STI OG SPOR MEDLEMSBLAD FOR KONGSBERG OG OMEGNS TURISTFORENING

Transkript

1 STI OG SPOR SOMMEREN MEDLEMSBLAD FOR KONGSBERG OG OMEGNS TURISTFORENING 2010 Ta turen til Øvre Fjellstul, s. 4 Fjortiser på Langevann, s. 6 Turkalender 2010, s. 8 Gjennom Langerudsdalen, s. 10 Barnas Turlag, s. 11 På tur med C. N. Schwach, s.12 Gå tur «på tvers», s. 14

2 NYTT Trim med KOT Gå tur til våre hytter samle bokstaver send inn vinn premier! Årets trimopplegg, HytteTuren2010, er åpent for alle, og passer for både store og små! Kjære alle medlemmer og lesere Etter halvannet år som leder i KOT sitter jeg her på en stubbe i skauen og kjenner på en stor gledeog stolthet! KOT rommer så mange flotte, turglade og romslige mennesker som man må gå langt og lengre enn langt for å finne maken til! Gruppene, hyttestyrene, styret, komiteene, andre frivillige og vår kjempeflinke daglige leder Mette sørger for at vi og alle som vil og får det til, kan oppleve friluftslivet sammen med andre turglade folk. Vi er heldige, vi! Vår egen innsats, KOTs innsats merkes på folkehelsa! Ja, tro det eller ei turer, med både fysiske og mentale inntrykk kan bidra til å gjøre oss friskere, kort sagt, friluftslivet er godt for folkehelsa! Prøv!!! Kongsberg og Omegns Turisforening har «Kort sagt, friluftslivet er godt for folkehelsa! Prøv!!!» gjennom mange år etablert et godt knippe dyktige turledere, nå i vår har vi kurset enda fler. Den første helga i mai deltok 13 personer på grunnleggende turlederkurs. 13 entusiastiske, dyktig, inkluderende og trygge personer som vil bidra til at enda flere av Kongsberg og omegns befolkning vil kunne kjenne på turrgleden ute i naturen. VELKOMMEN!!! Jeg vil ønske alle et riktig godt tur år, fra vår til vår. Med beste hilsen fra en stolt leder av en stolt forening! Nina Søia På hver av hyttene våre finner du et skilt med to hemmelige bokstaver. Noter deg bokstavene. Når du har samlet bokstaver fra alle hyttene, har du tolv bokstaver, som du kan sette sammen til et ord. Ordet kan du sende inn på mail til KOT-kontoret, kongsberg@turistforeningen.no, eller levere skriftlig sammen med ditt navn og adresse. Alle som har vært på alle hyttene i løpet av 2010, får premie. I tillegg blir det trukket ut en stor hovedpremie. God tur til Øvre Fjellstul, Eriksbu, Sigridsbu, Selsli, Sveinsbu og Sørmyrseter! Kulturminnestier også i år De fire kulturminnestiene som ble laget til Kulturminneåret i fjor ble populære veivisere til turmål i nærområdet vårt. Folderne med kart og omtale av kulturminnene tilknyttet løkkedriften på Kongsberg ble revet vekk. Vi har derfor trykket nytt opplag, til utdeling på KOT-kontoret, på Lågdalsmuseet, på turistkontoret m.m. Du kan også finne kulturminnestiene på Kanoer til leie I fjor ble det kjøpt inn syv kanoer, som kan leies av medlemmene. To er av aluminium, og fem er sammenleggbare, alle med tilhørende årer og padlevester. Pris pr. kano kr. 100,- pr. dag eller kr. 200,-pr. helg (fredag - søndag). Uke mandag - fredag kr. 300,-. Uke mandag - søndag kr. 500,-. Ta kontakt med KOT-kontoret. STI OG SPOR gis ut to ganger i året av Kongsberg og Omegns Turistforening. 2 Forside: Utsyn over Kongens dam. Foto: M.M. Redaksjonsgruppe: Olav Såtvedt, Arve Fretheim, Tor Dalaker Lund Redaktør og grafisk form: Mette Martinsen Trykk: Telemark Trykk as. Opplag: 2000

3 NYTT 13 ferske turledere mai gjennomførte 13 ivrige medlemmer et to dagers grunnleggende turlederkurs i KOT-regi. Deltakerne hadde en lærerik og inspirerende helg. De fleste hadde noe turledererfaring, men kunne glede seg over både faglig påfyll og fine opplevelser. De som leder folk på tur i skog og mark med turistforeningen, skal være godt kvalifiserte. Temaer var bl.a. kart og kompass, formidlingsteknikker, turledelse i praksis, bål og kokeapprat, enkle skjul for vær og vind, risikovurdering og Friluftsloven. Det ble også lagt vekt på bevisstgjøring rundt turlederrollen, og kunnskap om DNTs historie og organisasjon. Store deler av kurset foregikk utendørs, på Storåsen. Teoridelen ble gjennomgått på Rajehytta, der det var overnatting. Som instruktører var hentet inn Grete Johnsen og Torfinn Evensen fra Den Norske Turistforening sentralt. De nyutdannede turlederne har sitt virke både i Barnas Turlag og på fellesturer arrangert av turistforeningen. Kart og utstyr til utlån På KOT-kontoret kan du låne kart til planlegging av turer. Vi har en omfattende samling kart fra aktuelle turområder i store deler av landet, som står til medlemmenes disposisjon. I tillegg har vi byens beste kartbutikk! Vi har også en god del bøker til utlån, med temaer innen friluftsliv i vid forstand. Annet turutstyr du kan låne er en lavvo, en pulk (til varer), en vindsekk, en fjellduk. Nye skilt Kulturminnene i gruveåsen får etterhvert nye skilter. De gamle skiltene med påmalt gotisk skrift var vakre, men begynte å bli ganske nedslitte. De blir gradvis skiftet ut med nye (bildet), av en type som skal være lettere å vedlikeholde. Innholdet på de nye skiltene blir omtrent som på de gamle. Nye skilt II Sammen med Kongsberg Turistservice har vi vært med å lage en plan for bortimot 20 nye skilt med både retnings- og kilometerangivelser, som skal settes opp i området mellom Funkelia og Knutetoppen i løpet av sesongen. Skiltene blir produsert av Kongsberg Skisenter, som også finansierer dem. Samarbeid med Hjelpekorpset Kongsberg og Omegns Turistforening har inngått et samarbeid med Røde Kors Hjelpekorps med tanke på å kunne mobilisere folk i forbindelse med hjelpeaksjoner. Hjelpekorpset har stort behov for folk med lokalkunnskap om turområder i distriktet. Folk med slik kompetanse som ønsker å bidra, kan ta kontakt med KOT-kontoret. «Karlstjernsroa» blir hyttas navn Vinner av navnekonkurransen i forrige utgave av «Sti og spor» ble Tor Dalaker Lund, som foreslo at den nye hytta skulle hete «Karlstjernsroa». Andrepremie går til Kjell Vidar Skullestad for «Kolknut» og tredje til Jordi Tho Hennum for «Meheim». 3

4 HYTTETUR Ta turen til Øvre Fjellstul 4 Det fins jo så mange rivelige turistforeningshytter rundt omkring i Norge, men noen er ekstra trivelige og skiller seg ut ved at de har en helt egen og personlig atmosfære. KOTs Øvre Fjellstul hører definitivt med i denne gruppa. Som navnet på hytta forteller oss, er dette ei gammal seter. Den ligger i glissen fjellskog øst for Hovin i Tinn kommune 815 m.o.h. Her var det seterdrift fram til I 1971 leide KOT setra og satte i gang med et omfattende restaureringsarbeid. 3. september året etter ble hytta offisielt åpna som turistforeningshytte. Fra den aller første dugnadstimen og opp til i dag har det vært viktig at hytta skal bevare sin egenart. Alle som har vært med i hyttestyret, har hatt denne holdningen, og det er tydelig at mange av dem er nært knytta til hytta siden de har drevet dugnad der i årevis. Inne i hytta er det selvfølgelig usedvanlig hyggelig å oppholde seg. Her finner vi mange gamle gjenstander fra eldre tider. Den gamle mjølkebua har blitt kjøkken. Og så er det en varmende peis i stua! Den ene delen av hytta «Søndre stova» er av nyere dato. Den har egen inngang, og her kan du ta med deg bikkja di inn. Når det ikke er temperatur for innendørs peiskos, er det like trivelig utendørs. Hyttestyret har satt opp en flott skigard rundt hytta, og over den gamle primeisa er taket vedlikeholdt slik at man har en lun sitteplass. (Eise = ildsted bygd opp av gråstein). Øvre Fjellstul er en av hyttene i hyttekjeden fra Kongsberg til Hardangervidda. Den ligger mellom Eriksbu på Ble og Daggrø på Vegglifjellet, og den er KOTs nordligste hytte. Å gå hele eller deler av denne turen, nordover eller sørover, er jo bare å anbefale. Men for den som kan tenke seg litt roligere dager, med litt kortere dagsturer, eller har lyst til å ha ett sted som base for å utforske terrenget rundt, da er et opphold på Øvre Fjellstul helt perfekt! For å komme til Øvre Fjellstul er det enklest å kjøre opp Numedal og ta til venstre like før Veggli sentrum der skiltet viser til Vorset. Oppe ved Sundtjørn tar veien rett sørover, forbi Vorset til Larsetjørn der veien slutter. Derfra er det rødmerka sti til hytta, og det er ikke mer enn en liten time i vennlig terreng. Det er også greit å komme til hytta fra vest. Da kjører man forbi Bolkesjø til Espeset bru i Hovin. Der tar vi av til høyre og kjører 5 km til Spjeldset. Derfra er det ca. 4 km på merka sti inn til Øvre Fjellstul. Det er mange fine muligher for dagsturer fra Øvre Fjellstul både korte og lange. Det enkleste er jo å følge de rød-

5 HYTTETUR Et entusiastisk hyttestyre på Øvre Fjellstul holder hytta i god stand for gjester både sommer og vinter. De har dugnad to ganger i året, og jevnlig tilsyn. Alle foto: Mette Martinsen. merka stiene. Gå nordover og opp på Spjeldsetfjell med flott rundskue (ca. 4-5 km). Eller gå motsatt retning der vi kommer forbi flere trivelige setre. Et par kilometer nordøst for hytta ligger Velebufjellet, med fint utsyn mot det store vannet Sørkje og mot det nordligste partiet av den mektige Bleryggen. Hit er det ikke merka, men med et kart går det helt fint. Fridtjof Nansen holdt jo til ved Sørkje noen år omkring forrige årtusenskifte, og en tur til Nansenhytta er jo interessant. Da er det nok greiest å følge den merka stien sørøstover til Lauvhovd. Derfra går det sti og etter hvert vei til Nansenhytta. Det er selvfølgelig utallige muligheter for turer ut fra Øvre Fjellstul. Den som har et godt kart og har en viss øvelse i å lese kart, har ubegrensa muligheter. Det kartet som kan anbefales, er Uglands «Sigdal og Rollag». Det har målestokken 1 : og ekvidistansen er 20 m. Tor Dalaker Lund Mer info om Øvre Fjellstul på - «hyttene» «For den som kan tenke seg litt roligere dager, med litt kortere dagsturer, eller har lyst til å ha ett sted som base for å utforske terrenget rundt, er et opphold på Øvre Fjellstul helt perfekt!» 5

6 OPP TUR 340 fjortiser på Langevannstoppen Det må trygt kunne kalles vårens vakreste eventyr! 5. mai var 340 elever på åttende trinn på tur med turistforeningen. Denne onsdagsformiddagen krydde det av ungdom på Sulusåsen og Beveråsen, som svettet i bakkene og gledet seg over en dag i friluft. For andre gang var vi med på dette landsomfattende arrangementet. OPPTUR 2010 ble en stor opptur, både for de spreke ungdommene, og for entusiastiske frivillige som gjorde turen mulig. NYE KART Ruta gikk fra start på Raumyr, til Fauleplass, opp på Langevannstoppen, til Brennsetra og tilbake igjen. Elevene kom fra Hvittingfoss, Skrim, Veggli, KIS, Tislegård og Vestsiden ungdomsskoler. 6 NYE TURKART. Det produseres stadig nye turkart som dekker noe av KOTs virkeområde. Det er selvfølgelig bra, men noen kart kan nok virke litt unødvendige. Det er jo ikke behov for så mange kart som dekker det samme området. Her skal jeg omtale to kart som begge er utgitt i TURKART BLEFJELL. Dette kartet er utgitt av Renli Hytteforening og produsert av Kart Fossøy på Notodden. Det har en målestokk på 1:30.000, og ekvidistansen er 10 meter, så det er et brukervennlig kart. Det er en nyutgave av et kart som kom i Dette er et godt kart, og det er svært godt forsynt med stedsnavn, atskillig bedre enn de fleste andre kart over Ble. Dessverre har kartet også noen svakheter. Det får dessverre ikke med området nord for Åklinuten og heller ikke vestskråningen av Blefjellryggen. Kartet går så langt sør som til Selsli. Det hadde vært en bedre løsning å forskyve kartet nordover for å få med Ble helt til Sørkje. Det fins jo andre gode kart som dekker traktene sør for Bolkesjø. Riksveien er en naturlig sørgrense. Flere skiløyper som aldri kjøres opp, er tegna inn som oppkjørte, f. eks. løypa fra Krokstul til Eriksbu og løypa fra Søtdalskrysset til Vasshølet. Slik var det på det gamle kartet også, og utgiverne har blitt gjort oppmerksomme på dette. Denne feilinformasjonen har dessverre vist seg å skape problemer. For øvrig har utgiverne helt droppa skiløypa fra Mjaugetjønn til Søtdalen. Den blir ikke så mye brukt, men den er der og blir holdt ved like. KOT-løypa tvers over Gampeflå er også forsvunnet. De merka stiene ser ut til å være riktig inntegna. Jeg savner nok noen umerka stier. F. eks. burde en så tydelig sti som den som går opp lia bak den gamle Nordstulhytta vært med på kartet. Kartet har også plass til noen tekster, om gruvedrift, fløting og reinsdyr og litt av hvert annet. Det har også en tekst om KOT, men der har man rett og slett tatt teksten fra det gamle kartet og

7 OPPTUR kutta den siste halvparten. Dermed virker teksten nokså ufullstendig. Men bortsett fra disse innvendingene, vil mange ha glede av dette kartet. Undertegnede har i hvert fall hatt stor glede av den første utgaven. NOREFJELL OG BLEFJELL. Fjellkart. Dette kartet kommer i serien Cappelens kart. Den ene sida har målestokken 1: og dekker et stort område. Øverst til venstre er Pålsbufjorden, og vi får med Gaustatoppen mot vest. I sørøst får kartet med Knutefjellet, og helt i nordøst er fjella inn mot Storekrak og Vassfaret. Dette er jo dårlig egna for turfolk, men det er jo artig å sitte hjemme ved stuebordet og planlegge. På den andre sida av kartet er det to separate kart, et over Blefjell og et over Norefjell. Her er målestokken 1: og ekvidistansen 20 m, så disse er atskillig mer brukervennlige for turgåere og skiløpere. Norefjellkartet når helt opp til Reinsjøen og har også med traktene ved Haglebu og vest for Eggedal. Blefjelldelen når nesten opp til Daggrø. Det ser ut til at turistforeningsstiene er korrekte. Skiløypene derimot, virker noe mer omtrentlige, og direkte katastrofalt er det jo at skiløypa fra Øvre Fjellstul og nordover er inntegna nokså nær den rødmerka stien, langt vestafor der den egentlig går. Flere merka skiløyper mangler. Til gjengjeld er noen av de stiene jeg savner på kartet til Renli Hytteforening, med her. En fordel med dette kartet er at det er produsert av et atskillig solidere materiale enn det som er vanlig. Dette tåler å brukes noen ganger før det faller fra hverandre. En ulempe er størrelsen. Det er plundrete med et så stort kart ute i vind og vær. Og en kan jo lure på om hvor hensiktsmessig det er med Blefjell og Norefjell på samme kartet. Jeg ville i hvert fall foretrekke to separate, med større målestokk. Det er i hvert fall to andre Blefjellkart jeg foretrekker framfor dette. Og prisen på kartet er nesten som prisen på to andre. Tor Dalaker Lund 7

8 TURKALENDER 2010 Rundtur Knuten Vest Søndag 20. juni. Vi følger den blåmerka ruta fra Brånabekk på Meheia mot Knutehytta opp til Nr. 8-åsen, derfra nordover utenfor sti til Kaldaldammen, videre på blåmerka sti ned til Lisetrene. Herfra går turen i lett terreng ned til Helgevannet, og følger sti på østsida av vannet og videre til Brånabekk. Flott utsikt fra Nr. 8-åsen og langs Helgevannet. Orientering om naturfredningsområdet og gruvefeltet underveis. Distanse km. Ved dårlig vær kan turen kortes inn. Informasjon: KOT-kontoret eller turledere. Påmelding: Ikke nødvendig. Transport: Med privatbiler fra Kirketorget kl Turledere: Tore Røstad Petersen, tlf og Bertil Anderson, tlf / Seniortur til Svarvestolen og andre Finneplasser Mandag 21. juni. Frammøte ved REMA 1000 i Vinjes gate i Drammen kl Samkjøring i private biler til startsstedet. Turdeltakerne betaler sjåføren kr. 5, - pr. mil. Ta med mat og drikke og ta på godt fottøy og klær etter årstid. Spørsmål? Ring Tove Rostock, tlf Denne turen er et samarbeid med Drammen og Oplands Turistforening og Ringerikes Turistforening. Sigdal er toppen Søndag 27. juni. Tur med både topptur og rømmegrøt... Toppen er Borofjell (847 m.o.h.) der me ser ned på Andersnatten og kanskje skimter Tryvannstårnet. Men først skal vi gå fra Grøsetsetra til idylliske Gaulensetra (se forsidebildet på turkartet over Sigdal og Rollag). Som toppen på det hele blir det rømmegrøt-tradisjon på Grøsetsetra etter turen. Turen er ca 7-8 km på skogsvei, sti og litt skauleis i kupert terreng med 270 høydemeter. Husk godt fottøy, turmat med drikke og kikkert. Avreise kl med privatbiler fra P-plassen nedenfor sykehuset i Drammen. Samkjøring til Prestfoss (ca kl ), og videre til Hole bru der vi tar av på bygdevei (bomvei) til Grøsetsetra som er en levende seter med husdyr. Denne turen er et samarbeid med Drammen og Oplands Turistforening og Ringerikes Turistforening. Turledere: Jan Sundberg og Kjell Hillestad. Kjentmenn: Magne Løiten/Runar Hagavold. Tur til Ormevannet/Senning/Bjerknes i Sandsvær Onsdag 4. august. Frammøte på Kirketorget kl Vi følger riksvei 40 til Hostvedt. Fra kryss til Bjerknes følges veien ca. 7 km til Senning skogsbilvei. Kjentmann møter oss og viser gamle boplasser. Videre opp med bil noen km til seterområde, før vi ta beina fatt på delvis sti en times tid i kupert skogsterreng. Kaffepause i hytteveggen hos Marit og Kjell Bjerknes. Overraskelse. Ned til hovedveien ca. kl Informasjon: KOT-kontoret eller turledere. Påmelding ikke nødvendig. Turledere: Are Hullbekkmo, tlf / og Eirik Winsents, tlf / Bygdin - Yksendalsbu - Fondsbu Fredag 27. søndag 29. august. Turbeskrivelse: Vi drar til Fondsbu fredag kveld hvor vi overnatter. Lørdag morgen tar vi båten til østenden av Bygdin. Derfra ca. 7 timer til Yksendalsbua, selvbetjent DNT-hytte. Søndag ca. 6 timer tilbake til Fondsbu. Terrenget vi går i er ikke så kupert som lenger nord i Jotunheimen. Høyeste punkt lørdag er på ca m.o.h., mens vi søndag går opp i ca m.o.h. Påmelding: KOT-kontoret eller turledere, innen fredag 20. august. Informasjon: KOT-kontoret eller turledere. Transport: Privatbiler fra Kirketorget fredag 27. august kl Deltakeravgift kr. 150 medl./kr. 200 ikke-medl. Transport og overnatting dekkes av deltakerne. Turledere: Inger Eva Borgen, tlf og Eirik Winsents, tlf Seniortur på Øvre Eiker Mandag 30. august. Tur til Junger, Kolbergsetra, Dørsjø og Skarragruvene med DOT. Denne turen er et samarbeid med Drammen og Oplands Turistforening og Ringerikes Turistforening. Frammøte ved REMA 1000 i Vinjes gate i Drammen kl Samkjøring i private biler til startsstedet. Turdeltakerne betaler sjåføren kr. 5, - pr. mil. Ta med mat og drikke og ta på godt fottøy og klær etter årstid. Spørsmål? Ring Tove Rostock, tlf Avtal med henne evt. andre møteplasser for dere fra RT og KOT. Til topps på Skirveggen på Vegglifjell Dato: Søndag 5. september. Turbeskrivelse: Med biler til Skirva Fjellkyrkje i Skirvedalen, ca. 900 m.o.h. Nokså jevn stigning opp til toppområdet på sti m.o.h. Ingen farlige partier underveis. Flott rundskue fra toppområdet. Retur kan gå samme vei, eller ned til elva Skirva, og følge denne ned til veien. Tur/retur ca. 12 km. Værforbehold. Påmelding: Ikke nødvendig. Informasjon: KOT-kontoret eller turlederne. Transport: Med privatbiler fra Kirketorget kl til Veggli og på bomvei til Skirva Fjellkirke. Retur fra fjellkirken ca. kl Turledere: Tore Røstad Petersen, tlf og Are Hulbekkmo, tlf / Seniortur på Mjøndalsskauen Mandag 27. september. Utsiktstur til vakre Sirikjerke med DOT! Denne turen er et samarbeid

9 Transport: Private biler fra Kirketorget. Turledere: Inger Ulleberg, tlf og Sverre Corneliussen, tlf / Ferskingtur/kurs til fjells Torsdag - søndag august. Trenger du tips og trening før du på egenhånd legger ut på fjellturer? Da anbefaler vi at du blir med på denne turen! Vi starter på Solheimsstulen og går den lette fine stien inn til Mårbu turisthytte, ca. 5 timer gangtid. Så bruker vi Mårbu som base frem til søndag. Herfra vil vi ta dagsturer hvor vi underveis legger vekt på bruk av kart og kompass, lett innføring i GPS, enkel førstehjelp og sikkerhet i fjellet. Andre temaer blir pakking av sekk og praksis ved bruk av DNTs selvbetjeningshytter. Det blir gjennomgang av mange viktige temaer både for ferske fjellvandrere og for de som ønsker å repetere eller lære mer. En av nettene vil kunne tilbringes ute i telt/lavvu for de som har lyst til det. Ca. 14 dager før turen blir det et 3 timers teorikurs i DOT-lokalet i Schwenkegata i Drammen, hvor vi går gjennom aktuell teori knyttet til turen, deriblant utstyr til bruk i fjellet og pakking av sekk. Det du eventuelt mangler av utstyr kan du få kjøpt i til gode rabatter i DOTs butikk denne kvelden. Fjellkurset er et samarbeid med Drammen og Oplands Turistforening og Ringerikes Turistforening. Påmelding innen 15. juli til Drammens og Oplands Turistforening, tlf , e-post: butikk@dotf.no. Pris: Ca kr Turledere fra DOT: Jørn R. Svennæs og Per Håkon Tokheim. Vel møtt til et fjelleventyr! Seniortur til Dåsettunet i Flesberg Mandag 23. august. Rundtur og besøk på museum med DOT. Denne turen er et samarbeid med Drammen og Oplands Turistforening og Ringerikes Turistforening. Frammøte ved REMA 1000 i Vinjes gate i Drammen kl Samkjøring i private biler til startsstedet. Turdeltakerne betaler sjåføren kr. 5, - pr. mil. Ta med mat og drikke og ta på godt fottøy og klær etter årstid. Spørsmål? Ring Tove Rostock, tlf Hun kan også kontaktes for nærmere avtale om møteplass for folk fra RT og KOT. Grottene under Skrim Onsdag 25. august. Turbeskrivelse: Krabbe og gå inn i to av kalksteinsgrottene ovenfor Lauarvann ved Skrim. Sandågrotta er lettest å komme ned i. Her kan en bevege seg 170 meter før en må stoppe ved en vannlås. Der vi skal gå innover i grotta er det noe vann, avhengig om det i forkant har vært nedbør. Dette er en grotte der en må oppleve og nyte det naturen har slipt gjennom tusener av år. Ta med mat og drikke til en kveldskos, KOT holder grill. Informasjon: KOT-kontoret eller turlederne. Påmelding: Ikke nødvendig. Transport: Med egne biler til fra Kirketorget kl til Lauarvann. Bomvei kr. 30. Retur ca. kl. 21. Utstyr: Fjellklær, langskaftede skøvler, og hodelykt. med Drammen og Oplands Turistforening og Ringerikes Turistforening. Frammøte ved REMA 1000 i Vinjes gate i Drammen kl Samkjøring i private biler til startsstedet. Turdeltakerne betaler sjåføren kr. 5, - pr. mil. Ta med mat og drikke og ta på godt fottøy og klær etter årstid. Spørsmål? Ring Tove Rostock, tlf Kontakt henne for evt. møteplass for dere fra KOT og RT. Til topps på Styggemann Søndag 3. oktober. Topptur til Skrims høyeste topp, 871 m.o.h. Er vi heldig med været, ser vi Oslofjorden, Hvaler, Nordsjø, Lifjell, Gausta og Blefjell. Frammøte ved Heistadmoen kl Transport: Privatbiler til Kroksbekk, bomvei. Informasjon: KOT-kontoret eller turlederne. Ingen påmelding. Turledere: Ottar Kaasa, tlf og Tore Røstad Petersen, tlf Denne turen er et samarbeid med Notodden Turlag. Turledere: Ottar Kaasa, tlf og Tore Røstad Petersen. Kulturminnevandring ved Skotselv Søndag 3. oktober. Interessant tur til kulturminner i Øvre Eiker. Kulturminnevandring i og ved Skotselv i Øvre Eiker (i samarbeid med Eiker historielag og Bygdekvinnelaget). Denne turen er et samarbeid med Drammen og Oplands Turistforening og Ringerikes Turistforening. Vi møtes på Dyvelgården i Skotselv hvor Bent Ek forteller om Hassel Jernverk. Bygdekvinnene byr på kaffe og litt å bite i. Turgruppa sier litt hva de jobber med. Går fra Duvelgården via masovnen, Daler og Hærebrufoss til Bakke kirke. Orientering underveis. Går videre fra Bakke kirke opp Rakkestad og opp til Murfjell (mye kultur her) og retur til kirken igjen. Turleder: Bent Ek. Ikke påmelding. Slik formet istiden Kongsberg Søndag 10. oktober. Turbeskrivelse: Dette blir en tematur med geologi som hovedemne. Gå derfor ikke glipp av denne enestående sjansen til å få et innblikk i hvordan Kongsbergområdet ble formet under islaget og fram til tiden da isen trakk seg tilbake. Vi blir fraktet med buss til de forskjellige stedene vi skal besøke. Her vil det bli orientering av Kjell Søli, som tar oss tilbake til istiden. Området som vi skal se nærmere på strekker seg fra omtrent Løka bru i Jondalen til området et stykke forbi Heistadmoen. Turens varighet inklusive transport ca. 5 timer. Informasjon: KOT- kontoret eller turledere. Påmelding: KOT- kontoret innen fredag 8. oktober, tlf (ons, tors, fre), e-post: kongsberg@turistforeningen.no Kostnader: Medlemmer kr. 150, Ikke-medl. kr Transport: På Kirketorget kl. 9.00, med buss til Jondalen, Kongsgårdsmoen og videre til området ved Heistadmoen. Turledere: Bjørg Dahlviken, tlf / og Ola Heldaas, tlf / Mer og oppdatert informasjon på

10 HISTORIE Mogensine Bentsen og kong Oscar: Turister gjennom Langerudsdalen 10 Når dette skrives er vi bare midt i april, og sommeren såpass langt unna at det går an å sette seg store mål om hva den skal brukes til. Jeg har bestemt meg for en ting: jeg vil ikke være dårligere enn Mogensine. Jeg vil gå fra Skien til Kongsberg. Så får vi se om jeg klarer det når vår er blitt til sommer. Om noen av Turistforeningens medlemmer skulle slumpe til å ikke vite hvem denne Mogensine er, så kan jeg jo ile til med å fortelle at hun som femtenåring virkelig tok denne turen, og det er hennes egen beretning jeg her refererer til. Megen spøk og munterhet Det var i 1797 at Mogensine Bentsen sammen med sin 35 år gamle mor, brødrene Magnus og Michael, 9 og 12 år, en onkel og en fetter la ut på den turen. Fetteren var bergkandidat Riegels, et navn som klinger godt på Kongsberg (Riegelsbakken). Følget gikk over Langerudsdalen. De la i vei en vakker ettermiddag i juni «med megen spøk og munterhet. En av mine fars hester fulgte med, med et stort lass av klær, mat og mange forfriskninger, bl.a. en stor tine med appelsiner. Far kalte oss et fantefølge.» Været begunstiget De gikk opp til Fjellvannet i Gjerpen. Ved Vassenden var det slutt på kjørevei slik at klær og mat siden måtte lastes over på kløv. Men først rodde følget i to prammer over Fjellvannet i «den lyse, deilige sommernatt». I tillegg til kløvhest fikk de etter en hvil på Fjellgården også en «bondesadel, for at vi fruentimmer, særlig mor, kunne ri over de mange skogsbekkene.» Men sadelen var så vond å sitte i at de ville helst gå. På veien møtte de flere seterjenter «som aldri hadde sett et sådant følge komme gående til fots med så fine klær.» Mogensine skriver videre at «den dagen vandret vi nesten 2 mil, hvilket er nesten utrolig, men det var slik at været begunstiget oss.» De kom da til Sandsvær, hvor de hadde bestilt aftensmat, «men vi var både trette og mette, så vi la oss og sov Med kløv gjennom Langerudsdalen en god del år etter at Mogensine Bentsen og kong Oscar I tok turen. Bildet er tatt på en tur arrangert av Øvre Sandsvær historielag. Vi ser Magne Bråthen (bakerst) og Kåre Ristvedt. altfor lenge den morgenen, så vi kom ikke ut før klokken 10. Vi vandret i sterk hete og solskinn. Jeg kan ikke nekte at jeg ble glad da den første vogn som møtte oss og bød et par av oss plass. Siden kom mange flere vogner oss i møte. Så kjørte vi den siste halve milen til Kongsberg.» Fantefølger Mogensines far kalte familien sin som la i vei fra Skien for et fantefølge, trolig med et glimt i øyet. Men i mange generasjoner har det vandret fantefølger gjennom Langeruddalen. Ved tuftene etter Bløyene seter ligger en stor steinblokk hvor det heter seg at fantene tok seg en hvil. Det går også sagn om at de to mestertyvene Ole Høiland og Gjest Bårdsen har gått gjennom Langerudsdalen. Ole Høiland rømte med Sandsvær-lensmannen i hælene, men han skulle ha greid å gjemme seg bort på Bustul. Gjest Bårdsen skulle ha flyktet fra lensmannen oppover stien fra Langerudsdalen til Skulsbu som går i en liten dal opp til Elgsfjell. Ikke langt derfra gravde han ned en sølvskatt. Den skal ligge ved en stor stein som kaster skygge på stedet når klokka er 12 St. Hansdagen. Så det er bare å sette i gang å lete, skatten skal ikke være funnet ennå.

11 Kong Oscar I: Noe portrett av Mogensine Bentsen har vi dessverre ikke, så leserne får nøye seg med en kongelig representant for de turistene som har gått gjennom Langerudsdalen. Kongefølget 1845 Vel, ikke bare fanter og tjuvradder dro gjennom Langerudsdalen. Selveste kong Oscar I ( ) med sønnen prins Gustav tok turen fra Kongsberg til Skien. Kongen forlot i følge avisa Kongsberg Adresse byen med et «særdeles tilfreds hjerte» og spiste frokost ved Raje «paa aaben Mark» der han satt på bakken med utbrettet duk. Da kongen gikk inn i Langerudsdalen istemte han «efter sigende» sangen «For Norge Kiæmpers Fødeland». Det ble også skrevet et dikt til kongen i anledning turen: «Oscar i Langerudsdalen» som sto gjengitt i Kongsberg Adresse og kan leses i faksimile i boka «Skrim» (s. 105). Og til sommeren tar altså jeg selv turen, om ikke motet svikter. Jeg velger samme vei som Mogensine og går fra Skien, ikke fra Kongsberg slik som kongen (og Arne Verp, som alle kongsbergensere vet, ble han i 1623 ble arrestert i Skien med sølvknapper, noe som førte til opprettelsen av Sølvverket og Bergstaden Kongsberg). Og om jeg kommer meg til Skien, så ser jeg om jeg klarer å komme meg hjem til Sagvollkroken på en eller annen måte. Olav Såtvedt Søndag 22. august: Statskog-dagen på Øksne september: Kanotur. Søndag 17. oktober: Båltur på Knutefjell. Mandag 22. november: Måneskinnstur. Søndag 19. desember: Juletrehogst i Jondalen. BARNAS TURLAG Mer informasjon kommer på Den nordligste delen av Langerudsdalen går over i Finnvolldalen. Der ligger Finnvollen seter, og på grunn av oppdemning er det ikke mye igjen av tunet rundt setra. 11

12 HISTORIE 12 På tur med Conrad Nicolai Schwach Tidligere i «Sti og spor» har vi fulgt i fotsporene til forfatteren og skolemannen Maurits Christopher Hansen på «vandringer» i Kongsberg og nærmeste omegn i 1830-årene. Denne gangen skal vi fotvandre sammen med Maurits Hansens beste venn, Conrad Nicolai Schwach ( ). Men først noen få ord om denne mannen: C.N. Schwach tilhører den såkalte 1814-generasjonen i norsk litteratur. Sammen med sine venner Henrik Anker Bjerregaard og Maurits Hansen utgjorde han «det poetiske kløverblad» i årene før Wergeland og Welhaven entret scenen i 1830-årene. Schwach skrev en rekke dikt, men de fleste av dem har gått i glemmeboka. Av utdanning var han jurist, og han praktiserte først i Arendal og seinere i Trondheim. Fra 1848 til sin død levde han som folkeminnesamler, oversetter og sorenskriver i Nedre Telemark. For det var telemarking han helst ville være. Vi skal følge ham på en fotvandring som han foretok sommeren Turen gikk fra Solum, nær Skien, hvor faren var sogneprest. Målet var å gå til Bergen. Turen skildres i Schwachs «Erindringer af mit Liv» ( ). 1 I den siste halvdelen av juni 1814 hadde Conrad N. Schwach reist hjem til sin far i Solum, og det er herfra han begir seg ut på fotvandring. (Han var for øvrig ikke helt ukjent med fotvandring siden han under sin studietid i København hadde vandret på Sjælland året før). Etter at han hadde vært hjemme noen uker, bestemte han seg for å begi seg i vei gjennom Telemark til Bergen og derfra tilbake over fjellet til Christiania. I ranselen sin hadde han med seg et linnet og et eksemplar av Pontoppidans kart over Norge. Kartet var oppskåret og opplimt slik at han kunne konferere det underveis. I hånden hadde han en spaserstokk med en innstukket paraply for å beskytte seg mot eventuelt regn. Første etappe gikk med robåt opp Nordsjø til Hitterdal. Herfra gikk han til Tinnsjøen hvor han ble rodd fram til Tinn prestegård. Her ble han værende noen dager hos sognepresten. Så gikk turen videre med robåt til Mæl og veien fram til foten av Gaustatoppen, som han besteg sammen med en «særdeles oppvakt» tinndøl. «Beboerne hadde ikke annet enn «gammel stinkende myse, som de blandet med vann, en illeluktende ost og litt havrebrød, blandet med vann og bark og lignede substanser.» Dagen etter bestigningen av Gaustatoppen bega han seg videre opp den vakre Vestfjorddalen. Da han nærmet seg husmannsplassen Kroken tett ved Rjukanfossen, begynte det å regne. Han dro derfor straks paraplyen ut av spaserstokken og slo den opp. Da kona på plassen fikk se dette, ble hun så forskrekket at hun stengte seg inne i huset. Det tok lang tid før Schwach fikk overtalt henne til å lukke opp og overbevise henne om at han slett ikke var noen trollmann. Til alt hell lot kona seg overtale, og Schwach fikk med seg hennes sønn som veiviser opp Maristien. Slik beskriver han selv oppstigningen: «Maristien løper i oppadgående retning mot vest, nettopp så bred som en menneskefots såle over et sterkt heldende skråplan av et fjell, som noen få alen til venstre for stien loddrett senker seg 3 til 400 fot ned til en avgrunn, hvor Rjukanfossen tordnende styrter seg ned, og oppsender en støtte av skum lik røyk, hvorav fossen har fått navnet.» Han overvinner høydeskrekken og kommer fram til Møsvann. Her blir han rodd fram til Argehovden. Herfra vil han så ta seg videre «til lands og til vanns» fram til Bergen. Men slik skulle det ikke gå. Ifølge han selv var det skjebnen som ville det annerledes. Dette var hans første fotvandring av noen utstrekning i fedrelandet, og han hadde forsømt å forsyne seg med nok brød. Det brødet han hadde fått med seg fra Tinn prestegård var bare til en dags forbruk, og brød underveis var slett ikke å oppspore i «disse tynt befolkede egne». Beboerne hadde ikke annet enn «gammel stinkende myse, som de blandet med vann, en illeluktende ost og litt havrebrød, blandet med vann og bark og lignede substanser». Han måtte derfor stille sulten og tørsten med blåbær, som riktignok fantes i store mengder, men som ikke var modne, og med vann. Følgen var at da han nådde fram til Agerhovden merket han symptomer på «blodgang» 3. Han måtte derfor vende om. På veien tilbake måtte han ta en omvei siden han ikke turde å gå ned Maristien, dels fordi han var syk og dels fordi regnet hadde gjort stien svært sleip. Med store smerter kom han etter hvert tilbake til Tinn prestegård, hvor han mottok hjelp for blodgangen etter en resept som bestod av «perlekanel og rabarbradråper».

13 Johannes Flintoe: Rjukanfossen Etter noen dagers «rekreasjon» bega han seg hjemover til Solum. Han hadde da fått utslett på hendene, noe han tilskrev smitte fra bøndene han hadde møtt underveis. På veien tilbake overnattet han også på Hitterdals prestegård, «hvor det vrimlet således av mygg at jeg aldri før eller siden har sett maken til. Jeg fikk ikke lukket mine øyne til blund hele natten», skriver han lettere oppgitt. Lykkeligvis kom han seg hjem til Solum, hvor han etter hvert kviknet til. Men noen flere turer over Hardangervidda til Bergen ble det aldri noe av. Arve Fretheim 1 Manus til denne boka ble skrevet i Etter at verket hadde levd et «hemmelig liv» i 150 år kom det ut i et begrenset opplag i Ryktene om denne frodige boka har gjort den en av de mest ettertraktede i norske antikvariater. En ny og forbedret utgave foreligger nå fra KA forlag, med et forord av forfatter og biograf Arild Stubhaug. Fredrik Wandrup har kalt Schwach «tidenes norske kultforfatter» 2 Noe modernisert 3 Blodgang: dysenteri Har du gått her? Har du vært ved Eiangen? Dette store vannet sørvest for Ravalsjø som strekker seg nesten tre kilometer fra øst mot vest. Fullt av øyer og viker er det, og på nordre landet ligger den gamle seterbebyggelsen Eiang der det var seterdrift helt opp til Ikke bare er innsjøen og traktene rundt verdt et besøk, men like viktig er det at du får en så flott tur opp dit. Vi starter turen på parkeringsplassen ved Ravalsjø og traver innover mot Skulsbu. Den som vil ta en snarvei bør følge stien over Haugmyrene. Hold et øye med venstre grøftekant. Etter noen få minutters gåing, ser vi to små varder i veikanten og en sti som bukter seg innover i skauen. Det er utrolig flott å gå over Haugmyrene! Vi møter veien igjen like før brua over Arebubekken. Den som kommer på sykkel, sparer jo en masse tid. Et lite stykke forbi Skulsbu, kommer den blåmerka stien fra Sveinsbu inn fra høyre. Da er det bare å følge merkene til vi er oppe ved grensa til naturreservatet øverst i Vindmosdalen. Et stykke videre nå er det ingen merking, men noen steder er det stokker og varder som viser vei. Sondalsfjella er noe av det villeste og mest uframkommelige terreng vi finner i Kongsbergs omegn. Her er det stupbratte fjellsider, mørke gjengrodde daler med blauthøl og myrsøkk og store og små vann. Den stien vi følger, er grei å gå og unngår rimeligvis de største utfordringene. Vi passerer Damtjørn, runder Vesle Vardefjell på sørsida og svinger vestover til Surtetjørn. Igjen er stien blåmerka, og brått åpner landskapet seg og vi ser utover Eiangen. Turen fra Ravalsjø er nok en 7-8 km, men med sykkel kan du gjøre unna bortimot halvparten før du begynner å gå. For den som ikke er avhengig av merker og tydelige stier, og som er fortrolig med å gå etter kartet, er det fristende å nevne en annen vei ut til Eiangen. Fra Ravalsjø følger vi veien helt inn til Holmevann. Vi følger sørsida og tar opp Killingdalen. Her er det merka skiløype, og vi kan faktisk følge skiløypemerkene ganske lenge. Vi passerer Tjønnåssetra og kommer etter hvert opp i et usedvanlig lekkert landskap: Åpne furumoer med myrer og et mylder av vann. Hold øst for de store Fjellvanna. Setter vi kursen mot Maurdalstjørn, vil vi ganske snart gå rett på Eiangsetra. Med et godt kart er dette en fin og uproblematisk vei å gå. For den som vil utforske dette området mer enn man rekker på en dag, anbefales det å gå den vesle stubben ned til Telemark Turistforenings hytte Sommerseter og overnatte der. Den finner du en liten kilometer sør for Eiangen. Anbefalt kart: SKIEN NORD. Valebø-Svanstul. Luksefjell Vest. (1:25.000, utgitt av Telemark Turistforening) Tor Dalaker Lund TURTIPS 13

14 TURTIPS 14 Gå tur «på tvers» I Kongsbergdistriktet er vi svært vant til at vi går terrenget «på langs» det vil si fra nord til sør eller omvendt. Vi går fra Hardangervidda eller Vegglifjellet og sørover mot Kongsberg, eller vi går langsetter Store- Ble. Hyttekjeden ble i sin tid etablert for at folk skulle kunne gå etter høydedraget vest for Numedal. Hyttene sør for Kongsberg går også inn i ei rute fra Vindfjelltunet og nordover. Men hvorfor ikke gå «på tvers» av denne nord-sørtraséen? Her er det mange muligheter til flotte turer. Her skal jeg peke på tre hovedalternativer. Sør for Kongsberg kan vi gå fra Efteløt i øst til Nordagutu i vest eller motsatt. Det er merka stier hele veien, og hele fem turisthytter ligger på rekke og rad. Det er ganske korte avstander mellom noen av disse hyttene, så mange som tar denne turen, vil nok hoppe over ei hytte eller to. I Lågendalen går det buss, og Sørlandstoget stopper på Nordagutu. Den som starter i øst, skal se etter et KOT-skilt ved riksveien der en gårdsvei går opp til Nedre Li om lag 2,5 km nord for Efteløt kirke. Litt opp i veien viser et nytt skilt til den blåmerka stien. Så bærer det opp lia, over det flotte Stølefjellet (750 m.o.h.) og ned til Ivarsbu. Der kan man overnatte eller fortsette halvannen time fram til Sørmyrseter. (Ca. 14 km fra Efteløt til Sørmyrseter). Neste hytte er Solum, en nedlagt gård der bare hovedhuset står igjen. Telemark Turistforening driver hytta, som har en flott beliggenhet med utsyn over de blånende åser og det store vannet Økteren. Neste etappe går over dammen nederst i Finnvolldalen, forbi den flotte setra Rønningslia og fram til Sommerseter. En liten avstikker opp på Storefjell med flott rundskue anbefales! Fra Sommerseter går stien opp på Røysefjell (764 m.o.h.). Ved Lille Steinbruvann er det mulig å ta en merka sti som går rett vestover og ned til Holtsås. Derfra går det buss. Men terrenget og landskapet her er jo så innbydende at vi bør svinge sørover mot Fugleleiken. Både Fugleleiken og Sommerseter tilhører Telemark Turistforening. Fra Fugleleiken går vi langs Svanstulvannet og svinger snart ut lia til Nordagutu. Turen er selvfølgelig like fin den motsatte veien. Karta «Siljan Nord» og «Skien Nord» dekker hele turen bortsett fra noen få kilometer helt i øst. Nord for Kongsberg vil jeg anbefale en tur fra Jondalen om Selsli til Notodden. Ved Løkabrua i Jondalen (18 km fra Kongsberg sentrum) viser et KOT-skilt og blå merker veien opp lia til Baklifjellet. Fra toppen av åsen og fram til KOThytta Selsli går vi i et særdeles idyllisk landskap, åpent og fint med tjern og knauser. Etter en trivelig overnatting på Selsli går vi neste dag et kort stykke på stien mot Kongsberg før skilter viser hvor vi skal svinge sørover. Framme ved Breistul må vi belage oss på litt veitrasking, men det er jo fint her, og snart er vi nede ved Dårstul og det store Dårstulvannet. Et par kilometer sør for Dårstul, ved et sted som heter Tore Brodden, er det stidele, og vi kan velge om vi vil gå helt til Notodden og få en dagsmarsj på 6 timer, eller om vi går sørover til Elgsjø og korter inn turen med halvannen time. Sjøl om hele turen er merka, må vi jo ha et skikkelig kart, og med Fossøys kart «Meheia» går du ikke feil! Den siste turen «på tvers» går fra Hovin i Tinn til Numedal kro. Denne turen er absolutt lettest å gå fra vest mot øst, for da starter man i 700 meters høyde. Det går ingen busser gjennom Hovin nå, så man må få noen til å kjøre seg. Ved Espeset bru i Hovin tar vi av fra hovedveien der skilt viser til Spjeldset. Der begynner merkinga, og nå er den rød. Inn til Øvre Fjellstul er det ca. 4 km, så folk med krefter og god tid rekker jo til Eriksbu i løpet av dagen. Men man bør jo unne seg en overnatting på Øvre Fjellstul! Det er en av de triveligste hyttene som fins, med en helt spesiell atmosfære. Fra Øvre Fjellstul til Eriksbu bruker de fleste om lag fire timer. Vi går først igjennom glissen fjellskog med flere fine setre. Så bærer det opp til Åkliskaret og Blefjell. Eriksbu ligger idyllisk til ved et av Åklivanna. Neste dag går turen til Butjønn, og vi følger den gamle seterveien over Vindhøgda og ut Langåsen. Vi passerer Stabekktjønn og er snart på vei ut lia. Etter om lag fem timers gange er vi nede i dalen ved Numedal kro. Her går det buss flere ganger om dagen. Anbefalt kart for den turen er «Sigdal og Rollag». Tor Dalaker Lund

15 Veier til Sørmyrseter Hvis du skal til Sørmyrseter og kan tenke deg en annen vei dit enn stien opp forbi Hoensetra eller forbi Skrimsvannet, kan følgende anbefales: Start ved Nedre Lie like nord for Efteløt kirke. Her er det merka sti opp lia, forbi Skjesvann, over det flotte Stølefjellet, ned til Ivarsbu og videre til Sørmyrseter. Denne turen er om lag 14 km og du bruker nok bortimot 5 timer på den. Men dersom man vil halvere den 600 meters stigningen fra bygda til Stølefjell, kan man kjøre bomveien forbi Åkersetra til man støter på den merka stien like før Skjesvann. Folk som skal til Sørmyrseter, starter ofte ved Kroksbekk og følger den blåmerka stien opp lia forbi Hoensetra, forbi Urdstjerna og fram til hytta. Noen tar en liten omvei og tar svingen om Styggemann. Den som vil ha litt variasjon, kan jo vurdere følgende forslag: På toppen av Urdskleiva, der stien begynner å gå nedover, svinger den også brått til høyre og over ei lita steinbru. Her kan man istedenfor å følge merkinga fortsette rett fram og ned lia på østsida av Øvre Urdstjern. Her finner man ganske fort en sti, og helt øverst forsøker en nokså nedgrodd varde å påkalle oppmerksomheten. Så er det bare å følge stien. Noen steder er det urder av til dels store steinblokker, og vi skjønner hvorfor tjernet heter Urdstjern. Men det er greit å gå her, og like øst for vannet går stien på klopp over bekken fra Svarttjern, opp en slak skråning og møter den merka stien på Fugleleikskarva. Denne varianten er omtrent like lang som hovedstien. Mange som har gått stien utover mot Sørmyrseter, har undra seg over hvorfor det ligger så mye stein ved stien der den går over et lite berg like før vi dukker ned mot Stulstjern. Hvis vi, når vi går over dette berget, gløtter opp og nordover, ser vi at det er fri sikt til Styggemann, og da skjønner vi jo at det er riktig som sagnet hevder, at det satt et troll oppe i Styggemann og kasta stein på de som gikk her. Tor Dalaker Lund Dagstur til Skrimtoppen En svært populær tur er å gå til Styggemann (871 m.o.h.). Da er vi på den høyeste toppen i Skrimfjella, og utsynet er selvfølgelig upåklagelig. Langt færre oppsøker den nest høyeste toppen, Skrimtoppen. Den er 859 meter høy og kan by på minst like fint utsyn som Styggemann. Dessuten er turen hit opp en god del kortere. De fleste vil bruke godt under to timer helt opp. Det er fullt mulig å gå fra Raje og krysse Ravalsjøelva på bru like nedafor Grønli. Ved Grønli kommer man inn på turistforeningens blå merker. Men det enkleste er nok å kjøre til parkeringsplassen ved Ravalsjø. Der viser skilt til Skrimtoppen. Først er det et kort stykke på vei til Ormetangen, så følger vi blå merker forbi Ormetangen og over dammen på Ravalsjø. Der er det stikryss med skilt. Vi tar til venstre og etter en drøy kilometer i lett terreng, er vi framme ved den velholdte setra Grønli. I nordenden av seterstullen viser skilt til Skrimtoppen. Så bærer det bratt opp bjørkelia før det blir enda brattere opp ei mørk granli. Men det er fort gjort, og snart flater terrenget ut før vi tar den siste, vesle mota opp til toppen. Da har vi steget ca. 350 meter fra Grønli. Da er det bare å hengi seg til de gispende utsikter! Rett under oss har vi Skrimsvannet, og vidt utover ligger blåne bak blåne, ispedd glitrende vannspeil; mot vest ruver de bratte åsene i Sondalsfjella og ja, det er et storslått utsyn i alle retninger. KOT ble stifta i 1888, og allerede i 1890 ble denne stien opp til Skrimtoppen merka. Tor Dalaker Lund TURTIPS 15

16 Foto: Berit Torgersen Kontor: Schwabes gt. 2 (jernbanestasjonen) Onsdag kl , torsdag kl og fredag kl Telefon: Pb. 891, 3606 Kongsberg Bankgiro: e-post: kongsberg@turistforeningen.no HOVEDSTYRET: Nina Søia (leder), Randi Fosso (nestleder), Ola Heldaas, Tor Melhus, Berit Hillestad Pedersen, Ole Jacob Kjørstad, Eirik Winsents, Berit Torgersen (vara). STYRER OG KOMITEER: Fellesturer: Tore Røstad Petersen gruppa: Håvard Buttingsrud Barnas Turlag: Ellen Sønderaal Seniorgruppa: Arne Laugerud Merkekomiteen: Tor Dalaker Lund Bystikomiteen: Hermod Skogen Møtekomiteen: Dag Aasland Naturvernkomiteen: Bertil Anderson HYTTESTYRENE: Øvre Fjellstul: Ragnhild Joachimsen Selsli: Margaret Carpenter Sigridsbu : Jon Østerbø Sveinsbu : Lars Gåsefra Søremyrseter Rolf Sørby Eriksbu : Signe Ruud Støtt KOT med tippekronene dine! Org.nr.: