Stiftelsen Mental Helses KIM-senter

Transkript

1 1 Stiftelsen Mental Helses KIM-senter KIM-senteret ble etablert ved hjelp av prosjektmidler fra Extra-spillet gjennom Helse og Rehabilitering i Samme år opprettet prosjekteieren Mental Helse Sør-Trøndelag en stiftelse som fikk navnet Stiftelsen Mental Helses KIM-senter. Stiftelsen fikk som oppgave å drive prosjektet og legge til rette for videre drift etter den treårige prosjektperioden som ble avsluttet 31 mars Stiftelsen ble i 2001 godkjent av Arbeidsdirektoratet som tiltaksarrangør for arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og driver nå i ordinær drift. Stiftelsens formål: Utvikle helhetlig forståelse for rehabilitering av mennesker med psykisk problemer Utvikle og dokumentere brukerperspektivet under rehabilitering. Være et aktivt sted for attføring og rehabilitering. Lokalisering: KIM-senteret har sin virksomhet i Trondheim, fordelt i lokaler på tre forskjellige steder i midtbyen, Fjordgata 19, Fjordgata 40 og Kjøpmannsgata 33.

2 2 Daglig leder har ordet Fem år har gått siden KIM-senteret ble etablert som Norges første brukerinitierte og brukerstyrte attførings og rehabiliteringstiltak. I starten ble nok KIM betraktet som et litt eksotisk forsøksprosjekt. Målstyrt og hardt arbeid har ført til at vi nå får anerkjennelse som en attføringsbedrift som oppnår gode resultater. Mange har behov for attføringstilbud KIM-senteret ble utviklet med basis i brukernes egne erfaringer om hva som er viktige virkemidler i rehabiliteringsprosessen. Vi har nå fem avdelinger for arbeidspraksis og en avdeling for opplæringsvirksomhet. Mellom 50 og 60 medarbeidere er brukere av våre arbeidstreningstilbud til en hver tid. Noen har behov for lang tid i tiltakene mens andre trenger kortere tid før de ønsker å gå videre. Søknadsmassen er større en de plassene vi har til rådighet, og ønsket om å la våre søkere starte umiddelbart er dessverre ikke lenger mulig å oppfylle. Kontinuerlig utvikling av rehabiliteringstilbudene Mennesker er forskjellige og har ulike behov for tilbud i rehabiliteringsprosessen. Gjennom å ta våre medarbeideres ønsker og erfaringer på alvor, ser vi stadig behov for bedre tilrettelagte tilbud. Det kan være med på å korte inn både ventetiden på å få et passende attføringstilbud og den tiden det tar å sette seg selv i stand til å komme ut i jobb, skole eller andre aktiviteter. KIM-senteret arbeider derfor stadig med å forbedre sine eksisterende tilbud og å utvikle nye. I året som gikk ble to nye tilbud satt i gang, Mestring og motivasjonskurs for uføretrygdede som ønsker å komme tilbake ut i jobb, og et utvidet datakurs hvor deltakerne får grundig opplæring i bruk av data som verktøy samtidig som de får anledning til å avklare sitt fremtidige attføringsløp. Vi gjør en god jobb hvem skal betale? Det er stor etterspørsel etter attførings- og rehabiliteringstilbud og innsøkende instanser sender oss daglig nye søknader. Allikevel har vi vansker med å få tilstrekkelig forutsigbare tilskudd til driften. Våren 2002 startet med faste tilskudd for bare 54 % av driftsutgiftene, resten måtte letes fram etter hvert som året gikk. Dette betyr at unødvendig mye tid går med til å fullfinansiere et tilbud hvert år, - tid som kunne ha blitt brukt til å forbedre de eksisterende tilbudene eller til å utvikle nye. Vi ser også at den vanskelige økonomiske situasjonen sliter på de ansatte. De har allerede en utfordrende arbeidshverdag og burde ikke være nødt til å leve med usikkerhet om mulige permisjoner og nedleggelse av avdelinger i tillegg. Vi er trygge på at vi er på rett veg Resultatene våre sier oss at vi gjør et riktig godt og viktig arbeid. Å bistå 61% av alle som har vært på APS hos oss ut i aktive tiltak er bra. Å sørge for avklaring slik at de som trenger det får sin berettigede uføretrygd er også et godt utført arbeid. Dette vil vi fortsette med også i året som kommer.

3 3 Årsberetning for 2002 KIM-senteret har i 2002 hatt et godt arbeidsår med mange spennende oppgaver. Hovedsakelig er vårt virksomhetsområde å tilby arbeidstrening for mennesker som ønsker å prøve ut arbeidsevnen sin og trene seg opp for å komme i arbeid. De aller fleste av de som blir søkt inn til KIM-senteret har psykiske problemer som hoveddiagnose, men flere har også somatiske problemer å stri med. Dette året har vi også utviklet og gjennomført flere lengre kurs for den samme målgruppa. Resultatene viser at dette kan være en utmerket oppstart på et vellykket attføringsløp for mange. Innsøkningen til våre tiltak i 2002 har vært mye større enn tidligere år. Vi har tatt i mot 111 nye søknader. Dette krevde styrking av inntaksapparatet vårt, så vi tilsatte nok en koordinator, i første omgang på halvstilling. Vi fikk i løpet av vårhalvåret også tilsatt to nye arbeidsledere. Samarbeidet med våre oppdragsgivere er blitt utvidet og styrket betraktelig dette året. Særlig gjelder dette Trygdeetaten og Aetat Oppdragsvirksomheten Våre oppdragsgivere er fordelt over alle nivå innen det offentlige hjelpeapparatet. I tillegg har vi også en del som søker på egen hånd uten å gå via en instans. KIM-senteret legger vekt på å gi samtlige søkere lik behandling, både i søknadsbehandlingen og i arbeidstreningsperioden. De ulike oppdragsgivere har allikevel ofte forskjellige ønsker for arbeidstreninga. Mens noen ønsker utredning og avklaring ønsker andre en plass for opptrening. Andre igjen har ikke en klar bestilling å komme med, men ønsker bare at søkeren aktiviseres. For de som søkes inn ville det klart ha vært en fordel om oppdragsgiverne var klarere i sine ønsker og forventninger for oppholdet i KIM. En klarere målsetting med innsøkningen vil fremme både søkerens intensjoner med oppholdet og lette KIM-senterets oppgave som tiltaksarrangør. I hovedsak er dette våre oppdragsgivere: Aetat Trygdeetat Helse og sosialtjenesten i Trondheim kommune Spesialisthelsetjenesten Arbeidspraksis i skjermet virksomhet - APS APS er et attføringstiltak hvor Aetat alene er den som disponerer plassene. KIM-senteret har i siste år hatt 34 medarbeidere på APS-plasser. Ved inngangen av året hadde vi 16 medarbeidere som var søkt inn i I første halvår 2002 ble 10 nye søkt inn mens 8 ble tatt inn i høsthalvåret. Varigheten på APS-tiltak skal tilpasses deltakernes individuelle behov ut i fra deres muligheter på arbeidsmarkedet innenfor nærmere angitte grenser. Vi ser at våre medarbeidere ofte har behov for å bruke god tid i attføringsopplegget sitt. Det var derfor gledelig at grensene for arbeidspraksis i skjermet virksomhet i 2002 ble utvidet til ti måneder, med mulighet for forlengelse i ytterligere ti måneder. Selv om muligheten for å kunne bruke hele 20 måneder på APS er til stede betyr ikke dette at alle vil benytte seg av dette. I snitt har de som sluttet i 2002 brukt 10,4 måneder i tiltaket.

4 4 I løpet av året har 18 medarbeidere avsluttet APS. Av disse har 11 gått videre i aktive tiltak så som jobb, skole, hospitering eller andre attføringstiltak, mens 7 er helseavklart. 18 på APS har gått videre i 2002 Helseavklart 39 % Jobb 11 % Skole/kurs 22 % Annen attføring 11 % Hospitering 17 % KIM-senteret ble i 2001 godkjent av Arbeidsdirektoratet som tiltaksarrangør for APS. Vi ble da tildelt 10 plasser. Som en følge av den store innsøkningen så vi oss nødt til å sette søkere på venteliste, samtidig som vi startet en utrednings- og søknadsrunde om tildeling av midlertidige APS-plasser fra Aetat. Vi fikk avklart at dette var mulig, og søkte dermed om tilskudd til 53 månedsverk for tidsrommet 1. september til 31. desember. Denne søknaden ble innvilget og vi fikk midler tilsvarende 4,4 plasser på årsbasis. I løpet av året tilbrakte de 34 medarbeidere på APS-plasser i alt 235 månedsverk i KIMsenteret. Dette er 62 månedsverk mer enn det vi fikk tilskudd til. Rehabilitering I KIM-senteret kan man også starte på arbeidstreningstiltak uten på forhånd å være godkjent for yrkesrettet attføring. Mange av de som søker seg inn til oss går på rehabiliteringspenger eller er uføretrygdet, men ønsker å øve opp eller prøve ut arbeidsevnen sin. De fleste som blir søkt inn til oss fra oppdragsgivere utenom Aetat befinner seg i denne gruppen. I 2002 fikk vi en markant økning i innsøkningen fra Trygdeetaten. Flere av de som ble søkt inn gjennom dem ble henvist til KIM for å bli prøvd ut før de ble godkjent til yrkesrettet attføring, fordi Aetat var usikker på om de var stabile nok for attføring kunne igangsettes. Spesielt for mennesker med psykiske problemer finner vi at rehabilitering etter arbeidslinja egner seg godt. Det er ofte ikke evnen til å gjøre et arbeid som må øves opp, men heller det sosiale aspektet i et arbeidsfellesskap. Det er også en fin anledning til gradvis å øve seg opp til lengre og lengre arbeidstid. Har en vært ute av arbeidslivet en stund er det ikke helt enkelt å starte på lange arbeidsdager med en gang. Avklaring til nødvendig uføretrygd En av oppgavene vi får med jevne mellomrom er å prøve ut søkere som har en usikker problemstilling i forhold til å få innvilget uføretrygd. Selv om de fleste som søker seg inn hos

