Orienteringer: Arbeidet med økonomiplan status og utfordringer v/rådmannen

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Oppdatert Lagt til FO 15/12 Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger rådhus Dato: Tid: Folkevalgtopplæring, jfr. egen innkalling - 16:00 Bevertning 17:00 Kommunestyrets møte Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 45/12 Referatsaker PS 46/12 Krisesenter i Nord-Trøndelag uttalelse til utredning om nytt krisesenter PS 47/12 Låneopptak til kjøp og regulering av Holåsen Vest PS 48/12 Deltakelse i Trondheim havn IKS PS 49/12 Planstrategi Levanger og Verdal PS 50/12 Innmelding av nye anlegg til Idrettspolitisk handlingsprogram anlegg , høst 2012 PS 51/12 Revisjon av vedtekter for Kulturskolen i Levanger PS 52/12 Plan for kulturskolen i Levanger PS 53/12 Forslag til nye vedtekter for fond til restaurering og fornying av bygg- og bomiljø i Levanger sentrum PS 54/12 Forslag til opprettelse av byggeskikkpris for Levanger PS 55/12 Planprogram /1/1 - Områderegulering Staup PS 56/ /1/357 og del av 1/17 - Reguleringsplan Sjøbadet borettslag PS 57/ /18/74 - Detaljregulering / reguleringsplan Nossumhyllan felt D1 og D2 PS 58/12 Plan for forvaltningsrevisjon PS 59/12 Plan for selskapskontroll PS 60/12 Rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon vedrørende spesialundervisning FO 12/12 Spørsmål fra Per Anker Johansen (AP) - Økt trafikk på kommunale veger som følge av boligbyggingen i Kjønstadfeltet FO 13/12 Interpellasjon fra Jostein Trøite (SV) - Konflikt ang oppsetting av gravstøtter FO 14/12 Interpellasjon fra Hanne Ihler Toldnes (SV) - Levanger som skatteparadisfri sone FO 15/12 Spørsmål fra Per Einar Weiseth (V) - avlastningsveier for sentrum utlagt Orienteringer: Arbeidet med økonomiplan status og utfordringer v/rådmannen Levanger, den 20. september 2012 Robert Svarva ordfører

2 Innhold PS 45/12 REFERATSAKER... 3 KRISESENTER I NORD-TRØNDELAG UTTALELSE TIL UTREDNING OM NYTT KRISESENTER... 4 LÅNEOPPTAK TIL KJØP OG REGULERING AV HOLÅSEN VEST... 7 DELTAKELSE I TRONDHEIM HAVN IKS PLANSTRATEGI LEVANGER OG VERDAL INNMELDING AV NYE ANLEGG TIL IDRETTSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM ANLEGG , HØST REVISJON AV VEDTEKTER FOR KULTURSKOLEN I LEVANGER PLAN FOR KULTURSKOLEN I LEVANGER FORSLAG TIL ENDRING AV VEDTEKTER FOR FOND TIL RESTAURERING OG FORNYING AV BYGG- OG BOMILJØ I LEVANGER SENTRUM BYGGESKIKKPRIS FOR LEVANGER - FORSLAG TIL STATUTTER OG FINANSIERING PLANPROGRAM /1/1 - OMRÅDEREGULERING STAUP /1/357 OG DEL AV 1/17 - REGULERINGSPLAN SJØBADET BORETTSLAG /18/74 - DETALJREGULERING / REGULERINGSPLAN NOSSUMHYLLAN FELT D1 OG D2. 53 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL RAPPORT ETTER GJENNOMFØRT FORVALTNINGSREVISJON VEDRØRENDE SPESIALUNDERVISNING FO 12/12 SPØRSMÅL FRA PER ANKER JOHANSEN (DNA) - ØKT TRAFIKK PÅ KOMMUNALE VEGER SOM FØLGE AV BOLIGBYGGINGEN I KJØNSTADFELTET FO 13/12 INTERPELLASJON FRA JOSTEIN TRØITE (SV) - KONFLIKT ANG OPPSETTING AV GRAVSTØTTER FO 14/12 INTERPELLASJON FRA HANNE IHLER TOLDNES (SV) - LEVANGER SOM SKATTEPARADISFRI SONE FO 15/12 SPØRSMÅL FRA PER EINAR WEISETH (V) - AVLASTNINGSVEIER FOR SENTRUM Side 2 av 76

3 PS 45/12 Referatsaker RS 2/12 Avtaleskjema for kontrollmedlemsskap i materialselskapenes ordninger for retur og gjenvinning av brukt emballasje RS 3/12 Årsmelding fra krisesenteret - sammendrag av årsmelding 2011 Side 3 av 76

4 Levanger kommune Sakspapir Krisesenter i Nord-Trøndelag uttalelse til utredning om nytt krisesenter Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jon Ketil Vongraven jon.ketil.vongraven@levanger.kommune.no Arkivref: 2010/ /H43 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Arild Børseth (DNA) fremmet følgende forslag til innstilling: 1. Levanger kommune vil delta i samarbeidet om felles Krisesenter i Nord Trøndelag. 2. Levanger kommune mener at vertskommunerollen legges til Innherred Samkommune. 3. Som representant(er) til representantskapsmøtet velges Jann Karlsen, Randi Sunde Gran. Vararepresentant: Nina Bakken Bye Avstemning: Børseths forslag pkt. 1 tiltrådt med 7 mot 2 stemmer som ble avgitt for rådmannens forslag til innstilling pkt. 1. Børsets forslag nytt pkt. 2 tiltrådt med 7 mot 2 stemmer. Børsets forslag pkt. 3 enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Levanger kommune vil delta i samarbeidet om felles Krisesenter i Nord Trøndelag. Levanger kommune mener at vertskommunerollen legges til Innherred Samkommune. Som representant(er) til representantskapsmøtet velges Jann Karlsen, Randi Sunde Gran. Vararepresentant: Nina Bakken Bye Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommune vil delta i samarbeidet om felles Krisesenter i Nord Trøndelag og slutter seg til konklusjonene i utredningen av mai Som representant(er) til representantskapsmøtet velges.. Hjemmel/bakgrunn for saken: Stortinget vedtok ny Lov om kommunale krisesentertilbud med virkning fra 1. januar Loven innebærer at kommunene får ansvar for sørge for et krisesentertilbud i til alle som er utsatt for vold i nære relasjoner. Videre innebærer loven at det øremerkede tilskuddet erstattes av rammefinansiering fra Side 4 av 76

5 I Nord-Trøndelag er Verdal kommune vertskommune for krisesenteret i Nord- Trøndelag. Vedlegg: 1 Uttalelse fra Krisesenteret i Nord-Trøndelag Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Utredning fase 1 I 2010 satte fylkesstyret i KS ned et utvalg bestående av rådmann Ola Stene, Levanger, kommunalsjef Tone Haugan, Verdal og sosionom Annbjørg Olsen, Steinkjer. Utredning fase 2 (vedlegg) Med utgangspunkt i konklusjonene fra utredningen i fase 1 ønsket KS å få framlagt et dokument som skal gi grunnlag for hvordan kommunene i fylket skal samarbeide om etableringen av et nytt krisesenter. Konklusjon i Utredningen Rapporten konkluderer med at det bør opprettes et Interkommunalt selskap med et representantskap og et styre. Det interkommunale selskapet skal selv eie og drive krisesentertilbudet gjennom ett krisesenter for kvinner. Krisesenteret i Trondheim har kapasitet til å ta imot flere menn, og det tas kontakt med krisesenteret i Trondheim for å inngå avtale om døgntilbud for menn. Til å forestå den daglige driften ansettes en daglig leder og medarbeidere i døgnkontinuerlig helårs drift. Det skal samarbeides med frivilligheten om tilbud til beboerne på krisesenteret som går ut over kjernevirksomheten. Hver enkelt kommune må være en aktiv samarbeidspartner for krisesenteret for å finne gode løsninger for de av kommunens innbyggere som er utsatt for vold i nære relasjoner. Kommunene må oppnevne en fast kontaktperson for krisesenteret. Finansiering av krisesenteret skjer ved at alle kommuner betaler en avtalt sum pr innbygger som er lik for alle kommuner. Krisesenteret bør lokaliseres sentralt på Innherred i aksen Levanger Verdal Steinkjer av hensyn til tilgjengelighet til infrastruktur, politi og legetjenester. Dagens lokalisering er gunstig når det gjelder beliggenhet, og det er opparbeidet et verdifullt samarbeid i lokalområdet. Sikkerheten kan også ivaretas på en tilfredsstillende måte. Bygningene er imidlertid ikke tilpasset krav til universell utforming, og det anbefales at etablering i et nytt bygg vurderes framfor en tidkrevende tilpasning/utbygging av eksisterende bygg. Fylkesmøtet i KS i Nord-Trøndelag vedtok i sak 12/5 følgende: Kommunene i Nord- Trøndelag etablerer krisesenter som IKS etter "Lov om kommunale selskaper". Rådmannsutvalget i KS i Nord-Trøndelag behandlet saken i møte den 9. mai (sak 12/15) hvor det ble fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Det sendes umiddelbart ut mail inkl. rapport hvor det a) minnes om Fylkesmøtets vedtak sak 12/5 og b) forespørres om noen vil være vertskommune og kan stille opp med egnet bygg. 2. Det utarbeides felles saksframlegg innen 30.5 med sikte på kommunestyrebehandling innen Det inviteres til representantskapsmøte innen med sikte på valg av styre. Det bør tas sikte på ansettelse av daglig leder innen Saken oversendes fylkesstyret for videre behandling. Side 5 av 76

6 Styret i KS Nord Trøndelag behandlet utredningen i møte den 30. mai hvor det ble fattet følgende enstemmige vedtak i sak 12/20: 1. Styret fastholder IKS som organisasjonsmodell for Krisesenter i NT. 2. Styret anbefaler kommunene å slutte seg til konklusjonene i utredningen datert mai Utredningen m/vedlegg sendes kommunene til uttalelse med svarfrist innen Antall representanter i representantskapsmøtet i tråd med mandatfordelingen i KomRev Trøndelag IKS. 5. Styret presiserer at utredningen er å betrakte som et rammeverk og at det må påregnes justeringer etter det som eierne til enhver tid bestemmer. 6. Styreleder i KSNT går i dialog med dagens Krisesenter om drift fram til nytt krisesenter er etablert. 7. Utredningen sendes Fosen Regionråd, Selbu kommune og Tydal kommune til orientering og spørsmål om de ønsker å delta. Vurdering: Spørsmålet om et felles krisesenter i Nord Trøndelag er grundig utredet og behandlet både i fylkesmøte, rådmannsutvalg og KS-fylkesstyre. Det har gjennom hele saksforløpet vært registrert enighet om en felles satsing. Utredningen viser også at det bl.a. av kostnadsmessige årsaker er nødvendig med et utstrakt samarbeid. Side 6 av 76

7 Levanger kommune Sakspapir Låneopptak til kjøp og regulering av Holåsen Vest Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øyvind Nybakken Side 7 av 76 Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Levanger formannskap Orientering i møte: Tomteutvikling i Levanger kommune, status sept. 2012, v/enhetsleder Kommunalteknikk Øyvind Nybakken. Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Investeringsbudsjettet for 2012 justeres slik at det settes av inntil kr på prosjekt Holåsen Vest for kjøp og regulering av; Deler av gnr 34 bnr 13 Deler av gnr 34 bnr 1, og parsell av gnr 35 bnr 1 Investeringen finansieres ved låneopptak. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptaket og godkjenne lånebetingelsene. Rådmannens forslag til innstilling: Investeringsbudsjettet for 2012 justeres slik at det settes av inntil kr på prosjekt Holåsen Vest for kjøp og regulering av; Deler av gnr 34 bnr 13 Deler av gnr 34 bnr 1, og parsell av gnr 35 bnr 1 Investeringen finansieres ved låneopptak. Rådmannen får fullmakt til å foreta låneopptaket og godkjenne lånebetingelsene. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen

8 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Levanger Tomteselskap AS ble fra 1. januar 2012 lagt ned, og ansvaret for utvikling, forvaltning og salg av boligtomter er overført Enhet Kommunalteknikk. Det ble i 2011 tatt initiativ til en Mulighetsstudie av Holåsen Vest, for å vurdere etablering av et nytt større boligfelt. Rapporten forelå 23. januar i år. Skisse til utbygging på toppen av Skogns tak binder sammen de eksisterende boligfelt rundt Holåsen i dag. Eksisterende infrastruktur med vei, vann og kloakk vil kunne utnyttes fullt ut. Utover det areal det er planer om å kjøpe eier Levanger kommune ca 230 dekar i tilstøtende areal. Store deler av samlet areal er imidlertid vanskelig å bygge ut for boligbebyggelse. Et foreløpig grovt overslag tilsier ca. 150 boliger i feltet. Arealene ligger i Holåsen Vest, Skogn, og er tenkt som en vesentlig del av et nytt regulert boligområde. I gjeldende kommunedelplan fra 1990 er det åpnet for ca boliger. Basert på politiske signaler om større andel boligtomter i Skogn er det ønskelig å bygge ut i et større omfang når vi nå har klarsignal fra grunneierne om å kunne kjøpe nevnte arealer. Hele feltet vil bli planlagt for en etappevis utbygging. Låneopptaket er inklusiv kostnader til regulering, konsekvensutredning, geotekniske og arkeologiske utgravinger. Samlet størrelse på arealene er ca. 200 dekar. Kjøpekontrakt er under utarbeidelse. Vurdering: I Boliganalysen for Verdal og Levanger(2009) er SSB s middelprognose lagt til grunn, som tilsier en befolkningsøkning på 2140 i Levanger fram mot Dette (bl.a.) tilsa et boligbehov på ca nye boliger i Levanger fram mot En kort status pr i dag på tomteoversikt i kommunal regi gir følgende: Kleivan(Okkenhaug trinn 2) er nå ferdig prosjektert på vei/vann/kloakk(totalt 10 tomter), anbud mottatt. Tomter legges ut for salg vår Det gjenstår en tomt(av 10) i trinn 1 Vollamarka (Åsen) er nå også ferdig prosjektert på vei/vann/kloakk, salgsstart for 4 av de siste 7 tomtene vår 2013 For Fossingtrøa (Åsen) har vi gjort en liten revidering av tidligere reguleringsplanforslag. Reguleringsplan legges fram for politisk behandling nå i september. Forventet salgsstart av alle 15 tomter vår 2013 Falstadberget (Ekne); Kun 6-7 tomter igjen På Gottås (Ronglan) står to tomter igjen i første byggetrinn. Vurderer å bygge ut infrastruktur for neste byggetrinn (4-6 tomter). Totalt regulert for 78 tomter På Ytterøy og Markabygda er det under vurdering etablering av mindre boligfelt. Disse kommer som egen sak til Formannskapet senere i høst. Side 8 av 76

9 I Kjønstadmarka er trinn 1 tilnærmet utsolgt. Vi har startet opp reguleringsplanarbeidet for trinn 2 på ca. 260 boenheter, som blir regulert for enebolig, firemannsbolig og rekkehus. Antatt salgsklart Hvis potensialet for Holåsen Vest inkluderes, har Levanger kommune ca. 500 boligtomter i egen regi for salg i årene framover. Dette dekker ikke behovet i forhold til markedet på sikt (det har også vært en positiv utvikling etter 2009). Utbygging i privat regi dekker en del av behovet, men i hovedsak gjelder dette leilighetsbygging (men frigjør allikevel en god del eksisterende eneboliger for salg i markedet). Levanger kommune har tidligere kjøpt opp Bjørklia (Nossum) på ca. 123 dekar med tanke på fremtidig boligbygging, men har foreløpig ingen konkrete planer for oppstart her. Rådmannen mener det er behov for å sikre seg dette tomtearealet på Holåsen, Skogn. Med rask oppstart av reguleringsplanarbeidet i år vil de første tomtene stå byggeklare i Låneopptak er nødvendig for finansiering av tomtekjøpet. Lån og øvrige kostnader ved utbygging av boligfeltet dekkes inn gjennom tomtesalg. Side 9 av 76

10 Levanger kommune Sakspapir Deltakelse i Trondheim havn IKS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Petter Salberg bjorn.petter.salberg@innherred-samkommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Robert Svarva (DNA) fremmet følgende endringsforslag nytt pkt. 5: Kapitalinnskuddet fra Levanger kommune ønskes fortrinnsvis benyttet av Trondheim Havn IKS til investeringer på havn/containerhavn på Fiborgtangen Norske Skog og andre havnerelaterte tiltak til nytte for næringslivet i regionen. Andreas Hjelmstad (H) fremmet følgende endringsforslag: Siste setning i pkt. 4 strykes. Pkt. 6 strykes. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling, med endringsforslag i møtet, enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Levanger kommunes deltakelse i Indre Trondheimsfjord Havnevesen IKS opphører med virkning fra 31. desember Levanger kommune inngår i det interkommunale havnesamarbeid "Trondheim Havn IKS" med gyldighet fra og godkjenner fremlagte forslag til eieravtale datert 4. mai 2012 og Selskapsavtale datert 4. mai Den myndighet Levanger kommune har etter lov om havner og farvann av delegeres til Trondheim Havn IKS jf. samme lovs Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle verdien på Levanger havn. Verdien av eiendommen på Levanger havn vil danne grunnlaget for kommunens kapitalinnskudd i Trondheim Havn IKS. 5. Kapitalinnskuddet fra Levanger kommune ønskes fortrinnsvis benyttet av Trondheim Havn IKS til investeringer på havn/containerhavn på Fiborgtangen Norske Skog og andre havnerelaterte tiltak til nytte for næringslivet i regionen. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommunes deltakelse i Indre Trondheimsfjord Havnevesen IKS opphører med virkning fra 31. desember 2012 Side 10 av 76

11 2. Levanger kommune inngår i det interkommunale havnesamarbeid "Trondheim Havn IKS" med gyldighet fra og godkjenner fremlagte forslag til eieravtale datert 4. mai 2012 og Selskapsavtale datert 4. mai Den myndighet Levanger kommune har etter lov om havner og farvann av delegeres til Trondheim Havn IKS jf. samme lovs Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle verdien på Levanger havn. Verdien av eiendommen på Levanger havn vil danne grunnlaget for kommunens kapitalinnskudd i Trondheim Havn IKS. Totalt innskudd herunder kapitalinnskudd og øvrig formuesmasse - skal ikke overstige kr ,-. 5. Det forutsettes at kapitalinnskuddet fra Levanger kommune benyttes av Trondheim Havn IKS til innvesteringer på havn/containerhavn på Fiborgtangen Norske Skog 6. Rådmannen får fullmakt til nødvendig låneopptak ut over salg av eiendommer på havna, på inntil ,-. Hjemmel/bakgrunn for saken: Brev fra Indre Trondheimsfjord Havnevesen IKS Vedlegg: 1 Selskapsavtale 2 Eieravtale, versjon av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Prosjekrapport - Mulig sammenslåing av ITH og TIH Indre Trondheimsfjord Havnevesen og Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS Saksopplysninger: Levanger kommune er deltaker av Indre Trondheimsfjord Havnevesen (ITH). ITH er et interkommunalt havnefelleskap organisert som et selskap iht Kommunelovens 27. Selskapet ble opprettet med virkning fra og eies av kommunene Levanger (28%), Verdal (28%), Steinkjer (28%), Leksvik (5%), Verran (5%), Frosta (2%), Inderøy (2%) og Mosvik (2%). Selskapet har som formål å samordne all kommunal havnevirksomhet innenfor samarbeidsområde samt ivareta alle forvaltningsmessige og administrative oppgaver som etter havne- og farvannsloven påligger kommunene. Selskapet har også en betydelig eiendomsportefølje innenfor havneområdene. I 2010 utgjorde leieinntekter fra eiendom ca 32 % av selskapets inntekter mens havneavgifter utgjorde ca 63%. ITH er finansiert med egenkapital (selskapskapital) fra kommunene i tillegg til lån i Kommunalbanken. Ved årsskiftet 2010/2011 var det 4 ansatte i ITH. Målsettingen for ITH's virksomhet er at de samlede havneressurser til en hver tid skal utgjøre et konkurransedyktig havnetilbud for brukerne. For at havnen skal kunne opprettholde og videreutvikle trafikkgrunnlaget, skal ITH kunne engasjere seg i alle former for havnetilknyttet virksomhet, herunder samferdselsspørsmål og næringsutvikling som innenfor samarbeidsområdet finnes hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig for havnefellesskapet og det næringsliv havnen skal betjene. Side 11 av 76

12 Nasjonale og regionale føringer støtter opp under tanken om at et samlet og ressurssterkt havneselskap vil være en forutsetning for å møte de fremtidige overordnede strategier. ITH tok høsten 2010 med bakgrunn i nasjonale og regionale føringer - kontakt med Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS (TIH) med ønske om å diskutere mulig sammenslåing av selskapene. Etter dette har ITH og TIH ført samtaler på administrativt nivå knyttet til de utfordringer vi står overfor når det gjelder å tilrettelegge for effektiv havnedrift i Trondheimsfjorden, i tråd med de nasjonale føringer for havne og transportpolitikken. Styrene har ønsket å svare på utfordringene om å etablere en større, interkommunal havneorganisasjon, i den tro at det vil tjene brukere og vareeiere, utvikle vår kompetanse, styrke felles finansiell evne og gjøre ett, felles havneselskap til en tydelig aktør når det gjelder logistikkutfordringer og samferdselsspørsmål i regionen. Ikke minst er en diskusjon om ett felles havneselskap ønskelig på bakgrunn av en mulig etablering av nytt logistikknutepunkt. Proneo AS ble av selskapene engasjert for å utrede en mulig sammenslåing av selskapene (prosjektet). Prosjektrapporten ligger vedlagt. Prosjektet har, gjennom møter med alle eiere og sentrale brukere av ITH og TIH, øvrige relevante instanser, Deloitte AS samt aktive diskusjoner i arbeids, referanse og styringsgrupper, utarbeidet konklusjoner og anbefalinger som beslutningsgrunnlag for videre arbeid. Prosjektets anbefalinger for det videre arbeid: Arbeidsgruppen konkludert med å anbefale sammenslåing av de to havneselskapene i Trondheimsfjorden. Begge selskap vil dra nytte av en sammenslåing: ITH vil få tilgang til en sterk utviklingsaktør med finansiell styrke, mens TIH i et sammenslått selskap vil ha godsmengder av en størrelsesorden som kan bidra til status som utpekt havn. Arbeidsgruppen anbefaler at det sammenslåtte selskap blir etablert som en utvidelse av det nåværende Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS, med et navneskifte til Trondheim Havn IKS (TH). Som verdimessig grunnlag for selskapets eiersammensetning foreligger egen rapport fra Deloitte AS. Denne er lagt til grunn for beregning av eierandeler i ett felles selskap, og viser et indikativt eierforhold i det nye selskapet med % eierandel til TIH og 5 11 % eierandel til ITH. En sammenslåing av selskapene er i tråd med nasjonale føringer for hvordan havnevirksomhet ønskes organisert. Det stimuleres sterkt til interkommunale løsninger, og IKS er den foretrukne organisasjonsform. Ett av hovedmålene for samarbeidstanken har vært å etablere en sterk aktør på havne og sjøtransportsiden i Midt Norge. Ved å slå sammen de to virksomhetene vil Midt Norge kunne presentere et havneselskap som kan gis status som «utpekt havn» iht. lov om havner og farvann. Det vil være de utpekte havner som gis oppmerksomhet og prioritet i NTP sammenheng. I dag eksisterer ingen utpekt havn på strekningen Bergen Tromsø. Et felles selskap vil også være i tråd med nasjonale føringer i NTP om overføring av gods fra vei til sjø. Dersom denne utfordringen skal tas alvorlig må det tilrettelegges for Side 12 av 76

13 skipsanløp. Planlegging og koordinering av virksomhet vil bedre grunnlaget for nye skipsruter, som igjen vil generere godsmengder i riktig retning. Arbeidsgruppen ser videre på sammenslåingen som en gyllen anledning til å etablere et selskap over fylkesgrensen som kan bli en betydelig pådriver i arbeidet med helhetlige, regionale samferdsels og logistikkløsninger. Samferdselsprosjekter henger sammen, og en regional organisering bidrar til klarere prioritering og innspill overfor politisk myndighet. Uten regional samhandling svekkes mulighetene for at prosjekter prioriteres nasjonalt gjennom NTP. Arbeidet med et regionalt integrert logistikknutepunkt er et eksempel på prosjekt som trues ved regional uenighet. Utbygging av Meråkerbanen er et annet eksempel på behovet for å se ting i sammenheng. En rekke virksomhetsområder vil styrkes som følge av en sammenslåing av selskapene. Selskapene har til sammen en svært bred kompetanse som vil kunne anvendes i et større område, til nytte for flere brukere og samarbeidsparter. Samtidig vil den bestående nærhet til brukere og kunder bli tatt vare på som en forutsetning for høy servicegrad. Arbeidsgruppen er opptatt av at sammenslåingen skal føre til at den gode brukerkontakten i ITH området opprettholdes uten økte kostnader for brukerne, og at en utnytting av selskapets samlede kompetanse og ressurser vil styrke det tilbud brukere og kunder kan dra nytte av. Rapporten viser også den utviklingskraft som ligger i et sammenslått selskap, og som vil være en styrke for hele havneregionen. Utviklingen i Orkanger havn har vist at god finansiell styrke og god beslutningsevne er en nødvendighet overfor markedet og de krav som krevende kunder stiller. Havneråd og representantskap i de to selskapene har etter at rapporten er fremlagt anbefalt sine eierkommuner å vedta det foreliggende forslag til selskapsavtale se vedlegg - for et sammenslått selskap kalt Trondheim Havn IKS (TH). Det er dermed lagt et godt grunnlag for en fremtidsrettet organisering av havnevirksomheten i Trondheimsfjorden. Et betydelig arbeid er lagt ned i å utarbeide balanserte forslag der det regionale og industrielle aspektet ved et felles havneselskap har vært førende. Selskapet vil bli en viktig partner for næringslivet i regionen og et talerør for interessene knyttet til sjøtransport. Løsningen er i tråd med de forventninger nasjonal myndighet har signalisert gjennom Nasjonal transportplan, og vil for Trøndelag være et tydelig eksempel på samhandling over fylkesgrensene. Vurdering: Trondheim Havn IKS (TH)er et interkommunalt selskap som skal opprettes i henhold til lov om interkommunale selskaper av nr. 6. Selskapets deltakere er kommunene Orkdal, Trondheim, Malvik, Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Frosta, Inderøy, Verran og Leksvik. Etter havne- og farvannsloven 45 kan kommunen selv velge organisasjonsform for egne havner iht. kommune-, selskaps- og foretakslovgivningen. Bestemmelsen presiserer Side 13 av 76

14 at kommuner selv «kan velge organisasjonsform for egne havner». Kommunens havnevirksomhet kan således organiseres som del av kommunen som eget rettssubjekt (havneutvalg etter kommuneloven, KF eller for eksempel teknisk etat), utenfor kommunen som rettssubjekt (AS osv.) eller i interkommunale selskap eller samarbeid hvor det etableres en organisatorisk overbygning mellom flere kommuner. ITH og TIH er organisert ulikt. ITH er organisert som et interkommunalt havnefellesskap jf. kommuneloven og havne og farvannsloven av 1984, og er ikke et rettslig subjekt. TIH er organisert som et interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper av 1999, og er et eget rettssubjekt. Dette gjør at det ikke er mulig juridisk å slå sammen/fusjonere de to selskapene. Dette foreslås løst praktisk ved at selskapet ITH oppløses/ deltagerne i ITH trer ut av selskapet for deretter å tre inn i TH. Levanger kommune må derfor i denne saken beslutte at ITH avvikles samtidig som at man forplikter seg til å tre inn i TH. Rådmannen anbefaler at kommunen går inn i det nye selskapet - TH - i henhold til vedlagte selskapsavtale. Ved etableringen av TH og senere inntreden vil deltakerkommunene overføre eiendomsretten til havnekapitalen til det nye selskapet i likhet med etableringen av ITH. Ved inntreden legges til grunn verdiansettelse for den havnekapital hver deltagerkommune skyter inn i selskapet. Disse verdiene fremgår av eget vedlegg til selskapsavtalen. Levanger kommune sin eierandel i selskapet er fastsatt til 5,40 %. Til havnekapitalen hører: a) formuesmassen som hører til havnekapitalen, b) inntekter fra tjenester og ytelser knyttet til havnedrift og anløpsavgift, c) verdier som trer i stedet for verdier som omfattes av bokstav a eller b og d) inntekter og avkastning for øvrig fra verdier som nevnt i bokstav a, b eller c. Verdien av havnekapitalen til deltakerkommunen er fastsatt av Deloitte AS. Levanger kommune sin havnekapital er verdsatt til kr ,-. Av dette utgjør Levanger havn den største verdien, i tillegg kommer anløpsavgiften til Norske Skog som ligger på ca. kr ,- pr. år. Rådmannen er fortrolig med den verdsettingen av havnekapitalen som er foretatt av Deloitte AS. Deloitte AS er en uavhengig og profesjonell aktør som har benyttet allmenne verdsettingsprinsipper i sitt takseringsarbeid. Det følger av havnelova 47 andre ledd at havnekapitalen skal holdes regnskapsmessig atskilt fra kommunens øvrige midler. Havnekapitalen kan kun benyttes til havnerelatert virksomhet, og er havnas eiendom. Et havnevesen kan i henhold til punkt c ovenfor omgjøre verdien av eiendommen Levanger havn til kapital via et salg av havneområdet. Verdien av havneområdet blir da erstattet av et kontantbeløp tilsvarende markedsverdien på området. Før man forplikter seg til å tre inn i TH anbefaler rådmannen at man omdanner deler av havnekapitalen til Levanger fra fast eiendom til kapital slik loven åpner for. I praksis vil dette si at Levanger kommune innløser området på Levanger havn tilsvarende verdien på området. Side 14 av 76

15 Rådmannen ser det som viktig at kommunen får hånd om Levanger havn sett i lys av den nye reguleringsplanen, og den fremtidige utviklingen av Levanger havn. Videre er det gode muligheter til å utvide dette arealet gjennom utfylling, noe som igjen vil skape ytterlige utbyggingsgrunn og inntekter for kommunen. Kommunen vil med letthet kunne fylle ut dette arealet i fremtiden gjennom andre byggeprosjekter som trenger å deponere masse. Den totale havnekapitalen som Levanger kommune skyter inn i TH er som nevnt ovenfor verdsatt til kr Verdien av Levanger havn er ikke spesifisert i dette beløpet, man kan derfor ikke på nåværende tidspunkt si eksakt hvor stort kapitalinnskuddet blir. Det som er sikkert er at det totale innskuddet til Levanger kommune ikke blir større enn kr ,-. Rådmannen ber derfor om kommunestyrets fullmakt til å forhandle frem verdien på havnearealet. Den fremforhandlede verdien skal da erstattes av et pengebeløp som igjen blir en del av havnekapitalen som kommunen bidrar med inn i det nye selskapet. Iht. områdereguleringsplanen for Levanger havn og utbygging iht. denne, har kommunen/havnevesenet ingen kapital i havneanlegg i Levanger. Ytre havneområdet (landarealene) vil da ikke omfattes av havnedistriktet. Norske Skog Skogn har gitt uttrykk for at de ønsker samarbeidspartnere inn på sitt havneanlegg. I forbindelse med inngåelse av ny fraktavtale ved Norske Skog vil containerhavna legges ned. Næringslivet i regionen er i dag en stor bruker av denne. Det er derfor svært viktig at denne blir opprettholdt. Alternativene er Trondheim (sprengt kapasitet) og Orkanger havn. Det bør være en forutsetning for Levanger kommune at kapitalinnskuddet som kommer fra havnekapitalen benyttes til etablering av konteinerhavn på Norske Skog Fiborgtangen. Dette for å sikre at havnekapitalen til Levanger kommune kan identifiseres og føres tilbake til kommunen ved et eventuelt opphør av TH. En forutsetning er da selvsagt at et eventuelt erverv notifiseres på Levanger kommune og ikke på TH. I tillegg er det fra Levanger kommune et ønske om at havnen på Fiborgtangen styrkes for å imøtekomme fremtidens krav. Rådmannen gjør oppmerksom på at vi ikke kan kreve dette etter at selskapet er etablert da deltakerkommunene overføre eiendomsretten til havnekapitalen til det nye selskapet. Det er derfor viktig at Levanger kommune gir dette signalet før TH er endelig etablert. Det må etter at TH er etablert inngås en avtale om drifting av aktiviteten til Norcem på Levanger havn. Denne avtalen vil være begrenset til perioden Norcem har aktivitet på havna. TH skal bestå av et representantskap og et styre. I representantskapet har Levanger kommune 1 representant med vara. Trondheim kommune er representert med 8 medlemmer, resterende deltakerkommuner har i likhet med Levanger kommune 1 medlem. TH er etablert i tråd med reglene i lov om interkommunale selskaper. Levanger kommunes representasjon er i samsvar med det kommunen kan regne med sett opp i mot eierandelen. Kommunens innflytelse i TH vil ikke være like stor som i ITH. Rådmannen ser det likevel som uaktuelt å stå utenfor dette samarbeidet. Hvis man ikke deltar i TH så Side 15 av 76

16 har man hverken innflytelse på utviklingen i selskapet, eller handlekraft til å møte fremtidens utfordringer. Til å lede TH's virksomhet skal det velges et styre som skal bestå av 8 medlemmer med personlige varamedlemmer. 4 av medlemmene skal komme fra Trondheim, Orkanger, Stjørdal eller Malvik kommuner, 2 av medlemmene fra Levanger, Verdal, Steinkjer, Leksvik, Verran, Frosta eller Inderøy kommuner. I tillegg skal de ansatte ha anledning til å velge to styremedlemmer med varamedlemmer. Leder og nestleder i styret skal velges blant de styremedlemmer som velges av Representantskapet. Leder og nestleder skal ikke være fra samme kommune. TH's daglige leder (havnedirektør) har plikt til å møte i havnestyrets møter med forslags- og talerett. Styrets funksjonstid er to år. Rådmannen har tro på at TH vil bli en viktig aktør regionalt, nasjonalt og internasjonalt. En sammenslåing av ITH og TIH vil kunne imøtekomme nasjonale og regionale føringer om at et samlet og ressurssterkt havneselskap vil være en forutsetning for å møte de fremtidige overordnede strategier. Disse utfordringene vil ikke Levanger kommune eller ITH ha like gode forutsetninger for å forsere som TH. Videre er muligheten for å bli utpekt havn større når man blir en større aktør. Rådmannen støtter konklusjonene og vurderingen som fremkommer i rapporten utarbeidet av Proneo AS ovenfor. Som ovenfor redegjort for, må havnekapitalen holdes regnskapsmessig adskilt fra kommunens øvrige midler. Kommunen må derfor finansiere kjøpet av ytre havneområde. Rådmannen vil foreslå at midler som salg av tomter i forbindelse med utbygging havneområdet, benyttes til finansiering av innløsningen av ytre havneområde. Framtidig kjøp bør også gå til nedbetaling av nødvendig lån. Rådmannen vet i dag ikke den innløsningssum kommunen må betale. Dette vil skje ved forhandlinger hvis rådmannens innstilling følges. Størrelse på salg av tomter er pr. dato usikkert. Rådmannen ber derfor om fullmakt til å ta opp nødvendig lån opp til kr ,-. Side 16 av 76

17 Levanger kommune Sakspapir Planstrategi Levanger og Verdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Berit Hakkebo Arkivref: 2012/ /140 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Samkommunestyret Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 10-1 vedtar kommunestyrene i Levanger og Verdal Planstrategi datert 7. juni 2012 med følgende endringer: Pkt. 2. Strategiske valg for samfunnsutviklingen: Tillegg fremkommet i samkommunestyrets behandling av høringsvedtak i møte 14. juni utgår, fordi de nevnte forhold allerede er dekket i Kommuneplanens samfunnsdel. Nytt punkt tas inn: Samarbeid skal gi regionen større slagkraft. Pkt. 3.2 Kommunalt planbehov: Kommunedelplan areal: Plan for samferdsel (kommunale veger, parkering, gang og sykkeltrafikk mv) tas inn. Ørin Nord utgår. Pkt. 3.3 Interkommunalt planbehov: Formulering vedr. Færen reinbeitedistrikt endres til: Konsekvensutredning Færen reinbeitedistrikt helhetlig KU for alle berørte kommuner. ISK har hovedansvaret for planarbeidet. Pkt. 3.4 Regionalt planbehov: Enhetlig organisering av Trondheim havn/indre-trondheimsfjord havn utgår. Pkt. 4 Kommunene Levanger og Verdal: Pga feil erstattes figur 1 Organisering av Levanger kommune med nytt oppdatert organisasjonskart. Side 17 av 76

18 Pkt. 6 Målbilde for år 2030: Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Flg. formulering tas inn i målbildet, etter setningen Lokal ungdom har høy bevissthet om nåværende og framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse : Barn og unge sine oppvekstvilkår stimulerer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Samarbeidet med de videregående skolene har styrket rekrutteringen til videregående opplæring både for unge og voksne, samt bidratt til at flere gjennomfører videregående opplæring. Formuleringen Et bredt kulturliv bidrar til at kommunene oppfattes som urbane og attraktive for unge og kompetente folk, og noen av disse har utviklet kompetansemiljøer innenfor velferdsteknologi endres til Et bredt kulturliv, gode lokalsamfunn og velutvikla sentrum bidrar til økt bosetting og at kommunene oppfattes som urbane og attraktive for unge og kompetente folk. Noen av disse har utviklet kompetansemiljøer innenfor velferdsteknologi. Administrasjonssjefens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 10-1 vedtar kommunestyrene i Levanger og Verdal Planstrategi datert 7. juni 2012 med følgende endringer: Pkt. 2. Strategiske valg for samfunnsutviklingen: Tillegg fremkommet i samkommunestyrets behandling av høringsvedtak i møte 14. juni utgår, fordi de nevnte forhold allerede er dekket i Kommuneplanens samfunnsdel. Nytt punkt tas inn: Samarbeid skal gi regionen større slagkraft. Pkt. 3.2 Kommunalt planbehov: Kommunedelplan areal: Plan for samferdsel (kommunale veger, parkering, gang og sykkeltrafikk mv) tas inn. Ørin Nord utgår. Pkt. 3.3 Interkommunalt planbehov: Formulering vedr. Færen reinbeitedistrikt endres til: Konsekvensutredning Færen reinbeitedistrikt helhetlig KU for alle berørte kommuner. ISK har hovedansvaret for planarbeidet. Pkt. 3.4 Regionalt planbehov: Enhetlig organisering av Trondheim havn/indre-trondheimsfjord havn utgår. Pkt. 4 Kommunene Levanger og Verdal: Pga feil erstattes figur 1 Organisering av Levanger kommune med nytt oppdatert organisasjonskart. Pkt. 6 Målbilde for år 2030: Flg. formulering tas inn i målbildet, etter setningen Lokal ungdom har høy bevissthet om nåværende og framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse : Barn og unge sine oppvekstvilkår stimulerer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Samarbeidet med de videregående skolene har styrket rekrutteringen til videregående opplæring både for unge og voksne, samt bidratt til at flere gjennomfører videregående opplæring. Formuleringen Et bredt kulturliv bidrar til at kommunene oppfattes som urbane og attraktive for unge og kompetente folk, og noen av disse har utviklet kompetansemiljøer Side 18 av 76

19 innenfor velferdsteknologi endres til Et bredt kulturliv, gode lokalsamfunn og velutvikla sentrum bidrar til økt bosetting og at kommunene oppfattes som urbane og attraktive for unge og kompetente folk. Noen av disse har utviklet kompetansemiljøer innenfor velferdsteknologi. Vedlegg: 1 Stjørdal kommune har ingen kommentarer til planstrategi Levanger og Verdal 2 Uttalelse fra Fylkeskommunen - Høring på planstrategi Innspill til planstrategi 4 Planstrategi innspill 5 Høringsuttalelse - Planstrategi Fylkesmannens uttalelse til planstrategi 2012 til Planstrategi Levanger og Verdal , 2. gangs behandling Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lenkede Saksdokumenter: Planstrategi for kommunene Levanger og Verdal , samkommunestyret sak 19 i møte 14. juni 2012 Kommuneplanens samfunnsdel for kommunene Levanger og Verdal Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) datert Skriv fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag dat. 9/ vedr. behandling av kommunal planstrategi. Saksopplysninger: Planstrategien er øverste nivå i kommunens plan- og styringssystem og utarbeides i henhold til plan- og bygningslovens (pbl) 3-3 og Styringssignaler i Planstrategien skal legges til grunn for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, kommuneplaner, kommuneplanens handlingsdeler for sektorene, temaplaner og økonomiplanen. I pbl 10-1 defineres kravet til prosessen med utarbeidelse og vedtak på kommunal planstrategi. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har i skriv av 9/ gitt ytterligere klargjøring rundt kravet, som innebærer at det er tilstrekkelig at forslaget til vedtak i kommunestyret blir gjort offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling, samt at det innhentes synspunkter fra sektormyndighetene og nabokommunene. Loven sier også at kommunen bør legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. I hht fylkesmannens skriv innebærer bruken av begrepet bør at dette er opp til kommunen selv å bestemme. Ved utarbeidelse av førsteutgaven av planstrategien har det i prosessen vært mye fokus på å sikre at den blir et hensiktsmessig verktøy i planleggingen og styringen av kommunene, ved at den skal tilføre et nytt strategisk nivå til øvrige plandokumenter og gi en bedre helhet. Det har vært utfordrende å finne en god form og riktig innhold og nivå på plandokumentet. Erfaring fra prosesser viser at det er viktig å ha et konkret utgangspunkt for kommunikasjon. Da et konkret utgangspunkt for Planstrategien ikke er til stede før den har fått sin endelige form i førsteutgaven, er det ikke lagt opp til bred medvirkning og allmenn debatt rundt planstrategien slik loven sier at kommunen kan, men ikke må. Side 19 av 76

20 I senere justeringer av planstrategien ser en for seg at den i sterkere grad kan brukes som et utgangspunkt for kommunikasjon mellom politisk nivå, innbyggere og andre interessenter. I samkommunestyrets møte 14. juni ble det fattet høringsvedtak på planstrategi for kommunene Levanger og Verdal. Høringsdokumentet har vært ute på høring i perioden 1. juli til 25. august For å ivareta kommunikasjonen med sektormyndigheter og nabokommuner er det også gjennomført et møte med disse i juni 2012, hvor det ble informert om kommunenes forlag til planstrategi. Det har kommet inn 6 høringsuttalelser: Stjørdal Kommune har ingen kommentar til planen. Nord-Trøndelag Fylkeskommune er fornøyd med planen, og har noen konkrete merknader som er omhandla nedenfor. Verdal Senterparti har 3 konkrete innspill. De er omhandla i saken. Næringssjefen i Levanger har konkrete innspill som er omhandla i saken. PBOM har et konkret innspill som er omhandla i saken. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har gitt ei brei uttalelse og har noen konkrete innspill som er omhandla i saken. Vurdering: Plan- og styringssystemet består av dokumenter som til sammen danner en helhet. Av hensyn til håndterbarheten på de ulike dokumentene, anses det som viktig at de utfyller og ikke overlapper hverandre. Før gjennomgang av innspillene er det derfor, som følge av behovet for å sortere hva som skal stå i planstrategien og hva som skal stå i kommuneplanens samfunnsdel, ønskelig å kommentere tilleggene til strategiske valg for samfunnsutviklingen som kom i behandlingen av høringsvedtaket i samkommunestyremøte 14. juni Tillegget Utvidelse av ISK-samarbeidet vurderes anses å være en naturlig følge av pkt. 4). Samtidig er tillegget allerede dekket i Kommuneplanens Samfunnsdel i kap. 4. Organisasjon. I pkt. 4.1 satsingsområde Koordinering under målet Kommunale tjenester er koordinerte og samhandlingen med eksterne samarbeidspartnere er god, inngår vegvalget Videreutvikle kommunesamarbeidet. Tillegget Styrke trafikksikkerhetsarbeidet i samkommunen ved aktive innspill overfor veimyndighetene, er også dekket i Kommuneplanens Samfunnsdel. I pkt. 3.6 satsingsområde Fysiske omgivelser, under målet Bolyst er utviklet gjennom helhetlig, langsiktig og samordnet satsing på stedsutvikling, inngår vegvalget Legge til rette for trafikksikkerhet og myke trafikanter. I Kommuneplanens Samfunnsdel i kap. 4 Organisasjon, pkt. 4.2 satsingsområde Arbeidskraft og målet Levanger og Verdal kommuner er attraktive arbeidsgivere som tiltrekker seg og beholder arbeidskraft med riktig kompetanse, inngår vegvalget Utvikle en profesjonell og framtidsrettet strategi for å rekruttere og beholde arbeidskraft. Etter administrasjonssjefens oppfatning dekkes tillegget Utvikle en strategi for å øke antall lærlinger i samkommunen av dette vegvalget. Som følge av ovennevnte gjennomgang foreslås det at tilleggene utgår fra Planstrategien. Side 20 av 76

21 Side 21 av 76 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste I høringsdokumentet til Planstrategi er Ørin Nord oppført i pkt. 3.2 Kommunalt planbehov under Kommunedelplaner areal. Mottatte opplysninger viser at dette er feil, ettersom Ørin Nord inngår i reguleringsplan og videre planbehov her vil være detaljregulering. Administrasjonssjefen ber derfor om at Ørin Nord utgår fra pkt 3.2 Kommunalt planbehov. Den videre gjennomgangen omhandler innspill som kan innebære endringer i planstrategien. Pkt. 2 Strategiske valg for samfunnsutviklingen: Verdal Senterparti foreslår å ta inn punktet Samarbeid skal gi regionen større slagkraft som et strategisk valg. Formuleringen er hentet fra alternative strategiske valg i grønn boks. Tidligere i saken har en frarådet å ta inn flg. tillegget Utvidelse av ISK-samarbeidet vurderes fra samkommunestyrets førstegangsbehandling av saken, med begrunnelse i at dette er dekket i strategisk valg pkt. 4). Etter administrasjonssjefens skjønn representerer de to formuleringene ulike nivå fordi Samarbeid skal gi regionen større slagkraft kan omhandle mer enn en utvidelse av ISK-samarbeidet. Formuleringen dekkes dermed ikke fullt ut av pkt. 4). Verdal Senterparti foreslår også å ta inn punktet: Bredt kulturliv, gode lokalsamfunn og velutvikla sentrum skal bidra til økt bosetting. Også denne formuleringen er hentet fra alternative strategiske valg (grønn boks). Heller ikke dette punktet er direkte dekket av de fire strategiske valgene, og gjenfinnes kun delvis i målbildet. Begge formuleringer kan være aktuelle å ta inn som strategiske valg for samfunnsutviklingen. Men de bør vurderes opp imot behovet for å være tydelig og kortfattet i de strategiske valgene. Slik sett er det også aktuelt å vurdere om en alternativ løsning kan være å ta den siste formuleringen inn i målbildet. Administrasjonssjefen foreslår at første punkt tas inn i strategiske valg for samfunnsutviklingen som nytt pkt. 5) og at andre punkt innarbeides i målbildet for Næringssjefen foreslår omformulering av pkt. 4). Hun begrunner dette med at det er utviklet teknologi som gjør at gode løsninger allerede finnes. Fordi strategisk valg i punkt 4) skal dekke mer enn teknologiske løsninger, jfr. forklaring i eget punkt i planstrategidokumentet, foreslår administrasjonssjefen å opprettholde opprinnelig formulering. Pkt. 4. Kommunene Levanger og Verdal Næringssjefen foreslår å erstatte figuren Organisering av Levanger kommune med nytt oppdatert organisasjonskart. Pga at figuren inneholder feil i Kommunale AS og foretak (gule bokser i figuren), anser administrasjonssjefen det riktig å imøtekomme dette. Pkt. 6. Målbilde for år 2030 Næringssjefen foreslår to endringer i målbildet. Den første er at Kommuneorganisasjonene og næringslivet kjennetegnes av innovasjonskultur endres til Kommuneorganisasjonene og næringslivet kjennetegnes av nyskaping og

22 Side 22 av 76 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste innovasjon, med fotnotehenvising: Nyskaping er å tenke nytt. Innovasjon er å gjøre noe med det. Etter administrasjonssjefens syn forutsetter det å utvikle eller å ha en innovasjonskultur både å tenke nytt og å gjøre noe med det. Opprinnelig formulering foreslås derfor opprettholdt. Den andre endringen er at «et bredt kulturliv bidrar til skal endres til: Et bredt kulturliv og satsing på kulturnæring bidrar til at kommunene oppfattes som urbane og attraktive for unge, kreative og kompetente mennesker. Planstrategiens målbilde omhandler høyeste nivå i den kommunale planleggingen. Om det tas inn en formulering som omhandler kulturnæring spesielt, åpner dette for en vurdering av om også andre næringer må nevnes her. Administrasjonssjefen oppfatter dette som tema for et lavere nivå i plansystemet. Pkt. 3.2 Kommunalt planbehov: Med utgangspunkt i tillegget til strategiske valg for samfunnsutviklingen fra samkommunestyrets møte 14. juni, som omhandlet styrking av trafikksikkerhetsarbeidet, sier fylkeskommunen at trafikksikkerhetsarbeidet også kunne vært ført opp som et planbehov med referanse til et av de øvrige strategiske valgene. Administrasjonssjefen har allerede foreslått at tillegget fra samkommunestyret utgår fra planstrategien. Med samme begrunnelse forslås det at temaet heller ikke tas inn under planbehov. Med henvisning til at samferdsel og infrastruktur omtales både under utfordringer og målbilde for 2030, uttaler fylkeskommunen at det er viktig at kommunenes egne samferdselsutfordringer fokuseres (kommunale veger, parkering, gang og sykkeltrafikk mv). Administrasjonssjefen finner det riktig å imøtekomme dette innspillet. Pkt. 3.3 Interkommunalt planbehov: Fylkeskommunen beskriver i sitt innspill situasjonen rundt konsekvensutredningen for Færen reinbeitedistrikt. Med utgangspunkt i denne beskrivelsen, forslår administrasjonssjefen at punktet under interkommunalt planbehov omformuleres. Pkt.3.4 Regionalt planbehov Fylkeskommunen uttrykker at Prosjekt E6 jernbane Trondheim- Steinkjer som er oppført som et regionalt planbehov, også kunne ha vært oppført som interkommunalt planbehov, fordi koordinering mellom kommunene er viktig i videre arbeid. Videre at det ikke er avklart hvilken rolle NTFK skal ha i dette arbeidet, men at det med utgangspunkt i utført arbeid til nå ikke er unaturlig at det står oppført som regionalt planbehov. Det synes dermed ikke å være grunn til noen endring av punktet i Planstrategien. På bakgrunn av fremdriften i arbeidet med sammenslåing av Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS (TIH) og Indre Trondheimsfjord Havnevesen (ITH) gir fylkeskommunen uttrykk for at en regional plan ikke vil ha noen hensikt. Administrasjonssjefen anser dette som et vektig innspill som bør imøtekommes. Pkt. 5. Utfordringer

23 Fylkeskommunen kommenterer at punktet Folkehelse, med henvisning til materiale fra HUNT3, hovedsakelig blir beskrevet som en bekjempelse av livsstilssykdommer og økte sosiale forskjeller som nevnes som en egen utfordring. De ser det som en styrke om framtidig arbeid på dette området frambringer en nyansert beskrivelse av folkehelseutfordringene og at temaplanen sees i sammenheng med revisjon av samfunnsdelen. I beskrivelsen av utfordringen Folkehelse er det også sagt at årsakene til endra folkehelse er komplekse og krever kunnskap om hele samfunnet. Dette bygger på en forståelse av at folkehelseutfordringen strekker seg inn i alle samfunnsområder. Derfor er Folkehelse ett av syv tverrsektorielle satsingsområder i Kommuneplanens samfunnsdel med vegvalg som bla omhandler tverrsektorielt samarbeid ved planlegging og gjennomføring av folkehelsearbeidet og tilrettelegging for forskning og bruk av forskningsresultater. For å få et tilstrekkelig nyansert beskrivelse av folkehelseutfordringene er det i tillegg, i Planstrategiens pkt 3.2 Kommunalt planbehov, sagt at det skal utarbeides en egen Folkehelsestrategi for kommunene. Nytt plan- og styringssystem gir mulighet for toveis påvirkning mellom plannivåene. Dette innebærer at Kommuneplanens samfunnsdel vil bli justert om utarbeidelse av en Folkehelsestrategi medfører behov for det. Administrasjonssjefen anser derfor at de forhold fylkeskommunen nevner er godt ivaretatt. Pkt. 6 Målbilde Fylkeskommunen foreslår supplering av målbildet med egen formulering som gjelder kompetanseheving og rekruttering. Administrasjonssjefen anser det riktig å imøtekomme dette. PBOM fremmer innspill om at universell utforming skal synliggjøres i den kommunale planstrategien. Også universell utforming er allerede tema i Kommuneplanens Samfunnsdel. I satsingsområde 3.2 Folkehelse under målet En aktiv befolkning med god helse, inngår flg. vegvalg: Bruke universell utforming ved utvikling av nye og eksisterende arenaer og aktiviteter. Satsing på universell utforming er dermed allerede synliggjort på overordnet strategisk nivå i det kommunale planverket. Fylkesmannen viser til at alle kommuner, i følge Sivilbeskyttelsesloven, skal lage en overordnet ROS-analyse for hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, og på bakgrunn av denne utarbeide en beredskapsplan som skal revideres årlig. Med bakgrunn i dette fremmes det innspill om synliggjøring av arbeidet med samfunnssikkerhet i kommunen. Til dette vil administrasjonssjefen kommentere at Samfunnssikkerhet er ett av syv satsingsområder i Kommuneplanens Samfunnsdel. I satsingsområdet inngår vegvalget Sikre beredskap gjennom felles planlegging med eksterne aktører. Under planbehov i planstrategien synliggjøres kun planer som utløses direkte av de strategiske valgene. En overordnet ROS-analyse og en beredskapsplan er av denne grunn ikke synliggjort her. Likevel vil disse dokumentene bli utarbeidet i nær fremtid, både som følge av lovens krav og fordi det er satsingsområde i Kommuneplanen. Fra fylkesmannen er det også innspill på at det i målbildet med fordel kan tas inn formuleringer som kompetanse og kvalitet innenfor barnehage og det 13-årige Side 23 av 76

24 skoleløpet, gjerne i samsvar med mål og veivalg i kommunedelplan oppvekst for kommunene. Både vedr. kompetanse og kvalitet finnes det allerede formuleringer under satsingsområde Oppvekstmiljø i Kommuneplanens samfunnsdel, som etter administrasjonssjefens skjønn er dekkende. Side 24 av 76

25 Levanger kommune Sakspapir Innmelding av nye anlegg til Idrettspolitisk handlingsprogram anlegg , høst 2012 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Anette Bartnes Dalheim Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger Forslag i møte: Tilleggsforslag fra rådmannen: Tilleggsopplysninger på ett anlegg som ved en inkurie ikke ble i saksdokumentet: Levanger Jeger og Fiskerlag kombinert Jegertrap og Sportingbane (Leirduebane, ordinært anlegg) Torsbustaden Jaktskyteanlegg Torsbustaden Jaktskyteanlegg består i dag av en elgbane, en jegertrapbane med overbygg, leirduesti med blant annet nybegynnerbane, klubbhus, samt lagerbygg og parkeringsplass. Elgbanen besøkes årlig av mellom besøkende som hvert år skyter om lag treningsskudd. Deler av leirdueanlegget er åpent hele året, med flombelysning i vinterhalvåret. Fra mai til september holdes leirdueanlegget åpent 2 kvelder i uka og det skytes om lag skudd pr. år. Det oppstår til tider kødannelse i annlegget sommerstid, og det er behov for å utvide kapasiteten. Det nye, planlagte anlegget er et kombinert jegertrap og sportinganlegg, og vil være en stor ressurs i opplæring av nybegynnere, jeger og konkurranseskyttere. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Idrettspolitisk plan Handlingsprogram for anlegg vedtas med følgende tillegg i planen: Levanger Jeger og Fiskerlag kombinert Jegertrap og Sportingbane (Leirduebane, ordinært anlegg) Torsbustaden Jaktskyteanlegg Rådmannens forslag til innstilling: Idrettspolitisk plan Handlingsprogram for anlegg vedtas. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 IDRETTSPOLITISK PLAN - HANDLINGSPROGRAM ANLEGG (revidert høst 2012) Side 25 av 76

26 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det er et vilkår for å kunne søke om spillemidler at anlegget er med i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Handlingsprogram for anlegg er en del av Idrettspolitisk plan, programmet skal rulleres hvert år og hovedrevisjon skjer hvert 4. år. Idrettspolitisk plan Handlingsprogram for anlegg skal være et verktøy for arbeidet med en helhetlig anleggsstrategi i Levanger kommune. Handlingsprogrammet skal inneholde alle planlagte nye idrettsanlegg eksisterende anlegg som planlegges rehabilitert Dette innebærer at både offentlige og private anlegg er inkludert i handlingsprogrammet. Uavhengig av eier bidrar alle anlegg i kommunen til det totale tilbudet innenfor idrett og fysisk aktivitet. Kommunen ønsker gjennom handlingsprogrammet å se på offentlige og private anlegg i sammenheng. Dette for best mulig utnyttelse av ressurser, samt at en helhetlig anleggsstrategi er viktig for å nå målet om at Alle innbyggerne i Levanger kommune skal ha tilgang til tidsriktige og innbydende anlegg for variert fysisk aktivitet i hele kommunen. Handlingsprogrammet skal ta utgangspunkt i: Vurderinger av nye behov for anlegg og områder, prioritert etter mål og strategier, med grunnlag i behovsvurderinger på aktivitetssiden. Vurderingene skal være kunnskapsbasert, forankret i Idrettspolitisk plan og de skal baseres på en helhetlig anleggsstrategi for Levanger kommune. Rammebetingelsene i økonomiplanen. Handlingsprogrammet er derfor koordinert med økonomiplanen (se figur). Kommunens utbyggingsplaner og øvrige arealplaner. Frivillighetens behov, muligheter og ønsker. Side 26 av 76

27 Nye anlegg inn i Idrettspolitisk plan Handlingsprogram for anlegg Siden forrige rullering av handlingsprogrammet, 09. mai 2012, er det blitt meldt inn sju nye anlegg som ønskes inn i Idrettspolitisk plan Handlingsprogram for anlegg Følgende sju anlegg er meldt inn: Frol Il Rehabilitering av orienteringskart (ordinært anlegg)- Storåsen Frol IL skal i 2015 arrangere NM i orientering. I den forbindelse må to gamle orienteringskart Storlivola Vulusjøen og Storåsen rehabiliteres. I fjor søkte Frol Il om spillemidler for det ene kartet, Vulusjøen og planlegger å søke spillemidler for det andre kartet (Storåsen) i år. Kartet Storåsen ble opprinnelig utgitt i 1989, men bruks ikke lenger, på grunn av endringer i vegetasjon, nye hogstfelt osv. Kartet holder heller ikke mål når det gjelder dagens krav til konkurranse orienteringskart. Det er derfor et sterkt behov for rehabilitering av anlegget. Il Sverre 11'er bane kunstgress (fotball, ordinært anlegg) Leirabanen IL Sverre Fotball har foretatt en behovsvurdering av sitt anleggsbehov, og laget er i ferd med å ferdigstille en plan som har som siktemål at alle barn og unge i IL Sverre Fotball skal spille kamper og ha treninger på kunstgress innen fem år. Anleggskonsulent Ole Halvorsen i Norges Fotballforbund har beregnet anleggsbehovet i klubben, og hans kalkyler tilsier at IL Sverre med 47 lag i aldersbestemte klasser har et banebehov på 5512 banetimer per år. I dag disponerer klubben kun 2425 timer. Det er med andre ord en stor mismatch mellom banetilgang og behov. En 11 er kunstgressbane estimeres å ha 1800 brukstimer per år, og NFFs kalkyle viser at IL Sverre Fotball trenger 1,72 kunstgressbaner i tillegg til eksisterende baner. Side 27 av 76

28 Stor aktivitet på kommunens allerede eksiterende kunstgressanlegg (Skogn, Nesset og Moan) beviser en positiv sammenheng mellom kunstgress og økt uorganisert fysisk aktivitet. Dette er med og understreker viktigheten av at det finnes lokale kunstgressbaner, som ligger i nærheten av der barna bor. Dette kan også bekreftes av Norges Fotballforbund og av Trøndelag Fotballkrets. Leirabanen er derfor et viktig ledd i IL Sverre Fotball s langsiktige anleggsplan. Skogn IL - Reemyra BMX-bane (sykkel, nærmiljøanlegg) Reemyra stadion Skogn Il ser et stort frafall av ungdom i alderen år i den organiserte idretten. Laget ønsker å gi et tilbud til denne gruppen ved å integrere anlegg til uorganisert aktivitet inn i eksisterende anlegg. Laget ønsker med en BMX-bane å bidra til en felles arena for ungdom og fysisk aktivitet til flere. Etablering av BMX-bane planlegges som en del av en helhetlig oppgradering av hele området rundt Reemyra stadion. Som del av denne oppgraderingen er det blitt lagt kunstgress på grusbanen (11`er bane), og i tillegg er et lekeområde for de minste og skateboardrampe under planlegging. Skogn IL - Bukkhaugen tursti Lundsbustaden/Bukkhaugen I samarbeid med grunneier, Skogn og Grønningen Allenninger, vil Skogn IL etablere en sti fra Lundsbustaden til Bukkhaugen. På Lundsbustaden er det god plass til parkering og på toppen av Bukkhaugen er det etablert bålplass med gapahuk. Bukkhaugen er et yndet mål for rekreasjon og det er ønskelig med en bedre sti over myra og bekken fra Gåssjøen. Bukkhaugen er et av flere populære turmål i Levanger, som er med å bidra til egenorganisert friluftsliv og fysisk aktivitet. En bedre tilrettelegging av turstien er et viktig helsefremmende tiltak som øker tilgjengeligheten til friluftsområder og som på den måten er med å fremme fysisk aktivitet og folkehelse. Høgberget Velforening Aktivitetsområde m/flerbruksbane (nærmiljøanlegg) Høgberget Høgberget velforening planlegger å opparbeide en flerbruksbane på friområdet mellom Høgberget 3 og 12. Man ønsker dette som et alternativ til fotball og området tenkes tilrettelagt for litt større barn. Velforeningen har planer om et klatrestativ i hexgagonform, en 40 meter lang taubane. opparbeidelse av stier i området, samt en liten flerbruksbane med grusdekke. Videre ønsker man å sette opp benker i området. Flerbruksbanen anses som et positivt tiltak i nærområdet og har massiv støtte. Alle beboere som grenser til området er informert og vi har støtte for tiltaket. Laberget leirsted Jungelløype (klatreløype, nærmiljøtiltak) - Laberget Ved Laberget leirsted ønsker Foreningen Laberget Leirsted å etablere ei Jungelløype med målgruppen barn 6 12 år. Formålet med anlegget er å bidra til fysisk aktivitet, mestring og glede gjennom å balansere, hoppe og klatre. Området som er tenkt benyttet er et skogområde på Laberget leirsted, og det er tenkt i størst mulig grad å benytte naturlige materialer og da i hovedsak barkede rundstokker i ulik størrelse av gran og furu, samt hamptau til aktivitetselementene og innfesting av stokkene. Side 28 av 76

29 Ankolmplassen naboring Oppgradering av lekeplass (nærmiljøtiltak) Ankolmplassen Ankolmplassen naboring ønsker å oppgradere allerede eksisterende lekeplass med ulike lekeapparat, samt sykkelløype. To-tre små hus for leik skal også byggs. Vurdering: Rådmannens vurdering er at alle de sju anleggene er i tråd med mål for Idrettspolitisk plan for Levanger kommune. Behovsvurderingene for anleggene er godt begrunnet og har grunnlag i aktiviteten. Anleggene anses å være i tråd med en helhetlig anleggsstrategi for Levanger kommune og det tilrås at de legges inn i planen. Side 29 av 76

30 Levanger kommune Sakspapir Revisjon av vedtekter for Kulturskolen i Levanger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Guri Marjane Sivertsen guri.marjane.sivertsen@levanger.kommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger Forslag i møte: Per Anker Johansen (DNA) fremmet på vegne av Arbeiderpartiet følgende endring/tilleggsforslag: 1 STYRING 1.2. Siste setning endres til: Kulturskolens rektor er også samarbeidsutvalgets sekretær. 3 STYRE fjernes i overskrift. Denne vil altså lyde: RÅD OG UTVALG 3.1 SAMARBEIDSUTVALG Tillegg som 2. periode: Ved avslutning av skoleåret utarbeider SU en aktivitetsrapport som legges fram for DK til orientering. 3.2 Overskriften skal lyde PERSONALRÅD, og parentesen fjernes. Avstemning: Johansens forslag enstemmig tiltrådt. Rådmannens innstilling med forslag i møtet, enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Vedtekter for Kulturskolen i Levanger vedtas med følgende endring/tillegg: 1 STYRING 1.2. Siste setning endres til: Kulturskolens rektor er også samarbeidsutvalgets sekretær. 3 STYRE fjernes i overskrift. Denne vil altså lyde: RÅD OG UTVALG 3.1 SAMARBEIDSUTVALG Tillegg som 2. periode: Ved avslutning av skoleåret utarbeider SU en aktivitetsrapport som legges fram for DK til orientering. 3.2 Overskriften skal lyde PERSONALRÅD, og parentesen fjernes. Side 30 av 76

31 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Vedtekter for Kulturskolen i Levanger vedtas. Hjemmel/bakgrunn for saken: Endring av vedtektene nødvendig for at samarbeidsutvalgets sammensetning skal bli mer i tråd med anbefalinger for grunnskolen i Opplæringsloven. Utarbeiding av ny plan for kulturskolen medførte endringer i målformuleringer nedfelt i vedtektene. Vedlegg: 1 Reviderte vedtekter for Kulturskolen i Levanger. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kulturskolen er lovhjemlet i Opplæringslovens I forhold til sammensetningen av Samarbeidsutvalget for kulturskolen er de samme retningslinjer som for grunnskolen brukt, men med tilpassing til kulturskolens drift. I forbindelse med utarbeiding av ny plan for Kulturskolen i Levanger er det behov for å utarbeide nye vedtekter for skolen. Gjeldende vedtekter ble vedtatt i forbindelse med overgangen fra Musikkskole til Musikk- og kulturskole i 1997 og senere justert ved navneendring til Kulturskolen i Levanger i I utarbeidingen av målformuleringer i nye vedtekter har Strategisk kulturplan og Kommuneplanens samfunnsdel ligget til grunn. Vurdering: Det er viktig at kulturskolens vedtekter blir oppdatert og hensiktsmessige i forhold til skolens drift og særpreg. Vedtektene bør være samkjørt med og legges ved Plan for Kulturskolen Side 31 av 76

32 Levanger kommune Sakspapir Plan for kulturskolen i Levanger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Guri Marjane Sivertsen guri.marjane.sivertsen@levanger.kommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger Utlagt : Notat fra Sivertsen/Hagen av vedrørende endring tekst i Plan for kulturskolen i Levanger Forslag i møte: Per Anker Johansen (DNA) fremmet følgende tilleggsforslag: Planen: Tillegg til punkt 4.9 Kulturskolen har i en årrekke samarbeidet med musikkavdelingen ved HiNT i forhold til praksis og veiledning av studenter. Dette samarbeidet vil fortsette med tanke på kompetanseheving, både for kulturskoleansatte gjennom de utdanningstilbud HiNT gir og i forhold til felles kurs/prosjekter inn mot grunnskoler og barnehager. Tillegg til punkt 6.4 (setning 2) Her er HiNT en aktuell samarbeidspartner. Tillegg til punkt 6.7 HiNT har utdanningstilbud innen dette fagområdet og bør være en viktig samarbeidspartner både i forhold til praksisplasser og opplæring/videreutdanning. Avstemning: Johansens tilleggsforslag enstemmig tiltrådt. Rådmannens forslag til innstilling, med forslag i møtet, enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Planen vedtas med følgende tillegg: Planen: Tillegg til punkt 4.9 Kulturskolen har i en årrekke samarbeidet med musikkavdelingen ved HiNT i forhold til praksis og veiledning av studenter. Side 32 av 76

33 Dette samarbeidet vil fortsette med tanke på kompetanseheving, både for kulturskoleansatte gjennom de utdanningstilbud HiNT gir og i forhold til felles kurs/prosjekter inn mot grunnskoler og barnehager. Tillegg til punkt 6.4 (setning 2) Her er HiNT en aktuell samarbeidspartner. Tillegg til punkt 6.7 HiNT har utdanningstilbud innen dette fagområdet og bør være en viktig samarbeidspartner både i forhold til praksisplasser og opplæring/videreutdanning. Nødvendige bevilgninger vurderes ved behandling av økonomiplanen Rådmannens forslag til innstilling: 1. Planen vedtas 2. Nødvendige bevilgninger vurderes ved behandling av økonomiplanen Hjemmel/bakgrunn for saken: Behov for revidering av temaplan for kulturskoledrift. Henvendelse fra Korpsforum Levanger angående ønske om støtte til opplæring av korpsmedlemmer. Vedlegg: 1 Plan for kulturskolen i Levanger Brev fra Korpsforum Levanger Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kulturskolevirksomhet er hjemlet i Opplæringsloven, pgr 13-6: "Alle kommuner skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles." Kulturskolen i Levanger ble etablert som musikkskole i 1974, ble utvidet til å omfatte opplæring innenfor bilde, dans/ballett, drama/teater fra og med 1995 under navnet Musikk- og kulturskolen i Levanger. Kulturskolen i Levanger ble skolens navn i Det overordnede mål og vegvalg i temaplanen Plan for kulturskolen er forankret i Kommuneplanens samfunnsdel , satsingsområde Kultur for alle. Stortinget har en nasjonal målsetting om at minimum 30 % av grunnskoleelevene skal få tilbud om et opplæringstilbud i musikk- og kulturskolene. I sak 68/2002 vedtok kommunestyret at Kulturskolen i Levanger skulle nå denne målsettingen i løpet av en 3- års-periode. Da lå deltakerprosenten på 8 %, etter å ha ligget på rundt 20 % på tallet. Dette målet ble ikke nådd. I økonomiplan for Levanger kommune for perioden ble det vedtatt en opptrapping av aktivitetene ved kulturskolen med en økning på kr hvert år. Dette skulle tas innenfor kulturenhetens ramme. Denne opptrappingen ble gjennomført i tre år, men i 2011 var det ikke mulig å finne flere midler som kunne omdisponeres innenfor enhetens ramme. I 2011 og 2012 har aktivitetsnivået vært på 2010-nivå. Side 33 av 76

34 I St.meld. nr. 39 ( ) Ej blot til lyst Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen, jmfr. Innst. S. nr. 131 ( ), oppfordres det til at kommunen, som eier av både kulturskole og grunnskole, bør utvikle kulturskolen til lokale ressurssenter for grunnskolen. Kulturskolen kan slik bli en kulturell drivkraft for alle grunnskolene i kommunen. Det er også ønskelig at kulturskolen skal bistå barnehager og videregående skoler i deres arbeid med kunstfaglig opplæring. På denne måten veves kulturskolens virksomhet inn i opplæringen på måter som gjør at alle barn får tilgang til den kunstfaglige kompetansen kulturskolen besitter. Denne temaplanen er utarbeidet av Samarbeidsutvalget for Kulturskolen i Levanger. Samarbeidsutvalget er sammensatt av en politisk representant valgt av Driftskomiteen, enhetsleder for kultur, en skolefaglig representant, en foreldrerepresentant, en for frivillig kulturliv og ansattes representant. Planutkastet har vært på høring våren 2012, og innkomne innspill er tatt hensyn til. Planen inneholder oversikt over nasjonale og lokale føringer, status, utfordringer, strategier, tiltak og økonomiske beregninger for planperioden Planen viser hva som faglig og økonomisk må til for å nå målsettingen om 30 % grunnskoledeltakelse i løpet av planperioden. Detaljert handlingsplan med tiltak for perioden er under utarbeiding, og vil bli lagt fram for politisk behandling med økonomiplanen Vurdering: Sterke nasjonale føringer, både gjennom Stortingsmeldinger, Soria Moria-erklæringer, Kunnskapsløft, Kulturskoleløft og strategiplaner viser at regjering og Storting ønsker å styrke kulturskolenes posisjon i opplæringen og i samfunnet forøvrig slik at de utvikles til å bli lokale kulturelle ressurssenter. Dette gjenspeiles også i kommunale planer og vedtak i Levanger. Kulturskolen er en sentral medspiller i gjennomføringen og videreutviklingen av Den kulturelle skolesekken og er en aktiv samarbeidspartner og kulturleverandør både i det offentlige skoleverket og i det frivillige kulturliv. Et tettere samarbeid med korpsene i kommunen vil imøtekomme et stort behov for økt kompetanse og samtidig få en betydelig vekst i kulturskoledeltakelsen. Det anbefales at kulturskoleplanen vedtas og at det arbeides for å nå lokal og nasjonal målsetting om at minimum 30 % av grunnskolens elever skal få et kulturskoletilbud. Det bør også, på sikt, tas høyde for at flere målgrupper skal få tilbud om opplæring og deltakelse i kulturskolens aktiviteter slik at den kan bli et kulturelt ressurssenter for alle innbyggerne i Levanger. Side 34 av 76

35 Levanger kommune Sakspapir Forslag til endring av vedtekter for fond til restaurering og fornying av bygg- og bomiljø i Levanger sentrum Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no Arkivref: 2011/ /C57 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Forslag til endring av vedtekter for fond til restaurering og fornying av bygg og bomiljø i Levanger sentrum vedtas med iverksetting fra Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til endring av vedtekter for fond til restaurering og fornying av bygg og bomiljø i Levanger sentrum vedtas med iverksetting fra Hjemmel/bakgrunn for saken: Behov for endring av eksisterende vedtekter. Vedlegg: 1 Eksisterende vedtekter 2 Forslag til endring av vedtekter for fond til restaurering og fornying av bygg- og bomiljø i Levanger sentrum Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Fakta om fond til restaurering og fornying av bygg- og bomiljø i Levanger sentrum: Fondet har eksistert siden 1984, og har nå en størrelse på 8.2 mill. kroner. Fondet vokser, da 10 % av rentene legges til kapitalen hvert år. Resterende 90 % av rentene fordeles til søkerne (formannskapet kan vedta at beløp blir overført til året etter). Siden 2005 er det utbetalt i overkant av 1.5 mill. kroner fra fondet. Side 35 av 76

36 Det som skulle bli et saneringsfond ble et restaureringsfond. I så måte har fondet hatt avgjørende betydning for at så mye av trehusbebyggelsen i Levanger er bevart. Det årlige beløpet som er til utbetaling varierer, da rentene varierer. I perioder med høy rente og få søkere har det vært relativt store beløp til utbetaling. Etter mange år med få søknader har søknadsmengden økt betraktelig de to siste årene (9 søknader pr. år). Det er svært positivt at det er så stor aktivitet på restaureringsfronten, men mange søknader og lav rente har gjort at de enkelte utbetalingene fra fondet har vært små de to siste årene. I 2011 ble det gitt tilsagn på kun kr ,-. Kan fondets midler forvaltes på en bedre måte i fremtiden? Det er grunn til å tro at det fortsatt vil være stor aktivitet på restaureringsfronten i årene fremover. Renten ser heller ikke ut til å stige med det første. Fondets midler til utdeling til det enkelte prosjekt vil derfor være begrenset. Den pågående kulturmiljøfredningen åpner imidlertid for at det kan søkes Riksantikvaren om tilskudd til restaureringsarbeid innenfor det meste av Levanger sentrum, samtidig som det stilles større kvalitetskrav til restaureringsarbeidet. Det gis tilskudd fra restaureringsfondet og Riksantikvaren til mange av de samme prosjektene, med ofte et betydelig høyere beløp fra Riksantikvaren. I tillegg kan Norsk Kulturminnefond gi tilskudd til både fredete og bevaringsverdige bygninger. Det kan ikke gis tilskudd fra både Riksantikvaren og Norsk Kulturminnefond til samme prosjekt. Bakgrunnen for at det fremmes forslag om endringer i fondets vedtekter er følgende: Ønske om at det kan ytes tilskudd til å leie inn spesialkompetanse (f. eks. arkitekt eller fargekonsulent). Ønske om midler opprettelse av en byggeskikkpris. Ønske om støtte til maling. Ønske om at det åpnes for at det kan gis støtte til innvendige arbeider. Ønske om klarere krav til søknadsinnhold, søknadstidspunkt, ferdigstilling, avkorting og bortfall av tilskudd, krav om godkjenning etter Plan og bygningsloven og evt. kulturminneloven mm. Vurdering: Bedre beskrivelser og tegninger vil høyne kvaliteten på restaureringsarbeidet samtidig som det vil åpne for at flere kan søke og få støtte fra Riksantikvaren eller Kulturminnefondet. Anbefaler derfor at det hvert år settes av en ramme som skal benyttes til innleie av spesialkompetanse (for eksempel arkitekt eller fargekonsulent) og at hvert prosjekt kan få dekt inntil kr ,- til dette formålet. Tildelingene skjer fortløpende til rammen er oppbrukt. Kommunestyret vedtok i sak 53/08 å opprette en egen byggeskikkpris. Statutter for byggeskikkpris behandles som en egen sak. Det foreslås at byggeskikkprisen finansieres ved hjelp av midler fra fondet, og at det hvert år settes av kr ,- til innkjøp av plakett og kunstverk. Malingstype og farger har stor betydning for hvordan en bygning fremstår. Her kan man oppnå mye med små midler. Har man originale materialer på deler av bygningen kan Side 36 av 76

37 man skrape seg ned til de originale fargene. Er ikke dette mulig anbefales det å benytte farger og fargesammensetninger som var brukt på den tiden da bygningen ble oppført (for eksempel anbefalinger i estetikkveilederen eller farge(r) anbefalt av fagpersoner). Det anbefales at hver huseier kan få dekt inntil kr. 5000,- for dekning av utgifter til maling, dette under forutsetning av at anbefalt malingstype og farger benyttes. Riksantikvaren gir normalt ikke støtte til rene malingsarbeider. Anbefaler at det hvert år settes av en ramme til maling og at tildelingene skjer fortløpende til rammen er oppbrukt. Den pågående Kulturmiljøfredningen er en utvendig fredning og Riksantikvaren gir ikke støtte til innvendige arbeider. I noen tilfeller ser vi at bygninger også har betydelige innvendige antikvariske verdier. Eksempel på arbeider det kan gis støtte til kan være istandsetting av original tapet, rosetter, uthus (med for eksempel inntakt grisehus, stall og utedo). Det bør ikke gis støtte til standardheving. Arbeidene må gjøres etter kulturminneforvaltningens prinsipper for riktig restaurering. Det foreslås at det presiseres i vedtektene at kulturminneforvaltningens prinsipper skal legges til grunn for restaureringen. De legger følgende til grunn for riktig restaurering: Bevar opprinnelige elementer, unngå endringer. Reparasjon fremfor hel utskifting. Bruk av tradisjonelle, stedegne materialer og håndverksteknikker. Bruk av tradisjonelle farger. I dag er det ingenting i veien for at det kan søkes om støtte flere år etter at arbeidet er utført. For å kunne være med å påvirke er det viktig at arbeidene ikke settes i gang før søknaden om støtte er behandlet. Anbefaler derfor at det presiseres i vedtektene at det må søkes før arbeidene settes i gang. Anbefaler også at det presiseres at arbeidene må ferdigstilles innen 3 år etter at tilsagn er gitt, ellers går beløpet det er gitt tilsagn på tilbake til fondet. Formålsparagrafen ( 1) foreslås endret slik at den klarere gjengir formålet med fondet. Side 37 av 76

38 Levanger kommune Sakspapir Byggeskikkpris for Levanger - forslag til statutter og finansiering Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Statutter for byggeskikkpris i Levanger kommune vedtas. 2. Byggeskikkprisen finansieres med midler fra fond til restaurering og fornying av bygg og bomiljø i Levanger sentrum. Hvert år settes det av kr ,- fra fond til restaurering og fornying av bygg og bomiljø i Levanger sentrum til finansiering av prisen. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Statutter for byggeskikkpris i Levanger kommune vedtas. 2. Byggeskikkprisen finansieres med midler fra fond til restaurering og fornying av bygg og bomiljø i Levanger sentrum. Hvert år settes det av kr ,- fra fond til restaurering og fornying av bygg og bomiljø i Levanger sentrum til finansiering av prisen. Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommunestyret sak 53/08. Vedlegg: 1 Forslag til statutter Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 53/08 blant annet følgende: Side 38 av 76

39 Det opprettes en byggeskikkpris i Levanger. Estetikkutvalget får ansvar for utarbeidelse av statutter og plukke ut kandidater. Byggeskikk er en viktig del av vår kultur og gir direkte og umiddelbart uttrykk for verdier og prioriteringer både i samtid og fortid. Kvalitetene i omgivelsene gir viktige premisser for enkeltmenneskets oppvekstvilkår og livskvalitet. Byggeskikkbegrepet favner videre enn de rent estetiske kvaliteter, og fokuserer på byggverk av god kvalitet som gjennom materialbruk, utforming og utførelse viser godt samspill med sted og miljø. Å satse på estetikk og byggeskikk er viktig i forhold til bolyst, trivsel og tilhørighet. Det vil også være viktig i forhold til turistnæringen som er i vekst. Levanger kommune satser på estetikk og byggeskikk. Dette synliggjøres gjennom opprettelsen av et eget estetikkutvalg og gjennom utarbeidelse av en estetikkveileder for Trehusbyen. En byggeskikkspris vil være nok et viktig bidrag for å motivere til, og påskjønne arbeidet med god byggeskikk i Levanger kommune. Vurdering: Det er utarbeidet er forslag til statutter (se vedlegg) som er behandlet av estetikkutvalget. Estetikkutvalget har ingen innvendinger til forslaget. Det foreslås blant annet følgende: Prisen består av et kunstverk og en plakett med innskrift. Prisen kan tildeles personer og virksomheter og/ eller det offentlige. Åpen forslagsrett. Utdeling i siste møte før jul, første gang i Juryen består av estetikkutvalget. Plan- og utviklingskomiteen fatter endelig vedtak om tildeling. Rådmannen får fullmakt til å oppnevne en fra administrasjonen som sekretær for juryen. Det foreslås at prisen finansieres med midler fra fond til restaurering og fornying av bygg og bomiljø i Levanger sentrum og at det avsettes kr ,- pr. år til kunstverk og plakett. Dette krever imidlertid endringer av vedtektene for fond til restaurering og fornying av bygg og bomiljø i Levanger sentrum. Forslag til endring av vedtektene fremmes som egen sak. Side 39 av 76

40 Levanger kommune Sakspapir Planprogram /1/1 - Områderegulering Staup Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune kirstine.karlsaune@innherred-samkommune.no Arkivref: 2012/ /L Saksordfører: Svei Erik Veie (AP) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Forslag fra Gunnar Løvås, SV: Som rådmannens forslag med følgende endring: Områder benevnt som «Mulig tomt for barneskole» og område benevnt som «skolehage» i Planprogrammet skal bevares som LNF område som i dag. Begrunnelse: Planprogrammet legger opp til at det omreguleres store landbruksarealer (LNF områder) til andre formål. I dag er det sterke nasjonale, fylkeskommunale føringer knyttet til bevaring av landbruksareal. Det blir derfor feil å omregulere disse områdene til offentlige formål. Ser vi på skoleformål er ikke Levanger kommune i en situasjon der det er nødvendig å ta i bruk dyrket mark til skoleformål på Nesset. Legger vi en skole i dette området, nært en svært trafikkert vei (Staupslia) og en mulig butikk i umiddelbar nærhet vil dette ha uheldige virkninger i framtida. Det naturlige vil kanskje være å satse på en framtidig utvikling av skolen rundt idrettsanlegget på Nesset. Vi viser ellers til kommunestyrevedtak der det ble vedtatt å beholde foreslåtte LNF områder. Når det gjelder område for kolonihage har vi ikke tatt dette med i forslaget, men forutsetter at dette blir en kolonihage uten bebyggelse og til bruk for allmennheten. Saksordfører: Svein Erik Veie, AP Avstemning: Alternativ avstemning mellom rådmannens forslag og forslag fra Løvås. Rådmannens forslag til innstilling tiltrådt med 9 mot 1 stemme (Løvås). INNSTILLING: Det gjøres følgende justering av planprogrammet: Punkt 5.3: Under temaet Risiko- og sårbarhetsanalyse tas aktuelle tema ut. Side 40 av 76

41 Forslag til planprogram for områderegulering av Staup, datert , med overnevnte justering, fastsettes i medhold av plan- og bygningslovens 4-1 og Rådmannens forslag til innstilling: Det gjøres følgende justering av planprogrammet: Punkt 5.3: Under temaet Risiko- og sårbarhetsanalyse tas aktuelle tema ut. Forslag til planprogram for områderegulering av Staup, datert , med overnevnte justering, fastsettes i medhold av plan- og bygningslovens 4-1 og Vedlegg: 1 Rambøll, : Notat - sammendrag av innspill med kommentar 2 Planprogram datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser (9 stk.) Kommunestyrets vedtak ang. Utviklingsplan for Staup med bl.a. vedlagt stedsanalyse. Saksopplysninger: Bakgrunn Rambøll Norge AS har, på vegne av Levanger kommune ved enhet for Bygg og eiendom, utarbeidet forslag til planprogram for områderegulering av Staup. I forbindelse med høring av planprogrammet ble det mottatt 9 innspill. Det er fra konsulentens side ikke foreslått endringer i planprogrammet på bakgrunn av høringsuttalelsene. Områdereguleringen er tenkt å legge til rette for offentlig bebyggelse, og er en oppfølging av mulighetsstudie samt kommunens Pleie- og omsorgsplan. Tiltakshaver ønsker å utvikle området til sykehjem, omsorgsboliger, seniorboliger, park og skole. Eksisterende virksomheter som bl.a. voksenopplæring, kommunal barnehage, Staupshaugen verksted skal ivaretas. Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger Mesteparten av planområdet er i kommunedelplanen avsatt som LNF-område. Områdereguleringen vil innebære omdisponering til offentlig utbyggingsformål. Områdereguleringen omfattes av plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning 2, som omtaler planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Forskriftens 2 bokstav d omtaler områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål. Iht. Plan- og bygningslovens 4-1 er det utarbeidet forslag til planprogram. Planområdet Planområdet er på ca. 202,5 daa og ligger på Nesset vest for Levanger sentrum. Planområdet inkluderer store deler av eiendommen gnr/bnr 1/1 i Levanger kommune. Side 41 av 76

42 Eiendommen gnr/bnr 1/1 inngår som en del av en sammenhengende grønnstruktur på Nesset som strekker seg fra Staupshaugen til Julsborg. Staupsområdet preges av store landskapsrom og parkrom. Bygningene fra begynnelsen av 1900-tallet og en mangfoldig og variert vegetasjon danner kjernen i det hage- og parkkulturelle anlegget. Sammen med arboretet representerer Staup en i midtnorsk sammenheng unik samling av til sammen ca sorter. Med sin mangfold av busker og trær og sine sammensatte opplevelseskvaliteter er Staup en viktig del av Levangers identitet og et populært utfartssted for befolkning og turister (Kilde: Stedsanalyse for Staup). I tillegg til parken og arboretet rommer området flere kommunale virksomheter, som blant annet voksenopplæring, barnehage og Staupshaugen verksted (arbeid for eldre og funksjonshemmede). Planstatus Kommuneplannivå Kommuneplanens arealdel vedtatt , viser at Staupområdet er en del av kommunedelplan for Levanger sentrum. Ved behandling av kommuneplanens arealdel i 2011 var det i konsekvensutredningen konkludert med følgende for et 125 daa stort område på Staup: Området vil gi et økt tilbud som boligareal for grupper med spesielle tilretteleggingsbehov, samt at det kan tilrettelegges for utviklingsmuligheter innen helse, kultur og allmennyttige tjenester. Området tilrås omdisponert til offentlig tjenesteyting, og videre avklaringer i forhold til bruk av arealene må skje gjennom områderegulering. Siden Staup inngår i kommunedelplanen gjelder kun de generelle bestemmelsene og retningslinjene fra kommuneplanen for området. Kommunedelplan for Levanger sentrum ble vedtatt , og planen viser hele området til landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF), samt en mindre bit hvor gjeldene reguleringsplan skal gjelde. Gjeldende reguleringsplan Området er i dag uregulert med unntak av arealer langs fylkesvegen som er regulert til jordbruk i reguleringsplan for fv. 119 Staupslia med tilliggende området, stadfestet Side 42 av 76

43 Planområdet grenser til flere reguleringsplaner. Det er også varslet oppstart av privat detaljregulering for forretning/bolig på Gjemble lille, nord for fylkesvegen. Utredningstema I forslag til planprogram er det foreslått at konsekvensene av omdisponering av landbruksareal skal konsekvensutredes. Det samme gjelder geoteknikk i forhold til eventuell ny skoletomt, hvor det må gjennomføres en geoteknisk vurdering som avklarer behov for grunnundersøkelser og eventuelle andre tiltak som må gjennomføres før bygging kan starte. Planbeskrivelsen skal også omfatte tema som: Friluftsliv, biologisk mangfold, kulturlandskap, forurensning (støyfaglig utredning og kartlegging av områder med forurenset grunn), kulturminner, vann og avløp inkl. overvannshåndtering, renovasjon, energi (bl.a. varmeplan), trafikk, folkehelse, barn/unges, funksjonshemmedes og eldres interesser, arkitektonisk og estetisk utforming, universell utforming samt risiko- og sårbarhetsanalyse. Planprosess Medvirkning Forhåndskonferanse i plansaken ble gjennomført den 19. april Rambøll kunngjorde planoppstart og høring av forslag til planprogram i Trønderavisa og Levangeravisa den 15. og 16. juni Kunngjøringen ble også lagt på kommunens hjemmeside. Berørte parter ble tilskrevet med brev datert Frist for uttalelser var satt til 11. august I høringsperioden ble det gjennomført et åpent folkemøte den 26. juni Det er mottatt 9 høringsuttalelser. Disse er oppsummert og kommentert i vedlegg. Dette gjelder uttalelse fra NVE, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Per Anders Folladal, Eldres råd, Statens vegvesen, Staups venner, NTE Nett AS, Hans Jørgens Støp, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Den 24. august 2012 ble forslag til planprogram oversendt til kommunen for behandling. Det er fra konsulentens side ikke foreslått endringer i planprogrammet på bakgrunn av høringsuttalelsene. Vurdering: En områdeplan som skissert i forslag til planprogram vil være i strid med overordna kommunedelplan fra 2000 og gjeldende reguleringsplan fra Rådmannen finner imidlertid at en slik områderegulering er i tråd med konklusjoner i konsekvensutredning tilknyttet kommuneplanens arealdel vedtatt , men med et par unntak; Planområdet omfatter mer areal enn det som var foreslått/vurdert omdisponert i arealdelens konsekvensutredning. Dette gjelder evt. skoletomt i nord med skolehage i nordøst, samt evt. kolonihage (ifølge figur på side 11 i planprogrammet) der det i arealdelen var foreslått utvidelse av arboretet. Dette er også tema som flere har hatt innvendinger/innspill til også private. Regionale myndigheter har bl.a. påpekt at lokalisering av skoletomt burde vært avklart på overordna plannivå, og at det må vurderes alternativer dersom tomt for skole skal utredes. Statens vegvesen har uttalt at det må utredes hvordan en eventuell ny barneskole Side 43 av 76

44 skal innpasses og hvordan trafikksystemet og trafikkmønster påvirkes av en ny barneskole i området. Rådmannen finner at de svar/kommentarer som er gitt i vedlagte notat er dekkende. I forhold til overnevnte og planprogrammets punkt 5.1 tilrås det at overordna alternativvurderinger legges til grunn for evt. planforslag med skoletomt på Staup. NVE tilrår at geoteknikk tas inn som en del av ROS-analysen til konsekvensutredningen. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er et generelt krav, og Miljøverndepartementet har i lovkommentarer uttalt at: For de planer som omfattes av et særskilt krav til konsekvensutredning, jf. 4 2 andre ledd, vil risiko- og sårbarhetsanalysen som hovedregel inngå som en del av de utredninger som skal gjennomføres i denne sammenhengen. Opplegget for arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen må da tas inn i planprogrammet. Geoteknikk er ett av to tema som skal konsekvensutredes - og som naturlig hører inn under en ROS-analyse. I planprogrammets punkt 5.3 er opplistingen under ROS ikke utfyllende. Rådmannen finner at henvisning til DSBs veileder er tilstrekkelig. En helhetlig ROS-analyse innebærer også utsjekking av ikke relevante ROS-tema. Kommunen har ikke sterke synspunkter på hvordan ROS-arbeidet organiseres ift. konsekvensutredningen. Forøvrig finner Rådmannen at forslag til planprogram på en tilfredsstillende måte gjør rede for formålet med planarbeidet, planprosess, deltagelse og opplegg for medvirkning og behov for utredninger. Sammen med tema som skal utredes i planbeskrivelsen omfattes også de tema som tas opp i høringsuttalelser. Rådmannen tilrår at forslag til planprogram for områderegulering av Staup, med anbefalt justering ang. ROS, fastsettes i medhold av Plan- og bygningslovens 4-1 og Side 44 av 76

45 Levanger kommune Sakspapir 1719/1/357 og del av 1/17 - Reguleringsplan Sjøbadet borettslag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune kirstine.karlsaune@innherred-samkommune.no Arkivref: 2010/ /1719/1/357 Saksordfører: Britt Tønne Haugan (KRF) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Saksordfører: Ny saksordfører: Britt Tønne Haugan, KRF Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Vedlagte forslag til endring av reguleringsplan for Sjøbadet borettslag vedtas iht. planog bygningslovens og Rådmannens forslag til vedtak: Vedlagte forslag til endring av reguleringsplan for Sjøbadet borettslag vedtas iht. planog bygningslovens og Vedlegg: 1 Planbeskrivelse datert , rev Plankart datert , rev Bestemmelser datert , sist rev Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forhåndsuttalelser (2) og høringsuttalelser (3 + 4, fordelt på to høringer). Sakspapir Plan- og utviklingskomiteen i Levanger , sak 16/11. (Saken ble trukket etter tiltakshavers ønske). Sakspapir Plan- og utviklingskomiteen i Levanger , sak 85/10. (1. gangs behandling). Reguleringsplan for Sjøbadet/Fagerstrand, vedtatt Saksopplysninger: Bakgrunn Planstyring AS har på vegne av Sjøbadet borettslag utarbeidet forslag til endring av Side 45 av 76

46 reguleringsplan for Sjøbadet/Fagerstrand, vedtatt Denne siste versjonen av planforslaget har vært på en begrenset høring, og legges nå fram for sluttbehandling. Planforslaget utløser ikke krav om konsekvensutredning. Planområdet Planområdet ligger på Levangernesset, nær sjøen, nord for Staupshaugen, se kartutsnitt nedenfor. Planen omfatter eksisterende borettslag samt 314 m 2 av tilliggende friområde som foreslås omdisponert til boligformål. Øvrige deler av det nærmeste friområdet er bl.a. opparbeidet med grillplass og fotballbane, og benyttes av beboerne i området til felles uteoppholdsareal. Ved sjøen står det også et naust i friområdet. Beliggenheten av planområdet er vist med rød prikk. Planstatus Planområdet omfattes av reguleringsendring Sjøbadet/Fagerstrand, vedtatt I denne planendringen ble området omregulert fra industri og friområde til boligformål og friområde. Reguleringsendring vedtatt Figuren til høyre viser gjeldende plan + kart som bl.a. viser eksisterende bygg. Blå strek viser planforslaget. Planforslaget Generelt Planområdet foreslås regulert til boligformål og energianlegg/trafo. Borettslagets bebygde eiendom i Nordsivegen vises som boligformål og det foreslås en planendring som innebærer at 314 m2 av tilliggende friområde i sørøst og øst omdisponeres til boligformål. Omriss av planlagte tilbygg i øst er vist på plankartet. Side 46 av 76

47 Side 47 av 76 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Planforslaget legger bl.a. til rette for at tilbyggene kan plasseres i en avstand på inntil 1,0 m fra foreslått justert eiendomsgrense mot friområdet i øst. Grad av utnytting (maks %-BYA = 30 %) er som i gjeldende plan. Bolighusene Bestemmelsene er en videreføring av gjeldende plan mht. type boligbebyggelse (tett, lav i rekker eller sammenkjedet), byggehøyder (mønehøyde 9 m), takform, takvinkel og bestemmelser vedrørende fasadeutforming og materialbruk. Parkering og garasjer Parkeringsdekning er angitt iht. gjeldende plan; 2 bilplasser pr. bolig. Garasjer og sportsboder skal bygges i en etasje, og kan bygges som fellesgarasjer. Garasjer skal ha saltak eller pulttak med takvinkel mellom 27 og 34 grader. Maksimal mønehøyde skal være 6,0 m målt fra ferdig planert terreng. De skal ha en fasadeutforming og materialbruk som harmonerer med boligbebyggelsen. Også her er gjeldende bestemmelser søkt videreført. Byggegrenser I planforslaget er byggegrensen langs Nordsivegen foreslått justert nærmere vegen (12 m fra senter veg), mer i tråd med eksisterende situasjon. På motsatt side av vegen er det regulert 12,5 m byggegrense, men også her ser det ut til at bebyggelsen er plassert nærmere vegen. Byggegrensen kunne vært bedre tilpasset ved garasje og nettstasjon, men dette antas å ikke bli noe problem. Det foreslås også byggegrenser mot friområdene. Frisikt Frisikten er redusert ift. gjeldende plan. Kartgrunnlaget benyttet i planforslaget viser et mer utflytende kryss enn dagens kartgrunnlag, men dette har sannsynligvis ikke betydning for inntegnet frisikt. Biladkomst og gang-/sykkelveg Felles avkjørsel til borettslaget (1/357), boligeiendom gnr. 1/41 og del av 1/7 (friområdet) opprettholdes iht. gjeldende plan, og omfattes ikke av planendringen. Det samme gjelder regulert busslomme og gang- og sykkelveg / fortau langs planområdet/nordsivegen samt kjøreadkomst til friområdet syd for planområdet. Lek og uteopphold Ifølge gjeldende plan skal det settes av areal til leikeplass, men noe arealkrav er ikke angitt. I situasjonsplan vedlagt byggesaken var det inntegnet et sentralt uteareal. I planforslaget er det heller ikke gitt noe arealkrav. Sannsynligvis er dette etablert, og det opplyses også om at friområdet er i bruk. Utnyttingsgraden begrenser også hva som kan bebygges. Det synes heller ikke å være noen fare for at større del av tomta tas i bruk til parkering på bekostning av uteareal. Barn og unges interesser i planleggingen ift. foreslått omdisponering av friområde Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen legger føringer for omdisponering av arealer som i planer er avsatt til friområde og som er i bruk eller er egnet for lek. Ved omdisponering skal det i utgangspunktet skaffes fullverdig erstatning, og kvalitetssikres at omdisponeringen ikke medfører at dagens eller framtidige barnegenerasjoners behov ikke blir oppfylt. I Rundskriv T-2/08 går det fram at dette med erstatningsareal har til hensikt å forhindre at lekearealer betraktes som reservearealer for utbyggingsformål, men det går også fram at:

48 Retningslinjene tar utgangspunkt i faktisk bruk av arealet eller arealets nytteverdi for lek og opphold, og ikke i de formelle eller reguleringsmessige forhold som gjelder for arealer. Det er bruks- eller nytteverdien som er relevant for barn og unge og ikke hva arealet faktisk er regulert til, om det er regulert eller uregulert og hvem som eier det. Generelt er det ikke ønskelig å utvide private boligtomter utover regulerte friområder eller å formalisere privatisering av friområder. Friområder ved sjøen kan oppleves som spesielt verdifulle for allmennheten, men areal- og terrengmessig synes denne utvidelsen ikke urimelig. Friområdet ved borettslaget og sjøen strekker seg for øvrig videre sørover mot Staupshagen, som er avsatt som friområde i kommuneplanens arealdel. Evt. privatisering er ikke av avgjørende betydning, men samlet sett synes allmennhetens bruk av friområdet å bli lite berørt. Planforslaget synes heller ikke å være i strid med de rikspolitiske retningslinjene for barn og unges interesser i planleggingen. I forhold til barnerepresentantens merknad anses det at foreslått omdisponering ikke har betydning for helheten i friområdet. Etter det vi kan se er det ingen øvrige forhold som taler imot utvidelse av boligtomten. På bakgrunn av overnevnte ser vi positivt på foreslått omdisponering. I gjeldende reguleringsplan er det inntegnet en tursti fra østenden av adkomstvegen og inn i friområdet. Planendringen vil ikke berøre etablert tursti. Allmennhetens adkomst til friområdet er for øvrig sikret via kommunal veg sør for Sjøbadet. Universell utforming Planendringen legger til rette for tilbygg til eksisterende bebyggelse. Universell utforming er ikke tema i gjeldende plan, heller ikke i planforslaget. Plan- og bygningslov med forskrifter gjelder uansett. Støy Området er bebygd, og det foreslås tilbygg i øst. Evt. støyskjerming har følgelig ikke vært tema. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er opplyst i planbeskrivelsen at planen er vurdert opp mot DSBs Samfunnssikkerhet i planprosessen for vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn, uten merknader. Grunnforholdene er marine avsetninger, men ikke av en sånn art at det er fare for skred. Området ligger så langt opp fra sjøen at det ikke er fare for flom og is. Området er ikke utsatt for menneske- eller virksomhetsbaserte farer. Tiltaket medfører ingen endringer i forutsetningene med tanke på sikkerhet og beredskap i området. Plankartet viser en ledning gjennom planområdet, men denne er ikke med i dagens kartgrunnlag. Det er ikke utarbeidet flomsonekart for Levanger. Høydekurven gjennom planområdet ligger på kote 3. Til sammenligning er det i havneplanen satt krav om minimum kotehøyde 3,8 for 1. etasje. Dette området er imidlertid bebygd, og omfanget av ytterligere utbygging antas lite. Planforslaget viser tilbygg i øst. Kulturminner Det er ingen kjente registrerte fornminner i området. Dersom man underveis skulle gjøre funn, følges vanlige prosedyrer for funn av automatisk fredete kulturminner. Side 48 av 76

49 Biologisk mangfold Bekk/overvannsledning i planområdet renner ut i Levangersundet, som er registrert som et svært viktig område (bl.a. beiteområde for fugl). Sundet er mest sårbart for tiltak som endrer strømretninger og strømhastighet, og dette legger ikke planendringen opp til. Ifølge gjeldende plan skal både eksisterende store bjørketrær i boligformålet og friområdets stedegne vegetasjon bevares. Videre skal bekken gjennom området vedlikeholdes med vannspeil og sikres med gjerde mot boligområdet. Vi kjenner ikke bakgrunnen for disse bestemmelsene, og det er ikke sett behov for å videreføre disse. Bekken opplyses for øvrig å gå i rør og vi antar det er forholdsvis liten vannføring. Planendringen anses uproblematisk ift. naturmangfoldloven og vannressursloven. Planprosess Det ble kunngjort planoppstart , og det var signalisert utvidelse av boligtomta sørøstover. Berørte parter ble tilskrevet. I forhåndsuttalelser var Fylkesmannens miljøvernavdeling opptatt av at friområder ikke blir nedbygd, og at bynær grønnstruktur ivaretas. Fylkeskommunen minnet om kulturminneloven i tilfelle funn. Planforslag for utvidelse av byggeområdet i sørøst (med 264 m 2 ) ble forelagt barnerepresentanten, kommunalteknikk samt Bygg og eiendom i Levanger kommune. Kommunalteknikk sin uttalelse er ikke relevant for vedlagte planforslag, da plassering av tilbygg er endret. Barnerepresentanten var i utgangspunktet imot at friarealer/leikeområder blir omdisponert til boligformål, og sa at det bør vurderes om den foreslåtte endringen vil gjøre friområdet mindre egnet/attraktivt for leik og andre aktiviteter. Offentlig ettersyn Plan- og utviklingskomiteen i Levanger vedtok i møte den , sak 85/10, at forslag til reguleringsplan for Sjøbadet borettslag (med 264 m 2 utvidelse i sørøst), sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens første ledd, jf Offentlig ettersyn ble kunngjort den , og berørte parter ble tilskrevet med brev av Høringsfristen var satt til Følgende uttalelser ble mottatt: 01 Eldres Råd, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Eldres Råd: Savner at universell utforming er med i bestemmelsene. Kommentar: Området er utbygd og intensjonen med planen er å legge til rette for tilbygg til eksisterende bebyggelse. Generelt er det anledning til å gi bestemmelser om at boenheter skal ha tilgjengelighet til hovedfunksjoner (stue, kjøkken, soverom, bad og toalett) på inngangsplan. Vi kjenner ikke til om boligene har det, og vi anser det som tilstrekkelig at nye tiltak behandles etter plan- og bygningslovens bestemmelser med forskrifter. Dette gjelder også ift. opparbeidelse av utearealene, som for øvrig øker lite i areal. Side 49 av 76

50 Side 50 av 76 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste 02 Nord-Trøndelag Fylkeskommune Friområdet er offentlig, opparbeidet med grillplass og fotballbane og benyttes av beboerne i området som felles oppholdsareal. Slike områder er generelt svært viktige for allmenn bruk og kommunen som planmyndighet bør være svært restriktiv mht. å tillate nedbygging av et viktig og sentralt friområde i bomiljøet. Denne saken vil også kunne få presidens for lignende saker. Kulturminner: Minner om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2 dersom noen treffer på automatisk freda kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Kommentar: Kommunen ser generelt restriktivt på omdisponering av friområder. I denne saken er det imidlertid vurdert slik at foreslått omdisponering ikke anses å medføre uheldige konsekvenser for helheten av friområdet. Kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt forutsettes hensyntatt av tiltakshaver. 03 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Ingen merknader. Plan- og utviklingskomiteens møte Saken ble framlagt for 2. gangs behandling i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger i møte den , sak 16/11. Saken ble imidlertid trukket etter tiltakshavers ønske, da borettslaget ønsket å vurdere en utvidelse av boligområdet også mot øst. Rådmannen var positiv til omdisponeringen, da den ikke ble ansett å medføre uheldige konsekvenser for helheten av friområdet, men saken ble altså ikke behandlet. Begrenset høring av vedlagte planforslag Foreslått tomteutvidelse i øst er foreslått etter offentlig ettersyn i 2010/2011. Vedlagte planforslag ble sendt på en begrenset høring med brev av Frist for uttalelse var satt til 13. juli Det er mottatt følgende høringsuttalelser: 1 Kommunalteknikk, Levanger kommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Barnerepresentanten, Levanger kommune, I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og evt. kommentert. 1 Kommunalteknikk, Levanger kommune, Ved bygging av hus eller tilbygg må avstanden til kommunale ledninger være 5 meter. Ved stabile masser gis disp. til 4 meter. Kommentar: Planlagt tilbygg i nordøst er i konflikt med overnevnte innspill. Borettslaget har vært i kontakt med Kommunalteknikk, og dette er det sannsynligvis mulig å finne en løsning på. Løsningen bør vurderes i forhold til det aktuelle tiltaket. Kommunen har fått opplyst at dagens eier av aktuelt hus (24 F) kun ønsker å bygge altan (i 2. etasje), og at vedkommende er innstilt på å godta at eventuelle setningsskader som

51 følge av graving ved overvannsledningen skjer på huseiers ansvar og at dette tinglyses. I samråd med forslagsstiller er vedlagte bestemmelser supplert med: Oppføring av bygg nærmere kommunale ledninger enn 5 meter må imidlertid godkjennes av kommunen. 2 Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Generelt: I vår uttalelse til det første planforslag uttrykte vi, jf. brev datert , at felles oppholdsområder generelt er svært viktige for allmenn bruk og at kommunen bør være svært restriktiv mht. å tillate nedbygging av et viktig og sentralt friområde i bomiljøet. I saksframlegget sies det at rådmannen er positiv til omsøkt omdisponering da den ikke anses å få uheldige konsekvenser for helheten av friområdet. Vi har ingen merknader til saken. Kulturminner: Vi viser til vår uttalelse datert Vi uttrykte her at vi ut fra søk i arkiv, askeladden.ra.no og vurdering av terrenget ikke fant at det forelå konflikt med automatisk verna kulturminner. Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Det minnes derfor om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Kommentar: Aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminneloven forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. 3 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen og Kommunalavdelingen: Ingen merknader. Miljøvernavdelingen: Ut fra miljøvernhensyn er offentlige friområder viktige arealer som ledd i grønnstrukturen i byer og tettsteder. En veletablert grønnstruktur gir rike muligheter for et bynært friluftsliv, gir grunnlag for biologisk mangfold og er viktig som lek og oppholdsarealer for barn og unge. Fortetting i byområdene må derfor skje etter en helhetlig arealvurdering der hensynet til friområdene blir ivaretatt på en god måte, slik at det ikke skjer en bitvis nedbygging av slike verdifulle grøntarealer jf. vår uttalelse av Omsøkte omdisponering har vi ingen spesielle merknader til, men omdisponering av friarealer bør om mulig kompenseres ved å finne erstatningsarealer. 4 Barnerepresentanten, Levanger kommune, Ingen bemerkninger. Annet Kommunalteknikk har bekreftet at planforslaget er iht. avtale med dem. Side 51 av 76

52 Vurdering: I tidligere høringsrunder har kommunens barnerepresentant vært noe betenkt, mht. om den foreslåtte endringen vil gjøre friområdet mindre egnet/attraktivt for leik og andre aktiviteter. Videre ba fylkeskommunen om at kommunen er svært restriktiv mht. å tillate nedbygging av et viktig og sentralt friområde i bomiljøet, og minnet om at saken vil kunne få presedens for lignende saker. Bortsett fra at evt. utbygging kan komme i konflikt med kommunale ledninger er det i forbindelse med siste høring ikke mottatt innvendinger til planforslaget. Både fylkeskommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling er i utgangspunktet skeptisk til omdisponering av friområder, men har likevel kommet til at de ikke har innvendinger i denne saken. Barnerepresentanten har ingen bemerkninger. Kommunen ser generelt restriktivt på omdisponering av friområder, men har i denne saken vurdert det slik at foreslått omdisponering ikke anses å medføre uheldige konsekvenser for helheten av friområdet. Rådmannen tilrår at vedlagte planforslag vedtas. Side 52 av 76

53 Levanger kommune Sakspapir 1719/18/74 - Detaljregulering / reguleringsplan Nossumhyllan felt D1 og D2 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Kirstine Karlsaune kirstine.karlsaune@innherred-samkommune.no Side 53 av 76 Arkivref: 2012/330 - /L Saksordfører: Svein Erik Veie (AP) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /12 Levanger kommunestyre /12 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Saksordfører: Svein Erik Veie, AP Forslag i møte: Forslag til tillegg fra Gunnar Morten Løvås, SV: Bygningene skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Alternativt at boligene utstyres med skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. Tilleggsforslag fra Gunnar Løvås, avvist med 9 mot 2 stemmer. INNSTILLING: Vedlagte forslag til detaljregulering for Nossumhyllan felt D1 og D2, vedtas iht. plan- og bygningslovens Rådmannens forslag til innstilling: Vedlagte forslag til detaljregulering for Nossumhyllan felt D1 og D2, vedtas iht. plan- og bygningslovens Vedlegg: 1 Planbeskrivelse mai Plankart Reguleringsbestemmelser rev. iht. Plan- og utviklingskomiteens vedtak i sak 39/12 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Block Watne AS, 16. april 2012: Rapport fra prøvegraving. Forhåndsuttalelser (5 stk.) og høringsuttalelser (5 stk.). Sakspapir Plan- og utviklingskomiteen , sak 39/12 (1. gangs behandling). Utbyggingsavtale for Nossumhyllan, godkjent Reguleringsplan Nossumhyllan - endring, vedtatt Saksopplysninger:

54 Bakgrunn Block Watne as er i gang med å bygge ut boliger på Nossum, i tråd med gjeldende reguleringsplan vedtatt På felt D1 og D2 ønsker de imidlertid å legge til rette for et leilighetsbygg med 6 boenheter samt 2 eneboliger, istedenfor 6 mindre eneboliger som gjeldende plan tillater. Vedlagte endringsforslag, utarbeidet av RG-prosjekt as pva. Block Watne as, legger til rette for dette. Endringen innebærer ikke utvidelse av planområdet. Den utløser heller ikke krav om konsekvensutredning. Denne saken gjelder sluttbehandling av planforslaget, som har ligget ute til offentlig ettersyn iht. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger sitt vedtak i møte den 9. mai 2012, sak 39/12. Det er ikke mottatt innvendinger til foreslått planendring. Planområdet Planområdet er på 3,2 daa og ligger sør for Eidsbotn og sørvest for Levanger sentrum. Planområdet som søkes endret ligger sørvest (i utkanten) av det utbygde boligfeltet. Adkomst til planområdet er fra E6 via Hyllvegen og Sjømarkvegen. Veger og infrastruktur er tilrettelagt for utbygging gjennom utbygging av øvrige deler av boligfeltet. Planstatus Planområdet omfattes av reguleringsplan for Nossumhyllan, vedtatt Denne planen legger til rette for utbygging av 6 mindre eneboliger med tilhørende fellesarealer på det aktuelle området. Ifølge denne planen kunne disse boligene ha maks gesims- og mønehøyde på hhv. 6 og 8 m og saltak med takvinkel mellom 20 og 30 grader. Maks totalhøyde for garasjer var 4 m. Høyder for bolighus og garasje skulle måles ift. hhv. gjennomsnittlig tilbakefylt terreng og gjennomsnittlig terreng. Maks %- BYA var 40 % innenfor boligformålene. Garasje/carport i egne formål kunne være på maks 30 m 2 bebygd areal pr. boenhet, men illustrerte løsninger var mindre. Plan-/endringsforslaget Generelt Det foreslås ett felt for konsentrert småhusbebyggelse og ett felt for frittliggende småhusbebyggelse med tilhørende fellesarealer som veg, renovasjonsanlegg og lekeplass. Parkering inkl. garasje/carport er nå forutsatt innenfor boligformålene. Det er krav om situasjonsplan i bestemmelsenes 2.1, og krav om ferdigstillelse av felles uteanlegg i 2.3. Side 54 av 76

55 Bebyggelsen Felt D1 for konsentrert småhusbebyggelse planlegges bebygd med leilighetsbygg i 2 etasjer med 3 leiligheter i hver etasje. Det planlegges 6 carporter/garasjer med bod, som vist i plankartet. I tillegg 3 gjesteparkeringsplasser. Tomta er tenkt planert flatt slik at alle leilighetene kommer over bakkenivå. Grad av utnytting: Maks %-BYA = 40 %. Takform: Saltak med takvinkel mellom 27 og 40 grader. Bolighus: Gesims- og mønehøyde på hhv. 6,5 og 9,5 m ift. gjennomsnittlig planert terreng. Garasje/carport: Totalhøyde 4,5 m fra gjennomsnittlig terreng, maks BYA 25 m 2, tilpasset bolighuset. Felt D2 for frittliggende småhusbebyggelse planlegges bebygd med 2 eneboliger med sokkel og med en garasje/carport, samt en gjesteparkeringsplass, pr. bolig. Grad av utnytting: Maks %-BYA = 35 %. Takform: Saltak med takvinkel mellom 27 og 45 grader. Bolighus: Gesims- og mønehøyde på hhv. 7,0 og 8,0 m ift. gjennomsnittlig planert terreng. Takopplett eller ark i inntil 1/3 av takflatens lengde. Garasje/carport: Totalhøyde 4,5 m fra gjennomsnittlig planert terreng, maks BYA 50 m 2, tilpasset bolighuset. Sammenlignet med gjeldende reguleringsplan, er bolighusene nå illustrert med lengste fasader langs høydekurvene. Samtidig endres boligtype, gesims-/mønehøyde og takvinkler noe. Leilighetsbygget kan ha 0,5 m høyere gesims og 1,5 m høyere møne enn bebyggelse med hjemmel i gjeldende plan. For eneboligene økes maks gesims med 1 m. Takvinklene endres fra grader til grader for eneboliger og til grader for leilighetsbygget. Maksimalt bebygd areal for garasje/carport er redusert for leilighetsbygget og økt for eneboligene. Maks totalhøyde for garasje/carport generelt er økt med 0,5 m. Adkomst og gangforbindelser Det planlegges én adkomst fra Sjømarkvegen inn i området. Denne har samme trase som gjeldende reguleringsplan, og vil være felles for eiendommene. Største stigning er 10 %. Det er liten trafikk og lav hastighet i planområdet og boligfeltet for øvrig. Avkjørselen er felles for 8 boenheter, og det er ikke behov for fortau. Parkering Bestemmelsenes 2.5 er iht. kommunale vedtekter og gjeldende reguleringsplan. Renovasjonsanlegg Det planlegges avfallssystem basert på bunntømte containere, ved Sjømarkvegen. Lek og uteopphold Sammenlignet med gjeldende reguleringsplan reduseres felles lekeplass noe og gangadkomsten er tatt med i formålet på 450 m 2. Antall boenheter øker fra 6 til 8. Kommunens krav om minimum 50 m 2 uteareal pr. bolig og minimum 100 m 2 småbarnslekeplass innenfor en avstand på 100 m fra boligbebyggelsen er likevel oppfylt. Side 55 av 76

56 Ifølge bestemmelsenes 3.3 skal lekeområder utstyres med minimum sittebenk, sandkasse og huske, før nye boliger tas i bruk. Dette iht. Plan- og utviklingskomiteens vedtak ved første gangs behandling. Ferdigstilling av utomhusområder Gjeldende reguleringsplan angir at: Før bygg i planområdet er ferdigstilt og tatt i bruk, skal utomhusområder være ferdig opparbeidet og klar til bruk. Denne bestemmelsen er ikke videreført i endringsforslaget. Bestemmelsen i 2.3 om ferdigstillelse av felles uteanlegg er imidlertid videreført fra gjeldende plan, og dette anses tilstrekkelig. Universell utforming og tilgjengelig boenhet Opprinnelig bestemmelse om at prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utforming av bebyggelsen og utomhusarealene, er nå foreslått begrenset til å gjelde felt D1, som planlegges med 3 tilgjengelige boenheter i første etasje. Dette jf. krav i TEK for boenhet med alle hovedfunksjoner (stue, kjøkken, soverom, bad og toalett) på inngangsplan. Dette kan ikke tilfredsstilles for leilighetene i 2. etasje. I felt D1 er det vist 3 HC-plasser på bakken, omtalt som gjesteplasser. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det vises til vedlagte planbeskrivelse, hvor aktuelle fare- og risikomomenter er identifisert og beskrevet nærmere. Forhold som rasfare, flomfare, vind, forurensning i grunnen samt beredskap- og ulykkesrisiko, er sjekket ut av saken. Når det gjelder støy fra E6 anbefales det utredning på byggesaksnivå. En er ikke kjent med andre forhold i området eller nærområdet som vil utgjøre spesiell fare eller potensiell risiko for ulykker. Rasfare I følge kvartærgeologisk kart består grunnen av hav- eller strandavsetning med varierende mektighet. I NGU sin database, er det ikke registrert kvikkleiresoner i nærområdet, men det kan likevel forekomme partier med dårlig grunnforhold i planområdet. Prøvegravinger viser at det generelt er liten dybde til fjell i området. Største gravedybde til fjell er 2,10 m. Risikoen for ras anses liten. Rapport er sendt NVE. Støy E6 er mulig støykilde for planområdet. I forbindelse med utarbeidelse av gjeldende reguleringsplan ble det gjennomført støyberegninger med Novapoint Støy. Disse beregningene konkluderte med at mest støyutsatt fasade i D2 ligger innenfor gul sone og har støyverdier på Lden = dba. Lekeplassen og uteoppholdsarealer har verdier under grenseverdien på Lden = 55 dba. Statens vegvesens støyvarselkart ( ) bekrefter disse beregningene. Plankartet har angitt gul sone iht. T-1442 basert på støyvarselkartet fra Statens vegvesen. Det er ikke aktuelt med støyskjerm for planområdet, men det vil være behov for en støyfaglig utredning i forbindelse med byggesaken. Se bestemmelsenes 2.6. Kulturminner Ifølge forhåndsuttalelse fra Sametinget og Nord-Trøndelag fylkeskommune er det ikke registrert automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. Det er heller ikke krevd Side 56 av 76

57 arkeologisk forundersøkelse. Det minnes likevel om kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt. Biologisk mangfold forholdet til naturmangfoldloven Planen er vurdert iht. naturmangfoldlovens 8-12, og en kan ikke se at den kommer i konflikt med forhold som skal hensyntas. Dette basert på opplysninger fra Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning, Artsdatabankens artskart, kommunens egne faktaark om biologisk mangfold og GINT (Geografi i Nord-Trøndelag og Norge digitalt). Forvaltningsmålene i naturmangfoldlovens 4 og 5 skal derfor være ivaretatt. Vann-, avløp-, energiløsninger Vann- og avløp: Det foreligger utbyggingsavtale fra I planbeskrivelsen er det opplyst om at veger og infrastruktur for øvrig er tilrettelagt for utbygging, samt at vannforsyningen i området er dimensjonert for uttak av brannvann. Energiløsninger: Det vises til minstekrav i TEK10. I kommunestyrets planvedtak i 2007, ble utbygger bedt om å vurdere å tilrettelegge for alternativ oppvarming basert på fornybare energikilder. Utbyggingsavtale Det foreligger utbyggingsavtale for gjeldende reguleringsplan. Kommunalteknikk har ikke uttalt seg til endringsforslaget. Det anses følgelig at det ikke er behov for revisjon av avtalen i forbindelse med denne detaljreguleringen. Planprosess Det er avholdt forhåndskonferanse med Innherred samkommune 11. januar Planoppstart ble kunngjort i Levanger-avisa og på kommunens hjemmesider Naboer og aktuelle offentlige instanser ble varslet med brev av Frist for uttalelser var satt til hhv og Forslagsstiller har mottatt uttalelse fra NVE, Statens vegvesen, Sametinget, Nord- Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Uttalelsene er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen. Det går fram at uttalelsene er og vil bli hensyntatt. Aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminneloven forutsettes hensyntatt ved utbygging. For felt D2, som omfattes av gul støysone, vil det bli gjennomført en støyfaglig utredning i forbindelse med søknad om byggetillatelse. Dette er synliggjort i bestemmelsenes 2.6. NVEs anbefaling om geoteknisk vurdering for avdekking av eventuelle kvikkleireforekomster er søkt besvart gjennom prøvegraving. I forkant av første gangs behandling ble planforslaget forelagt kommunalteknikk og barnerepresentant. De fikk kort uttalefrist, og det er ikke mottatt uttalelser. De har også hatt anledning til å gi uttalelse i forbindelse med offentlig ettersyn. Høring / offentlig ettersyn Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn iht. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger sitt vedtak i møte den 9. mai 2012, sak 39/12. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Forslag til tillegg fra Løvås ble avvist med 7 mot 1 stemme. Dette gjaldt energiløsninger, som styres av TEK 10. Vedtaket om å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn gjaldt også supplering av bestemmelsenes 2.1 og 3.3. Side 57 av 76

58 Offentlig ettersyn ble kunngjort den 19. mai 2012, og berørte parter ble tilskrevet med brev datert Frist for uttalelse var satt til 30. juni Det er mottatt følgende høringsuttalelser: 1 NVE, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Statens vegvesen, Eldres Råd, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, I det følgende er høringsuttalelsene oppsummert og eventuelt kommentert. Uttalelsene tas til orientering, og er oversendt tiltakshaver. 1 NVE, NVE viser innledningsvis til sin uttalelse til planoppstart av NVE skriver (ved en feil) at de har fått tilsendt Multiconsults geotekniske notat i forbindelse med prosjektet. Notatet konkluderer med at grunnforholdene er tilfredsstillende og at området ikke er utsatt for fare for skred fra omkringliggende områder. På bakgrunn av ovennevnte har NVE ingen innvendinger eller ytterligere kommentarer til planforslaget. Ifølge e-post fra tiltakshaver Block Watne den har NVE bekreftet at de ved en feil har vist til rapport fra Multiconsult. NVE`s grunnlag for konklusjon om at grunnforholdene er tilfredsstillende er prøvegraving utført av Block Watne A/S som bekrefter i brev av med bilder som viser dybde ned til fjell. Brevet er sendt til Innherred Samkommune og NVE Kommentar: Uttalelse med oppklarende kommentar fra Block Watne AS tas til orientering. 2 Nord-Trøndelag fylkeskommune, Ut fra regionale hensyn har fylkeskommunen ingen planfaglige merknader til saken. Kulturminner: Det er ikke kjent fredete kulturminner fra tiden før 1537 på tomta. Det er heller ikke påvist konflikt med kulturminner fra nyere tid. Det kan likevel fortsatt ligge upåviste fredete kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Det minnes derfor om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Kommentar: Aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminneloven forutsettes fulgt opp av tiltakshaver. Side 58 av 76

59 3 Statens vegvesen, Ingen merknader til planforslaget. 4 Eldres Råd, Med forbehold om rådets godkjenning, oversendes leders høringsuttalelse pva. rådet: Endringen fører til at man får et leilighetsbygg i 2 etasjer med samlet 6 leiligheter, samt 2 eneboliger. Det gir en økning i boenheter til 8 mot tidligere 6. Dette er en god utnyttelse av arealet, og bygger sannsynligvis bl.a. på de erfaringer man har med tilsvarende leilighetsbygg som allerede er oppført på tilliggende område. Endringen er på alle måter basert på samme hensyn og krav som den opphavlige plan, slik at alle hensyn er ivaretatt, og Eldres råd ser ingen grunn til innsigelser til endringen. 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen vurderer det som positivt at planforslaget legger til rette for en noe høyere utnytting enn opprinnelig forutsatt i gjeldende reguleringsplan. Ingen ytterligere merknader til planforslaget. Miljøvernavdelingen har ut fra hensynet til regionale og nasjonale miljøverninteresser ingen merknader til planforslaget. Kommunalavdelingen har ingen merknader. Vurdering: Litt annen type bebyggelse (et leilighetsbygg med 6 boenheter og to eneboliger, istedenfor 6 små eneboliger), gir to boenheter mer. Krav til parkering og uteopphold er likevel tilfredsstillende. På nabotomta i øst er det oppført et leilighetsbygg med 6 boenheter, så denne boligtypen finnes i området fra før. Foreslåtte bygningsmessige endringer anses akseptable. Felles avkjørsel Maks stigning opplyses å være 10 %. Kommunen tilrår at bl.a. følgende føringer fra vegnormalene, om geometrisk utforming av avkjørsel tilstrebes: På de første 2 m fra vegkanten, bør avkjørselen ha et jevnt fall fra vegkant på totalt 5 cm. På de neste 3 m bør avkjørselen ha en naturlig overgangskurve til avkjørselens videre forløp. På de neste 30 m bør avkjørselen ha fall eller stigning på maksimalt 1:8. Tilgjengelighet Det planlegges 3 tilgjengelige boenheter i planområdet. Da lekeplassen ikke anses å falle inn under kriteriene i TEK10 8-2, kan vi ikke se at det er krav om universell utforming av denne eller gangadkomsten til denne. Kommunen kan sette strengere krav til utearealene i planområdet enn TEK10 angir, men her kan dette pga. stigningsforhold være vanskelig å få til. Avkjørselen er bl.a. opplyst å ha maks stigning 1:10. Utbygger anmodes likevel om å tenke helhetlig og tilstrebe universell utforming av fellesarealer og tiltak som bør kunne benyttes av beboere som har behov for tilgjengelig boenhet. Felles avfallssystem skal bl.a. være lett tilgjengelig og ha trinnfri adkomst. Generelt gjelder at boenhet skal ha oppbevaringsplass eller bod på min. 5 m 2 BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m. For tilgjengelige boenheter skal adkomsten til denne boden være trinnfri og tilgjengelig ved bruk av rullestol. Side 59 av 76

60 Rådmannen tilrår at vedlagte planforslag vedtas iht. plan- og bygningslovens Side 60 av 76

61 Levanger kommune Sakspapir Plan for forvaltningsrevisjon Saksbehandler: E-post: Tlf.: Paul Stenstuen, KomSek Trøndelag IKS Arkivref: 2012/366 - /033 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Kontrollutvalget /12 Levanger kommunestyre /12 Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret 1. Kommunestyret slutter seg til den fremlagte forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kommunestyret vedtar slik prioritering av forvaltningsrevisjon for perioden : 1) Fastlegeordningen 2) Intern kontroll 3) Samhandlingsreformen 4) Saksbehandling etter forvaltningslova, med eiendomsskatterevisjonen i Levanger som konkret tema. 5) Barnevern 3. Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer og omprioriteringer i planen i planperioden. Vedlegg: 1 Forslag til plan for forvaltningsrevisjon utarbeidet av KomRev Trøndelag IKS Kontrollutvalgets vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det fremlagte forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Forslaget til plan for forvaltningsrevisjon for perioden oversendes kommunestyret for videre behandling. SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det fremlagte forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Forslaget til plan for forvaltningsrevisjon for perioden oversendes kommunestyret for videre behandling. Saksbehandlers forslag til innstilling til kommunestyret 1. Kommunestyret slutter seg til den fremlagte forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Side 61 av 76

62 2. Kommunestyret vedtar slik prioritering av forvaltningsrevisjon for perioden : 1)... 2) 3) 4) 5) 3. Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer og omprioriteringer i planen i planperioden. Kontrollutvalgets behandling Forslag til vedtak i møtet Ingen Forslag til innstilling til kommunestyret i møte 1. Kommunestyret slutter seg til den fremlagte forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kommunestyret vedtar slik prioritering av forvaltningsrevisjon for perioden : 1) Fastlegeordningen 2) Intern kontroll 3) Samhandlingsreformen 4) Saksbehandling etter forvaltningslova, med eiendomsskatterevisjonen i Levanger som konkret tema. 5) Barnevern 3. Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer og omprioriteringer i planen i planperioden. Avstemming Enstemmig Endelig vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det fremlagte forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Forslaget til plan for forvaltningsrevisjon for perioden oversendes kommunestyret for videre behandling. Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret 1. Kommunestyret slutter seg til den fremlagte forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kommunestyret vedtar slik prioritering av forvaltningsrevisjon for perioden : 1) Fastlegeordningen 2) Intern kontroll 3) Samhandlingsreformen 4) Saksbehandling etter forvaltningslova, med eiendomsskatterevisjonen i Levanger som konkret tema. 5) Barnevern 3. Kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer og omprioriteringer i planen i planperioden. Side 62 av 76

63 Vedlegg Forslag til plan for forvaltningsrevisjon utarbeidet av KomRev Trøndelag IKS Ikke trykte vedlegg 1. Kontrollutvalgets sak 7/12 Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon 2. Kontrollutvalgets sak 27/11 Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon oppstart 3. Forskrift om revisjon 4. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 5. Kommuneloven Saksopplysninger Kontrollutvalget skal iht. kommunelovens ledd påse at det blir gjennomført forvaltningsrevisjon i kommunen. Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser for å avdekke hvorvidt, og i hvilken grad, lov og kommunale vedtak blir etterlevd. Evalueringer av måloppnåelse, kommunens organisering og/eller hvor godt de tilgjenglige ressursene utnyttes kan også gjennomføres som forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon skal ha elementer av både kontroll og læring. Kontrollaspektet ivaretas ved å påse at virksomheten styres og utøves i samsvar med de gitte regler og normer. I dette ligger også spørsmålet om tjenestene tilfredsstiller gitte krav til omfang og kvalitet. Det kan også vurderes i hvilken grad tjenestene treffer målgruppen, hvordan brukerne opplever tjenestene og en kan en måle omfanget av produksjonen mot medgåtte ressurser. I tillegg kan en vurdere hvilke muligheter og begrensninger som ligger innen kommunens nåværende organisasjon og organisasjonskultur. Læringsaspektet oppnås bl.a. ved at det gjennom forvaltningsrevisjon kan gi anbefalinger om endringer i systemer og rutiner og/eller en bedre praksis. Forvaltningsrevisjon kan også være viktig grunnlagsinformasjon ved kommunestyrets evalueringer av tidligere og eventuelle nye vedtak. Forvaltningsrevisjon skal gjennomføres etter en plan vedtatt av kommunestyre selv. Det vises her til kontrollutvalgsforskriften 9 og 10, hvor det ble bl.a. heter: Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. og Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Den overordnede analysen skal gi svar på hvilke områder det er knyttet størst risiko til, og hvilke områder det er mest vesentlig for kontrollutvalget å undersøke. Hensikten med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhetsområder. Side 63 av 76

64 For å kunne prioritere mellom områder i kommunen hvor det identifiseres risiko for avvik, må en først ta stilling til hvilket eller hvilke perspektiver en velger å se kommunen fra. Da dette er verdivalg som ikke kan avgjøres på faglig grunnlag er det derfor viktig at forvaltningsrevisjon er godt forankret i kommunestyret. Listen nedenfor er eksempler på perspektiver som kan benyttes for å bedømme vesentlighet. Brukerperspektivet Det politiske perspektivet (etterlevelse av vedtak) Samfunnsperspektivet Det økonomiske perspektivet Arbeidsgiver perspektivet (kommunen som arbeidsgiver) Omdømmeperspektivet Miljøperspektivet Kontrollutvalget ba i sak 27/11 revisor igangsette arbeidet med overordnet analyse, og i første omgang utarbeide et diskusjonsgrunnlag til det første møte i Kontrollutvalget hadde en dialog med ordføreren og rådmannen om plan for forvaltningsrevisjon i møte den , sak 7/12 der kontrollutvalget ga revisor innspill i det videre arbeidet med planen. Revisors planforslag KomRev Trøndelag IKS har utarbeidet et forslag til plan for forvaltningsrevisjon, se vedlegg. Liste over aktuelle temaer med aktuelle problemstillinger i uprioritert rekkefølge er gitt i vedlegg til dette. Revisor har gjennom arbeidet med planen foretatt en vurdering av hvilke områder det er knyttet risiko til, og hvilke områder det er mest vesentlig for kontrollutvalget å undersøke nærmere. Eksempler på risiko som er lagt til grunn ved revisors vurderinger: Risiko for at kvaliteten på en tjeneste ikke er god nok Risiko for at lovpålagte krav ikke blir oppfylt Risiko for at ressursene ikke utnyttes godt Risiko for at mål fastsatt av kommunestyret ikke blir fulgt Risiko for at økonomistyringen ikke er tilfredsstillende Risiko for at kommunens eierinteresser ikke forvaltes på en god måte (denne type risiko kan også gi grunnlag til forslag til selskapskontroller) I dette arbeidet har revisor bl.a. analysert og sammenlignet KOSTRA tall med andre kommuner. I tillegg har revisor foretatt en gjennomgang av sentrale dokumenter og har tatt i betraktning erfaringer fra tidligere forvaltningsrevisjonsprosjekter og regnskapsrevisjon. Det er ikke oppgitt hvor mange timer som er satt av til forvaltningsrevisjon for kommunen, men det antydes 4-5 prosjekter i løpet av planperioden. Det vises for øvrig til revisors forslag til plan for forvaltningsrevisjon , med liste over aktuelle prosjekter. Side 64 av 76

65 I tillegg til plan for forvaltningsrevisjon, kan også plan for selskapskontroll ha innvirkning på den totale tildelte tidsressurs. Vurdering Svakheter i den økonomiske internkontroll er blitt påpekt over flere år. Den økonomiske internkontroll har derfor vært et av fokusområdene til kontrollutvalget. Revisor avdekket ved sin årsoppgjørsrevisjon for 2011 en del forhold revisor fant det riktig å ta opp i nummerert brev til kontrollutvalget. Det vises her til kontrollutvalgets sak 14/12. Bl.a. ble det avdekket at svakhetene den økonomiske internkontroll som er blitt påpekt av revisor tidligere ennå ikke var blitt forbedret. Det er kommunestyret som gjør det endelige vedtak mht. prioritering av forvaltningsrevisjonsprosjekt. Ut fra tilgjengelige ressurser vil det ikke være mulig å få gjennomført alle prosjektene i planperioden. Kontrollutvalget må derfor foreta en prioritering før saken oversendes kommunestyret. Det bør tas høyde for at det vil kunne oppstå et endret behov for forvaltningsrevisjon på et eller flere områder. Det anbefales derfor at kommunestyret gir endrings- og omprioriteringsmyndighet til kontrollutvalget. Side 65 av 76

66 Levanger kommune Sakspapir Plan for selskapskontroll Saksbehandler: E-post: Tlf.: Paul Stenstuen, KomSek Trøndelag IKS Arkivref: 2012/366 - /033 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Kontrollutvalget /12 Levanger kommunestyre /12 Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll , med følgende prioriering: Prioritering Selskap Gjennomføring 1 Leva-Fro AS Innherred Interkommunale 2 Legevakt IKS 3 Levanger Fritidspark AS 2. Det delegeres til kontrollutvalget å gjøre endringer i - eller rullering av planen i planperioden Vedlegg: 1 Forslag til Plan for selskapskontroll , utarbeidet av KomRev Trøndelag IKS Kontrollutvalgets vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det fremlagte forslag til plan for selskapskontroll for perioden Forslaget til plan for selskapskontroll for perioden oversendes kommunestyret for videre behandling. SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det fremlagte forslag til plan for selskapskontroll for perioden Forslaget til plan for selskapskontroll for perioden oversendes kommunestyret for videre behandling. Saksbehandlers forslag til innstilling til kommunestyret 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll , med følgende prioriering: Side 66 av 76

67 Prioritering Selskap Side 67 av 76 Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Gjennomføring Leva-Fro AS Levanger Fritidspark AS Innherred Interkommunale Legevakt IKS 2. Det delegeres til kontrollutvalget å gjøre endringer i - eller rullering av planen i planperioden Kontrollutvalgets behandling Forslag i møtet Ingen Forslag til innstilling til kommunestyret i møte 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll , med følgende prioriering: Prioritering Selskap Gjennomføring 1 Leva-Fro AS Innherred Interkommunale 2 Legevakt IKS 3 Levanger Fritidspark AS 2. Det delegeres til kontrollutvalget å gjøre endringer i - eller rullering av planen i planperioden Avstemming Enstemmig Endelig vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det fremlagte forslag til plan for selskapskontroll for perioden Forslaget til plan for selskapskontroll for perioden oversendes kommunestyret for videre behandling. Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll , med følgende prioriering: Prioritering Selskap Gjennomføring 1 Leva-Fro AS Innherred Interkommunale 2 Legevakt IKS 3 Levanger Fritidspark AS 2. Det delegeres til kontrollutvalget å gjøre endringer i - eller rullering av planen i planperioden Vedlegg Forslag til Plan for selskapskontroll , utarbeidet av KomRev Trøndelag IKS Andre saksdokumenter ikke vedlagt 1. Kontrollutvalgets sak 8/12

68 2. Kontrollutvalgets sak 27/11 3. Plan for selskapskontroll Kommuneloven 5. Forskrift om kontrollutvalg Saksopplysninger Kontrollutvalget ba revisor inngangsette arbeidet med å utarbeide plan for selskapskontroll for perioden den , sak 27/11. Kontrollutvalget ba samtidig om at forslag ble lagt fram for behandling i kontrollutvalget i løpet av 1. halvår Kontrollutvalget ga revisor innspill om innholdet i planen den , sak 8/12. Ut fra en generell betraktning kan det enkelte selskapets betydning for eier kan variere stort. Enkelte selskaper leverer samfunnskritiske tjenester til innbyggerne og andre leverer tjenester som betydning for kommunens egen drift. En har også sett eksempler på selskaper hvor økonomien i selskapet har vært så dårlig at ny kapital har vært nødvendig for fortsatt drift. Det er mange momenter å vurdere her. Kommunelovens 77, 5. ledd gir kontrollutvalget ansvaret for gjennomføring av selskapskontroll. Formålet med selskapskontroll er å vurdere om den som utøver kommunens eierskap gjør dette i samsvar med aktuelle lover, og forvalter kommunens eierinteresser slik det er uttrykt i kommunale vedtak og forutsetninger. Forskrift om kontrollutvalg 13 angir kontrollutvalget pålegg om at det skal utarbeides plan for selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret senest året etter kommunevalget. Kommunelovens 80 angir hvem som kan gjøres til gjenstand for selskapskontroll. Prioritering av selskap til kontroll gjøres etter fastlagte kriterier, som kan være Selskap som er heleid av kommunen Selskap som peker seg ut pga. tidligere kontroller og annen risikokunnskap om selskapet Selskap som leverer virksomhetskritiske tjenester til kommunen Selskap som gir et direkte tjenestetilbud til kommunens innbyggere Selskap som har et samfunnsmessig ansvar Selskap der kommunen har betydelige eierinteresser i antall aksjer eller en vesentlig og stor økonomisk del av aksjekapitalen Følgende typer selskap som kan kontrolleres Aksjeselskap der kommunen selv, eller sammen med andre kommuner / fylkeskommuner, statlige, eller private, eier alle aksjene Samvirkeforetak hvor kommunen er medeier Interkommunale selskap opprettet etter lov om interkommunale selskap Revisor har utarbeidet forslag til plan for selskapskontroll , se vedlegg. Oversikt over kommunens eierinteresser i selskaper gis i vedlegget til revisors planforslag. Revisor foreslår at følgende selskaper gjøres til gjenstand for selskapskontroll: Side 68 av 76

69 Selskap Balanseført Kommunens Øvrige verdi eierandel aksjonærer Leva-Fro AS % Frosta kommune Levanger Fritidspark AS % Innherred Interkommunale Legevakt IKS 39,5% Inderøy, Frosta, Verdal Det legges opp til at eierskapskontrollene gjennomføres av KomRev Trøndelag IKS. Eierskapskontroll er for øvrig inkludert ved kommunens overføring til KomRev Trøndelag IKS. Revisor oppgir at det er avsatt 200 timer for Levanger kommune løpet av planperioden. Hvis flere kommuner vedtar selskapskontroll i de samme selskapene, vil kommunen kunne få levert flere prosjekter. Vurdering Det er kommunestyret som gjør det endelige vedtak mht. prioritering av hvilke selskaper det skal utføres kontroll i. Kontrollutvalget bør imidlertid foreta en prioritering før saken oversendes kommunestyret. Det ansees som hensiktsmessig at blir lagt vekt på vesentlighets og risikovurderinger ved prioriteringene av selskapskontroll. Det bør tas høyde for at det vil kunne oppstå endringer i kommunens eierinteresser i selskaper i løpet av planperioden. Det anbefales derfor at kommunestyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer og omprioriteringer i planen i perioden Side 69 av 76

70 Levanger kommune Sakspapir Rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon vedrørende spesialundervisning Saksbehandler: E-post: Tlf.: Paul Stenstuen, KomSek Trøndelag IKS Side 70 av 76 Arkivref: 2012/366 - /033 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Kontrollutvalget /12 Levanger kommunestyre /12 Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret 1. Kommunestyret tar rapporten til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp rapportens konklusjoner og anbefalinger. Vedlegg: 1 Spesialundervisning Levanger kommune, KomRev Trøndelag IKS Kontrollutvalgets vedtak Kontrollutvalget slutter seg til rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon Spesialundervisning Levanger kommune SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollutvalget slutter seg til rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon Spesialundervisning Levanger kommune Saksbehandlers forslag til innstilling til kommunestyret 1. Kommunestyret tar rapporten til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp rapportens konklusjoner og anbefalinger. Kontrollutvalgets behandling Forslag i møtet Ingen Avstemming Enstemmig Endelig vedtak Kontrollutvalget slutter seg til rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon Spesialundervisning Levanger kommune Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret 1. Kommunestyret tar rapporten til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp rapportens konklusjoner og anbefalinger.

71 Vedlegg Spesialundervisning Levanger kommune, KomRev Trøndelag IKS Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Ikke trykte vedlegg 1. Kontrollutvalget sak 20/11 2. Kontrollutvalgets sak 28/10 3. Kommunestyrets sak 33/10 - Tertialrapport 1. tertial - Levanger kommune 4. Formannskapets sak 81/10 - Oversendelsesforslag fra kommunestyret - stilling i PPT 5. Kommunestyrets sak 58/10 - Tertialrapport 2. tertial - Levanger kommune 6. Kontrollutvalgets sak 022/09 7. Kommunestyrets sak 059/08 8. Kommunestyrets sak 008/08 9. RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon 10. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner 11. Forskrift om kontrollutvalg 12. Kommuneloven Saksopplysninger Kommunestyre behandlet plan for forvaltningsrevisjon i møte den under sak 16/08. Etter en diskusjon knyttet til en eventuell opprioritering av prosjektet Tilpasset opplæring, spesialundervisning med PPT tilføyd, gjorde kommunestyret slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar Plan for gjennom føring av forvaltningsrevisjonsprosjekt med følgende tillegg: I prosjekt Tilpasset opplæring, spesialundervisning tilføyes PPT. 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å foreta eventuelle rulleringer og endringer av planen innenfor planperioden. Kontrollutvalget ba revisor igangsette prosjektet vedrørende tilpasset opplæring og spesialundervisning i møte den , sak 28/10. Kontrollutvalget sluttet seg til revisors forslag til prosjektplan i møte den , sak 20/11. Revisor har gjennomført prosjektet og har levert sin prosjektrapport, se vedlegg. Forvaltningsrevisjonen har følgende problemstillinger: Kartlegge utvikling og omfang av spesialundervisningen i Levanger kommune og sammenlikne med andre kommuner. Hva er gjort for å sikre at det tilbys spesialundervisning i henhold til opplæringslovens krav? Gjennomføres saksbehandling og dokumentasjon i henhold til opplæringslovens krav? Revisor har følgende hovedinntrykk etter gjennomgangen: Levanger kommune har høyt omfang av spesialundervisning sammenlignet med landsgjennomsnittet. Omfanget av spesialundervisning har økt de senere årene. Det gjelder både andel barn som får spesialundervisning samt andelen lærertimer som brukes. Levanger kommune har fokus på at det er en høy andel elever som får spesialundervisning, at det er ventelister og lang saksbehandlingstid, samtidig som kommunen har en målsetting om tidlig innsats. Side 71 av 76

72 Det er utarbeidet gjennomgående prosedyrer og retningslinjer for tildeling av spesialundervisning i Levanger kommune. Det er utarbeidet maler for arbeidet med spesialundervisning i kommunen, og malene er stort sett i bruk. Det er generelt god kompetanse i skolene i Levanger. PPT mener at de har for lite ressurser for å tilfredsstille kravene til kortere ventetid. Ventetiden i PPT er for lang. Dette medfører ineffektivitet i hele systemet. Skolene legger til rette og prøver ut tiltak innenfor den ordinære opplæringen både før henvisning til PPT og mens eleven venter på utredning av PPT. Vedtakene om spesialundervisning er i tråd med sakkyndig tilråding fra PPT Saksbehandlingstiden i kommunen, etter at PPT har utarbeidet sakkyndig vurdering, er i flere tilfeller for lang. Revisor opplyser videre at inntrykket etter en gjennomgang av søknader om spesialundervisning er at Levanger kommune i hovedsak gjennomfører saksbehandling i tråd med opplæringslovens krav og interne retningslinjer. Revisor anbefaler at kommunens egne maler for enkeltvedtak tas i bruk av alle enhetsledere slik at dette blir en standard som ivaretar kravene til innhold i henhold til gjeldende retningslinjer. Kommunen bør også ha fokus på kortere saksbehandlingstid hos enhetslederne etter at sakkyndig vurdering er gjennomført. Rapporten har vært på høring hos administrasjonssjefen. Det vises ellers til rapporten i sin helhet. Vurdering Rapporten synes å besvare kontrollutvalgets problemstillinger på en god måte. Rapporten synes videre å dokumentere at kommunen har et forbedringspotensial innenfor området. Det anbefales at kontrollutvalget slutter seg til rapporten og oversender den til kommunestyret for videre behandling. Side 72 av 76

73 FO 12/12 Spørsmål fra Per Anker Johansen (DNA) - Økt trafikk på kommunale veger som følge av boligbyggingen i Kjønstadfeltet Side 73 av 76

74 FO 13/12 Interpellasjon fra Jostein Trøite (SV) - Konflikt ang oppsetting av gravstøtter Side 74 av 76

75 FO 14/12 Interpellasjon fra Hanne Ihler Toldnes (SV) - Levanger som skatteparadisfri sone Side 75 av 76