27. FEBRUAR 9 MARS 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "27. FEBRUAR 9 MARS 2012"

Transkript

1 FOKUS RAPPORTERING FRA FNs KVINNEKOMMISJON 27. FEBRUAR 9 MARS 2012 Innhold OPPSUMMERING/EVALUERING... 2 OUTCOMES... 6 Resolusjoner vedtatt under CSW... 6 Agreed conclusions/ sluttdokument... 9 Moderator s summaries Norges offisielle innlegg under CSW Sivilsamfunns innlegg under CSW RAPPORTER FRA SIDEARRANGEMENTER LANDRETTIGHETER POST- BUSAN KVINNERS POLITISKE DELTAKELSE ANDRE TEMA KVINNEKOMMISJONEN Rapport CSW

2 OPPSUMMERING/EVALUERING Årets Kvinnekommisjon ble avholdt i New York fra 27. februar til 9. mars. Årets tema var «The empowerment of rural women and their role in poverty and hunger eradication, development and current challenges». «Emerging issue» under CSW var: Engaging young women and men, girls and boys, to advance gender equality. Det var i tillegg en gjennomgang av sluttdokumentet fra CSW i 2008 om finansiering for utvikling. 429 organisasjoner og 2015 representanter fra sivilt samfunn var akkreditert til møtet, men det var sannsynligvis langt fler som deltok på en eller flere av de 300 side-eventene som foregikk utenfor FN bygningen i de to ukene som kommisjonen varte. Inne i FN bygget avholdt medlemstater og FN-enheter i samarbeid med kvinneorganisasjoner 70 seminarer/ workshops hvor man delte «best practices» og la planer for videre arbeid. PRAKTISK GJENNOMFØRING Det ble høsten 2011 nedsatt en arbeidsgruppe i FOKUS bestående av Gro Lindstad, Mette Moberg og Magnus Holtfodt som hadde ansvar for deltakelse/gjennomføring av CSW. I tillegg deltok Anita Sæbø og Marit Sørheim fra sekretariatet for bl.a. å bidra med faglige innspill til side-eventet FOKUS arrangerte og følge tematiske områder under CSW. I forkant av CSW ble det avholdt planleggingsmøter med BLD i tillegg til at det ble gjennomført et eget møte med de norske organisasjonene fra FOKUS som skulle delta på Kvinnekommisjonens møte. Det ble utarbeidet et dokument på Kontaktkonferansen hvor sivilt samfunn ga norske myndigheter innspill og anbefalinger i forhold til årets tematikk. FOKUS reserverte hotellrom på Hotel UN Millenium Plaza, slik at alle deltakerne skulle bo på det samme hotellet. Dette gjaldt både de som satt i den offisielle delegasjonen, sørpartnerne, norske organisasjoner og sekretariatet. I forkant av CSW ble det utarbeidet et eget hefte til deltakerne med praktisk informasjon og program for konferansen. (Guidelines). Denne ble sendt både til norske deltakere og sørpartnere. Det ble også sendt ut oppsummering av alle dokumenter som forelå til den offisielle delen. FOKUS fulgte med på de offisielle dokumentene som ble lagt ut, dette gjaldt blant annet forslag til resolusjoner, FNs Generalsekretærs oppsummering, bakgrunnsdokumenter for de interaktive høringene etc. FOKUS utarbeidet sammenfatninger av disse og sendte til deltakerne. Disse ble også oversendt den offisielle delegasjonen, BLD og alle organisasjonene som FOKUS hadde fått beskjed om skulle delta på CSW. Det ble avholdt møter mellom de som skulle delta i den offisielle delegasjonen og de andre deltakerne, hvor det ble orientert om arbeidet i den offisielle delegasjonen og deltakerne orienterte Rapport CSW

3 om arrangement de hadde deltatt på i tillegg til at de ga innspill til viktige saker til arbeidet i delegasjonen. Det ble dagen for kommisjonen startet holdt et orienteringsmøte om CSW, hvordan det jobbes disse ukene i komiteen, temaene og orientering om side-events for alle deltakerne. De fleste deltakerne deltok den første uken, mens noen valgte å delta også andre uken. Anbefalinger Det å møte alle norske deltagere fra det sivile samfunn i forkant av CSW for å få avklart forventninger, ansvar og arbeidsfordelinger, samt å komme fram til gode samarbeidsordninger er noe som bør videreføres. I tillegg anbefales det å ha et møte ved ankomst New York for å orientere om hva CSW er og hvordan møtene og side-eventene foregår. Det bør leies eget egnet lokale til orienteringsmøtene. Det er også ønskelig med et større samarbeid med deltakere fra andre nordiske land, både når det gjelder informasjonsutveksling og for å skape sterkere lobbygrupper. FOKSU må sette som krav at alle deltakerne bor på samme hotellet. REISESTIPENDER FOKUS valgte denne gangen selv ut hvem som fikk reisestipend, basert på kompetanse på årets tematikk og hvordan de kunne bidra faglig under CSW. De som fikk utdelt reisestipend var: Siri Ingeborg Bruem, Norges Bygdekvinnelag Ingeborg Tangeraas, Norsk Bonde- og Småbrukarlag Elin Cecilie Ranum, Utviklingsfondet Anne Marit Hovstad, Norges Kvinne- og Familieforbund Jenny Dellegård og Cathrine Hasselberg, RadiOrakel (delte ett reisestipend) Reisestipend diasporamidler: Benter Adiambo Ombwayo, Pan-African Women's Association in Norway (PAWA) Stipend for sørpartnerne finansiert med UD midler Enma Elizabeth Catú Raxjal, La Coordinadora Nacional de Viudas de Guatemala (CONAVIGUA)/Mojomaya -Guatemala Lorena Morales Vidal, Asociatición Colectivo Mujeres al Derecho (COLEMAD) - Colombia Tirfu Kidanemarian, Women's Association of Tigray (WAT) Ethiopia. Kunne ikke delta pga. Dødsfall I familien Rapport CSW

4 Valerie Browning, Afar Pastoralist Development Association (APDA) - Etiopia Usu Mallya Tanzania Gender Networking Programme (TGNP) - Tanzania Elizabeth Maro Minde, Kilimanjaro Women Information Exchange and Consultancy Organization (KWIECO) - Tanzania Nirmala Mohankumar, Penn Wimochana Gnanodayam (PWG) - Sri Lanka Edith Tendo, Maganjo Farmers Association (MAFA) - Uganda Loveness Jambaya Nyakujarah, Gender Links - South Africa Ana Milena González, FOKUS Colombia - Colombia Deltakeren fra Colemad, Colombia holdt innlegg I plenum på vegne av FOKUS. EVALUERING Reisestipendene dekker ikke lenger hele oppholdet. Det har ikke vært foretatt en oppjustering eller vurdering av dette på flere år og stipendene må økes for å sikre samme bredde i deltakelse og faktisk mulighet til tilstedeværelse Alle burde ha en klar arbeidsoppgave under CSW, inkludert representantene i den offisielle delegasjonen CSW trenger en restrukturering for å bli et forum hvor man faktisk gir rom for medlemslands representanter, FNs organisasjoner og sivilt samfunns aktører til å ha reell dialog. I dag er formen veket langt fra det som var opprinnelsen og de ulike medlemslands myndigheter og sivilt samfunn er splittet opp i forhold til møter og møteplasser. CSW preges i tillegg av manglende tilføring av økonomiske midler til gjennomføring av møtene. MEDIA OG WEB Informasjonsarbeidet er en særlig viktig del av arbeidet til FOKUS under CSW. Dette var meget vellykket, og informasjon fra arrangementene ble spredt på web og andre sosiale medier. Det ble hver dag ble lagt ut saker fra CSW på FOKUS hjemmeside. Både sekretariatet, representantene fra de norske organisasjonene og sørpartnere bidro til å skrive disse sakene. Alle sakene ble også lagt ut på FOKUS Facebook side og det ble twitret fra flere av arrangementene. FOKUS hadde på forhånd nedsatt en bloggegruppe som skrev blogginnlegg hver dag. I tillegg hadde daglig leder sin egen blogg som også var aktivt i bruk. Det å bruke sosiale medier aktivt under CSW ga stort utbytte i forhold til media og flere av sakene ble tatt opp av andre og spredd videre i blader og på websidene deres. I tillegg ble flere av de meldingene som ble lagt ut på twitter «retwitret» av andre som følger FOKUS eller ansatte på Twitter. DEN OFFISIELLE DELEGASJONEN For FOKUS er deltakelsen i den offisielle delegasjonen viktig ut fra at vi er et kompetansesenter på internasjonale kvinnespørsmål og har derfor mulighet til å komme med innspill på vegne av 73 medlemsorganisasjoner og deres partnere i sør. CSW er en av de viktigste milepælene i året. FOKUS har gjennom deltakelse og møter med både norske organisasjoner og partnere i Sør, muligheten til å gi viktige innspill i den norske delegasjonen. FOKUS har ansvar for forberedelser til CSW på vegne av Rapport CSW

5 BLD og bidrar også med dokumenter og oversikter over program og ulike side-event til alle representantene i den offisielle delegasjonen, både før møtene starter og i løpet av de to ukene CSW varer. FOKUS deltok med to representanter i den offisielle delegasjonen, daglig leder Gro Lindstad og styremedlem Merete Larsmon (uke to deltok Mette Moberg). Man har to representanter i delegasjonen fordi FOKUS er den landsomfattende norske paraplyen for mer enn kvinner i de norske medlemsorganisasjonene og et stort nettverk av partnere i Sør. Innspillene fra FOKUS representerer bredde og stor tyngde på vegne av sivilt samfunn. Sammensetningen av delegasjonen var i 2012 uten representanter fra Stortinget. Det må være et klart mål at stortingsrepresentanter også skal delta, for å kunne ta diskusjonene fra CSW hjem til nasjonale sammenhenger etter møtene. Sammensetning av delegasjonen fungerte bra og det var en fordeling av hvor de ulike medlemmene gikk på møter og hva som ble fulgt opp. Medlemmene av delegasjonen reiser i all hovedsak hjem etter første uke og alt som finner sted i uke 2 ivaretas i stor grad av FOKUS representanter, og det ene av to medlemmer av delegasjonen, som blir igjen og dekker tilstedeværelse siste del av CSW. Det er denne uken forhandlingene på resolusjonene og «agreed conclusions» skjer, og det er da uenigheter og meningsforskjeller trer tydelig frem. Deltakelse i «informals» hvor resolusjonene diskuteres og språk plusses på og trekkes fra dekkes i all hovedsak av ansatte ved FN-delegasjonen. Muligheten som gis til norske representanter fra sivilt samfunn til å delta på et av morgenmøtene i regi av den offisielle delegasjonen er av stor viktighet, og gir mulighet for mange til å spille inn hva som skjer på ulike felter og ulike arenaer. Det er en ordning som betyr mye også for de norske representantene fra sivilt samfunn som deltar på CSW. CSW har de siste årene utviklet seg mer og mer til å få en karakter av to separate møteløp et for ministere og offisielle representanter og et for sivilt samfunn. Ministere, parlamentarikere og representanter for departementer og offisielle instanser deltar første uke. Mange av de møtene som holdes er lukket for sivilt samfunn eller foregår med representanter for sivilt samfunn som tilskuere i en møtesal, med små muligheter til dialog og utveksling av erfaringer. Samtidig pågår det sideevents, diskusjoner, filmvisninger og mye mer utenfor selve FN-bygget. Dette er i all overveiende grad i regi av ulike organisasjoner og sammenslutninger som er ikke-statlige. Her skjer det mye spennende debatt og nye perspektiv og problemstillinger reises. Dette skjer stort sett uten deltagelse fra offisielle representanter for FN-delegasjoner eller nasjonale myndigheter. FOKUS hadde uansett stor nytte av å være der også andre uken. Det ga rom for å følge helheten i CSW og forhandlingene som fant sted i forhold til slutterklæringen, samt nettverksbygging med ulike aktører. Andre uken var preget av at det var mye færre deltakere igjen og det var lett for flere å komme inn både i plenumsalen og på seminarer. Som det ble gjort i 2011 påpekes det også nå at det bør igangsettes en diskusjon om en revitalisering av CSW med større dialog på tvers, som gjør at representanter fra organisasjoner verden over, som bruker store midler på reise og opphold i New York, faktisk opplever en dialog og at kvinner og likestilling blir noe man samarbeider om og fører inn i hovedspor i ulike lands prioriteringer av politikk. I dag ligger kvinne- og likestillingspolitikk i altfor stor grad i sidespor og sidedebatter i altfor Rapport CSW

6 mange land globalt. Dette ble reist som en problemstilling i delegasjonsmøte av FOKUS representanter med ønske om dialog og samhandling med BLD og UD. Oversikt over NGO seminarer og offisielle seminarer som ble utarbeidet og oppdatert av FOKUS ble tatt veldig godt i mot av deltakerne i delegasjonen. OUTCOMES Resolusjoner vedtatt under CSW Den 9. mars vedtok FNs kvinnekommisjon at seks resolusjoner skulle oversendes FNs økonomiske og sosiale råd for endelig godkjenning. E/CN.6/2012/L.1 Ending female genital mutilation Dette er en kort resolusjonstekst hvor det henvises til «Report of the Secretary-General on Ending female genital mutilation» Dokument E/CN.6/2012/8, og foreslås at temaet tas opp igjen av FNs Generalforsamlings neste sesjon. E/CN.6/2012/L.2 Situation of and assistance to Palestinian women I Resolusjonen som ble vedtatt med 29 mot 2 stemmer (Israel og USA stemte mot, 10 land stemte avholdende) fastslås det at det er den israelske okkupasjonen som er det største hinderet for palestinske kvinners utvikling. I resolusjonen kreves det at Israel som okkupant, fullt ut følger bestemmelsene i den internasjonale menneskerettserklæringen, Haag-, og Genèvekonvensjonene, og andre relevante internasjonale regler, for på denne måten å sikre at rettighetene til palestinske kvinner og deres familier blir respektert. Israel oppfordres til å legge til rette for retur av flyktninger og andre fordrevede palestinske kvinner og barn til sine hjem og eiendommer i samsvar med de relevante FN resolusjoner. Videre oppfordrer resolusjonen det internasjonale samfunnet til å fortsette med å gi nødhjelp til palestinske kvinner og deres familier. Etter at resolusjonen ble vedtatt tok den israelske delegaten ordet, og omtalte resolusjonen som politisk motivert, moralsk forkastelig, urettferdig og absurd. Hun mente også at det var uforståelig at resolusjonen ikke nevnte noe om alle de israelske kvinnene som lider grunnet palestinske rakettangrep. Selv om hun innrømmet at situasjonen for kvinner i Palestina "may not be ideal", Rapport CSW

