Vannregion Nordland PLANPROGRAM. for forvaltningsplan med tiltaksprogram for vannregion Nordland og Jan Mayen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vannregion Nordland PLANPROGRAM. for forvaltningsplan med tiltaksprogram for vannregion Nordland og Jan Mayen 2012-2021. www.vannportalen."

Transkript

1 Vannregion Nordland PLANPROGRAM for forvaltningsplan med tiltaksprogram for vannregion Nordland og Jan Mayen

2 Hjemmeside: Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: 2

3 Forord Fra 2010 til 2015 skal det lages en forvaltningsplan for god forvaltning av vannet i Nordland. Til grunn for dette ligger en politisk målsetning om både god drikkevannskvalitet for hele nordlandsbefolkningen og at fisken skal trives i våre vassdrag og fjorder i fremtiden. Forvaltningsplanen skal utarbeides som en regional plan etter plan- og bygningsloven. For å utarbeide en god plan må planarbeidet planlegges godt. Dette planprogrammet sier noe om hvordan vi skal gjennomføre planprosessen, hvilke tidsfrister det legges opp til og hvem som skal være med og når. Det grunnleggende prinsippet for denne planleggingen er at vannforvaltningen ikke lenger skal være stykkevis og delt. Vannet skal ivaretas der det renner, fra fjell til fjord. Dette krever at vi samarbeider langs vassdragene og på tvers av kommuner og sektorer. Alle vi som bruker eller påvirker vann skal stå sammen om dette. Og hvorfor skal vi så gjøre dette? Vi har mye vann i Nordland, og de fleste av oss bor nær et vassdrag eller en strand. Vannet dekker grunnleggende behov fra det øyeblikket vi står opp om morgenen og går på badet. Vi tar det for gitt at vi har vann i springen til dusjing og tannpuss, og trygt vann til drikking og matlaging. Arbeidsplassene våre er ofte avhengige av at vi har nok godt vann som ressurs, særlig innen landbruk og næringsmiddelbransjen, vannkraftbransjen og fiskeoppdrett. Dersom vannet skulle bli borte fra skoler, sykehjem og sykehus tar det ikke mange timene før situasjonen blir kritisk. Når vi beveger oss ute velger vi som regel å legge turen nær der vannet leker og bølgene slår: langs elva og strykene, eller bortover stranden. Det gir oss livskvalitet å kunne ta en dukkert, oppleve fisk i elva, høre fossebruset og nyte bølgeskvulpet. Vann er viktig for oss. Det meste av vannmiljøet vårt har god helse. I motsetning til store deler av verden rammes vi sjelden av tørke og vannmangel, og vi slipper som regel å bekymre oss for om vannet er trygt. Men alt står likevel ikke bra til overalt. Det hender vi får situasjoner hvor vi i perioder må koke vannet. I en del av fjordene våre fører gamle utslipp til at vi har kostholdsråd og ikke kan spise fritt av fisken vi tar opp der. I flere vassdrag og fjorder ligger det igjen gamle synder i form av gift fra industri og gruvedrift som må ryddes opp. Selv om vi har kontroll på de farligste punktutslippene av forurensing, er ikke utfordringene med sur nedbør og utslipp fra spredt bebyggelse og landbruk løst. Andre steder er fisken borte og livet i elva redusert fordi tekniske inngrep har skapt hindringer for både elva og fisken. Flere steder er vassdragene tørrlagt deler av året på grunn av vannkraftregulering. Dersom naturmangfoldet blir vesentlig redusert og balansen i økosystemet blir forstyrret kan vi ikke være trygge på at naturen vil være i stand til å levere oss nok godt vann i fremtiden. Nordland fylkeskommune er vannregionmyndighet i vannregion Nordland. Dette gjør oss ansvarlige for at planprosessen kommer i havn. Vi er også ansvarlig for å sikre god medvirkning. Jeg håper alle som føler seg berørt ønsker å ta del i og medvirke i dette løftet for vannmiljøet vårt. Marit Tennfjord fylkesråd for kultur og miljø 3

4 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Innledning Om planprogrammet Planprogrammets oppbygning... 7 Kapittel 2 Vannregion Nordland Jan Mayen Hvordan står det til med vannet i Nordland? Pilotarbeid i vannområde Ranfjorden, fase I ( ) Inndeling i vannområder Beskrivelse av vannområdene i Nordland Lofoten Vesterålen Ofotfjorden Nord-Salten Skjerstadfjorden Sør-Salten Rødøy-Lurøy Ranfjorden Vefsnfjorden-Leirfjorden Bindalsfjorden-Velfjorden Kapittel 3 Formålet med planarbeidet Den nye vannforvaltningen Formålet med planarbeidet Vannforskriften og tilhørende hjemmelsgrunnlag Forholdet til andre regelverk Virkninger av planen Forholdet til andre regionale planer Fylkesplan ( ) Regional plan om små vannkraftverk Regional plan for Vefsna Regional plan Klimautfordringene i Nordland Kapittel 4 Miljømål Standard miljømål Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Tilpassete miljømål Miljømål for beskytta områder Miljøambisjon Mindre strenge miljømål Brukerinteresser og brukermål Miljømålene sett i henhold til annen lovgivning Utsatte frister for å nå miljømålene Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannområde Ranfjorden Kunnskapsinnhenting og analyser i de resterende vannområder Karakterisering Klassifisering av vannforekomstene Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

5 5.4 Lokale tiltaksanalyser Forvaltningsplan og tiltaksprogram Regional forvaltningsplan Regionalt tiltaksprogram Overvåking Andre utredningstema Beskytta områder Effekten av klimaendringer Økonomiske analyser av vannbruk Konsekvensutredninger (KU) Kapittel 6 Organisering av arbeidet Vannregionmyndigheten (VRM) Vannregionutvalget (VRU) Arbeidsutvalg (AU) Sektormyndigheters ansvar Fylkesmannen i Nordland Regional referansegruppe arena for regional medvirkning Organisering på lokalt nivå - vannområdeutvalgene Kommunen som partner i helhetlig vannforvaltning Vannområdeutvalget sammensetning og ansvar Lokal referansegruppe medvirkning Lokal prosjektleder Samordning om grenseoverskridende vannområder Finansiering Kapittel 7 Medvirkning og informasjon Arenaene for medvirkning Beskrivelse av hvordan og når medvirkning skal skje Tre-trinns høring på veien fram til endelig forvaltningsplan Medvirkning gjennom hele prosessen Andre informasjonskanaler Kapittel 8 Fremdriftsplan Grov framdriftsplanen for Figurliste: Figur 1. Skisse over noen av de områder og parter som berøres av den nye vannforvaltningen Figur 2. Organiseringen av arbeidet etter vannforskriften i Nordland Figur 3. Forslag til organisering av arbeidet i vannområdene Tabelliste: Tabell 1. Oversikt over kommuner fordelt på vannområder Tabell 2. Klassifiseringstabell Tabell 3. Framdriftsplan for perioden Kartliste: Kart 1. Kart over vannregion Nordland med vannområder og grenseoverskridende vassdrag... 9 Kart 2. Vannområde Lofoten Kart 3. Vannområde Vesterålen Kart 4. Vannområde Ofoten

6 Kart 5. Vannområde Nord-Salten Kart 6. Vannområde Skjerstadfjorden Kart 7. Vannområde Sør-Salten Kart 8. Vannområde Rødøy/Lurøy Kart 9. Vannområde Ranfjorden Kart 10. Vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden Kart 11. Vannområde Bindalsfjorden Vedlegg 1. Framdriftsplan med vedlegg for Notat fra VRU til fylkesrådet i Nordland 3. Oppsummering av høringsinnspill 4. Ord og uttrykk 6

7 Kapittel 1 Innledning I perioden ble det gjennomført en pilotfase i Norge i forbindelse med oppfølgingen av EU s vannrammedirektiv. Målet var å innføre en helhetlig, økosystembasert og nedbørsorientert forvaltning av alt vann i Norge. Den nye vannforvaltningen er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). I Nordland var vannområde Ranfjorden pilot område dvs. området hvor arbeidet med gjennomføringen av vannforskriften skulle starte opp. Dette arbeidet har resultert i en forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for vannområde Ranfjorden, som er et av ti vannområder i Nordland (se kap. 2 for mer informasjon om vannregionen Nordland og de inndelte vannområdene). Arbeidet etter vannforskriften er nå inne i andre planperiode. Det vil si at det nå skal utarbeides en forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram som innbefatter de resterende ni vannområdene. Denne forvaltningsplanen vil fremmes for fylkestinget som en regional plan etter plan- og bygningsloven i løpet av Miljømålene i planen skal være nådd innen Planprogrammet som nå er utarbeidet omhandler både arbeidet med de resterende ni vannområdene og rulleringen av forvaltningsplanen for vannområde Ranfjorden. Dette resulterer i at man fra 2016 har en felles forvaltningsplan for hele vannregionen. 1.1 Om planprogrammet Plan- og bygningsloven stiller krav til at utarbeidelse av regionale planer baseres på et planprogram som omhandler hva som skal planlegges og hvordan planleggingen skal organiseres. Planprogrammet er et verktøy som skal sikre tidlig medvirkning og gode prosesser. Man skal gjennom samarbeid oppnå en helhetlig og samordnet vannforvaltning etter kravene i den norske vannforskriften og plan- og bygningsloven. Planprogrammet beskriver hvordan myndigheter, organisasjoner og andre berørte skal samarbeide for å få på plass en sektorovergripende forvaltningsplan (med tilhørende tiltaksprogram) for hele vannregionen innen utgangen av Dette innebærer også en rullering (revidering) av planen for vannområde Ranfjorden fra første plan periode (Fase I). Hensikten med planprogrammet er å skape en oversiktlig og forutsigbar planprosess for alle berørte parter. Planprogrammets målgruppe er alle som har interesse i Nordlands vassdrag, innsjøer, kystvann og grunnvann. Målgruppen omfatter derfor både myndigheter (kommunale, regionale og statlige), private og allmenne interesseorganisasjoner, rettighetshavere, grunneiere og den enkelte innbygger. 1.2 Planprogrammets oppbygning Kap 2 Vannregion Nordland Dette kapitlet gir en kort beskrivelse av vannregion Nordland, med inndelingen og beskrivelse av vannområdene og hvordan kommunene er fordelt på disse. Det inneholder også en beskrivelse av noen av hovedutfordringene i regionen. Kap 3 Formålet med planarbeidet Dette kapitlet redegjør for formålet med planarbeidet. Kapitlet redegjør også kort om vannforskriften, virkningen av regional plan, samt hvordan arbeidet skal sees i sammenheng med annen regional planlegging og endre regelverk. 7

8 Kap 4 Miljømål Dette kapitlet redegjør for miljømålene i vannforskriften. Kapitlet redegjør også for at det er viktig at arbeidet med vannforskriften sees i en helhetlig sammenheng. Kap 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Dette kapitlet redegjør for viktige faser i planarbeidet og hvilke tema som skal belyses og utredes. Kapitlet skisserer også hvilke aktiviteter og metoder som skal brukes for å undersøke eller utrede disse. I tillegg redegjør kapitlet for hvilke utredninger som skal gjennomføres. Kap 6 Organisering av arbeidet Dette kapitlet beskriver hvordan arbeidet med vannforskriften skal organiseres både på regionalt og lokalt nivå i Nordland. Kapitlet beskriver også de ulike ansvarsoppgavene fylkeskommunen, sektormyndighetene, fylkesmannen og kommunene har i dette arbeidet. Behovet for samordning med de tilgrensende vannregionmyndigheter i Sverige, og Troms og Nord Trøndelag blir også beskrevet. Kap 7 Medvirkning og informasjon Dette kapitlet omhandler informasjon om arenaer for medvirkning, høringer, plan for medvirkning, hvordan man kan medvirke, samt annen informasjon som angår rettighetshavere og allmennheten. Kap 8 Fremdriftsplan Dette kapitlet redegjør for fremdriften i planprosessen for perioden Vedlegg 1 gir i tillegg en detaljert beskrivelse av oppgaver og hvem som er ansvarlig. Ord og uttrykk I vedlegg 2 blir viktige ord og uttrykk som brukes i planprogrammet definert. 8

9 Kapittel 2 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg i all hovedsak fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til fylkesgrensen mot Troms i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen (se kart 1). Kart 1. Kart over vannregion Nordland med vannområder og grenseoverskridende vassdrag. Vannregion Nordland er også grenseoverskridende mot Sverige. Dette i hovedsak til Bottenvikens vattendistrikt, men en liten del grenser også til Bottenhavet vattendistrikt (kart 1). Nordland fylke har et areal på km 2, som utgjør 12 % av Norges landareal. Fylket består av 44 kommuner og om lag innbyggere. 2.1 Jan Mayen Forvaltningsplanen for vannregion Nordland omfatter også Jan Mayen. Jan Mayen hører med til kongeriket Norge, og er dermed omfattet av EØS-avtalen. Dette medfører at arbeidet med vannforskriften også omfatter øya. Jan Mayen har ingen fastboende, noe som med fører at det ikke velges kommunestyre eller fylkesting. Fylkeskommunen vil dermed ikke ha vedtaksmyndighet for den delen av forvaltningsplanen som omhandler Jan Mayen. Staten er myndighet og har gitt det 9

10 administrative ansvaret for øya til fylkesmannen i Nordland. Dette gir fylkesmannen i Nordland også ansvar for det miljøfaglige arbeidet knyttet til vannforskriften. Det er all grunn til å tro at menneskelige påvirkninger på Jan Mayen er så ubetydelige at man kan sannsynliggjøre at øyas vannmiljø har tilnærmet naturtilstand. Dette tilsier at det ikke må iverksettes tiltak eller overvåking. 2.2 Hvordan står det til med vannet i Nordland? Vannforekomstene i Nordland har i stor grad en god miljøtilstand. Basert på en grovkarakterisering regner en med at 64 % av alt vann (både kyst, elver og innsjøer) vil nå målene om god økologisk og kjemisk tilstand innen Til tross for dette har Nordland også utfordringer knyttet til ulike menneskeskapte påvirkningsfaktorer. Fysiske endringer er i hovedsak vannkraft som kan føre til blant annet redusert vannføring, regulerte innsjøer og vannoverføring. Men også erosjonssikringer langs elveløp og fyllinger i strandsonen er viktige påvirkningsfaktorer. Nordland har mye industri, havner og gruver. Disse er viktige forurensningskilder til vannmiljøet og fører ofte til forurensning av miljøgifter. I tillegg kan lakselus, rømt oppdretsfisk, Gyrodactylus Salaris og forurensning fra avløp og landbruk være viktige påvirkningskilder. 2.3 Pilotarbeid i vannområde Ranfjorden, fase I ( ) Vannområde Ranfjorden med tilhørende nedbørsfelt ble utvalgt som pilotområde for Nordland, et valg fylkesrådet gav sin tilslutning til. Dette vannområde ble valgt ut fra en kombinasjon av sterkt lokalt engasjement, spesielt fra de mest berørte kommunene i vannområdet (Rana og Hemnes), og på grunn av stor overføringsverdi for planleggingen av de øvrige vannområdene. I denne første planperioden var fylkesmannen i Nordland vannregionmyndighet (VRM) og hadde ansvar for planprosessen. Planen ble vedtatt som regional plan etter plan- og bygningsloven av fylkestinget i Nordland i september Den ble godkjent gjennom kongelig resolusjon i juni Denne regionale planen og tiltaksprogrammet er nå retningsgivende for sektorenes videre arbeid med å forvalte vannressursene i vannområdet. 2.4 Inndeling i vannområder Nordland er delt inn i 10 vannområder. Inndelingen følger vannets vei og avgrensinger er gjort med utgangspunkt i nedbørsfelt. Et vannområde består av ett eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann. Formålet med denne inndelingen er å etablere hensiktsmessige forvaltningsenheter på lokalt nivå. I planleggingen skal det legges vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommunene, regionale styresmakter og andre interesser. Det skal også legges vekt på forventede utfordringer og allerede igangsatte tiltak. I 2006 sendte fylkesmannen ut et høringsbrev til alle kommunene i Nordland med et forslag til inndeling i 13 vannområder. Det kom ingen innvendinger mot denne inndelingen. For å få mer enhetlig størrelse på vannområdene ble det i 2009 foreslått å slå sammen områdene Lødingen-Tjeldsund, Ofotfjorden og Tysfjorden-Efjorden til et område med navnet Ofotfjorden. I tillegg ble det foreslått å slå sammen Velfjorden-Vistenfjorden og Bindalsfjorden til et område med navnet Bindalsfjorden-Velfjorden. Disse forslagene ble sendt på høring til berørte kommuner. Vannregionutvalget har også stilt seg bak denne inndelingen. 10

11 2.5 Beskrivelse av vannområdene i Nordland Lofoten Vannområde Lofoten omfatter et totalareal på 8140 km 2. Av registrerte vannforekomster per utgjør elver ca 1272 km, innsjøer ca 30 km 2 og kystvann ca km 2. Vannområdet berører i hovedsak kommunene Vestvågøy, Vågan, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, samt deler av Hadsel kommune. Lofoten er kjent for en særegen natur med fjell og tinder utsikt til storhavet og sandstrender. Kart 2. Vannområde Lofoten Vesterålen Vannområde Vesterålen omfatter et totalareal på 5092 km 2. Av registrerte vannforekomster per utgjør elver ca km, innsjøer ca 45 km 2, grunnvann 0,74 km 2 og kystvannet ca 2247 km 2. Vannområdet berører i hovedsak kommunene Sortland, Andøy, Øksnes og Bø, samt deler av Hadsel kommune. Området omfatter øyene Andøya, Langøya, Hadseløya og deler av Hinnøya. Kart 3. Vannområde Vesterålen. 11

12 2.5.3 Ofotfjorden Vannområde Ofotfjorden omfatter et totalareal på 7006 km 2. Av registrerte vannforekomster per utgjør elver ca 7154 km, innsjøer ca 168 km 2, grunnvann 18,5 km 2 og kystvann ca 1683 km 2. Vannområdet berører kommunene Narvik, Ballangen, Lødingen, Tysfjord, Tjeldsund og Evenes samt deler av Hadsel. Området strekker seg fra Hellemobotn i sør, til Narvik i nordøst og Øksfjorden i nordvest. I grensetraktene er det et fjellandskap hvor man blant annet finner Norges nasjonalfjell Stetind. Vannområdet omfatter vassdrag som har sitt utløp i Ofotfjorden, Tysfjorden, Skjomen og Øksfjorden. Kart 4. Vannområde Ofoten Nord-Salten Vannområde Nord-Salten omfatter et totalareal på 7026 km 2. Av registrerte vannforekomster per utgjør elver ca 5318 km, innsjøer ca 244 km 2, grunnvann ca 4 km 2 og kystvann ca 2698 km 2. Vannområdet berører kommunene Hamarøy, Steigen, Sørfold, Tysfjord Fauske og Bodø. Området strekker seg fra Blåmannsisen i sør til Hamarøya i nord. I øst finnes Rago nasjonalpark med sitt ville og storslagne fjellandskap. Vannområdet inneholder vassdrag som har sitt utløp i Sørfolda, Nordfolda og Sagfjorden. Kart 5. Vannområde Nord-Salten. 12

13 2.5.5 Skjerstadfjorden Vannområde Skjerstadfjorden omfatter et totalareal på 7879 km 2. Av registrerte vannforekomster per utgjør elver ca 7899 km, innsjøer ca 185 km 2, grunnvann ca 17,5 km 2 og kystvann ca 815 km 2. Vannområdet berører kommunene Bødø, Fauske, Saltdal og Beiarn. Området strekker seg fra Saltfjellet og Junkerdalen i sør til Kjerringøy i nord, Sultjelma i øst og Bodø og Bliksvær i vest. Dette vannområdet omfatter vassdrag som har sitt utløp i Skjerstadfjorden og Mistenfjorden. Kart 6. Vannområde Skjerstadfjorden Sør-Salten Vannområde Sør-Salten omfatter et totalareal på 5493 km 2. Av registrerte vannforekomster per utgjør innsjøer ca 109 km 2, grunnvann ca 11 km 2 og kystvann 3101 km 2. Vannområdet berører kommunene Meløy, Gildeskål, Beiarn og deler av Rødøy. Vannområdet strekker seg fra Svartisen i sør til Sandhornøya i nord, og inkluderer vassdrag som har sitt utløp i Glomfjorden, Holandsfjorden og Beiarfjorden. Kart 7. Vannområde Sør-Salten Rødøy-Lurøy Vannområde Rødøy-Lurøy omfatter et totalareal 4385 km 2. Av registrerte vannforekomster per utgjør elver ca 5020 km, innsjøer ca 13,5 km 2 og kystvann ca 3305 km 2. Vannområdet berører kommunene Lurøy, Rødøy og Træna. Vannområdet omfatter vassdrag som har sitt nedslagsfelt i Melfjorden, og strekker seg fra Sjona i sør til Rødøya i Nord, Svartisen i øst og Træna i vest. Kart 8. Vannområde Rødøy/Lurøy. 13

14 2.5.8 Ranfjorden Vannområde Ranfjorden omfatter et totalareal 7844 km 2. Av registrerte vannforekomster utgjør elver ca km 2, innsjøer ca 484 km 2, grunnvann ca 94 km 2 og kystvann 590 km 2. Vannområdet berører i kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Hattfjelldal, Leirfjord, Lurøy, Saltdal og Vefsn kommune. Vannområdet strekker seg fra Røssvatn i sør til Svartisen i Nord og omfatter vassdrag som har sitt utløp i Sjona, Sørfjorden og Ranfjorden. Mellom Røssåga og svenskegrensen ligger de mektige Okstindan, med Oksskolten som er Nord-Norges høyeste fjelltopp. Kart 9. Vannområde Ranfjorden Vefsnfjorden-Leirfjorden Vannområde Vefsnfjorden-Leirfjorden omfatter et totalareal på 8689 km 2. Av registrerte vannforekomster per utgjør elver km, innsjøer ca 168 km 2, grunnvann 111 ca km 2 og kystvann ca 2157 km 2. Vannområdet berører i hovedsak kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Leirfjord, Vevelstad, Alstahaug, Dønna, Herøy, Hemnes og Vega. Børgefjell nasjonalpark er lokalisert helt øst i området og her finnes et variert landskap med høye tinder og djupe daler i vest, ville stryk og vakre fosser i sør, og runde topper og vidstrakte heier i øst. En stor del av vannområdet er dekket av nedbørsfeltet til Vefsna som er et verna vassdrag. I vestlige deler av vannområdet finner man Vistenfjorden og Vistfjellan som ligger i Lomsdal-Visten nasjonalpark. Helt vest finnes Vefsnfjorden og de syv søstre som er en velkjent fjellformasjon i Alstahaug kommune. Kart 10. Vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. 14

15 Bindalsfjorden-Velfjorden Vannområde Bindalsfjorden-Velfjorden omfatter et totalareal på 6791 km 2. Av registrerte vannforekomster per utgjør elver ca 3793 km, innsjøer 70 km 2, grunnvann ca 10 km 2 og kystvann ca 3906 km 2. Vannområdet berører i hovedsak kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad og Grane. Inndelingen av området følger nedbørsfeltene og omfatter vassdrag som har sitt utløp i Tosen, Bindalsfjord og Velfjorden. Kart 11. Vannområde Bindalsfjorden. Tabell 1. Oversikt over kommuner fordelt på vannområder. Lofoten Vesterålen Ofotfjorden Nord-Salten Skjerstadfjorden Sør-Salten Rødøy/Lurøy Ranfjorden Vefsnfjorden-Leirfjorden Bindalsfjorden- Velfjorden Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Hadsel Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes Lødingen, Tjeldsund, Ballangen, Evenes, Narvik, Tysfjord og Hadsel Hamarøy, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Fauske og Bodø Bodø, Fauske og Saltdal og Beiarn Beiarn, Gildeskål, Meløy og Rødøy Lurøy, Rødøy og Træna Rana, Hemnes, Nesna, Hattfjelldal, Leirfjord, Lurøy, Saltdal og Vefsn Vefsn, Alstahaug, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Hemnes og Vega Brønnøy, Bindal, Vega, Sømna, Vevelstad og Grane 15

16 Kapittel 3 Formålet med planarbeidet 3.1 Den nye vannforvaltningen Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som siden har vært norsk rett på området. Vannforskriften er en implementering av EUs vannrammedirektiv, som Norge forplikter seg til å følge opp gjennom EØS avtalen. Bakgrunnen for vanndirektivet er en forståelse av at Europas innbyggere må ta vare på sine vannressurser på en bedre måte hvis ikke framtidas europeere skal få redusert levestandard. Videre bygger den på en forståelse av at vannet er grenseløst og at vi er avhengige av samarbeid på tvers av både nasjonale og andre administrative grenser for å sikre god tilgang på rent vann. Vannforskriften omfatter alt fra ferskvann, både overflatevann og grunnvann. I tillegg omfattes kystvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. Vannforskriften har som utgangspunkt at vi som innbyggere må sikres god vannkvalitet og tilgang på vann for fremtiden. Det er ikke lenger en selvfølge at vannet i nærområdene våre er rent nok for oss mennesker og det livet som lever i vassdrag og fjorder. Veien dit går gjennom en helhetlig og økosystembasert vannforvaltning, og det er mange områder og parter som vil berøres (figur 1). Figur 1. Skisse over noen av de områder og parter som berøres av den nye vannforvaltningen. 3.2 Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet og vannforvaltningen er å: Sikre beskyttelse, nødvendig forbedring og bærekraftig bruk av vannet, både vassdrag, kystvann og grunnvann. 16

17 Planprosessen skal bidra til en mer målrettet og samordnet innsats på tvers av sektorene på vannregionnivå innenfor eksisterende juridiske og økonomiske handlingsrom. Samarbeidet skal identifisere kostnadseffektive, samfunnsøkonomisk lønnsomme og treffsikre tiltak som skal resultere i bedret miljøtilstand i alle vannforekomstene i Nordland. Planarbeidet bygger på fem prinsipper: Prinsipp 1 og 2: Helhetlig og systematisk Vannforskriften har økosystemtilnærming som det sentrale utgangspunktet. Fra å se på forskjellige punktutslipp og andre inngrep hver for seg, tar man nå utgangspunktet i den enkelte vannforekomst, og tilstanden i den. Dette innebærer en samlet vurdering av påvirkninger, både kjemiske, fysiske eller biologiske. Vannforekomsten og dens tilstand er utgangspunktet, påvirkninger vurderes samlet, og tiltak settes inn der det er mest effektivt. Prinsipp 3: Kunnskapsbasert Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet, skal det skaffes et godt kunnskapsgrunnlag om vannforekomstene. I forvaltningsplanen skal vannforekomster, påvirkninger, utviklingstrender og risikovurderinger beskrives og utredes. Vannforskriften krever også overvåking. Mye av kunnskapen i forvaltningsplanen vil være av vitenskapelig karakter, men også erfaringskunnskap vil være en svært viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Prinsipp 4: Samordnet og tverrsektoriell Vannforskriften legger opp til en fordeling av kostnader etter forurenser betaler prinsippet, på samme måte som naturmangfoldlovens prinsipp om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Tiltaksprogrammet som skal utarbeides, skal være sektorovergripende, og bygge på analyser og vurderinger av blant annet kostnadseffektivitet. Man skal altså velge sitt verktøy med omhu. Innfallsvinkelen er helt i tråd med naturmangfoldloven 12 om at man skal ta utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vannforskriften understreker at hvis det i andre lover og regelverk er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende, enn det som følger av vannforskriften skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn for forvaltningen. Prinsipp 5: Medvirkning Vannregionmyndigheten (VRM) skal i samarbeid med vannregionutvalget (VRU) legge til rette for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av vannforskriften og særlig ved utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksplaner. Resultatet av planarbeidet skal være en sektorovergripende regional forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram, som til sammen skal gi et fullstendig bilde av: Miljøtilstanden i alt vann (vassdrag, kystvann, grunnvann) i vannregion Nordland Vesentlige belastninger på vannmiljøet i regionen, og risikoen for vannmiljøet fremover Overvåkingen av miljøtilstanden i alt vann i regionen Miljømålene som er satt for alt vann i regionen (både miljømål etter vannforskriften og eventuelle brukermål), i tillegg til eventuelle unntak fra miljømålene Miljøtiltak (både pågående og vedtatte miljøtiltak, og forslag til nye miljøtiltak) for å nå miljømålene i alt vann i regionen 17

18 3.3 Vannforskriften og tilhørende hjemmelsgrunnlag Vannforskriften er hjemlet i tre lover, plan- og bygningsloven, vannressursloven og forurensningsloven. Plan- og bygningsloven: bestemmelsen om felles planleggingsoppgaver for statlig og regional myndighet (bl.a. samordnet vannplanlegging) krav om godkjenning av Kongen av regional plan plansamarbeid mellom regioner og kommuner. Vannressursloven: - 9 hjemmel for fastsetting av kvalitetsmål for vassdrag (de alminnelige i forskriften, og de mer konkrete i planene) forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven, herunder om samarbeid mellom vassdragsmyndigheten og andre offentlige myndigheter. Forurensningsloven: - 9 forskrifter om forurensning, herunder grenseverdier for forurensning. Noen bestemmelser er klart hjemlet i en av lovene (for eksempel grenser for forurensning), men mange av bestemmelsene må nok anses å være hjemlet i flere eller alle disse tre lovene samtidig. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven er en tverrsektoriell lov som skal anvendes samtidig med andre lover. Mål og prinsipper i naturmangfoldloven er viktig for planarbeidet og skal trekkes inn fra starten av i planleggingen. 3.4 Forholdet til andre regelverk Vannforekomster kan være berørt av tillatelser eller bestemmelser hjemlet i andre lovverk. Her skal disse hensyntas i planleggingen. Vannforekomstene kan være berørt av nasjonale lov- og forskriftsverk eller juridisk bindende planer etter plan og bygningsloven. Det kan også foreligge krav i konsesjoner eller tillatelser etter særlover (for eksempel utslippstillatelser etter forurensningsloven, klausuleringsbestemmelser for vannverk). Videre kan det foreligge vedtak om vern/beskyttelse etter naturvernloven, kulturminneloven, verneplan for vassdrag eller nasjonale laksefjorder - og vassdrag. Når det settes miljømål for vannforekomstene skal de strengeste bestemmelsene gjelde. Her må også flere og andre vannrelaterte kvalitetselementer enn de som er omfattet av standard miljømål tas hensyn til. 3.5 Virkninger av planen Regionale planer kan i følge plan og bygningsloven (pbl) utarbeides for tematiske eller geografiske områder. Regional plan skal legges til grunn for regionale myndigheters virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram vil være grunnlaget for etterfølgende sektorbeslutninger. Eksempelvis vil forvaltningsplanen være retningsgivende for eventuelle revisjoner av konsesjonsvilkår, saneringsplan for avløp (kommunedelplan), miljøplaner innen landbruket, opprydding i forurensede grunnlokaliteter eller sedimenter, driftsendringer på opprettsanlegg osv. Berørte myndigheters ansvar for lovverk og virkemidler ligger fast i tråd med eksisterende ansvarsfordeling, og vedtak om oppfølgende tiltak hjemles i 18

19 sektorlovverket. Det er sektormyndighetene selv som, innenfor sine ansvarsområder, har ansvar for å utrede forslag til typer tiltak. Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetens saksbehandling. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt. Her vil det også legges vekt på andre hensyn enn de som er vektlagt i planene. Sektormyndighetene har derfor adgang til å fatte vedtak som ikke er i samsvar med planen. Dersom det i oppfølgingsarbeidet blir aktuelt å fravike forutsetningene i den godkjente planen, skal vedkommende myndighet sørge for at vannregionmyndigheten er informert. Årsaken til at planen er fraveket må beskrives ved rapportering av tiltaksgjennomføring. Forvaltningsplanen gir klare regionale og statlige signaler til kommunene i vannregionen og skal bidra til å samordne og styre arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom en kommune fraviker retningslinjene, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse til kommunens planer. I henhold til plan og bygningsloven skal det til alle regionale planer utarbeides et handlingsprogram. Evaluering av måloppnåelsen i dette skal legges fram for fylkestinget en gang vært år. Planen må også tas opp til vurdering i forbindelse med utarbeiding av den regionale planstrategien en gang hvert fjerde år. Det følger av vannforskriften at vannforvaltningsplanene skal godkjennes av Kongen. 3.6 Forholdet til andre regionale planer Fylkesplan ( ) I gjeldende fylkesplan for Nordland ( ) Vekstfylket som griper mulighetene, er forholdet til vannressurser og vannkvalitet tatt opp i en rekke sammenhenger. Mye av utgangspunktet for dette er knyttet til at 80 % av Nordlands befolkning bor mindre enn én kilometer fra havet og mye av næringslivet er basert på og lokalisert i dette området. I store deler av fylket er vannkvaliteten god både i sjø- og ferskvannsressursene, noe som igjen gir god kvalitet på produkter som utvinnes gjennom fiske og havbruk. For å legge til rette for en god regional utvikling i nordlandssamfunnet er det viktig å bevare god miljøtilstand i både sjø- og ferskvannsressursene. Samtidig er det viktig at næringene som er basert på dette fortrinnet, gis mulighet til utvikling og bidrar med økt verdiskaping i landsdelen. Forsvarlig forvaltning av vannressursene i Nordland har stor betydning for miljøog bærekraftig utvikling. Utnyttelsen må være bærekraftig både med tanke på at ressursene ikke skal forbrukes, og at produksjonen ikke forurenser slik at vanntilstanden forringes. Arbeidet med vannforvaltning etter vannforskriften er også forankret i fylkesplanens handlingsprogram (Utviklingsprogram Nordland) for inneværende periode Regional plan om små vannkraftverk Planen (utkast til forhåndshøring) omtaler nødvendigheten av å se planen i sammenheng med implementeringen av vannforskriften. For å oppnå en helhetlig forvaltning av vannressursene i Nordland, er det nødvendig at disse prosessene samordnes så langt som mulig Regional plan for Vefsna I henhold til St.prp. nr. 53 ( ) Verneplan for vassdrag avsluttende supplering, skal det utarbeides en regional plan for Vefsnavassdraget og dets nedbørsfelt. Denne planprosessen må så langt som mulig koordineres med arbeidet med forvaltningsplanen 19

20 etter vannforskriften. Dette gjelder både oppbygging av kunnskapsgrunnlag og tiltaksutforming Regional plan Klimautfordringene i Nordland Planen fremsetter viktigheten av at de tiltakene som foreslås i tiltaksprogrammet må sees i sammenheng med kommende klimaendringer. 20

21 Fotograf: Are Halse 21

22 Kapittel 4 Miljømål Vannforskriftens hovedmål er god miljøtilstand i alt vann i Norge. Målet er utarbeidet med utgangspunkt i en femdelt skala (tabell 2), hvor svært god tilstand tilsvarer naturtilstanden til den aktuelle vannforekomsten. Målet er ikke å få tilnærmet naturtilstand i alle vannforekomstene i Nordland og Norge. Hovedprinsippet er imidlertid å sikre minst god økologisk og kjemisk tilstand som i praksis representerer bærekraftig bruk og et akseptabelt avvik fra naturtilstanden. Man har to typer miljømål avhengig om vannforekomsten er naturlig eller sterkt modifisert. I tillegg kommer unntaksmulighetene, samt tilpassete miljømål. Det er dessuten viktig at arbeidet med vannforskriften sees i en helhetlig sammenheng. Ulike samfunnsmessige interesser og andre brukerhensyn må taes hensyn til, vurderes fortløpende og arbeidet må sees i sammenheng med annen lovgivning. 4.1 Standard miljømål Det generelle målet er at overflatevann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, mens grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand innen Vannforekomster som har svært god eller god tilstand skal også beskyttes mot forringelse av tilstanden. 4.2 Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) For SMVF gjelder andre miljømål enn i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. Som oftest gjelder dette vassdrag med store vannkraftanlegg, eller kystvann med havner eller fjorder med forandret ferskvannspåvirkning på grunn av vannkraftutbygging. Generelt skal årsaken til inngrepet være et samfunnsnyttig formål, samt at formålet ikke kan erstattes av alternativer som er teknisk gjennomførbare og uten forholdsmessige store kostnader. I Norge er det valgt å fastsette miljømål for SMVF ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt vannforekomst. Det som er realistisk fremkommer som en avveining mellom naturtilstanden for gjeldende vanntype og det som er mulig å gjøre av forbedrende tiltak innenfor dagens utnyttelse av vannforekomsten. Den økologiske effekten av de miljøforbedrende tiltakene utgjør miljømålet Godt økologisk potensial. 4.3 Tilpassete miljømål Miljømål for beskytta områder Vannforskriften forutsetter at miljømålene aldri skal føre til lavere beskyttelse/vern enn det nasjonale, regionale eller lokale vedtak har lagt opp til. Det er den strengeste eller mest ambisiøse bestemmelsen som gjelder hvis vannforekomsten er underlagt en eller flere regimetyper i tillegg til de grunnleggende miljømålbestemmelsene som vannforskriften beskriver. Det skal foreligge et register over disse beskyttede områdene (se også 5.7.1). Hvis en skal gjøre tiltak i vannforekomster, må en sjekke at tiltakene ikke er i strid med regelverket i de beskytta områdene Miljøambisjon I tillegg til miljømål vil man i noen sammenhenger jobbe mot det man kaller en miljøambisjon. Miljøambisjon vil først og fremst brukes hvor man har en ambisjon om endring av vannføring i et regulert vassdrag. Grunnen til at dette er en miljøambisjon og ikke et miljømål, er at aktuelle vassdragskonsesjoner må være ferdig revidert før man kan sette endret vannføring 22

23 som miljømål. Fram til aktuell konsesjon er revidert og det eventuelt er fastsatt endringer i manøvreringsreglementet må derfor endret vannføring settes som en miljøambisjon og ikke som et miljømål Mindre strenge miljømål Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene, kan det fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt: de miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige virksomheten tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre måter som er miljømessig vesentlig gunstigere, det sikres en høyest mulig tilstand for overflatevann og grunnvann gitt de store påvirkningene som er til stede, og det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten Brukerinteresser og brukermål Brukerinteresser sier noen om hvordan vannet brukes i vannområdet og hvilke påvirkningsfaktorer som kan redusere bruksverdien. Det er viktig å få fram brukerinteressene for å se hvilken praktisk betydning oppnåelsen av miljømålene vil ha for innbyggerne og andre brukere i området. Dette kan være viktig som motivasjonsfaktor for å sikre gjennomføringskraft og som grunnlag for kost- nyttevurderinger. Brukermål er øvrige eller strengere miljømål for vannforekomster der det er aktuelt, som gir spesielle kvalitetskrav til vannmiljøet tilpasset spesifikke bruksområder. Eksempler på slike bruksområder kan være badevannskvalitet, drikkevannskvalitet eller jordvanning. 4.4 Miljømålene sett i henhold til annen lovgivning I vassdrag der det er fastsatt strengere miljømål enn standard miljømål må de strengeste målene innfris. Eksempler kan være bestemmelser gitt i nasjonal lov- og forskriftsverk, juridisk bindende planer etter plan og bygningsloven, krav i konsesjoner eller tillatelser etter særlover (for eksempel utslippstillatelser etter forurensningsloven, klausuleringsbestemmelser for vannverk) og vedtak om vern/beskyttelse etter naturvernloven, kulturminneloven, verneplan for vassdrag eller nasjonale laksefjorder - og vassdrag. Her må også flere og andre vannrelaterte kvalitetselementer enn de som er omfattet av standard miljømål tas hensyn til. 4.5 Utsatte frister for å nå miljømålene Fristen for å nå miljømål kan forlenges med inntil 12 år, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelser i den berørte vannforekomsten, samt at et av følgende forhold gjør seg gjeldene: a. Forbedringer kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen. b. Det vil være uforholdsmessige kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen. c. Det foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke lar seg gjennomføre. 23

24 Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannområde Ranfjorden. 2. Kunnskapsinnhenting og analyser i resterende vannområder. 3. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål 4. Tiltaksanalyse i de resterende vannområdene. 5. Forvaltningsplan med sektorovergripende tiltaksprogram for vannregionen Nordland. Det skal i tillegg gjennomføres overvåking av vannforekomstene (kap 5.6). Kapittel 6 redegjør for framdriftsplanen for arbeidet. 5.1 Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannområde Ranfjorden I perioden skal det gjennomføres en sektorvis oppfølging og gjennomføring av tiltak i vannområde Ranfjorden. Dette skal skje på bakgrunn av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. I tillegg skal det foretas en fortløpende tiltaksovervåking av vannforekomstene i vannområdet hvor det er innrettet tiltak. Samtidig skal den gjennomførte karakteriseringen og klassifiseringen i fra første planperiode ( ) oppdateres (se kapittel 5.2 for mer informasjon om karakterisering og klassifisering). I perioden skal forvaltningsplanen for vannområde Ranfjorden rulleres, slik at fylkestinget i 2015 vil vedta en samlet forvaltningsplan for hele vannregion Nordland. Grunnlaget for rulleringen vil være resultatene fra tiltaksovervåkningen og den oppdaterte karakteriseringen. Det vil i denne prosessen også utarbeides et nytt tiltaksprogram for vannområde Ranfjorden. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for vannområde Ranfjorden finner man på vannportalens regionale side for Nordland 5.2 Kunnskapsinnhenting og analyser i de resterende vannområder Karakterisering Fram til våren 2012 skal det gjennomføres en karakterisering av alle vannforekomstene i de resterende ni vannområdene i Nordland. Hovedmålet med karakteriseringen er å identifisere de vannforekomstene som er i risiko for å ikke oppfylle målet om god miljøtilstand. Alle vannforekomstene skal beskrives geografisk og det skal foretas en karakterisering av de samme vannforekomstene. Med karakteriseringen dannes et faglig grunnlag for det videre arbeidet med å følge opp vannforskriften. Kort oppsummert innebærer karakteriseringen følgende oppgaver: Avgrensning i håndterbare vannforekomster (elv, innsjø, kyst- og grunnvann). Inndeling av vannforekomster med ensartet naturtilstand (overflatevann). Identifisering av belastninger (eksisterende og forventede). Forenklet vurdering av miljøvirkninger. Ifølge vannforskriftens 15 skal disse analysene og vurderingene revurderes og om nødvendig oppdateres senest innen to år før ny forvaltningsplan og nytt tiltaksprogram skal tre i kraft. Dette vil si innen 2013 for vannområde Ranfjorden. 24

25 5.2.2 Klassifisering av vannforekomstene I tillegg til å karakterisere vannforekomstene skal man gjennomføre en klassifisering. I klassifiseringen plasserer man vannforekomsten i svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand basert på kunnskap om forholdet i vannforekomsten. Klassifiseringen skal hjelpe oss til å si noe om hvor langt unna man er målet om god miljøtilstand (se tabell 2). Tabell 2. Klassifiseringstabell Klasse Meget god God Moderat Dårlig Meget dårlig Status miljømål Miljømål tilfredsstilt Tiltak nødvendig for å nå miljømål Tilstandsklassene er intervall fra en grenseverdi til en annen. God tilstand er markert med grønt. God tilstand er altså en tilstandsklasse som er et intervall mellom to grenseverdier. Naturtilstanden er et intervall i klassen svært god. Miljøtilstanden måles i forhold til naturtilstanden, som avvik fra naturtilstanden. Klassifiseringssystemet gir konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametre av betydning for miljøforhold i innsjøer, elver, kystvann og grunnvann. Sammen med overvåkingsdata og ekspertvurderinger danner dette det kunnskapsbaserte grunnlag for å avklare den samlede økologiske og kjemiske tilstanden for en vannforekomst i en av de fem klassene fra meget god til meget dårlig. Når det gjelder klassifisering av flere kvalitetselement, så gjelder det verste styrer prinsippet. Dette betyr at det kvalitetselementet som har dårligst tilstand styrer klassen for hele vannforekomsten. 5.3 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Innen skal det utarbeides et utkast til dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Dette dokumentet skal si noe om: Hva er de viktigste utfordringene i vannregionen, og i hvert vannområde? Hva er de største påvirkningene på vannmiljøet i regionen, og i hvert vannområde? Hvilke vannforekomster er i risiko for å ikke oppnå eller opprettholde god/svært god miljøtilstand innen 2021? Hvilke tema og områder bør vi prioritere å jobbe med fram til 2021? Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget og med innspill fra regional referansegruppe utarbeide dokumentet (se kap. 6 for informasjon om gruppene). Dokumentet skal brukes for å skape bred medvirkning og forankring av prioriteringen av utfordringer, i god tid før utkastet til endelig forvaltningsplan skal sendes på høring i Lokale tiltaksanalyser I vannforekomster som har moderat eller dårligere miljøtilstand, må man innrette tiltak for å heve tilstanden. I perioden skal det utarbeides lokale tiltaksanalyser i alle vannområdene i Nordland. I en tiltaksanalyse tar man utgangspunkt i de resultatene man har fra karakteriseringen av vannforekomstene. 25

26 De lokale tiltaksanalysene utformes av vannområdeutvalget (se kap. 6.7 for mer informasjon). Det skal også legges til rette for at ulike interesseorganisasjoner og brukergrupper skal kunne medvirke til prosessen. De lokale tiltaksanalysene anses som viktig for å sikre et godt eierskap i kommunene, og sørge for at sektormyndighetene tidlig kommer med sin kunnskap og deltar i de lokale prosessene. Målet med de lokale tiltaksanalysene er å finne fram til den kombinasjonen av tiltak ( tiltakspakken ) som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for alle vannforekomstene i vannområdet. Tiltakene skal så langt det er mulig prioriteres ut fra kostnadseffektivitet, det vil si at de tiltakene som gir mest miljøforbedring per krone skal prioriteres først. Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene vurderes samtidig og etter samme kriterier, ligger det til rette for å velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Sektormyndigheter og andre som har virkemidler for å utløse miljøtiltak skal delta i alle trinn i prosessen, også på det lokale nivå. Den enkelte sektor har ansvar for å foreslå og utrede tiltak innenfor sitt ansvarsområde. De lokale tiltaksanalysene vil kort oppsummert gi en vurdering av: Miljøutfordringene i området Behov og ønsker for bruk og beskyttelse av spesifikke vannforekomster i vannområdet Hvilke tiltak som er gjennomført, igangsatt eller planlagt Oversikt over eksisterende rettigheter og tillatelser Hvilke tiltak innenfor de enkelte sektorene som er nødvendig for å oppnå miljømålene Hvilke kostnader som er knyttet til de enkelte tiltak Beskrivelse av om den samfunnsøkonomiske nytten av de foreslåtte tiltakene står i forhold til kostnadene 5.5 Forvaltningsplan og tiltaksprogram Regional forvaltningsplan I løpet av våren 2013 skal arbeidet med å sammenfatte en forvaltningsplan for vannregionen Nordland for perioden starte. Forvaltningsplanen skal være en sammenstilling og analyse av kunnskapen om vannforekomstene i de enkelte vannområdene. Den skal også si noe om hva som må gjøres for å nå forskriftens mål om god vannkvalitet. Prosessen med å utarbeide forvaltningsplanen, og likeså planen i seg selv, er det viktigste informasjons- og kommunikasjonsverktøyet mellom myndighetene og alle som berøres. Forvaltningsplanen skal rulleres hvert sjette år, og skal fungere som en virksomhetsredegjørelse og et vedtaksgrunnlag for myndighetene. Planen skal også fungere som informasjons- og planleggingskilde i tillegg til rapporteringsverktøy for vannstatusen i vannområdet og vannregionen. I planen skal man kunne danne seg et bilde av hvordan vanntilstanden er i vannregionen. Forvaltningsplanen skal gjenspeile helheten i tilstand, bruk, belastninger, miljømål og kvalitetskrav, samt tiltak og overvåking av vannet Regionalt tiltaksprogram Innen våren 2014 skal vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget ha utarbeidet et tiltaksprogram for hele vannregionen Nordland. Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal inneholde en oppsummering av de lokale tiltaksanalysene utarbeidet i hvert vannområde. I tiltaksprogrammet skal det gjøres temamessige og 26

27 geografiske prioriteringer innenfor regionen, samt vurderinger av unntak fra miljømålene dersom kostnadene ved gjennomføring av tiltak er uforholdsmessig store sammenlignet med miljøeffekten og samfunnsnytten av dem. Tiltaksprogrammet vil kort oppsummert gi en oversikt over: Alle eksisterende tiltak sektorene har iverksatt for å beskytte, forbedre eller restaurere vannmiljøet, basert på den respektive sektormyndighetens ansvarsområder, hjemler og virkemidler. Nye tiltak som foreslås for å nå miljømålene som følger av dette arbeidet. 5.6 Overvåking På grunnlag av karakteriseringen og vurderingen av miljøvirkninger i de enkelte vannforekomstene skal det utarbeides basisovervåkingsprogram og et tiltaksorientert overvåkingsprogram. Det kan i enkelte tilfeller også være behov for å gjennomføre en problemkartlegging. Med bakgrunn i dette skal det lages et regionalt program som gir en helhetlig overvåking av tilstanden i vannforekomstene. Dette skal foreligge innen utgangen av Basisovervåkingen skal utføres med sikte på å: Gi kunnskap om endringer i referanseverdier som følge av naturlige utvikling (implisitt klimaendringer) og omfattende menneskelig påvirkninger. Etableres i alle risikoklasser, men med hovedvekt på de tre beste tilstandsklassene. Det kan også være ønskelig å gjennomføre overvåkning i vannforekomster hvor det er risiko for ikke å oppnå miljømålene. For grunnvann skal stasjoner for basisovervåking plasseres både i vannforekomster med ingen risiko og i mulig risikoklassen for å bidra til klassifiseringen. Tiltaksovervåkingen skal utføres med sikte på å: Fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene. Fastslå tilstanden til vannforekomster der det slippes ut prioriterte stoffer (miljøgifter og tungmetaller). Vurdere eventuelle endringer i tilstanden til vannforekomstene som følge av gjennomførte tiltak. Problemkartlegging skal utføres: I vannforekomster der man ikke har tilstrekkelig kunnskap om miljøtilstanden. Dersom årsaken (påvirkningskilder) til eventuelle overskridelser er ukjent. Dersom basisovervåkingen tyder på at miljømålene som er fastsatt for en vannforekomst ikke vil bli oppfylt. For å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensningsuhell. 5.7 Andre utredningstema Beskytta områder Det skal innen utgangen av 2012 opprettes et register (med beskrivelse og kart) over beskytta områder i Nordland. Registret skal omfatte områder som er: Utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann. Utpekt for vern av økonomisk betydelige akvatiske arter. Utpekt til rekreasjonsformål. Følsomme/sårbare for næringsstoffer og forurensing. 27

Kapittel 2 Vannregion Nordland

Kapittel 2 Vannregion Nordland Kapittel 2 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg i all hovedsak fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til fylkesgrensen mot Troms i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk

Detaljer

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet

Kapittel 3 Formålet med planarbeidet Kapittel 3 Formålet med planarbeidet 3.1 Den nye vannforvaltningen Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som siden 01.01.2007 har vært

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering

Detaljer

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Notat VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Fra: Vannregionutvalget i vannregion Nordland (VRU) Til: Vannregionmyndigheten i Nordland Fylkesrådet

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional

Detaljer

Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland. Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer.

Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland. Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer. Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av fylkesrådet i Nordland dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: post@nfk.no Forord vann

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Kapittel 6 Organisering av arbeidet

Kapittel 6 Organisering av arbeidet Kapittel 6 Organisering av arbeidet Fylkestinget Fylkesrådet (Styringsgruppe) Vannregionutvalget (VRU) Referansegruppe Sekretariat For VRU og Arb. utvalg Arb. utvalg Regionale sektorer Lofoten Vesterålen

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen 10. april 2013 Rådgiver Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ Vannregion Nordland

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016

Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 www.vannportalen.no Kystfisker ved Sørøya, Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland vannområde. Foto: Tor Harry Bjørn Beskrivelse av

Detaljer

Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 10/2264-2 Arkivnr.: K54 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRING AV PLANPROGRAM - VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION VEST - VIKEN

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON:

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: 331 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN - GJENNOMFØRINGAV RAMMEDIREKTIVET FOR VANN I NORGE Forskriften foreslår to alternativer mht. inndeling av

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen

Detaljer

Utfordringer for vannet i Nordland

Utfordringer for vannet i Nordland Utfordringer for vannet i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad Seksjon for plan og miljø 29.08.2012 29.08.2012 1 Innhold Kort om arbeidet med vannforskriften Hva er vesentlige vannforvaltningsspørsmål? Hva

Detaljer

Planprogrammet

Planprogrammet Planprogrammet 2010-2015 Lars Ekker Rådgiver, enhet for plan og miljø 29.10.2010 s. 1 Foto: Crestock.com Innhold Hva er hensikten med planprogrammet? Hvem er målgruppen? Kravene til et godt planprogram

Detaljer

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse

Detaljer

Vannforskriften en gjennomgang av

Vannforskriften en gjennomgang av Vannforskriften en gjennomgang av sentrale bestemmelser Jenny Hanssen, Direktoratet for naturforvaltning Samling for Fylkeskommunen, 22. september 2009 En oversikt Forholdet til plan- og bygningsloven

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften Status

Arbeidet med vannforskriften Status Arbeidet med vannforskriften Status Rådgiver/Lars Ekker 06.03.2012 1 Innhold Kort om vannforskriften Status og videre fremdrift Gjennomgang av vannområdene i nordre del av Nordland Litt om ansettelse av

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen.

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet [...] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot

Detaljer

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021

REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/3916-36288/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/128 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/87 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL

Detaljer

Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263

Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263 Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263 Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: Dato: 14/4053 Arne-Martin Husby, 75 18 22 78 FA-J80 30.12.2014 Nordland Fylkeskommune 8048

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - roller og ansvar - Anders Iversen 4. april 2011 Vannet renner på tvers av. Fylkesgrenser (11 vannregioner) Kommunegrenser (105 vannområder) Sektormyndigheters

Detaljer

intern evaluering i direktoratene

intern evaluering i direktoratene Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter

Detaljer

VRM og forventninger til arbeidet i VO

VRM og forventninger til arbeidet i VO VRM og forventninger til arbeidet i VO Nordland fylkeskommune Rådgiver/Lars Ekker 17.03.2011 19.03.2011 1 Innhold Generelt om roller og organisering Hvilke forventninger har vi til vannområdene og arbeidet

Detaljer

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige

Detaljer

Jo Halvard Halleraker

Jo Halvard Halleraker Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2017

HANDLINGSPROGRAM 2017 HANDLINGSPROGRAM 2017 REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER FOR FINNMARK VANNREGION OG NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Langfjordelva - Lákkojohka. Foto: Tor Harry Bjørn. Revidert versjon 24.1.2017 www.vannportalen.no

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier 2010 Framdriftsplan og suksesskriterier Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 27. januar 2010. Målet er godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 2. Høringsutkast Høringsfrist: 19. august 30. september 2015 Beskrivelse av planen Regional plan for vannregion

Detaljer

Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge. Anders Iversen, prosjektleder

Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge. Anders Iversen, prosjektleder Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge Anders Iversen, prosjektleder Norge-Finland Norge www.dirnat.no Vattenförvaltning i Norge Vannforskriften. Organisering i Norge. 1. og 2. syklus i Norge. Beslutninger.

Detaljer

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning

Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Miljømål (standard og øvrige) ift påvirkninger og helhetlig vannforvaltning Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Fagseminar om klassifisering og miljømål Oslo 11.-12. mai 2008 Miljømål for overflatevann

Detaljer

Prosjektplan for Vassområde Vest

Prosjektplan for Vassområde Vest Prosjektplan for Vassområde Vest Bakgrunn Arbeidet med regionale forvaltningsplaner for vann er hjemlet i Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som er en verifisering av EUs rammedirektiv

Detaljer

Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 36 36 41 Faks: 22 20 06 66

Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 36 36 41 Faks: 22 20 06 66 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 OSLO Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Tlf: 22 36 36 41 Faks: 22 20 06 66 sabima@sabima.no www.sabima.no org.nr: 980202062 bankgiro:

Detaljer

Forslag til Handlingsprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene 2016

Forslag til Handlingsprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene 2016 Forslag til Handlingsprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene 2016 Høringsforslag 01.10.2014 Finnmark vannregion og norsk del av den norskfinske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden 2016-2021

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging Kerry Agustsson Innhold Planlegging vs. Planlaging Planprosessen Utarbeidelse av regional plan - samarbeidsarenaer Status og virkning

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med

Detaljer

Beskrivelse av planen

Beskrivelse av planen Beskrivelse av planen Regional plan for vannregion Nordland ble vedtatt av fylkestinget i desember 2015 (FT-sak 179-2015). Planen er utarbeidet i tråd med forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften)

Detaljer

MEDVIRKNING- VANNFORSKRIFTEN I NORDLAND

MEDVIRKNING- VANNFORSKRIFTEN I NORDLAND MEDVIRKNING- VANNFORSKRIFTEN I NORDLAND ORGANISERING For å nå en målsetting om en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Nordland, er det viktig å skape engasjement på alle nivåer

Detaljer

Samling for FK og FM jan Planprogrammet. Jenny Hanssen og Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning

Samling for FK og FM jan Planprogrammet. Jenny Hanssen og Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning Samling for FK og FM 27. 28. jan. 2010 Planprogrammet Jenny Hanssen og Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning Planprogrammet Krav i regelverket en oversikt Ot.prp. nr 32 (2007 2008) Planprogrammet

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Program Helhetlig vannforvaltning Vanndirektivet bakgrunn, hovedprinsipper og gjennomføring Berit Weiby Gregersen, Aust-Agder fylkeskommune Vanndirektivet Helhetlig vannforvaltning i hele Europa Et gigantisk

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann

Detaljer

1.3 Når skal medvirkning skje?

1.3 Når skal medvirkning skje? 1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant

Detaljer

Hurdal kommune Plan og utvikling

Hurdal kommune Plan og utvikling Hurdal kommune Plan og utvikling Vannregionmyndigheten for Glomma v/østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2010/1401-3 130 Odd Sverre Buraas 16.06.2011

Detaljer

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg.

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Bakgrunn Vannforskriften legger opp til en samordnet og tversektoriell forvaltningsmodell

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

VANN FRA FJELL TIL FJORD

VANN FRA FJELL TIL FJORD VANN FRA FJELL TIL FJORD REGIONAL PLAN FOR VASSREGION HORDALAND. Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Grønn etat, Bergen kommune Foto: BKK VANNFOREKOMST: En avgrenset og betydelig mengde av

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken 1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken 2016 2021 sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014. Planen består av fire dokumentpakker: 1. Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:

Detaljer

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014 Vår dato: 16.04.2014 Vår ref: 201300046-230 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Kerry Maria Agustsson Telefon: +4778963036 Kerry.Maria.Agustsson@ffk.no Ann-Solveig Sørensen Fylkeshuset

Detaljer

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften

Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften Nå er vi i gang - status for gjennomføring av Vannforskriften Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder Vanndirektiv/Vannforskrift Direktoratet for naturforvaltning Oversikt 1. Tilbakeblikk på gjennomføringen

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Høringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021

Høringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Side 1 av 7 Re kommune JournalpostID 14/13775 Saksbehandler: Rune Nordeide, telefon: 33 06 15 66 Teknikk- og næringstjenester Høringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

Detaljer

Handlingsprogramfor vannregionvest-viken2016 1

Handlingsprogramfor vannregionvest-viken2016 1 Handlingsprogramfor vannregionvest-viken2016 1 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest - Viken 2016-2021 består av tre dokumenter: 1. Regional plan f or vannforvaltning i vannregion Vest -

Detaljer

vannforskriften og naturmangfoldloven

vannforskriften og naturmangfoldloven vannforskriften og naturmangfoldloven Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Gudrun Schneider, Miljøverndepartementet Foto: Gudrun Schneider Innhold vannforskriften naturmangfoldloven vannforskriften og naturmangfoldloven

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 118/09 Fylkestinget Regional plan - forvaltningsplan for vannregion Nordland - fase I

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 118/09 Fylkestinget Regional plan - forvaltningsplan for vannregion Nordland - fase I Journalpost.: 09/22752 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 118/09 Fylkestinget 29.09.2009 Regional plan - forvaltningsplan for vannregion Nordland - fase I Sammendrag Fylkestinget

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/ Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset 7004 Trondheim Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR

Detaljer

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet Regional plan for vassforvaltning Vassforskrifta og organisering av arbeidet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Planprosessen Regional plan for vassforvaltning Tiltaksprogram Organisering Målet

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen Saksnr.: 2015/14720 Løpenr.: 85081/2015 Klassering: K54 Saksbehandler: Hilde Rønning Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 2011-2015 02.12.2015 Fylkesutvalget 2011-2015

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Høringsuttalelse fra Sel kommune til Forslag til regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma 2016-2021

Høringsuttalelse fra Sel kommune til Forslag til regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma 2016-2021 SEL KOMMUNE Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2007/161/49/K54 Ingunn Synstnes 16.12.2014 ingunn.systnesgsencommune.no Høringsuttalelse

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Fylkeskommunen som prosessleder

Fylkeskommunen som prosessleder Fylkeskommunen som prosessleder Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 22. september 2009. Fylkeskommunen som prosessleder 1. Hva skal gjøres, og hvem gjør hva? 2. Regional samordning. 3.

Detaljer

Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN

Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN Vannforskriften - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Audnedal kommune og Vannforskriften

Audnedal kommune og Vannforskriften Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare

Detaljer

Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål, vannregion Nordland

Høringsuttalelse vesentlige vannforvaltningsspørsmål, vannregion Nordland forum for natur og friluftsliv Nordland Fauske, 1. januar 2013 Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø E-post: post@nfk.no Høringsuttalelse Forum for Natur og Friluftsliv

Detaljer

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms: Hva Regional vannforvaltningsplan side 10 Omtale av samarbeid mellom vannregion Troms og tilsvarende myndighet i Finland er feil Regionale myndigheter i Norge og Finland utarbeider et felles, overordnet

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Hvordan får vi

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet

Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet Fylkeskommunens rolle i vannforvaltningsarbeidet AU-møte 4.november 2016 v/ Fagsjef Vigdis Espnes Landheim EUs vanndirektiv Vedtatt i EU: 2000 Fra fragmenterte temadirektiv til samordnet lovverk Beskytte

Detaljer

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011 Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv Badevann

Detaljer

Saksprotokoll. Administrasjonssjefens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Saksprotokoll. Administrasjonssjefens innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.09.2011 Sak: 68/11 Resultat: Arkivsak: 10/2018 Tittel: ARBEID I VANNOMRÅDET VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDENORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Formannskapet den

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/11059-1 Dato: 12.11.14 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION VESTVIKEN, VANNOMRÅDENE

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) Foto: Henningsvær i vannområde Lofoten - Copiright: Nordland fylkeskommune

Regionalt tiltaksprogram for vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) Foto: Henningsvær i vannområde Lofoten - Copiright: Nordland fylkeskommune Regionalt tiltaksprogram for vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) Foto: Henningsvær i vannområde Lofoten - Copiright: Nordland fylkeskommune Høringsdokument: Høringsperiode (2. gang): 19. august

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND Saksutredning: GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Trykte vedlegg: - Høringsforslag for

Detaljer

Forvaltningsplan. for. Bardu-/Målselvvassdraget

Forvaltningsplan. for. Bardu-/Målselvvassdraget Forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen Forord Forvaltningsplan for Bardu/Målsevvassdraget Malangen er en regional plan utarbeidet etter reglene i forskrift om rammer for vannforvaltningen

Detaljer