Sak 37/15 KOMMUNEREFORMEN - VEIEN VIDERE - FOKUS, PROSESS OG UTREDNINGER

Transkript

1 Sak 37/15 Sak 37/15 KOMMUNEREFORMEN - VEIEN VIDERE - FOKUS, PROSESS OG UTREDNINGER Arkiv: 020 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/441 Stein Halvorsen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 62/14 Formannskapet /14 Kommunestyret /15 Kommunestyret Utskrift sendes til: Saksopplysninger: Regjeringen presenterte kommunereformen i kommuneproposisjonen for 2015 i mai Her ble de viktigste utviklingstrekkene, mål for refoimen og plan for gjennomføringen reformprosessen med virkemidler beskrevet. Kommunereformen har som kjent fire hovedmål: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne En helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommuner som er bærekraftig og økonomisk robuste Et styrket lokaldemokrati Kommunestyret i Tolga vedtok den , k-sak 67/14 følgende: I. Tolga kommune vil delta i kommunereformprosessen i tråd med regjeringens føringer og vedtak og hvorffikesmannen tar initiativ til igangsetting av prosessen i det enkelte fidke. Tolga kommune mener det er naturlig at det gjennomføres en felles utredning som omfatter kommunene i Fjellregionen og vil sterkt oppfordre de øvrige kommunene om å gi sin tilslutning til dette. Hensikten med en felles utredning vil være a gi kommunene i Fjellregionen best mulig grunnlag til åfatte valg om framtidig ønsket kommunestruktur. Prosess og utredning glennomfores innen sommeren Prosessen skal belyse og legge fram analyse og faktagrunnlag iforhold til de ti kriterier nevnes fra ekspertutvalget, sl'k at kommunene i etterkant kan fatte selvstendige vedtak. Tolga kommune slutter seg til rådmannsutvalgets forslag til organisering og styring av utredningen: Styringsgruppe: AU regionrådet Side 11 av 21

2 Sak 37/15 Prosjektgruppe: Radmannsutvalget ijjellregionen Sekretariat: Administrasjon regionrådet Den 20. mai 2015 ble det arrangert felles kommunestyremøte for alle kommunene i Fjellregionen på Tynset. Hovedtrekkene i den felles utredningen ble presentert på møtet. Utredningen vil bli endelig ferdigstilt etter at Stortinget har behandlet stortingsmelding nr. 14 «kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» i juni, men er tilgjengelig en i en midlertidig utgave på Det er ønskelig at Tolga kommune utarbeider en framdriftsplan for videre arbeid med reformen sendte fylkesmannen i Hedmark brev til samtlige kommuner hvor det blir skissert videre framdrift for kommunereformen i Hedmark: vil prosessen om status og utfordringe fortsette i de ulike regionråd og kommuner. Kommunereformen var hovedsaken på Fylkesmannens ordforer/rådmannsmote i mai. Det fbrutsettes at alle kommuner behandler en kommunestyresak om kommunereformen innen og velger framtidig alternativ. Kommunestyresaken må inneholde minimum 2 alternativer, dagens alternativ (0-alternativet) og det mest realistiske sammenslåingsalternativ. Det må vurderes om valgt alternativ er i tråd med hovedmålene i kommunereformen. Høsten 2016 skal Fylkesmannen vurdere og anbefale framtidig kommunestruktur i Hedmark. Her er det forutsatt at det skal legges vekt på helheten i regionen og fylket og de vedtak som er gjort i kommunene. Departementet har i den forbindelse bedt Fylkesmannen vurdere om kommunestyrevedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen. Fylkesmannens gjennomgang er avhengig av at det er laget et godt gmnnlag gjennom arbeidet i kommunene innen Fylkesmannens oppgaver, dialog og bistand fram til er følgende: Bidra til et godt faktagrunnlag basert på kommunenes budsjett, KOSTRA tall og kommunebilder. Tildele skjønnsmidler Bistand og faglig støtte til utredninger og prosessarbeid i alle kommuner Deltagelse i kommunestyrer, regionråd og andre møter Metoder for innbyggerinvolvering og eventuelle folkeavstemrunger Dialogmøter i alle kommuner etter valget Fylkesmannen, sammen med sin ledergruppe, ønsker å møte samtlige kommunestyrer etter konstituering høsten Tema vil da blant annet være kommunenes viktigste utfordringer, status og frarndrift for valgte utredningsalternativer. Tolga kommune og regionens kommuner for øvrig må gjøre vedtak på hvordan de vil organisere arbeidet i det videre, ta stilling til hva som skal utredes og hva som skal vektlegges. Side 12 av 21

3 Sak 37/15 Det må skisseres en prosess og framdriftsplan både i forhold til det man måtte velge å gjøre i fellesskap og det hver enkelt kommune velger å gjøre selv. Tolga kommune må også etter hvert ta stilling til hvordan innbyggeme skal involveres. Det er mulig å legge opp til dette gjennom folkemøter, spørreundersøkelser eller folkeavstemming. Det kan også være aktuelt å gjøre en felles undersøkelse med de andre kommunene i Fjellregionen. Saksvurdering: Tolga kommune må gjøre nødvendige vedtak om kommunestruktur innen Fjellregionen gjennom regionrådet har utarbeidet et faktagrunnlag, og det vil være naturlig at man spiller på regionrådet også i fortsettelsen. 1 fylkesmannens krav til utredninger skal man altså før ha utredet og valgt mellom minimum to alternativer, dagens altemativ (0-alternativet) og det mest realistiske sammenslåingsalternativet (bygge sammen altemativet), samt gjøre en vurdering på om valgte altemativ er i tråd med hovedmålene i reformen. Slik rådmannen vurderer det er en ny kommune bestående av alle kommunene i Fjellregionen helt urealistisk. Dette relaterer seg blant annet både til at det vil innebære mer enn grensejustering mellom to fylker, og det at det er to like regionsenter. Det mest nærliggende og som også anbefales av alle rådmennene i Fjellregionen er å utrede tre alternativer. AU i regionrådet har også sluttet seg til dette. Nord-Østerdal Holtålen, Røros og Os Beskrive konsekvensene av 0-alernativet Nord-Østerdal: Nord-Østerdal alternativet faller naturlig ut fra en sterk felles kultur og samhørighet, samt omfattende, og en lang rekke både med formelle og uformelle samarbeid pr i dag Selv om dette eventuelt ville blitt en stor kommune rent geografisk og sikkert med behov og vurderinger knyttet mot grensejusteringer i enkeltkommuner overveier ikke det den naturlige tilhørighetene og fellesskapet man har. Det handler også om å kunne skaffe nok kraft (også folk) til å bli en kommune som er i nærheten av de tall som skisseres i reformen. Holtålen, Røros og Os: Kommunestyrene både i Holtålen og Røros har vedtatt å utrede en mulig felles kommune, Os er også invitert med inn i dette arbeidet. Beskrivelse av 0-alernativet: En beskrivelse og utredning av (0-alternativet), dagens kommuneinndeling vil kreve langt mer enn å si at man fortsetter som i dag. Det må vurderes i forhold å evaluere dagens interkommunale samarbeid og ikke minst vurdere hva man ytterligere må og kan bli pålagt og samarbeid om. Hver enkelt kommune må vurdere konsekvensen av eventuelt å kunne bli stående igjen alene. Det er jo ikke lysende at det blir lett å få til samarbeid med kommuner som velger å bygge en ny kommune blant annet med bakgrunn i at man ønsker å få færre interkommunale samarbeid. Side 13 av 21

4 Sak 37/15 I den fasen man når går inn i blir det helt sentral slik rådmannen ser det å kommunisere hva man vil. Det er stor forskjell på å gå inn i dette arbeidet med en holdning om at vi kan bli slått sammen, eller om vi vil bygge noe sammen. Rådmannen mener at vi må gå inn i dette med et mål om eventuelt å bygge sammen. Hele kommunerefonnen er omstridt og det lite som tyder på det noe gang vil bli en enighet om det er behov, eventuelt hvordan man skal gjennomføre. Pr i dag er det flertall i nasjonalforsamlingen om et en slik prosess skal kjøres, det er lagd en tidsplan. Fylkesmannen i hvert enkelt fylke har fått i oppdrag å påse at prosessen blir gjennomført. Fylkesmannen i Hedmark har bedt kommune i Hedmark om å kjøre prosess og utrede, slik at han kan ha et best mulig grunnlag for å kunne gi sine anbefalinger høsten Fylkesmann stiller midler og ressurser til disposisjon for kommunene og regionen for å kunne kjøre prosess og gjennomføre best mulig utredninger. Både for politikere, administrasjoner og folk for øvrig er dette den mest spennende invitasjonen kommune-norge, den enkelte kommune, regioner og dens innbyggere noen gang har fått. Om man evner og vil løfte seg litt utover om man er for eller i mot at dagens kommunekart kan endres vil dette bli en spennende og givende reise. Man må gå i inngrep å vurdere om dagens kommunestruktur løser framtidens utfordringer. Man må vurdere og tenke gjennom hva man vil ha og hvordan vil vi ha det om vi skal bygge noe nytt sammen. Uansett hva resultatet måtte bli vil dette kunne late, engasjere og skape en debatt det vil måtte komme mye bra ut av. Oppvekstsektoren i Tolga har følgende som ledesnor: Røtter i fortida, tro på framtida og læring i fellesskap. Bytter man læring med bygging vil dette kunne \ ære en god ledetråd i dette arbeidet. Rådmannen mener at kommunestyret i Tolga nå bør invitere kommune i Nord-Østerdal til å utrede dette som en mulig ny kommune. Med fokus på å b e en n kommune. Men tiden er kort og oppgavene mange. Skal dette gjøre på en god og grundig nok måte både i fellesskap, og i den enkelte kommune må det legges både en felles framdriftsplan for regionen og en plan for jobbingen i hver enkelt kommune. Det som skal gjøres i felleskap bør koordineres gjennom regionrådet. Den enkelte kommune må legge sin egen framdriftsplan, men å se til planen og framdriften det legges opp til å kjøre i fellesskap. Rådmannen anbefaler at rådmannen gis i oppdrag å skissere en framdriftsplan for arbeidet i Tolga. Rådmannen involverer gruppeledeme i kommunestyret i dette arbeidet. Anbefalt prosess skal også ta stilling til hvordan man ser for seg medvirkning, herunder også vurdering av en eventuell folkeavstemning. Rådmannens innstilling: 1. Tolga kommunestyre vedtar at følgende utredninger iverksettes i Fjellregionen med frist innen utgangen av juni 2016: Side 14 av 21

5 Sak 37/15 Nord-Østerdal Holtålen, Røros og Os 0-alternavtivet Regionrådet i Fjellregionen bes om å komme med forslag på framdriftsplan, hva som må inngå i prosess og hva som må utredes/belyses innen 1. september Rådmannen bes om å komme opp med forslag på framdriftsplan for prosess i Tolga kommune på kommunestyremøte i september. Gruppelederne i kommunestyret involveres i dette arbeidet Side 15 av 21

6 Sak 38/15 KOMMUNAL PLIKT TIL ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNT1LBUD - PLAN FOR LØSNING FOR FARTT-KOMMUNENE Arkiv: GO1 Arkivsaksnr.: 15/565 Behandling av saken: Saksnr.Utvalg 38/15Kommunestyret Saksbehandler: Kjetil Brodal Møtedato Utskrift sendes til: Folldal, Alvdal, Rendalen og Tynset kommuner Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp, jfr. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5, tredje ledd. Det tas sikte på at lovbestemmelsen skal tre i kraft fra De fleste kommuner i Hedmark fylke er allerede i gang med tjenesten i og med at det siden 2012 har blitt bevilget oppstarttilskudd fra staten til kommuner som ville komme i gang med ØHD-tilbudet på et tidlig stadium. Pr mars 2015 opplyser Fylkesmannen i Hedmark at det bare er 6 kommuner i fylket som ikke har søkt om oppstarttilskuddet. Det er nå ikke lenger mulig å søke om oppstarttilskudd. Kommunalt ØHD-tilbud har de to siste årene vært et delprosjekt under Fjellhelse. Det har i det prosjektet ikke vært mulig å kommune fram til en felles løsning for hele regionen. Det blir etablert en løsning for kommunene Os/Røros/ Holtålen i tilknytning til Røros Sykehus og FARTT- kommunene søker å etablere tilbudet i samarbeid med Tynset Sykehus. Alle FARTT-kommunene har også underskrevet den lovpålagte Tjesteavtale nr 4 (Samhandlingsreformen) hvor vi forplikter oss til å ha en avtale på plass innen med SI Tynset om etablering av kommunalt ØHD-tilbud. I helsedirektoratets veileder om etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud heter det «Som et ledd i samhandlingsreformen blir kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp utvidet til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Det tas sikte på at denne bestemmelsen skal tre i kraft 1januar Plikten følger av loven 3-5 tredje ledd: "Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til." Side 16 av 21

7 Dette er en ny oppgave fbr kommunene. Tilbudet som etableres skal være bedre eller like godt for pasientene som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Det nye tilbudet skal bidra til à redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Dette betyr at oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene og kommunene skal ivareta pasienter som tidligere ville blitt lagt inn akutt i sykehus.» Aktuelle pasienter som kan henvises til et kommunalt ØHD- tilbud og dermed unngå sykehusinnleggelse : Loven legger ikke føringer med hensyn til hvilke pasientgrupper det kommunale tilbudet skal opprettes for. Det avgjørende er hvilke pasienter det kan gis et medisinsk faglig forsvarlig tilbud til På et generelt grunnlag vil de pasientene som kan være aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold stort sett ha de samme diagnoser som pasienter som hyppig blir lagt inn i sykehus. Hovedgrupper av aktuelle pasienter: I. Stabile pasienter med avklart diagnose hvor hovedproblemet er: - akutt sykdom som kan undersøkes og behandles etter vanlige allmennmedisinske metoder - fbrverrelse av kjent kronisk sykdom med behov for justering av behandlingen 2. Stabile pasienter med uavklart diagnose, som trenger observasjon og utredning, men som ikke oppfattes som alvorlig syk Noen eksempler på pasientgrupper dette kan dreie seg om er: Eksempelvis vil det ofte være pasienter med forverring av kroniske sykdommer som hjertesvikt, astma/kols, diabetes eller pasienter med behov for medikamentjusteringer fordi mange pasienter har flere diagnoser som virker inn på hverandre og preges av multifarmasi (bruker mye forskjellige medisiner) Pasienter med mer akutte, men avklarte lidelser som infeksjoner i lunger og urinveier, steinsmerter, fall og hjemerystelse vil også kunne ha nytte av kommunale døgnopphold. En vurdering av funksjon, alvorlighet og allmenntilstand, samt pasientens tidligere sykehistorie og psykiske og kognitive tilstand vil avklare om det er forsvarlig å legge pasienten inn i et kommunalt tilbud eller om pasienten trenger sykehusinnleggelse. Kols-pasienter med forverring av tilstanden. Dette kan være pasienter som legen mener ikke trenger innleggelse på sykehus, men som likevel trenger hjelp og oppfølging. Eldre pasienter med ubehag eller smerter i magen. Pasientene vurderes av lege til ikke å være alvorlig syke, men de bør observeres eller utredes videre. Side 17 av 21

8 Pasienter med kjent angina pectoris og smerteanfall. Enslige eldre med slike symptomer vil ha nytte av et døgnopphold utenfor hjemmet der de får avklart at det ikke er noe alvorlig og får oppfølgingen de trenger. Kreftpasienter med forverring av smerter. Flere av disse pas en ene vil trenge en enkel utredning og hjelp til å håndtere smerter. Estimat antall senger kommunale O-hjelpsenger det er behov for i FARTTkommunene beregninger ut fra folketall anslås det behov for i størrelsesorden 1 seng pr innbyggere. Et bilde av behovet er at Oslo kommune har etablert en kommual (Fhjelpa%deling på gamle (nedlagte) Aker sykehus med 52 senger som dekker behovet for kommunenes innbyggere. Kongsvinger kommune har sammen med 5 nabokommuner ( innbyggere) etablert ei avdeling på Kongsvinger sykehus som har vært i drift snart 2 år. Fylkeslegen anbefalte å ta kontakt med denne avdelingen da den anses som veldrevet. De har 9 plasser som er belagt % i gjennomsnitt. Det anses som en god beleggsprosent (hoyt over gjennomsnitt) for slike akuttplasser. For FARTT-kommunene 100 % belegg året i gjennom. Saksvurdering: ( innbyggere) til sammen er estimert behov: 2 senger med Bemanning/ kostnader ved drift av en kommunal Øhjelp- avdeling Tar vi Kongsvinger (9 senger) som et eksempel så er bemanninga på avdelingen der 3 sykepleiere på dag, 2 på kveld og 1 på natt. 1 lege er ansatt i 80 % stilling på dagtid mandag til fredag og utenom dette dekkes nødvendige legetjenester på avdelingen av legevaktslegen. Årlig driftsbudsjett for avdelingen er på ca 15 millioner kroner. En felles egen 0HD-avdeling for FARTT-kommunene (2 senger) lokalisert nær legevakta må ha en absolutt minimumsbemanning dagtid/ kveldstid/natt. med 1-2 sykepleier på vakt 24/7 pluss en legeressurs på Netto driftsutgifter vil havne på millioner kr pr år. Løsning i samarbeid med Tynset Sykehus I sitt forslag til Fjellhelse-prosjektet kommer Oddbjørn Øien (SI Tynset) og Åse Ingeborg Borgos (KI Tynset kommune) med en klar anbefaling om at utfordringen løses ved et samarbeid med Tynset Sykehus. Lokalsykehuset har god kapasitet til å ta imot pasientene som legges inn. Det framstår som lite hensiktsmessig å opprette et tilbud med en egen avdeling enten interkommunalt eller i den enkelte kommune basert på to senger totalt i FARTT-kommunene som: Side 18 av 21

9 Blir lite brukt (erfaringsmessig lav beleggsprosent) Ikke anses å være bedre for pasientene enn innleggelse i spesialisthelsetjeneste Vil være uforholdsmessig og svært ressurskrevende både mht personell og økonomi Ikke vil være en avlastning for lokalsykehuset ettersom kapasiteten der allerede er god Samtidig er kommunene pålagt å finne løsninger som skal redusere behovet for øyeblikkelighjelp-innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås å utvikle et konsept der man Bruker eksisterende strukturer i kommuner og sykehus, men ha beskrevne og tilrettelagte pasientforløp for pasienter som man kunne tenke seg ville vært ØHDpasienter dersom ØHD-senger var opprettet. Definere strukturerte «utredningspakker» med enten kortvarige innleggelser eller polikliniske vurderinger for å redusere liggetid. Forklaring omkring modellen som foreslås for FARTT-kommunene Tynset Sykehus: «Strukturerte utredningspakker» - Vi tenker oss en pasientforløpstenkning mer enn innleggelse. og Medisinskfaglige betraktninger Diagnostikk og utredning vil foregå på sykehuset/av sykehusets leger, og en unngår oppbygging av parallelle diagnostiske strukturer i kommunene. Det vil sikre at diagnostikk gjøres på samme nivå for alle pasientene i området og at kompetanse knyttet til behandling og pleie ikke sentraliseres. Sykehusets fortrinn knyttet til diagnostikk utnyttes samtidig som primærhelsetjenestens rolle knyttet til behandling, rehabilitering og pleie videreføres og styrkes. Det vil i en slik modell være avklart når pasienten er hhv kommunens og sykehusets ansvar. Økonomiske betraktninger Det vil ikke være økt ressursbruk knyttet til opprettelse av sengeplasser med høyst usikker beleggsprosent. Modellen forutsetter at det kommunale tilbudet for rask mottak av pasienter som er henvist til vurdering etter «Strukturert utredningspakke» fungerer godt. Det kan betinge at kommunene må ha planer for hvordan «halv-akutte» innleggelser/ tilbakeføringer til hjemkommune skal skje. Fordelen er at man ikke har lagt økonomiske ressurser (og fagressurser) i tilbud utenfor egen kommune, men kan bruke det til beste for pasienten i hjemkommunen. Distriktsmessige betraktninger Det tas ikke kompetanse vekk fra kommunen. Faglige interessante og utfordrende oppgaver beholdes eller mer sannsynlig økes i kommunene. S de 19 av 21

10 Eksempler fra andre kommuner Tinn kommune og Sykehuset Telemark HF/Rjukan Sykehus har en avtale om ØHDtilbudet som tilsvarer den vi foreslår i Nord-Østerdal. Et annet lignende eksempel er avtalen som kommunene Eid, Selje, Vågsøy, Hornindal og Stryn kommuner har med Helse Førde HF/Nordfjord Sykehus Avtalene her handler i hovedsak om at kommunene er formelt ansvarlig for ØHD-tilbudet, men at kommunene kjøper tjenesten helt eller delvis fra lokalsykehuset. Det foreslås en tilsvarende modell i Nord-Østerdal med «pasientforløpstenkning» og «strukturerte utredningspakker» på aktuelle forhåndsdefinerte pasientgrupper. Utdrag av driftsavtale for ØHD-tilbud mellom Tinn kommune og Rjukan Sykehus «Tinn kommune og Sykehuset Telemark HF inngår med dette avtale om etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser lokalisert til Rjukan sykehus. Tinn kommune kjøper tjenesten av Sykehuset Telemark HF, Rjukan. qjennom avtalen vil partene sikre etablering og drift av et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp døgntilbud for innbyggerne i Tinn kommune. Partene forplikter seg til å gjøre innholdet i avtalen kjent innenlbr eget ansvarsområde. Dette gjelder også spesialister ansatt på sykehuset og kommunalt ansatte legen Partene forplikter seg til å arbeide lojah for å gjennomføre den prosessen som er beskrevet i kapittel 2, og stille til disposisjon de ressurser som er nødvendige for å gjennomføre prosessen på en fagfig forsvarlig måte. ANSVAR: Tinn kommune har det overordnede ansvaret for det kommunale øyeblikkelig hjelp tilbudet Tinn kommune kjøper en totalleveranse av tjenestene til det kommunale ø9htilbudet fra Sykehuset Telemark/Rjukan Sykehus, slik det er regulert i avtalen. Kommunen er ansvarlig for tildeling av plasser (henvisning) og oppfwging etter OH behandling. Sykehuset Telemark/Rjukan sykehus er ansvarlig for en forsvarlig medisinsk leveranse til kommunen innen rammene i denne avtalen. Sykehuset sikrer at pasientene er omfittet av NPE, dog slik at egenandel ved evt erstatning dekkes av kommunen i den grad det ikke er grov uaktsomhet fra sykehuset. Sykehuset skal sikre forsvarlig behandling av avvik, og håndtere tilsynssaker knyttet til pasient tilbudet/ leveransen innenfor de rammene av leveransen som ligger i denne avtale. Ved eksterne tilsyn skal kommunen delta på tilsynet med kontakt/ansvarlig for tjenestekjøpet» Finansiering Statlige estimater fi-a2012 anslår at de norske kommunenes totale utgifter til dette formålet årlig fra 2016 ca 1.1 milliard kr. Dette tilsvarer opp mot 3 millioner kroner til FARTTkommunene som vil bli lagt inn i rammetilskuddet fra Dette tilsvarer bare 1/3 av de anslåtte driftsutgiftene for en egen nyopprettet avdeling, og det er overhodet ikke mulig å drive en egen døgnbemannet avdeling for midler i den størrelsesorden. Kommunene vil i så fall måtte bidra betydelig i tillegg til de midlene som er lagt inn i rammetilskuddet til formålet. Sykehuset Innlandet totalt ble i 2014 trukket 49 millioner som kommunene fikk for å bygge ut øyeblikkelig hjelp døgn-plasser i kommunene. Side 20 av 21

11 Ettersom FARTT-kommunene ikke har etablert kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser slik de fleste andre kommuner har, fikk Sykehuset Innlandet Tynset tilbakeført 1,1 millioner kroner i 2014 for manglende utbygging av øyeblikkelig hjelp døgn-plasser i kommunene. I forhold til økonomien mellom Tynset Sykehus og FARTT-kommunene ser saksbehandler for seg at kommunenes betaling til sykehus for løsningen som anbefales vil kunne ligge mellom 1,1 og 3 millioner kroner pr år. Dette vil være betydelig rimeligere for FARTTkommunene enn det og opprette en ØHD-avdeling i en av kommunene. Denne nye avtalen bør/ kan også ses i sammenheng med og samordnes med avtalen om den interkommunale legevakta/ legevaktsformidlingen lokalisert på Tynset Sykehus. Oppsummering Løsningen det legges opp til FARTT-kommunene er neppe i tråd med hovedintensjonen som sentrale myndigheter uttrykker, men i og med at vi er et land med den geografi og demografi som vi har, er dette en løsning som man har funnet hensiktsmessig og som den eneste praktisk mulige økonomisk som faglig også i andre regioner. Riktig bruk av og god beleggsprosent på kommunale 0HD-plasser avhenger av betydelig fokus på informasjon til og dialog med innleggende leger, og at innleggende leger har stor tillit til det rnedisinskfaglige innholdet i 0HD-tilbudet. På bakgrunn av dette vil det være mye større sjanse til å få et velfungerende tilbud ved kjøp av tjenesten fra SI Tynset i forhold til å opprette et tilbud i en av kommunene. Det formelle, lovmessige ansvaret for ØHD-tilbudet tilligger kommunen, men vi kjøper tjenesten fra Sykehuset Innlandet Tynset. I og med at vi er flere samarbeidende kommuner bør ordningen organiseres i en vertskommunemodell. Rådmannens innstilling: På vegne av kommunene Folldal, Alvdal, Rendalen, Tynset og Tolga framforhandler Tynset kommune nødvendige avtaler om kjøp av en totalleveranse av tjenestene til det kommunale 0HD-tilbudet fra Sykehuset Innlandet/ Tynset Sykehus. Avtalene med SI Tynset skal sikre faglig forsvarlighet og kvalitet i tilbudet. Avtalene ses så langt det er mulig i sammenheng med og samordnes med avtalen om den interkommunale legevakta/ legevaktsformidlingen lokalisert på Tynset Sykehus. En prinsippavtale mellom S1 Tynset og FARTT-kommunene skal være på plass innen , og nødvendige faglige og administrative underavtaler skal være på plass innen Avtalene sendes innen den enkelte kommune i samarbeidet for sluttbehandling. Side 21 av 21