7 hevdet hun at kommisjonen med denne resolusjonen sendte en melding til andre kvinner i regionen om at de ikke var like viktige. På vegne av EU forklarte delegaten fra Italia at de stemte avholdende fordi EU mente at landspesifikke saker burde bli behandlet av Generalforsamlingen og ikke av Kvinnekommisjonen. Den palestinske delegaten tok så ordet og takket for støtten til resolusjonen, og konstaterte at det er Israel som har hovedansvaret for den "ikke så ideelle situasjonen" som palestinske kvinner lever under, og at grunnen til at det er viktig med en egen resolusjon for palestinske kvinner, er at de er de eneste kvinnene i verden som har levd under en 45 år lang okkupasjon. E/CN.6/2012/L.3 Release of Women and children taken hostage, including those subsequently imprisoned in armed conflicts Resolusjonen ber alle stater som er del av væpnede konflikter, om å ta alle nødvendige tiltak for å fastsette identiteten, skjebnen og lokaliteten til alle kvinner og barn som har blitt tatt som gisler. Resolusjonen understreker både behovet for å sette en stopper for straffefrihet for kidnappere, og alle staters ansvar for å straffeforfølge alle som er ansvarlige for krigsforbrytelser i samsvar med folkeretten. E/CN.6/2012/L.4 Gender equality and the empowerment of women in natural disasters Japan som nylig har opplevd sin verste naturkatastrofe noensinne, fikk vedtatt en resolusjon hvor viktigheten av at alle stater må ha et kjønnsperspektiv i planleggingen og implementeringen av alle gjenoppbygningsprosjekter og hjelpetiltak i forbindelse med naturkatastrofer, ble stadfestet. Regjeringer, FN enheter, det sivile samfunn inkludert frivillige organisasjoner og privat sektor oppfordres til følge opp resolusjonen, og sørge for at kvinner får likeverdig tilgang til beslutningsprosessene på alle nivåer innen risikoreduksjon, og gjenoppbygning etter naturkatastrofer. Det bes i resolusjonen også om at alle involverte parter er spesielt oppmerksomme på seksuell og kjønnsbasert vold, og å forebygge ulike former for utnytting i kjølvannet av naturkatastrofer slik som trafficking og misbruk av jenter og foreldreløse. Etter at resolusjonen ble vedtatt tok delegaten fra Japan ordet og forklarte at Japan har fått en dyrekjøpt lærepenge når det gjelder viktigheten av å involvere kvinner i forhold til naturkatastrofer. Japanske kvinner ble uforholdsmessig hardt rammet under og etter jordskjelvet, og de ønsker nå å dele sine erfaringer med andre land, slik at kvinner ikke blir like hardt rammet ved senere naturkatastrofer. Rapport CSW

8 E/CN.6/2012/L.5 Eliminating maternal mortality and morbidity through the empowerment of women I konsensusresolusjonen blir det faktum at alle kvinner har seksuelle og reproduktive rettigheter for første gang bekreftet av FNs Kvinnekommisjon. Selv om antall dødsfall blant fødende mødre har gått ned i nesten alle regioner i verden, gir resolusjonen utrykk for stor bekymring for landene i Afrika sør for Sahara hvor dødsraten er godt over det dobbelte av det globale gjennomsnittet, og at mødredødelighet globalt er høyest på landsbygda og i fattige samfunn. I resolusjonen uttrykkes det dyp bekymring for at mer enn kvinner og tenåringsjenter hvert år dør i hovedsak av komplikasjoner knyttet til graviditet eller fødsel som kunne vært behandlet, og at den gjennomsnittlige årlige prosentvise nedgangen i mødredødelighet globalt fortsatt er lavere en de 5,5 prosent som kreves for å oppnå første del av Tusenårsmål nr. 5 I resolusjonen konstateres det at trygge, effektive, moderne og rimelige prevensjonsmetoder ville kunne ha avverget nesten dødsfall blant fødende mødre hvert år, og at til tross for at det har vært en økning i bruk av prevensjonsmidler de siste årene er det fremdeles mer enn 215 millioner kvinner som ønsker å unngå graviditet eller å kontrollere tidspunktet mellom deres svangerskap, som ikke har tilgang til effektive prevensjonsmetoder. Det slås fast i resolusjonen at eliminering av dødsfall blant fødende mødre ikke kan oppnås uten å sikre kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, og at alle gravide må få tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Resolusjonen oppfordrer FNs medlemsstater og det internasjonale samfunnet til å forplikte seg til å bekjempe den uakseptable høye dødsraten blant fødende mødre, og oppfordrer myndigheter og andre aktører på det internasjonale, regionale, nasjonale og lokale nivået til å generere den politiske viljen, skaffe til veie økte ressurser, engasjement, internasjonalt samarbeid og teknisk bistand for å redusere dødeligheten. Etter at konvensjonen ble vedtatt tok Malta, Polen og Vatikanstaten (som har observatør status i FN) ordet, og forklarte at for dem så er ikke reproduktive rettigheter ensbetydende med retten til abort. E/CN.6/2012/L.6 Indigenous women: Key actors in poverty and hunger eradication Det er syv år siden sist CSW har vedtatt en resolusjon som spesielt tar for seg urfolksvinner, men i år ble det vedtatt en konsensusresolusjon om den viktige rollen urfolkskvinner og deres lokale kunnskap utgjør for økonomisk utvikling, fattigdomsreduksjon, matvaresikkerhet, bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling har. Rapport CSW

9 Stater, mellomstatlige organisasjoner, privat sektor og det sivile samfunn oppmuntres til å iverksette tiltak for å fremme urfolks rettigheter, og å respektere deres kulturer, landområder og ressurser og tradisjonelle kunnskap. I resolusjonen uttrykkes det bekymring for de ekstreme hindringene som urfolk, og særlig urfolkskvinner, vanligvis har møtt innenfor en rekke sosiale og økonomiske områder, og at fattigdom blant urfolkskvinner er direkte knyttet til deres fravær i beslutningsprosesser. Resolusjonen uttrykker også bekymring for de negative konsekvensene som klimaendringer har på kvinner og jenter, inkludert urfolkskvinner, og at dette kan bli ytterligere forverret av diskriminering og fattigdom. FNs medlemsstater blir oppfordret til å støtte urfolkskvinners økonomiske utvikling, og å sikre deres rett til en utdanning som er tilpasset deres behov og forventninger. Stater oppfordres også til å gjennomføre konkrete tiltak for å befeste urfolkskvinners rett til å eie land og eiendom, og deres tilgang til produktive og finansielle tjenester. E/CN.6/2012/L.7 Women, the girl child HIV and AIDS Ingen enighet om resolusjon om HIV/AIDS; Selv etter lange forhandlinger klarte man ikke å komme til enighet om en betydningsfull resolusjon om "kvinner, jenter og HIV og AIDS. Mens det opprinnelige resolusjonsforslaget inneholdt 47 paragrafer, var det bare to paragrafer igjen i den resolusjonen som til slutt ble vedtatt. Resolusjonen ber kommisjonen merke seg FNs Generalsekretærs rapport om HIV og AIDS (Document E/CN.6/2012/11), og ber Generalsekretæren skrive en ny rapport om temaet til Kvinnekommisjonens 58. sesjon i Agreed conclusions/ sluttdokument FNs kvinnekommisjon skulle vært avsluttet 9. mars, men fordi man ikke klarte å komme til enighet om et felles sluttdokument om «The empowerment of rural women and their role in poverty and hunger eradication, development and current challenges», ble det besluttet at komiteen skulle møtes igjen 15. mars. Beklageligvis klarte man heller ikke da å komme til enighet, noe som førte til at det ikke ble vedtatt noen agreed conclusions fra årets CSW. En kladd av sluttdokumentet fra. 2. mars er tilgjengelig her: Document.pdf Under avslutningen av Kvinnekommisjonen kom Norges FN-ambassadør, Morten Wetland,med et sterkt budskap der han advarte mot bruk av religiøse, kulturelle og såkalt moralske argumenter som hindrer at man kommer til enighet og kan gjøre vedtak som hver dag kan redde hundre tusener av liv. Rapport CSW

10 FN-ambassadør Morten Wetlands innlegg: "Madame Chair, fellow delegates, The term - "Moral Hazard" is often used when someone takes a risky decision - because they know that someone else will pay if the decision is wrong. I am sad to say, this is precisely what we have witnessed at this year s meeting of the Commission on the Status of Women: In statements and in speeches - and in negotiations - we have seen how moral values have been evoked, to deprive women of their Human Rights, their opportunities - and ultimately, for some - their life! This is the real Moral Hazard of our time! Fellow delegates, Norway fully respects and protects religious freedom and cultural diversity. But we cannot accept that religious, cultural and certain so-called moral arguments are being used to block decisions and avoid obligations we all know would give millions of women freedom and save hundreds of thousands of lives every year. All countries and cultures have their traditions and hold them dear. But in 2012, with the knowledge we now have with regard to women s rights, opportunities and health, we also know that certain perspectives and practices are harmful and dangerous to women. This means we have to compromise. Many will have to let go of some traditional convictions, also when they are based on religious belief or culture. After all, every country, every culture and every society undergo permanent change. That s what s called development. Norway will therefore continue to insist that the United Nations, including the Commission on the Status of Women, should take rational decisions for a better world for all including all women. Thank you Madame Chair." Michelle Bachelet, lederen av UN Women, var også kritisk til at man ikke klarte å komme til enighet om et sluttdokument. Les hennes innlegg her (http://www.un.org/womenwatch/daw/csw/csw56/statements/mb_closing_remarks_final.pdf ) Rapport CSW

11 Moderator s summaries Priority theme The empowerment of rural women and their role in poverty and hunger eradication, development and current challenges 27. februar arrangerte FNs Kvinnekommisjon en debatt om hovedtemaet for årets CSW; The empowerment of rural women and their role in poverty and hunger eradication, development and current challenges. Debatten ble avholdt i to parallelle møter slik at flest mulig av de involverte parter fikk anledning til å komme med sine innspill. Totalt var det 61 representanter for de forskjellige lands myndigheter som kom med intervensjoner. Det var stor enighet om at rurale kvinner spiller en viktig rolle innenfor mange lands jordbruk, og for å sikre matsikkerheten rundt om i verden. Rurale kvinners rolle for å oppnå tusenårsmålene blir i større, og større grad anerkjent, men de møter stadig på mange hindringer sammenlignet med rurale menn og urbane kvinner. Fremdeles er fattigdom først og fremst et landsbyfenomen, og de senere tids kriser har ytterligere økt byrden for rurale kvinner. Mangel på tilgang til land og andre ressurser er et stort hinder for å bekjempe fattigdom og sult blant kvinner på landsbygda. En rekke land har iverksatt juridiske reformer for å bedre kvinners rett til land (inkludert delt landeierskap mellom ektefeller), men det vil kreve langt mer omfattende reformer enn vi hittil har sett for å gi kvinner eiendoms- og bruksrett til land på lik linje som menn. Uten eierskap til land, er det vanskelig for kvinner å ta opp lån. Mange land har iverksatt tiltak rettet mot rurale kvinner, slik som mikrofinansprogrammer ofte kombinert med opplæring i å drive en bedrift. Tilgang til subsidierte eller rentefrie lån, ble trukket frem som effektive tiltak for å øke finansieringen av rurale kvinner. Men dersom kvinner skal få økt sin inntekt og produktivitet trenger de også tilgang på større lån. Kvinnelige kooperativer har vist seg å være et godt redskap for å gi kvinner en kollektiv tilgang til større lån. Mens kvinner står for en betydelig del av matproduksjonen, har de ofte liten tilgang til markeder. Noen land har utviklet programmer for å kjøpe lokalt produsert mat til skoler, sykehus og andre offentlige institusjoner, hvor kvinnelige bønder har blitt utpekt som selgere, og de får betalt en rettferdig pris for sine varer. Økt tilgang til informasjonsteknologi slik som mobiltelefoner kan også føre til at kvinner lettere får tilgang til markeder. Rurale kvinner trenger også tilgang til ressurser som gjødsel og såfrø på lik linje med menn for å øke produksjonen og matsikkerheten. Erfaringene fra paneldeltakerne viste at dersom man særlig satser på produksjon av lokalt konsumerte råvarer som for eksempel kassava og hirse, fører dette til positive ringvirkninger for kvinner, som ofte er hovedprodusenten av slike matvarer. Det har vært for lite fokus på vold mot kvinner som bor i rurale områder. Selv om mange land har fått på plass lover som er ment å beskytte kvinner mot vold, er dette ofte ikke kjent i rurale områder, og det er lite eller ingen hjelp å få for rurale kvinner som er utsatt for vold. Det haster med å utvikle innovative metoder for å bekjempe vold på øde og rurale steder. Et eksempel som ble trukket frem er bruken av reisende «krisesenter» som gir støtte til ofrene, men som også sprer informasjon om vold mot kvinner, og kvinners rettigheter. Rapport CSW

