Arkiv: K1- Objekt: Vedlegg: 1. SLUTTRAPPORT Forprosjekt Cittaslow TOTALPROSJEKTET

Transkript

1 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR CITTASLOW - BEHANDLING AV FORPROSJEKT. Saksansvarlig: Alf Birger Haugnes Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet ABH 059/04 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Redegjørelsen og gjennomgangen av prosjektet tas til etterretning. Det vises til sluttrapport for forprosjektet og saksopplysninger i dette saksframlegget. 2. Det arbeides videre med å utvikle Cittaslow som et varemerke for Levanger kommune. 3. Forslag til visjon og verdigrunnlaget for Cittaslow utarbeides gjennom et arbeidsseminar i formannskapet. 4. Det inngås en partnerskapsavtale med fylkeskommunen om stedsutvikling. Kr avsettes til arbeidet. Beløpet finansieres ved bruk av restaureringsfondet. 5. Med bakgrunn i forprosjektet for Cittaslow totalprosjektet og delprosjektene, utarbeides kommunedelplan med en handlingsplan for Levanger sentrum. En forholdsvis detaljert arealdel i kommunedelplanen erstatter/reviderer de vedtatte reguleringsplaner for sentrum. 6. Kommunestyret slutter seg til prosjektets prioriterte tiltak Tiltak med økonomiske følger gjennomføres innenfor vedtatte rammer og hvor dette ikke er mulig, innarbeides disse i budsjettet for Det søkes samarbeid med Markedsplassen Levanger AS med hensyn til en vertskapsfunksjon for Cittaslow i Levanger utarbeidelse av opplevelsespakker og guideservice samt videreutvikle samarbeidet innenfor arrangement marsimartnan, kulturarrangement etc. Vedlegg: 1. SLUTTRAPPORT Forprosjekt Cittaslow TOTALPROSJEKTET Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. K.sak 091/03 BUDSJETT K,sak 50/02 UTVIKLING AV ET CITTASLOW-PROSJEKT I LEVANGER OG CITTASLOW-BEVEGELSE I NORDEN 3. F.sak 008/03 FORPROSJEKT CITTASLOW ORGANISERING OG MANDAT. 4. K.sak 071/03 LEVANGER SENTRUM, BYKJERNE AVLASTNINGSOMRÅDE, REVISJON. 5. Delprosjektrapport Strategisk plan. Fra idégrunnlag til forpliktelse 6. Delprosjektrapport Lokale mat og håndverktradisjoner

2 7. Delprosjektrapport Arrangement - Profilering 8. Delprosjektrapport Ungdom - Arenaer 9. Delprosjektrapport Fysiske tiltak Saksopplysninger: INNLEDNING Cittaslowprosjektet er gjennomført iht. PLP-metodikken (ProsjektLederProsessen). Prosjektet er nå ført fram til sluttføring av Forprosjekt. Linjeorganisasjonen skal fatte vedtak ut fra de anbefalinger prosjektorganisasjonen har kommet fram til. Jfr. figuren nedenfor. Iht. organiseringen av prosjektet er formannskapet oppdragsgiver for prosjektet. Det vises til rapporten, vedlegg 1. Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt Ved budsjettbehandlingen ble følgende forslag fra FrP vedtatt med 31 mot 4 stemmer: Kommunestyret ber ordfører og administrasjonen v/rådmannen om en grundig redegjørelse og gjennomgang av prosjektet CittaSlow. Herunder: Hva er gjort? Hvilke vedtak er gjort? Økonomiske rammer Framtidige planer? Rådmannen har valgt å la det etterfølgende saksframlegget være en redegjørelse og gjennomgang av prosjektet. Det vedtak som fattes mht. forprosjektet vil da være de framtidige planer for eventuell utvikling av Cittaslowprosjektet. BAKGRUNN Cittaslow er en bevegelse som ble etablert i Italia i juli Utgangspunktet for bevegelsen var en reaksjon på globaliseringen, standardiseringen og ensretningen av byene slik vi opplever det i dag. Hovedmålet med Cittaslow er å ta vare på mangfoldet og de særpreg og egenarter hver by har. Målet er å bedre livskvaliteten til innbyggerne og samtidig skape en identitet til byen og stedet der byen ligger. Hovedpunkta i medlemschartret i Cittaslow er knytta til: Byene skal iverksette en miljøpolitikk. Miljø defineres vidt 2 av 10

