Programplan. for. Arbeidsmiljø i endring (ARBO) The Changing Work Enviroment Høst. 30 studiepoeng/ects. Redaksjonelle endringer foretatt 12.6.

Transkript

1 Programplan for Arbeidsmiljø i endring (ARBO) The Changing Work Enviroment 30 studiepoeng/ects Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 8. juni Redaksjonelle endringer foretatt Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helseforebyggende arbeid Gjelder fra 2015 Høst Studiet er et oppdrag i samarbeid med AOF Norge

2 INNLEDNING... 3 MÅLGRUPPE... 3 OPPTAKSKRAV... 3 LÆRINGSUTBYTTE... 4 INNHOLD OG OPPBYGGING... 5 ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER... 7 ARBEIDSKRAV... 7 VURDERING/EKSAMEN OG SENSORORDNINGER

3 ARBO6100 Arbeidsmiljø i endring Emnenavn Engelsk navn The Changing Work Environment Studieprogram Videreutdanning ARBO - Arbeidsmiljø i endring Studiepoeng 30 sp Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Tillitsvalgte, hovedverneombud og verneombud har sine sentrale roller og funksjoner når det gjelder utvikling og påvirkning i miljøspørsmål på de respektive arbeidsplasser. Arbeidsmiljøet er til enhver tid et resultat av en rekke faktorer. Teknologi, organisasjon og mennesker skaper sammen med ytre betingelser, det vi opplever som arbeidsforholdene. Dagens arbeidsmiljø er preget av det omfattende skiftet arbeidslivet er midt oppe i: Omstillinger skjer kontinuerlig, både i den enkelte virksomhet og i form av fusjoner/oppkjøp. Langvarig stabilitet er erstattet av hyppige endringer. Måten produksjonen foregår på endres dels er endringen drevet fram av konsepter for ledelse og organisering, og dels av ny teknologi. Internasjonaliseringen framtvinger et økt fokus på kompetanse, blant annet fordi høy kompetanse er et fortrinn norske virksomheter fortsatt kan vise til. Prioritering av arbeidsmiljø er i dag akseptert som en hovedkomponent i utøvelsen av godt lederskap. Arbeidsstyrken skifter karakter. Den demografiske utviklingen tilsier at arbeidslivet baserer seg på bred integrasjon av alle for å ha tilstrekkelig arbeidskraft. Dette forutsetter en personalpolitikk med vekt bl.a. på inkludering av seniorer, som vi ennå ikke helt ut kjenner innholdet av. Rammeverket rundt innsatsen for å utvikle arbeidsmiljøet utvikles stadig med reguleringer på nye områder, der bl.a. intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har introdusert nye innfallsvinkler når det gjelder å ivareta den enkeltes helse. Studiet legger hovedvekt på samfunnsfagene. Det innebærer at det er organisatoriske forhold og utvikling av virksomhetene som er det mest sentrale i studiet, men det legges også opp til at mer tradisjonelle arbeidsmiljøproblemer blir behandlet om enn ikke like inngående. Målgruppe Studietilbudet retter seg mot hovedverneombud, verneombud og tillitsvalgte, og andre som har kompetanse til opptak og interesse av studiet. Opptakskrav Søkere må inneha verv som hovedverneombud, verneombud eller tillitsvalgt og ha gjennomført Arbeidsmiljøskolen trinn 1 og 2, LO-skolen eller kunne dokumentere gode kunnskaper innenfor feltet arbeidsmiljø. 3

