Kvinners tilgang til arbeidsmarkedet og rett til anstendig arbeid er avgjørende. Mange land har

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvinners tilgang til arbeidsmarkedet og rett til anstendig arbeid er avgjørende. Mange land har"

Transkript

1 High level round table on the implementation of the Beijing Declaration and Platform for Action and the outcomes of the twenty third special session of the General Assembly and its contribution to shaping a gender perspective in the realization of the Millennium Development Goals Denne diskusjonen fant sted 1. mars, og deltakerne fokuserte på å dele nasjonale erfaringer, lessons learned og good practises. Hovedbudskapet som ble formidlet var at handlingsplanen fra Beijing må gjennomføres dersom man skal klare å oppnå tusenårsmålene. Kjønnsperspektivet må bli klarere formulert og behandlet i strategier for å oppnå alle mål på nasjonalt og lokalt nivå. Det er behov for å utvikle bedre mekanismer og verktøy for sikre ansvarlighet av stater og andre interessenter for å fremme likestilling og styrking av kvinners rettigheter i alle sektorer. Utdanning spiller en kritisk rolle i likestillingsarbeidet. God praksis, som for eksempel å avskaffe skolepenger har bedret jenters tilgang til utdanning globalt, spesielt på barnetrinnet. Videregående og universitetsutdanning spiller også en avgjørende rolle når det gjelder å utvide kvinner og jenters muligheter og potensiale. Ikke formell utdanning, herunder yrkesrettet utdanning, er et viktig tillegg til formell utdanning. Deltakerne understreket behovet for å sikre at kvinner og jenters pedagogiske gevinster igjen fører til bedre jobbmuligheter. Retten til kroppslige integritet, herunder seksuell og reproduktiv helse, er grunnleggende for likestilling og kvinners menneskerettigheter. Tusenårsmål 5 er det målet som det har blitt gjort minst fremgang på, og dette krever umiddelbart økte investeringer. Hver dag dør minst 1500 kvinner og tenåringsjenter på grunn av komplikasjoner under svangerskap og fødsel. Nesten alle mødredødsfall kunne ha blitt forebygget gjennom tiltak som gratis mødrehelse programmer, rekruttering av kompetente jordmødre og akutt obstetrisk behandling. Kvinner må selv kunne bestemme avstanden mellom sin barn, og antall barn. Et velfungerende helsevesen er avgjørende for å takle de spesifikke helsemessige behov til kvinner og jenter. I løpet av det siste tiåret har finansiering rettet mot kvinners helse stagnert. Det er anslått at det er nødvendig med 24 milliarder dollar per år for å få til en betydelig redusering av mødredødsfall, et beløp tilsvarende seks dager av globale militære utgifter. Vold mot kvinner er et hinder for gjennomføringen av Handlingsplanen og oppnåelsen av Tusenårsmålene, og innebærer store økonomiske kostnader og personlig lidelse. Handling er nødvendig for å sikre at tiltak for å forebygge og eliminere vold mot kvinner er omfattende, fullt implementert og overvåkes på tvers av alle sektorer, inkludert helse, utdanning og sysselsetting. Kvinners økonomiske kraft er sentralt for gjennomføringen av Handlingsplanen og oppnåelsen av Tusenårsmålene. Likestillingsperspektiver har imidlertid i stor grad blitt ignorert i utformingen av makroøkonomisk politikk, som har ulike virkninger på kvinner og menn. Et skifte i dagens makroøkonomiske politiske rammer og økonomiske strukturer er nødvendig for å sikre kvinners lik tilgang til, og kontroll over økonomiske ressurser. Lovgivning og retningslinjer har blitt vedtatt for å øke kvinners eierskap til produktive ressurser, men implementeringen av disse er derimot fortsatt utilstrekkelig i mange land på grunn av sosiokulturelle normer og kvinners mangel på kunnskap om sine rettigheter. Mens mikrokreditt er fortsatt en viktig fattigdomsreduseringsstrategi, har det ikke vært et tilstrekkelig verktøy for kvinners økonomiske empowerment. Kvinners tilgang til arbeidsmarkedet og rett til anstendig arbeid er avgjørende. Mange land har

