HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING. Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf / Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: (etter Kommunestyret) Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf / Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 157/14 14/653 SAKSLISTE HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN I MEDHOLD AV PLAN OG BYGNNINGLOVENS 8-3 REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN 158/14 14/1014 SØKNAD OM KONSESJON - 4/28 JANTRI AS 159/14 14/690 PENDLERTILSKUDD REVISJON AV RETNINGSLINJER 160/14 14/965 4/55 - VEDR. ØNSKE OM KJØP AV TOMT 161/14 14/734 KLAGE PÅ AVSLAG - SØKNAD OM DISPENSASJON/DELING AV GRUNNEIENDOM 4/2 Herøy,

2 Sak 157/14 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN I MEDHOLD AV PLAN OG BYGNNINGLOVENS 8-3 REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653 Saksnr.: Utvalg Møtedato 157/14 Formannskap Rådmannens innstilling 1. Herøy kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig forvaltning og bruk av vannressursene på tvers av sektorgrensene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Herøy kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Da det fortsatt er behov for en samordning av kommunenes arbeide med å følge opp planen og da det derfor vil være behov for en prosjektleder som organiserer dette arbeidet så mener Herøy kommune at vi må få på plass en avklart finansieringsmodell på nasjonalt nivå, der både staten og fylkeskommunen bidrar til et spleiselag for en langsiktig finansiering av prosjektlederstillingen fram til Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med egenvurderingen i saken, som følger: Herøy kommune har ingen merknader eller kommentarer til «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen. Saksutredning: Hva saken gjelder: Fylkesutvalgene i Nordland har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Nordland og Jan Mayen » ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Planen gir føringer for kommunene og for regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht Den

3 Sak 157/14 regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er fylkesmannen, kommunene og de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skulle karakteriseres før en begynte på de undersøkelser og den overvåkingen som gir grunnlag for tiltaksplaner. Imidlertid var ikke dette gjennomført for Nordland fylke, slik at karakterisering og utarbeidelse av tiltaksplaner her har pågått parallelt. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Side 3 av 17

4 Sak 157/14 Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. Organisering av arbeidet etter vannforskriften I arbeidet med oppfølging av vannforskriften er Norge delt inn i vannregioner og vannområder. Vår kommune er med i vannregion Nordland og Jan Mayen og i Vefsnfjorden og Leirfjorden vannområde. Organisering av Vefsnfjorden og Leirfjorden vannområde Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene, fylkesmannen og det statlige sektormyndighetene, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt og fra 2018 starter rulering av planen fram mot 2. planperiode; Etter at planene er vedtatt vil vannområdeutvalgene sin rolle på det nærmeste være over (fram til arbeidet med ny rulering av planen starter opp) og ansvaret for å følge opp planen på kommunal sektor vil nå falle på den enkelte kommune. Imidlertid vil det fortsatt være behov for en samordning av kommunenes arbeide med å følge opp planen og det vil derfor fortsatt være behov for et interkommunalt sammarnbeide. Erfaringer fra pilotområdene (bl. a. Ranfjorden vannområde i Nordland) har vist at ansettelse av egne prosjektledere for hvert vannområde vil være avgjørende for å få til en funksjonell organisering av arbeidet lokalt, også i den viktige sammhandlings- og gjennomføringsfasen. Kommunene har i utgangspunktet ikke økonomi til å opprette og drifte en slik stilling uten hjelp til finansiering fra stat / fylke. Det er behov for en avklart finansieringsmodell på nasjonalt nivå, der både staten og fylkeskommunen bidrar til et spleiselag for en langsiktig finansiering av prosjektlederstillingen fram til Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Kommunen er også myndighet på landbrukssida og i forhold til plan- og bygningsloven og skal sikre at lover og forskrifter følges opp. Side 4 av 17

5 Sak 157/14 Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, veg, og havn. Dette er områder hvor kommunen har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som anleggseier, for eksempel innenfor VA, havn, avfallsanlegg etc. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner, arealplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finner dere på Vannportalen: Informasjon knyttet til Vefsnfjorden og Leirfjorden vannområde finner dere under vannregion Nordland og Jan Mayen sine sider. Beskrivelse av kostnader/finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har Fylkekommunen og Fylkesmannen tatt en stor del av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. Når tiltaksplaner og forvaltningsplaner skal settes ut i livet må imidlertid kommunene regne med at de må ta den økonomiske belastningen på de områdene som faller innenfor eget ansvarsområde. I tillegg er det i forslagene til forvaltningsplaner primært definert tiltak som faller inn under kommunens sektoransvar; både som anleggseier, forurensningsmyndighet og landbruksmyndighet. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og stringent myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser innen industri, landbruk, fiskeri/oppdrett, veg, og energiproduksjon blir med som fullverdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram (og tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger ) blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en svært kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. Vurdering: Side 5 av 17

6 Sak 157/14 Nedenfor er det gitt en vurdering av hvilke lokale utfordringer vi har i kommunen og hvilke sektorer disse vil berøre: 1. Landbrukssektoren (kommunens ansvar): Vi har ikke vannforekomster eller bekkesystemer og større elver som er satt i risiko på grunn av påvirkning fra landbruk. 2. Vannkraftreguleringer (NVEs ansvar) I Herøy har vi ikke vannkraftreguleringer. 3. Vann- og avløpssektoren (kommunens ansvar) Vi har ikke vannforekomster eller bekkesystemer og større elver som er satt i risiko på grunn av utslipp fra renseanlegg og fra spredt bebyggelse. Vi har imidlertid utslipp til kystvann (Herøysundet) som bør følges opp. Beskrevne tiltak her er: Oppdatere hovedplan for avløp. Utarbeide og vedta lokale forskrifter for avløp. Kartlegge og registrere avløp i spredt bebyggelse. Utbedring av separate avløpsanlegg i spredt bosetting Følge opp alle anlegg som kommer inn under kap 14 i forurensningsforskriften. Oppdatere utslippstillatelsene for alle aktuelle renseanlegg og føre tilsyn med disse. Kommunen vil få ansvaret for kartlegging og registrering samt for utarbeidelse av lokal forskrift. Anleggseier er ansvarlig for nødvendig utbedring av anlegget (etter pålegg fra kommunen). 4. Forurensa sedimenter (kommunens og statens ansvar) En hel rekke vannforekomster og kystvann ligger i tilknytning til nåværende og tidligere søppelfyllinger. Disse deponiene følges opp i henhold til gjeldende regelverk for etterdrift og sigevannskontroll. I tilknytning til noen kystvannsforekomster, spesielt Vefsnfjorden indre, Sandnessjøen havn, Sandnesvågen og Herøysundet nord, er det registrert forurensede masser med en sammensatt og delvis uavklart opprinnelse (mange forurensningskilder). Kystverket avklarer om vannforskriften har hjemmel i havne- og farvannsloven, og i hvilken grad Kystverket har juridiske virkemiddel til å sette i verk tiltak. 5. Fremmede arter i ferskvann (Fylkesmannens og Miljødirektoratets ansvar) I Herøy er ikke dette en aktuell problemstilling. I regionen som helhet har Side 6 av 17

7 Sak 157/14 en hel rekke vannforekomster rundt Vefsnfjorden og indre deler av Leirfjorden siden tallet vært smittet av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris, men etter behandling av vannforekomstene med rotenon i perioden så håper man nå at parasitten er utryddet i dette området. Vannforekomstene kan likevel ikke friskmeldes før tidligst i Det vil bli gjennomført overvåking for å avklare om tiltaket har lyktes. For å gjenopprette fiskestammene i de enkelte elvene vil det bli foretatt utsetting av fisk. Når vannforekomstene kan friskmeldes vil også en rekke laksetrapper kunne åpnes slik at gyte- og oppvekstområdet for laks og sjøørret kan utvides til opprinnelig størrelse. Ansvarlig myndighet her er Miljødirektoratet og Fylkesmannen. I øvre deler av vefsnavassdraget er det påvist ørkyte i en rekke vann og på mange elvestrekninger. Det er uklart om ørekyten er innført gjennom menneskelig aktivitet eller har spredd seg naturlig fra andre områder. Aktuelle tiltak her er kunnskapsinhenting. Ansvarlig myndighet er Fylkesmannen og tiltakshaver er Statsskog. 6. Arealplanlegging (kommunens ansvar) Forvaltningsplan og tiltaksprogram forutsetter ikke at det settes i verk ny arealplanlegging, men dette plangrunnlaget skal tas med i vurderingen når arealplaner skal utarbeides eller revideres. Forhold som bør forbedres i prosessen videre: Det oppleves å være underbemanning på alle forvaltningsnivåer, gjennom at oppgaver som følger av vannforskriften bare kommer som tillegg til eksisterende oppgaver. Det må tydeliggjøres tidlig hva som evt. ikke ventes å være klart i løpet av første planperiode (p.g.a. manglende verktøy, naturgitte forhold, uklare rammebetingelser, finansiering m.m.) og derfor bør utsettes til neste planperiode. Dette må komme tidlig fra nasjonale / regionale myndigheter. I forkant av gjennomføringen bør det jobbes med grensedragninger og avklaringer av økonomisk ansvar samt muligheter for økonomiske incentiver og støtteordninger. Så langt ser det ut som om kommunene vil bli pålagt en urimelig stor del av kostnadene, både i forhold til problemkartlegging, overvåking og administrasjon. I forkant av gjennomføringen bør det jobbes med å tydeliggjøre sektoransvar for gjennomføring av tiltakene (på detaljnivå) og ikke minst sikre at det er personalmessige ressurser til å klare å gjennomføre disse. Dette gjelder ikke minst i prosessen rundt neste rulering av planen, som skal starte opp igjenn allerede i Ansvar og grensesnitt må tydeliggjøres mellom ulike statlige aktører og mellom ulike påvirkere. Oppgaver, ansvarsområder og finansiering må tydeliggjøres både i prosess og ved gjennomføring av tiltakene. Mappevedlegg: Side 7 av 17

8 Sak 157/14 Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Nordland og Jan Mayen ( ) Regionalt tiltaksprogram for Vannregion Nordland og Jan Mayen ( ) Side 8 av 17

9 Sak 158/14 SØKNAD OM KONSESJON - 4/28 JANTRI AS Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GBNR 4/28 Arkivsaksnr.: 14/1014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 158/14 Formannskap Rådmannens innstilling Med hjemmel i konsesjonsloven nr. 98 av gis Jantri AS konsesjon for erverv av gnr. 4 bnr. 28 i Herøy. Fulldyrka jord skal benyttes til jordbruksformål. Saksutredning: Søker Jantri AS ønsker å erverve eiendommen gnr/bnr 4/28 i Herøy. Eiere er Bodil Margrete Brunsvik og Bjørg Jørgensen. Ervervet er konsesjonspliktig i ht. Konsesjonsloven. Eiendommen er en ubebygd parsell på Herøyholmen på 6,7 dekar. Den er avgrenset mellom vei, havet og boligeiendommer. 2,2 da av totalarealet på eiendommen er fulldyrket jord som benyttes til jordbruksformål. Øvrig areal er annen fastmark av mindre betydning i jordbrukssammenheng. Vurdering: Ut fra at det er stor etterspørsel etter jordbruksareal i Herøy, bør fulldyrka jord fortsatt benyttes til jordbruksformål. Det foreligger ikke opplysninger som taler mot å innvilge konsesjon til søker Saksbehandler anbefaler at det gis konsesjon til fritidsformål.

10 Sak 158/14 Figur 1. Omsøkt eiendom er markert. (Prix Herøy ligger øst for veien). Side 10 av 17

11 Sak 159/14 PENDLERTILSKUDD REVISJON AV RETNINGSLINJER Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 242 X64 Arkivsaksnr.: 14/690 Saksnr.: Utvalg Møtedato 117/14 Formannskap /14 Formannskap Rådmannens innstilling Følgende retningslinjer vedtas gjeldende for pendlertilskudd i Herøy kommune: 1. Herøy kommunestyre tar hvert år ved budsjettbehandlingen stilling til om det skal avsettes midler til pendlertilskudd det påfølgende budsjettåret. 2. Innbyggere i Herøy som pendler til arbeid i andre kommuner og fra Sør-øyene til kommunesenteret kan søke om pendlertilskudd til delvis dekning av reiseutgifter til/fra arbeid. 3. For å være søknadsberettiget må følgende være oppfylt: a. Pendler må ha minimum reisekostnader per dag som tilsvarer verdien av en hurtigbåtbillett mellom Brasøy og Flostad én vei (kr. 60 i 2014). Beløpet vil bli justeres i forhold til prisstigningen på billetter. b. Som reisekostnader regnes billetter (etter rabatt) til buss, ferge og hurtigbåt samt kjøreutgifter til egen bil etter statens satser. c. Kjøring innad i Herøy kommune kan ikke medregnes. d. Pendler må ikke motta hel eller delvis dekning av reiseutgifter fra arbeidsgiver. e. Pendler må ikke få dekket reiseutgifter av fylkeskommunen, NAV, stipend eller andre offentlige støtteordninger. 4. Søknadsfristen settes til hvert år. 5. Ordningen annonseres i Herøyfjerdingen. 6. Søknaden må fremmes på skjema som er lagt ut på kommunens nettsider, og sendes til Herøy kommune ved postmottaket. 7. Ved revisjonsgjennomgang av ordningen kan søker bli avkrevd dokumentasjon for å bekrefte opplysningene som er gitt i søknaden. 8. Tilskuddet utbetales innen hvert år. 9. Tilskuddet er likt for alle som er berettiget til tilskudd, justert for antall dager med pendling i året. 10. Tilskuddets størrelse fastlegges ut fra kommunestyrets bevilgning og antall godkjente søkere. Tilskuddet begrenses oppad til 1/11 G. 11. Tilskuddsbehandlingen er delegert rådmannen. Det utarbeides årlig oversikt over utbetalt tilskudd som legges fram til Herøy formannskap som referat.

12 Sak 159/14 Retningslinjene gjøres gjeldende fra og med året Behandling/vedtak i Formannskap den sak 117/14 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: 1. Formannskapet godkjenner framlagte forslag til retningslinjer for pendlertilskudd. 2. Videreføring av pendlertilskuddet avgjøres i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2015 og økonomiplan Saksutredning: I møte den 24. juni 2014 vedtok kommunestyre å bevilge kr til pendlertilskudd for året For å kunne håndtere denne ordningen ble det fastlagt retningslinjer for ordningen. Disse ble vedtatt av formannskapet i Herøy i møte den 2. september Under behandlingen av søknadene som har kommet inn, er det avdekket noen svakheter i retningslinjene. Dette gjelder først og fremst fastsettelsen av de økonomiske utleggene som kvalifiserer for å være tilskuddsberettiget i ordningen, og en manglende avklaring av øvre grense for størrelsen på pendlertilskuddet. I forslaget til reviderte retningslinjer er det lagt til grunn at den kvalifiserende økonomiske faktoren er utgifter til pendling per dag. I forslaget er den knyttet opp til en konkret billettpris. Dette gjør at minimumsbeløpet vil følge prisutviklingen på reiseutgifter. I forslaget er minimumsbeløpet knyttet opp til prisen på en hurtigbåtbillett mellom Brasøy og Flostad, som i 2014 er kr. 60 en vei. I de opprinnelige retningslinjene var det ikke satt noen øvre grense for hvor stort pendlertilskuddet kunne være, kun at beløpet skulle fordeles på antallet søkere. Ved et lavt søkertall ville man da kunne oppleve at pendlertilskuddet ble meget høyt. For å legge inn en begrensing på størrelsen på tilskuddet foreslås det at maksimalt tilskudd skal tilsvare 1/11 av grunnbeløpet i folketrygden (G). I 2014 vil dette gi en øvre grense på pendlertilskuddet på kr Det er i tillegg til retningslinjene også utarbeidet et søknadsskjema som gjøres obligatorisk. Dette sikrer et minimum av informasjon som er nødvendig for å kunne behandle søknadene, og beregne tilskuddsbeløp og fordeling. Side 12 av 17

13 Sak 159/14 Vurdering: Saksbehandler foreslår følgende retningslinjer for et kommunalt pendlertilskudd: 1. Herøy kommunestyre tar hvert år ved budsjettbehandlingen stilling til om det skal avsettes midler til pendlertilskudd det påfølgende budsjettåret. 2. Innbyggere i Herøy som pendler til arbeid i andre kommuner og fra Sør-øyene til kommunesenteret kan søke om pendlertilskudd til delvis dekning av reiseutgifter til/fra arbeid. 3. For å være søknadsberettiget må følgende være oppfylt: a. Pendler må ha minimum reisekostnader per dag som tilsvarer verdien av en hurtigbåtbillett mellom Brasøy og Flostad én vei (kr. 60 i 2014). Beløpet vil bli justeres i forhold til prisstigningen på billetter. b. Som reisekostnader regnes billetter (etter rabatt) til buss, ferge og hurtigbåt samt kjøreutgifter til egen bil etter statens satser. c. Kjøring innad i Herøy kommune kan ikke medregnes. d. Pendler må ikke motta hel eller delvis dekning av reiseutgifter fra arbeidsgiver. e. Pendler må ikke få dekket reiseutgifter av fylkeskommunen, NAV, stipend eller andre offentlige støtteordninger. 4. Søknadsfristen settes til hvert år. 5. Ordningen annonseres i Herøyfjerdingen. 6. Søknaden må fremmes på skjema som er lagt ut på kommunens nettsider, og sendes til Herøy kommune ved postmottaket. 7. Ved revisjonsgjennomgang av ordningen kan søker bli avkrevd dokumentasjon for å bekrefte opplysningene som er gitt i søknaden. 8. Tilskuddet utbetales innen hvert år. 9. Tilskuddet er likt for alle som er berettiget til tilskudd, justert for antall dager med pendling i året. 10. Tilskuddets størrelse fastlegges ut fra kommunestyrets bevilgning og antall godkjente søkere. Tilskuddet begrenses oppad til 1/11 G. 11. Tilskuddsbehandlingen er delegert rådmannen. Det utarbeides årlig oversikt over utbetalt tilskudd som legges fram til Herøy formannskap som referat. Side 13 av 17

14 Sak 160/14 4/55 - VEDR. ØNSKE OM KJØP AV TOMT Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 4/55 Arkivsaksnr.: 14/965 Saksnr.: Utvalg Møtedato 154/14 Formannskap /14 Formannskap Rådmannens endrede innstilling: Formannskapet er positiv til at det innvilges dispensasjon for inntil 3 tomer under forutsetning av at justert forslag fra saksbehandler legges til grunn der det søkes fradelt tomt B5, B7 og B9 til boligformål. Resten av området kan ikke tas i bruk før det er utarbeidet og godkjent reguleringsplan for området. Dispensasjonssøknad sendes på høring til berørte naboer samt berørte sektormyndigheter jf. reglene gitt i Plan- og bygningsloven kap. 19. Dispensasjonssaken avgjøres endelig i formannskapet så snart den er ferdig forberedt fra administrasjonen. Det forutsettes at byggehøyder, arealutnyttelser mv. holder seg innenfor bestemmelser gitt til boligområder i kommunedelplan for Sør- og Nord-Herøy med omland, gitt plan id. KPSEN2011. Rådmannens innstilling Formannskapet er positiv til at det innvilges dispensasjon under forutsetning av at justert forslag fra saksbehandler legges til grunn der det søkes fradelt tomt B5, B7 og B9 til boligformål. Dispensasjonssøknad sendes på høring til berørte naboer samt berørte sektormyndigheter jf. reglene gitt i Plan- og bygningsloven kap. 19. Dispensasjonssaken avgjøres endelig i formannskapet så snart den er ferdig forberedt fra administrasjonen. Det forutsettes at byggehøyder, arealutnyttelser mv. holder seg innenfor bestemmelser gitt til boligområder i kommunedelplan for Sør- og Nord-Herøy med omland, gitt plan id. KPSEN2011. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 154/14 Behandling: Til møtet la rådmannen fram følgende endrede innstilling: Formannskapet er positiv til at det innvilges dispensasjon for inntil 3 tomer under forutsetning av at justert forslag fra saksbehandler legges til grunn der det søkes fradelt tomt B5, B7 og B9 til boligformål. Resten av området kan ikke tas i bruk før det er utarbeidet og godkjent reguleringsplan for området. Dispensasjonssøknad sendes på høring til berørte naboer samt berørte sektormyndigheter jf. reglene gitt i Plan- og bygningsloven kap. 19. Dispensasjonssaken avgjøres endelig i formannskapet så snart den er ferdig forberedt fra administrasjonen. Det forutsettes at

15 Sak 160/14 byggehøyder, arealutnyttelser mv. holder seg innenfor bestemmelser gitt til boligområder i kommunedelplan for Sør- og Nord-Herøy med omland, gitt plan id. KPSEN2011. Ordfører Arnt Frode Jensen framsatte forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble enst. vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Saksutredning: Se vedlegg saksfremlegg saksfremlegg som på grunn av en feil ikke ble lagret i saksbehandlingssystemet og er skannet inn fra utskrift. Vedlegg: Saksfremlegg innskannet fra utskrift, Side 15 av 17

16 Sak 161/14 KLAGE PÅ AVSLAG - SØKNAD OM DISPENSASJON/DELING AV GRUNNEIENDOM 4/2 Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 4/2 Arkivsaksnr.: 14/734 Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/14 Formannskap /14 Formannskap /14 Formannskap Rådmannens innstilling Klagen på avslag på dispensasjon i sak 134/14 vedrørende deling av grunneiendom 4/2 tas ikke til følge. Klagen oversendes Fylkesmannen i Nordland for endelig avgjørelse. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 152/14 Behandling: Repr. Arnt Erling Paulsen framsatte forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble enst. vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Saksutredning: Den ble søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for Sør- og Nord-Herøy med omland avslått med slik begrunnelse: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 innvilges det ikke dispensasjon til fradeling av parsell til benyttelse til fritidsbolig innenfor kommunedelplan for Sør- og Nord-Herøy med omegn, , gitt plan.id KPSEN2011. Videre behandling jf. plan- og bygningsloven 20-1, bokstav m, er da ikke mulig da omsøkt tiltak vil er i strid med plan. Vedtaket er påklaget den og mottatt kommunen den Klagefrist var 3 uker fra vedtaket om avslag ble mottatt av søker. Avslaget ble sendt fra kommunen den Klagefristen er oversittet og kommunen har da anledning til å la være å realitetsbehandle klagen. Det kan ikke utelukkes pga. postgang at klagefristen likevel er overholdt og velger derfor å ta klagen opp til behandling. Klager anfører følgende en del forhold som angår personlige grunner i klagens punkt 1 og 2 som ikke har noen betydning for klagebehandlingen. Klagens punkt 3 og 4 anfører: 3. Jeg har fått opplyst at det tidligere er godkjent fradelinger av tilsvarende parseller i nærområdet til omsøkte parsell. Jeg viser i denne forbindelse til deres sak nr. 855/12 hvor det ble godkjent fradeling av parsell på 220 kvm eks. sjøgrunn fra eiendommen gnr. 4 bnr. 102 hvor vedkommende har fått tillatelse til å sette opp en fritidsbolig. Dette

17 Sak 161/14 har skjedd etter kommunedelplanens godkjennelse. Denne eiendommen har tidligere tilhørt min familie. 4. I deres behandling av sak nr. 12/1692 fremgår bl.a.:«gjeldende plangrunnlag er arealdelene til kommuneplan, hvori arealet er utlagt som LNF 1 og 3-område. Dette betyr at det her er tillatt med fradeling av bygging av spredt bolig- og fiitidsbebyggelse». Kommunedelplanen er iflg. deres skriv gjeldende fra Punkt 3 og punkt 4 angår samme fradeling og tillatelse. Saksbehandlingen vedrørende fradelingen knyttet til 12/1692 har vist til feil plangrunnlag. Dette ville likevel ikke hatt betydning for saken da fradelingen i realiteten var en fradeling til uendret bruk rundt en bygning som tidligere har fått tillatelse til bruk som fritidsbolig. Avgjørelsen ville likevel blitt den samme selv med at gyldig plangrunnlag lagt til grunn da delingen i sak 855/12 i realiteten var en fradeling til uendret bruk. Det er jf. forvaltningsloven heller ikke anledning til å fortsette med en feil behandling når feil er oppdaget. Kommunen har ikke anledning til å nekte en fradeling til uendret bruk når slik bruk lovlig er gitt. Ut fra dette blir avslaget opprettholdt og klagen tas ikke til følge. Vedlegg: Klage på avslag dispensasjon, mottatt den Vedtak avslag på dispensasjon, datert Saksfremlegg vedlagt vedtak om avslag på dispensasjon av Delingssøknad med søknad om dispensasjon, datert Side 17 av 17