5 5 oss egentlig ønsker å kunne komme ut i en jobb, har også enkelte så dårlig helse at de har behov for å få tilkjent uføretrygd. Noen har flere svært diffuse plager eller diagnoser som ikke alene gir rett til trygdeytelser, men makter ikke å stå i et arbeidsforhold. Da blir det vår oppgave å prøve ut søkeren for å finne holdepunkter for en god saksbehandling av trygdesøknaden. Brukerstyrt lavterskeltilbud En av KIM-senterets avdelinger er Kontaktsenteret i Fjordgata 19. Dette er det gamle Kontakt og Informasjonssenteret som organisasjonen Mental Helse startet i Driften av dette senteret ble overlatt til KIM-senteret i 1998 og vi har siden da utviklet senteret til også å bli en allsidig arbeidstreningsplass i tillegg til å være et treffsted for både medlemmer i Mental Helse og andre interesserte i hele Trondheim. Kontaktsenteret hadde i løpet av 2002 ca besøk. Mange av de faste brukerne av Kontaktsenteret tar også frivilligvakter for å holde senteret åpent i helger og på høytidsdager. Til sammen var det timer frivilliginnsats, en ressurs som er uvurderlig for driften av Kontaktsenteret. Mange av KIM-senterets møter blir lagt til møterommene i Fjordgata 19. Dermed blir også Kontaktsenteret og kafeen en spesiell møteplass også for KIM-senterets ansatte og medarbeidere fra de andre avdelingene. Dette er viktig for samholdet og samarbeidsklimaet i bedriften. Opplæring kurs I 2002 har vi hatt gleden av å utvikle og avholde to nye typer kurs. Dette er begge kurs som går over lengre tid, noe som gjør at deltakerne får tid på seg til å gå dypere inn i stoffet og til å bli godt kjent med hverandre som gruppe. Mestring og motivasjons for jobb: På oppdrag fra Fylkestrygdekontoret i Sør-Trøndelag utviklet vi i 2001 et kurskonsept for trygdekontorets satsing på å få uføretrygdete ut i jobb igjen. Vi holdt to slike kurs i 2002, ett på vårhalvåret og ett på høsten. Kurset var lagt opp for små grupper, gikk over to måneder med fire timer hver dag i fire av ukens dager. I alt hadde vi med 12 deltakere på disse kursene. Data, mestring og motivasjon: Høsten 2002 utarbeidet vi et utvidet grunnkurs i PC som arbeidsverktøy for deltakere på yrkesrettet attføring. Dette kurset varte i 3 måneder, tre dager à 6 timer i uka. Foruten grundig innføring i Word, Excel, Power Point, bruk av Internett og Outlook ble det brukt 30 timer til undervisning i ulike emner innen jobbsøk, kommunikasjon, gruppeprosesser og andre emner som det er hensiktsmessig å kjenne litt til når en jobber med å komme tilbake til arbeidslivet. På dette kurset var det 7 deltakere. Resultat oppnåelse KIM-senterets produkt er mennesker. De langt flest ønsker å komme ut i arbeid, hel eller deltidsjobb. Men noen kommer til oss for å komme seg ut i samfunnet igjen etter lang tids isolasjon. Deres mål er ikke først og fremst en jobb, men en aktivitet hvor de igjen kan bli sosiale. Noen ønsker å bli avklart i forhold til uføretrygd når de kommer hit, få hjelp til å beskrive hvorfor de ikke greier å stå i arbeid. Vi oppnår et godt resultat hvis våre medarbeidere synes de har oppnådd noe, eller kanskje det meste de ønsket å oppnå, da de søkte seg inn i KIM

6 6 Fordeling mellom innsøkende instanser i 2002 Vi ser i år en tydelig dreining mot at hoveddelen av de innsøkte kommer fra trygdeetaten. Dette gir også utslag på statistikken i forhold til om vi får medarbeiderne videre til aktive tiltak eller om de blir helsemessig avklart til uføretrygd eller videre rehabilitering eller behandling. Spesialisthelsetj. 9 % Psyk.sykepl. 7 % Sosialkontor 10 % Egne 8 % Aetat 19 % Trygdekontor 47 % Slik har utviklingen over år vært: Egne Spesialisthelsetj. Psyk.sykepl. Sosialkontor Trygdekontor Aetat I var det hovedsakelig Aetat som søkte inn medarbeidere I år 2000 lå det jevnt mellom de fleste etatene men flest kom fra spesialisthelse tjenesten. I 2001 kom det flest fra Aetat og sosialkontorene 52 medarbeidere har avsluttet sitt opphold i KIM i 2002 Slik er samlet statistikk over medarbeidere som sluttet i 2002 Når vi tar vekk medarbeidere på APS er tallene slik: 3 er formidlingsklar 2 gikk til skole 3 gikk til jobb 2 gikk til annen attføring 4 gikk til andre tiltak 18 ble helseavklart 2 avsluttet uten at vi vet hva de har gått til Helseavklart 47 % Annet, ikke kjent 4 % Formidlingsklar /avsluttet kurs 6 % Annet tiltak 8 % Skole 11 % Jobb 10 % Hospitering 6 % Annen attføring 8 % Prosjektutvikling samarbeid med ulike instanser KIM-senteret ser at det er behov for å utvikle flere rehabiliteringstilbud for mennesker med psykiske problemer. Mennesker i denne målgruppa har altfor lenge vært henvist til det ordinære attføringstilbudet. Tilbudene har ikke vært spesielt tilrettelagt slik at deltakerne oppnådde det de ønsket nemlig å komme ut i jobb. Høy inngangsterskel til det ordinære attføringstilbudet er også med på å stoppe mange i sin rehabilitering etter arbeidslinja. Vi ser at det er viktig å få lov til å starte i tiltak når en selv er motivert for det. Arbeidstrening som aktivitet i rehabiliteringsperioden mellom sykemelding

