ST-nytt. Nå innføres DIPS. Ny robotmilepæl. God MS-behandling. Jordmorsamarbeid. Knallgode fallresultater

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 4 Mai 2013 Nå innføres DIPS STs strategi : 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. Mandag 13. mai kl innføres DIPS ved STHF og Betanien. DIPSinnføringen er den største IKT-investeringen i sykehusenes historie. I løpet av prosjektperioden har mer en 100 personer vært involvert i prosjektet. 160 nye arbeidsprosedyrer er laget og vel 3000 ansatte har vært på DIPS-kurs. 3. Medisinske satsingsområder 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Knallgode fallresultater 90 ansatte i 1.etasje på Moflata og på Medisin 2 i Skien har sterke resultater å vise til fra det nasjonale fallpilotprosjektet som også andre sykehus i Norge nå får lære av. Cathrine de Groot skryter av innsatsen som bl.a har ført til lengre mellom fallene. Ny robotmilepæl Nå har gastro-kirurgene gjort de første tarm-operasjonene med roboten. - Etter nærmere et års intenst prosjektarbeid er det mange som er spente når oppstartshelgen nå nærmer seg. Mye vil være nytt for mange og alt vil ikke være optimalt de første dagene. Vi håper imidlertid at vi med en vel gjennomført opplæring, solid oppstartsstøtte og litt tålmodighet skal håndtere de utfordringene vi forventer ved oppstart, sier prosjektleder for DIPS Hovedprosjekt, Benedicte Børge Ask. God MS-behandling Jordmorsamarbeid Godt skussmål for behandlingen av MS-pasientene, fra MS-bladet. ST og fire Vest -Telemarkskommuner bak jordmortilbud i Seljord.

2 ARR skal forskes på Det skal forskes på den nye poliklinikken for arbeidsrettet rehabilitering i Porsgrunn, konstaterer koordinator Caroline Torskog( til høyre i bildet.) Den nye poliklinikken for Arbeidsrettet rehabilitering i Porsgrunn har behandlet ca 60 pasienter siden oppstarten i fjor. Prosjektet løftes fram på tre nasjonale NAV-konferanser.Og nå skal det forskes på pionertilbudet. Attføringssenteret i Rauland har nemlig fått forskningsmidler fra Helse Sør-Øst. Studien skal se på effekten av poliklinisk avklaring og rehabilitering ved nyskapningen ARR i Porsgrunn i forhold til resultatene for pasientene som får behandling ved et fire ukers opphold ved Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland. Fokus på nasjonale NAV-konferanser Nå er poliklinikken som startet opp i fjor høst invitert til å presentere seg selv og sine erfaringer på NAVs nasjonale mulighetskonferanser til våren. De foregår to ganger i Oslo og en gang regionalt i Tromsø i løpet av mai og juni: -Det er smigrende å bli invitert til NAVs Mulighetskonferanser. Det skyldes at vi har en NAV-ansatt i vår stab- Line Fornebo. NAV som har ansvar for arbeidsfeltet ønsker å høre om erfaringer fra helsefeltet, forklarer koordinator Caroline Torskog ved ARR-poliklinikken. De utgjør et tverrfaglig team med lege, psykolog, NAV-rådgiver og fysioterapeut som jobber med ett felles mål: Få sykmeldte med sammensatte lidelser tilbake i jobb igjen. Ingen venteliste å snakke om Opplegget går ut på at de tar inn pasientene på mandag og lover en ferdig utredning i løpet av en uke. -Hvordan har det gått så langt? -ARR-poliklinikken har ingen eller svært kort venteliste. Det er vi glad for fordi det er viktig at pasientene slipper å vente. Vi vet nemlig at noe skjer med de som er sykemeldt etter tre måneder. Forøvrig har vi nok å gjøre og klarer å utrede pasienten i løpet av en uke slik vi la opp til, svarer Caroline Torskog. Hun synes ARR har et godt opplegg og hun opplever at pasientene er godt fornøyd og at de har fått god flyt i driften. Trenger kommunale tilbud -Den store utfordringen vår er å finne kommunale tilbud som kan følge opp de som har vært til utredning hos oss. Men vi har i hvert fall positiv erfaring med Frisk Bris-prosjektet i Bamble. Der har de opprettet et interkommunalt senter som driver individbasert for personer som sliter med livsstils- og helseproblemer, konstaterer Caroline Torskog. Havo flyttet fra Lunde til Skien I november i fjor flyttet Habiliteringstjenesten for voksne fra lokalene på Dagsrudheimen i Nome ned til Skien. Stadig flere av STs satelitter er nå samlet i Skien. Det gjelder Familieklinikken, Konsultasjons- og utredningsenheten og HABU- Habiliteringstjenesten for barn og unge. Med flyttingen fra Dagsrudheimen i Nome er sykehusets siste satellitt i Nome flyttet til Grenland. Foreløpig er sju av de 13 ansatte flyttet inn i underetasjen i bygg 7 på nedsida av Ulefossvegen. -Hvorfor flyttet dere? Flest brukere i Grenland -Det er flere grunner til det. Vi driver ambulant i forhold til å hjelpe voksne 2 med medfødt eller tidlig ervervet psykisk eller fysisk funksjonshemming over hele Telemark. Her samarbeider vi tett med hjelpeapparatet i kommunene. Nå kommer vi nærmere brukerne våre. 80 prosent av de vi skal hjelpe bor i Nedre Telemark, forklarer enhetsleder Terje Baasland. Jobber med 200 enkeltsaker årlig Han regner med at det blir enklere å rekruttere nye fagfolk. Staben som består av psykologer, vernepleiere, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og lege jobber årlig med ca 200 enkeltsaker. Dels utreder de noen av de funksjonshemmede - dels reiser de ut i kommunene for å veilede fagfolkene som har det daglige ansvaret for å hjelpe brukerne. - Det er også en fordel for oss å komme nærmere Habiliteringstjenesten for barn og unge og fagmiljøene knyttet til Psykiatrisk klinikk, sier Baasland. Han ser fordeler med flyttingen, men legger ikke skjul på at de mangler tilpassede lokaler for å drive utredning og behandling av pasientene før de kan si seg fornøyd med tilværelsen i Skien.

3 Viktig jordmorberedskap 5.april ble en milepæl i 2. etasje i DPS Seljord markert. Der ble det høytidlig stadfestet at et samarbeid mellom fire Vest- Telemarkskommuner og STHF, nå blir permanent. Det nye er at gravide er sikret beredskap og jordmorfølge - hvis de trenger det på veg for å føde i Skien. Før måtte kvinner i Seljord, Kviteseid, Tokke og Vinje basere seg på at de kommunale jordmødrene var tilgjengelig døgnet rundt- hvis de trengte hjelp i forbindelse med graviditeten.nå er de gravide sikret en beredskap døgnet rundt i et spleiselag mellom kommunene og STHF. 5. april var blant andre fire kommunale jordmødre pluss ST-jordmødrene Anja Fink, Lise Skolås, Elin Erland, klinikksjef Eirik Eliassen, og seksjonsleder Åse Kari Kringlåk tilstede ved en seremoni som markerte at ordningen med fast jordmorberedskap tar steget fra prosjekt til permanent tilbud. Basen for tilbudet er lagt til DPS- Seljord fordi gravide på veg til Skien for å føde må passere nettopp Seljord. Fordelen nå er at det er en jordmor på vakt hele døgnet med base i Seljord. Her er de tilgjengelig for å svare på 2.etasje i lokalene til DPS Seljord er blitt jordmorvakt for fire Vest-Telemarkskommuner. Dette skjer i et samarbeid mellom ST som bidrar bla med jordmødre. Seksjons-leder Åse Kari Kringlåk og Sissel Bitystøyl- samhandlingskoordinator til venstre spørsmål fra gravide som lurer på noe, som trenger en faglig vurdering eller en jordmor til å følge med i ambulanse for å føde. Dette gir større trygghet for de gravide, understreker Åse Kari Kringlåk. Endelig fast samarbeidstilbud Telemarksforskning konkluderte positivt etter at ordningen i 2012 hadde vært i prøvedrift et års tid. STHF bidrar med en 80 prosent stilling ved jordmorvakta i Telemark som for tida dekkes av to jordmødre fra ST. De fire kommunale jordmødrene jobber 40 prosent av tida på sine lokale helsestasjoner, mens 60 prosent er knyttet til jordmorvakta som er kjernen i følgeberedskapen i Vest-Telemark. Lærerikt å jobbe på jordmorvakta -Det viktigste med det nye tilbudet er tryggheten for de fødende. Her kan de ringe døgnet rundt om de har spørsmål i forbindelse med svangerskap, fødsel eller barseltid. De kan også komme hit for en vurdering av om en fødsel er i gang eller ikke. Er fødselen nært forestående, tilbyr vi jordmorfølge på vei til fødeavdelingen. I tillegg til at dette er et godt tilbud for de fødende, så tror jeg også at vaktordningen kan være med på å styrke samarbeidet og forståelsen mellom de ansatte i kommunehelsetjenesten og oss som vanligvis jobber på sykehuset, sier ST-jordmor Elin Erland ST vant inneserien i fotball Nå har STs bedriftsidrettslag dratt i land 1.plass i vinterens innendørs-serie i bedriftsidrettens 3. divisjon. -Et resultat av timer med mental trening, hevder oppmannen som selv er psykolog. - Det var litt moro at vi vant selv om nivået i 3.divisjon ikke er så fryktelig høgt, sier en kledelig beskjeden Simen Hjorth Sulejewski. Sammen med noen fotballglade kolleger fra ST og enkelte innleide fra andre bedrifter har de gjort unna 12 kamper i vinterens bedriftsidrettsturnering i Skjærgårdshallen med toppresultat: En 1.plass i en serie der sju bedriftslag deltok, er absolutt ikke å forakte.. Resultat av sterk mental trening -Sykehuslaget har gått under navnet Liggeunderlaget. Men etter seieren i seriemesterskapet vurderer vi seriøst å bytte navn til Overlegen. Det som sikret mesterskapet var nok de mange timene med mental trening, konstaterer den muntre ST-psykologen: Han føyer diskret til at seriemesterskapet ble feiret med pokal og en triumfferd i bil med åpne vinduer som passerte gjennom byens folkemasser opp til Bryggeriet Pizza: Der ble den strålende idrettsbragden som nå går inn i Sykehuset Telemarks historie, selvsagt behørig feiret STs bedriftsidrettslag spiller med fem spillere og løpende innbytte. Det åpner for at flere kan melde seg på- selv om kondisen ikke er på topp: - Det er plass til flere spillere, sier lagets oppmann som gjerne vil ha flere spillere i stallen til neste sesong. Nå bruker laget 1.plassen til rå rekruttering av nye fotballtalenter Simen Hiorth Sulejewski, Stian Bitustøyl, Vegard Thorkildsen, Tom Bratsberg, Eirik Sagen, Gunnar Tveit, Svein Tore Valsø, Steinar Tronhus og Even Odberg. 3

4 STHF miljøsertifiseres Innen utgangen av 2014 skal alle sykehus i Norge være miljøsertifisert. Nå er Serviceklinikken først ut med den viktige jobben med å gjøre ST HF til et mer miljøvennlig sykehus.. -Ansatte i Serviceklinikken har vært veldig positive og de har allerede gjort mye bra på dette feltet, sier Liv Husby Carlsen. Kvalitetsrådgiveren er prosjektleder for å lose Sykehuset Telemark fram til en gyldig miljø-sertifisering i forhold til ISI standarden godkjent innen utgangen av 2014 som er den nasjonale fristen. Reduserer negativ miljøpåvirkning Det vi skal oppnå gjennom dette prosjektet er at vi reduserer så mye som mulig av den negative miljøpåvirkningen fra STHF. Det går f. eks på energiforbruk, hvordan vi håndterer avfall og farlige kjemikalier og hvordan vi stiller miljøkrav når vi foretar innkjøp. Først skal vi kartlegge hvordan tjenestene våre påvirker miljøet. Så skal vi legge en plan for miljøforbedring der vi tar de viktigste utfordringene først. Her er Serviceklinikken og Fertilitetsklinikken piloter. Det vi først tar fatt i er avfallshåndtering og energiforbruk, forklarer Liv Husby Carlsen. Hun er imponert over at Serviceklinikken er i gang med å energimerke bygninger Energimerking av bygninger og avfallshåndtering er sentrale når ST skal bli mer miljøvennlig. for bl.a å kunne vise til hvor stor gevinsten kan bli av nye enøk-investeringer på STHF. Også kjøkkengjengen i Skien jobber miljøbevisst og er på kort tid blitt mer miljøbevisste bl.a ved at de sorterer avfall og ved å unngå palmeolje i maten Palmeolje er ikke spesielt sunt og bidrar dessuten til å fortrenge regnskog. Både kjøkken og renholdsgjengen har i tillegg byttet til mer miljøvennlige renholdsprodukter. Alle sykehus skal bli miljøsertifisert - Det vi skal gjøre gjennom miljøsertifisering er at vi skal bygge opp et ledelsessystem som hjelper oss med å ta tak i miljøutfordringene på en systematisk måte. Dette er ikke noe som skal komme i tillegg til den jobben ansatte gjør i det daglige. Når vi får alt på plass, blir det å drive sykehuset miljøvennlig en del av Bilde til høyre: Mari-Anne Pedersen, Anne-Brith Flåthen, Elisabeth Andersen og Liv Husby Carlsen., den daglige jobben, understreker Liv Husby Carlsen. Konkret er Serviceklinikkens forsyningsenhet nå i full gang med å legge opp til nye rutiner for avfallshåndtering. Det skal sikre at de store avfallsmengdene fra STHF går til gjenvinning.- Vi holder nå på med å legge et grunnlag for hvordan vi kan innfri kravene til miljøsertifisering gjennom arbeidet i Serviceklinikken. Også Fertilitetsklinikken som er iso sertifisert fra før er med i første pulje.planen videre er å få med resten av Sykehuset Telemark i sertifiseringsarbeidet fra høsten Målet er at hele heleseforetaket er godkjent inne utgangen av 2014, sier Liv Husby Carlsen. STHF samarbeider med de andre sykehusene i Helse Sør Øst og drar nytte av erfaringene nabosykehuset SiV har gjort som et av pilotsykehusene på miljøsertifisering. Må justere ansattgaver Jubileumsgavene ved Sykehuset Telemark tilpasses skattereglene og gir noen endringer i hvor mye ansatte får i gave ved merkedager. -Vi har valgt å tilpasse gavesatsen til gjeldende skatteregler, forklarer HRdirektør Mai Torill Hoel. Revisor har påpekt at etter gjeldende regler kan ansatte som har jobbet minst ti år ved en arbeidsplass, maksimalt få 3000 kroner som skattefri avskjedsgave. Hvis STHF skulle fortsette med å gi 5000 kroner, måtte sykehuset oppgi 2000 kroner 4 til beskatning. Her har HR-avdelingen valgt å justere ned beløpet slik at det er i tråd med de skattefrie maksimalsatsene. Justerer gavebeløp I praksis innebærer dette at det tradisjonelle gavebeløpet til ansatte er senket fra 5000 til 3000 kroner for ansatte med minst ti års ansiennitet på sykehuset og som går av med pensjon. Medarbeidere med 25 års ansettelse får et gavekort til 5000 kroner og de med 40 års fartstid ved sykehuset kan glede seg over et gavekort på 8000 kroner. Tidligere fikk de ansatte gavekort i utvalgte butikker etter eget ønske eller fra f. eks Servicebyen Skien som de kunne handle for. Nå er den løsningen endret ved at gavepengene gis i form av et Mastercard fra STHFs bankforbindelse DnB. Fordelen med denne løsningen er at ansatte kan handle i forretninger i hele

5 Demensregister får nasjonal status Nå kan det bli mer forskning på hva som fører til demens -og ikke minst:hvorfor den alvorlige sykdommen rammer tusenvis av mennesker i Norge. Alders-psykiatrien i Telemark og Vestfold har sammen med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, bidratt til etablering av et nytt nasjonalt demensregister. - Dette er viktig for å utvikle kvaliteten på demensutredningene som gjøres rundt om i Norge. Risikofaktorer for demens Og ikke minst blir dette viktig for å samle data som kan brukes til å forske på f. eks hva som er risikofaktorer for å utvikle demens, mener Marit Nåvik. Sammen med forsker Ingunn Ulstein og professor dr. med Knut Engedal har Nåvik hatt ansvar for etablering av registeret som nå har fått status som nasjonalt kvalitetsregister. Det har vært en lang prosess særlig i forhold til godkjenning fra Datattilsynet. Klinikksjefen for Psykiatrisk klinikk er stolt over at det som startet med et spleiselag for noen år siden nå har fått Helse-og omsorgsdepartemnets godkjenning. Jostein Todal trekker fram Marit Nåviks rolle i et arbeid som startet for flere år siden som et samarbeid mellom alderspsykiatrimiljøene i Helse Sør Øst demente i Norge Bakgrunnen er alvorlig nok. I dag har vi ca mennesker i Norge med demenssykdom som ventes å øke til i løpet av 20 år. Årlig får mellom og flere sykdommen som fører til hukommelssvikt og er en belastning for den som blir syk og ikke minst pårørende. I disse dager sprer en nasjonal kampanje informasjon om demens. Nå har Marit Nåvik som er ansatt ved seksjon for alderspsykiatri i Skien spilt en nøkkelrolle i etableringen av det første nasjonale demensregisteret. De siste årene har Nåvik jobbet som daglig leder for Alderspsykiatrisk fag-og forskningsnettverk i Telemark og Vestfold. -Vi startet i med sju hukommelsesklinikker i Helse Sør Øst. Etterhvert var det stadig flere som ønsket å bli Marit Nåvik har bidratt i forhold til et nytt nasjonalt demensregister. med i registeret vårt. Først meldte Helse Vest interesse og siden den tid har registeret fått henvendelse fra flere sykehus som ønsker å delta. For et år siden søkte vi om å få status som nasjonalt register. Det positive med et nasjonalt demensregister er at det åpner for å drive langt mer aktiv demensforskning, konstaterer Marit Nåvik. De har vel og merke allerede hatt pågang fra forskere som ønsker å bruke den nye databasen i sin forskning. 94 prosent ansatte uten armsmykker På to år har andelen ST-ansatte som legger fra seg armsmykkene økt fra 75 prosent til godt over 90 prosent ved siste telling nå i april. De gode tallene omfatter stikkprøver fra ca 600 ansatte på STHF. En bedre nyhet kunne smittevernenheten på ST knapt ønske seg før markeringen av den globale håndhygienedagen 5. mai. Da er det fokus på håndhygiene som er et enkelt, rimelig og effektivt tiltak mot smittespredning i sykehus verden over. Ny håndhygieneretningslinje Den viktigste nyheten er at retningslinjene for håndhygiene blir endret. Nå anbefaler Folkehelseinsituttet at du bør bruke minst sekunder på hånddesinfeksjon, mens håndvask krever at du vasker deg i sekunder, påpeker Kristin Broch Dahl. I årets markering vil det også være fokus på håndhygiene for pasienter og besøkende. Smittevernenheten gleder seg over at håndhygienen er blitt stadig bedre de siste årene. Målinger av andelen helsepersonell som ikke bærer armbåndsur, ring eller andre håndsmykker har sunket år for år: Fra 75 prosent i 2011 til ca 85 prosent i 2012 og nå 94 prosent i tellingen som ble utført av smittevernkontaktene i april. Fokus på håndhygiene hos pasienter -I årets markering fokuserer vi som før på infeksjonsrisiko ved bruk av armsmykker, de fem anledninger for håndhygiene, håndhygienens betydning som infeksjonsforebyggende tiltak og plassering av hånddesinfeksjonsdispensere. Men i år har vi også fokus på håndhygienen hos pasienter og pårørende. Forskning bekrefter at mange pasienter sjelden rengjør hendene, og at besøkende i liten grad benytter dispensere til hånddesinfeksjon. Begge grupper har mikroorgansimer på hendene og kan bidra til smittespredning. Det er derfor viktig å legge til rette for håndhygiene hos sengeliggende pasienter samt informere alle pasienter om viktigheten av håndhygiene. Med de mange hånddispenserne som er utplassert steder der folk ferdes, blir det lettere å utvise god håndhygiene også for besøkende.men det trengs nok informasjon i tillegg, sier Broch Dahl. Kristin Broch Dahl i snakk med ansatt under håndhygienedagen i (arkiv) 5

6 Nå innføres DIPS Mandag 13. mai kl innføres DIPS ved STHF og Betanien. Dette skjer i dagene før, under og etter oppstart. Av Kristine Mellefoss Helgen Oppstartshelgen regnes som dagene fra onsdag 8. mai kl til mandag 13. mai kl I disse dagene skal all informasjon overføres (konverteres) fra dagens system og inn i DIPS. Kun lesetilgang i oppstartshelgen For at DIPS skal kunne innføres må sykehusenes journalsystem tas ned/ settes i lesemodus. Det innebærer at det kun vil være lesetilgang til pasientjournalene disse dagene. Talegjenkjenning, og henvisnings- og journalskanning vil ikke være mulig når systemet er nede. For å kopiere data og sette systemene i lesemodus, blir det også en kort periode onsdag 8. mai på ettermiddagen hvor systemene er utilgjengelige. Oversikt over når hvilke system vil være utilgjengelige legges på Pulsens DIPSsider før oppstartshelgen. Nødrutiner iverksettes Fra systemet tas ned og frem til DIPS er tilgjengelig, iverksettes sykehusenes nødrutiner. Opplæring i nødjournal blir gitt til ansatte og ledere som er på jobb. Link til nødjournal legges på Pulsens forside. Siste test av systemet Systemet vil bli grundig testet i løpet av oppstartshelgen. Alle brukerroller; lege, sykepleier og sekretær vil bli testet på alle lokasjoner i løpet av disse dagene. Etterregistrering Etterregistrering av informasjon lagt inn under nedetiden vil legges inn i DIPS i planlagt rekkefølge fra søndag ettermiddag og frem til oppstart mandag morgen. Førstegangsinnlogging Mandag 13. mai kl vil DIPS være tilgjengelig for ansatte. DIPS-ikonet vil være synlig under Mine kliniske pro 6 Mange prosjektdeltagere er klare for å hjelpe til ved oppstart. grammer. Passord og brukernavn vil bli sendt på e-post til ansatte og ledere 10. mai. Dersom du ikke har innloggingsinformasjon ved oppstart, må du kontakte din nærmeste leder. Endrede avdelingskoder Avdelingskoder vil være endret ved oppstart. Oversikt over nye koder publiseres på Pulsens DIPS-sider. Hva er nytt? Tilganger, maler og brev og elektronisk arbeidsflyt er noe av det som vil være nytt mandag morgen. Alle som skal ha tilgang til DIPS skal ha gjennomført opplæring og være kjent med de nye arbeidsprosedyrene og de viktigste endringene. Samtlige arbeidsprosedyrer finner du i TQM, og det er svært viktig at de følges fra første dag. Solid oppstartsstøtte Oppstartsstøtten består av superbrukere, ambulerende team, brukerstøtte og ekspertgrupper. Oppstartsstøtten skal bidra til at DIPS og tilhørende programmer fungerer og vil være tilgjengelig i hele oppstartsperioden. (For mer informasjon om oppstartsstøtte, se egen artikkel.) Fokus på stabilisering Etter oppstartshelgen går DIPS Hovedprosjekt over i en oppstartsperiode på fem uker hvor fokus er stabilisering og tilvenning. Oppstartsperioden varer frem til 14. juni. Da leveres systemet til forvaltning som håndterer den videre oppfølgingen og utviklingen av DIPS. 14. juni overtar Enhet Funksjonell Forvaltning DIPS (FFD) ansvaret for den funksjonelle driften av DIPS. Enheten vil bestå av fire årsverk og skal ivareta forvaltningsoppgavene ved STHF og Betanien. - Vi etablerer nå en enhet som skal ivareta nåværende og fremtidige utfordringer knyttet til bruk og utvikling av DIPS. Vi vil jobbe for å videreutvikle systemet slik at det blir bedre å bruke og bidrar til at sykehusene når de målene og gevinstene som er satt, sier nyansatt systemansvarlig for enheten, Linda Midtbøen. Den daglige brukerstøtten i DIPS vil ivaretas av superbrukerne ved enhetene. Funksjonell forvaltning sine oppgaver vil være å følge opp superbrukerne, og sørge for at nyansatte får god opplæring også i fremtiden. -Vi vil ha fokus på videreutvikle arbeidsprosessene, følge opp feil og i samråd med brukerne og regionale fora i Helse Sør-Øst bidra til videreutvikling av aktuelle funksjoner i DIPS. DIPS er et godt system, men det er avgjørende at vi bruker det riktig og utnytter mulighetene som finnes, sier Midtbøen.

7 Solid oppstartsstøtte En solid oppstartsstøtte er etablert for å hjelpe til med å løse utfordringer som kan oppstå ved innføringen av DIPS. Av Kristine Mellefoss Helgen Prosjektet har lagt vekt på at det skal være lett tilgjengelig oppstartsstøtte ved innføring. Oppstartsstøtten består av superbrukere, ambulerende team, brukerstøtte og ekspertgrupper for DIPS og Integrasjoner. Superbrukere ved alle enheter Det er oppnevnt superbrukere ved alle enheter og avdelinger på STHF og Betanien. Superbrukerene har fått tilbud om ekstra opplæring i DIPS og vil være viktige ressurser ved innføring. Superbrukerne er ikke utlært i DIPS, men kan hjelpe til med å løse en del feil, og kanalisere andre feil til riktig sted. Ambulerende team Ambulerende team består av instruktører og representanter fra prosjektet. Teamdeltagerne vil være godt synlige i turkise DIPS-t-skjorter. Målet er at teamene daglig skal oppsøke alle enheter og avdelinger de første dagene. -Ambulerende team vil være tilgjengelig både dag og kveld ved oppstart. De vil imidlertid ikke kunne være tilstede ved alle enhetene samtidig. Det blir derfor laget gangplaner hvor det fremgår når de ulike enhetene og avdelingene får besøk av teamene. Gangplanene legges ut på Pulsens DIPS-sider i løpet av oppstartshelgen, sier Gyda Riis som sammen med Victoria Boda er ledere for ambulerende team. Sykehuspartner Brukerstøtte Sykehuspartner Brukerstøtte vil de første ukene etter oppstart ha ekstra bemanning og være tilgjengelig fra kl Oppdager du feil eller mangler i DIPS, skal disse fortrinnsvis meldes inn elektronisk via Min Sykehuspartner. Link til denne tjenesten finner du på Pulsens forside. Brukerstøtte kan også nås på telefon. Det vil være egne tasteinnvalg for henvendelser som gjelder DIPS ved STHF og Betanien. Ekspertgrupper - DIPS og Integrasjon Ekspertgruppene består av ressurser fra DIPS og Sykehuspartner. Ekspertgruppenes hovedoppgave er å løse feil som meldes inn via brukerstøtte og ambulerende team. Hurtigguider Brukermanualer og hurtigguider til DIPS inneholder kortfattet og praktisk informasjon om hvordan du kommer i gang og bruker DIPS. Oversikt over veiledninger og annen nyttig oppstartsinformasjon, publiseres på Pulsens DIPS-sider før oppstart. Ledere for ambulerende team Victoria Boda og Gyda Riis. Her får du hjelp: Mangler du brukernavn og passord, kontakt din nærmeste leder. Trenger du hjelp til innlogging eller til å legge inn pasientinformasjon: Se brukermanual og hurtigguider på Pulsen. Gå igjennom e-læringskurset Spør en superbruker Spør og bistå kollegaer ved behov Kontakt ambulerende team på opp satte tidspunkter eller på telefon: (Gyda) eller (Victoria) Feil meldes fortrinnsvis inn elektronisk via min Sykehuspartner på Pulsen, eller på telefon: Samlet oversikt over lokale avdelingskoder finner du på Pulsen. Forventede utfordringer ved oppstart Innføringen av DIPS er omfattende, og alt vil ikke være optimalt ved oppstart. Enkelte feil og mangler kan du eller superbruker rette opp, andre ting må meldes og rettes opp av brukerstøtte. Her følger eksempler på noen av de forventede utfordringene: Dersom du ikke finner DIPS-ikonet under Mine kliniske programmer, er ikke DIPS installert på pc-en. Dette må meldes til brukerstøtte. Får du melding om feil brukernavn og passord, kan årsaken være at du ikke er opprettet eller aktivert som bruker i DIPS. Dette kan løses raskt ved å kontakte brukerstøtte. Kommer meldingen Terminalen er udefinert, betyr det at pc-en ikke er registrert i terminalregisteret i DIPS. Dette vil superbruker hjelpe deg med. Er knappene grå og ikke fungerer, er det fordi du ikke har en aktiv pasient. Tast F11 og søk fram en pasient eller åpne sengepostlista. Velg post, finn en pasient, aktiver denne og problemet er løst. Får du ikke tilgang til din avdeling, seksjon eller post i ulike lister, har du feil organisasjonstilgang. Dette må meldes og korrigeres av brukerstøtte. Husk imidlertid på at det ikke sikkert at du har tilgang til like store deler av organisasjonen som tidligere. Mer informasjon om oppstart og forventede utfordringer finner du på Pulsen. 7

8 Best på MS-behandling Først slo fylkesavisa TA an tonen med et oppslag om at Telemark er best på MS-behandling. Deretter kom et to-siders oppslag i MS-bladet. Det er ikke ofte fagmiljøer på STHF får så god karakter for behandling og resultater - ikke minst fra brukeroganisasjonen til pasientene. Bakgrunnen for oppslagene er at legemiddelfirmaet Novartis har fått Link Medical research til å undersøke hva slags behandling MS-pasienter får i de ulike fylkene i Norge. Her kom det fram store forskjeller. Imidlertid kom Telemark ut helt på topp når det gjelder bruk av den mer effektive 2.linjebehandlingen. Her handler det om å redusere utviklingen av sykdommen som i siste instans kan føre til at pasientene havner i rullestol med begrenset funksjonsnivå. Gir langt færre MS-atakker Medisinen som inngår i førstelinjebehandlingen pasientene får etter at de har fått MS-diagnosen, reduserer antall anfall med rundt 30 prosent, mens annenlinjebehandlingen reduserer MS-angrepene med mellom prosent. Når den mer effektive medisinen ikke gis med en gang, skyldes det at den kan gi sjeldne, men alvorlige bivirkninger. Telemark gir annenlinje-medisinen til 45 prosent av pasientene-og ligger dermed på topp i Norge på det punktet. Generalsekretæren i MS-forbundet gir likevel sin fulle støtte til praksisen med å ta i bruk de mer effektive 2.linjemedikamentene og reagerer på at mange fylker ligger svært lavt på den effektive, men dyre medisinen. Sykehusene må bli flinkere til å ta i bruk de mer effektive andrelinjemedikamentene. Det er mye som tyder på vi i dag legger for stor vekt på de alvorlige, men sjeldne bivirkningene, sier Mona Enstad i MS-Forbundet Tore Mørland begrunner hvorfor Telemark ligger på topp når det gjelder bruk av annenlinjebehandling: Prioriterer effektiv medisinering STs meget erfarne nevrolog er tydelig på at de har en bevisst strategi på å skifte til den mer effektive andrelinjebehandlingens straks de ser at førstelinjebehandlingen ikke virker: - Når det kommer unge mennesker hit med en aggressiv, hurtig utviklende MS-sykdom, hopper vi rett på andrelinjebehandlingen, sier Mørland til MS-bladet. Her viser han til at ST har en MS-poliklinikk som pasientene både kan ringe ved behov og komme til kontroll hos hvert halvår.- Den tette oppfølgingen både rent klinisk og ved hyppige MR-bilder, gjør at vi raskt fanger opp endringer og kan justere behandlingen, understreker overlegen. Tverrfaglig samarbeid viktig Nevrolog-kollegene Hedi Flemmen og Nevrologene Heidi Flemmen, Frøydis Dalene og Tore Mørland. MS-behandlingen på ST kommer godt ut i artikler både i TA og ikke minst MS-bladet. Frøydis Dalene er selvsagt også glade for at MS-behandlingen får skryt av MSforbundet. Det at vi kommer så godt ut ved STHF mener vi henger sammen med organiseringen av MS-omsorgen ved sykehuset. Vi har samlet alle MSpasienter i en tverrfaglig poliklinikk der vi har god oversikt over pasientgruppen. Det gjør at vi lettere kan plukke ut pasienter som har indikasjon for de ulike behandlinger, basert på nasjonale retningslinjer. forklarer de to nevrologene. Slanger mot måkeplage Aggressive måker som styrtdykker mot forbipasserende for å beskytte ungene sine, er en stor plage på ST. Nå er det lagt ut naturtro lekeslanger på sykehustak både i Skien, Porsgrunn og Kragerø. Det skal skremme fuglene fra å bygge reir der.. - Vi vet ikke om dette virker før måkene begynner å legge egg, sier Bjørn Svensson. Fagarbeideren som har hatt ansvar for å legge ut de 30 plastslangene vet at det har fungert noen steder. Men han tør ikke innkassere resultatene før han ser 8 om tiltaket virker. Det er Serviceklinikkens idetavle som er årsak til slangeprosjektet.der har en ansatt foreslått at plastslangene kan brukes for å skremme de aggressive måkene fra å legge egg på sykehustakene slik de gjørt hvert eneste år. Håper slangene virker - Vi har brukt en kunstig ugle på bygg 4 for å unngå svaler som bygger reir der. Det ser ut til å fungere. Vi har også spent opp tråder på et tak i Kragerø for å hindre fuglene fra å slå seg til der. Nå får vi se om slangene fungerer avskrekkende, sier Jørn Hafredal som leder drifts-og vedlikeholdsenheten.hver vår kommer det klager fra ansatte og besøkende som opplever at de eller bilene deres blir bombardert med måkeskitt - eller at de blir forsøkt skremt av aggressive måker som styrtdykker i hodet på dem. Nå spørs det om slangene fra lekebutikken på Herkules kan gjøre tilværelsen tryggere..