Årsberetning og regnskap for 2005

Transkript

1 1 Årsberetning og regnskap for 2005 Stiftelsen KIM-senteret KIM-senteret ble etablert ved hjelp av prosjektmidler fra Extraspillet gjennom Helse og Rehabilitering i Samme år opprettet prosjekteieren Mental Helse Sør-Trøndelag en stiftelse som nå har navnet Stiftelsen KIM-senteret. Stiftelsen fikk som oppgave å drive prosjektet og legge til rette for videre drift etter den treårige prosjektperioden som ble avsluttet 31. mars Stiftelsen, som nå driver i ordinær drift, ble i 2001 godkjent av Arbeidsdirektoratet som tiltaksarrangør for Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og fikk i 2003 også to tilretteleggerstillinger i tiltaket Arbeid med Bistand (AB). Lokalisering: KIM-senteret har sin virksomhet i Trondheim, fordelt i lokaler på tre forskjellige steder i midtbyen, Fjordgata 19, Fjordgata 40 og Kjøpmannsgata 33. Stiftelsens formål... 2 Daglig leder har ordet... 3 Oppdragsgivere... 4 Bruk av plassene... 4 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet - APS... 5 Rehabilitering... 6 Totalt sluttet 37 medarbeidere av sin arbeidspraksis i KIM-senteret i Arbeid med Bistand - AB... 7 Avklaring og motivasjon med data som verktøy... 9 Avklaring til uføretrygd... 9 De viktigste samarbeidspartnerne... 9 Regnskaper for Hovedregnskap for Glimt fra tre av avdelingenes årsmeldinger: Ansatte i øvrige avdelinger Besøk av Superministeren Tilskudd fra SHDir og TV-aksjonsmidlene Brygga Andre investeringer Likestilling Økonomi Fremtidsutsikter Helt til slutt

2 2 Stiftelsens formål KIM-senteret ble i 1998 stiftet for å utvikle en helhetlig forståelse for rehabilitering av mennesker med psykisk problemer og lidelser. Stifteren, interesseorganisasjonen Mental Helse Sør-Trøndelag, hadde i mange år samlet sine medlemmers erfaringer og ønsker om innhold i egen rehabilitering og attføring. Denne erfaringsbaserte kunnskapen og all tilsvarende kunnskap samlet i de årene stiftelsen har eksistert, ligger til grunn for alt arbeid i KIM-senteret. Samfunnet deler fortsatt inn tiltak for mennesker i en tilfriskningsprosess inn i 1) Sykdom med behandling, 2) Rehabilitering og 3) Attføring. På tross av at en i Inkluderende Arbeidsliv nå etter hvert tenker helhetlig forløp med tidlig gjennopptak av aktivitet er ikke dette innført i rehabiliteringsforløpet for mennesker med psykiske problemer utenfor arbeidslivet. KIM-senterets mål er å utvikle brukerperspektivet. Brukernes erfaring viser at det beste er at denne prosessen gjennomføres som ett løp hvor den enkelte kommer i aktivitet så tidlig som mulig. Den ene fasen bør automatisk går over i neste etter hvert som en er klar for det. Dette innebærer også at noen kanskje må ta pauser i rehabiliteringsforløpet, for eks. på grunn av midlertidig forverring av sykdommen. Likemannsarbeid er sterkt vektlagt fra det offentliges side. Interesseorganisasjonene for og av funksjonshemmede har drevet slikt arbeid i årtier og får nå offentlige midler til dette. Erfaringene fra likemannsarbeidet ble lagt til grunn da KIM-senteret ble utviklet for gruppen mennesker med psykiske problemer og lidelser. Erfaringsutveksling for å få bedre grunnlag for mestring i å leve et godt liv med psykiske problemer er en av de viktigste grunnsteinene i KIM-senteret. Alle som ønsker å prøve ut eller øve opp arbeidsevnen sin skal kunne benytte seg av KIM-senteret, - ikke bare de som har fått godkjent attføring av Aetat. Derfor samarbeider KIM-senteret også med alle andre instanser innen det offentlige som har ansvar for mennesker med psykiske problemer sin behandling og rehabilitering. Alle kan søke inn deltakere for arbeidspraksis. Det er også anledning for den enkelte person å søke seg inn på egen hånd. Arbeidsledighet, problemer med skolegang og sosiale problemer kan også gi psykiske problemer. Derfor er også dette en målgruppe vi tar inn som medarbeidere hvis de ønsker å prøve seg hos oss. Målet for alle som søker seg til KIM-senteret er å komme ut i jobb. Vi legger derfor opp arbeidspraksisen slik at den skal passe til det ordinære arbeidsliv når det gjelder muligheter for yrkesvalg etter endt opphold hos oss.

3 3 Daglig leder har ordet 2005 ga lovnader om at det kunne bli rom for mange nye tiltak for mennesker på rehabilitering og attføring. Ikke minst ble det etter hvert sett fram til NAV den Nye Arbeids og Velferdsordninga. Vi så med spenning og håp fram til en enklere hverdag for alle de som trengte å ha kontakt med de offentlige tjenesteyterne Aetat, Trygdeetat og sosialkontoret. I KIM-senteret har vi i de siste årene hatt den glede å ha nær kontakt med representanter både i styringsgruppa for VI-prosjektet på Saupstad, ett av statens prøveprosjekt som har vært forløperne til NAV, og brukerrepresentanter fra Mental Helse i Brukerutvalget til Trygdeetat og Aetat. Dette har gjort at vi har fått jevnlig oppdatering på hvordan arbeidet har gått framover mot NAV. Vi har også kunnet sende med brukerrepresentantene våre synspunkter på hva som var viktige saker å gripe fatt i underveis i arbeidet. Vi har mange medarbeidere som har bruk for jevnlig kontakt med elle de tre etatene. De har gjort mange erfaringer i møtet med saksbehandlere og systemene og er de nærmeste til å kunne si noe om hva som fungerer godt og hva som bør rettes på når det nå skal lages en helt ny etat som skal gi et enda bedre tilbud til brukerne. Brukernes behov og erfaring med hva som fungerer best har vært ledene for KIM-senterets arbeid i alle år. I KIM-senteret har vi derfor satset på arbeidspraksisplasser for alle som ønsker å prøve ut og øve opp arbeidsevnen sin. Vi mener at dette også må innføres over hele landet nå når NAV skal igangsettes. Enklere økonomiske tiltak for de som må ha ulike former for trygdeytelser, - enklere å få tilpasset arbeidspraksis for de som har behov for dette, - det ønsker vi skal bli virkelighet gjennom innføringen av NAV. Også Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten som besøkte oss i august 2005 uttrykte at det vi gjorde i KIM-senteret var viktig og riktig. Han sa også at han ville sette fokus på dette arbeidet framover. Året 2005 sluttet med en ny minister som ikke lengre skal hete Arbeids- og sosialminister. Vi får håpe at også Bjarne Håkon Hansen vil sette fokus på menneskers mulighet til å bruke arbeid som del av sin rehabilitering tilbake fra psykisk sykdom slik forgjengeren hans ønsket å fokusere på. Vi vil gjerne ha besøk av deg også her Arbeids- og inkluderingsminister. KIM-senteret har lenge gjort nybrottsarbeid for det kommende NAV og de nye tiltakene som så mange håper skal bli et resultat av det nye samarbeidet. Vi bærer på et lønnlig håp om at det gjennom NAV også skal kunne sikre vår økonomiske trygghet slik at vi fortsatt kan bryte mer nødvendig land i årene som kommer. Styret i 2005 Før nyoppnevning etter vedtektene: Styremedlemmer oppnevnt av MHST: Tore Jo Nilsen (leder), Dagfinn Bjørgen, Elisabeth Paulsen og Alf Rune Hasselø MHN: Torbjørn Garberg Ansatte i KIM-senteret: Annbjørg Johansen Medarbeidere i KIM-senteret: Bjørn Inge Bjørnsen Trondheim kommune: Eirik Roos, St. Olavs Hospital Psykisk Helsevern: Åse Riaunet Etter ny oppnevning i juni: Styremedlemmer oppnevnt av MHST: Tore Jo Nilsen (leder), Dagfinn Bjørgen, Inger Lise Nyberg Ansatte i KIM-senteret: Tonje Møller Medarbeidere i KIM-senteret: Hilde Østhus Trondheim kommune: Eirik Roos, St. Olavs Hospital Psykisk Helsevern: Åse Riaunet

4 4 Oppdragsgivere Våre oppdragsgivere er fordelt over alle nivå innen det offentlige hjelpeapparatet. I tillegg har vi også en del som søker på egen hånd uten å gå via en instans. KIM-senteret legger vekt på å gi samtlige søkere et likt tilbud, både i søknadsbehandlingen og i praksisperioden. Dette våre oppdragsgivere: Aetat Trygdeetat Helse og velferdstjenesten i Trondheim kommune Spesialisthelsetjenesten Slik har fordelingen av søknader på innsøkende instanser vært i 2005: Fordeling av søknader 2005 Egen søknad %9 Spesialist helsetjenesten %17 Aetat %39 Trondheim kommune %20 Trygdekontoret %15 I 2005 kom det inn 52 søknader på arbeidspraksis i KIM-senteret. Av disse har: 36 startet arbeidspraksis 10 har ikke benyttet tilbudet 8 ventet ved årsskiftet på oppstart Bruk av plassene 85 medarbeidere har vært i KIM-senteret i løpet av medarbeidere har sluttet mens 48 medarbeidere fortsatt var i KIM-senteret ved årsskiftet.

5 5 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet - APS APS er et attføringstiltak hvor Aetat alene er den som disponerer plassene. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet innebærer tilrettelagt arbeidstrening som består av kartlegging, opplæring og undervisning. Andre viktige virkemidler som det også legges meget som vekt på er sosial trening, veiledning og motivering. Tiltaket skal bidra til å prøve ut den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet og bidra til å styrke deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet kan bare tilbys yrkeshemmede med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og med behov for tett og bred oppfølging. Varigheten på tiltaket tilpasses deltakerens individuelle behov ut i fra den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet. Tiltaket kan vare i inntil ti måneder, med mulighet for forlengelse i ytterligere ti måneder. Tiltaksarrangøren skal ved oppstart kartlegge deltakerens ønsker, ressurser og utviklingsbehov. Kartleggingen skal resultere i en opplæringsplan for den videre deltakelsen i tiltaket som godkjennes av Aetat. Før den enkelte søkes inn fra Aetat gjennomføres det en førstesamtale hos oss hvor søker og saksbehandler i Aetat møter en av våre koordinatorer. Her klarlegger vi om søkeren ønsker dette tilbudet og det blir avklart hvilken avdeling han har lyst til å forsøke seg i. Gjennom tiltaksperioden gjennomføres det rapportering hver tredje måned i henhold til kravspesifikasjon fra Aetat. Forut for denne rapporteringen gjennomføres det minst to medarbeidersamtaler hvor medarbeider og arbeidsleder går gjennom alle aktuelle sider ved arbeidspraksisen og de behov den enkelte har for å få maksimalt ut av sin tid hos oss. Medarbeiderne på APS bør som hovedregel delta minst halv ordinær arbeidstid pr. uke, men de fleste trenger å starte opp i tiltaket i litt mindre stillingsandel. Arbeidstidens lengde avklares alltid med den enkeltes saksbehandler i Aetat. KIM-senteret har siden 2005 hatt 15 faste APS-plasser. I tillegg fikk vi også midler til 12 midlertidige plasser. I løpet av 2005 har vi hatt 55 medarbeidere på disse plassene. Ved utgangen av året hadde vi 29 medarbeidere i tiltak. De 26 som gikk ut fra APS-tiltaket hadde følgende sluttårsaker: Rehabilitering 19 % Skole 15 % Jobb 12 % Avklart Uføretrygd 12 % Arbeid med Bistand 23 % Annen attføring 19 % I snitt har deltakerne som sluttet vært i tiltaket i

