Innledning Bakgrunn Beskrivelse av verdier Risikovurdering og tålegrenser Forvaltningsansvar Informasjon og formidling

Transkript

1 Innhold 1. Innledning Sammendrag Om forvaltningsplanen Bakgrunn Unescos verdensarvliste Nasjonale mål for verdensarv Beskrivelse av verdier Beskrivelse av verdensarvstedet Objektets fremstående universelle verdi (OUV) Erklæring om integritet og autentisitet Tilstandsbeskrivelse av de enkelte verdiene Oppsluttende verdier Adkomst Universell tilgjengelighet Buffersone Risikovurdering og tålegrenser Overvåkning Periodisk rapportering Forvaltningsansvar Offentlig forvaltning Eiers ansvar Samarbeidsorgan Informasjon og formidling Informasjon Skilting Museumsutstillinger Planlegging av et verdensarvsenter Formidling til barn og unge Visjon og mål for verdensarven Urnes stavkirke Mål for bevaring og styrking av OUV (kjerneverdiene) Mål for bevaring og styrking av relevante oppsluttende /støttende verdier Mål for kompetansebygging og forskning

2 7.4 Mål for informasjon og formidling Mål for besøkshåndtering Virkemidler Planer og lovverk Eksisterende plandokumenter Finansieringskilder Tiltaksplan

3 1. Innledning 1.1 Sammendrag Urnes stavkirke ble innskrevet på Unescos (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) liste over verdens kultur- og naturarv i 1979, som ett av de to første verdensarvstedene i Norge, sammen med Bryggen i Bergen. Verdensarvstedet Urnes stavkirke omfatter stavkirken, middelalderkirkegården og en sikringssone som strekker seg fem meter utenfor kirkegårdsmuren. Kjerneverdiene ICOMOS (International Council on Monuments and Sites) begrunnet innskrivingen av Urnes stavkirke på listen over verdens kulturarv i 1979 på følgende måte: Stavkirkene er av de mest kunstferdige og teknologisk utviklede trekonstruksjoner som eksisterte i det nordvestlige Europa i middelalderen. Kirkene var bygget som klassiske basilikaer, men gjennomført i tre. Takrammene var dekket med bord, og taket var tekket med spon, i tråd med utbredt byggeskikk i de skandinaviske landene. Blant de ca middelalderkirkene som er registrert er 28 bevart i Norge i dag. Urnes er en av de eldste og fremste eksemplene på de norske stavkirkene. Kun ved bruk av tre har man etterlignet romansk steinarkitektur, karakterisert ved bruken av sylinderiske staver med terningskapitel og halvsirkelformede buer. Den utskjærte og skulpturerte dekoren er av enestående utførelse. Utsmykkingen tar elementer fra vikingtradisjonen fra den tidligere kirken (10. århundre), og har gitt navn til «Urnesstilen», som man også kan finne i andre deler av Skandinavia og det nordvestlige Europa. Kirkens nåværende nordportal har nøkkelhullformet åpning og er skåret i dypt relieff. 1.2 Om forvaltningsplanen Retningslinjene for gjennomføring av verdensarvkonvensjonen krever at det skal foreligge en klar forvaltningsplan for å ivareta verdensarvminnet. Forvaltningsplanen skal - sikre at verdensarvstedet Urnes fremragende universelle verdier og grunnlaget for integritet og/eller autentisitet (på tidspunktet på for opptak på Verdensarvlisten) opprettholdes eller styrkes i fremtiden, - tilrettelegge for god besøksforvaltning og tilgjengelighet, - klargjøre roller og en gi en tydelig ansvarsfordeling for forvaltning av verdensarvverdiene, - bevisstgjøre alle aktører om hva verdensarvverdiene består i og tålegrenser for belastning av dem. Planen har et fokus på kjerneverdiene, som ligger til grunn for innskrivingen på Unescos verdensarvliste, men skal også være retningsgivende for utvikling av nærområdene det som etter hvert skal defineres som en buffersone for verdensarvstedet Urnes stavkirke. Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fortidsminneforeningens hovedadministrasjon, som eier av verdensarvminnet, og i nært samarbeid med Riksantikvaren og andre aktører/samarbeidspartnere. Det er lagt opp til en involverende planprosess, med et mål om at både offentlige og private aktører vil kjenne eierskap og forpliktelse til planen. Samarbeidspartnere - Riksantikvaren 3

4 - Luster kirkelige fellesråd - Lokale beboere og aktører - Luster kommune - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Fortidsminneforeningens lokalavdeling i Sogn og Fjordane - Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 2. Bakgrunn 2.1 Unescos verdensarvliste Unescos liste over verdensarven inneholder områder eller objekter som er av uerstattelig kultur- eller naturverdi i en global sammenheng. At et objekt eller område blir skrevet inn på verdensavlisten gir ikke noen ny form for vern, men gir (i tillegg til den nasjonale verneverdien) en internasjonal anerkjennelse og status. Ett av kravene for status som verdensarv er at området har et forvaltningssystem som gjennom egnet nasjonalt lovverk og praksis sikrer effektiv beskyttelse av de fremstående universelle verdiene. 2.2 Nasjonale mål for verdensarv Som en del av opptrappingsplanen i St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner etablerte Miljøverndepartementet ti bevaringsprogram for bevaring av kulturminner i Norge. Ett av disse er programmet Verdensarv. Målet med bevaringsprogrammet for verdensarven er å utvikle de norske verdensarvområdene som fyrtårn for den beste praksisen innen natur- og kulturminneforvaltning. Gjennom programmet skal verdensarvområdene sikres en best mulig tilstand, forvaltning og formell beskyttelse. De mest relevante utfordringene som er knyttet til å nå disse målene er å sikre handverkskompetansen innen bygningsvernarbeid og å gi informasjon og formidling av verdensarvverdiene særlig til lokalbefolkningen, skole, barn og unge. Ved flere av verdensarvstedene er det opprettet stillinger som skal koordinere arbeidet lokalt og overfor forvaltningen på regionalt og nasjonalt nivå. Koordinatoren skal ha oversikt over verdensarvområdet, aktuelle problemstillinger og de ulike aktørene. I tillegg bidrar verdensarvkoordinatoren aktivt i arbeidet med å formidle verdensarvverdiene. Det en forutsetning at alle verdensarvområdene har forvaltningsplaner som gir klare føringer og mål for forvaltningen, med konkrete tiltak for å ta vare på verdensarvverdiene etter en felles mal. Overvåkingen av verdensarvverdiene skal inngå i planene. I tillegg til den periodiske rapporteringen til UNESCO, styrker man overvåkingen ved et fast system for rapportering til staten, basert på målbare indikatorer Meld. St. 35 ( ) Framtid med fotfeste Kulturminnepolitikken ( 4

5 3. Beskrivelse av verdier 3.1 Beskrivelse av verdensarvstedet Urnes ble bygget rundt 1130 og en av de eldste og best bevarte stavkirkene. Den er et eksempel på fremragende håndverk. Dekoren har spesielt flotte treskjæringsarbeider og interiøret er spesielt rikt dekorert. Urnes nevnes første gang i et dokument fra 1323, som forteller om bergensbispens reiserute og oppholdssteder i forbindelse med visitas. Sannsynligvis er kirkestedet opprinnelig grunnlagt av storfolk på Ornes. Den nåværende kirken er antagelig opprinnelig bygget som privat gårdskirke, mens den senere i middelalderen var sognekirke. Både arkitektonisk, kunsthistorisk og som kilde til kunnskap er Urnes stavkirke unik blant de 28 stavkirkene som fremdeles finnes i Norge. Stavkirkene er bygd ved hjelp av den mest avanserte byggeteknikken for trekonstruksjoner som fantes i Europa fra steinalderen til middelalderen. Trolig var det bygget ca stavkirker totalt, men kun noen få er bevart det store flertallet i Norge. Kirken i dag Kirkebygget består av to hovedledd, skipet i vest og koret i øst. Begge leddene har hevet midtrom og spontekte takflater. Den nåværende takrytteren er fra kort etter Lengst i øst er et kortilbygg i stavverk fra omkring En åpen svalgang står foran hovedinngangen i vest. Spor i hjørnestavene og veggene viser at svalgangen tidligere har gått rundt hele kirken. Kirken har to portaler. Hovedinngangen i vest, gjennom en enkel, rundbuet portal med søyleskaft og terningformete kapiteler. Det gamle dørbladet er fremdeles i bruk med sine sirlige smijernsbeslag og dørringer. På nordsiden står den store vangeportalen med dyreornamentikk fra en tidligere kirke. Skurden er i den siste eller yngste av vikingtidens stilarter, urnesstilen, som har navn etter stilens hovedmonument. Innvendig er kirken sparsomt opplyst fra få vindusåpninger. Vinduene i sørveggene er fra 1600-tallet. De opprinnelige lysåpningene, små glugger øverst i midtromsveggen, kan ennå sees utvendig på sørsiden. Lysåpningen mot vest er muligens fra middelalderen, men selve vindusrammen er av relativt ny dato. Treskurden på stavene og andre elementer i selve konstruksjonen er fra middelalderen. Ellers er snekkerarbeidet, veggdekoren i interiøret, altertavlen, prekestolen med himling, innelukkede benkerader og kirkestolene fra 1600-talllet. Uvanlig mye av det middelalderske inventaret er bevart; en kalvariegruppe fra trolig omkring 1150, lysestell og «biskopstolen». 2 Stavkirken i landskapet Urnes stavkirke ligger høyt på Ornes, et nes som stikker ut på østsiden av Lustrafjorden. Kirken og kirkegården ligger litt for seg selv, rammet inn av steingarder ovenfor bebyggelsen. Utenfor steingjerdet er det dyrket mark (frukt- og bæråkre) og spredt bebyggelse, med mindre gårdsbruk. Fra kirkebakken er det utsyn mot fjorden og tettstedet/strandsitterstaden Solvorn på andre siden av fjorden. I umiddelbar nærhet ligger det tre gårder. Den ene driver bær- og kjøttproduksjon, har overnattingstilbud og kafeteria samt utsalg av bær og husflidsprodukter. Den andre driver med frukt og den tredje med husdyrhold. 2 Anker, Leif, (2005). De norske stavkirkene, ARFO 5

6 Stedsundersøkelser som Stadkjensleprosjektet (2009) og senere intervjuer av besøkende viser at opplevelsen av stavkirken er sterkt knyttet til natur- og kulturlandskapet. Endringshistorikk Kirken har bygningsdeler etter en eldre kirke som var bygget på samme sted. Blant disse er nordportalen, som er datert til omkring Både dekoren og det øvrige trearbeidet er preget av både keltiske, norrøne og romanske kunsttradisjoner. Slik stavkirken står i dag, er den bare ubetydelig endret de siste 300 årene. I 1881 ble kirkesognet nedlagt og innlemmet i Solvorn sokn. Fortidsminneforeningen overtok kirken samme år og har vært eier siden. I årene rundt 1900 ble kirken varsomt restaurert. En vindusark på nordsiden av skipet ble fjernet, et sakristi i øst ble revet, og rød takstein ble erstattet av dagens sponkledning, som ligger over de opprinnelige profilerte takbordene. På denne tiden fikk også de værbitte gavlene og sørveggen varepanel. Det ble foretatt arkeologiske utgravninger under og rundt kirken i overgangen tallet. Kirkens grunnmur ble i den forbindelse tatt bort, og dette førte videre til utstabilitet i fundamentet og forskyvninger. Reparasjon av fundamentet og etablering av en ny grunnmur ble gjennomført i regi av Riksantikvarens stavkirkeprogram ( ). Fundament og grunn vurderes i dag som stabilt. 3.2 Objektets fremstående universelle verdi (OUV) UNESCO har utarbeidet kriterier og vilkår for opptak av kulturminner og naturområder på Verdensarvlisten, for å kunne vurdere om disse er av fremragende universell verdi, og for å veilede statspartene til konvensjonen når det gjelder vern og forvaltning av verdensarvstedene. Urnes stavkirke er innskrevet med følgende kriterier, og påfølgende begrunnelser: Kriterium (i): representerer et mesterverk av menneskelig skaperevne: Begrunnelse: The Urnes Stave Church is an outstanding example of traditional Scandinavian wooden architecture. It brings together traces of Celtic art, Viking traditions and Romanesque spatial structures. The outstanding quality of the carved décor of Urnes is a unique artistic achievement. Kriterium (ii): representerer en viktig utveksling av menneskelige verdier, innenfor et visst tidsrom eller i en viss del av verden, når det gjelder utvikling innen arkitektur eller teknologi, monumentalkunst, byplanlegging eller landskapsutforming: Begrunnelse: The stave churches are representative of the highly developed tradition of wooden buildings that extended through the Western European cultural sphere during the Middle Ages. Urnes is one of the oldest of the Norwegian stave churches and an exceptional example of craftsmanship. It also reveals the development from earlier techniques and therefore contributes to the understanding of the development of this specific tradition. Kriterium (iii): er et unikt, eller i alle fall eksepsjonelt, vitnesbyrd om en kulturtradisjon eller en sivilisasjon som er levende eller som har forsvunnet: Begrunnelse: Urnes Stave Church is an ancient wooden building and is outstanding due to the largescale reuse of both decorative and constructive elements originating from a stave church built about 6

7 one century earlier. It is an outstanding example of the use of wood to express the language of Romanesque stone architecture. 3.3 Erklæring om integritet og autentisitet Alle karakteristikker som gjør bygningen til representant for stavteknikken er bevart i kirken. De gjenbrukte delene og de utgravde elementene fra en tidligere bygning som var reist med staver i bakken, og den stående stavkonstruksjonen som har en ramme av sviller hvilende på steinfundamenter, gjør Urnes til et vitnesbyrd for utviklingen av stavteknikken. Den utvendige dekoren fra den tidligere kirken er bemerkelsesverdig godt bevart, etter å ha vært utsatt for vær og vind i nesten 1000 år. At alle elementene som utgjør stavkonstruksjonen og kirkebygningen er opprettholdt, gjør at integriteten til verdensarvstedet er opprettholdt siden innskrivingstidspunktet. De oppsluttende verdiene er ikke definert. Definisjon av disse og etablering av en buffersone vil være viktig for å sikre verdensarvminnets helhetlige integritet. Objektet eller miljøets grad av opprinnelighet eller ekthet er et uttrykk for autentisitet. Kirken har blitt endret gjennom århundrene, for å tilpasses til religiøse eller praktiske behov. Disse inngrepene er godt synlige, og gir dermed et autentisk vitnesbyrd på sosialt liv og religiøs praksis. To av de 16 stavene i interiøret ble i middelalderen delt for å gi rom for et sidealter, som senere er tatt bort. På 1600-tallet ble det gjort en rekke inngrep, både i konstruksjonen og i interiøret. Restaurering og instandsetting av stavkirken gjennom årene har bevart autentisiteten som en samlet, homogen helhet. Utsmykningene fra 1600-tallet og restaureringene fra tidlig 1900-tall, samt reparasjonene av fundamentet og gulvet under Riksantikvares stavkirkeprogram ( ) har opprettholdt stavkirkens autentisitet. 3.4 Tilstandsbeskrivelse av de enkelte verdiene Vurderingen er basert på Norsk Standard 3423 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige bygninger, utført av Riksantikvaren, i tillegg til status- og sårbarhetsanalyse basert på bl.a. forvaltningshistorikk. Analysen er ment å si noe om status og sårbarhet knyttet til vern av de enkelte verdiene, og skal peke mot nødvendige tiltak for forebygging og sikring av disse. Norsk Standard 3423 benytter 3 tilstandsgrader med følgende betydning: TG 1: I god stand, ordinært vedlikeholdsnivå, det vil si at det bare er nødvendig med planlagt vedlikehold. TG 2: Det er nødvendig med moderate utbedringer. TG 3: Det er nødvendig med store utbedringer. Omfatter også sammenbrudd og total funksjonssvikt. Kirkegården Vern og restriksjoner: En del av kirkegården er automatisk fredet som middelalderkirkegård. 3 Innenfor dette området, inkl. hensynssonen, skal det ikke graves eller gjøres tiltak uten tillatelse fra vernemyndighetene. Kirkegården som helhet forvaltes ellers etter gravferdsloven (og forskrift til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd)

8 Felt 1: definert/angitt verdensarvområde, felt 2: hensynssone for det automatisk fredede området, felt 3: stavkirken og middelalderkirkegården, som er automatisk fredet etter kulturminneloven. Status: Kirkegården er i bruk, med gravplasser tilhørende familier med tilknytning på Ornes. Det foreligger pr. dags dato ingen skjøtselsplan for kirkegården. Ansvaret for utforming av skjøtselsplan og oppfølging av denne ligger hos Luster Kyrkjelege fellesråd. I Askeladden har middelalderkirkegården status «skadet» («sammensatt skadeårsak») og TG 3 Betydelig tiltaksbehov. Luster kommune har gjennomført en kulturhistorisk kartlegging av gravminnene på kirkegården. Sårbarhet: Manglende skjøtselsplan: Det foreligger pr. dags dato ingen skjøtselsplan for kirkegården. Vegetasjonsskjøtsel utføres i dag av stavkirkens tilsynshavere, etter eget skjønn. Manglende vegetasjonsskjøtsel av kirkegården vil svekke den visuelle opplevelsen av kirkegården og stavkirken i sammenheng, og vil kunne utgjøre en brannfare for stavkirken hvis gress og annen vegetasjon blir for høyt. Ved manglende skjøtsel risikerer man også skade på gravsteiner, særlig er dette kritisk for de eldste gravsteinene. Graving i middelalderkirkegården kan gjøre skade på kulturlag og ev. arkeologiske spor. Slitasje fra besøkende Behov for tiltak: Strakstiltak for å komme opp på TG 1 ordinært vedlikeholdsbehov. Utarbeidelse av skjøtselsplan, og oppfølging av denne. Stavkirkekonstruksjonen og eksteriør Vern og restriksjoner: Stavkirken er automatisk fredet etter kulturminneloven 4. Det skal ikke gjøres tiltak på stavkirken utover vanlig vedlikehold, uten dispensasjon fra vernemyndighetene (Riksantikvaren). 8

9 Status: Siden utbedring av fundament og reparasjoner av gulv ble utført under Riksantikvarens stavkirkeprogram ( ) har stavkirkekonstruksjonen hatt TG 1 - ordinært vedlikeholdsbehov. Det er detektert noe fukt i stavkirkens sørvestlige hjørne. Fukten skyldes ikke lekkasje, men gråråtesopp, som gir utslag i fuktig luft. Utbruddet har vært under overvåkning siden det ble oppdaget på 1990-tallet, og har ikke spredt seg merkbart siden da. Stavkirken er brann- og innbruddsikret. Sårbarhet: Brann Vann/fuktskader ved ev. falsk utløsning av brannsikringsanlegg Klima Skadedyr Slitasje fra besøkende Behov for tiltak: Tiltak bør utredes vedrørende fukt/gråråtesopp. De gjenbrukte delene: nordportalen og relieffet i gavlene mot øst og vest Vern og restriksjoner: Stavkirken er automatisk fredet etter kulturminneloven 4. Det skal ikke gjøres tiltak på stavkirken utover vanlig vedlikehold, uten dispensasjon fra vernemyndighetene (Riksantikvaren). Status: Det har vært lite slitasje på de gjenbrukte delene siden tilstandsrapporteringen startet på 1970-tallet. Nordportalens utskjæringer og relieff, som er gjenbrukt fra en tidligere kirke på stedet, har vært spart for slitasje fra vær og vind bl.a. på grunn av den gunstige plasseringen mot nord. Relieffet i gavlene mot øst og vest er dekket av lemmer, som gir god beskyttelse. Det er satt opp gjerde og alarmsone rundt nordportalen som fysisk sperre, for å unngå berøring fra besøkende. Som resten av stavkirken er de gjenbrukte delene brannsikret, og har TG1 - ordinært vedlikeholdsbehov. Sårbarhet: Brann Hærverk Klima Behov for tiltak: Pt. Ingen utvidede tiltak. Vurderes kontinuerlig. Treskurden og dekor i interiøret og øvrig interiør Status: Den innvendige treskurden har TG 1 ordinært vedlikeholdsnivå. Stavkirkens interiør er brannsikret. Sårbarhet: Brann Vann/fuktskader ved ev. falsk utløsning av brannsikringsanlegg Hærverk Slitasje fra besøkende: Berøringsslitasje kan gjøre skade over tid, spesielt på malte overflater. Behov for tiltak: Overvåkning knyttet til besøksslitasje. Stavkirken i landskapet Vern og restriksjoner: Området er regulert gjennom reguleringsplan for Ornes. 9

10 Status: Bygningsmiljøet rundt stavkirken har vært lite endret siden innskrivingstidspunktet, men er i dag preget av at flere bygninger ikke er i bruk. Nedlegging av gårdsdrift og tilpasninger til nye driftsformer i landbruket har ført til gjengroing av områder som tidligere var åpent kulturlandskap. Det foreligger forslag til skjøtselsplan for Ornes, utformet i 2013 (på oppdrag av Samarbeidsutvalet for Sørsida) og en forvaltningsplan for Ornes (utformet av Sogn og Fjordane fylkeskommune og Luster kommune i 2012). Det foreligger pr. dags dato ingen definert buffersone for verdensarven. Sårbarhet: Manglende bruk og vedlikehold av omkringliggende bygninger er en trussel for bygningsmiljøet over tid. Her kan også brann føre til raske irreversible tap. Manglende buffersoneplan utgjør en viss trussel for landskapsrommet stavkirken står i, og dermed for opplevelsen av verdensarvminnet (den visuelle opplevelsen av stavkirken i landskapet sett på avstand og den visuelle opplevelsen av landskapsrommet sett fra stavkirken). Behov for tiltak: Opprette buffersone og utarbeide handlingsplan for denne. 3.5 Oppsluttende verdier Det er pr. dags dato ikke utredet oppsluttende/supplerende verdier for stavkirken. Et prosjekt for å definere disse er planlagt i 2016, i regi av den lokale arbeidsgruppen for verdensarven i Luster (Luster kommune, bygdelag og Fortidsminneforeningen Sogn og Fjordane avdeling). 3.6 Adkomst De fleste besøkende kommer med ferge fra Solvorn på den andre siden av fjorden. Fergen er pr. dags dato registrert for 12 biler og 90 passasjerer. Fra fergekaien på Ornes er det 15 minutters rask og bratt gange opp til stavkirken. Etter noen hundre meter finnes det en stor parkeringsplass, mens det oppe ved kirken bare er 2 HC-plasser og parkering for buss. Dette fører til vanskelige parkerings- og trafikkforhold på travle dager i turistsesongen. Det er ellers mulig å komme til Ornes med fylkesveg 331 fra Skjolden. Veien er smal, og er ikke dimensjonert for stor og tung trafikk. 3.7 Universell tilgjengelighet Tilkomsten til stavkirken fra nærmeste parkeringsplass er ikke universelt tilrettelagt. Selve stavkirken er heller ikke universelt tilrettelagt. Permanente tiltak vurderes til å kunne føre til skade på stavkirken. Det er behov for universell utforming i besøksutstilling/butikk og adkomst til kirkegården. 3.8 Buffersone Ved steder som nomineres under kriteriene i) til vi), skal grensene trekkes slik at de inkluderer alle områder og kjennetegn som er direkte og konkrete uttrykk for stedets fremragende universelle verdi, i tillegg til de områder som i lys av framtidige forskningsmuligheter har potensial til å bidra til å øke forståelsen for denne verdien (oppsluttende verdier). En buffersone skal gi verdensarvstedet et ekstra lag med beskyttelse, og skal omfatte verdensarvstedets umiddelbare omgivelser, viktige utsyn og andre områder eller kjennetegn som har en viktig funksjon som støtte for og vern. De skal utarbeides en buffersoneplan for Urnes stavkirke, som skal inneholde nærmere opplysninger om buffersonens størrelse og egenskaper, og om autorisert bruk av sonen, i tillegg til et kart som viser de nøyaktige grensene for området og buffersonen. Det er vesentlig at buffersoneplanen er godt lokalt forankret og utarbeides i samarbeid med lokale innbyggere, interessenter og aktører. 10

11 Ornes er preget av et småskala landbrukslandskap omkranset av storslåtte fjell på begge sider av fjorden. Disse danner er naturlig avgrensing for en fremtidig buffersone. Store deler av Ornes er regulert som hensynssone, og dette legger føringer for nybygg på stedet. 4. Risikovurdering og tålegrenser Klima Det forventes et varmere og våtere klima i Norge, med mer ekstremvær. NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) har på oppdrag fra Riksantikvaren gjennomført et prosjekt i 2015 som undersøker hvordan stavkirkene kan påvirkes av klimaendringene. Rapporten for Urnes stavkirke foreligger ikke i skrivende stund. Det bør ellers også utredes hvorvidt økt UV-stråling kan slite på treverket. Brann og brannsikringsanlegg Brann utgjør en stor fare for stavkirken. Det er derfor etablert både utvendige og innvendige brannsikringsanlegg. Vedlikehold og testing av anleggene følges opp jevnlig. Feil ved brannsikringsanleggene vil være svært alvorlig, både at det ikke utløses slukking ved branntilløp, men også ved at det utløses ved en feil, og utsetter stavkirken og interiøret for vann/fukt. Skadedyr Det er hittil ikke registrert store skader som følge av skadedyr på treverket i stavkirken. Dette kan skyldes utstrakt bruk av kjerneved og gammelt treverk, som gir dårlige utviklingsvilkår for f.eks. husbukk. Ekorn og flaggermus har hatt tilhold i stavkirken i perioder. Det antas at urin fra flaggermus har vært årsak til fukt i treverket som har gitt utbrudd av gråtråtesopp. Utbruddet er under overvåkning. Det er gjort effektiv tetting av hull, for å holde ekorn og flaggermus ute. Hærverk og skader Stavkirken er sikret med både sensoralarm og videoovervåkning, og har aldri blitt utsatt for hærverk. I tillegg til sikringssystemene har tilsynshaver daglig oppsyn. Besøk inne i kirken skjer kun ved oppsyn av guide eller vakt. Nærhet til bebyggelse gir også nabooppsyn, som en ekstra sikkerhet mot uvedkommende. Slitasje fra besøkende Det er ikke registrert slitasjespor på selve stavkirken siden Fortidsminneforeningen startet sin besøksdrift på 1970-tallet. Gulvet ble skiftet i forbindelse med Riksantikvarens stavkirkeprosjekt tidlig på 2000-tallet. Vurderingen av kirkens tålegrense for besøk er derfor basert på en kombinasjon av kirkens fysiske størrelse, tall på sitteplasser, kvalitet på opplevelsen og brannforskriftene knyttet til bygningen. Fortidsminneforeningen har gjennom flere år med omvisninger og tilrettelegginger for publikum gjort erfaringer som danner grunnlag for tålegrenser for besøk. Grensen for besøk går ved en busslast på ca. 50 personer pr. time. Dette forutsetter at gjestene sitter i kirkebenkene under omvisningen. Ved kirkelige handlinger er adferden til de besøkende annerledes enn ved omvisning. Grensen for slike besøk er satt ved kirkens maksimale antall sitteplasser; 100 stk. 11

12 Når det gjelder kirkegården kan mye tråkk føre til slitasje på gressplen og komprimering av grunnen, som kan gi vanskelige vekstforhold/groforhold for gresset. Tålegrenser for kirkegården og tilpasning til bevegelsesmønster for besøkende bør utredes i en ev. skjøtselsplan. Stavkirken hadde besøkende registrert i Selv om slitasje fra besøkende pr. i dag ikke vurderes som en stor trussel for kjerneverdiene, vil det være viktig å kontinuerlig overvåke for slitasjespor, særlig ved markant økning i antall besøkende årlig. 4.1 Overvåkning Riksantikvaren etablerte i 2001 miljøovervåkning som fast arbeidsområde. Gjennom miljøovervåkning følger Riksantikvaren med i kvantitative og kvalitative endringer i kulturminner og kulturmiljøer. Slik overvåkning vil bli gjennomført årlig for verdensarvstedene. På oppdrag fra Riksantikvaren gjennomførte NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) og firmaet Geoplan 3D en elektronisk skanning av kirkebygget høsten Skanningen danner en særs grundig dokumentasjon som kan benyttes til overvåkning av bygningen Periodisk rapportering I forbindelse med oppfølgingen av verdensarvkonvensjonen har Verdensarvkomiteen etablert en prosedyre for oppsyn (se vedlegg X kapittel IV) og en prosedyre for periodisk rapportering (se vedlegg X kapittel V). Hvert sjette år rapporterer partslandene status for verdensarvområdene til UNESCO. Da vurderes det om tilstanden til verdiene som lå til grunn for innskrivningen på verdensarvlisten har endret seg, og om det er behov for justering av forvaltningen. En uheldig utvikling kan føre til at området føres opp på listen over verdensarv i fare. Har verdiene forsvunnet vil området bli fjernet fra verdensarvlisten. Ansvaret for den periodiske rapporteringen ligger hos Riksantikvaren, og gjennomføres i samarbeid med Fortidsminneforeningen (som eier/forvalter). 5. Forvaltningsansvar 5.1 Offentlig forvaltning KLD (Klima og miljødepartementet) Klima- og miljøverndepartementet har det overordnede ansvar for forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Klima- og miljødepartementet er øverste ansvarlige myndighet for oppfølging av verdensarven i Norge, sammen med Riksantikvaren (og Miljødirektoratet). Riksantikvaren Riksantikvaren og Miljødirektoratet har det faglige ansvaret for å følge opp verdensarvkonvensjonen. Riksantikvaren koordinerer samarbeidet mellom direktoratene. Kjerneverdiene til verdensarvminnet Urnes stavkirke er automatisk fredet gjennom Kulturminneloven. Riksantikvaren er fagdirektorat og forvaltningsmyndighet for stavkirken og middelalderkirkegården. 5 Fagrapport for områdeforvaltning av Ornes i Luster kommune

13 Riksantikvaren sentralt har ansvar for saksbehandling knyttet til stavkirken. Riksantikvaren distriktskontor Vest har ansvar for saksbehandling knyttet til middelalderkirkegården. Riksantikvaren har også rådgivende funksjon ovenfor annen offentlig forvaltning, allmennheten og næringslivet. I saker der Riksantikvaren utøver myndighet etter særlov, skal både kulturminnefaglige og andre samfunnsmessige hensyn legges til grunn for avgjørelsene. Sogn og Fjordane fylkeskommune Som regional kulturminnemyndighet har fylkeskommunen fagkompetanse på automatisk fredete kulturminner (eldre enn 1650). Fylkeskommunen skal få tilsendt og gi sin vurdering av tiltak eller skjøtelsplaner for (middelalder)kirkegården. Fylkeskommunen har ellers et overordnet ansvar for å påse at arealbruk ikke kommer i konflikt med kulturminner, og at kulturminneinteresser samordnes med andre samfunnsinteresser. Fylkeskommunen har også ansvar for regional utvikling, og har dermed en viktig rolle i verdensarvarbeidet. (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane) Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og Regjeringen. Fylkesmannen skal dessuten fremme fylkets interesser og kan dermed ta initiativ både lokalt og ovenfor sentrale styresmakter. Fylkesmannen skal være en støttespiller og veileder for kommunene. Luster kommune Luster kommune har ansvar for å forvalte kommunens kulturminner og kulturmiljøer i sitt planarbeid gjennom plan- og bygningsloven. Kommunen har ellers ansvar for beredskap og infrastruktur i tilknytning til verdensarvminnet: Avdeling for eiendom i kommunen har ansvar for beredskap for vanntilførsel. Avdeling for plan har ansvar for veg/tilkomst. Luster kirkelige fellesråd Luster kirkelige fellesråd har forvaltningsansvaret for kirkegården, på vegne av Solvorn sokn. Fellesrådet har ansvar for forvaltning og drift av gravplassen i henhold til Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd. Fellesrådet har ansvar for å utarbeide og følge opp en skjøtselsplan for kirkegården. 5.2 Eiers ansvar Fortidsminneforeningen Fortidsminneforeningen eier stavkirken, og har et særlig ansvar for å sikre en god forvaltning av verdensarvminnets kjerneverdier, og for praktisk oppfølging av verdensarvkonvensjonens operative retningslinjer. Som eier har Foreningen ansvar for daglig drift, vedlikehold og oppfølging av sikringsanlegg og sikkerhetsrutiner, og er ansvarlig søker for prosjekter og tiltak som vedrører stavkirken, herunder vedlikehold, istandsetting, sikring og besøkshåndtering/drift/forvaltning av stavkirken. 13

14 Ansvarsfordelingen mellom sentraladminstrasjonen og lokalavdelingen er nedfelt internt i en rullerende forvaltningsavtale. Fortidsminneforeningen skal gjennomføre periodisk rapportering til UNESCO i samarbeid med Riksantikvaren. Bjørgvin bispedømme/solvorn sokn Bjørgvin bispedømme/solvorn sokn eier kirkegården. I henhold til Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd skal Luster kirkelige fellesråd ivareta forvaltningen av kirkegården på vegne av sognet. Forvaltningen av kirkegården innebærer vedlikehold og skjøtsel i medhold av gravferdsloven gravferdsforskriften. 5.3 Samarbeidsorgan Verdensarvråd Det skal etableres et verdensarvråd. Rådet skal være et samarbeidsorgan som ivaretar aktørenes felles interesser og ansvar for forvaltning og formidling av verdensarvverdiene. Rådet skal ha en koordinerende rolle for det lokale verdensarvarbeidet. 6. Informasjon og formidling Stortingsmeldingen Framtid med fotfeste, (St. meld. nr. 35 ( ) poengterer at «en statspart har plikt til å formidle verdensarv på eget territorium, gjennom utdanningsprogram og informasjon om eksempler på god forvaltning. Plikten omfatter både kunnskapsbyggende og holdningsskapende arbeid. En statspart har plikt å informere allmennheten om farer som truer verdensarven samt om arbeidet for å ta vare på den. Her utvides formidlings- og informasjonsplikten til å omfatte hele verdensarven globalt». 6.1 Informasjon Det finnes informasjon om verdensarven Urnes stavkirke blant annet på Riksantikvarens, fylkeskommunens, kommunens og Fortidsminneforeningens nettsider. Besøksinformasjon finnes på Fortidsminneforeningens nettsider og på nettstedet som driftes av Fortidsminneforeningen Sogn og Fjordane. Felles for alle disse nettstedene er at de gir informasjon om stavkirken og opplyser om at kirken har verdensarvstatus, men sier ellers lite om hva verdensarvstatusen innebærer. På nettsidene til Norges Verdensarv finnes det mer informasjon om verdensarvstatusen og OUV. Den mest utfyllende informasjonen finnes naturlig nok på UNESCOs nettsider, Det er utarbeidet brosjyrer på flere språk, som er tilgjengelige i besøkssenteret på Urnes. 14

15 6.2 Skilting Utarbeiding av skiltplan planlegges som et samarbeid mellom det snarlig etablerte Verdensarvrådet og Fortidsminneforeningen. Skiltplanen vil omfatte et større område rundt selve stavkirken og kirkegården. (Den lokale verdensarvgruppen v/luster kommune i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune, skal i 2016 gjennomføre et prosjekt for skilting av arkeologiske kulturminner på Ornes). 6.3 Museumsutstillinger Fortidsminneforeningen drifter besøkssenteret ved stavkirken. Senteret rommer utstillingen «Urnes stavkyrkje: Lag på lag», som er ment som et supplement til formidlingen besøkende får i og rundt stavkirken. Utstillingen viser bl.a. gjenstander som har tilknytning til kirken, blant annet en alterduk, en kollektbøsse etc. Under besøkssesongen er senteret bemannet med guider som behersker flere språk. På oppdrag fra Fortidsminneforeningen utarbeidet Aurland naturverkstad i 2014 en plan for besøksforvaltning og formidling for Urnes stavkirke. 6.4 Planlegging av et verdensarvsenter I stortingsmeldingen Framtid med fotfeste, (St. meld. nr. 35 ( ) anbefaler Regjeringen at det skal bygges verdensarvsentre for hvert verdensarvsted som et ledd i formidlingen. Dagens besøkssenter er et lite våningshus med sidebygning i restene av det gamle klyngetunet på Urnes. Våningshuset, som er i Fortidsminneforeningens eie, inneholder billett- og reiseminnesalg, utstilling om stavkirken og gjenstander fra denne, samt sikringssentral og oppholds- og overnattingsmuligheter for omviserne. I sidebygningen er det lager, toaletter, HC-toalett og redskapsbu. Stavkirken og servicehuset er åpne ca 5 måneder hver sommer. Det er ikke universell utforming i besøkssenteret. Fortidsminneforeningen har et klart behov for mer plass for å fylle intensjonene om en god og bredspektret formidling om både verdensarven Urnes stavkirke og de øvrige verdensarvstedene i Norge, spesielt Vestnorsk Fjordlandskap, som er «nabo» i fylket. Det er også behov for plass til den planlagte basisutstillingen som nå utarbeides til de fire første sentrene, og presentasjon av verdensarv i et bredt, globalt perspektiv. Areal til formidling for skoleklasser og grupper, og tilgang til audiovisuelle hjelpemidler må prioriteres høyt. Det er også av avgjørende betydning at verdensarvsenteres gis universell utforming, slik at det kan gis et godt formidlingstilbud til f.eks. bevegelseshemmede. Stavkirken alltid vil ha begrenset tilgjengelighet for slike grupper. Et nytt senter må ligge i tilknytning til den eksisterende bebyggelsen og dagens besøksfasiliteter. Utfordringen er at det vil være vanskelig å innpasse et nybygg i det sårbare og regulerte kulturlandskapet. Erfaringer fra besøkssenteret ved Borgund stavkirke viser at ideelt sett bør et verdensarvsenter ligge innenfor en radius på 300 meter fra stavkirken. 6.5 Formidling til barn og unge En rekke formidlingsprosjekter er planlagt gjennomført i perioden , hvor barn og unge er hovedmålgruppen. Besøkstallene de siste årene viser at skolebarn utgjør under 1% av de besøkende i løpet av et år (mens studenter utgjør under 3%). Tallene viser at det er behov for å knytte seg tettere til barne- og ungdomsskoler og videregående skoler lokalt og regionalt. Det er også et potensiale for større samarbeid med høgskoler og universiteter. 15

16 7. Visjon og mål for verdensarven Urnes stavkirke Overordnet mål for arbeidet med verdensarvstedet er å sikre verdiene og kvalitetene som ligger til grunn for utpekningen av Urnes stavkirke som verdensarv, slik det er beskrevet i innskrivningsdokumentet fra Overordnet visjon for verdensarven Urnes stavkirke er at kjerneverdiene og oppsluttende verdier blir sikret gjennom god forvaltning, godt samarbeid mellom aktører og allmenn forståelse av verdiene, lokalt, regionalt og nasjonalt. Videre at verdensarven bidrar til å opprettholde bosetning på Ornes, med høyere eller samme beboertall som i 2016, gjennom å stimulere til et aktivt lokalsamfunn og næringsutvikling i tilknytning til - og med respekt for - verdensarvobjektet. I et fem-års perspektiv er målene for verdensarvstedet Urnes stavkirke følgende: Mål for bevaring og styrking av OUV - Verdensarvstedets autentisitet og integritet er ivaretatt og sikret - Lokale håndverkere har kompetanse på oppgaver knyttet til vedlikehold og tilstandsvurdering - Ansvaret for verdensarven kommer tydelig frem i alle relevante kommunale og fylkeskommunale planer Mål for bevaring og styrking av relevante oppsluttende/støttende verdier - De oppsluttende verdiene er definert, registrert og vurdert - De oppsluttende verdiene er sikret gjennom kommuneplan slik at de definerte verdiene blir ivaretatt - Istandsetting og videreutvikling ivaretar de historiske verdiene Mål for kompetansebygging og forskning - Samarbeid med grunnskole, videregående skole, høgskoler og universiteter, samt undervisningstilbud til barnehager, grunnskole og videregående skole - Økt kompetanse hos lærere i grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet - Et kompetansetilbud med internasjonale aktører når det gjelder «carving» og trearkitektur - Etablert samarbeid med fagmiljø for å videreutvikle stav- og grindkonstruksjon i nye bygninger og trekonstruksjoner - Økt allmenn kunnskap om stavkirkens plass i det historiske landskapet Mål for informasjon og formidling - Verdensarvstedet er en formidlingsarena hvor det tilbys formidlingsopplegg til flere målgrupper - Alle innbyggere i kommunen har kunnskap om verdensarven og oppsluttende verdier - Konkrete planer for et verdensarvsenter - Utarbeiding og oppsett av lett tilgjengelig og tydelig informasjon i området rundt verdensarvminnet 16

17 Mål for besøkshåndtering - Besøks- og bespisningsfasiliteter er styrket - Verdensarvstedet er universelt tilrettelagt så langt det er mulig - Besøkstallet ved stavkirken er bærekraftig 7.1 Mål for bevaring og styrking av OUV (kjerneverdiene) Mål Verdensarvstedets autentisitet og integritet er ivaretatt og sikret Indikator Stavkirken har TG 1 Middelalderkirkegården har TG 1 Det foreligger en skjøtselsplan for middelalderkirkegården og gangareal fra «tunet» til kirken. Det foreligger en buffersoneplan, som sikrer viktige siktlinjer og opplevelsen av stavkirken i landskapet. Det er utarbeidet en risiko- og sårbarhetanalyse (ROS) for Urnes stavkirke og bosetningen på Ornes Lokale håndverkere har kompetanse på oppgaver knyttet til vedlikehold og tilstandsvurdering Ansvaret for verdensarven kommer tydelig frem i alle relevante kommunale og fylkeskommunale planer Antall håndverkere i Sogn og Fjordane med spesialkompetanse, dokumentert etterutdanning Antall kommunale og fylkeskommunale planer hvor ansvaret for verdensarven kommer tydelig frem på de ulike forvaltningsnivå 7.2 Mål for bevaring og styrking av relevante oppsluttende /støttende verdier Mål Indikator De oppsluttende verdiene er definert, registrert og vurdert De oppsluttende verdiene er sikret gjennom kommuneplanen slik at de definerte verdiene blir ivaretatt Det er utarbeidet en bredt forankret rapport for objekter som har oppsluttende verdier og som skal være grunnlag for planvedtak. Buffersone er lagt inn som hensynssone med tilhørende vilkår og retningslinjer i kommuneplanens arealdel og omtalt i kommuneplanens samfunnsdel. 17

18 Istandsetting og videreutvikling ivaretar de oppsluttende verdiene Plan for ivaretakelse av de oppsluttende verdiene er utarbeidet og tiltak er under arbeid. Antall attributter med oppsluttende verdier med uendret autentisitet og integritet. 7.3 Mål for kompetansebygging og forskning Mål Samarbeid med grunnskole, videregående skole, høgskoler og universiteter og undervisningstilbud til barnehager, grunnskole og videregående skole. Indikator Antall barn i barnehagealder, grunnskole og videregående skole som besøker stavkirken. Skolen på Ornes er tatt i bruk som «skulestove». Antall undervisningstilbud som er igangsatt og gjennomført for grunnskole og videregående skole. Antall samarbeidsprosjekter med høgskoler og universiteter. Økt kompetanse hos lærere i grunnskole, videregående skole, og høgskole/universitet. Et kompetansetilbud med internasjonale aktører når det gjelder «carving» og trearkitektur. Antall lærere som har deltatt i undervisningsopplegg om verdensarv i Sogn og Fjordane. Det er etablert samarbeid med internsjonale aktører innenfor «carving» (tre og stein) og trearkitektur. Det er etablert et nasjonalt og internasjonalt fagmiljø for stavkirker. Etablert samarbeid med fagmiljø for å videreutvikle stav- og grindkonstruksjon i nye bygninger og trekonstruksjoner. Økt allmenn kunnskap om stavkirkens plass i det historiske landskapet. Kunnskap om stav- og grindkonstruksjonen blir benyttet i ny trearkitektur. Antall formidlingsopplegg hvor stavkirkens plass i det historiske landskapet inngår. 18

19 7.4 Mål for informasjon og formidling Mål Verdensarvstedet er en formidlingsarena hvor det tilbys formidlingsopplegg til flere målgrupper. Alle innbyggere i kommunen har kunnskap om verdensarven og oppsluttende verdier. Indikator Det er utarbeidet en formidlingsplan som: - Definerer aktuelle målgrupper, tema, kanaler og metoder for formidling - Har konkludert om behov og innhold for et verdensarvsenter Antall målgrupper som dekkes gjennom etablerte formidlingsopplegg. Antall kurs og åpne arrangementer som blir holdt, med hensikt å øke følelsen av lokalt eierskap til verdensarven. Konkrete planer for et verdensarvsenter. Det er utarbeidet og satt opp lett tilgjengelig og tydelig felles informasjon i området rundt verdensarvminnet. Det foreligger konkrete planer for etablering av et verdensarvsenter, med planlagt byggestart. Antall informasjonsplattformer Gjennomført brukerundersøkelse om tydelighet og tilgjengelighet i informasjonen gitt på stedet. 7.5 Mål for besøkshåndtering Mål Besøks- og besningsfasiliteter er styrket. Verdensarvstedet er universelt tilrettelagt så langt det er mulig. Indikator Overnatting og serveringstilbud er tilpasset antall besøkende. Det er gjennomført en analyse av behov og krav til universell tilrettelegging på stedet. Tiltak for universell tilrettelegging er gjennomført i og ved stavkirken og besøksområdet i henhold til analyse - og der det ikke har blitt vurdert til å gå på bekostning av OUV Antall attributter som har universell tilgjengelighet 19

20 Besøkstallet ved stavkirken er bærekraftig. Stavkirken og kirkegården har tilstandsgrad 1 (TG1) og besøket ved kirken overstiger ikke definerte tålegrenser. 8. Virkemidler 8.1 Planer og lovverk Verdensarven Urnes stavkirke har tilstrekkelig beskyttelse gjennom kulturminneloven for selve verdensarvstedet og kjerneverdiene. Plan- og bygningsloven skal sikre opplevelsen av stavkirken i landskapet og oppsluttende verdier, når disse er definert. Kulturminneloven (Lov av 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner) Lovens formål er at kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som en del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressursene som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Lovens formål skal vektlegges når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene. Urnes stavkirke er automatisk fredet etter kulturminnelovens 4, bokstav a og j: ( )følgende kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er fredet: a. Boplasser, huler, hellere med spor etter folk som har holdt til eller arbeidet der, hus- eller kirketufter, kirker, hus og byggverk av alle slag, og rester eller deler av dem, gårdshauger, gårds- og tunanlegg og andre bebyggelseskonsentrasjoner som stapelplasser og markedsplasser, byanlegg og liknende eller rester av dem. ( ) j. Gravminner av ethvert slag, enkeltvis eller samlede felt, som gravhauger, gravrøyser, gravkammer, brannflakgraver, urnegraver, kistegraver, kirkegårder og deres innhengninger og gravmæler av alle slag. Automatisk fredet er de til enhver tid erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden , dersom ikke annet er bestemt av vedkommende myndighet. 15 tredje og fjerde ledd får tilsvarende anvendelse for automatisk fredete byggverk fra perioden Dispensasjon fra fredningen kan skje etter 15 a. Bestemmelsene i kommer til anvendelse for alle automatisk fredete byggverk som nevnt i første til tredje ledd så langt det passer. I tillegg kommer følgende bestemmelser til anvendelse: 3.Forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Ingen må - uten at det er lovlig etter 8 - sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Er marken over et automatisk fredet kulturminne eller i et område som nevnt i 6, tidligere nyttet til beite eller innmark, kan den fortsatt nyttes til disse formål hvis ikke vedkommende myndighet 20

21 bestemmer noe annet. Uten tillatelse av vedkommende myndighet må det ikke foretas pløying og annet jordarbeid dypere enn tidligere 6.Sikringssone. Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven. Inntil et område som nevnt i første ledd er særskilt avgrenset, omfatter det et fem meter bredt belte regnet fra kulturminnets synlige ytterkant. 8.Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner. Vil noen sette igang tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt i 3 første ledd, må vedkommende tidligst mulig før tiltaket planlegges iverksatt melde fra til vedkommende myndighet eller nærmeste politimyndighet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes. Avgjørelsen kan påklages til departementet innen 6 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram til adressaten. Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne på en måte som nevnt i 3 første ledd, skal melding etter første ledd sendes med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig - og senest innen 3 uker fra det tidspunkt melding er kommet fram til vedkommende myndighet - om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan forlenges av departementet når særlige grunner tilsier det. Første ledd, siste punktum får tilsvarende anvendelse. Bygg, anlegg m.v. som er oppført eller påbegynt i strid med paragrafen her, kan departementet kreve fjernet eller rettet innen en nærmere fastsatt frist. Tillatelse i medhold av første ledd skal ikke innhentes for bygge- og anleggstiltak som er i samsvar med reguleringsplan som er vedtatt etter denne lovs ikrafttreden. Tilsvarende gjelder for områder som i kommuneplanens arealdel er utlagt til bebyggelse og anlegg, og der vedkommende myndighet etter loven her har sagt seg enig i arealbruken. 9.Undersøkelsesplikt m.v. Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i 3 første ledd, jfr. 8 første ledd. Undersøkelsen kan foregå ved at planen for tiltaket sendes vedkommende myndighet etter loven her, som skal avgi uttalelse innen 3 måneder. Departementet kan gi pålegg om dette. Finner vedkommende myndighet at tiltaket berører automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i 3 første ledd, har den rett til å kreve ytterligere frist på inntil 1 måned for å fastslå på hvilken måte tiltaket eventuelt kan fremmes eller foreta de nødvendige skritt for å undersøke, eventuelt frigjøre kulturminnet. Fristen kan forlenges av departementet. Så lenge fristene løper kan tiltaket ikke iverksettes. Bestemmelsene i første og andre ledd får tilsvarende anvendelse ved utarbeiding av reguleringsplan. Departementet kan fastsette nærmere regler for gjennomføring av bestemmelsene i første til tredje Ledd. Særlig om fredete gravminner 21

22 Gravminner fra middelalderen og samiske gravminner eldre enn 100 år er fredet i medhold av kulturminneloven 4. Tiltak som flytting, forandring, tildekking eller andre tiltak som nevnt i kulturminneloven 3, krever dispensasjon etter kulturminneloven 8. Søknad sendes riksantikvaren. Riksantikvarens vedtak etter kulturminneloven 8 kan påklages til departementet. Plan- og bygningsloven Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal vurderes. Estetisk utforming av omgivelsene skal tas hensyn til i planleggingen og i det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder prinsippet om universell utforming. Loven vektlegger tidlig involvering slik at kultur- og naturverdier blir tatt vare på. Dersom et overordnet forvaltningsnivå blir kjent med at en kommune ikke har ivaretatt ansvaret som forutsatt i loven kan det reises innsigelse til planen. Avgjørelsen ligger nå i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kommunedelplan og reguleringsplan med bestemmelser som har som mål å ivareta de kulturhistoriske verdier i et område gir god beskyttelse av kulturminner og kulturmiljøer. Plan- og bygningsloven gir kommunene virkemidler til å bevare kulturminner gjennom å utarbeide reguleringsplaner og kommune(del)plan. Gjennom regulering av hensynssoner og til bevaring blir det gitt bestemmelser og retningslinjer som sikrer kulturminner mot uheldige endringer. Også generelle bestemmelser i loven kan brukes for å sikre mot uheldige endringer eller for å sikre god utvikling. Følgende planer er relevante for verdensarven Urnes stavkirke: - Reguleringsplan for Ornes, vedtatt av Luster kommune Forvaltningsplan for Ornes, behandlet i kommunestyret i Luster Kommuneplan (mål og føringer for utviklingen) - Kommuneplanens arealdel Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd 3.Kirkelig fellesråds og kommunens ansvar. Kirkelig fellesråd har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser. Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet. Gjeldende: Forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsforskriften) World Heritage Convention Ved ratifisering av World Heritage Convention, har den norske staten tatt på seg ansvaret for å bevare Urnes stavkirkes definerte verdensarvverdier. Artikkel 4: «Each State Party to this Convention recognizes that the duty of ensuring the identification, protection, conservation, presentation and 22