Kulturfabrikken Sortland

Transkript

1 Kulturfabrikken Sortland Skisseprosjekt desember 2008 LPO arkitekter A.L.Høyer Norconsult AS NEAS Brannconsult AS Kulturhusplan AS Bygganalyse

2 Innhold Introduksjon/idé s. 3 Situasjon s. 3 Organisering og utforming s. 4 Materialer s. 6 Fasader Interiør Utomhus Tegninger Situasjonsplan s. 7 Planer s Programplan s. 12 Snitt s Perspektiv sommer s. 15 Fasader s Perspektiv vinter s. 18 Scenarier Kulturuka s. 19 Utdanning s. 20 Kongress s. 21 Arealer s Kostnader s. 24 Henvisninger s. 25 Skisseprosjekt Kulturfabrikken Sortland, LPO arkitekter, desember

3 Introduksjon/idé Situasjon Sortland, sentralt ved sundet. Hurtigruta, regionsenter og lange handelstradisjoner. Møteplass i Vesterålen. Blåbyen. Store endringer fra fi ske og småbruk til administrasjon og handelssenter. Stor og bred kulturaktivitet spredt på mange plasser med ulik kvalitet for øving og fremføring. Drømmen om en ny og samlende arena. Som mange i kulturlivet uttrykker det med en parallell til idretten: vi er lei av å spille på grusbane. Fiskeforedlingen skal over i nye lokaler og den nye møteplassen Kulturfabrikken kan overta Hermetikken. Huset skal være inviterende, inspirerende og levende. En møteplass for inspirasjon og gode opplevelser. Være med på å aktivisere sentrum og sjøfronten. Et hus med høy arkitektonisk kvalitet kombinert med realiserbare gode løsninger. Bygningen skal forholde seg til, og bruke deler av den gamle fabrikken. Historien. Den skal være med på å skape en helt ny situasjon og sammen med hotellet utvide Sortland sentrum. Skape nye forbindelser og nye byrom. Ivareta etablerte siktlinjer og byakser. Bygningens indre er organisert rundt et torg, et fellesrom, der alle hovedfunksjonene tar del. Når man stiger inn i dette rommet oppdager man Kulturfabrikken. Møteplassen skal trekke linjer på tvers og ha innganger og visuelle forbindelser til alle sider av kvartalet. Åpne fabrikken mot den nye plassen. Valget av Hermetikken som arena for kulturlivet vil være med på å styrke Strandgata som byens hovedakse. Utviklingen til miljøprioritert gate får en naturlig forlengelse ned til den nye plassen. Tomta har alltid vært sentral og tett knyttet mot bryggene og aktiviteten der. Havnepromenaden langs bryggene kommer direkte inn på torget og møter Kulturfabrikken og hotellet - som sammen med Kvit- og Rødbrygga formidler historien med det nye. Fra nord kommer gangforbindelsen fra Hurtigruta mellom hotellet og Kulturfabrikken. Hotellet vil demme opp for trekken fra nord gjennom sundet, og bygningen er trukket inn mot Kulturfabrikken slik at det danner en port mot Kulturplassen. Her skal det legges til rette for gjennomkjøring i begge retninger men samtidig kunne stenges når det er stor aktivitet på Kulturplassen. Kjøpesenterets parkeringsplasser beholdes og vil kunne være plasser til kulturhuset utenom senterets åpningstider. Ny rundkjøring foreslås i Strandgata slik at trafi kken fra parkeringen og vareleveringen til kjøpesenteret i størst mulig grad kan ledes den veien og ikke over plassen. Det er innganger direkte fra Strandgata og fra Gamle Havnevei mot det bevaringsverdige trehusmiljøet på vestsiden. Hovedinngangen er fra plassen. Varelevering og innlasting til kultursalene vil foregå gjennom en stor port mot parkeringsarealet i nord. 3

4 Organisering og utforming I første fase av skisseprosjektarbeidet ble det gjennomført studier av muligheten for å etablere hele programarealet i de eksisterende fabrikkbygningene. Dette viste seg vanskelig både i forhold til funksjonskrav til de enkelte rom, og til en rasjonell og driftsvennlig organisering av funksjonene. På bakgrunn av disse studiene og utførte registreringer og tilstandsvurdering av eksisterende bygningsmasse, jfr rapport av , ble det foreslått å rive tre av bygningene. Bygning 1 og 3 beholdes sammen med de to nyeste, Kunnskapsparken og utleiebygningen mot Gamle Havnegate. Det har også vært en prosjekteringsforutsetning at det ikke skal disponeres areal i de to sistnevnte bygningene til programfunksjoner. Med disse forutsetningene har vi gjennomført fl ere programskisser med hovedvekt på å etablere god organisering av de ulike enhetene som skal inn i huset rundt fellesarealet, møteplassen, kombinert med arealeffektivitet og rasjonell drift. Bygningen er utformet med tre hovedvolum i tre etasjer der mellomrommet danner vestibylen - møteplassen, et høyt rom som knytter aktivitetene sammen. Alle hovedfunksjonene kan annonsere seg ut mot fellesarealet og har kontakt med vestibylen. Rett inn fra hovedinngangen ligger kafé, kiosk og informasjon. Biblioteket er organisert over to plan henvendt ut mot torget og med egen inngang fra Strandgata. Kinoen ligger i samme volum med inngang fra fellesarealet og mulighet for tømming av siste forestilling rett ut slik at dette ikke berører drift og stegning av vestibylen. Kinoen har fast amfi med god radavstand og høy komfort i stolene. Antall plasser er 130 stk. Storsalen og blåsalen ligger samlet inn mot den gamle fl øyen og Kunnskapsparken. Publikum kan gå inn i salene via sluser fra vestibylen. Storsalen har også utgang direkte fra den øvre delen av tribunen til galleri i 2. etasje i vestibylen med eget pauseareal. Salene har god kontakt til baksceneareal, verksted, garderober og lager. I storsalen er det fl eksibelt amfi med 312 plasser og fast amfi med 128 plasser, til sammen 440 stoler med god kvalitet. I tillegg er det mulig å plassere løse stoler foran 1. rad, dette gir tilsammen 450 plasser. Ved fl attgulvsarrangement og amfi et inntrukket, er det en fast trapp som forbinder galleriet med hovedgulvet. I 1. etasje under Kunnsakpsparken er det etablert rom for de store øvings-og aktivitetsrommene organisert slik at musikkafé/klubbscene sammen med andre areal for ungdommen ligger samlet på hjørnet mot Gamle Havnevei. Området kan nås lett fra vestibylen men har også direkte inngang fra gata. Museet og areal for utstilling/galleri ligger mot Gamle Havnevei med et fellesareal i front.dette arealet kan være del av vestibylen, brukes til temporære utstillinger, lukkede arrangementer eller areal for servering. Egen inngang fra gata knytter arealet mot det bevaringsområdet i vest. Andre aktivitetsrom og kulturverksteder til kulturskole, voksenopplæring og eldresenterer er lokalisert i 2. etasje Hotell over museumsdelen. Kulturskolen henvender seg til vestibylen i plan 3 med resepsjon og grupperom langs veggen mot storsalen. På samme plan er det samlet areal til kontor og administrasjon for kulturskolen, voksenopplæringen, eldresenteret og Kulturfabrikkens egne. Biblioteket er plassert i fonden av Strandgata, med fasade og inngang godt synlig mot denne. Biblioteket går over to plan, og kan også ha mulighet til å ekspandere opp i plan 3. I 1. etasje ligger informasjonskranke som knutepunkt mot fellesarealer. Der er det også areal for barn, tidsskrifter og medieavdeling. I 2. etasje er det plass for utlån for voksne, ungdomsavdeling, lokalsamling og studieplasser. Kunnskapsparken Storsal Blåsal Kulturskole/ museum Stedet Kino Bibliotek Parkering Skibsgården 4

5 Øvrig areal for utleie eller senere utvidelse. Skisseprosjektet har illustrert ca 100 m2 areal i 1. etasje og samlet ca 950 m2 i 3. og 4. etasje over biblioteket som kan leies ut. Dette kan også være utvidelsesareal for aktiviteter knyttet til huset. Utformingen av en mulig 4. etasje vil, dersom den ligger helt inn til eksisterende næringsbygg, gi økte snølastforutsetninger for dette bygget. Arealet kan enten begrenses noe, eller det må gjøres tiltak på eksisterende tak. Realistisk areal uten tiltak på nabobygg er ca 800 m2. Kostnader for dette arealet er ikke medregnet i sum for Kulturfabrikken. Sambruk med hotellet. Kulturfabrikkens saler skal kunne benyttes av det nye hotellet. Dette vil være til konferanser, utstillinger, banketter med mer. Salene og hovedinngangen ligger nær hotellets inngang med kort vei over plassen. Varer, mat etc kan leveres via baksceneareal. Området i bakscenearealet med grønt rom og sidescene har direkte inngang mot hotellet, og arealet kan benyttes som mottak/registrering - eller eventuelt pauseareal i de situasjoner hvor det ikke kreves skjermet bakscene for underholdning/artister. Det er prosjektert eget anretningskjøkken, og det er lagt opp til serveringsmulighet inne i både storsalen og blåsalen. I vestibyleområdet er det fl ere muligheter for ekstra pauseservering. En langvegg i begge saler er holdt ren for elementer for å kunne brukes som bakvegg i konferansesituasjon med publikum på tvers. C A B C D E F Vestibyle Storsal Blåsal Kino Bibliotek Kaffebar/kiosk B F D E A 5

6 Materialer Fasader Vi skal beholde deler av den gamle fabrikken. Bygningene som blir stående er fra ulike epoker og har gjennom fl ere utbyggingstrinn tilpasset seg hverandre i materialbruk og uttrykk. De gamle trebygningene er borte og hovedmaterialet er mur med pussede fl ater i en lys oker farge. Vi har vurdert to måter å tilnærme oss dette eksisterende miljøet med de nye fasadene. Et forslag er å ta opp hovedmaterialet fra det gamle, og bygge fasadene i mur, tegl eller bearbeidet tegl. Dette ville gi et helhetlig uttrykk, men samtidig ikke forklare eller vise den nye funksjonen tydelig. Det nye, som skal endre funksjonen fra fi skeforedling til kulturfabrikk, kommer frem i fasaden på alle sider av kvartalet og vi ønsker å gi den nye delen et klart uttrykk som signaliserer den nye funksjonen ut til omgivelsene. Det skal være store åpninger/vinduer som slipper nødvendig lys inn, men som også gir liv til gatene rundt på kveldstid og ikke minst store deler av dagen i den mørke årstiden. Vi vil at Kulturfabrikken skal signalisere sin funksjon hele døgnet året igjennom. Vi foreslår å etablere et rammeverk som går igjen i alle fasadene med et system av ulike typer glass. Transparent der lyset skal inn, og tett, foredlet med for eksempel sandblåsing, silketrykk eller farge og med mulighet for å sette lys på fl aten fra innsiden der det opptrer som kledning. Huset skal være utadvendt, inviterende og ønske folk velkommen, som en lanterne eller lykt. På fasadene disponert til utleie og tekniske rom er det tenkt en kledning med metallplater, montert i et system som vil gi variasjon i lys skyggeeffekter. Farger/Blåbyen Vi foreslår at vi i neste fase drøfter muligheten for å gjøre de eksisterende fasadene blå. De gamle murfl atene pusses opp og fargesettes. Kulturfabrikken vil da stå forankret i byen i en ramme av blått, samtidig som den kan ta opp i seg de varme komplementærfagene fra Sortland- paletten i de andre og nye fl atene. Et markant blått parti på fasaden over hovedinngangen markerer Blåbyens Kulturfabrikk mot den nye forplassen og vannet. Interiør Interiøret i huset skal veksle mellom røffe miljøer for verksteder, aktivitetsrom til store saler. Vestibylen skal gi en atmosfære av forventning og være møteplassen som alle kommer til, og fellesrommet som Kulturfabrikkens avdelinger har et forhold til. Vi vil gi rommene overfl ater, farger og materialer etter en optimalisering av idé, funksjonalitet og kostnader for hele huset. Uttrykket skal være varmt og inviterende i fellesarealer og bruksrom. Gulvet i vestibylen skal sees i sammenheng med materialene utenfor. Det kan være et grovt tregulv med assosiasjoner til dekk og kai, eller det kan være et bearbeidet gulv i lokalt steinmateriale. Biblioteket er lyst med god akustisk demping og arealene vil fremstå som del av fellesområdet. Salene har tregulv og farger /overfl ater som åpner for stor variasjon i bruk. Kinorommet er kraftig dempet med tepper på gulvet og god komfort i stolene. Strandgata mot Hermetikken Papirbredden Drammen LPO Uteområdene Behandling av uteområdene skal prosjekteres videre i samarbeid med kommunen og hotellet. Det er lagt til rette for åpne plasser og lune sydvendte steder ved inngangene. Materialbruk tilpasses tilstøtende områder. Arendal kulturhus LPO 6

7 7 Kulturfabrikken Sortland - Situasjonplan

8 8 Kulturfabrikken Sortland - Plan 1 - mål 1:250

9 9 Kulturfabrikken Sortland - Plan 2 - mål 1:250

10 10 Kulturfabrikken Sortland - Plan 3 - mål 1:250

11 11 Kulturfabrikken Sortland - Plan 4 - mål 1:250

12 C A B C D E F Vestibyle Storsal Blåsal Kino Bibliotek Kaffebar/kiosk B F D E A Kulturfabrikken Sortland - Programplan 12

13 13 Kulturfabrikken Sortland - Snitt - mål 1:250

14 14 Kulturfabrikken Sortland - Snitt - mål 1:250

15 15 Kulturfabrikken Sortland - perspektiv sommer

16 16 Kulturfabrikken Sortland - Fasader - mål 1:250

17 17 Kulturfabrikken Sortland - Fasader - mål 1:250

18 18 Kulturfabrikken Sortland - perspektiv vinter

19 19 Kulturfabrikken Sortland - scenarie Kulturuka

20 20 Kulturfabrikken Sortland - scenarie undervisning

21 21 Kulturfabrikken Sortland - scenarie kongress

22 Kulturfabrikken Sortland, nettoarealer Lokale Nettoareal program Nettoareal program, justert Nettoareal prosjekt Arealer Programarealer med beregning av prosjektert areal. I forbindelse med gjennomganger med brukere og prosjektgruppen, er intensjonene fra programdokumentet om stor grad av sambruk av areal mellom de ulike avdelingene ført videre. Alle brukergruppene har vært positive til denne forutsetningen. Det er lagt vekt på at disponering av areal og løsningen for etasjeplanene skal vise tilnærmet programareal for de ulike rommene. Utvidelsesmulighet. Det er prosjektert areal i 1.etasje (mot hotellet) og i 3.og 4. etasje (over biblioteket) som enten kan vurderes som utvidelsesmulighet for funksjoner knyttet til Kulturfabrikken, eller benyttes som utleieareal med mulighet for bidrag til driften av huset. Kostnader for å bygge dette arealet er ikke tatt med i summen for Kulturfabrikken, men satt opp som egen sum. Reduksjon. Vi vurderer det som mulig å redusere totalarealet noe uten at hovedintensjonen og disponeringen blir dårligere, men det er vanskelig å gjennomføre dette uten å redusere noe på programarealene. Kommentarer til arealtabell Kommentarer til avvik fra programareal er merket i tabellen. Rom 1.4 Bykontoret. Areal er slått sammen med Rom 2.2 Info-torg. Med infotorgets sentrale plassering ansees dette som mulig. Foto- og dokumentarkiv innarbeides i museets areal, og løses ved sambruk med magasin- og utstillingsareal. Rom 3.1 Musikkkafé, er noe mindre enn programmert. Med rommets sentrale plassering i den eksisterende delen på bakkeplan og sambrukseffekten med tilstøtende rom vurderes dette som mulig. Rom 3.12 Grupperom Kulturskole er noe større enn programmert. Arealet blir større på grunn av disponeringen av gruppens areal, men har stort potensiale til sambruk med annen aktivitet. Rom for Kontor og personalrom til 3.32 omfatter programmert areal, men må planløses i detalj i samarbeid med brukerne i neste fase. Rom 4.13 Anretningskjøkken er etter vurderinger av sambruk med hotellet for banketter med mer lagt inn med 16 m2. Det er prosjektert inn areal til toaletter, garderober og minikjøkken. Det lagt inn nødvendig omfang og plassering av tekniske rom i samarbeid med øvrige rådgivere. Arealene kan mulig reduseres noe under detaljprosjekteringen avhengig av valgte tekniske løsninger. Prosjekterte tekniske rom vil også kunne dekke opp arealet disponert til utleie/utvidelse. 1. Fellesarealer vestibyle, garderobe, kafé 1.0 Vestibyle/kulturtorg Galleri/utstillingslokale Publikumsgarderobe/toalett/stellerom Bykontoret * 1.5 Arkiv/lager Renholdssentral Søppelrom Sum Andre aktuelle utleiearealer 1.13 Kaffebar/kiosk Kjøkken 50 Sum Sum totalt fellesarealer med galleri og kaffebar Utleie museum 1.9 Utstilling museum Kontor Arkiv Magasin Sum Sum totalt fellesarealer med museum Bibliotek og offentlig informasjon 2.1 Knutepunkt, skranker Info-torg * 2.3 Barneavdeling Ungdomsavdeling Utlån voksne Musikk Tidsskrift/aviser Lokalsamling Lesesal og studierom Magasin/arkiv Kontor Sum bibliotek og offentlig informasjon

23 3.0 Øvings- og aktivitetsrom, kulturverksteder, personalrom 3.1 Musikkafé/klubb * 3.2 Aktivitet 1/frivillig/senior Aktivitet 2/dans Aktivitet 3 og 4/møter/øvinger Samspillsrom, distriktsmusikere/kulturskole Garderobe/dusj Dramarom Lager/arkiv Sum større øvings- og aktivitetsrom * 3.9 Kunst/tekstilverksted Tre/metallverksted Lager verksteder Gruppperom 1-6, Kulturskole Grupperom 7, trommerom Kulturskole Musikkverksteder Lydstudio Multimediaverksted Aktivitetsrom Ungdom Internettcafé Kostymelager Utstyr friluftsliv Sum større øvings- og aktivitetsrom Kontor og personalrom 3.22 Administrasjon kulturarena og bibliotek Kulturskole Frivillighetssentral Eldresenter Møte/arbeidsrom Voksenopplæring Prosjektarbeidsplasser Garderober Kjøkken Kopi Instrument og notearkiv Sum kontor og personalrom * 4.0 Kultursaler og kinosal, støttearealer 4.1 Storsal/scene Sidescene Skuespiller- og teknikergarderober "Grønt rom" Sceneverksted Lager Flygelgarasje Teknikerrom Maskinrom Blåboks Kino Teknisk rom Anretning * Sum kultursaler og kinosal, støttearealer Sammendrag: Sum totalt fellesarealer med galleri og kaffebar Sum museum Sum bibliotek og offentlig informasjon Sum øvings- og aktivitetsrom, kulturverksteder, personalrom Sum kultursaler og kinosal, støttearealer Sum nettoareal Sum bruttoareal 6293 Kulturfabrikken Sortland, bruttoarealer 1. etasje 2. etasje 3. etasje 4. etasje Sum Bygg Storsal/blåboks Vestibyle/fellesareal Bibliotek Museum Kino Kulturdel Tekniske rom Sum Sum øvings- og aktivitetsrom, kulturverksteder, personalro Utleie

24 Kostnader Kostnader er kalkulert på grunnlag av tegningene slik de foreligger til skisseprosjektet. Forutsetninger: Grunnarbeider: det anbefales å gjennomføre grunnundersøkelser i neste fase. Vi har medtatt peling av nybygg til 12 m. Bæresystem er medtatt etter prinsippavklaringer med RIB. Kinosalen er kalkulert med fast amfi og 130 plasser. Storsalen er kalkulert med fl eksibelt skyveamfi og noen rader på fast amfi med tilsammen 440 plasser. (Med løse stoler foran 1. rad tilsammen 450 plasser) Det er medtatt 2 stk nye heiser. Kunstnerisk utsmykking er medtatt med 0.75 % av huskostnad. Utomhusarbeider er medtatt med 2,5 millioner. Byggherrens administrasjon utover prosjektleder og byggeleder er ikke medtatt. Marginer og reserver er redusert noe til (6+9) 15 %. Det er ikke tatt med verdier av eksisterende bygningsmasse og tomt. Det er ikke medtatt eget skyveamfi i Blåsalen, men det kan i detaljprosjekteringen vurderes å utforme skyveamfi et i Storsalen slik at deler av amfi et kan benyttes i Blåsalen. Prosjektet er kalkulert på to-siffernivå til en entreprisekostnad på kr Dette er inkludert generelle og spesielle kostnader, samt sceneteknisk utstyr. Med fi nanskostnader, marginer og reserver er prosjektbudsjettet satt til kr Kostnader til sceneteknisk utrustning er utført av Kulturhusplan v/ Rune Håndlykken. 24

25 Henvisninger Underliggende notater/rapporter dato Tegninger RIB Brann Vvs Teknisk beskrivelse RIB Vvs El Brann Akustikk Sceneteknikk Notat RIB 1. Påbygg/tilbygg og fundament Notat RIB - 2 Grunnundersøkelser forslag Tilstandsvurdering Vurdering av eks. bygninger Bygganalyse as Presentasjon 1 Arkitekt Hermetikken Presentasjon 2 Arkitekt Hermetikken Sceneteknikk 1 Kapasiteter,kvaliteter,grensesnitt Kulturhusplan DA Kostnadskalkyle 1 Foreløpig pr. dato Bygganalyse as. Kostnadskalkyle 2 Skisseprosjekt