STATPED SKRIFTSERIE NR

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATPED SKRIFTSERIE NR"

Transkript

1 Matematikk på PC Forslag til hvordan svaksynte elever kan bruke PC i matematikk Hilde Havsjømoen og Randi Kvåle Huseby kompetansesenter Oslo 2009 STATPED SKRIFTSERIE NR 72

2

3 Matematikk på PC Forslag til hvordan svaksynte elever kan bruke PC i matematikk Hilde Havsjømoen og Randi Kvåle STATPED SKRIFTSERIE NR 72

4 Huseby kompetansesenter, Oslo 2009 ISSN X ISBN Forsidefoto: Ole Bjørn Lier

5 INNHOLD: Forord Bruk av PC i matematikk Innstilling av PC-en Bruk av forstørringsprogram Arbeidsteknikk Organisering av filer Bruk av minnepenn Besvarelser av oppgaver Retting Bokmerke Tilrettelagte lærebøker i Word-format Søkemerker Søk i boken Hvor skal eleven skrive? Kommentarer til eleven Figurer Matematikknotasjon på PC Lineær notasjon Regnetegn Skrivemåter Tusenskilletegn Streker under svar Brøk Metodikk De fire regneartene Rutenett på PC Lineær føring, skriftlig hoderegning Brøkregning Utviding og forkorting Faktorisering og fellesnevner Likninger Bruk av regneark Bruke Excel som kalkulator Hvordan regne Regnerekkefølge Skrivemåter Nyttige tips ExKalk

6 4.2 Tilpasse diagram i Excel Lage diagram i Excel Installering av egne diagram Lage egne diagram med Excel Standard diagram, hurtigtast F Vedlegg...25 Innstillinger i Word Endre standard skrift og visning...25 Endre standard filplassering...25 Stoppe autokorrektur...25 Slå av dynamisk tilpassede menyer...26 Tilordne hurtigtast til for eksempel gradtegn...26 Slå av Office-hjelperen...26 Fjerne oppgaverute ved oppstart...26 Fjerne menyer eller menyelement...26 Innstillinger i Excel Innstillinger i Excel...27 Hindre å flytte merket område/markør etter Enter...27 Endre standard filplassering...27 Fjerne oppgaverute ved oppstart...27 Fjerne menyer eller menyelement

7 Forord Matematikk er et fag hvor mange elever med synsvansker møter store utfordringer. En av årsakene er at arbeidsmåtene og redskapene som brukes ofte er ekstra krevende å håndtere for denne elevgruppen. I denne veilederen gis det noen forslag til hvordan bruk av PC kan forenkle deler av arbeidet med faget. Veilederen viser hvordan man ved å bruke PC til store deler av lese- og skrivearbeidet, kan legge bedre til rette for at elevene skal få konsentrere seg om det matematiske tankearbeidet. Bruk av tekstbehandlingsprogram kan erstatte vanlig kladdebok og blyant og gjøre skrivearbeidet enklere. Tilrettelagt, elektronisk lærebok kan gjøre det enklere å orientere seg i læreboken og lese tekster, figurer og oppgaver. I tillegg kan elevene bruke en kalkulator på PC-en. Kapittel 1 gjennomgår en del arbeidsmåter for elev og lærer som er egnet ved bruk av PC i matematikk. Det presenteres også noen konkrete forslag til hvordan man kan tilrettelegge matematikkbøker i tekstbehandlingsprogrammet Word. Kapittel 2 viser hvordan man kan skrive regnestykker og føre utregninger i et tekstbehandlingsprogram. Notasjonen som gjennomgås er utviklet med utgangspunkt i matematikknotasjonen i punktskrift og vanlig skrift og kan i stor grad skrives direkte fra tastaturet uten bruk av menyer, symbollister, formeleditorer eller andre matematikkprogram. Kapittel 3 gjennomgår metoder innenfor de fire regneartene, brøk og ligninger som er egnet ved bruk av PC. Kapittel 4 omhandler regnearkprogrammet Excel. Det viser både hvordan Excel kan brukes som kalkulator og hvordan elevene kan lage diagram som er tilpasset deres egen synsfunksjon. I denne veilederen fokuseres det kun på de delene av matematikken hvor PC-en vil være et godt hjelpemiddel. For ytterligere tilrettelegging i faget vises til heftet "Matematikk for elever som er svaksynte" 1. Elever som er blinde og benytter punktskrift, får matematikkbøker som er tilrettelagt for PC i Word-format. Det vil si at de får et Word-dokument som inneholder all tekst, inkludert oppgaver, fra læreboken. Her kan elevene både lese læreteksten og skrive inn oppgaveløsningene. Blinde elever har en leselist (det vil si et punktskriftdisplay) tilkoblet sin PC. På denne vises en og en tekstlinje fra skjermen, i punktskrift. Det er utviklet egen notasjon og metodikk for matematikk i punktskrift. Dette er velutprøvd og godt egnet for å arbeide med matematikk på alle nivå. (Se veiledningsheftet "Matematikk med leselist" 2 for mer informasjon om hvordan blinde elever kan arbeide med matematikk på PC.) 1 Larssen, Tone, (2008). Lastes ned fra 2 Havsjømoen, Hilde, Ole Erik Jevne, Randi Kvåle og Oddvar Øyan (2006). Statped skriftserie nr