6 6 Deltakerne på APS er så langt mulig fordelt på de ulike avdelingene etter søknadsønske. Kontoravdelingen har hatt langt de fleste deltakerne men også Sirkulus er en populær avdeling. Slik har fordelingen i 2005 vært: Sirkulus; 9 APS Datadrift; 8 APS Avd. RVT; 7 APS Kafé Kontakt; 9 APS Kursa vdelingen;1 Grafisk ; 7 APS Kontoret; 14 APS Rehabilitering I KIM-senteret kan man også starte i arbeidspraksis uten på forhånd å være godkjent for yrkesrettet attføring. Mange av de som søker seg inn til oss går på rehabiliteringspenger eller er uføretrygdet, og ønsker å øve opp eller prøve ut arbeidsevnen sin. De fleste som blir søkt inn til oss fra oppdragsgivere utenom Aetat befinner seg i denne gruppen. 61 % av søkerne i 2005 hadde i utgangspunktet ikke attføring da de søkte seg inn. Endringer har skjedd underveis i arbeidspraksisen. Det er et mål for de fleste å kunne bli godkjent for yrkesrettet attføring, men noen blir også avklart for uføretrygd eller ser at det er best å gå tilbake til rehabilitering uten arbeidsrelatert aktivitet for en periode. Av de 85 medarbeidere som har vært i tiltak i 2005 har 39 opprinnelig blitt søkt inn fra trygdeetat, Trondheim kommune eller spesialisthelsetjenesten. 12 av disse hadde i løpet av oppholdet sitt fått innvilget attføring. Totalt sluttet 37 medarbeidere av sin arbeidspraksis i KIM-senteret i Av disse gikk 26 (70 %) videre til aktive tiltak så som jobb, skole eller annen attføring, 4 (11 %) fikk innvilget uføretrygd og 7 (19 %) gikk til rehabilitering. Resultatene framstilt grafisk:

7 7 Avklart Uføretrygd 11 % Rehabilitering %19 Arbeidssøkende 3 % Skole 18 % Hospitering %11 Arbeid med Bistand 16 % Annen attføring %14 Jobb %8 Arbeid med Bistand - AB KIM-senteret har hatt to tilretteleggere for Arbeid med Bistand siden august Vi bringer her et utsnitt av avdelingens årsmelding: Ansatte: Det har vært en utskifting av tilretteleggere i AB i Tove Karoline Solem ble ansatt som tilrettelegger , mens Hugo Småvik sluttet i jobben Kristin Ytterbø ble ansatt som vikar for Siv-Tove Klefstad som gikk ut i svangerskapspermisjon september Inntaksteam Arbeid med bistand ved KIM ble i 2004 med i Inntaksteam. I 2005 bestod teamet av representanter fra AB-basene ved KIM-Senteret, Prima, Fretex, Malvik Produkter, ISONOR og en representant fra Aetat. Inntaksteam er en plass hvor tilretteleggere ved AB i Trondheim kan møtes og snakke om ulike temaer som gjelder vår jobb som tilretteleggere. I 2005 har møtene blitt holdt i Fretex lokaler på Heggstadmyra. I løpet av 2005 har det blitt holdt totalt 9 møter. (6 i vår og 3 i høst) I 2005 har det i alt vært 18 deltakere i Arbeid med bistand ved KIM-senteret. Det var 12 kvinner og 6 menn. Aldersfordeling blant deltakerne har vært slik: 8 deltakere er fra 26 til 35 år, 4 deltakere er fra 36 til 45 år, 4 deltakere er fra 46 til 55 år og 2 deltakere er fra 56 til 67 år. Tid i tiltaket Antall deltakere som er aktiv i AB pr Antall deltakere som har permisjon pr Antall deltakere som har sluttet i AB 6-12 mnd mnd mnd 2 2 Totalt I alt 17 av de 18 deltakere i tiltaket av har vært på APS i KIM før de ble søkt inn til AB. Samarbeid med andre avdelinger ved KIM-senteret Arbeid med bistand har hatt bra samarbeid med flere avdelinger i KIM, men ønsker tettere samarbeid med alle avdelingene. Formålet vårt med samarbeidet er informasjonsflyt, slik at deltakerne får en lettere overgang fra APS til AB, deltakerne vil da komme fortere ut i jobb og i riktig jobb. Arbeidsplasser