7 7 og godkjenning for yrkesrettet attføring er med på å forkorte denne perioden. På denne måten kan den enkelte også gå et løp som gir mer rom for små skritt opp en trapp som ikke må være så bratt som i et ordinært attføringsløp. Mestring og motivasjon for jobb Sør-Trøndelag Fylkestrygdekontor I 2001 utarbeidet KIM-senteret et kurskonsept for Trygdeetatens reaktivering av uføretrygdede. I tillegg tilbød vi arbeidstreningsplasser både for de av deltakerne som ikke ønsket kurs først og for kursdeltakere etter gjennomgått kurs. Det store arbeidet trygdekontorene måtte gjøre for å plukke ut de aktuelle kandidatene gjorde at oppstart ble forsinket. Det aller meste av arbeidet ble dermed forskjøvet til Vi holdt to mestrings- og motivasjonskurs i løpet av året. Her startet 12 deltakere. De første deltakeren på arbeidspraksis begynte også i slutten av januar 2002 I alt var det 10 deltakere som gjennom året har benyttet seg av dette tilbudet. Prosjektet ble finansiert ved midler fra Rikstrygdeverket gjennom Fylkestrygdekontoret. Vårt samarbeid med Fylkestrygdekontoret og de lokale trygdekontorene ble styrket og betraktelig utvidet gjennom dette prosjektet. Dette førte også til at de lokale trygdekontorene i tillegg søkte inn en rekke deltakere som gikk på rehabiliteringspenger. Dessverre finnes det ennå ikke midler til drift av tiltak for denne gruppa, selv om den enkelte kan få innvilget rehabiliteringspenger under forutsetning av at de deltar aktivt i arbeidspraksis. Prosjekt SPAR Stiftelsen UNI SPAR står for Sats På Arbeidslinja i Rehabilitering. Dette prosjektet tar sikte på å dokumentere nytten av å tilrettelegge aktivitet som kurs og arbeidspraksis for mennesker som ennå ikke er godkjent for yrkesrettet attføring. Gjennom intervjuer med deltakerne ønsker vi også å beskrive hvordan vegen fram blir lettere når de ulike instansene legger vekt på å kunne samarbeide bedre, både mellom etatene og tjenestetilbudene og innad i etatene. Takket være Stiftelsen UNI fikk vi i 2002 midler til 50 månedsverk for dette prosjektet. I løpet av året benyttet ca 12 deltakere seg av disse plassene. Bruker hjelper bruker ut i jobb SHDir Gjennom dette prosjektet som får tilskudd fra Sosial og helsedirektoratet, legger vi vekt på den synergieffekten vi oppnår gjennom at mennesker med ensartet erfaringsbakgrunn er i arbeidstreningstiltak sammen. Detter er også i hovedsak målgruppa som ikke er godkjent for yrkesrettet attføring enda. Gjennom erfaringsutveksling og gruppestøtte bygger deltakerne seg opp. Det er også viktig at de får anledning til å jobbe sammen i team, dette gir god sosial trening som mange føler de mangler og som ofte kan være en hemsko i veien tilbake til yrkesaktivt liv. Erfaringsgrupper HR Erfaringsgruppa er et toårig prosjekt finansiert ved midler fra Helse og Rehabilitering. Allerede i prosjektsøknaden for KIM-senteret i 1997 ble det skissert selvhjelpsgrupper hvor deltakerne skulle ta opp til diskusjon alle emner rundt det å være på attføring og å komme tilbake i jobb. Erfaringsgruppene ble i 1999 søkt som eget prosjekt ut i fra et ønske om å utvide arbeidet med dette gjennom flere grupper og innsamling av materiale fra gruppene.

