Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Tale til Høyesterett Bodø/Hurtigruta, 03.september 2013

Transkript

1 1 Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Tale til Høyesterett Bodø/Hurtigruta, 03.september 2013 Bilde 2 Nordland har mange ressurser som verden etterspør. Til tross for stagnasjon i europeisk økonomi, har Nordland en vekst i eksportøkonomien. Økende kjøpekraft gjør at vi handler mer, flere skifter bil, og vi kjøper dyrere leiligheter og hus. Lønnsveksten er god, spesielt kvinner har god lønnsutvikling i Nordland. Nordland er det mest spennende fylket i kongeriket. Det er en rekke faktorer som gjør at vi kan hevde dette. Skarvfeltet nådde produksjonsfasen ved inngangen til Der er plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet. Feltet ligger 300 km i fra Bodø og partnerene er StatoilHydro 75%, ExcconMobil 15% og Conoco Philips 10%. Oppstart er 4. kvartal Statoil har allerede delt ut kontrakter verdt 2,3 milliarder. Feltområdene Nordland 6 og 7 nærmer seg konsekvensutredningsfasen. På land investeres det i nye kraftstasjoner i milliardklassen, ny og fremtidsrettet miljøteknologi i industrien, det bygges kulturhus, hoteller, skoler, nye kraftlinjer, og bedre veier blir et svært spennende år. Interessen rundt naturressursene i Nordland øker etter hvert som råvareforekomster tømmes rundt i verden. Bilde 3 Nordland et fylke hvor mennesker trives og skaper sin egen framtid hver dag. Folk flytter i dag til Nordland og vi ønsker at flere skal flytte hit. Kombinasjonen av flinke og kreative folk, med et betydelig potensial for verdiskaping i omgivelsene våre, vil sikre oss i Nordland og hele Nord-Norge en meget god framtid. Samtidig ser vi at andre har en nye sterkere vekst enn oss. På 1960-tallet var Nordland og Rogaland omtrent like store med rundt innbyggere. Men siden da har Nordland stått omtrent på samme sted, mens Rogaland har vokst til over innbyggere. En av vår største eksport ut av Nordland er våre ungdommer. Det er fortsatt alt for mange innbyggerne i den mest produktive alderen som forlater Nordland. Et sterkt arbeidsmarked for utdanningsgruppene på øst- og vestlandet er en viktig del av forklaringen. Våre byer tiltrekker seg de fleste unge voksne. Den sterkeste fremgangen har Salten region, fulgt av Helgeland, og Lofoten. Det er svært viktig å intensivere jobbskapingen for unge raskt i Nordland. Det handler om næring. Vi har noen viktige næringer i Nordland som er godt forankret i våre lokalsamfunn. Det er også veldig gledelig at man ser kimen av flere nye næringer vokse fram. Men skal man skape utvikling må politikere, byråkrater og næringslivsfolk være offensive og tidlig inne i prosesser som skjer regionalt, som skjer nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Det handler om å ta posisjoner og gå foran! Bilde 4 Nordland er industri. Opp gjennom historien har vi bygd opp en verdensledende prosessindustri som er konkuransedyktig internasjonalt. Den bidrar sterkt til verdiskapingen, eksporten og sysselsettingen i Nordland, og skaper gode miljø for innovasjon og teknologiutvikling. Eksporten fra Nordland målt i kroner vokser for fjerde året på rad. Eksportomsetningen var i 2012 på 19,5 milliarder kroner, en fremgang på 1,9 milliarder kroner fra På tross av svake eksportpriser i deler av 2012 har økte volumer gitt netto 1

2 2 vekst i eksportverdien. Nordland er eksportmotoren i nord med 65 % av eksporten fra Nord- Norge, herunder 94 % av metalleksporten, og 50 % av fiskeeksporten. Prosessindustrien er en ledende kunnskapsnæring i Norge, og kompetanse vil bli stadig viktigere for omstillingsevnen og den framtidige konkurransekraften. De største utfordringene for videre vekst er teknologiutvikling og tilgang på relevant arbeidskraft. Kompetanse, forskning og utvikling har vært viktig for industriens utvikling, og vil bli det i enda sterkere grad i tiden som kommer. Bilde 5 Gjennom mange år har vi sett at leverandørindustrien til petroleumsindustrien i Nordland vokser. I 2012 hadde Nordlandsbedrifter leveranser på til sammen 2,42 milliarder kroner en vekst på 32,2 % fra En tredjedel av dette ble eksportert til utlandet. Leverandørindustrien har kommet langt de siste årene, men det er fortsatt mange muligheter. Stadig flere felt åpnes utenfor Nordlandskysten, og med det kommer det flere driftsorganisasjoner til kommunene våre. Utviklingen innenfor subsea i Sandnessjøen, som dere sikkert fikk vite mer om i går, er særlig spennende. BP og Statoil bygger seg opp her, og det igjen fører til at underleverandører etablerer seg. Aktivitet skaper aktivitet, og vår jobb er å sørge for at Nordlandsbedrifter ser mulighetene. Private bedrifter som ønsker å komme inn i markedet må jobbe aktivt, og det offentlige må være på tilbudssiden. Klarer vi å legge til rette for næringslivet på en god måte kan vi skape en fortsatt vekst. Bilde 6 Visste du at hver nordmann i snitt forbruker 13 tonn mineraler i løpet av et år? Forbruket øker i takt med velstandsutviklingen. Mineraler finnes i alle produkter vi omgir oss med; mobiltelefoner, datamaskiner og annet teknologisk utstyr i tillegg til biler, sminke, maling, papir, batterier og lignende. Hele infrastrukturen rundt oss med bygninger, veier og transportmidler har ogsa sin basis i mineraler. I Norge som i Sverig ligger det enorme verdier under bakken i den nordlige landsdel. I 2011 hadde bergverksnæringen i Nordland om lag 800 ansatte og omsatte for 1,5 milliarder kroner. Historien har vist, og pågående kartlegginger i regi av Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser, at vi har store forekomster av viktige mineraler tilgjengelig i Nord-Norge. Noen av disse er også unike i verdenssammenheng. Store rikdommer ligger gjemt under føttene våre. Samtidig skal vi vare oppmerksom på at vi ikke er selvforsynt med mineraler. For eksempel er prosessindustrien helt avhengig av å importere råstoff. Den store utfordringen i Europa er det store gapet mellom forbruk og produksjon av metaller. Samtidig som mer enn 20 % av verdensproduksjonen av enkelte metaller blir brukt i europeisk industri, blir bare 3 % prosent av metallene produsert i EU-landene. Dette gjør Europa sårbar. Når tilgangen fra andre verdensdeler innskrenkes er dette en utfordring. EU har nå satt fokus på den langsiktige råstofftilgangen, og peker på Nord-Norge og Barentsregionen som noen av de mest spennende og prospektive områdene for sin forsyningssikkerhet av viktige råstoff med utgangspunkt i malmer og mineraler. I Nordområdemeldingen trekkes utvikling av mineralressurser frem som et viktig satsningsområde. 2

3 3 Med bakgrunn i kjente volum og dagens priser representerer mineralene i Nordland et betydelig økonomisk potensial. I GeoNor-rapporten som kom i 2011 anslår man eksempelvis verdien av kalksteinen til Brønnøy Kalk og jernmalmen til Rana Gruber til henholdsvis 80 og 90 milliarder kroner. Dette er bare to av stedene det drives i dag. Det ligger et betydelig potensial i bergverksnæringen i Nord-Norge. Det er ressurser som drives i dag som kan utvides, og nye forekomster som kan tas i bruk. Derfor er den regjeringens mineralstrategi så viktig. Bilde 7 For skal man kunne drive med mineralnæring må man vite hva som befinner seg under bakken. Men i dag er bare opp mot 30 % av Norges landareal kartlagt, mens Sverige og Finland har kartlagt henholdsvis 90 % og 100 %. Den norske regjeringen har så langt bevilget 100 millioner kroner over fire år til å kartlegge mineralressursene i Nord-Norge. Sverige og Finland utvikler nå sin gruvenæring gjennom en milliardsatsing. Regjeringen har satt seg som ambisjon i mineralmeldingen om å kartlegge 75% av Norges landareal innen Det er en ambisjon man regner med at kommer til å koste 500 millioner kroner. Men det er en investering i næring, i eksport og i arbeidsplasser. Når staten har gjort sitt ved å kartlegge arealene, må kommuner og fylker ta sin del av jobben. Vi må ha et bevisst og aktivt forhold for å legge til rette for lønnsomme mineralprosjekter for å sikre arealer med verdifull mineralforekomster for fremtidig utnyttelse. Dette må skje ved en balansert og helhetlig avveining. Mulighetene for verdiskaping og nye arbeidsplasser i mineralnæringen må vurderes opp mot miljøhensyn og eventuelle ulemper for andre næringer. Men vi må ikke få beslutningsvegring. I dag er det for mange som kan si nei. Treg behandling og manglende praksis rundt åpning av gruver i Norge kan skremme bort investorer. Norge