EVALUERINGSRAPPORT. Rekrutteringsprogrammene til Bergens forskningsstiftelse. Desember 2014

Transkript

1 EVALUERINGSRAPPORT Rekrutteringsprogrammene til Bergens forskningsstiftelse Desember 2014 Bergens forskningsstiftelse, Thormøhlensgate 51, 5006 Bergen Tlf: Epost:

2 Innhold 1 OPPSUMMERING OG HOVEDKONKLUSJONER Overordnede kommentarer Det 4-årige programmet Det 3-årige programmet NÆRMERE OM EVALUERINGSOPPDRAGET Bergens forskningsstiftelse Evalueringsgruppens mandat og sammensetning Tilnærming og metoder Rekrutteringsprogrammene Prosess ved utlysing, søknadsvurdering og sluttevaluering Det 3-årige programmet Det 4-årige programmet KOMMENTARER OG FUNN Innledende kommentarer Om programmene Det 3-årige programmet Det 4-årige programmet EVALUERINGSUTVALGETS VURDERINGER Det 3-årige rekrutteringsprogrammet innen translasjonell medisin Det 4-årige rekrutteringsprogrammet KOMITEENS KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER

3 1 OPPSUMMERING OG HOVEDKONKLUSJONER 1.1 OVERORDNEDE KOMMENTARER Initiativet til og satsingen på to forskningsstrategiske rekrutteringsprogrammer initiert av Bergens forskningsstiftelse (BFS), blir av samtlige respondenter trukket frem som Verdifulle, og på tidspunktet for iverksetting, unike i norsk sammenheng og konkurransedyktige i en internasjonal sammenheng. Gir universitetet anledning til å planlegge faglig videreføring og fornying gjennom strategisk rekruttering av fremtidens forskningsledere. Programmene er et avtalebasert samarbeid hvor universitetet velger kandidater og forskningsområder i samsvar med sine strategiplaner. Programmene har ikke vært fullt ut utnyttet av universitetet. Forklaringene på dette finnes på fakultets- og/eller instituttnivå mer enn i innretningen av ordningene. Mange av rekrutteringskandidatene har tatt selvstendige initiativ for å initiere søknad, og de fleste var ansatt ved UiB da de søkte. BFS har opptrådd profesjonelt og transparent i søknadsprosessen, herunder ved prioritering mellom høyt kvalifiserte søkere. Det er bred legitimitet ved universitetet for ordningene. 1.2 DET 4-ÅRIGE PROGRAMMET Det er bred enighet om at tildeling av programmidler må henge høyt og være reservert for de få. Potensialet for ekstern rekruttering er ikke fullt ut utnyttet. Det er viktig for BFS at oppmerksomheten om potensialet ved programmet økes. Nøkkelen til dette ligger i større bevissthet om bruken av programmet ved UiB og at BFS kan nå eksterne unge forskere. Evalueringsgruppen har merket seg at noen av de rekrutterte kandidatene har tatt imot akademiske toppstillinger i utlandet. Dette kan være en viktig indikator for særskilt akademisk kompetanse, men kan også være et uttrykk for at forholdene ved UiB ikke blir oppfattet som forespeilet. UiB, sammen med BFS, bør i hvert slikt tilfelle gjennomføre en systematisk evaluering av satsingen. 3

4 Evalueringsgruppen tilrår at UiB vurderer å styrke «garantien» for fast stilling etter programperioden allerede ved tilsetting på universitetet. UiB bør derfor i enda sterkere grad legge vekt på «skikkethet», f.eks. ved bruk av intervjuer og innhenting av referanser før tilsetting. Bevisstheten om forskningsledelse og om systematisk utvikling av forskningsledere må styrkes, f.eks. ved spesifikke lederutviklingsprogrammer. Selv om det kan argumenteres for forlengelse av 4-årig prosjektperiode, er utvalgets oppfatning, styrket av intervjuene, at perioden er tilstrekkelig lang. BFS og UiB må likevel vurdere forlengelse i spesielle tilfeller. Disse må defineres i forkant av tilsetting (som generiske regler eller kriterier). Det bør klargjøres i forkant av tilsetting om kandidaten er interessert i/skal delta i undervisning. Kandidaten må informeres om den vekt undervisning og pedagogisk kompetanse tillegges ved bedømmelse for fast akademisk stilling. Spørreundersøkelsen viser at det 4-årige programmet har potensiale til å bli enda bedre, bl.a. ved at programmet Legger enda større vekt på internasjonal rekruttering. Har større vektlegging av verdiene ved å rekruttere fremragende yngre forskere i et eget program som et supplement til den tradisjonelle måten å rekruttere til toppstillinger. Retter større oppmerksomhet mot måten kandidatene blir tatt i mot på, tilrettelegging av arbeidet samt på forskningsledelse. Etablerer en arena for deltakerne i programmet for gjensidig erfaringsutveksling. Tar i bruk ordningen tilsetting uten utlysing til fast vitenskapelig stilling etter prosjektperioden når kandidaten har oppnådd vitenskapelig kompetanse og er skikket for stillingen. Endring av reglene for overgang til fast vitenskapelig stilling som øker usikkerheten for kandidatene, vil samtidig svekke internasjonal rekruttering til programmet. Utvalget anbefaler at de økonomiske rammene for programmet økes for å møte dagens og morgendagens krav til ressurser til toppforskningsmiljøer. Universitetet bør vurdere om fakultetetene skal ta et klarere strategisk ansvar for implementeringen og gjennomføringen av programmet. 1.3 DET 3-ÅRIGE PROGRAMMET Det 3-årige programmet fremstår som relativt vellykket som et generelt rekrutteringsprogram for å fylle karrierehullet mellom postdoktorperioden og fast tilsetting i vitenskapelig stilling. Forskningen vurderes som god, og mange av kandidatene har fått fast vitenskapelig stilling. Komiteen har likevel fått 4

5 kommentarer som tyder på at noen kandidater ikke får realisert sitt selvstendige forskningspotensiale i programmet. Slik sett bidrar ikke programmet alltid til selvstendighet. Programmet fremstår som mindre vellykket dersom siktemålet har vært å få rekruttert leger/klinikere til tematisk forskning og til å utnytte hele bredden av translasjonell medisinsk forskning. Kommentarer indikerer at programmet benyttes som alternativ finansieringskilde på linje med andre interne og eksterne ordninger for etablerte gruppeledere, og i mindre grad som et «redskap» for instituttenes rekruttering av fremragende unge forskere eller for kandidaten selv. Programmet har gitt gode karrieremuligheter for realister. Imidlertid virker det som premissene for tildelingene ikke er tydelig nok kommunisert til deltagerne med hensyn til muligheter for videre karriere etter avsluttet prosjektperiode. Som tematisk satsing på translasjonsforskning fremstår programmet som utydelig. Translasjonsaspektet er vektlagt i utlysningen av programmet og i den vitenskapelige vurderingen av søknadene/prosjektene. BFS og UiB synes ikke å ha gitt den tematiske delen av satsingen et tydelig innhold, og fakultetet vektlegger rekruttering og kvalitet i forskningen fremfor tematikk. Evalueringsgruppen har og merket seg at ekspertpanelene uttrykker at kvaliteten til mange av de omsøkte forskningsprosjektene i dette programmet viser betydelig variasjon, noe som flere år har ført til færre tildelinger enn stiftelsen hadde økonomi til å tildele. Skal programmet for translasjonsforskning videreføres i sin nåværende form bør o balansen mellom rekruttering og tematikk justeres og klargjøres. o translasjonsforskning som begrep og i vid forstand gis et tydelig tematisk og strategisk innhold (se senere omtale). o det foreligge en felles omforent og forpliktende forståelse og avtale mellom Helse Bergen / Haukeland universitetssykehus (HUS), UiB (fakultet) og BFS. o Helse Bergen følge opp sine planer om å tilsette kandidater fra programmet på sykehuset, som ledd i sin strategi for styrking av den kliniske forskningen ved sykehuset. Som alternative satsinger til det nåværende programmet vil evalueringsgruppen peke på o Utviklingen av en tydelig sentermodell for en tematisk satsing. Her bør hele feltet translasjonsmedisin/translasjonsforskning vurderes. Potensialet i samarbeidet mellom sykehus og fakultet er i dag ikke utnyttet. 5

6 o Evalueringsgruppen vil peke på potensialet UiB har for tverrfaglig/ tverrfakultært samarbeid i skjæringspunktet medisin/odontologi, psykologi og samfunnsfag (økonomi som et eksempel). o BFS, UiB og HB/HUS kan i felleskap utrede og vurdere andre modeller for å styrke medisinsk/helsefaglig forskning. Det 4-årige programmet kan være et alternativ innen BFSs helsefaglige satsing ved å «øremerke» en viss andel av programmet til helsefagene. 6

7 2. NÆRMERE OM EVALUERINGSOPPDRAGET Rekruttering til vitenskapelige stillinger er en sentral strategisk oppgave for et universitet. Det er gjennom vellykket rekruttering universitetet sikrer faglig fornyelse og kontinuitet og videreutvikler forskning og undervisning. For et universitet i utkanten av Europa er dette en utfordrende oppgave som har stått sentralt i strategidokumentene til Universitetet i Bergen. Det er viktig at det er en god balanse mellom intern og ekstern rekruttering, og at universitetet opprettholder sin internasjonale dimensjon og sitt internasjonale nettverk. De siste årene har universitetet tilsatt ca. 10 professorer etter ordinær utlysning hvert år. To til tre professorer har vært rekruttert fra BFS sine programmer hvert år og tilført unge kompetente forskningsledere til universitetet. 2.1 BERGENS FORSKNINGSSTIFTELSE Trond Mohn etablerte mot slutten av 2004 de to stiftelsene Bergens forskningsstiftelse (BFS) og Bergens medisinske forskningsstiftelse (BMFS) med følgende målsettinger: BFS: «Å støtte forskning og forskningsfremmende tiltak ved Universitetet i Bergen og Helse Bergen HF.» BMFS: «Støtte forskning både ved Universitetet i Bergen og Helse Bergen HF i skjæringsfeltet mellom basalforskning og klinisk medisinsk virksomhet.» Med virkning fra er de to stiftelsene, og stiftelsen Frank Mohns Stiftelse, slått sammen til en stiftelse; Bergens forskningsstiftelse, og har videreført formålene til de sammenslåtte stiftelsene. 2.2 EVALUERINGSGRUPPENS MANDAT OG SAMMENSTETNING Styret i BFS vedtok våren 2014 å evaluere de to rekrutteringsprogrammene, der det både er avsluttede prosjekter og hvor det også er en rekke kandidater som fortsatt er i gang med sine prosjekter. På evalueringstidspunktet (mai-november 2014) hadde 10 av kandidatene i det 3-årige og 13 i det 4-årige programmet avsluttet sine prosjekter, og ytterligere 5-6 kandidater, likt fordelt på programmene, vil ha avsluttet prosjektene ved utgangen av Mandatet er vedlagt (vedlegg 1) Bergens forskningsstiftelse ønsker at evalueringen gjøres langs to hovedlinjer: 7

8 Individuell fokus på rekruttering: I hvilken grad er mål om kvalitet oppnådd? Gjør kandidatene det bedre enn grupper det er naturlig å sammenlikne med? Institusjonelt fokus: I hvilken grad har UiB (fak, inst, gruppe) utnyttet ordningen strategisk som ledd i en mer langsiktig fagutvikling? Evalueringsgruppen har betraktet oppdraget som en programevaluering og ikke en vurdering av kandidatenes vitenskapelige aktivitet (omfang og kvalitet). For det 3- årige programmet vil hovedvekten bli lagt på det individuelle perspektivet, mens for det 4-årige vil begge linjene være viktige, i samsvar med vektingen i utlysningene. Styret oppnevnte følgende komite for å forestå evalueringen: Dr.med. Odd Søreide, tidligere professor i kirurgi (UiB, UiO), tidligere fagdirektør i Helse Vest RHF Dr.med Erlend Smeland, professor og forskningsdirektør Oslo universitetssykehus Professor Magnus Rindal, professor emeritus i norrøn filologi (UiO), tidligere dekan HF ved UiB Kristen Haugland, tidligere forskningsdirektør UiB og direktør Unifob Odd Søreide er komiteens leder, og Kristen Haugland er sekretær. 2.3 TILNÆRMING OG METODER Evalueringsgruppen har hatt tilgang til, eller på eget initiativ fått utført følgende undersøkelser/analyser. Disse vil samlet danne grunnlaget for gruppens vurderinger og konklusjoner. Bakgrunnsdokumentasjon (styresaker/vedtak) fra BFS Komiteen har hatt tilgang til all relevant skriftlig dokumentasjon fra BFS, herunder de faglige evalueringene i regi av BFS og kompetansebedømmelsene som UiB har gjort av de ferdige kandidatene i det 4-årige programmet, og sakkyndigvurderinger av de nyeste kandidatene til de to programmene. I tillegg er det foretatt oppklarende samtaler med BFSs egne tilsatte. Vitenskapelig aktivitet Som del av evalueringen har Universitetsbiblioteket utført en bibliometrisk analyse av kandidatenes publisering ved bruk av UiBs database Cristin. Denne vil ikke dekke all publisering kandidatene har gjort, bl.a. fordi den er begrenset til publikasjoner som har UiB som adresse, og vil ikke dekke publikasjoner til eksternt rekrutterte kandidater for perioden før de flyttet til Bergen. Det må også tas hensyn til at mange prosjekter fortsatt løper, og at publikasjonene er forsinket i forhold til prosjektperioden. 8

9 Disse opplysningene er avstemt mot kandidatenes egne opplysninger om publiseringsaktivitet (se under), og mot opplysninger fra intervjuene på spørsmål om en semikvantitativ vurdering av kandidatenes vitenskapelig aktivitet («på gjennomsnitt», «under eller over gjennomsnitt», eller på kvartil). Spørreundersøkelse Rokkan senteret (Uni Research AS) har, bl.a. på forslag fra evalueringsgruppen om spørsmål tilpasset oppdraget, utført en relativt omfattende spørreundersøkelse blant kandidatene (vedlegg 2). I tillegg til spørsmålene har kandidatene kommet med skriftlige og muntlige innspill om programmene. Rokkan-senteret har også intervjuet 4 av kandidatene. Spørreundersøkelsen er meldt inn til NSD og datamaterialet er behandlet og anonymisert i henhold til personvernbestemmelsene. 40 av 42 av kandidatene som hadde startet på sitt prosjekt har deltatt i undersøkelsen (95 %). Evalueringsgruppen kan ikke bruke de personlige kommentarene i sitats form, og vil heller ikke gi tilgang til disse av personvernhensyn. Komiteen har funnet kommentarene utfyllende og verdifulle. Intervju Komiteen har intervjuet 17 personer i ledende stillinger ved UiB og HB/HUS; Rektor, alle dekanene ved UiB, og prodekan for forskning ved MOF, og 8 sentrale instituttledere. I tillegg er adm. direktør og forskningsdirektør ved Helse Bergen intervjuet. Ut over spørreundersøkelsen og intervjuene Rokkan-senteret har utført for evalueringsgruppen, har gruppen ikke foretatt intervjuer av rekrutteringskandidatene selv. Gruppen har vurdert det slik at det er det forskningsstrategiske perspektivet som er det sentrale i denne evalueringen. Gruppen mener også at spørreundersøkelsen belyser kandidatenes erfaringer med de to programmene og mulighetene for personlig utvikling, og de mer problematiske sider ved programmene. Komiteen har hatt 5 møter i plenum, i tillegg har leder og sekretær hatt møter med UiB og Rokkan-senteret (sekretær). Komiteen har fått utmerket hjelp og støtte fra stiftelsens administrasjon under arbeidet. 2.4 REKRUTTERINGSPROGRAMMENE De to rekrutteringsprogrammene, det 4-årige programmet for rekruttering av fremtidens forskningsledere, og det 3-årige for rekruttering av forskere innen translasjonell medisin, står sentralt i arbeidet til stiftelsen, og totalt har stiftelsen delt ut 215 mill. NOK til Universitetet i Bergen i de to programmene. Målsettingen for de to programmene fremgår av styrets behandling ved etableringen, og av teksten ved utlysning av programmene. 9

