Delrapport fra delprosjekt 1

Transkript

1 Vang Vestre Slidre Nord-Aurdal Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Regionalt helseprosjekt 2010/2011 Delrapport fra delprosjekt 1 - videreutvikling av Valdres lokalmedisinske senter (VLMS) Grunnlag for inngåelse av intensjonsavtale om regionale tjenester i nytt VLMS RAPPORT April 2011

2 Innhold Delprosjekt 1 INNHOLD 2 1 INNLEDNING 3 2 INTERMEDIÆRAVDELING MED OBSERVASJONSSENG DEFINISJONER GEVINSTER FOR KOMMUNENE 7 3 FØDSELS- OG BARSELOMSORG SORG I VALDRES 8 4 ØKONOMI GROVT ANSLAG OVER KOSTNADER FOR SENGER I NYTT VLMS/LEGEVAKT/LEGEVAKTSENTRAL FORPROSJEKTERING DRIFTSKOSTNADER LEIEAVTALER ORGANISERING 13 5 TILRÅDINGER FRA DELPROSJEKT INTERMEDIÆRAVDELING FØDSELS- OG BARSELOMSORG INTENSJONSAVTALENS INNHOLD 15 Vedlegg 1. Kommunestyrevedtak i de 6 Valdreskommunene Regionalt helseprosjekt januar/februar Sak i Rådmannsutvalget 16. april sak 20/10 - Styringsmodell og mandat delprosjekt 1 3. Rapport framtidig fødsels- og barselomsorg i Valdres (februar 2011) 4. Intensjonsavtale mellom kommunene i Valdres Andre dokumenter (ikke vedlagt) Stortingsmelding 47 ( ) Rett behandling på rett sted til rett tid Rapport Regionalt helseprosjekt Inklusjons- og eksklusjonskriterier i intermediæravdeling og observasjonsseng Referat fra regionalt møte 7. januar 2011 vedrørende nytt bygg for VLMS IS-1877 Veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen (desember 2010) Delrapport 2 av 15

3 1 Innledning I kommunestyrevedtak januar/februar 2010, vedrørende forprosjekt regionalt helseprosjekt, fikk rådmannsutvalget i Valdres i oppdrag å arbeide videre med utredning og etablering av felles tjenester, se vedlegg 1. Rådmannsutvalget vedtok medio april 2010 mandat og arbeidsgrupper i samsvar med forprosjektrapportens forslag om fire delprosjekter. Arbeidet ble etter hvert videreført i fem delprosjekter. Delprosjekt 1 videreutvikling av Valdres lokalmedisinske senter startet opp sitt arbeid 21. mai 2010, se vedlegg 2. I forprosjektet ble det utarbeidet visjon, verdigrunnlag og kjennetegn for samarbeid for regionalt helseprosjekt i Valdres. Dette har vært sentralt i arbeidet for delprosjekt 1 Visjon Friskere i Valdres Verdigrunnlag Framtidsretta Nært Trygt Kjennetegn på samarbeid Innbyggerfokus Romslighet - Langsiktighet Forpliktelser Modighet - Begeistring Delprosjektet har som mandat å utrede videreutvikling av Valdres lokalmedisinske senter, herunder etablering av en intermediæravdeling med observasjonsseng samt fødetilbud. Prosjektet eies av kommunene i Valdres og Sykehuset Innlandet HF. Sykehuset Innlandet HF har driftsansvaret for spesialistpoliklinikken samt Valdres fødestogo. Representasjonen fra Sykehuset Innlandet HF Gjøvik i prosjektgruppa er ved divisjonsdirektør. Prosjektgruppa har nå kommet så langt i sin utredning at det kan legges fram en rapport som gir grunnlag for inngåelse av intensjonsavtale mellom kommunene i Valdres vedrørende opprettelse og drift av et nytt lokalmedisinsk senter. Regionen drifter i dag Valdres legevaktsentral og Valdres interkommunale legevakt. I tillegg kjøper regionen kommunejordmortjeneste fra fødestua. Legevakt/ legevaktsentral planlegges inn i nytt bygg da dagens felles legevakt ikke har egne lokaler, men har tilhold i Fagernes legesenter. Dersom observasjonsseng blir etablert må denne ligge i umiddelbar nærhet til legevakten det vil si i samme bygg. Delprosjektet har utarbeidet egne kriterier for hvilke pasienter som er aktuelle i en slik avdeling, inklusjons- og eksklusjonskriterier. Disse er utarbeidet på et medisinskfaglig grunnlag og er utprøvd i medisinsk avdeling på Sykehuset Innlandet HF Gjøvik i februar i år. Det er sett på mulig ressursbruk og det foreslås en organisering av innleggelser. Finansieringsmodell er ikke ferdig utredet enda så her vil det komme anbefalinger i prosjektets sluttrapport. Det samme er tilfelle for driftsmodell. I driftsmodellen må lederstrukturen belyses og det må vurderes om flere tjenester skal ha felles ledelse. Delprosjekt 1 vil nedsette en arbeidsgruppe i april som utreder dette. Prosjektet har vært på studietur til Alta helsehus og det er innhentet informasjon fra tilsvarende samarbeid i Nord-Gudbrandsdalen, TRUST-prosjektet i Lillehammerregionen, Fosen distriktsmedisinske senter og andre relevante samarbeid. Delprosjekt 1 har også nedsatt ei arbeidsgruppe som har utredet framtidig fødsels- og barselomsorg i Valdres. Denne rapporten er vedlagt saken, vedlegg 3, og delprosjekt 1 foreslår en omlegging av dagens fødsels- og barselomsorg til en mer framtidsrettet og bærekraftig modell. Delrapport 3 av 15

4 Høsten 2010 endret Valdres distriktsmedisinske senter navn til Valdres Lokalmedisinske senter (VLMS). Beslutningen ble tatt i styringsorganet for VLMS som er sammensatt av representanter fra vertskommunen, to ordførere og representanter fra Sykehuset Innlandet HF Gjøvik. Den 7. januar 2011 ble det avholdt et regionalt møte der alle kommuner, Sykehuset Innlandet HF og fylkesmannen deltok. Her ble det gitt tydelige signaler fra alle kommuner om at de er positive til å være med på etablering av en intermediæravdeling med observasjonsseng. Kommunene gav uttrykk for at det var viktig å få synliggjort hvilke positive effekter et slikt tilbud vil gi regionen, dette fremkommer i punkt 2.2. Møte ble oppsummert med følgende konklusjoner: - Sykehuset Innlandet HF tilbyr å inngå intensjonsavtale om leie i nytt VLMS nå, samt at 5 millioner i året skal forbli i Valdres framover med tanke på føde- og barselsomsorgen - Kommunene er positive til å være med på intermediær- og observasjonssenger, under forutsetning av at dette blir et kvalitativt bedre tilbud enn det kommunene selv kan tilby. Viktig at det synliggjøres hva den enkelte kommune faglige sett vinner på en regionalisering av helsetilbud - Kommunene foreslo at intensjonsavtale tas inn i saken til alle kommunestyrene til våren. - Fylkesmann bidrar i arbeidet opp mot Husbanken i forhold til søknad om finansiering - Definisjoner av intermediær- og observasjonssenger må inn i saken til kommunestyrene. - Folkehelse og forebygging må videreføres. Visjonen til Regionalt helseprosjekt er Friskere i Valdres! Med bakgrunn i hovedkonklusjonene leverer nå delprosjekt 1 sin delrapport som grunnlag for at kommunene kan ta stilling til å inngåelse av intensjonsavtaler for innhold i nytt Valdres Lokalmedisinske senter. Delrapport 4 av 15

5 2 Intermediæravdeling med observasjonsseng Dette er et nytt tilbud i regionen og kommer som et resultat av Stortingsmelding 47 som har som hovedintensjon at flere skal behandles lokalt. Dette vil også bli regulert gjennom ny helse- og omsorgslov som er signalisert skal trå i kraft fra Intermediæravdeling er et tilbud til pasienter før, istedenfor og etter sykehusopphold. Det ble i august 2010 utarbeidet inklusjons- og eksklusjonskriterier for hvilke pasientgrupper som er aktuelle i en slikt avdeling. Kriteriene er utarbeidet på et medisinskfaglig grunnlag og er lagt fram for Legeklubben i Valdres. For å få en indikasjon på hva det vil bety for dimensjonering av en intermediæravdeling gjennomførte indremedisinsk avdeling en kartlegging av pasienter fra Valdres i en to - ukers periode i februar i år. Alle innlagt fra Valdres ble vurdert om de alternativt kunne vært behandlet i en intermediæravdeling ut fra de foreløpige utvelgelseskriteriene. Avgrensinger og funn Det er kun tatt hensyn til innleggelser, ikke inneliggende, i kartleggingsperioden Det er ikke vurdert om inneliggende pasienter på medisinsk og kirurgisk avdeling kunne vært utskrevet tidligere til en intermediæravdeling Sykehuset Innlandet HF Gjøvik mottar pasienter fra Valdres via andre sykehus, for eksempel Rikshospitalet, Det Norske Radiumhospitalet, Ullevål sykehus, Feiringklinikken med flere. Det ble ikke gjort noen vurdering av om en intermediæravdeling ville ha betydd endring i liggetid for disse, heller ikke om de kunne reist direkte til en slik avdeling i Valdres. Det ble langt inn 40 pasienter direkte fra Valdres I følge kriteriene kunne fire av disse vært innlagt i en intermediæravdeling i Valdres, det vil si 10 % av innleggelsene. I høringsdokumentet til nytt lovforslag til helse- og omsorgslov er det stipulert at 10 % av dagens innleggelser kan behandles lokalt og at opp til 20 % kan behandles lokalt på sikt. Kartleggingen på Gjøvik harmonerer således godt med dette anslaget, hvilket også kan bety at kriteriene treffer målgruppen slik de skal I følge avdelingssjefen ville det med stor sannsynlighet medført raskere utskrivelser til intermediæravdeling enn hva det i dag utskrives til kommunene Inklusjons- og eksklusjonskriteriene beskriver i stor grad kroniske tilstander med forverring. Dette gjelder diagnoser som diabetes, kroniske lungesykdommer (KOLS) og kreftsykdom. Andre aktuelle tilstander er pasienter med ulike infeksjoner som for eksempel lungebetennelse og pasienter som trenger mer avansert væskebehandling enn det de fleste kommuner gir i dag. Ut fra funnene i kriterieutprøvingen anbefaler delprosjekt 1 en intermediæravdeling med ni intermediærsenger og én observasjonsseng. Delrapport 5 av 15

6 2.1 Definisjoner Observasjonsseng er til bruk for legevakt ( ) og skal i hovedsak benyttes for noen timer til å avklare pasientens situasjon. Utskrivelse fra observasjonsseng skal fortrinnsvis skje innen neste vaktdøgn starter slik at neste vakt har mulighet til å benytte senga. Det betyr at lege som går visitt på intermediæravdeling må avklare om pasienten skal skrives ut til hjemmet, kommunalt tilbud, overføres til intermediæravdeling eller innlegges i sykehus. På Fosen DMS på Ørlandet utskrives 70 % av de som innlegges i observasjonsseng til hjemmet eller et kommunalt tilbud innen ett døgn. Intermediæravdeling er å betrakte som en halvannenlinje-tjeneste, mellom dagens kommunehelse- og spesialisthelsetjeneste, for pasienter som krever høyere kompetanse enn de som mottar tjenester fra kommunen i dag. Avdelingen kjennetegnes også ved at det er høyere grad av medisinskteknisk utstyr enn hva kommunene tradisjonelt har. Dette innebærer at intermediæravdelinger fortrinnsvis har høyskoleutdannet personell og det gås legevisitt hver ukedag. Intermediæravdelinger andre steder i landet har også jevnlig videokonferanse med sykehusets leger som en del av legevisitten. Det vil også være aktuelt å trekke inn spesialister som bemanner spesialistpoliklinikken i VLMS inn i enkelte pasientvurderinger. Et slikt samarbeid vil bidra til økt kompetanse hos regionens fastleger. Delprosjekt 1 var på studietur til Alta helsesenter i januar Intermediærposten her har en legeressurs på 20 timer pr uke. Stillingsressursen er fordelt på fem fastleger som går legevisitt én uke av gangen i en fem-ukers turnus på helsesenteret. Dette er en fleksibel og robust ordning med hensyn til ferieavvikling, permisjoner og sykefravær. Den største gevinsten er imidlertid kompetanseheving og forankringen av tilbudet i Altaregionen. Alta kommune har ca innbyggere, men det forberedes nå at de omliggende kommunene også skal inngå i samarbeidet om Alta helsesenter. Nedslagsfeltet blir da ca innbyggere. Altamodellen har vært svært relevant å bruke i arbeidet i delprosjekt 1. Helge Garåsen, tidligere kommuneoverlege i Trondheim, disputerte på en doktorgrad i 2008 der han gjennom sin studie av behandling i en intermediæravdeling vs sykehus kunne påvise at pasienter hadde ulikt resultat av oppholdet. Pasienter som ble ferdigbehandlet i en intermediæravdeling hadde mindre behov for kommunale tilbud, hadde høyere livskvalitet og levde lengre enn de som ble innlagt og ferdigbehandlet på et sykehus. Han gjennomførte en randomisert studie (en studie med et tilfeldig utvalg av pasienter) der 142 pasienter over 60 år deltok. Alle var innlagt på St. Olavs Hospital i Trondheim. 50 % ble ferdigbehandlet på sykehus og 50 % (intervensjonsgruppen) ble overført til kommunen når pasienten var stabil/ over den akutte fasen. Etter et halvt år var det 25 % i intervensjonsgruppa som klarte seg selv. Av de som ble ferdig behandlet på sykehus var det bare 10 % som klarte seg selv. Undersøkelsen viste også at hele 31 % av de som ble ferdigbehandlet i sykehus var døde etter ett år. I intervensjonsgruppen var 18 % døde. Undersøkelsen viste også at pasienter som ble ferdigbehandlet ved en kommunal avdeling ble sjeldnere reinnlagt i sykehus. En av forklaringene er at ved en kommunal avdeling kan personalet gi pasientene mer og tettere oppfølging. Det pågår en debatt om framtidig sykehusstruktur. Dersom det blir reduksjon i antall lokalsykehus vil en intermediæravdeling ivareta behandlingsbehovet for de pasientene som eventuelt måtte reise lengre enn i dag. Delrapport 6 av 15

7 2.2 Gevinster for kommunene Flere kan behandles regionalt og dermed være nær sitt nettverk Bedret pasientopplevelse og pasienttilfredshet Pasienter som behandles lokalt blir friskere, lever lengre og har mindre behov for kommunale tjenester (Garåsen) Effektiv ressursbruk og bedre samfunnsøkonomisk utnyttelse av ressursene ved at pasientene får tilbud om helsetjenester på rett nivå til rett tid Bedre samarbeidsrelasjoner innenfor og mellom tjenestenivåene Regionens fastleger vil få høynet sin kompetanse VLMS vil bli et kompetansesenter for regionen og derigjennom bidra til at rekruttering av kompetente fagpersoner til hele regionen blir enklere VLMS vil gi flere arbeidsplasser til regionen. Foreløpige beregninger viser at regionen vil ha behov for ca 15 nye sykepleiere, flere jordmødre og fastleger. For intermediæravdelingen er det utarbeidet en turnus med 10 årsverk se tabell under avsnitt økonomi. En intermediæravdeling vil styrke den tverrfaglig kompetansen i VLMS Et sterkt kompetansemiljø i VLMS vil gi gode hospiteringsmuligheter for kommunenes øvrige helsepersonell. Dette vil igjen styrke den enkelte kommunes kompetanse Foreløpige signaler tyder på at det vil bli rimeligere for kommunene å behandle pasienter lokalt fremfor å sende dem til sykehus En intermediæravdeling vil påvirke lokalpolitikeres rolle En intermediæravdeling vil påvirke kommunesamarbeid og regionalt samarbeid Delrapport 7 av 15

8 3 Fødsels- og barselomsorg i Valdres Driften ved Valdres fødestogo har vært stabil siden opprettelsen på 1960 tallet. Driften foregår i et eget bygg. Det har vært naturlig å vurdere også denne virksomheten inn et nytt lokalmedisinsk senter. Det har i lengre tid vært klart at man står overfor en utfordrende rekrutteringssituasjon på fødestua. Det er spesielt to forhold som gjør at man ser at nyrekruttering kan bli vanskelig. Det ene er stillingsstørrelse og vaktbelastning. Det andre er et krav om minimum tre år relevant erfaring som jordmor før man kan tilsettes. Det siste kravet er satt av Sykehuset Innlandet HF og har sin bakgrunn i en faglig vurdering av det ansvaret og de krav som stilles når man skal jobbe på den måten man gjør på fødestua. Stillingsstørrelse og vaktbelastning følger av at det er få stillinger noe som innebærer relativt stor vaktbelastning når hele døgnet skal fylles alle dager året rundt. Med bakgrunn i situasjonen satte delprosjekt 1 ned ei arbeidsgruppe for å vurdere om det er alternative tilnærminger til løsning. Arbeidsgruppa har bestått av leder for Valdres Fødestogo, én jordmor, én helsesøster fra Valdres og faglig ansvarlig for Valdres fødestogo i Sykehuset Innlandet HF. Arbeidsgruppa har vært ledet av virksomhetsleder for helse- og omsorgstjenesten i Nord-Aurdal kommune. Utredningen er gjort i samsvar med ny veileder Et trygt fødetilbud (desember 2010). Sykehuset Innlandet HF har gitt klare signaler om at videreføring av dagens drift i nåværende lokaler og innen gjeldende kostnadsrammer er primærmålet. Man ser samtidig at rekruttering kan endre på forutsetningene og er enig i at dagens modell slik sett er lite bærekraftig for framtida. Sykehuset Innlandet HF støtter derfor vurdering av en alternativ løsning. Arbeidsgruppa har vurdert dagens driftsmodell til å være for sårbar og dermed lite bærekraftig for framtida. For å rekruttere nye jordmødre er det nødvendig å kunne tilby større stillinger, og dermed flere jordmødre, for å dekke døgnbemanning året rundt. Dette kan ikke ivaretas uten at tilbudet legges om, det vil si at barnepleierstillinger omgjøres til jordmorstillinger. Uten et slikt grep vil kostnadsrammen øke. Arbeidsgruppa har derfor vurdert en annen modell for framtidig fødetilbud i Valdres Denne modellen alternativ 2 innebærer fem årsverk for jordmødre og at barnepleierstillingene tas bort. Dersom det lykkes å rekruttere nok jordmødre med dagens krav til kompetanse kan det fortsatt foregå planlagte fødsler i Valdres. Barseltida ivaretas da av jordmødrene, men da er det kun de som føder lokalt som også får barseltid lokalt. Utfordringen i en slik løsning er at om jordmødrene skal kunne opprettholde sin faglige kompetanse over tid, vil det være for få fødsler lokalt til det og de må hospitere på sykehuset. Lykkes det ikke å rekruttere jordmødre med nødvendig kompetanse vil det ikke lenger kunne foregå planlagte fødsler lokalt, kun fødsler hvor alternativet er bilfødsel. Arbeidsgruppa konkluderer derfor med å tilrå at man går for å utvikle en modell under overskriften fødsels- og barselomsorg som innebærer ikke-planlagte fødsler. Jordmødrene vil da kunne gi et tilbud om oppfølging i hjemmet etter fødsel. Det er i hjemmet utfordringene oppstår og oppfølging/veiledning hjemme vil gi en kvalitativt god barselomsorg den første tiden etter hjemkomst. Delprosjektgruppe 1 deler vurderingene til arbeidsgruppa. Man ser at videreføring av dagens driftsmodell på fødestogo er vanskelig og tilrår at man planlegger i trå med Delrapport 8 av 15

9 arbeidsgruppas omtale av dette alternativet. Delprosjektgruppe 1 har da vektlagt utsagn fra Sykehuset Innlandet HF om at man ved eventuell endring av drift på fødestua vil la driftsmidler gå inn i etablering av en alternativ driftsmodell knyttet til et nytt VLMS. Dette gir kommunene mulighet for å utvikle fødsels- og barselsomsorgen i Valdres på en måte en mener er kvalitativ god og framtidsrettet. Delprosjektgruppe 1 understreker at det er viktig at det blir gjort en forpliktende avtale med Sykehuset Innlandet HF dersom Valdresregionen velger å støtte denne tilrådingen. I siste instans er det Helse Sør-Øst som godkjenner en slik omlegging av dagens tilbud. Styret i Sykehuset Innlandet HF er kjent med arbeidsgruppas rapport og har tatt den til orientering. Delrapport 9 av 15

10 4 Økonomi I forprosjektet ble det konkludert med at å drifte en intermediæravdeling med observasjonssenger isolert sett vil bli for kostbart. En avdeling bør ha et volum på minimum 30 senger. I forprosjektet ble det antydet åtte intermediærsenger og én til to observasjonssenger. Politikere i Nord-Aurdal kommune har i mars vedtatt sak om forprosjektering av 30 korttidsplasser inn i bygget. Øystre Slidre har signalisert i brev av desember 2010 at de ønsker å flytte én til to korttidsplasser inn i bygget. Tidligere er døgnpris i en intermediærseng beregnet til ca kr (2010). Til sammenligning oppgir Samdata, sammenligningsdata i spesialisthelsetjenesten, at driftskostnad pr liggedøgn i Sykehuset Innlandet HF i snitt var kr i Det er viktig å understreke at disse tallene ikke uten videre er sammenlignbare da tallene fra Samdata inneholder totalkostnadstall for sykehuset. Døgnpris i en ordinær sykehjemsseng varier, men ligger lavere enn en intermediærseng. 4.1 Grovt anslag over kostnader for senger i nytt VLMS/legevakt/legevaktsentral Nytt bygg for VLMS er nå i forprosjekteringsfase og foreløpig opereres det med grove anslag på arealbehov og kostnader knyttet til disse. Byggekostnader beregnes til kr pr kvadratmeter på dette stadiet i prosjekteringen. I tabell 1 er det brukt kr Kostnader til fellesarealer er ikke fordelt enda så tabellen viser dette samlet for hele bygget. Når bruttoareal beregnes er det tatt utgangspunkt i nettoareal/rom og ganget med en faktor som tar opp i seg gangareal, vegger, plass til ventilasjon/andre tekniske installasjoner m.m. Faktoren bestemmes for det enkelte byggeprosjekt og den er ikke endelig fastsatt for dette. Foreløpig brukes det en brutto/nettofaktor på 1,55. Delrapport 10 av 15

11 Tabell 1: En oversikt over foreløpig innhold i nytt VMLS, investeringer, areal og kostnader Funksjon Eier Antall Inv.tilskudd Brutto areal Byggekostnad Lønn Intermed.avd inkl. jordmortj. Valdres/ SI 9 8,01 mill Observasjon Valdres 1 0,89 mill ,47 mill 7,35 mill*) Korttidsplass Nord- Aurdal 30 26,7 mill ,8 mill Ikke beregnet enda Ergo/Fysio NAK/ØS /Valdres 228 5,69 mill Korttidsplass **) Øystre Slidre 2 1,78 mill 99 2,48 mill Legevakt Valdres ,75 mill Under utredning, jf mandat fra RU Andre leietakere ***) SI, OFK og priv ,92 mill Tilskudd fra Oppland FK 7,0 mill Fellesarealer Alle ,44 mill Sum 42 44,4 mill , 6 mill 7,35 mill *) 7.35 mill inkluderer turnus på 10 årsverk inklusiv 1 årsverk avdelingsleder. Summen inkluderer også 0,53 årsverk legetjeneste og 1 årsverk ergo-/fysioterapeut. Turnus er satt opp med forutsetning om samlokalisering med andre interkommunale og kommunale korttidsplasser. For eksempel må avdelingen bemannes med flere nattevakter dersom den ikke er samlokalisert med andre døgnbemannede tilbud. I turnus er det innlagt at jordmor inngår i bemanningen enkelte dagvakter. Om det er mulig å gjennomføre må kvalitetssikres. Jordmortjenesten er et samarbeid mellom regionen og Sykehuset Innlandet HF. **) I tallene framkommer kun areal til pasientrommene. ***) I tillegg til regionale tjenester vil det være andre leietakere som Sykehuset Innlandet HF og andre private spesialister som i dag har tilhold i dagens VLMS. Det er opprettet dialog med divisjon prehospitale tjenester i Sykehuset Innlandet HF om en Delrapport 11 av 15

12 samlokalisering av ambulansetjenesten i VLMS. Dette gjelder ambulanser som i dag er lokalisert på Breiset i Nord-Aurdal. Oppland fylkeskommune har vedtatt ny tannklinikkstruktur for Valdres. Det er vedtatt at ny tannklinikk skal ligge på Fagernes og det er ønskelig at denne er samlokaliserert med andre helsetjenester. Valdres Fysioterapi ønsker å være leietaker og er med i det videre planleggingsarbeidet. I forprosjekteringen av bygget (mars juni 2011) vil det totale arealbehovet måtte endelig avklares. I forprosjekt regionalt helseprosjekt i 2009 ble det stipulert et totalt bruttoareal på 3600 m2. Brutto/nettofaktoren som da ble brukt var 1,4, altså lavere enn den som brukes nå. Slik situasjonen er pr i dag vil dette være for lite areal med tanke på nye funksjoner som nå planlegges inn. Som tabellen viser er foreløpige grove anslag langt høyere, men da en vesentlig del av merarealet utløser investeringstilskudd blir nettoinvesteringen ikke tilsvarende høy. 4.2 Forprosjektering Nord-Aurdal kommune vedtok en ramme på 5,3 mill til prosjektering og 0,5 mill til innleie av prosjektledelse høsten Kommunen har engasjert arkitektfirma Aursand og Spangen AS og prosjektleder fra Norconsult. I tillegg bruker også kommunen egne ressurser i forprosjekteringen. Planlagt framdrift er at dette arbeidet skal føre frem til kommunestyresak i Nord-Aurdal kommune juni Saken vil være grunnlaget for at politikere kan fatte vedtak om realisering av bygget. Husbankens investeringstilskudd for institusjonsplasser er i 2011 på inntil kr pr plass. Det planlegges nå med til sammen 42 institusjonsplasser i VLMS. Dette vil utløse et investeringstilskudd på inntil 37,4 mill se tabell 1. I tillegg gis det tilskudd til fellesareal. Det er for tidlig å stipulere noen sum for dette enda. Oppland fylkeskommune har tidligere fattet vedtak om å bevilge 7 mill til regionen den dagen bygging skal starte. 4.3 Driftskostnader Etter en gjennomgang i alle kommuner er det Øystre Slidre og Nord-Aurdal som ønsker å samlokalisere kommunale korttidsplasser i VLMS. Det betyr at driftskostnadene reduseres da man vil ha en beredskapsbemanning både i kommunal korttidsavdeling og på Valdres interkommunale legevaktsentral. På Samhandlingskonferansen som ble arrangert av Helsedirektoratet i november 2010 orienterte konstituert ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet Tor Åm om følgende: Når samhandlingsreformen trer i kraft fra er det varslet at kommunene får et medfinansieringsansvar på 20 % ved innleggelser For å finansiere dette skal det overføres midler fra spesialisthelsetjenesten knyttet til utskrivingsklare pasienter. Dersom døgnprisen for utskrivingsklare pasienter fastsettes til kr 5000 pr døgn vil overføringene til Valdresregionen utgjøre om lag 6,5 mill pr år Det er varslet to alternative pasientkategorier som kommunene skal være med å finansiere ved innleggelse: Delrapport 12 av 15

13 1. 20 % medfinansiering på innleggelse av alle medisinske pasienter i sykehus uansett alder % medfinansiering på alle innleggelser av pasienter over 80 år uansett diagnose Det er varslet at det skal komme mer konkrete signaler vedrørende finansiering i Kommuneproposisjonen 23. mai i år. I kommunestyresaken i januar/februar 2010 fremkom det i punkt 7 at kommunestyret skal legge til grunn at betalingen for felles tjenester skal gi insentiver til at tjenester produseres på laveste effektive omsorgsnivå. Delprosjekt 1 har vurdert flere alternativ for kostnadsfordeling. Uavhengig av hva overføringer fra staten vil bli har delprosjektet sett på en modell med ramme- og stykkprisfinansiering. Da det knytter seg mange utfordringer til ren stykkprisfinansiering vil en vesentlig andel sannsynligvis måtte rammefinansieres Det vil uansett hvilken finansieringsmodell som velges være svært vanskelig å lage en helt rettferdig modell. En stykkpris-/rammefinansieringsmodell, vil medføre mye byråkrati og være komplisert å bruke. TRUST-prosjektet vurderte også en slik fordelingsmodell, men har besluttet å bruke en ren rammefinansiering hvor kostnadene fordeles etter innbyggertall. For å se om dette blir riktig ut fra bruk, har de opprettet en controller-funksjon i tildelingsenheten som skal overvåke bruken av sengene. Det blir interessant å følge dette og hvordan det utvikler seg. Driften startet i mars Delprosjekt 1 skal utrede finansieringsmodell nærmere og vil gi sin anbefaling i sluttrapporten. 4.4 Leieavtaler I møte 7. januar 2011 signaliserte Nord-Aurdal kommune at det må inngås leieavtaler med minimum 15 års varighet. Det ble uttrykt forståelse for nødvendigheten av et langsiktig perspektiv og at dette blir lagt til grunn i kommunestyrebehandlingene av intensjonsavtale våren Forutsatt at delprosjektets anbefalinger blir vedtatt vil de regionale tjenestene bestå av: Valdres interkommunale legevaktsentral og legevakt, intermediæravdeling og observasjonsseng samt jordmortjeneste. Foreløpige beregninger viser en kvadratmeterpris på kr 1800 ( kroner) pluss kostnader for strøm, renhold med mer. 4.5 Organisering En innleggelse i en intermediæravdeling gjøres etter at det er fattet enkeltvedtak om innleggelse. Eventuelt fattes vedtaket etter innleggelse. Vedtakene hjemles i dagens Lov om helsetjenester i kommunen 2-1om retten til nødvendig helsehjelp. I det nye varslede lovverket er det ikke gjort endringer i denne rettigheten. Når det skal fattes vedtak om innleggelse må samarbeidet organiseres etter 28 i Kommuneloven, vertskommunemodellen. Det enkelte kommunestyret må derfor fatte vedtak om at rådmannen videredelegerer sin vedtaksmyndighet til rådmannen i vertskommunen. Delrapport 13 av 15

14 Søknader om opphold i intermediæravdelingen anbefales saksbehandlet av tildelingskontoret i Nord-Aurdal kommune. I Lillehammerregionen, TRUST-prosjektet, fattes vedtakene også i vertskommunens tildelingsenhet. Det vil medføre at bemanningen i Nord-Aurdal kommunes tildelingskontor må utvides. Nord-Aurdal kommunes nåværende korttidsavdeling har tilsvarende antall senger (11 senger) som intermediæravdelingen er planlagt med. I 2010 ble det fattet 170 enkeltvedtak om korttidsopphold her. Dette var en økning på 100 enkeltvedtak fra Det er vanskelig å si om dette er sammenlignbart med en intermediæravdeling. Det kan imidlertid gi en pekepinn på omfang av enkeltvedtak som skal fattes. I følge årsmelding for 2010 i Alta hadde de 250 døgnopphold på 9 senger. De har hatt en kapasitetsutnyttelse på 86 % og gjennomsnittelig liggetid var 9,4 døgn. Delrapport 14 av 15

15 5 Tilrådinger fra delprosjekt Intermediæravdeling I Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen fremkommer det at kompetanse er et viktig suksesskriterium for reformens målsettinger. Skal utviklingen fremover være bærekraftig er det et mål å begrense antall sykehusinnleggelser samt at de pasientene som blir innlagt skal raskere tilbake etter sykehusopphold. For å ivareta samhandlingsreformens intensjoner anbefaler derfor delprosjekt 1 at regionen etablerer en felles intermediæravdeling med observasjonsseng, totalt 10 plasser i nytt lokalmedisinsk senter. Dette tilbudet skal ivareta før, istedenfor og etter sykehusopphold. Søknader om innleggelse i avdelingen saksbehandles i Nord-Aurdal kommunes tildelingskontor. De mange positive fordeler for regionenes innbyggere og kommunene er belyst i rapporten. Samarbeidet organiseres etter kommunelovens 28 vertskommunemodellen. 5.2 Fødsels- og barselomsorg Delprosjekt 1 anbefaler at framtidig fødsels- og barselomsorg i Valdres organiseres som beskrevet i alternativ 2 i rapporten Framtidig fødsels- og barselomsorg i Valdres. Anbefalingen innebærer at framtidig tilbud flytter inn i nytt bygg og at den økonomiske gevinsten Sykehuset Innlandet HF oppnår brukes innen spesialisthelsetjenester her. Det presiseres at det er Sykehuset Innlandet HF/Helse Sør- Øst som har ansvar for dagens fødestue og vil ta den endelige beslutningen om framtidig drift. Den største forskjellen fra dagens tilbud til et fremtidig tilbud er at det ikke lengre blir planlagte fødsler i Valdres. Barseltilbudet blir organisert med hjemmebesøk av jordmor. Det er sjelden eller aldri transportfødsler på vei til sykehus fra Valdres. I de tilfeller der en transportfødsel kan skje vil det bli lagt til rette for fødsel i nytt bygg. I de tilfeller der det skjer fødsler lokalt vil det være mulig for mor og barn å være i avdelingen inntil det er forsvarlig at de reiser hjem. Videre oppfølging som beskrevet i rapporten blir gjennomført av jordmor og helsesøster. Delprosjekt 1 foreslår at framtidas jordmortilbud skal bestå av 5 årsverk inkludert kommunejordmortjeneste. Forslag til fremtidig organisering er innenfor dagens kostnadsramme på om lag 5 mill. Det anbefales også at svangerskapskontrollene fortsetter regionalisert for å sikre daglig tilstedeværelse av jordmor som kan ta i mot polikliniske henvendelser. Tjenesten lokaliseres i intermediæravdelingen. 5.3 Intensjonsavtalens innhold Delprosjekt 1 ser det som avgjørende for framdriften i Regionalt helseprosjekt - delprosjekt 1 at kommunene inngår intensjonsavtaler med minst 15 års varighet for samarbeidet. Tjenester det samarbeides om i VLMS vil være intermediæravdeling med observasjonsseng, interkommunal legevaktsentral og legevakt samt føde- og barselomsorg med ikke-planlagte fødsler. Fødsels- og barselsomsorgen vil være et samarbeid mellom regionen og Sykehuset Innlandet HF. Det skal utredes nærmere finansierings- og driftsmodell hvor det også ses på lederstruktur. Tilrådingene kommer i delprosjektets sluttrapport. Delrapport 15 av 15