3 Infrastrukturpolitikken skal legge vekt på grønne områder og myke trafikanter, samt tilgjengelighet for alle. Byplanleggingen skal ta vare på byens særpreg og historiske forankring. Kultur, miljø og estetikk legges til grunn for planleggingen. Lokale mat- og håndverkstradisjoner ivaretas og utvikles. Det fokuseres på vennlighet og gjestfrihet gjennom informasjon, skilting vertskapsfunksjon. Byene skal skape en bevissthet og identitet til Cittaslow hos innbyggerne gjennom informasjon og samarbeid. Det satses spesielt på ungdom og utdanningssystemet. Mange utviklingstrekk i det norske samfunnet er i samsvar med Cittaslow-tenking. Regjeringen har gjennom St.meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder lagt frem sitt forslag til en fremtidig by- og tettstedspolitikk. Det sies i innledningskapitlet: Attraktive byer og tettsteder som kan tilby et godt fysisk miljø, velfungerende transportsystem og spennende kulturtilbud, viser seg å stå sterkt med hensyn til å tiltrekke seg ny næringsvirksomhet og skape økonomisk vekst. Det er en nær sammenheng mellom god næringspolitikk og god by- og tettstedspolitikk Idégrunnlaget for Cittaslow vedrørende infrastruktur og tettstedsplanlegging går godt sammen med de nasjonale føringene. Riktignok er vekstperspektivet sterkere inn i de nasjonale føringer, mens bevaring og videreutvikling av byens særpreg står sterkere i Cittaslow. STATUS Levanger ble gjennom radioprogrammet Midt-Nordisk råd i NRK presentert som mulig kommune for Cittaslow i Norden. Dette fikk tilslutning fra ordføreren i Levanger. Det ble i august 2001 søkt Landbruksdepartementet om midler til å utrede en eventuell deltakelse i Cittaslow bevegelsen. Det ble med bakgrunn i dette arrangert en studietur til Greve in Chianti Forstudiet: En forstudie av Levanger som Cittaslow ble lagt frem i september Kommunestyret behandlet forstudien Etter anbefalingene i forstudien vedtok kommunestyret at Levanger skulle fortsette arbeidet med Cittaslow gjennom et forprosjekt og søke medlemskap i Cittaslow-bevegelsen. Opptak i Cittaslow-nettverket: I brev av fra leder i Cittaslow, Stefano Cimicchi, er Levanger tatt opp i Cittaslownettverket. Dette innebærer at kommunen kan benytte logoen for Cittaslowbevegelsen vist nedenfor: 3 av 10

4 Spørsmålet om livskvalitet gjenspeiler seg også bevegelsens logo og grunntanke. Logoen er en snegle som bærer en by på ryggen som sitt sneglehus. Logoen har følgende undertittel: Internasjonalt nettverk for det gode liv i byene. Grunntanken er altså å skape et internasjonalt nettverk mellom byer som ønsker å delta og være med i drøftingen av livskvalitet og det gode liv i byene. Opptakelse i bevegelsen innebærer at kommunen er forpliktet til å arbeide mot en del kriterier som kommunen skal måles opp mot. Disse er felles for alle i bevegelsen. Levanger har utarbeidet ny kriterier (55) for en nordisk modell. Det er kun mindre endringer i forhold til de originale. Disse følger som vedlegg til rapporten. Kriteriene er ikke godkjent av bevegelsen til nå. Forprosjektet: Formannskapet behandlet videreføringen av Cittaslow-prosjektet og vedtok organiseringen av forprosjektet. Forprosjektet ble delt inn i seks delprosjekter. De er: Strategisk plan Fra idégrunnlag til forpliktelse Arrangement Profilering Lokale mat- og håndverkstradisjoner Fysiske tiltak Ungdom Arenaer Nordisk nettverk Hver delprosjektleder inngikk i en prosjektgruppe for det totale forprosjektet. Det er denne prosjektledergruppen som står ansvarlig for den vedlagte sluttrapporten for forprosjektet Ingebrigt Steen Jensen: Med bakgrunn i Ingebrigt Steen Jensens kommentarer til Levanger sin satsing på Cittaslow i sin bok Ona fyr, ble Steen Jensen bedt om å dele sin tanker rundt dette med oss. Steen Jensen holdt to foredrag på Levanger 22. april ett foredrag for kommunestyrets representanter og næringslivsrepresentanter og et åpent foredrag for kommunens innbyggere på Røstad. I underkant av halvparten av kommunestyrerepresentantene og heller ikke så mange fra næringslivet deltok på møtet i rådhuset. På det åpne møtet på Røstad møtte ca. 100 personer. I sitt foredrag påpekte Steen Jensen at kommunen måtte vektlegge følgende karaktertrekk for å kunne lykkes med sin satsing på Cittaslow: Stammekultur Historiefortellingen Visjonen Verdiene BHG Big Hairy Goal Store hårete mål VD Vivid Description Levende beskrivelse 4 av 10

5 STAMMEKULTUR HISTORIEFORTELLINGEN VISJON VERDIER VD BHG (Ingebrigt Steen Jensen liker ikke matriser!) Som Steen Jensen skriver om sammenhengen i sin bok: Stammekulturen og historien skiller vinner fra taper. Innholdet i kulturen og historier defineres av noen få, avgjørende begreper som må velges en visjon, et verdigrunnlag, noen tydelige løfter og et stort, hårete mål. Verdens mest fremgangsrike virksomheter har gjort disse fundamentale valgene. Og de gjort én ting til: De har gitt sine medarbeidere og eiere en vivid description, en levende beskrivelse av hvor delig det skal bli når målet er nådd, verdiene realisert og visjonen nærmer seg i det fjerne. Ressursbruk: Regnskapet for 2003 viser for Cittaslow (Ansvar: 1363 CITTASLOW): Utgifter kr ,- Inntekter kr ,- Merforbruk kr ,- Kommunen har i tillegg mottatt tilsagn om et tilskudd på kr fra fylkeskommunen (RUP-midler). Hvis det tas hensyn til tilskuddet fra fylkeskommunen, har ansvarsområdet et overskudd på kr. Tilskuddet fra fylkeskommunen forutsetter at kommunen bidrar med et tilsvarende beløp. Dette skjer gjennom bruk av egne ressurser personressurser. Med det arbeid spesielt delprosjektledere og prosjektledelsen har lagt ned i prosjektet, er egenandelen oppfylt. Ved oppstart av prosjektet hadde kommunen regnet med støtte fra nordisk råd med bakgrunn i etablering av et nordisk nettverk. Kommunen har ikke lyktes i å få deltakere fra de andre nordiske land. I Sverige har flere kommuner meldt sin interesse uten at noen enda har søkt om medlemsskap i Cittaslow-nettverket. I Danmark har en ikke lykkes i å oppnå kontakt med noen interesserte. Landbruksdepartementet har gitt et tilskudd på kr Næringsselskapet har hatt ansvaret for bruk av disse midlene. 5 av 10

6 FORPROSJEKTET DELPROSJEKTENE Generelt Formålet med forprosjektet er å gi en oversikt over de føringer som idégrunnlaget og medlemskriteriene gir for Levanger for at kommunen skal videreføre arbeidet med medlemskap i Cittaslow-bevegelsen. Det går på de fysiske, sosiale, kulturelle og holdningsskapende konsekvenser som følger av medlemskap. Det dreier seg om omsetting og gjennomføring i praksis av det idégrunnlag og de kriterier Cittaslow bygger på. Gjennom en bred deltakelse i arbeidet med delprosjektene, ønsket en å skape eierskap til prosjektet/idégrunnlaget bak Cittaslow. I delprosjektgruppene har følgende deltatt: Næringsdrivende 10 repr. Lag og organisasjoner 4 repr. Ungdom 3 repr. Politikere 3 repr. Offentlige etater/organisasjoner 5 repr. Egen administrasjon 9 repr. 6 av representantene fra egen administrasjon har vært med i arbeidet i egenskap som delprosjektledere. I tillegg deltok ca. 40 personer (næringsliv, lag og organisasjoner, politikere og administrasjon) i arbeidsmøtene/seminarene i delprosjektet Strategisk plan og en egen arbeidsgruppe på 9 ungdommer i delprosjektet Ungdom og arena. Delprosjektene Delprosjektene har stort sett svart tilfredsstillende på de mandat som var gitt. Det er et omfattende materiell som er utarbeidet i forbindelse med delprosjektene. For detaljer henvises til det enkelte delprosjekt. Konklusjonene i det enkelte delprosjekt framgår også av sluttrapporten. Det vil bli for omfattende å komme inn på de enkelte konklusjoner her. Det eneste delprosjektet det ikke er avlagt rapport fra, er delprosjektet Nordisk nettverk. Som tidligere redegjort for, har en ikke lykkes med å få etablert noe nordisk nettverk. Kommunen har vært i jevnlig dialog med Strängnäs kommune i Sverige. De 55 kriteriene (se vedlegg til sluttrapport) ble utarbeidet i samarbeid med Strängnäs. Kommunen synes ikke å ha gått videre med en søknad om deltakelse i nettverket. Götene kommune har også vært på besøk for å se på mulighetene for å søke om deltakelse i nettverket.. TOTALPROSJEKTETS ANBEFALING Sluttrapporten har følgende forslag til tiltak: Prioritering av bykjernen Cittaslow betyr at bykjernen må prioriteres. Kommunestyret i Levanger Kommune har fatta vedtak som avgrenser bykjernen for å prioritere detaljhandel i bykjernen. Dette er et hovedgrep for å få levende bykjerne. Attraksjoner og arrangement i byen er nødvendig supplement for å støtte og utvikle bykjernen, men handel er grunnlaget. 6 av 10

7 Utvikling av relevante handelslokale som er tilpassa dagens krav til handel er et hovedpoeng, og det er starta en mulighetsstudie for å undersøke dette. Utviklinga på avlastningsområda må styres ut fra dette hovedgrepet. Klargjøring og konkretisering av ide og verdigrunnlaget Det må startes et arbeid som ender i et konkret svar på hva Cittaslow skal bety for Levanger. Innbyggere og næringsliv i Levanger må ha et felles grunnlag for Cittaslow som er lett å kommunisere. Dimensjonene i Cittaslow må skilles fra andre utviklingstrekk og særpreget som Levanger utvikler i Cittaslow, må komme tydelig fram. Gjestfrihet, kultur, miljø, historie og lokale tradisjoner er viktige elementer her. Revisjon av sentrumsplan Det foreslås at det fattes et prinsippvedtak om overordnet infrastuktur: Forslaget til prinsippskisse av en ideell overordnet infrastruktur i en Cittaslow-by, presentert i rapport Fysiske tiltak, legges til grunn for arbeidet med en revisjon av sentrumsplanen gjennom en kommunedelplan for Levanger sentrum. Tiltak Prosjektledergruppen vil foreslå at følgende prioriterte tiltak gjennomføres i løpet av : Næringsliv og kommune starter et arbeid med å utvikle Cittaslow som varemerke for Levanger. Det etableres en vertskapsfunksjon for Levanger som Cittaslow. I den forbindelse utarbeides opplevelsespakker og guideservice. Denne oppgaven kan ivaretas utenom kommunen for eks. gjennom Markedsplassen Levanger. I samarbeid med gårdeierforeningen utarbeide skilting av sentrale bygninger / steder av kulturell og historisk betydning. I tillegg til de arrangementer som i dag bruker sentrum og torget som arena etableres det en lokal matfestival om høsten. Husflidsdager kan gjerne knyttes til denne. Utvikling av arrangementene skjer i samarbeid med lag og organisasjoner. Det søkes utviklet besøkssentra for lokale mat- og handtverkstradisjoner. Det utarbeides en Cittaslow-brosjyre til alle husstander i kommunen der verdigrunnlaget for Cittaslow kommer tydelig frem. Skilte 40 km/t for hele sentrum Vurdering: GRUNDIG REDEGJØRELSE OG GJENNOMGANG Den redegjørelse/gjennomgang fra punktet BAKGRUNN til og med punktet FORPROSJEKTET DELPROSJEKTENE er ment som et svar på det vedtak som ble fattet i forbindelse med budsjettet for 2004 etter forslag fra FrP. Rådmannen finner ikke grunn til å komme med ytterligere kommentarer til denne redegjørelsen. KOMMENTARER OG VURDERING AV DE FORESLÅTTE TILTAK 7 av 10

8 Rådmannen anser også de ovennevnte punkter viktig i vurderingen av de forslag/ anbefalinger sluttrapporten kommer med. Disse må også sees i sammenheng med bakgrunnen for Cittaslow, de forpliktelser kommunen har bundet seg til bl.a. gjennom medlemscharteret, kriteriene og de vedtak og det arbeid/utredninger som tidligere er foretatt i kommunen. Rådmannen har ingen større innvendinger til de foreslåtte tiltak. For å kunne utvikle de mål og kriterier som skal kjennetegne Cittaslow, vil de påpekte tiltak være nødvendig. Verdigrunnlaget: Rådmannen anser tiltak innenfor dette området som det viktigste hvis vi skal kunne lykkes med Cittaslow. Verdigrunnlaget må forankres og klargjøres bedre enn det synes å være tilfelle i dag er. Rådmannen vil her foreslå at vi tar tak i de karaktertrekk som i følge Ingebrigt Steen Jensen har vist seg å være viktig for å lykkes; -utvikling av en stammekultur, utvikle de gode historier, en visjon, definere noen få avgjørende begreper et verdigrunnlag, et stort hårete mål og kunne lage en levende beskrivelse av hvordan Levanger vil være når målet er nådd, våre verdivalg er realisert og visjonen nærmer seg. Stammekultur er kulturer som gir oss tilhørighet, gir oss følelsen av å være noe som er større enn oss selv. Det som skal inn må være utfordrende, gi en masse moro, gi den enkelte noe, gi følelse av å dra lasset sammen, ha noen felles ritualer osv. Vi må som kommune ta sjansen på å skille oss ut fra andre kommuner litt galskap. Vi må våge noe. Dette vil etter rådmannens vurdering kreve at vi tør utvikle Cittaslow til noe stort. Dette krever at både innbyggere, næringsliv, politikere og administrasjonen har en stabil holdning til Cittaslow. Å kunne fortelle den gode historie skal virke både utover for å selge varemerke Cittaslow og innad for å bygge stammekulturen. Vi må fortelle en historie som folk ønsker å være en del av. Cittaslow har mye som appellerer til folks nysgjerrighet. Byen/kommunen har mye som kan gjøre folk nysgjerrige gjennom Cittaslow-kulturen, bl.a. utvikling av gjestfriheten og de opplevelser byen med sin kultur kan gi. Et godt eksempel kan være opplevelsen av marsimartnan. Skal vi lage oss en ny visjon som folk føler tilhørighet til, med utgangspunkt i Cittaslow. En god visjon skal gi oss en retning og den skal gis oss krefter til å nå lenger. Skal vi ta Ingebrigt Steen Jensen på alvor og ha som visjon å bli verdens beste Cittaslow-by? Vi må bli enige om visjonen og skape eierforhold blant innbyggerne, næringslivet, politikerne, administrasjonen osv. til denne og holde denne høyt i vårt videre arbeid. Vi bør ha verdier av tre grunner: De skal drive oss framover mot visjonen De skal gjøre oss tydelige De skal hjelpe oss i de daglige beslutninger Som Steen Jensen var inne på, handler dette like mye om å velge bort noen verdier som å velge de vi skal gå for. Det viktigste er at vi ikke blir for bred og favner for vidt i det valgte verdigrunnlaget, men at vi blir tydelig på de få verdier vi har valgt. Både medlemscharteret 8 av 10

