FOKUS RAPPORTERING FRA FNs KVINNEKOMMISJON MARS 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOKUS RAPPORTERING FRA FNs KVINNEKOMMISJON 1.-12. MARS 2010"

Transkript

1 FOKUS RAPPORTERING FRA FNs KVINNEKOMMISJON MARS 2010 Innhold OPPSUMMERING/EVALUERING... 2 OUTCOMES... 8 Resolusjoner vedtatt under CSW Moderator's summaries RAPPORTER FRA SIDEARRANGEMENTER VEIEN VIDRE: GEAR The high-level plenary meeting of the General Assembly September CSW LISTE OVER DELTAGERE Rapport CSW 2010

2 OPPSUMMERING/EVALUERING Fra den 1. til 12. mars 2010 ble den 54. årlige Kvinnekommisjonen arrangert av FN i New York. Temaet for 2010 var Beijing +15 Implementering av Handlingsplanen fra FNs kvinnekonferanse i Beijing (1995) 15 år etter og resultatene av FNs generalforsamlings 23. spesialsesjon (2000). Innenfor dette tema var det et bredt spekter av saker som ble diskutert, og i tillegg til det offisielle programmet i Generalforsamlingen ble det arrangert over 300 sidearrangementer. Årets CSW var et av de mest besøkte på lenge med rundt 8000 deltakere fra det sivile samfunn. PRAKTISK GJENNOMFØRING FOKUS nedsatte tidlig høsten 2009 en arbeidsgruppe bestående av Anton Popic, Mette Moberg, Trine Tandberg og Magnus Holtfodt, som skulle ha ansvar for gjennomføring både av Kontaktkonferansen og FOKUS deltakelse under CSW. Gruppen ble ledet av Anton Popic. Gruppen ble etter hvert utvidet med Helene Langsether som har startet arbeidet med å skrive en rapport om kvinneorganisering. I forkant av CSW ble det avholdt flere planleggingsmøter med BLD og UD i tillegg til at det ble gjennomført et eget møte med de norske organisasjonene fra FOKUS som skulle delta på Kvinnekommisjonens møte. FOKUS reserverte i desember hotellrom på Hotel Millenium Plaza, slik at alle deltakerne bodde på det samme hotellet. Dette gjaldt både de som satt i den offisielle delegasjonen, sørpartnerne, norske organisasjoner og sekretariatet. Det ble i forkant av CSW utarbeidet et eget hefte til deltakerne med praktisk informasjon og program for konferansen. (Guidelines). Denne ble sendt både til norske deltakere og sørpartnere. Det ble også sendt ut oppsummering av alle dokumenter som forelå til den offisielle delen. Tematiske områder ble fordelt blant deltakerne slik at hver hadde ansvar for å følge sitt tema under konferansen og i etterkant lage en rapport. FOKUS fulgte med på de offisielle dokumentene som ble lagt ut, dette gjaldt blant annet forslag til resolusjoner, FNs Generalsekretærs oppsummering av status arbeidet med Handlingsplanen fra Beijing, bakgrunnsdokumenter for de interaktive høringene etc. FOKUS utarbeidet sammenfatninger av disse og sendte til deltakerne. Disse ble også oversendt den offisielle delegasjonen, BLD og alle organisasjonene som FOKUS hadde fått beskjed om skulle delta på CSW. På hotellet ble det hver morgen holdt møter mellom de som skulle delta i den offisielle delegasjonen og de andre deltakerne. På møtet ble dagens program gjennomgått og det ble fordelt hvilke seminarer og møter man skulle delta på. I tillegg ble det tatt opp saker som NGO ene ønsket at FOKUS skulle bringe inn i delegasjonens arbeid. De fleste deltakerne deltok den første uken, mens noen valgte å delta andre uken. Rapport CSW

3 Anbefalinger I ettertid ser FOKUS at det burde holdes et møte med alle norske deltagere fra det sivile samfunn i forkant av CSW for å få avklart forventninger, ansvar og arbeidsfordelinger, samt å komme fram til gode samarbeidsordninger. Ved ankomst til New York bør det holdes et eget orienteringsmøte med alle FOKUS deltakere, slik at de blir orientert mer om hva CSW er og hvordan møtene foregår. I tillegg bør morgenmøtene foregå slik at alle deltakerne har anledning til å være med på dem og ikke bare noen få. Hvis middagene om kvelden skal brukes til oppsummering/møter bør det være i egne lokaler slik at man lettere kan snakke sammen og ha oppsummeringer både fra NGO delen og den offisielle. Det bør i løpet av første uken arrangeres et eller to møter med alle norske NGO er som er tilstede under CSW hvor det blant annet orienteres fra arbeidet i den offisielle delegasjonen. Et lokale som kan være godt egnet til å bruke mer til møtevirksomhet er Scandinavian House. Det er også ønskelig med et større samarbeid med deltagere fra andre nordiske land, både når det gjelder informasjonsutveksling og for å skape sterkere lobbygrupper. ORGANISERING CSW Årets møte var sterkt preget av at det var Beijing +15 og at det derfor kom flere deltakere enn vanlig, til sammen ca Det virket som arrangørene ikke hadde forventet dette høye tallet for ingenting var lagt til rette for å håndtere så mange mennesker. Dette gjorde igjen at det på den første dagen var opptil 9 timers ventetid for å få ID kort for å komme inn på arrangementene. I tillegg var det nødvendig å være veldig tidlig ute til alle arrangement for i det hele tatt å komme inn. På de offisielle seminarene måtte deltakerne inn i en egen bygning hvor det krevdes egen billett. Disse var det som oftest ingen igjen av når folk kom for å få dem. Det var et stort utvalg av seminarer som var av stor interesse. En mangel var tolkeutstyr for NGO seminarer. Dette bør NGO ene som arrangerer ta hensyn til når seminar planlegges. Anbefalinger Selve håndteringen av de tilreisende må håndteres på en annen og bedre måte og med flere boder hvor man kan få ID kort. FN delegasjonen i New York har i etterkant sendt henvendelse til FN om dette og har fått positiv tilbakemelding på at dette skal bedres senere. Det bør også gjøres oppmerksom på at de som har vært registrert ved tidligere konferanser ikke trenger å stå i denne køen for å få ID kort. Ved andre anledninger bør det også settes et tak for hvor mange deltakere som kan være med slik at alle har mulighet til å komme inn på seminarer etc. Det bør også tas hensyn til språk, slik at det er tolkeutstyr i alle seminarrommene. 3 Rapport CSW 2010

4 En annen ide er å delta ikke bare på de temaene som man selv jobber med, men kanskje også mobilisere til deltakelse på seminarer og fronte våre holdninger også inn i seminarer hvor vi ikke er enige i saksfremstillingene. REISESTIPENDER FOKUS utlyste reisestipender for norske organisasjoner og to egne for diasporaorganisasjoner. De som fikk tildelt stipend for 2010 var: Norske Kvinners Sanitetsforening Latin Amerikagruppenes kvinneutvalg RadiOrakel IAWRT Somalisk Kvinneforening I tillegg ble det utlyst stipend for sørpartnerne. De som mottok reisestipend var: Conavigua, Guatemala Moloj, Guatemala IAWRT, Australia CEIMM, Nicaragua KWIECO, Tanzania IAC, global KFUK, Palestina Gender Links, Sør Afrika WILPF, Libanon (måtte avlyse reisen og deltok derfor ikke) Det å kunne utlyse reisestipend er veldig positivt og gir både norske organisasjoner og sørpartnere mulighet til å delta og ikke minst gi verdifulle innspill. Tilbakemeldinger fra de som hadde fått tildelt stipend tyder på at de så turen som meget nyttig og lærerik. Programmet for FOKUS sine medlemsorganisasjoner var mer strukturert og inkluderende enn i tidligere år, og det ble skapt flere felles møteplasser for våre medlemmer. CSW ga deltakerne mulighet til å møte kvinner over hele verden, treffe organisasjoner som jobber med de samme tema som dem, utveksle erfaringer og skape nettverk. Deltagelsen på årets CSW har Rapport CSW

5 konkret ført til opprettelsen av nye samarbeidsavtaler, konferanseinvitasjoner og etableringen av nye informasjonskanaler for mottakerne av reisestipendene. Det at hotellet vi bodde på var såpas nært FN byggingen betydde at det også var mange andre deltakere på CSW som bodde der. Dette førte til at det var flere arenaer enn selve konferanselokalene som man kunne skape kontakter på. Dette var positivt og er noe som burde gjentas neste år. Deltakerne rapporterte at de fikk nye perspektiver i møte med nye personer og problemstillinger, og at de fikk en utvidet forståelse for de utfordringene vi står overfor. Deltakelsen var også inspirerende og ga ekstra motivasjon til å jobbe hardere i fremtiden. Deltakerne etterlyste mer informasjon om de store linjene, hvordan de kan påvirke og jobbe mer politisk i forhold til resolusjonene som ble vedtatt. De ønsket også et større fokus på hvordan de kan bidra til at tema fra CSW blir satt på den nasjonale dagsorden når de kommer tilbake i Norge. Dette er noe det må jobbes mere med neste år. Anbefalinger: Erfaringene med egne reserverte reisestipend til diasporaorganisasjoner fungerte bra, denne ordningen kan muligens utviddes til å gjelde andre grupper for på denne måten få en ennå mer representativ deltakelse under CSW. Det er problematisk når ikke deltakerne snakker engelsk siden det er få arrangementer der det er tolker tilstede. Minst en av deltakerne fra organisasjoner i spansktalende land bør snakke engelsk for å delta. MEDIA OG WEB Informasjonsarbeidet under årets CSW var meget vellykket, og informasjon fra arrangementene ble spredt på web, aviser, sosiale media og radio. FOKUS hadde organisert slik at det hver dag ble lagt ut minst to saker fra CSW på vår hjemmeside. Både sekretariatet og partnere bidro til å skrive til weben. Mange av sakene ble også lagt ut på FOKUS sin Facebook side og i løpet av CSW var det en stor økning i antall medlemmer på denne siden. 8. mars skrev FOKUS en pressemelding om mødredødelighet som ble gjengitt i sin helhet i Ny Tid i tillegg til mange lokalaviser rundt i landet. FOKUS sendte etter CSW også ut en pressemelding om det nye klimapanelet bestående av 19 menn. Dette ble gjengitt under lederen i Dagbladet og i mange aviser. Daglig leder ble i tillegg intervjuet av RadiOrakel. Dette intervjuet ble sendt flere ganger i løpet av andre uken av CSW og ble også lagt ut på hjemmesiden deres. 5 Rapport CSW 2010

6 DEN OFFISIELLE DELEGASJONEN For FOKUS er deltakelsen i den offisielle delegasjonen viktig ut fra at vi er et kompetansesenter på internasjonale kvinnespørsmål og har derfor mulighet til å komme med innspill på vegne av 77 medlemsorganisasjoner og deres partnere i sør. CSW er en av de viktigste milepælene i året. FOKUS har gjennom deltakelse og møter med både norske organisasjoner og partnere i sør, muligheten til å gi viktige innspill i den norske delegasjonen. FOKUS deltok med to representanter i den offisielle delegasjonen, konst. daglig leder Mette Moberg og styreleder Ågot Valle. Grunnen til at FOKUS hadde to i delegasjonen var at FOKUS si tillegg til arbeidet i delegasjonen skulle gjøre en del praktisk arbeid for BLD blant annet med sammenfatning av viktige dokumenter, oversikt over program og innspill. FOKUS er veldig positive til deltakelsen i den offisielle delegasjonen. Det var rom for innspill fra sivilt samfunn og en god dialog hele veien og inkludering. FOKUS deltok på en del av de offisielle møtene, men så også på det som viktig at vi var tilstede på NGO enes seminarer og brakte synspunkter fra disse inn i delegasjonen. BLD innkalte til et formøte foran CSW. Møtet ble i stor grad brukt til gjennomgang av statsrådens program. Dette er interessant og nyttig å vite om og ha mulighet til å komme med innspill til og også delta på. Men FOKUS mener allikevel at noe mer av tiden kunne ha vært brukt på hva sivilt samfunn ut fra sin kompetanse, kunne bidra med i forbindelse med arbeidet i den offisielle delegasjonen. Morgenmøtene første uken var mye rettet mot statsrådens program for dagen og innspill taler etc. Det ble derfor ofte kort tid til å gjennomgå dagens øvrige program og få briefing i resolusjoner som skulle opp etc. FOKUS tok ansvar for å utarbeide oversikt over NGO seminarer og offisielle seminarer pr. dag. Dette ble tatt veldig godt i mot av deltakerne i delegasjonen. I tillegg ble det laget oppsummering av bakgrunnsdokumentene til de interaktive høringene i plenum. Den andre uken var det færre igjen og FOKUS hadde stor nytte av å være der også andre uken. Det ga mer rom for konkrete innspill til de i delegasjonen som var igjen og også deltakelse på flere av de offisielle arrangementene. Det var også mer tid til at vi fra sivilt samfunn ble orientert mer grundig i forhold til de resolusjonene som Norge var med og forhandlet. Andre uken var preget av at det var mye færre deltakere igjen og det var lett å komme inn både i plenumsalen og på seminarer. Allerede andre dagen under CSW ble erklæringen fra CSW vedtatt. Denne ble vedtatt uten at det stod noe om opprettelsen av den nye Gender Entity. Dette var en klar svekkelse og Norge jobbet derfor fram en resolusjon som ga støtte til opprettelse av enheten. Rapport CSW

7 Anbefalinger Norge er et av de landene som har en egen urbefolkning. Norge burde i sitt innlegg i plenum tatt med noe om urfolkskvinner. I tillegg mener vi at en representant for disse burde sitte i den offisielle delegasjonen. FOKUS har også reagert sterkt på at FNs Generalsekretær under Kvinnekommisjonens møte oppnevner et klimapanel for finansiering av klimatiltak, bestående av 19 menn. I ettertid har det kommet en kvinne inn i dette panelet. FOKUS mener at norske myndigheter må ta ansvar for å protestere mot at slike ting skjer som vi mener er et skritt tilbake for å få kjønnsperspektivet inn i arbeidet med klima. 7 Rapport CSW 2010

8 OUTCOMES Den 2. mars 2010 vedtok FNs kvinnekommisjon en deklarasjon i anledning 15 års jubileet for den 4. kvinnekonferansen i Beijing.(E/CN.6/2010/L.1). Her bekreftet Regjeringene Beijing plattformen, ønsket framsteg velkommen og lovte å arbeide videre. De understreket at Beijing plattformen var viktig for å nå FNs tusenårsmål og kravene i kvinnekonvensjonen, og oppfordret FN og frivillige organisasjoner om å øke sin innsats. Denne deklarasjonen vil bli sendt videre til det Økonomiske og sosiale råd, før den skal opp til Generalforsamlingen for å bli signert. Den 12. mars vedtok Kommisjonen 7 resolusjoner: Women, the girl child and HIV/AIDS [Advance unedited version] Release of women and children taken hostage, including those subsequently imprisoned, in armed conflicts [Advance unedited version] The situation of and assistance to Palestinian women [Advance unedited version] Women s economic empowerment [Advance unedited version] Eliminating maternal mortality and morbidity through the empowerment of women [Advance unedited version] Strengthening institutional arrangement of the UN for support of gender equality and the empowerment of women by consolidating the four existing offices into a composite entity [Advance unedited version] Ending female genital mutilation [Advance unedited version] I tillegg til disse resolusjonene ble det den 12. mars vedtatt at følgene «moderator's summaries» fra de interaktive paneldebattene som ble holdt i Generalforsamlingen skal videreformidles til ECOSOCs årlige ministermøte i 2010: High level round table on Implementation of the Beijing Declaration and Platform for Action and the outcomes of the twenty third special session of the General Assembly and its contribution to shaping a gender perspective in the realization of the Millennium Development Goals Panel discussion on Linkages between implementation of the Beijing Platform for Action and the achievement of the Millennium Development Goals Panel discussion on Women s economic empowerment in the context of the global economic and financial crisis Panel discussion on Implementing the internationally agreed development goals and commitments in regard to gender equality and the empowerment of women contribution to the 2010 Annual Ministerial Review of the Economic and Social Council Panel discussion on "The evolving status and role of national mechanisms for gender equality" Rapport CSW

9 Resolusjoner vedtatt under CSW 54 Den 12. Mars vedtok Kvinnekommisjonen 6 resolusjoner, og godkjente en tekst (by recorded vote), om Palestinske kvinner, som vil bli sendt til ECOSOC for videre godkjenning. E/CN.6/2010/L.4- Situation of and assistance to Palestinian women: Med 31 mot 2 stemmer, og med 10 land som stemte avholdende, vedtok kommisjonen et utkast om situasjonen for, og bistand til Palestinske kvinner; I resolusjonen uttrykker Kommisjonen bekymring over de økonomiske og sosiale forholdene til palestinske kvinner og jenter i de okkuperte palestinske områdende, og oppfordrer det Økonomiske og Sosiale rådet til å kreve/ forlange at Israel fullt ut følger de internasjonale menneskerettighetene. Videre anmoder resolusjonen Rådet om å be Israel fasilitere returen av alle fordrevne palestinske kvinner til sine hjem, og ber det globale samfunnet om å fortsette å gi bistand til Palestina. Før stemmene ble avgitt talte Israels representant til forsamlingen der hun uttrykte sin forferdelse over resolusjonen som hun mente gjorde Israel til syndebukk, mens den ignorerer terrorpolitikken til Hamas som hun hevdet fører til en stadig forverret situasjon for palestinske kvinner. E/CN.6/2010/L.2/Rev.1- Women, the girl child and HIV/AIDS Kommisjonen oppfordrer regjeringer og andre interessenter om å ta grep for å empower kvinner og jenter slik at de kan beskytte seg selv mot HIV infeksjoner. Regjeringer blir oppfordret til særlig å se på utfordringene for eldre kvinner og de med funksjonshemninger til å få tilgang til HIVbehandling; sikre rimelige tilgang på kondomer; og å jobbe for en rask utvidelse av programmer som skal forhindre mor til barn smitte. (I samsvar med UNAIDS programmet, som har som mål å avskaffe slik smitte innen 2015.) Resolusjonen oppfordrer regjeringer til å forbedre sine helsetjenester og å trappe opp innsatsen for å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner og jenter i forhold til HIV og AIDS. Myndigheter, donorer og relevante FN enheter ble anmodet om å prioritere HIV respons programmer og effektivisere sine finansieringsordninger innenfor dette området. E/CN.6/2010/L.3 - Release of women and children taken hostage, including those subsequently imprisoned, in armed conflicts. Resolusjonen fordømmer alle voldelige handlinger begått mot sivile i forbindelse med væpnede konflikter, og den stadfester at gisseltaking er en ulovlig handling som bidrar til å underminere menneskerettighetene. Resolusjonen etterlyser en effektiv reaksjon på slike handlinger, og det foreslås at dette best oppnås ved å styrke det internasjonale samarbeidet. Videre bes Generalsekretæren å sikre en størst mulig spredning av relevant materiale, særlig det knyttet til Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 (2000), om kvinner, fred og sikkerhet. 9 Rapport CSW 2010

10 E/CN.6/2010/L.5 - Women s economic empowerment I denne konsensusresolusjonen oppfordrer Kommisjonen regjeringer til å innarbeide kjønnsperspektivet i all sosial og økonomisk politikk. Regjeringer bes om å anvende en systematisk tilnærming for å øke kvinners fulle deltakelse i økonomiske beslutninger og å sørge for at et kjønnsperspektiv blir mainstreamet i økonomisk utviklingspolitikk, og i fattigdomsbekjempelses programmer. Stater og andre interessenter ble oppfordret til å intensivere arbeidet med å sikre kvinner full sysselsetting; fremme kvinners deltakelse i øvre lederskaps posisjoner; vedta tiltak for å fremme lik lønn for likt arbeid, og å forplikte seg til lovgivningsmessige, administrative og finansielle tiltak for å skape et sterkt miljø for kvinnelige gründere. Etter at resolusjonen ble vedtatt ba representantene fra Cuba og Venezuela om ordet, begge representantene beklaget seg over at resolusjonen ikke nevner situasjonen til kvinner som lever i okkuperte områder. E/CN.6/2010/L.6 - Eliminating maternal mortality and morbidity through the empowerment of women Ved en muntlig revidert konsensustekst om å eliminere mødredødelighet og sykelighet gjennom empowerment av kvinner, oppfordret Kommisjonen globale og nasjonale ledere til å generere den politiske vilje, ressurser, engasjement, samarbeid og teknisk assistanse som behøves for å redusere dette fenomenet. Resolusjonen oppfordrer stater til å eliminere skadelige tradisjonelle praksiser, og videre til å integrere hiv/aids tiltak i programmer for primærhelsetjenesten, seksuell og reproduktiv helse, og for mor og barns helse. Blant annet ble stater oppfordret til å styrke helsesystemer for kvinner og jenter gjennom økt finansiering, samt innkjøp og distribusjon av medisiner, vaksiner, råvarer og utstyr, i tillegg til å gjennomføre omfattende kjønnssensitive fattigdomsbekjempelsesprogrammer. E/CN.6/2010/L.7 - Strengthening institutional arrangement of the UN for support of gender equality and the empowerment of women by consolidating the four existing offices into a composite entity Denne resolusjonen som ble «co sponsored» av hele 181 nasjoner er et konsensusvedtak om å styrke den institusjonelle ordningen av FN ved å samle de fire eksisterende enhetene (UNIFEM, INSTRAW, OSAGI og DAW) til en sammensatt llikestillingsenhet. Videre anerkjente resolusjonen FNs viktige rolle for å fremme likestilling og empowerment av kvinner over hele verden. Det henvises til Generalforsamlingens resolusjon 63/311 av 14. september 2009, og da særlig bestemmelsen om at det skal opprettes en ny under generalsekretær innenfor likestillingsarbeidet. Rapport CSW

11 Etter art resolusjonen ble vedtatt tok representanten fra Norge ordet og sa resolusjonen sendte en klar beskjed fra medlemsland til FN om ønsket om å opprette en egen likestillingsenhet, og at dette bør inspirere de pågående forhandlingene i generalforsamlingen. Forhåpentligvis vil denne resolusjonen føre til at den nye enheten er på plass i løpet av året. E/CN.6/2010/L.8 - Ending female genital mutilation Resolusjonen ønsker utnevnelsen av en Spesialrepresentant på temaet vold mot barn velkommen, og understreker at empowerment av kvinner og jenter er nøkkelen til å beskytte alle menneskerettigheter. Resolusjonen ber blant annet stater om å mobilisere både jenter og gutter til å lage programmer for å forhindre og eliminere skadelige tradisjonelle praksiser, og å treffe alle nødvendige tiltak herunder vedta og håndheve lover som forbyr kjønnslemlestelse. Stater oppfordres til å utfylle straffetiltak med opplysningskampanjer, for på denne måten å fremme en konsensus om utryddelsen av skadelige praksiser som kjønnslemlestelse. I tillegg bes det om å satse på målrettede tiltak for å nå ut til flyktninger og kvinnelige migranter. 11 Rapport CSW 2010

12 Moderator's summaries High level round table on the implementation of the Beijing Declaration and Platform for Action and the outcomes of the twenty third special session of the General Assembly and its contribution to shaping a gender perspective in the realization of the Millennium Development Goals Denne diskusjonen fant sted 1. mars, og deltakerne fokuserte på å dele nasjonale erfaringer, lessons learned og good practises. Hovedbudskapet som ble formidlet var at handlingsplanen fra Beijing må gjennomføres dersom man skal klare å oppnå tusenårsmålene. Kjønnsperspektivet må bli klarere formulert og behandlet i strategier for å oppnå alle mål på nasjonalt og lokalt nivå. Det er behov for å utvikle bedre mekanismer og verktøy for sikre ansvarlighet av stater og andre interessenter for å fremme likestilling og styrking av kvinners rettigheter i alle sektorer. Utdanning spiller en kritisk rolle i likestillingsarbeidet. God praksis, som for eksempel å avskaffe skolepenger har bedret jenters tilgang til utdanning globalt, spesielt på barnetrinnet. Videregående og universitetsutdanning spiller også en avgjørende rolle når det gjelder å utvide kvinner og jenters muligheter og potensiale. Ikke formell utdanning, herunder yrkesrettet utdanning, er et viktig tillegg til formell utdanning. Deltakerne understreket behovet for å sikre at kvinner og jenters pedagogiske gevinster igjen fører til bedre jobbmuligheter. Retten til kroppslige integritet, herunder seksuell og reproduktiv helse, er grunnleggende for likestilling og kvinners menneskerettigheter. Tusenårsmål 5 er det målet som det har blitt gjort minst fremgang på, og dette krever umiddelbart økte investeringer. Hver dag dør minst 1500 kvinner og tenåringsjenter på grunn av komplikasjoner under svangerskap og fødsel. Nesten alle mødredødsfall kunne ha blitt forebygget gjennom tiltak som gratis mødrehelse programmer, rekruttering av kompetente jordmødre og akutt obstetrisk behandling. Kvinner må selv kunne bestemme avstanden mellom sin barn, og antall barn. Et velfungerende helsevesen er avgjørende for å takle de spesifikke helsemessige behov til kvinner og jenter. I løpet av det siste tiåret har finansiering rettet mot kvinners helse stagnert. Det er anslått at det er nødvendig med 24 milliarder dollar per år for å få til en betydelig redusering av mødredødsfall, et beløp tilsvarende seks dager av globale militære utgifter. Vold mot kvinner er et hinder for gjennomføringen av Handlingsplanen og oppnåelsen av Tusenårsmålene, og innebærer store økonomiske kostnader og personlig lidelse. Handling er nødvendig for å sikre at tiltak for å forebygge og eliminere vold mot kvinner er omfattende, fullt implementert og overvåkes på tvers av alle sektorer, inkludert helse, utdanning og sysselsetting. Kvinners økonomiske kraft er sentralt for gjennomføringen av Handlingsplanen og oppnåelsen av Tusenårsmålene. Likestillingsperspektiver har imidlertid i stor grad blitt ignorert i utformingen av makroøkonomisk politikk, som har ulike virkninger på kvinner og menn. Et skifte i dagens makroøkonomiske politiske rammer og økonomiske strukturer er nødvendig for å sikre kvinners lik tilgang til, og kontroll over økonomiske ressurser. Lovgivning og retningslinjer har blitt vedtatt for å øke kvinners eierskap til produktive ressurser, men implementeringen av disse er derimot fortsatt utilstrekkelig i mange land på grunn av sosiokulturelle normer og kvinners mangel på kunnskap om sine rettigheter. Mens mikrokreditt er fortsatt en viktig fattigdomsreduseringsstrategi, har det ikke Rapport CSW

13 vært et tilstrekkelig verktøy for kvinners økonomiske empowerment. Kvinners tilgang til arbeidsmarkedet og rett til anstendig arbeid er avgjørende. Mange land har gjennomført politiske og lovgivningsmessige tiltak for å håndtere diskriminering mot kvinner i arbeidsmarkedet, og kvinners deltagelse i arbeidsmarkedet har økt i de senere årene. Men kvinner fortsetter å være konsentrert i sårbare og lavtlønnede jobber med liten sikkerhet. Yrkesmessig segregering og kjønnsmessig lønnsforskjeller vedvarer i alle deler av verden. Kriger, naturkatastrofer og lignende krisesituasjoner har dypt forskjellige virkninger på kvinner og menn. Alle former for kjønnsbasert vold, særlig seksuell vold kan øke i slike situasjoner og tilgang til helsetjenester, og utdanning kan bli forverret. Effektive tiltak krever at slike forskjeller blir tatt hensyn til i behovsvurderinger og planlegging i kjølvannet av en væpnet konflikt eller krise. Det kreves også likeverdig deltakelse og inkludering av kvinner i beslutningsprosessen. Deltakerne merket seg utilstrekkelig anerkjennelse av, og finansiering for, kvinners behov i postkonflikt og krisesituasjoner. Framgang kan fortsatt ikke måles i tilstrekkelig grad for flere av de kritiske områdene i Handlingsplanen og i Tusenårsmålene på grunn av begrensete eller ikke eksisterende data. Det ble erkjent at til tross for innsatsen for å forbedre innsamling av data aggregert etter kjønn og alder og utvikling av kjønnssensitive indikatorer, er det mange hull som gjenstår. Oppmerksomheten ble trukket til behovet for økte investeringer i datainnsamling og analyse. Konsultative prosesser, solid partnerskap og samarbeid mellom ulike interessenter, inkludert likestillingsdepartementer, parlamentarikere, rettsapparatet, det sivile samfunn, næringslivet og media, er avgjørende for å oppnå likestilling. Deltakerne uthevet at god praksis som dette har resultert i økt implementering og oppfølging av likestilling lover og retningslinjer. Deltakerne anbefalte en rekke tiltak for og fullt ut å gjennomføre Handlingsplanen fra Beijing og for å oppnå Tusenårsmålene, herunder følgende: Prioritere likestilling og myndiggjøring av kvinner i nasjonal politikk, strategier, programmer og tiltak, basert på Handlingsplanen for oppnåelse av alle Tusenårsmålene. Styrke partnerskap mellom ulike interessenter for å sikre bedre koblinger mellom eksisterende politikk, planer og strategier for gjennomføring av Handlingsplanen og oppnåelse av FNs tusenårsmål. Gjennomgå, endre og oppheve alle lover, forskrifter, retningslinjer, arbeidsmetoder og skikker som diskriminerer kvinner, i samsvar med internasjonale menneskerettighets instrumenter, herunder konvensjon om avskaffelse av alle Former for diskriminering mot kvinner, Den internasjonale konvensjon om Økonomiske sosiale og kulturelle rettigheter og relevant ILO konvensjoner. Styrke kapasiteten til nasjonale mekanismer for likestilling og effektivt delta i planlegging, utvikling, implementering og evaluering av alle retningslinjer, programmer og strategier, så vel som i data innsamling og analyse. 13 Rapport CSW 2010