8 1 Bruk av PC i matematikk Når man tar i bruk et nytt hjelpemiddel i et fag, er det viktig å ha kunnskap om hvilke muligheter og begrensninger som ligger i hjelpemidlet. PC-en åpner for mange nye muligheter for elever med synsvansker, men man må ha god innsikt i hvordan verktøyet kan brukes for disse elevene slik at det virkelig letter arbeidet og ikke skaper nye vansker. For de fleste elevene er det for eksempel nødvendig med grunnleggende touchopplæring for at PC-en skal bli et funksjonelt hjelpemiddel. 1.1 Innstilling av PC-en På alle PC-er er det mulig å gjøre en rekke innstillinger. Det er viktig å ha kunnskap om hvilke innstillingsmuligheter som finnes slik at eleven får et best mulig tilpasset arbeidsredskap og derved kan jobbe så effektivt som mulig. Skjermbildet bør være mest mulig oversiktlig. Bakgrunnsbildet på skrivebordet bør være nøytralt og ha en farge som gir god kontrast til elementene som ligger der. Skrivebordet bør være ryddig og inneholde så få elementer som mulig. Eleven bør unngå å lagre filer og mapper direkte på skrivebordet. Han bør heller ha en god mappestruktur, for eksempel som beskrevet i 1.2.1, og lagre arbeidet sitt der. I de ulike Windows-versjonene er det mange valgmuligheter for å endre utseendet på skjermen. For eksempel kan man endre fargene eller velge stiler med høy kontrast, man kan forstørre ikoner og tekst i menyer, samt endre utseendet til musepekeren. Det er også mulig å rydde i menyer og fjerne elementer som ikke skal brukes. I vedlegget bakerst i dette heftet gjennomgås noen anbefalte innstillinger i Word og Excel. Ved valg av skrifttype bør det velges en skrifttype som Arial eller Verdana. Denne bør settes som standard på elevens PC (beskrevet i vedlegget). All tekst læreren gir til eleven bør også være i en slik skrift. I matematikk foretrekker mange skrifttypen Verdana. Det fysiske miljøet rundt eleven vil også ha betydning for hvor tilpasset arbeidsplassen er. Spesielt vil valg av skjermstørrelse og lysforhold i omgivelsene være viktige faktorer Bruk av forstørringsprogram Mange elever med synsvansker har behov for mer forstørring enn det som er mulig på en vanlig PC. Et forstørringsprogram forstørrer hele skjermbildet. Ved bruk av forstørringsprogram har eleven også tilgang til andre funksjoner, for eksempel mulighet til å markere skrivemerket bedre. Det er også mulig å få installert talesyntese slik at eleven kan avlaste synet med lyd. 8

9 1.2 Arbeidsteknikk Organisering av filer For synshemmede elever er det svært viktig å ha orden og oversikt. Det gjelder også på PC-en. For å finne lett fram i dokumentene, anbefales det å lage en oversiktlig mappestruktur. En måte å gjøre det på er å lage en hovedmappe direkte på C (eller den delen av harddisken dataene skal lagres). Denne mappen kan få navnet for trinnet eleven går på, for eksempel 6 hvis eleven går i 6. trinn. Under denne mappen lages så mapper i de forskjellige fagene hvor eleven bruker PC-en. Bruk korte og forståelige mappenavn. Eksempel: Det kan være en fordel om elevens hovedmappe stilles som standardmappe. Da vil alle filer automatisk bli lagret i denne mappen. Se vedlegget bakerst om å endre standard filplassering Bruk av minnepenn Dersom eleven bruker flere PC-er, for eksempel en hjemme-pc og en skole-pc, er det fornuftig å lagre alle dokumentene på en minnepenn. Det kan være en fordel å ha omtrent samme mappestruktur på minnepennen som på harddisken, se forrige avsnitt. NB! Eleven bør jevnlig ta sikkerhetskopi av alle filene på minnepennen og legge dem på harddisk. 9

10 1.2.3 Besvarelser av oppgaver Ved bruk av tilrettelagte lærebøker, se 1.3 kan eleven skrive løsninger og svar direkte i boken. Alternativt kan man lage en arbeidsbok, det vil si et eget dokument hvor eleven eller læreren skriver inn oppgaver. Eleven fører da oppgaveløsningene sine inn i dette dokumentet. Tips: Arbeidsboken kan lages med utgangspunkt i filen MatteRutenett.dot, se Retting Dersom eleven leverer prøvebesvarelser og andre innleveringer elektronisk, kan læreren rette disse rett i dokumentet. For eksempel kan R (rett) og G (galt) skrives rett etter elevens svar. Læreren kan også skrive kommentarer i elevens besvarelse. For å skille disse fra elevens tekst, kan han bruke en annen farge, sette inn et merke før og etter kommentaren, eller kombinere dette, for eksempel: >>> 12 a) =41 R b) 3 *21 =60 G 1 Her har du glemt å gange 1 med 3. c) 4 *18 =56 G 2 4 *18 =4 *10 +4 *8 = =72 -tegnet kan brukes som merke for kommentar, markerer slutt på kommentaren. Kommentarene kan nummereres slik som i eksemplet ovenfor. Dersom det ikke passer å skrive hele kommentaren i oppgaven, skrives bare 1 der noe ønskes kommentert. På linjen under oppgaven gjentas merket og kommentaren skrives: >>> 2 72,9 *5 =70 *5 +2 *5 +0,5 1 *5 = ,5 =47,5 1 Avskriftsfeil, det skal være 0,9 * *5 =350 Ved å bruke et tegn som ikke forekommer ellers i teksten (for eksempel -tegnet) som merke for kommentar, kan eleven lett søke seg fram til kommentarene ved hjelp av tekstbehandlerens søkefunksjon, Se Bokmerke For å sette inn et bokmerke kan eleven bruke tekstbehandlerens bokmerkefunksjon, alternativt kan bokmerke lages ved at eleven skriver inn en unik tegnkombinasjon eller navnet sitt. Trenger eleven flere bokmerker kan de nummereres (for eksempel: 1, 2, og så videre). Eleven kan enkelt søke seg fram til et bokmerke, se