8 8 I hvilke bransjer hospiterer deltakerne? I løpet av 2005 har deltakerne i Arbeid med bistand hospitert; Ved et sykehjem, et elektrofirma, et museum, et gartneri, et lastebilverksted, et bakeriutsalg, ei avis, flere kontor, flere butikker, en filmproduksjonsbedrift, en humanitær organisasjon, en bruker- og interesseorganisasjon, som elevassistent ved en skole og som sjåfør. Nettverksbase: AB-basen vår har en oversikt over bedrifter på data, der vi legger inn navn på bedrift, kontaktperson ved bedrift, telefonnummer, e-post, dato for kontakt, type kontakt og navn på tilrettelegger. I 2005 har AB vært i kontakt med over 100 ulike bedrifter i 14 ulike bransjer, og 10 av deltakerne våre har fått nye hospiteringsplasser. Vi jobber også med å få en best mulig generell oversikt over de ulike bransjene i Trondheim og omegn. Resultater Det har i alt vært 10 utskrivninger. 3 av utskrivingene er permisjoner, en av disse har startet opp i AB igjen. Sluttårsak: 1. Ikke ansatt/uten arbeid 0 2. Fast/varig ansatt 2 3. Prosjekt/vikariat/frilans 1 4. Utdanning (skole, kurs) 0 5. Øvrige tiltak i regi av aetat (f.eks. AMB, APS, VTA) 1 6. Medisinsk behandling 3 7. Sluttet etter eget ønske/flyttet 0 8. Søker uføre/går tilbake til uføre 3 9. Annet 0 Av de 18 deltakere som har vært på AB i 2005 er det totalt 10 som er utskrevet, 3 av disse har fått seg jobb. De har fått seg jobb som: 1. Frilans fotograf og journalist 2. Konsulent i en bruker- og interesseorganisasjon 3. Logistikkmedarbeider ved et lastebilverksted / delelager. Det var tre personer på venteliste pr , disse ble tatt inn i januar 2006 Veien videre, målsetting for AB i 2006 Vår målsetning for 2006 er et tettere samarbeid med avdelingene for å få en bedre avklaring av deltakerne. Dette vil føre til bedre avklaring av deltakerne fra APS til AB, og gi bedre utnyttelse av arbeidskapasiteten. Vi ønsker å fortsette med å prioritere deltakerne, samt pleie kontakten med arbeidsgiverne. Vi ønsker å lage flere felles rutiner for deltakere og tilretteleggere, slik at vi sikrer at deltakerne får samme informasjon uansett hvilken tilrettelegger de har. Dette vil sikre informasjonsflyten og deltakerne vet hva de har å forholde seg til. Vi tror også det blir lettere å måle resultatene vi har i tiltaket. Eksempel på rutiner: 1. Felles informasjon om Arbeid med bistand, gis både muntlig og skriftlig til deltakerne. 2. Felles informasjon om arbeidslivet skrevne og uskrevne regler gis både muntlig og skriftlig til deltakerne I 2006 har det blitt bestemt fra Aetat at hver tilrettelegger skal ha 12 deltakere hver.

9 9 Avklaring og motivasjon med data som verktøy KIM-senteret har hatt opplæring i data helt siden starten i Det har vært svært viktig for oss å kunne tilby opplæring i små grupper. Dette har vi også fulgt opp da vi i oktober 2002 la om dataopplæringen til utvidede kurs hvor målet i tillegg til at deltakerne lærer data er: avklaring i forhold til videre plan for attføringen å komme i praksis, enten i KIM-senteret eller i ekstern praksis avklare i forhold til skole/videreutdanning avklaring i forhold til uføretrygd sist, men ikke minst å komme i jobb I takt med de erfaringer vi har gjort oss under disse kursene har vi stadig finpusset på opplegget. Kursene går nå over seks uker med undervisning mandag til torsdag, og inneholder 108 timer begynneropplæring innenfor de viktigste programmene innen Windows som filbehandling, Word, PowerPoint og Excel. Lære å bruke Internett og elektronisk post hører også med. Det er lagt stor vekt på at kursdeltakerne i tillegg til å lære seg data til bruk i hverdagen, bruker teoridelen på i alt 24 timer til å komme fram til hva de ønsker å jobbe med videre. I 2005 har vi holdt tre kurs med i alt 14 deltakere. Avklaring til uføretrygd En av oppgavene vi med jevne mellomrom får er å prøve ut søkere som har en usikker problemstilling i forhold til å få innvilget uføretrygd. Selv om de fleste som søker seg inn hos oss egentlig ønsker å kunne komme ut i en jobb, har også enkelte så dårlig helse at de har behov for å få tilkjent uføretrygd. Noen har flere diffuse plager eller diagnoser som alene ikke gir rett til trygdeytelser, men de makter ikke å stå i et arbeidsforhold. Da blir det vår oppgave å prøve ut søkeren for å finne holdepunkter for en god saksbehandling av trygdesøknaden. De viktigste samarbeidspartnerne Samarbeid med andre er nødvendig for å skape et godt, helhetlig tilbud til våre medarbeidere. Her vil vi spesielt nevne de som vi har mest direkte kontakt med i dette arbeidet. Vi har etterhvert opparbeidet et meget godt samarbeid med saksbehandlere, både i Aetat, trygdekontorene og i kommunen. Vi har lagt vekt på at en del av samarbeidsmøtene skal foregå i KIM slik at de forskjellige saksbehandlerne også blir bedre kjent med arbeidsplassen til den enkelte medarbeider. Dette har vi fått mange tilbakemeldinger på også har vært hensiktsmessig for saksbehandlerne. Vi setter pris på det gode samarbeidet og ser fram til å utvide dette i årene som kommer. Vi har også hatt mere og bedre samarbeid med forskjellige behandlere og med psykiatriske sykepleiere. Vil vi også nevne det gode samarbeidet vi har hatt med forskjellige bedrifter som stiller praksisplasser til rådighet og ser også fram til å bli kjent med enda flere i årene som kommer.

10 10 Regnskaper for 2005 Regnskap for driftstilskudd APS Utgifter beregnes til 58,7 % av hovedregnskap. Denne prosenten er beregnet ut fra at antallet månedsverk i APS i 2005 er 58,7 % av månedsverk utførte av alle som har vært i tiltak hos oss i Totalt har 85 medarbeidere vært i tiltak i, 55 av disse har vært på APS i hele eller deler av tiden. I alt har medarbeidere på APS hatt 310 månedsverk av totalt 528 for samtlige medarbeidere. Tilskuddet består av kr for 15 faste APS-plasser samt kr for 140 månedsverk midlertidige APS-plasser i tidsrommet januar til desember I tillegg har vi mottatt kr i investeringstilskudd for nye plasser. Driftsinntekter Tilskudd APS Investeringstilskudd Sum inntekter Lønnskostnader Lønninger inkl. sos. utg Andre driftskostnader Lokaler/lys/renhold Drift og vedlikehold inkl. investeringer Revisjon og andre honorarer Ordinære avskrivninger Sum andre kostnader Sum utgifter Regnskap for driftstilskudd AB Det er gitt tilskudd til 12 måneders drift i tiltaket Arbeid med Bistand. Driftsinntekter Tilskudd AB Lønnskostnader Lønninger inkl. sos. utg Andre driftskostnader Lokaler/lys/renhold Drift og vedlikehold Revisjon og honorarer Sum andre kostnader Sum utgifter