2 gjennomført politiske og lovgivningsmessige tiltak for å håndtere diskriminering mot kvinner i arbeidsmarkedet, og kvinners deltagelse i arbeidsmarkedet har økt i de senere årene. Men kvinner fortsetter å være konsentrert i sårbare og lavtlønnede jobber med liten sikkerhet. Yrkesmessig segregering og kjønnsmessig lønnsforskjeller vedvarer i alle deler av verden. Kriger, naturkatastrofer og lignende krisesituasjoner har dypt forskjellige virkninger på kvinner og menn. Alle former for kjønnsbasert vold, særlig seksuell vold kan øke i slike situasjoner og tilgang til helsetjenester, og utdanning kan bli forverret. Effektive tiltak krever at slike forskjeller blir tatt hensyn til i behovsvurderinger og planlegging i kjølvannet av en væpnet konflikt eller krise. Det kreves også likeverdig deltakelse og inkludering av kvinner i beslutningsprosessen. Deltakerne merket seg utilstrekkelig anerkjennelse av, og finansiering for, kvinners behov i postkonflikt og krisesituasjoner. Framgang kan fortsatt ikke måles i tilstrekkelig grad for flere av de kritiske områdene i Handlingsplanen og i Tusenårsmålene på grunn av begrensete eller ikke eksisterende data. Det ble erkjent at til tross for innsatsen for å forbedre innsamling av data aggregert etter kjønn og alder og utvikling av kjønnssensitive indikatorer, er det mange hull som gjenstår. Oppmerksomheten ble trukket til behovet for økte investeringer i datainnsamling og analyse. Konsultative prosesser, solid partnerskap og samarbeid mellom ulike interessenter, inkludert likestillingsdepartementer, parlamentarikere, rettsapparatet, det sivile samfunn, næringslivet og media, er avgjørende for å oppnå likestilling. Deltakerne uthevet at god praksis som dette har resultert i økt implementering og oppfølging av likestilling lover og retningslinjer. Deltakerne anbefalte en rekke tiltak for og fullt ut å gjennomføre Handlingsplanen fra Beijing og for å oppnå Tusenårsmålene, herunder følgende: Prioritere likestilling og myndiggjøring av kvinner i nasjonal politikk, strategier, programmer og tiltak, basert på Handlingsplanen for oppnåelse av alle Tusenårsmålene. Styrke partnerskap mellom ulike interessenter for å sikre bedre koblinger mellom eksisterende politikk, planer og strategier for gjennomføring av Handlingsplanen og oppnåelse av FNs tusenårsmål. Gjennomgå, endre og oppheve alle lover, forskrifter, retningslinjer, arbeidsmetoder og skikker som diskriminerer kvinner, i samsvar med internasjonale menneskerettighets instrumenter, herunder konvensjon om avskaffelse av alle Former for diskriminering mot kvinner, Den internasjonale konvensjon om Økonomiske sosiale og kulturelle rettigheter og relevant ILO konvensjoner. Styrke kapasiteten til nasjonale mekanismer for likestilling og effektivt delta i planlegging, utvikling, implementering og evaluering av alle retningslinjer, programmer og strategier, så vel som i data innsamling og analyse. Få på plass omfattende juridiske og politiske rammer for å forebygge og avskaffe alle former for vold mot kvinner.

3 Sørge for at økonomiske stimulerings pakker, inkludert offentlige arbeidsplassprogrammer, investeringer for teknologisk oppgradering og grønn energi, er kjønnssensitive og skaper arbeidsplasser for kvinner. Utvide velferdstiltak og opphev ulikhetene mellom kvinner og menns tilgang til dette, og utforske mulighetene for å etablere en global sosialtjeneste. Panel discussion on Linkages between implementation of the Beijing Platform for Action and the achievement of the Millennium Development Goals Paneldeltakerne hevdet at kjønnsperspektivet ikke er godt nok integrert i de strategier og planer som er satt for å nå Tusenårsmålene og denne mangelen er en medvirkende faktor i den ujevne og langsomme prosessen med å realisere mange av målene. Det er derfor et voksende behov for økt oppmerksomhet på lessons learned og lovende praksiser i implementeringen av Handlingsplanen i forskjellige land, da disse kan bidra til å minske forskjeller, justere politikk og identifisere konkrete tiltak for å akselerere utviklingen. En viktig lærdom som har kommet fra gjennomføringen av Handlingsplanen er nødvendigheten av et progressivt miljø i kampen for likestilling. Dette gjelder særlig kjønnssensitiv politikkutforming og lovgivning, sterke nasjonale mekanismer for likestilling og bruken av målrettede ressurser. Betydningen av et slikt miljø har blitt demonstrert av det økende antall av land som har implementert sterkere politiske rammer, nasjonale handlingsplaner, og bedre lovgivning for å fremme likestilling og styrke kvinners rettigheter. Positive resultater er oppnådd gjennom endringer i lover og skikker som er diskriminerende mot kvinner, kvoter, og innføring av andre midlertidige tiltak for å øke kvinners deltakelse i beslutningsprosesser. Internasjonale menneskerettighetsstandarer og instrumenter for overvåking av disse er viktig for å ansvarliggjøre stater. Konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering mot kvinner har vært, og er fortsatt viktig for den praktiske realisering av likestilling og kvinners rettigheter. Andre internasjonale menneskerettigheter instrumenter, slik som den Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og ILOs konvensjoner gir veiledning i å sikre økonomiske og sosiale rettigheter for kvinner og må tjene som grunnlag for å formulere relevante retningslinjer og strategier. Mens viktige fremskritt for kvinner er oppnådd globalt, har finansieringskrisen, samt klimaendringer hatt en negativ innvirkning på framdriften, og har også ført til betydelige tilbakeslag i å oppnå flere av tusenårsmålene, inkludert de som er knyttet til fattigdom sult, helse og anstendig arbeid. Disse erfaringene bør føre til en orientering mot et mer individsentrert politisk rammeverk som kan styrke gjennomføringen av Handlingsplanen og akselerere oppnåelsen av Tusenårsmålene. Siden likestilling og kvinners myndiggjøring er et delt ansvar, er det nødvendig med en større innsats for å støtte utviklingsland for å oppnå de internasjonalt vedtatte likestillingsmål og forpliktelser, blant annet gjennom økonomisk og teknisk assistanse. Selv om mange utviklings og fattigdomsreduksjonsstrategier fortsatt ikke tar tilstrekkelig høyde for kvinner og jenters behov og problemer, øker arbeidet med å få på plass kjønnssensitive nasjonale

4 utviklingsstrategier. Utviklingssamarbeidet bør i økende grad integrere kjønns og likestillingsperspektivet. En rekke kritiske intervensjoner og handlinger er tilgjengelig og bør benyttes for å håndtere fattigdom blant kvinner, og å støtte deres økonomiske empowerment; full sysselsetting og generering av anstendig arbeidet bør være det primære målet for makroøkonomisk politikk, sikre kvinners kontroll over og lik tilgang til økonomiske og finansielle ressurser, sikre universell tilgang til rimelig mat, og ta opp tidligere politiske forsømmelser i forhold til landbruks sektoren, særlig i forhold til kvinnelige bønder. Handlinger bør også settes i gang for å sikre utvikling og finansiering av universelle og kjønnssensitive sosialbeskyttelse og forsikring systemer. Samarbeid og partnerskap mellom alle aktører, inkludert sivilt samfunn og kvinneorganisasjoner, bør styrkes. Siden kvinner på grasrotnivået ofte ikke drar nytte av store utviklingstiltak, er det nødvendig å identifisere og sette på plass mekanismer for å sikre at kvinners stemmer blir hørt i beslutningsprosesser og i programutvikling. Sosial dialog er et annet viktig aspekt for å fremme like muligheter for kvinner og menn. Tilgjengeligheten av troverdige og pålitelige data og utvikling av kjønnssensitive indikatorer, kan også bidra til å styrke ansvarlighet for gjennomføring av likestillingsvedtak, blant annet gjennom bedre overvåking og evaluering. Arbeidet med å styrke nasjonal kapasitet for å samle inn og analysere kjønns og alders spesifikke data og å utvikle kjønnssensitive indikatorer bør styrkes. Sivilt samfunn og media fortsetter å spille en viktig rolle i å holde regjeringer ansvarlig for forpliktelser som er gjort på likestilling og kvinners rettigheter. De spiller en viktig rolle i å holde befolkningen informert om nivået på fremgang eller mangelen på dem gjort av deres regjeringer i gjennomføringen av likestillingstiltak. Panel discussion on Women s economic empowerment in the context of the global economic and financial crisis Paneldeltakerne sa at det i en stadig økende grad blir erkjent at kvinners økonomiske handlefrihet (empowerment) er nødvendig for rettferdig og bærekraftig økonomisk vekst og utvikling. Til tross for betydelig fremgang på mange områder av kvinners økonomiske empowerment gjennom utdanning og arbeid, vedvarer en dypt forskanset kjønnsdiskriminering som følge av diskriminerende normer og praksiser. Selv når like muligheter er gitt for kvinner og menn, kan utfallet bli annerledes. Fremming av likestilling i utdanning og helse, for eksempel, fører ikke nødvendigvis til et rettferdig/likt utfall for kvinner og menn i arbeidsmarkedet. Kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet er avgjørende for deres økonomiske empowerment. De siste årene har kvinners adgang til arbeidsmarkedet økt, men det ble uttrykt bekymring over deres lave lønninger, sårbare sysselsetting og mangel på sosial beskyttelse. Kjønnet lønnsforskjeller og yrkesmessig segregering vedvarer, og kvinner er overrepresentert i deltidsarbeid. Anvendelsen av prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi er avgjørende for å fremme anstendig arbeid for kvinner.

