Arbeiderpartiets KLIMAPOLITIKK hva, hvordan og hvorfor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeiderpartiets KLIMAPOLITIKK hva, hvordan og hvorfor"

Transkript

1 Arbeiderpartiets KLIMAPOLITIKK hva, hvordan og hvorfor

2

3 Innhold Vår tids største utfordring 4 Arbeiderpartiets Klimapolitikk på Løsningen ligger i ny teknologi 7 Nye mål 8 Vi trenger et løft for kollektivtrafikken 9 Jernbane 9 Godstransporten fra vei til bane og sjø 9 Elbil 9 Grønnere avgifter 9 Storbyområdene 9 Kommunene spiller en viktig rolle 10 Internasjonalt 11 Klimafinansiering i fattige land 12 Klima- og skoginitiativet 12 Det europeiske kvotesystemet 12 Det må koste å forurense 12 Fornybar energi 12 Pensjonsfondet ut av kull 12 Spørsmål og svar 13 Mer om vår klimapolitikk 14 Forsidefoto: Colourbox.com 3

4 Vår tids største utfordring Klimaproblemet er sammen med bekjempelse av sult og fattigdom, vår tids største utfordring. Arbeiderpartiets mål i klimapolitikken er at de globale utslippene reduseres slik at temperaturøkningen på jorda ikke overstiger 2 grader. Ifølge FNs klimapanel vil en temperaturøkning utover dette gi store og irreversible negative konsekvenser, også i Norge. Klimaproblemet kan bare løses gjennom bredt og langsiktig internasjonalt samarbeid. I desember i år møtes verdens land til klimatoppmøte i Paris for å bli enige om en ny global avtale som skal gjelde for tiden etter En internasjonal avtale gir de nødvendige rammene for handling, som sikrer at beslutningstakere i offentlig og privat sektor er trygge på at klimapolitikk gjennomføres i flere land og bedrifter. Samtidig bestemmes det meste av den konkrete klimapolitikken nasjonalt. Den konkrete klimapolitikken må vedtas i de enkelte landene, og i kommunene. Arbeiderpartiets klimapolitikk handler både om det nasjonale og det internasjonale. Til grunn for politikken vår ligger de målene vi har forpliktet oss til i klimameldingen og klimaforliket mellom alle partiene på Stortinget unntatt Fremskrittspartiet. Klimapolitikken må innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon for innsatsen og gir utslippsreduksjoner både i Norge og i utlandet. Norge har lenge ført en aktiv nasjonal klimapolitikk. I tillegg til at om lag 80 prosent av norske utslipp har en pris fordi de er underlagt kvoteplikt eller CO2 avgift, bruker Norge aktivt reguleringer og yter økonomisk støtte til fornybar energi og klimavennlig teknologiutvikling. 4

5 5

6 Arbeiderpartiets Klimapolitikk på Ny teknologi: Arbeiderpartiet mener utvikling av ny teknologi er avgjørende for å få ned framtidige utslipp. Vi vil derfor øke fondet for klimateknologi og styrke innsatsen på karbonfangst og lagring. Vi vil utvikle lav- og nullutslippsløsninger i alle norske industrigrener. Universiteter og forskningsmiljøer som bidrar til grønn omstilling og næringsliv må styrkes. 2. Klimavennlig transport: Arbeiderpartiet vil ha en renere og mer effektiv transportsektor. Vi vil derfor at staten skal ta inntil 70 % av regningen for kollektivprosjekter i og rundt storbyene. Det er viktig å utvikle ny teknologi i kollektivtrafikken. Vi vil ha en ytterligere miljøvennlig omlegging av bilavgiftene. 3. Sterkere klimakommuner: Arbeiderpartiet vil gjøre kommune i stand til å planlegge bedre for å få ned klimagassutslippene. Kommunene har virkemidler som kan påvirke flere av utslippskildene i Norge. Tiltak og virkemidler innen veitrafikk, bygninger, fjernvarme, skogbruk, jordbruk og avfall ligger helt eller delvis til kommunen. Kommunene kan utøve klimapolitikk gjennom sine roller som arealplanlegger, transportflåteeier, innkjøper og byggherre. Kommunene må også få bygget opp kompetanse for å forebygge mot flom og skred. 6

7 Foto: Ocean Flow Energy Ltd. Løsningen ligger i ny teknologi Arbeiderpartiet vil at det skal utvikles null- og lavutslippsløsninger i alle de norske industrigrenene. Vi vil legge til rette for at det utvikles, testes og implementeres teknologi som kan ta oss inn i lavutslippssamfunnet på en måte som gir grønn vekst og skaper arbeidsplasser. Norge har en rekke virksomheter som ligger langt fremme i arbeid med miljøteknologi i dag, og som har gode forutsetninger for å ta sterkere markedsposisjoner på dette feltet i årene som kommer. I mange sektorer gir en renere produksjon en betydelig markedsfordel. Arbeiderpartiet vil skape grønn vekst, og vil legge til rette for at norsk industri og norsk næringsliv fortsatt skal være i front når det gjelder utvikling og bruk av klimavennlige løsninger og teknologier. Industriell virksomhet kjennetegnes av store investeringer, lang levetid og lang brukstid. Utvikling, demonstrasjon, oppskalering, kommersialisering og spredning av teknologi tar lang tid. Vårt mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050 betyr at behovet for slik teknologi vil melde seg lenge før 2050, ettersom store utslippskilder som godkjennes før 2050 vil eksistere langt inn i lavutslippssamfunnet. 7

8 Nye mål Stortinget vedtok våren 2015 nye langsiktige klimamål for Norge. Fastsetting av mål i klimapolitikken må følges av kraftfulle tiltak og virkemidler slik at vi kan nå dem. Her er noen av de viktigste: Miljøteknologiordningen: Arbeiderpartiet vil styrke miljøteknologiordningen, og vil øke bevilgningene til fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomstilling slik at det står 100 milliarder i fondet innen Slik bidrar vi til at industrien kan få støtte til å utvikle og ta i bruk ny klimavennlig teknologi. Skipsfart: Klimautslippene fra skipsfarten øker, både i Norge og internasjonalt. Ifølge Maritimt Forum går 90 prosent av alt globalt transportarbeid sjøveien. Etterspørselen etter globale transport-tjenester ventes å øke i takt med økt handel og befolkningsvekst. Utvikling av teknologi for mer klimavennlig transport av personer og varer sjøveien kan derfor gi et svært viktig bidrag i klimapolitikken. Norge skal knytte seg til EUs klimamålsetting for Dette innebærer at Norge vil få et eget mål om utslippsreduksjoner utenfor kvotepliktig sektor. Transport representerer mesteparten av utslippene utenfor kvotepliktig sektor og må være en sentral del av klimapolitikken. I Norge bør det offentlige bruke sin bestillermakt til å stille miljøkrav i fergeanbud, samt legge til rette for økt bruk av klimavennlig teknologi i nærskipfarten. Dette må skje parallelt med det viktige arbeidet internasjonalt med nye miljøkrav og standarder i skipsfarten. Stortinget har tidligere vedtatt at ny lav- eller nullutslippsteknologi skal benyttes i fergeanbud når teknologien tillater det. Vi mener regjeringen må bidra slik at de offentlige fergeanbudene også kan spille en rolle som teknologidriver før teknologien har kommet på et prisnivå som er kost-til-kost konkurransedyktig med fossil teknologi. Flere bedrifter har vist at det er teknologisk mulig å oppnå nullutslipp med batteriteknologi, og i en rekke utviklingsprosjekter er det demonstrert ulike hybride løsninger med en svært energi-effektiv operasjonsprofil. For at den norske maritime industrien skal beholde sitt forsprang innen utvikling og lansering av nye, grønne løsninger, er det viktig at det blir et kommersielt marked for denne typen teknologi. Det offentliges innkjøpsrolle gir muligheter til å bidra til teknologi- og markedsutvikling. Kraftforedlende industri: Vi har en kraftforedlende industri som er verdensledende i klimaeffektivitet. Økt produksjon av fornybar energi legger grunnlaget for ny, klimavennlig industriell virksomhet. Arbeiderpartiet vil gripe disse mulighetene gjennom å videreutvikle rammevilkårene for kraftforedlende industri. Grønne datasentre: God tilgang på, og sikker levering, av elektrisk kraft gjør Norge til et attraktiv sted for etablering av grønne datasentre. Arbeiderpartiet mener Norge bør forbedre sine muligheter for å tiltrekke seg slike investeringer i framtiden. En forbedring vil blant annet være redusert elavgift for datasenter på over 5 MW. I tillegg mener vi det vil være riktig å utarbeide mer enhetlige tariffmodeller for transport av strøm for store forbrukere uavhengig av om forbruker belaster regional eller sentralnettet. Dette vil også gi økt forutsigbarhet for andre store brukere av elektrisk kraft. 8

9 Vi trenger et løft for kollektivtrafikken Transportsektoren er en av de største kildene til utslipp i Norge. Og utslippene fra sektoren vokser. En effektiv klimapolitikk i Norge må særlig rettes mot denne sektoren. Stortinget har vedtatt at veksten i persontrafikken i og rundt de store byene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det er et ambisiøst mål. Vi foreslår en betydelig styrking av satsingen på jernbane- og kollektivtransport og sykkelveier i vårt alternative budsjett. Jernbane Jernbanen er en miljøriktig og god transportløsning for både personer og gods, og er et av hovedsatsingsområdene i Nasjonal Transportplan Sikkerhet, økt kapasitet og forbedring av driftsstabiliteten i togtrafikken er prioritert planperioden. Jernbanen må ha nødvendig vedlikehold. Godstransporten fra vei til bane og sjø Godstransporten på vei er økende, og representerer både et alvorlig klimaproblem og et trafikksikkerhetsproblem. I tillegg er den økte godstrafikken på vei i ferd med å fylle opp veinettet som er bygd ut fra grenseovergangene, og inn til bysentra. Arbeiderpartiet vil ha mer av godstransporten over fra vei til bane og sjø. Elbil Avgiftsfritaket for elbil gir også svært positive effekter med stadig fler elbiler på veiene. Arbeiderpartiet vil garantere avgiftsfordelene for rene nullutslippsbiler til 2017, og fortsette vridningen av avgiftssystemet for bil i klimavennlig retning. I dette arbeidet vil vi særlig vektlegge hybridbiler. Det er viktig at Enova fortsetter og styrker arbeidet med utbygging av ladeinfrastruktur, når Transnovas oppgaver nå er lagt under Enova Grønnere avgifter Erfaringene fra omleggingen av bilavgiftene som Stoltenberg II-regjeringen startet med i 2006 viser at en omlegging av avgiftene i favør av mer miljøvennlige biler og drivstoff har stor effekt. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nybilparken er redusert med om lag 30 prosent siden Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det først og fremst avgiftspolitikken som har bidratt til dette. Storbyområdene Foto: Colourbox.com Klimautfordringene og befolkningsveksten i og rundt de store byene er blant vår tids store utfordringer, både globalt og nasjonalt. Det haster med å få iverksatt de store og nødvendige kollektivtiltakene i storbyene. Arbeiderpartiet vil gjennomføre et nasjonalt løft for utbygging og drift av kollektivtransporten i og rundt storbyområdene. Vi vil også legge bedre til rette for sykkel og gange, og redusere forurensende biltrafikk. Samtidig må vi bidra til at både privatbilisme og nyttetransport foregår mest mulig rasjonelt og miljøvennlig. Staten må ta opptil 70 prosent av utgiftene for viktige prosjekter, mot at kommunene forplikter seg til omfattende boligutbygging nær traseene. Arbeiderpartiet foreslår å økte bevilgningen til bymiljøavtaler til storbyene med en milliard kroner mer enn regjeringens forslag i Av denne milliarden kan opp til 100 millioner kroner gå til sykkeltiltak. Sykling har i tillegg en god folkehelseeffekt. Gode sykkeltiltak må derfor prioriteres. 9