11 1.3 Tilrettelagte lærebøker i Word-format Dette avsnittet gir noen forslag til hvordan læreren kan tilrettelegge matematikkbøker i Word. Virkemidlene som det vises til er de samme som benyttes i ferdig tilrettelagte bøker fra Huseby kompetansesenter. I ferdig tilrettelagte bøker er hvert kapittel fra boken i vanlig trykk laget som et eget dokument. I tillegg følger en eller flere filer med tilrettelagte figurer, se Søkemerker For at eleven lett skal kunne slå opp på en bestemt oppgave, overskrift eller et sidetall bør det settes inne et søkemerke foran disse i den tilrettelagte boken. Søkemerkene bør stå først på linjen. Eleven kan søke på disse som beskrevet i I bøker tilrettelagt fra Huseby kompetansesenter brukes følgende merking av overskrift, oppgaver og sidetall: xxx foran overskrifter Eksempel: xxx2 Vi regner i hodet Dersom boken i vanlig trykk har flere overskriftsnivåer, kan de rangeres slik i den tilrettelagte boken: xxx1 xxx2 og så videre. >>> foran oppgaver Eksempel: >>> foran sidetall Eksempel: til 23 Sidetallsmarkeringen settes foran all annen tekst på siden. Eksemplet viser toppen av side 12 i vanlig trykk, og kapitlet går til side 23. Merk: Den tilrettelagte boken har ingen egen sidenummerering. Alle sidetall henviser til tilsvarende sidetall fra boken i vanlig trykk. 11

12 1.3.2 Søk i boken Ved hjelp av søkemerkene som er omtalt i forrige avsnitt, kan eleven raskt søke seg fram til en oppgave eller side. Framgangsmåte i Word: 1. Trykk Ctrl+b for å åpne dialogboksen Søk 2. Skriv inn søketeksten >>> Trykk Enter 4. Trykk Esc for å lukke dialogboksen Søk 5. NB! Trykk Pil høyre. Når søket er avsluttet, er søketeksten markert i dokumentet. Ved å trykke piltast, fjernes denne markeringen. Begynner man i stedet å skrive, vil den markerte teksten bli erstattet. For å gjenta samme søk, trykkes Ctrl+PgDn. Markøren vil da gå til neste forekomst av søketeksten. Tilsvarende vil Ctrl+PgUp gi forrige forekomst av søketeksten. Dette er blant annet nyttig dersom eleven ønsker å bla mellom oppgave og fasit Hvor skal eleven skrive? Det kan være en fordel å markere hvor eleven skal skrive, for eksempel: = Kan brukes bak rene talloppgaver, for eksempel: a) 7 +8 = Svar: Kan settes etter oppgaveteksten, for eksempel: >>> 2.21 I hvilket årstall fyller du 18 år? Svar: [] Utfyllingsfelt, for eksempel: a) 5 +[] =14 Eleven kan fylle ut slik: 5 +[9] =14 Dette gjør det enkelt for elev/lærer å finne igjen svaret Kommentarer til eleven Dersom tilrettelegger skriver inn tekst som ikke finnes i boken i vanlig trykk, kan dette markeres. I bøker tilrettelagt fra Huseby kompetansesenter står det innenfor doble klammeparenteser {{...}}. Dette kan dreie seg om spesielle kommentarer og råd til eleven eller merknader i forbindelse med tilretteleggingen. 12

13 1.3.5 Figurer Mange av figurene i matematikkbøkene er lite egnet for elever med synsvansker. Figurene kan tilrettelegges på ulike måter. I lærebøker som er tilrettelagt ved Huseby kompetansesenter er de enten beskrevet eller tegnet i filen, eller finnes i et eget dokument. Disse figurene kan enten studeres på skjermen eller skrives ut på papir. En henvisning til en figur i figurdokumentet står slik: {{Se figur på side 15.}} Læreren kan også enkelt tilrettelegge en del figurer ved å tegne de på papir med tusj. Viktige prinsipper for å tilrettelegge figurer er ofte å forstørre og forenkle. For innlæring av en del matematiske begreper kan ofte en modell være enklere å forstå enn en tegning. Det må derfor vurderes om det er mulig å bruke en modell framfor tegning. Ved innlæring av romfigurer bør alltid modeller brukes. En tegning av en utbrettet romfigur vil sjelden bli forstått i en førsteinnlæring. Ulike geometriske former og modeller i tre og plast kan kjøpes fra forretninger som selger undervisningsmateriell for skoler. Alternativt kan todimensjonale figurer som trekanter og kvadrater, klippes ut i tynn papp. For tredimensjonale modeller kan mange esker og kartonger fra dagliglivet nyttes. 13

14 2 Matematikknotasjon på PC 2.1 Lineær notasjon I et tekstbehandlingsprogram må man bruke menyer, symbollister eller en formeleditor for å skrive matematikkuttrykk som brøk, potenser og lignende slik vi er 3 vant til, for eksempel og 2 x. Dette er tungvint og lite egnet ved oppgaveløsning. 5 Skrivearbeidet blir mye enklere hvis flest mulig matematikkuttrykk skrives ved hjelp av tegn som finnes på tastaturet. Det er mulig dersom matematikkuttrykkene skrives lineært. Det vil si at de skrives bortover langs linjen, på samme måte som man skriver vanlig tekst. For eksempel kan uttrykkene ovenfor skrives som 3/5 og x^2. I dette kapitlet gjennomgås en lineær notasjon som svaksynte elever kan bruke for å skrive matematikk i et tekstbehandlingsprogram. Denne notasjonen er utviklet med utgangspunkt i matematikknotasjonen i punktskrift og vanlig skrift. 2.2 Regnetegn Mange av regnetegnene kan skrives direkte fra tastaturet, for eksempel +, - og =. For de tegnene som ikke finnes på tastaturet, benyttes andre tegn. Tabellen nedenfor gir forslag til noen slike tegn. Alternativt kan eleven lage egne hurtigtaster for noen av de vanligste tegnene som for eksempel gradtegnet. Se vedlegget sist i hetfet. Tegn i vanlig skrift Eksempel Tegn på PC Eksempel Ganget med 2 3 stjerne * 2 *3 Grader 3 C gr 3 gr C Vinkel A understreket skråstrek: / /A Brøkstrek i liten brøk 1 2 skråstrek / 1/2 Skilletegn i blandet tall & 2&1/2 Potens m 2 ^ m^2 Kvadratrot 4 rot(..) rot(4) Gresk bokstav r 2 pi pi *r^2 Større enn eller lik a b >= a >= b Mindre enn eller lik a b <= a <= b Promille 10 %% 10%% Piler, bindestrek og større enn eller mindre enn tegn <-, -> Trekant understreket skråstrek, understreket omvendt skråstrek /\ Senket skrift A 1 omvendt skråstrek markerer senket tegn A\1 14