10 For det 3-årige programmet heter det: «Aimed towards the recruitment of excellent young researchers to the research community in the Bergen region, the programme is suitable for researchers who have completed their post-doctoral period (or equivalent). The programme is announced and will be carried out in collaboration with Helse Bergen (Bergen Health Trust) and the Faculty of Medicine and Dentistry (MOF) at the University of Bergen (UiB). The funds are granted to the university which will employ the young researchers in accordance with the university`s procedures for temporary employment, normally at the faculty of Medicine and Dentistry. Fra utlysingen av det 4-årige programmet heter det: Programmet skal rekruttere og utvikle dyktige forskningsledere ved Universitetet I Bergen. I tillegg til krav om vitenskapelig kompetanse og produksjon, vil det bli lagt vekt på at forskerne som mottar støtte fra Bergens forskningsstiftelse, dokumenterer evne og vilje til å bygge opp og lede velfungerende forskningsmiljøer, og at de har ambisjoner om å samarbeide med internasjonalt ledende forskningsgrupper på sitt felt.» Som det fremgår er innretningen av og målsettingen for de to programmene forskjellig. Det 3-årige programmet har to målsettinger: Å bidra til å fylle hullet i karrierestigen mellom en postdoktorperiode og fast tilsetting i vitenskapelig stilling for fremragende unge forskere. Å fremme translasjonell medisinsk forskning i Bergen ved å styrke samarbeidet mellom de basale fagmiljøene og de kliniske miljøene ved universitetet og på sykehuset. Det 3-årige programmet er, i større grad enn det 4-årige, personorientert og har stor likhet med en såkalt «tenure track» ordning, som skal kvalifisere kandidaten for en akademisk karriere, men uten en ordning etter avsluttet prosjektperiode med sikte på tilsetting i fast stilling. Ved vurdering av søknader for det 3-årige programmet er både rekrutteringsbehovet og en translasjonell innretning på forskningsplanen nødvendige elementer. Med begge føringer ivaretatt vil søknadens kvalitet bli avgjørende for tildeling. For dette programmet har det ikke vært praktisert streng aldersbegrensning for søkerne, men langt de fleste som har fått tildeling har vært mellom 30 og 40 år. Det 4-årige programmet har som målsetting å støtte UiB i arbeidet med å rekruttere «morgendagens forskningsledere», og bidra til å bygge forskningsgrupper rundt fremragende yngre forskere. Kandidatene i dette programmet er normalt kommet lengre i sin karriereutvikling enn kandidatene i det 3-årige programmet, og ambisjonene er at disse skal gå inn i fast vitenskapelig stilling, som regel på professornivå, etter prosjektperioden. Søkere under 40 år må ha fått tildelt sin ph.d.- grad minst to år før søknadstidspunktet, søkere over 40 år må ha sin ph.d.-grad 10

11 minst to år og maksimalt 7 år før søknadstidspunktet. Fødselspermisjoner og sykefravær kan forlenge 7 år tilsvarende, inntil 11 år. Det 4-årige programmet er åpent for alle fag og disipliner, og for tverrfaglige prosjekter. Rekrutteringsprogrammene bygger på et avtalebasert og tett samarbeid med universitetet. Universitetet har ansvaret for faglig innretning og utarbeidelse av søknader til stiftelsen, i et samarbeid med kandidatene. Programmene åpner også for samarbeid med Helse Bergen. Den økonomiske rammen for et 3-årig prosjekt er typisk 1,1 mill. NOK pr år. UiB/HB dekker i tillegg de indirekte kostnadene i prosjektet. For et 4-årig prosjekt er rammen typisk 2-4 mill. NOK pr. år, hvorav Stiftelsen går inn med 1-2 mill. NOK pr år. BFS har gjennom de to rekrutteringsprogrammene tilført forskningen ved Universitetet i Bergen ca. 215 mill. NOK i løpet av ca. 9 år. UiB har i samme periode tilført ressurser tilsvarende ca. 165 mill. NOK til det 4-årige programmet, og dekket de indirekte utgiftene til det 3-årige programmet. Antall søkere til programmene var stort de første årene, og er redusert betydelig de siste 3-4 årene. Dette oppfattes som at ordningen «har gått seg til» og at universitetsmiljøene nå fremmer kandidater og prosjekter med en antatt kvalitet som gjør at de kan nå opp i konkurransen. Totalt har 22 kandidater mottatt prosjektstøtte fra det 3-årige, og 23 kandidater fra det 4-årige programmet, totalt 45 kandidater. I perioden 2005 til 2014 har det 4- årige programmet hatt 200 søkere, hvorav 60 nådde finalerunden. Det 3-årige har i perioden 2009 til 2014 hatt 112 søkere. 14 av kandidatene i det 3-årige programmet vil ha avsluttet sine prosjekter i løpet av 2014, og 16 av kandidater i det 4-årige programmet vil også ha også fullført prosjektene sine innen utgangen av Tre av prosjektlederne i det 4-årige programmet er ikke lenger ved UiB, og har fortsatt sin forskning ved universitetet i Ghent, ved Uppsala universitet og ved Imperial College, London etter å ha mottatt konkurrerende tilbud fra disse universitetene. En kandidat har akseptert stilling ved UiO, men fullfører prosjektet ved UiB. 2.5 PROSESS VED UTLYSING, SØKNADSVURDERING OG SLUTTEVALUERING Det 3-årige programmet Det 3-årige programmet i translasjonell medisin retter seg i første rekke til Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF), men er også åpent for søkere fra Helse Bergen HF (HB) og andre fakulteter ved UiB. Programmet er lyst ut årlig fra 2009 til Utlysing skjer i desember/ januar og tildeling kunngjøres normalt i juni. Søknader sendes fra institusjonen (institutt, fakultet eller sykehus) og behandles av 11

12 et ekspertpanel før søknadene legges frem for BFS styret til avgjørelse. Styrets vedtak innebærer at stiftelsens forretningsfører får fullmakt til å inngå en avtale med institusjonen om bevilgning til UiB for den aktuelle kandidaten. I avtalen mellom UiB og BFS fastlegges partenes plikter og rettigheter. BFS forplikter seg til å tildele midler til UiB i henhold til avtalt budsjett. UiB forplikter seg til å oppnevne en mentor for kandidaten, og stille ressurser til rådighet for kandidaten, slik at forskningsplanen kan gjennomføres. UiB forplikter seg til å dekke alle indirekte utgifter knyttet til prosjektet. Det 3-årige programmet har ingen ordning for kandidaten etter fullført prosjektperiode Det 4-årige programmet Det 4-årige programmet er åpent for alle disipliner og tverrfaglige prosjekter, og i tillegg til at alle institutter og fakulteter ved UiB kan også HB/Haukeland universitetssykehus (HUS) stå som søker. Programmet kunngjøres internasjonalt i desember/januar, med søknadsfrist i mars/april. Tildeling til prosjektene kunngjøres i stiftelsens årsmøte 4. desember. I det 4-årige programmet skal søknadene sendes fra institutt eller fakultet ved UiB, sammen med et «Letter of Committment» fra vertsinstitutt eller fakultet. Det forutsettes således at både fagmiljøet og institusjonen stiller seg bak og støtter søknadene. Søknadsprosessen foregår i to trinn. Hver søknad, på inntil tre sider, samt 3 siders CV og publikasjonsliste m.m. vurderes i en prekvalifiseringsrunde av 3 uavhengige internasjonale eksperter på søkerens fagområde. De søkerne som kvalifiserer seg til finalerunden, blir bedt om å sende en ny og noe mer omfattende søknad, med forpliktende budsjett og beskrivelse av forskningsplanen og hvordan søkeren planlegger å bygge opp og lede sin forskningsgruppe. Disse søknadene blir vurdert av nye uavhengige eksperter, 3 pr. søknad. Deretter blir kandidatene intervjuet av stiftelsens rådgivende utvalg, som avgir sin innstilling til stiftelsens styre. Styret gir forretningsfører fullmakt til å inngå avtale med universitetet om etablering av prosjektet og fordeling av plikter og rettigheter for de to partene. Avtalen for det 4-årige programmet er mer omfattende enn for det 3-årige og regulerer bl.a.: Prosjektets økonomiske ramme og fordelingen mellom de to partene. Normalt går partene inn med ca. 50 % hver. Stiftelsen yter «kontanter», mens universitetet også kan bidra med personalressurser, tjenester, tilgang til laboratorier o.l., som er direkte relatert til prosjektet. Universitetet plikter å ansette i midlertidige stillinger prosjektleder og støttepersonell som er en del av prosjektet, og vil foreta en sluttevaluering av prosjektleder og gjennomføringen av prosjektet. 12

13 I den opprinnelige avtalen mellom BFS og UiB var det nærmest en «garanti» for fast tilsetting etter prosjektperioden, gitt at Universitetets egen evaluering var «positiv», dvs oppnådd professorkompetanse, at prosjektmålene var oppfylt og at tilfredsstillende egenskaper som forskningsleder var dokumentert. I prosjektavtalene mellom BFS og UiB inngått etter 2013 forplikter universitetet seg til å lyse ut en fast vitenskapelig stilling i kandidatens forskningsfelt ved prosjektets utløp, og universitetet har beskrevet forskningsfeltet i avtalen mellom partene. 13

14 3 KOMMENTARER OG FUNN 3.1 INNLEDENDE KOMMENTARER Evalueringsgruppens hovedinntrykk er at initiativet og satsingen på to forskningsstrategiske rekrutteringsprogram initiert av Bergens forskningsstiftelse (BFS) blir trukket frem som verdifulle og nærmest unike av samtlige respondenter. Programmene gir universitetet mulighet for tenkning om og planlegging for fremtiden (strategisk element). Det er likevel slående forskjeller mellom fakulteter og institutter i utnyttelsen av programmene. Bred aksept for programmene og for søknadsprosess sammenholdt med store variasjoner i interesse (uttrykt som antall søknader) er ikke enkle å tolke. I dette bildet ser gruppen at organisasjonsform og ledelsesform (valgt versus tilsatt) kan spille en rolle. Rekrutteringsprogrammene bygger på et samarbeid mellom institusjonene, og fornyelsen av samarbeidsavtalen mellom BFS og UIB høsten 2014 er derfor sentral. For den medisinske og odontologiske delen (MOF) fremstår det strategiske samarbeidet mellom HB/HUS (klinikk) og universitet som noe utydelig. Evalueringspanelet er positive til at ca. halvparten av kandidatene har hatt kontakt med Bergen Teknologi Overføring. Det fremgår ikke av spørreundersøkelsen hvor konkret i forhold til mulige patenter eller kommersielle ideer kontakten har vært, men flere har søkt patentering, og nylig mottok en av kandidatene pris for årets forskningside av BTO og Sparebanken Vest. 3.2 OM PROGRAMMENE Det 3-årige programmet Det 3-årige programmet innen translasjonell medisin likner mye på en ordinær «tenure track» ordning, med driftsmidler i tillegg til lønn fra stiftelsen og indirekte kostnader dekket av vertsinstitusjonen. Av spørreundersøkelsen fremgikk at det vanligvis var kandidaten selv som tok initiativ til søknaden, og intervjuene forsterket inntrykket av at søknadene i relativt liten grad var vurdert ut fra et langsiktig rekrutteringsperspektiv av lederne ved UiB. De fleste kandidatene var fornøyd med ordningen, men det fremkom kritiske kommentarer til hvordan instituttet og kollegene «tok imot dem» og la forholdene til rette for integrering i fagmiljøet. Noen mente programmet ikke hadde den prestisje blant kollegene som konkurransen om midlene tilsa, i sammenligning med prosjektmidler fra Helse Vest RHF (i regi av 14

15 Samarbeidsorganet), Kreftforeningen og Forskningsrådet. Alle kandidatene i det 3- årige programmet har en senior mentor som støtte i prosjektet. Spørreundersøkelsen viste at alle kandidatene rapporterte at forskningsplanen for prosjektet var fulgt, noe som ble bekreftet av de lederne som ble intervjuet. Det 3-årige programmet har ingen mekanisme for overgang til fast stilling på universitetet. Av de 18 som svarte på spørreundersøkelsen til Rokkansenteret hadde 7 fast stilling ved UiB, av disse hadde 3 professorstillinger. 7 av kandidatene har midlertidige forskerstillinger, og 2 har administrative stillinger som forskningsrådgivere. Dette viser at de fleste fortsatt er i miljøet tilknyttet MOF/ HB, og både intervjuene og universitetsbibliotekets undersøkelse viser at alle har publisert i prosjektperioden og levert relevant forskning i henhold til sin forskningsplan. Når det gjelder spørsmålet om kandidatene hever seg kvalitetsmessig over tilsvarende grupper ved universitetet er bildet variert. Den bibliometriske undersøkelsen gir ikke tilstrekkelig informasjon for å vurdere de 3-årige prosjektlederne i forhold til jevnaldrende ved universitetet. Det som fremgår er at alle publiserer jevnt. Noen av kandidatene har fått professorstilling, og har bidratt til faglig fornyelse og utvikling, og flere deltar i fremragende miljøer (Sentre for fremragende forskning (SFF) eller K.G. Jebsen senter for medisinsk forskning), som forskere. Andre har ikke kommet like langt, og noen vil se seg om etter andre karrieremuligheter enn i akademia. Dette var ventet, gitt programmets innretning, og hvor langt kandidatene var i sin karriereutvikling ved oppstart av prosjektene. Det er også rapportert at noen kandidater er gått inn i eksisterende forskningsgrupper og prosjekter, og har derved i mindre grad har hatt anledning til å utvikle seg som selvstendige forskere med egne prosjekter. Slike forhold er også rapportert internasjonalt, unge forskere benyttes som avansert laboratoriepersonell i andres prosjekter. Fra ledelsen på sykehuset ble det understreket at det var levert mye god forskning av kandidatene, og at de fleste fortsatt ga positive bidrag inn i miljøet. I rapportene til de kandidatene som har avsluttet prosjektene sine uttrykker de fleste at prosjektperioden var av stor betydning for deres karriere som forskere. De første årene ble det sendt et stort antall søknader til programmet. Instituttene videresendte de søknadene som kom fra kandidatene, og foretok i liten grad en faglig vurdering av kandidatene eller forskningsplanene. De senere årene er søknadene i større grad gjennomgått og prioritert ved instituttene, og antall søknader er nå mer i samsvar med de kravene til kvalitet og relevans som programmet har. Når det gjelder ekstern og internasjonal rekruttering til programmet viser oversikten over kandidater at programmet i liten grad har tiltrukket seg fremragende eksterne kandidater, og det er også uklart om instituttlederne har hatt dette som ambisjon for programmet. Intervjuene ga et klart inntrykk av at det tematiske perspektivet i programmet, det translasjonelle, i liten grad var fremme ved utforming av søknadene. Da dette ble tatt 15

16 opp under intervjuene ga flere uttrykk for at det meste av den forskningen som pågikk, kunne karakteriseres som translasjonsforskning, og at fagtermen kunne og burde tolkes bredt. De fleste av kandidatene i det 3-årige programmet har realfaglig bakgrunn, noe som påvirker balansen mellom basale fag og de kliniske fag i programmet. Ordningen åpner for delt stilling (50 % / 50 %) mellom stilling som lege i klinikken og som forsker, men denne ordningen er lite benyttet. Komiteen har sett nærmere på søknadsaktiviteten til programmet og rapportene fra de sakkyndige. Likeledes er styredokumentene gjennomgått. De sakkyndige rapporterer om varierende kvalitet på søknadene og søkerne, og det synes som om de sakkyndige har «tøyet» translasjonsbegrepet noe for å finne kandidater. Forretningsfører refererer også at det har vært færre innstilte kandidater/prosjekter i 2012 og 2014 enn det stiftelsen var beredt å tildele. Komiteen finner få henvisninger til begrepet «translasjonell» i styredokumentene og i rapportene fra de sakkyndige. Selv om termen brukes i stiftelsens formål og inngår i programmets tittel kan det se ut som vektleggingen av det tematiske er mindre enn panelet hadde forventet. Det kan også være noe av forklaringen på at lederne under intervjuene la liten vekt på dette. Alle som ble intervjuet kjente programmet godt, men det er uklart hvor kjent programmet er ute i organisasjonen Det 4-årige programmet Det 4-årige programmet har som undertittel: «Rekruttering av fremtidens forskningsledere.» Programmet er åpent for alle fag og disipliner, og for tverrfaglige prosjekter, og alle fakulteter ved UiB har eller har hatt kandidater i dette programmet. Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet skiller seg klart ut med flest kandidater (12), mens Det psykologiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige og Det juridiske fakultet kun har hatt en kandidat hver. Både innretning og ambisjonsnivå skiller seg fra det 3-årige programmet. For det 4- årige programmet står det institusjonelle perspektivet sentralt. Siktemålet er å bidra til strategisk rekruttering og faglig nyskaping gjennom rekruttering av fremragende unge forskere. I tillegg til egen faglig utvikling forventes at kandidatene skal bygge opp sin egen forskergruppe, og at hun/han vil være kvalifisert for fast vitenskapelig stilling etter prosjektperioden på fire år. Hittil har BFS tildelt 23 prosjekter i dette programmet, eventuelle nye prosjekter i 2014 kommer i tillegg. Av totalt 23 kandidater i programmet er 15 tildelt sin ph.d.-grad ved utenlandske universiteter, og et tilsvarende antall opplyser at de har tatt sin grunnutdanning i utlandet. 15 kandidater har i dag faste stillinger ved UiB, og 14 av disse har 16