4 Videre må de ha fullført en obligatorisk grunnmodul/startmodul av 1 ukes varighet der hovedfokus er forberedelser til høgskolestudiet (teori og praktiske øvelser i regi av AOF). Opptaket er basert på generell studiekompetanse eller tilfredsstillende realkompetanse i henhold 3-6. Krav for opptak til høyere utdanning i Lov om universiteter og høyskoler. Dersom ikke eksamen skal avlegges, kan alle som tilfredsstiller fagbevegelsens krav om deltagelse, delta i studiet og få utstedt et deltakerbevis. Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: For temaet Organisasjon, helse og utvikling av arbeidsmiljøet: Kunnskap Studenten har kunnskap om en metodisk/analytisk tilnærming til problemstillinger og pensum kunnskap om betydningen av å forstå relasjoner på arbeidsplassen som en arbeidsmiljøfaktor kunnskap om Corporate Social Responsibility (CSR) og forstå mulighetene som dette kan gi kunnskap om vanlige helseplager i norsk arbeidsliv og årsaker kunnskap om metoder som brukes i kartlegging og utviklingsprosesser i arbeidsmiljøarbeidet, kunnskap om spørreskjema og bruken som metode i miljøarbeidet kjenner til framgangsmåter for å skape og bidra i forbedringsprosesser Ferdigheter Studenten kan utvikle en helhetlig modell for enkeltfaktorer i arbeidsmiljøet og sammenhenger mellom dem kan presentere og gi en analyse av ulike organisasjoner som rammeverk for en bredere forståelse av arbeidsorganisatoriske problemstillinger kan drøfte ulike metoders fordeler, ulemper og forutsetninger kan beskrive og redegjøre for ulike aktørers funksjoner og roller ved bruk av sosiologiske/organisatoriske begreper kan beskrive og klargjøre formelle og faktiske skillelinjer og samarbeidsområder mellom verneombud og tillitsvalgt evner å sette arbeidsmiljøet inn i en produksjonskontekst og sette det i sammenheng med strategi og daglig ledelse kan sette demokratisering inn i en arbeidsmiljøsammenheng og derved vise sammenhengen mellom demokratiutvikling og organisasjonsutvikling Generell kompetanse Studenten har 4

5 forståelse av det sosiale samspillet på arbeidsplassen for å kunne gjøre vurderinger av ledelse og arbeidsorganisering forståelse for arbeid som helsefremmende og helsenedbrytende aktivitet forståelse for ulike metoder for å analysere årsaker til ulykker og skader i arbeidslivet For temaet Virksomhet og arbeidsmiljø i dagens arbeidsliv: Kunnskap Studenten har kunnskap om norsk arbeidsliv i et makroperspektiv kunnskap om regulering og forvaltning og virkemidler som kan stimulere til en god arbeidsmiljøutvikling innsikt i status og endringer i arbeidslivet på bakgrunn av kjønn en viss innsikt i arbeidsmiljøforhold og prioriteringer i andre land- spesielt EU men også andre deler av verden kunnskap om ulike stress- og mestringsteorier og sette dem i sammenheng med arbeidsmiljø og organisatoriske forhold kunnskap om kjemiske, fysiske, ergonomiske og biologiske belastninger som arbeidstakere kan utsettes for Ferdigheter Studenten kan drøfte behovet for endringer i arbeidslivet og derved se hvilke strategier og virkemidler som kan tas i bruk internasjonalt, nasjonalt og i den enkelte virksomhet. kan innhente og vurdere informasjon og forskningsresultater knyttet til arbeidsmiljø Generell kompetanse Studenten har innsikt i konflikters karakter, bakgrunn og sammenheng med mobbing og trakassering, og strategier og teknikker for løsninger oversikt over lov- og avtaleverk og relevante arbeidsrettslige begreper og kunnskap for å kunne vurdere virkningen av dagens regler for bedrift, arbeidstaker og samfunn. oversikt over myndigheter nasjonalt og internasjonalt som har betydning for forvaltningen av regelverket på arbeidsmiljøområdet. Innhold og oppbygging Studiet er på deltid og går over 2 semester, og består av ett emne på 30 sp, som er delt i to tema. Samlingene foregår ved Sørmarka kurs- og konferansehotell. Emne ARBO6100 Arbeidsmiljø i endring 30 sp Organisering Tema 1. semester: 2 uker (93 forelesningstimer) organisert undervisning og 4 måneder egenstudier på deltid. Organisasjon, helse og utvikling av arbeidsmiljøet 5

