FOKUS rapportering fra FNs Kvinnekommisjon 2014

Transkript

1 FOKUS rapportering fra FNs Kvinnekommisjon 2014 Challenges and achievements in the implementation of the Millennium Development Goals for women and girls New York mars 2014

2 Innholdsfortegnelse OPPSUMMERING/ EVALUERING... 3 Praktisk gjennomføring... 4 Reisestipender... 6 Media og web Den offisielle delegasjonen OUTCOMES CSW Sluttdokument RESOLUSJONER: Generaldebatten Norges offisielle innlegg under CSW Sivilt samfunns innlegg under Generaldebatten...20 OFFISIELLE CSW PANEL High-Level Round Table On Challenges and Achivements In The Implementation Of The Millennium Development Goals For Women And Girls Challenges and achievements in the implementation of the Millennium Development Goals for women and girls Women s access to productive resources Women s and girls equal access and participation in science, technology, engineering and mathematics (STEM) education The transition of women from education to full employment and decent work, with a particular focus on employment in the areas of science, technology, engineering and mathematics Rapporter fra sidearrangementer: Politisk deltakelse Kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse Kvinner med funksjonsnedsettelser VEDLEGG FOKUS- Forum for kvinner og utviklingsspørsmål Storgt Oslo, Norge Tlf: /Fax: fokus@fokuskvinner.no FOKUS rapport CSW

3 OPPSUMMERING/ EVALUERING Årets møte i FNs Kvinnekommisjon (CSW) ble avholdt i New York fra 10. til 21. mars Tema var «Challenges and achievements in the implementation of the Millennium Development Goals for women and girls». Emerging issue under CSW var: Women s access to productive resource. I tillegg ble sluttdokumentet fra CSW i 2011 om Access and participation of women and girls to education, training, science and technology, including for the promotion of women s equal access to full employment and decent work gjennomgått og evaluert. Årets CSW samlet mange personer og organisasjoner fra hele verden. Over 6000 representanter fra sivilt samfunn var akkreditert til møtet, men det var langt fler som deltok på én eller flere av de 350 sideeventene som foregikk utenfor FN bygningen i de to ukene kommisjonen varte, og som ikke var registrerte på forhånd for å få tilgang til møter inne i FN-bygningene. Inne i FN bygget avholdt medlemsstater og FN-enheter i samarbeid med kvinneorganisasjoner ca. 150 seminarer/ workshops hvor man delte «best practices» og la planer for videre arbeid. Det var også stor norsk tilstedeværelse på årets CSW, med over 40 representanter fra sivilt samfunn tilstede. FOKUS deltok på Kvinnekommisjonen med en delegasjon på 21 personer, som bestod av ansatte i sekretariatet, representanter fra norske medlemsorganisasjoner og partnerorganisasjoner fra Sør. I tillegg hadde FOKUS to plasser i den offisielle norske delegasjonen; daglig leder Gro Lindstad, og FOKUS styremedlem Torunn Eskedal. (fra Latin-Amerikagruppens kvinneutvalg) FOKUS rapport CSW

4 Praktisk gjennomføring Det ble høsten 2013 nedsatt en arbeidsgruppe i FOKUS bestående av Gro Lindstad, Mette Moberg og Magnus Holtfodt som hadde ansvar for planlegging av deltakelsen og gjennomføringen av CSW. I tillegg deltok Anita Sæbø og Marit Sørheim fra sekretariatet for bl.a. å bidra med faglige innspill til side-eventene som FOKUS arrangerte, og for å følge tematiske områder under CSW. Oda Gilleberg deltok på kommunikasjonssiden. I august 2013 startet FOKUS planleggingsmøter med BLD koblet opp mot både arrangering av Kontaktkonferanse og forberedelse til CSW. I tillegg ble det gjennomført et eget møte med de norske organisasjonene som skulle delta på Kvinnekommisjonen. 29. januar 2014 arrangerte FOKUS i samarbeid med BLD den årlige Kontaktkonferansen hvor sivilt samfunn og norske myndigheter møtes for å diskutere norsk politikk på internasjonale arenaer, og debatterte hvordan man best kan sikre kvinners rettigheter og likestilling, samt følge opp Norges likestillingsarbeid innenfor FN. Tema for årets kontaktkonferanse var «Fattigdomsbekjempelse sett i et kvinneperspektiv» Formålet med årets tema for Kontaktkonferansen var å se på hvordan tusenårsmålene settes inn i et likestillingsperspektiv med spesielt fokus på kjønnsmessig skjevheter i oppnåelse av tusenårsmål 1, og utfordringene knyttet til mål 3. Det ble sett fremover mot 2030 og målene Verdensbanken og EU nå har satt for å eliminere ekstrem fattigdom. Dette ble koblet opp til en helhetlig integrering av kvinner og likestilling i nye mål som vil diskuteres i prosessen rundt post-2015 agendaen. Det ble spesielt fokusert på to tematiske områder- Utdanning: Starten på resten av livet for å se på utdanning ikke som et eget tema, men koblet til en større helhet hvor det også må tenkes, innhold og kvalitet på utdanning, mulighet for sanitærforhold for jenter, variert utdanning og mulighet for jobb og inntekt etter endt skolegang også for jenter og kvinner. Det andre prioriterte diskusjonstemaet var klima og bærekraftig utvikling - kvinner som aktører og ofre. Som bakgrunnsdokument for Kontaktkonferansen (og CSW) utga FOKUS et spesialnummer av magasinet Kvinner Sammen som tok opp saker relatert til tusenårsmålene, Kvinnekommisjonen 2014 og Post-2015 målene. Denne utgaven av Kvinner Sammen ble også brukt som informasjonsmateriell under CSW, siden de fleste artiklene var skrevet på engelsk. På dag to av Kontaktkonferansen ble det arrangert en arbeidssamling der deltakere fra det norske sivilsamfunn møttes for å utarbeide konkrete innspill til hva den norske delegasjonen burde prioritere under årets kvinnekommisjon (se vedlegg 1). I år var det også lagt opp til at FOKUS sine sør-partnere kunne komme med innspill til anbefalingene. I forkant av CSW ble det utarbeidet et eget hefte til deltakerne med praktisk informasjon og program for konferansen. Denne ble sendt både til norske deltakere og sørpartnere. FOKUS fulgte med på de offisielle dokumentene som ble lagt ut på CSWs hjemmesider, dette gjaldt blant annet forslag til resolusjoner, FNs generalsekretærs rapport om implementeringen av tusenårsmålene, bakgrunnsdokumenter for de interaktive høringene, etc. FOKUS utarbeidet sammendrag av disse og sendte dem til alle deltakerne. Disse ble også oversendt den offisielle delegasjonen, BLD og alle norske organisasjoner som FOKUS hadde fått beskjed om skulle delta på CSW. Tilbakemeldingene viser at også de som ikke er en del av FOKUS delegasjonen setter stor pris på dette. Arbeidet FOKUS gjør kommer ikke bare FOKUS medlemmer og partnere til gode, men hele det norske sivilsamfunn. Dette arbeidet kan utvikles ytterligere og utarbeides i samsvar med andre norske organisasjoners behov i fremtiden. FOKUS rapport CSW

5 FOKUS leverte på forhånd et skriftlig (se vedlegg 2) og muntlig innlegg til CSW. Det skriftlige innlegget ble publisert på CSW sine hjemmesider. Dessverre fikk ikke FOKUS i år mulighet til å holde det muntlige innlegget. FOKUS tilsluttet seg også to felles skriftlige innlegg levert til kommisjonen. Ett om seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter E/CN.6/2014/NGO/81, og ett om vold mot kvinner E/CN.6/2014/NGO/95. FOKUS arrangerte ett side event under årets CSW, Gendered Economic Empowerment and Climate Change: Connecting the Dots fredag 14. mars. I tillegg var FOKUS medarrangør på side-event om Nordisk Forum. Se mer detaljert beskrivelse av side-eventene under senere kapitler. Dagen før kommisjonen startet arrangerte FOKUS et orienteringsmøte om CSW for de som hadde mottatt reisestipend gjennom FOKUS. På møtet gjennomgikk vi blant annet hvordan det jobbes politisk disse ukene i komiteen, hvilke tema som var viktige og informerte om side-eventsene, i tillegg til at vi delte ut praktisk informasjon. Anbefalinger Det er viktig å kunne møte alle norske deltakere (både FOKUS medlemsorganisasjoner og representanter fra andre organisasjoner) fra det sivile samfunn i forkant av CSW for å få avklart forventninger, ansvar og arbeidsfordelinger, samt å komme fram til gode samarbeidsordninger. Dette bør videreføres. I tillegg anbefales det og fortsette med å ha et møte med sør-partnerne ved ankomst New York for å orientere om hva CSW er, og hvordan møtene og side-eventene foregår. FOKUS kan i større grad koordinere arbeidet for de andre norske organisasjonene som deltar i New York, utfordringene blir å finne egnede møteplasser og kommunikasjonsformer fordi det er utfordrende, både økonomisk og plassmessig å finne gode møteplasser i en hektisk uke og med liten tilgang til egne møtelokaler.. Det er også ønskelig med et større samarbeid med deltakere fra andre nordiske land, både når det gjelder informasjonsutveksling og for å skape sterkere lobbygrupper. Nordisk Forum i Malmø juni 2014, kan bidra til å øke det internasjonale samarbeidet til de nordiske kvinneorganisasjonene. Ved at mange av artiklene i magasinet Kvinner Sammen var skrevet på engelsk, kunne bladet også brukes som informasjonsmateriell under CSW. Magasinet ble også gitt til den offisielle delegasjonen som et viktig bakgrunnsdokument. Under årets konferanse bodde FOKUS delegasjonen på et hotell som kunne leie ut møtelokaler til en rimelig pris, dette var en klar forbedring fra tidligere år, da det gjorde det enklere å samle alle deltakerne og ha gode diskusjoner. Dette er noe som bør videreføres til neste år. Det er en utfordring at hotellprisene i New York er såpass dyre. Reisestipendene dekker reise og opphold, men ikke mye mer. Allikevel anbefales det at FOKUS fortsetter å bo i sentrum. Nærheten til FN bygget gjør at man sparer mye reisetid, og mange av de som får tildelt reisestipend er heller ikke komfortable med å reise med buss/ t- bane alene. I hotellprisen inngikk frokost og dette betydde at vi hadde en møteplass om morgenen for å planlegge dagen, diskutere og dele ut annen informasjon. Arbeidssamlingen og de anbefalingene som blir utarbeidet på dag 2 av Kontaktkonferansen fungerer bra. Her klarer man å trekke store deler av det sivile samfunnet med i arbeidet, ikke bare de som skal til CSW. FOKUS rapport CSW

6 Reisestipender FOKUS fikk tildelt 10 reisestipend fra Utenriksdepartement til sørpartnere og tre reisestipend til norske organisasjoner fra BLD. Ved valg av hvilke organisasjoner som skulle få stipend ble det lagt stor vekt på kjennskap til tema, og hvordan de kunne bidra faglig under CSW. De som fikk utdelt reisestipend var: FOKUS medlemsorganisasjoner Gruppebilde av FOKUS delegasjonen til FNs kvinnekommisjon Selyn Fararuni, Afghanistankomiteens kvinneutvalg, Kari Aarø, Den norske Jordmorforening Trude Thommesen, Den norske Jordmorforening Linn Westmark, Fellesrådet for Afrika s kvinneutvalg Caroline Rostrup, KFUK Utvalget Stipend for sørpartnerne finansiert med UD midler Kanenyi Eliatosha, Tanzania Gender Networking Programme- TGNP (Tanzania) Dafrosa Itemba, Tanzania Women s Reserach Foundation- TAWREF (Tanzania) Ana Maria Castañeda, The Development Fund (Guatemala) Toorpekay Nawab, Afghanistan Midwives Association AMA (Afghanistan) Shakila Bidar, Afghanistan Midwives Association AMA (Afghanistan) Khedija Lemkecher, The International Association of Women in Radio and Television (IAWRT), Tunisia FOKUS rapport CSW

7 Sarah Nakibuuka, Uganda Media Women Association (UMWA), (Uganda) Ruth Ojiambo Ochieng, ISIS Wicce, (Uganda) Seipati Mogorosi, Agisanang Domestic Abuse Prevention and Training (ADAPT), (Sør Afrika) Det ble også gitt et reisestipend til Shanthi Sachithanandam fra Viluthu, Sri Lanka, men grunnet sykdom måtte hun avlyse reisen i siste liten. Alle som fikk reisestipend deltok på den første uken av kommisjonen. Deltakerne var godt fornøyd med oppholdet, og koordineringsarbeidet til FOKUS. På en skala fra 1-5 fikk FOKUS en gjennomsnittlig score på 4,65 i evalueringsskjema som alle måtte fylle ut etter oppholdet. Det var en veldig variert gruppe som fikk reisestipend fra FOKUS i år. Mens noen var godt kjent med FN- systemet og har vært i NY flere ganger før, var det for andre første gangen de reiste utenfor sitt eget land. Allikevel hadde alle stor kompetanse innenfor sitt tema. Møtet i New York gir en unik mulighet for FOKUS partnere og medlemmer til å bli bedre kjent, og å utveksle ideer, planer og good practices. I tillegg er det en mulighet til å gi viktige innspill til egne myndigheter og å danne internasjonale nettverk, både sør-sør og nord-sør. Det er utfordrende å sette opp et felles program for så ulike personer/ organisasjoner. Men deltakerne fortalte at de fikk mye utbytte av samtaler med hverandre og muligheten til å delta på kvinnekommisjonens møte. Nye former for samarbeid ble etablert og det er viktig at de forskjellige landene oppdateres på hvordan situasjonen er for kvinner og likestilling i andre land enn det de selv bor i. FOKUS må jobbe enda tettere med deltagerne neste år for å forsikre seg om at de har kontaktet sitt eget lands myndigheter før de reiser til CSW. Mens vi klarte å avtale møter med myndighetene i New York hadde det vært bedre om dette hadde vært gjort på forhånd. Det må også jobbe hardere for at de som får FOKUS stipend kan sitte i sitt lands offisielle delegasjon. DELTAKELSE Alle som fikk utdelt reisestipend deltok aktivt i løpet av den første uka av konferansen. I tillegg til å delta på side eventer og arrangementer inne i FN bygningen, var også mange invitert til å sitte i forskjellige paneler (5 stykker), i tillegg til at flere satt i panelet til FOKUS sitt eget side arrangement «Gendered Economic Empowerment and Climate Change: Connecting the Dots», fredag 14. mars. Khedija Lemkecher fra IAWRT ble også valgt ut til å holde et innlegg inne i FN bygget for delegatene under ekspertpanelet: Women s access to productive resources avholdt torsdag 13. mai. FOKUS rapport CSW

8 Khedija Lemkecher, fra IAWRT holder sitt innlegg under ekspertpanelmøte Women s access to productive resources, torsdag 13. mai. LOBBYARBEID/ NETTWORKING Deltakerne rapporterte om at CSW er særlig nyttig i forbindelse med å skape nye kontakter. Deltakelse på CSW gir også en enestående mulighet til å møte, og diskutere med sitt lands politikere. Mange rapporterer at det er lettere å komme i kontakt med representanter fra sitt lands regjering i New York, enn det er i sitt eget land. For de som ikke kan ta opp sin kritikk av regjeringen direkte, kan de under CSW spille inn informasjon videre til andre NGOer og myndighetspersoner som kan ta det opp med møter med dem istedenfor. CSW ga også deltakerne mulighet til å komme i kontakt med andre lands myndigheter, som de ikke har muligheten til å kontakte ellers. Tilbakemeldingene fra deltakerne viste også at de satte særlig pris på morgenmøtet med den offisielle norske delegasjonen. Ikke bare syntes de det var fint å få delt sine synspunkter med den norske delegasjonen, men dette møtet ble også trukket fram som en «good practice» som de vil prøve å få til med sine egne lands delegasjoner i fremtiden. Det gir også en viktig tilleggsdimensjon til norsk tilstedeværelse på CSW ved at det gis rom til stemmene fra kvinner som lever i det globale Sør, og at deres perspektiver og innspill blir tydeligere i en norsk kontekst. FOKUS rapport CSW

9 Mange rapporterte at de fikk kontakter med ansatte i FN systemet, og muligheter til å treffe potensielle donororer og samarbeidspartnere. Mange ble også koblet opp mot internasjonale nettverk, som de vil fortsette samarbeidet med når de kommer hjem. Flere fikk også bedre kontakt med FOKUS, og lærte mer om organisasjonen, medlemsorganisasjonene, ansatte og partnere. I tillegg til å øke sitt nettverk var det flere av deltakerne i FOKUS delegasjonen som jobbet aktivt med å påvirke sluttdokumentet til CSW. Noen i kontakt med sin egen og andre lands regjeringer, men også gjennom egne nettverk av NGOer under CSW. Påvirkningsarbeidet var ikke utelukkende rettet mot sluttdokumentet fra CSW og de aktuelle resolusjonene som ble vedtatt, men også rettet mot andre saker og tema som opptar dem. Hva de enkelte landene sa under generaldebatten vil også bli brukt aktivt av organisasjonene når de driver lobbyarbeid opp mot sine egne regjeringer hjemme. UTBYTTE: Deltakerne rapporterte om stort utbytte av CSW; Mange fikk ny kunnskap om tusenårsmålene og post-2015 prosessen. Mange lærte også lært mer om sammenhengen mellom målene, og mange fikk med seg seminarer som lå litt utenfor deres eget fagfelt. Særlig koblingen opp mot kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i relasjon til tusenårsmålene var nyttig for flere av organisasjonene. I tillegg til å få noen nye perspektiver, fikk mange også større innblikk og forståelse for hvordan FNsystemet fungerer, og hvilke aktører som de må kontakte når de kommer hjem. FOKUS hadde i år en særlig innsats inn mot religiøse aktører, med et fokus på hvordan kunnskap om religion kan brukes til å fremme likestilling. Både ved å etablere samarbeid/ allianser med religiøse aktører og våre partnerorganisasjoner, men også diskusjoner på hvordan man kan argumentere mot at jenters og kvinners rettigheter krenkes i religionens navn. Flere av FOKUS deltakerne fortalte at de under CSW lærte at problemene som de trodde var unike for sitt eget land/ region er det samme som kvinner over hele verden sliter med. Gjennom sin deltakelse på CSW innså de at det er behov for et større internasjonalt samarbeid, og engasjement. Deres deltakelse har bidratt til en bedre forståelse, og økt engasjement for kvinners rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Også MR- kompetansen har blitt økt for de fleste, og de har også lært mer om lands internasjonale forpliktelser, og bindende juridiske avtaler. Årets deltakelse på CSW har gitt organisasjonene en pekepinn på hva de burde studere mer, gitt dem større innsikt i den globale konteksten, og ider til hvordan de kan tilpasse sine programmer til dette. Deltakelsen vil også brukes til å styrke kompetansen i organisasjonen når de kommer hjem, og alle vil dele kunnskapen de har tilegnet seg med andre aktører i sitt hjemland.. Deltakerne informerte også om at de kommer til å bruke sluttdokumentet fra CSW aktivt, når de skal søke støtte til nye prosjekter. Mange vil også ta med seg erfaringene fra CSW når de skal delta på andre internasjonale møter slik som COP og CPD. FOKUS rapport CSW

10 Deltakelse på CSW kan også gi større legitimitet til organisasjonene når de kommer hjem, og føre til at de får større gjennomslag for sine ideer, både i lokalsamfunnet og opp mot sitt lands myndigheter. Anbefalinger fra deltakerne: Ønsker seg enda mere samhold mellom FOKUS deltakerne, både profesjonelt og personlig FOKUS kan ta et enda større ansvar når det gjelder å koordinere alle norske deltakere Større involvering av sør-partnere i planleggingen av oppholdet. Involvere partnerne mer i planleggingen av side-events. Flere uttrykte ønske om å være tilstede den andre uka. Det kan være mulig å dele opp deltakelsen, slik at noen er tilstede den første uka, og noen den andre. Det vil også gjøre det lettere å finne rom for å diskutere, og planlegge. Ønsker flere møter mellom norske myndigheter og sivilt samfunn. Språket er problemer for mange. Selv om de fleste forstår engelsk er de ikke alltid komfortable med å snakke det. På FOKUS sine side-eventer burde det alltid være en som kan oversette spørsmål fra salen. En felles skriftlig uttalelse kan lages på forhånd, hvor alle som mottar reisestipend fra FOKUS bidrar. Det er viktig å legge til rette for at Sør-partnere får mulighet til å delta i nettverk relevant i forhold til egne land og regioner med mulig kontakt inn mot enkelte lands FN-delegasjon for å kunne delta i lobbyarbeid på ulike fronter. Media og web Informasjonsarbeidet er en særlig viktig del av arbeidet til FOKUS under CSW. Dette var meget vellykket, og informasjon fra arrangementene ble spredt på web og andre sosiale medier. Nettsaker: Det ble lagt ut saker fra CSW på FOKUS hjemmeside både før, under og etter konferansen. Både sekretariatet, representantene fra de norske organisasjonene og sørpartnere bidro til å skrive disse sakene. De som hadde fått reisestipend gjennom FOKUS blogget aktivt for FOKUS gjennom konferansen. For artikler og blogger fra CSW58 publisert på FOKUS sine nettsider, se her: Sosiale medier: Alle nettakene ble også lagt ut på FOKUS sin Facebook- og Twitterside. I tillegg twitret både FOKUSsekretariatet og stipendiatene fra ulike arrangementer. For første gang tok FOKUS i bruk nettjenesten Storify. Storify gir leseren et større visuelt inntrykk enn vanlige nettsaker. Storify-sakene ble videre omdirigert til FOKUS sin webside og sosiale medier, og ble særlig godt mottatt på Facebook. Media: Årets CSW ble bare begrenset referert til i norske medier, men i den grad det ble dekket ble FOKUS kontaktet. I forbindelse med konferansen ble daglig leder i FOKUS, Gro Lindstad, intervjuet av Vårt Land (8. mars), Dagsavisen (15. mars) og Klassekampen (25. mars). Pressemeldingen som FOKUS sendte ut ved konferansens slutt ble plukket opp av Klassekampen. FOKUS rapport CSW

11 En viktig arbeidsoppgave for alle som får reisestipend av FOKUS er å spre informasjon om konferansen og temaene som er på agendaen til sine lokale kontakter. Særlig for de norske deltakerne var sosiale medier en viktig arena for å spre informasjon. Både gjennom sine egne profiler, og gjennom sine organisasjoners sider. Instagram, Facebook og Twitter ble hyppig brukt. Mange har også skrevet innlegg/artikler i sine medlemsblader i etterkant av konferansen. Det var også flere av deltakerne som ble intervjuet av nasjonale og internasjonale medier (radio og tv) Sarah Nakibuuka fra Uganda Media Women Association (UMWA) lagde i tillegg flere radioreportasjer fra New York som ble sendt på radio i Uganda. FOKUS Bloggerne FOKUS rapport CSW

12 Den offisielle delegasjonen For FOKUS er deltakelsen i den offisielle delegasjonen viktig ut fra at vi er et kompetansesenter på internasjonale kvinnespørsmål og har derfor mulighet til å komme med innspill på vegne av 66 medlemsorganisasjoner og deres partnere i sør. CSW er en av de viktigste milepælene i året. FOKUS har gjennom deltakelse og møter med både norske organisasjoner og partnere i Sør, muligheten til å gi viktige innspill i den norske delegasjonen. FOKUS har ansvar for forberedelser til CSW på vegne av BLD og bidrar også med dokumenter og oversikter over program og ulike side-event til alle representantene i den offisielle delegasjonen, både før møtene starter og i løpet av de to ukene CSW varer. FOKUS deltok med to representanter i den offisielle delegasjonen, daglig leder Gro Lindstad Torunn Eskedal fra FOKUS styre. Man har vanligvis to representanter i delegasjonen fordi FOKUS er den landsomfattende norske paraplyen for mer enn kvinner i de norske medlemsorganisasjonene og et stort nettverk av partnere i Sør. Innspillene fra FOKUS representerer bredde og stor tyngde på vegne av sivilt samfunn. I år deltok ikke likestillingsministeren, grunnet den norske regjeringens budsjettkonferanse, som fant sted parallelt i begynnelsen av uke en av CSW. Det går en sterk oppfordring fra et samlet sivilt samfunn om at likestillingsministere, som regjeringens ansvarlige statsråd opp mot FNs Kvinnekommisjon, prioriterer å møte selv om deltagelse forsinkes en til to dager grunnet budsjettkonferanse. Det er et viktig signal som sendes til sivilt samfunn om viktighet av arbeid og internasjonal kvinne- og likestillingsarbeid som sendes ved en aktiv deltagelse. Sammensetningen av delegasjonen var også i 2014 uten representanter fra Stortinget. Det må være et klart mål at stortingsrepresentanter også skal delta, for å kunne ta diskusjonene fra CSW hjem til nasjonale sammenhenger etter møtene. Heller ikke til møter i regi av den Interparlamentariske Union (IPU) var norske stortingsrepresentanter med. Sammensetning av delegasjonen fungerte bra og det var en fordeling av hvor de ulike medlemmene gikk på møter og hva som ble fulgt opp. Det er viktig at delegasjonen inkluderer representanter fra sivilt samfunn og andre aktører som LO og NHO, fordi disse også jobber i en internasjonal likestillingssammenheng i andre internasjonale fora. Koblingene mellom ulike aktører bidrar til styrking av oppmerksomhet og diskusjon både på CSW og i Norge mellom de årlige møtene. I forbindelse med Beijing+20 og nasjonal rapportering til 2015 gikk FN ut til medlemslandene og oppfordret eksplisitt til aktiv dialog med både sivilt samfunn og andre aktører. Signalene som sendes til andre medlemsland ved synlig norsk delegasjon med bredde er viktig for sivilt samfunn i andre land med mindre kontakt og dialog med egne myndigheter. Medlemmene av delegasjonen reiser i all hovedsak hjem etter første uke og alt som finner sted i uke 2 ivaretas i stor grad av FOKUS representanter, og den ene av to av FOKUS medlemmer av delegasjonen blir igjen og dekker tilstedeværelse siste del av CSW. Det er denne uken forhandlingene på resolusjonene og «agreed conclusions» skjer, og det er da uenigheter og meningsforskjeller trer tydelig frem. Deltakelse i «informals» hvor resolusjonene diskuteres og språk plusses på og trekkes fra dekkes i all hovedsak av ansatte ved FN-delegasjonen sammen med en representant fra UD i Oslo. Muligheten som gis til norske representanter fra sivilt samfunn til å delta på et av morgenmøtene i regi av den offisielle delegasjonen er av stor viktighet, og gir mulighet for mange til å spille inn hva som skjer på ulike felter og ulike arenaer. Det er en ordning som betyr mye også for de norske representantene fra sivilt samfunn som deltar på CSW. Møtet som ble arrangert i 2014 var som året før et tett samarbeid mellom FOKUS og FN-delegasjonen på utforming av møtets format, og det fungerte veldig bra. Det ga Sørpartnere mulighet til å belyse sine ulike situasjoner, med tilstedeværelse og kommentarer fra statssekretær Hans Brattskar og tilstedeværelse fra representanter for norske myndigheter (UD og BLD), samt representanter fra den norske FN-delegasjonen. Årets frokostmøte omfattet også i år så mange at FNdelegasjonen hadde lagt møtet til samme store lokale som i 2013.Møterommet var fylt til randen. CSW har utfordringer i forhold til format og manglende kobling mellom ulike lands myndighetsrepresentanter og representanter for sivilt samfunn som er til stede på møtene. Karakter av to separate møteløp et for ministere og offisielle representanter og et for sivilt samfunn er en utfordring som det må gripes fatt i og som UN Women som sekretariat for CSW bør oppfordres til å gjøre noe med. FOKUS rapport CSW

13 FOKUS opprettholder bekymringen og løfting av dette, som vi også har gjort i de to foregående års rapporter. Utfordringen vil bli enda mer synlig i 2015 ved møtet som skal ivareta markering av Beijing+20. Ministere, parlamentarikere og representanter for departementer og offisielle instanser deltar første uke. Mange av de møtene som holdes er lukket for sivilt samfunn eller foregår med representanter for sivilt samfunn som tilskuere i en møtesal, med små muligheter til dialog og utveksling av erfaringer. Samtidig pågår det side-events, diskusjoner, filmvisninger og mye mer utenfor selve FN-bygget. Dette er i all overveiende grad i regi av ulike organisasjoner og sammenslutninger som er ikke-statlige. Her skjer det mye spennende debatt og nye perspektiv og problemstillinger reises. Dette skjer stort sett uten deltagelse fra offisielle representanter for FN-delegasjoner eller nasjonale myndigheter. FOKUS hadde stor nytte av å være der også andre uken. Det gir et nødvendig rom for å følge helheten i CSW og forhandlingene som fant sted i forhold til slutterklæringen, samt nettverksbygging med ulike aktører. Andre uken var i år preget av god og sterk deltagelse fra sivilt samfunn som prioriterte å følge forhandlingene og legge press på ulike lands myndigheter. Forhandlingene er nå lukket for alle som ikke er del av offisielle delegasjoner. Det foregikk et konstruktivt arbeid fra mange gode organisasjoner som FOKUS også i andre sammenhenger samarbeider med. FOKUS deltok begge ukene på egne morgenmøter organisert av organisasjoner og nettverk som jobber tett opp mot ulike lands delegasjoner, både på bredde i sluttdokument og spesifikt på temaområdet Sexual Orientation and Gender Identity (SOGI). Hva kan forbedres til neste år? Før neste års Kvinnekommisjon må vi fortsette å koordinere oss og starte samarbeid tidlig høsten 2014, og bruke alle muligheter vi har til å strekke dokumentet lengre enn i år. CSW 2015 blir en mye større utfordring innholdsmessig enn 2014, fordi hovedtema neste år er Beijing+20. Det vil gjøre både arbeid inn mot Kontaktkonferanse og selve CSW krevende i forhold til hovedfokus og prioriteringer. I tillegg vil antageligvis forhandlingene møte større utfordringer fordi en rekke tema løftes samtidig koblet til Beijing Platform of Action og dens 12 områder. Det vil være en indikator inn mot arbeidet med Post-2015 og toppmøter i forbindelse med FNs Generalforsamling høsten 2015, og blir også av den grunn svært viktig. FOKUS har allerede diskutert dette med noen av de internasjonale nettverkene vi jobber sammen med, og planlegger å starte det internasjonale koordineringsarbeidet i løpet av høsten FOKUS rapport CSW

14 OUTCOMES CSW Resolusjoner vedtatt under CSW I tillegg til sluttdokumentet vedtok Kvinnekommisjonen fire resolusjoner i 2014; en resolusjon på Women, the girl child and HIV and AIDS vedtatt ved avstemning (22 for, ingen mot, og 16 avholdende) en resolusjon på Situation of and assistance to Palestinian women, vedtatt ved avstemning (22 for, 1 mot og 10 avholdende), en resolusjon på Release of women and children taken hostage, including those subsequently imprisoned, in armed conflicts, vedtatt ved konsensus, og en resolusjon på Gender equality and the empowerment of women in natural disasters, vedtatt ved konsensus. Sluttdokument Sluttdokumentet for FNs kvinnekommisjon på temaet Challenges and achievements in the implementation of the Millennium Development Goals for women and girls ble vedtatt den 21. mars Kvinnekommisjonen slår fast i sitt sluttdokument at dersom ikke alle dimensjoner av ulikhet mellom kjønnene blir utryddet, kan man ikke oppnå myndiggjøring av kvinner og realisering av kvinners og jenters menneskerettigheter. Kommisjonen sier klart at dersom de underliggende årsakene til diskriminering ikke blir bekjempet, vil hverken tusenårsmålene, eller de nye post-2015 målene være effektive eller bærekraftige. I sluttdokumentet påpekes også koblingen mellom likestilling og økonomiske og sosiale rettigheter. Kommisjonen gjentok og stadfestet behovet for å oppfylle eksisterende internasjonale standarder for realiseringen av kvinners menneskerettigheter, med en oppfordring til full implementering av handlingsplanen fra Beijing, og CEDAW, i tillegg til universell ratifikasjon og bruk av CEDAWs tilleggsprotokoll. Viktige aspekter for kvinners rettigheter utelatt i tusenårsmålene Kommisjonen påpekte at flere viktige aspekter relater til likestilling var utelatt av tusenårsmålene, slik som vold mot kvinner; barneekteskap; kvinner og jenters uforholdsmessige andel av ubetalt arbeid, særlig ubetalt omsorgsarbeid; kvinners tilgang til anstendig arbeid; likk lønn for likt arbeid; sysselsetting i den uformelle sektoren; dårlig betalt og kjønnsstereotypisk arbeid slik som hushjelp og omsorgsarbeider; kvinners likeverdige tilgang, kontroll og eierskap over av eiendeler og ressurser, inkludert land, energi og drivstoff; kvinners arverettigheter; kvinners reproduktive helse og rettigheter og kvinners seksuelle helse. Kommisjonen påpekte videre at fremgangen for tusenårsmålene har blitt hemmet av vedvarende «historiske og strukturelle maktrelasjoner mellom menn og kvinner», samt diskriminerende lover, policyer, sosiale normer, holdninger og skadelige tradisjonelle og moderne praksiser og kjønnsstereotyper. (par 29.) Setter fokus på viktigheten av å bekjempe vold mot kvinner og jenter Sluttdokumentet har forholdsvis sterk tekst på betydningen av manglende henvisning til vold mot kvinner og jenter i tusenårsmålene og oppfordrer medlemsstatene til å aktivt bekjempe vold mot kvinner, men kvinnekommisjonen går ikke så langt at det kommer med en konkret anbefaling (eller et krav) om at dette må bli en del av de nye utviklingsmålene. I teksten ber kommisjonen medlemslandene om å eliminere alle former for vold mot kvinner og jenter i det offentlige og private rom, gjennom en holistisk og koordinert tilnærming for å forebygge og straffe vold mot kvinner og jenter. Alle medlemsland oppfordres til å tilby beskyttelse samt universell tilgang til helse og advokathjelp for ofre og overlevende, og å forsikre seg om deres fulle helbredelse og FOKUS rapport CSW

15 gjenintegrering i samfunnet. Samt å jobbe for å fjerne de underliggende årsakene til vol mot kvinner. (par L.) Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Årets tekst bekrefter alle de samme elementene innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter som fjorårets dokument (para 19 og 26 (i) og (j) quin), og slår også fast at dette var elementer som ikke ble tilstrekkelig tatt hensyn til i tusenårsmålene. Det var en viktig prioritering for mange delegasjoner å unngå tilbakegang på dette området. Det var ikke minst positivt at alle medlemslandene sluttet seg til følgende tekst, som er et hovedelement i det et stadig økende antall medlemsland omtaler som seksuelle rettigheter: «recognizing that human rights include the right to have control over and decide freely and responsibly on matters related to their sexuality, including sexual and reproductive health, free from coercion, discrimination, and violence». (para (o)). Økonomi og politikk Kommisjonen trakk frem kvinneorganisasjoner og feministiske organisasjoner sin avgjørende rolle i å fremme likestillingsagendaen, og ga en spesiell annerkjennelse til de som støtter kvinners deltakelse i fredsbygging. Alle relevante aktører ble oppfordret til å øke sin økonomiske støtte til slike organisasjoner. Samtidig ble regjeringer anmodet om å iverksette tiltak for å sikre kvinners deltakelse i beslutningsorganer, inkludert midlertidige tiltak slik som kvoteringer. Det ble i sluttdokumentet også oppfordret til en kjønns-sensitiv tilnærming til offentlige finanser/utgifter, bl.a. ved å benytte seg av gender-budgeting. Et eget mål om likestilling i de nye utviklingsmålene. Kommisjonen uttrykker bekymring for at flere av indikatorene i tusenårsmålene ikke var segregert på kjønn, alder eller andre relevante faktorer. Dette gjelder målene på fattigdom, sult, miljømessig bærekraft og globalt partnerskap for utvikling, mens det for andre mål slik som å styrke kvinners stilling, og å stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer var det også mangelfulle måleenheter som ikke ga tilstrekkelig informasjon om situasjonen for kvinner og jenter gjennom hele deres livssyklus. Kvinnekommisjoner oppfordrer statene å bygge videre på erfaringene fra implementeringen av tusenårsmålene når de skal vedta de nye post-2015 målene. Oppfordrer videre stater til å takle de kritiske utfordringene som gjenstår gjennom en transformerende og helhetlig tilnærming, og anmoder om at likestilling, myndiggjøring av kvinner og kvinners og jenters menneskerettigheter blir et eget mål i post agendaen, samt at dette blir mainstreamet i alle mål og indikatorer i det nye utviklingsrammeverket. FOKUS rapport CSW

16 RESOLUSJONER: Women, the girl child and HIV and AIDS Vedtatt ved avstemning (22 for, ingen mot og 16 avholdende) Resolusjonen om kvinner HIV og AIDS måtte vedtas ved avstemning etter at, det ble gjort en muntlig endring av teksten på initiativ fra Nederland, (med støtte fra Mexico, Peru, Argentina, Costa Rica, Norge, Australia, Island og Paraguay) i hovedsalen etter at forhandlingene var ferdige. Forslaget innebar å fjerne uttrykket «early sexual debut», og å legge til «cophrehensive evidence based education for human sexuality». Endringen i teksten ble avgjort ved avstemning, og etter at det var flertall for endringsforslaget uttalte Malawi som var sponsor av resolusjonen at de ønsket å trekke hele resolusjonen. Dette var midlertidig ikke mulig, siden man allerede hadde stemt over tekstendringer. Hele resolusjonen måtte bli vedtatt med avstemning, og ble vedtatt med 22 stemmer for, ingen i mot, og 16 avholdende. I resolusjonen uttrykkes det bekymring at den globale HIV epidemien påvirker kvinner og barn uforholdsmessig mye, og at jenter står for majoriteten av nye HIV infeksjoner blant unge personer mellom 15 og 19 år, og at jenter og kvinner har en uproporsjonal byrde med å pleie og støtte personer som lever med HIV, og at de blir mer utsatt for fattigdom grunnet epidemien. Det uttrykkes også bekymring for at kvinner og barn med nedsatt funksjonsevne er ekstra utsatt for å bli smittet av HIV, grunnet juridiske, sosiale og økonomiske ulikheter, seksuell og kjønnsbasert vold, diskriminering og brudd på deres menneskerettigheter. I resolusjonen påpekes det at vold mot kvinner, inkludert tradisjonelle skadelige praksiser, er blant faktorene som fører til spredning av viruset. Likestilling og den politiske, sosiale og økonomiske myndiggjøringen av kvinner er essensielt for å redusere deres sårbarhet for HIV. Økt tilgang til informasjon, behandling, og eliminering av stigma, diskriminering og vold er avgjørende for å bekjempe viruset. I resolusjonen oppfordres regjeringer og andre aktører til å øke sin innsats for å hjelpe kvinner i områder med væpnet konflikt og post-konflikt, i humanitære kriser og ved naturkatastrofer, inkludert å øke sin innsats innen forebygging av seksuell og kjønnsbasert vold, og ved å gi kontinuerlig økonomisk støtte til utdeling av medisiner. Kommisjonen understreker viktigheten av å styrke koblingen mellom policy og programmer når det gjelder HIV/AIDS, og seksuell og reproduktiv helse. Regjeringer oppfordres til å igangsette flere programmer som vil bidra til å styrke kvinner og ungdom til å beskytte seg mot HIV smitte, først og fremst gjennom helsetjenesten, men også innenfor seksuell og reproduktiv helse. Regjeringer oppfordres også til å fremme deltakelse av personer som lever med HIV, unge og sivilt samfunn, spesielt kvinneorganisasjoner i alle faser av arbeidet med å stoppe spredningen av HIV. Anbefaler at en ambisiøs visjon for å bekjempe HIV epidemien, inkludert situasjonen til kvinner og barn påvirket av HIV og AIDS blir gitt tilbørlig hensyn i utarbeidelsen av post-2015 agendaen. Generalsekretæren blir bedt om å levere en rapport til Kvinnekommisjonens 60. sesjon hvor han skal evaluere implementeringen av denne resolusjonen. FOKUS rapport CSW

17 Situation of and assistance to Palestinian women Resolusjonen om situasjonen til Palestinske kvinner matte også vedtas med avstemning. (22 for, 1 mot (Israel) og 10 avholdende stemmer) Resolusjonen stadfester at den israelske okkupasjonen er det største hinderet for palestinske kvinner med hensyn til deres utvikling, selvforsynthet og deltakelse i utviklingen av sitt eget samfunn. Det uttrykkes også dyp bekymring for den alvorlige situasjonen de palestinske kvinner i de okkuperte palestinske områdene, inkludert Øst Jerusalem, befinner seg i grunnet den den ulovlige israelske okkupasjonen, og alle dens utslag. Videre fordømmes (Deploring) den alvorlige økonomiske og sosiale situasjonen til de palestinske kvinnene, og de systematiske bruddene på deres menneskerettigheter grunnet de pågående ulovlige israelske praksiser, inkludert tvunget omplassering av sivile og konfiskering av land, restriksjoner på bevegelsen til personer og varer, noe som har hatt en svært negativ påvirkning på kvinners rett til tilfredsstillende helse, inkludert tilgang for gravide til helsestasjoner for å motta svangerskaps behandling og trygge fødsler, utdanning, arbeid, utvikling og bevegelsesfrihet. I resolusjonen gjentas viktigheten av å inkludere kvinner i fredsarbeidet og i beslutningsposisjoner, og det internasjonale samfunnet oppfordres til å fortsette å gi bistand og nødhjelp i et forsøk på å lindre den alvorlige humanitære krisen som palestinske kvinner og deres familier står over for, og å hjelpe dem med å rekonstruere palestinske institusjoner, og påpeker videre at man må integrere et kjønnsperspektiv i all internasjonale støttetiltak til Palestina. Oppfordrer også det internasjonale samfunn om å gi særlig oppmerksomhet til å fremme, og beskytte, menneskerettighetene til palestinske kvinner og jenter. Kvinnekommisjonen krever at Israel, som er okkupant, skal opprettholde alle sine internasjonale folkerettog menneskerettsforpliktelser for å beskytte rettighetene til palestinske kvinner og familier. Israel oppfordres til å legge til rette for at alle flyktninger og internt fordrevne palestinske kvinner og barn kan vede tilbake til sine hjem. I resolusjonen bes det også om at Generalsekretæren skal fortsette å vurdere situasjonen, og å hjelpe palestinske kvinner med alle tilgjengelige midler, og om å levere en rapport om implementeringen av denne resolusjonen til Kvinnekommisjonen i Release of women and children taken hostage, including those subsequently imprisoned, in armed conflicts Denne resolusjonen ble vedtatt ved konsensus. Kommisjonen stadfester i resolusjonen at det å ta gisser, uansett når eller av hvem er en ulovlig handling som aldri kan berettiges. Til tross for innsatsen til det internasjonale samfunnet, så er kommisjonen bekymret over at terrorister og væpnede grupper fortsetter å ta gisler, og at dette er et økende problem i mange av verdens regioner. I resolusjonen uttrykker kvinnekommisjonen bekymring over den økende trusselen fra transnasjonal organisert kriminalitet i visse regioner, og dens økende kobling med terrorisme FOKUS rapport CSW

18 Kommisjonen fordømmer alle voldelige handlinger rettet mot sivilbefolkningen, og ber om en effektiv respons på slike handlinger, og ber også om at alle kvinner og barn som er tatt som gissel, inkludert de som er fengslet i væpna konflikter løslates umiddelbart. I resolusjonen kommer det en sterk oppfordring til alle parter i væpna konflikter til å respektere fullt ut intensjonal humanitær rett, og om å ta alle forhåndsregler for å beskytte sivilbefolkningen, inkludert å forebygge gisseltaking. At løslatelsen av kvinner og barn som er tatt i fange i løpet av en væpnet konflikt må være en del av alle fredsprosesser blir også påpekt. Generalsekretæren bes også om å forsikre seg om at han fortsetter å spre informasjon om sikkerhetsrådsresolusjon Og han blir også bedt om levere en ny rapport om implementeringen av dagens resolusjon, til kvinnekommisjonens 60. sesjon. Gender equality and the empowerment of women in natural disasters Denne resolusjonen ble vedtatt ved konsensus. I resolusjonen påpekes det at naturkatastrofer påvirker kvinner og menn på forskjellige måter, og at man derfor må ha et kjønnsperspektiv i alle deler av planleggingen av beredskapen, og i utførelsen av nødhjelp og i gjenoppbyggingsfasen. I resolusjonen uttrykkes det bekymring for at naturkatastrofer kan øke sjansene for voldtekter og seksuell utnytting, vold i nære relasjoner, uønskede graviditeter og kjønnssykdommer. Viktigheten av å forsikre seg om en ikke-diskriminerende deltakelse og inkludering av kvinner og jenter, så vel som personer fra sårbare grupper, slik som barn, eldre, personer med funksjonsnedsettelser, i alle faser av arbeide med naturkatastrofer påpekes. I resolusjonen oppfordres myndigheter, og andre relevante aktører bl.a. til å; Gjennomgå all nasjonale planer og strategier for naturkatastrofer, for å forsikre seg om at kjønnsperspektivet er ivaretatt i alle faser, og at man har vurdert hvordan katastrofene kan påvirke kvinner og menn forskjellig Øke kvinners tilgang til informasjon og utdanning, for og på denne måten bedre deres kunnskap og ferdigheter og muligheter til å delta i planlegningen av beredskap. Forsikre seg om at kvinner og menn har like muligheter til å delta i beslutningsprosessene i planlegningen av beredskapen Styrke kapasiteten, kunnskapen og samarbeidet i relevante institusjoner for å innarbeide et kjønnsperspektiv i beredskaps og gjenoppbygningsplaner. Stille krav om bruken at kjønnsmarkører, og at rapporteringen på disse blir gjort gjennom hele syklusen til den humanitære hjelpen, og i alle faser av gjenoppbyggingsarbeidet Forsikre seg om det settes et særlig fokus på å bekjempe alle former for kjønnsbasert vold og overgrep, inkludert trafficking, og at man har særlig tar hensyn til sårbare grupper i alle faser av arbeidet med naturkatastrofer. Videre anmoder kvinnekonvensjonen i resolusjonen FN systemet, medlemsland og andre aktører om å fortsette å fremme inkluderingen av et kjønnsperspektiv relatert til naturkatastrofer i diskusjonene rundt post-2015 agendaen, og om å dele deres kjønns-perspektiv og strategier i forberedelsene opp mot World Humanitarian Summit som skal arrangeres i 2016, og å forsikre seg om at kjønnsperspektivet blir mainstremet i hele toppmøtet. FOKUS rapport CSW

19 Generaldebatten Norges offisielle innlegg under Generaldebatten ble holt av Statssekretær i Utenriksdepartementet, Hans Brattskar. (11. mars) Norges offisielle innlegg under CSW Mr President, The UN Commission on the Status of Women is the single most important venue for discussion of gender equality and the empowerment of women. It is a meeting place for member states, UN agencies and civil society. It is also an arena for advancing the agenda, holding countries accountable to their obligations and making new commitments. The UN has been a driving force behind international recognition of women s rights and gender equality. Our strongest legal and political references points are UN documents such as the Convention on the Elimination of all forms of Discrimination against Women from 1979, the Program of Action of the Cairo Conference on Population and Development in 1994 and the Declaration and Platform of Action from the Beijing World Conference on Women in Mr President, We are here to be held accountable for the commitments we have already made. And we are here to commit ourselves to further advancements of women s rights. Considering that 20 years have passed since our landmark agreements in Cairo and Beijing, it is disappointing that we have not progressed further. In fact, some delegations to the CSW question the very notion of women s rights. Let me make it clear: Women s rights are human rights. Our legal and political commitments to gender equality aim for nothing less - and nothing more than women s full enjoyment of their human rights. Mr President, The UN Millennium Declaration from 2000 built on the major summits and conferences of the 1990s. The eight Millennium Development Goals inspired by it have been a road map to monitor progress. Goal number 3 in particular sent an important signal that gender equality and women s empowerment are a global priority. We strongly support the efforts of the Secretary-General s Advocacy Group for the Millennium Development Goals for a last push for the unfinished business. Norway s commitment is illustrated by FOKUS rapport CSW

20 the fact that our Prime Minister, Ms Erna Solberg, co-chairs the group. Women and girls make up a majority of those who still lag behind. We have to realize that gender equality will not follow automatically from poverty alleviation and economic development. Rather, we have to start in the other end, and recognize that gender equality and women s empowerment is in fact a prerequisite for social and economic development. Let me illustrate this argument: 40 years ago, women s participation in the work force in Norway was lower than in almost every other European country. Birthrates were declining. Today Norwegian women top these statistics. Almost 70% of women participate in the work force, and birth rates are among the highest in Europe (1.85 per woman). This change was brought about by political decisions, and by investments in education, health and care. Development requires investing in the most valuable resource of any country: its population. It is time to increase our investment in women and girls. This means ensuring certain basic rights, such as education, sexual and reproductive health and rights, freedom from violence in all its forms, including domestic violence. It means protecting girls from early and forced marriage and female genital mutilation. There is a close link between women and girls right to decide when to marry and when to become mothers, and their ability to pursue an education. There is a close link between women s level of education and their participation in social and economic development. Two thirds of the world s illiterate are women. If every girl completed primary school, there would be 64% fewer child brides. The number of children dying before the age of 5 would drop by 15%, and 1.7 million children would be saved from malnutrition and stunting. There is also a close link between women s participation and sustainable peace. We strongly believe that when women are part of peace processes, solutions are often more durable and has broader ownership. We have made great strides in the women, peace and security agenda since But if we are serious about contributing to the development of fragile and conflict-affected countries, we need to get serious about implementing Security Council resolution 1325 and its follow-up resolutions on women, peace and security. Mr President, We want to see a strong message of gender equality and empowerment of girls and women coming out of this year s Commission on the Status of Women. We need this input to the ongoing discussion on a post sustainable development framework. Norway supports a transformative stand-alone goal on gender equality and empowerment of women, and the integration of a gender perspective in all other development goals through targets and indicators. We are encouraged by the large number of Member States who see this as crucial in achieving sustainable peace and development for all. Thank you. Sivilt samfunns innlegg under Generaldebatten FOKUS holdt ikke et eget innlegg under generaldebatten i år, men valgte istedenfor å gi sin tilsluttning til to felles uttalelser som ble gitt under debatten. Et innlegg som ble gitt av lobbygruppen for seksuelle minoriteter om viktigheten av å inkludere alle i de nye utviklingsmålene. Og ett innlegg som ble holdt av IPAS om kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter FOKUS rapport CSW

21 OFFISIELLE CSW PANEL High-Level Round Table On Challenges and Achivements In The Implementation Of The Millennium Development Goals For Women And Girls 10 mars 2014 arrangerte Kvinnekommisjonen en høynivådebatt om status, fremgangen og utfordringene med å implementere tusenårsmålene for kvinner og jenter. Høynivådebatten ble arrangert i to parallelle sesjoner slik at flest mulig skulle få komme til ordet. I tillegg til representanter fra FN systemet var det 46 representanter fra lands regjeringer, samt en representant fra EU som tok ordet under debatten. I innleggene ble det lagt vekt på viktigheten av likestilling og kvinners myndiggjøring som forutsetning for oppfyllelse av tusenårsmålene. Mens det har vært betydelige fremganger med å oppfylle mange av målene, har fremgangen når det gjelder likestilling og kvinners rettigheter vært ujevn. Når det gjelder utryddelsen av ekstrem fattigdom og sult under mål en, det fremdeles store utfordringer, og målene har ennå ikke blitt nådd. Selv om det har vært visse fremganger, er det fremdeles store kjønnsforskjeller, og det har blitt en økt feminisering av fattigdom. Det var enighet om at utryddelse av fattigdom ligger i kjernen av tusenårsmålene, og dersom kjønnsdimensjonene innen mål 1 ikke blir tilstrekkelig tatt hensyn til, vil man ikke kunne klare å oppnå målet. Deltakerne nevnte at det har blitt gjort store fremganger innen jenters deltakelse på grunnskolenivå, og her ble tusenårsmålene trukket fram som en viktig faktor som har bidratt til å sette denne saken på den internasjonale dagsordenen. Fremgangen innenfor de helserelaterte målene har vært blandet og ujevn. Når det gjelder mål 4 om å redusere barnedødeligheten, og mål 5 om å redusere svangerskapsrelaterte dødsfall trakk deltakerne fram noen good practices slik som utdanning av jordmødre, gratis helsetjenester og vaksineprogrammer. På tross av noen vellykkete programmer sa deltakerne at mål 6 om å bekjempe HIV/AIDS, malaria og andre sykdommer ikke hadde blitt nådd. Mange trakk frem det faktum at utviklingen hadde gått sakte fordi spørsmålet om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter ikke hadde blitt gjord eksplisitt, eller i tilstrekkelig grad blitt ivaretatt, når man ble enige om tusenårsmålene. Dersom man skal få en reel utvikling må disse sakene bli tatt med i betraktning når man skal lage nye mål og indikatorer. Flere deltakere trakk fram tilgang til anstendig arbeid for kvinner som noe som er fundamentalt for å skape et rettferdig samfunn. Kvinner er fremdeles overrepresentert i uformelle jobber, og blir betalt mindre enn menn for tilsvarende arbeid. Noen trakk fram viktigheten av å inkludere kvinners råderett og eierskap over land, og andre eiendeler i utviklingen av nye utviklingsmål, mens andre trakk fram at kvinners tilgang til finanser og kreditt ikke må begrenses til mikrofinans. Når det gjaldt kvinners økte deltakelse innen politikken ble særlig bruken av kvotering trukket frem som et suksesskriterium. Allikevel er kvinner fremdeles underrepresentert i parlamenter globalt sett. Flere trakk også fram at tusenårsmålene ikke tok for seg vold mot kvinner. Dette «manglende tusenårsmålet» er et universelt problem, og det er avgjørende at dette blir tatt inn i post2015 agendaen. Tusenårsmålene har heller ikke tatt for seg den uforholdsmessige byrden som kvinner utsettes for grunnet klimaendringer, naturkatastrofer, og konflikt. Deltakerne trakk også frem viktigheten av at kvinners deltakelse i fredsarbeidet må inkluderes i de nye målene. FOKUS rapport CSW

