GRAVLUNDSMELDING FOR SANDNES KOMMUNE SANDNES KOMMUNE

Transkript

1 GRAVLUNDSMELDING FOR SANDNES KOMMUNE SANDNES KOMMUNE

2 Forsidefoto: Høle kirke

3 INNHOLD INNLEDNING s. 5 KAPITTEL 1 FORUTSETNINGER s. 7 KAPITTEL 2 GRAVLUNDENE I SANDNES KOMMUNE s. 15 KAPITTEL 3 BEHOV FOR UTVIDELSER s. 23 KAPITTEL 4 KONKLUSJONER s. 31 KAPITTEL 5 VEDLEGG s. 35 Historikk s. 35 Litteraturliste s. 39 Ortofoto / kart s. 42 Grafisk fremstilling av gravbehov s. 49 Beregning av gravbehov s. 53 Informasjonsbrosjyre om kremasjon s. 56

4

5 INNLEDNING INNLEDNING Meldingen er utarbeidet av prosjektmedarbeider Per Øyvind Skrede og landskapsarkitekt MNLA Ove Fosså på oppdrag fra Sandnes kommune, park og idrett. Arbeidet er utført i samarbeid med parksjef Ingjerd Bratterud, gravlundsforvalter Jenny A. Madland og kirkeverge Andreas E. Eidsaa jr. Fotografiene er tatt av Ove Fosså når ikke annet er nevnt. Meldingen bygger på erfaringstall samlet av avdeling for park og idrett, samt tidligere rapporter utarbeidet av Fosså A.S i 1986, 1988, 1995, 2001 og Basis for beregningene i meldingen er prognoser for antall døde pr. bydel og år, utarbeidet av Sandnes kommune for revisjon av kommuneplanen Gravlundsmeldingen sendes ut på høring i mars-april Etter høringsrunden vil Sandnes kirkelige fellesråd vedta prioriterte valg og strategier for framtiden. Gravlundsmeldingen gir et godt grunnlag for å videreføre en god og forsvarlig forvaltning av gravlundene i Sandnes kommune. Sandnes, Andreas E. Eidsaa jr. Ingjerd Bratterud kirkeverge park- og idrettssjef Til venstre: Høyland kirke 5

6 Soma gravlund

7 KAPITTEL 1 FORUTSETNINGER FORUTSETNINGER 1.1 LOVER OG REGELVERK De viktigste lover og forskrifter som gjelder kirkegårder og gravferder i Norge er følgende (Det har siste årene vært arbeidet med revisjon av disse, med omfattende høring sensommeren 2010): Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) av , nr. 32, revisjon forventes vedtatt Forskrifter til gravferdsloven av , nr. 16, revisjon forventes vedtatt Lov om Den norske kirke (kirkeloven) av , nr. 31, revisjon forventes vedtatt Noen av de andre lover som kan ha betydning for anlegg og drift av kirkegårder: Lov indeholdende visse Bestemmelser om Behandlingen af Lig (likbehandlingsloven), av 4. juni 1898, sist endret Lov om trudomssamfunn og ymist anna, av 13. juni 1969, nr. 25, sist endret Lov om kulturminner (kulturminneloven), av 9. juni 1978, nr. 50, sist endret Plan- og bygningsloven, av 14. juni 1985, nr. 77, sist endret Gravferdsloven Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) av har erstattet den tidligere Lov om Kirker og Kirkegaarde av 3. aug og Lov om Likbrænding av 3. mai I 1997 kom det forskrifter til gravferdsloven. Lov om Den norske kirke (kirkeloven) av har erstattet den tidligere Lov om Den norske kirkes ordning av Gravferdsloven påvirker beregningene av gravbehov i kommunene bl.a. gjennom krav til antall ledige graver, jfr. lovens 2, 1. ledd: I hver kommune skal det være en eller flere kirkegårder av slik størrelse at det til enhver tid er ledige graver for minst 3 pst av kommunens befolkning. Kirkegård skal i alminnelighet anlegges i hvert sokn og i nærheten av en kirke. Se nærmere kommentar under punkt Soknene Soknegrensene samsvarer ikke med kommunens bydelsgrenser når det gjelder Sandnes, Lura og Gand sokn. I praksis får dette ikke betydning for beregningene, fordi disse tre soknene må sees under ett når det gjelder gravbehov. Bydeler*: Sokn: Gravlunder: Folketall: Lura Lura Soma/Sandnes/Gand Trones/sentrum Lura/Sandnes Soma/Sandnes/Gand Stangeland Sandnes/Gand Soma/Sandnes/Gand Soma Gand/Sandnes Soma/Sandnes/Gand Sandved Gand Soma/Sandnes/Gand Ganddal Gand Soma/Sandnes/Gand Malmheim Gand Malmheim 988 Sviland Høyland Sviland 965 Figgjo Bogafjell Høyland Austrått Høyland Høyland Bogafjell Bogafjell Høyland Hana Hana Høyland Vatne Hana Høyland Aspervika Hana Høyland Riska Riska Riska Høle Høle Høle 964 Tabell 1.1: Bydelenes fordeling på sokn og gravlunder. Folketall er oppgitt pr *) Med bydel menes her inndelingen i kommuneplanprognosene, som ikke helt samsvarer med den ordinære bydelsinndelingen Prognoser for dødelighet Basis for beregningene i meldingen er prognoser for antall døde pr. bydel og år, utarbeidet av Sandnes kommune for revisjon av kommuneplanen For gravlundsmeldingen er prognosene forlenget til år Tallene for årene er naturlig nok mer usikre, men gir en viss indikasjon på hvordan antall døde og gravplassbehovet vil utvikle seg. Fra om lag 2025 stiger prognoseantallet for antall døde i Sandnes kommune betydelig med og det vil bli en økning på 40%. Totalt vil det bli brukt om lag graver de neste 25 årene i Sandnes. 7

