveksle synspunkter og erfaringer om hvordan man kan vurdere av kvaliteten på innsamlede data om kostvaner, fysisk aktivitet og ernæringsstatus (14) Innhold metoder for kostholdsundersøkelser og energiregistreringer, inkludert praktiske øvelser analyse og vurdering av resultater fra kostholdsundersøkelser matvaredatabaser Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, datalab, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminar, datalab og medstudenters muntlige framlegg -deltakelse i forsøk og registrering av eget kostinntak og energiforbruk i 5 dager -individuell refleksjonsrapport, inntil 500 ord - gruppeoppgave med skriftlig rapport, inntil 2500 ord og muntlig framlegg. Inntil 6 studenter i gruppa Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen, inntil 4000 ord, 1 uke Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Litteraturliste Andersen, L.F. (2010). Kriterier ved validering av en metode for kostholdsundersøkelser Når er validiteten til en metode tilfredsstillende? Norsk Epidemiologi, 10 (1): (7 sider) Andersen, L.F., Øverby, N.C. & Lillegaard I.T.L. (2003). Er det forskjell på hva barn spiser på hverdager og i helgen? Barn, 2(3), (9 sider) Barr, S.I., Murphy, S.P. & Poos, M.I. (2002). Interpreting and using the Dietary Reference Intakes in dietary assessments of individuals and groups. Journal of the American Dietetic Association, 102, (8 sider) Bingham, S.A., Luben, R., Welch, A., Wareham, N., Khaw, K.T. & Day, N. (2003). Are imprecise methods obscuring a relation between fat and breast cancer? Lancet, 362, (2 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 30

47 Black, A.E (2000): Critical evaluation of energy intake using the Goldberg cut-off for energy intake: basal metabolic rate. A practical guide to its calculation, use and limitations. International Journal of Obesity, 24, (11 sider) Black, A.E. & Cole, T.J. (2001). Biased over- or under-reporting is characteristic of individuals whether over time or by different assessment methods. Journal of the American Dietetic Association, 101, (10 sider) Byers, T. (2001). Food frequency dietary assessment: How bad is good enough? American Journal of Epidemiology, 154(12), (1 side) Cameron, M.E. & van Staveren, W.A. (1988). Methods for data collection at an individual level. In: Manual on methodology for food consumption studies. Oxford: Oxford University Press (p ). (54 sider) Foster, E., O'Keeffe, M., Matthews, J.N., Mathers, J.C., Nelson, M., Barton, K.L., et al. (2008). Children's estimates of food portion size: the effect of timing of dietary interview on the accuracy of children's portion size estimates. British Journal of Nutrition, 99(1), (5 sider) Geissler, C. & Powers, H. (2011). Methods of Dietary Assessment. In: Human Nutrition. 12th edition. London: Elsevier (p ). (9 sider) Gibson, R.S. (2005). Evaluation of nutrient intakes and diets. In: Principles of Nutritional Assessment, 2nd edition. London: Oxford University Press (Kap 1-14). (372 sider) Hu, F.B. (2002). Dietary pattern analysis: a new direction in nutritional epidemiology. Current Opinion in Lipidology, 13, 3-9. (6 sider) Kristensen, A.M. & Løken, E.B. (2003). Kan vi stole på matvaretabellen? Norsk tidsskrift for ernæring 03(3), 8. (pdf på fronter) (1 side) Lillegaard, I.T.L & Andersen, L.F. (2005). Validation of a pre-coded food diary with energy expenditure, comparison of under-reporters v. acceptable reporters. British Journal of Nutrition, 94, (5 sider) Margetts, B.M. & Nelson, M. (1991). The validity of dietary assessment. In: Design Concepts in Nutritional Epidemiology. Oxford: Oxford University Press. (p ) (31 sider) Mat på Data, versjon 5. Brukerhåndbok, Del 1. Mattilsynet, august (17 sider). Mat på Data, versjon 5. Brukerhåndbok, Del 2. Mattilsynet, august (16 sider). Mat på Data, versjon 5.1. Brukerveilednig til Reorg, Del 2. Mattilsynet, 04 januar (3 sider). Nelson, M., Atkinson, M. & Darbyshire, S. (1994). Food photography. I: The perception of food portion size from photographs. British Journal of Nutrition, 72, (14 sider) Nordic Council of Ministers (2004). Nordic Nutrition Recommendations. 4th edition. Chap 4 p (12 sider) Norkost 3; En landsomfattende kostholdsunderdsøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen år, Helsedirektoratet juni 2012 (67 sider). Rapport 1987:2 (1987). Kostholdsundersøkelser. Hvorfor og hvordan? Oslo: Permanente nordiske utvalg for næringsmiddelspørsmål (PNUN). (pdf på fronter, 33 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 31

48 Rimestad, A.H., Løken, E.B. & Nordbotten A. (2000). Den norske matvaretabellen og beregningsdatabasen ved Institutt for ernæringsforskning. Norsk Epidemiologi, 10 (1), (pdf på fronter) (9 sider) Sosial- og helsedirektoratet (2005). Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. (40 sider) Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (2006). Den store matvaretabellen. Oslo: Gyldendal forlag. Oppdatert versjon tilgjengelig på: St-Onge, M., Mignault, D., Allison, D.B. & Rabasa-Lhoret, R.(2007). Evaluation of a portable device to measure daily energy expenditure in free-living adults. American Journal of Clinical Nutrition,85, (7 sider). Subar, A.F., Kipnis, V., Troiano, R.P., Midthune, D., Schoeller, D.A., Bingham, S et al. (2003). Using intake biomarkers to evaluate the extent of dietary misreporting in a large sample of adults: The OPEN Study. American Journal of Epidemiology, 158, (13 sider) Tooze, J.A., Subar, A.F. & Thompson, F.E. (2004). Psychosocial predictors of energy underreporting in a large doubly labeled water study. American Journal of Clinical Nutrition, 79, (9 sider) Willett, W. (1998). Chapter 6, Reproducibility and Validity of Food-Frequency Questionnaires. In: Nutritional Epidemiology (p ). (47 sider) Østerås, H & Stensdotter, A-K (2011). Medisinsk treningslære. Oslo: Gyldendal akademisk. (285 sider) Støttelitteratur: Krokan, A. (1995). Forstå statistikk; Statistiske metoder for samfunnsfag og humaniora. Otta: Kolle Forlag. Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 32

49 SERNB2300 Matsosiologi og matkultur Engelsk emnenavn Sociology of Food and Food Culture Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 10 Semester 4 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskap Studenten har bred kunnskap om de ulike sosiale og flerkulturelle faktorer som påvirker matforbruk (4) har bred kunnskap om sentrale teorier og begreper innom matsosiologi og matkultur (2) kjenner til hvordan mat og måltider er blitt brukt og brukes og hvilken symbolfunksjon mat har i ulike kulturer (4) har bred kunnskap om hvordan samfunnstrender nasjonalt og globalt påvirker matkultur, måltidsmønster og matvaner (4) kjenner til ulike sider av matens og måltidets kulturelle og samfunnsmessige dimensjoner for å markere sosiale skillelinjer i forhold til kjønn, alder og sosial klasse (1) Ferdigheter Studenten kan anvende faglig kunnskap til praktisk matlaging og planlegging av måltider (9) kan planlegge, organisere og gjennomføre en matdemonstrasjon tilpasset ulike grupper for å illustrere viktige prinsipper for kulturelle, sosiale og etiske perspektiver (10) Innhold norsk mathistorie spisevaner og kostmønster i et flerkulturelt perspektiv mat, etikk og bærekraftighet viktige aktører i det norske matsystem praktisk matlaging og demonstrasjon Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, matlaging på kjøkken og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminar og kjøkkenøvelser Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 33