8 8 I 2002 har vi prøvet ut flere ulike grupper, bl.a. rene kvinnegrupper og grupper for deltakere som kommer fra andre land enn Norge. Erfaringene er meget gode, de aller fleste som har deltatt i disse gruppene mener at disse møtene har hatt betydning for både oppholdet i KIM og resultatet av attføringa. Prosjektet går nå mot avslutningsfasen hvor det skal holdes et opplæringsseminar for å få flere gruppeledere og utarbeides emnehefter til bruk i nye grupper. Evaluering HR I 2002 har vi hatt nok et prosjekt finansiert gjennom Helse og Rehabilitering. Dette er et prosjekt som har gjennomført en evaluering av KIM-senteret ved å involvere både nåværende og tidligere brukere av tilbudet, innsøkende instanser og ansatte i KIM-senteret. Det er brukt både fokusgrupper og spørreskjema. Undersøkelsen vil bli presentert i løpet av mars Ledelse og administrasjon KIM-senteret har siden starten hatt relativ bemanning i forhold til antallet medarbeidere vi har inne til enhver tid. Det har vært en prioritert oppgave å legge til rette for at avdelingene skulle få flere enn en arbeidsleder etter hvert som det ble økonomiske muligheter for dette. Administrasjonen har derfor vært så liten som mulig med daglig leder og en sekretær i 60% stilling. Selv om KIM-senteret har god tradisjon i både formelt og uformelt samarbeid og styring, ble det etter hvert et behov for daglig leder å få endret ledelseslinjene slik at alle ledelsesoppgaver kunne bli fulgt opp også i ferier og ved ev. sykdom. Bedriften ble delt inn i tre nye ansvarsområder, tre ansatte fikk utvidet myndighet og et lederteam ble opprettet. Mellomledere, som er deltakere i lederteamet, har nå ansvar for følgende områder: Attføringsfaglig team, tar seg av innsøking, veiledning, rapportskriving m.m. og består av en koordinator i halv stilling og en tilrettelegger i tillegg til attføringsfaglig leder. Driftsleder for Kjøpmannsgata 33 har ansvar for ansatte i de fire avdelinger i brygga, har ansvar for alle tekniske og vedlikeholdssaker samt har ansvar for HMS i hele bedriften. Driftsleder for Fjordgata 40 og 19 har ansvar for ansatte i disse avdelingene og har ansvar for de merkantile oppgavene i bedriften. Psykisk Helsevern i Sør-Trøndelag oppnevner 1 Trondheim kommune oppnevn 1 Organisasjonskart Stiftelsen KIM-senteret Rådgivende utvalg Daglig leder koordinator Aetat og TK Trondheim kommune Tillitsmannsutvalg Medarbeidere Luftegården Brukere senteret Medarbeidere i KIM oppnevner 1 Ansatte KIM oppnevner 1 Stiftelsen KIM senteret Styre Daglig leder Sekretariat Lederteam Driftsledere Attføringsfaglig leder KIM forum Daglig leder, Driftsledere Arbeidsledere, Attføringsfaglig team Tillitsmannsapparat Ansatte Mental Helse Sør-Trøndelag oppnevner 4 Mental Helse Norge oppnevner 1 Denne ordningen har nå fungert noen måneder og oppleves å virke hensiktsmessig. Driftsleder Fjordgata 19 og 40 Ansatte Merkantilt AVD KKA Miljøarbeider/ Arbeidsleder Avd KLR Arbeidsleder Attføringsfaglig leder Attføringsfaglig team Koordinatorer Tilretteleggere AVD OSU Datainstruktør Timelærere Assistent Driftsleder Kjøpmannsgata 33 Ansatte HMS og teknisk AVD IK Arbeidsleder AVD BVS Arbeidsledere/ Syinstruktør Sivilarbeider AVD RVT Arbeidsleder Fagarbeider Sivilarbeider

9 9 Personale 2002 ble det tilsatt nye arbeidsledere på avdeling Kontaktsenteret og avdeling Kontor, Lønn og Regnskap. Det ble også tilsatt en koordinator i halvstilling og gjennom Aetat og Fleksibel jobb fikk vi også istand en tilretteleggerstilling. I tillegg tilsatte vi en lærer i data på timebasis, spesielt for det lange nybegynnerkurset som ble satt i gang i oktober. Ingen ansatte sluttet i løpet av året. Ved utgangen av 2002 var det dermed 16 ansatte. I snitt utgjorde dette 13 årsverk. Se for øvrig side?? Miljø (HMS) KIM-senterets lokaler ligger fordelt på tre adresser i Trondheim, i Fjordgata 19, Fjordgata 40 og Kjøpmannsgata 33 (Brygga). Bedriften har ingen aktivitet som forurenser eller påvirker det ytre miljøet i negativ retning. Det foregår hele tiden arbeid for å forbedre arbeidsmiljøet på de enkelte avdelingene. Spesielt har det blitt lagt ned mye arbeid i å gjøre sorteringsarbeidet på Brygga lettere. I 2002 ble det lagt opp automatisk brannvarslingsanlegg i hele Brygga. Ansvarlige for brannvern har vært på brannlederkurs og det er foretatt opplæring av ansatte og medarbeidere i varsling og rutiner gjennom flere brannøvelser. Sykefraværet som lå høyt i forrige år, ble betydelig redusert i 2002 selv om vi ved inngangen av året fortsatt hadde to langtidssykemeldte. Skifting av arbeidsområder, aktiv sykemelding og tilsetting av flere ansatte viste seg å ha god virkning på sykefraværet. Sammenligning mellom 2001 og 2002: År Ansatte Arbeidsdager Ferie Sykedager % sykefravær ,9 14, Økonomi Årets driftsresultat er på kr Dette er første gang KIM-senteret har et positivt resultat, noe som skyldes økt inntjening på egne arbeidsoppgaver gjennom salg i kafeen på Kontaktsenteret, på Brukthandleriet Sirkulus og ved kursavdelingen. Regnskapet er avgitt under forutsetning om fortsatt drift. Det positive resultatet gjør at KIMsenteret nå har fått hårdt tiltrengt økning i den frie arbeidskapitalen for senteret. Styret vil vedta at årets resultat i sin helhet legges til den frie egenkapitalen. Møte med Fylkesskattekontoret i Sør-Trøndelag For å få avklart KIM-senterets avgiftsmessige situasjon i forhold til merverdiavgiften er det tatt kontakt med Fylkesskattekontoret. Dette gjelder i hvilken grad vi kan få refundert mva på hele eller bare deler av våre utgifter så lenge vår drift i hovedsak finansieres av tilskudd og ikke av egne salgsinntekter. Det er nå sendt inn underlags materiale for vurdering, og vi får svar på forespørselen i løpet av våren 2003 Fremtidsutsikter KIM-senteret har styrket sin posisjon i året som gikk. Vi har opparbeidet et godt samarbeid med alle innsøkende instanser og ser frem til å utvikle dette ytterligere i året som kommer.

10 10 Vi går inn i det nye året med en venteliste på 33 søkere. Dette bekymrer oss mer enn det gleder oss, selv om det viser at det er stort behov for KIM-senteret. Vi har håp om at den økonomiske situasjonen for KIM-senteret skal bli enda mer forutsigbar i året som kommer. Vi ser også frem til at rehabilitering av mennesker med psykiske problemer ikke bare skal være prioritert på papiret, men gies de vilkår som må til for at det skal setter i verk. Trondheim 17. mars 2003

11 11 Regnskap for driftstilskudd APS REGNSKAPER FOR 2002 Utgifter beregnes til 33 % av hovedregnskap. Denne prosenten er beregnet ut fra at antallet medarbeidere på APS i 2002 er 33 % av alle som har vært på tiltak. Totalt har 104 medarbeidere vært i tiltak i 2002, 34 av disse har vært på APS i hele eller deler av tiden. I alt har medarbeidere på APS hatt 235 månedsverk av totalt 664 for samtlige medarbeidere. Tilskuddet består av kr i tilskudd for 10 faste APS-plasser samt kr for 53 månedsverk midlertidige APS-plasser i tidsrommet september til desember Driftsinntekter Tilskudd APS Lønnskostnader Lønninger inkl. sos.utg Andre driftskostnader Lokaler/lys/renhold Drift og vedlikehold Revisjon og evaluering Ordinære avskrivninger Sum andre kostnader Sum utgifter

12 12 Hovedregnskap for 2002 Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER Tilskudd fra Aetat - APS Tilskudd fra Trondheim kommune Tilskudd fra PHST Tilskudd fra SHDir Andre tilskudd Salgsinntekter SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Varekostnader Lønn, arbeidsgiveravgift m.m Honorarer Husleie, strøm og renhold Andre driftsutgifter Ordinære avskrivninger 1, SUM DRIFTSUTGIFTER Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Renteinntekter /Trondosutbytte Rentekostnader Netto finansinntekter ÅRETS RESULTAT DISPONERES Overføres opptjent egenkapital

13 13 Balanse per 31. desember Note EIENDELER Anleggsmidler: Transportmidler Utstyr og inventar Bygningsmessige forbedringer Sum anleggsmidler 1, Omløpsmidler: Fordringer: Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter: Kasse, bank og postgiro Sum omløpsmidler: SUM EIENDELER: GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital: Opptjent egenkapital Sum egenkapital Kortsiktig gjeld: Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk og arbeidsgiveravgift Skyldig lønn, feriepenger o.a Mottatte periodiserte tilskudd og annen gjeld Sum kortsiktig gjeld: SUM GJELD OG EGENKAPITAL: Trondheim 17. mars 2003

14 14 Noter til regnskapet: Note 1 Regnskapsprinsipper I årsregnskapet er alle poster verdsatt og periodisert i overensstemmelse med regnskapslovens bestemmelser og reglene som følger av god regnskapsskikk. Klassifisering Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som anleggsmidler. Øvrige eiendeler klassifiseres som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter regnskapsperiodens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet på grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid. Fordringer Fordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap. Driftsinntekter og kostnader Inntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for varer og tjenester. Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekter inntektføres. Regnskapsmessig behandling av tilskudd Tilskudd resultatføres når de er opptjent. Det vil si at tilskuddene inntektføres samme år som kostnader som skal dekkes av tilskuddene har påløpt Note 2 Tilskudd til driften Andre tilskudd innbefatter prosjektmidler fra Stiftelsen UNI, Helse og Rehabilitering og Fylkestrygdekontoret. Note 3 Spesifisering av lønnskostnader, lønn til daglig leder, honorar til styret og revisor Lønn og feriepenger Arbeidsgiveravgift Sivilarbeiderutgifter Yrkesskadeforsikring Andre lønnsutgifter Refusjoner og lønnstilskudd Sum

15 15 Gjennomsnittlig antall ansatte 13,75 11 Daglig leders lønn inkl. utbetalte feriepenger kr kr Styreleders lønn som engasjert arbeidsleder kr kr Det utbetales ikke honorar til styremedlemmene jfr. stiftelsens vedtekter. Revisors honorar utgjør kr I tillegg kommer andre tjenester for kr Note 4 Bundne midler Av innestående i bank er kr ,52 sperret for skattetrekk. Note 5 Varige driftsmidler Bil Bygg. EDB Program Inventar Maskin. Kjøkken inventar Sum Kostpris 1/ Tilgang Avgang Kostpris 31/ Akk.av-og nedskr. 1/ Avgang avskrivninger Avskrivninger Nedskrivninger Avskrivninger 31/ Bokført verdi 31/

16 16 Avdelingene Avd. Kantine, Kontakt og Aktivitetssenter I Fjordgata 19 holder avdeling KKA til. Denne avdelingen blir til daglig kalt Kontaktsenteret. Avdelingen fikk i slutten av april tilsatt ny arbeidsleder/miljøarbeider. Avdelingen har i 2002 totalt hatt 8 medarbeidere på arbeidstrening og timer frivilliginnsats. Avd. Informasjon og kunnskapsformidling Avdelingen flyttet i forrige år til Brygga hvor de disponerer 2 rom samt kontor for arbeidsleder i 2. etasje. Arbeidsoppgavene i avdelingen har hovedsakelig vært videoproduksjon i Vi har hatt gleden av med jevne mellomrom å få presentert KIM rundt med intervjuer og klipp fra dagliglivet i KIM på Morgenuniversitetet hele dette året. Avdelingen har i 2002 totalt hatt 15 medarbeidere på arbeidstrening. Avd. Kontor Lønn og Regnskap Denne avdelingen ligger i Fjordgata 40 og er nær knyttet til Stiftelsens administrasjon. Avdelingen fikk tilsatt egen arbeidsleder i mai og har i 2002 totalt hatt 26 medarbeidere på arbeidstrening Avd. Bruktbutikk, Vaskeri og Systue Denne avdelingen ligger i Kjøpmannsgata 33. Bruktbutikken, som har det velklingende navnet Brukthandleriet Sirkulus holder til i første etasje i brygga. Avdelingens syverksted har i år blitt utvidet betraktelig og fått en 40% stilling som syinstruktør. Avdelingen har to arbeidsledere i helstilling og har i 2002 hatt totalt 25 medarbeidere på arbeidstrening Avd. Reparasjon, Vedlikehold og Transport Avdelingen holder til i Kjøpmannsgata 33, og hovedoppgavene har også i år vært. oppussing og ombygging av ulike rom i alle lokalene til KIM. Arbeidet med å sette opp ny yttervegg mot nabobrygga har vært kombinert med restaurering av 3 etasje i brygga ved at den gamle bordkledningen fra ytterveggen er blitt pusset opp og brukt til kledning inne. Det er også denne avdelingen som står for all transport av varer til bruktbutikken. Avdelingen har Arbeidsleder, snekkerbas og fagarbeider og har i 2002 hatt totalt 11 medarbeidere på arbeidstrening Avd. Opplæring, Skolering og Undervisning Avdelingen holder til i 2. etasje i Kjøpmannsgata og har 1 avdelingsleder og datalærer på timebasis. Avdelingen har i 2002 gått over til å kjøre lengre og mer utdypende kurs for nybegynnere, men tar fortsatt kortere kurs for å lære opp medarbeiderne på de forskjellige avdelingene i å bruke PC-en som verktøy i fremtidig jobb, - uansett hvilket yrke de kommer til å slå inn på i framtiden. Datakursene i avdelingen er fortsatt svært populære, særlig setter kursdeltakerne pris på at undervisningen foregår i så små grupper.

17 Ansatte Disse har vært ansatt i KIM i 2002: 17

18 18 Hvem søker inn Også i 2002 har vi fått inn søkere fra alle nivå i tjenesteapparatet, men vi ser en markant dreining mot at det søkes inn mange flere mennesker som går på rehabiliteringspenger. Den som i år har vært mest ivrig til å sende oss søkere har vært trygdekontorene i Trondheim. Slik har fordelingen blant innsøkende instanser vært: Rådgivende utvalg På grunn av den store søknadsmassen fra trygdekontorene ba vi i 2002 Fylkestrygdekontoret om å oppnevne et medlem til rådgivende utvalg. Denne forsterkningen av utvalget har vært til stor nytte også i forhold til søkere som kommer fra andre instanser, og vi mener nå at vi har fått et meget godt utvalg som er til god hjelp for oss i attføringsarbeidet. Utvalget består av: Fra Aetat Sigbjørn Tærnes Fra Trondheim kommune Sverre Aasbakk Fra Trygdeetaten Marit Sletten Fra KIM-senteret Kirsti H. Rekdal, Elisabeth Paulsen og Berit Lysø I tillegg møter arbeidslederne etter tur i utvalget Representasjon Fylkeslegen i Sør-Trøndelag arrangerte i 2002 opptrappingsseminarer for rehabilitering rundt om i hele fylket. Hele seks to-dagers konferanser for kommunene utenfor Trondheim ble avholdt i løpet av vår og tidlig høst. Her var KIM-senteret presentert som ett av åpningsforedragene og det ble vist stor interesse for tiltaket. Fylkeslegene i Troms og Finnmark avholdt også konferanse over samme tema den 26 til 27. september, det samme gjorde Fylkeslegen i Nord-Trøndelag den 20. november. På begge steder ble KIM-senteret presentert og fikk stor oppmerksomhet. Norsk Helse og sosialfaglig forum arrangerte Landskonferanse om psykisk helse i Trondheim den 9. til 10. april hvor KIM-senteret ble presentert ved foredrag. Den 21. november ba Mental Helse Bodø sammen med Bodø kommune om å få KIM-senteret presentert på et åpent møte i Bodø Rådhus, som et ledd i deres arbeid med å utvikle et eget aktivitetssenter for byen. Arrangement KIM-senteret har både deltatt i, og arranger flere store tiltak i Sammen med Mental Helse Sør-Trøndelag, Høyskolen i Sør-Trøndelag, og Trondheim Kommune var vi med å arrangere fire teaterforestillinger hvor gruppa Interact fra stiftelsen Life Work i USA spillte en kabaret om Livet, kjærligheten og døden. Life Work er en stiftelse som skaffer arbeid for over 600 funksjonshemmede i USA. Interact er en av tiltakene de har, en gruppe som setter opp teaterforestillinger om ulike emner som handler om hverdagen til funksjonshemmede i USA. Hoveddelen av skuespillerne er selv funksjonshemmet og har dette som yrke.

19 19 KIM-senteret sto for mye av den praktiske jobbinga med arrangementet og fikk gleden av å ta oss av bespisning og det sosiale rundt oppholdet til de 24 deltakerne som var her i hele fem dager. Både forestillingen og en del av de sosiale tiltakene ble filmet av IK-avdelingen. 13. mai arrangerte vi vår første Åpne dag i KIM. Da ble samtlige innsøkende instanser invitert til omvisning og informasjonsforedrag om KIM-senteret. Vi holdt omvisningen i to puljer, - før og etter foredraget og kaffen på Kontaktsenteret i Fjordgata 19. I alt fikk vi besøk av ca. 40 deltakere som alle lot til å være svært fornøyde med arrangementet. Verdensdagen for psykisk helse holdes hvert år den 10. oktober. I 2002 slo KIM-senteret til med stort Second Hand Show i Frimurerlosjen. Forarbeidet til showet pågikk så å si hele våren og sommeren med planlegging, utvelgelse av klær fra bruktbutikken og med istandsetting og reparasjoner av disse. Alle avdelinger var med i arbeidet med forskjellige oppgaver som passet inn i arbeidstreningen. Det ble en fantastisk aften i Frimurerlosjen med en nydelig pyntet sal, kunstutstilling i foajeen, et stilig moteshow med fin musikk til, stort publikumstilstrømming og kjempestemning blant både deltakere og bivånere. Samtlige mannekenger hadde tilknytting til KIM, enten som medarbeidere, sønner og døtre av medarbeidere og ansatte eller som var praksisstudenter i KIM. Vi fikk profesjonell hjelp til litt underholdning og konferansier jobben av Tore Johansen. Også Sonja Kristensen og Trondheim ballettskole deltok med henholdsvis sang og dans. Men ellers var det bare KIMfolk som sto på og gjennomførte hele det store tiltaket med glans. Også dette arrangementet ble filmet av IK-avdelingen. Av store arrangement vi har deltatt i på annet vis må Jentebølgen nevnes. Her er det jo bare jenter som får delta i løpet, men vi sørget for at en supporter- og forsyningsgjeng av kjekke karer sto på strategiske punkt i løypa med oppmuntrende plakater og forfriskninger. Samtlige deltakere bar nye T-skjorter med flott KIM-logo på brystet, og alle ble filmet og foreviget av IK-gutta. Som avslutning på et aktivt år arrangerte vi eget seminar med julebord på Støren Hotell den 29. november til 1. desember. Seminaret tok for seg bl.a. veiledning i å finne fram i det offentlige hjelpeapparatet, hvordan informere om KIM-senteret utad og kundebehandling. Også dette tiltaket var meget vellykket og frister til gjentakelse.