5 I mange land har kvinners økte deltakelse i arbeidsmarkedet ikke blitt ledsaget av en økning i menns deltakelse i ubetalt arbeid. Kvinner, spesielt i utviklingsland, må bruke for mange timer på husarbeid, noe som hindrer dem fra å delta i andre samfunnsnyttige utviklingsaktiviteter. Verdien og kostnadene ved ulønnet arbeid bør bli anerkjent og verdsatt av alle interessenter. Tilgang til land og bolig er avgjørende for kvinners livsopphold og økonomiske uavhengighet. Kjønnsdiskriminering i forholdt til eiendomsrett vedvarer på grunn av diskriminerende arvelover og tradisjonelle normer og praksiser. Reformer av eiendomslover kan være medvirkende til å garantere kvinners rett til land, og kjønnssensitive landregistreringsprosesser bør utvides. Selv når kvinner får lovfestet rett til land, må de ofte gi bor sine rettigheter til sine mannlige slektninger siden land tradisjonelt overføres gjennom patrilineære linjer. Det må prioriteres å styrke kvinners kunnskap om sine rettigheter, i tillegg til en sterkere håndhevelse av lover og politikk for å sikre kvinners lik tilgang til og kontroll over økonomiske ressurser. Finanskrisa er et produkt av den deregulerte finanssektoren som fokuserte på profittmaksimering på bekostning av mennesker. Den vekten som ble lagt på lav inflasjon og økonomisk balanse har ikke levert en sterk og vedvarende økonomisk vekst. Forsømmelse av innenlandsk etterspørsel og avhengighet av eksport har gjort utviklingsland sårbare for markedssvingninger og skapt et miljø som ikke bidrar til kvinners økonomiske empowerment. Finanskrisa gir en mulighet til å gjennomføre og styrke kjønnssensitive programmer og strategier. Økonomisk politikk og planprosesser bør ta systematiske hensyn til kvinner og jenters prioriteringer og behov for å fremme en rettferdig fordeling av ressurser. Økonomisk politikk bør fokusere på sysselsetting og økonomisk vekst som kommer alle kvinner og menn til gode. Kvinner bør bli sett på som agenter for endring som svar på krisen. En ekspansiv finanspolitikk kan lindre de negative virkningene av finanskrisa på kvinner og menn. Finanspolitikk bør prioritere investeringer i utvikling, utdanning, helse og infrastruktur. Finanskrisa bør ikke brukes som en unnskyldning for å redusere bevilgningene som kan være til nytte kvinner. Økonomiske ressurser for å fremme likestilling kan genereres gjennom en reduksjon i militære utgifter, noe som er anslått til å være på 1464 milliarder dollar i 2008, et beløp som tilsvarer over 24 år med ytterligere bistand som er nødvendig for å nå tusenårsmålene innen Som svar på krisen har en rekke regjeringer innført garantiordninger innenfor sysselsetting, økt antall offentlige tjenestemenn og startet mat for arbeid programmer for å skape flere arbeidsplasser. Slike programmer må forsikre seg om at de skaper arbeidsplasser for kvinner, omfatter opplæring og tilbyr barnehageplasser. Det bør også fokuseres på de kvinnedominerte sektorene av økonomien som en motvekt til økningen av arbeidsplasser innenfor byggebransjen. Investeringer i den sosiale sektor fremmer ikke bare kvinners empowerment, men lønner seg også økonomisk. Rapporter som ble lagt frem under CSW viser at prosjekter som fokuserer på unge barns utvikling og hjemmebasert omsorg har en sterkere positiv innvirkning på sysselsetting, inntekt og pro fattigdoms vekst enn infrastrukturprosjekter. Kvinner er fortsatt i stor grad fraværende fra beslutningsprosesser, særlig innenfor i den økonomiske sektoren, noe som har implikasjoner for fordeling av ressurser. Kvinner i lederstillinger kan tjene som rollemodeller for å motivere unge kvinner til å søke muligheter i alle sektorer og nivåer i

6 arbeidsmarkedet. Kvotering har vært effektivt i både offentlig og privat sektor med å motvirke underrepresentasjonen av kvinner i politiske og økonomiske roller, for eksempel som medlemmer av styrene i bedrifter. Ytterligere tiltak er nødvendig for å sikre en effektiv innføring av kvoter og andre midlertidige spesielle tiltak for å øke kvinners deltakelse i beslutningsprosesser. Partnerskap mellom ulike interessenter har vært medvirkende til å fremme likestilling og kvinners empowerment. Koordinering og samarbeid mellom økonomiske og sosiale beslutningstakere har bidratt med innarbeidelsen av samfunnsmessige prioriteringer i utformingen av økonomisk politikk. Partnerskap med det sivile samfunn, inkludert kvinneorganisasjoner, som jobber for kvinners økonomisk handlefrihet og å øke bevisstheten blant kvinner om deres rettigheter er nødvendig, og bør bli forbedret. Samarbeid mellom privat og offentlig sektor for å skape arbeidsplasser for kvinner bør utvides og styrkes for å fremme kvinners økonomiske empowerment. Fagforeninger bør spille en aktiv rolle i å bedre arbeidsforholdene for kvinner i arbeidsmarkedet. Panel discussion on Implementing the internationally agreed development goals and commitments in regard to gender equality and the empowerment of women contribution to the 2010 Annual Ministerial Review of the Economic and Social Council Under ECOSOCs årlige ministermøte i juli vil det fokuseres på temaet "Implementering av de internasjonalt vedtatte mål og forpliktelser i forhold til likestilling og styrking av kvinners rettigheter". I den forbindelse ble det under Kvinnekommisjonens møte arrangert en ekspertpaneldebatt den 9. mars 2010 for å komme med anbefalinger til dette møtet. Paneldeltagerne tok opp flere aktuelle trender og nye spørsmål innenfor det internasjonale økonomiske rammeverket som er av interesse for å fremme og sikre bærekraftig utvikling, og for å oppnå mål om likestilling og empowerment av kvinner. Mens globaliseringen gir mange muligheter til å øke den økonomiske empowerment av kvinner, anbefales særlig konkrete tiltak for å øke mulighetene til internasjonal handel for kvinnelige entreprenører i utviklingsland. Internasjonal og nasjonal makroøkonomisk politikk bør fremme deltakelse av kvinner som fullverdige partnere i utvikling. Kvinner utgjør en minoritet i de fleste nasjonale, regionale og globale beslutningsorganer på alle nivåer. Hastetiltak er nødvendige for å endre dette. En rekke innovative strategier og gode praksiser er tilgjengelige for å øke kvinners deltakelse i alle deler av beslutningsprosessene. Kvoter og andre midlertidige tiltak, som reserverte seter i parlament og regjeringer har spilt en betydelig rolle i å øke antall kvinner i det offentlige liv i en rekke land. Disse tiltakene har ofte vært supplert med bevissthetsgjøringskampanjer om kvinners likeverdige deltakelse i det offentlige liv, ledertrening, etterspørselsdrevet kapasitetsbygging, og transparente valgsystemer. For at disse strategiene skal være effektive trenger de å bli stimulert gjennom politisk støtte og ved fjerningen av diskriminerende lover og praksiser som hindrer kvinners muligheter til å delta i beslutningsprosesser. Paneldeltagerne uttrykte en særlig bekymring for kvinners påfallende fravær i formelle fredsprosesser. Som en konsekvens av dette blir kvinner og jenters behov og prioriteringer oversett i

7 fredsavtaler, på donor konferanser, i juridiske reformer og i politikk og programutvikling, noe som kan hindre etablering av en varig fred og være et hinder for utvikling. Konkrete tiltak er nødvendig for å styrke rollen til og involveringen av kvinner som sentrale aktører i alle stadier av fredsprosessen. Bedre strategier og mekanismer er nødvendig for å styrke samarbeidet, koordineringen og partnerskapet mellom ulike interessenter, herunder regjeringer, det sivile samfunn og internasjonale aktører for en effektiv gjennomføring av Sikkerhetsrådets resolusjoner relatert til kvinner, fred og sikkerhet (1325 osv.) Opplæring, informasjonsdeling og muligheter for kvinnegrupper til å utveksle erfaringer, blant annet på lokalt nivå, for å styrke deres effektive deltakelse i alle faser av fredsprosesser bør bli systematisk gjennomført. Konkrete tiltak er nødvendig for å innlemme internasjonale normer og standarder som fremmer beskyttelse av kvinners rettigheter i nasjonale lovgivninger. Kvinners like rettigheter og forbud mot diskriminering på grunnlag av kjønn inngår i mange nasjonale grunnlover. Lover og forskrifter er på plass på en rekke områder, inkludert de som vedrører kvinners like rettigheter til å bruke, eie og arve eiendom. Men sameksistensen av flere juridiske systemer i noen land fortsetter å hindre en effektiv implementering av internasjonale forpliktelser. Paneldeltagerne foreslo en rekke tiltak for å rette opp dette, for eksempel opplæringsprogrammer for offentlige tjenestemenn, advokater og politi, nasjonale kampanjer for å øke bevisstheten om, og støtte opp om kvinners menneskerettigheter, og kampanjer rettet mot kvinner for å øke bevisstheten om deres rettigheter. Panel discussion on "The evolving status and role of national mechanisms for gender equality" Nasjonale mekanismer er sentrale aktører i å fremme likestilling og styrke kvinners posisjon i samfunnet. Siden den 4. verdenskonferansen om kvinner, har det vært en økende differensiering og multiplisering av nasjonale mekanismer for likestilling, på ulike nivåer og grener av regjeringen så vel som utenfor regjeringen. Dette økte mangfold av nasjonale mekanismer for likestilling har også resultert i en større bredde av mandater, roller, funksjoner og omfang av arbeidet. Gitt dette voksende mangfoldet, er det behov for en bedre forståelse av funksjonen til disse mekanismene og deres muligheter for å skape bedre synergier, og økt samarbeid for på denne måten å få større innflytelse. Nasjonale mekanismer for likestilling fortsetter å møte begrensninger og utfordringer i gjennomføringen av sine mandater, herunder manglende menneskelige og økonomiske ressurser. I noen tilfeller er nasjonale mekanismer marginalisert innenfor den statlige strukturen og er gjenstand for hyppige endringer i organisatoriske innstillinger. Kapasiteten for koordinering, oppfølging og ansvarlighet er fortsatt svak, og mangel på politisk støtte begrenser også deres effektivitet. Parlamentarisk komiteer kan spille en ledende rolle i å fremme likestilling og styrke kvinners rolle, særlig ved å arbeide for likestillingslovgivning, føre tilsyn med gjennomføringen, og sikre at kjønnsperspektivet er systematisk integrert i all lovgivning. Samarbeid blant kvinnelige parlamentarikere fra ulike politiske partier har også bidratt til bedre resultater for kvinner generelt. Gode relasjoner mellom parlamentariske komiteer og det nasjonale maskineriet i regjeringen er nødvendig for å effektivt akselerere parlamentariske tiltak for likestilling og kvinners empowerment. Mens alle parlamentarikere har ansvar for å fremme likestilling mellom kjønnene, har en økning av antall kvinner parlamentarikere vist seg å føre til bedre resultat for kvinner.

8 Noen nasjonale menneskerettighetsgrupper tar i økende grad en aktiv del i å fremme likestilling og kvinners rettigheter, og nasjonale mekanismer bør søke muligheter for større samarbeid med slike grupper Mens nasjonale mekanismer fortsetter å støtte bruken av en mainstreamingsstrategi, er denne strategien i seg selv fortsatt ikke tilstrekkelig forstått og dens transformative kvalitet kan dermed ikke fullt ut realiseres. Nasjonale mekanismene bør spille en mye sterkere rolle som analytikere av politikk og som kilde til kunnskap og kompetanse for ulike deler av regjeringen, snarere enn som en tjenesteleverandør. De bør vurdere likestillingsimplikasjonene av nasjonal politikk og strategier, inkludert fattigdomsbekjempelse og utviklingsprogrammer, og gi veiledning og råd til forskjellige departementer og offentlige organer. Plasseringen av det nasjonale maskineriet i regjering bør være slik at de kan delta i beslutningsprosessene og bidra til å forme alle retningslinjer. Erfaring viser at nasjonale mekanismer for likestilling bør være involvert i planlegging av nasjonale budsjett, men at Finansdepartementet må ta den ledende rolle i å sikre effektiv bruk av kjønnsresponsiv budsjettering, for eksempel ved utstedelse av relevante budsjett dekreter. Prioritet bør derfor gis til å bygge kapasitet og teknisk ekspertise av departementets ansatte. Pilotprosjekter i en rekke land, der kjønnsbudsjettering i utgangspunktet bare blir implementert i visse departementer, er med på å gi viktig innsikt og bidra til økt bruk av dette verktøyet. Det finnes også noen erfaringer med tildeling av en viss prosent av statsbudsjettet til å fremme likestilling, selv om slike tiltak ikke har blitt vurdert for effekt og effektivitet. Ikke statlige organisasjoner spiller også en viktig rolle med å promotere bruken av kjønns responsiv budsjettering. Samarbeid og koordinering mellom nasjonale mekanismer og flere interessenter, inkludert aktører fra sivilt samfunn, frivillige organisasjoner og kvinne og menneskerettighets grupper, så vel som privat sektor, er viktig for å fremme likestilling og kvinners rettigheter, særlig i lys av det økende mangfold av relevante mekanismer. Økt innsats er nødvendig for å styrke kapasiteten til koordinering på nasjonalt nivå, og for å styrke bånd til kvinnebevegelsen, spesielt unge kvinner og den neste generasjonen av ledere. Forbedret samhandling med samarbeidspartnere, regionale og internasjonale nettverk og akademia til støtte for likestilling er nødvendig. Menns rolle som forkjempere for likestilling bør også bli ytterligere vektlagt. Økt tilgjengelighet av forskning, kjønnssegregert data og kjønnssensitive indikatorer kan føre til en stor forbedring av en målrettet politikkutforming og gjennomføring, samt en effektiv overvåking og evaluering. Mens noen fremskritt er gjort, trengs det en større innsats på dette området, spesielt i forhold til å vurdere bruken av mainstreamingsstrategien. Nasjonale maskinerier bør oppfordre til innsamling av slike data og informasjon, og bør jobbe tettere med nasjonale statistiske kontorer i utviklingen av metoder. Den nylige etableringen av enheter som studerer likestilling i en rekke land, også på regionalt nivå, bidrar til større åpenhet og bedre formidling av kjønnsspesifikk informasjon. Dette arbeidet bør videreføres og utvides.

FOKUS RAPPORTERING FRA FNs KVINNEKOMMISJON 1.-12. MARS 2010

FOKUS RAPPORTERING FRA FNs KVINNEKOMMISJON 1.-12. MARS 2010 FOKUS RAPPORTERING FRA FNs KVINNEKOMMISJON 1.-12. MARS 2010 Innhold OPPSUMMERING/EVALUERING... 2 OUTCOMES... 8 Resolusjoner vedtatt under CSW 54... 9 Moderator's summaries... 12 RAPPORTER FRA SIDEARRANGEMENTER...

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org

Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting. www.europemsi.org Bedre politikk, bedre resultater Fokus på sosial inkludering som gjennomgående målsetting www.europemsi.org > I prosjektet "Mainstreaming Social Inclusion" undersøkes det hvordan sosial inkludering kan

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Policy-dokument om kjønn, NMS

Policy-dokument om kjønn, NMS , NMS Det Norske Misjonsselskaps (NMS) policy-dokument om kjønn, likestilling og kvinners rettigheter, er et dokument som inneholder de viktigste prinsippene for hvordan NMS skal arbeide med denne tematikken.

