Politisk behandling. Detaljregulering. Prosjekt: E6 Helgeland. Parsell: Fallheia - Sandheia Rana kommune

Transkript

1 Detaljregulering Politisk behandling Prosjekt: E6 Helgeland Parsell: Fallheia - Sandheia Rana kommune Region nord Mosjøen kontorsted Mars 2016

2 Innhold 1. Orientering om dokumentet Bakgrunn for revisjon av vedtatt reguleringsplan Status på strekningen Fallheia Sandheia pr. desember Forholdet til forskrift om konsekvensutredning og naturmangfoldloven Beskrivelse av elementer som justeres Omlegging av bekk og gjenskaping av jordbruksareal Justering av tunnel og bru over Langvassåga Tilrettelegging av jordbruksareal og vannhåndtering fra Håmanndalen Justering av Fv. 353 (mot Røssvoll lufthavn) Innregulering av areal til rasteplass/informasjonsplass Ny adkomstløsning til skog/beite ved ca. profil Justering av vannhåndtering på Røssvollsletta Vollbekken Endre adkomstløsning til Skogmogården Delvis sideforskyvning av ny E Justeringer av hensynssone H Justere reguleringsbestemmelser Justering av kulvertplassering ved Bakkan Strekningsvis beskrivelse av planforslaget Fallheia Langvassåga Langvassåga Masterdalsheia Masterdalsheia Sandheia Reguleringsbestemmelser Reguleringsplankart

3 1. Orientering om dokumentet Dette er en supplerende planbeskrivelse som kun tar for seg ønskede endringer i forhold til reguleringsplan vedtatt i For å få et fullstendig overblikk over bakgrunnen for reguleringsplanen bør planbeskrivelse for reguleringsplan vedtatt i 2012 leses sammen med den supplerende planbeskrivelsen. Siden dette er en mindre revisjon av gjeldende reguleringsplan og Statens vegvesen har inngått en kontrakt med bakgrunn i vedtatt reguleringsplan har vi valgt å gjøre færrest mulig endringer i plankart og reguleringsbestemmelser. For å eliminere muligheten for tolkninger av hva som er det rettslige grunnlag for gjennomføringen vil Rana kommunestyre bli anmodet om å vedta et nytt sett med plankart og bestemmelser, selv om revisjonen kun utgjør små deler av planen. 2. Bakgrunn for revisjon av vedtatt reguleringsplan Som en del av Prosjekt E6 Helgeland skal det bygges ny E6 på strekningen Fallheia Sandheia i Rana kommune. Utbygging og finansiering er beskrevet i Propp. 55 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland. I tråd med Propp. 55S( ) blir det benyttet en ny kontraktsform kalt vegutviklingskontrakt. Det innebærer at samme entreprenør skal prosjektere, bygge, drifte og vedlikeholde vegen med en kontraktsperiode på 15 år. For kontraktsområde Helgeland NORD har Statens vegvesen signert kontrakt med entreprenør Hæhre AS. Gjennom vegutviklingskontrakten ser Statens vegvesen og entreprenør Hæhre AS et potensiale for å kunne oppnå bedre samfunnsmessige løsninger og ønsker i samarbeid å revidere vedtatte reguleringsplan på enkelte punkter. 2

4 3. Status på strekningen Fallheia Sandheia pr. desember 2015 Statens vegvesen har ervervet rettigheter til nødvendig vegareal langs hele strekningen. Ervervet er gjennomført som vanlig kjøpekontrakt, avtale om tiltredelse med jordskifte og avtale om tiltredelse med avtaleskjønn. Statens vegvesen har i tillegg bekostet flytting av nødvendige kabler og ledninger. Hæhre entreprenør AS har etablert seg med et riggområde, skoget korridor hvor ny E6 skal bygges og har startet avdekning og utkjøring av løsmasser til deponi. Forberedelse til sprengning, Reinforsheia Utgraving av løsmasseskjæring vest for Skogmogården,