11 11 Hovedregnskap for 2005 Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER Tilskudd fra Aetat - APS Tilskudd fra Aetat - AB Tilskudd fra Trondheim kommune Tilskudd fra St. Olavs Hospital Psykisk helsevern Tilskudd fra SHD Andre tilskudd Salgsinntekter SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Varekostnader Lønn, arbeidsgiveravgift m.m Honorarer Husleie, strøm og renhold Andre driftsutgifter Ordinære avskrivninger 1, SUM DRIFTSUTGIFTER DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Renteinntekter /Trondosutbytte Rentekostnader og andre finanskostnader Netto finansinntekter og finansutgifter ÅRETS RESULTAT DISPONERES

12 12 Balanse per 31. desember Note EIENDELER Anleggsmidler: Bygninger Kjøpmannsgata Tomter Kjøpmannsgata Transportmidler Utstyr, inventar og EDB-utstyr Bygningsmessige forbedringer Sum anleggsmidler 1, Omløpsmidler: Fordringer: Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter: Kasse, bank og postgiro Sum omløpsmidler: SUM EIENDELER: GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital: Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld: Lån DnB NOR bank Sum Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld: Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk og arbeidsgiveravgift Skyldig lønn, feriepenger o.a Mottatte periodiserte tilskudd og annen gjeld Sum kortsiktig gjeld: SUM GJELD OG EGENKAPITAL: Trondheim 11. mai 2006

13 13 Noter til regnskapet: Note 1 Regnskapsprinsipper I årsregnskapet er alle poster verdsatt og periodisert i overensstemmelse med regnskapslovens bestemmelser og reglene som følger av god regnskapsskikk. Klassifisering Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som anleggsmidler. Øvrige eiendeler klassifiseres som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter regnskapsperiodens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet på grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid. Fordringer Fordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap. Driftsinntekter og kostnader Inntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for varer og tjenester. Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekter inntekstføres. Regnskapsmessig behandling av tilskudd Tilskudd resultatføres når de er opptjent. Det vil si at tilskuddene inntektføres samme år som kostnader som skal dekkes av tilskuddene har påløpt Note 2 Tilskudd til driften Andre tilskudd innbefatter prosjektmidler fra TV-aksjonen Hjerterom ved Rådet for psykisk helse og midler fra Stiftelsen UNI. Note 3 Spesifisering av lønnskostnader, lønn til daglig leder, honorar til styret og revisor Lønn og feriepenger Arbeidsgiveravgift Yrkesskadeforsikring Andre lønnsutgifter Refusjoner og lønnstilskudd Sum Gjennomsnittlig antall ansatte inkl. vikarer 19,0 18,81 Daglig leders lønn inkl. utbetalte feriepenger kr kr Det utbetales ikke honorar til styremedlemmene jfr. stiftelsens vedtekter. Revisors honorar utgjør kr I tillegg kommer andre tjenester for kr

14 14 Note 4 Langsiktig gjeld Lån opptatt i DnB NOR i 2004 på kr Lånet er et serielån som skal nedbetales i løpet av 20 år. Gjelden er sikret med pant i Kjøpmannsgata 33 og simpel garanti for lånet fra Trondheim kommune. Etter fem års nedbetaling vil lånet i 2010 stå til rest med kr Note 5 Bundne midler Av innestående i bank er kr sperret for skattetrekk og som sikkerhet for avdrag på lån Note 6 Varige driftsmidler Note 5 -Varige driftsmidler2005 Bygg Tomt Bil EDB Program Inventar Maskiner Kjøkken Bygningsinven. SUM Kostpris 1/ Tilgang Avgang Kostpris 31/ Akk.av- og nedskr. 1/ Avgang avskr Avskrivninger Nedskrivninger Avskrivninger 31/ Bokført verdi 31/

15 15 Glimt fra tre av avdelingenes årsmeldinger: Brukthandleriet Sirkulus Arbeidsledere i denne avdelingen har i 2005 vært Annbjørg Johannesen og Tonje Møller. Det har totalt vært 27 medarbeidere på arbeidstrening på Sirkulus i løpet av Av disse er det 20 kvinner og 7 menn. Noen av medarbeiderne starter arbeidsdagen på Morgenuniversitetet. De har ulik stillingsandel fra 11 % til 67 %. De fleste har en jevn økning i arbeidstid i løpet av arbeidstreningsperioden. De som har vært nødt til å gå ned i arbeidstid er de som har sluttet i tiltaket da de har fått innvilget søknad om uføretrygd. Det er ulike arbeidsoppgaver i avdelingen. Det er daglig gjøremål i forbindelse med drift av butikken, med hovedvekt på betjening av kasse og service til kunder. Butikken har også en kjøkkenkrok med kaffe og vafler. Og bokavdeling med registrering av bøker. Sirkulus har en sammensatt kundegruppe. Det er mange faste kunder som kommer innom ukentlig har vært det beste året omsetningsmessig, med en omsetning på kr Vi har merket en økt interesse for butikken, spesielt bokavdelingen. Ved årets slutt er det i overkant av 8000 boktitler som er registrert i vårt datasystem. I januar startet vi oppussing av lunsjrom, kontor og så butikken. Vi har malt hele butikken, og fått ny, gammel innredning og fått bygget om bokavdeling og kjøkkenkrok. Vi hadde åpent i hele oppussingsperioden og butikken hadde nyåpning 27 mai. I august hadde vi loftsrydding og storrengjøring av brygga. Vi har investert i nytt kassaapparat og papirposer med Sirkulus-logo. Vi er med på en undersøkelse med testkjøpere ( hemmelige kunde ) gjennom Nye Fakta som heter Mystery shopper. Der blir vi målt på ulike områder innen salg og service. Undersøkelsen foregår i tre perioder, høst 2005, vår 2006 og høst STATISTISK SAMMENLIGNING AV SALGET økning i % Bruktbutikken ,2 Kafé Vaffelhjertet ,6 Boksalg , ,5 Avdeling Reparasjon, Vedlikehold og Transport (RVT) Arbeidsledere ved denne avdelingen i 2005 har vært Rolf Utstrand og Lasse Rekdal. Fra november fikk vi inn en vikar i den ene arbeidslederstillingen, Arne Jensen. Andre ansatte har vært Sverre Krogstad, fagarbeider og Gjermund Søreng som skiltmaker første halvår. Medarbeidere: Det har totalt vært 10 medarbeidere på arbeidstrening i løpet av året. Ved årets start var det 3 medarbeidere, og ved utgangen av året var det 5 medarbeidere. Vi har en kvinne på avdelingen.

16 16 Av de som sluttet så har 2 skiftet avdeling, 1 har gått over til annet tiltak og 1 gått over på AB. Resterende har sluttet på grunn av andre forhold. 1 av medarbeiderne har i løpet av året gjennomført KIMs eget datakurs. Aldersgrupperingen av medarbeiderne på avd. RVT Stillingsandelen hos medarbeiderne på avd. RVT år år år år 3 3 0% - 25% 25% - 50% 50% - 75% 2 4 Noen av medarbeiderne har hatt arbeidstiden slik at de startet dagen med å delta på morgenuniversitetet. Ellers har medarbeidernes arbeidstid vært lagt opp slik at butikkens behov for transport ble dekket. Transportoppdrag for Sirkulus har vært i kjernetiden Medarbeidersamtaler ble gjennomført ca. hver 6.uke. Rapporter med underlag i disse samtalene ble sent til innsøkende etater hvert kvartal. Arbeidsoppgaver: På vårparten hjelp vi avd. Sirkulus med oppussing av butikklokalene i Kjøpmannsgata 33. Arbeidet besto av; riving av eksisterende vaskeromsvegg, omlegging av elektrisk anlegg, tilpassing av butikkdisk og kafedisk, flytting av eksisterende butikk inventar, henting og montering av nytt inventar, maling, pussing, sparkling, overflatebehandling av gulv m.m. I forbindelse med oppussingen produserte RVT spesialbygde bokhyller for det nye bokhjørne i butikken. Parallelt med oppussingen så bisto RVT rørlegger med ferdigstilling av sprinkelanlegget på Kjøpmannsgata 33. Alle synlige rør i butikken og andre etasje på brygga ble grunnet og malt, alle hull for gjennomføring av rør ble tettet og reparert. På sensommeren skiftet vi garasjetak hos ekstern kunde. Riving av det gamle taket, utskifting av takåser og legging av nytt tak. I tillegg til dette har RVT restaurert møbler for både eksterne kunder og Sirkulus. Utrangerte og ødelagte møbler fra butikken ble saget opp til ved. I tillegg til den dagelige kjøringen for Sirkulus og resten av KIM, har vi hatt noen eksterne flytteoppdrag. Renhold, reparasjoner og annet vedlikehold i henhold til HMS ble utført på alle KIMs lokaliteter. Inntekt fra oppdrag på avdelingen alle summer eks. mva: Eksternt oppdrag med utleie av arbeidskraft: Vedsalg, kjøring og flytteoppdrag og skifting av tak: Den totale inntekten fra skiltmaker var: Totale inntekter fra avd. RVT (inkludert Skiltmaker): 77218

17 17 Avdeling Kontoret og Grafisk avdeling Denne avdelingen har tidligere hatt navnet avdeling Kontor, Lønn og Regnskap (KLR) Arbeidsoppgavene har etter hvert endret seg noe og derfor var det også tid for å endre litt på navnet. Organisatorisk betrakter vi fortsatt de to delene som en avdeling. Arbeidsledere i denne avdelinger har i 2005 vært Elin Rødsjø for Kontoret og Tom Arild Rustand for Grafisk. På slutten av året fikk vi inn en deltids vikar på grunn av langtidssykdom, dette er Berit Roth Niemi. Arbeidsoppgavene i avdelingen Kontoret omfatter de fleste arbeidsoppgaver som tillegger en administrasjon. Betjening av sentralbord, bestilling av varer, henting og bringing av post, føring av postlister, fakturering osv. Kontoravdelingen bistår også de andre avdelingene med kopiering, postutsendinger og bestilling av rekvisita. I november fikk avdelingen en del nye oppgaver fra Rådgivendeutvalg. Arbeidsoppgavene for Grafisk er utarbeidelse og produksjon av reklamemateriell og brosjyrer av forskjellige størrelser og fasonger. Her lages alle brosjyrene for Kim- senteret. V lager også en internavis som heter Kim intern. Denne forsøker vi å få ut en gang i uka. Grafisk tar også på seg eksterne oppdrag og i 2005 produserte vi bl.a. 2 utgivelser av Mental Helse Sør-Trøndelags medlemsblad, brosjyremateriell, julekort og visittkort. Ved årets start var det ved avdelingen 13 medarbeidere hvorav 10 på APS plasser og 2 på rehabilitering. Ved årets slutt var det 9 medarbeidere på APS og 5 attføring/ rehabilitering. 2.mai var arbeidsleder på grafisk + 5 medarbeider på IT-akademiet på kurs i Flash. Kurset gikk over 36 timer. Ansatte i øvrige avdelinger I avdeling Kafé Kontakt har følgende vært ansatt: Jorun Sæter har vært ansatt som arbeidsleder for medarbeidere som jobber innen miljø i hele Edith Strand som vikar som arbeidsleder/kokk fra til og Audun Rise ble tilsatt som ny arbeidsleder/kokk fra Jorunn Dahl var tilsatt som vikar under ferieavvikling. Som tidligere har Torunn Frisk også dette året vært i jobb hos oss som renholdsassistent på denne avdelingen. Ved avdeling Datadrift har Jan Tore Svartrapmo vært arbeidsleder. I tillegg har vi hatt Thomas Bjørnsen som vikar ved sykdom fra til I Kursavdelingen har Erna M Karlgaard vært tilsatt på timebasis som datalærer, Elisabeth Paulsen og Dagfinn Bjørgen har hatt ansvar for og gjennomføringen av timene i avklaring, mestring og motivasjons som ligger i datakurskonseptet vårt. I Attføringsfaglig team har Elisabeth Paulsen som attføringsfaglig leder vært tilsatt hele året, det samme har Sølvi Line Lamo og Christina Berglund som koordinatorer. I administrasjonen har daglig leder Kirsti Hokstad Rekdal og regnskapssekretær Elin Mikkelborg vært tilsatt hele året. Besøk av Superministeren KIM-senteret fikk den 16. august besøk av statsråd Dagfinn Høybråten. Som statsråd for Arbeids- og Sosialdepartementet hadde han tatt kontakt med Aetat og bedt om å få besøke oss samtidig som han var i Trondheim for å delta på den offisielle åpningen av Arbeidstilsynet som nå er lokalisert til byen vår.

18 18 Den korte tiden ga ikke anledning til å besøke alle avdelingene våre, vi valgte derfor å legge møtet til Brygga i Kjøpmannsgata hvor han fikk sett Brukthandleriet Sirkulus, avdeling Reparasjon, Vedlikehold og Transport, avdeling Datadrift og kursavdelingen vår. Sammen med Høybråten kom også Fylkesarbeidssjef Bente Wold Wigum og ledere fra de lokale Aetater i Trondheim. Trygdeetaten var representert med assisterende Fylkestrygdedirektør Arve Winsnes og flere representanter fra fylkestrygdekontoret. Den politiske siden var representert med stortingskandidat Ola T. Lånke og kommunalråd Odd Anders With fra Trondheim. Etter omvisning i tre av etasjene i brygga hvor statsråden fikk et innblikk i det mangfold av arbeidsoppgaver vi har i KIM-senteret, ble hele gruppen samlet på kursrommet. Der fikk vi anledning til å gi en liten orientering om driften av KIM-senteret, våre tanker om rehabilitering og attføring for målgruppa vår og resultater som er oppnådd så langt i KIM-senteret. Avslutningsvis takket Høybråten for både omvisning og orientering. Han sa videre at vi tydeligvis var svært engasjerte i arbeidet vi gjorde og at det var både viktig og riktig. Han sa også at dette arbeidet var noe han selv prioriterte høyt og ville ha fokus på videre. Tilskudd fra SHDir og TV-aksjonsmidlene Som antydet i svaret fra Sosial og helsedirektoratet i 2004 fikk vi også tildelt midler fra SHDir for Årets sum var på kr ,-. Det betydde at vi kunne ta inn flere søkere som ønsket arbeidstrening som ledd i sin rehabilitering etter psykisk sykdom. KIM-senterets prosjekt Sats På Arbeidslinja i Rehabilitering (SPAR) fikk også i 2005 kr fra TVaksjonsmidlene. Også disse midlene går til finansiering av arbeidspraksisplasser for mennesker i rehabiliteringsfasen. Dette året arrangerte vi også mestring og motivasjonskurs med data som verktøy for målgruppa gjennom midler fra dette tilskuddet. Dette håper vi skal la seg gjøre flere ganger fordi vi ser at dette er et meget nyttig tiltak i rehabiliteringsfasen. Brygga I november 2004 kjøpte vi Brygga i Kjøpmannsgata. Vi fikk også tilskudd fra Stiftelsen UNI for å gjennomføre to store nødvendige tiltak ved brygga som ble satt i gang samme år og avsluttet i Det ene var oppretting og stabilisering av grunn og peler under brygga, det andre var montering av sprinkleranlegg i hele brygga. Dette arbeidet ble avsluttet på vårhalvåret i På grunn av lovpålegg om utskifting av eldre PBC-holdige lysarmatur satte vi i gang fase en i utskifting og oppgradering av dette på sommeren. Det viste seg at våre lysarmatur ikke var av den forbudte typen men det var allikevel på høy tid å gjøre noe med det gamle anlegget To etasjer har nå fått godt arbeidslys og i butikken er det satt opp nye varmeovner med termostat. Dette vil hjelpe oss å holde fyringsutgiftene nede. Sprinklingen av brygga førte med seg at det måtte gjøres en del malearbeid i butikklokalene og dette inspirerte til full oppussing av hele butikken. Nå har vi fått en lys og kundevennlig butikk hvor varene vises meget bedre og stimulerer til økt omsetning. På høsten søkte vi igjen Stiftelsen UNI om økonomisk støtte, denne gangen til utbedring av ytterveggen mot elva. Vi fikk også denne gangen ja og kan sette i gang med dette arbeidet når vårflommen i Nidelva er over i Vi er svært takknemlige for bidraget fra Stiftelsen UNI som vil sette oss i stand til å gjennomføre dette. Andre investeringer I forbindelse med at vi fikk tildelt 5 nye APS-plasser i 2005 fikk vi også investeringsmidler på kr fra Aetat. Ved hjelp av disse midlene ble det bl.a. innkjøpt nye flatskjermer til så å si samtlige datamaskiner. Dette ble svært godt mottatt av de som bruker data mye i arbeidsdagen. De gir både bedre plass på arbeidspulten og klarere bilde av det som skal vises på skjermen.

19 19 I februar gikk vi over til trådløs bedrift og har nå bare mobilabonnementer i alle telefoner. Det har vært mye barnesykdommer med dette utstyret men for alle som er mye på farten mellom forskjellige steder gir det også mer tilgjengelighet og de kan kontaktes hele dagen. På høsten ble vi klar over at det var på tide å gjennomføre en oppgradering av serverne våre. De gamle hadde tjent sin tid i snart åtte år. Samtidig oppgraderte vi all programvare og utvidet antall lisenser. Personale Etter en høst i 2004 med permitteringer på grunn av innskrenkninger var det godt å få alle stillinger besatt igjen i januar Alle avdelinger så nær som en hadde dermed to arbeidsledere. Dessverre har det også i 2005 vært en del langtids sykefravær, og vi fikk behov for vikarer. I sum har vikariatene utgjort tilnærmet ett årsverk. I forbindelse med de lange sykefraværene har vi i 2005 gjort bruk prosentvis og aktiv sykemelding i den grad den enkelte var i stand til å komme på jobb. Vi har også hatt en fødselspermisjon og har tilsatt en vikar i denne stillingen. Fødselspermisjon har ikke innvirkning på sykefraværsstatistikken. Miljø (HMS) KIM-senterets lokaler ligger fordelt på tre adresser i Trondheim, i Fjordgata 19, Fjordgata 40 og Kjøpmannsgata 33 (Brygga). Bedriften har ingen aktivitet som forurenser eller påvirker det ytre miljøet i negativ retning. Det foregår hele tiden arbeid for å forbedre arbeidsmiljøet på de enkelte avdelingene. I 2005 ble det bl.a. installert bedre arbeidslys og nye varmeovner i Kjøpmannsgata 33. Dette har forbedret arbeidsmiljøet her betraktelig. Bedriften har siden september 2003 vært innmeldt som IA-bedrift. Vi har hatt meget godt samarbeid med Trygdeetatens Arbeidslivssenter hvor vi har fått hjelp og veiledning ved behov. Sammenligning legemeldt sykefravær 2003 til 2005 År Avtalte dagsverk Tapte dagsverk prosent sykefravær , , ,1 Vi har fortsatt et sykefravær som ligger langt over landsgjennomsnittet i sammenlignbare yrker. Sykefraværet har gått opp med 2 % fra Det høye sykefraværet skyldes i hovedsak to tilfeller av langvarig alvorlig sykdom. Bedriften har flere ansatte med kroniske lidelser. Dette virker også inn på sykefraværet, men som IA-bedrift hvor vi har oppfylt IA-avtalens hovedpunkt nr to som forutsetter ansettelse av arbeidstakere med funksjonshemminger vil vi måtte regne med større fravær for denne gruppen. Likestilling Stiftelsen har i 2005 hatt 17 kvinner og 12 menn ansatt. Av disse er 12 kvinner og 6 menn i faste stillinger mens fem kvinner og seks menn har hatt kortere engasjement i arbeider på timebasis. To avdelinger har lik fordeling mellom ansattes kjønn, to avdelinger har bare mannlige ansatte To avdelinger har bare kvinner ansatt og i administrasjon Arbeid med Bistand og Attføringsfaglig team er det bare kvinner ansatt. Stiftelsens styre består av tre menn og fire kvinner.

20 20 Gjennomsnittslønn for de kvinnelige ansatte er på årsbasis kr , mens tilsvarende for menn er kr Økonomi Årets økonomiske situasjon har vært bedre enn noen gang tidligere. Dette skyldes i hovedsak at de fleste av våre samarbeidspartnere som yter oss tilskudd økte sine bidrag. Trondheim kommune økte med kr ,- St. Olavs Hospital Psykisk helsevern økte sitt bidrag med kr ,- og vi fikk tildelt 5 faste og 12 midlertidige ekstra APS-plasser fra Aetat. Aetats tilskudd økte dermed med hele kr fra Også KIM-senterets eget bidrag gjennom våre salgsinntekter økte med kr Dette ga oss rom til å ta et par meget nødvendige investeringer på datafronten og det elektriske anlegget i Kjøpmannsgata 33. Vi kunne også endelig gjennomføre en lønnsøkning for de ansatte. Vi ligger fortsatt langt bak andre bedrifter som det er naturlig å sammenligne seg med men ansatte og ledelse sammen valgte å ta et trinn i gangen ettersom tilskuddene våre fortsatt besto av nærmere 40 % midlertidige tilskudd. Vår avgjørelse om å kjøpe Kjøpmannsgata 33 bidro sammen med lav rente og indeks bidro også til en bedre økonomi. Utgifter til hus, lys og varme gikk ned med i alt kr fra 2004 til Alle disse forholdene i tillegg til vår innlærte nøysomhet og forsiktig bruk av midlene gjorde at vi ved slutten av året regnskapsmessig kunne gå ut med et driftsoverskudd på i alt kr Fremtidsutsikter I motsetning til årsskiftet 2004/2005 ble ikke våre søknader for økning i tiltaksplasser og dermed økning i faste tilskudd fra Aetat imøtekommet for Dette fører til at vi for kommende år igjen må basere oss på å leve med et meget stramt budsjett og at vi uten ekstra tilskudd vil komme til å opparbeide et underskudd hvis driften skal bestå i tilsvarende omfang som i 2005 Styret har derfor fattet vedtak om at overskuddet fra 2005 skal avsettes i egenkapitalen som fond for tilbakeføring hvis driften i 2006 vil gå med underskudd. Det står dermed fortsatt mye arbeid foran oss med å sikre forutsigbare faste tilskudd. Også vår egen inntjening vil vi jobbe hardt med for å øke, dette vil også gi oss midler som vi står friere til å prioritere bruken av. Med bakgrunn i dette og et stadig økende behov for arbeidspraksisplasser for mennesker med psykiske problemer finner styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og årsregnskapet for 2005 er satt opp under denne forutsetning. Helt til slutt - - Takk til alle som har bidratt til at KIM-senteret også i 2005 har hatt anledning til å utvikle og forbedre tilbudet sitt for mennesker med psykiske problemer. Ikke minst en stor takk til alle ansatte og medarbeidere som i fellesskap skaper bedriften gjennom sitt engasjement og arbeid for en felles og bedre framtid.