Tilpassa opplæring og / eller spesialpedagogisk hjelp. minoritetsspråklege elevar

Transkript

1 HÅ KOMMUNE (Hugs inst.namn) Saksnr. /løpenr Arkivkode Stad/Dato 07/96-7 A00 Varhaug, /08 AIB Tilpassa opplæring og / eller spesialpedagogisk hjelp spesialundervisning, samt særskild språkopplæring for minoritetsspråklege elevar Rutinar for tilpassa opplæring spesialpedagogisk hjelp / spesialundervisning, samt særskild språkopplæring for minoritetsspråklege elevar Revidert august 2008 Innhald:

2 2 1. Tidleg innsats Tilpassa opplæring s Lovgrunnlag s Forhaldet mellom tilrettelagt tilbod/tilpassa opplæring og spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning s Rutinar for samarbeidet om barna/elevane s Barn/elevar med rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning s Minoritetsspråklege elevar s Ressurstilgang rutinar s Barn/elevar med særskilte behov som ikkje har rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, eller barn/elevar der det ikkje føreligg sakkunning s. 7 Vurdering. 9. Mal for vedtaksbrev frå styrar s Mal for vedtaksbrev frå rektor s Mal for tiltaksplan/individuell opplæringsplan (fleirårig hovedplan) s Mal for tiltaksplan/individuell opplæringsplan (årsplan) s Mal for vedtak om særskild språkopplæring s Mal for fritak frå nasjonale prøver s Aktuelle lovar s. 14 2

3 3 1. Tidleg innsats - Tilpassa opplæring Hå kommune vil setja inn tiltak så tidleg som mogleg slik at behovet for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning vert mindre etter kvart som barna/elevane vert eldre. Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringa.. Tilpasset opplæring er et virkemiddel der hensikten er å legge til rette for at alle elever uansett evner og forutsetninger får utnyttet sitt potensiale for læring. (St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen) For å kunne sette inn tiltak tidlig må det på alle nivåer i utdanningssystemet legges vekt på å identifisere barn og unge som ikke har tilfredsstillende læringsutvikling. (St. meld. Nr 16. og ingen sto igjen). Vedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning skal alltid byggja på ei sakkunning vurdering. I 5-4 er foreldre og elev gitt ein sentral rolle ved utforming av tilbodet om spesialundervisning. Retten til spesialundervisning må særleg sjåast i samanheng med 1-3 Tilpassa opplæring. Den pedagogisk psykologiske tenesta (PPT) skal sørgja for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Den sakkunnige vurderinga er eit råd til den som skal fatta enkeltvedtak om spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp. Dersom kommunen/styrar/ rektor kjem til ein annan konklusjon enn den sakkunnige vurderinga, har ein ei særskilt plikt til å grunngi vedtaket etter 5-3 siste ledd. Tilvising til 2.linjetenesta må gå via lege eller barnevern. 2. Lovgrunnlag: Førskulebarn: Opplæringslova: 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder 2-6 Teiknspråkoplæring i grunnskolen 7-6 Skyss for barn under opplæringspliktig alder Barnehagelova: 2 Barnehagens innhold: --- Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. - Skuleelevar: Opplæringslova: 1-2 Formålet med opplæringa 1-3 Tilpassa opplæring 2-6 Teiknspråkopplæring i grunnskolen 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar 2-14 Punktskriftopplæring m.m 5-1 Rett til spesialundervisning 5-3 Sakkunnig vurdering 5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa 5-6 Pedagogisk psykologisk 7-3 Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke 7-4 Reisefølgje og tilsyn 9a-2 Det fysiske miljøet 9a-3 Det psykososiale miljøet 9a-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (interkontroll) f 3-6 Fritak for vurdering med karakter i faga f 3-12 Fastsetjing av karakterar for elevar som har stort gyldig eller ugyldig fråvær f 3-16 Fritak for eksamen f 3-20 Særskild tilrettelegging av eksamen og prøver gjennom året 3

4 4 3. Forhaldet mellom tilrettelagt tilbod/tilpassa opplæring og spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Førskulebarn: Tilrettelagt tilbod - spesialpedagogisk hjelp Retten til spesialpedagogisk hjelp omfatter et videre spekter av hjelpetiltak enn spesialundervisning (for eksempel lekotekvirksomhet, trenings- og stimuleringstiltak og veiledning til personalet)... Hovudformålet med hjelpen er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen Retten til spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 må imidlertid vurderes på selvstendig grunnlag uavhengig av den generelle tilrettelegginga i barnehagen (Udir ). Grensa mellom tilrettelagt tilbod og rett til spesialpedagogisk hjelp er ikkje tydeleg, men vil vera avhengig av utbytte av ordinært tilbod, lærevanskar og særlege forhold. Realistiske opplæringsog utviklingsmål vil seia noko om kva opplæring som gir forsvarleg opplæringstilbod. Skuleelevar: Tilpassa opplæring - spesialundervisning I vurderinga av kva opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsmåla som er realistiske for eleven. I den grad skolen greier å ivareta elevane sitt behov gjennom det generelle prinsippet om tilpassa opplæring som gjeld alle elevar, jf opplæringslova 1-2, slik at elevane får tilfredsstillande utbytte av opplæringa utan ekstraordinære tiltak/avvik frå det ordinære, oppstår det ingen rett til spesialundervisning (Udir ). Grensa mellom tilpassa opplæring og rett til spesialundervisning er vanskeleg og avhengig av kor god ein skule er på tilrettelegging av den ordinære opplæringa. Elevar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Førskulebarn med behov for teiknspråkopplæring har rettar etter 2-6 i opplæringslova. Barnet kan i tillegg ha rettar etter Rutinar for samarbeidet om barna /elevane. Førskulebarn: Barnehagane sender ein skriftleg oversikt over barn med spesielle behov til PPT kvart år i løpet av januar. Oversikten skal også innhalda organisering og bruk av totalressurs PPT saman med barnehagen vurderer om det er nye barn som skal ha sakkunnig vurdering Denne oversikten ligg til grunn i eit møte mellom barnehage, Skuleelevar: Skulane sender ein skriftleg oversikt over elevar med spesielle behov til PPT kvart år i løpet av januar. Oversikten skal også innhalda organisering på arbeidslag/trinn, og bruk av totalressurs. PPT saman med skulen vurderer om det er nye elevar som skal ha sakkunnig vurdering. Denne oversikten ligg til grunn i eit møte mellom skule, PPT og eventuelt. representant frå etatskontoret kvart år 4

5 5 PPT og eventuelt representant frå etatskontoret kvart år PPT gir rettleiing i høve til enkeltbarn/grupper gjennom heile året ved å vera i barnehagen ca 2 gonger pr mnd, avhengig av storleik på barnehagen. Foreldre eller barnehage kan be om sakkunnig vurdering heile året. Dette skal gå via styrar. PPT gir rettleiing i høve til enkeltelevar/grupper gjennom heile året ved å vera på skulen ca 1gong pr veke, avhengig av storleik på skulen. Foreldre eller skule kan be om sakkunnig vurdering heile året. Dette skal gå via rektor 5. Barn/elevar med rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Barn som har sakkunnig vurdering som konkluderer med rett til spesialpedagogisk hjelp, skal ha ny vurdering ved overgang til skule eller eventuelt skifte av barnehage. Hjelpa skal omfatta tilbod om foreldrerådgiving Ved overgangar er det mottakar som har ansvar for å etterspørja nødvendige opplysningar Kommunen/barnehagen v/styrar må fatta eit enkeltvedtak der det klart går fram kva tilbod om spesialpedagogisk hjelp eit barn skal få, samt omfanget av tilbodet. Utgangspunktet for denne vurderinga er barnet sitt konkrete behov for hjelp. Dersom deler av det spesialpedagogiske tilbodet kan oppfyllast ved hjelp av assistent, må dette synleggjerast i enkeltvedtaket. Barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehage etter 5-7 har rett til å få denne hjelpa gratis. Det er då nødvendig å skilja mellom det ordinære barnehagetilbodet til barnet og spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslova. Vedtaket kan påklagast til Fylkesmannen Ved rett til spesialpedagogisk hjelp skal det utarbeidast mål og tiltaksplan. Elevar som har sakkunnig vurdering som konkluderer med rett til spesialundervisning skal ha ny vurdering ved overgangar (barnehage skule, trinn, trinn og 10. trinn vidaregåande skule, eventuelt skifte av skule. Ved overgangar er det mottakar som har ansvar for å etterspørja nødvendige opplysningar Kommunen/skulen v/rektor må fatta eit enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vedtaket kan påklagast til Fylkesmannen. Retten til å klaga ligg hos foreldra når eleven er under 15 år. Elevar som har fylt 15 år, avgjer sjølv om dei vil klaga eller ikkje. Ingen har plikt til å motta spesialundervisning. Lov nr. 100 om barneverntenester gir i visse tilfelle høve til å gripa inn i situasjonar der barn eller ungdom får mangelfull opplæring Spesialundervisninga skal gi eleven eit forsvarleg og likeverdig utbytte av den samla opplæringa Eleven sitt behov for spesialundervisning kan ikkje avslåast ved å visa til manglande budsjettdekning Ved rett til spesialundervisning skal det utarbeidast individuell opplæringsplan IOP. Planen skal visa mål, innhald og 5

6 6 Planen skal visa mål, innhald og organisering av hjelpa. Barnehagane skal kvart halvår utarbeida skriftleg oversyn over den hjelpa barnet har fått, og ei vurdering av utviklinga til barnet. Oversynet vert sendt heimen med kopi til PPT. Frist: og organisering av opplæringa. Skulen skal kvart halvår utarbeida skriftleg oversyn over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Oversynet vert sendt heimen med kopi til PPT. Frist: og Når eleven får opplæring etter IOP, tar foreldra avgjerd om eleven skal ha vurdering med karakter eller bare vurdering utan karakter. Valretten gjeld bare i fag der eleven får opplæring etter ein slik plan. 6. Minoritetsspråklege elevar Når ein tar stilling til kva rettar ein elev skal ha etter opplæringslova 2-8, er det eit enkeltvedtak etter forvaltningslova 2. Det er ikkje fastsett kriterium i 2-8 kva som er tilstrekkelege kunnskaper i norsk. Det må gjerast ei skjønnsmessig, lærarbasert vurdering av når eleven har oppnådd tilstrekkelege kunnskaper. Skulen skal ha særskild grunngjeving når ein meiner at elevar som har budd meir enn fire år i Noreg, treng ekstra norsk og / eller morsmålsundervisning. 7. Ressurstilgang - rutinar: Barnehagar: Grunnbemanning etter kommunale og statlege føringar. Tilleggsressursar etter søknad vert tildelte etter skjønn. Det kan vera ressursar for å leggja til rette for tilbod og / eller for å gje spes. ped. timar Søknadsfrist: 1. april eller etter behov. For barn i fosterheim med rett til spesialpedagogisk hjelp, søkjer vi heimekommunen. Etaten har frist Tilgjengelege ressursar er ei sak mellom barnehagen og etaten.. Skular: Alle ressursar er lagt ut til skulane. I denne ligg det inne ei sikring av dei små skulane. Teljedato er GSI 1. mai kvart år. For barn i fosterheim med rett til spesialundervisning, søkjer vi heimekommunen. Etaten har frist Tilgjengelege ressursar er ei sak mellom skulen og etaten. 8. Barn / elevar med særskilte behov som ikkje har rett til spesialpedagogisk hjelp / spesialundervisning, eller elevar med særskilte behov der det ikkje føreligg sakkunnig vurdering : 6

7 7 Alle har ei læringspotensial. Når manglende læringsutvikling i barne- og ungdomsalderen utelukker mange fra å delta i kunnskapssamfunnet, er det systemet som feiler... Tidlig innsats er en nøkkel i dette arbeidet. Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringa eller i voksen alder... Dette krever en særskilt innsats for å tilrettelegge opplæringa slik at den fremmer læring hos alle barn og unge. Alle har krav på å bli møtt med høye læringsforventningar og ambisjoner om læring av både faglige og sosiale ferdigheter. Den enkeltes muligheter skal utvikles, ikkje begrenses (St. meld. Nr. 16.og ingen sto igjen) Alle barn/elevar har ein portfolio for å fremja meistring, utvikling og læring. Barnehagane og skulane driv systematisk kartlegging av det einskilde barn/elev sin språk-, lese-, skrive- og matematikkdugleig og sosial meistring. Siktemålet med dette er vidare utvikling og læring (Balansen). Ein skal så tidleg som råd setja inn systematiske tiltak når det er barn/elevar som strevar. Dette skal skje i samarbeid og forståing med heimen. Følgjande rutinar skal følgjast: Systematisk kartlegging av grunnleggjande ferdigheiter (Viktige steg 1 16 år) Tett foreldresamarbeid om tilpassing av mål, innhald og tilrettelegging av opplæringa. Foreldra skal ha informasjon om at dei kan be om sakkunnig vurdering. Det skal utarbeidast mål og tiltaksplan, samt halvårleg vurdering og oppsummering. Oppfølging og vurdering vert gjort i lag med PPT. 7

8 8 Unntatt off. i.h.t. Off.lovens 13 Jfr. Forvalt.loven Mal for vedtaksbrev frå styrar. Vedtaksbrevet skriv ein på barnehagen sitt brevark, og ein stryk det som ikkje passar! VEDTAK OM SPESIALPEDAGOGISK HJELP Barnet sitt namn: Fødselsdato: Barnehage: Opphaldstid i barnehagen: På grunnlag av sakkunnig vurdering av (dato) gjer styrar med dette følgjande vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Frå Mål og tiltaksplan av (dato): 1) Mål / innhald: 2) Omfang: pedagogtimar (antal timar i årstimar) assistenttimar (antal timar i årstimar) fagstillingtimar (antal timar i årstimar) 3) Organisering: (I samsvar med sakkunnig vurdering) Vedtaket gjeld: Barnehageåret. Opplæringstilbod som oppfyller rettane etter 5-7, skal vera gratis (Ot.prp. nr. 47 / ). Etter søknad og i samsvar med sakkunnig vurdering blir dermed foreldrebetalinga for redusert med. %. (Grunngjeving for vedtaket: Dette tar ein bare med om det er avvik frå sakkunnig vurdering NB! Dersom vedtaket avvik frå sakkunnig vurdering, har barnehagen ein utvida plikt til å grunngje vedtaket. Barnehagen må i eit slikt tilfelle visa på kva måte barnet likevel vil få eit forsvarleg opplæringstilbod) Vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslova 5-7 er eit enkeltvedtak, i.h.t. Forvaltningslova 2. Vedtaket kan påklagast, med ein klagefrist på tre veker rekna frå tidspunktet føresette har teke imot brevet, i.h.t. 28 og 29. Ei eventuell klage må vera skriftleg og grunngjeven og skal sendast til barnehagen. Om verken styrar eller Etat for skule og kultur tar klagen heilt eller delvis til følgje, vil klagen verta sendt Fylkesmannen i Rogaland. Tas ei klage delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny klagefrist verta sendt Dykk. Fylkesmannen si avgjersle er endeleg og kan ikkje påklagast. Føresette har, med visse unntak, høve til å sjå dokumenta i saka jf. fvl. 18 og 19. Med venleg helsing.. styrar Kopi: 8

9 9 Pedagogisk-psykologisk tjeneste 9

10 Mal for vedtaksbrev frå rektor. Vedtaksbrevet skriv ein på skulen sitt brevark, og ein stryk det som ikkje passar! VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING Eleven sitt namn: Fødselsdato: Klassetrinn: På grunnlag av sakkunnig vurdering av (dato) gjer rektor med dette følgjande vedtak om spesialundervisning. Frå IOP: 1) Mål / innhald: 2) Omfang: pedagogtimar (antal timar i årstimar) assistenttimar (antal timar i årstimar) fagstillingtimar (antal timar i årstimar) 3) Organisering: Vedtaket gjeld: frå til Grunngjeving for vedtaket: (Dersom det er avvik frå sakkunnig vurdering) NB! Dersom vedtaket avvik frå sakkunnig vurdering, har skulen ei utvida plikt til å grunngje vedtaket. Skulen må i eit slikt tilfelle visa på kva måte eleven likevel vil få eit likeverdig opplæringstilbod, jf. opplæringslova 5-3, 4. ledd Vedtak om spesialundervisning er eit enkeltvedtak, i.h.t. Forvaltningslova 2. Vedtaket kan påklagast, med ein klagefrist på tre veker rekna frå tidspunktet føresette/eleven har teke imot brevet, i.h.t. 28 og 29. Ei eventuell klage må vera skriftleg og grunngjeven, og ho skal sendast til skulen. Om verken rektor eller Etat for skule og kultur tar klagen heilt eller delvis til følgje, vil klagen verta sendt Fylkesmannen i Rogaland. Tas ei klage delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny klagefrist verta sendt til Dykk. Fylkesmannen si avgjersle er endeleg og kan ikkje påklagast. Føresette/eleven har, med visse unntak, høve til å sjå dokumenta i saka jf. fvl. 18 og 19. Med venleg helsing.. rektor Kopi: Pedagogisk-psykologisk tjeneste 10

11 MAL FOR MÅL OG TILTAKSPLAN / INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN Planen skriv ein på skulen/barnehagen sitt brevark, og ein stryk det som ikkje passar! 1.0 Fleirårig (minimum 3 år) hovedplan Barn / Elev: 1.1 Styrkesider: Barnehage / Skule: Alder / periode (trinn): 1.2 Langsiktig målsetjing/visjon: Gjeld perioden: 1.3 Hovudområde: 1.4 Mål / innhald for opplæringa: 1.5 Tiltak / organisering: 1.6 Tid for vurdering: 1.7 Vurdering: Dato: Føresette Pedagogisk leiar / Styrar Kontaktlærar Rektor Kopi: Føresette PPT 11

12 MAL FOR MÅL OG TILTAKSPLAN / INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN Planen skriv ein på skulen/barnehagen sitt brevark, og ein stryk det som ikkje passar! 2.0 Årsplan for kvar av opplæringsområda. Barn / Elev: 2.3 Hovudområde 2.4 Mål/innhald for opplæringa Barnehage / Skule: 2.5 Tiltak/ organisering 2.6 Tid for vurdering (halvårleg) Alder / klasse: 2.7 Vurdering Dato: Føresette Pedagogisk leiar / Styrar / Kontaktlærar Rektor Kopi: Føresette PPT 12

13 Mal for vedtak om særskilt språkopplæring Vedtaksbrevet skriv ein på skulen sitt brevark, stryk det som ikkje passar! VEDTAK OM SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING Eleven sitt namn: Fødselsdato: Klassetrinn: skule har kartlagt norskkunnskapane til. Kartleggingsresultatet viser at eleven ikkje har tilstrekkelege norskkunnskapar til å følgja den vanlege opplæringa. Ut frå eleven sine behov og pedagogisk grunngiving fattar rektor med dette vedtak om at eleven skal få særskilt norskopplæring/morsmålsopplæring/tospråkleg fagopplæring/annan tilpassa opplæring. Tilbodet vil gjelda til ny kartlegging er foretatt og eit nytt vedtak er fatta... Vedtak om særskilt språkopplæring er eit enkeltvedtak, jf. Forvaltningslova (fvl) 2. Vedtaket kan påklagast, med ein klagefrist på tre veker rekna frå det tidspunktet de har mottatt brevet, jf fvl 28 og 29. Ein eventuell klage må vera skriftleg og grunngitt, og den skal sendast til skulen. Dersom verken rektor eller Etat for skule og kultur tar klagen heilt eller delvis til følgje, vil klagen verta sendt Fylkesmannen i Rogaland. Tas ei klage delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny klagefrist verta sendt til Dykk. Fylkesmannen si avgjersle er endeleg og kan ikkje påklagast. Føresette/eleven har, med visse unntak, høve til å sjå dokumenta i saka jf. fvl. 18 og 19. Med venleg helsing rektor 13

14 VEDTAK OM FRITAK FRÅ NASJONALE PRØVER Vedtaksbrevet skriv ein på skulen sitt brevark, stryk det som ikkje passar! Vedtaket gjeld for: Eleven sitt namn: Fødselsdato: Klassetrinn - skuleår: Skule: Vilkåra for fritak frå plikta til å gjennomføre nasjonale prøver er nedfelte i forskrifta til opplæringslov frå 23. juni 2006: 2-4. Prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar: Elevar skal delta i prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar fastsette av departementet. Skoleeigaren skal sørgje for at dette blir gjennomført. For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld grunnskoleelevar som får særskild Språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og elevar som går i vidaregåande opplæring, og som følgjer individuell opplæringsplan i norsk. Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Skulen si grunngjeving for vedtaket: (Stryk alternativet som ikke passer). [Eleven får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og det er dessutan klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven. ] 2. [Eleven får særskild Språkopplæring etter opplæringslova 2-8.] Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette ønskjer ikkje at eleven skal ta prøvene. Vedtak om fritak frå plikta til å delta i nasjonale prøver, er eit enkeltvedtak etter forvaltningslova 2. Vedtaket kan påklagast, med ein klagefrist på tre veker rekna frå tidspunktet føresette/eleven har teke imot brevet, i.h.t. 28 og 29. Ei eventuell klage må vera skriftleg og grunngjeven, og ho skal sendast til skulen. Om verken rektor eller Skuleadministrasjonen tar klagen heilt eller delvis til følgje, vil klagen verta sendt Fylkesmannen i Rogaland. Tas ei klage delvis til følgje, vil eit nytt vedtak med ny klagefrist verta sendt til Dykk. Kor lenge vedtaket gjeld: Med venleg helsing.. rektor Kopi: Pedagogisk-psykologisk tjeneste 14

15 Aktuelle lovar Barnehagen Lov om barnehager 1 Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltagelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Opplæringslova 2-6 Teiknspråkopplæring i grunnskolen Elevar som har teiknspråk som førstespråk, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhald i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter 2-2 og 2-3 i denne lova. Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til. Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Departementet gir nærmare forskrifter. Før kommunen gjer vedtak etter første og tredje leddet, skal det liggja føre ei sakkunnig vurdering. 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogiskpsykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. For spesialpedagogisk hjelp gjeld 5-4 andre og tredje leddet i lova. 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar. 7-6 Skyss for barn under opplæringspliktig alder Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 har rett til skyss når det på grunn av særlege omsyn er nødvendig for å kunne ta imot denne hjelpa. 7-1 tredje og fjerde leddet og 7-4 gjeld tilsvarande. 15

16 16 Grunnskulen Opplæringslova 1-2. Formålet med opplæringa Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. 1-3 Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten 2-6 Teiknspråkopplæring i grunnskolen Elevar som har teiknspråk som førstespråk, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhald i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter 2-2 og 2-3 i denne lova. Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til. Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Departementet gir nærmare forskrifter. Før kommunen gjer vedtak etter første og tredje leddet, skal det liggja føre ei sakkunnig vurdering 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelg dugleik i norsk til å følgja den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går på. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane Punktskriftopplæring m.m. Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og frå skolen og i heimemiljøet. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrift etter 2-2 og 2-3 i denne lova. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring, skal det liggja føre sakkunnig vurdering Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og Sakkunnig vurdering Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller 5-2, eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet - lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa - realistiske opplæringsmål for eleven 16

17 17 - om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet - kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod. Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1, 5-2 og Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen. Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogiskpsykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta Helsetenestetilbod Departementet kan gi forskrifter om helsetilsyn og medisinsk hjelp for elevar som får spesialundervisning. 7-3 Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden. 7-4 Reisefølgje og tilsyn Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida og etter at undervisningstida er slutt. 9a-2 Det fysiske miljøet Skolane skal planlegjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miløet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i 17

18 18 forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. F 3-6 Fritak frå vurdering med karakter Når eleven får opplæring etter ein individuell opplæringsplan, avgjer foreldra eller dei føresette om eleven skal ha vurdering med eller utan karakter. Valretten gjeld berre i fag der eleven får opplæring etter slik plan. I særlege tilfelle kan rektor, etter søknad frå foreldra eller dei føresette, frita elevar som har individuell opplæringsplan frå vurdering med karakter i orden og i åtferd. I fag der det blir gitt både skriftleg og munnleg karakter, kan foreldra eller dei føresette til ein elev med individuell opplæringsplan i faget også velje om eleven skal ha berre munnleg eller skriftleg karakter i faget. Dei som vel karakter i norsk skriftleg, kan da velje karakter i den eine eller begge målformene. Skoleeigaren skal sørgje for at eleven og foreldra eller dei føresette får nødvendig rettleiing om kva val av vurdering utan karakter inneber for vurderinga av eleven. Elevar som etter 1-11 er unnatekne frå kravet om opplæring i norsk sidemål, er også unnatekne frå kravet om vurdering. Også andre elevar med anna morsmål enn norsk, samisk, finsk og teiknspråk, har i alle høve rett til fritak frå vurdering i norsk sidemål. F 3-16 Fritak frå eksamen Elevar som er fritekne for vurdering med karakter i eksamensfaget eller faga, skal ikkje delta i eksamen i det eller dei faga. Når det ligg føre tungtvegande grunnar, kan rektor etter søknad frå foreldra eller dei føresette frita elevar frå eksamen. F 3-20 Særskild tilrettelegging av eksamen og prøver gjennom året Elevar med behov for særskild tilrettelegging skal kunne få lagt forholda til rette slik at dei kan få vist kompetansen sin ut frå kompetansemåla i fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Tiltaka må vere tilpassa behova til den enkelte og vere eigna til å utlikne problema til eleven så langt råd er. Tiltaka må ikkje føre til at eleven får fordelar framfor andre som ikkje får tilrettelegging ved eksamen og prøver gjennom året. Tilrettelegginga må heller ikkje vere så omfattande at eleven ikkje blir prøvd i kompetansemåla i fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Der det i kompetansemåla er krav om skriftlege eller munnlege dugleikar, er det ikkje høve til å leggje til rette slik at desse dugleikane ikkje blir prøvde når slik prøving er fastsett i eksamensforma for faget. Rektor avgjer etter samråd med eleven og foreldra eller dei føresette kva for ordningar som skal nyttast. Rektor kan krevje uttale frå ein sakkunnig instans. Særskild tilrettelegging av eksamen og prøver gjennom året krev ikkje vedtak om spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet kan gi nærmare retningslinjer for særskild tilrettelegging. 18

19 19 19