5 4. Forholdet til forskrift om konsekvensutredning og naturmangfoldloven Statens vegvesen har i samråd med Rana kommune vurdert endringene opp mot oppfangskriteriene i forskrift om konsekvensutredning. Vedtatte reguleringsplan (2012) ble konsekvensutredet og alle endringer er innenfor det utredede området. Endringene utløser ikke krav om ny/utvidet konsekvensutredning. Vegvesenet anser videre kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig jfr. nml 8. Samlet sett vil revisjonen ha liten konsekvens for naturmangfoldet, og tiltakene vil ikke være til vesentlig skade for naturmangfoldet jfr. bevaringsmålene i 4 for naturtyper, økologiske prosesser og funksjoner og 5 arter i naturmangfoldloven. 4

6 5. Beskrivelse av elementer som justeres 5.1 Omlegging av bekk og gjenskaping av jordbruksareal Omlegging av en bekk medfører at eksisterende bekkeløp på nedsiden av ny E6 kan fylles igjen. Staten kan da «bøte på skaden» i forhold til tap av landbruksjord slik at grunneier står igjen med en sammenhengende åker jfr. understående skisse. Løsningen er kommet frem som en følge av innkomne merknader ved offentlig ettersyn. Fylkesmannen i Nordland er informert om valgt løsning. 5

7 5.2 Justering av tunnel og bru over Langvassåga Ved å øke kurveradius gjennom tunnel og bru kan vi unngå breddeutvidelser i tunnel og på bru for å tilfredsstille krav til stoppsikt. Tiltaket gir en sikkerhetsmessig og økonomisk gevinst for samfunnet. Det er ingen støymessige konsekvenser. E6 i vedtatt reguleringsplan(2012) Forslag til ny linje (2016) 6

8 I reguleringsplanen er tunnelforløpet justert og areal til teknisk rom inni tunnelen er vist. I tillegg er et område tidligere avsatt til LNFR og #midlertidig rigg og anleggsområde nå regulert som o_v7(offentlig areal). Tidligere areal avsatt til #Midlertidig rigg og anleggsområde er tatt bort. Reguleringsplan vedtatt i 2012 Revidert planforslag i 2016 Midlertidig rigg og anleggsområde er tatt bort O_V7 7

9 5.3 Tilrettelegging av jordbruksareal og vannhåndtering fra Håmanndalen I vedtatt reguleringsplan er det regulert inn at alle fyllinger mot landbruksjord skal være 1:7 eller slakere. Gjennom vegprosjektet må vann fra Håmanndalen og lia over Røssvoll ivaretas. Utfordringen er at det er svært lite fall fra Håmanndalen/vannoppsiget og ned til utslippspunkt ved eksisterende fylkesveg. Entreprenør har foreslått en løsning hvor det etableres en grøft langs vegfyllingen. Ved denne løsningen vil ikke areal mellom ny E6 og grøft være dyrkbar selv om skråningen legges 1:7. Ved å stramme opp skråningen til 1:4 legges det totalt sett mindre beslag på landbruksjord enn ved å opprettholde 1:7. Håmanndalen Vegfylling 1:7 Vegfylling 1:4 med grøft 8

10 5.4 Justering av Fv. 353 (mot Røssvoll lufthavn) Det er ønskelig å justere kryssområde E6 Fv. 353 og plassering av Fv Justeringen skjer primært innenfor allerede regulert vegareal med unntak av et areal på ca. 5,9 daa. Justeringen er utløst av måten overskuddsmasse kan plasseres på og gir seg utslag i at Fv. 353 blir ca. 250 meter kortere. I kryssområdet ved ny Fv. 353 og Flyplassavkjørsel reguleres det inn plass til en rundkjøring. 9

11 5.5 Innregulering av areal til rasteplass/informasjonsplass Rana kommune har bedt om at det blir regulert inn areal til en rasteplass/informasjonsplass i tilknytning til kryss E6/Røssvoll lufthavn. Dette er vist med påskrift rasteplass og i reguleringsbestemmelsenes 3.1. Plassering kan justeres når detaljplanlegging starter. 10

12 5.6 Ny adkomstløsning til skog/beite ved ca. profil 3640 I reguleringsplan(2012) er det vedtatt at det skal bygges en overgangsbru med bredde 4 meter som adkomst til beite/skog på oversiden av E6. Hæhre entreprenør AS har i sitt tilbud valgt å prise en løsning med at E6 legges på bru og at det legges til rette for adkomst til beite/skog under E6 bru. Fri høyde blir 4,9 meter. Adkomsten tilpasses eksisterende skogsveg. 11

13 5.7 Justering av vannhåndtering på Røssvollsletta Vollbekken For å opprettholde dagens bekkeløp bygges det en langsgående kanal vestover langs dagens E6 jf. understående illustrasjon. Løsningen medfører at ca. 3,5 daa jordbruksland går tapt. Vollbekken ledes vestover langs E6 og deretter ut i eksisterende bekkeløp 12

14 5.8 Endre adkomstløsning til Skogmogården Planlagt ny adkomst til Skogmogården har ved realisering vist seg å være trøblete. Statens vegvesen har derfor i samråd med eiere av Skogmogården og berørte naboeiendommer lagt opp til bygging av en alternativ adkomst. Ny adkomstveg til Skogmogården Samtlige grunneiere har signert på privatrettslige avtaler med Statens vegvesen som sikrer en effektiv bygging av ny adkomstveg. 13

15 5.9 Delvis sideforskyvning av ny E6 For å redusere behovet for midlertidige anleggsvegerveger foreslås det på enkelte steder å justere E6 linja mot nordvest for å få ny E6 helt av eksisterende E6. Formålet er da å kunne bygge en ny E6 uhindret av trafikk noe som er en fordel både for entreprenør og samfunnet for øvrig. Eksisterende E6 skal revegeteres som jordbruksareal når trafikken er flyttet over på ny E6. Eksisterende E6 og Vollbekken revegeteres til jordbruksformål 14

16 5.10 Justeringer av hensynssone H370 Hensynssoner H370 er justert flere steder da strømledninger er omlagt i forbindelse med veganlegget Justere reguleringsbestemmelser Grunnervervet har påvist at det er nødvendig å definere hvilke gårds og bruksnummer som skal ha rett til å bruke regulerte felles privat veg 3. Reguleringsbestemmelsene definerer derfor nå hvilke gårds og bruksnummer som kan benytte seg av vegen. Reguleringsbestemmelsene spesifiserer også nå at LNFR10 kan benyttes som midlertidig og permanent massedeponi Justering av kulvertplassering ved Bakkan Kulvert plasseres ca. i profil 4000 istedenfor Grunneier har akseptert justeringen. 15

17 5.13 Midlertidige inngrep i Langvassåga Faseplanene for hvordan Langvassåga bru skal bygges er nå klare og vegvesenet ønsker at alle rettigheter til utlegging av midlertidige fyllinger i Langvassåga hjemles i denne reguleringsplanen. Plankartet viser nødvendig areal for fylling i elva. Fyllingene i elva legges ut og fjernes i flere faser for å muliggjøre montering av brua samtidig som tilstrekkelig elvetverrsnitt opprettholdes. Alle faser analyseres, dokumenteres og risikovurderes som grunnlag for NVEs og Statskrafts godkjenning av tiltakene i vassdraget. Valg av brutype og byggemetode Det er valgt en brutype som gjør det mulig å bygge brufundamentet i elva og montere brua i forholdsvis korte perioder i sommer og høstmånedene, når snøsmeltingen er ferdig og vannføringen i Langvassåga er lavest og mest forutsigbar. Brua bygges i tre hovedfaser: Fase 1: Fase 1 omfatter bygging av brufundamentet og pilaren midt i elva. Brupilaren skal utføres i sommerhalvåret Det er nødvendig å etablere ei fylling fra Røssvollneset og ut til pilaren, for å skaffe tilkomst og oppstillingsplass for utstyr og maskiner. Brua fundamenteres på peler til fjell og det skal etableres en tett spuntkasse rundt fundamentet. Riggene som er nødvendig for disse arbeidene er plasskrevende. Fyllingsomfanget er bestemt av pele og spuntriggene som benyttes til arbeidet. 16

18 Fyllingen legges ut etter at vårflommen og snøsmeltingen er over. Med tanke på elvetverrsnittet og sårbarheten for en evt. flom, er denne fasen den mest kritiske. Det er ingen konstruksjoner eller installasjoner som ikke lar seg fjerne på meget kort tid om en flomsituasjon skulle oppstå. Det vil være beredskap på anlegget slik at fyllingen kan graves opp og fjernes i nødvendig omfang om det skulle oppstå en flom som ikke kan ivaretas av det gjenværende elvetverrsnittet. Fyllingen ligger lavere enn elvebredden, og vil derfor oversvømmes før landskapet rundt dersom beredskapen skulle svikte. Fyllingsomfanget i fase 1 er vist på figuren nedenfor. Fyllingen ved akse 1 er nødvendig for å kunne legge om Hauanvegen noe slik at landkaret i akse 1 lar seg bygge. Deler av fyllingen fra Røssvollneset vil bli fjernet høsten 2016, før isen legger seg på elva. Vinteren vil det være en redusert fylling fra Røssvollneset og fylling for Hauanvegen i elva. Det vil være beredskap på anlegget for fjerning av fyllingene i elva dersom isgang eller flom skulle kreve det. Det vil ikke være anleggsarbeid i elva i løpet av vinteren. I løpet av høsten 2016 og vinteren 2017 bygges stålkassen for brua i IMOs verksted ved Mo Industripark. Elementene transporteres til Røssvollneset og monteres sammen til fem store seksjoner på land. Fase 2: Når vårflommen er over våren 2017, legges det ut ny fylling fra Røssvollneset. Denne fyllingen har plass for kran som benyttes for montering av brua, samt fundament for to midlertidige støttekonstruksjoner som er nødvendige for montering av brua. Omfang av fylling i fase 2 er vist nedenfor. 17

19 Nordre spenn av brua monteres med kran i 3 store seksjoner, som vist nedenfor. Montasjen utføres innenfor en periode på 3 uker. Det vil være tett dialog med Statkraft og Metrologisk institutt for å ha kontroll på vannføring og værvindu. Når montering av stålkassen i fase 2 er ferdig, fjernes fyllingene fra Røssvollneset og elveløpet reetableres. Fase 3: Fase 3 omfatter montering av brukassens søndre spenn. Den monteres med kran plassert på fylling ved Hauanvegen. Fyllinga ved bruas søndre landkar er vist nedenfor. 18

20 Størrelsen på fyllingen er bestemt av plassbehovet for krana og en midlertidig understøttelse under brua. Montasjen skjer i løpet av en 2 ukers periode sommeren Det vil også i denne fasen være tett dialog med Statkraft og Metrologisk Institutt for å ha kontroll på vannføring og værvindu i montasjeperioden. Når stålkassen er montert, fjernes alle fyllingene i elva og elvebredden settes i stand igjen. Dette vil skje høsten Brudekket støpes og brua ferdigstilles uten anleggsarbeid/installasjoner i elva. 19

21 6. Strekningsvis beskrivelse av planforslaget 2016 I planforslaget er areal til vegformål i utmark avsatt noe bredere enn det fysiske inngrepet vegbyggingen medfører. Bakgrunnen er at vegvesenet gjennom denne detaljreguleringsplanen også ønsker å legge til rette for at vegen kan driftes og vedlikeholdes på en enkel måte i fremtiden. Areal til vegformål på jordbruksland er avsatt ut fra den nødvendige sikkerhetssonen rundt ny veg jfr. NArundskriv 2011/4. Alle plasser hvor det er formålstjenlig er vegfyllingen slaket ut (1:7) slik at tap av landbruksjord minimaliseres, samtidig som noe ny landbruksjord skapes. Foreslåtte deponiområder er ikke omtalt her (se reguleringsplan og reguleringsbestemmelser). Det er utarbeidet en 3D modell for å illustrere hvordan vegen vil bli seende ut i praksis. Modellen har imidlertid sine begrensninger, medførende at ikke alle elementer kan vises her. For å få et komplett bilde må reguleringsplantegninger og tilhørende reguleringsbestemmelser studeres. 6.1 Fallheia Langvassåga Fallheia Reinforsheia Første del av strekningen fra Fallheia til tunnelinnslag på Reinforsheia planlegges lagt i en ca. 880 meter lang skjæring med skjæringshøyde fra 3 til 10 meter. Det bygges et kanalisert kryss kombinert med en kontrollplass ved Reinforsheia. 20

22 Røssvollneset Deretter legges ny E6 i en tunnel (lengde ca. 630 meter) som går rett ut på bru (lengde ca. 145 meter, 1 fundament i elv) over Hauanveien og Langvassåga. Brua lander på en fylling (ca. 4 6 meter opp i forhold til dagens terreng) og vegen fortsetter på fylling over eiendommen Røsvoldnesset. Det er liten bergoverdekning på deler av tunnelen medførende at tunnelen er plassert i geoteknisk kategori/konsekvensklasse 3, og det er utført uavhengig kontroll på geologisk rapport. Videre må deler av tunnelen bygges med maks stigning (50 promille ihht vegnormalen) medførende at ekstra sikringstiltak må gjennomføres ihht tunnelhåndboka og sikkerhetsgodkjennelse fra Vegdirektoratet. Det bygges undergang/kulvert på dagens veg (øst vest forbindelse) på eiendommen Røsvoldnesset. Fra bru og nesten frem til nytt kryss til Røssvoll bygges en støyskjerm med høyde 90 cm. 21

23 6.2 Langvassåga Masterdalsheia Vegen fortsetter på en fylling forbi den planlagte utvidelsen av sikkerhetssonen til Avinor, før vegen går over i en kraftig skjæring fylling i Håmanndalen. Røssvollneset Skogmo Som illustrasjonen viser er vegfyllingen slaket ut (1:7) slik at tap av landbruksjord minimaliseres, samtidig som noe ny landbruksjord skapes. Det er lagt inn en landbrukskulvert ved ca. profil De deler av Fv. 353 som ikke benyttes i det nye vegsystemet foreslås fjernet og revegetert tilbake til jordbruksformål. 22

24 Håmanndalen Røvassdalsvegen Ved Håmanndalen bygges nytt kryss til Fv.353 (mot flyplassen). Eksisterende turveg/driftsveg opp Røssvollia legges litt om slik at de kan tilpasses ny bru for E6. Fra turveg/driftsveg under Heibakkheia bru blir det bygd en buveg vestover. Heibakkheia bru med driftsveg/turveg under. 23

25 Videre nedover mot Røssvollsletta vil ny E6 vil gå i dels skjæring og dels fylling. Det foreslås bygd en støyskjerm på ca. 470 meter med høyde 2 meter over vegbanen i området øst for Heistad til eiendommen Bjørnli (profil ). Støytiltak og undergang/kulvert ved Bakkan Ved ca. profil 4000 anlegges en landbrukskulvert. 24

26 Det bygges et kryss ved profil Kryss ved Røssvollsletta Eksisterende E6 som ikke skal benyttes i det nye vegsystemet fjernes og revegeteres tilbake til jordbruksformål. Ny E6 er parallellført med dagens E6 over Røssvollsletta. Ny E6 blir hevet i terrenget for å unngå de problemer med vann i vegbanen som finnes på strekningen i dag. 25

27 6.3 Masterdalsheia Sandheia Ved Sandheia må det tas ut mye masse i skjæring opp mot en åker på Sandheia for å sikre at ny E6 ikke skal være rasutsatt. Overskuddmassene skal deponeres på åkeren nedfor vegen (gulbrun farge ligger illustrerer dyrkbart areal etter ferdigsstillelse). Masterdalshei Sandheia 1 Videre bortover fra Sandheia til parsellslutt sideflyttes ny E6 noe for å lette trafikkavviklingen i anleggsfasen. 26

28 Sandheia nord 27

29 7. Reguleringsbestemmelser 1 GENERELT 1.0 Formål Detaljreguleringsplanen skal legge til rette for bygging av ny E6, samt sikre fremtidig arealdisponeringen rundt ny E Planavgrensning Det regulerte området er vist med plangrense på plankart med PlanID 5016, sist revidert i målestokk 1: Planområdets arealformål og soner Området reguleres til følgende formål og soner, jfr plan- og bygningsloven 12-5, 12-6 og 12.7: 12-5 nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur o Veg 12-5 nr. 5 Landbruks-, natur-, og friluftsformål samt reindrift o LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næring basert på gårdens ressursgrunnlag nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag 12-6 Hensynssoner o Faresoner(300) Høyspenningsanlegg (370) o Infrastruktursoner(400) Krav vedrørende infrastruktur(410) 12-7, Bestemmelser o Anleggsområde/Riggområde o Støyvoll 28

30 2 FELLESBESTEMMELSER 2.0 Etter Veglovens 29 er byggegrensen 50 m fra senterlinje riksveg. Forbudet gjelder ikke bygninger i tilknytning til veganlegget. 2.1 Kommer det fram gjenstander eller spor etter menneskelig aktivitet ved gravearbeid som omfattes av kulturminnelovgivningen skal arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og Nordland fylkeskommune. 2.2 Miljødepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging(t-1442) skal legges til grunn for dimensjonering av støytiltak i reguleringsplanen. Støygrensen er i utgangspunktet Lden = 55 dba ved uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Retningslinjene åpner for at støygrensen ved utbedrings- og trafikksikkerhetstiltak kan økes. For bygninger med støyfølsom bruk som, etter fastlagte skjermingstiltak langs veg, har en støybelastning som ligger i intervallet dba og som ikke har en støyøkning på >3 dba tilbys ingen form for støydempende tiltak. Ved bygninger som har en økning >3 dba og ligger i intervallet dba eller hvor støybelastningen er >65 dba skal det gis tilbud om skjermingstiltak. Skjermingstiltakene kan være voller, skjermer eller tiltak på fasaden slik at det oppnås tilfredsstillende støynivå på privat uteplass og i alle oppholds- og soverom. Før ny E6 kan tas i bruk skal støyskjerming være etablert. 29

31 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 3.1 Veg område o_v1 Formålet omfatter alle arealer til offentlig veg, bru, vegkryss, stopplommer, grøft- og skråningsareal, rekkverk, støyvoller, kulverter, overgangsbruer, frisiktsoner, rasteplass og andre anlegg som naturlig tilhører ny veg, inklusive viltgjerde. E6 skal ha høyder som vist i illustrasjonshefte datert Mindre endringer av høyden kan gjøres uten at det er å regne som avvik fra disse bestemmelsene. Definisjonen «mindre endring» må sees på bakgrunn av graden av berørt naboskap. I anleggsperioden tillates arealet benyttet til all virksomhet som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget, herunder midlertidige bygninger og anlegg, lagring, mm. 3.2 Veg område o_v2 Formålet omfatter arealer til offentlig veg. 3.3 Veg område V3 Formålet omfatter areal til felles privat veg til Gnr. 94 bnr. 5, Gnr. 94 bnr. 7, Gnr. 94 bnr. 41, Gnr. 94 bnr. 67, Gnr. 94 bnr. 78 og Gnr. 94 bnr. 97. V3 kan også benyttes som atkomst til deponiområde LNFR4 og LNFR Veg område o_v4 Formålet omfatter arealer til offentlig veg. 3.5 Veg område V5 Formålet omfatter arealer til privat veg. 3.6 Veg område V6 Formålet omfatter arealer til privat veg, herunder atkomst til LNFR Veg område o_v7 Formålet omfatter areal til offentlig veg. 30

32 4 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT 4.0 Generelt Arealet avsettes til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Deponering av masser skal primært skje i tilknytning til utslaking av vegskulder, med formål å legge til rette for aktiv jordbruksdrift inn mot E6 (med unntak av sikkerhetssone). Stiplede områder (Gjennomføringssone - midlertidig anleggsområde/riggområde) kan tas i bruk til midlertidige anleggsområder, riggområde, etc. i anleggsperioden. Bestemmelser om midlertidig anleggsområde fjernes fra plankart når ny E6 er bygd. 4.1 LNFR-1 Området avsettes som skjerm mellom ny og gammel E6. Ved behov for å sikre reindriften atkomst til beiteland ned mot Ranelva tillates området bearbeidet slik at rein enkelt kan passere arealet. 4.2 LNFR-2 Området kan i anleggsperioden benyttes som massedeponi hvor masser fra arbeidet med ny E6 kan deponeres på permanent basis. De deler av området som tas i bruk skal revegeteres og tilbakeføres til landbruksformål. 4.3 LNFR-3 Området kan i anleggsperioden benyttes som midlertidig massedeponi og riggområde. Anleggsveger fra V4 og opp til tunnelportal kan etableres. Nødvendige permanente sikringstiltak for tunnel (f.eks. gjerde) kan etableres i området. De deler av området som tas i bruk skal revegeteres og tilbakeføres til landbruksformål. 4.4 LNFR-4 Området kan benyttes som massedeponi på midlertidig og permanent basis, samt riggområde. Deponiet kan holdes åpent for å sikre vegvesenet og andre offentlige etater tilgang til stein ved fremtidige byggeprosjekter i nærområdet. Ved opphør av bruk skal de deler av området som er tatt i bruk revegeteres og tilbakeføres til landbruksformål. 4.5 LNFR-5 Området kan i anleggsperioden benyttes som massedeponi hvor masser fra arbeidet med ny E6 kan deponeres på permanent basis. De deler av området som tas i bruk skal revegeteres og tilbakeføres til jordbruksformål. 4.6 LNFR-6 Området kan i anleggsperioden benyttes som midlertidig massedeponi og riggområde. De deler av området som tas i bruk skal revegeteres og tilbakeføres til jordbruksformål. 4.8 LNFR-8 Området skal rassikres i anleggsperioden. 31

33 4.9 LNFR-9 Området kan i anleggsperioden benyttes som permanent og midlertidig massedeponi og riggområde. De deler av området som tas i bruk skal revegeteres og tilbakeføres til jordbruksformål LNFR-10 Området kan i anleggsperioden benyttes som permanent og midlertidig massedeponi. De deler av området som tas i bruk skal revegeteres og tilbakeføres til jordbruksformål der topografien muliggjør en slik bruk LNFR-11 Området kan i anleggsperioden benyttes som midlertidig massedeponi og riggområde. De deler av området som tas i bruk skal revegeteres og tilbakeføres til jordbruksformål LNFR-12 Området kan i anleggsperioden benyttes som midlertidig og permanent massedeponi. De deler av området som tas i bruk skal revegeteres og tilbakeføres til jordbruksformål LNFR-13 Området kan i anleggsperioden benyttes som midlertidig massedeponi og riggområde. Eksisterende E6 skal fjernes og revegeteres tilbake til jordbruksformål. Øvrige deler av området som tas i bruk skal revegeteres og tilbakeføres til jordbruksformål LNFR-14 Området kan i anleggsperioden benyttes som midlertidig og permanent massedeponi. De deler av området som tas i bruk (foruten areal fra profil ) skal revegeteres og tilbakeføres til jordbruksformål LNFR-15 Området kan i anleggsperioden benyttes som midlertidig og permanent massedeponi. De deler av området som tas i bruk skal revegeteres og tilbakeføres til jordbruksformål LNFR-16 Området kan i anleggsperioden benyttes som midlertidig og permanent massedeponi. De deler av området som tas i bruk skal revegeteres og tilbakeføres til jordbruksformål LNFR-18 Arealet avsettes til Landbruks,- natur og friluftsområder, samt reindrift LNFR-19 Eksisterende bekkeløp kan fylles igjen i forbindelse med omlegging av bekk. Arealet revegeteres som åker. 32

34 5 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Arealet reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag. Innenfor arealet kan det plasseres midlertidige fyllinger i forbindelse med bygging av nye Langvassåga bru. #20, #21 og #22 refererer til faseplan vist i planbeskrivelsens kapittel Detaljplan for midlertidige fyllinger må fremlegges for NVE og Statkraft. NVE og Statkraft sin godkjenning skal foreligge før iverksettelse 6 HENSYNSSONER 6.1 Faresone - Høyspenningsanlegg H370 Området reguleres til faresone høyspenningsanlegg. 6.2 Infrastruktursoner - Krav vedrørende infrastruktur - H410 Området reguleres til krav vedrørende infrastruktur. Statens vegvesen kan etablere, drifte og vedlikeholde installasjoner innenfor formålet. 33

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47 Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Postboks BODØ Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen