Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon

Transkript

1 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Prosjektplan Andebu kommune Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon 25. januar

2 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 2 av 17 INNHOLD Innhold Innledning Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon og overordnet analyse Analysegrunnlag/Metode Teoretisk fundament Erfaring fra revisjon Dokumentanalyse Statistikk Intervju Prosessmøte I med kontrollutvalget Prosessmøte II med kontrollutvalget Overordnet analyse Beskrivelse av sentrale forhold i kommunen Sentrale lover og forskrifter Overordnet mål kommuneplan Demografi Arbeidsliv Økonomi Tjenester Fylkesmannens vurdering Risikoanalyse Administrasjon og støttetjenester Oppvekst og utdanning Helse og sosial Kirke, Kultur og fritid Plan, teknisk sektor og landbruk Forvaltningsområder prioritering av områder Vedlegg 1 Oversikt Lover Vedlegg 2 Nøkkeltall KOSTRA Vedlegg 3 Oppsummering løpende revisjon og virksomhetskontroller (eget dokument) 3202

3 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 3 av 17 1.INNLEDNING Som et grunnlag for arbeidet med revisjon og kontroll i kommunen, skal det utarbeides en plan for forvaltningsrevisjon. For at planen skal gjenspeile de viktigste områdene der det er behov for forvaltningsrevisjon, skal det gjennomføres en overordnet analyse av virksomheten til kommunen. I prosessen med den overordnede analysen og utformingen av planen, legger Distriktsrevisjons metodikk opp til høy grad av involvering, både av kontrollutvalget og av sentrale aktører i administrasjonen. Dette vil bidra til at en får avdekket de forvaltningsområdene som det er knyttet størst risiko til. I tillegg vil høy grad av involvering bidra til å forankre og gjøre planarbeidet kjent. Dette vil skape et godt grunnlag for gjennomføringen av prosjektene som blir prioritert i planen for forvaltningsrevisjon. 2.FORVALTNINGSREVISJON 2.1 FORVALTNINGSREVISJON Forvaltningsrevisjon er systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger, herunder å: vurdere om forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger vurdere om forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området vurdere om regelverket etterleves vurdere om forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige vurdere om beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav vurdere om resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd Forvaltningsrevisjon er regulert i forskrift om revisjon av kommuner 7. Se også Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 10 Kontrollutvalget skal påse at virksomheten årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon, og er ansvarlig for å bestille forvaltningsrevisjon. 2.2 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG OVERORDNET ANALYSE Hvilke forvaltningsrevisjonsprosjekter kommunen ønsker å gjennomføre skal fremkomme i en plan for forvaltningsrevisjon. I forskrift om kontrollutvalg går følgende frem: Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret, som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. 3202

4 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 4 av 17 Det er et krav om at plan for forvaltningsrevisjon skal være basert på en overordnet risiko- og vesentlighetsvurdering: Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Formålet med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhet, slik at det er mulig for kontrollutvalget å legge en plan for forvaltningsrevisjon og å prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Den overordnede analysen skal avdekke indikasjoner på avvik eller sårbare områder i forvaltningen, sett i forhold til regelverk, politiske mål og vedtak. I denne sammenhengen viser risiko til sannsynligheten for og konsekvensene av at det kan forekomme avvik fra for eksempel regelverk, mål, vedtak og andre føringer som kommunen har satt for virksomheten. Risiko må vurderes innenfor alle kommunens tjenesteområder. På bakgrunn av risikoanalysen vil det utarbeides forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekter, og kontrollutvalget må skjønnsmessig vurdere de ulike områdene opp mot hverandre, og avgjøre hvilke områder de mener det er mest vesentlig å undersøke. For en nærmere presentasjon av overordnet analyse, se Kontrollutvalgsboken (KRD, 2011) kapittel 6, ANALYSEGRUNNLAG/METODE Teoretisk fundament Teoretisk fundament for analysen er COSO 1 rammeverkene som er utarbeidet med tanke på ledelse og styring i alle typer virksomheter. Rammeverket beskriver sammenhengen mellom mål, risiko og styrings- og kontrolltiltak. Kort sagt beskriver rammeverkene hvilke prosesser og tiltak som bør være til stede i enhver type virksomhet for å gi rimelig sikkerhet for måloppnåelse med hensyn til blant annet målrettet og kostnadseffektiv drift og overholdelse av lover og regler. 1 Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission - en frivillig organisasjon i privat sektor som har som formål å forbedre kvaliteten på finansiell rapportering gjennom fokus på etikk i forretningslivet, effektiv intern kontroll og corporate governance. 3202

5 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 5 av Erfaring fra revisjon Vi har i den overordnede analysen benyttet revisors kunnskap om virksomheten, og erfaring fra løpende revisjon for 2011 og foretatte virksomhetskontroller Dokumentanalyse I denne overordnede analysen har vi benyttet dokumentanalyse som tar utgangspunkt i planer, meldinger, og rapporter fra kommunen. Disse vil samlet gi en oversikt over kommunen sine mål og strategier og vil gi et viktig bidrag til å avdekke områder det er knyttet risiko til eller hvor det er behov for forbedring. Her har vi gjennomgått sentrale dokumenter som årsrapport for 2010, Kommuneplanen, budsjett 2012 og økonomiplan for og annen relevant informasjon fra kommunens nettside Statistikk Offentlig statistikk er først og fremst hentet fra KOSTRA, og viser tall fra alle tjenesteområdene som blir gjennomgått i analysen. For å få et førsteinntrykk av de utfordringer en kommune står overfor er det viktig å kunne foreta en sammenligning av kommunen med andre kommuner. KOSTRA gir mulighet for å sammenligne tall som gjelder for kommunen med landsgjennomsnittet, fylkesgjennomsnittet og tall fra den kommunegruppen kommunen er plassert i. Vi har også innhentet statistikk over Produksjonsindeksen til kommunen Intervju Vi har gjennomført intervjuer med administrative ledere i kommunen, dvs. rådmann, økonomisjef, regnskapssjef. Intervjuet er blant annet bygget på de opplysningene som er kommet fram gjennom dokumentasjonsgjennomgangen og revisjon Prosessmøte I med kontrollutvalget I det første prosessmøtet vil kontrollutvalget få anledning til å diskutere og vurdere risikoer innenfor kommunens tjeneste-/ansvarsområde, basert på medlemmenes kompetanse og egne erfaringer, blant annet fra arbeidet i kontrollutvalget. I begynnelsen av møtet vil revisjonen orientere om data som er samlet inn så langt og evt. om det peker seg ut noen områder som det kan være knyttet risiko til, basert på undersøkelsene som er gjennomført Prosessmøte II med kontrollutvalget Formålet med det andre prosessmøtet er at kontrollutvalget skal gjennomføre sin endelige prioritering av prosjekter som skal inn i planen for forvaltningsrevisjon. Som et grunnlag for diskusjonen i møtet vil det overordnede analysegrunnlaget bli ferdigstilt og lagt fram for kontrollutvalget. I dokumentet vil alle data som er samlet inn bli presentert og risikovurdert. Inkludert de data som ble samlet inn fra kontrollutvalget i prosessmøte I. På bakgrunn av denne risikoanalysen vil det fremgå hvilke forvaltningsområder det er knyttet størst risiko til. Listen over forvaltningsområdene vil bli formulert som tema for mulige forvaltningsrevisjoner. Det er kontrollutvalget som i prosessmøte skal prioritere å vurdere de ulike risikoområdene og avgjøre områder for forvaltningsrevisjon. 3202

6 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 6 av 17 3.OVERORDNET ANALYSE 3.1 BESKRIVELSE AV SENTRALE FORHOLD I KOMMUNEN Andebu er en kommune i Vestfold. Den grenser i nord mot Lardal og Re, i øst mot Stokke, i sør mot og i vest mot Larvik. Kommunevåpenet speiler de tre sognene Andebu, Kodal og Høyjord. I hvert sogn er det gode lokalmiljøer med bl.a. skole, barnehager, kirke, byggeklare boligtomter, idrettslag, ungdomslag og diverse andre lag og foreninger. Andebu er først og fremst en jord- og skogbrukskommune, men det finnes også mange industribedrifter. Med sine fine skogsområder passer Andebu særlig for friluftsinteresserte Sentrale lover og forskrifter Se vedlegg 1 for en oversikt over sentrale lover/forskrifter med krav til kommunens virksomhet Overordnet mål kommuneplan Kommuneplanen består av følgende mål for området/virksomheten: Adm/stab: Skole: Kultur: 3202

7 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 7 av 17 Barnehager: BRO: Familietjeneste: NAV: Teknisk: Demografi Folketallet har vokst jevnt de siste årene og er ca i Befolkningsveksten i Andebu har i løpet av de siste 20 år vært høyere enn gjennomsnittlig for Vestfoldkommunene. 3202

8 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 8 av Arbeidsliv Næringslivet er preget av små og mellomstore bedrifter, mange med utviklingsmuligheter og utvidelsesplaner. I Andebu kommune er det avsatt totalt ca. 550 daa til næringsarealer. Ledige arealer utgjør omkring 200 daa. Det er ledige næringsarealer i Andebu, Kodal og Høyjord. Vestfold utgjør ett felles bo- og arbeidsmarked. Andebu kommune har som mål at egendekningen av arbeidsplasser skal være 75 % i I 2011 er egendekningen nær 69 %. Av de som ikke har sitt arbeidssted Andebu, reiser de fleste på jobb i Tønsberg, og Stokke. Mange fra nærområdene reiser også til Andebu på jobb, flest fra de samme tre kommunene. Bygda er mer enn selvforsynt med dyktige håndverkere. Stiftelsen Signo har stor aktivitet i Andebu. Stiftelsen sikrer allsidige tilbud til døvblinde og døve. Fire av virksomhetene har tilhold i Andebu kommune. Vidaråsen Landsby med sin plassering vest i kommunen tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov Økonomi I budsjett 2015 og økonomiplan for har kommunestyret vedtatt at Andebu kommune skal styre sin virksomhet etter tre hovedmål: 1. Kommunens netto driftsresultat det enkelte år skal minimum utgjøre 3 % av sum driftsinntekter. 3202

9 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 9 av 17 Hovedmål 1 oppfylles i 2012 og 2013, men ikke fra 2014 som har sammenheng med momskompensasjon fra investeringer som fra 2014 skal overføres i sin helhet til investeringsregnskapet. 2. Beholdningen av disposisjonsfond skal minimum utgjøre 5 % av sum driftsinntekter. Hovedmål 2 er budsjetter oppfylt og dreier seg om opparbeidede reserver i form av disposisjonsfond var verdien av kommunens samlede disposisjonsfond på 22,7 mill kr. Av disse utgjør 16,6 mill kr relatert til Kraftfondet (inkl. bufferfond finans 5,8 mill. kr.) og 5,2 mill kr. pensjonsfond. 3. Realavkastningen på Kraftfondet skal generelt anvendes ved å avsette 1/3 til generelt disposisjonsfond og bruke 2/3 som egenkapital til investeringer. I en periode skal realavkastningen uansett sørge for at det bygges opp igjen bufferfond finansforvaltning, slik at dette blir på minimum 6 mill. kroner ved utgangen av Avkastning tilsvarende prisstigningen avsettes til disposisjonsfondet som er ment å opprettholde realverdien av Kraftfondet. Hovedmål 3 er ikke oppfylt. Realverdien av Kraftfondet vil derfor ikke bli opprettholdt i og er således et avvik iht finansreglementet. For å håndtere de negative svininger benyttes bufferfond. Stresstester viser at bufferfondet bør ligge i størrelsesorden 10 mill kr. Pr er saldo på kommunens bufferfond 5,8 mill kr., men evt. behov for bruk i 2011 er ikke innarbeidet. I rådmannens forslag til budsjett 2012 og økonomiplan er det ikke funnet rom for avsetning til bufferfondet. Det bør arbeides aktivt for å øke bufferfondet. Et mål på hvorvidt kommunen er i stand til å dekke sine løpende forpliktelser og samtidig avsette midler til fremtidige investeringer og vedlikehold er om kommunen har et positivt netto driftsresultat. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår at kommunen over tid bør ha et netto driftsresultat som i prosent av løpende inntekter ligger nær 3 %. Netto driftsresultat tilsvarer resultat før bruk/ avsetninger til fond eller andre interne finansieringstransaksjoner (inndekking underskudd, avskrivninger med mer). Tabellen under viser Andebu kommunes regnskapsførte og budsjetterte netto driftsresultat ( ), tall hentet fra kommunens budsjett og økonomiplan

10 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 10 av 17 Kommunen vil ikke klare å oppnå alle sine hovedmål i 2012, ei heller i økonomiplanperioden. Økonomiplan ser økonomisk ut til å bli et av de mest utfordrende på mange år. Tilpasninger til et tilfredsstillende tjenestenivå basert på statens økonomiske forutsetninger er krevende og nødvendiggjør omstillinger Investeringer Andebu kommune skal de fire neste årene investere for om lag 148 mill kr, hvorav 61 % er budsjettert lånefinansiert. Utbygging av Gang og sykkelvei Heimdal, Andebu skole, ny barnehage i Kodal, nye institusjonsplasser for demente og nye omsorgsboliger og investeringer innen vann og avløp vil ha hovedprioritet i årene fremover. Andre investeringsprosjekter det er avsatt midler til i økonomiplanperioden er IKT, Asfaltering og trafikksikkerhetstiltak, Utbedring av kommunale veier, Sikring av kommunale bygg, Overføring Kirkelig fellesråd og Utlån Startlån. Utvikling lånegjeld: Netto lånegjeld per innbygger er høyere enn gjennomsnittet i Vestfold, men lavere enn sammenlignbare gruppe 10 for 2010, se uttrekk fra KOSTRA rapport i tabellen under. Lånegjeld per innbygger er budsjettert med å øke betraktelig fra 2012, se tabell over Tjenester Produksjonsindeksen er et samlemål på kommunenes tjenestetilbud for Indeksen er basert på indikatorer som sier noe om omfanget og kvaliteten på tjenestene innenfor ulike sektorer. Indeksen gir et bilde av hvordan nivået på tjenestene er i en kommune sammenlignet med andre kommuner. Indeksen omfatter barnehager, grunnskole, primærhelsetjeneste, pleie og omsorg, barnevern, sosialtjenester og kultur. Grønn farge på grafer viser et nivå over og rød farge under landsgjennomsnittet. Omfanget av tjenester kommunen yter har klar sammenheng med kommunens økonomiske 3202

11 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 11 av 17 rammebetingelser. Det er imidlertid forskjeller i tjenestebildet også mellom kommuner med om lag samme inntektsnivå. Sammen med produksjonsindeksen er derfor også nivået på kommunens inntekter vist. Dette kan gi god informasjon om sammenhengen mellom inntekter og tjenester, men gir ikke absolutte svar. Nøkkeltall fra KOSTRA for 2010, se vedlegg 2. Kommunen står foran vesentlige økonomiske utfordringer i årene fremover. Utfordringene innenfor tjenesteproduksjonen, spesielt innenfor virksomhetene Behandling, rehabilitering og omsorg (BRO), Familietjenester og Barnehager har blitt større, jfr. Rapportene etter 1. og 2. tertial Det lar seg vanskelig gjøre å tilpasse aktiviteten innenfor virksomhetene BRO, 3202

12 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 12 av 17 Barnehage og Familietjenester til de rammer som foreligger i økonomiplan uten at dette medfører betydelige reduserte tjenestetilbud til brukerne. Utfordringene blir større i Det vil ikke være midler på disposisjonsfond til å utligne forskjellen mellom inntekter og utgifter alle årene. Dersom kommunen ikke tilpasser utgiftene til inntektene er det sannsynlig at Andebu kommune vil komme i ROBEK-registeret i løpet av få år. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen gjennomføres med virkning fra Kommunene skal i større grad enn i dag ivareta forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet. For å gi kommunene et økonomisk insitament for å vri ressursinnsatsen mot forebyggende tiltak, skal kommunene betale 20 % av regningen for en del av innbyggernes sykehusbehandling og overta betalingsansvaret for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Det er budsjettert med 7,3 mill. kroner til dette, samme beløp som kommunen mottar via ramme tilskuddet. Kommuner som taper på ordningen, kompenseres. Andebu kommune er en av disse. Kompensasjonen er inkludert i 7,3 mill. kroner. Fra 2016 får kommunene plikt til å sørge for tilbud om døgnopphold for personer med behov for øyeblikklig hjelp. Dette finansieres med en gradvis overføring av øremerket tilskudd Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen redegjorde i dialogkonferanse for fylkesmannens utgangspunkt, vurdering og oppfatning av Andebu kommune og kommunens økonomiske situasjon. Andebu kommune har alltid hatt god økonomisk kontroll. Det er politisk edruelighet i fht egen situasjon. Det er stor grad av enighet mellom politisk og administrativt nivå. Det er lite konfliktfylte saker. Kommunens frie inntekter (skatt- og rammetilskudd) er svakt høyere enn resten av kommunene i Vestfold. Kommunens økonomiske resultat i 2010 var dårlig. Netto lånegjeld pr. innbygger er høyere enn gjennomsnittet i Vestfold. Det er enkelte kostnadsavvik i tjenesteproduksjonen i forhold til andre kommuner i kommunegruppe 1 i KOSTRA, men ingen krise. Kommunen har store utfordringer og muligheter som institusjonskommune (Vidaråsen Landsby og Stiftelsen Signo). Andebu kommune har fortsatt reserverer. Fylkesmannen anbefaler at kommunen opprettholder disse. Innbyggerne foretrekker stabile tjenester. Utgiftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Fylkesmannens beskrivelse og vurdering av situasjonen innebærer et betydelig ansvar for kommunen Lave skatteinntekter og lave overføringer også i årene framover betyr at det er kommunens egen styringsevne som er avgjørende Å utsette et omstillingsbehov er aldri en god strategi. Andebu kommune bestemmer selv over egen organisasjon og tiltak. 3202

13 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 13 av RISIKOANALYSE Risikovurdering er sammensatt av to elementer: Vurdering av konsekvens dersom risikofaktoren inntreffer Vurdering av sannsynlighet for at risikofaktoren inntreffer Vurderingen av hvorvidt risikoen er høy/middels/lav avhenger av hvordan en vurderer konsekvensene av, og sannsynligheten for at en gitt situasjon inntreffer eller utvikler seg. Fordi hensikten med den overordnede analysen er å identifisere aktuelle områder for forvaltningsrevisjon, kan det være nyttig å vurdere risiko i forhold til overholdelse av lover og bestemmelser, økonomi, produktivitet, måloppnåelse. Med vesentlighet menes det i denne sammenheng en samlet vurdering av alvorsgraden i den trussel som den enkelte risikofaktor representerer i forhold til kommunens måloppnåelse Administrasjon og støttetjenester Virksomhetsområde: Administrasjon og støttetjenester Område/oppgave Vurdering av Vesentlighet Vurdering av området i FR-plan risiko Styringssystemer Høy Vesentlig Vurdering av økonomiforvaltningen i kommunen: -Økt treffsikkerhet i budsjetter og annen økonomisk saksbehandling. -Analyse av virkningen av adm. forslag og politiske beslutninger er trofaste mot egne målsettinger. -Langsiktighet mht økonomisk forvalting av kommunen, sikre stabile tjenester over tid. Anskaffelser Middels Vesentlig Kommunen har akkurat gjennomført forvaltningsrevisjon mot regelverk for offentlige anskaffelser, som kommunen nå jobber med å bedre. Datasystemer Høy Vesentlig Informasjonssikkerhet, sårbarhet, kontroll mot etablerte rutiner mot lovkrav og interne retningslinjer Oppfølging av vedtak Oppfølging av offentlighetsloven. Behandling av sensitive personopplysninger, Oppfyllelse personopplysningsloven. Høy Vesentlig Se kommentar under styringssystem. Finansforvaltning høy Vesentlig Gjennomgang av finansreglementet og oppfølgingen av denne. Strategi, rutiner for oppfølging av plasseringer, måloppnåelse, risikoprofil. 3202

14 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 14 av 17 Organisasjon/ personal Middels Vesentlig Økonomisering av resursbruken. Internkontroll Middels Vesentlig Kommunen jobber nå med å etablere og oppdatere skriftelige rutiner, som skal være tilgjengelige i en egen database kvalitetslosen. Miljø bærekraftig utvikling Middels Vesentlig Oppvekst og utdanning Virksomhetsområde: Oppvekst og utdanning Område/oppgave Vurdering av risiko Vesentlighet Barnehager Middels Vesentlig Vurdering av området i FR-plan Grunnskoler Middels Vesentlig Vurdere om grunnleggende rettigheter ivaretas, grad av måloppnåelse, og om spesielle behov er ivaretatt (spesialundervisning). Skolefritidsordn Middels Vesentlig Vurdere kommunens bruk av spesialundervisning, oppfølging av vedtak for å sikre at lovens krav til undervisning blir fulgt Helse og sosial Virksomhetsområde: Helse og sosial Område/oppgave Vurdering av Vesentlighet Vurdering av området i FR-plan risiko Pleie og omsorg Høy Vesentlig Vederlagsberegning og avregning på sykehjem, komplisert regelverk, mye usikkerhet knyttet til korrektheten til disse beregningene. Helse Middels Vesentlig Sosial omsorg Middels Vesentlig Barnevern Høy Vesentlig Barnevern og rutiner rundt fosterhjem. NAV Middels Vesentlig Integrering av innvandrere Middels Vesentlig Integrering av innvandrere. Mål og tiltak. Lykkes man? 3202

15 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 15 av Kirke, Kultur og fritid Virksomhetsområde: Kirke, Kultur og fritid Område/oppgave Vurdering av risiko Vesentlighet Bibliotek Middels Vesentlig Vurdering av området i FR-plan Kulturskole Middels Vesentlig Idrettsanlegg Middels Vesentlig Plan, teknisk sektor og landbruk Virksomhetsområde: Plan, teknisk sektor og landbruk Område/oppgave Vurdering av risiko Vesentlighet Teknisk sektor: Var Vei Brann/feievesen eiendom Vurdering av området i FR-plan Høy Vesentlig Beregning av VAR gebyrer selvkostprinsippet. Eiendomsforvaltningen - Forvaltning, drift og vedlikehold av fast eiendom. Trafikksikkerhet. Følges vedtak opp? Hva bør gjøres for å øke trafikksikkerheten? Arealplanlegging: Plansaker Byggesaksbehandl Festekontrakter. Gjennomgå rutiner for forvaltning av festekontrakter, samt innfordring/purre rutiner knyttet til disse. Høy Vesentlig Prosjektstyring byggeprosjekter - Effektivitet i saksbehandlingen ved byggesaksavdelingen I hvilken grad følger kommunen opp rutiner knyttet til byggeregnskaper? I hvilken grad er grunnlag for gebyr til byggeregulativ korrekt? 3.3 FORVALTNINGSOMRÅDER PRIORITERING AV OMRÅDER Risiko- og vesentlighetsvurderingene som nå er gjennomført, danner utgangspunkt for videre vurderinger av hvilke områder som bør prioriteres i plan for forvaltningsrevisjon. Det er kontrollutvalget som skal prioritere å vurdere vesentligheten til de ulike prosjektene. Kontrollutvalget står også fritt til å legge til og ta vekk prosjekter basert på egen risiko og vesentlighetsvurdering. Dette vil foregå i prosessmøte II med kontrollutvalget. 3202

16 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 16 av 17 VEDLEGG 1 OVERSIKT LOVER NB: Oversikten er ikke uttømmende. Sentrale, generelle lover for kommuner og fylkeskommuner Kommuneloven Forvaltningsloven Offentleglova Lov om offentlige anskaffelser Arbeidsmiljøloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Likestillingsloven Personopplysningsloven Arkivlova Sivilforsvarsloven Valgloven Forsøksloven Inndelingslova Lov om interkommunale selskaper Bokføringsloven Oversikt over sentrale særlover som angår kommunal virksomhet Barnehageloven Opplæringslova Helse- og omsorgstjenesteloven Smittevernloven Helsepersonelloven Helseregisterloven Barnevernloven Krisesenterlova Gjeldsordningsloven Kirkeloven Gravferdsloven Lov om tilskott til livssynssamfunn Folkebibiliotekloven Stadnamnlova Kulturminneloven Kulturlova Fjellova Friluftsloven Laks- og innlandsfiskeloven Motorferdselloven Viltloven Vass- og kloakkavgiftslova Forurensningsloven Plan- og bygningsloven Sivilforsvarsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Havne- og farvannsloven Pasient- og brukerrettighetsloven 3202

17 ANDEBU SANDEFJORD STOKKE Side 17 av 17 VEDLEGG 2 NØKKELTALL KOSTRA 3202