22 Det ble påpekt at indikatorene til tusenårsmålene baserer seg på globale og nasjonale gjennomsnitt, og at dette bidrar til å skjule ujevnheten innen land, og ikke får fram den flerdimensjonale diskrimineringen som mange kvinner utsettes for. Det ble uttrykt bred støtte for at det trengs et eget mål om kvinner og likestilling i de nye målene, samt at likestilling og kvinners myndiggjøring må inkluderes i alle de andre målene også. Flere deltakere påpekte at et eget mål om kvinner burde inneholde indikatorer som kunne bidra til å fjerne strukturelle årsaker til diskriminering, slik som vold mot kvinner og jenter, barneekteskap, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, kvinners eiendomsrett, og kvinners rett til en kvalitetsutdanning på alle nivåer, kvinners tilgang til anstendig arbeid, kvinners tilgang til sosiale tjenester, kvinners uforholdsmessige andel av ubetalt arbeid i hjemmet, kvinners lederskap. Flere trakk også fram at likestilling er en global utfordring, og ingen land har ennå nådd full likestilling, og at nye mål derfor burde gjelde alle folk i alle land. PRIORITY THEME Challenges and achievements in the implementation of the Millennium Development Goals for women and girls 12. mars 2014 avholdt kvinnekommisjonen en paneldiskusjon om hovedtema for årets sesjon Challenges and achivements in the implementation of the Millennium development goals for Women and Girls. Deltakerne i det interaktive ekspertpanelet identifiserte en rekke utfordringer, og mangler i implementeringen av tusenårsmålene for kvinner og jenter, og fremhevet sine synspunkt på hva som burde vurderes tatt inn i post-2015 målene. I tillegg trakk deltakerne frem good practices, og lessons learned. Mange deltakere trakk frem at det har vært fremgang innen flere av målene for kvinner og jenter, særlig når det gjelder å sikre utdanning for alle. Denne fremgangen skyltes særlig innsatsen på å gjøre grunnutdanning gratis for alle barn. Men fremgangen på mange av de andre målene har ikke vært tilfredsstillende, og mange av de målene som ikke har blitt nådd er de som er mest relevant for likestilling og kvinners myndiggjøring. Deltakerne trakk også frem at en av årsakene til at man ikke har oppnådd bedre resultater skyldes mangelen på sammenheng mellom tusenårsmålene og internasjonale menneskerettigheter. Noen av deltakerne trakk for eksempel frem utfordringene med å oppnå målet knyttet til dødsfall blant fødende kvinner når dette ikke var knyttet opp mot en helhetlig tilnærming til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. En av hovedutfordringene som ble tatt opp i diskusjonen var de flerdimensjonale former for diskriminering som mange kvinner er utsatt for. Et manglende fokus på interseksjonalitet har ført til liten fremgang for de mest marginaliserte kvinnene i verden i forbindelse med implementeringen av tusenårsmålene. Mange av deltakerne var enige om at et menneskerettighetsperspektiv var nødvendig, både for å fremskynde oppnåelsen av tusenårsmålene, og som et utgangspunkt for post2015 målene. Fokus på kvinners menneskerettigheter bør være inspirert av, og forankret i, eksisterende internasjonale avtaler, slik som handlingsplanen fra Beijing og CEDAW. Gender-budgeting ble løftet frem som et viktig verktøy som kan bli implementert av alle land for å forsikre seg om at ressurser som er ment å gå til å oppfylle tusenårsmålene også kommer kvinner og jenter til gode. I tillegg til å se på hvordan ressurser blir fordelt, må man også se hvordan man får inn ressurser, gjennom å analysere skattesystemer, handel-, og finanspolitikk. FOKUS rapport CSW

23 Statistikk segregert på kjønn er essensielt for å utvikle programmer, og å holde aktører ansvarlige for resultater når det gjelder kvinner og jenter. Samtidig som kjønnsegregerte data er viktig for de nye utviklingsmålene, er det også behov for baselines. Deltakerne oppfordret derfor til et økt fokus på dette, før den nye målene skal utvikles. Deltakerne bemerket at statistikk var særlig mangelfull i land rammet av konflikt eller naturkatastrofer. Gitt disse landenes særlige behov, er det mulig at disse landene trenger egne mål som er forskjellige fra de globale. Land i konflikt kan også ha nytte av og ha å egne indikatorer på kvinner, fred og sikkerhet som gjenspeiler den spesielle situasjonen de befinner seg i, og som gjør det mulig å implementere kontekstbestemte policyer. Det var stor enighet blant deltakerne om behovet for et eget mål for likestilling mellom kjønnene i post utviklingsmålene. Et nytt mål på likestilling bør fokusere på de områdene som tusenårsmålene ikke nevnte, bl.a. vold mot kvinner og jenter, barneekteskap, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, kvinners eiendomsrett,, kvinners tilgang til anstendig arbeid, kvinners tilgang til sosiale tjenester og kvinners uforholdsmessige andel av ubetalt arbeid i hjemmet. I tillegg til et eget mål om likestilling, var deltakerne også enige om at dersom man skal oppnå en bærekraftig utvikling er det viktig at kvinner, og kvinners rettigheter blir mainstreamet i alle mål og indikatorer for de nye utviklingsmålene. Emerging issue Women s access to productive resources 13. mars arrangerte kvinnekommisjonen et interaktivt ekspertpanel på CSWs «Emerging issue» Kvinners tilgang til-, og kontroll over produksjonsmidler er nå bredt ansett som en forutsetning for bærekraftig utvikling. I sluttdokumentet fra FNs konferanse om bærekraftig utvikling (2012), anerkjente statsledere og regjeringer at likestilling og kvinners myndiggjøring var viktig for bærekraftig utvikling, og stadfestet statenes forpliktelse til å sikre kvinners rettigheter, tilgang og muligheter for deltakelse og lederskap innen finans/økonomi, samfunn og politikk. Statene forpliktet seg til å foreta juridiske og administrative reformer for å fjerne diskriminerende lover og praksiser som hindret kvinners tilgang og kontroll over land og andre former for eiendom, arveregler, kreditt, naturressurser og ny teknologi. Kvinners manglende tilgang på land har flere negative konsekvenser for landbruk, matvaresikkerhet, og fattigdomsreduksjon. I sine presentasjoner fokuserte panelistene på hvordan man kan øke kvinners tilgang til land og produktive ressurser gjennom en menneskerettighetsbasert tilnærming. Mange steder fratar tradisjonelle arveregler som kvinners eiendomsrettigheter, dette er et særlig problem for kvinner som er jordbrukere. Reformer av familie-, og ekteskapsregler slik at loven anerkjenner begge parter som likeverdige, så vel som like eiendomsrettigheter ved en eventuell skilsmisse ble trukket fram som et viktig satsingspunkt. Deltakerne ba om at særlig hensyn må tas for å fremme rettighetene til de kvinnene som er mest vanskeligstilte, og som er utsatt for flere former for diskriminering. Dette inkluderer kvinner som lever med HIV, enker, interne flyktninger, urfolkskvinner, rurale kvinner, og kvinner med funksjonsnedsettelser. Målrettede programmer, og midlertidig kvoteringer i henhold til internasjonal rett er nødvendig for å sikre disse kvinnenes rettigheter. FOKUS rapport CSW

24 Når de nye utviklingsmålene skal vedtas anbefalte paneldeltakerne at kvinners tilgang til, og kontroll over land må få en fremtredende plass i diskusjonen, og de ba også om at det måtte komme en egen indikator på dette under målet om likestilling. Review theme Women s and girls equal access and participation in science, technology, engineering and mathematics (STEM) education 18. mars arrangerte Kvinnekommosjonen et interaktivt ekspertpanel for å evaluere fremgangen med å implementere sluttdokumentet fra Kommisjonens 55 sesjon. I sluttdokumentet fra 2011 vedtok kvinnekommisjonen et sett med anbefalinger innenfor seks hovedområder: a) stryke nasjonal lovgivning, og policy; (b) øke kvinner og jenters tilgang til utdanning; (c) Styrke kjønns-sensitiv kvalitets utdanning og opplæring innen teknologi og vitenskap; (d) støtte overgangen fra utdanning til sysselsetting og anstendig arbeid; (e) bedre kvinners karriæreutvikling (retention) (f) gjøre teknologi og vitenskap tilpasset til kvinner og jenters behov Dette panelet fokuserte på områdene (a) til (c), og spesielt på kvinner og jenters tilgang til og deltakelse i naturfag, ingeniørfag og matematikk (realfag). Det har vært en stor fremgang i å gi jenter likeverdig tilgang til barneskoler og videregående utdanning. Noe som er et resultat av innføringen av obligatorisk og gratis grunnutdanning i mange land, i tillegg til investeringer i infrastruktur, slik som egne toaletter for jenter, og økt sikkerhet på, og rundt skolen. Men fremdeles er det et stort antall jenter som slutter på videregående skole grunnet tidlige ekteskap, graviditet og ubetalte pleieansvar. I følge UNESCO bor halvparten av barn som ikke får skolegang i Afrika sør for Sahara, og dersom denne nåværende trenden fortsetter vil det ikke være like mange jenter som gutter på skolen før år Mens muligheten for kvinner og jenter til å få en utdanning har økt, har ikke fokuset på kvaliteten av utdanningen, noe som er minst like viktig, blitt tildelt den samme oppmerksomheten eller ressurser. Som et resultat av dette har det vært liten framgang i å øke kvaliteten på utdanningen. Panel debattantene oppfordret til en bedre balanse på investeringer som blir gitt til utdanningssektoren, hvor ressurser må både gis til å øke tilgangen og kvaliteten. En forbedring i kvaliteten av opplæringen vil kreve at det legges større vekt på varierte undervisningsformer, et forbedret læringsmiljø om mer kjønnssesitivt pensum og læringsplaner. Samtidig som kvaliteten på utdanningen må bedres, er det også viktig i følge debattantene å bekjempe stereotyper og kulturelle normer i skoleverket. Det er fremdeles en utbredt oppfatning mange steder at realfag er noe som passer best for gutter. For å bekjempe slike fordommer har det blitt utført en rekke aktiviteter rund om i verden slik som mediekampanjer som fremstiller kvinner som innovatører og problemløsere, istedenfor passive brukere av teknologi. Kjønnsbasert diskriminering i utdanning og arbeidslivet påvirker også kvinners arbeidsvalg. Som en konsekvens av dette velger kvinner seg ofte yrker innen helse og sosialsektoren på bekostning av arbeid innen fysikk, IT, bygg og anlegg. For å øke jenter og kvinners tilgang til realfag kreves det strukturelle endringer som går lenger enn bare å øke antall kvinner i sektoren. Deltakerne foreslo at det må iverksettes en evaluering av FOKUS rapport CSW

25 utdanningsinstitusjoner, deres ledelse og finansiering, deres metoder for å vurdere kompetanse og deres rekrutteringsstrategier. En strukturell endring innen realfag krever et fokus på innholdet i utdanningen, så vel som læringsmetoder, og å integrere realfag inn i andre fag, slik som samfunnsfag, kunst, juss, og økonomi. En slik tilnærming kan bidra til å øke jenters interesse for teknologi og realfag. Deltakerne trakk også frem en rekke forslag som kunne bli kopiert og skalert opp for å øke kvinners tilgang til, og deltakelse i, realfag, slik som å fremme kvinnelige forbilder innen utdanning og arbeid, for å bryte ned kjønnsstereotyper; etablere stipend til kvinner som ønsker å studere realfag; etableringen av rene jente klasser/skoler og sommerskoler; etableringen av mentorprogrammer for kvinner; og generelt en mer målrettet innsats for å fremme kvinners vitenskapelige karrierer, særlig som forskere og innenfor akademia. Deltakerne oppfordret til at en global kartlegging av policier og initiativer som er iverksatt for å øke kvinners tilgang til, og deltakelse i realfag. Informasjonen fra denne kartleggingen vil kunne bidra til en bedre forståelse for tema når post-2015 målene skal bestemmes. The transition of women from education to full employment and decent work, with a particular focus on employment in the areas of science, technology, engineering and mathematics Dette var del to av ekspertpanelet nedsatt av kvinnekommisjonen for å implementere sluttdokumentet fra Kommisjonens 55 sesjon. Denne delen av panelet tok for seg områdene (d) til (f.) og da særlig om kvinners deltakelse i realfag; og hvordan naturfag og teknologi kan tilpasses til kvinner og jenters behov. Deltakerne påpekte behovet for å se på og vurdere kvinner og jenters tilgang til og deltakelse i realfag. Både innenfor utdanning og arbeidslivet, og å se på hvordan både utdanning, opplæring, kapasitetsbygging, sysselsetting og lederskap gir en verdiøkning for både kvinner som individer, men også for hele samfunnet som helhet. Jobbmulighetene i realfagsrelaterte yrker er økende. For eksempel er det antatt at det bare innenfor sol- og vindenergi sektoren er det behov for 8,4 millioner nye arbeidsplasser innen I løpet av de nærmeste årene vil 90 prosent av alle stillinger innen det formelle arbeidsmakede kreve en viss innsikt informasjons og kommunikasjonsteknologi. Samtidig er det en utvikling med at flere og flere jobber hvor det trengs liten utdanning erstattes av maskiner og IT-løsninger. Da kvinner er i overvekt i disse sektorene vil dette ramme dem ekstra hardt. Det trengs derfor en økt innsats for og bedre kvinners nåværende ferdigheter, slik at de kan tilpasse seg en ny type arbeidsliv. Ved å øke kvinners kunnskaper innen disse områdene vil man unngå at kvinner vil lide uforholdsmessig mye i visse sektorer, og at kvinnene kan få jobber i nye sektorer av arbeidslivet. På tross av en markant økning av kvinners deltakelse i videregående-, og høyere utdanning, er det fremdeles en utfordring for dem å skaffe seg anstendig arbeid, særlig innenfor realfagsyrkene. Paneldeltakerne oppfordret til en rekke målrettete offentlige policies og programmer for å sikre en effektiv og bærekraftig overgang for kvinner fra utdanning til arbeidslivet. Deltakerne påpekte at løsiningen ikke bare vil innebære å «fix the numbers innen realfagssektoren», men å bygge opp og transformere sektoren slik at den blir «gender-responsive». FOKUS rapport CSW

26 Kvinners tilgang til og bruk av informasjonsteknologi har potensialet til å bli «game changers» for likestilling og kvinners myndiggjøring. Gjennom rimelig og stabil tilgang til teknologi og informasjon, kan kvinners benytte seg av teknologi som øker deres sikkerhet, gi dem tilgang til informasjon om prisforskjeller og værvarsler, og gir tilgang til tjenester innenfor jus, helse og sosiale tenester. Men fremdeles er det millioner av kvinner og jenter, særlig på landsbygda som har utilstrekkelig tilgang til IKT tjenester. Det ble påpekt at 20års gjennomgangen av handlingsplanen fra Beijing gir en mulighet til å stette fokus på, og å fremskynde tiltak som sikrer kvinners tilgang til realfagsutdanning, og deres tilgang til informasjonsteknologi. FOKUS rapport CSW

27 Rapporter fra sidearrangementer: Side event: Nordic Forum New Action on Women s Rights Organizers: Nordic Forum Time and place: Wednesday 12 March, 2:30 PM, Church Centre, New York. De nordiska länderna har historiskt sett legat i framkant när det gäller jämställdhet och den nordiska modellen används av många. Men den nordiska kvinnorörelsen har noterat en global rörelse som bryter mot gemensamma överenskommelser. Stater och regeringar lever inte upp till de konventioner och överenskommelser som finns om jämställdhet; Millenniemålen, Kvinnokonventionen och Pekingplattformen. Den nordiska kvinnorörelsen vill inte sitta stilla. Därför har vi tagit initiativ till Nordiskt Forum Malmö 2014 New Action on Women s Rights. Där ska utvecklingsmålen och andra överenskommelser följas upp utifrån ett nordiskt perspektiv. This is the right time, we are the right people sade Sveriges Kvinnolobbys ordförande Gertrud Åström om Nordiskt Forum i sin inledning. Gro Lindstad, Fokus, modererade samtalet. Flera representanter från den nordiska kvinnorörelsen, Guðrún Jónsdóttir, Mette Moberg och Nanna Højlund, deltog och berättade om bakgrunden till konferensen och vikten av att hålla ett stort gemensamt möte. Panelen bestod av de nordiska ministrarna med ansvar för jämställdhet: Eygló Harðardóttir, Island, Maria Arnholm, Sverige och Paavo Arhinmäki, Finland. Norge representerades av Hans Brattskar, statssekreterarepå norska UD och Danmark av Ib Petersen, Danmarks permanenta representant vid FN. Ministrarna uttryckte sitt starka stöd för Nordiskt Forum. FOKUS rapport CSW

28 Danmarks Ib Petersen inledde panelen med att poängtera att jämställdhet och kvinnors rättigheter är nyckeln till utveckling och ekonomiskt välstånd i hela världen, och därför behövs de nordiska länderna i processen mot den nya utvecklingsagendan. Den norske statssekreteraren Hans Brattskar fortsatte och berättade att arbetskraftstalen för utrikesfödda kvinnor, mäns våld mot kvinnor och pojkars dåliga skolresultat är de största utmaningarna i Norge. Finlands jämställdhetsminister Paavo Arhinmäki berättade att han är en strikt feminist och betonade vikten av att involvera män och pojkar i jämställdhetsarbetet. Mäns våld mot kvinnor är mäns ansvar, sade han. Sveriges jämställdhetsminister Maria Arnholm tog vid diskussionen om mäns våld mot kvinnor och berättade att den svenska regeringen satsat många miljoner på detta men att det är svårt att se resultaten: Det räcker inte med att sätta plåster på såren för att motverka våldet, vi måste genomföra kirurgi av hela systemet. Näst på tur i diskussionen om jämställdhet i Norden var Eygló Harðardóttir som berättade om Islands utmaningar: Vi har legat i topp i alla mätningar i åratal. Det förvånar mig eftersom vi har så mycket kvar att göra. Vi har väldigt könssegregerad arbetsmarknad. VI har till exempel inte haft en enda manlig barnmorska berättade Harðardóttir. Årets tema för FN:s Kvinnokommission är uppföljningen av Millenniemålen och de nya utvecklingsmål som ska ta vid En av de stora frågorna som diskuteras i New York är om det kommer att bli ett särskilt mål för kvinnors rättigheter i den nya agendan. Samtliga ministrar såg positivt på att detta kommer att rekommenderas i slutdokumentet från CSW, men poängterade att det är därefter den stora striden börjar. Maria Arnholm framhöll vikten av samarbete mellan politiken och kvinnorörelsen och menade att Nordiskt Forum blir en viktig del i processen: Först träffas vi i Malmö, och sedan måste vi fortsätta samarbeta. Detta kommer att bli en berg-och-dalbana!. Islands Harðardóttir hakade på betydelsen av Nordiskt Forum och utropade We re all going to Malmö! vilket framkallade jubel i rummet som var fullt av kvinnorättsaktivister och politiska representanter från hela världen. Side event: Organizers: Time and place: Decent work for women: the case for living wages in the garment sector The government of the People s Republic of Bangladesh, the Kingdom of the Netherlands and HIVOS Monday 10 March, 3:00 PM, DHL Auditorium, UN, New York. Panel: Lilianne Ploumen, the minister for foreign trade and development cooperation of the Netherlands; Dr. Mustafizur Rahman, the Bangladesh deputy permanent representative to the UN; Caroline Wildeman, a moderator from Hivos, a Dutch development organization; Jenny Holdcroft, policy director at IndustriALL Global Union; Ashim Roy, from the Asia Floor Wage alliance; and Pierre Borjesson, a senior sustainability specialist at H&M. Garment workers in Bangaldesh are generally poorly paid. According to the panel, governments, labour organizatons and private companies are making efforts in increasing the wages for garment workers. Borjesson claimed that H&M has a plan to build a sustainable business model that will increase wages, but Roy was not impressed. I have been fighting this cause for 15 years, Roy said, but efforts have not led to anything. Brands need to take greater responsibility. FOKUS rapport CSW

29 According to the panelists 80 percent of people who work in the textile industry are women. It was claimed that raising minimum wages across the world would help producing living wages. According to H&M, it is difficult to monitor wages. Side event: Organizers: Time and place: Economic rights, gender-based violence and sustainable development Center for women s global leadership Monday 10 March, 4:30 PM, Church Center, UN, New York. Panel: Madeleine Rees, Secretary General Women s International League for Peace and Freedom (WILPF); Radhika Balakrishnan, Executive Director Center for Women s Global Leadership (CWGL); Anita Nayar, Chief United Nations Non-Governmental Liaison Service (UN-NGLS); Moderator: Rini Banerjee, Executive Director Foundation for a Just Society (FJS) This panel fed into current discussions on the post 2015 development agenda and highlighted the need to include economic and social rights, gender equality, women s rights, and social justice at its core. How to influence the post 2015 agenda: Nayar: The UN relies on civil society. This is an advantage for the UN. CS needs to both support and challenge the UN. Women s organizations were hardly involved in the post 2015 national consultations. We must demand that the power of justice is rebalanced. Secondly, we must overcome human rights exclusions. How do we hold violators of HR accountable? Third, we must find the linkage between HR and care for the planet. There is a strong concern around public-private partnerships - are they weakening states and the UN? Rees: Violence is seen as legitimate means to end any sort of conflict. Militarism is masculinized. The post 2015 must put gender first and foremost. The MDGs were not going at the root causes - they were plugging the holes. We need social economic rights as policy directed by human rights. Balakrishnan: The structural issues were absent form the MDGs. Root causes were not addressed. We reached some of the goals because China did well. We must see the radical potential of the HR framework: 1) how governments prioritize spending - why don t some issues get any spending, and why do some (like militarism) get so much? Public-private partnership is controlled by the private. We must look at extraterritorial obligations: what are the obligations when something that you do affect people in other countries (ex. bank crisis)? How do we hold them accountable? Businesses don t volunteer unless they get something out of it. We must have a regulatory framework. Solutions: Balakrishnan: Our struggle is to challenge this economic paradigm that really isn t working. How do we challenge it? Need to focus on movement building. FOKUS rapport CSW

30 Side event: Organizers: Time and place: Access to information and communications technologies and a free and independent media: Effective means to contribute to gender equality and the empowerment of women and girls UNESCO and International Women s Media Foundations Tuesday 11 March, 10:00 AM, DHL Auditorium, UN, New York. Panel: Elisa Lees Munoz, Executive Director of the International Women's Media Foundation (IWMF); Pamela Falk, CBS correspondent and President of the UN Correspondents Association; Austrian Ambassador Martin Sajdik; Irina Bokova, UNESCO Director General; Anne Bennett, Executive Director of Hirondelle USA. Journalism can be a risky profession for both men and women, but women journalists face other and additional risks and challenges compared to men. Women journalists are more likely than men to face danger in their own workplace, and the main perpetrator tends to be their boss. Munoz has carried out a survey (1000 informants) about women journalists and harassment and violence that they face. The survey is the first in its form. Two thirds of the respondents said the main perpetrators of violence against them were bosses. Female journalists also face threats through online media. "Cyber-bullying" involves personal attacks that in the case of women correspondents invariably take on sexual connotations. Online surveillance is also a problem, yet only 22 percent of the female journalists had been trained on how to protect online sources. The survey recommends increased accountability for violence against women within the workforce; increased preventive security for all journalists but specifically for women practitioners; psychosocial support for survivors of violence and the development of preventive laws and policies. Side event: Organizers: Time and place: Bosnia to Syria: Women and Conflict: Sharing Lessons and Strategy The Women s International League for Peace and Freedom (WILPF), MADRE, Kvinna till Kvinna, Rutgers Center for Women's Global Leadership (CWGL) Wednesday 12 March, 10:30 AM, Church Center, UN, New York. Panel: Madeleine Rees (WILPF Secretary General), Nela Porobić Isaković (Women s peace activist from Bosnia-Herzegovina and WILPF Project Coordinator for Women Organizing for Change in Syria and Bosnia ), Gorana Mlinarevic (women s rights activist and researcher from Bosnia-Herzegovina), Sabah Alhallak (women s peace activist from Syria) and Nawal Yazeji (women s peace activist from Syria) The panel discussed how to strengthen women s participation in peace processes based on experiences in Bosnia and Syria. The talk was based on recent workshops with Syrian and Bosnian women in Lebanon. The aim of the workshop was to share experiences from Bosnia and Syria and strengthen women s role in peacemaking in the Syrian conflict. A key lesson learned from Bosnia was that treating women as victims promotes gender injustice and violence both in the short and long terms - in both women s exclusion in the peace talks and also in postconflict governance arrangements. Because of the patriarchal framework of the Dayton Peace Agreement, we now do not have entry points for gender justice, said Bosnian activist Gorana Mlinarevic. According to WILPF Secretary General Madeleine Rees, excluding women also excludes critical knowledge about how to rebuild communities and co-exist after conflict, and sets up frozen conflicts with arrangements based on power sharing rather than designed for peace. Bosnian activist Nela FOKUS rapport CSW

31 Porobić Isaković argued that the international community was complicit in both women s exclusion and its long-term impact on peace because action was based on views of women as victims rather than agents of change. Syrian activist Nawal Yazeji demanded that the international community build on these lessons learned: We need a democratic transition with equal human rights so no one can ignore us anymore, she said. Syrian activist Sabah Alhallak highlighted the urgency of the situation: now that the conflict has reached its third year, the top priorities of Syrian migrants she works with are security, freedom and justice. As a whole, discussion highlighted how peace designed by war-mongers is a recipe for failure, while peace through women civil society leaders can change the game. Side event: Accelerating the right to sexual and reproductive health and rights An African multi-country project Organizers: Amanitare Sexual Rights Network Time and place: Thursday 13 March, 4:30 PM, Church Center, UN, New York. The panel talked about why and how Amanitare works. Amanitare is a network partnership of African women s voices focusing on sexual and reproductive health and rights. Key focus areas are violence against women, HIV/AIDS and sexuality. According to Lesley Ann Foster, founder and director of Masimanyane, these issues are of huge concern due to growing fundamentalism on the African continent. Amanitare works specifically in six African countries (Mozambique, Uganda, Nigeria, Zambia, Zimbabwe, South Africa). South Africa has the highest rate of VAW in the world for a country not at war. Side event: Organizers: Time and place: Traditional values and cultural practices not at the expense of women and LGBT people! The Swedish Federation for Lesbian, Gay, Bisexual and Transgender Rights, IGLHRC Friday 14 March, 10:30 AM, SA, New York. Panel: Maria Fontonelle (St. Lucia), Victor Mukasa (Uganda), Angie Umbac (Philippines), Sheherezade Kara (Arc International), Manny de Guerre (Russia). Hosted by Ulrika Westerlund, President of RFSL. Some states and other actors are increasingly claiming that traditional values should take precedence over universal human rights for all. In addition cultural practices are used to limit the rights and freedom of women who do not given any say in the issues surrounding their right to live. All women and in particular lesbian and bisexual women and trans people are particularly targeted by these so-called traditional values. Panelists emphasized on the value of working together with mainstream human rights groups and getting them to carry SOGI as part of their mandate. Possible because SOGI is cross cutting. The issue of aid was raised. LGBT activists find it problematic that some countries are cutting aid, for example to Uganda. When health care etc is reduced due to cuts in aid, lgbt-persons will be blamed. Bilateral aid should be cut, and aid should be redirected to human rights organizations. FOKUS rapport CSW

32 Side event: Organizers: Time and place: Criminalization of Sexual and Reproductive Behaviors: Impeding Progress on the MDG s IPAS, Amnesty International Tuesday 18 March, 12:30 PM, Church Center, UN, New York. Panel: Gillian Kane (Ipas Senior Policy Advisor), Marianne Mollmann (Director of Programs, IGLHRC), Carrie Eisert (Amnesty International), Gretzel Brozovich (Ipas Bolivia) and Chrispine Sibande (Ipas Malawi). The panel discussed how restrictive laws related to sexual and reproductive health and rights block progress toward achieving the MDGs. Laws criminalizing reproductive and sexual behavior don t support gender equality and consequently, they do not work and they are discriminatory. Carrie Eisert argued that maintaining control over women s sexuality is about maintaining patriarchy. Marianne Mollmann addressed the variety of laws criminalizing sexuality, affecting minorities. She said: The laws affect democracy, therefore they affect everybody. They are so broad that we don t even know what they criminalize, which is why they affect everybody. Conclusion: Laws have to change. Criminal laws don t work. Side event: Organizers: Time and place: Women and the family, drivers of sustainable development Belarus, Indonesia, the Holy See, Qatar, Family Watch International, The Foundation for African Сulture and Heritage, The Institute for Family Policy (Europe), Universal Peace Federation Wednesday 19 March, 1:15 PM, DHL Auditorium, UN, New York. Conservative panel calling for a stand-alone goal on family in the post-2015 agenda. They argued that the family (meaning the heterosexual family consisting of one man and one woman plus children) is crucial for development. It was also argued that the family is a natural entity, in other words not created by society or humans. According to speaker from Nigeria, Africa is portrayed as male dominated. African mothers are stereotyped as water carriers, caregivers etc. The speaker claimed that African women chose this - chosen to be at home to support the upbringing pf their children. Family Watch International cherished this. According to Sharon Slater, It is the mothers who are shaping the next generation. What she does in the home will make a huge difference in the world. She who rocks the cradle rules the world. Side event: Organizers: Time and place: Is Prostitution Sex Work? When Terminology and Legalization Collide with Human Rights Coalition Against Trafficking in Women-International (CATW) Thursday 13 March, 2:30 PM, Church Centre, New York. Panelet besto av tidligere prostituerte som fortale om sine erfaringer. Paneldeltakerne hevdet at prostitusjon er uløselig knyttet opp mot trafficking, og påpekte viktigheten av å få ned etterspørselen. Her ble den nordiske modellen trukket frem som en mulig løsning. De advarte særlig mot begrepet sex workers/ sex arbeider. Begrepet har nothing to do with work, everything to do with harm». Prostitusjon er ikke en jobb, kjøp og salg av kvinner er en form for slaveri, og prostitusjon er det samme som betalt voldtekt. I følge paneldeltakerne oppsto begrepet sex arbeider I USA på 70 tallet. Konstruert av halliker for å normalisere prostitusjon. FOKUS rapport CSW

33 Palermoprotokollen, 1949 konvensjonen og CEDAW anerkjenner alle at prostitusjon er vold mot kvinner. Trakk også fram at bordeller ikke bidrar til å minske trafficking, tvert imot, deres erfaringer var at halliker foretrakk at de holt seg inne slik at de bedre kunne kontrollere dem, enn når de gikk på gata. Det ble nevnt at både UN Aids, og UN Women, begge har anbefalt å legalisere prostitusjon, og det ble oppfordret til at alle måtte jobber mot disse synene. SADAC PROTOCOLL: Side event: Using the SADC Gender Protocol to push for strong post 2015 agenda Organizers: Malawi and the Southern Africa Gender Protocol Alliance Time and place: Wednesday 12 March, 1:15 PM, Conference Room C, UN, New York. Side event: Organizers: Time and place: Pushing an inclusive Post 2015 Agenda using the SADC Gender Protocol Gender Links Friday 14 March, 2:30 PM, Church Centre, New York. Under CSW var både sivilt samfunn og regjeringer fra SADAC landene ivrige på å trekke fram SADAC Gender Protocoll som et eksempel på ambisiøse likestillingsmål, og som et forbilde på hvordan de nye post-2015 målene kan se ut. Protokollen består av 28 mål for å bedre kvinners stilling, med klare tidsfristers, og landene må rapportere hvert andre år på status for implementeringen. Dette er unikt i verdenssammenheng. Signeringen av protokollen har også ført til reformer av de fleste grunnlovene i SADAC regionen, og de fleste landene har opprettet egne likestillingsdepartementer, og etablert GBV enheter i politiet. Går langt forbi tusenårsmålene når det gjelder presisjon og ambisjoner. Protokollen inneholder også mange punkter som ikke er med i tusenårsmålene. Slik som media, IT, klimaendringer og rurale kvinner, vold, økonomisk myndiggjøring, og fredsbygging. Har i motsetning til tusenårsmålene også konkrete mål om antall kvinner i parlamentene (30 %). Når det gjelder kvinners helse, fokuserer protokollen også på flere faktorer enn bare mødrehelse. Malawi som var vært for det første seminaret var stolte av å vise til sin fremgang av kvinnelige parlamentarikere fra 14 % i 2009 til 22 % i år. Landets første kvinnelige president, er også den første kvinnelige sekretæren i SADAC, og det er nå 40 % kvinnelige ministere som sitter i regjeringen. Protokollen monitoreres gjennom SADC Gender Protocol Barometer, hvor over 40 sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele regionen samarbeider for å utarbeide den. Dette arbeidet får også stor støtte fra regionens regjeringer. Målene var forut for sin tid, men de viser også at det er mulig å få regjeringer til å underskrive slike ambisiøse mål. FOKUS rapport CSW

34 Men det er fremdeles ting som kan forbedres i denne protokollen også, det mangler f.eks. mål på bærekraftig utvikling, og det trengs sterkere rettighetsbasert språk. I tillegg til lover er det også viktig at man jobber for å endre kulturelle og sosiale normer. Politisk deltakelse Side event: Organizers: Time and place: Protect Women Human Rights Defenders: From Resolution to Implementation Norway, Nobel Women's Initiative, ICAN, JASS Meso-America, International Service for Human Rights, Amnesty International, Association for Women in Rights and Development, Women Human Rights Defenders International Coalition Monday 10 March, 13:15, Conference Room 7 (NLB), UN, New York. Side event: Organizers: Time and place: Lessons learned in country: How to end child, early and forced marriage Canada, Malawi, Zambia, PLAN International Monday 10 March, 3 PM, ECOSOC Chamber, UN, New York. Side event: Organizers: Time and place: Side event: Organizers: Time and place: Side event: Organizers: Time and place: Side event: Organizers: Time and place: Violence against Women Istanbul Convention and Belem do Para France, Argentina, Council of Europe, Organization of American States Monday 10 March, 4:45 PM, DHL Auditorium, UN, New York. At the crossroads of sustainable development and gender equality: the role of parliaments IPU and UN Women Tuesday 11 March, 10 AM, ECOSOC Chamber, UN, New York. Women's Political Participation and Representation-Making Governance Responsive, Making Development Sustainable International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA) Tuesday 11 March, 3 PM Conference Room D, UN, New York. Women's Political Participation and Representation-Making Governance Responsive, Making Development Sustainable International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA) Tuesday 11 March, 3 PM Conference Room D, UN, New York. Jeg fulgte flere eventer som hadde kvinners politiske deltakelse som tema. Flere pekte på hvordan kvotesystemer kan ha positiv innvirkning på kvinners deltakelse i politikken. Det ble for eksempel pekt på hvordan latin Amerika de siste årene har fått et større antall kvinner i politikken, og hvis ikke jeg husker riktig, så har de flere enn i Europa. Det samme gjaldt for kvinnelige regjeringsledere. Det som manglet i denne diskusjonen, var et fokus på det som kalles 'substantive representation' på fagspråket. De snakket FOKUS rapport CSW

35 ingenting om den politiske profilen til de kvinnelige politikerne. Dersom det finnes et stort antall kvinner i politiske partier, i parlamenter eller i regjeringer, som ikke har kvinners rettigheter og likestilling på sin politiske agenda, vil ikke det si at kvinners rettigheter styrkes. Dette var ikke tema i diskusjonen. En av panelistene snakket om vold mot kvinnelige politikere. I hele verden, er flere kvinnelige politiker enn menn utsatt for vold. I noen land blir kvinner i politikken utsatt for drap, drapstrusler og andre former for fysisk vold på grunn av sitt engasjement i politikken. Men det er også andre metoder som blir brukt for å hindre kvinners politiske deltakelser, for eksempel: Kvinner blir i større grad ekskludert fra arenaer der beslutninger tas, de har ikke midlene man trenger for å delta i politikken, og kvotesystemet blir ikke implementert. Kvinner blir utsatt for mobbing, og persontrakassering utført av andre i politikken, men også av media. Media fokuserer i større grad på kvinnelige politikeres utseende, hvordan de forsømmer sin rolle som mor osv., enn det deres mannlige kollegaer er utsatt for. Dette er universalt, og en praksis som også skjer i land med stor grad av likestilling. F.eks., blir svenske kvinnelige politikere utsatt for trakassering o.l. Dobbelt så ofte som sine mannlige kollegaer. Har også noen punkter på ting jeg deltok på som var interessant: - Brazil har godt lovverk på vold mot kvinner. Deres tilnærming mot vold mot kvinner er inteseksjonell. De har en slags «hotline» der ofre for vold kan ringe, og det finnes et system der de har et sted der kvinner utsatt for dette slipper å gå til fler institusjoner for å få all hjelp. Men de går ett sted der de kan anmelde, få helsehjelp etc. på samme sted - både Europa og latin Amerika har konvensjoner mot vold mot kvinner. Dette er eksempler på hvordan man har tatt en internasjonal konvensjon, og har tilpasset den til regionale forhold. Konvensjonen Belem do Para i lat am, var den første og åpner for at dersom land ikke har overholdt sin plikt til å beskytte vold mot kvinner, så kan dette tas til regionale menneskerettighetsdomstolen. - Zambia imponerte sterkt ved å henvise til kvinners reproduktive helse og rettigheter, ikke bare helse Kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse Side event: Organizers: Time and place: Equal pay for work of equal value Government of Finland, ILO Wednesday 12 March, 01:15 PM, Diplomat Ballroom, ONE UN Hotel, New York. Det eksisterer et kjønnsgap når vi sammenligner menn og kvinners lønninger og vi tar med oss ulikhetene gjennom livet ved at de også gjenspeiles i kvinner og menns pensjoner som er basert på våre inntekter fra yrkesaktive år. Dette er en tematikk ILO har jobbet med siden 50-tallet og bakgrunnen for ulikhetene er kompleks. Av og til får kvinner og menn ulik betaling for likt arbeid. Dette kan igjen skyldes bevisst eller ubevisst diskriminering. En annen forklaring er at kvinner og menn jobber innen ulike sektorer og de sektorene som er kvinnedominerte har historisk sett hatt lavere lønn. Kvinner velger i høy grad å jobbe innen sektorer som er forenlige med et familieliv, i tillegg til at de i større grad enn menn jobber deltid. Kvinner og menn har også ulik tilgang til karriereutvikling og kvinner opplever at glasstaket eller usynlige barrierer stopper deres karriereutvikling. I Canada er lønnsgapet mellom kvinner og menn omtrent uegnet siden 80-tallet. Man ser imidlertid at det å tilhøre en fagforening og å være en del av kollektive forhandlinger styrker kvinners lønn. Lønnsgapet har FOKUS rapport CSW

36 komplekse forklaringer og krever sammensatte løsninger. Det er viktig at jenter får utdanning, men også rollemodeller som kan oppfordre dem til å ta utradisjonelle valg. I tillegg er fleksibilitet i arbeidslivet, blant annet med tanke på arbeidstid, viktig for både kvinner og menn og alle tiltak som gjør det lettere å balansere jobb og familie vil trolig ha en positiv effekt. I tillegg er det avgjørende at tradisjonelle kvinneyrker får en høyere pris enn hva de har per i dag. Side event: Organizers: Time and place: Decent work for women: the case for living wages in the garment sector The governments of the People's Republic of Bangladesh and the Kingdom of the Netherlands and HIVOS Monday 10 March, 03:00 PM, DHL Auditorium, UN, New York. Tusenårsmålene har ikke tatt behovet for å styrke kvinners økonomiske stilling på alvor og for lite midler er kanalisert inn i arbeidet med å øke kvinners økonomiske deltakelse. Economic Empowerment er et nøkkelgode og helt sentralt for å oppnå andre utviklingsmål. Samtidig er det viktig at fokus ikke bare blir på jobbmuligheter for kvinner, men at man fokuserer på jobber innen formell sektor med levelønn. Per i dag finnes det millioner av arbeidstakere som ikke har en lønn som kan dekke deres basisbehov. Hva som er levelønn må defineres lokalt og av arbeiderne selv, ikke av økonomer plassert i London eller NY. 80 prosent av de 4,4 millioner tekstilarbeiderne i Bangladesh er kvinner. Etter en rekke grove ulykker i bransjen virker det som om det er et momentum for å skape bedre arbeids- og lønnsvilkår. Men en Decent Work Agenda i en globalisert verden fordrer samarbeid. Forbrukerne i Vesten må være villige til å betale mer for klærne de kjøper, tekstilarbeidernes fagforeninger må styrkes og arbeidere og forbrukere bør gå sammen om å sende et tydelig budskap til produsenter, selgere og myndigheter. Kollektive forhandlinger og avtaler på alle nivåer vil være helt avgjørende for å unngå konkurransevridning, hvor for eksempel et merke, en fabrikk, en leverandør eller et land favoriseres. HM lanserte Roadmap for living wages i Her inngår fire hjørnesteiner: leverandører, ansatte, merker og myndigheter. Se forøvrig referat på HIVOS hjemmesider: Side event: Organizers: Time and place: Women's Empowerment Principles - Equality Means Business Re- Visioning the Development Agenda: A Multi-Stakeholder Dialogue The Government of Australia, UN Women, Women's Empowerment Principles, UN Global Compact, International Federation of Business and Professional Women, NGO CSW Forum 2014 Tuesday 11 March, 01:15 PM, DHL Auditorium, UN, New York. Elisabeth Broderick, Australias Sex Discrimination Commissioner, hadde en presentasjon om hvordan landet har jobbet med å implementere WEPs sju prinsipper. Bakgrunnen for satsingen var at man blant annet så et betydelig lønns- og pensjonsgap mellom kvinner og menn, at kvinner bruker mye mer tid enn menn på ubetalt omsorgsarbeid og er ekstremt underrepresentert i topposisjonene innen privat næringsliv. Broderick mener kvinner opplever mye skjult diskriminering og hun betegner dette som «gender asbestos». En viktig del av Australias arbeid med WEP var erkjennelsen av at makta er i menns hender i selskaper og organisasjoner og dermed må man også jobbe med menn, ikke bare kvinner. Som Broderick sier «Menn oppfant systemet, driver systemet og må endre systemet». Broderick begynte med å ringe 25 FOKUS rapport CSW

37 mannlige toppledere innen næringsliv, politikk, forsvaret osv. Spørsmålet hun stilte var «Vil du bruke stemmen din for å forandre situasjonen for kvinner?». Responsen var svært positiv og et nettverk ble etablert. Personene i gruppen har gått ut over egen næring og kontaktet og vært i møter med selskaper som har lav kvinneandel i ledelse og styrer. I tillegg har de skrevet til næringslivsledere. Mer konkret har man etablert programmer hvor man har sett på hvilke kriterier man bruker når man velger ut personer til opplæringsprogrammer og karrierefremmende tiltak. Brodericks mål er at lederne i selskapene skal tenke «50/50! And if not why not?» Side event: Organizers: Time and place: The financial crisis, recession and human rights The International Alliance of Women and the Norwegian Association for Women s Rights Thursday 13 March, 2:30 PM, Church Centre, New York. Arrangementets første del fokuserte på bakgrunnen for finanskrisen i USA og konsekvensene av denne for særlig kvinner og ikke minst kvinner fra etniske minoriteter. Videre så man på Europa og hvordan tiltaksplaner og reformprogrammer har oversett kjønnsforskjeller og hatt ulik effekt for kvinner og menn. Kvinner er for eksempel i stor grad ansatt i offentlig sektor og rammes hardere av stillingskutt innen denne sektoren. Samtidig har kravet om budsjettbalanse mange steder ført til kutt i offentlige tjenester som barnehager og andre omsorgstjenester og det forventes i stor grad at kvinner går inn og overtar disse oppgavene. Til slutt ble fokus satt på Norge, på mange måter «Vinneren av finanskrisen». Oljefondet har hatt noen av sine beste år under finanskrisen og Norge har kunnet øke de offentlige utgiftene for å komme seg ut av krisen. Samtidig har man støttet krav og lånevilkår som nekter andre land, for eksempel Hellas, å bruke de samme virkemidlene. Se forøvrig referat på IAWs hjemmesider: Side event: Organizers: Time and place: Unpaid Care Work, Poverty and Human Rights The Permanent Missions of Finland and Uruguay, UN Women and the UN Special Rapporteur on Extreme Poverty and Human Rights Monday 10 March, 4:45 PM, Conference Room D, UN, New York. Vi overser ofte hva som skjer på hjemmebanen når vi snakker om Empopwerment of Women. I Uruguay bruker kvinner i snitt 30 timer på ubetalt omsorgsarbeid, menn ca halvparten. Da er det begrenset hvor mye tid kvinner kan bruke på andre arenaer. Detter er en tematikk som det har vært altfor lite fokus på i tusenårsmålene og prosjektene og prioriteringene som har fulgt i kjølvannet av disse. Vi må selvsagt komme forbi mange av stereotypiene for hva som er «kvinnearbeid» og «mannearbeid», men det er viktig at dette ikke reduseres til kun å være en debatt om hvordan kvinner og menn må endre oppgavefordelingen seg imellom. Mye ubetalt omsorgsarbeid handler om myndigheter som ikke leverer tjenester de er forpliktet til å levere, for eksempel vann og helsetjenester. En stor andel av verdens fattigste husholdninger består ikke av menn, da spiller omfordeling av oppgaver en mindre rolle. Hvorfor er ubetalt omsorgsarbeid et spørsmål om menneskerettigheter? Omsorg er i utgangspunktet en positiv ting, men tiden brukt på omsorgsarbeid truer mange steder kvinners realisering av ulike menneskerettigheter, som for eksempel retten til utdanning og helse. Med dette som utgangspunkt er det ekstremt viktig at ubetalt omsorgsarbeid gis oppmerksomhet i de nye utviklingsmålene. FOKUS rapport CSW

38 Lenke til filmen Who cares? Fra Institute of Development Studies: Side event: Organizers: Time and place: Advancing Women's Rights to Land and Other Productive Resources Office of the High Commissioner for Human Rights (OHCHR), UN Women Friday 14 March, 01:15 PM, Conference Room C, UN, New York. Retten til land er ikke bare et viktig mål i seg selv, men også en rettighet som vil kunne bidra til å oppfylle andre rettigheter for kvinner. Det finnes fortsatt lovverk som diskriminerer kvinner, men diskrimineringen som skjer når lovene skal implementeres er enda mer gjennomgripende og med en gang man snakker om sedvane og tradisjoner, så har disse en tendens til å slå dårlig ut for kvinner og deres rettigheter. Det er viktig at man bruker deler de gode eksemplene og praksisene. På side eventet ble det trukket fram et eksempel fra Vanavatu hvor man har jobbet mye med å få til en holdningsendring blant mennene for å skape aksept for kvinners eiendomsrett. Side event: Organizers: Time and place: Closing the gender gap in agriculture Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO), IFAD and IFPRI Friday 14 March, 10:00 AM, Conference Room D, UN, New York. Det er behov for ytterligere landbruksstatistikk og ikke minst statistikk som er brutt ned på landnivå eller gjerne på enda mer lokalt nivå. Det må hentes inn data som er anvendbar når det skal lages konkrete handlingsplaner og bevilges midler. Tall som sier at kvinner på verdensbasis eier en viss prosentandel av verdens jord gir lite relevant informasjon når man for eksempel jobber med å omfordele jord i en region i Tanzania. Vi trenger også mer informasjon om hvilken innflytelse kvinner har over jord som de eier og/eller disponerer sammen med andre, enten det er ektefeller eller fellesarealer som forvaltes av landsbyen. Forhold som vi vet er med på å skape og opprettholde kjønnsforskjellene i landbruket: Det er et kunnskapsgap mellom kvinner og menn og man må investere i skolering og utdanning av jenter og kvinner. Kunnskapen og informasjonen må ha relevans for kvinnene og være tilpasset deres behov. Myter knyttet til hvilke arbeidsoppgaver menn og kvinner kan utføre Eiendomsrett (både manglende formelle rettigheter og manglende implementering av de rettighetene som allerede eksisterer) Ulik tilgang til nødvendige innsatsfaktorer (som kreditt og teknologi) Side event: Organizers: Time and place: Putting it Together: Bioenergy, Clean Cookstoves and Sustainable Development United Nations Department of Public Information, Public-Private Alliance Foundation Thursday 13 March, 10:00 AM, DHL Auditorium, UN, New York. Milliarder av mennesker lager mat og får varme fra åpne ovner. Dette resulterer både i avskoging og store helseproblemer som følge av innendørs luftforurensing. Hvert år dør fire millioner mennesker som et resultat av disse ovnene og barn og kvinner er hardest rammet. I tillegg bruker særlig kvinner og barn mye FOKUS rapport CSW

39 tid på å hente brensel og utregninger viser at en husholdning får seksti «fridager» per år ved å gå over til andre metoder for matlaging og oppvarming. Mange steder i verden hår 40 prosent av husholdningsbudsjettet til drivstoff. The Global Alliance for Clean Cookstoves har som mål at 100 millioner husholdninger skal ha gått over til mer rentbrennende og effektive ovner og drivstoff innen år For å lykkes er det viktig at folk har eierskap til løsningene og at man faktisk produserer ovner som folk ønsker å ta i bruk og ikke bare deler ut utstyr som er utviklet helt andre steder i verden uten at man har lyttet til målgruppas behov. Alliansen har per i dag 900 partnere verden rundt, også private aktører og kvinnegrupper. Investorer har gått inn og investert i produksjonen av ovner og man er nå opptatt av å bygge kapasitet og klargjøre for større investeringer. Det er også et viktig poeng at det må eksisterer et system for «after sale service». Man har erfart at kvinnelige entreprenører som selv bruker produktene lettere når ut til kundene, som i all hovedsak er kvinner. Det er også et krav at alle som mottar støtte fra programmet må ha en plan for hvordan de skal mainstreame kvinner og styrke kvinners posisjon i sammenheng med alle aktivitetene som skal gjennomføres. Side event: Organizers: Time and place: ICT and Internet as Powerful Means in Advancing the Rights and Empowerment of Women and Girls Mission of Estonia to the UN, Mission of Botswana to the UN, Mission of Mongolia to the UN, UNDP Wednesday 12 March, 11:30 AM, DHL Auditorium, UN, New York. 200 millioner flere menn enn kvinner har tilgang til og bruker internett. Dette skyldes ulike forhold, som kostnader forbundet med å bruke internett, manglende digital kunnskap og sosiale normer. Dette gjør at kvinner går glipp av informasjon, også informasjon som ville ha vært nyttig for å fremme andre former for utvikling eller rettigheter, og forblir mindre synlige i samfunnsdebatten. Subsidiert tilgang, utdanning og kvoter på relevante kurs vil være virkemidler for å bekjempe dette gapet. Videre er det viktig at krenkende innhold stoppes og at straffene for å spre hatefulle ytringer skjerpes. Kvinner med funksjonsnedsettelser Side event: Organizers: Time and place: Mainstreaming Women with Disabilities in Women s Associations Rehabilitation International, the Norwegian Women s Public Health Association and the Women s Health Association of Ethiopia Wednesday 12 March, 3:00 PM, CCUN, New York. Utfordringene kvinner med funksjonsnedsettelser opplever har mange likhetstrekk verden over. Mange opplever direkte diskriminering ved for eksempel å bli utestengt fra arbeidsmarkedet og har dermed begrenset tilgang til livsnødvendige ressurser. Mange møter store fordommer, får ikke bestemme over egne liv og rapporterer at de opplever å bli behandlet som barn, ikke som voksne kvinner. Mange sliter med lav selvtillit. Flere steder er kvinner med funksjonsnedsettelser nesten usynliggjort i samfunnet og flere organisasjoner som jobber med kvinner svarer «det finnes ikke kvinner med funksjonsnedsettelser her» når de blir bedt om å inkludere denne gruppen i prosjektene sine. Et annet vanlig svar er at «vi har så mange andre problemer som krever vår oppmerksomhet, så dette kan vi ikke jobbe med». FOKUS rapport CSW

40 Women's Health Association of Ethiopia har på kort tid og med begrensede midler fått til gode resultater med å inkludere kvinner med funksjonsnedsettelser i prosjektene sine. De har klart å bevege seg bort fra å tenke inkludering basert på veldedighet til å tenke inkludering med utgangspunkt i den sosiale modellen og rettigheter. De har nå egne kvoter for kvinner med funksjonsnedsettelser i forbindelse med ulike programaktiviteter og verv og målet er at inkludering skal skje helt automatisk. Samtidig har de støtt på en del utfordringer. Det er vanskelig å endre holdninger og innledningsvis var det nok flere av kvinnene med funksjonsnedsettelser som ble møtt med «dere er heldige som får være med». For å bekjempe disse holdningene har de brukt funksjonshemmede rollemodeller og spilt på lag med religiøse ledere. De har også hatt diskusjoner rundt hva som kan karakteriseres som en funksjonsnedsettelse. Er det for eksempel tilstrekkelig å mangle en finger? Organisasjonen har også erfart at funksjonshemmede diskriminerer og at noen grupper, for eksempel kvinner med kognitive funksjonsnedsettelser, møter ekstra sterke fordommer. Se for øvrig referat i Rehabilitation Internationals nyhetsbrev: FOKUS rapport CSW

41 VEDLEGG VEDLEGG 1: Anbefalinger til norske myndigheter fra Kontaktkonferansen: Kontaktkonferansen 2014 NGO Forum Recommendations to Norwegian Government This document is intended to provide constructive input to the Norwegian authorities at The Commission on the Status of Women 2014, and other international fora, including bilateral and multilateral meetings with other states, where issues relevant to women s rights and gender equality are discussed. FOKUS rapport CSW