50 - en skriftlig individuell oppgave, inntil 2000 ord, med muntlig framlegg - en praktisk gruppeoppgave med muntlig framlegg, inntil 6 studenter i gruppa Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Praktisk og muntlig eksamen, 2 timer, gruppe på 3-4 studenter Sensorordning: 2 interne og 1 ekstern sensor Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Nærmere spesifiserte lærebøker og hjelpemidler. Pensum Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Holm, L. (2012). Mad, mennesker og måltider: samfundsvidenskabelige perspektiver, Munksgaard (alt, unntatt kap.2,3,5, (380 sider.) Døving, R. (2003). Rype med lettøl: en antropologi fra Norge. Oslo, Pax. (387 sider.) Innholdsfortegnelse Kompendium (346 sider) 1. Om Begrepet: Mat og Kultur Matkultur, i Krogh, E., & Amilien, V. (2007). Den Kultiverte maten : en bok om norsk mat, kultur og matkultur. Bergen: Fagbokforl. (25) 2. Food and Culture, I Kittler, P. G., & Sucher, K. (2004). Food and culture (5th ed.). Australia ; Belmont, CA: Wadsworth/Thomson Learning. (36) 3. Exploring the Social Appetite, I Williams, L., & Germov, J. (2004). A Sociology of food & nutrition: the social appetite. South Melbourne: Oxford University Press. (22) 4. Måltidsbegrepet, i Bugge, A., & Døving, R. (2000). Det norske måltidsmønsteret: ideal og praksis (Vol. nr ). Lysaker: SIFO. (29) 5. Stene-Larsen, G. (2006) fra fattigdomssykdommer til overflodslidelser, i Tidskr. Norsk Lægeforening n.1, 126:38-43 (6) 6. Norsk Matkultur i et helseperspektivet, i Krogh, E., & Amilien, V. (2007). Den Kultiverte maten : en bok om norsk mat, kultur og matkultur. Bergen: Fagbokforl. (19) 7. Mat som Hjemmenes Problem, i Haavet, I. E., Botten, G., & Elvbakken, K. T. (1996). Maten på bordet: femti år med Statens ernæringsråd. [Oslo]: Statens ernæringsråd (34) 8. Bere, E., & Brug, J. (2008). Towards health-promoting and environmentally friendly regional diets a Nordic example. Public Health Nutrition, 12(1), (6) 9 Food and Religion, I Kittler, P. G., & Sucher, K. (2004). Food and culture (5th ed.). Australia ; Belmont, CA: Wadsworth/Thomson Learning. (22) 10. Å påvirke individuell adferd og livsstil, i Mæland, J. G. (2010). Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforl. (15) 11. Sobal J. & al. A conceptual model of the food choice process over the life course I Shepherd, R., Raats, M., & Nutrition Society (Great Britain). (2006). The psychology of food choice. Wallingford, Oxfordshire, UK ; Cambridge, MA: CABI in association with the Nutrition Society. (19) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 34

51 12.. Folkehelse før og nå, i Mæland, J. G. (2010). Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforl. (15) 13. Kultur og bevissthet, i Offergaard, T.-L. (2005). Fra Eden til global krise - hvilken fremtid? (Vol. 11/2005). Bekkestua: Høgskolen. (30) 14. Jacobsen, E., Lien M. (2007) Matens Politisk Økologi, i Idehistorisk Tidskrift, 2-3 (11) 15. Mellin-Olsen, T., & Wandel, M. (2005). Changes in food habits among Pakistani immigrant women in Oslo, Norway. Ethnicity & Health, 10(4), (29) 16. Tuomainen, H. (2009). Ethic Identity (Post) Colonialism and Foodways: Ghanaians in London. Food, Culture and Society, 12(4), (30) 17. Rozin E., & Rozin P. Culinary Themes and Variations, i Korsmeyer, C. (2005). The taste culture reader: experiencing food and drink (English ed.). Oxford ; New York: Berg.(9) Rapporter (kan lastes ned) St. meld. nr. 16 ( ). Resept for et sunnere Norge. St. meld. nr. 22 ( ). Kultur og næring. Helsedirektoratet (2012). Utviklingen i norsk kosthold Oslo, Direktoratet. Aase Støttelitteratur Notaker, H. (2000). Gastronomi: til bords med historien. Oslo, Aschehoug. Strømstad, A. (2001) Cappelens kokebok. Oslo, Cappelen Amland, A. G. and B. Wilson (2007). Kokebok for alle: fra boller til burritos. Oslo, Sosial-og helsedirektoratet. Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 35

52 SERNB2400 Internasjonal ernæring Engelsknavn International nutrition Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 10 Semester 4 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB1000 og SERNB1400 eller tilsvarende Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskap Studenten: har bred kunnskap om FNs tusenårsmål og aktuelle trender i den globale mat- og ernæringssituasjonen (5) har bred kunnskap om de vanligste ernæringsutfordringene i et internasjonalt perspektiv hos gravide, ammende, spedbarn og småbarn (5) har bred kunnskap om de ulike former for underernæring, mulige årsaker, konsekvenser og tiltak (2) har bred kunnskap om strategier for å redusere underernæring (5) har bred kunnskap om amming og tilleggskost i fattige land (3) kjenner til begrepene Nutrition transition og dobbel sykdomsbyrde (1) har kunnskap om mat og ernæringssikkerhet i et globalt perspektiv (5) har kunnskap om relevante FN-organisasjoner og viktige mat- og ernæringskonferanser (5) kjenner til konseptet mat som menneskerettighet (5) har kunnskap om HIV/AIDS-relaterte ernæringsutfordringer (1) Ferdigheter Studenten kan evaluere ernæringsstatus og anvende WHO vekstkurver for barn (6) kan bruke dataprogrammet SMART for å beregne ernæringsstatus blant barn (10) kan anvende UNICEF-modell for underernæring (109) kan anvende WHOs indikatorer for amming og tilleggskost (IYCF) (8) kan beregne matbehov i en krisesituasjon (10) Generell kompetanse Studenten kan fremvise profesjonelt og etisk ansvar ved relevante problemstillinger i forbindelse med ernæringsarbeid i konfliktområder og fattige land (11) har innsikt i internasjonale guidelines og dataverktøy og som blir brukt ved ernæringsarbeid i konfliktområder og fattige land (121) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 36

53 Innhold FNs tusenårsmål ernæringsstatus og undernæring amming og tilleggskost (IYCF) nutrition transition og dobbel sykdomsbyrde mat og ernæringssikkerhet FN- organisasjoner og viktige mat- og ernæringskonferanser mat i krisesituasjoner mat og menneskerettigheter HIV/AIDS Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminar - en individuell, skriftlig oppgave, inntil 5000 ord Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen, ord, 48 timer Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Pensumlitteratur omfatter ca. 800 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. ACC/SCN (2000). The 4th report on the World Nutrition Situation Nutrition. Nutrition Throughout the Life Cycle. UN ACC Sub- Committee on Nutrition (Highlights iv-v; Chap. 1, p. 1-20, and chap. 4, p ). (Available online) (32 sider) Center for Public Health and Climate Change, WFP, UNSCN and Action Against Hunger (ACF) (2011), Enhancing women s leadership to address the challenges of climate change on nutrition security and health. (Available online) (13 sider) CESCR (1999) General Comment 12 - The right to adequate food (Art. 11) Committee On Economic, Social and Cultural Rights. (9 sider) ( Center for Public Health and Climate Change, WFP, UNSCN and Action Against Hunger (ACF) (2011), Enhancing women s leadership to address the challenges of climate change on nutrition security and health. (Available online) (16 sider) De Onis M, Onyango AW, Borghi E, Garza C, Yang H (2006). Comparison of the World Health Organization (WHO) Child Growth Standards and the National Center for Health Statistics/WHO international growth reference: implications for child health programmes. Public Health Nutr 2006 Oct;9(7): (5 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 37

54 Drewnowski A and Popkin BM (1997). The Nutrition Transition: New Trends in the Global Diet. Nutrition Reviews 55(2): (3 sider) FANTA (2003). Anthropometric indicators measurement guide. Food and Nutrition Technical Assistance (92 sider) FAO (2012). The State of Food Insecurity in the World (SOFI), Rome (65 sider) Garza C, de Onis M. (2004). Rationale for developing a new international growth reference In the WHO Multicentre Growth Reference Study (MGRS). Rationale, planning, and implementation Mercedes de Onis (WHO), Cutberto Garza (UNU), Cesar G. Victora (Brazil), Maharaj K. Bhan (India), and Kaare R. Norum (Norway), guest editors. (pp 5-14). (9 sider) Geissler C & Powers H (2011): Human Nutrition, 12th edition. London: Elsevier. (kap 28) (20 sider) Golden, Michael H. N. (2002). The Development of Concepts of Malnutrition. Supplement: History of Food and Nutrition in Emergency Relief. The American Society for Nutrtional Sciences. Department of Medicine and Therapeutics, University of Aberdeen, Aberdeen, United Kingdom. J. Nutr. 132:2117S-2122S (5 sider) Haddad Lawrence and Gillespie Stuart (2001). Effective food and nutrition policy responses to HIV/AIDS: what we know and what we need to know (p ), (24 sider) Published Online Holmboe-Ottesen G (1998): Underernæring hos barn: Hvilke kostmangler er de viktigste? NIHA-nytt, 3: (P) (4 sider) ICN (1992). International Conference on Nutrition, FAO/WHO. Rome. (16 sider) (In compendium) Jonsson U (1981). The causes of hunger. Food and Nutrition Bulletin 3, 1-9. (9 sider) Jonsson, U. (1995): Towards an Improved Strategy for Nutrition Surveillance. Food and Nutrition Bulletin, 16(2), June. (In compendium) (5 sider) Monteiro CA. et al. (2004). Socio-economic status and obesity in adult populations of developing countries: a review. Bulletin of the World Health Organization, 82(12): (6 sider) SCN (2004). 5th report on the world nutrition situation. Geneva: UN Standing Committee on Nutrition. (Chap 3). (Available online) (7 sider) SCN (2010). 6th report on the world nutrition situation. Geneva: UN Standing Committee on Nutrition. (Available online) (98 sider) UN (2000). United Nations Millennium Declaration 55/2: Resolution adopted by the General Assembly, New York. (Available online) (9 sider) UNHCR/UNICEF/WFP/WHO (2002): Food and Nutrition Needs in Emergencies. World Health Organization: Geneva. (57 sider) UNSCN (2010). Scaling Up Nutrition - A Framework For Action. A_Framework_for_Action.pdf (16 sider) WFS (1996). Declaration on World Food Security and World Food Summit Plan of Action, FAO, Rome. (Availiable online) (5 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 38

55 WHO (2010). Indicators for assessing infant and young child feeding practices: Part I Definitions, (19 sider) Part II Measurement (81 sider), Part III Country Profiles (51 sider) l WHO Multicentre Growth Reference Study Group (2006). Assessment of differences in linear growth among populations in the WHO Multicentre Growth Reference Study. Acta Paediatr Suppl 2006 Apr;450: (9 sider) WHO/UNICEF (2003). Global strategy for infant and young child feeding. Geneva: World Health Organization. (Available online) (30 sider) World Bank (2006). Repositioning Nutrition as Central to Development. A Strategy for Large-Scale Action (p.10-61). Washington DC: World Bank. (Available online) (50 sider) Young H, Borrel A, Holland D, Salama P.(2004): Public nutrition in complex emergencies. Lancet; 364: (10 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 39

56 12 Emneplaner tredje studieår SERNB3000 Ernæringskommunikasjon Engelsk emnenavn Nutrition Communication Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 15 Semester 5 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk/engelsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskap Studenten har bred kunnskap om kommunikasjonsteorier og modeller som kan anvendes i veiledningsstrategier overfor personer i målgrupper som ønsker kosthold- og livsstilsendringer (2) har bred kunnskap om fysiske rammebetingelser, verbale og non-verbale uttrykk i dialogen mellom sender og mottaker som kan fremme/hemme ernæringskommunikasjonen (2) har kjennskap til atferds- og læringsteorier med relevans for kostholds- og livsstilveiledning (1) har kjennskap til faktorer som kan påvirke personers forutsetninger for å lykkes med sine ønsker om kosthold- og livsstilsendring (4) har kunnskap om særegenheter og tilpasninger ved ernæringskommunikasjon overfor målgrupper med ulik kulturell og etnisk bakgrunn (4) har kjennskap til planlegging, gjennomføring og evaluering av ernæringsrettede tiltak overfor ulike, større målgrupper i samfunnet (f. eks. kampanjer og intervensjoner) (5) har kjennskap til hvordan ulike typer massemedia fungerer og kan anvendes innen ernæringskommunikasjon (5) har kjennskap til hvordan ulike aktører innen helse- og ernæringskommunikasjon arbeider i samfunnet (praksisperiode) (5) har kjennskap til betingelser, forberedelser, deltakeratferd og oppfølgingsstrategier som personer som tilhører norske offisielle delegasjoner under internasjonale ernæringsforhandlinger bør forholde seg til (5) Ferdigheter Studenten kan gjennomføre kostholdsveiledning overfor klienter på et kommunikasjonsteoretisk grunnlag (10) kan skape et fysisk miljø rundt selve ernæringskommunikasjonen som bidrar til å fremme denne (10) kan utøve ernæringskommunikasjon i 1:1-setting på en profesjonell måte, både verbalt og non-verbalt (10) kan tilpasse ernæringskommunikasjonen til klienter med ulikt kunnskapsnivå om kosthold og ernæring (10) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 40

57 kan gjennomføre ernæringskommunikasjon på et kultursensitivt grunnlag (10) kan delta i planlegging og assistere gjennomføring av ernæringskampanjer og intervensjoner (8) kan anvende ulike typer massemedia som kanaler for ernæringskommunikasjon (10) kan delta under internasjonale ernæringsforhandlinger (10) Generell kompetanse Studenten kan utøve tilpasset ernæringskommunikasjon overfor ulike målgrupper, i ulike settinger, og gjennom ulike kanaler, på et kommunikasjonsteoretisk, vitenskapelig basert grunnlag (13) Innhold kommunikasjonsbegrepet kommunikasjonsteorier med relevans til ernæringsveiledning og massekommunikasjon om kosthold og ernæring nutrition literacy faglige og etiske særegenheter ved ernæringskommunikasjon profesjonalitetskriterier i rollen som ernæringsveileder og kommunikator fysiske rammefaktorer for ernæringskommunikasjon i 1:1 settinger rollemodellbegrepet atferds- og læringsteorier med relevans for ernæringskommunikasjon kostholdsveiledning for atferdsendring kostholdsveiledning for kognitiv endring kulturell kompetanse og kultursensitivitet innen ernæringskommunikasjon strategier for ernæringstiltak overfor ulike, større målgrupper i samfunn massemediers rolle som formidler av informasjon om kosthold og ernæring å lage og formidle et helsefremmende budskap om kosthold og ernæring observasjon av samfunnsaktører som bedriver helse- og ernæringskommunikasjon ernæringskommunikasjon i internasjonale forhandlinger Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, muntlige fremlegg, praktisk oppgave ute i samfunnet, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminar, praktisk oppgave ute i samfunnet og medstudenters muntlige framlegg - teoretisk gruppeoppgave med muntlig framlegg à15 minutter med 48 timers forberedelsestid, inntil 4 studenter i gruppa. - individuelt skriftlig refleksjonsnotat fra praktisk øvelse ute i samfunnet, inntil 3000 ord - deltakelse på Forskningstorget Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, 20 minutter, 48 timer forberedelsestid Sensorordning: 2 interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 41

58 Pensum Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Litteraturliste Holli et al. (2009). Communication and Education skills for Dietetics Professionals (5th edn), Philadelphia, US: Lippincott Williams & Wilkins. (357 sider) Kompedium (ca 1000 sider) 1. Schiavo, R. (2007). Current health communication theories and issues. In R. Schiavo (EDs.), Health communication. From theory to practice (pp ). San Francisco, Calif.: Jossey-Bass. 2. Miller, G.D., Cohen, N., Fulgoni, V.L., Heymsfield, S.B., & Wellman, N.S. (2006). From nutrition scientist to nutrition communicator: why you should take the leap. American Journal of Clinical Nutrition, 83, Hansen, T., & Paulli, M. (2011). Kommunikationsteknikker. In K.S. Christensen, S. Cold, S.B. Gribsholt, T. Hansen, M. Jørgensen, & B.D. Pedersen (Eds.), Medicinsk Kommunikation (pp ). København: FADLs forlag. 4. Gulbrandsen, P. (2008). God kommunikasjon også for legenes skyld! Tidsskrift for Den norske legeforening, 128, Maguire, P., & Pitceathly, C. (2002). Clinical review. Key communication skills and how to acquire them. British Medical Journal, 235, Kasila, K,. Poskiparta, M., Karhila, P., & Kettunen, T. (2003). Patients readiness for dietary change at the beginning of counselling: a transtheoretical model-based assessment. Journal of Human Nutrition and Dietetics, 16(3), van Duyn, M.A., Heimendinger, J., Russek-Cohen, E., DiClimente, C.C., Sims, L.S., Subar, A.F., Krebs-Smith, S.M., Pivonka, E., & Kahle, L.L. (1998). Use of the transtheoretical model of change to successfully predict fruit and vegetable consumption. Journal of Nutrition Education, 30(6), Coulson, N.S. (2000). A application of the strategies of change model to consumer use of food labels. British Food Journal, 102(9), Thingnæs, G. (2007). En kort presentasjon av kognitiv behandling. Siste nedlasting 19. september 2012 fra: Repål, A. (2009). Kort innføring i kognitiv terapi. i. (Upublisert manuskript). 11. Eriksen, H., et al. (2005). Cognitive activation theory of i. stress (CATS): From fish brains to the Olypics. ii. Psychoneuroendocrinology, 30, Ursin, H. & Eriksen, H. (2007). Cognitive activation theory i. of stress, sensitization, and common health complains. ii. Annals of the New York Academy of Science, 1113, 304- iii Eriksen, H.R. & Ursin, H. (2004). The cognitive activation i. theory of stress. Psychoneuroendocrinology, 29, Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 42

59 14. Resnicow, K., Davis, R., & Rollnick, S. (2006). Motivational interviewing for pediatric obesity: conceptual issues and evidence review. Journal of American Dietetic Association, 106, Vansteenkiste, M., Lens, W., & Deci, E.L. (2006). Intrinsic versus extrinsic goal contents in Self-Determination Theory: Another look at the quality of academic motivation. Educational Psychologist, 41(1), Jarlbro, G. (2004). Mål och målgrupper. In G. Jarlbro (Ed.), Hälsokommunikation en introduction (pp ). 17. van Dillen, S.E.M., Hiddink, G.J., Koelen, M.A., de Graaf, C., & van Woerkum, C.M.J. (2003). Understanding nutrition communication between health professionals and consumers: development of a model for nutrition awareness based on qualitative consumer research. American Journal of Clinical Nutrition, 77(suppl), Fernandez-Celemin, L., & Jung, A. (2006). What should be the role of the media in nutrition communication? British Journal of Nutrition, 96(suppl.1), Wilson, B.J. (2007). Designing media messages about health and nutrition: what strategies are most effective? Journal of Nutrition Education and Behavior, 39, WHO (2006). Quality information in field research. Training manual on practical communication skills for field researchers and project channels (copy of manual; a personal gift from the authors). 21. Rains, S.A. (2007). Perceptions of traditional information sources and use of world wide web to seek health information: findings from the Health Information National Trends Survey. Journal of Health Communication, 12, Scott, L.A., & Black, D.R. (1999). Health Communication and Professional Preparation: Health Educator Credibility, Message Learning, and Behavior Change. Health Education & Behavior, 26(5), Ajzen, I. (2006). Constructing a TpB Questionnaire: Conceptual and Methodological Considerations. Siste nedlasting 19. september 2012 fra: Dalane, J.Ø. (2011). Nutrition literacy hos sykepleierstudenter. Masteroppgave i Samfunnsernæring. Høgskolen i Oslo og Akershus [Spørreskjemaet]. 25. Goodfellow, B., & Moorley, C. (2007). Reaching unreachable groups and crossing cultural barriers in communicating health promotion. In N. Corcoran (Ed.), Communicating Health. Strategies for health promotion (pp ). London: Sage Publications LTD. 26. Goody, C.M., & Drago, L. (2009). Introduction: Cultural Competence and Nutrition Counseling. In C.M. Goody & L. Drago (Eds.), Cultural Food Practices (pp. xii-xviii). Eat Right American Dietetic Association. Siste nedlasting 19. September 2012 fra: ultural+food+practices&ots=rurkh0ihz_&sig=iidftc7brqlc- 9M9y3BBbdxiIGk&redir_esc=y#v=onepage&q=%22Cultural%20Food%20Practices&f=false 27. Foronda, C.L. (2008). A concept analysis of cultural sensitivity. Journal of Transcultural Nursing, 19(3), Goody, C.M., Drago, L. (2009). Using cultural competence constructs to understand food practices and provide diabetes care and education. Diabetes Spectrum, 22(1), Witte, K., & Morrison, K. (1995). Intercultural and cross-cultural health communication: Understanding people and motivating healthy behaviors. In R.L. Wiseman (Ed), (1995), Intercultural communication theory. International and intercultural communication annual, Vol. 19., (pp ). Thousand Oaks, CA, US: Sage Publications. Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 43

60 30. Garnweidner, L.M., Pettersen, K.S., Terragni, L., & Mosdøl, A. ( ). Perceptions of the host country s food culture among female immigrants from Africa and Asia: Aspects relevant for culture sensitivity in nutrition communication. Journal of Nutrition Education and Behavior, 44(4), Finbråten, H.S. & Pettersen, K.S. (2012). En norsk pilotstudie av helsesøstres oppfatninger av pasienters health literacy: helsefremmende allmenndannelse. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 8(1), Finbråten, H.S. & Pettersen, K.S. (2012). Diabetessykepleiere i Norge sine oppfatninger av pasienters «health literacy». Vård i Norden, 32, Ishikawa, H., & Kiuchi, T. (2010). Health literacy and health communication. BioPsychoSocial Medicine (5 pages). Siste nedlasting 20. september 2012 fra Rudd, R.E., Rosenfeld, L. & Simonds, V.W. (2012). Health literacy: a new area of research with links to communication. Atlantic Journal of Communication, 20(1), Kommunikasjonsforeningen (2009). Ti råd om kampanjer. Siste nedlasting 20. september 2012 fra: Kommunikasjonsforeningen (2009). Effekten av kampanjer. Siste nedlasting 20. september 2012 fra: Rudd, R.E., Goldberg, J., Dietz, W. (1999). A five-stage model for sustaining a community campaign. Journal of Health Communication, 4, Gorman-Smith, D. (2006). How to Successfully Implement Evidence-Based Social Programs: A Brief Overview for Policymakers and Program Providers. Siste nedlasting 20. september fra: Campell, M., Fitzpatrick, R., Haines, A., Kinmonth, A.L., Sandercock, P., Spiegelhalter, D., & Tyrer, P. (2000). Framework for design and evaluation of complex interventions to improve health. British Medical Journal, 321, XXX (YYYY). Sosial markedsføring. Bokkapittel av foreløpig ukjent opprinnelse (vil bli spesifisert når detektivarbeidet er avsluttet). 41. Gordon, R., McDermott, L., Stead, M., & Angus, K. (2006). The effectiveness of social marketing interventions for health improvement: What s the evidence? Public Health, 120, Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 44

