RINGENES HERRE. S4 Steigen, midtpunkt utenfor allfarvei. S10 Dette er EWOS-akademiet

Transkript

1 FORSKNING / AKTUELT 01/2012 ET MAGASIN FRA RINGENES HERRE Kent Inge Eliassen i Mainstream går sine egne veier og høster glimrende resultater. S4 Steigen, midtpunkt utenfor allfarvei S10 Dette er EWOS-akademiet S12 Hele familien i samme bedrift S16 Sigbjørn Johnsen på Solstrandmøtet

2 AKTUELT Redaksjon: Annelise Lund, Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen og Peter Hagen i samarbeid med Kime Kommunikasjon. Grafisk produksjon: Bodoni AS INNHOLD: 3 Lederen 4 Midtpunktet utenfor allfarvei 8 Næringens svar på Northug 10 Deler kunnskap med kunden 12 Ved roret i 30 år 16 Solstrandmøtet Nyttårsmøtet i Tromsø 19 Middagstips MILJØMERKET 241 Trykksak

3 KRITISK GJENNOMGANG: I 2010 tok FHL initiativ til en kritisk gjennomgang av publisert litteratur om genetisk påvirkning av villaks fra rømt oppdrettslaks, og om interaksjonen mellom oppdrettslaks, lakselus og villaks. Jan Arve Gjøvik gjennomførte utredningen som du finner her: FORUM 01/2012 NÅR SKJØNNER ASKELADDEN HVA HAN HAR FUNNET?» STYRKET: Den norske villaksbestanden er styrket og i bedre stand enn i de fleste andre land. Olje-eventyret og lakse-eventyret startet omtrent samtidig. Lakseeksporten er nå en åttendedel av oljeeksporten. Oljeproduksjonen har passert toppen, og vi vet det tar slutt en dag. Lakseproduksjonen kan mangedobles og vare evig, om vi steller oss bra. Jeg tror vi allerede har ungdommer i næringa som får oppleve den dag at norsk lakseeksport har større nasjonaløkonomisk betydning enn oljeeksporten. TYNT BEGRUNNET: Mens nye oljefunn feires nasjonalt, har myndighetene et nullvekstregime på laks. Rømming og lus påstås å true villaksen med utryddelse. Jeg har hatt gleden av å lede et utvalg som har organisert en vitenskapelig etterprøving av påstandene om at vår villaksbestand står eller faller med oppdrettsnæringen. Konklusjonen er at miljø- og naturforvaltningens kjør mot havbruksnæringen er oppsiktsvekkende tynt begrunnet. STYRKET BESTAND: Påstandene om at lakse lus regulerer villaksbestanden ned, og at rømt oppdretts laks ødelegger villaksens genbank, er ikke sanne. Etterprøvingen viser at den norske villaksbestanden har styrket seg de siste 15 år, at villaksen er i bedre stand i Norge enn i de fleste andre land, at lakselus ikke påfører villaksen dødelighet i bestandsregulerende målestokk, og at naturlig seleksjon eliminerer mistilpassede gener og nøytraliserer genstrømmen fra rømt avlslaks til villaks. Villaksen selv fortsetter å støtte konklusjonene ble et rekordår for fangst av villaks på Vestlandet. I denne landsdelen er konsentrasjonen av oppdrettsanlegg og oppdrettslaks størst, og her er det etter ekspertenes vurdering at næringen drives minst bærekraftig. SALSEA MERGE: I 2011 ble de første resultatene fra Salsea Merge publisert. Pro sjektet har i flere år studert laksens liv i havet. 150 millioner kroner og noen hundre årsverk senere, kunne man slå fast at villaksen dør i havet av mangel på riktig og nok mat til riktig tid. Miljø- og naturforvaltningens kjør mot havbruksnæringen er oppsiktsvekkende tynt begrunnet. Beiteforholdene i Nord-Atlanteren ble dår ligere, ikke gradvis, men plutselig, i forbindelse med et økologisk regimeskifte som er tidfestet til siste halvdel av 1980-tallet. Det var nettopp på denne tiden et stort antall laksebestander som hørte hjemme i elver på begge sider av Atlanterhavet, kollapset. Dette synkrone sammenbruddet skjedde i områder med og uten lakse oppdrett, og kan altså ikke settes i sammenheng med framveksten av norsk oppdrettsnæring. KAN MANGEDOBLES: Havbruksnær ingen er allerede noe så unikt i Norge som en bærekraftig, usubsidiert, mat produserende distrikts-næring med stor betydning for landets økonomi. Næringens betydning kan mangedobles og markedet tåler en vekst på 6 8 prosent per år med beskjeden markedsinnsats. Ethvert funn som svekker påstandene om at oppdrett utrydder villaksen er dårlig nytt for miljøforvaltningen og de organisasjoner som finansieres av den. Avsløring av mangelfull analyse er ubehagelig for alle. Vanskeligere er det at den samme forvaltningen, med tilhørende forskning og interessegrupper, er avhengige av oppdrett som trusselfaktor for å opprettholde sin maktposisjon og finansiering. DOGMER: Oppdrett av fisk er fra før den mest bærekraftige husdyrproduksjon vi har. Næringa skal fortsette sitt intensive arbeid for å minimere miljøpåvirkningen. Det er rett for alle. Samtidig har næringen en plikt til å kreve kvalitet, substans og etterrettelighet i miljøforskningen og miljøforvaltningen. Veien til økt bærekraft må være tuftet på solid kunnskap, ikke dogmer mer egnet til å skaffe finansiering og makt enn å styrke vår villaksbestand. Kjell Bjordal CEO EWOS group 3

4 AKTUELT MIDTPUNKTET UTENFOR ALLFARVEI I stedet for fraflytning og stagnasjon er Steigen i Nordland blitt et sentrum for havbruk og forskning, med et mangfoldig miljø uten like. Tekst: Hans Brundtland Foto: Bjørn Anders Nymoen Vi er på besøk hos Mainstream Norways administrasjon i den lille bygden Nordfold. Her jobber det 25 personer, men virksomheten teller totalt rundt 110 ansatte i nabokommunene Steigen og Hamarøy som til sammen har drøyt 4000 innbyggere. I hovedkontoret er det et pulserende miljø med alt fra dagsaktuell business til langsiktig forskning. Lokalene var opprinnelig fiskemottak og rekepilleri og ble drevet av faren til Martin og Tarald Sivertsen som startet Follalaks i Dette var det første selskapet som ble kjøpt av Cermaq i Norge, og var dermed starten på Mainstream Norway. Jobben Martin og Tarald 4 gjorde, sammen med flinke ansatte, har fått stor betydning, sier Truls Hansen som er produksjonssjef for matfisk. Internasjonalt miljø På hovedkontoret finner vi ansatte fra Danmark, Tyskland, Nederland og en rekke andre som har sine røtter langt unna Steigen. Produksjonssjef for settefisk, Philip van Dijk, er en av dem. Nederlenderen var sjømann da han sammen med en kamerat dro på guttetur til Oslo i Et besøk som skulle endre livet hans. Der traff han nemlig Venke fra Steigen, og før han visste ordet av det ble det Nordland i stedet for tilværelsen som maskinist i Nordsjøen. Jeg var 22 år og eventyrlysten og ikke minst forelsket. Den første jobben jeg fikk i Norge var som hjelpemann hos Vestfjordlaks. Uten arbeidstillatelse! Senere var jeg med på bro bygging, rekefiske og lofotfiske, og i en periode var jeg fristet av oljebransjen med høye lønninger og gode arbeidsbetingelser. Norsk på én to tre Men Philip holdt seg i Steigen. Han og Venke stiftet familie som i dag inkluderer tre barn og»

5 Jeg bestemte meg fra dag én for å lære norsk og klarte det i løpet av tre måneder. Philip van Dijk FORUM 01/2012» TRIVES: Kristin Dahlen er ute i naturen hver dag. Fra kontoret er det vakker utsikt mot Folda, Vinkfjorden og den ruvende Helldalisen. FAKTA STEIGEN Steigen Bodø» Kommune i Salten i Nordland med et areal på rundt 1000 kvadratkilometer.» Innbyggertall: 2619 i 2011» Grenser mot Hamarøy og Sørfold.» Kommunen består av Nordskot, Leinesfjord, Leines, Nordfold, Bogøy og Engeløy.» Har flott natur, med fem naturreservater, og mange severdigheter.» Er om sommeren bl.a. kjent for hvalsafari og det årlige Steigen sagaspill.» Heter på lulesamisk Stajggo. 5

6 AKTUELT» HOLLENDEREN: Philip van Dijk ble forelsket og havnet i Steigen. Foto: Mainstream» DOKTOREN: Karl Fredrik Ottem er fiskehelsesjef med fersk doktorgrad. Foto: Mainstream» fire barnebarn. Både Venke og sønnen Daniel jobber i Mainstream-systemet. I 1986 var Philip med på å bygge opp først AS Leirangersmolt. Selskapet gikk konkurs, men ble refinansiert som Leinessmolt, det som i dag er Mainstream avdeling Leines. Philip snakker kav nordlandsk, og det er bare navnet van Dijk (fra diket) som røper at han kommer fra den nederlandske havnebyen Vlissingen. Jeg bestemte meg fra dag én for å lære norsk og klarte det i løpet av tre måneder. Jeg begynte med Donald Duck og leste undertekstene når jeg så «Detektimen» om fredagskveldene, sier han lattermidt. Mens han i gamle Leinessmolt måtte være altmuligmann, kan han nå konsentere seg om produksjonsplanlegging og utvikling av anleggene. Det er greit å jobbe i et så stort system som Mainstream. Jeg trives veldig godt, sier eventyreren som snart runder 60 år. Kanskje han burde begynne å tenke på å pensjonere seg? Nei, hvorfor det, når du har en så artig, spennende og utfordrende jobb! Midt i naturen Miljøet i hovedkvarteret er hektisk. Philip og Truls Hansen løper fra den ene avtalen til den andre. Men vegg i vegg med møterommet finner vi «Østlandshjørnet» der Kristin Dahlen og Karl Fredrik Ottem deler kontor og fordyper seg i mer langsiktige problemstillinger. Fra vinduene i hovedkvarteret har de ansatte utsikt til fjorden Folda og Vinkfjorden. I bakgrunnen ruver isbreen Helldalisen 1351 meter over havet, på grensen mellom Steigen og Sørfold. Det er inspirerende å jobbe slik midt i naturen, sier Kristin Dahlen (37) som er kvalitetssjef i Mainstream Norge. Hun er opprinnelig fra Asker, men har slått seg til ro i Steigen med samboer Roy og datteren Ingrid på fem. Etter at hun tok jegerprøven ble Effe, en irsk setter, anskaffet. Som liten var jeg ivrig speider og trivdes godt i skog og mark. Etter gymnaset tenkte jeg: Studier på Blindern? Nei takk! Jeg tok i stedet kurs i akvakultur ved høyskolen i Bodø og jobbing for Nordlandsforskning. henne, et prosjekt der Mainstream har samarbeidet med Universitetet i Nordland. Stressmålingene brukes for å identifisere flaskehalser og ta fornuftige beslutninger i produksjonen. Stress påvirker laksen, noe som går ut over velferden, ikke minst i smoltifiseringsfasen. Mye stress gir høy dødelighet, dårligere vekst og dårligere kvalitet. Laksen kan være stresset uten at man ser det. Vi måler derfor nivået av stresshormonet kortisol i fiskeblodet, sier Kristin og minner om at Mainstream satser på unge mennesker, og man står ganske fritt til å tenke nytt og fremtidsrettet. Karl Fredrik Ottem laksen er et individ før den blir et produkt, og at markedet blir stadig mer opptatt av fiskevelferd. Stressituasjonene blir identifisert i ulike deler av produksjonen. Denne kartleggingen har blant annet ført til endringer i transportlengde, dimensjoner på rørene når fisken flyttes fra ferskvann til sjøvann, lossemetoder, gassnivåer i vannet og valg av utstyr i produksjonen. Kristin Dahlen kan fortelle at pionerprosjektet har gitt imponerende resultater. Fra 2009 til 2010 falt stressnivået med over 60 prosent! Doktor Ottem Også kollega Karl Fredrik Ottem (31) driver avansert forskning. Han tok nylig doktorgrad om Francisella noatunensis, en bakterie som første gang ble funnet i 2004 og som er blant årsakene til at torskeoppdrett ikke har blitt noen stor suksess her i landet.» SJEFEN: Truls Hansen trives i lag med medarbeidere med ulik bakgrunn. Foto: Mainstream 6 Stressforskning Midt på 1990-tallet begynte hun som vikar i Follalaks og ble fast røkter i 1998, uten å legge interessen for forskning på hyllen. I dag er produktkvalitet og fiskevelferd Kristins fagfelt, og hun blir aldri ferdig med å studere. De siste årene er det særlig stressovervåking som har opptatt» «ØSTLANDSHJØRNET»: Kristin Dahlen deler kontor med forskerkollega Karl Fredrik Ottem.

7 Etter gymnaset tenkte jeg: Studier på Blindern? Nei takk! Kristin Dahlen FORUM 01/2012» HOVEDKVARTERET: Bygget som opprinnelig var fiskemottak, rommer både business og forskning. Mainstream satser på unge mennesker, og man står ganske fritt til å tenke nytt og fremtidsrettet, noe som blant annet medfører at vi ligger langt fremme når det gjelder å overføre ny kunnskap i vår drift, sier Karl Fredrik som opprinnelig er fra Horten. Han ble i fjor vår tilbudt stillingen som fiskehelsesjef i Mainstream og tok den med en gang. Først flyttet han opp til Nordfold alene, senere fulgte samboeren og den tre år gamle sønnen etter. For meg er Steigen midt i smørøyet, blant annet fordi jeg er en ivrig sportsfisker. Jobben er både utfordrende og spennende, med veldig gode muligheter til å utvikle seg faglig, sier Karl Fredrik. Forebyggende fiskehelse er et bredt og omfattende tema. Vi må hele tiden strekke oss for å optimalisere driften. Mainstreams mål er å være best i klassen, og vi har ikke brukt antibiotika på fisken på mange år. Slik vil vi ha det i fremtiden også, sier Ottem. Smeltedigel Mainstream som flerkulturell smeltedigel er enda mer synlig på slakteriene med ansatte fra mange nasjoner. Truls Hansen mener at miljøet utelukkende blir bedre som følge av tilflytterne. Det er veldig sunt at et selskap i vekst blir drevet av folk med ulik bakgrunn. Da får vi nye synspunkter når oppgaver skal løses, og det gir stor «guts» og godt arbeidsmiljø i bedriften. Ordfører Asle Schrøder trekker frem Mainstream som Steigens viktigste private bedrift. Uten tvil. De sysselsetter snart 100 personer i kommunen vår, og de har sitt hovedkontor her, noe vi ikke er så lite stolte av. I tillegg skaper Mainstream behov for servicebedrifter flere steder i området. FAKTA MAINSTREAM NORWAY AS» 45 heleide og 2 deleide matfiskkonsesjoner for laks i Nordland og Finnmark» 4 heleide og 2 deleide settefiskkonsesjoner i Nordland» 3 lakseslakterier» Mainstream Norway AS hadde i 2010 en omsetning på 1,4 milliarder kroner.» Selskapet har ca. 300 ansatte. Hovedkontoret er i Nordfold, Steigen. Han påpeker at Steigen er en utpreget primærnæringskommune som i den senere tid har opplevd dramatisk nedgang i antall sysselsatte innen landbruk og fiske. Men den stadig økende virksomheten til Mainstream har i stor grad kompensert for denne nedgangen. Vi er derfor svært takknemmelige for at vi har Mainstream Norway her i kommunen. Vår nye hjørnesteinsbedrift!» Mainstream Norway AS er 100 % eid av Cermaq ASA» Cermaq opererer i dag i Norge, UK, Canada, Vietnam og Chile.» Cermaq-gruppen er en av verdens største produsenter av fiskefôr (EWOS), laks og ørret (Mainstream)» Konsernet hadde i 2010 en omsetning på 10 milliarder kroner og har ca ansatte. 7

8 AKTUELT «NÆRINGENS NORTHUG» Han kan kalles «Ringenes herre» og oppdrettsbransjens svar på Petter Northug. Mainstreams leder for lokaltitet Vinkfjorden, Kent Inge Eliassen (34), går sine egne veier og høster glimrende resultater. Tekst: Hans Brundtland Foto: Bjørn Anders Nymoen Sammenligningen med Northug er meget god. Jeg kjenner ingen andre med et slikt konkurranse instinkt. Han er en energisk ener, og bak resultatene ligger det selvsagt faglig dyktighet sier EWOS sin kunde rådgiver i Steigenområdet, Jan-Erik Åseng. Best i klassen Vinkfjord har i flere år vært i norgestoppen når det gjelder produksjon. Det viser resultatene fra EWOS ViNN (Vekst i Nord-Norge) som er en pris som gis til de anleggene som har minst dødelighet og mest tilvekst i forhold til fôrforbruk, fra utsett av smolt til fisken er halvveis i livsløpet. Vinnerne kåres på EWOS nyttårsmøte i Tromsø, og arbeidslaget i Vinkfjorden vant prisen for både vårutsett og høstutsett i Det er en kjempeprestasjon, sier Åseng. Optimal produksjon Kent Inge og hans medarbeidere er ekstremt opptatt av produksjon og fôring. Hele produksjonssyklusen skal optimaliseres, året rundt. Drivkraften er å være nummer én, og 2010-generasjonen er den beste vi har hatt på mange år, sier Kent Inge. Vi treffer ham i Mainstreams hovedkvarter i Nordfold fordi lokaliteten i Vinkfjorden er brakklagt. Vi har en effektiv produksjon, noe som gir lengre brakkleggingstid. Ofte to-tre måneder mer enn man er pålagt. Den lange hvilen gir mindre belastning for lokalitetene. Dette er bra for miljøet og bedrer utbyttet, sier Kent Inge. «Ringenes herre» Bak de solide resultatene i Vinkfjord ligger en blanding av hardt arbeid, konkurranseinstinkt og solid håndverk. På lokaliteten jobber det seks mann; fire røktere, en lærling og Kent Inge. Alderen varierer fra 18 til 54 år. Vår modell er å hele tiden være ute på ringene og observere med det blotte øye. Er fisken sulten? Litt sulten? Eller mett? Det visuelle er nøkkelen til suksessen, men når vi gjør så mange personlige vurde ringer, kreves det rett mannskap på rett plass. Folk som behersker dette faget, sier Kent Inge og legger til:. Jeg hadde aldri klart dette alene. Vi har en meget flink stab og et veldig godt samhold. Arbeidslaget har høy terskel for dårlig vær. De er ute ved merdene så å si hver eneste dag, og fôrer for hånd de tre første månedene etter 8

9 Jeg hadde aldri klart dette alene. Vi har en meget flink stab og et veldig godt samhold. Kent Inge Eliassen FORUM 01/2012» VED MERDKANTEN: Kent Inge og røkter Bjørn Atle Hansen der de ofte er i sving i all slags vær; ute på ringene. Foto: Mainstream.» FRIE TØYLER: Kent Inge Eliassen setter pris på at Mainstream gir medarbeiderne mulighet til å gå egne veier.» FOR HÅND: Kent Inge i aksjon. Det fôres for hånd de tre første månedene etter utsett. Foto: Mainstream. utsett. Det får de igjen for med renters rente senere i produksjonen. Tidlig krøket Kent Inge Eliassen begynte som røkter i Allerede tre år senere rykket han opp som driftsleder i Vinkfjorden. Jeg hadde sommerjobb og vikariater som åring og gikk inn i bransjen rett etter videregående. Senere tok jeg fagbrev og deretter fiskerifag ved Universitetet i Bergen gjen- nom fjernundervisning. Kent Inge trekker frem selv råderetten, som han kaller det, som medarbeiderne i Mainstream har. Vi har mer eller mindre frie tøyler og har mulighet til å gå egne veier på hver enkelt lokalitet. Så lenge det gir gode resultater. Dette gir ekstra inspirasjon. Vi føler at alle har innflytelse og ikke kun er en del av et stort system. Men selvsagt, alt er målbart, og det er lett å tråkke i salaten. Konkurranseinstinkt EWOS er hundre prosent leverandør for fôr til både matfisk og settefisk. Vi får hele tiden god oppfølging fra EWOS som blant annet bistår Det visuelle er nøkkelen til suksessen. Kent Inge Eliassen med benchmarking i form av EGI. Jan-Erik behandler dataene og presenterer EGI og fôrfaktor fra måned til måned. Vi får også vite hvordan ståa er ved andre Mainstreeam-lokaliteter, og det trigger konkurranseinstinktet når vi kan sammenligne oss med naboen. Jan-Erik legger til: Hele Foldfjordbassenget egner seg svært godt til oppdrett. Det er en fordel for Mainstream at de har «sin» fjord uten andre selskaper i nærheten. De er flinke til å planlegge og organisere, noe som igjen gir gode resultater. Nyttårsbarnet Kent Inge er samboer med Pernille som opprinnelig kommer fra Oslo. Sammen har de barna Sander, Emilie og Ingeborg. Sistnevnte var årets nyttårsbarn i Bodø, og Kent Inge kan stolt fortelle om en vektøkning på 800 gram etter tre uker. Det må man kunne kalle en EGIverdi som selv ikke en god nullåring kan konkurrere med! FAKTA VINKFJORDEN 2010» Det ble i 2010 satt ut følgende fisk: S1 (ettåring) stk.» EGI 122» EFI 103» EEI 118» S0 (nullåring) » EGI 126» EFI 101» EEI

10 AKTUELT DELER KUNNSKAP MED KUNDEN Det ligger års grundig forskning og utvikling bak EWOS fôrprodukter. Nå skal kunnskapen om ernæring, fôr og fôring bringes ut til kundene. Velkommen til EWOS-akademiet! Tekst: Lasse Bergesen Salgs- og markedsdirektør Endre Sæter har lenge hatt en drøm om i større grad å dele erfaring og viten om fiskehelse og fiskefôr med kundene. Nå er denne formidlingen satt i system gjennom EWOS-akademiet, et nytt opplæringstilbud for alle EWOS-kunder. Når man snakker med folk i oppdrettsmiljøet, kan man fort danne seg en oppfatning av at alle kan alt, men det inntrykket er langt fra virkeligheten. Oppdretterne blir mer og mer opphengt i driften og har lite tid til å tenke på videreutdanning. Vi sitter på utrolig mye ernærings- og helserelatert kunnskap her på huset, og dette har vi et sterkt ønske om å dele med kundene, sier Sæter. Utveksle erfaringer Hensikten med akademiet er naturlig nok først og fremst å tilføre kundene mer kunnskap om fôr og fiskehelse. Samtidig sitter oppdretterene på enormt mye praktisk kunnskap, og ved å utveksle erfar inger får også EWOS mye informasjon tilbake som kan brukes til å utvikle enda bedre produkter. For at vi skal kunne ha fruktbare diskusjoner med kundene våre, er det samtidig utrolig viktig at de forstår hva vi snakker om og hvorfor vi anbefaler utvalgte produkter eller fremgangsmåter. Når vi kan fortelle teorien bak hvordan fisken tar opp fôr og utnytter næringsstoffene, får oppdrettene en forklaring på sine observasjoner fra merdkanten, sier Sæter. Suksessfaktor For at oppdretteren skal få mest mulig utbytte av fôret, må de velge rett fôr til rett tid. Ved å tilføre mer kunnskap om fôr og fôring, blir produktene våre bedre og havbrukeren mer fornøyd. Vi ønsker at våre kunder skal lykkes, og hvis våre produkter kan bidra til at de får det til, er det en suksessfaktor for oss. Når de lykkes, er også jobben vi har gjort vellykket. Det er veldig viktig for oss, legger produktsjef og rektor ved EWOS-akademiet Hege Hovland til. 10

11 Vi brenner for denne kunnskapsformidlingen! Hege Hovland FORUM 01/2012 Sammen med Sæter har hun siden sensommeren 2011 jobbet med å få prosjektet i gang. Den største utfordringen har ifølge Hovland vært å begrense ambisjonene, for det er mange EWOS-ansatte som har veldig mye kunnskap de ønsker å dele. Reiser til kunden Vi brenner for denne kunnskapsformidlingen, og vi legger mye arbeid i å gjøre opplæringen så bra som mulig. Noen vil at vi skal holde kurset ved hovedkontoret. Andre vil på hotell. Vi reiser mannsterke ut og møter kunden der kunden vil vi skal møtes, sier Hovland. Ett kurs er allerede gjennomført for kunder i Florø, og kursarrangøren har fått gode tilbakemeldinger via evalueringsskjema. Deltakerne fra kundene er alt fra produksjonssjefer med sin kompetanse, til røktere og operativt driftspersonell, og det kommer også forespørsler fra direktører som vil være med. Steg for steg Kursets første del tar for seg grunnleggende ernæringslære, fra fakta om proteiner, fett og karbohydrater, til læren om hvordan fisken tar opp fôret og hvordan fôring bør foregå i praksis. Vi reiser mannsterke ut og møter kunden der kunden vil vi skal møtes. Hege Hovland, rektor ved EWOS-akademiet Andre dag går med til å behandle tema om fiskehelse og sykdommer, med vekt på de største utfordringene i kundenes område. Dernest hvordan man forebygger sykdom og håndterer fisken når den er syk. I tillegg vies luseproblematikken oppmerksomhet, før opplæringen rundes av med gruppearbeid der kunden kan få diskutere sine største utfordringer. Kurset avsluttes med middag, som gjerne inkluderer en livlig diskusjon. Dersom kunden har spesielle ønsker, kan vi også lage spesialtilpassede kurs som behandler disse temaene, sier Hovland. I vinterhalvåret Når sommeren kommer, har oppdretterne mer enn nok å henge fingrene i. Derfor vil kursvirksomheten i hovedsak legges til høst, vinter og tidlig vår. De som ønsker å være med kan kontakte kundekonsulenten for å avtale et tidspunkt. Fiskens ernæring er mer eller mindre alfa og omega for oppdretterne. Derfor er det også svært viktig at kunden vet hvordan de bruker fôret optimalt. Formidling har vært og er en veldig viktig del av det vi holder på med. Den beste måten næringen kan gjøre fremskritt på, er å dele på kunnskapen. Det har næringen vært flink til, og folkene på merdkanten er veldig interesserte i å holde seg oppdaterte og tilegne seg ny erfaring og informasjon, sier Sæter. FAKTA EWOS-AKADEMIET» HVEM KAN DELTA PÅ EWOS- AKADEMIET? Alle EWOS-kunder kan delta på EWOS-akademiet.» HVORDAN MELDER JEG MEG PÅ? Ta kontakt med din kundekonsulent, eller EWOS sentralt for å avtale et egnet tidspunkt.» HVOR ARRANGERES KURSENE? EWOS stiller med kursledere der kunden finner det mest hensiktsmessig å arrangere kurset.» HVOR LENGE VARER KURSENE? Normalt går et kurs over to dager, men det kan også spesialtilpasses for kunder med særskilte ønsker.» HVEM EGNER KURSET SEG FOR? Opplæringen er egnet både for praktikere som ønsker å få bedre innsikt i teorien, og teoretikere som ønsker en oppfriskning eller påfyll av ny viten.» HVA KOSTER KURSET? Kurset er gratis! FORUM MILJØMERKET» FØRST UT: EWOS-akademiet besøkte kunder i Florø i januar. Hege Hovland og Endre Sæter flankerer representanter fra Salg vest: Ståle Theimann, Silje Sveen, Erik Sørheim, Vidar Furu, Vidar Hjartnes og Harald Engevik. Fra og med denne utgaven er Forum svanemerket. Det inne bærer blant annet at papiret er laget av trevirke fra bærekraftig skogbruk. Det er også oppfylt strenge miljøkrav mht forurensning, kjemi kalier og øvrige miljø belastninger i papirproduksjonen. 241 MILJØMERKET Trykksak

12 AKTUELT» 1982: Begynnelsen på eventyret. Vi ser Jarl, Helge, Kjell, Roar og Ingvar ved nøtene som lå like i strandkanten. Foto: Firda. 30 ÅR VED RORET Brødrene Ingvar og Jarl Landøy startet i 1982 et oppdrettseventyr på Værlandet i Sogn. 30 år senere står Ingvar fremdeles ved roret, og med seg som mannskap har han kona og tre sønner. Et familieselskap de luxe! Tekst: Hans Brundtland Foto: Egil Aardal Forum besøker Landøy Fiskeoppdrett i Askvoll kommune sammen med storkundeansvarlig i EWOS, Harald Engevik. Midtpunktet er Ingvar. Med sin faste følgesvenn i munnviken, en Petterøe s 3-rullings, spretter han rundt som en ungfole. Opp og ned av båter, rundt på fôrflåter og anlegg. Han er ved merdkanten hver eneste dag. kro, kino og ikke minst Norges vestligste næringsliv med Landøy Fiskeoppdrett i spissen. Avisen Firda skrev om familiesatsingen i august Nyvinn- «Vi brukte til dømes to dager på å gjøre nøtene reine for groe, men når vi er to om arbeidet så går det sjølvsagt lettare. Og vi har god hjelp frå borna mine.» Vi måtte lære noe nytt hver eneste dag, og det gjør vi fremdeles. Oppdrett er et yrke du aldri blir utlært i. Ingvar Landøy Helt i vest «Sjå deg ikkje tilbake» står det på et skilt idet du forlater fergen fra Askvoll og entrer Værlandet. Familien Landøy har aldri sett seg tilbake, men i stedet utviklet en millionbedrift helt vest i Norge. På Værlandet og naboøyene Bulandet finner vi Norges vestligste kirke, skole, butikker, barnehage, bruer, 12 ingen var kostnadsregnet til kroner og skulle kunne levere 50 tonn fisk yngel var allerede satt ut i anlegget som hadde målene ti ganger tolv meter og en dybde på fire meter. Ingvar Landøy kunne fortelle om hardt slit: Brødrene tok med andre ord del i arbeidet allerede fra starten, og de gjør det den dag i dag. Helge og Roar er tvillinger, mens Kjell er yngstemann. De er alle i 40-årsalderen. Tøff oppvekst Ingvar og Jarl hadde en tøffere oppvekst enn de fleste. Faren var fiskerbonde som så mange andre på Vestlandet. De var åtte rundt middagsbordet i barndommen, mor, far, fem gutter og en jente. Men tragediene kom på rekke og rad. Far døde da jeg var 14, og mor døde seks år senere. Nei, vi fikk ikke noe gratis, og måtte komme oss i arbeid og lære å stå på egne bein i ung alder, sier Ingvar stillferdig. Han husker at han skulket skolen for dra på fiske. Frem til 1982 drev vi begge med banklinefiske og var ukevis borte fra hjemmet med jobbing døgnet rundt og lite søvn. Vi innså at det kom til å gå på helsen løs hvis vi ikke fant på noe annet. De to brødrene spinket og sparte og fikk på plass kroner hver i aksjekapital. De fikk hjelp til

13 FORUM 01/2012 FAKTA VÆRLANDET Florø Værlandet» Værlandet er en øy i Askvoll kommune, Sogn og Bergen Fjordane, ved munningen av Vilnesfjorden.» Den har et areal på 9 kvadratkilometer og ca. 200 inn byggere.» Værlandet har broforbindelse med Bulandet lenger vest der det bor ca. 260 personer.» Vei- og broanlegget Nordsjøporten binder sammen Værlandet og Bulandet med syv broer og er et yndet turistmål og ideelt for sykkelturer. En lightutgave av Atlanterhavsveien som bør oppleves.» TIL RORS: Ingvar Landøy om bord i trimaranen «Landøyfisk». Hver eneste dag er han ute på lokalitetene. investeringene av det som den gang het Sunnfjord Sparebank som var vennlig innstilt overfor de driftige karene. Og så gikk de i gang. Men vi kunne jo ingen ting, sier Ingvar og legger til: Vi måtte lære noe nytt hver eneste dag, og det gjør vi fremdeles. Oppdrett er et yrke du aldri blir utlært i. Manna fra himmelen De første årgangene med oppdrettslaks fra Landøy var som manna fra himmelen. Man kunne få opptil 90 kroner kiloen, noe som tilsvarer rundt kroner. Landøy Fiskeoppdrett slapp helskinnet gjennom konkursbølgen på 1990-tallet og er i dag et av få selskaper i bransjen som har beholdt både sitt opprinnelige navn og eiere i 30 samfulle år og aldri har vært gjennom en konkurs. Sparsommelighet og mye gratisarbeid er nøkkelord. Jarl og Ingvar har bodd på Værlandet hele livet, og i dag er de to seniorene og Ingvars tre sønner bosatt i hvert sitt hus innenfor gangavstand. Men likevel såpass spredt at de har utsikt til de fleste anleggene fra de ulike eiendommene. «Frivillig tvang» Som nevnt i avisartikkelen, barna hjalp til fra de var små.» STÅL: Vi foretrekker stålanlegg fordi de er sikrere og mer behagelig å jobbe på fremfor plastringer, sier Helge Landøy. Da vi gikk på ungdomsskolen, var det ofte rett på jobb etter skoletid. Det var vel det vi kan kalle frivillig tvang, sier Kjell og flirer. Tvillingene Roar og Helge ble født i Roar legger vekt på at han er eldst, selv om det bare er snakk om minutter. Kjell kom til verden fire år senere. Ingvar og Elses fjerde barn, Torill, har bosatt seg på Askøy i Hordaland. Også mamma Else, opprinnelig fra Bergen, er aktiv i firmaet. Hun tar seg av bokføring og regnskap, mens onkel Jarl som eier halvparten av aksjene i Landøy Fiskeoppdrett, har trukket seg tilbake på grunn av helseproblemer. Men han er støtt og stadig innom det beskjedne bygget der virksomheten styres fra.» 13

14 » AKTUELT» FAMILIEBEDRIFTEN: Fra venstre Kjell, Roar, Else, Jarl, Ingvar og Helge Landøy. Livet i «Smia» For oppdrettsmillionærer på Værlandet er ikke som andre millionærer. Hovedkontoret er en gammel smie med en enkel sofagruppe, to skrivepulter, en telefonlinje og en velbrukt PC. Selskapet har ingen egen hjemmeside, og «Smia», som de kaller det, er både pauserom og sentrum for en virksomhet der omsetningen i 2010 var nesten 75 millioner kroner og overskuddet drøyt 20. Stemningen er lun. Latteren sitter løst, ikke minst når Ingvar forteller om alle løyene i oppstartsfasen med dårlig fergeforbindelse og smolt som kom i plastsekker med sjøfly. Men det ligger hele tiden en undertone av respekt fra de tre brødrene overfor faren som stadig er Sjefen med stor S. Ingen tvil om det. Han er et viktig forbilde for oss, sier Roar og berømmer sin far og sin onkel for innsatsen de har gjort gjennom 30 år. Dag, kveld, natt. De har jobbet utallige timer i all slags vær. I tillegg hadde vi i mange år eget slakteri, og da var det arbeidsdager fra seks om morgenen til syv om kvelden. Det fikk også vi guttene merke. Men de to veteranene gikk foran med et godt eksempel, og det var ikke lett for oss å sluntre unna. Ingvar og sønnene deler på arbeidsoppgavene på de tre lokalitetene. Roar tar seg av en del skjemaarbeid, mens Helge er en kløpper til vedlikehold. De er selvhjulpen på de fleste områder og tar seg av rensing av nøter og avlusing på egen hånd. På Aldøyna Vi blir med til lokaliteten Aldøyna, som ligger en kort båttur unna. På veien passerer vi den tomme lokaliteten Kalvøy Nord som går for Værholmen i dagligtale. Alden, også kalt Den norske hesten, ruver i bakgrunnen. Ingvar står til rors i trimaranen «Landøyfisk» og diskuterer fôr og fôring med Harald Engevik. Landøy Fiskeoppdrett får alt fôret fra EWOS og er vel fornøyd med samarbeidet med Harald og resten av EWOS-systemet. Produktene er gode, og logistikken er særdeles god, sier Ingvar kort og kontant. Han og sønnene sverger til det solide: Betongflåter som er stabile og trenger lite vedlikehold, og anlegg i stål fremfor plast. Vi foretrekker stål fordi det er sikrere og mer behagelig å jobbe på fremfor plastringer. Stål er dyrere, men verdt pengene, sier Helge. Hva er hemmeligheten bak suksessen? Forsiktighet og bakkekontakt, sier Ingvar kontant. Det er mange i oppdrettsnæringen som har vært høyt oppe etter et år med gode resultater, men i denne bransjen går det i bølger, det er sikkert og visst. Lusetellere Ingvars tøffe oppvekst preger ham den dag i dag. En pensjonisttilværelse i Syden eller slaraffenliv på sofaen hjemme på Værlandet frister ikke. Jeg må ha noe sysle med og tenke på hver dag. Den største forskjellen på havbruk i 1982 og i dag er det voldsomme byråkratiet, mener Ingvar. I 1982 fikk vi konsesjon hos fylkets fiskerinemnd. Vi gikk i banken, og så satte vi i gang. I dag er det et skjemavelde i hytt og pine og et kontrollregime uten sidestykke. Vi er jo ikke lenger oppdrettere, vi er lusetellere, sier han ironisk. Går i arv De hundre tusen som Ingvar og Jarl skrapte sammen som startkapital, er i dag vokst til mange millioner. Kanskje mer enn hundre. Sønnene har overtatt ti prosent hver av farens aksjepost, og alle tre har ynglet og fortsatt familietradisjonen med store ungeflokker. Ingvar har ikke mindre enn 14 barne barn, og noen av dem har allerede hatt strøjobber i bedriften. Vi tar derfor neppe feil om vi tipper at Landøy Fiskeoppdrett vil fortsette å eksistere i mange tiår fremover. 14

15 Vi er ikke lenger oppdrettere, vi er lusetellere Ingvar Landøy FORUM 01/2012» «SMIA»: Kjell, Roar og Helge samlet i hovedkvarteret. Det er mange i oppdrettsnæringen som har vært høyt oppe etter et år med gode resultater, men i denne bransjen går det i bølger. Ingvar Landøy» FÔRPRAT: Ingvar og Harald Engevik fra EWOS på vei til Aldøyna. FAKTA LANDØY FISKEOPPDRETT» Årsproduksjon i 2010: 2035 tonn slaktet vekt, stk. ( 2011: 1040 tonn, stk.)» Omsetning 2010: kr.» Resultat: kr.» Eiere: Jarl Landøy 50 %, Ingvar Landøy 20 % og brødrene Kjell, Roar og Helge med 10 % hver.» Landøy Fiskeoppdrett AS har 3 konsesjoner.» Lokalitetene er: Kalvøy N (kalt «Værholmen»), Aldøyna, Ånnaholmane («Sørværet»), Guriøyna («Melvær»).» Smoltleverandør: Norevåg Fisk AS (vårsmolt), Gjølanger Settefisk AS (høstsmolt).» Landøy Fiskeoppdrett er aksjonær og tilknyttet Salmon Group. Eksporten går via Norwell i Florø.» Selskapet har syv årsverk som inkluderer Ingvar, de tre sønnene og Else som jobber deltid.» ALDØYNA: Bak lokaliteten ruver Alden, også kalt Den norske hesten. 15

16 AKTUELT» SLO AN TONEN: Sigbjørn Johnsen tok for seg eksport, internasjonal handel og samfunnsøkonomi. Solstrandmøtet 2012: JEG HAR DRUKKET MYE FISK! EWOS sitt Solstrandmøte 2012 ble et av historiens aller beste. En finansminister i storform var førstemann ut i et sterkt felt av foredragsholdere. Tekst: Cato Bruarøy foto: Vidar Langeland Det er mange som vil være med her, men som vi ikke får plass til. Dette arrangerer vi for kundene våre, for oppdretterne som jobber med laksen hver eneste dag. Da må konsulenter og andre nedprioriteres, forklarer adm. dir. Kjell Bjordal i EWOS Group. Som vanlig hadde «INITIATIVTAKEREN: For 24 år siden fant Aage Melstveit (bildet) og tidligere direktør Carl Seip Hanevold på å arrangere kundeseminar på Solstrand Fjordhotel. han regien og styrte programmet med stødig hånd. Nyttårsmøtet og Solstrand møtet er blant de største møtene for norske lakseoppdrettere. EWOS arrangerer begge og legger ned et betydelig arbeid for å skape arrange menter av høy kvalitet. Tungvekterne var på plass på Os. Finansminister Sigbjørn Johnsen og konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest var de første som hadde innlegg for den fullsatte salen. Journalister fra ulike medier noterte flittig, og NRK tok intervjuet på forhånd. Arbeid og tillit Sigbjørn Johnsen kjenner næringa, og næringa kjenner ham. Cermaqs tidligere styreleder vet hvor viktig havbruk er for Norge. I regjeringen er det imidlertid fiskeriministeren som har politisk ansvar for havbruk, så Johnsen valgte å bruke sin tilmålte tid til å snakke om eksport, 16

17 FORUM 01/2012 internasjonal handel og samfunnsøkonomi heller enn laks. Vi i vår generasjon har hatt en sammenhengende økonomisk opptur. Neste generasjon risikerer å få en sammenhengende nedtur, advarte finansministeren. Han viste frem til dels skremmende statistikk over arbeidsledighet i Europa, hvor Spanias ledighet blant ung dom på 50 prosent var mest nedslående. Å ikke ha arbeid betyr at man har mistet noe av det viktigste i livet, nemlig å bruke egen innsats til å skape et bedre liv for seg selv og familien, poengterte Johnsen. Bygge tillit Han diskuterte kort bakgrunnen for den økonomiske krisen som Europa og USA opplever, og pekte på at å bygge tillit vil være avgjørende fremover for land og bedrifter som vil lykkes med omstilling og med ytterligere vekst. Sigbjørn Johnsen krydret sitt økonomiske foredrag med anekdoter fra Hedmarken som flere ganger fikk salen til å bryte ut i latter. Uttrykk som «på Hedmarken ble det sagt at det ble uår når potetene ikke lenger kunne drikkes!» og «jeg har drukket mye fisk i oppveksten» (tran) var en god kontrast til hans makroøkonomiske analyser. Konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest er stolt av å arbeide med å skaffe verden sunn og god mat gjennom den mest bærekraftige kjøttproduksjonen som finnes. Laks er proteinets Porsche, fortalte Aarskog. Miljøinnsats Han viste statistikk over verdens befolkningsvekst og hvor stort behov det vil være for fisk globalt de kommende tiårene. Økt produksjon må komme fra havbruk. Aarskog poengterte imidlertid at bedriftene må prioritere å løse problemene med rømming og lakselus, og at vedvarende sterk miljøinnsats må til for å kunne få den høye produksjonsveksten som markedet vil etterspørre. Videre er det behov for blant annet god offentlig forvaltning, gode planer, gode veier og godt samarbeid. Aarskog brukte også tid på å fortelle om verdens største eksportør av meieriprodukter, Fonterra fra New Zealand, og hvordan et selskap fra et lite land har klart å bli større enn alle andre på sitt felt. Derivater og Tour de France Resten av dagen ble en god blanding av faglig informasjon og moro. Fishpools administrerende direktør Søren Martens viste hva som er de beste strategiene for å sikre priser i et marked preget av svingninger, mens utviklingssjef Sigurd Tonheim i EWOS fortalte om hvordan lakselus opptrer og gode måter å bekjempe den på. Siste innslag på dagtid sto Dag Otto Lauritzen for. Han er mest kjent som en av Norges beste syklister gjennom alle tider, men har også bakgrunn som fallskjermjeger, politi, forretningsmann og fjernsynskommentator. Foredraget hadde tittelen «Fokus og vilje i motbakke», og handlet mye om sykkel og mye om livet.» FULL SAL: 230 deltagere var til stede da Solstrandmøtet gikk av stabelen.» I SENTRUM: Kjell Bjordal og Sigbjørn Johnsen. Overstadig beruset? Solstrand hotell og bad har blitt kåret til Norges beste og et av verdenes beste spa-hotell, og er kjent for å ha god mat og høy kvalitet. Kelneren vi fikk ved bordet vårt hadde imidlertid ikke en oppførsel som stod i stil. Han var hyggelig, men hadde en upassende oppførsel og blant annet tutedrakk han av vinflasken etter å ha skjenket oppi til oss. Det ble verre og verre, og til slutt ble han fjernet av en myndig hovmester. Flere rundt bordet syntes synd på ham, men antok at han hadde tatt seg en dram før jobben startet. Da underholdningen kom i gang, ble det avslørt at «vår» (og alle andres) til dels uhøflige kelner var komiker Øyvind Loven, også kjent fra «Morgenklubben med Loven & Co» på Radio Norge Neste år er det 25 års-jubileum for EWOS på Solstrand. De første forberedelsene til jubileumsarrangementet har allerede startet. 17

18 AKTUELT Nyttårsmøtet: HISTORISK HØY OPPSLUTNING Det tradisjonsrike Nyttårsmøtet ble 13. januar avholdt for 19. gang, i år med rekordmange påmeldte til sammen 250! Tekst: Redaksjonen foto: Harald Normann Den rekordhøye deltakelsen befester Nyttårsmøtets status som en sentral møteplass for oppdrettere fra Trøndelagskysten til Finnmark. Inngangen til det nye året ble markert med stor bredde blant foredragsholderne, fra politisk rådgiver Martin Henriksen fra Fiskeri- og Kystdepartementet, Deputy COO Feed i EWOS Einar Wathne, konsernsjef Yngve Myhre i Salmar, markeds analytiker Paul Aandahl i Norges Sjømatråd og analytiker John Harald Pettersen i EWOS. Robert Stoltenberg satte sitt preg på den tradisjonsrike middagen med sine berømte karakterer fra NRK-serien «Borettslaget».» PIIRKA: Robert Stoltenberg dukket om under middagen i rollen som Piirka fra NRK-serien «Borettslaget». Suksess og utfordringer Politisk rådgiver for fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, Martin Henriksen, fremhevet den norske havbruksnæringens suksess frem til i dag, med en produksjon i 2011 som 18

19 FORUM 01/2012 KOKKEN ARTHURS MIDDAGSTIPS Sprøstekt vintertorsk med søtpotet og vanilje. Brent soyasmør og snittede sukkererter.» STOLTE VINNERE: De gikk til topps i årets ViNN-konkurranse: Fra venstre Yngve Myhre (representerer Salmar Nord avd. Kvitflåget), Ronny Mortensen (Mainstream avd, Nordnes), Ove Arntsen (Nova Sea avd Renga), Leif Werner Rikardsen (Nord Senja laks avd. Finnvika), Jan Arne Skår (Mainstream avd. Vinkfjorden). tilsvarer 33 millioner måltider norsk sjømat hver dag. I tillegg bidrar havbruksnæringen til et livskraftig kystsamfunn mange steder i Norge, der den sysselsetter årsverk, og bidrar med ringvirkninger på to arbeidsplasser utenfor næringen for hver arbeidsplass i kjernevirksomheten. Henriksen poengterte like tydelig at næringens utfordringer, med lakselus og rømming i første rekke, som står i veien for videre vekst, kun kan løses gjennom kunnskap og med bedre samordning av forskningen. Mer bærekraftig Einar Wathne i EWOS fremhevet hvordan fokus blant oppdrettere i Chile er flyttet, siden ILAutbruddet i De gikk fra ren kostnadstankegang over til ny fôringsstrategi, der aksept for viktigheten av ytelse og større fokus på fiskehelse er noe av det viktigste. Grunnlaget for den chilenske produksjonsrekylen etter ILA synes nå å være betydelig mer bærekraftig, ifølge Wathne. Analytiker Paul Aandahl i Norges Sjømatråd (tidligere EFF) viste blant annet opp- og nedturen i lakseprisene de siste årene, og konsernsjef Ynge Myhre i Salmar ga et innblikk i hvordan en av bransjens største produsenter håndterer opp- og nedturene. Oppskriften var like enkel som den var komplisert: Ha fokus på muligheten. 4 PERSONER 800 gr filet av torskerygg / Loins med rubbet skinn Smør Hvitløk Timian 1 kg søtpotet 1 vaniljestang 50 gr smør Salt/pepper 2 pk flate sukkererter 1 ss smør Salt/pepper 200 gr smør 0,5 dl soya/kikkomansaus 1 bunt gressløk 2 stk sjalottløk SLIK GÅR DU FREM:» Start med å porsjonere torskeryggen i 4 like stykker. Strø et tynt lag havsalt på kjøttsiden, og la det ligge i 12 minutter før det skylles bort i kald vann og tørkes godt.» Skrell og kutt søtpoteten i grove biter og kok dem møre i vann. Sil av vannet og mos potetene med smøret, frøene fra vaniljestangen samt hele stangen som tas bort før servering. Smak til med salt og pepper.» Snitt sukkererter i tynne strimler på den lengste siden, og damp dem i litt vann med smør ca 3 minutter. (Må være sprøe og fortsatt grønne).» Brun meierismøret til nøttebrunt, og ha i soyasaus, finhakket sjalottløk og gressløk like før servering.» Torsken stekes i stekepanne med litt solsikkeolje på skinnsiden i ca 4 minutter. Snu fisken og legg i 4 hele hvitløksfedd med skall, en kvist timian og 2 ss smør de siste 2 minuttene.» Legg fisken til side, og hell soyasmøret i stekepannen for å få med alt av smak som ligger i pannen.» Annrett torsken på søtpotetpure og topp med sukkererter og soyasmøret. Arthur Fjetland er fast kokk for EWOS. Han har vunnet Vestlandsmesterskapet og har flere ganger deltatt i «Tid for mat» på TV

20 Returadresse: B EWOS, postboks 4, 5803 Bergen Våre kunders suksess vårt mål kunnskap og kompetanse er forutsetninger for å oppnå gode resultater. ewos har en klar målsetting om å være en viktig bidragsyter for at våre kunder skal oppnå sine produksjonsmål. Gjennom tett samarbeid, rådgivning, produksjonsanalyser og benchmarking bidrar vi til å sette ambisiøse og oppnåelige mål i produksjonen på de enkelte lokaliteter. Vårt mål er å oppleve våre kunders suksess Knowledge makes the difference!