Helse, miljø og livsstil hjå elevar i Sula kommune

Transkript

1 Helse, miljø og livsstil hjå elevar i Sula kommune - Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på marg og bein (Salomos ordspråk) Rapport etter spørjeundersøkelsar i, og Hans-Johan Breidablik Spes. Samfunnsmedisin

2 Innleiing Førebyggande og helsefremmande arbeide er eit produkt av aktivitetar innanfor alle samfunnssektorar, og ikkje minst det som skjer i det frivillige organisasjonslivet. For å kunne gjere seg opp meiningar om og planlegge/prioritere det samla lokale folkehelsearbeidet er det to sentrale forhold som det er nødvendig å vite noko om: -Korleis er situasjonen innanfor dei sentrale folkehelseindikatorane i lokalsamfunnet? (status) -Korleis utviklar desse faktorane seg over tid? (utvikling/monitorering). Særleg vil det være av interesse å følgje utviklinga hjå barn og unge då framtidig folkehelse og helseutfordringar vil kome hjå desse, samstundes som investeringar i førebygging og helsefremming truleg også vil ha det største potensialet her. Haldningar, atferd og livsstilsmønster vert forma i ung alder og bore med vidare framover i livet. Tre ulike arenaer er sentrale i denne perioden av livet: familie, skule og venner, men også media, lokalsamfunn og sosiokonomiske tilhøve er viktige. Denne rapporten bygger på resultat ved 3 kartleggingar som er utførte i samarbeide mellom skular, skulehelseteneste og Sula kommune i, og. Elevar i 6. klassar, 8. klassar (utanom i ), og 1. klassar har delteke i desse (11, 13 og 1 år i gjennomsnitt). Spørjeskjemaet har i stor grad teke utgangspunkt i det som HEMIL-senteret (Senter for helsemiljø og livsstil) ved Universitetet i Bergen nyttar i nasjonale kartleggingar kvart 4. år i Noreg, og som også er del av WHO sine kartleggingar hjå skuleborn i mange land. I tillegg er det konstruert nokre nye spørsmål, også med meir lokal interesse. Oppslutninga ved kartleggingane i Sula har vore svært god, noko som aukar kvaliteten på prosjektet. Det har vore gjeve informasjon ut til foreldre og ein har innhenta skriftleg samtykke frå desse i forkant. Innmating av data frå spørjeskjema til statistikk-fil er utført av NSD (Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste) i Bergen og kostnadane til dette er dekka av Sula kommune. Ein har nytta programmet SPSS ver. 17 til analysane. Lokalt har særleg helseøster/folkehelsekoordinator Kari Førde Moen vore sentral i arbeidet, forutan kommunalsjef helse og sosial, Kjetil Fylling. Det er sentralt at resultata vert brukt i flest mulig samanhengar, og at både skular, foreldre og dei unge sjølve kan få informasjon om og tilgang til desse. For dei som måtte ønskje å gå meir inngåande inn i dei mange delane av materialet og kanskje gjere vidare analysar kan henvende seg til underteikna for råd og hjelp. Førde 2/4-1 Hans-Johan Breidablik Spes. samfunnsmedisin 1

3 Tab. 1.1 Oversikt over deltakarane Årstal - elevtal 6. klasse 8. klasse 1. klasse Andel gutar 172 stk. 1 Minus 72 4% (6.+1. klasse) 316 stk % 299 stk % Vi ser at det heile tida har vore overvekt av gutar i materialet, siste gongen er dette ganske markert med 7% forskjell. Deltakarprosenten var imidlertid svært høg i ved at 3 av totalt 319 elevar deltok. Presentasjon av resultata -I hoveddsak vil resultata verte presenterte i figurform med søylediagram inndelt etter kjønn og klassetrinn. Under desse vil sjølve tala ligge i ein tilhøyrande tabell. -Fordelinga er presentert som andelar, dvs. prosentar av alle. Alle desse er angitt utan desimalar med alminnelig forhøging ved, eller over. -Det er viktig å merke seg at når ein presenterer det samla materialet vil ein forskjell på 1% representere omkring 3 elevar, men når ein deler opp materialet etter kjønn og skuleklasse vil kvar einskild elev utgjere omkring 2%. Dette betyr at mindre prosentvise endringar og forskjellar må tolkast med varsemd og i lys av dette. -Vedleggsdelen inneheld informasjons- og samtykkeskjema frå foreldre/føresette og sjølve spørjeskjemaet som vart nytta i. Emneområde 1. Oversikt og presentasjon av datamaterialet 2. Bakgrunnsvariablat, diverse 3. Helse og velbefinnande 4. Tobakk og rusmiddel. Skulemiljø 6. Familie 7. Venner 8. Kosthold og matvaner 9. Forhold til kropp og vekt 1. Fysisk aktivitet 11. Stillesittande aktivitet/media 12. Skadar, tryggleik 2

4 2. Bakgrunnsvariablar, diverse Fig. 2.1 Kommunebarometer Sula (fra Kommunehelseprofiler) Ein ser her at Sula på mange område ligg på eller klart lavare enn landsgjennomsnittet, men utmerkar seg med høge andelar innanfor barnevern og særleg høg andel innanfor høg timesats hjå heimebuande. 3

5 Fig. 2.2 Bilar i familien Tal bilar i familien Sula Sula Ingen 4 To/flere 6 78 I 6-årperioden frå til ser vi at bilhaldet har auka, og det store fleirtalet av familiane har no 2 bilar, og ingen oppgjev lenger å være utan slik. Fig. 2.3 Opplevd familieøkonomi Opplevd familieøkonomi Svært god God Middels Ikke god/dårlig Sula Sula Det er også her teikn på allmenn velstandsutvikling med aukande andelar unge som opplever at familien sin økonomi er god eller svært god, og tilsvarande færre i negativ ende av skalaen. 4

6 Har eige soverom: Sula : 93% - Sula : 96% av alle barn/unge. Tab. 2.1 Personleg pengebruk/veke (): -1 kr. 67% 1- kr 3% > kr 4% Fleirtalet av dei unge oppgjev eit moderat vekentleg pengeforbruk også i. Tab. 2.2 Framtidsplaner når det gjeld utdanning : Allmenfag 42% 38% 41% Yrkesfag 22% 31% 2% Det er ikkje markerte endringar over tidsperioden i høve planar for utdanning etter grunnskulen. Om lag 2 av planlegg allmennfagleg utdanning på vidaregåande skular, tilsvarande er kvar 4. elev for yrkesfag. Tab. 2.3 Husdyr i hjemmet (): Katt 29% Hund 1% Andre/flere 28% Mange flere har katt enn hund, men også mange har flere husdyr i hjemmet. Har gått i barnehage under oppveksten (): Ja: 89% - Nei: 11% Plaga med sengevæting etter skolestart (): 6% (stabilt frå dei tidlegare undersøkelsane, og blir i internasjonal faglitteratur oppgjeve til 1-2% av -åringar).

7 3. Helse og velbefinnande Fig 3.1 Sjølvopplevd helse svært god Svært god selvopplevd helse Gutt Jente For den mest positive enden av skalaen for sjølvopplevd helse går det generelle mønsteret igjen der dette avtek noko med klassetrinna og andelane er høgare hjå gutar enn jenter. Her er det en fallande tendens over tida for begge kjønn i 6. klasse, uendra i 8. klasse då også jentene ligg best an. I 1. klasse er det ein klar betring blant jentene slik at dei i nesten har nådd nivået for gutar. Fig. 3.2 Forhold mellom positiv helseoppleving og skuletrivsel Svært god helse og skoletrivsel Veldig god Ganske god Ikke særlig god Dårlig Svært god helse Gruppa som opplever helsa som svært god har også høg skuletrivsel. 6

8 Fig. 3.3 Forhold mellom positiv helseoppleving og opplevelse av lykke Svært god helse og fornøydhet med livet Svært god helse Lykkelig OK Ikke særlig lykkelig Ikke lykkelig i det hele Ikkje uventa ser vi her eit enno klarare bilete enn i føregåande på samanheng Fig. 3.4 Forhold mellom positiv helseoppleving og opplevd familieøkonomi Svært god helse og opplevd familieøkonomi Svært god helse Svært god råd God råd Middels god råd Ikke særlig god råd Mønsteret her er ikkje likt dei 2 føregåande figurane. Det er ikkje her overvekt på svært god økonomi, men på generelt bra familieøkonomi. 7

9 Fig. 3. Negativ sjølvopplevd helse Ikke god helse Gutt Jente Som vanleg aukar denne andelen oppover i klassetrinna, og er høgast for jenter unnateke i 8. klasse. For jenter i 1. klasse som ofte har høge andelar som angjev negativ sjølvopplevd helse er tendensen positiv over perioden i Sula. Fig. 3.6 Allment velbefinnande (lykkefølelse) Føler seg lykkelig Gutt Jente Her er mønsteret ganske likt mellom kjønna og i hovudsak noko stigande over tidsrommet. 8

10 Fig 3.7 CANTRIL-livskvalitetsstige Her er eit bilde av ein stige. Øverst på stigen (1) står for det best mogelege livet for deg og nederst på stigen () er det verst mogelege livet for deg. Generelt sett kor synest du at du står på stigen no for tida? Set kryss i den boksen som står ved sida av nummeret som best fortel kor du står. 1 Best mogeleg liv Dårlegast mogeleg liv Resultater for verdier under/lik i (dvs. negativ ende av livskvalitetsskalaen): -6. klasse: 1% - 8. klasse: 7% -1. klasse: 1% Det er altså om lag kvar tiande elev som opplever lav livskvalitet. Det er ikkje i denne rapporten analysert nærare kva som kjenneteiknar desse, men det er mogeleg å gjere dette om ein ønskjer. 9

11 Subjektive helseplager Subjektive symptom/helseplager er vanlege i befolkninga. Holger Ursin som er ein kjent helseforskar meiner at 7% av befolkninga til eikvar tid vil oppleve subjektive symptom på helseplager. Dette går nok att også hos barn og unge, og kanskje er det særleg utviklinga over tid når det gjeld desse plagene som kan være interessante å sjå nærare på. Fig 3.8 Ofte plaga med hovudverk Hodepine hver uke eller oftere Gutt Jente Dette er eit vanleg fenomen særleg hos jenter i skulen, mest i 1. klasse. Men det er ikkje auke i andelane over tidsrommet. Fig 3.9 Ofte plaga med magesmerter Magesmerter hver uke eller oftere Gutt Jente Også her er det overvekt av jenter, men det kan sjå ut til å være ein aukande tendens over tid hos særleg gutar her.

12 Fig 3.9 Ofte plaga med ryggsmerter Ryggsmerter hver uke eller oftere Gutt Jente Ryggsmerter i voksenalderen er ei stor og viktig gruppe i høve plager, funkjsonsinnskrenking og trygdeytingar. Som figuren viser er slike plager vanlege allereide frå tidleg skulealder. Det kan sjå ut til å være aukande i 6. og 8. klasse, men meir stabilt over tid i 1. klasse. Fig 3.9 Ofte trist og nedfor Trist/nedfor hver uke eller oftere Gutt Jente Her er det overvekt hjå jenter, men ikkje klare utviklingstrekk over tidsperioden. At så mange som kvar 3. jente i 1. klasse oppgjev slike plager kan synast noko i motstrid til at så få skårar lavt på livskvalitetsstigen (Cantril). 11

13 Fig 3.1 Ofte irritabel/dårlig humør Irritabel/i dårlig humør hver uke eller oftere Gutt Jente Mange angjev dette, og klart fleire blant jentene. For 6. og 1. klasse verkar bildet likevel stabilt over tid. Fig 3.11 Ofte nervøs Nervøs hver uke eller oftere Gutt Jente Bildet med overvekt hjå jenter er som over, men generelt er det mindre andelar som oppgjev dette, og som det framgår mest på 8. klassetrinnet. 12

14 Fig 3.12 Ofte søvnvanskar Søvnvansker hver uke eller oftere Gutt Jente Spesielt mange jenter på 1. klassetrinn oppgjev slike plager ofte. 4. Tobakk og rusmiddel Førebygging av røyking er eit sentralt mål i førebyggande helsearbeid i skulen, og mange ulike tiltak har vore gjennomførte. Det er ansett som viktig å utsette røykestart, då dei fleste vanerøykarar seinare i livet har begynt i skulealderen. Tobakk er eit sterkt vanedannande stoff. Det er kjent at andelen som røyker i befolkninga har gått ned dei seinare åra.for grunnskuleelevar i Sula er det markerte endringar over tidsrommet: 13

15 Fig. 4.1 Daglegrøyking Dagligrøyking Gutt Jente Dagligrøyking er nærmast fråværande utanom i 1. klassar. Her har andelen blant gutar auka mellom og, og har flata ut på om lag 1%. For jenter er det ein stor endring frå heile 29% i og til ingen i. Eindel jenter, 7%, oppgjev sporadisk røyking. NB: På spørsmålet om røyking var det siste svaralternativet: Nei ved ein teknisk feil falle ut av skjemaet. Dette kan vere bakgrunnen for at heile 32% av elevane ikkje har svart på dette spørsmålet i det heile ( missing ). Dette gjer at resultata for må tolkast med varsemd. Fig. 4.2 Snusbruk Parallelt med nedgangen i tobakksrøyking har ein sett overgang til snusbruk. Det er diskusjon i kva grad dette gjev mindre helsemessige skadeverknader. Men det er eit mål også å førebygge bruken av snus. Snusbruk daglig/av og til () Gutt 7 2 Jente 2 1 Det framgår at bruk av snus enten meir sporadisk eller dagleg har fått eit betydeleg omfang mellom 1. klassegutar i Sula der kvar 4. elev angjev dette. For jenter er det langt lavare, men likevel opp i 1%. 14

16 Fig. 4.3 Alkoholberuselse Beruselse med alkohol 2 eller flere ganger Gutt Jente 36 2 Her er det berre resultat frå dei 2 siste kartleggingane. Det er nedgang for begge kjønn, men særleg for 1. klassejenter frå til i andelar som opplyser dette. Fig. 4.3 Hyppig alkoholberuselse Alkoholberuset 1 ganger eller mer siste året Gutt Jente 2 13 Medan andelane gutar som oppgjev dette er meir stabilt over tid, så er det ein markert nedgang hjå jenter der ingen oppgjev dette i. 1

17 Fig. 4.4 Narkotika Fått tilbud om narkotika Gutt Jente Her er andelen uendra for gutar, men ingen jenter oppgjev å ha fått tilbod om narkotiske stoff i. I oppgav 4% av gutane å ha teke imot dette, men ingen i. Fig. 4. Haldningar til alkohol vs. lette narkotika Forhold mellom hasj og alkohol Gutt Jente Gutt Jente Hasj mindre farlig Like farlig Hasj mer farlig Haldningane er i stor grad uendra over perioden. 16

18 . Skulemiljø Skulen er ein av nøkkelarenane for barn i 1-12 år av oppveksttida, og kan slik sett samanliknast med den betydningen arbeidsplassen har for voksengruppa. Positive opplevingar i skulen saman med gode læringsmiljø vil difor kunne har stor innverknad også på den framtidige helsa. Skulen har difor stort potensiale i høve til både førebygging og helsefremming. Fig..1 Høg skuletrivsel Svært god skoletrivsel Gutt Jente Mellom 3 og 4% av elevene oppgir høg trivsel på skulen. Dette er høgast i 8. klasse, og det er ikkje markerte forskjellar mellom kjønna. Bildet er stabilt frå etter ein stigning mellom og. 17

19 Fig..2 Lav skuletrivsel Lav skoletrivsel Gutt Jente Det er ein klar auke mellom 6. klassejenter i andelar som oppgjev lav skuletrivsel. At kvar 4. jente opplever lav skuletrivsel er klart negativt. For 1. klasseelevar er det motsett tendens. Fig..3 Uro i klassesituasjonen Mye bråk og forstyrrelser i klassen Gutt Jente Som i dei tidlegare kartleggingane er det mange elevar som opplever klassesituasjonen som uroleg og støyande. I 6. klasse kan det sjå ut til å være aukande over tid, men det er ein klar positiv nedgang over tida i 1. klassar. 18

20 Fig..3 Skulkeproblematikk Andeler som aldri skulker skolen Gutt Jente Skulking er eit fenomen som i hovudsak dukkar opp på 1. klassenivå, men det er heller avtakande over tidsperioden.. Fig..3 Mobbing Blir mobba kvar veke eller oftere 1 1 Gutt Jente Mobbeproblematikk har hatt stor merksemd i norsk skule, og det har vore arbeid systematisk mot dette mange stader (Olveus-program). Andelane som oppgjev å bli mobba kan sjå ut til å auke hjå gutar. Det er særleg lave tal for jenter i 1. klasse. Andelen som oppgjev at dei deltek i mobbing mot andre ligg på omkring halvparten av dette. 19

21 Fig..4 Tid med lekser dagleg 3 timer eller mer med lekser hver dag Gutt Jente Elevar som brukar mykje tid på lekser dagleg er først og fremst på 1. klassetrinnet. Det er ein slåande forskjell ved at jentene her er heilt dominerande. 6. Familie Familien er kanskje den mest sentrale arenaen for barnet under oppveksten og utover dei første skuleåra. Den tradisjonelle familiestrukturen er av dei områda som har endra seg mest over dei 2 siste åra gjennom aukane andelar familieoppløysingar og nye familieformer. Det er imidlertid ikkje haldepunkt for at familien av den grunn vert mindre viktig for den oppveksande generasjonen. 2

22 Fig. 6.1 Opplevd familieoppløysing Opplevd familieoppløsning kl 1.kl Sula 12 1 Sula Sula Mellom elevar i 6. klasse ser vi ein markert auke i andelen som har opplevd familieoppløysing i heile perioden. Nesten kvar 4. elev har opplevd dette. For 8. og 1. klasseelevar er mønsteret meir stabilt. Fig. 6.2 Familien eller venner viktigast? Venner viktigere enn familien kl 8.kl 1.kl Gutt 3 4 Jente Svært få set vennene over familien, men vi ser at når jentene når 1. klassetrinnet så veks denne andelen noko. Noko fleire gutar enn jenter oppgjev at dei er svært fornøgde med eigen familie: Gutter: 66% Jenter: 7% 21

23 Fig. 6.3 Jevnleg kontakt med besteforeldre Besøker besteforeldre minst hver uke kl 8.kl 1.kl Gutt Jente Fleirtalet av begge kjønn har jevnleg kontakt med besteforeldre, og dette endrar seg lite utover gjennom klassetrinna. Fig Rydding av eige rom Rydder alltid eget rom kl 8.kl 1.kl Gutt Jente Mange unge ryddar eige rom. Ikkje uventa er andelen mellom jentene noko høgare. 22

24 Fig. 6. Heimeoppgåver Husarbeidaoppgaver Dekker/rydder bord Passe søsken Gutt Jente Under kvar. elev hjelper til ved bordet, og her er det ikkje kjønsskilnader. Fleire jenter deltek i pass av søsken. Fig Opplevelse av nærmiljøet sitt Svært fornøyd med buområdet sitt kl 8.kl 1.kl Gutt 71 3 Jente Ein stor del av dei unge er svært fornøgde med buområdet sitt. Andelen fell noko med aukande alder. 23

25 Fig. 6.7 Til sentrum i helgar? Får lov ofte til å reise til Ålesund fredag- og lørdagskvelder Gutt Jente Ein må her tolke utviklinga meir forsiktig fordi det ved kartleggingane i og berre var spørsmål om å reise til Ålesund sentrum, medan det no inkluderer også Moa-området. For 6. og 8. klassar ser det ut til å auke, medan det for 1. klasse er tilbake på -nivå. 7. Venner Å kunne skaffe seg venner og ha eit godt forhold til desse er sentralt i oppveksten. Etterkvart som ein når ungdomstida vil vennene ofte få sterkare plass i høve familien, og den horisontale innflytelsen frå vennene (positiv og negativ) blir viktigare. 24

26 Fig. 7.1 Fleire gode venner i klassen > gode venner i klassen kl 8.kl 1.kl Gutt Jente Fleirtalet oppgjev eller fleire gode venner i klassen. I 1. klasse er det færre jenter som opplyser dette. Svært få oppgjev at dei ikkje har venner i det heile i klassen: Gutar: % - % - 4% Jenter: 4% - 4% - % Fig. 7.2 Ikkje sammen med venner etter skuletid Ikke sammen med venner etter skolen kl 8.kl 1.kl Gutt Jente Det er også få som opplyser om at dei ikkje er saman med venner etter skuletid. Men mellom 1. klassejenter oppgjev 1% dette. 2

27 Fig. 7.3 Elektronisk kommunikasjon med venner Daglig elektronisk kommunikasjon med venner Sjelden/aldri Hver dag Gutt Jente 6 44 Storparten av elevane nyttar slike nye kommunikasjonsformer. Mellom dei som sender mykje tekstmeldingar dominerer jentene: Sender > 2 tekstemeldinger daglig: Gutter: 6% Jenter: 13% 8. Kosthold og matvaner Eit god samansett kosthald og utvikling av sunne kostholdsvaner under oppveksten er rekna som viktig også for det framtidige mønsteret i voksenlivet, og slik sett også seinare helseforhold. Fig. 8.1 Sjeldan frukost Spiser frokost 3 eller færre dager i uken Gutt Jente Biletet er relativt stabilt over tid, men den høge andelen mellom 1. klassejenter frå har endra seg mykje i positiv retning slik at det no berre er kvar. jente som et frukost sjelden. 26

28 Fig. 8.2 Dagleg fruktinntak Spiser frukt daglig Gutt Jente Målet om at barn og unge skal ete frukt dagleg er nok berre delvis nådd, då under halvparten oppgjev dette. Fig. 8.3 Dagleg inntak av grønnsaker Spiser grønnsaker daglig Gutt Jente Berre eit fåtal av elevane inntek grønnsaker dagleg. 27

29 Fig. 8.4 Dagleg inntak av søtsaker Daglig inntak av søtsaker Gutt Jente Ikkje mange oppgjev dette. Det er mest vanleg på 8. klassetrinnet. 9. Forhold til kropp og vekt Mellom barn og unge er forholdet det at kropp og vekt er problemområde i begge endar; både gjennom ulike eteforstyrringasr og som del av det som vert kalla den globale fedmeepidemien. Fig. 9.1 Fornøgd med eigen kropp Opplever egen kropp som passelig Gutt Jente Det kan sjå ut til å være ein positiv tendens mellom jenter ved at fleire opplever eigen kropp som passe enn tidlegare. 28

30 Fig. 9.2 Slanking Driver slanking Gutt Jente Ein betydeleg andel av elevane oppgjev at dei driv slanking. At dette er meir utbredd mellom gutar i 8. klasse enn jenter er verdt å legge merke til. Ingen gutar i 8. klasse har notert høg BMI (sjå under). Fig. 9.3 Overvekt BMI over 2 (overvekt) kl Gutt Jente 6 Utrekninga av BMI er basert på elevane sin eigen angivelse av høgde og vekt, og det er berre % av alle elevane som har oppgjeve denne. Dette kan være både fordi dei ikkje veit denne, men også ein seleksjonsmekanisme som kan gjere totalresultatet skeivt. Det er også slik at BMI er ein skala meir tilpassa den voksne kroppen slik at tolkinga må gjerast med forsiktigheit. Ut frå dei som har oppgjeve vekt/høgde ser det ikkje ut som om overvekt aukar mellom elevar i Sula over siste. årsperioden. Det er flest gutar. 29

31 1. Fysisk aktivitet Omfanget av fysisk aktivitet under oppveksten er mykje debattert. Det generelle inntrykket mange sit med er at omfanget av dette har avteke i mange vestlege samfunn, og at det er ei viktig målsetting å auke omfanget av fysisk aktivitet også under skuletida. Fig. 1.1 Fysisk aktive på fritida Fysisk aktivitet 4 ganger eller mer på fritida Gutt Jente Ut frå det dei unge rapporterar sjølve er det ikkje teikn på at omfanget av regelmessig fysisk aktivitet på fritida har gått ned i perioden. Andelane er hoko høgare mellom gutar i 8. og 1. klasse. Fig. 1.2 Fysisk inaktive på fritida Ingen fysisk aktivitet på fritida Gutt Jente Det er mindre enn kvar 1. elev som oppgjev fysisk inaktivitet på fritida. 3

32 Fig. 1.3 Går eller syklar til skulen fast Går eller sykler til skoleg hver dag Gutt Jente Det er her ein avtakande tendens mellom 6. klasse-elevar, men ellers er mønsteret lite endra siste. åra. 2 av elevar går eller syklar fast til skulen kvar dag. Fig Andre fritidsaktivitetar Organiserte fritidsaktiviteter utenom sport/idrett : -Musikk: Gutter 22% Jenter 2% -Speider/4H: Gutter 9% Jenter 9% -Dans: Jenter 1% -Dyr Jenter 1% 31

33 11. Stillesittande aktivitetar/media Mange er bekymra over at unge brukar mykje tid framføre skjermar med stillesittande aktivitetar, og i tillegg vert det stadig utvikla nye tilbod på desse områda. Fig Tid framføre TV TV-bruk 4 timer eller mer på hverdager Gutt Jente Det er ein markert nedgang i andelar av dei unge som oppgjev at dei brukar over 4 timar framfor TV på kvardagar. I helgene er andelane noko høgare. Fig Storbrukarar av PC PC-bruk 3 timer eller mer på hverdager Gutt Jente Tendensen her er motsett av for TV-sjåing. Det ser ut til at dei som brukar mykje tid framføre skjermar har gått meir over frå TV til PC-bruk. 32

34 12. Skadar/tryggleik Fig Fleire skadetilfelle siste året Skadet seg 2 ganger eller mer siste året Gutt Jente Biletet viser ikkje markerte endringar utanom ein nedgang for jenter i 1. klasse. Om lag kvar 4. elev skadar seg fleire gonger i året. Fig Ingen skadetilfelle siste året Ingen skader siste året Gutt Jente

35 Fig Stad for skade Skadested Sport/idrett i fritiden Sport/idrett i skolen Skolen/skol eplass Hjemme Trafikk Annet Serie Det er klart vanlegast med skader under sport og idrett, og under leik på skuleplassen. Trafikkskader er sjeldne. Fig Bruk av sykkelhjelm Bruker alltid sykkelhjelm kl 8.kl 1.kl Gutt 2 22 Jente Fast bruk av sykkelhjelm avtek svært utover skuleåra. 34

36 Fig. 12. Bruk av bilbelte fast Bruker alltid bilbelte Gutt Jente For fast bruk av bilbelte er utviklinga positiv. 3

37 Oppsummering -I kommunebarometeret ser ein at Sula på mange område ligg på eller klart lavare enn landsgjennomsnittet, men utmerkar seg med høge andelar innanfor barnevern og særleg høg andel innanfor høg timesats hjå heimebuande. -Det er teikn på at velstandsutviklinga held fram med aukande andelar unge som opplever at familien sin økonomi er god eller svært god, og tilsvarande færre i negativ ende av skalaen. -Det er ikkje markerte endringar over tidsperioden i høve planar for utdanning etter grunnskulen. Om lag 2 av planlegg allmennfagleg utdanning på vidaregåande skular, tilsvarande er kvar 4. elev for yrkesfag. - I 1. klasse er det ein klar betring av svært god sjølvopplevd helse blant jentene slik at dei i nesten har nådd nivået for gutar. -Om lag kvar tiande elev opplever lav livskvalitet. -Dagligrøyking er nærmast fråværande utanom i 1. klasse. Her har andelen blant gutar auka mellom og, og har flata ut på om lag 1%. For jenter er det ei stor endring frå heile 29% i, og til ingen daglegrøykarar i. Eindel jenter, 7%, oppgjev sporadisk røyking. - Det framgår at bruk av snus enten meir sporadisk eller dagleg har fått eit betydeleg omfang mellom 1. klassegutar i Sula der kvar 4. elev angjev dette. - Medan andelane gutar som oppgjev hyppig alkoholrusing er meir stabile over tid, så er det ein markert nedgang hjå jenter der ingen oppgjev dette i. - Mellom 3 og 4% av elevane oppgir høg trivsel på skulen. Dette er høgast i 8. klasse, og det er ikkje markerte forskjellar mellom kjønna. Bildet er stabilt frå etter ein stigning mellom og. - Det er ein klar auke mellom 6. klassejenter i andelar som oppgjev lav skuletrivsel. For 1. klasseelevar er det motsett tendens. - Som i dei tidlegare kartleggingane er det mange elevar som opplever klassesituasjonen som uroleg og støyande. I 6. klasse kan dette sjå ut til å være aukande over tid, medan det er ein klar positiv nedgang over tida i 1. klassar. - Andelane som oppgjev å bli mobba kan sjå ut til å auke hjå gutar. Det er særleg lave tal for jenter i 1. klasse. 36

38 -Mellom elevar i 6. klasse ser vi ein markert auke i andelane som har opplevd familieoppløysing over heile perioden. Nesten kvar 4. elev har opplevd dette. For 8. og 1. klasseelevar er mønsteret meir stabilt. - Fleirtalet av begge kjønn har jevnleg kontakt med besteforeldre, og dette endrar seg lite utover gjennom klassetrinna. - Ein stor del av dei unge er svært fornøgde med buområdet sitt. Andelen fell noko med aukande alder. - Fleire elevar i 6. og 8. klassar opplyser å få lov til å reise til Moa eller Ålesund sentrum om kveldar, medan det for 1. klasse er tilbake på -nivå. - Det er få som opplyser om at dei ikkje er saman med venner etter skuletid. Men mellom 1. klassejenter oppgjev 1% dette. - Andelar som et sjelden frukost er relativt stabile over tid, men den høge andelen mellom 1. klassejenter frå har endra seg mykje i positiv retning slik at det no berre er kvar. av desse som et frukost sjelden. -Dagleg inntak av frukt og grønnsaker kunne vore høgare. Godteri dagleg aukar ikkje. - Det kan sjå ut til å være ein positiv tendens mellom jenter ved at fleire opplever eigen kropp som passe, enn tidlegare. - Basert på dei tal elevane har oppgjeve for vekt/høgde ser det ikkje ut som om overvekt aukar mellom elevar i Sula over siste. årsperioden. Det er flest gutar. - Ut frå det dei unge rapporterar sjølve er det ikkje teikn på at omfanget av regelmessig fysisk aktivitet på fritida har gått ned i perioden. Andelane er hoko høgare mellom gutar i 8. og 1. klasse. - Det er ein markert nedgang i andelar av dei unge som oppgjev at dei brukar over 4 timar framfor TV på kvardagar. - For PC-bruk er tendensen den motsette av for TV-sjåing. Det ser ut til at dei som brukar mykje tid framføre skjermar har gått meir over frå TV til PC-bruk. - Det er klart vanlegast med skader under sport og idrett, og under leik på skuleplassen. Trafikkskader er sjeldne. - For fast bruk av bilbelte er utviklinga positiv. 37

39 Vedlegg: 1. Informasjonsbrev til føresette 2. Samtykkeerklæring 3. Spørrjeskjema 38