9 og kriteriene i Citaslow-bevegelsen er det meget godt grunnlag for å gjøre verdivalg vi skal styre etter. Dette kan medføre at noen beslutninger i enkeltsaker kan virke urasjonelle i nåsituasjonen, men riktige i et lengre perspektiv.. Tør vi sette oss noen Store hårete mål?, noen mål som er så store at vi må svelge en gang før vi framført dem. For at vi skal kunne bruke vårt verdigrunnlag og nå våre store hårete mål på veg mot vår visjon, treneger vi en levende beskrivelse av hvordan det blir. Hvordan vår Cittaslowkommune/by ser ut i f.eks Er dette vegen å gå og i tilfelle hvordan? Vi har allerede et godt utgangspunkt for en diskusjon i medlemscharteret og de kriterier som er utarbeidet. Rådmannen vil foreslå at formannskapet starter arbeidet med utforming av en visjon og noen få verdier som skal legges til grunn i det videre arbeidet. En del av dette arbeidet kan være å lage en levende beskrivelse av Levanger i 2015 og skrive historien fra 2004 og fram til Rådmannen vil anbefale at dette gjøres gjennom et arbeidsseminar. Det resultat som her framkommer bør være et grunnlag for debatt hos innbyggerne, næringsliv, lag og foreninger, kommunestyret etc. Disse diskusjonene danner så grunnlaget for endelig utforming av visjon og verdigrunnlaget. Rådmannen vil komme tilbake til et eventuelt opplegg for et slikt arbeid. Bykjernen: Rådmannen er enig i de vurderinger av hvor viktig bykjernen er og som følge av dette viktigheten av å bevare og utvikle detaljhandelen i bykjernen. Med bakgrunn i det vedtak som ble fattet i forbindelse med avgrensning av bykjernen, k.sak 071/03, vedtakets punkt 4, har rådmannen hatt samtaler med fylkeskommunen. Fylkeskommunen foreslår at det inngås en partnerskapsavtale om stedsutvikling hvor fylkeskommunen bidrar med kr og kommunen med et tilsvarende beløp. Hovedprosjektet her vil være en mulighetsstudie for spesielt utvalgte områder kvartaler og en detaljhandelsanalyse som kan danne grunnlag for en målrettet utvikling av sentrumskjernen inkl. havneområdet. En slik mulighetsstudie er en erkjennelse av at dagens forretningslokaler i bykjernen er små og tilfredsstiller i liten grad lokaler som i dag etterspørres. Rådmannen vil foreslå at det inngås en slik partnerskapsavtale med fylkeskommunen og at det kr til arbeidet. Beløpet finansieres ved bruk av restaureringsfondet. Revisjon av sentrumsplanen: Rådmannen slutter seg til anbefaling mht. revisjon av sentrumsplanen. De prinsipper som er lagt til grunn i delprosjektrapporten Fysiske tiltak, legges til grunn for arealplanen i en kommunedelplan for sentrum. Rådmannen vil i tillegg også foreslå at kommunedelplanen utarbeides med en handlingsplan for sentrum som tar opp de føringer de andre delprosjektene har med hensyn til utvikling av Levanger sentrum. 9 av 10

10 Tiltak : Ideelt sett burde en konkretisering av idéen og verdigrunnlaget vært på plass før en nærmere drøfting av enkelttiltakene. Rådmannen tror allikevel at det er viktig bl.a. ut fra de forventninger innbyggerne har til Cittaslow at noe synlig skjer. Rådmannen slutter seg til de foreslåtte tiltak. Tiltakene gjennomføres så raskt som mulig. Tiltak som krever en økonomisk ramme søkes løst innenfor de vedtatte rammer. Tiltak ut over dette tas inn i det forestående økonomiplan- og budsjettarbeid. Rådmannen vil foreslå at det innledes samtaler med Markedsplassen Levanger AS om utarbeidelse av opplevelsespakker og guideservice samt et utvidet samarbeid med hensyn til arrangement marsimartnan, kulturarrangement etc. Markedsplassen har allerede i dag en sentral rolle i bl.a. med hensyn til marsimartnan og bondens marked. Kommunen har innledet samtaler om en avtale med Markedsplassen hvor de ovennevnte forhold er tatt opp. En avtale vil med stor sannsynlighet økonomisk medføre langt større overføringer til Markedsplassen enn i dag. Utvikling av kulturtilbudet står sentralt i Cittaslow. Med bakgrunn i vår satsing på Cittaslow, har kulturenheten i kommunen søkt om støtte fra Norsk Kulturråd til forprosjektering av utstillings-/kunstformidlingsprosjekt. Hovedsamarbeidspartner i dette prosjektet vil være menneskerettighetssenteret Falstadsenteret. Dette er i tråd med anbefalinger i prosjektrapportene. 10 av 10