12 Tilgangen til helsetjenester er ofte begrenset i rurale områder, Det er særlig viktig å øke rurale kvinners tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester dersom man skal klare å bekjempe den høye mødredødeligheten som vi finner i mange rurale områder. Formell og uformell utdanning er en av de viktigste måtene å bemektige rurale kvinner på. Det fører til økonomisk utvikling og økt mulighet for deltakelse av kvinner i den offentlige sfære. Ofte er det dårlig tilgang til utdanning og opplæring i rurale områder, og en stor andel av verdens analfabeter er kvinner på landsbygda. Som et svar på dette har mange lands regjeringer åpnet flere skoler i rurale områder, tilbudt gratis utdanning og kommet med insentiver for at familier skal sende jenter på skolen, og startet lese- og skriveopplæring for voksne kvinner. En revidering av skolepensum for å øke evnen til å starte inntektsgivende arbeid har vist lovende resultater. Det har også blitt satt i gang programmer for å øke kvinnelige bønders ferdigheter, inkludert å trene dem opp i moderne jordbruksteknikker og øke deres dataferdigheter, bl.a. for at de bedre skal kunne tilpasse seg klimaendringer. Deltakerne var enige om at mange planer og programmer ikke i tilstrekkelig grad når rurale kvinner, og at ad-hoc, begrensede intervensjoner ikke kan føre til langsiktige, systematiske endringer som trengs for å oppnå likestilling. Det haster med å implementere omfattende, kjønnssensitive strategier og programmer, hvor rurale kvinners egne prioriteringer legger føringene. En menneskerettighetsbasert tilnærming forankret i CEDAW konvensjonen er essensielt for å styrke rurale kvinner. Artikkel 14 i CEDAW konvensjonen kommer med konkrete forpliktelser som lands myndigheter må følge for å få slutt på diskriminering mot kvinner på landsbygda. Til tross for disse forpliktelsene har myndigheter og andre aktører ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til rurale kvinners behov. Det haster med å få på plass en politikk som inkorporerer rurale kvinners behov i nasjonale planer og strategier, særlig innenfor jordbruk og finans. Artikkel 14 av CEDAW konvensjonen spesielt, og hele konvensjonen generelt bør således veilede all nasjonal innsats rettet mot utvikling av rurale strøk. Internasjonalt samarbeid, og særlig utviklingshjelp er nødvendig for å styrke rurale kvinner. Men støtten som gis til rurale kvinner er liten, og mye tyder på at den globale finanskrisa fører til at støtten blir ennå mindre. Det trengs en større innsats for å sørge for at lands utviklingshjelp er på minst 0,7 prosent av BNP, og å forsikre seg om at rurale kvinner drar nytte av dette samarbeidet. Sør-Sør samarbeid må også økes, da det er et effektivt verktøy for å dele og reprodusere veldokumenterte løsninger for å styrke kvinner. Land som har klart å integrere behovene til småskala jordbrukere, da særlig kvinner, i sine nasjonale jordbruks og rurale utviklings strategier bør dele sine erfaringer med andre land. CSW vil være et godt forum for dette. Deltakerne påpekte at hovedtemaet for årets Kvinnekommisjon er særlig relevant i forhold til Rio+ 20 konferansen, som skal avholdes i juli. Effektene av klimaendringer, og tap av biologisk mangfold, tørke og ørkenspredning påvirker småskala jordbrukere spesielt hardt. Rurale kvinners rettigheter og behov, samt matsikkerhet bør derfor ha en stor plass i sluttdokumentet fra Rio. Panel 1 Economic empowerment of rural women For å bedre situasjonen til rurale kvinner trengs det en to fronts strategi hvor det både satses på mainstreaming innen alle felt av politikken, samtidig som man initierer målrettete tiltak spesielt rettet mot landsbykvinner. Det kreves også en holistisk tilnærming der man ser på alle sider av styrking av kvinner inkludert økonomisk, sosial og politisk bemektigelse. Rapport CSW

13 I løpet av det siste tiåret har man sett en markant endring i rurale områder grunnet migrasjon til urbane sentere. Økonomiske kriser, ustabile matvarepriser, klimaendringer og naturkatastrofer fører til særegne utfordringer for de som bor på landsbygda. Det trengs omfattende rurale utviklingsprogrammer som har en helhetlig tilnærming til disse utfordringene og som fremmer bærekraftig utvikling for å løse problemene som de står ovenfor. Økonomisk styrking av rurale kvinner er fundamentalt for å sikre deres rettigheter. Verdensbankens World Development Report fra 2012 anerkjenner at likestilling er en grunnleggende rett i seg selv, men at å bedre likestillingen også er økonomisk lønnsomt. FAO har regnet ut at dersom kvinnelige bønder hadde hatt den samme tilgangen til ressurser som det menn har, kunne de ha økt sin produksjonskapasitet med 20 til 30 prosent. Dette ville økt den totale jordbruksproduksjonen i land i Sør med 2,5 til 4 prosent, og dermed redusert antallet av underernærte mennesker i verden med mellom 12 til 17 prosent. Det å sikre kvinner retten til land er essensielt for deres økonomiske bemektigelse. Kjønnsforskjeller i tilgang til land opprettholdes pga. diskriminerende arveregler, tradisjonelle lover, og kulturelle normer og praksiser. Landreforms-prosjekter kan utjevne disse forskjellene, men bare dersom de er utformet med et bevisst kjønnsperspektiv. Lovendringer og juridiske reformer i forhold til arveregler kan også bidra til å øke kvinners tilgang til eiendom. Det bør prioriteres å øke kvinners kunnskap om sine rettigheter, håndheve de faktiske lovene som finnes og øke kvinners tilgang til juridisk bistand. Mikrokredittprogrammer med lave renter og små krav til egenkapital har vært en sikksess når det gjelder å øke kvinners tilgang til finansiering. Men kvinner på landsbygda trenger i tillegg til dette også tilgang på tradisjonelle låne- og sparetjenester. Det må gis støtte til å bygge opp institusjoner som kan tilby kvinner på landsbygda alle typer finansielle tjenester som de etterspør. Tilgang til avling-, og helseforsikring er også viktig for kvinner på landsbygda. Tilgang til kreditt er ikke tilstrekkelig for styrking av rurale kvinners økonomi, det må også tilbys formell og uformell utdanning/opplæring for å maksimere deres fortjeneste fra investeringer og arbeid. Landsbykvinners tilgang til anstendig arbeid er ofte begrenset. Det trengs økt satsning på programmer som sikrer arbeid også utenfor jordbruket i rurale områder. Det er også et behov for en større annerkjennelse av verdien av arbeidet til rurale kvinner i hjemmet, og for å iverksette tiltak som kan minske denne arbeidsbyrden. Det trengs en større innsatts for å gi rurale kvinner tilgang til vann, strøm, elektrisitet og transportmuligheter. Tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester i rurale områder er avgjørende for kvinners overlevelse, og deres muligheter til å selv bestemme tidsintervall mellom fødsler. Arbeidet med økonomisk styrking av landsbykvinner må gjøres i sammen med andre aktører som menn og gutter, kvinneorganisasjoner, grasrotorganisasjoner, kooperativer og den private sektor. Rapport CSW

14 Panel 2 The role of gender-responsive governance and institutions for the empowerment of rural women Gender budgeting og mainstreaming ble trukket frem som det viktigste verktøyet for å sikre at kvinner blir tilgodesett i alle sektorer, også i landbruket. Myndigheter må styrke sin kapasitet og øke sitt ressursbruk innenfor dette området. Deltakelse av kvinner i nasjonale og lokale myndigheter, bidrar til offentlig forvaltning og tjenesteyting som svarer til kvinners rettigheter, prioriteringer og behov. Men kvinner på landsbygda er ofte fraværende fra beslutningsposisjoner, prosesser og institusjoner på grunn av historiske, sosiale og institusjonelle barrierer, manglende tilgang til uformelle nettverk, og kulturelle normer og fordommer mot kvinner. Visse grupper av kvinner på landsbygda, slik som urfolkskvinner, kan stå overfor enda flere hindringer i forhold til deltakelse i beslutningsprosesser. Kvinner er fortsatt underrepresentert både som medlemmer og i lederstillinger i de ordinære bondeorganisasjonene, kooperativene og andre rurale institusjoner. Dette skyldes manglende opplæring, kulturelle begrensninger og manglende kunnskap om kvinners rettigheter og muligheter. Det trengs en samordnet innsats og effektive strategier for å øke rurale kvinners deltakelse, og lederskap i landbrukskooperativer og andre rurale foreninger og nettverk. Kvinneorganisasjoner i distriktene spiller en nøkkelrolle i å jobbe fram forandring i livene til kvinner på landsbygda. Arbeidet deres omfatter alt fra å ta opp kvinners grunnleggende behov i krisesituasjoner, konflikter og naturkatastrofer, til å bekjempe vold mot kvinner, fremme kvinners økonomiske deltakelse, og fremme deres politiske involvering og ledelse. Det er nødvendig å støtte disse organisasjonene for å bygge opp sin kapasitet, opprettholde og oppskalere sine programmer, sikre tilstrekkelig finansiering, og fremme samarbeid og samarbeid mellom disse organisasjonene. Deltakerne understreket viktigheten av å skape partnerskap blant et bredt spekter av aktører i arbeidet med å fremme kvinner på landsbygda sine rettigheter. Sør-Sør samarbeid er en viktig måte for utviklingsland for å dele erfaringer og for å møte felles utfordringer i distriktene. Samarbeid mellom myndigheter, FN-enheter, det sivile samfunn, privat sektor og akademia må trappes opp for å fremme behovene til kvinner på landsbygda innen statlige og ikke-statlige institusjoner. Partnerskap bør inngås mellom kvinner og menn for å fremme rurale kvinners rettigheter og empowerment. Det er viktig at gode rutiner og strategier utvikles og deles for å øke mobiliseringen av menn i arbeidet for å styrke kvinner på landsbygda. Review theme Financing for gender equality and the empowerment of women (agreed conclusions from the fifty-second session) 1. mars 2012, avholdt Kvinnekommisjonen en interaktiv dialog for å diskutere lands erfaringer med å gjennomføre det man ble enige om i sluttdokumentet fra CSW i 2008 om finansiering for likestilling. Den interaktive dialogen ble organisert i form av to paneldebatter: den første paneldebatten Rapport CSW

15 fokuserte på nasjonale erfaringer i å gjennomføre anbefalingene fra sluttdokumentet, mens den andre paneldebatten tokk opp erfaringene fra internasjonale organisasjoner og multilaterale utviklingsbanker. Panel 3 National experiences in implementing the agreed conclusions on financing for gender equality and the empowerment of women I 2008 oppfordret Kvinnekommisjonen i sitt sluttdokument alle FNs medlemsstater og andre interessenter til å øke sine investeringer på likestilling og styrking av kvinner gjennom sine nasjonale investeringer og sin utviklingsbistand. Statene ble oppfordret til å mainstreame kjønnsperspektivet i all økonomisk politikk og offentlig økonomistyring, og gi tilstrekkelige ressurser for gjennomføringen, og systematisk innlemme kjønnsperspektiver i budsjettmessige politikk og prosesser på alle nivåer for å akselerere gjennomføringen av sluttdokumentet fra Framdriften i gjennomføringen Det ble bekreftet av deltakerne at siden sluttdokumentet ble vedtatt i 2008 har et økende antall land iverksatt tiltak for å mainstreame kjønnsperspektivet i sine nasjonale handlingsplaner og budsjetter. Det har også vært en økning av investeringer innen sosiale og økonomiske sektorer som direkte kommer kvinner til gode. Et sentralt punkt som ble fremhevet av deltakerne er den økte erkjennelsen av at finanspolitikken ikke er nøytral, og derfor kreves det tiltak for å redusere ulikheter mellom kjønnene og for å sikre utviklingsresultater for kvinner. Deltakerne bekreftet også at flere land nå forstår at det er en stor økonomisk kostnad forbundet med å ikke satse på likestilling. Deltakerne bemerket at til tross for de utfordringene som har oppstått i kjølvannet av den globale økonomiske krisen som har inntruffet etter at sluttdokumentet ble vedtatt i 2008, så har enkelte regjeringer fått på plass en politikk som prioriterer likestilling for å oppnå en effektiv utvikling og økonomisk vekst. En rekke land har økt sine budsjetter innen helse og utdanning, og tiltak er også på plass for å sikre at ressursene viet til grunnleggende tjenester og trygd ikke blir påvirket av budsjettkutt. Likestilling er også i økende grad en prioritet i sysselsettingsprogrammer. Det har vært en betydelig økning i innsatsen for å integrere kjønnsperspektiver i nasjonale utviklingsstrategier for på denne måten sikre tilstrekkelig finansiering til likestillingstiltak. Deltakerne fremhevet at særlig lands finansdepartement spiller en viktig rolle i å integrere et kjønnsperspektiv i planlegging og budsjettallokeringer. En rekke land krever nå at alle sine departementer må ha en synlig inkludering av likestillingstiltak i alle sine budsjetter Diverse FN enheter som UN Women, FNs utviklingsprogram og FNs økonomiske kommisjon for Latin- Amerika og Karibia, har gitt faglig bistand for å utvikle nasjonal ekspertise innen Gender budgeting. Håndbøker og retningslinjer har blitt utviklet for å støtte integrering av et kjønnsperspektiv i all planlegging og budsjettering. Til tross for den framgangen som har blitt gjort, understreket deltakerne at den nasjonale innsatsen for finansiering for likestilling har blitt forhindret av den økonomiske krisa. Tap av offentlige inntekter Rapport CSW

16 har i noen tilfeller ført til nedskjæringer i offentlige utgifter, særlig innen sosiale utgifter på områder som utdanning og helse, med negative konsekvenser for kvinner og jenter. Anbefalinger for å fremskynde implementeringen Basert på erfaringer og god praksis, anbefalte deltakerne følgende tiltak for å fremskynde gjennomføringen av sluttdokumentet fra 2008: (A) Stimuler til politiske debatter om utviklingsmodeller som er inkluderende, individ-sentrerte og som er basert på menneskerettigheter, likestilling og kvinners rettigheter; (B) Fortsett arbeidet med å styrke den individuelle og institusjonelle kapasiteten til å integrere likestillingsperspektiver i nasjonal planlegging og budsjettering, spesielt innen finansdepartementene, og lokale myndigheter; (C) Vedta tiltak for å styrke kvinners deltakelse i planleggings- og budsjetteringsprosesser på nasjonalt og lokalt nivå; (D) Styrk kapasiteten til nasjonale likestillingsinstitusjoner slik at de kan spille en nøkkelrolle i å mobilisere støtte til å gjennomføre strategier og planer for likestilling og styrking av kvinner. (E) Etabler indikatorer for å vurdere fremdriften av gender mainstreaming og tilstrekkeligheten av finansiering for likestilling; (F) Øk tilgjengeligheten av kjønns segregerte data og statistikk, blant annet gjennom husholdnings undersøkelser. Panel 4 Progress in financing for gender equality from the perspective of international organizations and multilateral development partners Oppfordringene fra sluttdokumentet i 2008 har ført til at internasjonale og multilaterale organisasjoner har økt sine investeringer i likestilling, forbedret sin kapasitet til å måle effekten av slik finansiering, og bedret sitt samarbeid innenfor dette temaet. Status for Implementering Under diskusjonen ble det påpekt at multilaterale institusjoner har gjort en rekke fremskritt for å sette likestilling på agendaen, og for å øke sine investeringer rettet mot kvinner. For eksempel har Verdensbanken hatt en merkbar styrking av sin likestillingspolitikk, og økt sine investeringer for å motvirke strukturelle kjønnsforskjeller. Det har vært en betydelig fremgang i å måle hva slags finansielle ressurser som går til likestilling, og tilgjengeligheten av denne informasjonen har også blitt mer tilgjengelig innenfor bistanden. OECDs innføring av likestillingsmarkører i 1991 har ført til en økning av bilateral bistand som er rettet mot likestilling. Det er håp om at FNs pågående arbeidet med å utvikle sine egne likestillingsmarkører også vil føre til et ennå større fokus og forpliktelse til å øke investeringene til likestilling. Rapport CSW

17 Det fjerde høynivåmøtet om bistandseffektivitet i Busan, Korea i 2011 representerte et stort skritt fremover i å styrke lands forpliktelser om å gi økonomisk støtte til likestilling og bemektigelse av kvinner gjennom bistandsmidler. Det er forventet at sluttdokumentet fra Busan vil føre til et økt fokus på å samle inn, og formidle kjønnssegregerte data slik at politiske beslutninger og investeringer kan være mer målrettet mot kvinner. Det er satt en frist til juni 2012 for å sette opp en overvåkningsordning for å følge opp sluttdokumentet fra Busan, og forhåpentligvis vil dette føre til at man vil få et bedre datagrunnlag for å investere i likestilling Gjenstående utfordringer Til tross for at det har vært en økning av finansiering for likestilling etter at sluttdokumentet ble vedtatt i 2008, viste debatten at det er en rekke utfordringer med å øke omfanget av dette. Den økonomiske krisa, utilstrekkelig politisk vilje og manglende prioritering av likestilling i nasjonale og globale utviklingsprogrammer er synlig i selve tilgjengeligheten av ressurser, som ikke holder tritt med behovene til kvinner. En slik mangel på finansiering er bl.a. påvist av AWID i en nylig publisert studie. Den viser at i løpet av de siste fire årene er tilgangen til finansiering for kvinneorganisasjoner fra bilaterale og multilaterale partnere fortsatt begrenset. Den internasjonale økonomiske støtten til UN Women er også langt under det målet som de selv har satt seg, nesten to år etter at enheten ble opprettet. Mange kvinneorganisasjoner, spesielt små grasrotorganisasjoner og tjenesteleverandører, mangler den tekniske kapasiteten til å overholde de komplekse krav som stilles ved utdelingen av større bistandsmidler. Mange kvinneorganisasjoner, spesielt i utviklingsland, har som oftest veldig små budsjetter, og mangelen på mindre støtteordninger eller midler rettet direkte mot kvinneorganisasjoner fører til at de har begrensede tilgang på ressurser. Mens det har vært gjort fremskritt i å inkludere likestilling som en integrert del av finansieringstiltak var det enighet om at det fremdeles er mye arbeid som må gjøres dersom man skal fullt ut implementere det man ble enige om i 2008, særlig når det gjelder kvinners deltagelse i beslutningsprosessene knyttet til finansiering. Anbefalinger for å fremskynde implementeringen På bakgrunn av tidligere erfaringer og god praksis, anbefalte deltakerne en rekke tiltak for å fremskynde implementeringen av det man hadde blitt enige om i sluttdokumentet fra CSW i 2008: (A) Utforsk innovative tilnærminger som kan finansiere likestilling, slik som skatt på finansielle transaksjoner eller offentlig-private partnerskap; (B) Øk investeringene til likestilling, og utvid omfanget av støtten til flere sektorer, slik som finanssektoren (C) Øk støtten fra FN-systemet og andre multilaterale aktører til det nasjonale arbeidet med å implementere «gender budgeting», særlig i forbindelse med reformer i offentlig sektor; (D) Etabler målbare indikatorer for finansiering for likestilling som en del av den offisielle bistanden; (E) Invester i utvikling og bruk av verktøy for å vurdere virkningen og oppnådde resultater av likestilling (F) Sikre finansiering for UN Women slik at de effektivt kan oppfylle sitt mandat; Rapport CSW

18 (G) Øk og utvid støtten til kvinneorganisasjoner (H) Få på plass særskilte bestemmelser for å sikre at små grasrotorganisasjoner og organisasjoner som arbeider med marginaliserte grupper av kvinner har tilgang til ressurser. Emerging issue Panel 5 Engaging young women and men, girls and boys, to advance gender equality 6. mars ble det avholdt en paneldebatt om hvordan man i større grad kan involvere ungdom, jenter og gutter i likestillingsarbeidet. Å involvere ungdom i dette arbeidet er særlig viktig da andelen av befolkningen som er under 24 år, i mange deler av verden utgjør en majoritet av befolkningen. Disse ungdommene kan spille en viktig rolle som endringsagenter, men er en hittil lite brukt ressurs. Anbefalinger Deltakerne anbefalte en rekke tiltak for å involvere unge kvinner og menn, jenter og gutter til å fremme likestilling, bl.a.: Bruk en helhetlig og integrert tilnærming for å involvere ungdommen i likestillingsarbeidet innenfor familier, skoler, politiske partier, ungdomsorganisasjoner, og andre sivilsamfunnsorganisasjoner og innenfor media.(tradisjonell og sosiale media) iverksett tiltak for å bekjempe kjønnsstereotyper, blant annet gjennom vedvarende bevisstgjøringskampanjer. Gjennomfør likestillingskampanjer gjennom ulike typer organisasjoner, som idrettslag, studentsamskipnader og ungdomsorganisasjoner. Etabler rettslige mekanismer mot-, og involver menn og gutter i det forebyggende arbeidet-, mot vold begått av ungdom. Stimuler til like jobbmuligheter for ungdom ved å gi opplæring og informasjon om arbeidsmarkedet og yrkesvalg. Sikre ungdom representasjon og deltakelse i den politiske sfæren, herunder ved å iverksette kvoter for unge kvinner og menn i parlamenter. Sikre representasjon av ungdom i internasjonale prosesser, blant annet i FN-organer, som for eksempel i CSW Rapport CSW

19 Øk støtten til ungdomstiltak og aktiviteter for å fremme likestilling og anbefal det internasjonale giversamfunnet til å investere i ungdoms utdanning og entreprenørskap, blant annet gjennom offentlig-private partnerskap. Styrk UN Women s rolle i å involvere unge kvinner og menn i likestillingsarbeidet. Norges offisielle innlegg under CSW This statement was delivered by Norwegian State Secretary of the Ministry Foreign Affairs, Ingrid Fiskaa, during the 56th Session of the Commission on the Status of Women. Chair, Ministers, fellow delegates, After three days and dozens of speeches, statements and side-events one message is crystal clear: Gender equality and the empowerment of women are preconditions for sustainable development and should be at the heart of policy making. As we prepare to go to Rio in June, we shall remember that women all over the world will scrutinize every move we make and how we perform there! Rural women, not least the poor in developing countries, are the first to suffer from economic stagnation, social injustice and environmental degradation! This is not only a disgrace and a violation of these women s human rights, depriving them of freedom, time and opportunity to fully participate in economic and political life. Rural women s lack of access to natural resources, basic services and productive assets is also a destructive barrier to economic growth and sustainable development at the local, national and global level. 20 years after the Earth Summit in Rio and 17 years after the Women s Conference in Beijing, we know very well what needs to be done. I will highlight three points: First of all, we need to promote and protect all human rights of women, including their right to the highest attainable standard of health. Sexual and reproductive health and rights are particularly important. We know as a fact that millions of women, especially poor women in rural areas of many countries, don t have the freedom to control their own reproduction, nor do they have access to basic reproductive health services. As a consequence 13 percent of all mothers who die, die because of unsafe abortions. We also know that practically all unsafe abortions take place in countries where abortion is illegal. Rapport CSW

20 Beyond these lethal facts, we also know that too early pregnancies and child birth are important obstacles to millions of women s access to education and employment, economic and political freedom. This brings me to my point number two: We must take pro-active measures to enable women to participate fully in economic life. This will include ensuring their equal rights to economic resources - including credit, land, water, energy, technology and decent work. Such pro-active measures will require legislation, laws and regulation and enforcement. In some cases this may require affirmative action, including subsidies and quotas. Which brings me to my third point: Many countries need to take affirmative action to ensure women s rights to participate fully in political life and decision-making at the local, national, regional and global levels. This is particularly relevant in all the countries in political transition. Women s rights should be enshrined in constitutions and ensured by legislation and enforcement. Chair, fellow delegates, Since we know all this, and have known for decades why doesn t happen? I regret to say this, but I believe we all know the answer to this question as well: Doing the right thing for women and for the planet would require a change of mind-set and a willingness to change priorities among the rich and powerful, the elites, around the world. And as we know, the rich and powerful the decision-makers around the world are mostly men, in particular middle aged men. This brings me to my final point: It is crucial for our success that we actively reach out and mobilize men and boys for gender equality and women s empowerment. So I chose to close my remarks by this direct appeal to men and boys around the world: Stop promoting the short-term self interest, begin promoting the long-term collective good. Your first test will be in Rio in four months! Thank you. Rapport CSW

21 Sivilsamfunns innlegg under CSW For en fullsatt hovedforsamling i FN holdt Lorena Morales Vidal fra Asociacion Colectivo Mujeres al Derecho(Colemad), Colombia, innlegg under FNs Kvinnekommisjons møte i New York. Som en del av FOKUS delegasjonen til New York var det mulig for henne å benytte seg av FOKUS sin ECOSOC status for å søke om å holde innlegget. Lorena var en av få representanter fra sivilt samfunn som fikk innvilget taletid under møtet. I sitt innlegg fortalte hun om situasjonen for kvinner i Colombia som er de som har vært hardest rammet av den væpnede konflikten i landet. Av disse er det kvinner fra landsbygda og urfolkskvinner som har vært spesielt hardt rammet. Disse kvinnene representerer ca 70 prosent av den fordrevne sivilbefolkningen, som har blitt tvunget til å forlate tilsammen fem millioner hektar jord som ble tatt fra dem. Tall viser at 82 prosent av bondegårdene på landsbygda drives av kvinner som er enker og overlevende etter at ektemennene, brødrene og sønnene enten er myrdet eller forsvunnet. 69 prosent av bøndene er fattige kvinner og 44 prosent av disse kvinnene har barn under 18 år. Dette gjør det vanskelig for dem å finne muligheter til å bedre sin og familiens livsgrunnlag. I konteksten med nyliberale policyer og væpnet konflikt, ble det utviklet en jordreform i Colombia som på papiret skulle inkluderte kvinner, men som i praksis ikke har noe system for å beskytte liv, sikkerhet og integritet for kvinner på landsbygda og deres jord. Kampen for landrettigheter i Colombia har utviklet seg til å bli svært voldelig, og arbeidet med omfordeling av land har fått dramatiske konsekvenser for både kvinner og menn. COLEMAD har sett på 23 kollektive saker hvor kvinners landrettigheter har blitt krenket. I disse sakene har det vært nærmere 100 drap på både kvinner og menn. Myndighetene klarer ikke å beskytte dem som jobber med landrettigheter. På bakgrunn av dette spurte derfor Lorena Morales Vidal om hvordan kan kvinner kan sikres internasjonal beskyttelse av sine menneskerettigheter. Hun oppfordret samtidig alle FN landene til å iverksette jordreformer med et kjønnsperspektiv. Hun spurte også om hvordan myndighetene kan garantere en rask gjennomføring av jordreformer for kvinner på landsbygda som sikrer at kvinnene inkluderes der hvor beslutninger tas slik at deres syn blir hørt og inkludert. I sin avslutning oppfordret hun spesielt FNs kvinnekommisjon og FNs medlemsstater til å forplikte seg til støtte integrering av kvinner og likestilling i alle arbeidsprogrammene til FAO, gi kvinner nødvendige midler fra det ordinære budsjettet og etablere klare mål og monitoreringsmekanismer for å se på effektivitet. Alle FAO ansatte må inkludere kvinners rettigheter og styrke kvinners bemektigelse i utforming og gjennomføring av programmer både på institusjonelt- og nasjonalt nivå, avsluttet Lorenea Vidal. Les hele innlegget fra Colemad til FNs hovedforsamling: (Engelsk, Spansk) Rapport CSW

22 RAPPORTER FRA SIDEARRANGEMENTER Kjønnsperspektiv på bærekraftig utvikling og veien framover mot Rio + 20: Arrangement: Rio + 20: A gender perspective for sustainable development Arrangør: Brasil Tid og sted: 29. februar, 13:15-14:30. Conference room 7, NLB Arrangement: Civil Society Participation in Sustainable Development Debate: Making Rio+20 Count for Rural Women Arrangør: CIVICUS: World Alliance for Citizen Participation Tid og sted: 1. Mars, 10:30-12:30, CCUN. Rurale kvinner i frontlinjen for en bærekraftig utvikling fram mot Rio Rurale kvinners deltakelse er grunnleggende for å skape bærekraftig utvikling. Dette budskapet går igjen under FNs Kvinnekommisjons møte. Utfordringen er å fylle det med innhold og komme fram til praktiske tiltak som fremmer kvinners deltakelse der beslutninger tas. «Rio + 20 representerer en historisk mulighet til å befeste og styrke bærekraftig utvikling og likestilling» sa Lakshmi Puri, Deputy Executive Director i UN Women under Brasil sitt arrangement «Rio+20: A gender perspective for sustainable development». Hun understreket at arbeidet må starte nå for å sikre at rurale kvinners deltakelse i egen utvikling på lik linje med menn blir et gjennomgående tema i sluttdokumentet fra toppmøtet. Maktrelasjoner må endres I prosessen fram mot toppmøtet i Rio må man ta tak i spørsmål rundt ulikhet og distribusjon av makt, og flere stilte spørsmål med hvordan sivilt samfunn kan være med å påvirke. En måte er å engasjere seg i forumet som UN Women arrangerer for kvinnelige ledere under toppmøtet, der de inviterer dagens kvinnelige statsoverhoder, representanter for sivilt samfunn, privat sektor og akademia. Det vil bil interaktive diskusjoner fulgt av et høynivåmøte i Rio, og erklæringen fra forumet skal komplementere sluttdokumentet fra Rio+20. Hvorfor har så lite skjedd de siste 20 år? Statssekretær Ingrid Fiskaa stilte spørsmål ved hvorfor så lite har skjedd siden det første toppmøtet Rapport CSW

23 om bærekraftig utvikling i Hun sa videre at likestilling og bærekraftig utvikling er ressurser som fører til økonomisk utvikling. Likevel har alt for lite skjedd, både i forhold til utvikling generelt, og i forhold til likestilling spesielt. Fiskaa svarte selv delvis på spørsmålet, da hun fremholdt at så lite har skjedd fordi endring betyr at de rike må gi avkall på noe av sin overflod og menn må dele makt med kvinner. Lakshmi Puri la til at likestilling mellom kvinner og menn ikke var på agendaen med samme tyngde i 1992 som det vil være i Hun ser Rio + 20 som en viktig arena for UN Women og sivilt samfunn til å fremme likestilling generelt, og spesielt i forbindelse med bærekraftig utvikling og klimaendringer. Nye utviklingsmål FNs tusenårsmål skal i utgangspunktet nås i 2015, men alle vet at det er langt igjen. Debatten rundt Rio+20 er tett koblet med den såkalte «post-tusenårsmålsdebatten»: hva skjer etter 2015? Akkurat nå arbeider en ekspertgruppe i regi av FN med denne tematikken. Det som er sikkert er at vi står overfor store utfordringer for å sikre at likestilling og kvinners prioriteringer står sentralt når utviklingsmålene skal revideres. Et viktig første skritt blir å arbeide for at likestilling og kvinners deltakelse reflekteres i alle de såkalte «SDGs», «Sustainable development goals», som skal utarbeides enten i forbindelse med eller etter toppmøtet i Rio. «SDGs» skal utfylle FNs tusenårsmål, ikke erstatte dem. Anbefalinger fra kvinneorganisasjoner På et arrangement i regi av CIVICUS, KFUK og WEDO var målet å fylle de fine ordene med innhold, som møteleder Jeffery Huffines fra CIVICUS uttrykte det. Alle ble utfordret til å foreslå konkrete tiltak for å sikre at likestilling og kvinners deltakelse i beslutningstaking blir en realitet. Generalsekretær i det globale KFUK, Nyaradzayi Gumbonzvanda, understreket at verdens stater allerede har forpliktet seg til å fremme likestilling ved å slutte seg til Handlingsplanen fra FNs kvinnekonferanse i Beijing i Hun sa videre at forhandlingene fram mot Rio+20 må kobles til Handlingsplanen, som gir klare føringer for hvordan mål om likestilling skal nås innenfor en rekke tema relatert til bærekraftig utvikling. Mer enn 1 milliard mennesker har ikke matsikkerhet eller tilgang til nok rent vann. Videre er økende matpriser den største trusselen for de fattige, som bruker mesteparten av sin inntekt på mat. Alt dette er kvinnespørsmål, fordi det er kvinner som er ansvarlige for å skaffe mat og vann. Videre er vold, som er skyld i flere dødsfall blant kvinner enn både trafikkulykker, malaria og kreft, et hinder for kvinners effektive deltakelse. Det ble tatt til orde for å fremme et klart mål for utkommet av Rio+20, nemlig at alle land slutter seg til en målsetting om å ha 50 % kvinner i alle beslutningstagende organer på alle nivå. For å få dette til må landene akseptere kvotering av kvinner som virkemiddel både nasjonalt og i internasjonale delegasjoner. Bærekraft oppnås ikke uten at befolkningsveksten kontrolleres. Da må kvinner selv bestemme når og hvor mange barn de vil ha. Dette betinger oppfyllelse av kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, som i dag dessverre undergraves av konservative krefter. Rapport CSW

24 For å få til bærekraftig utvikling må kvinner ha tilgang til helsetjenester av høy kvalitet, og få utdanning på lik linje med menn. Videre må kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet styrkes. En av deltakerne oppsummerte med følgende oppfordring til fortsatt engasjement: «Du får ikke det du fortjener, du får det du forhandler om og kjemper for». Arrangement: Rio+20 via CSW: Developing a Roadmap for the Year Ahead Arrangør: WEDO: Women s Environment and Development Organization Tid og sted: 2. Mars, 10:30-12:30, CCUN Arrangementet var interaktivt med mål om å få mest mulig innspill fra de tilstedeværende ift hva WEDO bør fremme i tiden fram mot Rio+20. WEDO sitter i styringsgruppen for Women s Major group Rio+20, og har ledet en verdensomspennende konsultasjonsprosess for å samle innspill fra kvinneorganisasjoner og jobbe med Zero-document. Det ble arbeidet i grupper og plenum med innspill til prioriterte tema fram mot Rio Følgende tema er så langt satt opp: Landrettigheter Matsikkerhet Vann Tilgang til energi Klimaendring Sosial beskyttelse FOKUS tok opp viktigheten av å ta inn et overordnet punkt om kvinner i beslutningstaking i alle spørsmål knyttet til bærekraftig utvikling og klimaendring. Videre må kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter inn som et punkt det er umulig å nå målet om bærekraftig utvikling uten kontroll med befolkningsveksten. FOKUS understreket også at bærekraftig utvikling avhenger av kvinners økonomiske deltakelse, og at det burde fremmes som et eget punkt. Disse forslagene er også levert skriftlig, og fikk tilslutning fra flere andre møtedeltakere. WEDO nevnte at personer med funksjonshindringer ikke er nevnt i Zero-document, og det er et av punktene som Women s major group prioriterer å få inn. Oppsummering: Kjønnsperspektiv på bærekraftig utvikling og veien framover mot Rio + 20: Forhandlingene fram mot Rio+20 må kobles til Handlingsplanen fra FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995: Statene har allerede forpliktet seg til å fremme likestilling ved å slutte seg til Handlingsplanen, som gir klare føringer for hvordan mål om likestilling skal nås innenfor en rekke tema relatert til bærekraftig utvikling. Arbeidet til WEDO i womens major group fram mot Rio + 20 blir viktig for å fremme likestilling og kvinners rettigheter. Det er også viktig å påvirke gruppens arbeid gjennom å fremme spørsmål som ikke er på agendaen med tilstrekkelig tyngde nå: Kvinner som beslutningstagere, kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, kvinners økonomiske deltakelse. Kvinner med funksjonsnedsettelser må inn i Zero-document. Rapport CSW

25 1. Rural women og Sikkerhetsrådets resolusjon 1325: Basert på deltakelse i 6 side events: Arrangement: Investing in women, investing in peace: financing 1325, gender equality and peace. Arrangør: Global network of Women peacebuilders Tid og sted: Tirsdag En hovedkonklusjon fra møtet var at manglende implementering av 1325 for en stor del hadde sin grunn i manglende politisk vilje og for lite ressurser. Den klare anbefalingen er å opprette såkalte Multi-Stakeholder Financing Mechanisms (FSFM), som også må innebære utvikling av mekanismer for transparens og «accountability». Budskapet til donor-samfunnet er at det må settes av egne midler til implementering av Resolusjon Burundi er et eksempel på et land som har en National Action Plan for implementering av 1325 (NAP), og som også har en FSFM, der Nederland er en viktig bidragsyter. Nederland har hatt NAP siden Den første hadde mye fokus på seksuell vold og rettsikkerhet, mens den andre også tok inn kvinners deltakelse i fredsprosesser. Nederland har forpliktet seg til å støtte 6 land inkludert Burundi med 2 millioner euro per år i seks år. Viktigheten av å ha flere donorer til FSFM ble understreket. Cordaid understreket betydningen av å ha med kjønnsperspektivet også inn i utvikling i post-conflict fasen, mer konkret å ha fokus på kvinners økonomiske deltakelse, vold mot kvinner, kjønn i reform av sikkerhetssektoren og ift internasjonale operasjoner (Burundi sender for eksempel en del soldater til fredsbevarende oppdrag i andre land). Det er også viktig med et kjønnsperspektiv i forhold til sannhets og forsoningskommisjoner, og sikre at kvinner mottar erstatning for krigsforbrytelser på lik linje med menn. Arrangement: UNSCR 1325 and Rural Women Arrangør: World YWCA Tid og sted: Torsdag , CCUN Debatten var basert på YWCA s prosjekt på organisasjonsbygging og implementering av SCR 1325 i Sri Lanka, Sør-Sudan og de palestinske selvstyreområdene. Sri Lanka befinner seg i en post-konflikt situasjon, der kvinnenes hovedutfordring er økonomisk deltakelse for å bidra til en bærekraftig utvikling for Sri Lanka, og brødfø sine familier. Utfordringen blir spesielt stor i og med det store antallet enker. Fattigdom, manglende utdanning og dermed arbeidsledighet for kvinner har ført til en merkbar økning i prostitusjon, spesielt i de tamilske områdene. Representanten fra Palestina la vekt på at palestinske kvinner er under dobbel undertrykking fra menn og fra okkupasjonsmakten. Bare 17 prosent av palestinske kvinner har lønnet arbeid, det er den laveste andelen i den arabiske verden. Hun mente også at arbeidet med SCR 1325 hadde vært viktig for å få den palestinske kvinnebevegelsen til å orientere seg mer internasjonalt og lære av andre erfaringer med implementering av Rapport CSW

26 Det ble gitt en oversikt over arbeidet med utvikling av en Regional Action plan for stillehavsøyene sett fra sivilsamfunnets side. Et viktig hjelpemiddel var community-radio, der unge kvinner fikk opplæring og laget programmer rettet mot rurale kvinner om sikkerhet og fred, med utgangspunkt i SCR Maria Butler fra WILPF ga en oversikt over Peace woman project, som dokumenterer alt arbeid på Som ventet er det et stort gap mellom internasjonal politikk og praktisk implementering av Prosjektet har gjennomgått 32 NAPs, og sammenlignet dem ut fra et sett indikatorer. På ligger også en oversikt over organisasjoner og prosjekter som er et viktig redskap for å lære av erfaringer som er gjort. Videre har et hovedtema i prosjektets påvirkningsarbeid vært å knytte våpenhandelsavtaler opp mot kvinners sikkerhet, da det meste av vold mot kvinner i krig utføres med bruk av håndvåpen. Butler understreket også at SCR 1325 ikke dreier seg om å ha flere kvinner i uniform og at det er viktig at sivilsamfunnsorganisasjoner stiller klare krav for å sikre at 1325 implementeres i tråd med hensikten. Manglende monitoreringsmekanismer er et problem ift 1325-implementering. Sikkerhetsrådet har nå godkjent 26 indikatorer for ulike aspekter av 1325 (prevention, protection, participation) som er et viktig redskap for ansvarliggjøring av myndigheter. Resolusjon 1325 som redskap for konfliktforebygging ble også understreket. Det pågår en diskusjon rundt hvorvidt mandatet til spesialrepresentanten for seksuell vold i konflikt (Margot Wahlstrøm) kun skal gjelde land som allerede er i konflikt, en diskusjon som da også per definisjon gjelder hvilke situasjoner SCR 1325 skal gjelde for. Butler understreket at alle land der væpnet konflikt er en trussel må være i fokus for både 1325 og spesialrepresentantens kontor. Voldssituasjonen i Nigeria ble trukket fram som et spesielt relevant eksempel. Videre ble betydningen av å bruke CEDAW og annen relevant internasjonal lovgivning som juridiske verktøy for å fremme implementering av 1325 understreket. Land vil etter hvert måtte inkludere implementering av 1325 når de rapporterer til CEDAW-komiteen. Full deltakelse av kvinner i all beslutningstaking på freds og sikkerhetsspørsmål må inn i sluttdokumentet til CSW. FOKUS stilte spørsmål rundt hvordan legge opp påvirkningsstrategi i land (i dette tilfellet Sri Lanka) der rom for denne type arbeid er tilnærmet fraværende, og der kvinners rolle tillegges liten vekt. Arrangement: Violence against women and economic empowerment: Impact on rural women in conflict/post conflict Arrangør: Global network of women peacebuilders Tid og sted: Torsdag :30, CCUN Vold er både årsak til og konsekvens av kvinners manglende økonomiske muligheter. Samtidig er økonomisk deltakelse viktig for kvinners egen sikkerhet. Tematikken ble diskutert ut fra to eksempler: Kosovo og Sierra Leone. Leder for den mest markante feministorganisasjonen i Kosovo, som hovedsakelig arbeider med «transitional justice», la fram relevant statistikk på kvinners økonomiske deltakelse i Kosovo, der kvinner kommer langt dårligere ut enn menn både i forhold til arbeidsledighet, tilgang til utdanning, lønnsnivå, landeierskap etc. Hun Rapport CSW

27 var kritisk til hvordan kvinneorganisasjonene ukritisk tilpasset seg varierende donorkrav, samt deres fokus på urbane områder, som fører til at rurale kvinner i liten grad høres. Beatriz Forfane fra Metodistkvinnene i Sierra Leone belyste problemstillingene gjennom sin personlige historie fra krigen, der store deler av familien ble drept, hennes mor lemlestet og hun selv utsatt for seksuelle overgrep. Hennes egen vei til å bli økonomisk uavhengig og reise seg etter traumatiske opplevelser gikk gjennom stipend og yrkesopplæring. Hun trakk fram skolegang og yrkesopplæring for kvinner som viktig, men oppfordret til å tenke utradisjonelt i forhold til hvilken type opplæring man satser på. Arrangement: Moving Toward a just peace: UNSCR 1325, inclusive peacebuilding, relevant research Arrangør: International Sociological Association Tid og sted: Fredag :30 Ambassadør Anuarul K. Chowdhury, som i sin tid kjempet gjennom SCR 1325 som ambassadør til FN for Bangladesh, fokuserte på viktigheten av at alle land utvikler National Action Plans, NAPs, og at alle deler av samfunnet involveres i prosessen. NAPs blir helt sentrale i forhold til å holde landene ansvarlige ift implementeringen av resolusjonen. Både Chowdhury og andre fremhevet betydningen av CEDAW og annen relevant internasjonal lovgivning som juridiske verktøy for å fremme implementering av 1325, ettersom CEDAW er en del av det juridiske systemet, mens SCR 1325 er en resolusjon som statene er forpliktet til å implementere, men som ikke per i dag har et system for monitorering (se også over). Også her ble viktigheten av NAPs som en preventiv strategi understreket (ikke bare i konflikt- og postkonflikt situasjoner). For eksempel blir det nå utviklet en regional SCR 1325 implementeringsplan for Stillehavsøyene. Estland sin NAP fra 2010 var tema for innlegget til Eva-Maria Liimets fra Estlandsk UD. Den viktigste kritikken mot planen var at det ikke ble bevilget tilleggsressurser til implementeringen. Rosemary Barberet fra International Sociological Association, University of New York fokuserte på forskning rundt maskulinitet i militæret, og såkalt «offender based prevention». På deltakelses-siden understreket hun at det blir viktig å forske mer på hva man legger i «gender responsive peace building». Under utarbeidelsen av NAP for USA ble kvinner fra ulike sosiale lag og sektorer involvert, og Barberet trakk fram noen interessante funn fra arbeidet med kvinnene og hva de mente burde prioriteres, nemlig ratifisering av CEDAW, slutt på våpeneksport fra USA, og opprydning av militært avfall etter kriger der USA har deltatt. Rapport CSW

28 Arrangement: Achieving human security and food sovereignty for rural women in Nigeria Arrangør: WILPF Tid og sted: Onsdag :45, UN Viktigheten av å bruke SCR 1325 preventivt var et gjennomgående tema, og innledere fra ulike organisasjoner presenterte hvordan de arbeidet sammen med andre for å fremme utarbeidelse av en NAP, på en måte som sikrer rurale kvinners sikkerhet og deltakelse. En viktig aktør i Nigeria er internasjonale selskaper, da mye av volden er knyttet til deres virksomhet, og deres forbindelser til militære og sikkerhetssektoren. For øyeblikket er dette et vanskelig tema, og det er ingen transparens ift denne problematikken. Sivilsamfunnet prøver imidlertid å presse privat sektor, ettersom det er deres aktiviteter som opprettholder status quo. Et tema som ble diskutert var hva vi legger i begrepet sikkerhet «human security» vs nasjonal sikkerhet, som ofte behandles som to ulike konsepter. Hvordan kan man snakke om nasjonal sikkerhet når halve befolkningen lever med trussel om vold? Arrangement: Assessing the Impact of Resolution 1325 in the Mano River and Great Lakes Regions in Africa Arrangør: Femmes Africa Solidarité (FAS) and featuring Catherine Mabobori from Burundi and Dr. Nana Pratt from Sierra Leone Tid og sted: Torsdag :45, UN Paneldeltakerne delte sine erfaringer om implementeringen av nasjonale handlingsplaner på 1325 i DRC, Rwanda, Burundi, Liberia, og Sierra Leone som alle har opplevd krig eller konflikt i den senere tid. Alle landene har fått på plass sine egne handlingsplaner på SR 1325, senest ut var Burundi som det 33. landet i verden lanserte sin handlingsplan i desember 2011, rett etter USA. Felles for alle landende er at kvinnene på landsbygda gir uttrykk for at økonomisk bemektigelse er viktigst for dem arbeidet i regionen må derfor ikke bare basere seg på de tre P ene (Prevention, Protection og Participation), men også på økonomisk utvikling for kvinner. Hvordan spre informasjon om NAP? Selv om landene har fått på plass handlingsplaner for 1325 er det en utfordring å spre informasjon om dem til resten av befolkningen, selv blant mange politikere i regionen er det lite kjennskap til Det forskjellige organisasjonene fortalte om mange innovative metoder de benyttet seg av for å fortelle om handlingsplanen. Bruk av lokal radio og dokumentarfilmer har vist seg vellykket. Men også diktkonkurranser og teater har blitt benyttet. Det jobbes også med å oversette både resolusjonen og handlingsplanene til flere lokale språk. Utfordringer: I regionen er det mange kulturelle barrierer for å involvere kvinner i freds arbeid, og det er liten deltakelse av kvinner i freds og sikkerhets operasjoner Det er en stor utfordring å få flere kvinner inn i militæret og i politikken. I Liberia vil en ugift kvinne få Rapport CSW

29 sparken fra militæret hvis hun blir gravid, denne regelen gjelder ikke for menn. Flere land i regionen har nå fått på plass kvoteringssystemer i politikken, og det er et håp om at dette vil fremme arbeidet med 1325 på kvinners premisser. I tillegg er fattigdom og vold mot kvinner et utbredd problem som hindrer freds og forsoningsarbeidet. Lessons learned: Det er viktig å involvere det sivile samfunn i utarbeidelsene av handlingsplanene for å skape et eierskap til dem. Det er avgjørende med et samarbeid mellom myndighetene og det sivile samfunn dersom nasjonale handlingsplaner skal bli implementert, Skal det etableres en varig fred trengs det samarbeid på tvers av regionene. I de forskjellige landene møter man mange av de samme utfordringene, og kvinner på landsbygda er særlig berørt av konfliktene. Kvinneorganisasjonene i regionen ønsker seg derfor en regional handlingsplan på FAM jobber mot å etablere dette nå, og har allerede arrangert noen regionale og nasjonale møter. Forhåpentligvis vil det komme på plass en avtale i løpet av i Oppsummering SCR 1325: Full deltakelse av rurale kvinner i all beslutningstaking på freds og sikkerhetsspørsmål må inn i sluttdokumentet til CSW. Hvordan involvere privat sektor i utvikling av NAPs i situasjoner der vold og usikkerhet er knyttet til deres virksomhet. Bruk av CEDAW og annen relevant internasjonal lovgivning som juridiske verktøy for å fremme implementering av 1325 Utvikling av NAPs som preventiv strategi SCR 1325 må også gjelde for land/regioner som står i fare for å bli rammet av væpnet konflikt. Arbeidet med å fremme Multi-Stakeholder Financing Mechanisms. Peace woman project er trolig den mest sentrale ressursen på tematikken SCR 1325, inkl. NAPs og database over prosjekter Viktigheten av å knytte våpenhandelsavtaler opp mot kvinners sikkerhet. LANDRETTIGHETER Landrettigheter er en helt sentral rettighet når man snakker om rural women, uansett om fokuset er klima eller økonomisk deltakelse. FOKUS arrangerte sammen med flere av våre medlemmer og partnere et side event på tematikken under overskriften landrettigheter, matvaresikkerhet og bærekraftig utvikling. Arrangement: Land Rights, Food Security and Sustainable Development Arrangør: FOKUS Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål Tid og sted: Mandag 27.2, CCUN Rapport CSW

30 Kvinners landrettigheter en ubrukt ressurs Kvinners landrettigheter er under press fra både internasjonale selskaper og machokultur og flere steder i verden krever kampen for rettigheter liv. Samtidig kan landrettigheter for kvinner redde liv. Begrepene landrettigheter, matvaresikkerhet og bærekraftig utvikling er helt sentrale under årets Commission on the Status of Women (CSW) og FOKUS inviterte til debatt med nettopp denne overskriften på arrangementets første dag. Nærmere hundre deltakere hadde tatt veien til the Church Center for å høre statssekretær i Utenriksdepartementet Ingrid Fiskaa, Usu Mallya fra Tanzania Gender Networking Programme, Lorena Morales Vidal fra Asociatición Colectivo Mujeres al Derecho i Colombia og Elin Cecilie Ranum fra Utviklingsfondet snakke om tematikken. Et nytt kappløp om Afrika Verdens bonde er som regel en kvinne og i Afrika er opp mot 70 prosent av bøndene kvinner. Allikevel er det sjelden at kvinner eier jorda, selv om mange av landene på kontinentet har lover som på papiret sikrer likestilling på dette området. Tanzania fikk et lovverk som gir kvinner og menn lik rett til å eie land i 1999, men lite har skjedd på bakken. De siste årene har landets politikere vært mer opptatt av å legge til rette for utenlandsk oppkjøp av jord enn å sikre kvinners landrettigheter i praksis. - Enorme mengder afrikansk jord er kjøpt av utenlandske investorer de siste årene og dette har utviklet seg til å bli mareritt for blant annet tanzanianske kvinner, innledet Usu Mallye. Dette gjelder uansett om investoren har til hensikt å produsere mat eller kjøper opp landområdene for å dyrke planter til produksjon av biobrensel. I denne situasjonen er kvinner dobbelt utsatt. Når land blir kjøpt opp mister hun og ektemannen tilgang til jord. Skulle de vinne landet tilbake, er det sannsynligvis ektemannen og ikke kvinnen som får eiendomsretten, fortalte lederen av Tanzania Gender Networking Programme. Machokulturen må til livs Landbruket i Sentral-Amerika har mange fellestrekk med det afrikanske. Også her eksisterer det et feminisert landbruk, hvor økt urbanisering og migrasjon siden 50-tallet har gjort at flere og flere av husholdningene på bygda er ledet av kvinner, mens mennene har flyttet for å finne arbeid på store plantasjer eller i utlandet. Allikevel har ikke kvinner i nevneverdig grad fått økt grad av eiendomsrett over jorda. Flere av landene i regionen har gjennomgått store landreformer, blant annet som et ledd i overgangen til et demokratisk styresett etter flere tiår med krig og konflikt, men disse har i liten grad sikret kvinners rettigheter. Når kvinner i liten grad har kreditt til å kjøpe land og heller ikke arver Rapport CSW

31 land på grunn av gamle tradisjoner, kultur og det faktum at hun vanligvis flytter fra foreldrene til mannens familie når de gifter seg, så blir det få kvinnelige landeiere. -Vi må komme machokulturen i regionen til livs dersom kvinner skal få rettigheter til land i praksis. Kvinners helt sentrale plass må anerkjennes, i dag bremser machokulturen utviklingen. Prosjekter hvor man har jobbet for å få begge parter i et ekteskap til å stå som eiere av land har i stor grad mislyktes fordi mennene har gått imot. Mannen har i mange tilfeller sett kvinnens forsøk på å få navnet sitt på skjøtet som et tegn på at hun planlegger skilsmisse, fortalte Elin Ranum som har jobbet med landrettigheter og Sentral-Amerika det siste tiåret. Kampen for landrettigheter koster liv Mens historiene fra Tanzania og Sentral-Amerika viser systematisk diskriminering av kvinner og deres rettigheter, så har kampen for landrettigheter i Colombia utviklet seg til også å bli svært voldelig. Landet har store utfordringer med omfordeling av jord etter tiår med krig og konflikt som har forårsaket en stor gruppe internt fordrevne flyktninger. Flertallet av disse er kvinner. Myndighetene har fått på plass lover som skal sikre internt fordrevnes rett til land og lovene skal fokusere på kvinner og likestilling, men foreløpig har lite skjedd på bakken. -Også i Colombia prioriteres store selskaper som bruker jord som investeringsobjekt og hovedvekten av jorda er eid av noen få familier eller store selskaper. Man har for eksempel ikke vært villige til å ta i bruk låneordninger som sikrer kvinner muligheten til å kjøpe jord, understreket Lorena Morales Vidal. I tillegg har arbeidet med omfordeling av land fått dramatiske konsekvenser for både kvinner og menn. COLEMAD har sett på 23 kollektive saker hvor kvinners landrettigheter har blitt krenket. I disse sakene har det forekommet nærmere 100 drap på både kvinner og menn. -Per i dag klarer ikke myndighetene å beskytte dem som jobber med landrettigheter, var beskjeden var Vidal. Kvinners landrettigheter kan redde liv Incentivene for å sikre kvinner landrettigheter og tilgang til kreditt bør være mange. Statssekretær Ingrid Fiskaa trakk fram at 70 prosent av verdens kronisk underernærte mennesker er tilknyttet jordbruket. Dette innebærer at mange bønder ikke klarer å produsere nok mat til seg selv eller egen familie. Men dette betyr ikke at kvinnelige bønder er late, understreket statssekretæren. - Mange kvinnelige bønder opplever imidlertid ulike former for diskriminering. Kvinner som ikke eier jorda de dyrker får ofte ikke kreditt og de har små muligheter til å ta i bruk ny teknologi og dyrke jorda på en mest mulig effektiv måte, fortsatte hun. En rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) viser at dersom kvinner i landbruket får samme tilgang til teknologi og produksjonsmidler som menn, så vil matvareproduksjonen i verden kunne øke med opptil fire prosent, noe som igjen betyr at millioner av verdens underernærte vil kunne få tilstrekkelig med næring. Også annen statistikk støtter dette regnestykket. Norge trapper nå opp sin bistand til landbruk og matsikkerhet og småbrukere, og dermed kvinner, står i fokus for den økte satsningen. Samtidig understreket statssekretæren at land i Sør må ta sin del av ansvaret med å sikre at både lovverk og implementering av lovverket er på plass. Kvinneorganisasjonene må også legge press på myndighetene for å sette kvinner og landrettigheter på agendaen. Rapport CSW

32 -Vi må bruke CSW og Rio+20 til å sikre at 2012 blir gjennombruddsåret for denne tematikken, oppfordret statssekretæren. POST- BUSAN Kvinners rettigheter inngår ikke som en egen «building block» i sluttdokumentet fra Busan, noe som blant annet innebærer at det ikke automatisk vil bli utarbeidet en egen handlingsplan for dette området. USA og Sør-Korea presenterte imidlertid et utkast til en handlingsplan i Busan. Planen og ikke minst prosessen i forkant av utarbeidelsen høstet en del kritikk. Endelig handlingsplan, Busan Joint Action Plan for Gender Equality and Development (vedlegg 3), ble presentert under CSW og en rekke land, blant annet Sverige og Danmark, har nå sluttet seg til planen. Det er litt uklart hvorvidt kvinneorganisasjonene i særlig grad har vært koblet på arbeidet med å utarbeide planen i etterkant av Busan, men dokumentet har et sterkere rettighetsfokus enn tidligere. FOKUS er foreløpig ikke kjent med Norges standpunkt ift handlingsplanen og hvordan evt norske myndigheter planlegger å følge opp. Behovet for kjønnsspesifikk data og statistikk nevnes i både sluttdokumentet fra Busan og i Busan Joint Action Plan for Gender Equality and Development. Under CSW ble initiativet EDGE - Evidence and Data for Gender Equality Initiative presentert. Prosjektet strekker seg fra og er ledet av United Nations Statistics Division og UN Women, men skal foregå i tett samarbeid med internasjonale organisasjoner og nasjonale statistiske byrå. Opplegget er todelt, hvor del en består av å utvikle an online database for a harmonized set of indicators on education, employment, and entrepreneurship, among others og del to består av «a set of common, pilot activities in a small number of partner countries to develop protocols and data collection methods for sex-disaggregated Rapport CSW

33 data on entrepreneurship and assets, two areas with large data gaps». Det er bestemt at ti pilotland vil inngå i programmets første fase. Det er fullt mulig å legge til flere land og bruke samme metode for disse landene. Ekstrakostnaden for dette vil i så fall være USD per land. Initiativet ble positivt tatt imot av våre partnere og mange ser det som en mulighet til å sette fokus på kvinners rettigheter i deler av verden hvor dette per i dag er vanskelig (f eks Etiopia og MØNA). Samtidig er organisasjonene opptatt av at eksisterende statistikkmateriale tas i bruk og ses i sammenheng med EDGE, i Tanzania er det for eksempel gjort flere studier på «the care economy». Det er også viktig at arbeid for å fremme kvinners rettigheter og deltakelse ikke forsinkes under påskudd av at vi ikke vet nok, når det innen flere områder finnes tilstrekkelig med data. Gender budgeting: Dette er et tema hvor erfaringsutvekslingene like gjerne kan gå fra Sør til Nord, som fra Nord til Sør. Flere av partnerne våre, blant annet Tanzania Gender Networking Program, har jobbet mye med tematikken og var også aktivt tilstede på flere av seminarene. Jeg opplevde særlig Østerrikes bidrag som relevant. Gender budgeting er grunnlovsfestet i landet og skal gjennomføres på alle nivåer, både nasjonalt og lokalt. Hvert departement skal for eksempel årlig sette opp fem spesifikke mål for departementets arbeid og budsjett og minst et av disse målene skal være knyttet til kvinners rettigheter og likestilling. Eksempler som ble trukket fram var målet om en bestemt andel kvinnelige styrerepresentanter i statlige selskaper innen et bestemt år eller at lokale veimyndigheter prioriterte belysning av gater hvor mange kvinner fryktet overfall. Flere av deltakerne trakk fram betydningen av at gender budgeting er grunnlovsfestet og at det ikke overlates til den enhver tid sittende politiske myndighet å avgjøre om dette skal inngå i budsjettpolitikken eller ikke. Det er videre faste rutiner for rapportering på de fem oppsatte målene. KVINNERS POLITISKE DELTAKELSE Arrangement: Gender-sensitive parliaments Arrangør: Inter-Parliamentary Union (IPU) Tid og sted: Torsdag 1. mars. 16:30, UN IPU Inter-Parliamentary Union og Generalsekretær Anders Johnsson presenterte rapporten Gender Sensitive Parliaments og hovedfunnene i denne. Rapporten er et resultat av et to år langt forskningsprosjekt som bygger på et tidligere IPU-prosjekt, Equality in Politics: A Survey of Women and Men in Parliaments (2008). Målet med prosjektet har vært tredelt: 1. Increase knowledge on gender-sensitive parliaments 2. Provide tools for parliaments and other stakeholders on gender-sensitive parliaments and gender mainstreaming 3. Build capacity for gender-sensitive parliaments Rapporten kommer med seks anbefalinger for hvordan man skal lykkes med å skape mer gender sensitive parlamenter: Rapport CSW

34 1. Increase the number and presence of women in parliament 2. Develop a gender-sensitive policy framework for parliament 3. Develop an adequate legal framework for gender equality 4. Mainstream gender in parliament s work 5. Improve parliamentary culture and infrastructure 6. Improve the gender sensitivity of parliamentary departments I tillegg til presentasjonen av studien, var det panelinnlegg fra en kvinnelig parlamentariker fra Namibia og en kvinnelig ansatt ved den svenske Riksdagen, som begge kunne bekrefte hovedfunnene i «Gender Sensitive Parliaments». Et positivt funn er at mye handler om bevissthet og organisering og at det absolutt ikke trenger å være kostbart å gjøre verdens parlamenter mer gender sensitive. Rapporten går i dybden på temaet gender sensitive parliaments og lykkes samtidig med å komme med flere konkrete anbefalinger. Her bør det ligge funn som er relevante for det norske stemmerettsjubileet i 2013 og markeringen av dette og ikke minst i arbeidet med å fremme kvinners politiske deltakelse i særlig MØNA-regionen. ANDRE TEMA Arrangement: Deudas pendientes con los derechos humandos de las mujeres en América Latina y el Caribe. Arrangør: Comite de America Latina y el Caribe por la defensa de los Derechos de la Mujer, CLADEM Tid og sted: Tirsdag 28.2 kl , CCUN Arrangementet tok opp manglende implementering av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner for kvinner i Latin-Amerika, og presenterte en kampanje for å sette denne tematikken på den internasjonale dagsorden. Alle landene i Latin-Amerika har ratifisert CEDAW, men følger i liten grad opp CEDAW-komiteens anbefalinger. Strategien er å arbeide samlet mot grupper av land for å kreve endring med resultater på regionalt nivåer. I tillegg vil man gjennomgå og harmonisere såkalte emblematiske saker. Målgruppen er utøvende, lovgivende og dømmende myndigheter, samt internasjonale organer som FN, OAS, Mercosur etc. Arrangement: Rural employment and agriculture Arrangør: ILO. Tid og sted: Tirsdag kl. 13:15, UN Arrangementet fokuserte på kvinners økonomiske deltakelse som grunnlag for vekst, et poeng som ble sterkt understreket av representanten for USA Council for International business. De største Rapport CSW

35 hindringene for kvinners deltakelse i tillegg til patriarkalske strukturer er manglende infrastruktur, manglende statlige tjenester som kunne fremmet kvinners deltakelse, og manglende informasjonsog kommunikasjonsteknologi. Undersøkelser viser også at det er et «skills gap» mellom rurale og urbane kvinner. Videre ble nødvendigheten av å fokusere på andre sektorer enn jordbruk i rurale områder trukket frem; som foredling av mat, turisme og transport. Den asiatiske utviklingsbanken har fokusert spesielt på infrastruktur i rurale områder, utdanning, finansiering og miljø. De har egne utdanningsstipender for kvinner, og støtter yrkesopplæringsprogrammer der man også fremmer kvinners deltakelse i tradisjonelt mannsdominerte yrker. Arrangement: Women, Media, Revolution: Amplifying Voices of Women Living on and Reporting from the Frontlines Arrangør: Tid og sted: Joan B. Kroc Institute for Peace & Justice Torsdag 28.2, kl.16:30, CCUN Rapport CSW

36 Rapport CSW

37 Arrangement: Rural Women and Tackling FGM: What Impact Does it Have on Women s Lives and What is Being Done? Arrangør: National Association on Traditional Practices Affecting the Health of Women Tid og sted: Tirsdag 28.2, kl.12:30, SA Kampen mot kjønnslemlestelse av kvinner er kampen for samfunnsutvikling Ruth Konchellah. Foto: Ingeborg Tangeraas Bygdeutvikling og helsespørsmål er to sider av same sak. I fleire afrikanske land er omskjering av unge jenter framleis ein praksis som hindrar utvikling og fører til store helseproblem. Ruth Konchellah er frå masaifolket i Transmara-distriktet i Kenya. Ho har brukt mange år av livet sitt for å byggje opp Cherish Others,ein grasrotorganisasjon som arbeidar mot omskjering gjennom å styrke unge kvinner si rolle i samfunnet. Konchellah si mor vart tidleg åleine med fem born, og Ruth måtte flytte på internatskule då ho var seks år. - Eg slapp omskjering på grunn av det, men fekk ikkje ein normal oppvekst i ein familie. I den engelske kolonitida var det eit krav at minst eit born i kvar familie skulle få utdanning. Mor mi vart gift som 14-årig og vart omskjert då ho var 13. Fleire av søstrene mine vart og omskjert, så eg har nær kjennskap til kva denne tradisjonen fører til av fysiske og psykiske skader, seier Ruth Konchellah. Tradisjon om myter Den kenyanske kvinna forklarer omskjering med ei blanding av tradisjonar og myter. Dei seier det er meir hygienisk og at du får enklare fødslar. Dette er myter som framleis fins. Det er og reelle praktiske følger som at brudeprisen blir høgare, den unge jenta sin far får høgare status og at dette er ei rite mot den tradisjonelle vegen til ekteskap. Sjølvsagt handlar det også om å trua på kontrollere kvinner sin seksualitet både før og etter ekteskapet. I tillegg er faktisk omskjering einaste inntekt for fleire eldre kvinner, forklarar Ruth Konchellah og held fram. - I realiteten gir omskjering fertilitetsproblem, fødselsvanskar og av og til fødselskader på barnet. Hepatitt og HIV-smitte pga dårleg hygiene, kronisk urinvegsinfeksjon, fistula og ikkje minst manglande evne til god sexglede er fleire moment Ruth Konchellah trekk fram. Ho meiner og at seinskader etter omskjering er årsak til at fleire mødre dør under fødsel. I tillegg til dei fysiske skadene er sjokket, sviket og smerta når omskjeringa skjer så utålelig at mange jenter blir traumatiserte og må ha hjelp i lang tid. Landsbyjenter Ungjentene på landsbygda hentar vatn og ved, dei passar søsken og eldre og har ofte ei omsorgsbyrde som hindrar både utdanning og barndom, meiner Ruth Konchellah. Arbeidet hennar handlar om alle aspekt ved omskjering. Folkeopplysning i landsbyane er ei av hovudoppgåvene. Me snakkar med dei eldre, med foreldre og ikkje minst med ungdommane sjølv. Dei unge jentene veit som regel ingenting om kva som ventar dei, og me er nødt til å informere dei om dette sjølv om dei kanskje berre er 6-10 år gamle. Sex og graviditet er også tabu i mange samfunn, så me tar opp temaet slik at unge jenter skal vere klar over rettane sine, og også vite korleis dei blir gravide. For at Rapport CSW

38 dei unge jentene skal få hjelp om dei blir utsett for overgrep, deler Ruth Konchellah sin organisasjon ut fløyter som jentene brukar for å tilkalle hjelp. Ho samarbeider også med politiet for at unge jenter skal melde frå om både omskjering og tvangsekteskap. Praktisk tilnærming Mange foreldre trur ikkje jentene blir gifte om dei ikkje er omskjert. Derfor arbeidar også Ruth Konchellah med styrking av jentene sin situasjon generelt. Når du ikkje har pengar til skuleuniform, sko og ransel, hjelper det ikkje at skulen er gratis. Derfor er støtte til praktisk utstyr ein viktig del av arbeidet for å styrke jentene. Opplæring av dei som utfører omskjering og unge menn er også på handlingsplanen. Mange menn vil ikkje at søstrene, døtrene og konene deira skal bli skada på dette viset når dei får grundig og praktisk opplæring, seier Ruth. Ho prioriterer også landsbymøter med alle generasjonar sjølv om landbyen ikkje har så stor kollektiv rolle i å oppdra barn lenger. I tillegg er Kenya sitt lovverk i endring slik at barna får fleire rettar, og begge foreldra får ansvar. Ruth Konchellah sin organisasjon hjelper også jentene med å kjøpe seg inn i kvegdrifta og dermed aukar statusen deira i lokalsamfunnet. - Tusenvis av jenter i Kenya står i fare for å bli omskjert årleg, avsluttar ho og oppmodar alle på FN sin kvinnekommisjon om å engasjere seg i kampen mot kjønnslemlesting. Fakta om omskjering av kvinner Tal frå WHO viser at det på verdsbasis fins millionar jenter og kvinner som er kjønnslemlesta. Om lag 3 millionar jenter heilt ned i 6-årsalderen blir utsett for dette årleg. Praksisen er mest utbredt i Afrika i eit belte rundt Sahara Arrangement: Rural Women and Tackling FGM: What impacts Does it have on Women s lives and what is being done Arrangør: Tid og sted: National Association on Traditional Practices Affecting the Health of Women Tirsdag 28.2, kl.12:30, SAN Kenya vedtok i 2011 en lov som forbyr FGM. Hovedarkitekten bak lovforslaget, Linah Jebii Kilimo en kvinnelig parlamentariker fra Kenya, var tilstede for å fortelle om hvordan loven ble vedtatt, og hvilke utfordringer de nå står ovenfor med å implementere lovteksten. Kilimo ble valgt inn i det Kenyanske parlamentet i I løpet av valgkampen ble hun beskyldt av sine politiske motstandere for ikke å være skikket til å sitte i parlamentet siden hun ikke var omskåret og derfor ikke var en «ordentlig» kvinne. Kilimo fortalte at hun i hele sin politikerkarriere bare har hatt to mål, å jobbe for fred i Kenya, og å forby FGM. Når hun ble valgt inn i parlamentet hadde hun bare en støttespiller i kampen mot FGM, en annen kvinnelig parlamentariker som så vidt hadde overlevd å bli omskjæret som ung jente. Sammen jobbet de to iherdig med å lobbe for et lovforslag, men de fikk lite gjennomslag blant sine kollegaer. Det var først etter at Kenya fikk vedtatt en lov mot seksuell vold i 2009, at de to skjønte at de hadde en mulighet til å få gjennomslag for sine ideer. I samarbeid med UN Women og UNFPA klarte de å arrangere en rekke workshops for mannlige parlamentarikere i landet, der de forklarte om skaldene som FGM påførte kvinner. Det viste seg at de Rapport CSW