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI STRATEGI 2007-2012 Vedtatt på REPRESENTANTSKAPSMØTET 9. JUNI 2007 Innhold: 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Overordnet mål 4 4. FOKUS formål 4 5. Mål for strategiperioden 4 6. Prioriteringer i virksomheten

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken

Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Alles jobb ingens ansvar? Mainstreamingog flerdimensjonaliteti likestillingspolitikken Likestillingsutvalget Helhetlig, kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida Kjønnslikestilling i lys av klasse,

Detaljer

Codes of Conduct for NTC Profil AS

Codes of Conduct for NTC Profil AS Codes of Conduct for NTC Profil AS Introduksjon NTC Profil AS har sterk tro på ansvarsfull handel.det er derfor viktig for oss å ta ansvar for alle våre handlinger, inkludert arbeids-og miljø vilkårene

Detaljer

Sammendrag fra arbeidssamlingen. FOKUS Kontaktkonferanse 2010

Sammendrag fra arbeidssamlingen. FOKUS Kontaktkonferanse 2010 Sammendrag fra arbeidssamlingen FOKUS Kontaktkonferanse 2010 Oslo, 2. februar 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Arbeidsform... 3 3 Innspill... 4 3.1 Kvinner og miljø... 4 3.2 Kvinner og økonomi...

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Utkast til resolusjon fremlagt av Generalforsamlingens president.

Utkast til resolusjon fremlagt av Generalforsamlingens president. FN Generalforsamlingen Distr.: Begrenset 15. september 2014 Original: Engelsk A/69/L.1 Den 69. sesjon Punkt 66 på den foreløpige dagsorden* Urfolks rettigheter Utkast til resolusjon fremlagt av Generalforsamlingens

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som Det internasjonale arbeidsbyråets

Detaljer

Etiske krav i offentlige kontrakter

Etiske krav i offentlige kontrakter Etiske krav i offentlige kontrakter Grønn Galla 2009, Oslo 26. november 2009 Kjartan Møller, Fagsjef anskaffelser, Stavanger kommune Etiske krav i offentlige innkjøp Skal det offentlige ha fokus på arbeidstakerrettigheter,

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Er retten universell? Har alle

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)29 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 3: KAMP MOT RASISME OG INTOLERANSE RETTET MOT ROMA/SIGØYNERE Strasbourg,

Detaljer

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet.

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. August 2006 HØRINGSUTTALELSE FRA FOKUS RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter

Detaljer

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Gode arbeidsplasser #EUManageStress forebygger stress www.healthy-workplaces.eu Nominér kandidater Den europeiske prisen for god praksis Forebygging

Detaljer

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no

Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø. Hvordan lykkes? UiO. Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Internasjonalisering og et mangfoldig arbeidsmiljø Hvordan lykkes? UiO Dyveke Hamza Direktør offentlig sektor www.experis.no Samfunnsutviklingen: 4 megatrender Demografi / Talent Mismatch Individet i fokus

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013

Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 Vedtatt den 27.11.08 Sak 46/08 Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Suvra Kanti Das INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Bama Om IEH Initiativ for etisk handel (IEH) er Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og

Detaljer

Globale forberedende urfolkskonferanse for generalforsamlingens høynivå plenumsmøte, benevnt som verdenskonferansen om urfolk 10.-12.

Globale forberedende urfolkskonferanse for generalforsamlingens høynivå plenumsmøte, benevnt som verdenskonferansen om urfolk 10.-12. Globale forberedende urfolkskonferanse for generalforsamlingens høynivå plenumsmøte, benevnt som verdenskonferansen om urfolk 10.-12. juni 2013, Alta UTKAST TIL ALTA SLUTTDOKUMENT Innledning Urfolk og

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15 Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal Gjeldende fra 01.08.15 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Visjon... 2 Hovedmål... 2 Mål og tiltak... 3 Oppfølging av planen... 4 Aktuell litteraturliste...

Detaljer

Strategi for norsk UNESCO-arbeid (2009-2013)

Strategi for norsk UNESCO-arbeid (2009-2013) Strategi for norsk UNESCO-arbeid (2009-2013) Dette dokumentet presenterer strategien for norsk UNESCO-arbeid for perioden 2009-2013. Strategien skal utgjøre grunnlaget for en tydelig og helhetlig norsk

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

En nordisk erklæring. Et bedre samfunn gjennom universell utforming

En nordisk erklæring. Et bedre samfunn gjennom universell utforming En nordisk erklæring Et bedre samfunn gjennom universell utforming Erklæringen ble første gang presentert på konferansen "UD 2012 Inspire, Challenge and Empower", som ble arrangert i Oslo 11. 13. juni

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet

LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet LM-sak 11-11 Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Innledning Samfunnsviternes hovedstyre oppnevnte i forbindelse med sak 34-08 Likestillings- og diskrimineringspolitikk

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

KONVENSJON OM FUNKSJONSHEMMEDES RETTIGHETER

KONVENSJON OM FUNKSJONSHEMMEDES RETTIGHETER KONVENSJON OM FUNKSJONSHEMMEDES RETTIGHETER Teksten er oversatt av Ann-MaritSæbønes, og ikke noen offisiell oversettelse. Ann-Marit Sæbønes, HNR, 1 Kofi Annan: Funksjonshemmede mennesker vil ikke lenger

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH

Mangfold likeverd likestilling. En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Mangfold likeverd likestilling En plattform for norske barnehager? Kari Emilsen DMMH Noen store ord! Alle mennesker har behov for å bli sett og hørt, gjøre egne valg, og forme sine egne liv. Dette er en

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Overvåkningsmekanisme. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Overvåkningsmekanisme. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Overvåkningsmekanisme Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Hva er konvensjonens formål? Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel, som trådte i kraft 1. februar 2008, har som

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET. Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse -

KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET. Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse - KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse - som er sammenkalt i Genève av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået

Detaljer

Utvikling av likestillingspolitikk. Hege Skjeie For Kvinner på tvers 20. 09. 2014

Utvikling av likestillingspolitikk. Hege Skjeie For Kvinner på tvers 20. 09. 2014 Utvikling av likestillingspolitikk Hege Skjeie For Kvinner på tvers 20. 09. 2014 Likestillingsutredningen NOU 2011: 18 Struktur for likestilling NOU 2012: 15 Politikk for likestilling 2 25.09.2012 Likestillingsutvalget

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rendalen kommunehus ( kommunestyresalen) Møtedato: 18.04.2012 Tid: Kl. 09.00 - kl. 09.30 Til stede i møtet: Medlemmer: Karin Wiik, Astrid

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Global Rammeavtale mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund/IBTU og Veidekke ASA

Global Rammeavtale mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund/IBTU og Veidekke ASA Global Rammeavtale mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund/IBTU og Veidekke ASA for utvikling av gode arbeidsforhold i Veidekke ASAs globale virksomhet 1. Forord Denne avtalen er forhandlet fram

Detaljer

Frivillighet gir samfunnsutviklingen grobunn for nye former for frivillighet?

Frivillighet gir samfunnsutviklingen grobunn for nye former for frivillighet? Frivillighet gir samfunnsutviklingen grobunn for nye former for frivillighet? Sven Mollekleiv President Norges Røde Kors 12.06.13 Det personlige humanitære initiativ 1 Frivillighetens avgjørende rolle

Detaljer

EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati

EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati I Menneskerettigheter i hele EUs politikk 1. Den europeiske union er tuftet på en felles målsetting om å fremme fred og stabilitet, og om

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Etisk handel i helseforetakene i Norge

Etisk handel i helseforetakene i Norge NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST Etisk handel i helseforetakene i Norge Helseforetakene skal være en pådriver for etisk handel og for å stille krav til en etisk leverandørkjede der hvor dette er en aktuell

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

EU kommisjonens grønnbok om helsepersonell Norsk Sykepleierforbunds høringssvar til Helseog omsorgsdepartementet

EU kommisjonens grønnbok om helsepersonell Norsk Sykepleierforbunds høringssvar til Helseog omsorgsdepartementet EU kommisjonens grønnbok om helsepersonell Norsk Sykepleierforbunds høringssvar til Helseog omsorgsdepartementet Vi viser til departementets høringsbrev. Norsk Sykepleierforbund (NSF) ser positivt på muligheten

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Strategi for barn og unge i Norden

Strategi for barn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Strategi for internasjonalt arbeid

Strategi for internasjonalt arbeid Foto: Osloregionens Europakontor Foto: Osloregionens Europakontor Foto: Kumar, Hamar Læringssenter Foto: Osloregionens Europakontor HAMAR KOMMUNE: Strategi for internasjonalt arbeid Vedtatt i kommunestyret

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Leveregler for leverandører

Leveregler for leverandører Leveregler for leverandører Melding til våre leverandører... 2 Del I: Forståelse og anvendelse av leverandørreglene... 2 1. Skagerak Energis forpliktelse... 2 2. Virkeområde... 2 3. Gjeldende lover...

Detaljer

Innovasjon. Strategien for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå. Godt styresett

Innovasjon. Strategien for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå. Godt styresett Innovasjon Strategien for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå Godt styresett Strategien for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå Vedtatt i mars 2008. Strategien er et praktisk verktøy som

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norids Registrarseminar, 8. november 2006 Annebeth B. Lange Seksjonssjef Post- og teletilsynet

Detaljer

DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE. Tromsø, Norge, 11. - 13. August 2002. Uttalelse fra konferansen 13. August 2002

DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE. Tromsø, Norge, 11. - 13. August 2002. Uttalelse fra konferansen 13. August 2002 Oversettelse fra amerikansk DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE Tromsø, Norge, 11. - 13. August 2002 Uttalelse fra konferansen 13. August 2002 Vi, valgte representanter fra Canada, Danmark/Grønland,

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer