Utredningstjenester kommunereformen. Hamar Løten Stange Ringsaker. Kortversjon

Transkript

1 Utredningstjenester kommunereformen Hamar Løten Stange Ringsaker Kortversjon 1

2 Innhold Bakgrunn... 3 Utredningen... 3 Del 1: Utredningen Kort fortalt... 3 Alternativ 1: 0-alternativet... 3 Alternativ 2: Organisering av interkommunalt/regionalt samarbeid med fokus på samfunnsutviklerrollen... 9 Alternativ 3: Storkommunealternativet Hamar, Løten, Ringsaker og Stange Del 2: Innhold i rapporten som peker i retning av at en kommune-sammenslåing kan være gunstig eller negativt Del 3: Kommunens virksomhet som ikke blir berørt ved kommunesammenslåing

3 Bakgrunn Hovedformålet med utredningen har vært å få belyst omfanget av interkommunalt og regionalt samarbeid i Hamarregionen i dag, hvordan det fungerer og hvordan det kan forbedres med utgangspunkt i dagens kommunestruktur. I tillegg har kommunene ønsket også å få belyst hvordan storkommunealternativet Hamar, Løten, Ringsaker og Stange står seg i forhold til ekspertutvalgets kriterier for god og robust kommunestruktur. Oppdragsgiver har anmodet spesielt om at vi utarbeider en kortversjonen der vi bl.a. 1. trekker ut momenter og elementer fra rapporten som Telemarkforsking vurderer å peke i retning av at en kommunesammenslåing kan være gunstig eller negativt 2. belyser hvilke deler av kommunenes virksomhet i dag som ikke vil bli berørt ved kommunesammenslåing hverken positivt eller negativt Utredningen Telemarkforsking har i samarbeid med Østlandsforskning og Trøndelag Forskning og Utvikling utredet sterke sider, muligheter, svake sider og utfordringer ved de tre alternativene: 1. 0-alternativet (dagens kommunestruktur) 2. Organisering av interkommunalt/regionalt samarbeid med fokus på samfunnsutviklerrollen 3. Storkommunealternativet Hamar, Løten, Ringsaker og Stange Utredningsarbeidet er gjennomført i perioden Det er bl.a. innhentet informasjon fra offentlig statistikk, ved gjennomføring av intervjuer, spørreundersøkelse og innbyggerundersøkelse. Kommunene skal fatte vedtak om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner eller ikke innen Del 1: Utredningen Kort fortalt Alternativ 1: 0-alternativet Hamarregionen generelt Regionen omfatter Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Kommune Folkemengde pr Areal km² Administrasjonssenter Hamar Hamar Løten Løten Ringsaker Brumunddal Stange Stange Sum

4 Oversikten under viser de viktigste trekkene i pendlingsmønsteret i Hamarregionen: Hamar kommune 64 % av sysselsatte bor og jobber i egen kommune 9 % pendler til Ringsaker, 9 % til Stange og 3 % til Elverum Løten kommune 32 % av sysselsatte bor og jobber i egen kommune 29 % pendler til Hamar, 12 % til Elverum, 10% til Stange og 6% til Ringsaker Ringsaker kommune 60 % av sysselsatte bor og jobber i egen kommune 17 % pendler til Hamar, 7 % til Lillehammer, 3 % til Gjøvik og 3 % til Stange Stange kommune 43 % av sysselsatte bor og jobber i egen kommune 33 % pendler til Hamar, 2 % til Løten og 7 % til Ringsaker Hamarregionen 82 % av sysselsatte bor og jobber i regionen 7 % pendler til Oslo/Akershus, 3 % til Elverum, 5 % til Lillehammer/Gjøvik og 3 % til landet for øvrig 14 % innpendling, dvs. 86 % av sysselsatte som arbeider i regionen, bor i regionen Sterke sider og muligheter Stor innlandsregion med ca innbyggere. Regionen har både det urbane kafélivet i byen, sommerens yrende båt- og badeliv på Mjøsa og skogens og fjellets rike naturmuligheter. Flertallet av innbyggerne i regionen har en reisetid fra/til Hamar på godt under 30 minutter. 4-felts motorvei fra Oslo-regionen bygges fram til Brumunddal Omkring en times reisetid mellom Hamar-området og Oslo Dobbeltsporet jernbane vil gi muligheter for flere avganger og en reisetid mellom Oslo og Hamar på under en time. Ny bru over Mjøsa vil gi kortere reisetid mellom Hamarregionen og Gjøvik/Lillehammer Det er en rekke interkommunale samarbeidsordninger i regionen. Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling (SMAT-plan) vedtatt av fylkestinget angir mål for samordnet planlegging. Det er ulike oppfatninger i regionen om denne planen. På fylkesnivå pågår arbeid med regional planstrategi. Vedtak forventes høsten Svake sider og utfordringer Svak befolkningsvekst i regionen og i hver av kommunene i dag. Befolkningsveksten forventes å bli svak også i årene framover. Statistisk sentralbyrås (SSB) beregnede middelanslag for prognoser på folketallsutviklingen tilsier at Hamarregionen kan få omkring innbyggere fram mot Hamar kommune Sterke sider og muligheter o Største byen i Hedmark og regionalt senter o Viktig trafikknutepunkt o Allsidig næringsliv med private og offentlige virksomheter 4

5 o Administrasjonssenter for Hedmark fylkeskommune og sete for fylkesmannen i Hedmark Tjenester og interkommunalt samarbeid o Generelt gode tjenester. Det er ingen tjenester som skiller seg ut med å være spesielt utfordrende med tanke på kvalitet, kompetanse og kapasitet. o Godt rustet til å møte framtidige utfordringer og krav o Ingen store utfordringer med å rekruttering til kommunale stillinger o Deltar i like mange samarbeidsordninger som Stange, men mange av samarbeidsordningene gjelder mer behovet til nabokommunene enn behovet til Hamar o Vil oppleve vekst i etterspørsel etter tjenester i barnehager, skoler og i pleie- og omsorgssektoren Demokrati o Bred politisk representasjon. 39 representanter i kommunestyret (skal minimum være 27). 10 partier/lister er representert. o Valgdeltakelse i 2015: 63,9%, i landet: 60,0% o Politisk organisering utover lovpålagte organer o Respondentene i spørreundersøkelsen mener lokaldemokratiet fungerer godt og at det politiske handlingsrommet ikke er lite o Respondentene i spørreundersøkelsen mener at dagens interkommunale samarbeid er relativt uproblematisk når det gjelder demokratisk, styring, koordinering, oppfølging og kontroll o Det er utfordrende å engasjere ungdom. Det er få unge i kommunestyret. Kommuneplanens samfunnsdel gjelder for , mens arealdelen gjelder for Strategisk næringsplan gjelder fra Svake sider og utfordringer o Lav befolkningsvekst o Knapphet på areal rundt bykjernen begrenser mulighetene for helhetlig kommuneplanlegging og utvikling o Bydeler i Hamar tilhører ikke Hamar kommune o Tilflytting av eldre og noen urbanitetsutfordringer o Få store private næringsaktører o Opplever at samarbeidet i regionen ikke er godt nok o Opplever ikke fylkeskommunen som medspiller i ønskelig grad Hverken spesielt positivt eller spesielt negativt Kommuneøkonomi o Nivå på korrigerte frie inntekter i 2014 tilsvarende 1 % over landsgjennomsnittet o Tilfredsstillende nivå på disposisjonsfondet i 2014 (11,6 % av brutto driftsinntekter) o Svakt netto driftsresultat i 2014 (0 % av brutto driftsinntekter). Pr hadde kommunen et akkumulert regnskapsmessig merforbruk på 0,4 % av brutto driftsinntekter. o Middels nivå på netto lånegjeld i 2014 (76,6 % av brutto driftsinntekter) o Ved bruk av den midterste grenseverdien for strukturkriteriet er det anslått at nytt inntektssystem slår positivt ut for Hamar (13,8 mill. kroner). Andre omfordelingseffekter vil oppstå. o Middels nivå på skatteinntektene (skatteandel på 91,7% av landsgjennomsnittet i 2015) o Vil få økte demografikostnader (18,2 % av dagens brutto driftsinntekter) i perioden o Respondentene i spørreundersøkelsen mener som helhet at det økonomiske handlingsrommet er lite. 5

6 Løten kommune Sterke sider og muligheter o Stasjonsby og gjennomfartsåre beliggende midt mellom Hamar og Elverum o Allsidig næringsliv o Hyttekommune o Nok areal Kommuneøkonomi o Akseptabelt netto driftsresultat i 2014 (1,8 % av brutto driftsinntekter) o Tilfredsstillende nivå på disposisjonsfondet i 2014 (17,5 % av brutto driftsinntekter) o Akseptabel lånegjeld i 2014 (63,1 % av brutto driftsinntekter) Tjenester og interkommunalt samarbeid o Ingen store utfordringer med å rekruttering til kommunale stillinger o Generelt gode tjenester. Det er ingen tjenester som skiller seg ut med å være spesielt utfordrende med tanke på kvalitet, kompetanse og kapasitet. o Vil oppleve vekst i etterspørsel etter tjenester i barnehager, skoler og spesielt i pleie- og omsorgssektoren Demokrati o Bred politisk representasjon. 25 representanter i kommunestyret (skal minimum være 19). 6 partier/lister er representert. o Valgdeltakelse i 2015: 59,1 %, i landet: 60,0 % o Politisk organisering utover lovpålagte organer o Respondentene i spørreundersøkelsen mener lokaldemokratiet fungerer godt og at det politiske handlingsrommet ikke er lite o Respondentene i spørreundersøkelsen mener at dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk når det gjelder demokratisk, styring, koordinering, oppfølging og kontroll o Det er utfordrende å engasjere ungdom. Det er få unge i kommunestyret. Svake sider og utfordringer o Lav befolkningsvekst o Har opparbeidede næringsarealer som kommunen ikke får solgt o Bredbåndstilgang Kommuneøkonomi o Nivå på korrigerte frie inntekter i 2014 tilsvarende 5 % under landsgjennomsnittet o Ved bruk av den midterste grenseverdien for strukturkriteriet er det anslått at nytt inntektssystem slår negativt ut i Løten (-5,2 mill. kroner). Andre omfordelingseffekter vil oppstå. o Skattesvak kommune (skatteandel på 71,8 % av landsgjennomsnittet i 2015) o Vil få økte demografikostnader (27,3 % av dagens brutto driftsinntekter) i perioden o Respondentene i spørreundersøkelsen mener som helhet at det økonomiske handlingsrommet er lite. Tjenester og interkommunalt samarbeid o Relativt små og sårbare fagmiljøer, f.eks. innen barnevernet o Utviklingskompetanse og kapasitet i samhandling med eget næringsliv o Dårligere rustet til å møte framtidige utfordringer og krav enn de tre andre kommunene 6

7 o Den desidert minste kommunen i regionen og kanskje den kommunen som har det største behovet for interkommunalt samarbeid. Kommunen deltar allikevel i færre samarbeidsordninger enn Stange. Kommuneplanens samfunnsdel er ikke oppdatert. Arbeid med revidering av kommuneplanens arealdel er snart sluttført. Ringsaker kommune Sterke sider og muligheter o 2 stasjonsbyer med bystatus o Befolkningsmessig og i utstrekning størst i Hamarregionen o Nok areal o Allsidig næringsliv o Stor hyttekommune Kommuneøkonomi o Meget godt netto driftsresultat i 2014 (4,0 % av brutto driftsinntekter) o Meget tilfredsstillende nivå på disposisjonsfondet i 2014 (21,0 % av brutto driftsinntekter) o Lav lånegjeld i 2014 (54,2% av brutto driftsinntekter) o Ved bruk av den midterste grenseverdien for strukturkriteriet er det anslått at nytt inntektssystem slår litt positivt ut i Ringsaker (0,7 mill. kroner). Andre omfordelingseffekter vil oppstå. o Vil få økte demografikostnader (23,3% av dagens brutto driftsinntekter) i perioden o Respondentene i spørreundersøkelsen mener som helhet at det økonomiske handlingsrommet er stort Tjenester og interkommunalt samarbeid o Ingen store utfordringer med å rekruttering til kommunale stillinger o Generelt gode tjenester. Det er ingen tjenester som skiller seg ut med å være spesielt utfordrende med tanke på kvalitet, kompetanse og kapasitet. o Godt rustet til å møte framtidige utfordringer og krav o Skiller seg ut ved at kommune ikke deltar i alle tjenestesamarbeidene som de andre kommunene har o Vil oppleve vekst i etterspørsel etter tjenester i barnehager, skoler og i pleie- og omsorgssektoren Demokrati o Bred politisk representasjon. 41 representanter i kommunestyret (skal minimum være 27). 10 partier/lister er representert. o Valgdeltakelse i 2015: 55,0%, i landet: 60,0% o Politisk organisering utover lovpålagte organer o Respondentene i spørreundersøkelsen mener lokaldemokratiet fungerer godt og at det politiske handlingsrommet ikke er lite o Respondentene i spørreundersøkelsen mener at dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk når det gjelder demokratisk, styring, koordinering, oppfølging og kontroll o Det er utfordrende å engasjere ungdom. Det er få unge i kommunestyret. Kommuneplanens samfunnsdel gjelder fram til Arealdelen er oppdatert. Bruker SMAT-planen aktivt. IKEA-etableringen er en følge av bl.a. bruk av denne. 7

8 Svake sider og utfordringer Kommuneøkonomi o Skattesvak kommune (skatteandel på 76,5 % av landsgjennomsnittet i 2015) o Nivå på korrigerte frie inntekter i 2014 tilsvarende 4 % under landsgjennomsnittet o Lav befolkningsvekst o Fylkesgrensene oppleves som en stor utfordring med tanke på utvikling Stange kommune Sterke sider og muligheter o Stasjonsby o Nærhet til Gardermoen og bo- og arbeidsmarkedet i Osloregionen o Nok areal Kommuneøkonomi o Meget tilfredsstillende nivå på disposisjonsfondet i 2014 (15,2% av brutto driftsinntekter) Tjenester og interkommunalt samarbeid o Ingen store utfordringer med å rekruttering til kommunale stillinger o Generelt gode tjenester. Det er ingen tjenester som skiller seg ut med å være spesielt utfordrende med tanke på kvalitet, kompetanse og kapasitet. o Relativt godt rustet til å møte framtidige utfordringer og krav o Vil oppleve vekst i etterspørsel etter tjenester i barnehager, skoler og i pleie- og omsorgssektoren Demokrati o Bred politisk representasjon. 35 representanter i kommunestyret (skal minimum være 27). 10 partier/lister er representert. o Valgdeltakelse i 2015: 61,7%, i landet: 60,0% o Politisk organisering utover lovpålagte organer o Respondentene i spørreundersøkelsen mener lokaldemokratiet fungerer godt og at det politiske handlingsrommet ikke er lite o Respondentene i spørreundersøkelsen mener at dagens interkommunale samarbeid er relativt uproblematisk når det gjelder demokratisk, styring, koordinering, oppfølging og kontroll o Det er utfordrende å engasjere ungdom. Det er få unge i kommunestyret. Kommuneplanens samfunnsdel og næringsplanen er oppdatert. Kommuneplanens arealdel gjelder fram til Svake sider og utfordringer o Lav befolkningsvekst o Bredbåndstilgang o Lokalisering av nye næringsarealer som følge av jordvern o Oppleves å være noe perifer i Hamarregionen Utviklingskompetanse i samhandling med eget næringsliv Ønsker at SMAT-planen skal revideres, men opplever at dette ikke skjer før alle kommunene i Hamarregionen er enige om det. Opplever fylkesgrensene som hemsko for regional utvikling. 8

9 Hverken spesielt positivt eller negativt Kommuneøkonomi o Nivå på korrigerte frie inntekter i 2014 tilsvarende 2 % under landsgjennomsnittet o Ved bruk av den midterste grenseverdien for strukturkriteriet er det anslått at nytt inntektssystem slår negativt ut i Stange (-2,2 mill. kroner). Andre omfordelingseffekter vil oppstå. o Tilfredsstillende netto driftsresultat i 2014 (2,2 % av brutto driftsinntekter) o Akseptabel lånegjeld i 2014 (66,5 % av brutto driftsinntekter) o Relativt skattesvak kommune (skatteandel på 77,1 % av landsgjennomsnittet i 2015) o Vil få økte demografikostnader (22,9 % av dagens brutto driftsinntekter) i perioden Respondentene i spørreundersøkelsen mener som helhet at det økonomiske handlingsrommet er lite. Alternativ 2: Organisering av interkommunalt/regionalt samarbeid med fokus på samfunnsutviklerrollen Sterke sider og muligheter Regionrådet for Hamarregionen. Regionrådets virke reguleres av organets vedtekter og i rådets strategi- og handlingsprogram. Det er en rekke interkommunale samarbeidsordninger i regionen. Hvis kommunene består som egne kommuner er det sannsynlig at det kan bli flere interkommunale samarbeidsløsninger. Dersom utvidet interkommunalt samarbeid skal være et reelt alternativ til etablering av ny storkommune forutsettes at interkommunalt samarbeid vurderes og oppleves å være effektivt og at folkevalgt styring blir ivaretatt tilfredsstillende. Det forgår drøftinger om fusjon av utviklingsorganisasjoner og næringsforeninger for å skape en felles og mer slagkraftig utviklingsorganisasjon. Svake sider og utfordringer Flere mener at regionrådet ikke fungerer bra nok, at entusiasme mangler og at regionrådet ikke har gitt tilstrekkelige bidrag til samfunnsutviklingen i regionen. Manglende framdrift vedrørende satsingsområder som f.eks. stor-sykehus og universitet oppleves som et problem. Det er også utfordringer med hvordan bedre vei og jernbane skal brukes for å tilrettelegge for vekst i regionen som helhet. Det er ubalanse i hvilke interkommunale samarbeidsordninger de ulike kommunene deltar i. Dette skaper utfordringer med å få til helhetlig styring og samordning av innsats på tvers av kommunene. Samarbeidet mellom de fire kommunene er fragmentert i betydningen at kommunene er med i ulike tjeneste- og samfunnsutviklingsarbeid som igjen har ulike styringsmodeller. Sammen med et konsensusorientert regionråd har dette gitt frustrasjon over manglende framdrift og trykk i samfunnsutviklingsarbeidet. Det er vanskelig å finne en optimal modell for interkommunalt/regionalt samarbeid som kan være et fullgodt alternativ til en storkommune når det gjelder samfunnsutviklingsperspektivet. 9

10 Alternativ 3: Storkommunealternativet Hamar, Løten, Ringsaker og Stange Sterke sider og muligheter Stor robust kommune med godt over innbyggere som generelt vil kunne oppfylle alle ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur For en sammenslått kommune ville beregnet netto driftsresultat ha utgjort 2,0 % av brutto driftsinntekter i 2014 En sammenslått kommune vil utløse 80 mill. kroner i støtte (tilsvarende 1,2 % av dagens brutto driftsinntekter) sammensatt av 50 mill. kroner i støtte til engangskostnader og 30 mill. kroner i reformstøtte. Inndelingstilskuddet sikrer at en ny sammenslått kommune får full kompensasjon for tap av basistilskudd og netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet opprettholdes i 15 år før det trappes ned over 5 år. En sammenslåing vil føre til at overføringene fra staten blir større de første 15 årene enn kommunene får som selvstendige kommuner som følge av at reisetid og avstander øker. Ved bruk av den øvre grenseverdien for strukturkriteriet på 25,4 km, vil effekten år 1-15 utgjøre 32,6 mill. kroner (0,5% av brutto driftsinntekter). Etter 20 år er rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil sammenslåingsalternativet være nede på et langsiktig tilskuddsnivå som ligger 8,6 mill. kroner (-0,1% av dagens brutto driftsinntekter) under det kommunene mottok som enkeltkommuner. Alle kommunene har eiendomsskatt i hele kommunen. Nivået/takstgrunnlaget må harmoniseres ved en eventuell kommunesammenslåing. Hamar (5,2 % av brutto driftsinntekter i 2014), Ringsaker (4,0 % av brutto driftsinntekter i 2014), Løten (2,7 % av brutto driftsinntekter i 2014) og Stange (4,4 % av brutto driftsinntekter i 2014). Priser på kommunale tjenester må harmoniseres ved eventuell kommunesammenslåing Betydelig innsparingspotensial vedrørende administrasjon. Hvis ny sammenslått kommune klarer å operere med et tilsvarende nivå på administrasjonsutgiftene som Ringsaker som har lavest administrasjonskostnader av de fire kommunene, vil gevinsten kunne bli om lag 30 mill. kroner per år sammenlignet med summen for dagens fire kommuner. Vil få større og robust økonomi. Mulighetene for politiske prioriteringer vil øke. Det politiske handlingsrommet blir større. Vil kunne levere gode, forutsigbare og effektive tjenester av høy kvalitet. Dette gjelder både primærtjenestene og mere spesialiserte tjenester. Innbyggernes rettsikkerhet bør kunne ivaretas. Det vil være tilstrekkelig avstand mellom innbyggerne og tjenesteapparatet og innbyggerne og mellom innbyggerne og folkevalgte. En storkommune vil selv kunne løse de fleste påregnelige nye oppgaver og møte krav og forventninger fra nasjonale myndigheter. En storkommune vil ha større forutsetninger for å kunne ivareta samfunnsutviklerrollen på en god måte enn kommunene vil kunne gjøre hver for seg. Stemmen mot regionale og nasjonale myndigheter blir sterkere. Sammenslåing kan gi muligheter for mer helhetlig politisk styring og utvikling i regionen som helhet. Administrasjonen vil ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å framlegge forslag til lovpålagte og andre overordnede planer og gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte. Behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid blir vesentlig redusert. Etablering av storkommune vil legge forhold til rette for at Hamarregionen som helhet kan utvikle sin attraktivitet med gode steder å bo, gode steder å drive næring og gode steder å 10

11 besøke, og derved styrke sin posisjon i konkurransen med andre regioner som Oslo-området, Drammensområdet, Østfold og Vestfold. Vil kunne legge forhold til rette og gi folkevalgte gode vilkår for å kunne utføre sine verv. Svake sider og utfordringer Etter 20 år er inndelingstilskuddet borte. Det forutsettes at ny samlet kommune innen denne tid har realisert et effektiviseringspotensial innen administrasjon og tjenesteproduksjon tilsvarende reduksjonen i rammetilskuddet. Basert på beregningene fra TBU er det anslått at de fire kommunene samlet kan få merutgifter på om lag 1,4 mrd. kroner (tilsvarende 21,7% av dagens brutto driftsinntekter) i perioden som følge av økte demografikostnader. Flertallet av innbyggerne i ny storkommune vil få lengre vei til administrasjonssenteret. Flere innbyggere bak hver representant i kommunestyret. Avstanden mellom innbyggerne og folkevalgte vil bli større. Det er usikkert hvordan en ny storkommune vil påvirke nominasjoner og valgdeltakelse. På grunn av større avstander vil det bli behov for å utvikle gode nærdemokratiordninger, for eksempel ved å etablere kommunedelsutvalg/lokalutvalg/nærmiljøutvalg og videreutvikle arenaene for innbyggermedvirkning. Spørreundersøkelse I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å gi uttrykk for hvordan de stiller seg til at kommunene bør bestå som egne kommuner, men med utvidelse av interkommunalt samarbeid. Diagrammet under viser at respondentene som helhet er positive til at kommunene skal bestå som egne kommuner. I Hamar er respondentene mindre positive til at kommunen skal bestå som egen kommune enn i de andre kommunene. Mest positive er respondentene i Løten. (1= svært negativ og 6= svært positiv) Respondentene ble også bedt om å gi uttrykk for hvordan de stiller seg til sammenslåing av kommunene Hamar, Ringsaker, Løten og Stange til en kommune. Diagrammet under viser at respondentene som helhet er negative til at kommunene skal slå seg sammen. I Hamar er respondentene positive til at kommunene skal slå seg sammen. I Stange er respondentene delt. I Ringsaker og Løten er respondentene negative. Mest negative er respondentene i Ringsaker. (1= svært negativ og 6= svært positiv) 11

12 Innbyggerundersøkelsen Innbyggerne ble bedt om å vurdere to ulike kommunestrukturalternativer. Alternativ 0: Fortsette som egen kommune. Alternativ 1: Sammenslåing av Hamar, Løten, Stange og Ringsaker. (1= svært negativ og 6= svært positiv). Diagrammet under oppsummerer utslagene for de to ulike alternativene. Resultatene viser at sammenslåingsalternativet Hamar, Løten, Stange og Ringsaker får en samlet score på 2,9, dvs. at et flertall av innbyggerne er negative til sammenslåingsalternativet. Alternativ 0 (fortsette som egen kommune) får en samlet score på 4,1, dvs. at et flertall av de spurte er positive til å fortsette som egen kommune. 1 Resultatene på kommunenivå, viser at innbyggerne i Hamar er noe mer positive til sammenslåingsalternativet enn i de øvrige kommunene, med en score på 3,8. Tilsvarende er innbyggerne i Hamar minst positive til å fortsette som egen kommune med en score på 3,4. Innbyggerne i Ringsaker er minst positive til sammenslåingsalternativet med en score på 2,2. Tilsvarende er innbyggerne i Ringsaker mest positive til å fortsette som egen kommune med en score på 4,6. Alternativ 1: Hamar, Løten, Stange og Ringsaker. 2,4 2,2 2,7 2,9 3,8 Alternativ 0: Fortsette som egen kommune, dvs. videreføre dagens inndeling. 3,4 4,4 4,6 4,0 4, Løten Ringsaker Stange Hamar TOTAL 1 Totalen er vektet, dvs. at utvalgsstørrelsen i hver kommune er vektet iht. befolkningsstørrelse. 12

13 Begge undersøkelsene viser at innbyggerne i de fire kommunene i Hamarregionen som helhet foretrekker at de fire kommunene skal fortsette som egne kommuner. Innbyggerne ønsker ikke at kommunene skal slå seg sammen til en storkommune. Del 2: Innhold i rapporten som peker i retning av at en kommunesammenslåing kan være gunstig eller negativt Generelt mener Telemarkforsking at momenter som er listet opp under sterke sider og muligheter ved storkommunealternativet foran, peker i retning av at en kommunesammenslåing kan være gunstig for Hamarregionen som helhet og de enkelte kommuner. Men vi oppfatter også at momenter som er listet opp under svake sider og utfordringer, peker i retning av at en kommunesammenslåing kan være negativt. De momenter som anses for å være mest sentrale, er: I gunstig retning Stor robust kommune med godt over innbyggere som vil kunne oppfylle alle ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur Vil få større og robust økonomi. Mulighetene for politiske prioriteringer vil øke. Det politiske handlingsrommet blir større. Vil kunne levere gode, forutsigbare og effektive tjenester av høy kvalitet. Dette gjelder både primærtjenestene og mere spesialiserte tjenester. Dette gjelder tjenester til både innbyggerne og næringslivet. Vil selv kunne løse de fleste påregnelige nye oppgaver og møte krav og forventninger fra nasjonale myndigheter. Vil ha større forutsetninger for å kunne ivareta samfunnsutviklerrollen på en god måte enn kommunene vil kunne gjøre hver for seg. Stemmen mot regionale og nasjonale myndigheter blir sterkere. Sammenslåing kan gi muligheter for mer helhetlig politisk styring og utvikling i regionen som helhet. Dette dreier seg bl.a.om arealdisponering, utvikling av boligområder, næringsutvikling, samferdsel, transport og kollektivknutepunkter, stedsutvikling. IKT-infrastruktur, miljø- og klima, etablering av partnerskap og beredskap. Behovet for interkommunalt tjenestesamarbeid blir vesentlig redusert. Kommunestyret i storkommunen kan få direkte ansvar for tjenester og oppgaver som i dag er tillagt andre organer. Dette kan være ressursbesparende. Etablering av storkommune vil legge forhold til rette for at Hamarregionen som helhet kan utvikle sin attraktivitet med gode steder å bo, gode steder å drive næring og gode steder å besøke, og derved styrke sin posisjon i konkurransen med andre regioner som Oslo-området, Drammensområdet, Østfold og Vestfold. Løten er befolkningsmessig den minste kommunen i regionen. Kommunen har større utfordringer enn de andre tre kommunene i dag. Utfordringene forsterkes i årene framover. Løten er den kommunen som vurderes å få størst fordeler ved å slå seg sammen med de andre kommunene. I negativ retning Motstanden mot kommunesammenslåing er stor i regionen som helhet. Med unntak av Hamar, er det ikke ønske eller vilje i kommunene til å slå seg sammen til en storkommune. Kommunene leverer gode tjenester i dag. 13

14 Hamar vil være den største byen i en storkommune. Byutvikling i Hamar kan føre til at stedsutvikling andre steder ikke får samme oppmerksomhet Flertallet av innbyggerne i ny storkommune vil få lengre vei til administrasjonssenteret. Flere innbyggere bak hver representant i kommunestyret. Avstanden mellom innbyggerne og folkevalgte vil bli større. Del 3: Kommunens virksomhet som ikke blir berørt ved kommunesammenslåing Politiske og administrative funksjoner i rådhusene blir direkte berørt ved en eventuell kommunesammenslåing. En rasjonell, effektiv og publikumsrettet tjenesteproduksjon blir opprettholdt i lokalmiljøene. Gevinster kan tas ut i form av bedre tjenester til innbyggerne. Innbyggerne må i hovedsak få dekket sine behov for basistjenester i sine nærmiljøer. Allerede vedtatte kommunesammenslåinger viser at nåværende skolestruktur (skoleplasseringer) opprettholdes. Skolegrenser i en ny kommune bør følge nærskoleprinsippet. Ny storkommune vil søke å få full barnehagedekning der familiene tilbys barnehageplass nær der de bor. Innbyggerne skal ha helse- og omsorgstjenester i nærhetene av der de bor. Dette gjelder helsestasjon, lege- og fysioterapitjenester, hjemmebaserte tjenester, sykehjemsplasser, omsorgsboliger, bo- og servicesenter o.l. Det samme gjelder frisklivssentral og frivillighetssentral. I en eventuell ny storkommune kan det bli opprettet lokale servicekontorer i de gamle kommunene, for eksempel i tilknytning til bemannede bibliotekfilialer. De NAV-tjenester som innbyggerne har mest behov for, blir søkt opprettholdt lokalt. En ny storkommune vil tilby kvalitativt gode og effektive VAR-løsninger. Spesialistfunksjoner må samlokaliseres for å sikre sterke fagmiljøer med relevant kompetanse, for eksempel barnevern. Frivillighet er en grunnpilar i kommunen. Lag, foreninger og privatpersoner skal stimuleres til frivillighet. 14