15 2.3 Skrivemåter Tusenskilletegn Det kan være en fordel å skrive store tall med mellomrom som tusenskilletegn: , Streker under svar Eleven kan lage to streker under svaret ved hjelp av hurtigtasten Ctrl+Shift+d =60 Enkel strek under mellomsvar fås med hurtigtasten Ctrl+U. A =pi *r *r =3,14 *2 *2 =6,28 *2 =12,56 ~~12,6 Arealet av sirkelen er 12,6 cm^2 Alternativt kan eleven skrive tre likhetstegn tett etter svaret: =60=== For enkel strek under svar i mellomregninger brukes tre bindestreker tett etter svaret: A =pi *r *r =3,14 *2 *2 =6,28 *2 =12,56 ~~12,6--- Arealet av sirkelen er 12,6 cm^2=== Brøk Skråstrek brukes som brøkstrek. Brøkuttrykkene skrives lineært med teller foran brøkstreken og nevner etter skrives 1/2 skrives 12/365 Når teller og/eller nevner er et sammensatt uttrykk, brukes parentes rundt den sammensatte telleren og/eller nevneren for å unngå feiltolkninger skrives (9 +2)/12 Merk at: 9 +2/12 betyr

16 Dersom teller og nevner er gitt med benevning, bør en også bruke parentes: 60 m 10s kan skrives (60 m)/(10 s) 16

17 3.1 De fire regneartene 3 Metodikk Rutenett på PC Ved Huseby kompetansesenter er det utviklet et rutenett for å stille opp regnestykker på PC 3. Det er mulig å spesialtilpasse rutenettets størrelse og farger etter elevens behov. Eksempel på rutenett: Bruk av rutenettet: - Åpne filen MatteRutenett.dot og lagre den under nytt navn, f. eks. uke 9.doc. - Trykk Ctrl+Shift+r for å sette inn rutenettet - Bruk piltastene for å navigere i rutenettet - Skriv ett og ett siffer i rutene. Det er bare plass til ett siffer i hver rute - For å få understreking: - merk rutene som skal ha enkel eller dobbel understreking (Shift+piltast) - velg type strek, enkel (Ctrl+Shift+1) eller dobbel (Ctrl+Shift+2) - Ved låning (veksling): Stå i ruten med tallet det skal lånes fra og trykk Ctrl+Shift+L - For å lage flere rader i samme rutenett: Plasser markøren i siste rute nederst til høyre og trykk Tab - For minnetall: Velg understreket skrift, Ctrl+u, skriv deretter minnetallet - Dersom eleven ønsker langt minustegn, trykkes Ctrl+- (minus på det numeriske tastaturet) Nyttige hurtigtaster: Hente rutenett Ctrl+Shift+r Enkel strek Ctrl+Shift+1 Dobbel strek Ctrl+Shift+2 Lånestrek Ctrl+Shift+L 3 Rutenettet kan lastes ned fra hjemmesiden til Huseby kompetansesenter, 17

18 Original strek/rute Ctrl+Shift+0 (null) Tips: Dokumentet uke 9.doc som ble opprettet med utgangspunkt i filen MatteRutenett.dot (se ovenfor) kan brukes som elevens kladdebok for en periode. Her kan eleven eller læreren kopiere/skrive inn oppgaver, og eleven kan føre sine løsninger. Når han trenger et rutenett, trykker han Ctrl+Shift+r. NB! På noen PC-er virker ikke rutenettet som beskrevet ovenfor, istedet kommer en feilmelding om makro. For å få rutenettet til å virke, kan man gjøre følgende: 1. Åpne Verktøy-menyen (i Word) 2. Velg Makro Sikkerhet 3. Velg Sikkerhetsnivå: Lav 4 4. Avslutt Word Lineær føring, skriftlig hoderegning Elever med synsvansker kan ha vansker med å få oversikt over utregninger og å orientere seg i et rutenett. For mange kan det derfor være en fordel å legge vekt på hoderegning og å kombinere dette med lineær føring av mellomregninger. Eksempel: = = = = = 35-7 = 28 Skriftlig hoderegning er en skriftlig regnemetode hvor hoderegning er utgangspunktet, men underveis noteres hoderegningstankene som mellomregninger. Mellomregningene har flere viktige funksjoner: De utvikler tallforståelsen og evnen til å manipulere med tall De forenkler regneoppgaven slik at den blir lett å regne ut De støtter hukommelsen De gir mulighet til å reflektere over egne resonnementer og eventuelt korrigere dem De hjelper læreren til å se hva eleven har tenkt og til å veilede ham videre Forøvrig henvises til boken Skriftlig hovudräkning, Metodbok 5 og til heftet Skriftlig hoderegning med tilpasninger for synshemmede 6 for en fyldigere gjennomgang. 4 Få eventuelt dataansvarlig ved skolen til å klarere makroen. 5 Rockström, B. (2000). Bonnier Utbildning, Sverige 6 Klingenberg, O. (2005). Tambartun kompetansesenter. 18