10 Kommunene spiller en viktig rolle I Norge spiller kommunene en nøkkelrolle i klimapolitikken. Kommunen sitter på mange av ressursene og virkemidlene som må tas i bruk for å skape en framtidsrettet klimaomstilling. Klimaperspektivet må være del av all kommunal planlegging. Klimahensyn må være til stede i kommunens tjenesteutførsel og kommunen må ha god kunnskap om klima og miljøhensyn. De sentrale myndighetene må legge til rette for at kommunene er i stand til å fatte klimariktige valg gjennom sine ulike roller. Arbeiderpartiet mener at Stortinget må legge til rette for at kommunene skal kunne gjennomføre effektive klimatiltak. Vi vil bidra til å sette kommunene bedre i stand til å gjennomføre god klimapolitikk, på en måte som kan styrke tjenestetilbud og livskvalitet i kommune-norge. Rapporten fra kommisjonen for klima og økonomi «New climate economy» viser at tiltak for å redusere klimagassutslipp gjennom blant annet bedre planlegging og innretting på transportløsninger i byer vil gi positive økonomiske effekter på mellomlang og lang sikt. Den lokale klimaarbeidet i kommunene er viktig, og avhengig av kompetanse og gode rammevilkår for å lykkes. I lokalpolitisk platform foreslo landsstyret flere tiltak som kan gjennomføres lokalt: bruke klimaplanene og rullere dem minst hvert fjerde år, og sikre at arbeidet med rullering og oppfølging av klimaplanene skjer i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte ha god miljøkompetanse i kommunen ha gode avfall- og resirkuleringsordninger og helhetlig planlegge avfallshåndtering gjøre klimavennlige innkjøp ha som mål i all utbygging å fortette sentrum og dermed skape gode, fullstendige bykjerner at kommuner med jernbanestasjoner langs de nye dobbeltsporstrekningene skal tilrettelegge for å overføre trafikk langs banestrekningene fra vei til bane ha gode rabattordninger for ungdom i kollektivtrafikken bygge ut sykkelveier og sykkelparkering i all kommuner og sikre godt samarbeid om dette på tvers av kommunegrenser. jobbe for å innføre en gunstig kilometergodtgjørelse for bruk av sykkel for kommunalt ansatte i tjeneste, og redusere p-plasser for kommunale virksomheter sørge for at kommunale tjenestebiler skal være miljøvennlige verne om grøntarealer i byene ta initiativ til å trekke kommunale investeringer ut av kullindustri og fortløpende vurdere karbonintensiviteten i kommunens investeringer stille krav om batteriteknologi eller andre alternativer til fossil energi, som hydrogen, brenselcelle eller biodrivstoff, ved anbudsutlysning for innkjøp av busser og ved drosjeløyver. 10

11 Foto: Basil D Soufi (CC BY-SA 3.0) Internasjonalt Den viktigste forutsetningen for å løse klimaproblemene er et sterkt internasjonalt avtaleverk, som omfatter flest mulig land og bidrar til en rettferdig fordeling av byrdene og utslippsreduksjonene. I desember 2015 skal verden enes om en ny internasjonal klimaavtale som skal gjelde fra En internasjonal avtale er helt avgjørende for å løse klimakrisen. Arbeiderpartiet vil arbeide for at de FN-ledede klimaforhandlingene gir en bred klimaavtale som sikrer en utvikling i tråd med togradersmålet. En slik utvikling krever at verdens samlede utslipp av klimagasser reduseres med prosent fram mot Dette vil bare være mulig hvis utslippene reduseres både i industrilandene, framvoksende økonomier og utviklingsland. Arbeiderpartiet vil at Norge skal fortsette å være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. I utviklingen av en ny internasjonal avtale er det særlig viktig å vektlegge: Et grønt teknologiskifte, blant annet ved mer prising av CO2. Kutt i subsidier til fossil energi, og satsing på fornybar energi. Bevaring av skog. Det største enkelttiltaket som gir de største utslippskuttene. 11

12 Klimafinansiering i fattige land I en internasjonal klimaavtale må også de framvoksende økonomiene være med. Da vil klimafinansiering og de rike landenes bevissthet om sitt historiske ansvar være avgjørende. Arbeiderpartiet vil arbeide for omfattende og robuste internasjonale mekanismer for finansiering av klimatiltak i fattige land. Den internasjonale klimainnsatsen de neste årene må trappes opp og samordnes sterkere gjennom felles internasjonalt regelverk og felles kanaler, slik som det grønne klimafondet. Klima- og skoginitiativet Under klimaforhandlingene på Bali i desember 2007 kunngjorde statsminister Jens Stoltenberg at Norge vil bevilge inntil 3 milliarder norske kroner årlig til arbeid mot klimagassutslipp fra avskogning i utviklingsland. Initiativet retter seg mot all tropisk skog og bygger på samarbeid med multilaterale kanaler som FN, Verdensbanken og regionale utviklingsbanker. Dette er av de enkleste, billigste og mest effektive måter å redusere klimautslipp på. Pengene utbetales etter at redusert avskoging er dokumentert. Norge samarbeider med land som Brasil, Indonesia og Tanzania for å redusere avskoging. Det europeiske kvotesystemet Norge er omfattet av det europeiske kvotesystemet. De samlede utslippene i kvotesystemet kan bare reduseres gjennom å redusere den samlede kvotemengden. Arbeiderpartiet vil arbeide for at EUs kvotesystem blir et mest mulig effektivt virkemiddel, blant annet ved at taket for de totale utslippene reduseres. Det må koste å forurense Den viktigste forutsetningen for en klimavennlig økonomisk utvikling er at det skal koste å slippe ut CO2. Subsidiering av fossil energi er i dag utbredt. For å bidra til at en større andel av verdens energiproduksjon kommer fra fornybare kilder, vil Arbeiderpartiet arbeide for at fossile subsidier avvikles og for at det etableres flere og bedre systemer for å prise utslipp av klimagasser. Karbonprising gjør investeringer i fornybar energi, energieffektivisering og teknologiutvikling mer lønnsomt. Prising av utslipp fra for eksempel internasjonal flytrafikk og skipstrafikk bidrar til å redusere utslippene og kan gi midler til klimatiltak. Fornybar energi En viktig del av det internasjonale klimaarbeidet blir å legge til rette for at privat næringsliv investerer i fornybar energi i fattige land og framvoksende økonomier. Om lag 1,3 milliarder mennesker har i dag ikke tilgang til elektrisitet og om lag 2,6 milliarder mennesker har ikke tilgang til matlaging under rene forhold. Investeringer i fornybar energi og infrastruktur bidrar til reduserte utslipp, til en klimavennlig økonomisk utvikling og til fattigdomsreduksjon. Pensjonsfondet ut av kull Arbeiderpartiet vil trekke Statens Pensjonsfond Utland ut av kull. Arbeiderpartiet vil fortløpende vurdere mulighetene for å redusere SPU sin karboneksponering. Vi vil også utrede hvordan SPU kan øke sine investeringer innen fornybar energi og hvordan dette kan gjøres i tråd med fondets hovedmål om maksimal avkastning innenfor moderat risiko. 12

13 Spørsmål og svar Hvorfor gjorde ikke Arbeiderpartiet mer da dere satt i regjering? Vi gjorde mye i klimapolitikken da vi satt i regjering. Vi innførte flere tiltak som har vist seg å ha god effekt. Ett eksempel er endringen av avgiftssystemet for biler, som har bidratt til å redusere gjennomsnittlig utslipp fra nye biler med over 30 prosent i Norge. Vi har også innført politikk for å få fram mer fornybar teknologi, og vi gjorde det mulig for industrien å få støtte til store prosjekter for energisparing og utslippsreduksjoner gjennom Enova. Utslippene i Norge er betydelig lavere enn de ville vært uten tiltakene. Vi gjorde altså mye, men ikke nok. I Norge har vi lyktes med å redusere utslippene (noe) i en situasjon med økonomisk vekst og befolkningsvekst det er ingen liten prestasjon. Men utslippene må betydelig lengre ned, og det må skje raskere. Derfor har vi også fremmet mye ny klimapolitikk som vi mener vil bidra positivt. Hvordan kan AP si at dere er for bedre klimapolitikk når dere ikke vil redusere oljeaktiviteten? Norge har unike muligheter til å forsyne verden med olje og gass på en skånsom måte. Likevel vil de fossile ressursene skape utslipp der de forbrennes. Derfor kan ikke klimautslippene fra alle kjente fossile ressurser tilføres atmosfæren. Det viktigste virkemidlet for å forhindre dette og å nå togradersmålet vil være en forpliktende internasjonal klimaavtale der alle deltar. På den måten vil de fossile ressursene som er mest miljøfiendtlig og dyrest å utvinne bli liggende. Dette vil også berøre Norge. Skal vi nå målene i klimapolitikken må verden forbruke mindre fossil energi, det får vi bare til dersom vi reduserer etterspørselen etter fossil energi gjennom bruk av fornybar energi. Vi støtter både i Norge og internasjonalt tiltak for å erstatte fossil energi med fornybar energi. 13

14 Mer om vår klimapolitikk fra vedtak på Arbeiderpartiets landsmøte 2015 Arbeiderpartiet vil: at økt produksjon og verdiskapning basert på verdikjedene innen bioøkonomien er en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer. Samtidig vil det gi norsk økonomi flere ben å stå på. legge til rette for at Norge kan utvikle bedrifter som kan ta ledende internasjonale posisjoner innen enkelte nisjer i fremtidens kunnskapsbaserte bioøkonomi. følge opp klimameldingen slik at bygningskravene i teknisk forskrift blir passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i legge til rette for plusshus. Energimerking av bygg er en viktig ordning for å legge til rette for energieffektivisering. trappe opp bevilgningene til fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging i de årlige budsjettene, slik at fondet i 2017 er på 100 milliarder kroner. utvikle lav- og nullutslippsløsninger i alle industrigrener fram mot legge til rette for fullskala demonstrasjon av teknologi for havbasert fornybar energi legge til rette for at Enova i større grad støtter store prosjekter og hele produksjonslinjer gjennom klimateknologifondet. Støtten til Hydro på Karmøy må tjene som eksempel til etterfølgelse. revitalisere og styrke satsingen på karbonfangst og lagring. skape incentiver for videre utvikling av lav- og nullutslippsteknologi i maritim sektor. Norsk næringsliv er her i verdenstoppen, det må vi bygge videre på. sikre Statkraft kapital til å kunne ta en større rolle i utviklingen av fornybar energi som krever teknologiutvikling. at arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp fra norsk petroleumssektor styrkes, herunder økt bruk av kraft fra land der det er tilstrekkelig kraft på land. legge til rette for nye arbeidsplasser basert på fornybar energi, for eksempel grønne datasentre styrke miljøteknologiordningen sette i gang arbeid med en egen lavutslippsstrategi for prosessindustrien ha mer bruk av elektrisitet, biogass og biodiesel i kollektivtrafikken. At kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff. ha økt bruk av landstrøm i norske havner og virkemidler for å oppnå dette. at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ta i bruk ny, klimavennlig teknologi i kollektivsystemet, og at staten bør dekke merkostnadene for drift og investering i ny teknologi i en overgangsperiode hvor teknologien har en merkostnad i forhold til bruk av tradisjonell fossil energi. få mer gods over på kjøl må nærskipsfartstrategien, og følge det opp med flere konkrete tiltak for mer klimavennlige og miljøvennlige løsninger som kan styrke sjøtransportens konkurransekraft. utrede flyseteavgift inspirert av tysk modell at mer av den regionale og lokale transporten av gods og personer skal gå på skinner. 14

15

16 Arbeiderpartiet.no

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Klimapolitikken og biogass

Klimapolitikken og biogass Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver Audun Garberg Foto: Tom Schandy/Samfoto/NTBscanpix 1 Konsekvenser av klimaendringene Økt temperatur Risiko for flom og tørke i utsatte områder Globalt er 20-30

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet På klimatoppmøtet «COP21» ble Paris-avtalen vedtatt 12. desember 2015. Avtalen ble et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. Det overordnede målet for avtalen

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Hva har vi av planer? Hva

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN

FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE Saksnr.: 12/1160-1 Arkivkode: 614.0 Saksb.: ANSK / Dato: 20.04.2012 Svarfrist: FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN LO har gitt flere innspill til regjeringens klimaarbeid de siste

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Nasjonal klimapolitikk og forventninger til kommunal og regional klima- og energiplanlegging

Nasjonal klimapolitikk og forventninger til kommunal og regional klima- og energiplanlegging Nasjonal klimapolitikk og forventninger til kommunal og regional klima- og energiplanlegging Bente Anfinnsen Seniorrådgiver i seksjon for energi- og transport Klima- og forurensningsdirektoratet Regional

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk

Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Foto: Tom Schandy/Samfoto/NTBscanpix 1 Konsekvensar av klimaendringane Auka temperatur Risiko for flaum og tørke i utsette

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer

Unios klimapolitikk vedtatt 7. desember

Unios klimapolitikk vedtatt 7. desember Unios klimapolitikk vedtatt 7. desember 2015 1 Unio er Norges nest største hovedorganisasjon med over 330 000 medlemmer. Unios medlemsforbund: Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer mai 2015

TNS Gallups Klimabarometer mai 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015 Siste års værhendelser har satt sitt preg på befolkningens holdninger til klima og klimaendringer Rangering av «Klimaendringer» blant 14 saker

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Møte med Arbeiderpartiet. Kristiansand, 2. november 2016 Anita S Dietrichson, adm dir i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

Møte med Arbeiderpartiet. Kristiansand, 2. november 2016 Anita S Dietrichson, adm dir i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Møte med Arbeiderpartiet Kristiansand, 2. november 2016 Anita S Dietrichson, adm dir i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Sørlandets vareeierforum Bakgrunn: Sørlandets vareeierforum ble opprettet

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost. Saknr. 12/1190-7 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at det kjøpes en elbil til

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Fra Ampere til helt fornybar og utslippsfri fergesektor i

Fra Ampere til helt fornybar og utslippsfri fergesektor i Fra Ampere til helt fornybar og utslippsfri fergesektor i 2025! @mariusholm Budsjettet: 730 gigatonn CO 2 31 Er kull problemet? (og gass løsningen?) Kull 32 % Olje 25 % Gass 14 % Arealbruk og prosess

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk

Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk Til Stortingsgruppene til samtlige partier og energi- og miljøkomiteen Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 11. mai 2012 Høring Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk ZERO

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 NVF Island juni 2010 Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir Romanovsky Foto: Marianne Gjørv Foto: Miljøverndepartementet

Detaljer

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Framtidens teknologi og transport Jernbaneverket Vika Atrium, 8. april 2014 Hvordan dekarbonisere

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland ENERGIX 2013-2022 Batteri Andreas Bratland ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for: Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Oslo kommune Klima- og energiprogrammet Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Klima- og energiprogrammet Øystein Ihler Oslo en smart by i endring

Detaljer

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 7. Juni 2013 De største utfordringer Norge står ovenfor Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Høst 2011 Vår 2013 1 Utdanning

Detaljer

Hva gjør vi etter Mongstad?

Hva gjør vi etter Mongstad? Hva gjør vi etter Mongstad? Hvordan utvikle leverandør- og teknologiindustrien relatert til CCS? SINTEF-seminar 13. mars 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen Norsk Industri Veikart for reduksjon av klimagasser

Detaljer

Innst. 230 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S (2014 2015)

Innst. 230 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S (2014 2015) Innst. 230 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:49 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Havna som nøkkel i det grønne maritime skiftet

Havna som nøkkel i det grønne maritime skiftet Havna som nøkkel i det grønne maritime skiftet Sjølogistikk konferansen Stavanger, 6. september 2016 Jan Kjetil Paulsen Senior rådgiver skipsfart Miljøstiftelsen Bellona Bellona September 2016 1 Miljøstiftelsen

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Industristrategi for Nordland

Industristrategi for Nordland Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert

Detaljer