14 Få på plass omfattende juridiske og politiske rammer for å forebygge og avskaffe alle former for vold mot kvinner. Sørge for at økonomiske stimulerings pakker, inkludert offentlige arbeidsplassprogrammer, investeringer for teknologisk oppgradering og grønn energi, er kjønnssensitive og skaper arbeidsplasser for kvinner. Utvide velferdstiltak og opphev ulikhetene mellom kvinner og menns tilgang til dette, og utforske mulighetene for å etablere en global sosialtjeneste. Panel discussion on Linkages between implementation of the Beijing Platform for Action and the achievement of the Millennium Development Goals Paneldeltakerne hevdet at kjønnsperspektivet ikke er godt nok integrert i de strategier og planer som er satt for å nå Tusenårsmålene og denne mangelen er en medvirkende faktor i den ujevne og langsomme prosessen med å realisere mange av målene. Det er derfor et voksende behov for økt oppmerksomhet på lessons learned og lovende praksiser i implementeringen av Handlingsplanen i forskjellige land, da disse kan bidra til å minske forskjeller, justere politikk og identifisere konkrete tiltak for å akselerere utviklingen. En viktig lærdom som har kommet fra gjennomføringen av Handlingsplanen er nødvendigheten av et progressivt miljø i kampen for likestilling. Dette gjelder særlig kjønnssensitiv politikkutforming og lovgivning, sterke nasjonale mekanismer for likestilling og bruken av målrettede ressurser. Betydningen av et slikt miljø har blitt demonstrert av det økende antall av land som har implementert sterkere politiske rammer, nasjonale handlingsplaner, og bedre lovgivning for å fremme likestilling og styrke kvinners rettigheter. Positive resultater er oppnådd gjennom endringer i lover og skikker som er diskriminerende mot kvinner, kvoter, og innføring av andre midlertidige tiltak for å øke kvinners deltakelse i beslutningsprosesser. Internasjonale menneskerettighetsstandarer og instrumenter for overvåking av disse er viktig for å ansvarliggjøre stater. Konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering mot kvinner har vært, og er fortsatt viktig for den praktiske realisering av likestilling og kvinners rettigheter. Andre internasjonale menneskerettigheter instrumenter, slik som den Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og ILOs konvensjoner gir veiledning i å sikre økonomiske og sosiale rettigheter for kvinner og må tjene som grunnlag for å formulere relevante retningslinjer og strategier. Mens viktige fremskritt for kvinner er oppnådd globalt, har finansieringskrisen, samt klimaendringer hatt en negativ innvirkning på framdriften, og har også ført til betydelige tilbakeslag i å oppnå flere av tusenårsmålene, inkludert de som er knyttet til fattigdom sult, helse og anstendig arbeid. Disse erfaringene bør føre til en orientering mot et mer individsentrert politisk rammeverk som kan styrke gjennomføringen av Handlingsplanen og akselerere oppnåelsen av Tusenårsmålene. Siden likestilling og kvinners myndiggjøring er et delt ansvar, er det nødvendig med en større innsats for å støtte utviklingsland for å oppnå de internasjonalt vedtatte Rapport CSW

15 likestillingsmål og forpliktelser, blant annet gjennom økonomisk og teknisk assistanse. Selv om mange utviklings og fattigdomsreduksjonsstrategier fortsatt ikke tar tilstrekkelig høyde for kvinner og jenters behov og problemer, øker arbeidet med å få på plass kjønnssensitive nasjonale utviklingsstrategier. Utviklingssamarbeidet bør i økende grad integrere kjønns og likestillingsperspektivet. En rekke kritiske intervensjoner og handlinger er tilgjengelig og bør benyttes for å håndtere fattigdom blant kvinner, og å støtte deres økonomiske empowerment; full sysselsetting og generering av anstendig arbeidet bør være det primære målet for makroøkonomisk politikk, sikre kvinners kontroll over og lik tilgang til økonomiske og finansielle ressurser, sikre universell tilgang til rimelig mat, og ta opp tidligere politiske forsømmelser i forhold til landbruks sektoren, særlig i forhold til kvinnelige bønder. Handlinger bør også settes i gang for å sikre utvikling og finansiering av universelle og kjønnssensitive sosialbeskyttelse og forsikring systemer. Samarbeid og partnerskap mellom alle aktører, inkludert sivilt samfunn og kvinneorganisasjoner, bør styrkes. Siden kvinner på grasrotnivået ofte ikke drar nytte av store utviklingstiltak, er det nødvendig å identifisere og sette på plass mekanismer for å sikre at kvinners stemmer blir hørt i beslutningsprosesser og i programutvikling. Sosial dialog er et annet viktig aspekt for å fremme like muligheter for kvinner og menn. Tilgjengeligheten av troverdige og pålitelige data og utvikling av kjønnssensitive indikatorer, kan også bidra til å styrke ansvarlighet for gjennomføring av likestillingsvedtak, blant annet gjennom bedre overvåking og evaluering. Arbeidet med å styrke nasjonal kapasitet for å samle inn og analysere kjønns og alders spesifikke data og å utvikle kjønnssensitive indikatorer bør styrkes. Sivilt samfunn og media fortsetter å spille en viktig rolle i å holde regjeringer ansvarlig for forpliktelser som er gjort på likestilling og kvinners rettigheter. De spiller en viktig rolle i å holde befolkningen informert om nivået på fremgang eller mangelen på dem gjort av deres regjeringer i gjennomføringen av likestillingstiltak. Panel discussion on Women s economic empowerment in the context of the global economic and financial crisis Paneldeltakerne sa at det i en stadig økende grad blir erkjent at kvinners økonomiske handlefrihet (empowerment) er nødvendig for rettferdig og bærekraftig økonomisk vekst og utvikling. Til tross for betydelig fremgang på mange områder av kvinners økonomiske empowerment gjennom utdanning og arbeid, vedvarer en dypt forskanset kjønnsdiskriminering som følge av diskriminerende normer og praksiser. Selv når like muligheter er gitt for kvinner og menn, kan utfallet bli annerledes. Fremming av likestilling i utdanning og helse, for eksempel, fører ikke nødvendigvis til et rettferdig/likt utfall for kvinner og menn i arbeidsmarkedet. Kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet er avgjørende for deres økonomiske empowerment. De siste årene har kvinners adgang til arbeidsmarkedet økt, men det ble uttrykt bekymring over deres lave lønninger, sårbare sysselsetting og mangel på sosial beskyttelse. Kjønnet lønnsforskjeller og 15 Rapport CSW 2010

16 yrkesmessig segregering vedvarer, og kvinner er overrepresentert i deltidsarbeid. Anvendelsen av prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi er avgjørende for å fremme anstendig arbeid for kvinner. I mange land har kvinners økte deltakelse i arbeidsmarkedet ikke blitt ledsaget av en økning i menns deltakelse i ubetalt arbeid. Kvinner, spesielt i utviklingsland, må bruke for mange timer på husarbeid, noe som hindrer dem fra å delta i andre samfunnsnyttige utviklingsaktiviteter. Verdien og kostnadene ved ulønnet arbeid bør bli anerkjent og verdsatt av alle interessenter. Tilgang til land og bolig er avgjørende for kvinners livsopphold og økonomiske uavhengighet. Kjønnsdiskriminering i forholdt til eiendomsrett vedvarer på grunn av diskriminerende arvelover og tradisjonelle normer og praksiser. Reformer av eiendomslover kan være medvirkende til å garantere kvinners rett til land, og kjønnssensitive landregistreringsprosesser bør utvides. Selv når kvinner får lovfestet rett til land, må de ofte gi bor sine rettigheter til sine mannlige slektninger siden land tradisjonelt overføres gjennom patrilineære linjer. Det må prioriteres å styrke kvinners kunnskap om sine rettigheter, i tillegg til en sterkere håndhevelse av lover og politikk for å sikre kvinners lik tilgang til og kontroll over økonomiske ressurser. Finanskrisa er et produkt av den deregulerte finanssektoren som fokuserte på profittmaksimering på bekostning av mennesker. Den vekten som ble lagt på lav inflasjon og økonomisk balanse har ikke levert en sterk og vedvarende økonomisk vekst. Forsømmelse av innenlandsk etterspørsel og avhengighet av eksport har gjort utviklingsland sårbare for markedssvingninger og skapt et miljø som ikke bidrar til kvinners økonomiske empowerment. Finanskrisa gir en mulighet til å gjennomføre og styrke kjønnssensitive programmer og strategier. Økonomisk politikk og planprosesser bør ta systematiske hensyn til kvinner og jenters prioriteringer og behov for å fremme en rettferdig fordeling av ressurser. Økonomisk politikk bør fokusere på sysselsetting og økonomisk vekst som kommer alle kvinner og menn til gode. Kvinner bør bli sett på som agenter for endring som svar på krisen. En ekspansiv finanspolitikk kan lindre de negative virkningene av finanskrisa på kvinner og menn. Finanspolitikk bør prioritere investeringer i utvikling, utdanning, helse og infrastruktur. Finanskrisa bør ikke brukes som en unnskyldning for å redusere bevilgningene som kan være til nytte kvinner. Økonomiske ressurser for å fremme likestilling kan genereres gjennom en reduksjon i militære utgifter, noe som er anslått til å være på 1464 milliarder dollar i 2008, et beløp som tilsvarer over 24 år med ytterligere bistand som er nødvendig for å nå tusenårsmålene innen Som svar på krisen har en rekke regjeringer innført garantiordninger innenfor sysselsetting, økt antall offentlige tjenestemenn og startet mat for arbeid programmer for å skape flere arbeidsplasser. Slike programmer må forsikre seg om at de skaper arbeidsplasser for kvinner, omfatter opplæring og tilbyr barnehageplasser. Det bør også fokuseres på de kvinnedominerte sektorene av økonomien som en motvekt til økningen av arbeidsplasser innenfor byggebransjen. Investeringer i den sosiale sektor fremmer ikke bare kvinners empowerment, men lønner seg også økonomisk. Rapporter som ble lagt frem under CSW viser at prosjekter som fokuserer på unge barns utvikling og hjemmebasert omsorg har en sterkere positiv innvirkning på sysselsetting, inntekt og pro fattigdoms vekst enn infrastrukturprosjekter. Rapport CSW

