Målspråkseksponering, språktilegnelse og prosessering. i engelsk hos norske skolebarn

Transkript

1 Målspråkseksponering, språktilegnelse og prosessering i engelsk hos norske skolebarn Anne Dahl Forskning på forholdet mellom alder og språktilegnelse viser at en tidlig start er gunstig for språkinnlæring, og dette er en del av bakgrunnen for at norske elever nå starter med engelsk alt fra førsteklasse. Studier viser imidlertid at tidlig start med fremmedspråk i skolen ikke nødvendigvis gir bedre kompetanse på lang sikt. Dette kan tyde på at fordelene ved å starte tidlig gjelder i naturalistisk språklæring, men ikke i skolen. Spørsmålet er om klasseromssituasjonen i seg selv er til hinder for språkinnlæring hos unge elever, eller om problemet er at man i slike klasserom ofte legger vekt på å snakke om målspråket snarere enn på faktisk språkbruk, dvs. å sørge for målspråkseksponering. Jeg har undersøkt effekter av økt eksponering for engelsk hos norske elever løpet av første skoleår. Testgruppen er en førsteklasse i en vanlig offentlig skole som møtte mer engelsk innput enn det som er vanlig, og denne gruppen sammenlignes med en ellers matchet gruppe som fikk vanlig undervisning, og også med en gruppe barn i samme alder som har gått ett år på internasjonal skole, hvor undervisningsspråket var engelsk, men som ikke snakket engelsk ved begynnelsen av skoleåret. Elevene ble testet for engelsk ordforståelse, setningsforståelse og setningsrepetisjon etter ett år, for å undersøke effekten av eksponering på ulike aspekter av språkkompetanse. Til slutt sammenligner jeg effekten av økt målspråkseksponering på språkinnlæring med andre potensielt viktige faktorer, som hukommelse og ordforråd i morsmålet. Denne sammenligningen viser at innput på målspråket er ekstremt viktig for språkinnlæring hos unge elever, og konklusjonen er at slik innput kan gi god andrespråksutvikling også i en klasseromssituasjon.

2 Cecilie S. Knudsen: Perceptual acquisition of Norwegian close, rounded vowels by Mandarin Chinese learners of Norwegian The problem of hypercorrection The presentation is based on my master s thesis which examined the perceptual acquisition of the Norwegian close rounded vowel inventory by six Mandarin Chinese learners of Norwegian. While Mandarin Chinese only has the close rounded contrast /y/ - /u/, Norwegian has the close rounded contrasts /y/ - /ʉ/ and /ʉ/- /u/. Through perception tests of native Norwegian and native Mandarin Chinese informants, problematic areas in this acoustic space were uncovered. The six Mandarin Chinese learners showed that acquisition of both contrasts is problematic. The results are discussed within the framework of Optimality Theory, following the basic mechanisms of the Gradual Learning Algorithm (Boersma et al. 2003) and the concept behind Escudero s (2005) L2LP model. What was found was that the Mandarin Chinese learners showed tendencies of what may be argued to be conscious knowledge overriding phonological knowledge in the acquisition process. Knowledge about the Mandarin Chinese s tendency to overcompensate when faced with the new category /ʉ/ in Norwegian can aid learners and teachers in the acquisition process. In the presentation I will focus on the problem of hypercorrection and present new findings (Eckman et al. 2013) that were only briefly touched upon in my thesis. I will also show how Optimality Theory is well-suited to analyze second language acquisition, though there are some problems with the leading model as per today, the L2LP (Escudero 2005). Lastly, I will mention methodological problems with perception tests in general. The presentation will be held in English due to the thesis being written in English.

3 Acquiring probabilistic cues in a gender-coded artificial language: does explicity matter? [NB! The presentation will be in Norwegian] Anton Öttl and Dawn Behne SCaLa (Speech, Cognition and Language Research Group), NTNU Previous research has shown that stereotypical gender expectations are activated when we process words referring to humans (e.g., nurse or politician). These expectations are likely linked to frequencies of exposure to female versus male members of a category as well as to linguistic cues in the form of lexical or grammatical gender marking (e.g., waitress or policeman). To explore the interplay between these two sources of information, we constructed a gender-coded artificial language (AL) in which word-stems ('bon-','jel-','kes-' etc.) denote various cartoon-like base characters and suffixes ('-tef' and '-tok') provide information about their gender. By manipulating frequencies of exposure to male versus female realizations of the same characters, we induced stereotypical expectations for new representations. In the first experiment, native speakers of Norwegian were trained with the spoken AL, without being informed about its gender coding system. Results obtained from a post-test show that participants needed longer to recognize characters whose gender was not consistent with the induced expectations. This indicates that stereotype-based expectations can emerge quickly in the formation of new representations, and that these expectations are linked to ease of processing. Participants did not detect the gender-coding nature of the AL as quickly as expected, and it is not clear whether this may have hindered the formation of more abstract representations. Therefore, we conducted a second experiment in which the gender-coding was made explicit to the participants prior to the training (the gender-suffixation rule was illustrated). Results from the second experiment demonstrate a stereotype effect that is comparable to that of the first experiment. This indicates that probabilistic information is acknowledged and becomes inherent to the new representations even when it should not be relevant for disambiguation purposes. In addition to findings based on accuracy and response time data, we discuss eye-tracking data obtained throughout both experiments.

4 A phonological analysis of vowel allophony in West Greenlandic Asger Hagerup As a contribution to Språkdagen 2014 I will present my master s thesis, which I completed in the 2011 spring semester at NTNU. The topic of my thesis is phonology, and the subject matter is an analysis of vowels in West Greenlandic within the framework of Optimality Theory. West Greenlandic, like most other Inuit languages, is said to have only three underlying vowels /a, i, u/, but at the surface level the variation of these three vowels is considerable. My thesis offers a thorough analysis of the variation in vowel quality based on spectrographic data from a recording of a native speaker. I also investigate how the choice of phonological representation of segments is a crucial (and sometimes overlooked) part of a phonological analysis. In my analysis I employ the theory of representation known as Element Phonology/Element Theory and contrast this theory of representation with the more common SPE type representations

5 Visst er visst en evidensmarkør Kaja Borthen og Cecilie Slinning Knudsen Hva betyr egentlig visst? Tidligere redegjørelser for dette ordet spriker påfallende: Ordet knyttes til alt fra annenhåndsinformasjon, slutninger og at taler går god for innholdet i ytringen, til uklar persepsjon, tvil og antagelse. I vårt foredrag presenterer vi data fra en empirisk undersøkelse basert på 150 autentiske forekomster av ordet. Dataene våre viser at visst brukes når påstanden i ytringen er basert på en av tre informasjonskilder: 1) Hørt informasjonen fra andre, 2) slutninger, og 3) direkte persepsjon + overraskelse. Dette kan ved første øyekast virke som en er en merkelig samling bruksbetingelser, men det viser seg at det samme mønsteret gjenfinnes i en rekke språk. Vi foreslår en presis semantikk for denne typen evidensmarkører og viser hvordan pragmatisk beriking kan forklare hvorfor visst også er knyttet til betydningsaspekter som usikkerhet, overraskelse, fraskrivelse av ansvar og negativ holdning. Det som synes å være «linguistic mission impossible» er visst mulig likevel!

6 Teamkommunikasjon i akuttmedisin språk, interaksjon og koordinering Ellen Andenæs, Faggruppe for helsekommunikasjon Sarangi (2004) har beskrevet det han kaller en kommunikativ mentalitet i helsefeltet. Begrepet peker mot en økende erkjennelse av at faglig og klinisk kunnskap må iverksettes i interaksjon, og at både undersøkelse, diagnose og behandling er innvevd i kommunikative forløp som skapes mellom deltakerne. Når kommunikasjon på denne måten blir et kompetanseområde, er det ikke i form av et sett generiske ferdigheter, men heller som fleksible, kontekstspesifikke ressurser. F. eks. vil strategier som fungerer godt i en pasientsamtale, ikke nødvendigvis være funksjonelle i andre kontekster. Dette foredraget dreier seg om kommunikasjon i tverrfaglige team, der medlemmene er eksperter på hver sine områder og må kunne koordinere handlinger mot et felles mål. Akuttmedisinske team arbeider med komplekse utfordringer i situasjoner med høy grad av uforutsigbarhet og der mye står på spill. Dette er en kontekst som har vært lite undersøkt og beskrevet til nå. Materialet er videoopptak av treningsøkter i en fullskala simulator, der teamene gjennomgår et pasientscenario med en kritisk syk pasient (en datastyrt dokke som framviser symptomer og responderer på behandling). Målet med prosjektet er todelt: å utvikle analyseverktøy som kan fange dynamikken i teamkommunikasjon og brukes også i undersøkelser i klinikken, og å frambringe et kunnskapsgrunnlag som kan brukes i sammenlikninger med klinisk kommunikasjon og bidra til undervisning for medisinsk personell. I foredraget skal jeg beskrive noen sentrale trekk ved forløpet og vise hvordan språk blir brukt i kommunikasjonen sammen med kropp, rom og teknologi for å koordinere arbeidet.

7 Språkvalg i «risikosituasjoner» Om bidialektale språkbrukere og språklig-sosiale dilemma En bidialektal språkbruker er en språkbruker som har internalisert to eller flere dialekter, og som holder disse mer eller mindre adskilte til bruk i ulike sosiale sammenhenger. Innlegget mitt på Språkdagen omhandler norske bidialektale språkbrukeres erfaringer og språkligsosiale strategier i tilknytning til det jeg med en av mine informanters ord kaller språkvalg i «risikosituasjoner». Betegnelsen «risikosituasjon» viser her til sosiale situasjoner hvor den bidialektales valg av språklig kode ikke «gir seg selv». Noen bidialektale bruker for eksempel ulike dialekter i interaksjon med ulike deler av familien, noe som er uproblematisk så lenge de får forholde seg til én del av familien om gangen. Men hvilken dialekt skal de velge når de skal holde en tale i en sammenheng hvor de ulike delene av familien er samlet? Andre bruker én av dialektene hjemme med familien, og den andre dialekten med alle andre. Hvordan skal disse forholde seg når venner blir med hjem på middag, eller når noen ringer dem på mobilen midt under et familieselskap? Fortellinger om slike situasjoner er et ledemotiv gjennom flere av intervjuene jeg har gjort i forbindelse med ph.d.-prosjektet mitt, og i innlegget presenterer jeg en foreløpig analyse av materialet som omhandler dette. Innlegget mitt er modellert omkring følgende spørsmål: (1) Hva kjennetegner en «risiko-situasjon»? (2) Hvordan oppleves «risikosituasjoner», og hvilke språklig-sosiale strategier anvendes? (3) Hvilke forhold bidrar til at det å gjøre språkvalg i slike situasjoner kan oppleves som problematisk? Rikke van Ommeren (ph.d.-kandidat) Institutt for språk og litteratur (ISL) NTNU Dragvoll 7491 Trondheim E-post: rikke.van.ommeren@ntnu.no

8 Norsk/engelsk kodeveksling i populærmusikalske tekster fra 1960 og fram til i dag Annjo K. Greenall Hva har 60-tallshitlåten Ola var fra Sandefjord, og Blacksheeps Grand Prix-låt Dance Tonight fra 2011, til felles? Jo - begge bruker kodeveksling mellom norsk og engelsk som språklig-litterært virkemiddel. Likevel gjøres dette på to vidt forskjellige måter i de to sangene. Mens den ene bruker kodeveksling for å fortelle en historie, bruker den andre kodeveksling for å fargelegge og for å nå ut internasjonalt. Dette er typiske forskjeller i bruken av kodeveksling den gang og nå. Med utgangspunkt i en rekke tekstlige og musikalske eksempler vil jeg prøve å vise utviklingen i kodevekslingsbruken i norsk populærmusikk fra tallet og fram til i dag, og relatere den til endringer i vårt forhold til det engelske språket i den samme perioden.

9 Rekontekstualisering - fra avhør til avhørsrapport Pia Farstad Eriksen Mange tekster, slik som møtereferat og avisartikler, tar utgangspunkt i en samtale. Hva skjer med interaksjonen i overgangen fra samtale til tekst? Hva innebærer det å ta informasjon ut fra én kontekst til en annen? Dette skal jeg gi svar på ved å vise hvordan dette kommer til uttrykk i avhørsrapporter skrevet av studenter ved Politihøgskolen. Når politiet skriver avhørsrapporter lager de en skriftlig gjengivelse som baserer seg på informasjonen som kommer fram i det muntlige avhøret. Det som sies i avhøret danner utgangspunktet for rapporten som avhørslederen skriver i etterkant av avhøret. Dermed innebærer det å skrive en avhørsrapport en transformasjonsprosess der informasjonen tas ut fra én kontekst (avhøret) til en annen (rapporten). Denne prosessen omtales som rekontekstualisering (Linell 1998:154). Relasjonen mellom avhør og avhørsrapport er mer spesifikt en form for intertekstuell rekontekstualisering, hvor det skjer en forflytning mellom en samtale og en tekst (Linell 2011:413). Denne forflytningen setter ulike spor i interaksjonen. I rapportene vil ulike signal, såkalte rekontekstualiseringssignal, vise at innholdet er hentet fra avhøret. I presentasjonen vil jeg se vise eksempel på hvordan denne rekontekstualiseringen kommer til uttrykk gjennom ulike språklige signaler. Presentasjonen baserer seg på min masteroppgave (Eriksen 2013) som jeg har skrevet innenfor fagfeltet språklig kommunikasjon. I masteroppgaven har jeg studert åtte avhørsrapporter skrevet av studenter ved Politihøgskolen og sammenlignet dem med de tilhørende avhørene. Ved å sammenligne dem har jeg sett hvordan de relateres til hverandre og hvordan informasjonen forandres fra muntlig til skriftlig kommunikasjon.