61 SERNB3100 Epidemiologi og randomiserte kontrollerte koststudier Engelsk emnenavn Epidemiology and Randomized Controlled Dietary Trials Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 10 Semester 5 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk/engelsk Forkunnskapskrav SERNB1400, SERNB2000, SERNB2100, SERNB2200 og eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskap Studenten har kunnskap om viktige begrep og kjennetegn ved ulike studiedesign innen epidemiologisk forskning (2) har kunnskap om svakheter og styrker ved ulike studiedesign og når de ulike studietypene best vil kunne anvendes (2) har kjennskap til de vanligste effektmålene og analyser i epidemiologisk forskning (2) har kunnskap om hvilken betydning randomiserte kontrollerte koststudier har for å forstå sammenhengen mellom kosthold og helse (1 og2) har kunnskap om hvordan randomiserte kontrollerte koststudier planlegges og gjennomføres, inkludert etiske problemstillinger (2) har kunnskap om hvordan menyplanlegging og praktisk arbeid med forsøkskoster foregår (2) Ferdigheter Studenten kan beregne enkle effektmål innen epidemiologi (7) kan anvende programmet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) til å utføre enkle statistiske tester ved hjelp av utlevert datasett for å se på endring av utfallsmål mellom to grupper (10) kan anvende næringsberegningsprogram til å planlegge en meny til en koststudie (9) Generell kompetanse Studenten kan utveksle synspunkter og kunnskap om hvordan vitenskapelig kunnskap om sammenhengen mellom kostvaner, helse og sykdom bygges opp og drøftes innen fagområdet (14) kan utveksle synspunkter og kunnskap knyttet til epidemiologiske metoder (15) kan formidle bevissthet om vitenskapelig og kritisk tenkemåte, inkludert etiske problemstillinger knyttet til epidemiologisk forskning (13) kan henvise til relevant fagstoff, og holde seg faglig oppdatert (16) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 45

62 Innhold epidemiologiske studiedesign og metoder etikk menyplanlegging og tillaging av forsøkskoster biomarkører Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, praktiske øvelser og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - minimum 80 % deltakelse på seminar - praktisk gruppeoppgave, skriftlig presentasjon, inntil 15 slides i powerpoint og muntlig framlegg i ca 20 min, inntil 6 studenter - gruppeoppgave: næringsberegne og lage enkel meny, praktisk kjøkkenleksjon med muntlig framlegg i ca 20 min, inntil 6 studenter Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen, ord, 48 timer, Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle Pensum Pensumlitteratur omfatter ca. 500 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Lærebøker Coggon D., Baker D. & Rose G. (2003): Epidemiology for the uninitiated, (5 utg) BMJ. (80 sider) Mosdøl, A.& Brunner, E. (2010). The science of epidemiology. I: Geissler, C. & Powers, H. Human Nutrition (12th ed). London: Elsevier. (PDF på Fronter) (20 sider) Nasjonalt råd for ernæring. (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge. Oslo: Nasjonalt råd for ernæring. Kapittel 4: Prinsipper og metodologi som ligger til grunn for de norske kostrådene (s.13-46). (33 sider) (PDF på Fronter) Thelle, D.S. (1998). Innføring i epidemiologi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (160 sider Litteraturliste i kompendium (APA-style tilpasset norske forhold) 1. Altman, D. G. (1991). Practical statistics for medical research. London: Chapman and Hal [Kap. 9: comparing groups - continuous data] (27 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 46

63 2. Cummings, S. R., Grady, D. G. G. & Hulley, S. B. (2007). Designing a randomized blinded trial. I: S. B. Hulley, S. R. Cummings, W. S. Browner, D. G. G. Grady & T. B. Newman (Red.), Designing clinical research (3. utg., s ). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins. (15 sider) 3. Freudenheim, J. L. (1999). Study design and hypothesis testing: issues in the evaluation of evidence from research in nutritional epidemiology.[see comment]. American Journal of Clinical Nutrition, 69(6), 1315S-1321S. (7 sider) 4. Hulley, S. B., Newman, T. B. & Cummings, S. R. (2007). Getting started: The anatomy and physiology of clinical research. I: S. B. Hulley, S. R. Cummings, W. S. Browner, D. G. G. Grady & T. B. Newman (Red.), Designing clinical research (3. utg., s. 3-15). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins. (13 sider) 5. Lindbæk, M. & Skovlund, E. (2002). Kontrollerte kliniske forsøk - jakten på sann effekt av behandling. Tidsskrift for den norske legeforening, 122(27), (5 sider) 6. Lo, B. (2007). Adressing ethical issues. I: S. B. Hulley, S. R. Cummings, W. S. Browner, D. G. G. Grady & T. B. Newman (Red.), Designing clinical research (3. utg., s ). Philadelphia, PA: Lippincott Williams & Wilkins. (15 sider) 7. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2006). Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT). (2 sider) 8. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2006). Sjekkliste for vurdering av en kasuskontroll studie (case control). (2 sider) 9. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2006). Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie. (2 sider) 10. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2006). Sjekkliste for vurdering av en prevalensstudie. (2 sider) 11. Salbu, A. hovedpunktene i de etiske vurderingene i de regionale komiteer for medidisinsk forskningsetikk. Informasjon fra forskningsetiske komiteer (REK). Oslo: REK (6 sider) 12. Skjegstad, G. & Ledsaak, O. (2007). Menyplanlegging (Småskrift (Høgskolen i Akershus) nr 10/2007). Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. (8 sider) 13. Tapper, N. M. (2010). Frivillighet og samtykke. Informasjon fra forskningsetiske komiteer (REK). Oslo: REK. (5 sider) 14. Aalen, O. O., Frigessi, A., Moger, T. A., Scheel, I., Skovlund, E. & Veierød., M. B. (Red.). (2006). Statistiske metoder i medisin og helsefag. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 9: Kliniske forsøk] (14 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 47

64 SERNB3200 Politikk, prosjektplanlegging og evaluering. Helsefremmende og forebyggende arbeid Engelsk emnenavn Policy, Planning and Evaluation. Health Promotion and Prevention. Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 15 Semester 6 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB2000 og SERNB2100 eller tilsvarende. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: (hovedlæringsutbytte i parentes) Kunnskap Studenten har bred kunnskap om ulike strategier og arenaer for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid (5) kjenner til hovedprinsippene for planlegging, gjennomføring, oppfølging og evaluering av strategier og tiltak for å bedre mat- og ernæringssituasjonen for ulike befolkningsgrupper (5) kan redegjøre for utviklingen i norsk og internasjonal ernæringspolitikk, inkludert sentrale politiske utredninger og handlingsplaner (5) har kunnskaper om elementer som kan inngå i en nasjonal og lokal ernæringspolitikk med utgangspunkt i internasjonale strategiske forslag, for eksempelwho og FAO (5) kan beskrive sammenhengen mellom ernæring og utviklingsmål på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå (1) har kunnskap om de viktigste nasjonale og internasjonale etater og organisasjoner som arbeider langs aksen mat-ernæring-helse (5) har kunnskap om lover og forskrifter for næringsmidler (5) Ferdigheter Studenten kan planlegge og organisere tiltak i samhandling med relevante aktører i samfunnet (8) kan beherske teknikk for evaluere av eget og andres arbeid (10) kan organisere og gjennomføre en fagdag (10) Generell kompetanse Studenten kan planlegge og gjennomføre prosjekter med ulike strategier for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, alene eller sammen med andre, i tråd med etiske krav og retningslinjer (12) Innhold ernæringspolitikk lover og forskrifter for næringsmidler helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid prosjektsyklus Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 48

