Høringsutkast læreplan. Førerkort. klasse D

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsutkast læreplan. Førerkort. klasse D"

Transkript

1 Høringsutkast læreplan Førerkort klasse D Vegdirektoratet

2 Innhold klasse D Kap l INNLEDNING 3 Bakgrunn 3 Utvikling av førerkompetanse 3 Temaer i føreropplæringen 4 Progresjonen 5 Obligatorisk opplæring 5 Om undervisningen 6 Kap ll OPPLÆRINGEN TIL FØRERKORT KLASSE D 7 Hovedmål for opplæringen 7 Oversikt over obligatorisk opplæring 8 Trinn 1 Grunnkurs tunge kjøretøy Kjøring med tunge kjøretøy Forståelse for regler og krav 11 Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Kjørekompetanse Kjøretøykompetanse Obligatorisk veiledningstime 16 Trinn 3 Trafikal del Vegtrafikklovgivningen Forberedelser til kjøring Kjøring i trafikk Obligatorisk veiledningstime 21 Trinn 4 Avsluttende opplæring Obligatorisk kurs i ulykkesberedskap Obligatorisk sikkerhetskurs på veg Obligatorisk sikkerhetskurs på bane Obligatorisk kurs i sikring av last er frivillig. Lærestoffet er omtalt i plan for klasse C 2

3 KAP l INNLEDNING Bakgrunn I Nasjonal Transportplan (NTP) pekes det på behovet for en helhetlig behandling av hele føreropplæringen og for en styrking av opplæringen i alle klasser. Undersøkelser viser at unge uerfarne førere er særlig utsatt for ulykker. Ulykkesrisikoen faller raskt i løpet av de første månedene de kjører etter at de har fått førerkort. Ideelt sett ville det være ønskelig at førerne fikk den nødvendige erfaringen gjennom føreropplæringen. Utfordringen er å finne fram til en opplæring som er gjennomførbar innen realistiske rammebetingelser. Satsingen på en bedre føreropplæring er et viktig bidrag i arbeidet for å fremme nullvisjonen. Utvikling av førerkompetanse Kompetanse Kompetanse innebærer at man har et sett av kunnskaper, holdninger og ferdigheter og evne til å mestre en utfordring eller utføre en aktivitet eller en oppgave. Kompetanse kommer til uttrykk i individets aktiviteter i konkrete situasjoner Trafikal kompetanse En forutsetning for å kunne føre et kjøretøy er at føreren behersker kjøretøyet rent teknisk, føreren må ha kjøreteknisk kompetanse. Å føre et kjøretøy i trafikken krever likevel en langt mer omfattende kompetanse. Omgivelsene stiller stadig føreren overfor oppgaver som må løses. Evnen til å løse disse oppgavene avhenger av de kunnskaper, ferdigheter, intellektuelle evner, innstillinger og, ikke minst, den vilje en person har. Et samlet begrep for disse egenskapene er trafikal kompetanse. Trafikal kompetanse kan defineres som de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon føreren trenger for å mestre trafikkmiljøet. Trafikal kompetanse er mer enn observerbare ferdigheter. Føreren må ha ferdigheter i å tolke de ulike trafikksituasjoner, og vurdere hvilken atferd som er passende. Det kreves også at føreren kan leve seg inn i andres situasjon, føreren må ha empati. Samtidig må føreren ha tilstrekkelig selvkontroll til å handle i tråd med egne vurderinger. Trafikal kompetanse er en forutsetning for å lykkes i trafikken. Føreren må ha kontroll over plutselige innskytelser, aggresjon og andre "forstyrrende" emosjoner. Det stilles krav om at føreren kan samarbeide med og ta hensyn til andre trafikanter. Trafikal kompetanse er ikke medfødt. Kompetansen læres gjennom imitasjon, forståelse, praktisering og forsterkning. Å utvikle trafikal kompetanse er en prosess som skjer over tid. Automatiserte handlinger Å nå et mål betyr i mange sammenhenger at handlingen må være automatisert. De valg en fører tar, skjer ut fra den kunnskap og de ferdigheter vedkommende har, og gjennom den informasjonen som kommer gjennom sansene, først og fremst synssansen. Føreren skal, ofte på kort tid, hente mye informasjon, bearbeide den og ta riktige beslutninger. Hvis førere gjentar riktige handlinger mange ganger, kan handlingen bli automatisert. Da legger den ikke beslag på hjernens arbeidshukommelse. Arbeidshukommelsen kan da brukes til å bearbeide annen informasjon og løse andre oppgaver. Føreren kan altså håndtere to oppgaver samtidig. Hos en nybegynner kan det å skifte gir eller holde kjøretøyet på rett plass på vegen, kreve så mye informasjonsbearbeiding i arbeidshukommelsen at det legger beslag på hele kapasiteten. Så lenge nybegynneren er vesentlig opptatt av å skifte gir, er det umulig å bearbeide annen informasjon. Hos en mer erfaren fører vil de grunnleggende kjøretekniske ferdighetene være automatisert. Denne føreren kan da bruke arbeidshukommelsen til andre oppgaver, for eksempel til å følge med i trafikken. Å 3

4 beherske bilkjøring betyr at føreren kontinuerlig foretar riktige handlinger uten nødvendigvis å tenke på hvorfor handlingene blir utført. Temaer i føreropplæringen Lover, regler og trafikken som system Elevene må fra første stund reflektere over det sammensatte system kjøring i trafikk er og hvilket ansvar den enkelte fører har. Før elevene begynner å kjøre i trafikken, må de tilegne seg forståelse for: - lover og regler som styrer samhandlingen mellom trafikanter - trafikken som system - førerens rolle i dette systemet Denne forståelsen skal elevene bruke for å ordne og tolke inntrykkene som tilegnes under den trafikale treningen. Kjøreteknisk ferdighet En god fører har gode, automatiserte kjøretekniske ferdigheter. En elev som må konsentrere seg om giring, bremsing og styring under den trafikale treningen, vil oppfatte lite av atferden til andre trafikanter. Det er derfor viktig at eleven har fått så mye kjøreteknisk trening at grunnleggende handlinger er automatisert før den trafikale treningen begynner. Trafikal ferdighet Trafikal ferdighetstrening utgjør vanligvis den mest omfattende delen av opplæringen og vil innta en sentral plass i opplæringen. Elevene skal gradvis lære seg å samhandle med andre trafikanter. Kunnskap om lover og regler og god teknisk kjøreferdighet er en forutsetning for effektiv trafikal trening. Erfaringer treningen gir, er viktig for innsikt i egne handlinger og vurderinger. Økonomisk og miljøvennlig kjøring For å kjøre økonomisk og miljøvennlig må elevene vite hva som kjennetegner slik kjøring, og de må ha ferdigheter og vilje til å praktisere kunnskapen. I opplæringen må elevene tilføres kunnskap og ferdigheter, og de må fa anledning til å utvikle riktige holdninger. Temaet bør tas opp tidlig i opplæringen. Det må knyttes til den praktiske kjøringen, særlig i forbindelse med kjøreteknisk og trafikal trening. Temaet vil derfor være aktuelt gjennom størstedelen av opplæringen. Handlings- og vurderingstendenser Kunnskap om hvordan handlings- og vurderingstendenser hos føreren kan virke inn på kjøreatferden, hører med til føreropplæringen. Elevene må gjennom hele opplæringen, men særlig i den trafikale ferdighetstreningen, få øving i å reflektere over egne handlings- og vurderingstendenser og derved få en dypere forståelse av det å ferdes i trafikken. Temaet bør vektlegges både i starten og i avslutningen av opplæringen. Selvinnsikt Mot slutten av opplæringen, når elevene har en mer variert kjøreerfaring og bedre forståelse for betydningen av egne handlings- og vurderingstendenser, må elevene konfronteres med og reflektere over egne kjøretendenser. Denne innsikten er en viktig ballast når kjøringen på egen hånd starter. Planlegging og forberedelse før kjøring Forberedelse før kjøring omfatter valg som må tas fordi en skal kjøre et kjøretøy for eksempel neste dag. Dette gjelder blant annet å ha gode rutiner med hensyn til ernæring, søvn, alkohol, valg av reiseruter, planlegging av reisetidspunkt. Temaet passer best til teoretisk undervisning og diskusjon, og bør ha størst plass i den avsluttende delen av opplæringen. Men også under den trafikale treningen og når elevene skal kjøre selvstendig, er det mulig å praktisere deler av dette temaet. 4

5 Progresjonen Trinnvis opplæring Opplæringen gjennomføres i 4 trinn. Målene for 1-3 angir forutsetningene for å ha et godt utbytte av undervisningen på det neste trinnet. Hovedmomentene på hvert trinn forutsettes å bli videreført i neste trinn. Det er kjøreferdighetene som avgjør hvilket trinn eleven befinner seg på. Målene for trinn 1-4 angir samlet den kompetansen som kreves for å bestå førerprøven. Trinn 1 På trinn 1 er målene hovedsaklig rettet mot elevenes risikoforståelse og trafikksystemet. Kurset skal bidra til at elevene får en grunnleggende forståelse for hva kjøring med det aktuelle kjøretøyet innebærer. For de lette førerkortklassene heter trinn 1 Trafikalt grunnkurs. Kurset er felles for alle klassene. Tilsvarende utgjør Grunnkurs tunge kjøretøy og Grunnkurs vogntog et felles trinn 1 innen tunge førerkortklasser. Trinn 2 På trinn 2 er målene i hovedsak rettet mot eleven og kjøretøyet. Elevene skal lære å beherske kjøretøyet rent kjøreteknisk, uten å måtte rette oppmerksomheten mot andre trafikanter. Å kjøre teknisk riktig vil også innebære at kjøringen er økonomisk og mest mulig miljøvennlig. God kjøreteknisk ferdighet er nødvendig for å få utbytte av treningen på trinn 3. Elevene skal i tillegg få kunnskap om kjøretøyet. Denne kunnskapen skal bidra til at elevene lærer de kjøretekniske ferdighetene raskere og med mer forståelse, og til at elevene skal kunne ivareta førerens ansvar for kontroll og tilsyn med kjøretøyet. Trinn 3 På trinn 3 er målene rettet mot elevens læring og kjøringen ute i trafikken. Elevene skal beherske kjøring i variert trafikk. Eleven må også ha kunnskap om bestemmelsene i vegtrafikklovgivningen som regulerer kjøringen. Ved avslutningen av trinn 3 skal elevenes ferdigheter være nær det nivået hvor de kan kjøre selvstendig. Trinn 4 Målene på trinn 4 er hovedsaklig rettet mot elevenes risikoforståelse og trafikksystemet, slik som i trinn 1. En viktig forutsetning er at emnene risikoforståelse, kunnskap om regler og trafikken som system skal utdypes gjennom hele opplæringen, selv om disse tema vektlegges spesielt i starten og slutten av opplæringen. Den obligatoriske sikkerhetsopplæringen er hovedsaklig lagt til trinn 4. Modulbasert opplæring For å unngå at en elev som ønsker førerkort i flere klasser må gå gjennom det samme lærestoffet flere ganger innføres et modulbasert opplæringssystem. I de lette klasser viser dette seg først og fremst gjennom at trafikalt grunnkurs er en felles modul for alle klasser. I de tunge klasser viser dette seg både gjennom et trafikalt grunnkurs for tunge kjøretøy og gjennom at mange av de obligatoriske kursene er felles for flere klasser. Obligatorisk opplæring Obligatoriske kurs Trafikal kompetanse er mer enn observerbare ferdigheter. Noen opplæringsmål vil derfor være vanskelig å vurdere ved en prøve. Andre opplæringsmål er for tidkrevende eller av andre praktiske grunner vanskelige å måle ved førerprøven. For å sikre at disse emnene likevel får en plass i opplæringen, er det fastsatt obligatoriske emner. Elevene må følge undervisningen i et bestemt antall timer. I de obligatoriske kursene vektlegges øvelser som av sikkerhetsmessige eller praktisk/økonomiske grunner vanskelig å gjennomføre på egenhånd, samt risikoforståelse, systemforståelse og elevenes holdning til emnet. Ved obligatorisk oppmøte må elevene ha vært til 5

6 stede for å få kurset godkjent. Når denne formen velges, vil en i realiteten ikke ha noen garanti for læringseffekten til den enkelte elev. Obligatorisk måloppnåelse I de tilfeller hvor kunnskaper og ferdigheter kan måles uten for store problemer, vil det som oftest være hensiktsmessig å fastsette krav om en vurdering eller avsluttende prøve. Dersom obligatorisk måloppnåelse er angitt, er det ikke fastsatt antall timer elevene skal gjennomføre. Ved utgangen av både trinn 2 og 3 skal trafikklæreren, sammen med eleven, vurdere elevens måloppnåelse i disse trinnene. Dette gjennomføres som evalueringstime på maksimalt 45 minutter som inneholder både praktisk kjøring og en samtale. Elev og lærer skal sammen vurdere om målene for det enkelte trinnet er nådd. Vurderingen skal munne ut i en veiledning til eleven i forhold til elevens videre opplæringsforløp. Hensikten med samtalen er å veilede eleven i forhold til faglig ståsted og videre læreprosess. Samtidig skal vurderingen bidra til å utvikle elevens selvinnsikt og evne til å vurdere egne sterke og svake sider. Om undervisningen Arbeidsmåter Undervisningen skal legges opp på en slik måte at elevene utvikler evne til refleksjon, diskusjon, erfaringsutveksling, til å ta andres perspektiv og til å samarbeide i trafikken. Den skal påvirke elevenes bevissthet, oppfatning og holdning til risiko, vilje til å ta ansvar og til å ta forholdsregler og velge kjøremåter som reduserer risiko for ulykke eller uhell. Det har mindre betydning hvor langt læreren er kommet i sitt undervisningsopplegg, hvis eleven ikke er kommet like langt i sin læring. Det skal legges opp til arbeidsmåter som gjør elevene til aktive deltakere. Valg av metode, organisering, spørreteknikk og aktiviteter ellers skal tilpasses de ulik deler av opplæringen på en slik måte at det legges til rette for at alle elever får utbytte av undervisningen, og at målene nås i tråd med det som er fastsatt. Elevene må få oppleve at kjøretimene er så godt organisert at tiden til egentrening utnyttes optimalt Problemorientert undervisning Ved den praktiske opplæringen kan hensynet både til sikkerhet og effektivitet tale for at kjørelæreren først demonstrerer øvelsen slik at elevene får oppleve hva god og effektiv kjøring vil si. Andre emner kan introduseres ved at elevene først undersøker og vinner erfaringer. Deretter trekkes det konklusjoner og lages regler. I begge tilfelle bør det legges opp til en problemorientert undervisning ved at det på forhånd formuleres problemstillinger som elevene skal ta stilling til. Undervisningen skal være preget av to-veis kommunikasjon der diskusjon, erfaringsutveksling og elevenes spørsmål får stor plass. Den skjulte læreplan Begrepet den skjulte læreplan er ikke entydig. Begrepet har som utgangspunkt at elevene også lærer noe som ikke er uttrykt i læreplanene. Dette er først et problem når denne læringen går på tvers av det som egentlig er målet for undervisningen, for eksempel når en arbeider med risikoforståelse. På kurs hvor en arbeider med risikoforståelse, er det eksempelvis ikke uvanlig at læreren kartlegger hvor fort den enkelte har vært med på å kjøre. Noen elever svarer da at de har vært med å kjøre over 200 km/t på norske veger. Siden personene likevel sitter der lys levende, kan læreren ikke unngå at andre elever har lært at mange overlever selv om de har kjørt veldig fort. Den skjulte læringen kan for eksempel være at en må kunne kjøre i 140 km/t, når andre har overlevd i 200 km/t. Læreren kan ikke hindre utilsiktet læring, men han må ta hensyn til at den skjer. 6

7 Kapittel ll Opplæringen til førerkort klasse D Førerett i klasse D gjelder for førerett i klasse B og for: 1. Motorvogn for persontransport som har flere enn 8 passasjerplasser i tillegg til førerplassen. Gjelder ikke for motorsykkel, beltebil, beltemotorsykkel og tohjuls moped. 2. Vogntog bestående av motorvogn, som omfattes av nr. 1, og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg. 3. Leddbuss. Hovedmål for opplæringen til førerkort klasse D Etter å ha gjennomført opplæringen for førerkort klasse D skal eleven ha nødvendig kompetanse til å kunne kjøre buss forsvarlig og til å kunne ivareta de oppgaver som er bussførerens ansvar Eleven skal ha kunnskaper, ferdigheter, selvinnsikt og risikoforståelse som er nødvendig for å kjøre på en måte som: 1. er sikker 2. gir god samhandling og trafikkavvikling 3. er mest mulig behagelig, økonomisk og ressursvennlig 4. gjør at kjøretøy og veg ikke utsettes for unødig slitasje 5. tar hensyn til andres behov, helse og miljø 6. er i samsvar med gjeldende lovgivning og regelverk Eleven skal kunne: 1. utføre kontroll og tilsyn med kjøretøyet som er en førers ansvar 2. ha omtanke for passasjerene 3. fatte riktige beslutninger om kjøring under vanskelige kjøreforhold 4. være en ressursperson i krisesituasjoner på vegen Lærestoffet for klasse C bygger på at elevene har den kompetansen som læreplanen for klasse B beskriver. Når lærestoff gjentas, er det fordi emnene skal utdypes og tilpasses kjøring med buss. Obligatorisk opplæring i trinn 1-4 Trinnvis opplæring Opplæringen gjennomføres i 4 trinn. Målene for 1-3 angir forutsetningene for å ha et godt utbytte av undervisningen på det neste trinnet. Hovedmomentene på hvert trinn forutsettes å bli videreført i neste trinn. Det er kjøreferdighetene som avgjør hvilket trinn eleven befinner seg på. Målene for trinn 1-4 angir samlet den kompetansen som kreves for å bestå førerprøven klasse D. Trinn 1 Trinn 1 Grunnkurs tunge kjøretøy er obligatorisk for elever som ikke har tatt kurset tidligere. På trinn 1 er målene hovedsaklig rettet mot elevenes risikoforståelse og trafikksystemet. Kurset skal bidra til at elevene får en grunnleggende forståelse for hva kjøring med tunge kjøretøy innebærer. Trinn 2 På trinn 2 skal eleven lære å mestre kjøretøyet rent kjøreteknisk, uten å måtte rette oppmerksomheten mot andre trafikanter. Målet for kjøreferdighet er obligatorisk på trinn 2. Det er ikke fastsatt et bestemt 7

8 timetall for undervisningen på dette trinnet. Elevens kjøreferdigheter bestemmer omfanget av undervisningen. For eksempel vil en elev som allerede har førerkort og kjøreerfaring med buss, normalt ha behov for mindre opplæring på dette trinnet en elev som bare har førerkort for personbil. Eleven skal ha gjennomført en obligatorisk vurdering som avslutning på trinn 2. Den obligatoriske veiledningstimen er gjennomført når trafikklærer med bakgrunn i elevens kjøring har vurdert om eleven har god nok teknisk kjøreferdighet til at eleven kan flytte oppmerksomheten sin fra eget kjøretøy til samhandlingen med andre trafikanter. Hvis læreren anbefaler at eleven skal øve mer i trinn 2, stilles det ikke krav om ny veiledningstime når denne øvingen er gjennomført. Trinn 3 På trinn 3 er målene rettet mot elevens læring og kjøringen ute i trafikken. Eleven skal beherske kjøring i variert trafikk. Eleven må også ha kunnskap om bestemmelsene i vegtrafikklovgivningen som regulerer kjøringen. Det er ikke fastsatt minste timetall for undervisningen siden elevene har relativ ulik erfaringsbakgrunn. Eleven skal ha gjennomført en obligatorisk veiledningstime som avslutning på trinn 3. Trafikklærer skal da vurdere om eleven har tilstrekkelig kjørekompetanse til å kunne kjøre selvstendig uten konsentrasjonssvikt i en 4 - timers sammenhengende periode i krevende trafikkmiljø. Hvis læreren anbefaler at eleven skal øve mer i trinn 3, stilles det ikke krav om ny veiledningstime når denne øvingen er gjennomført. Trinn 4 Målene på trinn 4 er hovedsaklig rettet mot elevenes risikoforståelse knyttet til det å kjøre buss. På dette trinnet er det lagt inn obligatorisk opplæring. Som det fremgår nedenfor, avhenger omfanget av den obligatoriske opplæringen av hvilken opplæring eleven har fra før. Kurs i ulykkesberedskap er obligatorisk for alle som skal ha førerrett for tunge kjøretøy, og som ikke har gjennomført kurset tidligere. Sikkerhetskurs på bane klasse C/D er obligatorisk for alle som skal ha førerrett for buss og som ikke har gjennomført kurset tidligere. Sikkerhetskurs på veg er obligatorisk for alle som skal ha førerrett i klasse D og som ikke har gjennomført kurset i klasse C. Kurset er på 6 undervisningstimer. Læreplanen bygger på at elevene har gjennomført opplæringen til førerkort klasse B. Behovet for videre opplæring vil variere. Ved planlegging av opplæringsforløpet må det tas hensyn til elevenes erfaringsbakgrunn. Den obligatoriske opplæringen er et minimum alle må gå gjennom. De fleste elever vil ha behov for mer omfattende opplæring og kjøretrening. 8

9 Moduler Modul brukes her bl.a som betegnelse på et undervisningsinnhold som dekker opplæringskravet i flere førerkortklasser. Ved utvidelse av førerretten behøver ikke eleven å ta denne opplæringen om igjen. Innen de tunge klassene er det følgende moduler: Grunnkurs tunge klasser 3 timer - dekker kravet i C1, C, D1 og D Grunnkurs vogntog 2 timer - dekker kravet i C1E, CE, D1E og DE Sikkkerhetskurs på veg kl C1 eller D1 4 timer - dekker kravet i begge klassene - dekker også 2 timer av kurset i kl. C og D Sikkkerhetskurs på veg kl C eller D 6 timer - dekker kravet i begge klassene Sikkkerhetskurs på veg kl C1E eller D1E 4 timer - dekker kravet i begge klassene Kurs i ulykkesberedskap 9 timer - dekker kravet i alle tungbilklassene Kurs i sikring av last kl C1 og C 9 timer - dekker kravet begge klassene Sikkerhetskurs på bane klasse C eller D 9 timer - dekker kravet i begge klassene Sikring av last klasse BE og T 2 timer - dekker kravet i kl DE Oversikt over tungbilopplæringen enkelt kjøretøy Enkelt Grunn- Ulykkes- Sikkerhets- Sikring Sikkerhetskjøretøy kurs beredskap kurs veg av last kurs bane Klasse C1 *) *) 4 timer 9 Klasse C 3 Trinn- *) Trinn- *) 9 6 timer timer 9 timer Klasse D1 timer mål *) mål *) timer 4 timer Klasse D *) *) 6 timer 9 timer Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 *) Ved avslutningen av trinn 2 og 3 må elevene ha en obligatorisk veiledningstime Utvidelse av førerkortet eksempler: Fra klasse C til D: Obligatoriske opplæring i trinn 1 og 4. er allerede tatt. Trinn 2 og 3 må gjennomføres (obligatoriske veiledningstimer) Fra klasse D til C: Trinn 2 og 3 må gjennomføres, samt kurs i sikring av last. Oversikt over tungbilopplæringen vogntog Vogntog Grunn- Sikkerhets- Sikring Sikkerhetskurs kurs veg av last kurs bane Klasse C1E *) *) 4 timer Klasse CE 2 Trinn- *) Trinn- *) 10 timer 9 timer Klasse D1E timer mål *) mål *) 4 timer 2 Klasse DE *) *) timer**) Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 *) Ved avslutningen av trinn 2 og 3 må elevene ha en obligatorisk veiledningstime **) Samme kurs som for klasse BE og T Utvidelse av førerkortet eksempler: Fra kl C1E til D1E: Må ha klasse D1 først. I klasse D1E må trinn 2 og 3 gjennomføres Fra kl D1E til C1E: Må ha klasse C1 først. I klasse C1E må trinn 2 og 3 gjennomføres 9

10 Trinn 1 Grunnkurs tunge kjøretøy Elever som skal ha førerkort for første gang i en tung klasse, skal ha gjennomgått et obligatorisk 3 timers grunnkurs for førere av tunge kjøretøy. Kurset skal bidra til at elevene får grunnleggende forståelse for hva kjøring med tunge kjøretøy innebærer. Elevene må ha deltatt i alle kursets timer for å få det godkjent. Emnene som tas opp i grunnkurset, forutsettes å bli videreført i trinnene 2 4. Elevene på grunnkursene vil ha ulike ønskemål. Noen ønsker førerkort for minibuss til privat bruk, mens andre vil ha en yrkesrettet opplæring som omfatter alle tunge førerkortklasser. Læreren må ta hensyn til dette ved å undervise generelt tungbil på kurset. Elevene skal få vite hva som generelt skiller kjøring med tunge kjøretøy fra kjøring med personbiler. Læreren skal da legge opp til en kjøretur, gjerne med minibuss, hvor forskjellene i kjøremåte demonstreres for deltakerne på kurset. Læreren skal særlig vektlegge at kjøringen krever bedre planlegging, noe som igjen krever at føreren må få overblikk over trafikksituasjonene tidlig. Plassbehov, behovet for sikt og kravet om både tydelig og behagelig kjøring fremheves. Det skal også legges vekt på grunnleggende risikoforståelse, systemforståelse og holdning til kjøreatferd. Det er lagt opp til at elevene i stor grad selv kan bestemme hvordan de skaffer seg nødvendig teorikunnskap og kjøreerfaring for å kunne ta førerkort for tunge kjøretøy. For temaer i læreplanen hvor bare måloppnåelsen er obligatorisk, innebærer dette at eleven selv må oppsøke lærestoffet og eventuell kjøreundervisning. På grunnkurset skal elevene gjøres oppmerksom på det ansvar og de plikter dette medfører. Læreren viser da generelt til læreplaner for hver førerkortklasse, lærebøker, klassespesifikke teorikurs, praktisk kjøreopplæring mv. Mål for trinn Eleven skal vite hvordan kjøring og samhandling med tunge kjøretøy skiller seg fra kjøring med personbiler 1.2 Eleven skal vite at tungbilføreren må sette seg inn i et omfattende regelverk Tema 1.1 Kjøring med tunge kjøretøy Gjennom demonstrasjon, refleksjon og oppsummering skal eleven: 1. bli bevisst hvordan kjøring og samhandling med tunge kjøretøy skiller seg fra kjøring med personbiler 2. erfare hvordan tungbilføreren kan skape et positivt forhold til andre trafikkantgrupper 3. vite at andre trafikanter kan overvurdere tungbilførerens muligheter til å manøvrere kjøretøyet i vanskelige situasjoner, og at dette kan medføre at andre misforstår, eller ikke samarbeider slik tungbilføreren forventer 4. vite at interessekonflikter mellom trafikantgrupper kan reduseres 5. vite at trafikkulykker nesten uten unntak skyldes menneskelige feilhandlinger - behov for overblikk over trafikksituasjoner - plassbehov - beslutningstidspunkt - plassering, fart og fartstilpassning - behagelig kjøring - krav om tydelig kjøring, bruk av tegn - problemer som kan oppstå for tungbilføreren på vegstrekninger med fartsgrense over 80 km/t - konflikter som kan oppstå i det praktiske liv mellom krav til sikker kjøring og hurtig transport, og hvordan denne konflikten må løses - rutiner som ivaretar arbeidstakerens helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 10

11 - ansvaret transportøren har som fraktfører - hvordan tungbilføreren kan skape et positivt forhold til andre trafikkantgrupper og samfunnet - hvordan andre trafikanter kan overvurdere tungbilførerens muligheter til å manøvrere kjøretøyet i vanskelige situasjoner, og at dette kan medføre at andre misforstår, eller ikke samarbeider slik tungbilføreren forventer - hvordan interessekonflikter kan reduseres ved å ta hensyn til andre trafikantgruppers behov og interesser - hvordan yrkesetikk og det å representere en bransje kan virke positivt Tema 1.2 Forståelse for regler og krav Eleven skal: 1. kjenne til helsekrav, alderskrav og andre regler om førerkort som gjelder generelt for alle tungebilklasser 2. vite at det kreves kunnskap om lover og forskrifter om kjøre- og hviletid, fartsskriver, kjøring i utlandet, pliktmessig avhold, fartsregler, hastighetsbegrenser, yrkestransport - litt om førerkortbestemmelser, helsekrav mv., henvisninger til annet regelverk og til trinn 3 i opplæringen - forståelse for at det er utformet et regelverk som spesielt skal ivareta sikkerhets- og konkurranseforhold for kjøring med tunge kjøretøy 11

12 Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse På trinn 2 er målene rettet mot elevens læring og kjøretøyet. Elevene skal lære å kjøre bussen teknisk riktig uten å måtte rette oppmerksomheten mot andre trafikanter. Å kjøre teknisk riktig vil også innebære at kjøringen er økonomisk og mest mulig miljøvennlig. God kjøreteknisk ferdighet er nødvendig for å få utbytte av treningen på trinn 3. Kunnskap om kjøretøyet bidrar til sikkerhet. Kunnskapen bidrar også til at eleven lærer de kjøretekniske ferdighetene raskere og med mer forståelse. Den avsluttende veiledningstimen etter trinn 2 er obligatorisk. Temaer og hovedmomenter i trinn 2 forutsettes å bli videreført i trinn 3 og 4, samtidig som de vil være en del av grunnlaget for oppgavene som blir gitt ved førerprøven. Mål for trinn 2 Etter å ha gjennomført trinn 2 skal eleven skal ha tilstrekkelig teknisk kjøreferdighet til å ha utbytte av opplæringen i trinn Eleven skal ha så god teknisk kjøreferdighet at oppmerksomheten kan flyttes fra eget kjøretøy til trafikkbildet og samhandlingen med andre trafikanter 2.2 Eleven skal kunne ivareta førerens ansvar for kontroll og tilsyn med bussen 2.3 Eleven skal ha gjennomført en avsluttende obligatorisk veiledningstime 2.1 Grunnleggende kjørekompetanse Delmål Eleven skal: 1. kunne bruke minibussens betjeningsanordninger som pedaler, gir, bremser, varme- og ventilasjonsanlegg, viskere, spylere og vindusbetjening riktig 2. kunne plassere minibussen riktig i kjørefeltet med tilstrekkelig sikkerhetsmargin til siden 3. kunne stanse minibussen ved vegkant med korrekt observasjon, tegngiving og plassering 4. vite hvordan føreren må sitte for å redusere områdene rundt minibussen hvor andre trafikanter kan være skjult 5. kunne bruke giret presist og rolig, og velge riktig gir i forhold til fart, turtall, føre og kjøretøyets last 6. ved svinging ha et bevisst forhold til rattbevegelser, siktbehov, plassering og plassbehov 7. ha riktig kjøreteknikk i nedoverbakker 8. ha riktig kjøreteknikk i motbakker 9. kunne rygge forsvarlig mot angitt mål med minst mulig påkjenninger for kjøretøyet Tema Forberedende kjøring - innstilling av sete og speil, sittestilling, sikt - bruk av defroster, varme- og ventilasjonsanlegg, viskere, spylere og vindusbetjening - betjening av pedaler, gir og bremsesystem - bruk av koplingspedalen slik at kjøringen blir myk og behagelig - igangsetting og stans 12

13 Tema Kjøring rett fram - plassere bussen riktig i kjørefeltet - skaffe seg sikkerhetsmarginer på begge sider Tema Stans - bruke bremsesystemet på en effektiv og behagelig måte - kunne stanse ved vegkant med korrekt observasjon, tegngiving og plassering Tema Blindsoner - områder rundt bussen hvor andre trafikanter kan være skjult - betydningen førerens sittestilling har for omfanget av blindsoner - hvordan føreren kan skaffe seg bedre sikt Tema Giring - bruke giret presist og rolig - velge riktig gir i forhold til fart, turtall, føre, vegens stigning/helling og kjøretøyets last Tema Sving til høyre og venstre - bevisst forhold til rattbevegelser, siktbehov og plassbehov - plassering og fartstilpasning foran, gjennom og etter sving Tema Kjøring i utforbakke - fartsreduksjon før bakken - valg av gir - bruk av hjelpebrems - bremseteknikk Tema Kjøring i motbakke - fartsnivå før bakken - turtall og utnyttelse av motoreffekt - tidspunkt for girskifte - bruk av parkeringsbrems ved igangsetting i motbakke Tema Rygging - rygge, vende og parkere i lav fart med minst mulig påkjenninger for bussen - rygge mot angitt mål - planlegging - vurdere behov for og plassering av hjelpeperson - gi nødvendige beskjeder til eventuell hjelpeperson 13

14 2.2 Kjøretøykompetanse Delmål Eleven skal: 1. ha kjennskap til bussens oppbygging 2. ha kjennskap til hvordan servostyring fungerer og kan kontrollere om det er rett mengde olje i servostyringen 3. kunne kontrollere felg, dekk og eventuelt justere lufttrykk 4. kunne legge kjettinger på bussens hjul og redegjøre for faremomenter ved pålegging og kjøring med kjettinger 5. ha tilstrekkelig kunnskap om bussens bremser til å ivareta førerens ansvar for kontroll av bremsene 6. vite hvordan en dieselmotor fungerer og kan utføre kontroll av oljemengde i motor og kjølevæske 7. vite hvordan en skal unngå å skade drivverkets hoveddeler, kopling, girkasse, mellomaksel, differensial og drivaksler 8. ha kjennskap til det elektriske anlegget med hoveddelene, batteri, dynamo, starter, lys, eventuelle ekstralys og sikringer 9. ha kjennskap til bussens nødutstyr og nødutganger 10. ha innøvd rutiner for daglig tilsyn med bussen Generelt skal eleven ha kjennskap til bruk av kjøretøyet og faremomenter ved slitasje eller manglende vedlikehold. Tema Bussens oppbygging - kjennskap til hvordan bussen er bygget Tema Bussens styring - kjennskap til hvordan servostyring fungerer - enkel kontroll av servostyring - med eventuell støtte i instruksjonsbok, kontrollere om det er rett mengde olje i servostyringen Tema Bussens hjul - kunnskap om felg og dekk, visuell kontroll av skader og slitasje - ettertrekking av hjulmuttere - kontroll og eventuell justering lufttrykk - krav til mønster i dekkets slitebane - dekkdimensjoner i samsvar med bussens vognkort Tema Bruk av kjettinger - pålegging av kjettinger på bussens hjul - faremomenter ved pålegging og kjøring med kjettinger - bestemmelser om medbringing av kjetting Tema Bussens bremser - prinsipiell kunnskap om bussens bremser - betydningen av kontroll og vedlikehold av bremsene 14

15 - bremsenes alarmfunksjoner - kunne avgjøre om oppladingstiden for trykkluftanlegget er normal - hvordan påløpstiden påvirker bremselengden - kontroll av bremsens frostsikring - hvordan glassering av bremsebelegg oppstår og hvordan føreren kan motvirke dette - kontroll av bremseanleggets mekaniske overføringer Tema Bussens motor - prinsipiell kjennskap til hvordan en dieselmotor fungerer - framgangsmåte for å få startet igjen når bussen er kjørt tom for diesel - hvordan eventuell kaldstartanordning brukes - kontroll av oljemengde i motor - kontroll av mengde kjølevæske - varselanordninger som gir informasjon motorens driftstilstand Tema Bussens drivverk - kopling - girkasse - mellomaksel - differensial - drivaksler - om giring og sluring - forholdsregler ved sleping - automatiske girsystemer Tema Bussens elektriske anlegg - kjennskap til det elektriske anlegget med hoveddelene, batteri, dynamo, starter og strømforbrukere - skifte av sikringer og mulige årsaker til at de må skiftes - skifte lyspærer i bussens hovedlys Tema Nødutstyr - brannslukningsutstyr - førstehjelpsutstyr - nødutganger Tema Daglig tilsyn Eleven skal kunne utføre daglig tilsyn på bussen. Tilsynet kan utføres etter bussens instruksjonsbok, men skal minst omfatte: - kontroll av motorolje, kjølevæske, spylevæske og bremsevæske (for busser som har slike bremser). - visuell kontroll av lys og dekk - visuell kontroll av plassen under bussen ved å se etter tegn til lekkasje av drivstoff, kjølevæske, smøreolje - å lytte etter trykkluftlekkasje rundt bussen (matersystem) og fra førerplassen, trå ned bremsepedalen (manøversystem) Ved start av motor skal eleven kontrollere at informasjon på instrumentbordet fungerer. Hvis varsel om feil skal eleven, eventuelt med støtte i bussens instruksjonsbok, vite hva sjåføren må gjøre. 15

16 Eleven skal: - observere ladetid på trykkluften hvis trykket er gått ned - kontrollere bussens styring 2.3 Obligatorisk veiledningstime Den avsluttende veiledningstimen etter trinn 2 er obligatorisk. Veiledningstimen skal inneholde både praktisk kjøring og en veiledningssamtale. Med utgangspunkt i kjøringen, skal elev og lærer sammen vurdere om eleven har god nok teknisk kjøreferdighet til at eleven kan flytte oppmerksomheten fra eget kjøretøy til samhandlingen med andre trafikanter. Læreren skal foreta en helhetsvurdering av kjøreferdighetene, uten å være opptatt av småfeil. Som vurderingsgrunnlag kan lærer for eksempel gi eleven følgende oppgaver: - starte bussen på rett strekning, øke farten, gire til høgeste gir og holde stø kurs i fart opp til km/t - redusere farten og stanse ved angitt sted på en behagelig måte - starte bussen i motbakke og utforbakke, øke farten og foreta oppgiringer, redusere farten og stanse i bakken på en behagelig måte - gire ned og velge riktig gir før og i motbakker - gire ned og velge riktig gir før og i utforbakke - tilpasse farten og plassere bussen riktig i kjørebanen ved kjøring rett fram, til høyre og venstre med tanke på plassbehov, overheng mv. - tilpasse farten og plassere bussen hensiktsmessig ved møting og passering av hindringer - observere og gi tegn ved igangsetting, stans, svinging i kryss 16

17 Trinn 3 Trafikal del På trinn 3 er målene rettet mot eleven læring og bestemmelser i vegtrafikklovgivningen, kontroll og tilsyn med kjøretøyet, planlegging før kjøring og kjøring i variert trafikk. Den avsluttende veiledningstimen i trinn 3 er obligatorisk. Temaer og hovedmomenter i forutsettes å bli videreført i trinn 4, samtidig som de vil være en del av grunnlaget for oppgavene som blir gitt ved førerprøven. Ved avslutningen av trinn3 skal elevene i relativ nær framtid kunne bestå førerprøven og få førerkort for buss. Mål for trinn 3 Etter å ha gjennomført trinn 3 skal eleven ha den kompetansen som trengs til påbegynne opplæringen i trinn 4. Eleven skal: 3.1 ha kunnskap om aktuelle bestemmelser i vegtrafikklovgivningen 3.2 kunne planlegge kjøringen 3.3 kunne kjøre trygt, effektivt, miljøriktig og behagelig i variert trafikkmiljø i god samhandling med andre trafikanter 3.1 Vegtrafikklovgivningen Delmål Eleven skal: 1. ha kjennskap til forhold ved vegsystemet som er spesielle for buss 2. kunne beregne last og antall passasjer for bussen 3. vite hvordan passasjerer og last må være plassert av sikkerhetshensyn 4. har kunnskap regler for persontransport mot vederlag 5. kjenne til regler som gjelder for transport av farlig gods i buss når føreren ikke har særskilt kompetansebevis 6. kjenne kjøre- og hviletidsbestemmelsene og kan betjene fartskriver 7. kjenne aktuelle bestemmelser i lov om pliktmessig avhold 8. kjenne bestemmelser om forsikring for passasjerer og buss Tema Vegtrafikkloven, skiltforskriftene, trafikkreglene - kjennskap til forhold ved vegsystemet som er spesielle for buss, herunder aktuelle skilt, lysregulering og oppmerking Tema Beregning av antall passasjerer og last Kandidaten skal ved hjelp av vognkort, veglister og kart generelt beregne forholdet mellom antall passasjerer og hvor mye last bussen kan ha, ut fra en gitt bruksklasse. - bruk av vognkort, minibussens egenvekt, bredde og lengde - bruk av veglister og kart - vekt passasjerer og last Tema Plassering og sikring av last - passasjer, bilbelte - plassering av last, sikkerhetshensyn 17

18 Tema Persontransport mot vederlag - krav som stilles for å få kjøreseddel, samt at slik transport er løyvepliktig - befordringsvedtekter for persontransport - hvordan en bussfører skal forholde seg ved transport av personer som er funksjonshemmet Tema Transport av farlig gods - regler som gjelder for transport av farlig gods i buss når føreren ikke har særskilt kompetansebevis Tema Forskrift om kjøre- og hviletid - betjening av kjøretøyets fartsskriver - krav om oppbevaring av skiver - hvem forskrift om kjøre- og hviletid gjelder for - om lovlig kjøretid, påbudte pauser og hviletid Tema Lov om pliktmessig avhold - hvem loven om pliktmessig avhold gjelder for - hva loven fastsetter med hensyn til inntak av alkohol Tema Økonomisk ansvar - forsikring for buss og gods - litt om lov om vegfraktavtaler 18

19 3.2 Forberedelser til kjøring Delmål Eleven skal: 1. ha gode rutiner med hensyn til valg som må gjøres før kjøringen 2. kunne bruke aktuelle hjelpemidler og har gode rutiner med hensyn til å planlegge selve kjøringen Tema Valg før kjøringen Valg som må tas fordi en skal kjøre et kjøretøy for eksempel neste dag Gode rutiner med hensyn til ernæring, søvn, alkohol, planlegging av reisetidspunkt Tema Planlegging av kjøringen Planlegging kjøringen ut fra vilkår for bruk av store kjøretøy, kart, veglister mv. Kjørelengde, kjøretid, sted og hyppighet av pauser Type veg, forventet standard, sikt- og føreforhold Forventninger om ulike trafikkmiljø og trafikale utfordringer Vurdere miljømessige konsekvenser ved valg mellom forskjellige kjøreruter Hvordan finne frem underveis Rutinemessig kontroll av kjøretøyet før hver kjøring 3.3 Kjøring i trafikk Eleven skal kjøre i variert trafikk i områder hvor det er vanlig å kjøre buss. Eleven skal spesielt kjøre i områder hvor føreren stilles overfor større utfordringer enn personbilføreren. Det gjelder kjøring hvor det må tas spesielle hensyn til kjøretøyets størrelse og vekt, og kjøring i områder hvor føreren må ha fokus på faren for møteulykker. Delmål Eleven skal kjøre forsvarlig og ansvarsfullt: - i by- og tettstedstrafikk - på veger med høy fartsgrense - på smal svinget veg - i bratte utfor- og motbakke - veger med bredde- og vektbegrensninger og: 1. oppfatte trafikkbildet automatisk, ha god risikoforståelse og handle riktig 2. vise evne til god samhandling med andre trafikanter 3. gi tydelig informasjon til andre trafikanter 4. plassere kjøretøyet riktig 5. ha en god og behagelig kjørerytme 6. kjøre økonomisk og miljøvennlig 7. kunne vurdere egen kjørekompetanse 19

20 Tema Oppfatting av trafikkbildet - oppfatte trafikkbildet automatisk slik at oppmerksomheten rettes mot handlingene som skal iverksettes - i størst mulig grad forutse trafikksituasjonene - ved kjøring fram mot kryss, busslommer, utkjørsler og hindringer så tidlig som mulig innhente nødvendig informasjon - utnytte siktsoner ved utgangen av svinger - bruk av speil - etterkontroll ved passering av hindringer og myke trafikanter - metodisk kunne skaffe seg informasjon om trafikk like bak bussen - ha overblikk og kontroll over eventuell trafikk bak og ved siden av kjøretøyet før plassendring Tema Samhandling Hovedmomenter - tilpasse farten slik at o bussen ikke virker truende på andre trafikanter o andre trafikanter ikke unødig blir hindret eller forstyrret o passasjerer vil oppleve transporten som trygg og behagelig o unødig stans unngås - planlegge kjøringen slik at unødig feltskifte unngås - kunne vurdere å utnytte luker - møteulykker - forutse, tilpasse farten - bli forbikjørt - oppfatte ønske om forbikjøring, hjelpe til, tilpasse farten når andre må avbryte forbikjøringen - forbikjøring - risikoforhold Tema Informasjon til andre - tydelig kjøring - gi tegn tidlig - bussens plassering ved svinging i vegkryss, rundkjøring mv kan skape misforståelser - kjøring ut fra kollektivfelt og holdeplass Tema Plassering Hovedmomenter - ha nødvendig sikkerhetsmargin på begge sider slik at oppmerksomheten hovedsaklig kan rettes mot trafikale forhold - velge riktig plass i kjørebanen ut fra trafikkregler, skilter, oppmerking og hensynet til annen trafikk - ved forbikjøring av myke trafikanter, parkerte biler og hindringer, plassere kjøretøyet med ekstra sikkerhetsmargin - holde så stor avstand til kjøretøyet foran at det ikke oppstår fare for påkjøring hvis den foran sakner farten eller stanser - ha så stor avstand til den som kjører foran slik at forbikjøring kan skje uten fare og uten at trafikkrytmen forstyrres unødig Tema Kjørerytmen Hovedmomenter - ha forsvarlig, lovlig og behagelig kjørerytme - kunne stanse på den strekning eleven har oversikt over, og for enhver påregnelig hindring - Innta bremseberedskap ved kjøring hvor det er sannsynlig at det kan bli nødvendig å bremse - ta spesielle forholdsregler i områder før og etter gangfelt, holdeplasser og andre steder hvor myke trafikanter ferdes 20

21 - presis og behagelig kjøreteknikk - tilpasse fartsøkninger i forhold til o øvrig trafikk, vegen, føret og kjøretøyets akselerasjonsevne o eventuell fare for å velte - fartsreduksjon: o normalt slippe gasspedalen i god tid og bremse på en myk og behagelig måte o ved situasjoner som er vanskelig å forutse, kunne benytte hard oppbremsing o ved felt for fartsreduksjon ofte redusere farten før kjøretøyet er inne i feltet o ved avkjøring fra motorveg, rundkjøringer og krappe svinger redusere farten slik at det ikke oppstår fare for skrens eller velt - kjøring i motbakke: o lastens betydning o fartsnivå før bakken o turtall og utnyttelse av motoreffekt o tidspunkt for girskifte - kjøring i utforbakke: o lastens betydning o fartsreduksjon før bakken o valg av gir o bruk av hjelpebrems o bremseteknikk Miljøvennlig og økonomisk kjøring Hovedmomenter - kjøremåte som gir god driftsøkonomi og minst mulig miljøbelastning - forbruk av drivstoff - støy - utslipp av forurensende stoffer - kjøretøyslitasje - tomgangskjøring 3.4 Obligatorisk veiledningstime som avslutning på trinn 3 Den avsluttende veiledningstimen etter trinn 3 er obligatorisk. Veiledningstimen skal inneholde praktisk kjøring og en veiledningssamtale. Læreren skal sammen med eleven vurdere om eleven har tilstrekkelig kjørekompetanse til at eleven kan kjøre forsvarlig i en 4 - timers sammenhengende periode i krevende trafikkmiljø. Vurderingen av kjørekompetansen etter trinn 3 er skjønnsmessig. Eleven skal i relativ nær framtid kunne bestå førerprøven og få førerkort for buss. Dette innebærer at eleven snart skal ha ansvar for kjøretøy og passasjerer. Ved tilrådningen må læreren derfor må ta stilling til om eleven er nær det tidspunktet hvor eleven kan kjøre buss alene. Læreren skal eventuelt orientere om at elever som mangler tilstrekkelige kjøreferdigheter til å gjennomføre den praktiske obligatoriske opplæringen på en meningsfull måte, kan avvises på de aktuelle kursene. Læreren skal da orientere om at eleven kan si seg uenig i avvisningen, og at spørsmålet om avvisning kan legges fram for regionskontoret. 21

22 Trinn 4 Avsluttende opplæring Opplæringen på trinn 4 er rettet mot elevenes risikoforståelse. Foruten trening og perfeksjonering før førerprøven, skal eleven ha deltatt på flere obligatoriske kurs. Omfanget av den obligatoriske opplæringen avhenger av hvilket førerkort eleven har fra før. Mål for trinn 4 Etter å ha gjennomført trinn 4 skal eleven ha den kompetansen som trengs for å kunne kjøre bil i samsvar med hovedmålet for opplæringen til førerkort klasse D. Eleven skal ha deltatt på følgende av de obligatoriske kursene for førere av tunge kjøretøy: 4.1 Kurs i ulykkesberedskap 4.2 Sikkerhetskurs på veg 4.4 Sikkerhetskurs på bane Frivillig kurs: 4.3 Kurs i sikring av last er frivillig. Lærestoffet finnes i læreplanen for klasse C. Det vil ikke bli vurdert ved førerprøven for klasse D. Nærmere om 4.2 Sikkerhetskurs på veg For elever som har tatt Sikkerhetskurs på veg i en annen tungbilklasse, gjelder følgende: Kursene for klasse C1 og D1 er på 4 timer, hvorav 3 timer er egenkjøring. Ved utvidelse fra klasse C1 til D1, eller omvendt, behøver en ikke å ta sikkerhetskurset om igjen. Ved utvidelse fra klasse C1 til C eller D, blir kurset i den høyere klassen redusert med 2 timer. Ved utvidelse fra klasse D1 til C eller D, blir kurset i den høyere klassen redusert med 2 timer. Kursene i klasse C1E og D1E er på 4 undervisningstimer, hvorav 3 timer er egenkjøring. Ved utvidelser mellom disse klassene behøver en ikke å ta sikkerhetskurset på veg om igjen Kursene for klasse C og D er på 6 timer, hvorav 4 timer er egenkjøring kjøring. Ved utvidelse fra klasse C til D, eller omvendt, behøver en ikke å ta sikkerhetskurset på veg om igjen. 22

23 4.1 Kurs i ulykkesberedskap Eleven skal ha deltatt på et 9 timers obligatorisk kurs i ulykkesberedskap, dersom eleven ikke har gjennomgått tilsvarende kurs tidligere. Eleven må ha deltatt i alle kursets timer og øvelser for å få det godkjent. Kurset må være gjennomført før eleven går opp til førerprøven. Mål for kurs i ulykkesberedskap Kurset skal bidra til at eleven kan være ressursperson når en trafikkulykke eller krisesituasjon oppstår og til at eleven med sin opptreden kan bidra til å redusere skadeomfanget ved trafikkulykker og eventuell brann på skadested. Delmål Eleven skal: 1. kunne utføre livreddende førstehjelp 2. kunne iverksette riktige tiltak ved brann og røykutvikling 3. kunne utføre viktige oppgaver ved skadested 4. ha kunnskap om krisehjelp Tema Livreddende førstehjelp Eleven skal gjennom demonstrasjoner og praktiske øvelser lære: - å foreta en rask og overfladisk vurdering av en skadet eller akutt syk person ved å se på, snakke med og ta på pasienten - å sikre frie luftveier hos både liggende og sittende pasienter - å stanse ytre blødninger - å stabilisere hode og nakke ved mistanker om skader i nakke og rygg - basale Hjerte-Lunge Redning (HLR) tiltak Eleven skal kunne utføre tiltak som forebygger indre blødninger, sirkulasjonssvikt og nedkjøling. Tema Opptreden ved brann og røykutvikling Eleven skal kjenne til: - hvordan kjøretøy som har farlig gods i lasten er merket - aktuelle tiltak på et skadested hvor et kjøretøy som er merket etter ADR forskriften er involvert - generelle problemer ved røykutvikling og opptreden i røykfylte områder - brann- og røykutvikling i tunneler, herunder evakueringsløsninger - brann- og røykutvikling i kjøretøy, herunder evakueringsteknikk - brannslukkingsapparater (plassering i kjøretøyer, klargjøring, bruk og tømmetid) - andre slukkemidler - brannårsaker og brannutvikling - hvordan branntilløp kan oppdages tidlig - steder og områder i kjøretøy hvor det erfaringsmessig kan oppstå et branntilløp Eleven skal delta i praktiske øvelser under veiledning og kunne: - klargjøre brannlukningsapparater til bruk - slukke brann med pulverapparat og teppe - bruke et egnet slokkemiddel på brann i kjøretøy og andre steder i forbindelse med en ulykke eller krisesituasjon Tema Skadestedsledelse Eleven skal gjennom demonstrasjoner og praktiske øvelser lære: - hvilke oppgaver som må gjøres ved et skadested før fagpersonell kommer - å varsle 113, og kjenne til funksjonene ved medisinsk nødtelefon - å sikre et skadested 23

24 Tema Psykisk krisehjelp Eleven skal ha kunnskap om: - typiske kritiske situasjoner og ulykker i trafikken - vanlige psykiske reaksjoner som kan forekomme hos de berørte - hvordan kriserammede kan hjelpes: forskjellige metoder og modeller for hjelp, herunder selvhjelp og kollegastøtteordninger - hvorfor krisehåndtering er viktig - 24

25 4.2 Sikkerhetskurs på veg Eleven skal ha deltatt på et 6 timers obligatorisk sikkerhetskurs på veg. Kurset dekker også Sikkerhetskurs på veg klasse C. For elever som har førerkort klasse C1 eller D1, er kurset på 4 timer. Mål for sikkerhetskurs på veg Eleven skal foreta de kjøreforberedelser som er en førers ansvar, og kunne kjøre forsvarlig i en lengre, sammenhengende periode. Delmål Eleven skal: 1. har planlegge en kjørerute hvor ut fra vilkår for bruk av store kjøretøy, kart, veglister og andre hjelpemidler 2. kjøre forsvarlig i en sammenhengende periode på 4 timer: - i by - og tettstedstrafikk - på veger med høy fartsgrense - på smal, svinget landeveg - i bratte med - og motbakker - på steder hvor det må tas hensyn til høyde -, bredde og vektbegrensninger 3. gjennom erfaringsutveksling og refleksjon utvikle selvinnsikt, risikoforståelse og evne til å vurdere egen kjørekompetanse Tema Innledning og klargjøring Varighet: cirka 1 undervisnings time Kursets målsetting. Om forberedelser før kjøring. Tretthet og konsentrasjonssvikt. Gode rutiner med hensyn til søvn, alkohol, valg av reiseruter, planlegging av reisetidspunkt og andre valg som må tas fordi en skal kjøre et kjøretøy for eksempel neste dag. Gjennomgang av kjørerute, repetisjon av regler for kjøretøyets tyngde, høyde, lengde og bredde, kontroll av kjøretøy før og etter kjøring. Eleven skal forstå at - kjøring med buss er en del av et sosialt samspill hvor det stilles spesielle krav til førerens vurdering av trafikksituasjonene - føreren ved feilhandling kan forårsake alvorlige ulykker og at konsekvensene etter en tungbilulykke ofte blir dramatiske Tema Kjøring på landeveg Eleven skal kjøre i 4 sammenhengende undervisningstimer. Eleven skal over tid beherske kjøring med buss: a. i by - og tettstedstrafikk b. på veger med høy fartsgrense c. på smal, svinget landeveg d. i bratte med - og motbakker e. på steder hvor det må tas hensyn til høyde -, bredde og vektbegrensninger. Eleven skal på selvstendig grunnlag under hele kjøringen kunne: - vurdere risikoforhold - kjøre med flyt og sikkerhet 25

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2004. Førerkortklasse C1 og C1E

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2004. Førerkortklasse C1 og C1E Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2004 Læreplan Førerkortklasse C1 og C1E Veiledning Håndbok V854 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er fra

Detaljer

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK OPPLÆRING Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped Vegdirektoratet Mai 2002 INNHOLD Kap. 1 Innledning 3 1.1 Orientering om førerkort klasse M kode 147 3 1.2 Hovedmål

Detaljer

Kapittel 4 Opplæringen i klassene B kode 96 og BE

Kapittel 4 Opplæringen i klassene B kode 96 og BE Kapittel 4 Opplæringen i klassene B kode 96 og BE Hovedmål for opplæring klasse B kode 96 og BE, jf 12-1 Etter å ha gjennomført føreropplæring i klasse BE, skal eleven ha den kompetansen som trengs for

Detaljer

LÆREPLAN KLASSE B OG BE

LÆREPLAN KLASSE B OG BE LÆREPLAN KLASSE B OG BE Fastsatt av Vegdirektoratet 15.10.2004 1 Innledning I II III IV V Generell del Opplæringen i klasse B Læreplan klasse B Opplæringen i klasse BE Læreplan klasse BE 2 INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer

Føreropplæringen fra

Føreropplæringen fra Føreropplæringen fra 1.1.2005 DISPOSISJON Ny føreropplæring bakgrunn Prinsipper Trinnvis modell Obligatoriske veiledningstimer Rapportering når trinnet er gjennomført Trinn 2 Tekniske ferdigheter Trinn

Detaljer

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Forslag til endringsforskrift til forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen

Detaljer

Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE Vegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning 05.07.2013 Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE VEILEDNINGER Håndbok 252 Læreplan Førerkort klasse B, B kode 96 og BE Fastsatt

Detaljer

Førerkortklasse D og DE

Førerkortklasse D og DE Håndbok Håndbok 258 Læreplan Førekortklasse D og DE Veiledning Læreplan Førerkortklasse D og DE 258 12.04 Læreplan Førerkortklasse D og DE Fastsatt av Vegdirektoratet 15.10.2004 med endringer av 20.04.2005.

Detaljer

Førerkortklasse C og CE

Førerkortklasse C og CE Håndbok C Håndbok 257 Læreplan Førekortklasse C og CE Veiledning Læreplan Førerkortklasse C og CE 257 12.04 Læreplan Førerkortklasse C og CE Fastsatt av Vegdirektoratet 15.10.2004 med endringer av 20.04.2005.

Detaljer

Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4.

Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4. Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4. Øvingsmiljøet vil variere avhengig av tilgjengelig øvingsområde.

Detaljer

Ny opplæring klasse B

Ny opplæring klasse B Hovedmål Etter å ha gjennomført trafikkopplæringen i klasse B skal eleven ha den kompetansen som er nødvendig for å kjøre bil på en ansvarlig måte. Eleven skal ha de kunnskaper og ferdigheter, den selvinnsikt

Detaljer

Eleven skal i tillegg til sikkerhetskurs på veg ha tilstrekkelig øving til å kunne kjøre i samsvar med hovedmålet.

Eleven skal i tillegg til sikkerhetskurs på veg ha tilstrekkelig øving til å kunne kjøre i samsvar med hovedmålet. T R I N N M Å L, K U R S M Å L, D E L M Å L O G A K T U E L T I N N H O L D I K L A S S E A M 1 4 6 : : V 8 5 2 L Æ R E P L A N F Ø R E R K O R T K L A S S E R 4.1.1 Kjøring i tettsted og i landevegsmiljø

Detaljer

Prosjekt Revidering av læreplaner tunge klasser. Kåre Robertsen

Prosjekt Revidering av læreplaner tunge klasser. Kåre Robertsen Prosjekt Revidering av læreplaner tunge klasser Kåre Robertsen Deltagende i prosjektet Mandat / oppdraget ü Tydeliggjøre målformuleringene ü Sikre læreren didaktisk handlingsrom ü Gjennomgå innholdet ü

Detaljer

C1, C, D1, D, C1E, CE, D1E

C1, C, D1, D, C1E, CE, D1E Vedlegg nr Kommentarer til forslag som gjelder føreropplæring tunge kjøretøy Om nye læreplaner for klassene C1, C, D1, D, C1E, CE, D1E og DE Om krav til undervisningspersonell Om forslag om endring av

Detaljer

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse Generelt Tema og hovedmomenter fra trinn 2 forutsettes videreført i trinn 3 og 4, samtidig som de er en del av grunnlaget for oppgavene som blir gitt til den teoretiske

Detaljer

Paradigmer i føreropplæringen

Paradigmer i føreropplæringen Paradigmer i føreropplæringen Sonja Sporstøl Seksjonsleder Trafikant Paradigme For å kunne kalle noe et paradigmeskifte må det være en radikal uenighet blant representanter for disiplinen det gjelder Et

Detaljer

Skolereglement og priser

Skolereglement og priser Trafikalt Grunnkurs Trafikalt Grunnkurs gjelder for de som er yngre enn 25 år, og som skal ta førerkort for første gang. Du må være fylt 15 år for å kunne delta på Trafikalt Grunnkurs. Det er 4 obligatoriske

Detaljer

2.3 Trinnvurdering jf. 7-5

2.3 Trinnvurdering jf. 7-5 Med kravet om at eleven skal beherske grunnleggende kjøretøybehandling menes at nivået skal være godt nok til at oppmerksomheten rettes mot trafikkbildet. Dette er en forutsetning for å ha godt utbytte

Detaljer

Læreplan for førerkortklasse D1 og D1E

Læreplan for førerkortklasse D1 og D1E 2016 Læreplan for førerkortklasse D1 og D1E HÅNDBOK V855 (13. DESEMBER 2016) Innhold Kapittel 1 hentes fra håndbok V851 (Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE)... 5 Kapittel 2 Opplæringen i klasse

Detaljer

Førerkortklasse B og BE

Førerkortklasse B og BE Håndbok B Håndbok 252 Læreplan Førekortklasse B og BE Veiledning Læreplan Førerkortklasse B og BE 252 12.04 Læreplan Førerkortklasse B og BE Fastsatt av Vegdirektoratet 15.10.2004 Om å veilede.at man,

Detaljer

din kunnskapspartner 20.12.2010 1

din kunnskapspartner 20.12.2010 1 20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein

Detaljer

Læreplan Førerkortklasse C og CE

Læreplan Førerkortklasse C og CE Vegdirektoratet 2016 Læreplan Førerkortklasse C og CE VEILEDNING Håndbok V856 V856 LÆREPLAN FØRERKORTKLASSER Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet

Detaljer

LÆREPLAN KLASSE M 147 Fastsatt av Vegdirektoratet 30.06.2009

LÆREPLAN KLASSE M 147 Fastsatt av Vegdirektoratet 30.06.2009 LÆREPLAN KLASSE M 147 Fastsatt av Vegdirektoratet 30.06.2009 Versjon 1 1 Innledning... 3 Kapittel I Generell del... 4 Utvikling av trafikal kompetanse... 4 Temaer i trafikkopplæringen... 5 Undervisningen...

Detaljer

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Forord 7 Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Mål for trinn 1 trafikalt grunnkurs Etter å ha gjennomført trinn 1 skal du ha det grunnlaget som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring ha så god forståelse

Detaljer

Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE Vegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning 05.07.2013 Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE VEILEDNINGER Håndbok 252 Læreplan Førerkort klasse B, B kode 96 og BE Fastsatt

Detaljer

Statens vegvesen. Høring Forslag til endring i forskrift av 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Statens vegvesen. Høring Forslag til endring i forskrift av 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Statens vegvesen Likelydende brev Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Victoria Christine Tvenge / 16/26575-3 02.05.2016 22073471 Høring Forslag

Detaljer

Bryne Trafikk. Sikkerhetskontroll av bil

Bryne Trafikk. Sikkerhetskontroll av bil Bryne Trafikk Sikkerhetskontroll av bil Sikkerhetskontroll av bil.! Gjennomgås i trinn 2.! Du vil få spørsmål fra sikkerhetskontroll av bil på førerprøven. Betjeningsorganer Beskriv og forklar bruken av

Detaljer

Læreplan. Kompetansebevis for utrykningskjøring

Læreplan. Kompetansebevis for utrykningskjøring Læreplan Kompetansebevis for utrykningskjøring Fastsatt av Vegdirektoratet 1. juli 2009 1 Innhold: Kapittel I - GENERELL DEL... 3 Utvikling av trafikal kompetanse... 3 Gjennomgående temaer i trafikkopplæringen...

Detaljer

Læreplan og forskri0 klasse B, B kode 96 og BE

Læreplan og forskri0 klasse B, B kode 96 og BE Læreplan og forskri0 klasse B, B kode 96 og BE Arbeidet og presentasjonen omfa2er kun TGK og klasse B Presentasjonen blir gjort ;lgjengelig på www.?p.no Rolf Robertsen, Høgskolen i Nord Trøndelag, avd.

Detaljer

Læreplan førerkortklasse D og DE

Læreplan førerkortklasse D og DE 2016 Læreplan førerkortklasse D og DE HÅNDBOK V857 (13. DESEMBER 2016) Innhold Kapittel 1 hentes fra håndbok V851 (Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE)... 5 Kapittel 2 Opplæringen i klasse

Detaljer

Fasit Arbeidsbok Førerkortboka klasse B

Fasit Arbeidsbok Førerkortboka klasse B Jarl Ove Glein Ståle Lødemel Fasit Arbeidsbok Førerkortboka klasse B 2. utgave 2005 ISBN 82-562-6364-4 Trinn 2 Førerkortet 1 a, b, d, e 2 a, b, c, e 3 a, d, e 4 a, b, e 5 b, c, d, e 6 a, c, e Vogntogoppgaver

Detaljer

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring Veien til førerkort Dagens føreropplæring har fire trinn og avsluttes etter oppkjøring. Skal resultatet bli bra, bør du sette av minst 100 timer til øvelseskjøring. Det fremste målet med føreropplæringen

Detaljer

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Lykke til med førerkort antena1wheel.mpeg antena1wheel.mpeg 2 Regler og informasjon Kontaktskjema for skolen Skolens regler for kjøretimer og avbestilling m.m. Kursets

Detaljer

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Etter trafikalt grunnkurs kontaktet vi en trafikkskole og tok de første kjøretimene. Vi tok noen timer på trafikkskolen, øvde privat, tok nye timer osv. Det var en

Detaljer

Læreplan Brannvern ved utførelse av varme arbeider

Læreplan Brannvern ved utførelse av varme arbeider Læreplan Brannvern ved utførelse av varme arbeider Fastsatt av Norsk brannvernforening den 26. november 2012 Innhold Innledning... 3 Kapittel 1 Generelt... 4 Utvikling av kompetanse... 4 Temaer i opplæringen...

Detaljer

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Forord Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Mål for trinn 1 trafikalt grunnkurs Etter å ha gjennomført trinn 1 skal du ha det grunnlaget som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring ha så god forståelse

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

Læreplan Førerkortklasse A1, A2 og A

Læreplan Førerkortklasse A1, A2 og A 1 Læreplan Førerkortklasse A1, A2 og A Fastsatt av Vegdirektoratet 19. januar 2013 2 Om å veilede.at man, når det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske et bestemt sted hen, først og fremst må passe

Detaljer

ÅRSPLAN, Trafikalt Grunnkurs ved Froland Ungdomsskole. Praktisk gjennomføring. Tim er 1 og 2. Tema Læreplanmål Hensikt / formål 1.

ÅRSPLAN, Trafikalt Grunnkurs ved Froland Ungdomsskole. Praktisk gjennomføring. Tim er 1 og 2. Tema Læreplanmål Hensikt / formål 1. ÅRSPLAN, Trafikalt Grunnkurs ved Froland Ungdomsskole Tim er 1 og 2 3 og 4 Tema Læreplanmål Hensikt / formål 1.1 Trafikkopplæring 1.2 Grunnleggende forståelse for trafikk Eleven skal 1. kjenne til formelle

Detaljer

Håndbok. Veiledning. Håndbok 254 Læreplan Førekortklasse T. Læreplan. Førerkortklasse T 12.04

Håndbok. Veiledning. Håndbok 254 Læreplan Førekortklasse T. Læreplan. Førerkortklasse T 12.04 Håndbok Veiledning T Håndbok 254 Læreplan Førekortklasse T Læreplan Førerkortklasse T 254 12.04 Læreplan Førerkortklasse T Fastsatt av Vegdirektoratet 15.10.2004 Om å veilede.at man, når det i sannhet

Detaljer

Vegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning 05.07.2013. Læreplan for førerkortklasse A1, A2 og A

Vegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning 05.07.2013. Læreplan for førerkortklasse A1, A2 og A Vegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning 05.07.2013 Læreplan for førerkortklasse A1, A2 og A VEILEDNINGER Håndbok 251 Læreplan Førerkort klasse A1, A2 og A Fastsatt av Vegdirektoratet

Detaljer

Læreplan for førerkortklasse C og CE

Læreplan for førerkortklasse C og CE 2016 Læreplan for førerkortklasse C og CE HÅNDBOK V856 (13.DESEMBER 2016) Innhold Kapittel 1 hentes fra håndbok V851 (Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE)... 5 Kapittel 2 Opplæring i klasse

Detaljer

Læreplan. Kompetansebevis for utrykningskjøring

Læreplan. Kompetansebevis for utrykningskjøring Læreplan Kompetansebevis for utrykningskjøring Fastsatt av Vegdirektoratet 1. juli 2009 1 Innhold: Kapittel I - GENERELL DEL... 3 Utvikling av trafikal kompetanse... 3 Gjennomgående temaer i trafikkopplæringen...

Detaljer

Oktober Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning

Oktober Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning Oktober 2013 Førerkortklasse B Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning 2 Hensikten med heftet Tid og samarbeid 3 Dette heftet er ment å være en enkel veiledning til deg som ønsker å bli

Detaljer

Høring ny føreropplæring alle klasser - mv

Høring ny føreropplæring alle klasser - mv Høring ny føreropplæring alle klasser - mv 1. Presentasjonen Vegdirektoratet sender med dette forslag til ny føreropplæring for alle klasser på høring. Allerede i forbindelse med behandlingen av St. melding

Detaljer

Modulbasert opplæring

Modulbasert opplæring Modulbasert opplæring KLASSE B Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Kurset skal inneholde følgende temaer: Tema 1: Trafikkopplæringen Tema 2: Grunnleggende forståelse for trafikk Tema 3: Mennesket i trafikken Tema

Detaljer

Sikkerhetskontroll BE

Sikkerhetskontroll BE 1. Daglig kontroll Still sittestilling, ratt, hodestøtte og speil i bilen. (Sensor forventer at elev setter i gang med dette TILKOBLING TILHENGER uoppfordret.) LYS: Blinklys, Bremselys,Baklys og skiltlys

Detaljer

Førerkortklasse A1 og A

Førerkortklasse A1 og A Håndbok A Håndbok 251 Læreplan Førekortklasse A1 og A Veiledning Læreplan Førerkortklasse A1 og A 251 12.04 Læreplan Førerkortklasse A1 og A Fastsatt av Vegdirektoratet 15.10.2004 Om å veilede.at man,

Detaljer

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m Innhold Sidetall i arbeidsboka Sidetall i fasit Trinn 2... 4 Trafikkopplæring og førerkort - side 9... 4 Øvingskjøring - side 9... 4 Førerprøve - side 0... 4 Trafikkulykker - side... 4 Fysiske lover og

Detaljer

Løsningsforslag til spørsmål og oppgaver

Løsningsforslag til spørsmål og oppgaver Løsningsforslag til spørsmål og oppgaver Side 10 1 1. Se målene på side 9 i læreboka. 2. Fritid, hobby, transportmiddel til og fra jobb m.m. 3. Bli en sikrere fører, forstå andre trafikanter m.m. 4. Forberede

Detaljer

Læreplan klasse S juni 2006. Læreplan Førerkort klasse S

Læreplan klasse S juni 2006. Læreplan Førerkort klasse S Læreplan Førerkort klasse S 1 Innledning (felles for alle lette klasser) Bakgrunn I Nasjonal Transportplan 2002-2011 (NTP) pekes det på behovet for en helhetlig behandling av hele føreropplæringen og for

Detaljer

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Veke Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: 34-35 Introduksjon av faget- samla gruppe 36 og 38-40 Foreta risikovurdering av egen skolevei og forklare sammenhengen

Detaljer

Ny opplæring. Tunge førerkortklasser

Ny opplæring. Tunge førerkortklasser Ny opplæring Tunge førerkortklasser Obligatorisk opplæring tunge klasser før 01.01.2005 PÅ VEG Klasse C1 0 timer Klasse C1E 0 timer Klasse C 0 timer Klasse CE 0 timer Klasse D1 0 timer Klasse D1E 0 timer

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2004. Førerkortklasse M 146

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2004. Førerkortklasse M 146 Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2004 Læreplan Førerkortklasse M 146 Veiledning Håndbok V852 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni

Detaljer

Ledsagerveiledning for privat øvelseskjøring - Personbil

Ledsagerveiledning for privat øvelseskjøring - Personbil Ledsagerveiledning for privat øvelseskjøring - Personbil Om Læreverket Førerkortboka Personbil Ledsagerveiledningen, sammen med læreboka Personbil, interaktive testoppgaver og et forpliktende opplæringsprogram

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

NORMALPLAN FOR FØREROPPLÆRING

NORMALPLAN FOR FØREROPPLÆRING Vegdirektoratet NORMALPLAN FOR FØREROPPLÆRING Førerkort klasse B Fastsatt av Vegdirektoratet 15. november 1994 med hjemmel i forskrift av 14. desember 1968 nr. 9352 om trafikkopplæring m.v. 3 første ledd.

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -

Detaljer

Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved. HiNT trafikkskole

Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved. HiNT trafikkskole Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved HiNT trafikkskole Stjørdal august 2015 Innhold Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved HiNT Trafikkskole... 1 Orientering om vår trafikk-

Detaljer

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til endringsforskrifter Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og

Detaljer

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON Følgende punkter skal legges til grunn for gjennomføringen: Målsetting Opplæringen skal kvalifisere lærlingen til: - Førerkort klasse C og CE. - Obligatorisk kjøring i Grunnopplæring

Detaljer

Ledsagerveiledning. Personbil. Jarl Ove Glein og Ståle Lødemel

Ledsagerveiledning. Personbil. Jarl Ove Glein og Ståle Lødemel Ledsagerveiledning Personbil Jarl Ove Glein og Ståle Lødemel Førerkortboka Klasse b 1 NKI Forlaget AS 2011 1. utgave, 1. opplag 2011 Utgiver: NKI Forlaget AS Postboks 111, 1319 Bekkestua Besøksadresse:

Detaljer

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I EVENTYRÅSEN BARNEHAGE. MÅLGRUPPE: BARN,FORELDRE OG ANSATTE MÅL: Forebygge trafikkulykker. Barna: Gi barna erfaringer og gode holdninger

Detaljer

Henry Ford. Kvalitet betyr å gjøre det riktig når. ingen ser på. Gjelder oss alle!

Henry Ford. Kvalitet betyr å gjøre det riktig når. ingen ser på. Gjelder oss alle! Henry Ford Kvalitet betyr å gjøre det riktig når ingen ser på Gjelder oss alle! Hvorfor tilsyn? Trafikksikkerhet Sikre like konkurransevilkår Hindre svindel Sikre forbrukerrettigheter Miljø Tilsyn er...

Detaljer

Vurdering som læringsverktøy kan verktøyet brukes på ulike måter? Eva Brustad Dalland HINT

Vurdering som læringsverktøy kan verktøyet brukes på ulike måter? Eva Brustad Dalland HINT Vurdering som læringsverktøy kan verktøyet brukes på ulike måter? Eva Brustad Dalland HINT Vurderingsformen er kraftfull - Valg av vurderingsform har stor betydning for læring Valget av vurderingsform

Detaljer

Nasjonal transportplan for perioden 2002-2011:

Nasjonal transportplan for perioden 2002-2011: Nasjonal transportplan for perioden 2002-2011: Samferdselsdepartementet vil innføre eit modulbasert føraropplæringssystem vurdere nærmare omfang og emne for obligatorisk opplæring for alle førarkortklasser

Detaljer

Læreplan. Brannvern ved utførelse av varme arbeider

Læreplan. Brannvern ved utførelse av varme arbeider Læreplan Brannvern ved utførelse av varme arbeider Utarbeidet av Norsk brannvernforening og fastsatt av Prosjektstyret for varme arbeider desember 2014 Innhold Læreplan...1 Innledning...3 Kapittel 1 Generelt...4

Detaljer

Modeller for føreropplæring

Modeller for føreropplæring Modeller for fører Moped TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 TRINN 4 FØRERPRØE teorikurs Trafikalt grunnkurs inkl. førstehjelp og mørkekjøringsdemostrasjon Opplæring på avsperret område Opplæring Avsluttende Opplæring

Detaljer

24.08.2013 Per-Ove Johnsen og Grethe Forshaug - Narvik trafikkstasjon. Årsmøte i Norsk Bobilforening avd. Nordland Ballangen Camping

24.08.2013 Per-Ove Johnsen og Grethe Forshaug - Narvik trafikkstasjon. Årsmøte i Norsk Bobilforening avd. Nordland Ballangen Camping 24.08.2013 Per-Ove Johnsen og Grethe Forshaug - Narvik trafikkstasjon Årsmøte i Norsk Bobilforening avd. Nordland Ballangen Camping Tema Siste endringene i førerkortforskriften Førerkortklasser Helseattest

Detaljer

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE.

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE. Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE. 1. Daglig kontroll Still sittestilling, ratt, hodestøtte og speil i bilen. (Sensor forventer at elev setter i gang med dette TILKOBLING TILHENGER uoppfordret.) LYS: Blinklys,

Detaljer

Kjøring i kolonne Teoridel til Road Captain kurs 9.4.2014 Oslo Chapter

Kjøring i kolonne Teoridel til Road Captain kurs 9.4.2014 Oslo Chapter Kjøring i kolonne Teoridel til Road Captain kurs 9.4.2014 Road Captain kurs 2014 Road captainkurs inneholder: Teorikveld (2 timer) Praktisk kjøretrening avholdes tirsdag 29. april kl 1900 Deltakelse på

Detaljer

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord Sal B MC opplæring og veien videre Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord Forum for trafikkpedagogikk Mc opplæring status og veien videre - Karsten Nikolaisen Statens vegvesen, Region nord Innhold

Detaljer

Trinn 1 Grunnkurs tunge kjøretøy

Trinn 1 Grunnkurs tunge kjøretøy Trinn 1 Grunnkurs tunge kjøretøy Mål for trinn 1 Når du har gjennomført trinn 1, skal du vite hvordan tunge kjøretøy skiller seg fra personbiler når det gjelder kjøring og samhandling. Ved hjelp av demonstrasjon,

Detaljer

Nr. 62/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2012/36/EU. av 19. november 2012

Nr. 62/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2012/36/EU. av 19. november 2012 Nr. 62/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 5.10.2017 KOMMISJONSDIREKTIV 2012/36/EU 2017/EØS/62/21 av 19. november 2012 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

Detaljer

Jan Petter Wigum Høgskolen i Nord-Trøndelag

Jan Petter Wigum Høgskolen i Nord-Trøndelag Den nasjonale føreropplæringskonferansen 2015 Trondheim 19.november Jan Petter Wigum Høgskolen i Nord-Trøndelag Arbeidsgruppa Jan Petter Wigum HiNT Tore Johannessen TF Roger Dalsaune ATL Elisabeth Suzen

Detaljer

Veiledningstime. Hensikt og erfaringer. Hell, 5. mars 2009

Veiledningstime. Hensikt og erfaringer. Hell, 5. mars 2009 Veiledningstime Hensikt og erfaringer Hell, 5. mars 2009 Hva er veiledning? Veiledning kan utøves både i teoretiske og praktiske sammenhenger, og innebærer å stimulere til læring og utvikling. Det er en

Detaljer

Innhald/Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering

Innhald/Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering Veke Farnes skule 2016-2017 Trafikk 10. klasse Anette Svori, Øystein Wangen og Marianne Haug Moen Kompetansemål Elevane skal kunne: 33 Introduksjon av faget- samla gruppe 34-35, Sjå eigen plan under! Trafikalt

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Vegdirektoratet Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

Vegdirektoratet Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE Vegdirektoratet 2016 Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE VEILEDNING Håndbok V851 V851 LÆREPLAN FØRERKORTKLASSER Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie.

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. G8 - Lastebilkran 20 timer teoretisk opplæring Utarbeidet av Samordningsrådet

Detaljer

LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK KURS KOMPETANSEBEVIS FOR FØRER AV UTRYKNINGSKJØRETØY. Vegdirektoratet

LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK KURS KOMPETANSEBEVIS FOR FØRER AV UTRYKNINGSKJØRETØY. Vegdirektoratet LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK KURS KOMPETANSEBEVIS FOR FØRER AV UTRYKNINGSKJØRETØY Vegdirektoratet Mars 2002 INNHOLD Side Kap. 1 Innledning 1.1 Generelt 3 1.2 Opptaksvilkår 3 1.3 Hovedmål for opplæringen 4

Detaljer

Veiledende årsplan for valgfaget trafikk

Veiledende årsplan for valgfaget trafikk Veiledende årsplan for valgfaget trafikk Valgfag trafikk skal bidra til å utvikle kunnskap om trafikk og gi praktisk erfaring med forsvarlig atferd i trafikken. Årsplanen er utarbeidet av Trygg Trafikk

Detaljer

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger KURSPLAN Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap januar 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn

Detaljer

Førerkortboka. Jarl Ove Glein Ståle Lødemel

Førerkortboka. Jarl Ove Glein Ståle Lødemel Førerkortboka Jarl Ove Glein Ståle Lødemel KLASSE B TESTOPPGAVER IM1519-Førerkortboka Testoppgaver 07-06-06 13:21 Side 2 NKI Forlaget 2006 Utgiver: NKI Forlaget Hans Burums vei 30 Postboks 111, 1319 Bekkestua

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 G3 - Portalkran 20 timer teoretisk opplæring

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn for prosjektet Trafikkagenten Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å foreta en grunnleggende kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Informasjonssamling: Revidert føreropplæring

Informasjonssamling: Revidert føreropplæring Informasjonssamling: Revidert føreropplæring 29.11.2016 Organisert etter region Vegdirektorat Fem regioner 72 trafikkstasjoner 7500 ansatte Hvorav 1700 på TK-området 29.11.2016 Revidert føreropplæring

Detaljer

Elevbok. Din vei til førerkortet - Med fokus på trygghet og sikkerhet! Denne elevbok tilhører: Navn: Trafikkskole: Trafikklærer:

Elevbok. Din vei til førerkortet - Med fokus på trygghet og sikkerhet! Denne elevbok tilhører: Navn: Trafikkskole: Trafikklærer: Elevbok Din vei til førerkortet - Med fokus på trygghet og sikkerhet! Denne elevbok tilhører: Navn: Trafikkskole: Trafikklærer: Mikkelsen og Richartz, 2013 1 2 Den mest ulykkesutsatte perioden er de to

Detaljer

SIKKERHETSKONTROLL OPPGÅVER TIL SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B INVIA AS TRAFIKKSKULE STORD / KVINNHERAD

SIKKERHETSKONTROLL OPPGÅVER TIL SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B INVIA AS TRAFIKKSKULE STORD / KVINNHERAD SIKKERHETSKONTROLL OPPGÅVER TIL SIKKERHETSKONTROLL KLASSE B INVIA AS TRAFIKKSKULE STORD / KVINNHERAD VOGNKORTET 1 Kva er den største tilatte totalvekta på tilhenger denne bilen kan trekke? 2 Kva konsekvensar

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C1 og /eller D1, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter:

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C1 og /eller D1, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter: Romerike Buss og Trailerskole AS Pb. 41,Dyrskueveien - 2040 Kløfta Telefon: 63 94 35 80 Faks: 63 98 03 85 Foretaksregisteret: 989 004 115 Mail.: post@rbt.as Web.: www.rbt.as Foretaksregisteret: 989 004

Detaljer

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven Morten Fransrud & Stig Arne Graven 26.11.2009 1 Mål: Gjennom forelesning, opplevelse og aktivitet videreutvikle egen kompetanse i å gjennomføre sikkerhetskurs på bane med godt utbytte og høy elevaktivitet.

Detaljer

Læreplan for førerkortklasse AM146 HÅNDBOK V852 (13.DESEMBER 2016)

Læreplan for førerkortklasse AM146 HÅNDBOK V852 (13.DESEMBER 2016) 2016 Læreplan for førerkortklasse AM146 HÅNDBOK V852 (13.DESEMBER 2016) Innhold Kapittel 1 hentes fra håndbok V851 (Læreplan førerkortklasse B, B kode 96 og BE)... 3 Kapittel 2 Opplæringen i klasse AM146...

Detaljer

Evaluering av norsk føreropplæring etter 2005

Evaluering av norsk føreropplæring etter 2005 Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen Seksjon for trafikkopplæring og førerkort Januar 2015 Evaluering av norsk føreropplæring etter 2005 Oppsummering og anbefalinger STATENS VEGVESEN RAPPORTER

Detaljer

Lærerveiledning. Sikkerhetskurs i trafikk AM146

Lærerveiledning. Sikkerhetskurs i trafikk AM146 Lærerveiledning Sikkerhetskurs i trafikk AM146 Innledning Denne lærerveiledningen er utarbeidet av Nord universitet Trafikkfag v/universitetslektor Jan Petter Wigum. Arbeidet er gjort med bidrag fra Trafikkforum

Detaljer

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole er en skole på Mørkved i Bodø kommune. Skolen ligger flott til, med både natur og sentrum av Mørkved i nærheten. Det er en stor

Detaljer

Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre?

Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre? Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre? 1 Hva sier forskningen? Forskning fra flere land har vist at «glattkjøringskurs» ikke har noen effekt på ulykkesrisikoen, eller har negativ effekt.

Detaljer

Morten Fransrud & Stig Arne Graven 17.02.2010 1

Morten Fransrud & Stig Arne Graven 17.02.2010 1 Morten Fransrud & Stig Arne Graven 17.02.2010 1 Mål: Gjennom forelesning, opplevelse og aktivitet videreutvikle egen kompetanse i å gjennomføre sikkerhetskurs på bane med godt utbytte og høy elevaktivitet.

Detaljer

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C og/eller D, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter:

Dagkurs. Vi viser til hyggelig henvendelse vedrørende førerkort klasse C og/eller D, og inviterer deg med dette til neste dagkurs som starter: Romerike Buss og Trailerskole AS Pb. 41, Dyrskueveien - 2041 Kløfta Telefon: 63 94 35 80 Faks: 63 98 03 85 Mail: post@rbt.as Web: www.rbt.as Foretaksregisteret: 989 004 115 Dagkurs Vi viser til hyggelig

Detaljer