Landbruks- nytt INNHOLD: Våren Utgitt av Sigdal kommune - landbruk og naturforvaltningssektoren

Transkript

1 Landbruks- nytt Våren 2010 Utgitt av Sigdal kommune - landbruk og naturforvaltningssektoren INNHOLD: Medarbeidere på landbrukskontoret s. 2 Skogtilskudd s. 3 Endring av skogfondsordningen s. 4 Prosjekt Midtskog s. 5 Lokale miljømidler innen jordbruk s. 6 Produksjonstilskudd i jordbruket s. 7 Endringer i jordlova - driveplikt s. 8 Noen endringer i konsesjonslov og odelslov s. 9 Bygdeutviklingsmidler s. 10 Avlingsskade s. 11 Sti og løypeplan for Sigdal s. 12 Råd i kampen mot floghavre s. 13 Veterinærordningen s. 14 Landbrukstjenester Buskerud BA s. 14 Aktuelle internettadresser s. 16

2 MEDARBEIDERE PÅ LANDBRUKSKONTORET. Landbruk- og naturforvaltningsektoren (forenklet kalt landbrukskontoret) har 5 medarbeidere med til sammen 3,6 årsverk. I svært mange av arbeidsoppgaven jobber vi sammen, men som en hovedregel har vi fordelt de viktigste arbeidsoppgavene slik det kommer fram i oversikten under: Medarbeider stlling Tlf. /Mobil E-post Noen viktige arbeidsoppgaver Harald Lesteberg harald.lesteberg@ Sektorledelse. BU-saker. Jordsigdal.kommune.no landbrukssjef og konsesjonlovsaker. Annet landbrukslovverk. Kultur-. Kjell Ove Hovde skogbrukssjef Harald Kvisle, jordbrukssjef Tone Ødegård. sekretær Kitty Reistad sekretær 1, , (fri: tirsd.) 0,6 (fri ma. og ons.) 0,4 (fri: ma. ti. og torsd.) kjell.ove.hovde@ sigdal.kommune.no harald.kvisle@ sigdal.kommune.no tone.odegaard@ sigdal.kommune.no kitty.reistad@ sigdal.kommue.no landskap/smil. Sekr. HU-valg Skoglovsaker. Landbruksveier. Reg.planer Skogbruksfaglig veiledning..motorferdsel i utmark. Friluftslov Sekr. viltnemnd. Plante/jordkultur. Gjødselplanlegging. Avlingsskade. Tekniske miljøtiltak. Sekr. 4H-nemnd. Produksjonsttilskudd, Avløserordning, Viltforvaltn. Fullmektigfunksjoner. Skogfond. Statsbidrag.. Skogfaglig arb. Motorferdsel. i utmark. Fullmektigfunksjoner. 2

3 SKOGTILSKUDD 2010 Det vil bli følgende skogtilskudd i 2010: Tiltak Tilskudd Ungskogpleie/lauvrydding 20 % Markberedning 20 % Stammekvisting 20 % Tilskuddene beregnes ved registrering av utgiftsbilag/ dekning av eget arbeid på skogfondskontoen, og gjelder av godkjente kostnader. Prinsippet om førstemann til mølla gjelder fortsatt for skogtilskuddene. Vær tidlig ute! PLANTING Hvorfor plante gran? Planter etablerer seg raskere i konkurranse fra gras, urter og lauv. Planting er en sikker foryngelsesmetode Gran har ofte ikke god frøproduksjon mer enn hvert 7. år, derfor planting Dagens granskog tilsier som regel åpen hogst der planting er foryngelsesmetoden Mange granmarker har tykt råhumuslag der frø spirer dårlig. Omløpstiden blir år kortere. Granplanter av foredlet frømateriale har % bedre vekst, og bedre kvalitet Større volumproduksjon gir mer CO 2 binding PLANT GRAN Lovens krav: Forskrift om bærekraftig skogbruk: PLANTING SKAL VÆRE UTFØRT INNEN 3 ÅR ETTER HOGST. VÅR ANBEFALING: Plant gran så tidlig som mulig etter hogst, gjerne i grønt bar (i bratt terreng kan det være en fordel å vente 1 år). Bruk gjerne 1- årige granplanter ved planting i grønt bar og på magrere marktyper, dette er ei billigere plante, som har vist svært god evne til å etablere seg i felt. 3

4 Tilskudd til uttak av energiflis videreføres i 2010 Det kan gis tilskudd til skogeier for uttak av energiflis. Tilskuddet baserer seg på uttatt mengde virke til flisformål, enten til eget bruk eller med avtale om levering til flisformål til andre. Følgende tilskudd gjelder for 2010: Sortiment Tiltak Tilskuddssatser Sortiment Rundvirke Førstegangstynning 20 kr/fm 3 rundtømmer 1 øre/kwh Heltre Hogstavfall - GROT Førstegangstynning Ungskogpleie Lauvskoghogst Kulturlandskapspleie Veikantrydding Vanlig uttak Opprydding etter katastrofer (brann, storm, innsektsangrep og snøbrekk) 70 kr/lm 3 skogsflis 8 øre/kwh 35 kr/lm 3 skogsflis 4 øre/kwh Mer om ordningen kan du lese her: 181&p_d_c=&p_d_v=115837&p_d_i=-201&p_d_c=&p_d_v=115837&p_d_i=-283&p_d_c=&p_d_v= Ta kontakt med skogbrukssjefen om det er aktuelt å søke om tilskudd. ENDRING AV SKOGFONDSORDNINGEN SKOGFOND TIL SKOGBRUKSPLANER PÅ WEB Planselskapene har nå begynt å tilby skogbruksplaner på web. Den tekniske utviklingen går i retning av web applikasjoner fremfor lokale PC programmer. Skogeiernes kostnader for disse skogplanene på web er knyttet opp til brukertilgang og en årlig avgift til ajourhold av data. Disse utgiftene kan dekkes av skogfond med skattefordel. 4

5 PROSJEKT MIDTSKOG For å øke aktiviteten på planting, ungskogpleie, tynning og kompetansebyggende kurs har vi satt i gang et felles prosjekt i Midtfylket. Prosjektleder er ansatt fra 1. februar Dette er Rune Rydgren fra Modum. Prosjektet skal være en ekstra innsats utover den vanlige innsatsen med prosjektleder på skogkultur som videreføres. HOVEDMÅL FOR PROSJEKTET: Gjennom innovasjon og kompetansehevende tiltak å øke aktiviteten i skogbruket i Midtfylket på kort og lang sikt. Tallfestede mål for: o Planting o Ungskogpleie o Tynning HOVEDSATSNINGSOMRÅDER o Arbeidskraft o Kompetanse o Teknologi 9 arbeidspunkter 1. Arbeidskraftorganisering 2. Kompetansehevende tiltak skogeiere 3. Rekruttering arbeidskraft/saggrenda 4. Bedret kommunikasjon- skogeiersamvirket- skogeiere-skogoppsynet 5. Sosialt nettverk- sysselsatte i skogbruket i Midtfylket. 6. Effektive rutiner- skogkultur/tynning 7. Innføre rutiner kvalitetssikring skogkultur/tynning. 8. Effektiv oppsøkende virksomhet- skogkultur/tynning. 9. Ensartet rådgivning- skogkultur/tynning. Har dere spørsmål til prosjektet eller ønsker om skogkurs kontakt Prosjektleder Rune Rydgren (tlf: ) eller skogbrukssjefen. 5

6 LOKALE MILJØMIDLER INNEN JORDBRUK. De lokale miljømidlene kalles også SMIL-midler (særlige miljøtiltak innen landbruket). Kommunen har ansvaret for tildeling av midler etter søknad. Vi har nå fått nye midler til bruk i Det gis tilskott til bl.a. følgende tiltak: Kulturlandskapstiltak. bl.a. verneverdige bygninger, kulturminner, kulturstier og ryddig av gammel beitemark Tiltak for å forebyggende forurensning f. eks. tekniske miljøtiltak og miljøretta omlegging i kornområdene. UTDRAG AV RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLER I JORDBRUKET: -Midlene skal i første rekke tildeles aktive brukere. Med aktive brukere forstås i denne sammenheng søkere og mottakere av produksjonstillegg. -For alle typer søknader skal det foreligge plan med kostnadsoverslag/tegninger/kart og annen nødvendig dokumentasjon. -Utmåling av tilskudd fastsettes på grunnlag av godkjent kostnadsoverslag slik: -Rydding av gammel kulturmark; Inntil 50% -Istandsetting av freda og verneverdige bygninger: Inntil 30%(25% for "ikke aktive" brukere) -Andre aktuelle tiltak i landbrukets kulturlandskap inntil 50%. -Tekniske miljøtiltak: Inntil 35% -For miljøretta omlegging i kornområder: Inntil 50%. -Tiltakene skal ha ei kostnadsramme på minimum kr ,- for å komme i betraktning. -For freda og verneverdige bygninger skal det normalt foreligge en vurdering fra fylkeskommunens kulturvernkonsulent. -For bygninger gis ikke støtte til innvendig påkostnad. Det gis normalt ikke støtte til påkostning av våningshus -Utbetaling av bevilga tilskuddsmidler kan gis som delutbetaling når tiltaket har kommet i gang. Sluttutbetaling gis på grunnlag av godkjent internregnskap for tiltaket. Utbetaling kan avkortes dersom reelle utgifter blir mindre enn kostnadsoverslag. Søknadsfrist for alle tiltakene er 1. mai og 1. september Ta kontakt med landbrukskontoret for nærmere opplysninger 6

7 PRODUKSJONSTILSKUDD I JORDBRUKET For de som søkte i fjor kommer forhåndsutfylte skjema i slutten av juli. Nye søkere må si fra til landbrukskontoret. Søknadsfrist er 20. august. Ved for sein levering iverksettes trekk på 1000 kr pr. dag etter fristens utløp. Krav til forvaltningen Forvaltningen skal behandle søknadene etter forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, i tillegg må også forvaltningslovens og offentlighetslovens paragrafer følges opp. Dette er viktig for å ivareta søkers rettssikkerhet. Krav til foretakene Foretaket må ha organisasjonsnummer, være registrert i merverdiavgiftsmanntallet, samt kunne levere årsoppgave som landbruksforetak, og drive vanlig jordbruksproduksjon. Miljøplan (rullerende!) (hvert år!) Den som søker på vegne av foretaket er forpliktet til å kunne forskriftene som tilhører produksjonstilskuddsordningen, ved å skrive under på søknaden eller sende den elektronisk bekrefter en at opplysningene er fullstendige og korrekte, (det samme som gjøres ved innlevering av selvangivelsen). Dersom det gis feil opplysninger som ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling, kan tilskuddet avkortes helt eller delvis Dersom det er grunnlag for det, kan det i særlige tilfeller (forbigående årsaker) gis dispensasjon fra forskriften, men det kan ikke gis varige dispensasjoner. Det kan ikke gis noen dispensasjon fordi søker hevder å ikke være kjent med forskriftens bestemmelser. Det er søkers eget ansvar å holde seg oppdatert om de til enhver tid gjeldende regler. Kommunen oppfordrer alle til å sende søknad via internett. Det har de siste årene vært mulig å sende inn søknaden via Det er kommunen som behandler søknadene enten de leveres nettbasert eller på papir. Har du levert søknad elektroniske tidligere har du også muligheter for å kunne benytte skogfondsystemet, hvor blant annet oppslag kan gjøres. Nye foretak må søke på papir. Adresseendring Dersom du endrer adresse MÅ du sende beskjed til Brønnøysundregisterene, ettersom det er enhetsregisterets adresseliste som legges til grunn for utsending av søknadsmateriellet. 7

8 ENDRINGER I JORDLOVA DRIVEPLIKT. Fra og med 1. juli 2009 er jordlova endret slik at det er varig driveplikt på alt jordbruksareal. Begrepet jordbruksareal omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Denne plikten betyr at jordbruksarealene skal drives regelmessig. Bakgrunnen for Stortingets vedtak ligger i ønske om å sikre produksjon av mat i Norge samtidig som jordarealenes produksjonsegenskaper og kulturlandskap blir tatt vare på. Aktiv drift kan også redusere risikoen for at arealene bygges ned. Det har etter hvert blitt en stor andel av jordleie i Sigdal. De nye bestemmelsene sier at nye jordleieavtale må ha en varighet på minst* 10 år for at driveplikten skal være oppfylt. Det er slått fast at eier ikke kan si opp avtalen i 10-årsperioden uten ved mislighold. Avtalene skal være skriftlige. Bakgrunn for at lovgiverne har satt minst 10-årige avtaler som norm er at brukeren av jorda kan planlegge en mer langsiktig forvaltning av jorda han leier Det kan likevel være gode grunner til at det er ønsker om å inngå kortere leieperioder enn 10 år. Vi finner det imidlertid umulig å behandle alle avtaler som er gjelder i dag etter dispensasjonsbestemmelsen i jordlovens 8a, men vil gradvis innføre en praktisk og smidig rutine. Følgende ordning må på plass senest innen vekstsesongen Alle avtaler om jordleie skal være skriftlige. Dette gjelder uansett avtalens lengde. 2. Av avtalen skal framgå navn på bortleier og leietaker, eiendommens navn og nr., Areal, leieavgift og varighet. For arealer som leies bort for en kortere periode enn 10 år skal det være en kort begrunnelse. 3. Det kan nyttes et enkelt standardskjema som en kan få på landbrukskontoret. 4. Avtaler som er inngått gjelder til de løper ut. Landbrukskontoret skal ha kopi av disse dersom de ikke allerede er innsendt. 5. Det må være samsvar mellom arealet i avtalen og det areal som nyttes i søknad om produksjonstilskudd. Jordregisteret nyttes for å fastsette arealet. *Avtalen bør være akkurat 10 år for å unngå konsesjon og delingsbehandling 8

9 NOEN ENDRINGER I KONSESJONSLOV OG ODELSLOV Arealgrensa for konsesjonsplikt for bebygd eiendom er endra fra mer enn 20 dekar fulldyrka jord eller 100 dekar totalareal, til mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller 100 dekar totalareal. Reglene om boplikt er flytta til konsesjonslova. Det oppstår lovbestemt boplikt på bebygd eiendom som fyller krava til odlingsjord (se under) når den nye eieren har overtatt eiendommen fra nær familie eller har odel til den. Nye arealgrenser gjelder også tidligere erverv. Kommunen kan også velge å sette slektskapsunntaket ut av kraft i kommunen, dvs at boliger som overtas av slekt også får boplikt. (0-konsesjon). Kommunestyret i Sigdal har i møte 18. februar vedtatt å opprettholde ordningen for nedsatt konsesjon uendret. Dette betyr at det ved overdragelse innen nær familie av eiendommer under 100 dekar og/eller 25 dekar dyrka fortsatt ikke er boplikt etter konsesjonsloven. Boplikt for odelseiendom. For de som overtar eiendom over størrelse for odelseiendom konsesjonsfritt og ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen innen et år, må nå søke om konsesjon og ikke utsettelse på boplikta som tidligere.. 50% regelen har opphørt. For at boplikta skal oppfylles må eieren være registrert bosatt på eiendommen etter folkeregisterets regler. De som allerede har fått tillatelse for å oppfylle boplikta etter 50% regelen kan fullføre boplikta etter det gamle regelverket. Boplikta varer nå i 5 år, også for de som har løst eiendommen på odel. Driveplikt: Odel: Reglene om driveplikt er flytta til jordlova(se egen artikkel) Reglene om hvilke eiendommer som kan odles er endra slik at dette bare blir et spørsmål om arealgrenser. Samtidig er arealgrensene hevet slik at ca færre eiendommer enn i dag omfattes av arealgrensa etter odelslova. Arealgrensa er på 9

10 mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Samboere er gitt like eller tilsvarende muligheter som ektefeller til å odle en eiendom sammen, og til å bruke eiendommen dersom den som har odelsrett dør først. Menn og kvinner blir likestilt fra uavhengig av fødselstidspunkt, også de som er født før De samme regler gjelder for barn født innenfor eller utenfor ekteskap, og for adoptivbarn. Samboere får også samme beskyttelse mot odelsløsning når samboeren med odelsrett dør, som gjenlevende ektefelle har i dag. Løsningsfristen i odelsloven reduseres til seks måneder, og adgangen til å nekte løsning når odelsløsning vil være klart urimelig er utvidet. Ordninga med at eieren kan gi kjøpstilbud til bedre prioriterte odelsberettiga videreføres og utvides, og fristen forkortes til to måneder. Fraskriving av odels- eller løsningsrett skal skje skriftlig. De viktigste ordningene er. BYGDEUTVIKLINGSMIDLER 1. Investeringer i tradisjonelt landbruk* eller i tilleggsnæringer Gjelder investeringer i faste anlegg, eks. driftsbygninger og tilhørende produksjonsutsyr m.m. Støtten er begrensa til 30% av kostnadsoverslaget. Buskerud har for 2010 satt et tak på kr ,- for investeringer innen tradisjonelt landbruk. I tillegg er det mulighet for å få rentestøtte på lån som er tatt opp i forbindelse med tiltaket. Rentestøtta varierer med markedsrenta. For tiden er den litt under 2%. 2. Tilskudd ved generasjonsskifte* Tilskuddet er aktuelt for de under 35 år som trenger å ennomføre mindre investeringer for å opprettholde drifta. I Buskerud gis det inntil 40 % av kostandsoverslag i tilskott. Ordninga gjelder de fem første åra etter at overdragelsen har funnet sted. 10

11 3. Etablererstipend Aktuelt for de som har en god idè og har tenkt å etablere ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter. Ordninga gjelder sjølve utviklingsfasen og etableringsfasen. Stipendbeløpet kan dekke inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag for begge fasene. 4. Bedriftsutvikling Aktuelt for de som allerede har etablert virksomhet, men som trenger videreutvikling. 5. Bioenergi gårdsanlegg -støttesatser i 2010 Bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge ble ytterligere forbedret i 2009 Satsene for gårdsvarmeanlegg er nå: - Halm eller ved: ,- kr i tilskudd - Flisfyring: ,- kr i tilskudd Gårdsvarmeanlegg med varmebehov som er større enn kwh i næring - 30 % tilskudd av godkjente kostnader. Er noen av ordningene aktuelle - ta kontakt med landbrukskontoret! Se også hjemmeside og klikk på landbruk*for såkalt tradisjonelle tiltak(stort sett husdyrhold) er det forhåndsprioritering. I første rekke vil mjølk og kjøtt bli prioritert. Frist for å melde interesse til neste år er i november 2010 Si likevel fra før denne tiden dersom du har planer for investeringer innen husdyrhold. AVLINGSSKADE Skulle det blir et dårlig år, som gir behov for å søke om avlingsskade, er det krav om at en eventuell skade skal meldes i fra til landbrukskontoret før innhøsting. Dette er presisert i melding til kommunene fra fylkesmannens landbruksavdeling som avgjør søknadene. Dersom dette ikke blir gjort skal søknaden i følge forskriften avvises. Det oppfordres til å søke elektronisk. Landbrukskontoret gir nærmere veiledning. 11

12 STI OG LØYPEPLAN FOR SIGDAL. Ved Berghammaren. Hovedløype mot Tempelseter Foto: Magne Løiten Et foreløpig høringsutkast til sti- og løypeplan er medio april-10 lagt ut for innspill fra grunneiere, organisasjoner, næringsliv og publikum for øvrig. Planen består av en tekstdel og et oversiktskart. Tekst og kart vil bli lagt/ligger på Sigdal kommunes hjemmeside under landbruk/utmark. Planen for sti- og løyper i Sigdal er tematisk kommunedelplan. Den er derfor ikke juridisk bindende, men skal legge føringer for kommunal saksbehandling. Planen skal også så langt det er mulig legges til grunn og innarbeides i annen planlegging. Det kan gjelde framtidig rullering av kommuneplanen, kommunale områdereguleringer eller og offentlige/private detaljreguleringer 12

13 RÅD I KAMPEN MOT FLOGHAVRE Over halvparten av gårdbrukene med korn i Buskerud er i dag registrert med floghavre. I Sigdal har vi 99 bruk. Krav i forskrift om floghavre gir nyttige råd i kampen mot ugresset. Råd i kampen mot floghavre - krav i forskrift om floghavre. 1. Bruk helst sertifisert såkorn. Hvis du bruker eget såkorn, må du være fri for floghavre. Ikke dyrk havre der det er floghavre! 2. Gå gjennom all åker (også leiejord) minst tre ganger i veksttida. Floghavreplanter kan spire seint fra stor dybde. 3. Skifter med floghavre må lukes hver uke i juli/ august. Bruk kontrollerbar vekst. Kjemisk bekjempelse og vekstskifte med eng er gode hjelpemidler som reduserer lukearbeidet. (Plikt til å bekjempe 1). 4. Meld omgående fra til landbrukskontoret dersom det blir funnet floghavre på en eiendom som ikke er registrert med floghavre. Ta vare på ei plante og lever den til landbrukskontoret. (Meldeplikt 2). 5. Bruk presenning og transportmiddel med tett bunn og tette karmer ved transport på vei og over annen eiendom. Dette gjelder for transport av både korn, erter, frø og halm, samt avrens/avfall fra dette. (Påbudt 10). 6. Skurtreskere, halmpresser og andre maskiner skal reingjøres når de flyttes til en annen gård. (Påbudt 11). 7. Når du mener å ha utryddet floghavren, bør du søke kommunen om frierklæring. Da slipper du mange restriksjoner og kan få muligheter til kontraktdyrking av blant annet såvare ( 5). 8. Når det er for mye floghavre til å luke, vil sprøyting være nødvendig. Les mer i forskrift om floghavre ( ) 13

14 VETERINÆRORDNINGEN. Følgende veterinærer deltar i vaktordningen som gjelder alle tider unntatt hverdager(mandag-fredag) kl : ELSE RANDI BJØRNSTAD 3355 Solumsmoen tlf KARI ANNE D.SKRETTEBERG 3370 Vikersund tlf HEIDI THORUD 3330 Skotselv tlf ANNE SOLBERG, Nymogt Åmot tlf Månedlige vaktlister blir lagt ut i slutten av hver måned og ligger på kommunenes hjemmesider: Modum kommune: Krødsherad kommune: Sigdal kommune: modum.kommune.no(a-å veterinærvakt) krodsherad.kommune.no(forside) sigdal.kommune.no(a-å dyrlege) På dagtid kan en kontakte en av de oppgitte veterinærene Landbrukstjenester Buskerud BA Postboks 38, 3371 Vikersund Landbrukvikarordningen LT Buskerud har fått ansvaret for landbruksvikarordningen i sine kommuner. - Alle bønder som har krav på tilskudd under sykdom har krav på landbruksvikar. - De som har dyr har krav på sykdomsavløsning og får tilskudd under: sykdom, svangerskap og fødsel, adopsjon, syke barn (i spesielle tilfeller), dødsfall og akutt krise. - Planteprodusenter har de samme rettighetene i tiden 15/4 til 1/10 Prisliste landbruksvikar/beredskapsavløser gjelder fra 1. januar 2010 Dag Halv dag Time Sykdom (Fast for 2010) Annen avløsning - hverdag Annen avløsning - helg I prisene er alle kostnader inkludert uten mva, som kommer i tillegg 14

15 Helg = lørdag og søndag + andre helg og høytidsdager I utgangspunktet bør ikke landbruksvikaren arbeide i helg, men i spesielle tilfeller kan det ordnes. Vi hjelper deg med utfylling av søknad og dokumentasjon Ferie og fritid Ved å benytte LT Buskerud til all utlønning kan du være sikker på at det formelle er i orden. I tillegg er det lettvint, sikkert og rimelig. Vi ordner med nødvendig dokumentasjon og kontrollerer at tilskuddet som blir utbetalt er riktig. Når året er omme får du tilsendt bilag som du kan bruke i regnskapet ditt, og full oversikt over all arbeidskraft som du har leid/brukt gjennom året. Et bilag reduserer dine regnskapskostnader. Forsikring og pensjonsordning Alle som får utbetalt lønn gjennom LT Buskerud er automatisk forsikret for yrkesskade og ansvar. I tillegg blir det betalt inn premie til Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) for alle som tilfredstiller kravene. At lovbestemt forsikring er på plass gir både deg som bonde og arbeidstageren trygghet. Forsikringspakken er et landsdekkende samarbeid gjennom Norske Landbrukstjenester (NLT) og dekker i dag ca ansatte. Dette betyr god dekningsgrad og mye lavere priser til deg som bruker. Hjelp til utlønning for mindre bedrifter også utenom landbruket. Vi kan hjelpe deg, stå som formell arbeidsgiver og ordne med all utlønning og nødvendig dokumentasjon. LT Buskerud har rutiner og har et effektivt apparat for å yte slike tjenester til en rimelig pris. Ved å bruke oss, legger du grunnlaget for bedre og rimeligere tjenester tilbake til deg! Vi søker fortsatt beredskapsavløser i området, Eiker Kongsberg Flesberg Daglig leder. Kari Bøhn, kabohn@online.no tlf : / Daglig leder: Gunhild Rishovd Korsbøen, gunhild.korsboen@modum.kommune.no tlf : / Regnskap: Anne Krekling Røren: kr-roren@online.no tlf : /

16 AKTUELLE INTERNETTADRESSER Organisasjoner: Norges Bondelag: Norsk Bonde- og småbrukarlag Norsk Landbrukssamvirke Opplysningskontoret for kjøtt Bygdefolkets Studieforbund Norsk Landbruksrådgivning Norsk kjøttfeavlslag Norsk fjørfelag Norsk Sau og geitavlslag TINE Felleskjøpet Gilde Norges skogeierforbund Viken Skog Offentlig forvaltning m.v: Direktoratet for naturforvaltning Statens landbruksforvaltning Mattilsynet Stortinget Lover og forskrifter Departementene Innovasjon Norge Fylkesmannen i Buskerud Sigdal kommune Institutt for skog og landskap Næringshagen i Kunstnerdalen Veiviser til regelverk for virksomheter Inn på tunet Landbrukstjenester Buskerud bondelaget.no smabrukarlaget.no landbruk.no ofk.no bsfstudie.no/buskerud lfr.no kjottfe.no nfl.no nsg.no tine.no fk.no gilde.no skog.no viken.skog.no dirnat.no slf.dep.no mattilsynet.no stortinget.no lovdata.no regjeringen.no invanor.no fylkesmannen.no sigdal.kommune.no skogoglandskap.no nhage.com regelhjelp.no innpaatunet.no landbrukstjenester.no 16