17 professorstillinger. 2 kandidater er under bedømmelse for professorstilling. Tre kandidater har reist fra Bergen og har tatt imot konkurrerende tilbud om stilling ved utenlandske universiteter. En har tatt imot stilling ved UiO, men fullfører prosjektet sitt ved UiB. Dette viser at praktisk talt alle kandidater tilfredsstiller kravene til professorstilling, og noen gjør det før avslutning av prosjektet. De evalueringene universitetet har gjort ved prosjektavslutning, og som evalueringsgruppen har sett nærmere på, viser at kandidatene innehar professorkompetanse med god margin. Kandidatene kan vise til stor søknadsaktivitet til Forskningsrådet og ulike fond og foreninger, og er tilført en rekke nye prosjekter, bl.a. med stipendiat- og postdoktorstillinger. Mange av kandidatene har også søkt EUs rammeprogrammer og ERC (European Research Council) om prosjekter, og har vært nær store tildelinger. En er tildelt ERC «Starting grant». Det bør kunne forventes at flere av BFS kandidatene lykkes innenfor ERCs programmer, eller i Forskningsrådets store satsinger (SFF eller SFI) i årene som kommer. Spørreundersøkelsen viser at kandidatene med få unntak har etablert sin egen forskergruppe, at deres internasjonale nettverk er styrket, og at programmet har hatt stor betydning både for kandidaten selv og for institusjonen. Intervjuene av instituttledere og fakultetsledere bekreftet at det 4-årige programmet vurderes som vellykket. Kandidatene er i «øvre halvdel», ofte i «øverste kvartil» vurdert i forhold til sine kolleger i samme aldersgruppe, og noen er blant de fremste forskerne på sine fakulteter, målt etter vitenskapelige publikasjoner. Intervjuene støtter opp om funnene i spørreundersøkelsen når det gjelder etablering av forskergrupper, og de fleste kandidatene fikk gode skussmål som forskningsledere og ledere av sine forskergrupper. En relativt stor andel av kandidatene er rekruttert internasjonalt, og har tatt sin ph.d.- grad ved utenlandske universiteter. Blant disse finner vi en rekke fremragende universiteter i Europa og Nord Amerika. 17

18 4 EVALUERINGSUTVALGETS VURDERINGER 4.1 DET 3-ÅRIGE REKRUTTERINGSPROGRAMMET INNEN TRANSLASJONELL MEDISIN Evalueringsutvalget har brukt relativt mye tid på det 3-årige programmet for å forstå bakgrunnen for programmet og målsettingen. I intervjuene med lederne fra MOF fikk vi inntrykk av at dette var et rekrutteringsprogram for unge forskere med en postdoktor- periode bak seg, som ennå ikke var kvalifisert for fast vitenskapelig stilling i akademia. Det er uklart for komiteen om ordningen blir brukt strategisk som virkemiddel i en langsiktig rekrutteringsstrategi, eller som et åpent tilbud til den enkelte forsker. Det forhold at de fleste søknadene til programmet ble initiert av forskerne selv, og, særlig i programmets første periode, oversendt stiftelsen uten prioritering og «siling» fra institutt eller fakultet, kan tyde på at det siste ofte er tilfelle. De siste årene er antall søknader gått noe ned, noe som kan tyde på at instituttene har vært mer aktive, både ved å prioritere søknadene, og holde tilbake søknader som ikke holdt de kvalitetsmål programmet forutsetter. Dette ble bekreftet i intervjuene. Komiteen har også vurdert nærmere hvordan programmets tematiske ramme «translasjonell medisin» har blitt oppfattet og vektlagt ved utforming av søknadene og prioritering av disse, og av stiftelsen ved utvelgelse av de søknadene som får støtte. Hva som i denne forbindelse skal forståes med begrepet translasjonell medisin og/eller forskning er beskrevet i utlysningen av programmet («interface between basic research and clinical research»). Ut over dette synes ikke begrepet å være nærmere diskutert og avgrenset i stiftelsens styredokumenter. Begrepet translasjonell medisin og/eller forskning har etter evalueringsgruppens mening fått et tydeligere begrepsmessig innhold de siste årene. Det vises her til arbeid i National Institute of Health (NIH) og National Cancer Institute (NCI) (USA), samt i Institute of Medicine (IOM) (USA) 1. IOM viser bl.a. til definisjonen brukt av NIH:. translational research includes two broad areas: the translation of basic science and preclinical discoveries into human subject research and the subsequent translation of clinical trial results, research findings, and 1 For drøfting av innhold og begreper, se NIH ( IOM ( og JAMA 2008;299:

19 knowledge into practice in clinical and community settings (NIH, 2013b). For the purposes of this report, however, the committee has adopted a conceptual model of translational research that exists along a dynamic continuum that connects basic research findings to decisions made within clinical settings and interventions that are applied in community and public health settings to improve health broadly. Evalueringsutvalget anbefaler at denne bredere definisjonen av translasjonell medisin legges til grunn for institusjonenes samarbeid. Det 3-årige programmet har samarbeid mellom universitetet og foretak/sykehus som en klart uttalt målsetting, og evalueringsgruppen hadde forventet at pasientnær relevans var blitt tillagt større vekt 2. Ekspertpanelene, som har vurdert søknader til det 3-årige programmet, har vurdert det translasjonelle perspektivet ved søknadene, og det var eksempler på at ellers sterke søknader var avvist fordi det ikke var innenfor begrepet translasjonell medisin. Intervjuene ga det inntrykket at den tematiske rammen ble tillagt liten eller ingen vekt ved utforming av søknadene eller ved eventuell prioritering av disse på instituttnivå. Inntrykket fra intervjuene var at mye, kanskje det meste av forskningen ved fakultetets miljøer innen basal biologisk forskning ville kunne regnes som innenfor temaet. Translasjonell medisin var vedtektsfestet som et av formålene til BMFS, og dette formålet er videreført i den sammenslåtte stiftelsen BFS. For det fremtidige samarbeidet mellom stiftelsen og fakultetet og HUS vil det være hensiktsmessig å finne frem til en felles forståelse av hva begrepet translasjonell medisin skal inneholde og hvordan en eventuell videre satsing skal innrettes faglig. Dette må gis som tydelige føringer til de vitenskapelige sakkyndige som rettesnor for deres arbeid, og informeres om til potensielle søkere. Det er få av kandidatene i det 3-årige programmet som har medisinsk utdanning. Langt de fleste har realfaglig bakgrunn. Dette vil kunne gi en skjev balanse mellom klinisk og annen kompetanse som vil kunne svekke det translasjonelle innholdet i forskningen. Alle parter er oppmerksom på forholdet, og det er trolig ikke spesielt for Bergensmiljøet. Programmet åpner for delte stillinger mellom laboratoriet og klinikken, og det er eksempler på at dette er etablert, men i et begrenset antall. Evalueringsgruppen vil peke på at translasjonell medisin (av typen T1; se tidligere) også vil kreve ulik kompetanser, også realfaglig. Men dette må nok balanseres ut på en bedre måte. Fakultetet håper den relativt nye forskerlinjen på fakultetet vil rette noe på forholdet, og øke interessen for forskning blant klinikerne. Trolig er det nødvendig med et tettere samvirke mellom sykehuset og fakultetet før den langsiktige og robuste 2 Definisjonen er i tråd med det som er omtalt og brukt i evalueringen av KG Jebsen- sentrene 19

20 løsningen finnes, gjerne med sykehuset i en mer selvstendig rolle innen klinisk og translasjonell forskning. Sykehusets ledelse ga uttrykk for at dette var en mulig vei å gå. De fleste av de som har fullført sine prosjekter har rapportert at prosjektet var av stor betydning for deres karriere, og har gitt gode vilkår for faglig utvikling. Spørreundersøkelsen og spesielt de kommentarer som fremkom fra kandidatene tilsier at universitetet bør arbeide mer med sine systemer og sin kultur i forhold til yngre forskere og mottak av nye kolleger i fagmiljøene. Tydelig faglig ledelse og raushet overfor nye kolleger kan tjene som stikkord i denne sammenheng. Noen kandidater savnet en plan fra universitetets side for oppfølging av kandidatene etter prosjektperioden. Programmet anviser ingen oppfølging med øremerkete stillinger eller prosjekter i etterkant. Skal denne type programmer være vellykkede som rekrutteringsvei for yngre forskere er det viktig at de får etablert seg som selvstendige forskere med egne prosjekter og publikasjoner i løpet av tre års perioden, slik at de er i posisjon for å skaffe nye prosjekter etter prosjektets avslutning. Enkelte av kandidatene rapporterte at de arbeidet som avansert laboratoriepersonell for andre prosjektledere, med begrenset anledning til å profilere seg som selvstendige forskere. Det bør være en viktig oppgave for kandidatenes mentorer, som alle kandidatene har, å hindre at en slik uheldig praksis får utvikle seg. Intervjuene viste at de aller fleste av kandidatene hadde oppnådd målsettingene ved forskningsplanen, og hadde publisert på en tilfredsstillende måte i «gode» tidsskrifter. De fleste av kandidatene var fortsatt i miljøet på Haukeland, og det er grunnlag for å karakterisere programmet som vellykket, gitt at programmets formål i hovedsak var rekruttering. Også når en vurderer hvilke stillinger kandidatene innehar i dag, fire i professorstillinger, og flere som forskere i fremragende sentre, har programmet frembragt gode resultater. I tiden som har gått siden programmet ble opprettet er det etablert nye tibud til yngre forskere med fellestrekk med BFSs 3-årige program. Det gjelder NFRs program for unge forskertalenter, og forslaget om nye såkalte «innstegsstillinger» som Kunnskapsdepartementet har ute til høring, og som er foreslått i Statsbudsjettet for Det vil derfor være betimelig for stiftelsen å vurdere om ordningen skal fortsette som tidligere, eller om nye tiltak eller en justering av kursen for programmet med fordel kan gjøres. Komiteen vil komme tilbake til spørsmålet i sluttkapittelet. 4.2 DET 4-ÅRIGE REKRUTTERINGSPROGRAMMET Stiftelsens ambisjon for det 4-årige programmet fremgår klart av programmets undertittel: «Rekruttering av fremtidens forskningsledere». Kandidatene i dette programmet får ca. fire mill. NOK. pr. år til disposisjon i fire år for å utføre sin forskningsplan og bygge opp sin forskergruppe. 20