8 1.2 DEFINISJONER En del begreper er viktige forutsetninger for de beregninger som skal gjøres, og for forståelsen av disse. Det tas derfor med en definisjon og forklaring av disse her Fredningstid Gravferdsloven har følgende bestemmelse om fredningstiden for graver: En grav kan nyttes til ny gravlegging når det har gått minst 20 år siden siste gravlegging og vedtektene for kirkegården ikke fastsetter en lengre fredningstid. Urne kan likevel nedsettes i kistegrav selv om fredningstiden etter første ledd ikke er utløpt. Lenger fredningstid enn 20 år er nødvendig når omsetning og oppløsning av kister med innhold går svært seint. Dette forekommer særlig i tette jordarter med stort vanninnhold, men også i kalde strøk. I Sandnes er fredningstiden for kistegraver fastsatt til 35 år (i kirkegårdsvedtektene godkjent ) for følgende gravfelt: Soma: feltene A og B Gand: alle felt Sandnes: alle felt Høyland kirkegård: feltene A og B Malmheim gravlund: feltene 1, 2, 3, 4, 5 og 7 Høle kirkegård: felt 0 og B Riska gravlund: feltene A, BC, BD og BE For øvrige gravlunder, gravfelt, barnegraver og for urnegraver er fredningstiden 20 år Gravbehov Gravferdsloven fastsetter at kommunens kirkegårder tilsammen skal ha ledige graver for minst 3% av kommunens befolkning. Formuleringen må oppfattes som minstekrav. I praksis kan gravbehovet være større, og det vil endres over tid. Dette skyldes følgende forhold: 1. Praktisert omløpstid 2. Aldersfordelingen i befolkningen 3. Endring i folketall Derfor er det viktig at en ved fastsettelse av gravbehovet i kommunen først og fremst baserer seg på beregninger med utgangspunkt i lokal praksis og befolkningsstruktur Gravstørrelse Forskriftene til gravferdsloven ( 13, 1. ledd) krever at kistegrav skal være minst 1,5 x 3,0 m, men åpner for at en minstestørrelse på 1,2 x 2,4 m fortsatt kan brukes på kirkegårder anlagt før I Sandnes har 1,5 x 3,0 m vært brukt på alle nye gravfelt etter For urnegraver sier forskriften ( 14, 1. ledd): «Urnegrav skal være minst 1,5 x 1,5 m = 2,25 m² stor og deles opp i fire like store arealer som hver gir plass til en askeurne. På kirkegård anlagt før kan gravene ha de opprinnelige dimensjoner.» I Sandnes har det vært vanlig å bruke samme gravstørrelse for urnegraver som for kistegraver (de fleste gravlundene har i dag ikke egne urnegravfelt), men med inntil 8 urner i hver grav. Siste utvidelsen på Soma i 2010 har eget urnegravfelt. Forskriften har også bestemmelser om størrelse på anonyme graver ( 15, 2. og 3. ledd): «Anonym kistegrav for dødfødte og barn under 1 år skal være minst 1,5 meter lang og 0,75 meter bred. Anonym urnegrav skal være minst 0,5 meter lang og 0,5 meter bred med plass for én askeurne.» Arealbehov Netto gravareal utgjør normalt mellom 30 og 50% av hele kirkegårdsarealet. I beregningene av arealbehov er denne utnyttelsesgraden satt til 40 %. De arealene som ikke blir nyttet til graver omfatter bl.a. veier og plasser, plantefelter, grensesoner mot naboarealer, driftsavdeling, kirke/kapell, parkarealer og parkeringsplasser. I tillegg kan en ofte ha arealer som av forskjellige grunner ikke kan nyttes til graver, slik som bratte partier, arealer med verneverdi, fjellgrunn, eller partier hvor grunnvannstanden ikke kan senkes. Forskriften til gravferdsloven, 8, stiller krav om at «Drensledninger i gravfelt skal legges i egen trasé av minst 1 meters bredde mellom gravrekkene.» Dette utgjør en økning i areal for selve gravfeltene på 17 % ved full drenering. Størrelsen på den enkelte grav har dessuten stor betydning for antall graver pr. arealenhet. Nettoarealet for forskjellige gravstørrelser: 1. Kistegrav 1,50 x 3,00 m = 4,50 m² 2. Urnegrav 1,50 x 1,50 m = 2,25 m² I urnegraver kan det dessuten settes flere urner, noe som kan redusere arealbehovet. Urnegraver krever betydelig mindre areal enn kistegraver, og teknisk tilrettelegging ved nye areal er mye enklere da jorddybde kun er på 1,1 meter mot 1,9 meter for kistegraver Omløpstid Omløpstiden er den tid som går mellom hver gang en (kiste)grav brukes. 8

9 I beregningene brukes begrepet om den gjennomsnittlige omløpstid for hele kirkegården. Omløpstiden vil alltid være lenger enn fredningstiden, og må ikke forveksles med denne. Oppad begrenses omløpstiden av maksimalt tillatt festetid. Det er ikke fastsatt noen øvre grense for festetid i Sandnes. Her, som i de fleste andre av landets kommuner, er omløpstiden mellom 50 og 100 år Festeordning Dersom pårørende ønsker å bevare en grav utover fredningstiden kan graven festes. Det betales da en festeavgift for et bestemt antall år. Det er også mulig å feste én grav, i spesielle tilfeller to, i tillegg til den som blir tatt i bruk, til gjenlevende ektefelle og/eller andre nære slektninger. Bestemmelser om festeordning, festetidens lengde, festeavgift m.m. er fastsatt i vedtektene for gravlundene i Sandnes. Feste av ekstra grav og gjenfeste av gamle graver er i dag svært vanlig. På flertallet av landets kirkegårder er de aller fleste gravene festet, mens en mindre prosent er såkalte frigraver. Etter at størrelsen på kistegraver har blitt 1,5 meter x 3,0 meter, er det nå mulig å få satt ned urne i en kistegrav og senere sette ned en kiste før fredningstiden for urnen er gått ut. Da trenger en ikke å feste en grav i tillegg og vil slippe festeavgift de første 20 årene etter gravlegging. I mange kommuner er det i vedtektene tatt inn bestemmelser om at gravfeste ikke kan fornyes når det har gått et bestemt antall år etter siste begravelse f.eks. 40 år. Dette for å sikre at kirkegården blir holdt i kontinuerlig bruk, noe som er av stor betydning for det totale gravbehovet. I Sandnes er det ingen begrensninger på hvor mange ganger festet kan fornyes, vedtektene har følgende bestemmelser om feste av grav i 3: Når kistegrav tas i bruk er det anledning til å feste en grav ved siden av. Ved bruk av urnegrav kan det ikke festes grav ved siden av. Festetiden er 20 år. Når festetiden er ute kan gravstedet festes for 10 år av gangen. I god tid før festetiden er ute skal festeren varsles. Er festet ikke blitt fornyet innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården. Dersom den ansvarliges eller festerens samtykke til bruk av grav ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging. Fester plikter å melde adresseforandring. Festeavgiften fastsettes av bystyret. Fri adgang til å fornye gravfestet fører til en økning i behovet for nytt gravlundsareal i Sandnes Dobbel gravdybde Dobbel gravdybde brukes ikke på gravlundene i Sandnes i dag. Det har vært forsøkt på Høyland og Sandnes, men en har gått bort fra det igjen. I dag er det er mange nye gravlunder som må ha full masseutskiftning, og med bakgrunn i dette bør det gi grunnlag for at man prøver ut dobbel gravdybde på ett av de nye feltene i kommende år. 1.3 KREMASJON Ved større andel av kremasjoner i forhold til kistebegravelser, vil det totale arealbehov til gravlundsformål reduseres. De viktigste grunner til dette er: En urnegrav er halvparten av en kistegrav. Det kan settes ned flere urner i en grav, mens en kistegrav bare rommer én kiste. En urnegrav kan brukes av flere familiemedlemmer eller generasjoner uavhengig av fredningstiden. Det er ikke usikkerhet vedrørende gjenbruk etter at fredningstiden er utgått. Mange arealer som på grunn av liten jorddybde eller andre forhold ikke kan benyttes til kistegraver, kan brukes til urnegraver. Dette gjelder blant annet store deler av arealet på Sandnes nye, Sandnes gamle og de eldste delene av Høyland og gravlunden ved Riska gamle kirke. Inntil 8 urner kan settes ned i en kistegrav før fredningstiden for kisten utløper. Dersom en av to i et parforhold velger kremasjon, trenger man ikke å feste en kistegrav i tillegg. Oversikt urner satt ned i på gravlundene i Sandnes i årene 2010, 2009 og 2005: Ny urnegrav Festet grav Urnegraver totalt År: Sandnes Soma Malmheim Gand Høyland Sviland Riska Høle Sum

10 Kremasjonsprosenten i Sandnes har vist en stigende tendens de siste 30 år, fra 8 % på 1980-tallet, til 10 % på 1990-tallet og i gjennomsnitt 15,6 % de siste 10 årene. De 3 siste årene har kremasjonsprosenten vært om lag 20 %, men i 2010 er det likevel en tilbakegang til 16,8 %. Dette er likevel bare omlag halvparten av landsgjennomsnittet på 36 % i 2009 (30 % i 1995). Stavanger har siste 10 årene vært helt likt landsgjennomsnittet. Andelen kremasjon for andre store byer og kommuner viser at Sandnes har lavest kremasjonsprosent av alle. Flertallet av disse kommunene har 50 % kremasjon eller høyere. Oversikt over kremasjonsprosent i ulike byer og hele landet: Kremasjonsprosent % % % Bærum Drammen Oslo Bergen Asker Trondheim Ålesund Skedsmo Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Sarpsborg Fredrikstad Stavanger Arendal Tromsø Kristiansand Skien Sandnes Hele landet Det er gjennomført noen tiltak som har medvirket til noe stigning; Sandnes kommune dekker hele kremasjonsavgiften som betales for bruk av krematoriet i Stavanger, for tiden kr.5.033, for døde som bodde i kommunen. Alle som velger urnegrav kan velge grav hvor de vil på gravlundene i Sandnes. De 4 fellesrådene og kommunene på Nord-Jæren har sammen gitt ut en informasjonsfolder som gir opplysninger om kremasjon. (Vedlegg side 56). Disse tiltakene har ikke vært tilstekkelig. Endres ikke fordelingen mellom antall kistegraver og urnegraver i løpet av de neste år, vil det få store konsekvenser for arealbehovet videre framover. Det må settes av store områder til gravlunder og kostnadene til investeringer og drift vil øke betraktelig. Kremasjonsandelen vil uten tvil være den mest avgjørende faktoren for hvor mye areal og økonomi kommunen skal bruke på gravlegging av de døde. Dette er så sentralt at det blir tatt opp som eget punkt i kapitel 3.4. Bygging av krematorium i Sandnes vil ikke bli vurdert på nytt etter at dette var til behandling i B.sak132/08 hvor følgende vedtak ble fattet: Bystyret legger til grunn at det ikke er aktuelt å bygge eget krematorium i Sandnes i overskuelig fremtid. 1.4 ANONyME GRAVFELT Forskriften til gravferdsloven ( 15) definerer en anonym grav som en «grav som ikke har noen ansvarlig, og hvor gravens plassering bare er kjent for kirkegårdsmyndighetene.» Dette vil bl.a. si at pårørende ikke skal være til stede når urne eller kiste settes ned. Forskriften sier også at «Ingen kan kreve gravminne montert på anonym grav. Anonym grav kan ikke festes.» I Norge er det blitt mer vanlig med anonyme gravfelt. For anonyme urnegravfelt vil arealbehovet være enda noe mindre enn for vanlige urnegravfelt. Et felt for anonyme graver ble i 1999 anlagt på Soma gravlund. I årsskiftet 2010/2011 var det tatt i bruk 51 graver på feltet. Et felles monument er oppført på dette gravfeltet.. Det er utført av Per Odd Aarrestad, ble offisielt innviet av ordfører Jostein Rovik Det bør vurderes å anlegge tilsvarende felt på Høyland gravlund ved neste utvidelse. Det er også anledning å gravlegge anonymt på enkeltgraver på alle gravlundene i Sandnes. 1.5 NyERE TyPER GRAVFELT «Navnet minnelund» betegner et område på en gravlund hvor den enkelte grav ikke markeres, men navnene på de gravlagte settes på et felles minnesmerke. På denne måten kan den enkelte få et velstelt gravsted å gå til, uten selv å ha ansvar for stellet. Omløpstiden vil også bli kortere. Gravformen er ikke godkjent av departementet ennå, men vil trolig bli godkjent i forventet revisjon i I Trondheim ble det i 2005 avholdt en arkitektkonkurranse for å utforme gravminner til navnet minnelund på Domkirkegården. Bærum har tatt denne gravformen i bruk gjennom dispensasjon fra gjeldende 10

11 regelverk. Stavanger har egen navnet minnelund på Eiganes og Hundvåg og anlegger dette også på Hinna og Jåttå. Også i Sandnes har det kommet henvendelse med ønske om at denne gravformen tas i bruk. Det er tegnet inn og planlagt navnet minnelund i en av de kommende utvidelsene på Soma gravlund. En annen ny gravform er gravfelt med ferdigmonterte gravminner. Dette vil gi mer spesielle og enhetlige gravfelter med lik utforming av alle gravminner. Det kan også være en felles beplantning for flere graver. Det er anlagt et urnefelt av denne typen på Nøtterøy kirkegård og Steinskogen gravlund i Bærum. Dette vil også bli vurdert på Soma. En variant av dette er urnegravfelt med felles gravminne for flere (fire) graver. Gravminnet er da plassert mellom de fire gravene, og en navneplate settes opp på hver av gravminnets fire sider. Det arbeides med tilsvarende alternative gravminner på det nye urnefeltet på Soma gravlund. 1.6 MINNESMERKER FOR DE SOM IKKE HAR NOEN GRAV å Gå TIL På en kirkegård i Helsingfors er det et minnesmerke med følgende tekst: Til minne om forgangne slekter og den som hviler på annet sted Med all tilflytting som er her i vårt distrikt, er det mange som har sine begravd på annet sted i landet. De vil være fint om en kunne etablere et tilsvarende felles minnesmerke på en av gravlundene, fortrinnsvis Soma. I Tønsberg har de også tatt opp forhold omkring dødfødte som er gravlagt i tilfeldige graver sammen med andre. Der vil de etablere en felles minnelund hvor det skal være mulig å foreta symbolsk flytting dersom en kjenner til hvilken grav som en nyttet eller få satt opp en navneplate på en felles minneplate. Målsetningen er at det arbeides med dette i neste 4-årsperiode. 1.7 ANDRE TROSSAMFUNN Forskjellige religioner og trossamfunn har forskjellige gravskikker, noe som kan vanskeliggjøre bruk av felles gravlunder, eller i hvert fall felles gravfelt. Ved utvidelsen av Soma gravlund i 2010 ble det klargjort eget gravfelt for muslimer. Dette er i tråd med vedtak som ble fattet i gravlundsmeldingen , og det har blitt gjort i samarbeid med Muslimsk Forum i Sandnes og Rogaland På det muslimske gravfeltet på Soma er det 288 graver. Dette er det første muslimske gravfeltet i Sandnes, og det er fortsatt ikke grunnlag for å vurdere hvor lang tid det tar før kapasiteten bør utvides. En problemstilling som man bør drøfte er om muslimske innbyggere i tilstøtende kommuner bortsett fra Stavanger, skal få tilbud om å bruke det muslimske gravfeltet på Soma. De fleste av disse kommunene har ikke egne gravfelt for muslimer, og det vil derfor bli foreslått at en slik praksis innføres inntil videre. Behovet for ett nytt muslimsk gravfelt må vurderes ved neste utvidelse på Høyland. Praksisen med vigsling av hele gravlunden har blitt oppfattet som problematisk bl.a. av humanetikere. Dette vil sannsynligvis bli endret i revisjonen av gravferdsloven. Dagenes praksis er at gravlundene blir vigslet til kirkelig bruk. Andre tro og livssynssamfunn har også muligheten for å ha egne åpningsseremonier dersom de ønsker dette. 1.8 BEVARING Som et bysamfunn forandrer gravplassen seg over tid nye graver kommer til, gamle forsvinner. Samtidig er dette det minst foranderlige element i det moderne samfunn våre gamle gravplasser er de anlegg som har de eldste brukstradisjoner i våre bygde omgivelser. Dette stiller helt særegne krav til forvaltning og utvikling av kirkegårdene. Vi kan lese gravplassene som en historiebok. Våre eldste gravminner forteller om lokale formtradisjoner og bruk av lokalt forekommende materialer. Individuelle gravskrifter, slektsvåpen, og annet personlig preg forekommer. Vi kan finne ut mye om stilhistorie, språk og i det hele tatt om datidens samfunn ved å se på gamle graver. Også om menneskene som ligger der, får vi vite mye. Frem mot vår tid blir de lokale variasjoner og det personlige preg mindre og sjeldnere. Skrift, symboler og tekst kan velges fra kataloger og forteller stadig mindre om den som har sitt navn på gravminnet. På våre eldste kirkegårder er det forholdsvis sjelden å finne gravminner eldre enn fra 1800-tallet. Dels var det mange graver som aldri ble utstyrt med noe gravminne, dels ble det brukt forgjengelige materialer, men mange gamle gravminner har også blitt ødelagt p.g.a. manglende forståelse for verdien av disse. De senere års fokusering på nødvendigheten av å gjøre gravplassene lettstelte og lettdrevne har nok også ført til at mye har blitt ødelagt. Mange har fått øynene opp for de verdier som ligger i gamle kirkegårder og gamle gravminner. Forfatteren Ingvar Ambjørnsen forteller bl.a. (FISCHER 1992): «Som voksen har jeg gjort det til en vane, i frem- 11

12 mede byer, å besøke folks graver: Inskripsjonene på de gamle gravsteinene forteller historier, jeg oppdager forunderlige nye rom i min egen tankeverden; årstall og enkle ord kan ofte fortelle mer enn tykke romaner.» I rundskriv T-3/2000 fra departementene (KUF og MD) Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø fremkommer det bl. a.: Kirkelig fellesråd kan etter 27 i gravferdsforskriften, vedta bevaringsplan for kirkegårder. Dette kan gjelde for deler av kirkegård eller for enkeltgraver med gravminner og annet utstyr. Alle krigsgraver er underlagt uendelig fredning i samsvar med internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg. Vedtaksfredning etter kulturminneloven kan være aktuelt i særskilte tilfeller der gravminnet representerer særlig kulturhistoriske verdier Bevaringskriterier Det kan være mange forskjellige grunner til at en ønsker å bevare gamle gravlunder og gravutstyr. Blant de viktigste kriterier kan nevnes: Alder F.eks. alt utstyr som er eldre enn 100 år bør bevares. På Høyland gamle gravlund finnes noen få gravheller med spor av lesbar tekst, bl.a. en med dødsår Stor kunstnerisk eller håndverksmessig verdi. Bl.a. gravminnet over Retsius Kyllingstad utført av sønnen Ståle Kyllingstad (Høyland gravlund). Utstyr av lokalt materiale eller som er lokalt produsert. Spesielle gravminner som obelisker og figurative steiner, rammegraver, samt tidstypiske gravminner. Personhistorisk verdi Gjelder støtter med navn/titler/innskrifter vedrørende personer som har gjort seg bemerket på ulike måter. Her har vi gravminnene over kjente personer som f.eks.: - Jan Adolf Budde ( ), grunnlegger av landbruksskolen på Austrått og ordfører i Høyland Bernhard Anton Jonasen ( ), sokneprest i Høyland og prost i Jæren. - Aaslaug Aasland ( ), den første kvinne som ble utnevnt til statsråd i Norge (i 1945), og den første kvinne som har fungert som statsminister i Norge (i 1953). (Kilde: Schanche Jonasen 1964) Titler brukes i dag sjelden på gravminner og derfor er det også interessant å bevare gravminner med titler som «Handelsmann og poståpner», «Fanejunker», og «Husmorskolebestyrerinne», for å nevne noen få eksempler fra Høyland. Idéhistorisk verdi bruk av symboler og tekster Inskripsjonene på de gamle gravminnene var oftest mer omfattende enn de vi ser i dag, som dette eksempelet fra en støpejernsplate på Høyland: «Herunder hviler Støvet af MADm KAREN ELI- SABETH MOSSIGE fød SANDVED / /10. Fred med dit Støv. Velsignet være dit Minde». Bruk av symboler på gravminnene var også mer vanlig. Kunsthistorisk verdi fra forskjellige stilperioder. Krigsgravminner Her kan krigsgrav for russiske fanger på Soma nevnes. Kriteriene vil langt på vei være de samme som ved vurdering av bevaringsverdi når det gjelder bygninger. Også her vil det være viktig å bevare unike eksempler (dvs. som det kun finnes ett eksemplar av), og eksempler som er representative for sin tid eller stilperiode. Også på gravlundene kan det være aktuelt å bevare miljøer, hele områder eller gravfelt med enhetlig, tidstypisk preg både når det gjelder gravminner og gravutstyr, veier og vegetasjon Arbeidet med bevaringsplan for gravlundene i Sandnes Det er gjennomført en kartlegging av verneverdier på gravlundene i Sandnes. I dette arbeidet fremkommer følgende forløpige oppsummering for den enkelte gravlund: Sandnes Den eldste delen (nordre) ble tatt i bruk omkring 1880 og representerer den opprinnelige bykjernen i Sandnes. Delen rundt kapellet ble tatt i bruk i 1937 da kapellet ble tatt i bruk. En del interessante og verdifulle gravminner Kjente slekter/ slektsnavn fra Sandnes by Sparsomt med smijernsutstyr, kors og karmer Store rektangulære gravplater, spesielt på delen rundt kapellet Gand Gravlunden ble tatt i bruk i En del interessante og verdifulle gravminner Barnegravfeltet er spesielt og kommunens eneste 12

13 Høyland Kirkegården ble tatt i bruk i forbindelse med ny kirke i Ved Høylandsåna er det en middelalderkirkegård som vil bli integrert i kirkegården ved neste utvidelse. Middelalderkirkegården er automatisk fredet og har en sikringssone på 5 meter fra kulturminnets ytterkant (KML 6). Sannsynligvis det mest verdifulle av kirkegårdskunst i kommunen med jernkors og gamle prestegraver En del meget verneverdige gravminner Kjente bondeslekter har fått sin faste plass nær kirken Krigsmonument fra 2. verdenskrig Sviland Kirkegården ble tatt i bruk da Sviland kapell ble tatt i bruk i Enkelte verneverdige gravminner Riska gamle kirkegård Riska gamle kirke er fra Kirkegården er nedlagt. Siste gravlegging ble foretatt i Kirkegården er fredet fram til Det må fattes en beslutning på hvordan gravlunden skal forvaltes videre. Undersøkelser som er gjort finner ikke formelle vedtak fattet på at kirkegården rundt Riska kirke ikke skal brukes videre. Noen vakre gravminner Noen familiegraver med innhegning nær kirken Krigsmonument fra annen verdenskrig Riska gravlund Den eldste delen ble tatt i bruk under krigen. Noen få verneverdige gravminner Høle Kirken er fra Området rundt kirken er spesielt, og fredet. Hølesteinen med kors er i en særstilling og kan stamme fra tallet Det finnes noen få smijernsinnhegnede gravsteder og smijernsplater En del verneverdige gravminner Soma Den eldste delen er fra En del verneverdige gravminner på den gamle delen Russisk krigsgrav fra 2. verdenskrig Malmheim Kirkegården er fra Tett med graver i skråningen ned fra kapellet. En del verneverdige gravminner på den gamle delen Arbeidet videre med bevaringsplan for gravlundene i Sandnes Det er et krevende arbeid å få frem en bevaringsplan. En tar nå sikte på å legge frem et forslag til en forenklet bevaringsplan for Høle gravlund i løpet av Da vil en vinne erfaring som en senere kan legge til grunn for oppfølging med de eldste delene på Høyland, Sandnes og Soma. Middelalderkirkegården på Høyland 13

14 Julebygda kapell

15 KAPITTEL 2 GRAVLUNDENE I SANDNES KOMMUNE GRAVLUNDENE 2.1 GRAVLUNDENES BELIGGENHET Ideelt sett bør gravplassene i kommunen ligge i nærheten av de største befolkningskonsentrasjonene. Om avstanden oppleves som stor eller liten avhenger imidlertid mer av etablerte kommunikasjoner enn av antall km. Mange av de som besøker gravlunden er lite mobile eller har liten mulighet for transport til kirkegården. De er derfor avhengige av offentlige kommunikasjoner dersom avstanden er for stor til å gå dit. I denne sammenheng tenkes bare på besøk på gravstedet eller for å utføre nødvendig stell av graven(e). Ved selve begravelsesseremonien betyr avstanden mindre. Ved opprettelse av nye gravlunder i Sandnes, er det viktig å plassere disse i nærhet til offentlig kommunikasjon bybane/buss. Så langt en kjenner til, finnes det ingen undersøkelser eller vurderinger av spørsmålet som knytter seg til gravlundens plassering i forhold til bosted. En må anta at mange mindre gravlunder fordelt utover i kommunen og lokalisert nær de største boligområdene er ønskelig, dette har også bystyret gitt uttrykk for i sak 181/94. I praksis viser det seg imidlertid at dette av forskjellige grunner kan være vanskelig eller umulig. Største problemet kan være å finne egnede ledige arealer. Av andre grunner som taler imot mange små anlegg kan nevnes: Gravlunden er en innretning som «varig» binder det anvendte arealet. (Inngrep i gravlunden eller flytting av den må anses som umulig.) Driftskostnadene pr. grav øker vesentlig når anleggene er mange og små. De forhold som her er omtalt gjør at en ved utbygging av gravlundene i kommunen bør finne fram til et kompromiss mellom store sentrale anlegg og mindre grendeanlegg. 2.2 GRAVLUNDSSTRUKTUREN I SANDNES Samlet er det i dag om lag 250 daa fordelt på 8 gravlunder i Sandnes (Riska gamle gravlund er ikke tatt med). Oversikten viser status på antall graver og hva som er ledig pr på alle gravlundene: Kirkegård/gravlund Kistegraver Urnegraver Helt ledig Høyland Gand Soma Sandnes gamle Sandnes nye Riska * Malmheim Sviland Høle Riska gamle Totalt * På Riska gravlund er ledige graver for utvidelsen 2011 (856 graver) tatt med. Sandnes har tidligere hatt en rimelig fordeling av gravlundene i forhold til bosetningen. Dette har endret seg fordi noen av de sentrale anleggene er omtrent fullt belagt og fordi utvidelse eller nyanlegg i tilknytting til disse er umulig eller vanskelig. Dette gjelder først og fremst Sandnes og Gand gravlunder som siden 1989 har vært stengt for nye kistegraver. Høle, Sviland og Malmheim har omkring 10 gravferder hver pr. år. Riska gravlund vil ha et svakt stigende antall gravferder som mot slutten av perioden kan nærme seg 50 pr. år. For disse gravlundene synes det å være sikret tilstrekkelige utvidelsesarealer for hele perioden. Riska gravlund er godkjent med et areal på 9,0 da som utbygges i Planarbeidet ble startet våren 2010 og utbyggingen forventes ferdigstilt sommeren

16 For Høyland gravlund antas antallet gravferder å øke fra ca 100 til 220 pr. år frem mot år 2035, og på Soma gravlund vil det øke fra ca 150 til 250. For Høyland gravlund blir dette mer enn en fordobling og for Soma om lag 70 % økning. Høyland gravlund burde ideelt sett dekket behovet for gravplasser for nåværende og planlagt bosetting i store deler av Sandnes øst. Avstand fra seremonirom til grav, begrenser mulighetene vedrørende utvidelsesareal. Avstanden for gravfølge blir etter hvert lang og krevende. Gangavstanden mellom Høyland kirke og den siste utvidelsen på Høyland er på om lag 375 meter. Neste utbygging vil dette øke til nesten 500 meter. Eventuelle ytterligere utvidelse vil øke gangavstanden til nærmere 600 meter. Pr i dag er gangavstanden til Gand gravlund lengst med om lag 500 meter fra Sandnes kapell, og på Soma gravlund vil gangavstanden på det lengste bli nesten 450 meter fra kapell til grav. For de sørøstre deler av Gand sokn, ligger Soma noe ugunstig til. Det vil derfor være riktig å vurdere en ny gravlund for Gand sokn i søndre del av kommunen. Utvidelse av Gand gravlund mot nord vil også avhjelpe behovet. Under behandling av Tempo- og prioriteringsplan for gravlundene i sak 70/87 den gjorde Sandnes bystyre bl.a. følgende vedtak: 3. Sandnes bystyre er positiv til å legge ny sentralkirkegård for de østre bydeler til Sviland, og forutsetter at dette innarbeides i de nødvendige planer. Dette har nå blitt aktualisert igjen gjennom den planlagte byutviklingen mot øst. I området sør for gravlunden på Sviland er det arealer som har egnet jordbunnkvalitet. Dette bør tas med i totalvurderingen ved utvidelse i Sandnes øst, men vil sannsynligvis ikke være tilstrekkelig for å dekke totalbehovet for denne utbyggingen. 2.3 SANDNES GRAVLUND Grunnforholdene på Sandnes gravlund er svært varierende. De høytliggende feltene, særlig i sør, består av relativt grove masser. På vestsiden av kapellet er det tildels mye og grov stein i gravene. Dette betinger ofte sprenging ved åpning av nye graver. Feltene i nord har noe finere sandmasser og på de laveste partiene siltige masser. Stempling kan være nødvendig for å unngå sammenrasing av graver. I nedbørrike perioder har grunnvannet stått opp i kistenivå, og erfaringer siste årene har medført problemer ved gjenbruk av graver. Nedbrytingen er langt fra tilfredsstillende etter 35 års fredningstid på deler av gravlunden. Gravbehov Sandnes gravlund har ingen utvidelsesmulighet Bruk av kistegraver på Sandnes gravlund I bystyresak 50/89 ble det i pkt. 4 gjort slikt vedtak: Ny bruk av frigitte graver på Sandnes og Gand kirkegårder skal reserveres urner. Festa kistegraver skal fortsatt nyttes til nedsetting av kister Vedtak ble gjort med bakgrunn i Tempo- og prioriteringsplan for kirkegårdene i Sandnes som ble vedtatt som bystyresak 70/87, fordi det var ønskelig å heve kremasjonsprosenten. Kremasjonsprosenten var den gangen ca 7 %, i har den vært 20 %, med om lag 70 årlige kremasjoner. Her hadde Sandnes og Gand nærmere 70 % av det totale antallet, men for nye urnegraver utgjorde Sandnes og Gand bare 35 %. Det synes derfor som om vedtaket har hatt effekt, spesielt i den tiden Soma hadde litt dårlig ry, men at det ikke har så stor betydning lenger. Det er i dag ca 900 ledige graver på Sandnes gravlund. Det er viktig at disse ledige gravarealene sentralt i Sandnes forvaltes best mulig i framtiden. På bakgrunn av de dårlige grunnforhold på Sandnes gravlund, foreslås det å opprettholde vedtaket om at gravlunden er helt stengt for kistegraver. Vedtaket foreslås strammet inn til å gjelde alle kistegravferder bortsett fra for dem som allerede har ektefelle/samboer gravlagt her. Da vil det i framtiden bli urner med fredningstid på 20 år på alle gravene. Videre foreslås det at alle innbyggerne i Sandnes, uansett hvor en bor i Sandnes kommune, kan få tildelt urnegrav her. Det bør også etter hvert opparbeides navnet minnelund og kan være en av gravlundene det er mest aktuelt å etablere et felles minne for de som ikke har en grav å gå til. 16 Felt Areal Netto Kistegraver Urnegraver Størrelse Utnyttelse Anlagt Omreg. A 4,2 da 1,8 da 617-1,2 x 2,4 m 42,3 % B og C 5,4 da 3,9 da ,2 x 2,4 m 72,9 % D og E 15,9 da 4,7 da ,2 x 2,4 m 29,9 % ca Sum 25,4 da 10,4 da ,1 % Antall fornybare graver i dag på Sandnes gravlund

17 Felt Areal Netto Kistegraver Urnegraver Størrelse Utnyttelse Anlagt Omreg. A - U 22,3 da 8,1 da ,2 x 2,4 m ca. 1 x 2 m ,0 x 2,0 m - Sum 22,3 da 8,1 da ,3 % Regulert V 8,8 da 4,1 da 900 1,5 x 3,0 m 46,0 % Totalsum 31,1 da 12,2 da ,0 % Antall fornybare graver i dag på Gand gravlund. 2.4 GAND GRAVLUND Grunnforholdene er forholdsvis gode. Massene består av sand / grus, men særlig i søndre del inneholder massene stor stein, ofte så stor at den må sprenges. Grunnvann forekommer i gravene i vestre del. Omsetningen i gravene er ikke tilfredsstillende. I gjenåpnede graver eldre enn 35 år, kan det forekomme kister med ufullstendig omdanning. På Gand gravlund er det anlagt et eget felt for barnegraver (felt F). Dette er den eneste gravlunden i kommunen som har et slikt felt. Det kan derfor også brukes av andre som ikke sokner til Gand gravlund Stokkaland Stokkaland ligger gunstig til i forhold til Ganddal. I forslag til kommuneplan for , er det avsatt et areal på 15 da til ny gravlund her. Dette bør utvides til minimum 20 da det også vil være behov for parkeringsog driftsareal. Det aktuelle arealet ligger mellom rett sør for Stokkelandsvannet, inntil Ålgårdbanen. Samlokalisering med et forsamlingslokale synes vanskelig i dette området. Dette området bør utbygges i midten av av planperioden for å avlaste både Soma og Gand. Det er viktig at dette arealet er godt etablert i god tid før de andre gravlundene fylles for mye opp. Gravbehov Gand gravlund kan utvides mot nord på regulert areal. Dette vil være svært fordelaktig da Sandnes kapell kan nyttes som seremonirom Nytt areal på Gand Til utvidelse av Gand gravlund, er det i godkjent reguleringsplan avsatt et nytt område nord for eksisterende gravlund, arealet er på 8,8 da. Det er for tiden en midlertidig barnehage på arealet. Her foreslås det opparbeidelse av arealet for kistegraver. Det må foretas full masseutskifting og en bør også vurdere om dette skal opparbeides med dobbel gravdybde. Det vil gi en svært god utnyttelse av arealet. Den bør opparbeides fra Gjenåpning for kistegravferder på Gand Opparbeidelse av det nye arealet på Gand i 2015, vil gjøre at man kan få tid og handlingsrom for å vurdere en eventuell gjenåpning av den eksisterende delen av Gand gravlund for nye kistegraver. Det må vurdere tiltak som kan redusere fredningstiden på hele Gand gravlund til 20 år. Inntil dette er avklart, opprettholdes ordningen med at det ikke kan tildeles nye kistegraver. Dette vil avlaste Soma og kan drøye tiden for utvidelser på Soma. Et område vest for Gand gravlund er i kommuneplanen disponert som friområde i tettbebyggelse. En mindre del av dette arealet benyttes som parkeringsplass og driftsavdeling for gravlunden. Grensene mellom arealene bør justeres i revidert kommuneplan. 17

18 Felt Areal Netto Kistegraver Urnegraver Størrelse Utnyttelse Anlagt Omreg. B 6,5 da 3,2 da ,5 x 3,0 m 49,7 % ca A 12,1 da 5,4 da ,5 x 3,0 m 44,9 % 1982 C 14,0 da 4,3 da ,5 x 3,0 m 30,6 % 1992 D 24,9 da 7,6 da ,5 x 3,0 m 30,5 % 1999 E 17,0 da 7,9 da ,5 x 3,0 m 49,3 % 2010 Sum 74,6 da 28,1 da ,1 % F, G og H 58,0 da 21,6 da ,5 x 3,0 m 37,2 % Totalt 132,6 da 50,0 da ,7 % Antall fornybare graver i dag på Soma gravlund, samt planlagte utvidelser. 2.5 SOMA GRAVLUND Den eldste delen av Soma gravlund har ikke drensgrøfter. På lavtliggende partier kan det i nedbørrike perioder forekomme grunnvann opp i kistenivå. Her vil tiltak bli vurdert for å kunne endre fredningstiden til 20 år. Soma gravlund dekker innbyggerne fra Lura, Trones/ sentrum, Stangeland, Soma, Sandved og Ganddal. Utvidelsesbehovet her er stort. Med mindre det anlegges en eller flere nye gravlunder som kan avlaste Soma eller kremasjonsandelen økes vesentlig vil det meste av tilgjengelig areal her være belagt før år Videre utvidelsesmuligheter i Sandnes vest er begrenset. 2.6 HØyLAND GRAVLUND Den første utvidelsen ble tatt i bruk i Her er det kontaktdrenering på alle felt. Jordmassene består av steinrik morene, som ikke er gjennomgravet på forhånd. Det er derfor vanlig å finne tildels grov stein ved åpning av nye graver, ofte stein som må sprenges. Ved utvidelsene i 1992, 1999 og 2010 ble det foretatt gjennomgraving og kontaktdrenering. Her er forholdene nå tilfredsstillende. Ved utvidelsen i 2010 er det foretatt en total masseutskifting. Gravbehov Beregningen viser følgende: Forbruk i perioden: graver eller 2-3 daa pr. år. Behov i perioden: graver eller 35 daa Gravreserven (de 3 %) reduseres fra år: 2020 Gravlunden vil bli full i år: 2024 Høyland gravlund har noenlunde ensartede grunnforhold, vesentlig steinfri morenegrus. Den eldste delen rundt kirken har ikke drensgrøfter. Særlig lavtliggende arealer har derfor for høyt grunnvannsnivå. Det verste området var de østre feltene nord for E18, som nå er oppfylt og drenert. På ett felt har det vært gravet i dobbel dybde, dette gjøres ikke lenger. Ved siste utvidelse er det fylt opp med tilfredsstillende masser. Omsetningstiden for kister har tidligere vært meget lang, noe som både skyldtes grunnvannsnivået og tette jordmasser. Oppfyllinger både på den eldste delen og senere på den nordre delen har gjort at situasjonen nå er forbedret. Felt C øst for eksisterende gravlund er utbygd i to etapper, i 1996 og Det er også regulert et areal på om lag 11 da sør for dette. Dette arealet er svært bratt og anses som meget utfordrende å bruke til kistegraver. Det er foretatt grunnundersøkelser i 1987 som angir at massene er godt brukbare til kirkegård. 18 Felt Areal Netto Kistegraver Urnegraver Størrelse Utnyttelse Anlagt Omreg. B 16,3 da 6,4 da ,4 x 2,4 m 39,4 % A/A,D,F,G 6,3 da 3,9 da ,5 x 3,0 m 61,3 % A/C ,4 x 2,5 m A/B,E ,3 x 2,5 m C/B,D,F 3,8 da 1,2 da ,5 x 3,0 m 31,6 % 1996 C/A,C,E 3,6 da 2,0 da ,5 x 3,0 m 55,0 % 1999 D 10,0 da 5,4 da ,5 x 3,0 m 53,6 % 2005 Sum 40,1 da 18,9 da ,1 % E 12,3 da 6,0 da ,5 x 3,0 m 49,1 % F 11,1 da 3,9 da ,5 x 3,0 m 35,4 % Totalt 63,5 da 28,8 da ,3 % Antall fornybare graver i dag på Høyland gravlund.

19 Det nye felt D som er anlagt nord for Ålgårdsveien, ble tatt i bruk i Gravbehov Beregningen viser følgende: Forbruk i perioden: graver eller 1,2-2,4 daa/år. Behov i perioden: graver Gravreserven (de 3 %) reduseres fra år: 2021 Gravlunden vil bli full i år: 2027 under Sviland gravlund). De skal dekke behovet for gravplasser for Hana, Vatne, Sandnes øst. Gravlundsareal må legges nær aksen for kollektivtransport og samlokaliseres med kirke og/ eller bydelsfunksjoner. Gjennomføringen av del 1 bør starte slik at den kan tas i bruk senest i 2030 før Høyland gravlund er oppfylt. Det vil være svært bra dersom Høyland fra om lag 2030 fortsatt kan dekke gravbehovet for Sandnes sør/øst, det vil si for bydelene Figgjo, Bogafjell og Austrått. Utvidelse med felt E må komme omkring 2021 Høyland gravlund bør i fremtiden ha kapasitet til å dekke gravbehovet for Figgjo, Bogafjell og Austrått bydeler. Dette vil kreve ytterligere utvidelsesareal og i kommuneplan må det settes av nye arealer nord og øst for eksisterende gravlund, på nordsida av Høylandsåna, til sammen omkring 20 da. Det vil ikke være kapasitet til å dekke behovet for Sandnes øst. Allerede nå må det arbeides med å finne arealer for en mer langsiktig løsning i Sandnes øst. Følgende muligheter bør vurderes nærmere: Høyland sør Dette er et skrånende areal sør for eksisterende gravlund og er avsatt til gravlundsformål i gjeldende kommuneplan. Det må gjennomføres et forprosjekt på Høyland sør, gnr 33 bnr 473, for å se på muligheten for å utnytte det til gravlund for både kiste og urnegraver og en navnet minnelund. Dette bør settes i gang med hensyn til om neste utvidelse skal foregå på dette arealet eller på arealet øst for middelalderkirkegården Høyland nord/øst Det er fortsatt noen mindre landbruksareal om grenser til regulert gravlund på Høyland som kan gi mulige utvidelsesmuligheter i framtiden. Det er et areal mellom Forsøksgården og Høylandsåna på om lag 10 da og et areal øst for neste utvidelse E på knappe 10 da. Arealene må vurderes til gravlundsformål ved neste rullering av kommuneplanen Sandnes øst Det må fram mot neste rullering av kommuneplanen arbeides med å sette av store areal i Sandnes øst som blir en eller flere gravlunder i Sandnes øst.(se punkt 2.7 MALMHEIM GRAVLUND Grunnforholdene er stort sett tilfredsstillende. I nedbørrike perioder har det forekommet vann i enkelte graver. Dette antas å skyldes at dybden til fjell er forholdsvis liten, grunnvannet synker derfor sent etter nedbør. Gjenbruk av gamle graver kan skje uten problemer etter ca. 40 år. Det nyeste feltet, anlagt i 1993, har kontaktdrenering. Gravbehov Beregningen viser følgende: Forbruk i perioden: graver eller 0,15 daa pr. år. Antallet ledige graver er etter utvidelsen i 2010 tilstrekkelig for langt tid framover. Beregningen viser at det ikke er noe utvidelsesbehov i planperioden. Malmheim er i dag en ren bydelsgravlund og bør fortsatt være det. Malmheim gravlund grenser i dag til landbruksareal. Her kan det være mulige utvidelsesmuligheter i framtiden. Felt Areal Netto Kistegraver Urnegraver Størrelse Utnyttelse Anlagt Omreg. A 8,6 da 1,8 da ,5 x 3,0 m 20,6 % B 4,3 da 2,1 da ,5 x 3,0 m 48,3 % 1993 Sum 12,9 da 3,8 da ,5 x 3,0 m 29,8 % Antall fornybare graver i dag på Malmheim gravlund. 19

20 Felt Areal Netto Kistegraver Urnegraver Størrelse Utnyttelse Anlagt Omreg. A, B, C 5,5 da 1,6 da ,25 x 2,5 m 29,9 % , 2010 D 2,4 da 0,9 da ,5 x 3,0 m 36,6 % 2010 Sum 7,9 da 2,5 da ,0 % Antall fornybare graver i dag på Sviland gravlund. 2.8 SVILAND GRAVLUND Både grunnvannsstand og jordmasser er bra på Sviland gravlund. Gravbehov Beregningen viser følgende: Forbruk i perioden: graver eller 0,15 daa pr. år. Antallet ledige graver er etter utvidelsen i 2010 tilstrekkelig for langt tid framover. Bystyret vedtok i sak 108/06 den reguleringsplan for utvidelse av Sviland gravlund (mot vest), og vedtok samtidig følgende: 2. Fremtidig større utvidelse av gravlunden tas opp til vurdering i den pågående rullering av gravlundsmeldingen og nødvendig areal foreslås lagt inn i revidert kommuneplan. 3. Utvidelse av parkeringsplassen ved kapellet legges inn i revidert kommuneplan. Det er gjennomført en utvidelse mot vest på ca 2,5 da. Helt i vest er det plassert en korridor for forbindelse mot bakenforliggende arealer. En større utvidelse her vil nok kreve en mer omfattende adkomstløsning. Denne større utvidelsen som det henvises til i bystyrevedtaket av , på omlag 200 da, ligger sør for Sviland gravlund. Området er ikke teknisk undersøkt, men synes å ha kvaliteter som gjør det meget godt skikket til formålet. Langsiktige planer for utbygging mot øst i kommunen, gjør at en større utvidelse trolig vil bli aktuell, men antagelig først etter Det anses ikke nødvendig å avsette areal i kommuneplanen ved denne rullering, men spørsmålet bør vurderes på ny ved neste rullering. Den største utfordringen ved Sviland gravlund i dag er utvidelse av parkeringsplassen. Denne må utvides og det bør fortrinnsvis skje ved en omlegging av fylkesveien, slik at det blir et større areal mellom veien og gravlunden. Dette foreslås lagt inn i kommuneplanen Felt Areal Netto Kistegraver Urnegraver Størrelse Utnyttelse Anlagt Omreg. A 2,2 da 1,6 da ,2 x 2,4 m 73,9 % 1942 B/C, D, E 5,1 da 1,8 da ,5 x 3,0 m 34,6 % 1980 B/A, B 7,7 da 1,9 da ,5 x 3,0 m 24,2 % 1991 C 9,2 da 3,9 da ,5 x 3,0 m 42,0 % Sum 24,1 da 9,1 da ,6 % Skisse 17,3 da 5,4 da ,5 x 3,0 m 31,1 % Totalt 41,4 da 14,5 da ,9 % Antall fornybare graver i dag på Riska gravlund, samt planlagte utvidelser. 2.9 RISKA GRAVLUND Den gamle delen av gravlunden (felt A) har partier med for høyt grunnvann og derfor lang omsetningstid. I de nyere feltene er det utført omfattende drenering med drensledning for hver tredje gravrekke. Jordmassene på disse arealene hadde stort innhold av tildels grov stein. Det ble utført gjennomgraving av feltene, men dessverre ikke tilfredsstillende. Det forekommer fortsatt noe stor stein i enkelte graver på feltene. Gravbehov Beregningen viser følgende: Forbruk i perioden: graver eller 0,3-0,6 daa pr. år. Behov i perioden: Akkurat ikke behov Gravreserven (de 3 %) reduseres fra år: 2030 Gravlunden vil bli full i år: 2035 Utvidelse med felt D vil akkurat dekke behovet i perioden. Opparbeidelse av avsatt areal på 17,3 daa må påbegynnes i Riska gravlund er i dag en ren bydelsgravlund og bør fortsatt være det Riska gamle gravlund. Gravlunden rundt gamle Riska kirke har ikke vært i bruk siden 1967, bortsett fra en urnenedsettelse i

21 En har ikke funnet dokumentert vedtak om at det ikke skal tildeles nye gravplasser på Riska gamle kirkegård. I 2019 vil det være 40 år siden siste gravlegging. Dette er den tiden gravlunden skal være fredet før den eventuelt kan nedlegges. ( 8 avsnitt 3 i gravferdsloven). Det må foretas vurdering av hva som skal skje med gravlunden fra To hovedalternativ sees på som realistiske. 1. Gravlunden omreguleres og brukes som urnelund og navnet minnelund. 2. Gravlunden legges ned og anvendes til andre formål. Avklaringen bør i gangsettes av Sandnes kirkelige fellesråd, slik at man kan få et endelig vedtak vedrørende den videre bruken av dette arealet. Felt Areal Netto Kistegraver Urnegraver Størrelse Utnyttelse Anlagt Omreg. A-D 10,5 da 3,9 da ,2 x 2,4 m 37,2 % 1860 E 1,4 da 1,1 da ,2 x 2,4 m 78,6 % Sum 11,9 da 5,0 da ,0 % Antall fornybare graver i dag på Høle gravlund HØLE GRAVLUND På den gamle del av gravlunden er det betydelige grunnvannsproblemer. Dette er særlig kritisk på de lavestliggende partier. Den del av gravlunden som ble tatt i bruk i 1970 har også for høyt grunnvann. Dette skyldes at drenssystemet ikke ble utført i henhold til godkjente planer. Utvidelsen i 1988 (felt C og D) har kontaktdrenering. Felt D og E er utformet med gravstørrelser på 1,2 x 2,4 m, det er ønskelig med 1,5 x 3 m. En omarbeiding vil kreve omlegging av kontaktdreneringen. Gravbehov Beregningen viser at det ikke er noe utvidelsesbehov i planperioden. Høle gravlund er i dag en ren bydelsgravlund og bør fortsatt være det. Det nye gravfeltet på Sviland. Foto: Ludvig Bjerkreim 21

22 22 Høyland gravlund. Foto: Blom ASA

23 KAPITTEL 3 BEHOV FOR UTVIDELSER BEHOV Beregningen og grunnlaget for behovet for utvidelser fremkommer i diagrammer og tabeller, i kapittel 2 og vedlegg bak i heftet side Disse viser: 3.1 FORVENTET ANTALL GRAVFERDER PR. år Diagrammer for hver enkelt gravlund, se vedlegg bak i heftet, viser erfaringstall for antall gravferder og kommunens prognoser for antall døde pr. år. Etter sammenligning av disse, er det foreslått tall for forventet antall gravferder pr. år, som også vises i diagrammene. Når disse tallene for noen gravlunder avviker en hel del fra prognosene for antall døde, er det to grunner for dette. Noen gravlegges i andre sokn enn de bor i, og det gravlegges årlig om lag 20 innbyggere fra Sandnes i andre kommuner og om lag 30 personer kommer fra andre kommuner til Sandnes. På noen av de mindre bydelsgravlundene er behovet for nye graver bortimot det doble av prognosene for antall døde. Bakgrunnen for dette er at mange med røtter i Sviland, Høle, Julebygda har flyttet mer sentrumsnært eller til nabokommunene. Når de dør og skal gravlegges, er det en god del som ber om gravsted der de opprinnelig kommer fra og har øvrig familie. Med lave årlige prognosetall på 5-10 døde, vil derfor gravbehovet enkelte år kunne bli det dobbelte. 3.2 FORVENTET GRAVBEHOV Selve beregningen er foretatt i tabeller, se vedlegg bak i heftet, som viser utviklingen for hvert år i perioden. Beregningen viser utvidelsesbehov pr. år i antall graver og areal, når en skal holde den lovpålagte reserve på 3 %. Dessuten fremgår det når gravlunden faktisk vil være full, dvs. alle reservegraver oppbrukt. Følgende tall inngår i beregningen: Antall graver Tallene gjelder antall fornybare graver pr for hver enkelt gravlund. Dvs. graver som på grunn av beliggenhet, grunnforhold e.l. vil utgå når fredningstid og festetid utløper, er ikke tatt med. For de gravlundene hvor det foreligger konkrete planer for utvidelser er også disse tatt med. De enkelte tall fremkommer slik: Areal: gravlundens brutto areal Netto: gravlundens netto areal, dvs. arealet for selve gravene. Kistegraver / urnegraver: urnegraver er kun skilt ut når det er reservert egne felt for disse. Utnyttelse: utnyttelsesgraden fremkommer som netto gravareal i prosent av brutto gravlundsareal Antall begravelser Tallene gjelder antall kiste- og urnegravferder de siste årene og den gjennomsnittlige fordeling på følgende grupper: frigraver: antall gravferder som skjer i nye, ledige graver og i gamle, frigitte graver. Unntatt er slike hvor ny grav festes ved siden av. festet grav: antall begravelser som skjer i festet grav. ny grav + feste: antall gravferder som skjer i nye graver, hvor det samtidig festes ny grav ved siden av. Festegraven inngår ikke i tallet Gravbehov Beregningen er utført etter modell i NOU 1989: 7 side 307. Beregningen bygger på tall pr De enkelte tall fremkommer slik: Antall graver totalt: totalt antall fornybare graver pr Tallet for urnegraver omfatter bare urnegraver i egne felt, 23