17 Kvinner er fortsatt i stor grad fraværende fra beslutningsprosesser, særlig innenfor i den økonomiske sektoren, noe som har implikasjoner for fordeling av ressurser. Kvinner i lederstillinger kan tjene som rollemodeller for å motivere unge kvinner til å søke muligheter i alle sektorer og nivåer i arbeidsmarkedet. Kvotering har vært effektivt i både offentlig og privat sektor med å motvirke underrepresentasjonen av kvinner i politiske og økonomiske roller, for eksempel som medlemmer av styrene i bedrifter. Ytterligere tiltak er nødvendig for å sikre en effektiv innføring av kvoter og andre midlertidige spesielle tiltak for å øke kvinners deltakelse i beslutningsprosesser. Partnerskap mellom ulike interessenter har vært medvirkende til å fremme likestilling og kvinners empowerment. Koordinering og samarbeid mellom økonomiske og sosiale beslutningstakere har bidratt med innarbeidelsen av samfunnsmessige prioriteringer i utformingen av økonomisk politikk. Partnerskap med det sivile samfunn, inkludert kvinneorganisasjoner, som jobber for kvinners økonomisk handlefrihet og å øke bevisstheten blant kvinner om deres rettigheter er nødvendig, og bør bli forbedret. Samarbeid mellom privat og offentlig sektor for å skape arbeidsplasser for kvinner bør utvides og styrkes for å fremme kvinners økonomiske empowerment. Fagforeninger bør spille en aktiv rolle i å bedre arbeidsforholdene for kvinner i arbeidsmarkedet. Panel discussion on Implementing the internationally agreed development goals and commitments in regard to gender equality and the empowerment of women contribution to the 2010 Annual Ministerial Review of the Economic and Social Council Under ECOSOCs årlige ministermøte i juli vil det fokuseres på temaet "Implementering av de internasjonalt vedtatte mål og forpliktelser i forhold til likestilling og styrking av kvinners rettigheter". I den forbindelse ble det under Kvinnekommisjonens møte arrangert en ekspertpaneldebatt den 9. mars 2010 for å komme med anbefalinger til dette møtet. Paneldeltagerne tok opp flere aktuelle trender og nye spørsmål innenfor det internasjonale økonomiske rammeverket som er av interesse for å fremme og sikre bærekraftig utvikling, og for å oppnå mål om likestilling og empowerment av kvinner. Mens globaliseringen gir mange muligheter til å øke den økonomiske empowerment av kvinner, anbefales særlig konkrete tiltak for å øke mulighetene til internasjonal handel for kvinnelige entreprenører i utviklingsland. Internasjonal og nasjonal makroøkonomisk politikk bør fremme deltakelse av kvinner som fullverdige partnere i utvikling. Kvinner utgjør en minoritet i de fleste nasjonale, regionale og globale beslutningsorganer på alle nivåer. Hastetiltak er nødvendige for å endre dette. En rekke innovative strategier og gode praksiser er tilgjengelige for å øke kvinners deltakelse i alle deler av beslutningsprosessene. Kvoter og andre midlertidige tiltak, som reserverte seter i parlament og regjeringer har spilt en betydelig rolle i å øke antall kvinner i det offentlige liv i en rekke land. Disse tiltakene har ofte vært supplert med bevissthetsgjøringskampanjer om kvinners likeverdige deltakelse i det offentlige liv, ledertrening, etterspørselsdrevet kapasitetsbygging, og transparente valgsystemer. For at disse strategiene skal være effektive trenger de å bli stimulert gjennom politisk støtte og ved fjerningen av diskriminerende lover og praksiser som hindrer kvinners muligheter til å delta i beslutningsprosesser. 17 Rapport CSW 2010

18 Paneldeltagerne uttrykte en særlig bekymring for kvinners påfallende fravær i formelle fredsprosesser. Som en konsekvens av dette blir kvinner og jenters behov og prioriteringer oversett i fredsavtaler, på donor konferanser, i juridiske reformer og i politikk og programutvikling, noe som kan hindre etablering av en varig fred og være et hinder for utvikling. Konkrete tiltak er nødvendig for å styrke rollen til og involveringen av kvinner som sentrale aktører i alle stadier av fredsprosessen. Bedre strategier og mekanismer er nødvendig for å styrke samarbeidet, koordineringen og partnerskapet mellom ulike interessenter, herunder regjeringer, det sivile samfunn og internasjonale aktører for en effektiv gjennomføring av Sikkerhetsrådets resolusjoner relatert til kvinner, fred og sikkerhet (1325 osv.) Opplæring, informasjonsdeling og muligheter for kvinnegrupper til å utveksle erfaringer, blant annet på lokalt nivå, for å styrke deres effektive deltakelse i alle faser av fredsprosesser bør bli systematisk gjennomført. Konkrete tiltak er nødvendig for å innlemme internasjonale normer og standarder som fremmer beskyttelse av kvinners rettigheter i nasjonale lovgivninger. Kvinners like rettigheter og forbud mot diskriminering på grunnlag av kjønn inngår i mange nasjonale grunnlover. Lover og forskrifter er på plass på en rekke områder, inkludert de som vedrører kvinners like rettigheter til å bruke, eie og arve eiendom. Men sameksistensen av flere juridiske systemer i noen land fortsetter å hindre en effektiv implementering av internasjonale forpliktelser. Paneldeltagerne foreslo en rekke tiltak for å rette opp dette, for eksempel opplæringsprogrammer for offentlige tjenestemenn, advokater og politi, nasjonale kampanjer for å øke bevisstheten om, og støtte opp om kvinners menneskerettigheter, og kampanjer rettet mot kvinner for å øke bevisstheten om deres rettigheter. Panel discussion on "The evolving status and role of national mechanisms for gender equality" Nasjonale mekanismer er sentrale aktører i å fremme likestilling og styrke kvinners posisjon i samfunnet. Siden den 4. verdenskonferansen om kvinner, har det vært en økende differensiering og multiplisering av nasjonale mekanismer for likestilling, på ulike nivåer og grener av regjeringen så vel som utenfor regjeringen. Dette økte mangfold av nasjonale mekanismer for likestilling har også resultert i en større bredde av mandater, roller, funksjoner og omfang av arbeidet. Gitt dette voksende mangfoldet, er det behov for en bedre forståelse av funksjonen til disse mekanismene og deres muligheter for å skape bedre synergier, og økt samarbeid for på denne måten å få større innflytelse. Nasjonale mekanismer for likestilling fortsetter å møte begrensninger og utfordringer i gjennomføringen av sine mandater, herunder manglende menneskelige og økonomiske ressurser. I noen tilfeller er nasjonale mekanismer marginalisert innenfor den statlige strukturen og er gjenstand for hyppige endringer i organisatoriske innstillinger. Kapasiteten for koordinering, oppfølging og ansvarlighet er fortsatt svak, og mangel på politisk støtte begrenser også deres effektivitet. Parlamentarisk komiteer kan spille en ledende rolle i å fremme likestilling og styrke kvinners rolle, særlig ved å arbeide for likestillingslovgivning, føre tilsyn med gjennomføringen, og sikre at kjønnsperspektivet er systematisk integrert i all lovgivning. Samarbeid blant kvinnelige parlamentarikere fra ulike politiske partier har også bidratt til bedre resultater for kvinner generelt. Gode relasjoner mellom parlamentariske komiteer og det nasjonale maskineriet i regjeringen er nødvendig for å effektivt akselerere parlamentariske tiltak for likestilling og kvinners empowerment. Rapport CSW

19 Mens alle parlamentarikere har ansvar for å fremme likestilling mellom kjønnene, har en økning av antall kvinner parlamentarikere vist seg å føre til bedre resultat for kvinner. Noen nasjonale menneskerettighetsgrupper tar i økende grad en aktiv del i å fremme likestilling og kvinners rettigheter, og nasjonale mekanismer bør søke muligheter for større samarbeid med slike grupper Mens nasjonale mekanismer fortsetter å støtte bruken av en mainstreamingsstrategi, er denne strategien i seg selv fortsatt ikke tilstrekkelig forstått og dens transformative kvalitet kan dermed ikke fullt ut realiseres. Nasjonale mekanismene bør spille en mye sterkere rolle som analytikere av politikk og som kilde til kunnskap og kompetanse for ulike deler av regjeringen, snarere enn som en tjenesteleverandør. De bør vurdere likestillingsimplikasjonene av nasjonal politikk og strategier, inkludert fattigdomsbekjempelse og utviklingsprogrammer, og gi veiledning og råd til forskjellige departementer og offentlige organer. Plasseringen av det nasjonale maskineriet i regjering bør være slik at de kan delta i beslutningsprosessene og bidra til å forme alle retningslinjer. Erfaring viser at nasjonale mekanismer for likestilling bør være involvert i planlegging av nasjonale budsjett, men at Finansdepartementet må ta den ledende rolle i å sikre effektiv bruk av kjønnsresponsiv budsjettering, for eksempel ved utstedelse av relevante budsjett dekreter. Prioritet bør derfor gis til å bygge kapasitet og teknisk ekspertise av departementets ansatte. Pilotprosjekter i en rekke land, der kjønnsbudsjettering i utgangspunktet bare blir implementert i visse departementer, er med på å gi viktig innsikt og bidra til økt bruk av dette verktøyet. Det finnes også noen erfaringer med tildeling av en viss prosent av statsbudsjettet til å fremme likestilling, selv om slike tiltak ikke har blitt vurdert for effekt og effektivitet. Ikke statlige organisasjoner spiller også en viktig rolle med å promotere bruken av kjønns responsiv budsjettering. Samarbeid og koordinering mellom nasjonale mekanismer og flere interessenter, inkludert aktører fra sivilt samfunn, frivillige organisasjoner og kvinne og menneskerettighets grupper, så vel som privat sektor, er viktig for å fremme likestilling og kvinners rettigheter, særlig i lys av det økende mangfold av relevante mekanismer. Økt innsats er nødvendig for å styrke kapasiteten til koordinering på nasjonalt nivå, og for å styrke bånd til kvinnebevegelsen, spesielt unge kvinner og den neste generasjonen av ledere. Forbedret samhandling med samarbeidspartnere, regionale og internasjonale nettverk og akademia til støtte for likestilling er nødvendig. Menns rolle som forkjempere for likestilling bør også bli ytterligere vektlagt. Økt tilgjengelighet av forskning, kjønnssegregert data og kjønnssensitive indikatorer kan føre til en stor forbedring av en målrettet politikkutforming og gjennomføring, samt en effektiv overvåking og evaluering. Mens noen fremskritt er gjort, trengs det en større innsats på dette området, spesielt i forhold til å vurdere bruken av mainstreamingsstrategien. Nasjonale maskinerier bør oppfordre til innsamling av slike data og informasjon, og bør jobbe tettere med nasjonale statistiske kontorer i utviklingen av metoder. Den nylige etableringen av enheter som studerer likestilling i en rekke land, også på regionalt nivå, bidrar til større åpenhet og bedre formidling av kjønnsspesifikk informasjon. Dette arbeidet bør videreføres og utvides. 19 Rapport CSW 2010

20 RAPPORTER FRA SIDEARRANGEMENTER Mandag 1. mars 2010 Arrangement: Overcoming Copenhagen; Black Women Organizing Climate Justice Arrangør: National Association for the Advancement of Colored People Tid og sted: CCUN, kl.10:00 Foredraget handlet om NCAAP s erfaringer fra klimatoppmøtet I København, hvor de snakket om sin skuffelse over at gender ikke ble nevnt i avtalen som kom i stand. Dette til tross for at kvinner er uforholdsmessig påvirket av klimaendringene. De hevdet at man trenger et mer holistisk perspektiv på klimaforskning og formidling. Mens debatten til nå har blitt dominert av forskere og har vært veldig teknisk, er det viktig å gjøre debatten mer forståelig for folk flest. I tillegg til å snakke om klimaendringer og Climate Justice, ble det også snakket en del om enviromental justice hvor det ikke er klima endringer som gjør livet vanskelig for folk, men forurensning. I følge deres egen forskning lever folk fra fargede og lavinntekts grupper ofte i mer helsefarlige områder enn majoriteten av folk i USA. Rapport CSW

Kvinners tilgang til arbeidsmarkedet og rett til anstendig arbeid er avgjørende. Mange land har

Kvinners tilgang til arbeidsmarkedet og rett til anstendig arbeid er avgjørende. Mange land har High level round table on the implementation of the Beijing Declaration and Platform for Action and the outcomes of the twenty third special session of the General Assembly and its contribution to shaping

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI STRATEGI 2007-2012 Vedtatt på REPRESENTANTSKAPSMØTET 9. JUNI 2007 Innhold: 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Overordnet mål 4 4. FOKUS formål 4 5. Mål for strategiperioden 4 6. Prioriteringer i virksomheten

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Utkast til resolusjon fremlagt av Generalforsamlingens president.

Utkast til resolusjon fremlagt av Generalforsamlingens president. FN Generalforsamlingen Distr.: Begrenset 15. september 2014 Original: Engelsk A/69/L.1 Den 69. sesjon Punkt 66 på den foreløpige dagsorden* Urfolks rettigheter Utkast til resolusjon fremlagt av Generalforsamlingens

Detaljer

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting www.europemsi.org > I prosjektet "Mainstreaming Social Inclusion" undersøkes det hvordan sosial inkludering kan

Detaljer

Policy-dokument om kjønn, NMS

Policy-dokument om kjønn, NMS , NMS Det Norske Misjonsselskaps (NMS) policy-dokument om kjønn, likestilling og kvinners rettigheter, er et dokument som inneholder de viktigste prinsippene for hvordan NMS skal arbeide med denne tematikken.

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Sammendrag fra arbeidssamlingen. FOKUS Kontaktkonferanse 2010

Sammendrag fra arbeidssamlingen. FOKUS Kontaktkonferanse 2010 Sammendrag fra arbeidssamlingen FOKUS Kontaktkonferanse 2010 Oslo, 2. februar 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Arbeidsform... 3 3 Innspill... 4 3.1 Kvinner og miljø... 4 3.2 Kvinner og økonomi...