19 3.2 Brøkregning I dette avsnittet gjennnomgås noen metoder som er egnet på PC ved bruk av lineær notasjon, se Utviding og forkorting For å markere at en brøk skal utvides, for eksempel at både teller og nevner skal multipliseres med 3, settes "gange gange" (**3) etter brøken: 1/12 **3 =3/36 For å markere at en brøk skal forkortes, for eksempel at både teller og nevner skal divideres med 3, settes "dele dele" (::3) etter brøken: 3/36 ::3 =1/ Faktorisering og fellesnevner 3 1 Eksempel: 8 6 For å finne fellesnevner kan følgende metode benyttes: 1. På linjen under oppgaven stilles nevnerne opp, adskilt av for eksempel 4 mellomrom: 3/8 + 1/6 = Hver av nevnerne faktoriseres: 3/8 + 1/6 = 8 =4 *2 = 2 *2 *2 6 = 3 *2 3. Minste felles multiplum (mfm) beregnes. 3/8 +1/6 = 8 = 4 *2 = 2 *2 *2 6 = 3 *2 mfm = 2 *2 *2 *3 4. Brøkene utvides: 3/8 + 1/6 = 3/8 **3 + 1/6 **2 *2 = 8 = 4 *2 = 2 *2 *2 6 = 3 *2 mfm =2 *2 *2 *3 19

20 5. Til slutt trekkes alt sammen: 3/8 + 1/6 = 3/8 **3 + 1/6 **2 *2 = 9/24 + 4/24 = 13/24 8 = 4 *2 = 2 *2 *2 6 = 3 *2 mfm = 2 *2 *2 *3 3.3 Likninger Å føre likninger med likhetstegnene justert rett under hverandre kan være tungvint, og er heller ikke nødvendig. x + 1 = 3 x = 3-1 x =2 Når man skal sette prøve på svaret, kan venstre side forkortes til vs og høyre side til hs. vs: = 3 hs: 3 vs = hs For å markere at en likning skal multipliseres eller divideres med samme tall på begge sider av likhetstegnet, kan eleven bruke samme skrivemåte som ved utviding og forkorting av brøker: 2x = 4 ::2 x = 2 1/9 * x = 5 **9 x = 45 20

21 4 Bruk av regneark 4.1 Bruke Excel som kalkulator Når eleven arbeider med matematikk på PC, er det mest praktisk å bruke en kalkulator på PC-en. Her vises det hvordan Excel eller ExKalk kan brukes som kalkulator. Excel kan brukes til alle regneoperasjoner, på samme måte som en kalkulator. Bruk i utgangspunktet en celle som kalkulatorvindu, for eksempel A1, eventuelt bruk ExKalk, se nedenfor. For anbefalte innstillinger i Excel, se vedlegget sist i heftet Hvordan regne 1. Skriv = 2. Skriv regnestykket som skal regnes 3. Trykk Enter Eksempel *10 1. Skriv = 2. Skriv *10 3. Trykk Enter 4. Svar: 72 Det er ikke nødvendig å slette forrige regnestykke, da innholdet i cellen slettes når man skriver inn noe nytt. (Eventuelt kan Delete-knappen brukes.) Regnerekkefølge I Excel har multiplikasjon og divisjon høyere prioritet enn addisjon og subtraksjon. For å tvinge fram en annen regnerekkefølge, må det brukes parenteser. For eksempel: (12 +6) *10 =18 *10 = Skrivemåter Regneoperasjon: Eksempel: Addisjon + =5+5 Subtraksjon - =6-2 Multiplikasjon * (stjerne) =5*4 Divisjon / (skråstrek) =20/5 Kvadratrot 25 =rot(25) Potens 5 2 =5^2 Pi =4*4*pi() Merk tom parentes etter pi() NB! I Excel kan ikke mellomrom brukes som tusenskilletegn. I stedet må tallene skrives sammenhengende, for eksempel

22 4.1.4 Nyttige tips Hente forrige regnestykke: F2 For å se regnestykket/formelen som er skrevet i en celle, plasserer man markøren i cellen og trykke F2. Da er det også mulig å redigere det opprinnelige regnestykket/formelen. Tilslutt trykkes Enter og nytt svar kommer fram. Veksle mellom ulike program: Alt+Tab I Windows kan man bla mellom åpne program ved å holde nede Alt-tasten og trykke på Tab-tasten. Det er blant annet nyttig når eleven jobber med matematikkoppgaver i et Word-dokument og bruker Excel som kalkulator. Kopiering av regneutrykk mellom Word og Excel Eksempel: Eleven arbeider i Word og skal regne ut 75 * 5 1. Word og Excel/ExKalk er åpnet 2. Merk regnestykket i Word: 75 *5 (Shift + piltaster) 3. Kopier oppgaven fra Word, (Ctrl+c) NB! Likhetstegn må ikke tas med 4. Skift over til Excel (Alt+Tab) 5. Skriv = 6. Lim inn regneuttrykket i cellen, (Ctrl+v) =75 *5 7. Trykk Enter for å få fram svaret (F2-tasten benyttes dersom eleven vil se eller redigere uttrykket) 8. Kopier svaret fra Excel (Ctrl+c) 9. Skift deretter til Word (Alt+Tab) 10. Lim inn svaret i Word, etter likhetstegnet, (Ctrl+v) 75 *5 =375 I stedet for å kopiere og lime inn, er det ofte like greit å huske svaret, skifte tilbake til Word og skrive det inn på rett plass ExKalk ExKalk er et tilpasset Excel-regneark, og består av kun en celle. Med ExKalk kan man regne som beskrevet ovenfor, og det er ikke nødvendig å gjøre noen systeminnstillinger. Man slipper å forholde seg til hele regnearket Excel, det er bare ett kalkulatorvindu. For å gjøre ExKalk lett tilgjengelig for eleven, er det greit å legge den inn som et valg i Start-menyen. Filen kan lastes ned fra hjemmesidene til Huseby kompetansesenter 22

23 4.2 Tilpasse diagram i Excel Lage diagram i Excel Dersom elevene skal tegne diagram kan dette gjøres i Excel: 1. Åpne et nytt Excel-regneark 2. Legg inn tekst og verdier i to kolonner, for eksempel bilmerke i kolonne A og frekvens i kolonne B 3. Marker området med tekst og verdier 4. Meny: Sett inn Diagram, eventuelt trykk F11, se I feltene Diagramtype og Undertype velges ønsket diagram, for eksempel stolpediagram 6. Følg veiviseren igjennom eller trykk Fullfør En eventuell frekvenstabell kan lages som en Word-tabell, i Excel eller stilles opp med tabulator. Som tellestrek brukes for eksempel stolpe. For å lette tellingen bør tellestrekene grupperes fem og fem. Bruk gjerne to mellomrom som skille: Eksempel på en frekvenstabell: Bilmerke Tellekolonne Frekvens Mazda 2 Opel 6 Ford 10 Toyota Installering av egne diagram Når eleven har laget et diagram i Excel, er det mulig å endre farger, skrifttype og annet etter elevens eget ønske. Elevens egne spesialtilpassede diagram kan lagres slik at de framtidige diagrammene eleven lager får samme utseende. 1. Lag et diagram (for eksempel et stolpediagram) og endre farger, skrifttype og liknende 2. Merk diagrammet (Diagrammet får svarte "drahåndtak" i hjørnene. På Menylinjen øverst i skjermbildet vises en ny meny som heter Diagram.) 3. Meny: Diagram Diagramtype 4. Velg fanearket Varianter 5. Merk av i valgboksen Brukerdefinerte 6. Trykk på knappen Legg til Skriv inn et passende navn, for eksempel MittStolpe 8. Trykk OK, og OK igjen, for å komme ut av Diagramtype-dialogboksen Nå har eleven lagret sitt eget spesialtilpassede stolpediagram. De samme stegene gjentas for eventuelle andre diagramtyper (sektordiagram, punktdiagram og så videre). 23

24 4.2.3 Lage egne diagram med Excel Diagrammene som eleven har installert (se forrige avsnitt) er tilgjengelige under brukerdefinerte varianter når Excel åpnes på vanlig måte. For å lage et slikt diagram: 1. Legg inn tekst og verdier i to kolonner, for eksempel navn i kolonne A og tallverdier i kolonne B 2. Marker området med tekst og verdier 3. Meny: Sett inn Diagram 4. Velg fanearket Varianter 5. Merk av for Brukerdefinerte 6. I feltet Diagramtype velges MittStolpe (se forrige avsnitt) 7. Trykk på Fullfør Standard diagram, hurtigtast F11 I Excel kan man velge et bestemt diagram som Standard. Dette kan endres slik at for eksempel MittStolpe (se 4.2.2) blir Standard diagram på elevens PC. 1. Meny: Diagram Diagramtype (NB! For at Diagram-menyen skal være tilgjengelig må et diagram være markert i regnearket.) 2. Finn diagrammet som ønskes som ny standard (For eksempel: Velg fanearket Varianter, merk av i valgboksen Brukerdefinerte (Under lista over diagramtyper), og velg ønsket diagram) 3. Trykk på knappen Sett som standard, og svar Ja 24

25 Vedlegg Innstillinger i Word 2003 Endre standard skrift og visning Hvilken skrifttype, -størrelse og -stil som er best egnet vil være avhengig av elevens syn. Skrifttyper som Arial eller Verdana blir ofte foretrukket. Den skriften eleven foretrekker bør velges som standard på elvens PC. For eksempel kan man velge: Verdana, 16 pt, halvfet. Slik stilles standard skrift (font): 1. Meny Format, og velg Skrift 2. Velg Skrift, Skriftstil og Størrelse, for eksempel Verdana, halvfet, Trykk på knappen Standard og svar Ja på spørsmålet om å endre standarden For å vise dokumentet med Normalvisning (det vil si at dokumentet fyller hele skjermbildet) kan man enten åpne Vis-menyen, og velge Normal, eller trykke hurtigtasten Ctrl+Alt+n NB! Normalvisning er dokumentavhengig. Det vil si at innstillingen bare gjelder aktuelt dokument. Endre standard filplassering Standard filplassering er i mappen Mine dokumenter på harddisken. Det betyr at alle filer automatisk blir lagret i denne mappen. Dersom eleven har organisert filene sine som beskrevet i 1.2.1, bør elevens hovedmappe velges som standardmappe. Elevens hovedmappe stilles som standardmappe slik: 1. Meny Verktøy, velg Alternativer 2. Velg fanearket Filplassering og sett markøren på Dokumenter i feltet Filtyper 3. Trykk på knappen Endre. Dialogboksen Endre plassering åpnes 4. Skriv c:\6\ i feltet Mappenavn (eller bytt til ønsket mappe i feltet Søk i) 5. Trykk OK til alle dialogboksene er lukket NB! Det er viktig at mappene er laget før man velger standard filplassering. Stoppe autokorrektur I Word er autokorrektur slått på som standard. Dersom denne funksjonen forvirrer bør den slås av. Autokorrektur slås av på følgende måte: 1. Meny Verktøy, velg Alternativer for autokorrektur 2. Fjern alle avkrysningene på alle fem faneark 3. Trykk OK 25

26 Slå av dynamisk tilpassede menyer Denne funksjonen kan slås av slik at hele menyen alltid vises. 1. Meny Verktøy, velg Tilpass 2. Velg fanearket Alternativer og marker valget Vis alltid fullstendige menyer 3. Velg Lukk Tilordne hurtigtast til for eksempel gradtegn For gradtegnet brukes symbolet som ikke kan skrives direkte fra tastaturet. Hvis ønskelig kan man tilordne hurtigtast for å få skrevet dette symbolet. 1. Meny Sett inn, velg Symbol, velg fanen Symboler 2. Finn gradtegnet i listen 3. Velg knappen Hurtigtast 4. Trykk ønsket hurtigtast, for eksempel Ctrl+Shift+g 5. Avslutt ved å velge Tilordne-, Lukk- og Lukk-knapp Slå av Office-hjelperen Microsoft Office har en animert hjelper som bruker snakkebobler til å gi hjelp og beskjeder. Dersom denne forstyrrer, kan den slås av slik: Gå på menyen Hjelp, velg Skjul Office-hjelperen. Hvis det står: Vis Office-hjelperen i menyen, betyr det at denne funksjonen allerede er slått av. Fjerne oppgaverute ved oppstart Når oppgaveruten er aktivert, vises den som en kolonne helt til høyre. Den bruker 1/4 av skjermbilde, og kan fjernes. 1. Meny Verktøy, velg Alternativer 2. Velg fanearket Vis og fjern markeringen foran Oppgaverute ved oppstart 3. Fjern også markeringen foran Vannrett og Loddrett rullefelt Fjerne menyer eller menyelement På meny-linjen er det mange menyer, som igjen inneholder mange elementer. For å skape bedre oversikt kan man fjerne hele menyer, eller enkeltelementer i en meny: 1. Meny Verktøy, velg Tilpass 2. Høyreklikk på aktuell meny på menylinjen, og eventuelt høyreklikk på aktuelt menyelement 3. Velg Slett 26

Undervisning i bruk av PC med leselist i grunnskolen

Undervisning i bruk av PC med leselist i grunnskolen Undervisning i bruk av PC med leselist i grunnskolen - med skjermleser Jaws 10 Nelly Kvalvik Huseby kompetansesenter 2010 STATPED SKRIFTSERIE NR 96 Undervisning i bruk av PC med leselist i grunnskolen

Detaljer

3. utgave, ny versjon

3. utgave, ny versjon 3. utgave, ny versjon Høgskolen i Oslo Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag 2005 Innhold. Hvorfor statistikk for bibliotekarer?............................................... 4.. Hva

Detaljer

Innføring i OOcalc Side 1. OOcalc

Innføring i OOcalc Side 1. OOcalc Innføring i OOcalc Side 1 OOcalc Hva er et regneark? Et regneark kan sammenlignes med et vanlig ruteark, hvor tall skrives inn og beregninger utføres. På et vanlig ruteark må man selv utføre beregningen.

Detaljer

1.0 Lingdys og Lingright er skrivestøtteprogrammer

1.0 Lingdys og Lingright er skrivestøtteprogrammer Innhold Innhold... 1 1.0 Lingdys og Lingright er skrivestøtteprogrammer... 2 1.1 Lingdys hjelp med norsk rettskriving... 2 1.2 Lingright hjelp med engelsk rettskriving... 2 1.3 Strategier for skriving...

Detaljer

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan. I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene

Detaljer

Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til?

Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til? Vet du hva vi kan bruke et regneark på pc-en til? 14 Vi starter med blanke regneark! Regneark MÅL I dette kapitlet skal du lære om hva et regneark er budsjett og regnskap hvordan du kan gjøre enkle utregninger

Detaljer

Forslag til ny eksamensordning med kommentarer 2012

Forslag til ny eksamensordning med kommentarer 2012 Forslag til ny eksamensordning med kommentarer 2012 MAT0010 Matematikk 10. årstrinn (Elever) Del 1 Forslag til ny eksamensordning fra våren 2015: Del 1: 2 timer Del 2: 3 timer Nye minstekrav til digitale

Detaljer

SMART Board interaktiv whiteboard

SMART Board interaktiv whiteboard SMART Board interaktiv whiteboard SMART Notebook Brukerveiledning For support kontakt: Interactive Norway AS - tlf 67 51 99 20 - post@inter-active.no - www.inter-active.no 2 www.smartboard.no SMART Board

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring 2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten

Detaljer

Eksempel på løsning DEL 1

Eksempel på løsning DEL 1 Eksempel på løsning DEL 1 Eksamen MAT0010 Matematikk 10. årstrinn (Elever) 0.05.011 Bokmål Innledning Formålet med Eksempel på løsning av Del 1 i Eksamen MAT0010 Matematikk, 10. årstrinn, er blant annet

Detaljer

Kom igang med +++++++++++ +++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++

Kom igang med +++++++++++ +++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++ Kjetil Idås Kom igang med CAS +++++++++++ +++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++ + ++++++++ + ++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++ + +++++++++++++++++++ ++ +++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++

Detaljer

småskoletrinnet mellomtrinnet ungdomstrinnet videregående skole

småskoletrinnet mellomtrinnet ungdomstrinnet videregående skole Det er en stor glede å presentere dette temanummeret som for det meste er viet spill og matematikk. Jeg har lagt vekt på å lage det slik at lærere eller lærerutdannere skal kunne bruke det direkte i undervisningen.

Detaljer

FagAdmin Brukerhåndbok. Programversjon: 4.0 Håndbok, versjon: 4.0 Antall sider: 95 Dato: 22.08.2012

FagAdmin Brukerhåndbok. Programversjon: 4.0 Håndbok, versjon: 4.0 Antall sider: 95 Dato: 22.08.2012 FagAdmin Brukerhåndbok Programversjon: 4.0 Håndbok, versjon: 4.0 Antall sider: 95 Dato: 22.08.2012 Innhold 1. FORORD... 4 2. VELKOMMEN TIL FAGADMIN... 5 3. REGNSKAP / REVISJON... 6 GENERELT... 6 AVDELINGER...

Detaljer

GeoGebra. brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals

GeoGebra. brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals GeoGebra brukt på eksamensoppgaver i 10. kl. Sigbjørn Hals Innhold Hva er GeoGebra?... 2 Hvilken nytte har elevene av å bruke GeoGebra?... 2 Hvor finner vi GeoGebra?... 2 Oppbyggingen av programmet...