65 ernæringstiltak aktører, arenaer og roller mat og ernæring som del av levekår evaluering av strategier og tiltak, helseøkonomisk evaluering Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene består av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, bedriftsbesøk og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til sluttvurdering: - praktisk gruppeoppgave, delta i planlegging og gjennomføring av fagdag, inntil 6 personer i gruppa - teoretisk gruppeoppgave, skriftlig rapport om prosessen rundt gruppearbeidet angående fagdagen, inntil 3000 ord, inntil 6 personer i gruppa Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 timer Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Pensumlitteratur omfatter ca sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Litteraturliste Departementene (2007). Oppskrift for et sunnere kosthold: handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ). Oslo: Departementene. (Available online) (124 sider) Foresight (2007). Tackling Obesities: Future Choices Project report (Available online) (86 sider) Foresight (2010). The training of health professionals for the prevention and treatment of overweight and obesity. London: Royal College of Physicians. (Available online) (54 sider) Hilton, M. (2004). Models of Consumer-political action in the twentieth century: rights, duties and justice. In I. Theien & E. Lange (Eds.). Affluence and activism: organised consumers in the post-war era (p: 21 39). Oslo: Unipub forl. - Oslo Academic Press. (In compendium) (18 sider) Jacobsen, E. & Dulsrud, A. (2007). Will Consumers Save The World? The Framing of Political Consumerism. Journal of Agricultural and Environmental Ethics (5), page (Available online) (13sider) Lang, T. & Heasman, M. (2004). Diet and Nutrition Policy: A clash of ideas or investment? Development, 47(2), (In compendium) (10 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 49

66 Levinson, F.J., Lorge Rogers, B., Hicks K.M., Schaetzel, T., Troy, L. and Young, C. (1999). Monitoring and Evaluation of Nutrition Programs in Developing Countries. Nutrition Reviews: p (In compendium) (7 sider) LOV nr 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) (8 sider) Oshaug, A. (1994). Planning and managing community nutrition work. 2 nd edition. Geneva: World Health Organisation. (Deles ut) (85 sider) Oshaug, A. (1994). Nutrition security in Norway? A situation analysis. Scandinavian journal of nutrition, 38 (Suppl. 28), (Available Fronter) (68 sider) St.meld. nr. 16 ( ). Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikk. Det kongelige Helsedepartementet. (Available online) (184 sider) St.meld. nr. 19 ( ). Om norsk landbruk og matproduksjon. Det kongelige Landbruksdepartement. (Available online) (Hele?) (232 sider) St.meld. nr. 40 ( ). Om forbrukerpolitikk og organisering av forbrukerapparatet. (lastes ned fra nettet: (Bare nettbasert) St. melding 47 ( ). Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted- til rett tid). Oslo: Det kongelige helse- og omsorgsdepartement. (Available online) (150 sider) Tearfund (2003). Project cycle management (p 38-59). ROOTS resources-5. Teddington, UK. (In compendium) (21 sider) Theien, I. (2005). Campaigning for milk: Housewives as consumer activists in post-war Norway. In G. Hagemann & H. Roll-Hansen (Eds.) Twentieth-century housewives: meanings and implications of unpaid work (p: ). Oslo: Unipub forl. - Oslo Academic Press. (In compendium) (11 sider) Tones, K. & Tilford, S. (2001). Health promotion effectiveness, efficiency and equity. (Third edition).chapter 10: Community-wide coalitions and inter-sectoral working (p ). (In compendium) (47sider) Yukl, G. (2008). Leadership in Organizations (Chap 1, p 19 42). Pearson Education, Inc., Upper Saddle River. (In compendium) (23 sider) Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 50

67 SERNB3900 Bacheloroppgave i samfunnsernæring Engelsk emnenavn Bachelor Assignment in Public Health Nutriton Studieprogram Bachelorstudium i samfunnsernæring Studiepoeng 20 Semester 6 Emnetype Obligatorisk Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERNB1000, SERNB2100, SERNB2200 eller tilsvarende Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har bred kunnskap om et område innenfor samfunnsernæring som krever utredning, kvalitetsforbedring, utvikling eller forskning Ferdigheter Studenten kan utrede og belyse en problemstilling ut fra en metode som er egnet for prosjektets formål kan utforme prosjektbeskrivelse for eget arbeid kan vurdere kritisk litteratur og vitenskapelig artikler som er relevant for eget arbeid (ved å vurdere sterke og svake sider ved artiklene med hensyn på bakgrunn for studien, valg av metode og materiale, forskningsetiske hensyn, presentasjon av resultater, diskusjon og konklusjon) kan sammenstille innsamlede data på en slik måte at mønster og hovedtendenser trer klart frem Generell kompetanse Studenten kan fremvise et profesjonelt og etisk ansvar gjennom å diskutere ulike fremgangsmåter for å finne svar på et valgt samfunnsernæringsspørsmål og foreta en kritisk vurdering av valgt metode med hensyn til kostnad, praktisk gjennomførbarhet, etiske implikasjoner og gyldighet kan bruke referanser og kildehenvisning på en enhetlig og korrekt måte kan diskutere egne/andres data, påpeke evt. alternative muligheter ut fra en kritisk vurdering av dataenes kvalitet og ved å sammenholde det med tidligere kunnskap på det aktuelle området kan gi en helhetlig skriftlig fremstilling av et tema i forhold til målsetningen for oppgaven Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 51

68 Innhold utforming av prosjektbeskrivelse med problemstilling litteratursøk utvelging og innsamling av data analyse og drøfting forskningsetikk formidling og oppgaveskriving Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformer omfatter individuelt arbeid, veiledning og forelesninger. Studentene får tildelt veileder etter å ha levert prosjektskisse for oppgaven. Prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av veileder. Det gis tilbud om inntil 4 veiledningstimer. Arbeidskrav Prosjektbeskrivelse med problemstilling, inntil 2000 ord Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene i emnet Eksamensform: Bacheloroppgave, individuell eller i gruppe på to studenter Omfang på ord (+/- 10 %) Sensorordning: Interne Vurderingsuttrykk: Gradert skala A F Hjelpemidler til eksamen Alle Pensum Pensumlitteratur i oppgaven er individuell, men det gis følgende forslag til litteratur vedrørende prosjektarbeidet og rapportskriving: Andersen, E. S., Schwencke, E. (2001): Prosjektarbeid - en veiledning for studenter. Oslo: NKI Dalland, O. (2005): Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademiske Dysthe, O., Hertzberg, F. og Hoel, T. (2000): Skrive for å lære. Oslo: Abstrakt forlag Førland, T.E. (1996): Drøft. Lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad Notam Gyldendal Hellevik, O. (1993): Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget Halvorsen, E. B. (2001): Råd og retningslinjer for fagskriving. Høgskolen i Akershus: Småskrift 7/2001 Mordal, T.L. (1989): Som man spør får man svar. Arbeid med survey-opplegg. Oslo: Tano Oshaug, A. (1994). Planning and managing community nutrition work. 2nd edition. Geneva: World Health Organisation. Risan, H. (2004): Effektivt prosjektarbeid en kjapp innføring for studenter. Småskrift 2/2004 Kjeller: Høgskolen i Akershus Bachelorstudium i samfunnsernæring kull 2013 Side 52

69 Til studieutvalget HF Dato: 27. februar 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 10/2013 Journalnr.: 2013/673 Saksbehandler: Anne S. Falck-Ytter GODKJENNING AV EMNEPLAN FOR VITENSKAPSTEORI, ETIKK OG VITENSKAPELIG METODE (10 SP) PÅ VIDEREUTDANNINGSNIVÅ Forslag til vedtak Studieutvalget godkjenner emneplan for videreutdanningsemnet Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (10 sp) med de merknader som fremkom i møtet. Bakgrunn Emneplanen er identisk med tilsvarende emne i masterstudiet i biomedisin med unntak av opptakskravet. Det tilbys også som frittstående masteremne, men det er også behov for en videreutdanning for å øke studenttallet og for å gi flere søkergrupper et tilbud innen fagområdet. Videreutdanningen bør rekruttere bredest mulig. Vi foreslår derfor at opptakskravet er helsefaglig profesjonsutdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Dette vil inkludere søkere som det viktig å inkludere: bioingeniører og andre profesjoner som har kortere enn 3-årig grunnutdanning, og som søker om spesialistgodkjenning som bioingeniør. Ansvaret for spesialistordningen er hos Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO). Spesialister må ha minimum 10 studiepoengs videreutdanning i forskningsmetode og statistikk. En del av spesialistsøkerne har grunnutdanning som ligger tilbake i tid, og som kan være 2,5- eller 2-årig. Det samme kan gjelde utenlandsk utdanning. Opptakskravet åpner også opp for to andre aktuelle søkergrupper. Den ene er søkere som ikke har snittkarakter C på sin bachelorutdanning og som derfor ikke kan komme inn på masterstudium eller emne. Den andre er studenter som bare orienterer seg mot videreutdanninger og som derfor ikke fanger opp at et masteremne er aktuelt. Master- og videreutdanningsstudentene skal følge samme emneplan og gå sammen som én gruppe. Mye av undervisningen er p.t. felles med masterstudiene i rehabilitering og i

70 folkehelsearbeid. Dersom videreutdanningsstudentene senere blir masterstudenter, vil det bli aktuelt for dem å søke om fritak for tilsvarende emne. Forslag om etablering av studiet skal fremmes for dekan. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: Forslag til emneplan Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

71 VERSJON: Til studieutvalget Emneplan for videreutdanning i vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode Advanced Course in Theory of Science, Ethics and Research Methods 10 sp Deltid Godkjent av studieutvalget. Gjelder fra: år 2013 Institutt for farmasi og bioingeniørfag Fakultet for helsefag

72 EMNEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I VITENSKAPSTEORI, ETIKK OG VITENSKAPELIG METODE Innledning Studiet omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til biomedisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning. Studiet går på deltid over ca. 20 uker, og studiebelastningen er 50 % av et heltidsstudium. Emnekode og emnenavn Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode Engelsk emnenavn Advanced Course in Science, Ethics and Research Methods Studieprogrammet emnet inngår i Frittstående emne Studiepoeng 10 Semester Høst- og vårsemester Undervisningsspråk Norsk Emnet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler av og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Målgruppe Målgruppen har utdanning innenfor biomedisinske fagområder. Studiet er spesielt aktuelt for søkere med utdanning innenfor bioingeniørfag, farmasi, radiografi og kjemiingeniører med bioteknologi. Opptakskrav Søkere må ha utdanning som bioingeniør eller tilsvarende. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng. Karakterpoeng er poeng for bachelorgraden eller tilsvarende utdanning, mens tilleggspoeng er poeng for ytterligere relevant høyere utdanning og/eller poeng for relevant praksis. Vi viser til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Læringsutbytte Etter fullført videreutdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om viktigste vitenskapsteoretiske tradisjonene som har formet vårt syn på hva vitenskap er og bør være kan forklare sentrale statistiske metoder som benyttes i epidemiologisk og biomedisinsk forskning kjenner til internasjonale konvensjoner og grunnlagsdokumenter som er relevant for biomedisinsk forskning har kunnskap om forskningsformidling, både til spesialister og til allmenheten Ferdigheter Kandidaten kan bruke deskriptiv statistikk basale kvantitative statistiske metoder vurdere bruk av relevante statistiske metoder i forskning, metodeutvikling og epidemiologi 1

73 EMNEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I VITENSKAPSTEORI, ETIKK OG VITENSKAPELIG METODE drøfte aktuelle etiske utfordringer i biomedisinsk forskning reflektere over lovgiving innenfor bioteknologi, biobank, genteknologi og medisinsk forskning Generell kompetanse Kandidaten kan identifisere faglige problemstillinger innen biomedisin beskrive utvikling og gjennomføring av avanserte biomedisinske forskningsprosjekter Organisering Emnet strekker seg over vel 20 uker med start i begynnelsen av høstsemesteret. Undervisningen er samlet i tre bolker som er jevnt fordel over høstsemesteret og én bolk i starten av vårsemesteret. Undervisnings- og arbeidsformer Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer med studentaktive diskusjoner, statistikkurs på datalaboratorium, gruppearbeid og selvstudier. Arbeidskrav Studenten må holde innlegg og delta i diskusjon på seminaret i vitenskapsteori. Arbeidskravet skal utfordre studentens muntlige fagformidling og aktive deltakelse i drøfting av fagstoff. Dersom studenten er forhindret fra å delta, må innlegg og diskusjon skje sammen med faglærer. Studenten har tre forsøk på å få godkjent arbeidskravet. Dersom det da ikke er godkjent, må studenten gå ned til neste kull. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamens- og sensorordning Eksamen 10 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Hjelpemidler: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning Læringsutbyttene Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Ingen Slutten av studiet Gradert skala A-F med A som beste og E som dårligste karakter for bestått, og F for ikke bestått. Ekstern og intern sensor vurderer alle besvarelsene. Pensum Kvantitative forskningsmetoder Sum ca. 400 sider. Bjørndal, A, & Hofoss, D. (2004) Statistikk for helse- og sosialfagene. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 1-11, 13, (171 sider). Finnes også som E-bok Laake, P., Hjartåker, A. Thelle, D. S. & Veierød, M. (red.). (2007). Epidemiologiske og kliniske forskningsmetoder. Oslo: Gyldendal. Kap. 1, 6, 7, 8, 11 (106 sider). Pallant, J. (2010). SPSS - Survival Manual (3rd ed.) McGraw-Hill Open University Press, New York. Kap. 3, 6, 7, 11, 13, 16, sider. 2

74 EMNEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I VITENSKAPSTEORI, ETIKK OG VITENSKAPELIG METODE Artikler/annen litteratur bestemmes senere; ca. 40 sider. Vitenskapsteori og etikk Sum ca. 400 sider. Kompendium Bohr, N. (1985). «Åbent brev til De Forenede Nationer». I: J. Kalckar & E. Rüdinger (Red.), Naturbeskrivelse og menneskelig erkendelse: Udvalgte artikler og foredrag fra årene København: Rhodos. 15 sider. Chalmers, A.C. (1999). What is this thing called Science? Buckingham: Open University Press 3 rd ed. Kap sider. Flyvbjerg B. (1992) Rationalitet og Magt. Bind I: Det konkretes Videnskab. København: Akademisk forlag. Kap sider. Goldenberg, M. J. (2006). On evidence and evidence-based medicine: Lessons from the philosophy of science. Social Science & Medicine, 62, sider. Grimen, H. (2009) Debatten om evidensbasering - noen utfordringer. I: Evidensbasert profesjonsutøvelse, Grimen, H. & Terum, L. I. (Red.). Kap. 10. S sider. Hacking, I. (1999). The social construction of what? Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Kap sider. Holm, A. B. (2011) Videnskab i virkeligheden, Kap. 2 «Positivismen: Den første videnskabsteori». Fredriksberg: Samfundslitteratur. 21 sider. Kuhn T. S. (2002) Vitenskapelige revolusjoners struktur. Oslo: Spartacus Forlag. Kap. VI og VII. 22 sider. Merton, R.K. (1968) Science and democratic social structure. I: Merton RK. Social Theory and Social Structure. New York: The Free Press. 11 sider. Moi, T. (2001) Jeg er en kvinne. «hva er en kvinne? Beauvoirs forkastelse av essensialisme og nominalisme». Oslo: Pax forlag, 13 sider. Polanyi, M.. (2001) Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo: Spartacus. Kap sider. Popper, K. (2007). Hva er vitenskap. Demarksjonsproblemet». I: Kritisk tenkning: Utvalgte essay. Oslo: Pax forlag. 29 sider. Ruyter, K. (2003) «Forskningsetikkens spede begynnelse og tilblivelse: beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn». I: Forskningsetikk: beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn. K. W. Ruyter ( red.). Oslo: Gyldendal Akademisk. S sider. Skjervheim, H. (2002) «Det instrumentalistiske mistaket». I: Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget. Kap sider. Svenaeus, F. (2003) Fenomenologi: med livsvärlden som grund. I: F. Svenaeus Sjukdommens mening. Stockholm: Natur och kultur. S sider. 3

75 EMNEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I VITENSKAPSTEORI, ETIKK OG VITENSKAPELIG METODE Thornquist, E. (2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Kap. 2, Rasjonalisme. Bergen: Fagbokforlaget. 20 sider. Young, R. J. C. (2001) Postcolonialism: an historical introduction.oxford: Blackwell Publishing, s sider Weber, M. (1999) Verdi og handling. Kap. 2 + innledning ved Fredrik Engelstad. Oslo: Pax forlag, 30 sider. Aadland, E. (2011) Og eg ser på deg : vitenskapsteori i helse- og sosialfag. Oslo: Universitetsforlaget. S og sider. 4

76 Til studieutvalget HF Dato: 27. februar 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 11/13 Journalnr.: 2012/675 (tidligere HiO-sak 2010/3122) Saksbehandler: Irene Hurthi Kristiansen EKSTERN EVALUERING AV MASTER I KLINISK SYKEPLEIEVITENSKAP, STUDIEPLAN FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget tar rapporten fra ekstern evaluering av master i klinisk sykepleievitenskap samt utdanningens redegjørelse til etterretning. Studieutvalget ber om at saken oversendes for videre behandling i sentralt studieutvalg ved HiOA. BAKGRUNN Studieutvalget forelegges med dette rapport fra Eksternt evalueringsutvalg for master i klinisk sykepleievitenskap, datert , med utdanningens kommentarer til rapporten. Den eksterne evalueringen av masterstudiet ble initiert av daværende Høgskolen i Oslo som del av høgskolens kvalitetssikringssystem for studier, og er gjennomført i tråd med Retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo 2. juni 2005, med endringer godkjent av styret 25. oktober Mandat ble fastsatt av rektor 15. april 2011 hvor evalueringsutvalget ble bedt om å vurdere: Studiets faglige innhold, lærings- og vurderingsformer og organisering i forhold til krav og mål slik dette framkommer av studieplanen. Hvorvidt studiets innhold og formidling av kunnskap er forskningsbasert, herunder hvordan typer av kunnskap spiller sammen i studiet (vitenskapsteori, teori og metode) Hvorvidt det flerkulturelle og internasjonale perspektivet, samt perspektiver knyttet til kjønn og kultur tematiseres på en tydelig måte i studiet. Hvorvidt studiets organisering og arbeidsformer, inkludert gjennomføring av klinisk praksis relaterer seg til akademiske/forskningsmessige krav samt til yrkesfeltets krav og forventninger. Hvorvidt pensum innenfor de enkelte hovedemner og kurs gjenspeiler rådende forskning og kunnskapsstatus innenfor fagfeltet.

77 Hvorvidt den faglige profilen og kompetansen til UF-tilsatte er i samsvar med kravene til studiets innhold, lærings- og vurderingsformer. Hvilke tiltak som kan heve kvaliteten på områder der utvalget har kritiske synspunkter. Institutt for sykepleie har i sitt oversendelsesnotat gitt en kort oppsummering av rapportens hovedfunn, utdanningsmiljøets vurdering av rapporten og oppfølging så langt, se vedlegg 1. Komplett rapport inklusive høringsuttalelser og kommentarer fra utdanningsmiljøet følger som vedlegg 2. I tråd med retningslinjene for behandling av eksterne evalueringer skal saken sluttbehandles av høgskolens sentrale studieutvalg. Ingrid Narum prodekan for studier Claudia Steidl Talgo seksjonssjef Vedlegg: - Notat fra instituttet - Rapport inkl. høringsuttalelser Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

78 Notat Dato: Saksnr./arkivnr.: 2012/675 (tidligere HiO-sak 2010/3122) Til: Studieutvalget Fra: Irene Hurthi Kristiansen , Orientering til studieutvalget Ekstern evaluering av masterstudiet i klinisk sykepleievitenskap ved fakultet for Helsefag, institutt for sykepleie (tidligere avdeling for sykepleieutdanning) Vi legger med dette frem rapporten fra Eksternt evalueringsutvalg for Master i klinisk sykepleievitenskap, datert , se vedlegg. For informasjon om utvalgets sammensetning og arbeidsprosess vises det til kapittel 2.0 i rapporten. Mandatet fra Høgskolen i Oslo og Akershus, tidligere Høgskolen i Oslo, er å finne på side 37 i rapporten. «Master i klinisk sykepleievitenskap» ble foreslått evaluert og i den originale bestillingen skulle rapporten vært klar i Dette ble utsatt til 2012 da flere medlemmer av utvalget trakk seg og nye medlemmer måtte oppnevnes. Utkastet til rapporten ble sendt studenter og ansatte for tilbakemeldinger. Den endelige versjonen av rapporten var klar og ble sendt utdanningen samme dag. Den ble det holdt et møte med ansatte som har ansvar for masteren i klinisk sykepleievitenskap hvor rapporten, og de foreslåtte tiltakene, ble diskutert. Referatet fra møtet ligger vedlagt i rapporten (se side 48 til 50). Rapportens hovedfunn Utvalget har foreslått tiltak og forbedringer på alle områdene i mandatet, men fant ingen mangler som må rettes opp umiddelbart. Et gjennomgående punkt i rapporten er den faglige profilen som beskrives av utvalget som noe utydelig, noe utvalget også ser i beskrivelsene av læringsmålene i fagplanen. Utvalget foreslår her at utdanningen tydeliggjør læringsmålene i fagplanen med utgangspunkt i Bolognaprosessens læremål. Videre foreslås det at modulene kan strammes opp og at det kan innføres flere valgfrie moduler innenfor det kliniske fagområdet som kan leses ved andre læresteder, både nasjonalt og internasjonalt. Utvalget mener studiet har en tydelig forskningstilknytting og har en kobling til sterke forskningsområder ved høgskolen. Den fagdidaktiske kompetansen hos lærerne anses som meget god. Kjønnsperspektivet er godt ivaretatt, men utvalget ønsker mer fokus på flerkulturelle perspektiver i studiet. Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: , postmottak@hioa.no