HELSE- OG OMSORGSPLAN

Transkript

1 NESSET KOMMUNE HELSE- OG OMSORGSPLAN Vedtatt i Nesset kommunestyre sak 62/11.

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING: SAMMENDRAG FØRINGER Sentrale føringer (nasjonale mål og prioriteringer) Regionale føringer Lokale føringer Geografi Statistikk Kostratall Organisasjonskart DE ENKELTE OMRÅDER Forebyggende arbeid Frivillig innsats Koordinering av tjenestene Rekruttering /Kompetanseutvikling Barn og oppvekst Helsestasjon / skolehelsetjenesten Jordmortjenesten God helse-progt Forbyggende rusarbeid Psykisk helse for barn og unge Ungdomsarbeid/ungdomsklubb Barnevernet Fysioterapitjenesten Ergoterapitjenesten Tiltak funksjonshemmede Arbeid/aktivisering PPT Sosialtjenesten NAV Helsetjenesten... 23

4 Legetjenesten Tannhelsetjenesten Fysioterapitjenesten: Ergoterapitjeneste Psykiatritjenesten - herunder boligsosialt arbeid Bo- og habilitering Botjenesten Aktivitetstjenesten Hjemmebaserte tjenester Støttekontaktordningen/aktivisering/friridstilbud Omsorgslønn Hjemmevaktmester/trygghetsalarmer Matombringing Omsorgsboliger/utleieboliger Dagtilbud til eldre Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Institusjoner og bofellesskap for eldre Sjukeheimensavdelinga Kreftomsorg og Lindrende behandling Demensavdelinga / tilbud til demente Aldershjemmet/kortidsavdelinga Vistdal Bofellesskap RETNING FRAMOVER ØKONOMI HANDLINGSPLANEN

5 1. INNLEDNING: Helse og omsorgsplanen for Nesset kommune fram mot år 2030 er en overordnet plan som bl.a. omtaler tjenestens utfordringer i årene som kommer. Planen omfatter helse og omsorgstjenester til alle innbyggere og inneholder strategier og tiltak for å møte de utfordringer som kommer. Helse og omsorgsplanen skal til en hver tid følges opp gjennom kommunens årlige handlingsplaner. Helse og omsorgsplanen vil også legge føringer i helse og omsorgstjenestens plan for kompetanse og rekruttering. Kommunen har tidligere hatt egne planer når det gjelder psykiatri, rehabilitering/ habilitering dissetjeneste områdene er nå lagt inn i helse og omsorgsplanen. Det har i arbeidet med planen vært opprettet en rekke prosjektgruppe bestående av fagområder innenfor de enkelte fagområder. Det har også vært gjennomført dialogmøter i forhold til enkelte brukergrupper. 2. SAMMENDRAG I helse og omsorgsplanen er det satt opp følgende hovedsatsingsområder, som bl.a. skal følges opp i resultatmål, tiltak og ikke minst handlinger. Økt satsing på forebygging, rehabilitering og habilitering Styrke tilbudet til demente gjelder tilbud på dag, avlastingstilbud og institusjonstilbud Økt fokus på rekruttering av helse og omsorgspersonell Økt fokus på koordinering og helhetlig tenking Tilrettelegge et tjenestetilbud i kommunen i forhold til de forventinger som ligger i samhandlingsreformen Styrke arbeidet i forhold til intern kontroll og saksbehandling. Nye heldøgns plasser for tilsyn pleie og omsorg fra ca Nesset kommunen har ved de brukerundersøkelser som har vært foretatt innen pleie og omsorgstjenesten og barnevernstjenesten fått relativt gode tilbakemeldinger. Nesset kommune har også svært få klager på tjenestetilbudet innen helse og omsorg. Konklusjonen må være at vi gir gode tjenester. Gjennom arbeidet med planen ser vi likevel at tjenestene kan utvikles og forbedres. Nesset kommune har relativ mange plasser for heldøgns pleie og omsorg, likevel oppleves det periodevis at behovet for slike plasser er større enn det vi kan tilby. Nesset kommune må derfor i enda større grad enn i dag basere omsorgstilbudene i forhold til BEON prinsippet (Beste Effektive OMSORGSNIVÅ). Kommunens tjenestetilbud skal legges opp slik at det blir fokusert på det friske og det som brukeren mester. Dette innebærer at det i helse og omsorgsplanen er vektlagt økt satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak. Universell utforming skal fjerne behovet for særbehandling av ulike grupper. Det skal legges vekt på integrering og deltakelse i arbeidslivet for alle, uansett funksjonsnivå. Tilbudet til demente er det som en i dag ser bør prioriteres når det gjelder forbedringer innenfor pleie og omsorgstjenesten.

6 Nesset kommune vil fra 2020 til 2030 ha relativ mange personer mellom 70 og 80 år i forhold til i dag. I 2030 vil det være ca. 22 % flere personer over 80 år enn vi har i dag. I tillegg vil samhandlingsreformen gi nye utfordringer til kommunene der bl.a. formålet er overfø re oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Dette må kommunen ta hensyn til i helse og omsorgsplanen. Det må derfor frigjøres sjukeheimsplasser til dette formål. Det kan også være aktuelt å tilrettelegge spesielle plasser ved interkommunalt samarbeid. Helse og omsorgstjenester i Nesset må ha økt fokus på systemer som sikrer kvalitet for brukerne og gode arbeidsvilkår for kommunens tilsatte. Det er økende etterspørsel fra brukere, pårørende og tilsynsmyndigheter på kvalitet, rutiner og dokumentasjon. Det vil bl.a. som følge av dette bli behov for bedre og mer effektiv koordinering av tjenestene som enheten gir. Mange av de tilsatte innen helse og omsorgstjeneste må på grunn av alder erstattes i løpet av planperioden. Pleie og omsorgstjenesten vil komme til å få flere brukere noe som vil resultere i behov for økt bemanning. Samhandlingsreformen stiller også større krav til kompetanse. Alt dette tilsier i det å rekruttere nye tilsatte vil bli en av de store utfordringene i planperioden. Befolkningsstrukturen i Nesset kommune er slik at antall eldre vil være stabilt framover mot 2025 for deretter og øke, men antall innbyggere under 15 år blir relativt kraftig redusert. Kommunens tjenestetilbud må også tilpasses dette. 3. FØRINGER 3.1 Sentrale føringer (nasjonale mål og prioriteringer) Det er fra sentralt holdt lagt en rekke føringer som må følge opp gjennom den kommunale planleggingen og de tjenester som gis til befolkningen. De mest sentrale føringene er: Stortingsmelding nr. 25 ( ) Omsorgsplan 2015 Mestring, muligheter og mening, herunder Demensplan 2015, Den gode dagen, - Rundskriv av Nasjonale standard for legetjenester i sjukeheim, Publikasjon IS 1887 fra 2011 Riktig bruk av legemidler for eldre pasienter/beboere ved sjukeheim og hjemmetjenesten kfr.. nasjonal pasientsikkerhetskampanje Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. Ikrafttredelse fra St.prp. nr. 1 ( ) Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Regjeringens strategi for forebygging fra Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten i krafttredelse , tilhørende veileder IS 1162 Stortingsmelding nr.12, En gledelig begivenhet Opptrappingsplanen for psykisk helse IS 2011 Nasjonale mål og prioriteringer 2011

7 Internkontroll og kvalitet : Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten publisert 2005 Stortingsmelding nr. 25 Omsorgsplan 2015 vil være svært sentral i arbeidet med kommunens helse og omsorgsplan. I planen ligger det følgende langsiktige strategier for å møte fremtidens omsorgsutfordringer: 1. Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging 2. Kapasitet og kompetanseheving 3. Samhandling og medisinsk oppfølging 4. Aktiv omsorg Intensjonen med Stortingsmelding 25 er å bidra til bedre kvalitet, økt kompetansen og økt kapasitet i omsorgstjenesten, styrke kunnskapsgrunnlaget samt bedre det medisinske tilbudet til omsorgstjenestens brukere, styrke sosial og kulturell aktivitet i tjenestene og utvikle partnerskap med brukere, pårørende og lokalsamfunn. Omsorgsplan 2015 dekker hele livsløpet og er en satsing for alle brukere av omsorgstjenesten uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Kompetanseløftet 2015 har som mål og styrke at lederutdanning og videre og etterutdanning og at ufaglærte får tilbud om fagutdanning. For å møte utfordringene i omsorgssektoren har regjeringen løftet fram fire hovedsaker: nye årsverk nye omsorgsplasser 3. Demensplan Kompetanseløftet 2015 I arbeidet med Omsorgsplanens fire hovedsaker ønsker regjeringen at kommunene i størst mulig grad utformer og bygger ut et omsorgstilbud i tråd med brukernes ønsker og lokale forhold og behov. Når det gjelder behovet for tjenester til eldre, er dette nært knyttet til demografisk utvikling. I tillegg handler det om at morgendagens eldre vil ha andre verdier og holdninger enn dagens eldre. Dette beskrives slik i St.meld. 25: Sitat: Morgendagens eldre vil bli mer kravstore og mindre beskjedne enn dagens eldre er. De vil i noe større grad ønske seg en tilværelse der de kan bruke sine evner, vise hva de kan, og der de kan gjøre nye ting og bestemme selv. Men først og fremst vil de være mindre konforme og mindre tradisjonelle de vil i mindre grad innordne seg tradisjonelle normer. Sitat slutt Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. Denne stortingsmeldingen følges opp med to nye lovforslag, ny folkehelselov og ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester (tidligere Lov om sosiale tjenester, Lov om kommunehelsetjenesten og Lov om folkehelse) Samhandlingsreformen og de to nye lovene skal iverksettes fra Samhandlingsreformen følges også opp med en veileder for

8 kommunale frisklivssentraler. Samhandlingsreformen er en svært omfattende reform som kommunen må ta hensyn til i sin planlegging. Målene i samhandlingsreformen går i korte trekk ut på følgende: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet, samt kostnadseffektivitet Mer helhetlig og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingstilbud. Samhandlingsreformen gir som nevnt ovenfor føringer om at flere oppgaver vil bli flyttet fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Dette vil først og fremst gjelde pasienter med sammensatte lidelser med behov for langvarig og koordinerte tjenester (KOLS, rus, psykiatri, demens, diabetes, lindrende behandling). Samtidig ser man en reduksjon av rehabiliteringsplasser i andrelinjetjenesten. Den skisserte utviklingen innebærer at en økt andel av sykehjemsplassene må bli aktive behandlingsplasser. Samhandlingsreformen innebærer fra % medfinansiering for kommunene ved sjukehusinnleggelse i forhold til somatiske sjukdommer. Likeledes en døgnspris på kr ,- for ferdigbehandlete pasienter i sjukehus som venter på kommunal sjukeheimsplass. I St.prp. nr. 1 ( ) Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering står det innledningsvis at rehabilitering har ikke den posisjon og prestisje i helse og omsorgstjenesten som den overordnede helse og velferdspolitiske målene tilsier. Det overordnede målet for rehabiliteringsstrategien er å endre dette. Stortingsmelding nr.12, En gledelig begivenhet om en sammenhengende svangerskap, fødsel og barselomsorg skisserer regjeringens fem innsatsområder. 1. En helhetlig svangerskapsomsorg 2. Et trygt fødetilbud 3. Et familievennlig barseltilbud 4. Kvalitet i alle ledd 5. ET bredt brukerperspektiv Regjeringen vil her prioritere sårbare grupper, dette gjelder bla: a) kvinner med livsstilssykdommer, b) kvinner med psykiske lidelser, c) kvinner med innvandrerbakgrunn Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjeneste - FOR nr 450 er det i merknadene til forskriften satt opp følgende formål: Helsestasjon og skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeid bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen, fremme barn og ungdoms lærings og utviklingsmiljø og bidra til å legge til rette for godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen.

9 Opptrappingsplanen for psykisk helse , kommunene er gjennom denne planen tildelt øremerkede midler. Disse midler er fra 2009 lagt inn i tilskuddet, intensjonen fra staten er at de tiltak/tjenester som er opprette som følge av de øremerkede midlene skal videreføres. Lover: Nye lover : a) lov om helse og omsorgstjenester i kommunene b)lov om folkehelse C) lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen A og C ovenfor skal erstatt tidligere lov sosiale tjenester av 13.desember 1991 og lov om kommune helsetjenesten i kommunene av Lov om folkehelse er en ny lov intensjonen er bl.a. oppfølging av samhandlingsreformen, Kommunens ansvar i forhold til denne loven: Fremme folkehelse innen sine oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder, lokal utvikling, planlegging, forvaltning, tjenesteyting, medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter, l egge til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører 3.2 Regionale føringer Helse foretakets strategi i 2020, vedtatt på styremøte Det er i strategi 2020 lagt opp til en del føringer som kommunen må ta hensyn til i helse- og omsorgsplanen, dette gjelder bl.a.: a) Gjennomføre samhandlingsreformen i tett dialog og parallellitet med kommunene. b) Sykehusene skal ha et særlig fokus på tilbudet til kronisk syke, og skal være hovedarena for samhandling med kommunehelsetjenesten c) Helse Midt skal tilby en helhetlig svangerskaps, føde og barselsomsorg i tråd med nasjonale anbefalinger. Helse Midt er ansvarlig for å utarbeide en helhetlig plan for tilbudet sammen med kommunene d) Spesialisthelsetjenesten må ta medansvar for forebyggende helsearbeid samt Habilitering/rehabilitering i et gjensidig forpliktende samarbeid med kommunene, fylkeskommunene og brukerne. Fylkesplan , det vises bl.a. til resultatmål i forhold til kompetanse, der det går fram følgende: Punkt 4) For å dekke behovet i kommunene, skal det være tilgang på tilrettelagt utdanning for voksne innen helsearbeiderfaget. Punkt 11) det skal etableres et system for samarbeid mellom høgskolene, fylket og kommunenen om kjøp av etterutdanning for førskolelærere, lærere og helse og sosialpersonell. ROR (Rådmann og ordfører kollegiet i Romsdal) Det er nedsatt en arbeidsgruppe med en representant fra hver kommune. Formålet med gruppa er bl.a. å se på mulighetene for samarbeidstiltak med utgangspunkt i samhandlingsreformen. Helse foretaket er også invitert inn i gruppa. ROR har fått tilskudd fra Fylkesmannen til dette arbeidet. Det er fra engasjert prosjektleder som bl.a. skal være pådriver for arbeidet i gruppa.

10 3.3 Lokale føringer Kommunens økonomiplan , Kommunestyret i Nesset vedtok i desember 2010 budsjett for 2011 og økonomiplan for perioden Det ligger ingen opptrapping i økonomiplanen innen enhet helse og omsorg: det er en reduksjon i netton fra 2012 som følge av antatte reduserte utgifter til legevakt som følge av interkommunalt samarbeid. Eventuelle nye tiltak i helse og omsorgsplanen i økonomiperioden som medfører kostnader vil ikke kunne igangsettes uten reduksjoner på andre områder eller at enheten får tilført midler, bl.a. gjennom målrettede tilskudd fra staten. Kommunens hovedmål, vedtatt i kommunestyret Dette er: God kvalitet på tjenesten Motiverte medarbeidere God økonomistyring Helhetlig og langsiktig planlegging Effektiv og rasjonell drift gjennom bruk av IKT God utnyttelse og bruk av kommunale bygg, samt et godt vedlikehold. Kommunens VERDIER, kommunestyret i Nesset har vedtatt følgende verdier som skal bidra til å sette sitt preg på tjenesten og de tilsattes holdninger. A nerkjennelse P ålitelighet R espekt I nteresse L øsningsorientert Beste effektive omsorgsnivå Ved gjennomgang av KOSTRA tallene og informasjonsmøte i kommunestyret i 2010 var det stor fokus på BEON prinsippet (Beste Effektive Omsorgsnivå). Det er også i planprogt for utarbeiding av helse og omsorgsplan, vedtatt av kommunestyret lagt vekt på at dette. OMSORGSTRAPPEN Nesset kommune BEON PRINSIPPET Langtidsopphold ved sjukeheim. Lindrende behandling i inst. evt hjemme Langtidsopphold ved aldersheimen. Bofellesskap med heldøgns tilsyn og pleie Rehabiliteringsopphold. Kortidsopphold i institusjon. Avlastingsopphold i institusjon evt, bofellesskap. Heimesjukeplele. Avlasting i hjemmet. Omsorgsbolig, Omsorgslønn Dagtilbud. Støttekontakt, Matombringing Frivillig innsats. Tilrettelegging i egen bolig Tilbud ved aktivitetssenteret Miljøarbeid /behandling rus psykiatri. Trygghetsalarm. Hjemmehjelp og boveil. Forebyggende og helsefremmende tiltak. Fysisk aktivitet, ernæring, sosialt fellesskap

11 3.3 Geografi Nesset kommune er t arealmessig en relativt stor kommune 1048 km2, Det er blant annet fra grensen til Rauma kommunen til grensen til Molde kommunen ca 80 km. Eikesdal kan i perioder være vanskelig å komme fram til på grunna av ras og rasfare. Det at der er store avstander at t innebærer at det er krevende å legge til rette slik at alle kommunens innbyggere har det samme helse- og omsorgstilbudet. 3.4 Statistikk Befolkingsutvikling Eldre SSB befolkningsframskriving for Nesset kommune. Årene og 2010 var folketallet pr samme år. ÅR, Innbyggere Totalt Herav over 67 år Herav over 80 år Herav over 90 år Andel av befolkingen i Nesset og i Fylket som er over 67 år, over 80 år og over 90 år. Over 67 år Over 80 år Over 90 år Nesset Fylket Nesset Fylket Nesset Fylket ,1 6,7 1, ,3 14,3 6,4 5,4 1,1 0, ,9 15,8 6,5 5,2 1,5 1, ,5 17,6 6,8 5,0 1, ,6 19,4 6,9 5,6 1,3 1, ,2 20,9 8,5 7,0 1,5 1,1

12 Befolkningsutvikling - barn og unge, ( antall for 2005/2006 er satt opp for sammenlikningen ) Bygd 2005/ / / / / / 2015 Eresfjord Vistdal Eikesdal Sum indre Eidsvåg Fødte i Nesset i perioden Antall liggedøgn i institusjon M Maks antall 2010 Ledig kapasitet 2010 Sjukeheimen Aldersheimen Demens avd Antall liggedøgn (netter) NB: Endring fra og med ved at demensavdeling økt fra 6 til 7 plasser, og aldersheimsavdelinga redusert fra 21 til 19 plasser. Diverse tall fra helse og omsorg: Tekst Endring Antall brukere i hjemmetjenesten Antall middager levert fra NOS Kjøkken Henvisinger fra kommunen til PPT Henvisinger fra kommunen til BUA Antall saker under oppfølging BUA Fysioterapi behandling antall personer Trygghetsalarmer i drift 55 Antall registerte psykisk utv, hemma Kostratall De tabeller som er tatt inn nedenfor er utarbeidet av AGENDA KAUPANG, bygd på Kostra tall fra Tabellene er justert i forhold til kommunens behov. Dette innebærer at de bl.a. er justert i forhold til antall eldre, antall psykisk utviklingshemma osv. Det er satt opp noen sammenlikningskommuner, den nærliggende kommunen satt med bakgrunn i dialog med

13 Årsverk per aktuelle innbyggere Kr pr. innbygger kommunestyret og enhetslederne, de to andre var ønsket tatt med fra AGENDA. Det beste grunnlaget for sammenligning vil være gruppe 02, dette er gjennomsnittet fra flere kommuner som Nesset kan sammenlikne seg med Netto driftsutgifter til helsetjenester pr. innbygger og pr. innbygger justert ut fra kriteriene for utgiftsbehov i inntektssystemet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov 0 Nesset 09 Surnadal 09 Rindal 09 Eide 09 Gjemnes 09 Sør- Aurdal 09 Nærøy 09 Gruppe Antall årsverk leger, fysioterapeuter, helsesøstre og jordmødre i forhold til befolkningens størrelse, helsetjenesten samlet Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Helsesøsterårsverk pr innbyggere 0-6 år Nesset 09 Surnadal 09 Rindal 09 Eide 09 Gjemnes 09 Sør- Aurdal 09 Nærøy 09 Gruppe ,9 9,3 9,8 10,3 11,2 6,2 12,0 10,8 4,9 6,7 8,3 8,7 12,8 13,8 10,0 9,3 8,8 8,3 13,6 3,7 4,9 12,1 5,4 7,7 Årsverk av jordmødre pr fødsler. 18,5 12,0 15,4 1,2 7,1 5,1 17,9 11,9 NB. Antall helsesøsterårsverk er underrapportert. Det er lagt inn 1,5 årsverk, kommunen har 2 årsverk (11,7 ville ha vært det riktige tallet i tabellen). Antall fysioterapeuter er økt med ca 1 årsverk i forhold fra i forhold til tabellen.

14 Kr pr. innbygger Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert for alderssammensetning og antall PU-brukere - Justert for effekten av vertskommunetilskuddet Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleieog omsorgtjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov Nesset 09 Surnadal 09 Rindal 09 Eide 09 Gjemnes 09 Sør- Aurdal 09 Nærøy 09 Gruppe NB. Nesset kommune brukte i 2009 kr , mer pr. innbygger enn gruppe 2. Andel institusjonsplasser og beboere i bolig med heldøgns bemanning i prosent av befolkningen , , , ,0 30, ,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Nesset 09 Surnadal 09 Rindal 09 Gjemnes 09 Eide 09 Sør-Aurdal 09 Nærøy 09 Gruppe I denne tabellen er både institusjonsplasser (NOS) og bofellesskap (Eresfjord-9, Vistdal-9 og Holtan 6) tatt med. Kommunen hadde pr heldøgns plasser for tilsyn og pleie. Pr skal det være 72 plasser. Tilpasser en det til tabellen ovenfor vil tallet for Nesset bli 36.

15 Liggedøgn i sjukehus. Antall liggedøgn pr innbyggere i Nesset 09 Surnadal 09 Rindal 09 Eide 09 Gjemnes 09 Sør-Aurdal 09 Nærøy 09 Gruppe I alt 954,5 953,3 726,6 1029,9 858,7 866,1 993,6 931, år 2298,8 2600,0 1099,6 3460,2 2753,3 1654,4 2280,3 2489,8 80 år og over 3618,8 4528,8 2597,6 3963,2 2411,0 2877,0 4749,1 3647,3 Tabellen som er fra 2008 viser bl.a. at de over 80 år i Nesset kommunen hadde ca 700 liggedøgn ved sjukehusene. ( Kommunens skal i følge samhandlingsref. dekke 20 % av kostnadene som sjukehuset har når det gjelder somatiske sjukdommer )

16 3.6 Organisasjonskart Administrativt overordnet nivå Organisasjonskart helse og omsorg.

17 4 DE ENKELTE OMRÅDER Dette kapitelet inneholder en beskrivelse av en del generelle områder deretter en beskrivelse av de enkelte tjenesteområder inndelt i følgende hovedområder: Forebyggende arbeid Frivillig innsats Koordinering av tjenestetilbudet (IP: ) Rekruttering av fagpersonell Barnsoppvekst Sosialtjenesten Helse Pleie og omsorgstjenesten I tilknytning til hvert enkelt områd har en beskrevet innholdet i tjenesten. På områder der en gjennom arbeidet med planen har sett at det ligger en del utfordringer er dette tatt med. Utfordringene skal danne grunnlaget for de detaljerte tiltak som kommer senere planen. 4.1 Forebyggende arbeid I dette ligger samfunnets samlede innsats for å fremme helse, redusere risiko for sykdom og skade, samt beskytte mot ytre helsetrusler. Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Strategiene retter seg mot hele befolkningen. I tillegg til helsesektorens innsatser, ligger påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer. Eksempler: Utdanning, arbeid, bo og nærmiljø, ren luft, fravær av støy, gang og sykkelveier, turstier og friluftsliv, fysisk aktivitet i skolen. Utfordringer: Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. Dette kan ikke overlates til helse, sosial og omsorgstjenesten alene, men må løses i fellesskap av de fleste samfunnssektorer. Omsorgsutfordringene vil gjelde alle aldersgrupper. Den største utfordringen ligger kanskje i å få til mer formelle samarbeidsarenaer. Benytte de personellressurser vi har enda mer målrettet i forhold til det forebyggende arbeid. Legge forhold til rette slik at de aller fleste kan bo i egen bolig. I løpet av 2011 flytter aktivitetstjenesten og fysioterapitjenesten inn i nye lokaler i det gamle butikksenteret en utfordring kan være og utnyttet disse lokalene og den kompetanse som fagpersonellet har bl.a. i forhold til det forebyggende arbeid. Det mangler en oversikt over befolkningens helse og levekår i forhold til videre planlegging. 4.2 Frivillig innsats De frivilliges innsats er et viktig og nødvendig supplement til den offentlige virksomhet. Pr i dag har kommunen frivillige som har ansvar for utkjøring av mat til eldre på helg, samt besøksvenner i institusjonene. Lag og organisasjoner har tradisjonelt stått for et omfattende frivillighetsarbeid i forhold til barn og unge. I tillegg er pårørende en viktig ressurs i det frivillige arbeidet. På bildet frivillig stab under eldresenterets årlige julemiddag.

18 Utfordringer: Det frivillige arbeidet kan ikke verdsettes høyt nok. Det ligger et stort potensial i å utvikle bedre vilkår og legge forholdene bedre til rette for de som utfører frivillig omsorgsarbeid. 4.3 Koordinering av tjenestene Oversikt over dagens div. fagråd og grupper: Skoleteam: området barn og unge har kommunen skoleteam med følgende sammensetning: Rektor, sosiallærer, PPT og helsesøster Teamet tar opp aktuelle saker i skolen, og tilbyr veiledning til lærere. Tverrfaglig team: Består av 2 repr. fra BUP, 1 repr. fra barnevern, helsesøster, lege, psykiatrisk sykepleier og PPT. Teamet gir tilbud om veiledning og behandling i enkeltsaker som meldes koordinator. Rusgruppe: Når det gjelder alle aldersgrupper har kommunen rusgruppe bestående av: to politikere, repr. fra ungdommens kommunestyre, lensmann, rektorer, rep fra barnehager, folkehelsekoordinator, psykiatrisk sykepleier, helsesøster, og to fra NAV. Inntaksrådet: Består av enhetsleder, avdelingssjukepleierne innen pleie og omsorg og en kommunelege. Rådet har avgjørelsesmyndighet ved tildeling av institusjonsplass og omsorgsbolig. Fagråd: Består av avdelingssjukepleierne i hjemmetjenesten og enhetsleder, avgjør søknader som i forhold til hjelp i hjemmene. Rådet for inntak av brukere ved aktivitetssenteret: Rådet har ikke fungert de siste årene. Brukermedvirking er ett viktig mål, tjenesten skal til enhver tid skal være brukerorientert. Brukerne er og skal være med på å utforme tilbudet de får i samarbeid med fagfolk. Ansvarsgruppemøter er mye brukt. Her får brukeren bestemme hvem som skal delta og gruppa arbeider sammen med brukeren med å gi ham/henne et best mulig tilbud. Brukeren får ha med pårørende eller fullmektig om det er ønskelig. De som ønsker det, får utarbeidet en individuell plan (IP) Nesset kommunen har 10 brukere som har Individuell plan. Dette er en lovfestet rettighet som brukere med et stort behov for hjelp/bistand gitt av ulike faginstanser har. Utfordringer: Koordinere tjenestene til beste for brukerne på en mest mulig effektiv og rasjonell, samtidig som de tiltak som igangsettes blir gjort på bakgrunn av faglig bredde. Dette gjelder både generelle forebyggende tiltak, og tiltak rettet mot den enkelte innbygger. Det å bruke individuell plan i større grad.

19 4.4 Rekruttering /Kompetanseutvikling. Det ble nevnt i sammendraget innledningsvis at rekruttering av helse og omsorgspersonell er et av satsingsområdene i planen. Det antas at det fram til 2030 vil være behov for å rekruttere nytt helse og omsorgspersonell for å dekke ca 50 årsverk. Dette på grunnlag av en framstilling om hvor mange som kommer til å slutte ved nådd pensjonsalder, samt at det også vil bli behov for økte tjenester som følge av at det vil bli overført flere oppgaver til kommunene og antall eldre er økende. Kommunen vil i perioden fra 2011 til 2013 få økt antallet helsefagarbeider med 12 som følge av at et samarbeid mellom Nesset kommune, Sunndal kommune og Sunndal videregående skole. Denne utdanningen var rettet mot fast tilsatte og vikarer. Helse og omsorgstjenesten i Nesset tar sikte på å ha til en hver til minimum 3 læringen innenfor helsefag som også er dagens nivå. Nesset kommune har den siste tiden hatt fokus på omdømmebygging vil ser allerede i dag at dette har gitt resultatet. Det at Nesset kommune fra og med har gitt tilbud til alle med høgskoleutdanning ønsket stilings % er et viktig tiltak i forhold til rekruttering. Utfordringer: Det er å kunne gi ønsket stillings % til samtlige tilsatte innen helse og omsorg. 4.5 Barn og oppvekst Helsestasjon / skolehelsetjenesten Helsestasjonstjenesten er en del av kommunehelsetjenesten som utøver planmessig, helsefremmende og forebyggende helsearbeid mot barn 0 6 år. Det forbyggende arbeid i kommunen skal styrkes jfr. samhandlingsreformen. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er viktige tiltak både individuelt og i grupper. På bildet helsesøster Johanne Bakken sammen med Karoline Aarønes og datteren Marie Helsestasjonen er et lavterskeltilbud som har til hensikt og fremme fysisk og psykisk helse og fremme gode sosiale miljømissige forhold og forebygge sykdommer og skader. I tillegg til det faste progt for konsultasjoner og helseundersøkelser ønsker vi at foreldrene kan ta kontakt om små og store bekymringer som gjelder barn og unge. Det helsefremmende og forebyggende arbeid omfatter helseopplysninger, veileding, helseundersøkelse, vaksinasjoner oppfølging av småbarn med spesielle behov samt oppfølging av foreldre med behov for utvidet støtte. Tverrfaglig samarbeid/ansvargrupper/samarbeid med 2.-linjetjenesten. Gjennom samtaler får en kartlagt hvilke behov, problemer og ressurser som barnet og familien har, samt muligheter til å bistå med hjelp og foreta valg. Hovedansvaret ligger først og fremst hos

20 foreldrene. Helsepersonellets rolle er å støtte oppunder dette ansvaret i samarbeid med den enkelte og familien. Kommunen har to 100 % stillinger som helsesøster i tillegg lege i et omfang av 7 timer pr. uke. Skolehelsetjenesten, målgruppe barn 6-20 år, tilbyr individuell konsultasjon helsesøster, fysioterapeut og lege til alle elever i 1 og 8 klasse. 5 og 8 klasse har tilbud om psykisk helse. Alle skolene og klassene har tilbud om trefftid med helsesøster fra ukentlig til månedlig avhengig størrelsen på skolen. Elever og foreldre kan stikke innom for en prat eller stille spørsmål/be om hjelp. Konsultasjoner ifølge veileder til forskrift 3.april 2003, nr450. Utfordringer: Det å kunne forebygge det økende antall av barn med psykiske og psykososiale vansker, rus, overvekt. Dette gjelder både generelt og tiltak rette mot den enkelte. Jordmortjenesten Nesset kommune har jordmor i 50 % stilling. Målet for jordmortjenesten er å ivareta det ufødte barnet, den gravide og hennes familie, gjennom svangerskapet, fødselen og barseltiden. Dette omfatter den fysiske, psykiske og sosiale helsen. De fleste friske gravide går til jordmor i svangerskapet, det gjelder også 1.kontrollen. Jordmor driver helserådgivning og undervisning som omfatter undervisning av gravide og vordende foreldre med forberedelse til fødsel og fremtidig foreldrerolle, familieplanlegging, spedbarnspleie og visse grener av gynekologi. Jordmor driver fødsel - og foreldreforberedende kurs med etterfølgende barseltreff, hjemmebesøk etter fødsel og før fødselen v/behov. Hun har kunnskap om kvinnehelse og utfører også etterkontroller. Jordmor driver forebygging av uønsket svangerskap og foreskriver prevensjon til kvinner år. Jordmor underviser elever både i barne og ungdomsskole. Jordmor samarbeider tverrfaglig og med spesialisthelsetjenesten Utfordringer: Det å legge til rette for at lokal jordmortjeneste skal ha en sentral rolle i oppfølging av mor og barn de første dagene etter fødsel. God helse-progt Nesset kommune har folkehelsekoordinator i 50 % stilling. Folkehelsekoordinatoren er midlertidig ansatt ut 2012, da deler av stillingen er finansiert av God helseprogt (tilskudd fra fylket). Stillingen som folkehelsekoordinator er kombinert med 50 % stilling som ergoterapeut. God helse progt har følgende satsingsområder: Forebyggende arbeid innen for rus, tobakk, psykisk - og fysisk helse og kosthold. En tverrfaglig sammensatt styringsgruppe skal legge føringen for folkehelsearbeidet i Nesset kommune Utfordringer: Videreføre arbeidet når statstilskuddet opphører og sørge for at folkehelseperspektivet implementeres i alt plan- og styringsverktøy i kommunen.

21 Forbyggende rusarbeid Mål for det rusforebyggende arbeidet er å redusere de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. En vet at rusmiddelproblemer oppstår og utvikler seg på mange arenaer og i ulike faser i livet. Forebygging må derfor rette seg mot ulike arenaer der folk deltar. Det kan blant annet være barnehage, skole, arbeidsliv og ulike fritidsarenaer. Man skiller mellom to hovedtyper tiltak i det rusforebyggende arbeidet : Tiltak for å redusere etterspørselen etter rusmidler og tiltak for å redusere tilgjengelighet.: Det er utarbeidet en egen rusplan, som er den del av helse og omsorgsplanen. Psykisk helse for barn og unge Psykisk helse til barn og unge blir ivaretatt av ansatte ved avdeling helse og forebygging. Aktuelle faginstanser er: Helsesøster med helsestasjon / skolehelsetjenesten, jordmor, psykiatrisk sjukepleiere, NAV, barnevern og tverrfaglig team. I tillegg jobbes det tverrfaglig med andre innstanser som jobber med barn og unge. 5. og 8. klasse følges spesielt opp av psykiatritjenesten sammen med helsesøster. Det gis tilbud som berører selvtillit, følelser, hva man kan gjøre og hvor man kan få hjelp (5. klasse ). I 8. klasse gis informasjon om psykisk helse av skolehelsesøster og psykiatrisk sykepleier samt målrettet individuell konsultasjon med lege og helsesøster i tillegg til foreldremøter. Utfordringer: Ha kompetanse på ulike arenaer (helsestasjonen, leger, barnehage, skolene) Drive forebyggende arbeid for å unngå frafall i den videregående skole Ungdomsarbeid/ungdomsklubb Nesset kommune har egen ungdomsklubb. Det er tilknyttet 20 % stilling til ungdomsklubben, Denne stillingen rar i utgangspunktet finansiert med midler fra Opptrappingsplan for psykisk helse..klubben bidrar til å knytte vennskap og økt trivsel for ungdommene i en tobakk, snus- og rusfritt miljø. Klubben skal legge til rette for sunne alternativer ift kosthold/snacks. Målgruppen er ungdommer i aldersgruppen år. Barnevernet Nesset kommune er tilsluttet en interkommunal tjeneste sammen med Tingvoll og Sunndal med Sunndal som vertskommune. Denne ordningen startet opp Barnevernstjenesten skal fortsatt ha 2 kontorer til disposisjon i Nesset. Oppmøtested for de tilsatt vil på sikt bli i Sunndal. Det er viktig at viktig at barnevernet fortsatt har regelmessig kontakt med de enheter og avdelinger som arbeider med barn i Nesset kommune. Utfordringer: Det å få barneverntjenestens til å delta på den arena som de var på når Nesset hadde egen barneverntjeneste.

22 Fysioterapitjenesten Nesset kommune har 2,5 årsverk som fysioterapeuter fordelt på 3 stillinger. Oppgaver rettet mot barn og unge: Helsestasjonsvirksomhet: Sansemotorisk vurdering av barn, råd og veiledning til foresatt i forhold til motorisk utvikling. Skolehelsetjenesten: Basis undersøkelser (1. klasse) i samarbeid med lege og helsesøster. Tiltak overfor barn med kronisk sykdom og funksjonshemming Vurderinger etter henvising fra helsesøster Vurdering og tiltak etter henvising fra 1., 2. og 3 helselinjetjeneste Samarbeidsmøter med skole, barnehage, og ansvarsgrupper etter behov. Ergoterapitjenesten Nesset kommune har i dag 50 % stillingsresurs som ergoterapeut. Arbeidsoppgaver: ergoterapitjenester, veiledning, delta på ansvarsgrupper, tilpassing av hjelpemidler og lignende. Tiltak funksjonshemmede Støttekontakt for barn og unge: Målet med tiltaket er å bryte en isolert tilværelse og få til en meningsfull fritid. Det er svært få barn som har støttekontakt. ( de siste år fra 1 til 3). Avlastningsbolig/avlastning: Tilbudet om avlastning er hjemlet i Lov om sosiale tjenester. Avlastningstiltakene er ment å være for personer og familier som har særlig tyngende omsorgsoppgaver. Nesset kommune har en ny avlastningsbolig på Holtan.. Det er plass til to barn samtidig i avlastningsboligen. Opphold i avlastningen tildeles i faste intervall. Avlastning skjer også utenfor institusjon (private hjem). Avlastningsboligen har 5 årsverk fordelt på 12 ansatte. Utfordringer Det at de tilsatte i avlastingstjenesten har god nok kompetanse for å takle de utfordringer som kommer. Arbeid/aktivisering Aktivitetstjenesten i Nesset kommune er egen avdeling under enhet helse og omsorg. Her kan det legges til rette er alternativt opplegg for elever som faller ut av videregående skole. Det har de siste par år vært en eller to som har hatt et slikt tilbud ved aktivitetstjenesten. PPT PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste) er et interkommunalt samarbeid mellom Nesset, Tingvoll og Sunndal. PP- tjenesten er en veiledningstjeneste som kan yte hjelp overfor barn i førskolealder, elever i barne og ungdomsskolen, elever i videregående skole og til voksne med behov for voksenopplæring.

23 4.6 Sosialtjenesten NAV Navkontoret i Nesset åpnet Her er statlige tjenester fra tidligere trygdekontor og arbeidskontor, samt kommunale tjenester samlet i en enhet. Nesset har lagt følgende kommunale tjenester inn i Nav kontoret: Økonomisk sosialhjelp, råd og rettleiing, økonomisk rådgiving gjeldsrådgiving, midlertidig husvære, og kvalifiseringsprogt. Dette omfatter minimumsløsningen. I tillegg har kommunen lagt følgende tjenesteområder utover minimumsløsningen inn i Nav - kontoret: Tiltak for rusmisbrukere, boliger til sosialt vanskeligstilte, boligtilskudd, lån til utbedring og startlån. Målsettingen for etablering av Nav -kontoret og det interkommunale samarbeidet er å kunne yte helhetlige tjenester på tvers av tidligere etatskiller og kommunegrenser. Sentralt i arbeide på Nav kontoret er arbeids og velferdsloven (NAV loven), sist justert Se egen ruspolitisk handlingsplan Helsetjenesten Legetjenesten Nesset legesenter er kommunalt drevet. Kommunale oppgaver: Helsestasjon - / skolelegetjenesten og tilsynslegefunksjonen ved institusjonene til sammen ca 50 % stilling. Legesenteret har 3 fastleger og 1 turnuskandidat. Kommuneoverlegen er kommunens medisinskfaglige rådgiver. Kommunelegen skal veilede kommunens administrasjon og politikere i spørsmål om helsemessige relevante problemstillinger. Vannkvalitet, smitte / epidemier, matservering, beredskapsspørsmål, kommunale planer er noen av mange oppgaver. Helse tjenesten i kommunene har et omfattende samfunnsmedisinsk ansvar. Kommunens helse tjeneste skal bl.a. til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som påvirker denne. Helsetjenesten skal medvirke til at helsemissige hensyn blir i varetatt av andre offentlige organer. Departementet har gitt forskrift om miljørettet helsevern, herunder dikkevann, hygieniske forhold i bygninger, boliger, lokaler osv. Nesset kommune kjøper en del tjenester av Kystlabb. Kommunen har smittevernsplan oppdatert høst Helseberedskapsplan begge oppdatert høst 2009 i forbindelse med svineinfluensaen. Fastlege: Kommunen har plikt til å sørge for at alle innbyggere får tilbud om fastlege i egen kommune. Innbyggerne kan velge å stå utenfor fastlegeordningen eller velge lege utenfor kommunen. Bo kommunen betaler fastlegen et basistilskudd pr person på legens liste. Alle legene er selvstendige næringsdrivende.

24 Turnuskandidat: Kommunen er pliktig til å ha lege i turnustjeneste. Pr i dag har kommunen ansvar for 1 turnuslege. Det drøftes på sentral holdt og avskaffe ordningen med turnusleger Legevakt Nesset kommune har egen legevaktsordning (4. delt turnus dersom alle legene er på plass). Det arbeidet i dag med å få til en felles legevaktordning med Molde, Fræna, Eide og Sunndal. Utfordringer: Det er å få en mer stabil legesituasjon. Legevakt fordelt periodevis på 3 evt. 4 leger har vært en av grunnene til at det har vært vanskelig å rekruttere leger i faste stillinger. Det å få avsatt nok tid til samfunnsmedisins arbeid. Tannhelsetjenesten Denne tjenesten er regulert i Lov om tannhelsetjenesten. Den offentlige tannhelsetjenesten er et fylkeskommunalt ansvar, og skal gi et regelmessig tilbud til barn og ungdom fra fødsel og til og med 18 år. forbindelse med Verdens vanndag. På bildet: Tannhelsetjenesten i samarbeid med folkehelsekoordinator på besøk på ungdomstrinnet i Fysioterapitjenesten: Poliklinisk virksomhet. Pasienter henvist fra 2. og 3. helselinjetjeneste, herunder kirurgiske pasienter, slagpasienter og andre som har behov for fysioterapi. Pasienter med akutte og kroniske lidelse. Hjemmeboende personer som har behov for fysioterapi. Fysioterapien flytter inn i nye lokaler I Leiragården høsten Gruppevirksomhet: Bassenggruppe en gang i uken i Eikesdal og en gang i uken i Eidsvåg. Ryggtrening en gang i uken i Eidsvåg. Trening på Låven to ganger i uka. På sikt har en som mål å samle alt av helsefremmende tjenester i Leira gården. Da dette bygget er lett tilgjengelig ned tanke på beliggenhet og universell utforming. ( fotpleie, hudpleie, kiropraktor, osteopat. Utfordringer: Ventelisten for fysioterapi er for lang. Det å samle alt av helsefremmende tjenester i Leiragården.

25 Ergoterapitjeneste Alle, - uansett alder, med behov for tilrettelegging og rådgivning i forhold til alle typer funksjonshemninger, nedsatt bevegelse, syn, hørsel eller kognitive ferdigheter kan henvende seg direkte til ergoterapitjenesten Ergoterapeut kartlegger funksjonsnivå, vurderer behov for tilrettelegging for den enkelte i det miljøet han eller ho skal fungere i. Dette kan være i eget hjem, barnehage, skole, i arbeidstrening eller i ordinært arbeid. Trening av ferdigheter, rehabilitering og behov for hjelpemidler er en del av de tiltak som kan iverksettes. Dette skjer i nært samarbeid med brukeren sjøl og de personer /instanser som brukeren mener er viktige å ha med for at den enkelte skal være i aktivitet. Ergoterapeut er tenkt med i gruppen som utgjør koordinerende enhet i forhold til habilitering/rehabilitering. Ergoterapeut kan bidra med å sette mål sammen med den enkelte, iverksette tiltak som er nødvendige i en rehabiliteringsprosess for å oppnå best mulig funksjons og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse. Ved behov for kortvarig utlån av hjelpemidler som krykker, toalett forhøyere med mer kan ergoterapitjenesten eller Aktivitetstjenesten kontaktes. Det lånes da ut hjelpemidler fra kommunalt lager som er plassert i underetasjen på Nesset omsorgssenter (NOS). Ved langvarig behov for hjelpemidler, og der omfanget av hjelpemiddelbehovet er stort, kan det søkes om hjelpemidler fra NAV, Hjelpemiddelsentralen. Ergoterapeut er kommunens kontaktperson overfor NAV, Hjelpemiddelsentralen i Møre og Romsdal. Psykiatritjenesten - herunder boligsosialt arbeid Kommunen psykiatritjeneste i avd. for helse- og forebygging bestående av psykiatrisk sjukepleier og sosialkonsulent. Det er likevel ingen enkeltavdeling som har ansvaret for psykisk helsearbeid i kommunen. Det er mange avdelinger som har ansvar for denne tjenesten innenfor sine områder. Fastlegen vil nesten alltid ha en viktig rolle, men både hjemmetjenester, botjenesten, aktivitetstjenesten, NAV, barnehager, skoler, helsestasjonen, barneverntjenesten, skolehelsetjenesten, PPT, institusjoner og fysio-/ergoterapitjenesten har alle en oppgave og at ansvar i forbindelse med psykisk helsearbeid. Psykiatrisk sykepleier har et nært samarbeid med andre relevante etater og avdelinger og har kontakt inn til 2. linjetjenesten. Psykiatrisk sykepleier har individuelle samtaler, gruppesamtaler, foretar hjemmebesøk, gir veiledning til helsepersonell, driver forebyggende arbeid i skolen, har kontakt med pårørende /familier, leder ansvarsgruppemøter og deltar i tverrfaglig team. Sosialkonsulent, boligsosialt arbeid, har bl.a. arbeid med oppfølging av bostedløse og personer med svak bo-evne, fortar hjemmebesøk, har individuelle samtaler, gir råd og veiledning mht. økonomi, henvisninger til rett instans, leder/deltar i ansvarsgrupper og skal være en pådriver for samarbeid mellom ulike aktører. Kulturkontoret skal bidra med kultur/fritidstilbud som forebyggende tiltak. Teknisk drift har ansvar i forbindelse med arealplan, tomteområder og boligbygging.

26 Utfordringer: Mer formalisering av samarbeidet mellom hjemmetjenesten og psykiatritjenesten og mellom psykiatritjenesten og skolehelsetjenesten. Veiledning i forhold til adferdsproblematikk samt utredning og diagnostisering i forhold til psykiatri. Dekke behovet for økende etterspørsel om bistand/hjelp. 4.8 Bo- og habilitering Botjenesten Botjenesten er sammen med avlastingstjenesten for barn en egen avdeling innen helse og omsorg. Holtan bofellesskap er en bolig med fellesareal og 6 leiligheter, i tillegg er det bygd en bolig med 2 leiligheter like i nærheten. Tjenestene skal bidra til opprettholdelse og læring av nye ferdigheter innenfor dagliglivets gjøremål, samt sosial deltakelse ut fra den enkeltes forutsetninger. Botjenesten har 15 årsverk fordelt på 22 ansatte. Kommunen har stort sett oversikt over målgruppen framover de neste 10 til 15 år. Det antas at kommunen i planperioden har tilstrekkelig med boliger og personellressurser til denne målgruppen. Botjenesten gir også boveileding til psykisk utviklingshemma rundt om i kommunen. Botjenesten har i dag 12 brukere. Utfordringer: Rekruttere kvalifisert personale, styrking av kompetansen til de tilsatte. Aktivitetstjenesten Nesset kommune er beriket med et meget velfungerende arbeids og aktivitetstjeneste. Aktivitetssenteret er basen, og den er lokalisert i Eidsvåg sentrum. I 2010 har det vært registrert 20 brukere. Senteret er åpent fra kl på hverdager. Arbeidstiden for brukerne er fra kl Driver dag tilbud/ aktivitet etter sosialtjenesteloven. - Vi kan tilby tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging etter behov. Dette gir muligheter i forhold til dem som har et varig behov for tilrettelagt arbeid, og som et aktiviseringstilbud. - Tilbyr å være dagsenter for menn (i første omgang) med demens i kommunen, organisert av hjemmetjenesten. - Gir dag - tilbud til hjemme- boende og de på institusjon. Tilbudet er lokalisert på NOS. - Trivsel er nøkkelordet for tilbudet på Aktivitetssenteret. Sosial aspekt, toleranse og fellesskap rundt aktiviteter/ arbeidet danner grunnlaget for trivsel, trygghet og personlig vekst. Senteret gir varierte arbeids og sysselsettingstilbud som for eksempel: - Arbeids og vedlikeholdsoppgaver (plenklipping, oppussing/ innredning og vedlikehold av kommunale boliger.) - Catering, lager mat til kommunens felles kantine, samt kommunale møter. - Transport av eldre til/ fra dag tilbudet på NOS

27 - Matombringing til eldre/ uføre, transport av klær til/ fra vaskeri. - Bringing av intern post - Produksjon(tre) på verksted - Driver kommunalt snoezelensenter på NOS - Arrangerer turer/ aktiviteter med vekt på felles opplevelse og trivsel - Hjemmevaktmestertjenester, bl.a. montering, ettersyn av trygghetsalarmer, transport og montering av hjelpemidler. Aktivitetssenteret flyttet inn i nye lokaler i Leiragården våren 2011 Utfordringer: Det å kunne utnytte de nye lokalene slik at disse kan nyttes til enda flere brukergrupper. 4.9 Hjemmebaserte tjenester Støttekontaktordningen/aktivisering/friridstilbud Det er i dag 12 voksne som mottar støttekontakt, omfanget utgjør på årsbasis 90 % stilling. Støttekontaktordningen organiseres fra helse og omsorgsleders kontor. Hvem som er saksbehandler er avhengig hvilken diagnose eller problem som brukeren har. I tillegg til kommunens egen støttekontaktordning kjøper kommunen tjenester ved Oddlia (Grønn omsorg) for 2 til 3 brukere. Bildet er fra temadagen for miljøarbeidere og støttekontakter. Det er ved Silsetvannet, et samarbeidstiltak mellom Nesset kommune og Romsdal Friluiftsråd. Utfordring (støttekontaktordningen): Det å rekruttere tilstrekkelig med støttekontakter. Det å få en mer helhetlig koordinering av denne tjenesten.

28 Omsorgslønn Det er i dag 9 pårørende som mottar omsorgslønn. 3 personer mottar lønn for omsorg de yter overfor ektefelle, 4 personer for omsorg overfor egne barn og 2 personer har annen relasjon til omsorgsmottaker. Omsorgslønn kan ytes i forhold til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, lønna dekker ikke faktisk medgått tid til omsorg, men er å se på som en fast godtgjørelse. Kommunen har 3 satser for beregning av omsorgslønn: Sats 1 kr. 2804,- Sats 2 kr. 3926,- Sats 3 kr. 5609,- Samtlige mottakere har pr. i dag lønn etter sats 1 eller 2. Utfordringer: Satsene for omsorgslønn er relativ lave. Dette gjelder spesielt dersom omsorgen er så omfattende at dette går ut over omsorgspersonens muligheter til å skaffe seg annen inntekt. Hjemmevaktmester/trygghetsalarmer. Hjemmevaktmestertjenesten er lagt til kommunens aktivitetstjeneste. I tillegg til hjemmevaktmester er også denne en av aktivitetstjenestens miljøarbeidere. Hovedoppgavene er å gi tjeneste til brukerne i kommunale omsorgsboliger. Hjemmevaktmesteren setter opp trygghetsalarmer etter vedtak gjort av hjemmetjenesten, sørger for at ordningene med trygghetsalarmer å fungere. Det er i dag ca. 55 trygghetsalarmer utplassert. Trygghetsalarmsentralen betjenes av sjukeheimsavdelinga og hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten rykker ut dersom alarmen går. Egenbetaling for trygghetsalarm er kr. 100,- pr, måned. Hjemmevaktmester har også ansvaret for montering og utkjøring og reperasjon av både kortidslån av hjelpemiidler, samt hjelpemidler fra Nav hjelpemiddelsentralen. I samarbeid med hjemmetjenesten og ergoterapitjenesten. Matombringing Kommunen har et tilbud om varm middag til de som bor i egen leilighet/hus og som har behov for dette. I ytre distrikt er det NOS kjøkken som har ansvaret for å lage maten, i indre distrikt kjøkkenet ved Vistdal bofellesskap. I ytre distrikt bringes det daglig fra 15 til 20 porsjoner ut på bygda, i indre 3 til 5. I ytre distrikt er det aktivitetstjenesten som bringer ut maten på hverdager, på helg hjemmetjenesten. I indre distrikt hjemmetjenesten alle dager. En middag med dessert koster i dag kr. 70,-. Omsorgsboliger/utleieboliger. Helse og omsorgstjenesten å disponere i dag 14 leiligheter til eldre og funksjonshemma. Tildeling av leilighet skjer etter vedtak i kommunens inntaktsråd. Det er satt som krav at de som tildeles leilighet skal ha behov for andre omsorgstjenester. De siste 3 til 4 år har inntaktsrådet hatt flere søknader om omsorgsbolig/seniorbolig enn det som har vært mulig å tilby. I arbeidet med helse og omsorgsplanen har det vært gjennomført dialogmøte med 20 pensjonister (inndelt i 4 grupper). På spørsmål om hvor skoen trygger i dag kom det fram at det