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)29 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 3: KAMP MOT RASISME OG INTOLERANSE RETTET MOT ROMA/SIGØYNERE Strasbourg,

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Innledning Samfunnsviternes hovedstyre oppnevnte i forbindelse med sak 34-08 Likestillings- og diskrimineringspolitikk

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som Det internasjonale arbeidsbyråets

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet.

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. August 2006 HØRINGSUTTALELSE FRA FOKUS RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter

Detaljer

FOKUS rapportering fra FNs Kvinnekommisjon 2014

FOKUS rapportering fra FNs Kvinnekommisjon 2014 FOKUS rapportering fra FNs Kvinnekommisjon 2014 Challenges and achievements in the implementation of the Millennium Development Goals for women and girls New York 10. 21. mars 2014 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Er retten universell? Har alle

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Evaluering av fremme av funksjonshemmedes rettigheter i norsk utviklingssamarbeid. Oppfølgingsplan.

Evaluering av fremme av funksjonshemmedes rettigheter i norsk utviklingssamarbeid. Oppfølgingsplan. Notat Til: Kopi: Fra: Assisterende utenriksråd Christian Syse Utviklingspolitisk direktør Hege Hertzberg Avdeling for regionale spørsmål og utvikling Norad/EVAL Avdeling for FN, fred og humanitære spørsmål

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs En Plattform For Samfunnsansvar FNs Global Compact I januar 2009 lanserte regjeringen en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi (St. meld. nr. 10 (2008-2009)). Her trekkes

Detaljer

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012 Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement Innholdsfortegnelse En verden i rask forandring... 3 1. Vi skal delta i sentrale internasjonale fora... 4 2. Vi skal være en pådriver i det nordiske

Detaljer

Etiske krav i offentlige kontrakter

Etiske krav i offentlige kontrakter Etiske krav i offentlige kontrakter Grønn Galla 2009, Oslo 26. november 2009 Kjartan Møller, Fagsjef anskaffelser, Stavanger kommune Etiske krav i offentlige innkjøp Skal det offentlige ha fokus på arbeidstakerrettigheter,

Detaljer

FOKUS Kontaktkonferansen 2011. NGO Forum. Sammendrag fra arbeidssamlingen 2. februar 2011. FOKUS Kontaktkonferansen 2011 - Oslo 2.11.

FOKUS Kontaktkonferansen 2011. NGO Forum. Sammendrag fra arbeidssamlingen 2. februar 2011. FOKUS Kontaktkonferansen 2011 - Oslo 2.11. FOKUS Kontaktkonferansen 2011 NGO Forum Sammendrag fra arbeidssamlingen 2. februar 2011 FOKUS Storgata 11 0155 Oslo Telefon 23 01 03 00 Fax 23 01 03 01 www.fokuskvinner.no FOKUS Kontaktkonferansen 2011

Detaljer

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Likestillingsutvalget Helhetlig, kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida Kjønnslikestilling i lys av klasse,

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

En nordisk erklæring. Et bedre samfunn gjennom universell utforming

En nordisk erklæring. Et bedre samfunn gjennom universell utforming En nordisk erklæring Et bedre samfunn gjennom universell utforming Erklæringen ble første gang presentert på konferansen "UD 2012 Inspire, Challenge and Empower", som ble arrangert i Oslo 11. 13. juni

Detaljer

Codes of Conduct for NTC Profil AS

Codes of Conduct for NTC Profil AS Codes of Conduct for NTC Profil AS Introduksjon NTC Profil AS har sterk tro på ansvarsfull handel.det er derfor viktig for oss å ta ansvar for alle våre handlinger, inkludert arbeids-og miljø vilkårene

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2010 (vedtatt på Representantskapsmøtet 27.11.09)

VIRKSOMHETSPLAN 2010 (vedtatt på Representantskapsmøtet 27.11.09) VIRKSOMHETSPLAN 2010 (vedtatt på Representantskapsmøtet 27.11.09) 1 INNLEDNING Virksomhetsplanen for 2010 skal ivareta de ambisjoner og intensjoner som ligger i FOKUS sin overordnede strategiplan Virksomhetsplanen

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en

Detaljer

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

FNs GLOBAL COMPACT - en plattform for samfunnsansvar

FNs GLOBAL COMPACT - en plattform for samfunnsansvar Bedrifter, politikere, myndigheter, frivillige organisasjoner, fagforeninger, kunder og medier over hele verden er opptatt av hvordan selskaper forholder seg til sitt samfunnsansvar. Dette heftet introduserer

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Gode arbeidsplasser #EUManageStress forebygger stress www.healthy-workplaces.eu Nominér kandidater Den europeiske prisen for god praksis Forebygging

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Suvra Kanti Das INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Bama Om IEH Initiativ for etisk handel (IEH) er Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og

Detaljer

Etisk handel i helseforetakene i Norge

Etisk handel i helseforetakene i Norge NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST Etisk handel i helseforetakene i Norge Helseforetakene skal være en pådriver for etisk handel og for å stille krav til en etisk leverandørkjede der hvor dette er en aktuell

Detaljer

Et likestilt Oppland

Et likestilt Oppland Et likestilt Oppland sjekkliste for kommunene LIKESTILLING - et virkemiddel til Gode tjenester Bolyst Inkludering Rekruttering Stedsutvikling Likestilling betyr like muligheter for alle uavhengig av: Kjønn

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet Notat Til: Via: Kopi: Fra: Personalseksjonen Seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling Seksjon for budsjett og forvaltning Seksjon for etatsstyring, budsjett og forvaltning Seksjon for multilateral

Detaljer

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse.

Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Til partnerskapsmedlemmer Samarbeidsavtale vedrørende Saltpartnerskapet med mål om reduksjon av saltinnholdet i matvarer og servert mat for bedre folkehelse. Samarbeidsavtalen inngås mellom følgende parter:

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

Søknad om støtte til forstudie: "Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter"

Søknad om støtte til forstudie: Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter Saknr. 14/8905-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Søknad om støtte til forstudie: "Arbeidsliv og entreprenørskap - nye muligheter" Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at forstudien Arbeidsliv og

Detaljer

3/2012. Prosjektavtale 2012. Nordland Fylkeskommune. Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling. www.kun.nl.no

3/2012. Prosjektavtale 2012. Nordland Fylkeskommune. Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling. www.kun.nl.no 3/2012 Prosjektavtale 2012 Nordland Fylkeskommune Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling www.kun.nl.no Innhold Sammendrag... 1 Gjennomførte tiltak... 2 Tiltak 1 Forum for likestilling og

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Bedrifters samfunnsansvar i Uruguay 2011

Bedrifters samfunnsansvar i Uruguay 2011 Bedrifters samfunnsansvar i Uruguay 2011 Sist oppdatert: 16/11/2011 // Bedrifters samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility - CSR) har over flere år blitt et stadig viktigere tema i Uruguay, men

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015

Barnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015 . Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME»

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» ETISKE REGLER «DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» Eidsivas etiske regelverk omfatter regler for god personlig adferd, god forretningspraksis, for varsling og håndtering av eventuelle

Detaljer

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN.

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN. STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet vil i den neste fireårsperioden bidra til økt kunnskap og engasjement om FN og internasjonale spørsmål gjennom tilstedeværelse i skoleverket, på digitale plattformer

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Strategi for FOKUS 2012 2016

Strategi for FOKUS 2012 2016 Strategi for FOKUS 2012 2016 Vedtatt på representantskapsmøte 24.11.11 Strategi for FOKUS - 2 - Innhold 1. Innledning... 4 2. Visjon... 5 3. Overordnet mål... 5 4. FOKUS formål... 5 5. Internasjonalt lovverk,

Detaljer