En annen historie. Om det å bo i Oslo. Samtaler med middelaldrende og eldre leietakere bidrag til en revisjon av boligpolitikken.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En annen historie. Om det å bo i Oslo. Samtaler med middelaldrende og eldre leietakere 2005. bidrag til en revisjon av boligpolitikken."

Transkript

1 En annen historie Om det å bo i Oslo Samtaler med middelaldrende og eldre leietakere 2005 bidrag til en revisjon av boligpolitikken Av Anne Helset

2

3 En annen historie Om det å bo i Oslo Samtaler med middelaldrende og eldre leietakere 2005 bidrag til en revisjon av boligpolitikken Av Anne Helset

4 En annen historie Om det å bo i Oslo Samtaler med middelaldrende og eldre leietakere 2005 bidrag til en revisjon av boligpolitikken Av Anne Helset Leieboerforeningen 2005 Hausmannsgate Oslo

5 Forord I prøvelsens tid tømmer vi lommene for å se om det skulle finnes noen gjenglemte skatter det er mulig å bruke. I dette tilfellet er fasiten den, at min eneste kapital er den som ligger i det å kunne sette ord på undring over fenomener, finne fram til- og tilegne meg skriftlig materiale, snakke med folk og ordne et stoff. I 25 år har jeg arbeidet med oppdragsforskning for norske myndigheter. Det har gitt erfaringer jeg kanskje kan bruke. Men likevel blir det å skulle skrive om noe som opptar meg så privat, noe helt annet enn et forskeroppdrag. I fem-seks år har jeg ønsket å gjøre en undersøkelse om godt voksne mennesker uten boligformue i Oslo. Det har jeg ikke greid å få til. Nå dypper jeg pennen i hjerterøttene og skriver ut fra min egen og noen naboers begrensede horisont. Håpet er at det som er spesielt og individuelt på en eller annen måte kan vise seg å ha generell interesse, at det vil kunne gi stoff til ettertanke og kanskje bidra til endring. Takket være fire velvillige med-leietakere har det vært mulig å lage dette produktet. Derfor: Hjertelig takk til fru Johanne, fru Gerd, herr Johan og herr Kåre. Jeg vil også takke kolleger som for gammelt og nytt vennskaps skyld har hjulpet meg ved å lese tidligere utkast og gi ærlige og verdifulle kommentarer. Ved å si ja til å publisere dette, har Leieboerforeningen atter en gang bidratt til å hjelpe og støtte meg som leietaker. Mange takk!! Oslo, oktober 2005, Anne Helset 5

6 ÅA se enkeltmenneskene Leieboerforeningen kjempet lenge mot avvikling av husleiereguleringsloven. Vi holdt nok stand lenger enn mange ønsket seg. For oss handlet denne kampen ikke bare om prinsipper og ønsket om en fortsatt sosial boligpolitikk, men like mye om hensynet til enkeltmenneskene som denne loven ga et vern. Denne rapporten handler ikke om statistikk. Den handler om enkeltmennesker.vi tror det er riktig og viktig å bringe disse historiene fram i lyset nå. Vi håper rapporten får politiske myndigheter og andre interesserte til å åpne øynene for at vedtak som fattes ofte har store konsekvenser for personer som ikke alltid er like synlige i statistikken og i de beregninger som gjøres på forhånd. Forfatteren av rapporten, Anne Helset, er forsker. Men hun er også ett av de enkeltmenneskene som ble rammet av dereguleringen. Noen vil kanskje si at det gjør rapporten mindre relevant. Vi mener tvert i mot. Denne rapporten tror vi er best fordi den er skrevet av en person som selv har skoen på. Hvis andre og mer uavhengige forskere føler seg kallet til å ta disse problemstillingene ett steg videre, synes vi det er bra. Hvis rapporten i tillegg kan være til inspirasjon for den nye regjeringen i dens arbeid for en mer rettferdig boligpolitikk, har vi oppnådd mye. Oslo, Tore Hansen Styreleder i Leieboerforeningen

7 Innhold Introduksjon 9 Leietakere i et eierland 9 Husleieloven og husleiereguleringsloven; evaluering av lovendringenes konsekvenser? 10 Å falle mellom stoler 10 Usynlige og tause 11 Om intervjupersonene og om intervjuene 11 På leting etter løsninger 12 Lovendringen som har endret vilkårene for det å bo for personer som leier sitt hjem 13 Intervjuene 14 Fru Johanne 14 Fru Johannes brev til politikerne: 15 Fru Gerd: 16 Fru Toril 18 Herr Johan og herr Kåre 20 Herr Johan 20 Herr Kåre 21 Kommentar til erfaringene de 5 leietakerne har formidlet 22 Hjem og bolig 22 Frivillig og ufrivillig flytting i eldre år 23 Følelsen av å lide urett; en helserisiko? 23 Veier bort fra uføret? 24 Referanser 26 Litteratur vi har hatt nytte av å konsultere 26 Vedlegg 28 Vedlegg 1 Debattinnlegg fra Hus&Hjem mai Vedlegg 2 Politikernes og departementets svar på fru Johannes brev 30 Vedlegg 3 Brev fra utredning om ulovlig salg av leiligheter 41 Vedlegg 4 Dokumenter som viser herr Johan og herr Kåres bosituasjon 46 Vedlegg 5 Sitater fra Innst.S.nr.229( ) Innstilling fra kommunalkomiteen om boligpolitikken 49 7

8 8

9 Introduksjon Etter at husleiereguleringsloven ble vedtatt avviklet for førkrigsboliger i 1999, er utviklingen i leiepris avgjørende for om leietakere i tidligere regulerte boliger vil kunne bli boende eller om de vil måtte flytte. I 2010 vil husleiereguleringen være avviklet, og alle leietakere skal betale gjengs leie eller markedsleie. I tiårsperioden mellom 2000 og 2010 justeres de regulerte leiene med mellom 10 og 20 prosent i året. Midtveis i denne tilpasningsperioden, i 2005, er leieprisen for regulerte boliger i ferd med å bli for høy for pensjonister og enslige. Ordningen med bostøtte er så sterkt behovsprøvet at den er utenfor rekkevidde for mange i denne gruppen. I enkelte tilfeller må leietakere forholde seg til utleiere som vet å benytte seg av huller eller uklarheter i lovverket som omhandler boligsektoren. Eiernes ønske om økt fortjeneste på sine eiendommer kombinert med den lovbestemte økningen i leieprisen bidrar til å svekke leietakeres trygghet for eget hjem og gjør det ulikeverdige forholdet mellom utleier og leietaker tydelig. Middelaldrende og eldre uten boligformue er usynlige i boligpolitikken, i boligforskningen og i aldersforskningen. Men eldre og middelaldrende leietakere finnes, og etter husleiereguleringens opphevelse har de fått et boligproblem som innebærer en stor belastning for deres helse og trivsel. Leietakere i et eierland I Stortingsmelding nr. 23 ( ) Om boligpolitikken, slås det fast at den norske boligmodellen der målet har vært at flest mulig skal eie sin egen bolig, har vært vellykket. Statistikken bekrefter denne påstanden: I 1920 besto 95 prosent av Oslos hushold av leietakere. I 1970 var andelen 49 prosent, i 1990 var den 24 prosent og i 2001 på 29 prosent (SSB, vist i St. meld. Nr.23 ( ), s.13). Fortsatt er det altså omlag en tredjedel av hovedstadens hushold som leier bolig. Men den gammeldagse leieboeren, som bodde hele livet i samme leilighet, og leiegårder der familier hadde tilknytning til samme nabolag i generasjoner, er i dag nærmest ukjent. Å leie bolig regnes som en boform for unge mennesker i en overgangsfase, i en periode før de etablerer seg på boligmarkedet. Det å være leietaker er en lite anerkjent boform i dagens Norge. Eierlinjen er blitt norm, også i byene. Her har politikk, media, interesseorganisasjoner og en framgangsrik yrkesgruppe, boligmeglerne, virket sammen. Velstandsøkningen har bidratt til at mange eier mer bolig enn hva de selv bruker. Den etikk som lå i Trygve 1 Gjengs leie skal svare til en typisk (gjennomsnittlig) leie for tilsvarende husrom, så vel i nye som i etablerte leieforhold. (Boligutvalgets innstilling (NOU 2002:2) s Gjengs leie er den husleien man finner i sammenlignbare leiligheter hvor leieforholdet har vart en stund. (www.boligbygg.oslo.kommune.no/gjengs_leie/. 2 Vilkårene for å få bostøtte er avhengig av inntekt under minstepensjon + 30 prosent. Videre er vilkårene knyttet til boareal, boligens finansieringsform og det som anses å være rimelig boutgift for husholdet jfr. HB 9.A.2- Forskrift om bostøtte fra Den Norske Stats Husbank og HB 9.B.10 Retningslinjer for bostøtte Husbanken På landsbasis var tallene 47 prosent i 1920, 34 prosent i 1970, 22 prosent i 1990 og 23 prosent i 2001 (ibid). 9

10 Brattelis uttalelse om at ingen skal tjene penger på å eie andre menneskers hjem, er erstattet av en politikk som premierer nettopp dette. Husbanken har i perioder gitt gunstige lånebetingelser til bygging av utleieleiligheter i nye eneboliger, såkalte sokkelboliger (Lappegård og Nordvik 1998). Rundt 10 prosent av landets husstander har også valgt å kjøpe en eller flere boliger som de leier ut, eller de har arvet bolig som de beholder for utleie (Nordvik og Guldbrandsen 2001). At stadig flere har en såkalt ekstrabolig som de leier ut, beror på at flere har god råd, men også at marked og politikk gjør dette lønnsomt. Norge har i dag flere leiemarkeder. Blant dagens leietakere er det flest unge og eldre. Boligpolitiske tiltak som startlån eller førstehjemslån sikter inn på å hjelpe unge til egen bolig. Bostøtte er inskrenket til å være et virkemiddel for dem som omfattes av både boligpolitiske og sosialpolitiske tiltak. Dette er foruten minstepensjonister, mennesker som av ulike grunner har stått utenfor arbeidslivet. Eldre og middelaldrende som har vært eller er i lønnet arbeid med en alminnelig inntekt og som ikke eier, men leier sitt hjem og som har gjort dette i mange år, er ingen målgruppe for statlige satsinger som er etablert for å sikre det å kunne bo trygt og godt eller eie egen bolig. I Oslo fungerer politikk og marked sammen på en måte som gjør at mennesker som alltid har vært leietakere ikke kan bli boende fordi leieprisen er i ferd med å bli for høy. Og fordi de ikke har en bolig å selge og har begrensede midler, vil det å kjøpe en bolig være en umulighet for mange. Vi kan si at disse leietakere er rammet fra to kanter, gjennom endringene i boligpolitikken på den ene siden og (som følge av den) utviklingen på boligmarkedet på den andre siden. Husleieloven og husleiereguleringsloven; evaluering av lovendringenes konsekvenser? Husleieloven og husleiereguleringsloven er de viktigste lovene som regulerer leiemarkedet. I 1999 gjennomgikk disse lovene store endringer. Det er blitt sagt at den nye loven om husleieavtaler skulle styrke leietakernes sikkerhet. Men sikkerheten avhenger av at du kan betale det husleia lyder på. Er husleia for høy i forhold til inntekten, forsvinner sikkerheten for å kunne bo, uansett hvor sterke rettigheter en ellers måtte ha i følge loven. For de som leier bolig på permanent basis, får endringene i leieprisen avgjørende betydning for deres bosikkerhet, uten at dette har vært fulgt opp av politikere eller forskere. I Kommunalkomiteens innstilling til Stortinget (Innst.S.nr ), uttaler komiteen at det er på tide å foreta en evaluering av hvordan endringene har virket. ( ibid. Kap.4: Boligmarkedene, 4.1. Sammendrag, s.9) Det er å håpe at en slik evaluering vil bli foretatt med det aller første, før de siste gammeldagse leietakere har forlatt sine hjem. En slik evaluering bør særlig ha in mente alminnelige mennesker som ikke ser seg i stand til å kjøpe bolig og som er å regne som permanente leietakere. Av disse tør middelaldrende og eldre være i flertall. Å falle mellom stoler Eldre og middelaldrende leietakere har falt mellom mange stoler som skal sikre velferd gjennom det å kunne bo. 1 jeg for mitt vedkommende godtar ikke som et område for privat næringsdrift det å eie andre menneskers hjem. Det private initiativ og de private formuer kan finne seg andre områder når en skal søke å skape seg et erverv, enn det å eie andre folks hjem. Og jeg understreker igjen at det her ikke er spørsmål om entreprenørvirksomhet, men bare om eierforholdet til de ferdig oppsatte hus. På samme vis som sosiale og kulturelle institusjoner stort sett er fredet for privat næringsdrift, er det også på tide at eiendomsretten til folks hjem blir fredet for privat næringsdrift også for dem av oss som er henvist til å bo i boligblokker. Den private næringsdrift får søke seg virkefelter som griper mindre direkte inn i medmenneskers personlige og private liv og i deres familieliv. Trygve Bratteli i Stortingsforhandlinger, bind 7a, 1951, s

11 Eldrepolitikken har i mange år handlet om bolig. Den store, statlige satsingen gjennom Handlingsplanen for eldreomsorgen har for en stor del vært bygging av omsorgsboliger. Selv om det er hevdet at omsorgsboliger i praksis er bolig uten omsorg, kan tildeling av omsorgsbolig bare skje på grunnlag av søkerens høye alder, skrøpelighet og manglende evne til å klare seg i sitt tidligere hjem. Mange eldre, og de fleste middelaldrende, vil derfor være utestengt fra dette botilbudet. Boligpolitikk og boligbygging for godt voksne mennesker legger et annet premiss til grunn: at denne aldersgruppen har en boligformue å forvalte og at de kan og bør benytte den til å skaffe seg en bolig som er tilpasset behovene i eldre år. At eldre velger å flytte, kan igjen bidra til å frigi boliger for yngre i etableringsfase og for barnefamilier. Nye boliger for seniorer er dyre, ofte svært dyre. Tilbudet forutsetter at du har gjort boligkarriere, det vil si at du kan høste av den inflasjonsgevinsten boligeiere har kunnet nyte godt av gjennom mange år. Boligforskningen og aldersforskningen har hittil bidratt til å sementere et ensidig positivt inntrykk av eldres posisjon på boligmarkedet. Ved ensidig å beskrive eldre som en gruppe med nedbetalt bolig i forhold til situasjonen for flertallet av de yngre i etableringsfasen, forsvinner mindretallet av middelaldrende og eldre uten boligformue. Boligpolitiske satsninger for ubemidlete omhandler bostedsløse, men ikke de snart bostedsløse, de fattige, men ikke de som er i ferd med å bli fattige som følge av politiske beslutninger som gir høye leier. Av kanskje forståelige grunner er oppmerksomheten først og fremst rettet mot yngre aldersgrupper. Eldre og middelaldrende med boligproblemer er det ingen som nevner. Usynlige og tause Når jeg spør mine kolleger boligforskerne om hvor mange de tror det er igjen av de rundt husstandene som man regnet ville bli berørt av at husleiereguleringen ble avviklet, får jeg et kategorisk svar: Nå er det ingen igjen! Nei vel, tenker jeg. Da kjenner jeg flere som er ingen, og jeg tenker at det etter all sannsynlighet fortsatt finnes mange som har status som ingen og som dermed er usynlige. Årsaken til den manglende interessen for eldre leietakere kan være at de er få, men også at det ikke er ønskelig å synliggjøre at et nytt lovverk har ofret en del mennesker på veien mot den politiske målsettingen det er at flest mulig skal eie bolig. Når godt voksne mennesker står uten boligformue, ser det ut til at de må tåle den straffen det er, ikke bare å miste hjemmet sitt, men også å være usynlige. Nordmenn er kløppere i offentlig statistikk, men ingen kan i dag si hvor mange boliger som omfattes av husleieregulering, og hvor mange personer som står i ferd med å måtte flytte fordi leiene blir for høye. Når det å eie er det normale, blir det å ikke eie tilsvarende unormalt. At eldre og middelaldrende leietakere er tause, vil vi tro er et stumt svar på det å være gjort usynlige i eierlandet Norge, et uttrykk brukt av historikeren Erling Annaniassen. Om intervjupersonene og om intervjuene De fem intervjupersonene vi skal møte nedenfor bor i bygårder som ble bygget før siste krig, som ble seksjonert til selveierleiligheter på 1980-tallet, og der private eiere eller private firmaer leier ut. Etter år 2000 har de intervjuede leietakerne fått regulert sin husleie gjennom årlige økninger av grunnleien på mellom 10 og 20 prosent. To av dem har fått krav som tilsvarer over 100 prosent økning i leiepris fra 2000 til Etter 2010 vil alle leietakere måtte betale såkalt gjengs leie eller markedsleie for å kunne bli boende. Ingen av dem vi skal møte her ser seg i stand til dette. 1 I et annonsebilag til Aftenposten den 15. september 2005, presenteres to innslag under tema Bolig; Det ene presenterer en pensjonist som har gjort det samme som stadig flere pensjonister velger å gjøre, sies det. Hun solgte huset sitt til fordel for en funksjonell leilighet med alle fasiliteter. Det andre innslaget har overskriften Godt liv på Godthaab ; Over 400 interessenter har meldt seg i kampen om de 58 leilighetene som Seniorbo skal realisere på idylliske Godthaab i Bærum, skriver avisen. Leilighetene er fra 30 til 129 kvadratmeter, og den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen blir trolig på om lag kroner. (Senior+,-En temaavis om fellesskap og likeverd for seniorer og pensjonister. Et annonsebilag for Seniorsaken og Norsk pensjonistforbund levert av Aftenposten temautgivelser september 2005, s.22 og 23) 11

12 Personene vi har intervjuet bor i bydelen Frogner-Majorstua. Bydelen har i dag landets høyeste boligpriser. Den topper også statistikken som viser økningen i antallet utkastelser i året (Statistikk presentert i Aftenposten Aften 23. juni 2005, s.4). Høye markedspriser på bolig gir høy pris på utleieboliger. Det betyr at endringen fra regulert leie til gjengs leie eller markedsleie vil bli spesielt dramatisk i denne bydelen, som har mange førkrigsboliger der leien har vært strengt regulert. Intervjupersonene har alle uoppsigelige leiekontrakter, noe som indikerer lang botid. Leieprisen er fortsatt lav, sammenlignet med gjengs leie og markedsleie. Likevel er husleien i overkant av hva disse leietakerne kan betale ut fra hva de har i inntekter. Noen av dem har oppsparte midler, men på langt nær nok til å kunne delta som kjøper på dagens boligmarked. Ingen av dem vi har intervjuet fyller i dag kriteriene som er satt for å kunne få bostøtte. Intervjuene kom i stand gjennom henvendelser jeg mottok fra to eldre leietakere etter et debattinnlegg jeg fikk trykket i Leieboerforeningens medlemsblad Hus&Hjem i mai (vedlegg 1) De to leietakerne sa seg villige til å la seg intervjue. Den tredje av intervjupersonene er en venn av meg, og den fjerde er nabo av den tredje intervjupersonen. Et av innslagene som presenteres nedenfor er ikke et intervju, men en tekst som viser min egen bolighistorie. Intervjuene fant sted i leietakernes hjem og ble tatt opp på bånd. Deretter ble intervjuene skrevet ut til tekst og sendt til intervjupersonene for korreksjon. Noen valgte å foreta strykninger, eller de ga tilføyelser til hva de sa under intervjuet. Noen av leietakerne har sagt at de ikke ville ha noe i mot det, dersom navnet deres ble gjort kjent. Andre har ønsket anonymitet og endringer i teksten slik at de ikke skal kunne bli gjenkjent. Årsaken til dette er at de frykter at en offentliggjøring vil kunne forverre bosituasjonen deres. De tenker at huseier vil kunne legge på leieprisen ytterligere eller treffe tiltak som vil gjøre det vanskeligere å bli boende. Ut fra dette har jeg valgt å anonymisere alle intervjuene. Noen av intervjupersonene befinner seg i latent eller åpen konflikt med sin husvert. I vedlegg 3 og 4 gjengis dokumenter som illustrerer denne konflikten, og dermed også intervjupersonenes bosituasjon. I disse dokumentene har jeg strøket over personnavn der det ikke dreier seg om offentlige personer. Jeg har også strøket over adresser. En av intervjupersonene skrev i sin tid brev til politiske partier på Stortinget og i Oslo Bystyre med spørsmål om hva som ville bli følger av opphevelse av husleiereguleringsloven. Etter dette intervjuet er brevet til politikerne gjengitt i den form det foreligger hos intervjupersonen, som en håndskrevet kladd. Svarene hun fikk fra politisk hold kan leses i vedlegg 2. På leting etter løsninger I motsetning til det som er tilfelle for de fleste unge, vil middelaldrende og eldre ha liten mulighet for økt inntjening. Som ubemidlede pensjonister eller kommende pensjonister vil de også ha problemer med å få og betjene et boliglån. Situasjonen gjør at deres stilling med hensyn til det å kunne bo er usikker. Samtidig setter alderen krav til det å ha forutsigbarhet og trygghet. Personene vi møter i intervjuene er preget av at de mangler denne tryggheten. Dette har, eller kan tenkes å få, konsekvenser for den psykiske og den fysiske helsa. Ut fra hva intervjuene forteller oss, går eierlinja i norsk boligpolitikk på tvers av middelaldrende og eldre leietakeres muligheter og interesser. Er det mulig å tenke seg veier bort fra dette uføret? Personene i intervjuene har søkt mange utveier uten å komme fram til løsninger på problemet det er, at de er sterkt knyttet til hjemmet sitt, samtidig som de mener at de verken har råd til å bli boende eller til å flytte. De venter, lider taust og håper på hjelp. I en avsluttende kommentar til intervjuene løfter jeg fram løsninger som intervjupersonene selv foreslår. 12

13 Lovendringen som har endret vilkårene for det å bo for personer som leier sitt hjem Den 26. mars 1999 vedtok Stortinget en ny lov om husleieavtaler. Loven gjelder rettigheter og plikter i et husleieforhold og trådte i kraft 1. januar Den nye loven erstatter husleieloven av 1939, selv om den gamle loven fremdeles vil gjelde for mange etablerte husleieforhold. Den nye loven opphevet kapittel III i husleiereguleringsloven fra 1967, den såkalt milde husleiereguleringen som omfattet kommunene Oslo, Trondheim, Bergen, Bodø, Drammen og Tromsø. Den strenge reguleringen av leieprisen av førkrigsboliger etter husleiereguleringsloven kapittel II står ved lag fram til 1. januar I tiårsperioden mellom 2000 og 2010 vil husleien i slike boliger etter hvert nærme seg leien i uregulerte boliger. Det er Arbeidsog administrasjonsdepartementet som hvert år fastsetter hvor mange prosent grunnleien kan justeres med, og hvor stor prosent huseier kan kreve at leietaker betaler av ytre og indre vedlikehold. I desember 1999 vedtok Stortinget et nytt kapittel i husleiereguleringsloven, som gir husleienemndene og takstnemndene anledning til å behandle tvister om leiefastsettelse/leienedsettelse, bl.a. i boliger som i en periode etter vil omfattes av husleieloven av (Omtalen er hentet fra Rundskriv H-32/99 Om den nye husleieloven, avvikling av husleiereguleringsloven og adgangen til å få bostøtte, Kommunal- og regionaldepartementet.) 13

14 Intervjuene Fru Johanne Det er en skamfølelse også Jeg har bodd her i 45 år. Og jeg fikk aldri noe tilbud om å kjøpe, som eg kunne gjort kanskje, sånn sett i ettertid. Det at man skulle eie sin egen leilighet kom jo langt senere. Det var jo helt vanlig å leie. Jeg var 32 år da vi flyttet hit. Min yngste datter var halvannet år da. Barna har vokst opp her. Da de skulle oppheve husleiereguleringen, skrev jeg brev til alle de politiske partiene, hvert eneste ett. Til og med til departementet skrev jeg. Jeg fikk ikke noe svar som beroliget meg. Og det ble heller ikke gjort noe som hjalp. Denne bestemmelsen ble jo tredd ned over hodene på oss. Og jeg regnet ut hva jeg ville komme til å måtte betale, hva jeg kom til å sitte med i husleie her. Så jeg skrev det også, at det ville bli en i måneden. Og jeg ba om et svar på hvor jeg skulle gjøre av meg som 80-åring. For jeg har jo ikke penger til å kjøpe meg en leilighet. Ikke med disse prisene som er her. Selv en hybelleilighet koster over en million. Og det har jeg ikke. Det er en skamfølelse også. Ved det at man ikke har sørget for at man sitter i eget hus. Når man har arbeidet hele livet og gjort rette og sjel for seg og betalt alt som skulle betales; og så ikke har hatt større innsikt, og ikke tenkt at det å kjøpe hus gjelder meg også, selv om jeg sitter med en såkalt evigvarende kontrakt. - Hvordan vil det bli for deg å forlate dette hjemmet? - Du ser jo hvor stort det er her og hvor mange ting jeg antakelig må kvitte meg med. Det er jo et slags tap det også. Du sitter kanskje i en trygdeleilighet da, med ett rom. Jeg har lurt på om det enkleste ville være å holde auksjon. Få det vekk alt sammen og kjøpe nytt. Noe som passer. Til en liten leilighet. Jeg har sett på andre som gjør det samme. Jeg hadde en venn. Han er død nå. Men han solgte huset sitt og flyttet inn i en liten leilighet. Og han fikk parkinson med en gang. Jeg vet ikke om det var årsaken, da. Men han falt helt sammen etter at han flyttet. Og så endte han på sykehjem før året var gått. Jeg har vært på besøk hos en dame jeg kjenner som er på Frognerhjemmet. Det rommet hun har der, er mindre enn det minste rommet i denne leiligheten. Hun har ikke eget toalett. Og så blir hun forstyrret av andre beboere som kommer inn, også om natten. For en tilværelse det er å se frem til! Så hvis man ikke har falt sammen før, så gjør man det da. Som de behandler folk som har arbeidet hele livet, og ikke skylder bort femti øre! Det er en uverdig alderdom de tilbyr. Men hvis vi er så få, kunne det ikke gis et slags amnesti? Til folk som har bodd i den samme leiligheten i 20, 30, 40 år? Så vi kan eldes med verdighet? For husværet tilfaller jo eieren når man er død, det er jo ikke noe arverett. Det skal ikke bare penger til, men også overskudd til å flytte. Jeg synes de overser oss. Eller overhører oss eller.. Vi finnes ikke. De første årene så jeg en del reaksjoner i Hus & Hjem fra folk som hadde bodd i hjemmet sitt lenge og måtte betale så mye husleie de ikke hadde råd til. Nå har det vært stille lenge. Noen har vel fått tilskudd, da, de som hadde dårligst råd. Og de andre har kanskje fått hjelp av sosialen. Eller sitter muse stille og betaler nesten hele trygden sin for å kunne bo. Når man er redd og skamfull, da snakker man ikke høyt. Hvor blir man av når man ikke greier å betale husleien? Det er jo en utkastelsesgrunn. Så det er jo en svøpe. 14

15 - Hvor lang tid har du regnet med at du har råd til å sitte her? - Hvis jeg.. hva skal jeg si... Jeg har ca i Storebrand. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan bo her for det, hvis det blir topp husleie. Men det er penger jeg skulle ha til, ja, dersom det blir nødvendig med ny vaskemaskin, ny komfyr, og husleie og... Dette er penger vi har spart opp i årenes løp. Og jeg tenkte også at jeg skulle hatt råd til å reise litt. Det kan man jo ikke, når man ikke vet noe for seg. For hvis man ikke betaler husleie, så blir man jo kastet ut. Så jeg syns det er en veldig stygg måte å behandle en gruppe mennesker på. Og at de liksom tier oss ihjel. Jeg blir så irritert når jeg hører hvor velstående vi eldre er. De fleste har det godt, sier de, og det er liksom så veldig få som er fattige. Men vi har ikke følt oss fattige, fordi vi har hatt råd til å betale det det koster å leve. Og så plutselig må du begynne å bli engstelig på dine gamle dager. Det er sjofelt. Det må da gå an å få til noe for å hjelpe oss? - Hvordan har denne situasjonen virket på trivselen din og helsa di? - Jeg har jo alltid vært frisk. Og etter at dette skjedde, da.. Jeg fikk jo panikk da jeg leste i avisen at dette skulle vedtas. Det var da jeg skrev til alle de forskjellige politikerne. Og da jeg fikk så negative svar, eller svar jeg ikke kunne slå meg til ro med, så har jo livet blitt helt annerledes. Jeg har utviklet, jeg vet ikke om det kan være en kombinasjon av redsel og nerver, at en ikke sover ordentlig. Fordi man er så utrygg på fremtiden. Så jeg har måttet begynne med antidepressiva. Og så har jeg denne poliartrosen, som gjør at jeg har vondt i alle ledd og kan ha problemer med å gå. Men det er lett å handle her og... Jeg har nettverket mitt her. Hvis man kommer andre steder, blir man rykket opp med roten. Og da tror jeg faktisk at jeg er ferdig. Det er noen dystre fremtidsutsikter. Når man liksom skulle nyte sitt otium... Så plager de livet av en ved å endre lover og deretter overse en fullstendig... Når en rives opp med roten, mister en fotfestet. Vi har vært den tause minoritet, vi som har vært leietakere. Og vi tilhører en generasjon som ikke klager. Fru Johannes brev til politikerne: Husleiereguleringen i Oslo NOU 1993:4 Om lov om husleieavtaler i leiligheter oppført før Loven ble opphevet av Stortinget i år. Det ble besluttet at husleiene gradvis skal oppjusteres til markedsleie med 20% hvert år i 9 år. Skal det være samme regler for ungdom som i en overgangsperiode bor i leiligheter med leieforhold og vi som har bodd i slike leieforhold i 40 år og er pensjonister? Da vi etablerte oss i 1950-årene, var en leiekontrakt som var en s.k. livstidskontrakt regnet som sikkerhet for å kunne bo. Vi i vår generasjon var redde for gjeld. Vi sparte pengene før vi brukte dem. I dag er det en selvfølge at alle skal eie sin egen bolig. Jeg skriver eie i anførselstegn, for det er vel bankene og kredittinstitusjonene som eier de fleste. Det hører også med at vi har pusset opp og rehabilitert leilighetene våre for hundretusenvis av kroner. Vi synes det skal innføres overgangsordninger for personer som har bodd i slike boliger i f.eks. 40 år og er pensjonister som ikke kan forandre betalingsevnen sin. Usikkerheten for fremtiden og hvordan vi skal få råd til å bo, gjør oss redde og usikre. Med 20% økning pr. år, vil husleien bli kr. pr. mnd. Retten til å bo skal vel ikke bare forbeholdes de unge og yrkesaktive. Etter et yrkesaktivt liv hvor man har gjort rett og skjel for seg, skal man som pensjonist gradvis degraderes til sosialklienter. Politikernes og departementets svar: se vedlegg 2. 15

16 Fru Gerd: Jeg har følt meg trygg, og plutselig er du ikke trygg Jeg har bodd her siden jeg var 2 år. Riktignok i en større leilighet i samme gården, men jeg har hele mitt sosiale nettverk her. Nå er jeg 67. Det var ett år jeg bodde et annet sted, men så fikk jeg komme tilbake fordi vi byttet leilighet med moren min. Jeg har alt rundt meg som jeg er vant til. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Nå klarer jeg det. Og jeg klarer det ennå noen år, men så vil leien gå opp til 8000, hvis ikke mer. Nå betaler jeg inklusiv fyring, så det er rimelig husleie enda. Men du vet, når de ti årene er gått, så kan det bare... ja! Og da står jeg der. Så jeg forsøker å være føre var med å tenke: hva gjør jeg da? - Hva har du i pensjon? - Litt over Har du noen sparepenger du kan bruke? - Nei. Jeg hadde noen, men jeg har brukt dem til tannbehandlinger. Jeg hadde en liten livsforsikring, men den forsvant og det er ikke mange tusen igjen. - Du har flyttet fra en større leilighet og hit til en mindre? - Ja, det var faktisk en stund før husleiereguleringen ble opphevet at jeg snakket med eier av min leilighet om å bytte til en mindre leilighet i gården. (Han eier nå ca. 30 leiligheter i gården. Resten har han solgt.) Jeg følte det kunne være deilig å ha noe mindre og stelle og noe som var rimeligere da jeg snart var pensjonist. Dette var han innstilt på at jeg skulle få når noe ble ledig, og det ble det i år Jeg hadde litt problemer med å få den gamle kontrakten, men vi var hos advokat og det ordnet seg. Så jeg har den samme kontrakten jeg har hatt bestandig. Så jeg føler jeg bor på samme sted, bare det at leiligheten er blitt forminsket. Jeg har peisen, jeg har akkurat de samme tingene og kjenner leiligheten ut og inn. Det er de samme veggene, den samme strukturen på alt. Og jeg bor sentralt. Det er godt i forhold til det å bli eldre. Jeg har tenkt at en kanskje må flytte ut av byen. Men når man ikke har bil og ikke kjenner omgivelsene og alt er mer tungvint, -klarer man det? - Hva tror du? - Så lenge man er frisk, klarer man det. Det tror jeg. Men det kommer ting etter hvert. Slitasje. Jeg har slitasjegikt i ben og hender og har fått protese i det ene kneet. Det er mange ting som kommer med alderen, og da kommer problemene. Her bor jeg sentralt i forhold til tannlegehøyskolen som er det billigste alternativet for behandling og jeg kommer lett til butikker og andre ting. Foreløpig kan jeg sykle, men det varer vel ikke evig. - Fortell hva bosituasjonen gjør med livskvaliteten din. - Jeg føler det veldig utrygt. Da de opphevet husleiereguleringsloven så tenkte jeg: Hva tenker de på? For jeg visste at med den pensjonen jeg hadde, så ville jeg med litt forsiktighet kunne klare meg. At leien gikk opp noe, det hadde jeg forståelse for, det ville jeg også klare. Men å klare en husleie mellom 8 og 9000, som det kommer her, og ikke få støtteordninger.. Det går ikke. Da har jeg ca igjen å leve for. Og det er jo de regner en skal leve for. Da kommer jeg under den grensen. Da er jeg sosialklient. Å ende sine dager som det... Jeg synes det er vanskelig å takle. Veldig vanskelig. Hvis jeg begynner å tenke på det... jeg nesten håper at man stryker med før den tid, for å si det sånn. Jeg synes det er veldig rart, for det ble jo lovet at vi skulle få hjelp i sin tid, men ingen har gjort noen ting. Det er det jeg reagerer på. De har jo sagt de skulle hjelpe oss, men hvor er hjelpen? De kuttet i de vanlige bostøtteordningene og har husket oss med en liten passus om husleieregulerte leiligheter. Og grensen til Husbanken, den er visst på 1500, med litt mer for familier. Det vil ikke bli nok til å hjelpe meg engang. Så jeg får jo ikke anledning til å ta vare på meg selv. Det krever kanskje litt når du blir eldre, ikke sant? Da blir det ofte reparasjoner her og der. Og så skal du leve på sosialen. Det er skremmende. Jeg ser ikke noen løsning på det. Det har med vår generasjon å gjøre også. Vi er ikke oppdratt til det, rett og slett. Og derfor har vi ikke kjøpt leilighet før heller. Man skulle ikke bare gå ut å ta lån. Og når du er alene, så er det vanskelig å sitte med et lån, -alene. I dag kan man si alt man burde ha gjort. Men det er veldig lett å si. Men jeg har følt meg trygg. Og plutselig så er du ikke trygg. Så jeg 16

17 klarer ikke å glede meg, klarer ikke å pusse opp hele leiligheten... Den andre leiligheten holdt jeg ved like i alle år, men nå... jeg føler det så usikkert. Jeg er selvfølgelig glad jeg har et tak over hodet, men -hvor lenge har jeg det? Det er det som er spørsmålet. Jeg synes det er veldig vanskelig å akseptere denne situasjonen. Bare å tenke på det... Jeg har lyst til bare å skyve det bort, for når jeg tenker på det, så føler jeg at jeg liksom... - Jeg ser du gråter... - Ja, jeg blir sånn når jeg tenker på det. Jeg gjør det. Jeg klarer ikke helt å takle det. At man skulle ende opp på denne måten, det hadde jeg ikke trodd. Så... Når det blir for ille ringer jeg til sønnen min som bor i utlandet. Det blir litt dyr telefon, men.. Og han sier ta det rolig, ta det rolig, det ordner seg. Men av og til så topper det seg for en, så jeg klarer liksom ikke å glede meg her og nå, da. Her i strøket føler jeg meg trygg. Jeg er kjent her, det er mange mennesker her. Jeg husker fra krigen, da vi gjemte oss i kjelleren når det var flyalarm. Hele mitt liv har passert revy her. Og så er det vaskekjeller, så jeg behøver ikke ha vaskemaskin her oppe, så jeg sparer en del penger på det... Det er mange ting, ikke sant. Men det har endret seg her, det er blitt mye selveiere her, så man føler man er... Folk som var hyggelige før er kanskje ikke så hyggelige lenger. Før så var det veldig stabilt. Enkelte familier bor her enda, som du har fulgt gjennom hele tiden du har bodd her. Så jeg synes det har vært veldig trygt, og spesielt når du blir eldre. Men... kanskje vi må flytte i en campingvogn? Utenfor byen vil man kunne klare seg med mindre penger. Selv om man mister veldig mye, så kan man kanskje ta en drosje når bena ikke bærer til butikken.. At man der kan ha råd til mer, så du klarer deg selv! Her har jeg en kontrakt som gjør at jeg ikke kan kastes ut med mindre jeg lager mye bråk eller ikke betaler husleie. Andre steder må du kanskje flytte og flytte. Og når du blir eldre, blir det å flytte tyngre. Før pusset jeg opp og gjorde alt mulig veldig fort. Jeg har bestandig likt det, men nå blir alt så mye tyngre. Bare det å ikke kunne stå på knærne med denne protesen, gjør mange ting mer tungvint. Om jeg hadde flyttet av meg selv, men jeg føler liksom et press, et veldig press. Og usikkerhet. Og det tar på. Veldig. Sånn føler jeg det. Jeg trodde de ville gjøre noe for å hjelpe meg, hjelpe oss, da, for de klarer jo ikke å skaffe oss trygdeboliger. Det finnes jo ikke. - Har du sjekket det? - Ja, det er jo lange køer. Min mor var så heldig å komme inn. Hun var jo skrøpeligere enn meg. Jeg er glad at hun slapp å oppleve dette her, for hun hadde samme leieforhold som meg. Hun hadde ikke klart å takle det. Vel, hun husket ikke så godt etter hvert, så hun hadde kanskje taklet det på den måten. Jeg synes det burde foretas en behovsprøvning av disse menneskene. Jeg tror mange er falt fra, andre har kanskje fått trygdeleiligheter og mange hadde sikkert penger og kunne kjøpe seg noe. Mange er midt i arbeidslivet og kan gjøre et eller annet. Men den gruppen jeg hører til, som blir 70 år når det blir markedsleie eller gjengs leie, de har ikke en sjanse. Jeg kan gå på arbeidskontoret å si at de må skaffe meg en jobb. De vil le av meg, for det er ingen som har bruk for en mer.. Så jeg foreslo for boligkontoret i bydelen her: Hvorfor har dere ikke samlet oss på et jorde og skutt oss, så var dere kvitt problemet? Det står jeg ved enda. Det burde de gjort, for nå dreper de oss sakte, men sikkert. Det hadde vært bedre om det hadde gått fort. Myndighetene har ikke vist noen interesse for oss eldre leietakere. De vet at det blir et problem, men de vet ikke hva de skal gjøre eller hvordan de skal løse det. Dette har de svart meg hvert år på boligkontoret i bydelen. Så sa jeg: de må jo hoste opp et eller annet, for de har jo spent ben under meg. Det er jo det de har gjort.. Jeg tror det er mange som er verre stilt enn meg. Som kanskje mener det er en skam. Og jeg synes heller ikke det er noe hyggelig, men jeg synes ikke det er noen skam. For man har betalt skatt i alle år og vært arbeidsom og oppført seg redelig. Og så skal man få den straffen å miste hjemmet sitt fordi man ikke har kjøpt... I og med at de ikke kan skaffe trygdeleilighet, mener jeg at de kan gå inn for en ordning tilsvarende ordningen for de som bor i trygdeleiligheter. At man får subsidiert leien sin, selv om man bor i sin gamle leilighet; -så man føler man kan leve, at man kanskje kan ta en busstur til Sverige, at man kan gjøre litt, så en føler at en lever og er med... Jeg kjenner meg tråkket på. Jeg synes det er rart at Arbeiderpartiet gikk med på dette. Det er sikkert 17

18 mange av deres velgere som sitter i denne situasjonen. Jeg vet ikke hva jeg skal velge til høsten. Føler vel at det ikke har noe å si hva jeg velger. Hvordan kunne de si at de skulle hjelpe oss, og så gjør de ikke noe? At det ikke er tatt noen statistikk eller undersøkelse på dette,- hvor mange som er igjen av disse menneskene, og kanskje si: -hva kan vi gjøre? Det er jo sånn de burde gjort. Hvorfor gjør de ikke det? De snakker bare om hvor rike vi er i dette landet og hvor mye vi har og så videre. Men hvordan kan de tråkke en gruppe mennesker ned på den måten? Jeg skjønner det ikke... Erna Solberg skal jo hjelpe bostedsløse og andre som har det aller vanskeligst. Det er ikke det jeg er imot, men... Hva med oss? De burde faktisk hjelpe oss også. Og ta konsekvensen av hva de gjorde da de opphevet loven om regulerte husleier. Og det trodde jeg og sikkert mange med meg, at de ville komme til å gjøre. Kanskje har jeg ett år igjen, kanskje ti. Selvfølgelig vil det koste penger, men det går bare ikke an. Jeg ser meg selv gå på sosialkontoret. Etter hva jeg har hørt av de jeg kjenner som har vært der, er behandlingen nedlatende. Du føler du blir sett ned på. Jeg kommer til å bli så sint. Hadde jeg ikke gjort noe her i livet, ikke betalt skatt eller lurt unna, så kunne jeg forstått det. Men jeg forstår ikke, får det ikke til å rime. Jeg har ikke ligget samfunnet til byrde på noen måte. Og så skal jeg få dette. Det synes jeg ikke går an. Jeg synes ikke det. De tråkker på mennesker. Fru Toril Noen har kommet og stjålet hjemmet mitt Familien min har bodd i denne leiligheten siden gården var ny, i Jeg er tredje generasjon som bebor denne leiligheten. Fordi jeg er eldst i familien, er denne leiligheten hjemme også for søsken, barn og barnebarn, slik det var det da besteforeldrene og foreldrene mine bodde her. Livet på Skillebekk og Ruseløkka var annerledes dengang fra nå. Så mange flere mennesker overalt. Barn, voksne og gamle. Bestemoren min var kjent for å være gavmild. Det gikk en maur-sti av skjærslipere, fillepellere, boms, fine fruer, hushjelper og nabobarn til denne leiligheten. Barna kom for å få vafler og pannekaker, de fine fruene og hushjelpene kom for å spise seg mette av et langstrakt lunsjbord. Så var det noen som kom for å låne badet. Folk kom på døra og fikk klær, penger, mat og en pils på baklomma. I alle år har det vært slik at naboene her har kjent hverandre. Nå later det til at gården er på konstant flyttefot. Så snart du begynner å kjenne fjeset på de nye naboene, er de flyttet, og nye er kommet inn. I 1983 ble gården seksjonert og vi fikk tilbud om å kjøpe leiligheten. Foreldrene mine turte ikke kr var mye penger, selv om det var en rimelig pris. I 1992 kom neste tilbud om kjøp. Vi sa oss interesserte i å kjøpe, men ikke til den prisen eieren, Kredittkassen, forlangte; 1,3 mill. Vi fulgte ikke opp saken godt nok, men ventet fortsatt på et svar fra Kredittkassen da vi fikk et brev fra banken om at leiligheten var solgt til en investor. I brevet fra banken sto det at eierskiftet ikke ville bety noen endring i leieforholdet vårt. Det har vist seg å være en sannhet med tildels store modifikasjoner. Eierskiftet betydde at vi mistet rettigheter, f.eks. til å bytte leiligheten og til å kjøpe. Men det viktigste var at den nye eieren ønsket hjemmet vårt til bruk for seg selv og sin nære familie. Sameiet består av tre gårder. Investoren hadde kjøpt de 29 seksjonene som ikke var blitt selveierleiligheter. Naboene som hadde kjøpt, kunne fortelle at samboeren til den nye eieren jobbet i Kredittkassens eiendomsavdeling. Etter eierseksjonsloven har en bare lov til å eie to seksjoner. Den nye eieren eide altså 29. Det viste seg senere at prisen han betalte for alle disse leilighetene samlet var 4,5 millioner kroner. Mens prisen for oss var på over en million, hadde han kjøpt hjemmet vårt for noen hundre tusen. Jeg gikk til Stortinget og snakket med Arne Haukvik som hadde kjent Bestefar. Han fulgte meg de teppebelagte korridorene opp til stortingsmann Restad, som på det tidspunktet var leder av finanskomiteen. Jeg hadde med et to siders brev som jeg ga til de to og som beskrev situasjonen. Restad sørget for å få utredet saken. Jeg har kopier av korrespondanse mellom ham og Kredittilsynet, Kredittkassen, Kommunaldepartementet og Finansdepartementet. Konklusjonene er at både kjøper og 18

19 selger brøt loven da de 29 seksjonene skiftet eier. Samtidig finnes det ingen sanksjoner mot lovbrudd som dette. Og vi som leietakere er definert som å være uten rettslig interesse i denne saken. Da saken var utredet, sa Restad til meg at overfor lovbrudd som dette står det offentlige maktesløse. I rettferdighetens navn må det sies at husverten vår antakelig ikke er av de verste husverter i Oslo. Og han har inntil nå hatt liten fortjeneste av å leie ut til oss fordi leien har vært regulert. Men han puster oss stadig i nakken. For halvannet år siden satte han inn nye vinduer i leiligheten her, men ikke i de andre leilighetene han eier. Dette skjedde i november-desember, og det ble en kald og støvete opplevelse. Etter det kunne han etter loven legge på husleia med over 1000 kroner i måneden. Pusser han opp badet, som vi ikke kan nekte, kan han legge på så mye at vi må betale tilnærmet markedsleie. Oppjusteringen etter opphevelsen av husleiereguleringsloven går tydeligvis for seint for ham. Nesten årvisst har jeg måttet skrive brev til Husleienemnda for å få korrigert leieprisen fordi han har forlangt høyere leie enn det han har lov til. Vi er tre gamle naboer som har kjempet disse kampene. De to andre er godt over 80-år. Mine egne kvaler er én ting. Verre er det å se hva situasjonen gjør med de som er gamle. I vinter ble en av dem sengeliggende i flere uker fordi det ble så mye tull i forbindelse med husleieforhøyelsen. Vi fikk krav om etterbetaling på rundt kroner hver, noe som viste seg å være feil. Den andre naboen ble også merkbart dårligere av dette. Hittil har vi søkt hjelp hos Husleienemnda og Leieboerforeningen og fått det. Husleienemndas tjenester er gratis, mens vi må betale for juristbistand i Leieboerforeningen som går ut over den tida vi får gratis ved å være medlemmer. Det er blitt noen tusener på oss gjennom årene. Da den nye eieren overtok, formidlet han via en nabo som er bekjent av ham at han hadde til hensikt å kaste oss ut. Vi tilbød å kjøpe, men fikk til svar at eieren ikke ville selge leiligheten til oss. I stedet tilbød han en mindre leilighet i etasjen under til en pen pris som han sa, rundt kroner. Alternativt tilbød han å betale opp til kroner dersom vi flyttet. I denne perioden søkte vi hjelp hos advokater. Det var dyrt og ga små resultater. Men advokathjelpen ga håp om at vi kunne få ro. Det hjalp på nattesøvnen. Jeg har sluttet med å søke hjelp hos advokater, med unntak av de som jobber i Leieboerforeningen. Og jeg har sluttet å telle våkenetter. I dag betaler jeg kr. i måneden i husleie. Det er vel ca. halvparten av markedsprisen for en leilighet på denne størrelsen, 98 m2, på Oslo vest. Men leien tar nesten halvparten av det jeg tjener i måneden. Og inntekten er for høy til at jeg kan søke om bostøtte. En foreløpig løsning for å kunne bli boende må bli at jeg forsøker å leie ut deler av leiligheten. Loven sier at utleie må godkjennes av huseier. Jeg har spurt om slik tillatelse tidligere. Da har jeg fått påminnelse fra huseiers advokat om at huseier ønsker å overta leiligheten for seg selv og sin nærmeste familie. Så har jeg ikke turt å leie ut. Denne gangen må jeg være modigere, for jeg har ikke annet valg. Men da svarer han vel med å tvinge igjennom en modernisering av badet. Jeg forstår huseier godt. Jeg ville bodd her jeg også, om jeg hadde eiet denne leiligheten. Jeg slutter aldri å se den vide himmelen og utsynet fra vinduene og terrassen. Det gjør ikke noe å bo aleine når du bor på kjent sted. Da opplever du ikke ensomhet. For tre år siden var jeg så syk at jeg trodde jeg skulle dø. Da hadde jeg dem rundt meg alle sammen; foreldre og besteforeldre. Tror det var de som fikk liv i meg etter en altfor dyp søvn som varte i nesten to døgn. Hva jeg skal gjøre når leia blir på 9, 10, eller enda høyere? Vet ikke. Jeg kjenner meg lammet. Og fortvilet. Situasjonen tar på helsa. I perioder er tilværelsen dominert av det som er blitt til boligproblemet mitt. Flere ganger har det kommet krav om etterbetalinger utenom husleia. En gang krevde han flere tusen kroner for vannavgift, for å nevne ett eksempel. Jeg opplever dette som overgrep. Jeg går liksom i oppløsning av det og mister grepet på hverdagen. Jeg blir dårlig av det. Det var den eldste og kjæreste naboen min som satte navnet på det jeg føler. Hun er 87 år, har bodd i gården i over 60 år og har kjent familien min like lenge. Noen har kommet og stjålet hjemmet, sa hun. Det er sånn det er: Noen har kommet og stjålet hjemmet mitt. Og det som verre er: Myndighetene har gitt tyvene medhold, mens jeg er rettsløs. Og snart hjemløs. De tre siste brevene fra utredning av ulovlig kjøp/salg av leiligheter: se vedlegg 3. 19

20 Leietakere i obligasjonsleiligheter Herr Johan og herr Kåre Herr Johan og herr Kåre er naboer i en gård fra 1890-årene på Ruseløkka. Da de flyttet inn 1970-årene, kjøpte hver av dem en obligasjon pålydende kroner med tilknyttet leiekontrakt. Obligasjonen er ikke rentebærende. Under statsråd Retterdal, på -80-tallet, ble det gitt adgang til å omgjøre obligasjonsleiligheter til selveierleiligheter. Leietakerne kunne kjøpe leiligheten de bodde i eller utleier kunne innløse obligasjonene og enten selge leilighetene som selveierleiligheter eller fortsette å leie ut. Etter den tid ble gården seksjonert. I dag er alle leilighetene i gården, med unntak av 7, selveierleiligheter. Det er en advokat som eier de 7 seksjonene, hvor herr Johan og herr Kåre bor i hver sin obligasjoneleilighet. I Innst.S.nr.229( ) Innstilling fra kommunalkomiteen om boligpolitikken, omtales obligasjonsleiligheter slik: Komiteen viser til at obligasjonskontrakter er en ordning der leietakerne har delfinansiert tomte- og byggekostnadene, oftest rentefritt, mot en tidsbegrenset eller evigvarende leiekontrakt avhengig av om huseieren på et tidspunkt har rett til å innfri obligasjonen eller ikke. Komiteen viser til at leietakerne har rett til å overdra kontrakten. Det finnes eksempler på at leieretter har vært omsatt for mer enn 80 ganger pålydende. Komiteen er bekymret for at mangelfull informasjon til kjøperne fra meglerne og huseier samt bankers velvillige finansiering er vesentlige forklaringsfaktorer for en urealistisk prisfastsetting av en svært spesiell og uvanlig boligtype. Komiteen viser til at husleieloven i 1999 ble endret slik at en ikke tillater opprettelse av nye obligasjonskontrakter. Overgangsreglene bidrar samtidig til en kompliserende forståelse av lovforankringen. Størst usikkerhet finnes rundt reglene for prisfastsettelse med tilpasning til gjengs leie i 1999-loven, men det er også uenigheter om hvilke lov som styrer fremleierettigheter m.m. Komiteen ber på denne bakgrunn om at Regjeringen legger fram en sak for Stortinget der dagens system med obligasjonskontrakter vurderes avviklet. (Kap.4: Boligmarkedene, s.10) I januar 2005 mottok Johan og Kåre brev fra utleier med oppsigelse. Oppsigelsen var begrunnet med at de hadde betalt for lite i husleie og at det derfor forelå et mislighold av leiekontrakten. Nedenfor gjengis samtaler med de to leietakerne. Herr Johan Noen ganger har jeg ikke lyst til å leve mer Under statsråd Retterdal tror jeg det var en slags overgang til det som senere kom: seksjonering. Advokaten som eide hele gården her kunne innfri en del av obligasjonene. Det betydde i praksis at han kunne selge de samme enhetene en gang til. Han kunne tjene 2 til 3 ganger på samme boenhet. Ved seksjoneringen som kom senere enten kjøpte folk eller de lot eieren innløse obligasjonen. Alt dette var ikke forbudt, men det skapte mye problemer. Jeg fikk tilbud om å kjøpe, enten under ordningen til Retterdal eller ved seksjoneringen eller begge gangene. Jeg husker ikke. Det var jo til en lav pris i forhold til hva prisene er nå, men jeg hadde såpass lav inntekt at jeg måtte fortsette som leietaker. Hovedobligasjonen ble slettet av banken uten at det ble tatt hensyn til partsobligasjonene. Dette oppdaget jeg ved en tilfeldighet. Jeg brukte mye tid og energi på å få gjenopprettet partsobligasjonen. Det var en engangsforeteelse. Det tok lang tid før ny partsobligasjon ble gjenopprettet, og det ble mye papir. Jeg har dokumentasjon på alt. 20

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Aksjonsgruppe for eldre og funksjonshemmede leietakere i husleieregulerte boliger i Oslo Ved Anne Helset Drammensveien 54B 0271 Oslo

Aksjonsgruppe for eldre og funksjonshemmede leietakere i husleieregulerte boliger i Oslo Ved Anne Helset Drammensveien 54B 0271 Oslo Aksjonsgruppe for eldre og funksjonshemmede leietakere i husleieregulerte boliger i Oslo Ved Anne Helset Drammensveien 54B 0271 Oslo Til Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Fafo-rapport 2013:45 2 Utgangspunktet Forskning på dårlige boforhold, særlig blant barnefamilier

Detaljer

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

NSOs boligpolitiske dokument (2011) Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs boligpolitiske dokument (2011) 20XX0000X NSOs boligpolitiske dokument (2011) Boligpolitisk dokument Dette

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012

Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 SAK 15/12 PRINSIPPER FOR HUSLEIEFASTSETTELSE I BOLIGER

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 HØRING OM ENDRINGER I HUSLEIELOVEN INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

LEIEBOER FORENINGEN BERGEN

LEIEBOER FORENINGEN BERGEN LEIEBOER FORENINGEN BERGEN 0 A 9... - -.... :1Å..... - Bergen den 07.02.08 Kommunal og regionaldepartementet Bolig- og byngingsavdelingen Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høring - endringer i Husleieloven.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Å leie bolig. - En veileder ved leie av bolig

Å leie bolig. - En veileder ved leie av bolig Å leie bolig - En veileder ved leie av bolig 17 Innhold Forord... 19 1.0 Definisjoner:... 20 1.1 Ulike typer boliger... 21 2.0 Hvordan finner man en bolig?... 22 2.1 Sosiale medier;... 22 2.2 Annonse:...

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Husrom uten hjerterom Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Innhold Bakgrunn for prosjektet Sentrale begreper Metode Funn og analyse Våre råd til oppdragsgiver Spørsmål/diskusjon vedr. presentasjonen

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer

VEDRØRENDE HØRINGSUTKAST TIL LOV LOV OM ENDRINGER I LOV AV 26. MARS 1999 NR. 17 OM HUSLEIEAVTALER

VEDRØRENDE HØRINGSUTKAST TIL LOV LOV OM ENDRINGER I LOV AV 26. MARS 1999 NR. 17 OM HUSLEIEAVTALER Ju, Juss-studentenes rettsinformasjon Arbins gate 7 0253 Oslo Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett h ://www.'ussbuss.no Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo

Detaljer

advokathjelp når du trenger det

advokathjelp når du trenger det Medlemsfordel i Industri Energi advokathjelp når du trenger det Kontakt advokaten din på telefon 07 123 sikrer deg ikke bare i tilfelle juridisk konflikt, men kan også forebygge at slike saker i det hele

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld 2 Innhold Forskjell på borettslagsboliger og andre eierboliger.................... 5 Pris for boligen Fellesgjeld en

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 15/114 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER - NYE UTLEIESATSER M.M.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 15/114 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER - NYE UTLEIESATSER M.M. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 15/114 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER - NYE UTLEIESATSER M.M. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å justere husleiesatsene for kommunale

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Innst. O. nr. 94 (2000-2001)

Innst. O. nr. 94 (2000-2001) Innst. O. nr. 94 (2000-2001) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Kristin Halvorsen om lov om endringer i l ov 26.mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler

Detaljer

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 V E D T E K T E R f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 1. Navn, lagsform og forretningskontor. Borettslaget Bøhmergaten 37 er et borettslag som har til formål å skaffe de fremtidige andelseierne bolig ved

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG LEIEKONTRAKT FOR BOLIG Vi anbefaler både utleier og leietaker å lese hele kontrakten, og å ha en grundig felles gjennomgang av boligen ved inn- og utflytting. Tekst i kursiv er kun til informasjon. Kontrakten

Detaljer

å vite om husleieloven: Kan leier ta opp andre i husstanden eller framleie?

å vite om husleieloven: Kan leier ta opp andre i husstanden eller framleie? 09 Nyttig å vite om husleieloven: Kan leier ta opp andre i husstanden eller framleie Hva er framleie Når leier videreutleier hele eller deler av boligen han selv leier, er det framleie. Når kan leier framleie

Detaljer

å vite om husleieloven: Kan leier ta opp andre i husstanden eller framleie?

å vite om husleieloven: Kan leier ta opp andre i husstanden eller framleie? 09 Nyttig å vite om husleieloven: Kan leier ta opp andre i husstanden eller framleie Hva er framleie Når leier videreutleier hele eller deler av boligen han selv leier, er det framleie. Når kan leier framleie

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. Leietakeren har pr. dags dato i tillegg følgende husstandsmedlemmer:

TRONDHEIM KOMMUNE. Leietakeren har pr. dags dato i tillegg følgende husstandsmedlemmer: TRONDHEIM KOMMUNE HUSLEIEKONTRAKT TIDSUBESTEMT Det er herved inngått kontrakt mellom: Utleier Navn: Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, 7004 Trondheim

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJELDER FRA Godkjent av Kommunestyret: K-sak / den Innholdsoversikt 1. Hjemmel 2. Oversikt over hvilke

Detaljer

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler BOLIG Veileder Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler September 2014 VEILEDER FOR FREMSKAFFELSE AV BOLIGER GJENNOM LEIEKONTRAKTER OG TILVISNINGSAVTALER 1. Innledning

Detaljer

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid?

Tenk på FRITT brukervalg. Hvem er mot frihet? Tenk på offentlig privat SAMARBEID. Hvem er mot samarbeid? Tove Stangnes: OBS OBS OPS Nye betegnelser og virksomhetsformer flommer på i hele kommune-norge. Felles for alle er at de har fine og lokkende navn, navn som skal få oss til å tenke positivt. Tenk på FRITT

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

HUSLEIEAVTALE. Initialer utleier: Initialer leietaker: 1. 1. Parter. 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse:

HUSLEIEAVTALE. Initialer utleier: Initialer leietaker: 1. 1. Parter. 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse: HUSLEIEAVTALE 1. Parter Utleier Navn Leietaker Navn Adresse Adresse Telefon Telefon E-post E-post 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse: 2.2 Type bolig: Hus Leilighet Boenhet hvor utleier bor i samme bolig

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

7. søndag i treenighetstiden, 2015

7. søndag i treenighetstiden, 2015 7. søndag i treenighetstiden, 2015 En mann sa en gang: «Noen mennesker er så ensomme at de ringer til kontofonen tre ganger om dagen bare for å høre en stemme som snakker til dem!» Dette er noen år siden,

Detaljer

BARN OG FAMILIE. Bolig- og boforhold i Norge

BARN OG FAMILIE. Bolig- og boforhold i Norge BARN OG FAMILIE Bolig- og boforhold i Norge Bolig- og boforhold i Norge BARN OG FAMILIE BARN OG FAMILIE Bolig- og boforhold i Norge Av Farahnaz Rastegar i samarbeid med Vox Norsk boligpolitikk 2 Eie bolig

Detaljer