som mineralnasjon kan gjennom dette få store riper i lakken. Norge er det svært stor usikkerhet i minerealprosjekter med tanke på myndighetene og deres behandling av søknader. Det har ikke vært nyåpning av gruver på år.kke totalhavari. Hvis det er risikovillige investorer som er klare til å skape verdier må vi fatte en beslutning slik at de enten får ja eller nei. Hvis man trekker prosesser ut i langdrag risikerer man at investorer drar til andre land hvor ventetiden er kortere. Bilde 8 Det har bodd folk i Bodø i år. Sporene etter bosettingen i Saltstraumen er landets tredje eldste, og det er ingen overraskelse at det var akkurat her man fant disse sporene. Sporene fant man ved kysten, på et sted det var godt fiske. Og det er også slik i dag at de fleste byene er etablert langs kysten, nært der fisket var godt. Fortsatt er havet levevei for mange i nord. I fjor var det over 3000 personer som hadde fiske, fangst og akvakultur som yrke i Nordland. Vi merker at mange av markedene våre ute i Europa sliter, men de fleste klarer seg greit. Fiskeindustrien har en mange hundre år lang historie her i Nordland, og jeg er trygg på at den kommer til å fortsette i mange hundre år til Pelagisk sektor er stor i Nordland. Kvotene på sild er ikke lenger historisk høye, men prisene har steget de siste årene, og både for flåten og industrien representerer denne sektoren en viktig andel av den marine verdiskapingen i Nordland. Det er positivt at havfiskeflåten fornyer seg og det er særdeles positivt å konstatere at Nordland de siste årene har blitt tilført nye fiskerettigheter på sild og makrell etter oppkjøp av fartøy fra Vestlandet. 3

4 4 De siste 40 årene har en ny næring vokst frem landet over, men ingen steder så sterkt som i Nordland og i Nord-Norge. Havbruksnæringa har kommet langt på siden sin spede begynnelse på 1970-tallet, og i dag skaper den aktivitet og liv i mange lokalsamfunn. I fjor ble det eksportert laks fra Norge for neste 30 milliarder kroner. Det tilsvarer en laksetrailer over grensen hvert 20. minutt. Store deler av dette kom fra Nordland. Selv om næringen er stor har fylkesrådet fortsatt store forventninger til havbruksnæringa i Nordland. Selskapene er i ferd med å utnytte de 17 nye tillatelsene for laks og ørret som ble gitt i 2009, og innovative Nordlandsbedrifter kommer hele tiden opp med nye løsninger som gjør fiskeoppdrettet mer produktivt og mer miljømessig bærekraftig. Senest i forrige uke fikk Brønnøybedriften Akva Design en pris for å ha utviklet nye merder som vil kunne bidra til å løse utfordringer knuttet til lakselus, rømming og utslipp fra oppdrettsanlegg. Bilde 9 Alle disse næringene har en ting til felles: De er avhengig av en god samferdsel. Og samferdsel i Nordland er krevende, blant annet fordi vi er et langstrakt fylke. Fra Terråk i sør til Andenes i nord er det 1000 km veg. Samlet sett er det km fylkesveg gjennom fylket. I tillegg er vi bosatt på øyer. Svært mange av Nordlands befolkning er avhengige av ferger og båter for å komme til og fra jobb og skole, og for å delta i samfunnet ellers. Gode kommunikasjonsløsninger er altså av stor betydning for utdanningen, næringslivet og for trivselen i Nordland. Det bor ikke bare folk på øyene våre de skapes også store verdier ute i havgapet. Det er et stort puslespill å få all kommunikasjonen til å henge sammen, slik at alle behov fylles. Noen har behov for å rekke morgenflyet, noen skal komme seg til og fra jobb og skole i rett tid, og noen er avhengige av å få transportert slakta laks ut til markedene. Som dere skjønner er samferdsel viktig for oss, og det opptar de fleste som bor i dette fylket. Her i Nord-Norge sier vi at inger har det så travelt som en død laks. Bilde 10 For noen uker siden gikk Arctic Race of Norway av stabelen her i nord. Det var ikke bare et idrettsarrangement og en folkefest det var også en profilering av Nord-Norge som turistmål som vi knapt hadde turt å drømme om. 140 tv-kanaler dekket Arctic Race og rekkevidden var 1 milliard mennesker på TV. For Nord-Norge er et turistmål av de store. Nordland har Helgelandskysten verdens vakreste kyst. Lofoten med kulturarv og historie. Du finner både midnattssol og nordlys her. Det er mange grunner til å komme hit, og stadig flere tar turen. Bilde 11 Reiseliv handler om å utnytte de mulighetene som finnes og det særpreget man fra naturen og historien sin side er gitt. Det kommer få backpackere til Norge men det kommer desto flere turister på jakt etter de gode opplevelsene. Skjærgården langs kysten og det alpine landskapet med dype fjorder og spisse fjell er som skapt med akkurat opplevelsesturismen i mente. Over hele Nordland finner vi bedrifter og lokalsamfunn som griper de mulighetene som tilbys. På Vega har samfunnet gått sammen om å utvikle de mulighetene det gir å være et verdensarvområde. På Klokkergården i Rødøy har en lokal gründer skapt et reiselivskonsept av høy kvalitet som trekker gjester år etter år. Og i Narvik handler det om Narvikfjellet, hvor 4

5 5 gondolbanen tar deg til toppen slik at sommeren kan brukes i fjellet og vinteren i alpinbakkene. For mulighetene finnes så lenge man har kraft og vilje til å gripe dem. I 2010 ble det nye nordnorske markedsføringsselskapet NordNorsk reiseliv AS (NNR) operativt. Det er de tre nordnorsk fylkeskommunene og aktører fra næringslivet som eier selskapet. Den nordnorske merkevaren er videreutviklet og Nord-Norge profilmarkedsføres samlet. Dette har ført til endrede roller i arbeidet med markedsføring. Nordland markedsføres ikke som en region. Det er Nord-Norge og de enkelt destinasjonene som profileres. Bilde 12 Når man snakker om opplevelser må man også snakke om kultur. Selv om det er fjellene og fjordene som selger best, så er det mange av de store opplevelsene her i Nordland som kommer fra en scene. For Nordland er et kulturfylke. Vi har et rikt kulturliv, med både amatører og profesjonelle i et godt samspill. Våre unger får kunst og kulturopplevelser som en del av skolen. De har mulighet til å få opplæring og utdanning innen kulturfag, og de har arenaer for å vise fram sine uttrykk. Kulturen har en stor og en stolt plass i Nordlands historie, og fylket er fylt av kunst og kultur av høy kvalitet. Men fylkesrådets mål er at det skal skapes mer kultur i Nordland og at det skal være mulig å leve av produksjonen og formidlingen av den. En av utfordringene i Nordland er geografien fylket er langstrakt og kronglete. Men dette er også vår mulighet og vårt særpreg. Det er ingen steder i verden som kan sammenligne sin kultur med vår. Det er ingen steder det er så mye kultur av så høy kvalitet på hvert et nes, hver en holme, hvert et berg. Det er her fylkeskommunen kommer inn. Vi skal være tilretteleggeren og døråpneren. Vår jobb er å bidra til at det dannes nettverk i et fylke hvor folk stort sett lever langt unna hverandre. Nettverkene skapes når man har møteplasser, steder hvor man kan treffe likesinnede. Det at fylkeskommunen bidrar i byggingen av nye kulturbygg i hele Nordland fyller derfor to funksjoner. Det gir både kulturutøvere et sted å vise seg frem, og et sted å treffes. På rundturen dere har i Nordland passerer dere mange av disse byggene. Vi holder på med kulturbadet i Sandnessjøen. Stormen reiser seg i Bodø. Og i Lofoten åpnet Lofoten Kulturhus i Sammen med Kulturfabrikken i Sortland, som er under bygging, og kulturhuset i Brønnøysund, som er under planlegging, vil vi ha både eiker og nav for kulturutfoldelse i Nordland. Bilde 13 Nordland har lenge vært et råvarefylke. Man har hentet ut metall og mineraler fra fjellene, tømmer fra skogene og fisk fra havet, og sendt det ut i verden uten noe særlig bearbeiding. Dette er i endring og prosessen har pågått en stund. For i et høykostland som Norge kan man vanskelig leve av råvarer man trenger kompetanse. Når Alkoa i Mosjøen og The Quartz Corp på Drag leverer til hele verden i konkuranse med lavkostland så er det fordi de leverer et produkt som få kan konkurrere mot. De leverer kvalitet og kunnskap. Erfaring viser at det å være en råvareprodusent, altså sende fisken, maten, dyra, oljen og mineralene, ubearbeidet ut av regionen og landet, ikke fullt ut realiserer potensialet for verdiskaping i landsdelen. 5