Detaljer

GeoGebra 3.2. for. ungdomstrinnet

GeoGebra 3.2. for. ungdomstrinnet GeoGebra 3.2 for ungdomstrinnet av Sigbjørn Hals 1 Innhold: Hva er GeoGebra?... 3 Hvor kan jeg få tak i dette programmet?... 3 Hvordan kommer jeg i gang med å bruke programmet?... 4 Å hente og legge til

Detaljer

Veiledning til EndNote X7. Windowsversjon

Veiledning til EndNote X7. Windowsversjon Veiledning til EndNote X7 Windowsversjon Universitetsbiblioteket i Stavanger 2014 Innhold EndNote... 3 Finne og starte EndNote... 3 Ordforklaringer... 4 Biblioteket... 5 Modus... 5 Stil... 6 Felt... 6

Detaljer

Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk

Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk Bokmål Kartlegging av matematikkforståelse Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk Kartlegging av matematikkforståelse Gard Brekke Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk

Detaljer

Hvordan bruke Goodreader

Hvordan bruke Goodreader Hvordan bruke Goodreader - programmet Goodreader er der møteinnkallinger, møteprotokoller og brukerveiledninger ligger. - Start med å trykke lett på iconet som ser slik ut: (- For å få opp møtedokumenter:

Detaljer

Digital historiefortelling og imovie 10! !!!! Henrik T. Thorsen! 3. versjon!

Digital historiefortelling og imovie 10! !!!! Henrik T. Thorsen! 3. versjon! Digital historiefortelling og imovie 10 Henrik T. Thorsen 3. versjon 2014 1 Tips og triks 3 Bruk mus 3 Tastatursnarveier 3 Back-Up og filplassering utenom imovie 3 Oppstart 4 Grensesnittet i imovie 6 Biblioteker

Detaljer

MATEMATIKK I BARNEHAGEN

MATEMATIKK I BARNEHAGEN MATEMATIKK I BARNEHAGEN Idéhefte og erfaringer fra et kompetansehevingsprosjekt 8 NASJONALT SENTER FOR MATEMATIKK I OPPLÆRINGEN www.matematikksenteret.no Karen Omland og Gerd Åsta Bones MATEMATIKK I BARNEHAGEN

Detaljer

Det er en stor glede å presentere dette temanummeret. Hun viser eksempler på utenomboklige aktiviteter,

Det er en stor glede å presentere dette temanummeret. Hun viser eksempler på utenomboklige aktiviteter, Det er en stor glede å presentere dette temanummeret som har fokus på matematikkundervisning på småskoletrinnet. Årene på småskolen legger grunnlaget for kunnskaper i og oppfatninger av faget, som ofte

Detaljer

Hvordan bruke ByggSøk tiltakshaver

Hvordan bruke ByggSøk tiltakshaver Hvordan bruke ByggSøk tiltakshaver Januar 2012 Direktoratet for Byggkvalitet Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Utfylling av søknad uten ansvarsrett... 3 2 Innlogging... 6 3 Endring av brukerprofil... 6 4 Utfylling

Detaljer

Un d er s ø ken d e mat emat ikkun d er v is n in g i v id er eg å en d e s ko l e

Un d er s ø ken d e mat emat ikkun d er v is n in g i v id er eg å en d e s ko l e Un d er s ø ken d e mat emat ikkun d er v is n in g i v id er eg å en d e s ko l e Ko mmun ik a s j o n - mo t iva s j o n - f o r s t å el s e Anne-Mari Jensen og Kjersti Wæge 2010 Matematikksenteret,

Detaljer

Enklere skjemaer for næringslivet: ELMER 2. Retningslinjer for brukergrensesnitt i offentlige skjemaer på Internett

Enklere skjemaer for næringslivet: ELMER 2. Retningslinjer for brukergrensesnitt i offentlige skjemaer på Internett Enklere skjemaer for næringslivet: ELMER 2 Retningslinjer for brukergrensesnitt i offentlige skjemaer på Internett ELMER 2 Retningslinjer for brukergrensesnitt i offentlige skjemaer på Internett Side 2

Detaljer

Mal for fagrom. Hvorfor benytte en ferdig mal for rommet? Eksempel på en startside i et tradisjonelt rom. Eksempel på en startside i et malrom

Mal for fagrom. Hvorfor benytte en ferdig mal for rommet? Eksempel på en startside i et tradisjonelt rom. Eksempel på en startside i et malrom Hvorfor benytte en ferdig mal for rommet? Malene er utarbeidet for å: fremme enhetlig bruk på skolen forenkle tilgang til innhold for elever effektivisere innlegging av innhold for lærer heve det visuelle

Detaljer

Håndbok for grunnleggende PC-bruk

Håndbok for grunnleggende PC-bruk Håndbok for grunnleggende PC-bruk Informasjonen i dette dokumentet kan endres uten varsel. Hewlett-Packard Company gir ingen garanti med hensyn til dette materialet. Dette omfatter, men er ikke begrenset

Detaljer

16 Excel triks det er smart å kunne

16 Excel triks det er smart å kunne 16 Excel triks det er smart å kunne Viste du at: Det er mer en 300 funksjoner i Excel. Den første versjonen av Excel ble laget til Macintosh i 1985 Det er mer en 200 hurtigtaster i Excel ProCloud sammen

Detaljer

Tema: Lokale og globale innstillinger i Fronter

Tema: Lokale og globale innstillinger i Fronter Tema: Lokale og globale innstillinger i Fronter Fronter Y10 Dette heftet er produsert av Fronter AS www.fronter.com Heftet kan kun kopieres eller distribueres elektronisk ifølge kontrakt eller avtale med

Detaljer

Gewa Stor Prog. Brukerveiledning. Gewa Stor Prog. Gewa Stor Prog: HMS art. nr.: 029138 Best. nr.: 2204258

Gewa Stor Prog. Brukerveiledning. Gewa Stor Prog. Gewa Stor Prog: HMS art. nr.: 029138 Best. nr.: 2204258 Gewa Stor Prog Brukerveiledning Gewa Stor Prog Gewa Stor Prog: HMS art. nr.: 029138 Best. nr.: 2204258 INNHOLD INNLEDNING... 3 Generelt om Gewa Stor Prog... 3 Tegnforklaring...5 Sette i batterier... 6

Detaljer

Arbeide med maler Versjon 4.60

Arbeide med maler Versjon 4.60 Arbeide med maler Versjon 4.60 EPiServer AB Finlandsgatan 38 164 74 KISTA www.episerver.com Copyright Denne håndboken er beskyttet av opphavsrettsloven. Endring av innhold eller delvis kopiering av innhold

Detaljer