KNUT HAMSUNS STIER. i Bjørnsons og Undsets rike

Transkript

1 KNUT HAMSUNS STIER i Bjørnsons og Undsets rike

2 Knut Hamsuns stier i Bjørnsons og Undsets rike

3

4 Knut Hamsuns stier i Bjørnsons og Undsets rike f orlag 1

5 Forlag ISBN Forside: Kjell Bendiksen Omslag: Trygve Skogrand/Passion &Prose. Trykk: Prosjektet er støttet av Kulturrådet og Fritt Ord.

6 Innhold Forord... 7 Innledning... 9 Hans-Ivar Kristiansen Landstrykeren Torstein K. Garmo Hamsunianias Hamsunstugus historie i Lom Torunn Kjøk Hamsuns 75-års dag i Lom Lars Ekre Hamsun og Bjørnson Ingar Sletten Kolloen Hamsun på Toten og Gjøvik Helge Dahl Hamsun i Valdres Jul Haganæs Hamsun og Undset Astrid Sæther Hamsun-familien og Undset-familien i ettertid Leif Hamsun Hamsun i verden i dag Kristin Hedvig Rasmussen Noter

7

8 Forord Denne boka er blitt til som et resultat av mange løse ideer. Til slutt ble til et gjennomgripende mønster av veier gjennom Oppland Fylke. Det var naturlig å gå fra det lokale til det internasjonale og ut i den store verden. Det hadde ikke vært mulig å gjennomføre prosjektet uten hjelp, spesielt når det gjelder bilder. Vi er takknemlig for at lokalbefolkningen i Lom, Skjåk Historielag, Mjøssamlingen og Maihaugen/Bjerkebæk har bidratt sjenerøst. Vi retter en takk til Nasjonalbiblioteket, Fjuken og Gudbrandsdølen Dagningen GD for at vi fik tilgang til i bildearkivene deres. En spesiell takk til familien Frøsland i Torpa som lot oss trykke "Ødets Hav," og at Jul Haganæs og Hedvig Rasmussen har delt av sine mange bilder og dokumenter med oss. Både Kulturrådet og Fritt ord har gitt kjærkomne bidrag. Vi takker Hamsunlaget i Lom som tok initiativet til denne boka. Lom/Oslo april 2009 Torstein K. Garmo Torunn Kjøk Hans-Ivar Kristiansen 7

9 8

10 Innledning Et kompass i Hamsuns verden Hans-Ivar Kristiansen Når vi bruker veien og stien som bilde for helheten, så er det fordi Knut Hamsun selv gjorde det. Han gikk eller fikk skyss den gangen han skulle til Aulestad for å treffe Bjørnson. Det samme måtte han gjøre for å komme seg fram og tilbake til Toten og Valdres. Disse stiene har vært avgjørende på mange måter, for livet han levde, for venner han fikk og for bøkene han skrev. Ingar Sletten Kolloen tar oss til Bjørnsons verden, Helge Dahl har fulgt med på det som skjedde på Toten, og Jul Haganæs har mange personlige opplevelser om Hamsun i Valdres. Torstein K. Garmo og Torunn Kjøk går opp stier som var i ferd med å gro igjen. Hadde de ikke gjort det nå, så ville det aldri ha vært mulig, for mye ville vært glemt. Veien til møtet med Sigrid Undset er på en helt annen arena, det var gjennom den fort voksende moderne arenaen som mediene ble, ikke minst for krigspropagandaen og fredssak i både Øst og Vest. Hvilke verdier var det de sloss om, kan Astrid Sæther mye om. I våre dager med e- post og internett er det ikke vanskelig å finne veien fram. NRK fjernsynet ga dette bidraget til den globale betydningen av Knut Hamsun: En ateistisk palestiner som ikke tror på at det er en Gud, som kommer fra Jerusalem, Betlehem eller fra Mekka, sier at Knut Hamsuns bøker Sult og Markens Grøde det er hellige skrifter for han, om mennesker som vil noe her på jorden. Denne palestineren uten TV, radio og aviser er også en form for biograf, som finner et bruksområde for to av de viktigste bøkene til Knut Hamsun. Og om det norske språket sier han at det er så lite at knapt noen vet at det eksisterer. 9

11 Det er disse typer spor i den moderne, digitale verden som vi til slutt søker sammen med Hedvig Rasmussen. Det er riktig mange i forskjellige kulturer, over hele verden som trykker Knut Hamsun til sitt bryst. Og av forskjellige grunner. Men ingen gjør det fordi han var nazist før Leif Hamsun gjør det forunderligste av alt, forteller om møtet mellom to familier som skulle ha all grunn til å unngå hverandre. Slik ble det ikke. Dette er plakatbildet for Kjell Bendiksens utstilling av ny grafikk og maleri, Om Knut Hamsun, Lom, i august

12 Landstrykeren fra Lom Torstein K. Garmo Han kommer med helt nye opplysninger om slekt og venner og personer brukt i bøkene til Hamsun. Han har grepet tak i en feiltolkning av navnet til en sambygding. Tore Hamsun skriver om at det på et tidspunkt kom en ung mann fra Lom nordover til Nordland og ville ha med seg Knut Hamsun på turne som skreppekremmer. Tore Hamsun kaller denne fyren for Ole Trykket. Det viser seg at dette navnet er blitt feil forstått, for navnet er egentlig Ole Tykkje. Da blir det også lettere å finne og følge sporene. Disse sporene blir fulgt fra Bøverdalen i Lom til ulike plasser i Nordland, hvor Torstein K. Garmo finner barnebarnet og folk etter han Ole. Det er lett å tenke seg Ole Tykkje som modell for noen av de viktigste figurene i Landstrykere. Utkast til tittel på Markens Grøde 11

13 Et kulturløft i mørketid Torunn Kjøk Hun tar tak der hvor Christianne slipper. Det buttet seg for henne og hun kom ikke lengre, men det hun gjennomførte var et viktig første skritt mot det som engang skal komme, Hamsuniana. I sin artikkel beskriver Torunn Kjøk hendelsene fra den første turen Christianne hadde til Lom i 1954 og fram til våre dager. Ikke bare hendelsene, men også alle de forskjellige menneskene som var med på å sette dette prosjektet ut i livet. Og ikke minst er det viktig å få med seg den kampen som ble ført på slutten av det forrige århundre, kampen om å få beholde fødestedet på sin opprinnelige plass, alternativet var å flytte det hele til Lom sentrum. Kommunen viste seg å gå fra uinteressert til å bli engasjert i den grad at den vil være med på å bygge Hamsuniana. I tillegg til å gi en samlet framstilling omkring fødestedet, er dette også lokalhistorie av bred allmenn interesse. Tekstside fra Markens Grøde. Den eneste av bøkene hans hvor fødestedet Lom og Uppigard Garmo nevnes. 12

14 Et litterært forbilde Lars Ekre Han var akademiker med tilknytning til Blindern. Han var spesialist på stedsnavn. I 1995 kunne han smykke seg med å være den eneste gjenlevende fra Lom som hadde hilst på Knut Hamsun i 1934, på 75-års-dagen. Sammen med bokhandler og bibliofil Th. Garmo snakket de den kvelden vel og lenge om minner fra før i tiden: Hamsun var spesielt opptatt av livet i Hesthagen, hvor han var mens han sto til konfirmasjon i Lom Etter den kvelden følte Lars Ekre at Knut Hamsun var en sann sambygding. Kjøpekontrakten på bilen, en Cadillac de brukte for å komme til Lom i

15 Bjørnstjerne Bjørnson, Norges herold, Hamsuns forbilde Ingar Sletten Kolloen Ingar Sletten Kolloen har gjort enorm suksess med sine to Hamsun- biografier, Svermeren (2003) og Erobreren (2004), det er en voldsom arbeidsinnstas som både har ført til oppsiktsvekkende salgstall og voldsom oppmerksomhet over lang tid. Forholdet til Bjørnstjerne Bjørnson var ganske spesielt for Knut Hamsun. Først så prøvde han å skrive på samme måten, han ville tale og overbevise i det offentlige rom på samme måten. Han ville bli den høvdingen og giganten Bjørnson var i sin tid. Slik gikk det ikke. Hamsun fikk hjelp til å lære seg noe om skuespillerkunsten, han fikk en anbefaling på Aulestad i 1879 om å lese med Jens Selmer. Hamsun gjorde det og forsto å utnytte de markedsmessig fordelene en god taler hadde. Da han reiste til USA i 1882, hadde han med seg en anbefaling fra Bjørnson. Han satte stor pris på vår første Nobelskald. Men alt var ikke som det skulle være. Når det gjelder fornorsking, så er Bjørnson på ville veier, han skriver et deformert språk, mener Hamsun. Om det og mye annet skriver Ingar Sletten Kolloen. Bilde: Hamsun i 1890 på minnepinne Knut Hamsun i

16 En tur til Valdres var alltid fornuftig Jul Haganæs Han skriver rett og slett om egen familie og egen slekts opplevelse av Knut Hamsuns besøk i barndomshjemmet sitt. Et sted hvor Jul Haganæs fremdeles bor. Aurdal og Valdres skulle få stor betydning for Knut Hamsun. Det var her han bestemte seg for å skrive navnet sitt annerledes enn gårdsnavnet Hamsund. Til Aurdal dro han for å få hvile, for å skrive og for å arbeide som slåttekar. Han sendte også de to sønnene sine, Tore og Arild, hit for at de skulle kunne gå på realskole. Først var Aurdal og Valdres en kilde til sunnhet, et sanatorium i Hamsuns liv. Etter å ha fått tæring i USA, dro han hit for å redde livet. Han fortsatte det han hadde gjort før, i servicebransjen, som postbetjent i vikariat for sin venn, Erik Frydenlund. Da Sult kom i 1890, var Erik en av de første som fikk den. I 1898 kom han tilbake og bodde i annen etasje hos besteforeldrene til Jul Haganæs mens han skrev på Victoria. Aurdal var et sted Hamsun kunne tenke seg å slå seg ned, men han fant ikke huset han ville ha. Aurdal Kirke fra Her tilbrakte Hamsun mye tid, for å skrive og for å hvile. Han likte folk og miljøet så godt at han sendte barna sine på realskole dit. (Foto:Valdres) 15

17 O m en dyktig arbeidskar Helge Dahl Han går meget grundig til verks om en tid da Hamsun ikke visste hva han skulle gjøre eller bli. Han hadde det første gjennombruddet med Bjørger i 1878 bak seg. De to reisene til USA fant sted etter oppholdet på Toten. Det var Bjørnson som hjalp han til denne jobben, han var godt kjent med veidirektøren, Krag. Under oppholdet fikk han kontakter som skulle få vesentlig betydning for han senere. På tross av at han så ut som en aristokrat, tok det ikke lang tid i tungt fysisk arbeide å bli en fillefrans som alle andre. Møtet med Nils Frøsland, bestyreren på fyrstikkfabrikken på Raufoss, er viktig. Det var hans familie som sørget for at Hamsun kom til USA første gang. De først forsøkene som journalist, debattant og polemiker finner sted mens han var i Totenområdet. Møtet med haugianerne i Vardal, gjorde ikke skepsisen til kristenfolket mindre. Og i den kjente ironiske stilen skriver han om det i Gjøvik Blad i Den som skulle til Amerika, måtte lære seg engelsk. Det lærte han hos Ernst Sengebusch på Gjøvik. I 1893 treffer han Alf Mjøen fra Gjøvik gård i Paris. Dette vennskapet skulle vare livet ut, likeledes ble kontakten med Frøsland-familien pleiet helt til siste slutt etter oppholdet på Toten, etter det andre gjennombruddet med Sult, etter to besøk i USA. 16

18 To nobelpristakere, på hver sin side, med samme ideologi Astrid Sæther Oppsiktsvekkende om de to sentrale aktørene i verdidebatten på 1930-tallet. Hun prøver å finne fram til verdimessig eller ideologisk fellesskap i de bøkene som kom i Både Sigrid Undset og Knut Hamsun gir ut bøker i Undset Den trofaste hustru og Hamsun Ringen sluttet Det er ikke vanskelig å få tilslutning for avsky mot de ubehagelige uttalelsene Knut Hamsun kom med opp gjennom livet sitt. Spesielt når vi vet hvor han hører hjemme ideologisk og politisk. Når det tas opp i tilfellet Sigrid Undset er det lett å ende opp som demonisert. Det er også eiendommelig, til det sjokkerende overraskende at en med et slikt demokratisk og humanistisk grunnstoff i seg kunne stå for noe slik? For 70 år siden var alt annerledes, sier folk. Det er rett nok det, men det var for 70 år siden Hamsun var som mest aktiv, og det blir brukt mot han. Med rette! Hvorfor kan vi ikke med rette kritisere verdiene til en som vil gjeninnføre det absolutte patriarkatet? Noe som er like konservativt og antidemokratisk som det nazistiske tankegodset! Å være til fulle beundrer av de katolske verdiene, som både er motsander av likestilling og prevensjon, står ikke i stil til humanismen for øvrig. Hun ville gjerne utrydde det tyske folk, det minner om holdninger vi ellers tar avstand fra. Er ikke de like avskyelige og fascistoide som hos Knut Hamsun? Oppstår den samme kognitive dissonansen hos Sigrid Undset? Er hun en vi elsker og hater samtidig? Etter dette tok Sigrid Undset seg en pause fra skrivingen for å gi alt for jødesaken og for formannskapet i forfatterforeningen. De fleste trodde det var slutten for Knut Hamsun, men så kom På gjengrodde stier over 10 år senere. De aller fleste er av den oppfatningen at disse to er rake motsetninger. Det spørsmålet handler i første rekke om på hvilken side de havnet før og under Den annen verdenskrig. Undset er Jøssing, mens Hamsun er Quisling. I bøkene sine er de derimot enige om at verden er gått av skaftet, den moderne utviklingen har drevet menneskene ut i et uføre. Begge mener at det er på tide å søke tilbake til våre virkelige røtter, vår virkelige identitet og tilværelse. Alt faller sammen fordi verdien ikke er der lengre, det er et samfunn uten forankring i en ideologi. Vi må søke våre autoriteter på nytt. Begge er de kritiske til radikale krefter, spesielt det bakteppet som reiser seg i øst, kommunismen. I Hamsuns bok er det nihilisme og desillusjon. Undset tar for seg den moderne kvinnen som blir rotløs i sin frigjøring, verken i ekteskapet eller i friheten, deres plass er nettopp i ekteskapet. Denne innstillingen deler de to. Til 17

19 og med fornærmende kommentarer til fremmede raser, og nedsettende bemerkninger om andre kulturer i disse to bøkene, bør de ikke kappes om, de er like gode. Og så vil de ha noen som er sterke i bakgrunnen, Hamsun den sterke lederen, Undset den sterke familiefaren. Det er også to sider av samme sak. Vi har følelsen av at de begge vil sette tilværelsen inn i rammer hentet fra Bakom, synger skogene av Trygve Gulbrandsen. Forlegger List fra Berlin, Tore og Knut Hamsun på Nørholm i

20 E ttertidens umulig møte Leif Hamsun Hvordan kunne dette skje? Hvordan kunne etterkommerne til de største motstandere på 1930-tallet, de to store dikterne, de eneste to norske diktere som har fått en markant internasjonal profil over lang tid, som sto på hver sin side i verdidebatten på tallet, i forsvar for jødene og nazistene, bli bestevenner i neste slektsledd? Leif likte ikke at det var fred og fordragelighet mellom de to familiene. For å få tingene tilbake til krigstilstanden i mellomkrigstiden, så forsøkte han sammen med en lokal størrelse å sette fyr på Bjerkebekk. Det er dersom vi tar det som skjedde bokstavelig, men det var nok bare et resultat av små barns omgang med fyrstikker. Det og mye annet skriver Leif Hamsun om i sin artikkel. Tore, forlegger List, Knut og Marie på Nørholm i