6 6 Dette gir i dag forsterkende negative effekter. Internasjonalt er det kunnskapsøkonomien som vokser aller raskest. Den vestlige verden er stor grad tjenesteorientert. Kunnskap, teknologi, effektivitet og lave klimautslipp er våre konkurransefortrinn i kampen om verdensmarkedet. En må utvikle økonomien i landsdelen slik at den fortsatt vil være konkurransedyktige i kunnskapsøkonomien. Man må utvikle kompetanse og strukturer som bidrar til å bygge kompetansearbeidsplasser innenfor de ulike næringene som finnes i Nordland i dag, og i de næringene som kommer til i årene framover. På den måte vil man skape framtidig verdiskaping og framtidige arbeidsplasser. For å få til dette må det bygges det vi kan kalle helhetlige verdikjeder. Altså at man får en kunnskaps- og tjenesteøkonomi rundt råvarene og naturen vår. Dette gjøres gjennom utvikling av forretnings- og private tjenestetilbud i randsonene rundt våre viktigste fortrinn nemlig naturen vår og dens ressurser. Målet må være å utvikle kompetansearbeidsplasser og å sikre bærekraftig utvikling. Alle næringene våre er avhengig av kompetanse. De er avhengig av forskning og de er avhengige av tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Samspillet mellom næringslivets kompetansebehov og hva vi utdanner personer til er derfor helt sentralt. Det er utfordrende for flere av næringene våre å rekruttere nok kvalifisert arbeidskraft. Dette gjelder særlig ingeniører. Den forventede økningen av aktiviteten i Nordland og i Nord-Norge innenfor petroleumsrettede leveranser vil komme til å støvsuge markedet for ingeniører. Det vil på sikt skape problemer for den tradisjonelle industrien og ikke minst for offentlig sektor. Nordland fylkeskommune har i samarbeid med andre aktører etablert Newton Rom i Nordland hvor vi ønsker å rekruttere barn og ungdom inn mot realfag. I tillegg har man vært med på å finansiere forkurs til ingeniørstudier. Bilde 14 For å bøte på dette må man styrke teknologiutdanning i nord. Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik er to institusjoner som begge kan bidra til Nordlandssamfunnets fremtidige vekst. Hovedutfordringen en likevel at det er få søkere til teknologi og realfag i hele landet. Derfor må storsamfunnet være offensive vi må vise ungdommen hvilke muligheter som fins, og vi må tilby utdanninger som er så gode at vi konsekvent er førstevalget til ungdommer fra nord. Bilde 15 Fylkeskommunens rolle, både når det gjelder utdanning og når det gjelder næring, er å være en regional utviklingsaktør. Det er et ord vi politikere ofte bruker selv, men som få andre egentlig vet hva betyr. Å være en regional utviklingsaktør er å ta ansvar for de sakene som er større enn kommunene, men likevel så små at det ikke er naturlig at det er staten sitt ansvar. Det handler for eksempel om å tilby utdanninger som trengs i regionen, om å bygge de vegene som er viktig for næringslivet i hele fylket, og å bidra til kulturopplevelser som alle kan nyte godt av. Det er Stortinget som har gitt fylkeskommunen denne rollen gjennom behandlingen av en stortingsmelding om lokaldemokratiet i Her sies det at man må tenke helhetlig for å skape det samfunnet man ønsker. At man må bruke politikken og virkemidlene aktivt hvis man skal oppnå både økt velstand, et godt arbeidsmarked og gode tjenester til befolkningen. 6

7 7 Når man sitter på hvert sitt nes er det ikke alltid like lett å ikke la det beste bli det godes fiende, og analysen av hva som er best stopper gjerne ved sitt eget nes. Man må se alle de store og de små sammenhengene for å gi regionenes innbyggere og næringsliv bedre forhold. Det handler om å se på realitetene heller enn å skrivebordsplanlegge utvikling. Slik sikrer vi at hver enkelt region blir best på det de er gode på, uten å konkurrere hverandre bort. For å kunne oppfylle vår rolle har fylkeskommunene fått noen virkemidler. Vi har fått økt myndighet i forvaltningen av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Vi har fått ansvaret for videregående skole. Og vi har fått ansvaret for mye av vegene. Dette, kombinert med ansvaret vi har for kultur og regional planlegging, gjør at fylkeskommunene kan fylle sin rolle på en god måte. Fylkeskommunene er en samarbeidspartner for næringsliv, regional statsforvaltning, kommuner og andre som ønsker å skape noe. Fylkeskommunene er med å finansiere prosjekter som bidrar til utvikling, og vi hjelper de som har tanker, planer og ideer. Det er sammen vi skaper utvikling. 7