39 fleste mannlige politikerne ikke hadde kunnskap om hva FGM egentlig var, og hvilken effekt dette hadde på kvinner. Etter og hå gjennomført sine workshops var det faktisk de mannlige politikerne som fremmet og fikk vedtatt loven. Men selv med loven på plass er fremdeles FGM utbredt i mange rurale områder i Kenya. Kvinnelig omskjæring blir av mange fremdeles sett på som et viktig overgangsrituale for jenter inn i de voksnes verden, dette kan ta lang tid å endre. Før loven mot FGM kom på plass i Kenya hadde kvinner på landsbyen i realiteten bare to valg; å rømme fra familien, eller å bli omskjæret. Loven har gjort det mye lettere for sivilsamfunnet å kjempe mot praksisen i sine lokalsamfunn, og har ført til en mer åpen debatt om fenomenet. Den store utfordringen nå er å utdanne befolkningen om loven, særlig portvoktere som tradisjonelle ledere, foreldre og menn er viktige å nå. Til dette trengs det mer ressurser, og særlig grasrot- organisasjoner som jobber med saken trenger mer økonomisk støtte. For at et globalt forbund mot FGM skal kunne bli en realitet, fremhevet Kilimo viktigheten av at FNs generalforsamling snarest må vedta en resolusjon som forbyr FGM. Arrangement: Reconciliation through Empowerment of Rural Women Arrangør: US Federation for Middle East Peace (USFMEP) Tid og sted: Tirsdag 28.2, kl. 14:30, CCUN Rapport CSW

40 Rapport CSW

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

FOKUS RAPPORTERING FRA FNs KVINNEKOMMISJON 1.-12. MARS 2010

FOKUS RAPPORTERING FRA FNs KVINNEKOMMISJON 1.-12. MARS 2010 FOKUS RAPPORTERING FRA FNs KVINNEKOMMISJON 1.-12. MARS 2010 Innhold OPPSUMMERING/EVALUERING... 2 OUTCOMES... 8 Resolusjoner vedtatt under CSW 54... 9 Moderator's summaries... 12 RAPPORTER FRA SIDEARRANGEMENTER...

Detaljer

Utkast til resolusjon fremlagt av Generalforsamlingens president.

Utkast til resolusjon fremlagt av Generalforsamlingens president. FN Generalforsamlingen Distr.: Begrenset 15. september 2014 Original: Engelsk A/69/L.1 Den 69. sesjon Punkt 66 på den foreløpige dagsorden* Urfolks rettigheter Utkast til resolusjon fremlagt av Generalforsamlingens

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI STRATEGI 2007-2012 Vedtatt på REPRESENTANTSKAPSMØTET 9. JUNI 2007 Innhold: 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Overordnet mål 4 4. FOKUS formål 4 5. Mål for strategiperioden 4 6. Prioriteringer i virksomheten

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

22. FEBRUAR 4 MARS 2011

22. FEBRUAR 4 MARS 2011 FOKUS RAPPORTERING FRA FNs KVINNEKOMMISJON CSW 55 22. FEBRUAR 4 MARS 2011 INNHOLD OPPSUMMERING/EVALUERING... 2 OUTCOMES... 8 Agreed conclusions/ sluttdokument... 8 Resolusjoner vedtatt under CSW 55...

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer

FOKUS rapportering fra FNs Kvinnekommisjon 2014

FOKUS rapportering fra FNs Kvinnekommisjon 2014 FOKUS rapportering fra FNs Kvinnekommisjon 2014 Challenges and achievements in the implementation of the Millennium Development Goals for women and girls New York 10. 21. mars 2014 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Kvinners tilgang til arbeidsmarkedet og rett til anstendig arbeid er avgjørende. Mange land har

Kvinners tilgang til arbeidsmarkedet og rett til anstendig arbeid er avgjørende. Mange land har High level round table on the implementation of the Beijing Declaration and Platform for Action and the outcomes of the twenty third special session of the General Assembly and its contribution to shaping

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Best Interest prinsippet et grunnleggende prinsipp. Information

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Strategic tematisk satsingsområde ved NTNU FAO initiativ innen eksponert havbruk Yngvar Olsen NTNU Marint strategisk satsingsområde 2 Bakgrunn: Globale

Detaljer

Sammendrag fra arbeidssamlingen. FOKUS Kontaktkonferanse 2010

Sammendrag fra arbeidssamlingen. FOKUS Kontaktkonferanse 2010 Sammendrag fra arbeidssamlingen FOKUS Kontaktkonferanse 2010 Oslo, 2. februar 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Arbeidsform... 3 3 Innspill... 4 3.1 Kvinner og miljø... 4 3.2 Kvinner og økonomi...

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Hvilken retning går Internett i?

Hvilken retning går Internett i? Hvilken retning går Internett i? Registrarseminar, Oslo 27. november 2008 Ørnulf Storm Seksjonssjef Seksjon for adressering og elektronisk signatur Avdeling for Internett og Sikkerhet Post- og teletilsynet

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

FOKUS Kontaktkonferansen 2011. NGO Forum. Sammendrag fra arbeidssamlingen 2. februar 2011. FOKUS Kontaktkonferansen 2011 - Oslo 2.11.

FOKUS Kontaktkonferansen 2011. NGO Forum. Sammendrag fra arbeidssamlingen 2. februar 2011. FOKUS Kontaktkonferansen 2011 - Oslo 2.11. FOKUS Kontaktkonferansen 2011 NGO Forum Sammendrag fra arbeidssamlingen 2. februar 2011 FOKUS Storgata 11 0155 Oslo Telefon 23 01 03 00 Fax 23 01 03 01 www.fokuskvinner.no FOKUS Kontaktkonferansen 2011

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt?

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen som vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? I solidaritet med alle fattige, utstøtte, syke og sårede kvinner i verden

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013

ETISK REFLEKSJON. Etikk i Tekna Temahefte 5. Etisk refleksjon. Artikler fra Magasinet Tekna 2013 ETISK REFLEKSJON Etikk i Tekna Temahefte 5 Etisk refleksjon Artikler fra Magasinet Tekna 2013 1 Forord Dette heftet inneholder artikler presentert i Magasinet Tekna i 2013. Tekna fikk i februar 2013 nye

Detaljer

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN MAT: Sult og Fedme! En milliard mennesker sulter. Afrika Horn: Hungerkatastrofe:

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

IAHV- NORGE ÅRSRAPPORT

IAHV- NORGE ÅRSRAPPORT 2012 IAHV- NORGE ÅRSRAPPORT IAHV- NORGE Org. Nr 895 115 142, Adresse: Kongensgate 3, 0153 Oslo Konto: 15031618786, http://www.iahv.no Organisasjonen IAHV : IAHV- International Association for Human Values,

Detaljer

Humanisme i et internasjonalt perspektiv

Humanisme i et internasjonalt perspektiv International Humanist and Ethical Union advocacy support outreach community Humanisme i et internasjonalt perspektiv Roar Johnsen IHEU Vice President Disposisjon Hvordan står humanistbevegelsen i verden

Detaljer

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B. 8114 Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Policy-dokument om kjønn, NMS

Policy-dokument om kjønn, NMS , NMS Det Norske Misjonsselskaps (NMS) policy-dokument om kjønn, likestilling og kvinners rettigheter, er et dokument som inneholder de viktigste prinsippene for hvordan NMS skal arbeide med denne tematikken.

Detaljer

Bedrifters samfunnsansvar i Uruguay 2011

Bedrifters samfunnsansvar i Uruguay 2011 Bedrifters samfunnsansvar i Uruguay 2011 Sist oppdatert: 16/11/2011 // Bedrifters samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility - CSR) har over flere år blitt et stadig viktigere tema i Uruguay, men

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK2007 UTVIKLINGSØKONOMI DEVELOPMENT ECONOMICS

EKSAMENSOPPGAVE I SØK2007 UTVIKLINGSØKONOMI DEVELOPMENT ECONOMICS NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK2007 UTVIKLINGSØKONOMI DEVELOPMENT ECONOMICS Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn E. Stokke Tlf.:

Detaljer

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs En Plattform For Samfunnsansvar FNs Global Compact I januar 2009 lanserte regjeringen en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi (St. meld. nr. 10 (2008-2009)). Her trekkes

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Menneskere'gheter bare på papiret? Kollek6vets ansvar for enkel6ndividet. Makt og avmakt innen barnevern og psykiatri.

Menneskere'gheter bare på papiret? Kollek6vets ansvar for enkel6ndividet. Makt og avmakt innen barnevern og psykiatri. Menneskere'gheter bare på papiret? Kollek6vets ansvar for enkel6ndividet. Makt og avmakt innen barnevern og psykiatri. Gro Hillestad Thune Advokat og 6dligere medlem av Den Europeiske Menneskere'ghetskommisjon

Detaljer

Evaluering av fremme av funksjonshemmedes rettigheter i norsk utviklingssamarbeid. Oppfølgingsplan.

Evaluering av fremme av funksjonshemmedes rettigheter i norsk utviklingssamarbeid. Oppfølgingsplan. Notat Til: Kopi: Fra: Assisterende utenriksråd Christian Syse Utviklingspolitisk direktør Hege Hertzberg Avdeling for regionale spørsmål og utvikling Norad/EVAL Avdeling for FN, fred og humanitære spørsmål

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

FOKUS rapportering fra FNs Kvinnekommisjon 2013. Avskaffelse og forebygging av alle former for vold mot kvinner og jenter

FOKUS rapportering fra FNs Kvinnekommisjon 2013. Avskaffelse og forebygging av alle former for vold mot kvinner og jenter FOKUS rapportering fra FNs Kvinnekommisjon 2013 Avskaffelse og forebygging av alle former for vold mot kvinner og jenter New York 4. mars 15. mars 2013 Innholdsfortegnelse OPPSUMMERING/ EVALUERING... 3

Detaljer

Hva kjennetegner en god søknad?

Hva kjennetegner en god søknad? Hva kjennetegner en god søknad? Begynn i tide Internt støtteapparat? Les guiden(e) Bruk riktig søknadsskjema Svar på spørsmålene i søknadsskjemaet Skriv enkelt og fengende Send inn én søknad Spør om dere

Detaljer

Når store motsetninger står i veien for investeringer dialog som metode

Når store motsetninger står i veien for investeringer dialog som metode Når store motsetninger står i veien for investeringer dialog som metode Av Kristin Aase www.kristinaase.no Energi Norges HR-konferanse, 2.februar 2012 En dialog karakteriseres av følgende: Å søke bedre

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime?

Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime? Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime? On the Conflict Between Academia and a Politically Framed Development Agenda Anne Kielland og Ingunn Bjørkhaug Framing Hva er framing? The exercise

Detaljer

Bra kompetanse og dårlig kompetanse Består din organisasjon prøven?

Bra kompetanse og dårlig kompetanse Består din organisasjon prøven? Bra kompetanse og dårlig kompetanse Består din organisasjon prøven? av Tom Rath Co-author of How full is your bucket? oversatt av Kristin Vislie, Coach og partner i HumanKapitalGruppen Er Gallup i mot

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

Sammendrag: Et liv uten sult

Sammendrag: Et liv uten sult .. Sammendrag: Et liv uten sult.. Redd Barnas rapport Et liv uten sult, retter søkelyset på en global, skjult sultkrise og oppfordrer verdens ledere til å sette klare mål for å redusere omfanget av veksthemming

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping»

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping» Tjenestedirektivet og handlingsplanen mot «sosial dumping» 11. mars Tjenestedirektivet favner vidt Næringer Reguleringer Artikkel 16 Restriksjonsforbudet Temaer Nr. 1 - Det generelle med kriterier e for

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre. Kjersti Kellner, rådgiver/jordmor Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet

Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre. Kjersti Kellner, rådgiver/jordmor Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre Kjersti Kellner, rådgiver/jordmor Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Hva skal jeg snakke om? Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen-

Detaljer

Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd

Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd en rettighet i spenningsfeltet mellom praktisk helsearbeid og internasjonale menneskerettigheter Nora Sveaass, Psykologisk Institutt, UiO Kolding,

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Er retten universell? Har alle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norids Registrarseminar, 8. november 2006 Annebeth B. Lange Seksjonssjef Post- og teletilsynet

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

The Rotary Foundation sberg. PETS Arendal mars 2015 DRFC Edrund Olaisen

The Rotary Foundation sberg. PETS Arendal mars 2015 DRFC Edrund Olaisen The Rotary Foundation sberg PETS Arendal mars 2015 DRFC Edrund Olaisen I dag ser vi på HVA er TRF? HVORDAN GJØR VI DETTE HER? HVORFOR GJØR VI DET? OBS OBS OBS DET ER VIKTIGERE AT DERE SPØR OG KOMMENTERER

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

«Nett for enhver pris»

«Nett for enhver pris» Norges energidager 2015 «Nett for enhver pris» Fri flyt av energi - den femte frihet eller -landeplage? Petter Støa SINTEF Energi Brussel Vi er norske, men skal og må agere i Europa Teknologi for et bedre

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer