NOTAT. 1. Gjennomgang av innspill etter offentlig ettersyn og høring. 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag,

Transkript

1 NOTAT Oppdrag KDP FV 717 Kunde Statens Vegvesen Notat nr. 1 Dato Til Fra Kopi Rissa kommune Rambøll AS V/Lars Arne Bø Statens Vegvesen v/ivar Berg og Christian Hohl 1. Gjennomgang av innspill etter offentlig ettersyn og høring. Høringsperioden ble avsluttet og det kom inn en rekke uttalelser fra ulike etater, organisasjoner, grunneier og privatpersoner. Under følger en kommentar til de etatene som har innsigelser til en eller flere alternativ som er blitt fremmet. Det er i tillegg tatt med noen betraktninger rundt noen tema som ofte er blitt nevnt i 2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen har i denne saken mottatt uttalelser fra følgende fagmyndigheter: Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), region Midt- Norge Fylkesmannen som sektormyndighet. Uttalelsene fra fagmyndighetene følger vedlagt i sin helhet. Det vises til disse for nærmere begrunnelser for innsigelsene og generell rådgivning for det videre planarbeidet. Fylkesmannen er pilot for samordning av statlige innsigelser: Dato 2014/05/15 Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F For å minimalisere de negative effektene for jordvernet fremmes innsigelse til alt. 2A og 2C. Det henvises til at det finnes andre alternativ som i vesentlig mindre grad beslaglegger dyrka mark. Fremmet av Fylkesmannen som Iandbruksmyndighet med bakgrunn i Meld.St.9 ( ) landbruks- og matpolitikken 2. Anbefalingene i Norconsults geotekniske rapport nr av kap. 7. Supplerende grunnundersøkelser" s.19 må tas inn som rekkefølgebestemmelser med krav om at dette skal gjennomføres senest i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Fremmet av NVE. 1/8 Rambøll Norge AS NO MVA

2 3. Det må tas inn rekkefølgebestemmelser som krever at forholdet til plassering av overskuddsmasser må være avklart før tiltaksrealisering. Fremmet av NVE. 4. Det må tas inn rekkefølgebestemmelser om at forholdet til konsekvensene for de allmenne interessene i berørte vassdrag, herunder evt. avbøtende tiltak må utredes senest i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Forslagstiller kommentar: 1. Alternativ 2B som er lagt ut på høring tar mindre dyrkamark enn 2A og 2C men har andre negative aspekt ved seg. Det blir en avveiing hvilke forhold som skal veie tyngst. 2. Krav om supplerende grunnundersøkelser i forbindelse med reguleringsplan tas inn bestemmelsene. 3. Rekkefølgebestemmelse om i forhold til overskuddsmasser tas inn. 4. Rekkefølgebestemmelse i forhold til allmenne interesser i forhold til vassdrag tas inn og avklares på reguleringsplannivå, gjelder også for avbøtende tiltak. 3. Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkeskommunen som ansvarlig utbygger etterspør tilleggsutredninger før saken tas opp til politisk behandling. forholdet til den historiske Gammelveien hvordan ny vei skal forenes med prosjektet «Perler på en snor» vurdering av sikring og tålegrad for helleristningene under anleggsfasen i forhold til sprengningsarbeid og massetransport. anleggsveier hvilke kryssløsninger og tilførselsveger som må forventes hvilke boliger/hytter kan forventes å bli innløst hvordan tilrettelegge for kollektivtransport foreliggende materiale synes for grovt til å gi grunnlag for et foreløpig kostnadsoverslag, noe som kan ha betydning for trasevalg og gjennomføring av prosjektet. Oppsummering Sør-Trøndelag fylkeskommune mener saken ikke er tilstrekkelig utredet for å fatte en beslutning om trasévalg. Inntil saken er tilstrekkelig utredet varsler fylkeskommunen innsigelse til planforslaget. Når disse foreligger vil vi ta saken opp til endelig behandling i fylkesutvalget. Alternativ 1A synes allerede nå å ha så store konsekvenser for kulturminner av nasjonal og regional verdi at en vanskelig kan unngå en innsigelse fra vår side. Vi varler derfor innsigelse til alternativ 1A. Alternativ 2A synes mindre konfliktfylt enn 2B. Dette med forbehold om eventuelle funn av automatisk fredede kulturminner. Om alternativ 2B eller 2C utløser innsigelse fra vår side, er vanskelig å vurdere ut fra det tilsendt materialet. Uansett alternativ forutsetter vi en tunnelforlengelse mot øst, noe som synes å gi store fordeler både for kul- 2/8

3 turmiljø, trafikksikkerhet og friluftsliv. God forvaltning av gammelvegen bør prioriteres høyt i det videre arbeidet med ny veg. Forslagstiller kommentar: Generelt mener vi at planen er godt nok utredet for dett plannivået som er kommunedelplannivå. Hensikten er i første rekke er at Kommunedelplan med konsekvensutredning skal sammen med de ulike delutrednigner for FV717 utgjøre et kvalitetssikret beslutningsgrunnlag for trasévedtak. Flere av de tema fylkeskommunen ber om bedre redegjørelse for er tema som naturlig kommer på reguleringsplannivå ikke på kommuneplannivå. Dette gjelder detaljering av adkomstveier, deponiområder og riggområder. Vi har uansett sett på en del av problemstillingene i tillegg til at vi har laget visualiseringer av de mest kritiske stedene på strekningen øst for påhugget. Anleggsveier: Strekning Stadsbygd kirke-tunnelpåhugg vest: Dagens lokalveger blir benyttet etter nærmere vurdering i reguleringsplan. Framtidig veglinje benyttes som anleggsvei. Det etableres et riggområde ved påhugget. Det er sannsynlig at tunnelen vil bli drevet fra vestsiden. Strekning tunnelpåhugg øst-vemundstad: 2A: Gammelvegen vil bli berørt over en strekning på ca. 500 m hvor det delvis må etableres ny lokalveg. Forøvrig må atkomsten mot tunnelpåhugg øst bli langs den nye vegen langs sjøen slik at man bygger en anleggsvei fra Vemundstad. 2B: Det blir ny veg inntil dagens veg fra Vemundstad og dagens veg må brukes som anleggsvei fram mot der nyvegen svinger sørover fra dagens veg. 2C: Det bygges ny anleggsveg som i 2A slik at dagens veg kan ligge urørt i vest. Riggområder og massedeponi vil bli regulert i neste planfase; hvis ny veg skal reguleres. 3/8

4 Helleristningene: Snittet viser utslag ved ulike fyllingshelninger, både 1:2, 1:1,5 og 1:1,2 er skissert. Hvilken helning man velger må bestemmes med bakgrunn i geoteknikk og ønsket avstand til hensynssone for bergkunst. Dersom sprengtstein fra tunnelen brukes i fyllingen, vil det sannsynligvis være mulig å bruke helning 1:1,5 eller brattere. Det vil si at det er minimum 20 meter fra fyllingsfot til hensynssonen for helleristningene og enda 15 meter til helleristningen. Beskyttelse av helleristningene under anleggsarbeid vil bli beskrevet i reguleringsplan og i byggeplanen. Men de vil være uproblematisk ved sprenging i små salver for å unngå oppsprekking i bergkunsten. Det bør sette opp anleggsgjerde rundt hensynssonen i anleggsperioden. Kulturminner generelt: Fylkeskommunen har kommentert at de ikke slutter seg til konsekvensutredningen som fremholder at verdien for temaet kulturminner settes til middels, på bakgrunn av antallet registrerte kulturminner i andre jordbruksbygder langs Trondheimsfjorden. Flere av kulturminnene som berøres av planforslaget inngår i et rikt og variert kulturmiljø under merkelap- 4/8

5 pen Kulturmiljø Stadsbygd-Stykket, og er forankret i nasjonale og regionale mål, rammer og retningslinjer. Etter vår utredning av har det blitt registrert en rekke nye kulturminner i basene for kulturminner (Askeladden, Kulturminnesøk) og rapporten vil bli oppdatert med de nye funnen. Vi er sånn sett enig i at verdien helle mer mot stor en middels. Lokalvegsystem/kryssløsninger og forholdet til gamlevegen: Vest for tunnelpåhugget er det etter vår mening greit å etablere et lokalvegsystem der dagens fylkes/kommunale/private veger krysser ny veg. Vi mener at det det kan gjøres i reguleringsplan når alternativ er valgt. 2A: Øst for tunnelen blir det et kryss mellom gammel og ny veg ved Vemundstad. For øvrig er det tenkt at gammelvegen skal krysse ny veg i plan. Kjøretrafikken på ny veg har lav ÅDT og vi tror også at gang- og sykkeltrafikken på gammelvegen vil bli liten og at kryssing i plan er en akseptabel løsning. Det vil bli vurdert å forlenge tunnelen slik at lokalvegen kan krysse planskilt over tunnelen, men det er tvilsomt om det kan finnes et egnet påhugg og den løsningen som er utredet må kunne bygges selv det medfører at gs-trafikken må krysse i plan. Dersom det blir et krav om planskilt kryssing er det enklere/billigere å bygge en undergang enn å forlenge tunnelen. 2B: Det er laget e ny tegning som viser mulig lokalvegsystem. Dagens lokalveg vil bli berørt øst for helleristningene. 2C: Kombinasjon av 2A og 2B; se kommentarer ovenfor. Kollektivtrafikk: Bussene må gå langs dagens veg hvor det bor mye folk. Om det også vil gå busser på ny veg må avklares i neste planfase. Kostnadsoverslag: Kommunedelplan skal ha en usikkerhetsmargin på maks 25%. Reguleringsplan på 10%. Vi mener vi er innenfor en margin på 25% og Kostnadene er beregnet på vanlig måte etter anslagsmetoden som Statens vegvesen benytter, og det er regnet pris på bortkjøring av overskuddsmasser. Fylkeskommune kan få tilgang til anslagsrapportene. 4. Netto nytte vs Netto nytte pr budsjettkrone Det har vært en del innspill som har gått på at man skal bruke netto nytte ikke netto nytte pr budsjettkrone. Dette er et tema som kommer opp en gang i blant og vi mener at NNB er en riktigere måte å sammenligne på da det gir minst samfunnsøkonomisk tap. For prissatte konsekvenser i håndbok 140 står det: - netto nytte et lønnsomhetskriterium som kan benyttes som rangeringskriterium i de tilfeller der det ikke finnes begrensninger i offentlige midler - netto nytte pr. budsjettkrone et kriterium for rangering i de tilfeller der det er begrensninger 5/8

6 I høringsutgaven til håndbok 140 står det: I visse situasjoner kan det forekomme at alle prosjektalternativer som vurderes har negativ nettonytte(nn) og dermed negativ nettonytte pr budsjettkrone(nnb). Hvis alternativene heller ikke har positiv nytte for ikke-prissatte konsekvenser som kan oppveie negativ NN, bør null-alternativet være å foretrekke. Dersom en allikevel må anbefale et alternativ når alle alternativer utviser negativ NN og dermed NNB, vil det alternativet med minst NNB i absolutt verdi være å foretrekke. Årsaken er at vi da velger det alternativet som gir minst samfunnsøkonomisk tap. I enkelte situasjoner kan problemstillingen imidlertid være å løse problemer billigst mulig. I en slik situasjon med negativ netto nytte vil den beste løsningen være den med lavest total kostnad. Men samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter tilhører jo sjeldenhetene i norsk samferdsel. Hovedregelen er at nesten alle alternativer for alle prosjekter er samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Hvordan bør da rangering mellom ulønnsomme alternativer foretas? Dette står ikke beskrevet i håndbok 140. Det enkleste er selvfølgelig å si at ingen ulønnsomme prosjekter skal gjennomføres. Men realiteten er at de fleste veg- og jernbaneprosjekter i Norge blir gjennomført på tross av at nettonytte er negativ. Det er derfor behov for et lønnsomhetskriterium også for å rangere samfunnsøkonomisk ulønnsomme alternativer mot hverandre. I denne sammenheng mener vi netto nytte (NN) blir feil som eneste lønnsomhetskriterium, da det alltid vil favorisere det alternativet med lavest investeringskostnad. I tabellen er det fire eksempler. Alternativ 1 er klart best med NN som kriterium, selv om det ikke har nytte i det hele tatt. Jeg mener NNB er et bedre (i hvert fall minst like viktig) kriterium, og synes det blir helt feil å fjerne tallene for NNB fra tabellene Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Investeringskostnad Statlig investeringsbeløp Nytte Netto nytte (NN) Netto Nytte pr budsjettkrone (NNB) -1-0,4-0,3-0,2 Det som etter vår mening hadde vært det beste lønnsomhetskriteriet er internrente. Det gir et direkte og forståelig tall på hvilken samfunnsøkonomisk avkastning prosjektet gir og kan sammenlignes med alternativ investering f.eks i oljefondet. Ved å bruke dette tallet kan politikerne selv avgjøre om avkastningen er tilfredsstillende, uten å ta stilling til en på forhånd valgt kalkulasjonsrente som er høyst diskutabel. I hht Håndbok 140 er imidlertid dette imidlertid kun med som et pedagogisk supplement. 6/8

7 5. Utbedring av dagens veg, 0+ alternativet En del innspill har gått på at 0+ alternativet burde vært lagt ut til offentlig ettersyn og at alternativet burde vært utredet bedre. Utbedring av dagens veg går ut på å breddeutvide vegen samt å forsterke overbygningen slik at vegen tåler 10 tonns aksellast. I og med at det i hovedsak blir en breddeutvidelse av dagens veg vil verdi og omfang bli liten for de ikke-prissatte konsekvensene. Det er gjort et anslag på forbruk av dyrket mark, og vegen kommer tett på noen boligmiljø men ellers er et ikke noe som tilsier store negative konsekvenser av en breddeutvidelse av dagens veg. Dersom det viser seg at vegen må legges litt utenfor ny veg vil konsekvensene bli utredet når det lages reguleringsplan. Rissa kommune har ikke lagt ut utbedringsalternativet på høring fordi de mener at det vil bli en stor investering som vil gi liten effekt: stigningene opp mot bakketoppen fra Stadsbygd sentrum eller fra Vemundstad vil fortsatt være på opptil 10 %. Det er derfor usikkert hvor mye som vil bli investert i ny veg dersom det ikke kan bygges ny veg langs sjøen. I kostnadsoverslaget er det regnet med en investering på ca. 240 mill. kr. for en full ombygging av dagens veg. De ikke-prissatte konsekvensen for 0+ alternativet er noe grovere utredet enn på de andre alternativene men godt nok til å få et sikkert beslutningsgrunnlag. En full utredning av 0+ alternativet vil medføre større planelggingskostnader og de største kostnadene er bæreevnemåling og nye grunnundersøkelser langs dagens veg som vil beløpe seg til flere mill. kr. I tillegg kommer vegplanlegging og full utredning av de ikke-prissatte konsekvensene. Vi mener at grunnunderøskelser og bæreevnemåling kan utredes i forbindelse med en reguleringsplan hvis det blir bestemt at dagens veg skal utbedres og hvor store investeringene skal gjøres. De prissatte konsekvensene er utredet. 6. Naturmiljø Det har vært en del innspill i forhold til detaljnivået på utredningen av naturmiljø. Vi mener verdikartleggingen er god nok for dette plannivået, og området er særlig godt kartlagt fra før. Det er utført innsamling av eksisterende data fra Naturbase og Artsdatabankens artskart, samt informasjon fra tidligere kartleggingsrapporter. I tillegg er det utført feltundersøkelser av Geir Langelo 22. august 2013 og Geir Gaarder 20. juni og 10. oktober Geografisk er arbeidet avgrenset av vegtraseene med et influensområde som kan bli indirekte berørt. Verdien er satt til stor. Et par forhold bør uansett kommenteres. I forhold til moser er det registrerte en rødlistede mosen i Artskart, og det var et tilfeldig funn. Kristian Hassel som er moseekspert på Vitenskapsmuseet, og som kommer fra området bekrefter at det er potensiale for sjeldne moser i kantsoner i nærheten av gravhaugene på Rein. Det er ikke gjort noen systematisk kartlegging. Når det gjelder sopp, så kan vi ikke se at det er noe spesielt potensiale i de områdene som blir berørt, og da er det heller ikke vanlig å gjøre spesielle registreringer av disse. Når det gjelder vilt så er det en svakhet at det ikke finnes viltkart å forholde seg til. For øvrig mener 7/8

8 vi potensialet for negative virkninger på vilt er så små i dette tilfellet at en nykartlegging ikke vil være naturlig. Konklusjonen på denne uttalelsen er at det eventuelt bør gjøres en tilleggsundersøkelse i forhold til mose. 7. Innløsning av eiendommer Av de forslagene som er ute på høring må man regne med innløsning av følgende eiendommer: 1A + T1 + 2A: 1 enebolig gbnr 11/21, og 2 fritidsboliger gbnr 7/2 og 11/17 1A + T1 + 2B: 2 eneboliger gbnr 5/6 og 11/21, og 1 gårdsbruk 6/1 1A + T1 + 2C: 1 enebolig gbnr 11/21 1B + T2 + 2A: 1 enebolig gbnr 10/6, og 2 fritidsboliger gbnr 7/2 og 11/17 1B + T2 + 2B: 2 eneboliger gbnr 5/6 og 10/6, og 1 gårdsbruk 6/1 1B + T2 + 2C: 1 enebolig gbnr 10/6 Det er ikke tatt med enkelt bygg som må rivest. Dette er bare eiendommer som innløses i sin helhet og der bygningsmassen blir revet. Man må nok regne med at et par eiendommer må innløses om man velger 0+ alternativet også. 8/8