6 2. semester: 1 uke (41 forelesningstimer) organisert undervisning og ca. 2,5 måneder egenstudier på deltid Virksomhet og arbeidsmiljø i dagens arbeidsliv Temaet «Organisasjon, helse og utvikling av arbeidsmiljøet» fokuserer på det teoretiske grunnlaget for å forstå samhandling og utvikling av det organisatoriske arbeidsmiljøet i virksomheter. I løpet av dette temaet vil studentene initiere et selvvalgt prosjektarbeid. Følgende tema inngår: introduksjon teori, modeller og begreper om arbeidsmiljø arbeidet i sosiologisk og psykologisk belysning arbeidstakerens relasjoner i arbeidsmiljøperspektiv virksomheten som organisasjon arbeidsmiljøets plass i en ledelsesstrategi bedrifters samfunnsansvar arbeidsmiljø som en del av CSR arbeidsmiljø og helse metoder i arbeidsmiljøet prosjektformulering og selvstudium Obligatoriske tema for egne studier: verneorganisasjon systematikk, registrering og melding bedriftshelsetjenester/helseundersøkelser verneombud og tillitsvalgte læring og kompetanseutvikling arbeidsulykker forståelse av sammenhenger og årsaker byggesaksbehandlinger /organisatoriske endringer arealplanlegging og plan-/bygningsloven miljøarbeid i kommunen studieveiledning / teknikk Temaet «Virksomhet og arbeidsmiljø i dagens arbeidsliv» fokuserer på noen hovedutfordringer i dagens arbeidsmiljø og ser virksomhetenes utvikling i en større nasjonal og global ramme. Følgende tema inngår: norsk arbeidsliv regulering og forvaltning av arbeidsmiljøforhold arbeidslivet i et kjønnsperspektiv arbeidsmiljø i verden innflytelse, medvirkning og demokratisering strategier for utvikling i arbeidslivet stress og mestring konflikter, mobbing risikoanalyser Obligatoriske tema for egne studier: arbeidsrett, lov- og avtaleverk og stillingsvern 6

7 kjemisk/fysisk/biologisk arbeidsmiljø arbeidstid kunnskapsinnhenting og forskning myndigheter og samarbeidsparter Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er samlingsbasert og varierer mellom forelesninger, korte innledninger, gruppe-/individuelt arbeid, plenumsdiskusjoner og praktiske øvelser. I dette ligger også oppsummeringer, begrepsdrøfting og teoretisk forankring. Læringsmåten er i vesentlig grad praksisorientert (utgangspunkt i studentenes erfaringer) der foreleser i stor grad blir samtalepartner, veileder og bidragsyter i å formidle teorier/kunnskap slik at dette kan forankres i studentenes arbeidserfaringer. IKT brukes under arbeidet i egenstudiet og oppgavebesvarelser. Det gis individuell og gruppevis veiledning gjennom den aktuelle digitale læringsplattform. Arbeidsformene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt økt refleksjonsnivå. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer og formidle relevante problemstillinger. Gruppearbeid Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Skriftlige oppgaver Studentene skal gjennom hele studiet arbeide med ulike skriftlige oppgaver. Disse skal dokumentere og reflektere studentenes egne erfaringer. Videre skal de vise evne til å drøfte faglige utfordringer og etiske dilemmaer. Selvstudium Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøver og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet må følgende arbeidskrav være godkjent for å fremstille seg til avsluttende eksamen: Skriftlige arbeider Studenten skal levere èn skriftlig oppgave hvert semester, til sammen 2 oppgaver. Omfanget på hver oppgave skal være 2500 ord (+/- 10 %). Oppgaver som ikke blir godkjent må omarbeides før ny innlevering. Studenten har rett til to nye forsøk på hvert arbeidskrav før 7

8 ordinær eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes må studenten eventuelt gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Obligatorisk tilstedeværelse Det er krav om minimum 80% tilstedeværelse på organisert undervisning. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, som for eksempel individuelle skriftlige oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Vurdering/eksamen og sensorordninger Bestemmelser om eksamen er gitt i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsform: Prosjektoppgave i gruppe på to studenter, med justerende muntlig høring med utgangspunkt i prosjektoppgaven. Prosjektoppgaven kan etter søknad gjennomføres individuelt. Kun studenter med bestått karakter på den skriftlige prosjektoppgaven kan fremstille seg til muntlig eksamen. Omfang på oppgaven: 7000 ord (+/ 10 %). Sensorordning: To interne og èn ekstern Vurderingsuttrykk: Prosjektoppgaven gis en foreløpig bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeoppgave skal begge studentene tildeles den samme karakteren. Ved fastsetting av endelig karakter kan foreløpig karakter justeres ved bruk av hele karakterskalaen på bakgrunn av sensorenes bedømming av studentens prestasjoner ved den muntlige eksamenen. Karakteren på den skriftlige oppgaven kan påklages. Det er individuell klageadgang på karakteren, dvs. at en klage på karakteren bare har konsekvenser for den kandidaten som har fremmet den. Hvis karakteren endres som følge av ny sensur, må studenten også fremstille seg til ny muntlig eksamen. Karakteren etter muntlig eksamen kan ikke påklages. Studenter som får karakteren F etter muntlig eksamen, må levere den skriftlige oppgaven, ev. omarbeidet utgave av den, til ny sensur. Hjelpemidler til eksamen Alle til prosjekteksamen. Til muntlig eksaminasjon kan studentene ta med prosjektoppgaven. Etter fullført studium utstedes karakterutskrift fra høgskolen. Litteratur Vil bli oppdatert: Aagestad, C. & Eiken, T. E. (2007). Arbeidsmiljøet i Norge og EU: en sammenlikning : basert på data fra European working conditions survey (NOA-rapport 2007). Oslo: NOA, Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse, Statens arbeidsmiljøinstitutt. 8

9 Andersen, L. (2003). Det nye arbeidslivet: organisering av kunnskapsintensivt arbeid : sammendragsrapport (IFIM-notat 1/03). Trondheim: SINTEF IFIM. Arbeidsmiljøloven. (2005). LOV Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). ( ) [kap. 2,6 og 7] Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet. (2007). Orientering om Vernetjenesten Forskrift, lovtekst og kommentarer fra Arbeidstilsynet Oslo: Arbeidstilsynet. from [Orientering, best.nr. 383] Brøgger, B. (2007). Forhandling, samarbeid og konflikt. I: B. Brøgger (Red.), Å tjene på samarbeid: medvirkning, partssamarbeid, bedriftsutvikling (s. S ). Oslo: Gyldendal akademisk. Brøgger, B. (2007). Samarbeid som produksjonsfaktor: en introduksjon. I: B. Brøgger (Red.), Å tjene på samarbeid: medvirkning, partssamarbeid, bedriftsutvikling (s. S ). Oslo: Gyldendal akademisk. Busck, O., Knudsen, H., Lind, J. & Jørgensen, T. (2009). Medarbejderdeltagelsens transformation : konsekvenser for arbejdsmiljøet. Tidsskrift for arbejdsliv, 11(1), 31-48, [Kan lastes ned fra internett: Engelstad, P. H., Gustavsen, B., Sørensen, B. A. & Qvale, T. U. (2010). Innovasjonssamarbeid mellom bedrifter og forskning: den norske modellen. Oslo: Gyldendal akademisk. FOR nr (2009). Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste. Oslo: Arbeidsdepartementet. [Arbeidstilsynet bestillingsnummer: 600] Forslin, J. (2000). Regenerativt arbete. I: Det Gode arbeidsmiljø: krav og utfordringer : et festskrift til Odd H. Hellesøy (s. S ). Bergen: Fagbokforl. Hagen, I. M. & Trygstad, S. C. (2007). Ledelse og samarbeid i staten (FAFO-rapport 2007:15). Oslo: Fafo. [Sammendraget] Hammond, J. S., Keeney, R. & Raffia, H. (2004). Skjulte feller i beslutningsprosessen. I: Ø. L. Martinsen (Red.), Perspektiver på ledelse (2. utg., s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Hofstede, G., Hofstede, G. J. & Minkov, M. (2010). Cultures and organizations: software of the mind : intercultural cooperation and its importance for survival (3. utg.). New York: McGraw-Hill. 9

10 Jakhelln, H. (2009). Arbeidsretten. I: R. Knoph, K. Lilleholt & J. Andenæs (Red.), Knophs oversikt over Norges rett (13. utg., s ). Oslo: Universitetsforl. Karasek, R. & Theorell, T. (1990). Healthy work: stress, productivity, and the reconstruction of working life. New York: Basic Books. [s ] Karlsen, J. E. (2010). Ledelse av helse, miljø og sikkerhet (3. utg.). Bergen: Fagbokforl. [s ] Kleiven, M. (2008). Skift- og turnusarbeid, hva skjer med oss? Oslo: Idébanken - inkluderende arbeidsliv. Knardahl, S. (2000). Arbeid, stress og helse. I: Det Gode arbeidsmiljø: krav og utfordringer : et festskrift til Odd H. Hellesøy (s. S ). Bergen: Fagbokforl. Koren, P. C. & Lindøe, P. (2008). Metoder for bedre arbeidsmiljø: involvering og gode prosesser. Oslo: Gyldendal arbeidsliv. [s , 49-53, 54-74] Lai, L. (2004). Strategisk kompetansestyring (2. utg.). Bergen: Fagbokforl. [Kap. 1,4,5 og 7] Leira, H. L. (2005). Arbeidsmedisin for allmennpraktikere. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2 og 3, s ] Martinsen, Ø. L. (Red.). (2004). Perspektiver på ledelse (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 8 og 9] Minzberg, H. (2004). Å jobbe som leder : myter og fakta. I: Ø. L. Martinsen (Red.), Perspektiver på ledelse (2. utg., s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Moen, B. E. (2003). Bedriftshelsetjenesten. I: B. E. Moen (Red.), Håndbok for bedriftshelsetjenesten. Del 1: Fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt ulykker (Rev. utg., s ). Oslo: Arbeidsmiljøforl. Morgan, G. (1998). Organisasjonsbilder: innføring i organisasjonsteori. Oslo: Universitetsforl. NOU 1992:20. (1992). Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle. Oslo: Kommunaldepartementet. [s.87-90] NOU 2004: 5. (2004). Arbeidslivslovutvalget : et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst. Oslo: Arbeids- og administrasjonsdepartementet [s.39-44, 72-78, og ] Pettersen, T. (1996). Skriv: fra idé til fagoppgave. Oslo: Ad notam Gyldendal. [s ] Schein, E. H. (1982). Organisasjonspsykologi (3. utg.). Oslo: Tanum-Norli. Skogstad, A. (2000). Psykososiale faktorer i arbeidet. I: Det Gode arbeidsmiljø: krav og utfordringer : et festskrift til Odd H. Hellesøy (s. S ). Bergen: Fagbokforl. 10

11 Skorstad, E. (2002). Organisasjonsformer: kontinuitet eller forandring? (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [42-154] St.meld. 10 ( ). (2009). Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Oslo: Utenriksdepartementet. Sørhaug, H. C. (1996). Om ledelse: makt og tillit i moderne organisering. Oslo: Universitetsforl. Thyness, P. A. (1987). Prosjektundervisning: en veileder for helse- og sosialarbeidere. Oslo: TANO. [s ] Wathne, C. T., Fossen, Ø., Steinum, T. & Qvale, T. U. (2008). Medvirkningsbasert organisasjonsutvikling: praktiske metoder for bedriftsutvikling (AFI 18/2008). Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. [s. 1-3 og 7-16] [Kan lastes ned fra internett] Wergeland, E. & Norberg, P. (2008). Verneombudet (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 6 og 7] Willadssen, B. (2002). Hva med en standard for bedre arbeidsmiljø? Kartellnytt, 2002(9). Kommentar fra bibl: Denne ikke tilgjengelig på HIAK bibliotek. Kopi må bestilles f.eks fra Nasjonalbiblioteket I tillegg kommer selvvalgt litteratur samt div. fra Arbeidsmiljøloven og Hovedavtale LO-NHO 11