Ullensvang herad. Møteinnkalling Formannskapet

Transkript

1 Ullensvang herad Møteinnkalling Formannskapet Møtedato: Møtestad: Heradshuset i Kinsarvik Møtetid: ca. Kl. 08:30 NB! Møtestart etter adm.utvalet kl ORIENTERING OM MØTET Frå bustadgruppa kjem Kjellrun Tveisme og Magne Eivind Moe og orienterar om meldingssak: Notat om låneopptak Frå IKT kjem Geir Petter Larsen og orienterar om nytt telefonisystem på heradshuset FORFALL OG ANNA INFORMASJON Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf slik at varamedlem kan kallast inn. Varamedlemer møter etter nærare innkalling. Dokument som ikkje er tilsende, kan du få kopi av på heradshuset. Dokument som ikkje er offentlege, vil berre verta sende til dei faste medlemene. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. vert innkalla Parti Valter Osmo KRF Ivar Tveito Eidnes V Sakliste Sak nr. Saktittel 055/14 Godkjenning av møtebok /14 Delegerte saker 057/14 Meldingar og orienteringar frå rådmannen 058/14 Søknad om fritak frå politiske verv i Ullensvang herad 059/14 Vedtekter for skulefritidsordninga i Ullensvang, revisjon 060/14 VA prosjekt Grytingsvegen - Bygging og finansiering av tiltak 061/14 Gunnvor og Sigurd Rateigs legat /14 Ullensvang skule- og ungdomslegat 2014 Ullensvang herad Solfrid Borge Ordførar Side 1 av1

2 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Formannskapet /14 LOST Avgjerd av: Formannskapet Saksansv.: Linn Merete Østerbø Arkiv: nr- Objekt: Utv/sak J.post id. 14/9998 Arkivsaknr 14/ GODKJENNING AV MØTEBOK Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik ho ligg føre.

3 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Formannskapet /14 LOST Avgjerd av: Saksansv.: Linn Merete Østerbø Arkiv: nr- Utv/sak J.post id. 14/9996 Arkivsaknr 14/ DELEGERTE SAKER afsk. 017/14: Hardanger og voss museum v/agatunet søknad om utvida skjenkeløyve i høve konsertar og arrangement i peroden VEDTAK: Hardanger og Voss museum v/agatunet får løyve til å utvida gjeldande skjenkeløyve til å gjelda på Hardanger folkemuseum på Utne i samband med lukka lag, konsertar/pubkveldar fylgjande datoar; Stad: Kafeen på loftet Sundag Arrangement Diktardagen Fredag Konsert Frank Rolland og Åse Teigland Fredag Konsert Jo Asgeir og Ingunn Sætre Lie Onsdag Arrangement mellomalderseminar Fredag Konsert Hazelius og Hedin Fredag Konsert Knut Buen Stad: Tveismestova Torsdag Lukka lag Fredag Lukka lag Fredag Lukka lag Skjenketider: Fredagar kl Torsdagar kl Onsdagar kl Sundagar kl Stadfortredar: Frank Rolland. Løyver er gjeve med heimel i alkohollova 4.2.6

4 afsk. 018/14: Søknad om utvida skjenkeløyve for Utne hotelldrift AS VEDTAK: Leiar for helse- og velferd innvilgar søknad om utvida skjenkeløyve: Utne hotelldrift AS får utvida gjeldande skjenkeløyve til å gjelda lukka lag. Stad: Hauso samfunnshus Dato: Skjenking av alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2, øl og vin. Skjenketida: kl Antal gjester 150. Skjenkestyrar er Kjetil Widding. Vedtaket er heimla etter alkohollova afsk. 019/14: Søknad om skjenkeløyve til Mathuset Grimo i høve epledans VEDTAK: Leiar for helse og velferd finn å kunna gje eit einskild løyve til skjenking av alkoholhaldig drikk med heimel i lov om alkohol 1-6. Dette einskilde skjenkeløyve kan nyttast såleis: Stad: Grimo Handelslag med 250 m2 uteområde Tidspunkt: Løyvesøkjar: Grimo Handelslag Skjenkestyrar: Mathuset Grimo as v/stein Hauge Aarekol Løyve gjeld: Øl og vin Tidsrom for skjenking: Gebyr å betala: 600,- Aldersgrensa er sett til: 18 år Det må vere ekstra merksemd kring tryggleik ved skjenking nær sjø, og minner om at alkohol ikkje må nytast utanfor innvilga skjenkeområde. afsk. 020/14: Einskild skjenkeløyve til Mathuset Grimo i høve pubkveld og dans VEDTAK: Leiar for helse og velferd finn å kunna gje eit einskild løyve til skjenking av alkoholhaldig drikk med heimel i lov om alkohol 1-6. Dette einskilde skjenkeløyve kan nyttast såleis: Stad: Grimo Handelslag med 250 m2 uteområde Tidspunkt: Løyvesøkjar: Grimo Handelslag Skjenkestyrar: Mathuset Grimo as v/stein Hauge Aarekol Løyve gjeld: Øl og vin Tidsrom for skjenking: Gebyr å betala: 600,- Aldersgrensa er sett til: 18 år Det må vere ekstra merksemd kring tryggleik ved skjenking nær sjø, og minner om at alkohol ikkje må nytast utanfor innvilga skjenkeområde.

5 Ikkje offentleg ffsk. 012/14: Bustadtilskot til tilpassing 2014 Ikkje offentleg ffsk. 013/14: Startlån og bustadtilskot 2014 Ikkje offentleg ffsk. 014/14: Fylgjekort Ikkje offentleg ffsk. 016/14: Parkeringskort forflytningshemma Ikkje offentleg ffsk. 017/14: Parkeringskort forflytningshemma Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering slik dei ligg føre.

6 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Formannskapet /14 LOST Avgjerd av: Formannskapet Saksansv.: Linn Merete Østerbø Arkiv: nr- Utv/sak J.post id. 14/9997 Arkivsaknr 14/ MELDINGAR OG ORIENTERINGAR FRÅ RÅDMANNEN Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 14/7771 U Nasjonalbiblioteket Retur av underskriven avtale om overtaking av Widerøe flyfotografi med tilhøyrande positivkopiar 2 14/8188 I Inn på tunet Nytt frå Inn på tunet - juli - august /8337 X Referat frå møte i arbeidsmiljøutvalet (AMU) /8827 I KS Bedrift Høyringsuttale - Ny felles parkeringsregulering 5 14/9106 U AMU, Arbeidsplassar, Einingsleiarar 6 14/9334 I Bygdeboknemnda v/erlend Trones 7 14/9134 I Hordaland fylkeskommune 8 14/9884 X Fellestenestene - Formannskapet Oppfølging av samarbeidsavtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv, oversyn over sjukefråvær i heradet i 2. kvartal 2014 m.v. Møtebok for Bygdeboknemnda Ullensvang herad - tildeling av tilskot til lokale kulturbygg 2014, anleggsnr Kinsarvikhallen Melding om lokale lønsforhandlingar i 2014 i medhald av kapittel og kapittel 5.2 i Hovudtariffavtalen 9 14/9910 I Hardangerrådet IKS Uttale PREMISS:KULTUR 10 14/9912 N Rådmann - Hedvig Notat vedk låneopptak i

7 Moe Øren samband med bruk av tilskot kr ,- frå Bustadetablering i distrikta til renovering/oppgradering av kommunale utleigebustader Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Meldingane vert tekne til orientering slik dei ligg føre.

8

9

10 Inn på tunet i Indre Hardanger INFOBREV juli - august 2014 Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til jord-, skog- eller hagebruk. Aktiviteten i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Det gode Inn på tunet - tiltaket er sosialt entreprenørskap, der drivkrafta er å handtera samfunnsutfordringar. «Oppfølgingsplanen skal sikre en helhetlig og hensiktsmessig bistand. Gode samarbeidsrelasjoner med partene i arbeidslivet og den enkelte virksomhet er en forutsetning. Samhandling med brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner er også viktig. Kurspakken «Sees i morgen!» og ordningen med arbeidsgiverloser i regi av Arbeids- og velferdsetatens arbeidslivssentre er eksempler på tilbud som skal bistå virksomhetene og arbeidslivet med bedre kunnskap om arbeid og psykisk helse.» Frå samandraget Les meir Me vil også minna deg på ERFARINGSKONFERANSEN 22. oktober Ei samling for brukarar, pårørande, fagpersonell, tenestekjøparar, arbeidsgjevarar, tilbydarar og politikarar. Finprogrammet er klart i denne månaden. I mellomtida kan du kryssa av datoane og begynna å gle deg! FOTO: MENTAL HELSE UNGDOM GRØNT ARBEID OG PSYKISK HELSE Grønt arbeid er ein del av konseptet «Inn på tunet». Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (Helse og omsorgsdepartementet) legg opp til langsiktig satsing på arbeid som verkemiddel i arbeidet med å førebyggja psykiske vanskar, redusera fråfall i vidaregåande skule og få menneske med psykiske lidingar attende i arbeid. Kurset «SEES I MORGEN» AREBEID OG PSYKISK HELSE vert arrangert i Kinsarvik 23. oktober Kurset er for leiarar, tillitsvalde, verneombod, IA-kontaktpersonar og bedriftshelseteneste. Her kan du få ny kunnskap og innsikt i arbeidet sin verknad på psykisk helse, tilrettelegging og meistring, samarbeid mellom offentlege og private aktørar og hjelpemiddel og tiltak for å kunna stå i jobb sjølv om du har psykiske helseproblem. Kurset er svært bra, og me håpar du vil oppfordra aktuelle deltakarar om å vera med, i tillegg til deg sjølv! Informasjon og påmelding Send gjerne dette infobrevet vidare til dei du tenkjer kan ha glede og nytte av det. INN P Å TUNET I I N D RE HA RD A N GE R Ullensvang Herad 5780 Kinsarvik Telefon: E-post: ragna@heraklit.no

11 /(5Bedrift Sa mferdselsdepartementet, SD Postboks 8010 Dep 0030 oslo Doto: Vör referanse: Arkivkode: Soksbehondler: Deres referanse: / Erno Lorsen Høringsuttalelse - Ny felles parkeringsregulering Det vises til høringsnotat fra Samferdselsdepartementet av Høringsfristen er satt til 1. september2014. Denne høringsuttalelsen er felles for KS og KS Bedrift. Mange kommuner har organisert hele eller deler av parkeringsvirksomheten i egne rettssubjekter Forslaget berører derfor både kommuner og selskaper som eies av kommuner. Høringsnotatet er todelt, et lovendringsnotat og et forslag til 3 nye forskrifter. KS/KS Bedrift støtter lovendringsforslaget fullt ut. Lovendringsforslaget er nødvendig og velbegrunnet fra departementets side. KS/KS Bedrift kan også i det vesentligste gi sin tilslutning til forslaget om nye forskrifter. Forslaget er gjennomarbeidet og godt begrunnet. Det er likevel enkelte punkter i forslaget vi vil be departementet vurdere nærrnere. Bør forskriftene på parkeringsområdet samles i en felles forskrift? Ett av formålene bak forslaget om endringer i dette regelverket er brukervennlighet. KS/KS Bedrift mener forslaget langt på vei imøtekommer behovet for forenkling av regelverket. Likevel stiller vi spørsmål om dette formålet er tilstrekkelig ivaretatt ved å ha bestemmelsene i tre forskrifter. KS/KS Bedrift vil be departementet vurdere å samle alle bestemmelsene i en forskrift, eventuelt begrense det til to forskrifter Dersom sistnevnte velges, anbefaler KS/KS Bedrift å slå sammen <Forslcrift om vilkårsparkering til allmenheten og håndheving av private parkeringsreguleringer (parkeringsforslviften)> med <Forslvift om parkeringstillatelse þr þrflytningshemmede>>. Gebyrhåndhevingen beholdes i egen forskrift. Dette kan forsvares, da det er et vesentlig skille mellom vilkårsparkeringen og myndighetsutøvelsen.

12 KS/KS Bedrift støtter forslaget til ny formålsbestemmelse i parkeringsforskriften og at det er satt søkelys på lølgende: o Økt brukervennlighet, like konkurransevilkår mellom offentlige og private og ryddighet i kommunens ulike roller innen parkering o Forutsigbar, balansert og forbrukervennlig utøvelse o Universelt utformet o God kvalitet o Like konkurranseforhold o Offentlig kontroll av virksomheten Orqanisering av parkeringsvirksomheten m.v Etter dagens regelverk kan kommunenes vilkårsparkeringsvirksomhet i og utenfor enerettsområdet organiseres innenfor kommunen i samme etat eller i kommunalt foretak, eller utenfor kommunen i felles foretak, enten som aksjeselskap (AS) eller interkommunalt selskap (rks). Myndighetsområdet kan også organiseres saírmen med vilkårsparkeringen. Forslaget til ny parkeringsforskrift vil ikke endre på dette. Kommunene beholder selvbestemmelsen på dette området. KS/KS Bedrift anser dette som svært viktig for kommunene og sføtter dette forslaget Vi er enige med departementet om at dette ikke vil komme i konflikt med formålet om like konkurranseforhold. Dette punktet har vært ett av våre viktigeste innspill til foreliggende høringsforslag. KS/KS Bedrift er tilfreds med at ny parkeringsforskrift og ny gebyrforskrift gir kommunene større frihet til å kunne samarbeide med andre kommuner, herunder myndighetsområdet (gebyrer). Vi anser dette som et viktig forslag og støtter departementets begrunnelse. KS/KS Bedrift ser at forslaget på enkelte punkter gir kommunene utvidet ansvar i forhold til dagens regelverk. Vi er for utvidet ansvar til kommunen, men anmoder i dette tilfellet departementet om ikke å regulere at kommunen skal ha ansvar for å avgi uttalelse om hva som anses som tilstrekkeligantallreserverte parkeringsplasser for forfl ningshemmede med p- tillatelser. Det er vanskelig å se behovet for at kommunen skal være et kontrollorgan i slike saker, när avgsørelsen og behandlingen av disse sakene er lagt til Statens Vegvesen. Dette bør ikke være en oppgave for kommunen. KS og KS Bedrift kan heller ikke se på hvilket grunnlag kommunen skal kunne uttale seg og hva den skal inneholde for å anses som en tilstrekkelig uttalelse. Dersom departementet er av den oppfatning at bestemmelsen må opprettholdes, bes departementet vurdere å presisere hva som skal være grunnlaget for kommunens uttalelse i disse sakene og hva som anses å være en tilstrekkelig uttalelse. Det utvidede ansvaret for kommunene som følger av forslaget til nye forskrifter, vil medføre økt administrasjon og økte kostnader for kommunene. KS/KS Bedrift etterlyser en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser. For kommunen og selskaper som er tildelt oppgaver fra kommunen er det viktig å vite hvordan departementet har tenkt at kostnadene skal dekkes opp. Dette gjelder særlig i forhold til å ivareta det økte tilsynsansvaret som omfatter uttalelse i saken som nevnt ovenfor. KS og KS Bedrift ber Side 2 av 9

13 departementet vurdere om det bør inntas en bestemmelse hvor det fremkommer at staten har f,rnansieringsansvaret dersom forslaget opprettholdes. Det legges opp til at kommuner kan samarbeide om gebyrhåndhevingen i tillegg til vilkårsparkeringen. I denne forbindelse fremstår det som uklart om vertskommunen skal kunne tildeles oppgaven med å håndtere klagebehandlingen. Det er viktig at kommunene kan samarbeide om denne oppgaven, og vi mener dette må presiseres i forskriften for å unngå tolkningstvil. Kommunal håndheving skal i følge forslaget utføres av personell ansatt i kommunen, eller parkeringsselskap heleid av kommunen/ene. Det er videre presisert i forslaget at parkeringsselskap som er eget rettssubjekt anses som forvaltningsorgan etter fvl. $ l. KS/KS Bedrift legger til grunn at dette ikke bare omfatter AS, men også IKS og selskaper opprettet etter kommuneloven $ 27 organisert som eget rettssubjekt. KS/KS Bedrift oppfatter at heleid i denne sammenheng ikke bare omfatter selskaper eid av èn kommune, men også selskaper eid av flere kommuner i fellesskap. Vi ber om at dette presiseres i forskriften og at det tydelig fremgår at håndhevingen kan utføres av selskap eid av flere kommuner i fellesskap. Organisasjonsformen kan ikke være avg ørende. Vi mener det er viktig at kommunene har frihet til å organisere parkeringsvirksomhet i et felles eid selskap, uavhengig av organisasjonsformen. Det foreslås at kommuner kan samarbeide om håndheving av gebyrovertredelser, jfr. kommuneloven kap. 5. KSiKS Bedrift støtter forslaget fullt ut. Denne friheten kan åpne for å finne lokale samarbeidsløsninger innenfor kommunelovens rammer, som vil gi bedre tjenester og bedre utnyttelse av ressursene. Forslaget om utvidet frihet til å samarbeide på tvers av kommunegrensene, er en klar fordel. Dette stimulerer til at kunnskapen i en kommune kan benyttes i en annen, der man kanskje ikke har ressurser til å etablere/opprettholde denne kompetansen. Derved kan både vilkårsparkering og gebyrparkering ivaretas på en betryggende måte. Enerettsområdet Forslaget om avgrensing av enerettsområdet slik det er foreslått definert, kanføre til feil og forvirring blant publikum. KS/KS Bedrift anbefaler at det må være krav om fysisk skille eller oppmerking for å markere overgangen der dette er nødvendig. Enkelte steder vil en oppleve at publikum ikke ser overgangen mellom håndheving på gebyrområdet og det private området. Dette kan også føre til problemer med skiltning. Langs offentlig veibør det være ett regime. KS/KS Bedrift mener det er viktig å sikre at en og samme veistrekning har samme regime. Vi anbefaler at det kun skal være kommunene eller selskaper på vegne av kommunen som håndhever parkeringsreguleringen langs ferdselsåre for å unngå misforståelse og forvirring. KS/KS Bedrift foreslår følgende definisjon av enerettsområdet: <<Integrert del av ferdselsåre langs offentlig vei og privat vei som er åpen þr alminnelig ferdsel>. Elektriske os hvd motorvosner KSiKS Bedrift er uenig i forslaget om at videreføring av betalingsfritaket for elektriske og hydrogendrevne motorvogner kun skal skje på avgiftsbelagte kommunale plasser. Det bidrar til Side 3 av 9

14 ulike konkurransevilkår for private og offentlige tilbydere av parkeringsplasser. Antall elektriske motorvogner er sterkt stigende, hvilket innebærer at avgiftsfritaket for disse kjøretøyene medfører betydelige utfordringer,hvaangät parkeringsregulering. Avgiftsfritak kun på kommunale parkeringsplasser vil medføre en betydelig konkurransefordel for private virksomheter på bekostning av kommunene. Vi mener det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av hele ordningen med betalingsfritak. KS/KS Bedrift ser at betalingsfritaketfører til en økning av mer miljøvennligekjøretøy, men også en miljøvennlig bil krever sin plass både på veier og parkeringsplasser og hele den trafikale infrastrukturen må sees i sammenheng. Sterk subsidiering av elektriske og hydrogendrevne biler begunstiger denne transportformen fremfor både bensin- og dieseldrevne biler, og også i forhold til offentlig kollektivtransport. Det siste er i strid med det politisk vedtatte målet om at hele veksten i persontrafikken i byområdene skal skje gjennom kollektivtransport, sykkel og gange. Antall el-biler har vært sterkt stigende og KS/KS Bedrift antar dette vil fortsette. Et fortsatt betalingsfritak vil medføre betydelige utfordringer mht. til parkeringsregulering. Hvem skal betale kostnadene for dette? Skal staten dekke kommunenes tap? Eller skal kostnadene veltes over på de gjenværende betalendekjøretøyer som det etter hvert vil bli fæne av? KS/KS Bedrift savner en utredning av dette. Forslaget om fortsatt betalingsfritak på kommunale parkeringsplasser for denne typelgøretøyer er også problematisk sett i forhold til målet om å fremme <<mer forbrukervennlig parkeringfor alle>. Det kan stilles spørsmål ved forbrukervennligheten ved kryss-subsidiering mellom ulike kjøretøygrupper. Det medfører fæne tilgjengelige plasser for andre brukere og tilgjengelighet til sentrum. El-bilene har som regel også mye lengre gjennomsnittlig parkeringstid, og fæne får mulighet til å parkere. Dette medforer lavere omsetning av parkeringsplasser og mindre forbrukervennlighet for alle. KS/KS Bedrift etterlyser en grundigere utredning av dette før det eventuelt konkluderes med en videreføring av dagens betalingsunntak. Dersom det på politisk grunnlag er ønsket at dagens betalingsfritak skal videreføres, mener KS/KS Bedrift at offentlige og private parkeringsoperatører må sidestilles i regelverket. Det er rimelig at staten datar ansvar for finansiering av dette gjennom for eksempel en kompensasj onsordning. Forslaget om betalingsfritak pä kommunale plasser er uansett for upresist. Dersom begrepet kommunal plass opprettholdes, må dette dehneres nærrnere. Det ikke mulig å forstå hva som faller inn under begrepet. KS/KS Bedrift kan ikke se hvordan man skal se forskjell på private og kommunale plasser, ettersom skiltingen skal være lik, og vi ber departementet se nærmere på begrepet. Et alternativ til et fortsatt pålagt betalingsfritak for elektriske og hydrogendrevne biler på kommunale parkeringsplasser, kan være å åpne for at kommuner som selv ønsker det kan vedta et betalingsfritak på kommunale parkeringsplasser for slike kjøretøy. Opplading for ladbare motorvogner Det foreslås at parkeringsvirksomhetene plikter å tilby opplading for lad-bare motorvogner etter Side 4 av 9

15 behov og at kostnadene dekkes av brukerne. Antall plasser kan utgjøre inntil 6 Yo pä det enkelte parkeringsområde. KS/KS Bedrift støtter forslaget om at dette gjelder både private og offentlige parkeringsplasser Vi mener derimot at det bør innføres betalingsplikt for oppladning, sekundært at parkeringsoperatørene sikres utgiftsdekning gjennom en kompensasjonsordning. Videre bør det innføres et skille mellom parkering og <drivstofþåfylling. Det er viktig å differensiere mellom opplading og parkering for lad-bare motorvogner. Det bør koste mer å stå parkert med mulighet for opplading enn på ordinær parkering. Det vil medføre økte drifts- og investeringskostnader for å kunne tilrettelegge for lad-bare motorvogner kombinert med at flere plasser må avsettes til dem. Ved å innføre betaling for opplading, vil dette være med å dekke kostandene. Forflvtningshemmede Forbedrede rettigheter for forfl ningshemmede i sin alminnelighet er uavhengig av operatør. Dette innebærer at det skal reserveres tilstrekkelig antall plasser på alle parkeringsarealer, begrenset oppad til 4 %. På mindre arealer kan inntil 2 plasser kreves reservert. Parkeringsplasser for forflytningshemmede skal som hovedregel ha standard størrelse 4,5 mx 6 m. Ordningen med fritak for betaling for forfl ningshemmede videreføres som nå, dvs. kun for kommunale Ved tidsbegrensning gis forfl ningshemmede som hovedregel dobbelt tid (over 30 min.). Dette gjelder ikke reserverte plasser for forfl ningshemmede, hvor tidsbegrensningen må følges. Det vil også bli stilt gjennomgående krav til utforming, plassering, samt betalingssystem. Dagens forskrift erstattes av ny forskrift. Kommunene gis en rådgivende funksjon overfor parkeringsvirksomhetene i forbindelse med tilrettelegging for funksjonshemmede. Også her ser KS/KS Bedrift behov for at kommunal parkeringsplass defineres nænnere for unngå mi sforståel ser o g uforskyldt feil-parkering. Forskriften ivaretar ikke i tilstrekkelig grad hvordan skilting av private og kommunale plasser skal skje. Forbud mot av-lpälessing på reserverte plasser vil hindre at man kan drive slik aktivitet på HCplasser. Dette g ør at tilgjengeligheten til disse plassene blir større for den gruppen den er ment for, og vil hindre misbruk. Ordningen med fritak for betalingsplikt for denne gruppen kun på kommunale plasser medfører et ekstra inntektstap for kommunene, og utgjør en betydelig konkurransefordel for de private selskapene. Det er urimelig at fritaket kun skal pålegges de kommunale selskapene alene. Med krav om universelt utformede betalingsautomater betyr dette at disse kan benlttes av alle som kan kjøre en bil, med eller uten hjelpemidler. Behovet for betalingsfritak for Side 5 av 9

16 forfl ningshemmede med begrunnelse i manglende universell utforming av betalingsautomater vil derfor falle bort når nye krav til disse er implementert. Det kan imidlertid være andre sosialpolitiske hensyn som underbygger et fortsatt betalingsfritak selv etter full implementering av plikt til universelt utformede betalingsautomater. Da må uansett private og offentlige behandles likt. KS/KS Bedrift mener det er positivt med et felles register som ligger under Statens vegvesen for å styrke kontrollen med at <HC-kort> som benlttes som dokumentasjon for betalingsfritak er legitimt utstedt. Vi vil imidlertid peke på at utstedelse av <HC>-tillatelsene er en kostnad for kommunen. Det bør vurderes en statlig finansieringsform. KS/KS Bedrift mener det bør være retningslinjer for tildeling av HC-tillatelser i forskriften for å hindre misbruk. Kommunene kan ikke pålegges à g øre vurderinger for private parkeringsaktører. Kommunene har ikke tilgang til opplysninger som de private besitter. En oversikt og en kartlegging med opprettelse av register og ajourføring vil kreve ressurser. Vi støtter forslag om at denne brukergruppen skal ha noe lengre parkeringstid, men dette bør begrenses på annen måte enn forslaget om dobbel parkeringstid. Et alternativ kan være en fast forlenget parkeringstid for kjøretøyer for forflytningshemmede. Departementet bes om å vurdere en nærrnere avgrensning i forskriften. KS/KS Bedrift mener videre at det må skilles mellom av- og påstigningsplasser og andre parkeringsplasser og at det her må gå være et skille mellom den tillatte parkeringstiden. Ansatte KS/KS Bedrift støtter fullt ut at det foreslås innf,ørt felles krav til ansatte som skal håndheve vilkårsparkering, herunder alder, forbud mot provisjonslønn, uniformering, legitimasjonskort og kompetanse, herunder minst 60 timers obligatorisk utdanning med avsluttende pïøve, samt regodkjenning hvert fierde år. Det er ønskelig at betegnelsen trahkkbetjent, som benyttes av kommunene for personell som håndhever både adferds-regulering og vilkårsparkering, kan videreføres. I de tilfeller kandidaten har lese-/skrivevansker, eller for eksempel der kandidaten har dokumenterbar lang tjenestetid men sliter med prøvesituasjon på grunn av alder mv, kan man affangere muntlig eksamen. Det bør også fastsettes opplæringskrav til ansatte som driver saksbehandling knyttet til klager og parkeringstillatelser for forflytningshemmede. Det samme gjelder skilting. Med tanke på fagopplæring, så anses vilkårsparkering alene å være for smalt til at det bør opprettes fagopplæring. Men utøvelse av håndhevingen både gebyrområdet og vilkarsparkering er i sum langt mer komplekst, og det bør kunne danne grunnlag for opprettelsen av fagopplæring for trafikkbetjenter. Sanks størrelse Sanksjonens størrelse skal reflektere at den har et adferds-normerende element. Størrelsen skal også reflektere at den har en basis som norrnaltapserstatning. Dette innebærer tap ved Side 6 av 9

17 urettmessigbruk, kostnader kn tet til avdekking og handtering av overtredelser, herunder håndheving og administrasj on. Det er også ønskelig at det er rimelig forhold mellom overtredelse og den interesse som regelen skal beskytte. De parkerende opplever særlig sanksjonen som urimelig der det kun er dokumentasjonsplikt, gratisparkering eller ved små overskridelser av maksimaltid/betalt tid. KS/KS Bedrift støtter at det innføres differensiering i satsene. Det kan vurderes å øke satser som har stått stille over flere år for å unngå spekulasjon om det er <lønnsomt> ikke äfølge parkeringsreglene. Høringsinstansene er i høringen bedt om å kommentere begrepet <kontrollsanksjon>. Vi mener begrepet <<kontrollavgtrt>>, et begrep som de private bruker i dag, kan brukes. KS/KS Bedrift er opptatt av at reguleringsregimet er forutsigbart. Brann- og redningsvesenet og andre utrykningskiøretøy (politi. ambulanse etc) KS/KS Bedrift kan ikke se at behovet for unntak for brann- og redningsvesenets utrykningskjøretøy er tilstrekkelig regulert gjennom annet lovverk. Vi ber departementet vurdere bestemmelse som sikrer unntak forkjøretøy under utrykning, kommandobiler og brann- og redningssjef som er i24 t beredskap 7ll2 samt brann - tilsynsbiler i tjeneste. og redningsvesenets uniformerte Detbør vurderes et generelt fritak etter samme praksis som for bompengeavgift der biler registrert som utrykningskjøretøy er innvilget generelt fritak for avgift. Skiltine Det kreves skiltplan for den enkelte parkeringsområdet som skal sendes til tilsynsmyndigheten. Detbør ikke være anledning til å ha private atferds-regulerende skilt i kombinasjon med vilkårsparkeringsskilt, som i ny forskrift blir offentlige skilt. Man må unngå sammenblanding av offentlige og private skilt på samme område. Det må stilles krav til opplæring også på dette området. Skilt-planer bør være gjenstand for godkjenning av skiltmyndighetene for å sikre kvalitet. Det kan oppstå ulikheter fra område til område, avhengig av kostnader og kompetanse i forhold til god skiltning. Skilting på integrert del av ferdselsåren og privat vei åpen for alminnelig ferdsel bør være ensartet og tilhøre samme regime! Manbør videreføre ordningen der offentlige skilt kun benyttes på offentlig vei og privat vei åpen for alminnelig ferdsel. Dersom skiltingen er god og korrekt vil det faktisk være bedre å skille offentlig og privat skilting som i dag. Det må ikke innføres skiltbestemmelser som begrenser grunneiers råderett over egen grunn. Side 7 av 9

18 Innfordrins Vi mener forslaget kan svekke innfordringsmulighetene på grunn av panterett ikjøretøy, krav om ileggelsen er påklaget og forhøyet krav ved manglende betaling bortfaller. Tilbakeholdsretten og legalpanteretten må videreføres, siden f.eks. feilparkering av utenlandske biler er et stort problem. Det er videre viktig at solidaransvaret opprettholdes. Parkeringsklagenemndas hnansieringbør organiseres slik at det er et grunnbeløp pr. ileggelse. Kostnader ved behandling av den enkelte sak dekkes inn ved at den som taper må betale alle saksbehandl ingsko stnader. Høringsnotatet oppgir io/o antall klager på kontrollavgifter som er omgjort. Dette er da kun på privat parkering. Omgjøring etter klage på off. tilleggsavgifter er vesentlig lavere. Det er nå meget enkelt å klage, og det blir dyrt for kommunene å måtte betale for økt klagebehandling dersom omgjøringsprosenten er lav. Dersom en bil ilegges gebyr og den etterpå taues vekk, så vil en eventuell klage til slutt splittes; klage på inntauing sendes til nemnd og klage på gebyret til tingretten. Vi ber departementet om å vurdere dette nærmere. Universell utforming av betalingsautomater Fristen for universell utforming er satt til20l7 - KS/KS Bedrift foreslar at fristen settes ti 2020, slik at parkeringsvirksomheten skal få full uttelling for investeringene på utstyr som allerede er innkjøpt. De fleste parkeringsvirksomhetene har foretatt betydelig oppgradering av automater og anlegg. De investeringene har en forventet levetid på 8-10 fra i dag. Vernet til offentlis tienestemann KS/KS bedrift mener forslaget gir svekket besk rttelse for kommunalt ansatte, da vilkårsparkering ikke omfattes av bestemmelsene om offentlig tjenestemann. Dette er en utsatt gruppe. Det bør innføres en straffebestemmelse tilsvarende strl $ 263. Side I av 9

19 Resulering av tvpetilfeller For å få en mer ensartet håndheving foreslås det å regulere håndhevingspraksis ved en del typetilfeller. I følgende tilfeller skal ilagt kontrollsanksjon ettergis: o o På visse vilkår ved snudd billett, samt manglende billett hvor det i ettertid kan dokumenteres at fører eller eier har betalt (person, tid og sted) Kontrollsanksjon kan tidligst ilegges 5 min etter at kjøretøyet er stilt på plass - Nei, kan misbrukes Kontrollsanksjonen kan tidligst ilegges 5 min etter at parkeringstiden er utløpt - utsetter problemet Det kan oppfattes som om man ikke er pliktig til å betale før etter 5 minutter. Publikum kan bli fristet til å rekke korte ærend uten å betale, hvilket kan resultere i uoverensstemmelser og utløse konflikter. KS/KS Bedrift mener det er urimelig å sanksjonere først etter 5 min, når fører ikke er tilstede ved parkeringsområdet. Ved parkering av en stor bil eller med tilhenger som opptar flere felt, skal det betales for antall felt som benyttes. Ved gratis parkering mot billett er det tilstrekkelig å fremlegge en billett til tross for at flere felt benyttes. Vi mener detbør være samme dokumentasjonsplikt. Ikrafttredelse Det legges opp til gradvis innfasing av nye regler. Bestemmelser som er viktige for publikum skal tre i kraft før bestemmelser av mer administrativ karakter. Bestemmelsene trer derfor i kraft fra en måned til to ar etter at forskriften er vedtatt. KS/KS Bedrift mener det er urealistisk med ikrafttredelse 6 måneder etter vedtak av følgende årsaker: o Det må tas sentrale valg i forhold til teknisk opplegg og betalingsløsninger. o Hensynet til infrastruktur. o De offentlige er underlagt et budsjett- og økonomiregime som må følges o Anskaffelser må ut på anbud, og slike prosesser er tidkrevende. o Bevilgning til investeringer og finansiering skal gjennomføres. Også dette krever tid. KS og KS Bedrift mener forskriften kan iverksettes, men det må innføres en overgangsperiode på f.eks. 2 år. Forskriften må gi rom for valg og løsninger, og et videre perspektiv enn det forslaget legger opp til. Med vennlig hilsen Områdedirektør KS Direktør KS Bedrift Side 9 av 9

20

21 ULLENSVANG HERAD AMU, Arbeidsplassar, Einingsleiarar Dykkar ref. Vår ref. J.post id. Arkiv Dato 12/ /9106 N-040/ Oppfølging av samarbeidsavtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv, oversyn over sjukefråvær i heradet i 2. kvartal 2014 m.v. Me viser til brev av vedlagt oversyn over sjukefråværet innanfor dei enkelte ansvarsområda i heradet i 1. kvartal Vedlagt følgjer no oversyn over sjukefråværet innanfor kvart ansvarsområde i 2. kvartal Dette oversynet viser eigenmeldingar, sjukmeldingar og totalt sjukefråvære i dette kvartalet. Oversynet viser også sjukefråværet fordelt på kjønn. Arbeidsplassar som ikkje hadde sjukefråvære i 2. kvartal 2014, er også tekne med i vedlagd rapport. Tabellen under viser kvartalsvis oversyn over det totale sjukefråværet (eigenmeldingar + sjukmeldingar) i heradet i perioden kvartal År Første kvartal Andre kvartal Tredje kvartal Fjerde kvartal 2000: 7,78 6,88 5,44 5, : 5,59 6,86 5,10 6, : 7,22 6,41 4,24 6, : 7,74 7,73 7,51 7, : 8,86 6,19 3,71 4, : 5,36 5,72 4, : 8,02 7,58 5,53 6, : 8,47 7,06 4,96 8, : 7,67 5,77 4,47 8, : 6,99 6,98 6, : 6,64 5,58 4,73 6, : 7,00 5,40 4,00 5, : 6,90 6,80 4,00 6, : 8,00 7,60 5,60 7, : 7,10 6,00 Som det går fram av tabellen, var sjukefråværet i 2. kvartal 2014 (6,00 %) 1,10 prosentpoeng lægre enn i 1. kvartal 2014 (7,10 %), og sjukefråværet i 2. kvartal var elles 1,6 prosentpoeng lægre enn i 2. kvartal i 2013 (7,60 %), som er eit meir reelt samanlikningsgrunnlag. Det er likevel god grunn til å understreka at dei einingane/tenesteområda som har hatt eit høgt sjukefråvære i 2 kvartal 2014, må ha eit sterkt fokus på oppfølgingsarbeidet framover. I tillegg til den personalmessige sida av sjukefråvære er det også heilt nødvendig å påpeika at høgt sjukefråvære er svært kostbart for heradet, noko som vil vera med å forsterka dei økonomiske utfordringane som heradet står overfor framover. Me tek elles for ordens skuld atterhald for eventuelle feilregistreringar/manglande registreringar i kvartalet. Ullensvang herad Org.nr: Telefon: Heradshuset Bankgiro Telefaks: KINSARVIK E post: postmottak@ullensvang.herad.no

22 NB: Med tilvising til tidlegare kvartalsvise sjukefråværsrapportar som einingane/arbeidsplassane har fått tilsendt, ber me alle einingane/arbeidsplassar om å ajourføra eit tilsvarande oversyn for sine ansvarsområde fram t.o.m. 2. kvartal I samsvar med tidlegare vedtak i AMU vil me halda fram arbeidet med å retta merksemda mot kva som kan vera hovudårsaker til sjukefråvåret og god oppfølging av sjukefråværet. Me viser som tidlegare til vedtaket i arbeidsmiljøutvalet (AMU) i møte , som lyder slik: Når sjukefråværet innanfor kvar tenesteeining/tenestestad er over 5 %, skal einingsleiar i samråd med verneombod føreta ei nærare vurdering av situasjonen med tanke på årsaker til sjukefråværet og peika på moglege/aktuelle tiltak. Dette skal meldast kvartalsvis til AMU. Med tilvising til registrert sjukefråvære i 2. kvartal 2014 ber me einingsleiarane for dei tenesteområda som har høgare enn 5 % sjukefråvære i 2. kvartal 2014, senda inn ei kort melding om sjukefråværet seinast innan. Meldinga skal skrivast på vedlagt rapporteringsskjema (sjå vedlegg til prosedyre 8.2 i HMT handboka, som einingane tidlegare har fått tilsendt). Utfylt skjema skal sendast elektronisk til løns- og personalsjefen. Ved tidlegare rapporteringar har einingane i all hovudsak rapportert at sjukefråværet ikkje har vore arbeidsplassrelatert. Me vil likevel påpeika at det er like nødvendig/viktig med god oppfølging sjølv om sjukefråværet ikkje har samanheng med eller ikkje kan tilskrivast forhold i arbeidet/på arbeidsplassen. Alle arbeidsplassar skal registrera alle sjukmeldingar (eigenmeldingar og sjukmeldingar frå lege) innan den 10. i månaden etter, slik at me deretter kan ta ut ajourførte rapportar over sjukefråværet kvar månad. Omsorgstenesta, skular, barnehagar og legekontora kan registrera sjukefråvære elektronisk. Andre arbeidsplassar skal framleis føra manuelle fråværslister og levera desse til løns- og personalkontoret straks og seinast innan den 10. i kvar månad. Me viser elles til prosedyre for oppfølging av sjukmelde, på bakgrunn av IA avtalen og reglar i i arbeidsmiljølova og folketrygdlova. Det vert elles vist til kapittel 8 med vedlegg i HMT handboka. Kvartalsvise sjukefråværsrapportar vert handsama i AMU. Lukke til med IA-arbeidet vidare! Med helsing Ullensvang herad Kjartan Hernes løns- og personalsjef Vedlegg: Oversyn over sjukefråværet i heradet i 2. kvartal 2014 Skjema for kvartalsvis melding av sjukefråvære til arbeidsmiljøutvalet (AMU) Kopi til: Arbeidstakarorganisasjonane Formannskapet Kopi til arkiv og kopibok

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60 MØTEBOK FOR BYGDEBOKNEMNDA I ULLENSVANG TID Torsdag 11. september 2014 kl STAD TIL STADES FORFALL MØTELEIAR SAKSDOK. Hardangertun i Kinsarvik Marta Gjernes, Nils Olav Østrem, Otto Vikane, Dag Grønnestad, Inger Sekse, Jan Inge Næss, Odlaug Måge, Kåre Grønsnes og Erlend Trones Per Frode Bu og Helga Opedal Otto Vikane 1. Utkast til kap. 1 om Noregs frukthage 2. Utkast til kap. 2 og barndomen frå 1930-åra til i dag 3. Disposisjon/framdriftsplan for ålmennsoga 4. Prosjektskisse til ålmennsoga 5. Framdriftsplan for stadnamnbandet 6. Budsjett for 2015 Otto opna møtet og ynskte velkomen. Han sa at han hadde ei nyheit, Erlend hadde fått ny jobb som stadnamnansvarleg i Kartverket, men han skulle vel å merkja halda fram som før i nemnda. Erlend stadfeste det, og la til at han ville ha same arbeidsplass som før i Kinsarvik. Nemnda gjekk vidare til saklista. Sak 15/14 Godkjenning av møteboka frå førre møte Vedtak: Møteboka for 5. juni 2014 vert godkjend utan merknader. Samrøystes. Sak 16/14 Sal og mottaking av Heimar og folk Otto sa at han berre har høyrt vellæte om ættarsogebøkene som kom ut i vår. Han meinte at både Marta som forfattar, og Fagbokforlaget, som har stått for formgjevinga, har æra for den gode mottakinga. Kåre sa at han hadde fått tilbakemeldingar om at det var koselege og folkelege bilete i bøkene. Otto fortalde vidare at han og Erlend hadde vore i møte med rådmannen i dag. Ho hadde òg understreka

61 at det var høg kvalitet på bøkene, og ho hadde berre godt å seia om arbeidet til nemnda. Salet var ho derimot ikkje nøgd med, for førebels var det ikkje kome opp i helvta av det heradet hadde budsjettert med for Kåre sa at då dette vart drøft i formannskapet, føreslo han å vurdera korleis salsprosessen hadde vore, men det vart avvist. Dag sa at det hadde kome signal frå heradet om at dei var misnøgde med kontrakten med dei, der forlaget hadde einerett på sal utanfor heradet. I tillegg var dei kritiske til at forlaget distribuerte brosjyrar i Ullensvang. Dette var noko dei sende ut til husstandar i heile Hardanger, men so langt har dei ikkje selt mykje av sin del av opplaget. So langt har dei berre selt om lag 150 eksemplar av kvart av banda i heile landet, men det samsvarar med det salet dei hadde venta. Kåre meinte at salskontrakten slik han var utforma heller burde ha inspirert heradet til å vera på hogget med sal i heradet. Haugenbok var kanskje vel kjapt ute med brosjyren dei fulldistribuerte her, men heradet burde vore mykje meir offensive med salet. Dei godtok til dømes berre kontant betaling, i staden kunne dei levert bøker saman med ein faktura. Dei kunne har avertert bøkene i god tid før dei kom i sal. Det vart avertert sal på biblioteka, men når folk kom og skulle kjøpa der, hadde dei enno ikkje fått bøker. Bibliotekaren på Nå måtte soleis køyra og henta bøker sjølv. Jan Inge meinte at nemnda burde koma med klar tilbakemelding til heradet om at me er misnøgde med innsatsen med sal hjå heradet, og gjerne krevja at dei gjer meir framover for å få fart på salet. Det er nemleg ikkje kjekt for oss som står bak verket at det ikkje er skikkeleg omsetnad på det. Kåre sa at nemnda ikkje står i stilling til å krevja noko, so det måtte heller vera snakk om å koma med oppmodingar. Otto sa at arbeidsfordelinga mellom nemnda og heradet vart klargjord på eit møte med heradet tidleg i fjor haust, der det var semje om at nemnda skulle ta seg av produksjonen, og at heradet sjølv skulle ta seg av salet, men det vart ikkje fylgt godt opp. Det kunne soleis vera ein tanke å passa på at annonseringa vart betre no når det nærmar seg jolesalet, gjerne med plakatar i dei ulike bygdene og annonse i HF, slik at alle får det med seg. Inger føreslo at Marta gjerne kunne ha ein ny signeringsrunde av bøkene i samband med jolesalet. Marta sa seg villig til det, men ho ville gjerne at det då skulle skje i samband med neste bygdebokmøte, slik at ho slepp å reisa eins ærend. Det vart drøft om ho burde møta opp for å signera på éin eller fleire salsplassar på kvar fjordside, men det vart ikkje konkludert. Otto overlét til Marta

62 og Erlend å finna ut av organiseringa. Marta peikte vidare på at bokkjøparar so langt ikkje har fått tilbod om å få full rabatt og høve til å kjøpa alle fire banda på éin gong, noko det gjerne burde gjerast i samsvar med kontrakten mellom heradet og forlaget. Erlend føreslo at nemnda kunne be om eit nytt møte med heradet når jolesalet nærmar seg, der ein kunne drøfta meir i detalj korleis annonseringa skal gjerast. Jan Inge meinte at på eit slikt møte burde moglegheita for firebokssal vera eit tema. Dag innvende at det kanskje kunne vera best å ikkje ha full fireboksrabatt sidan det kunne oppfattast som urettferdig for dei som alt har kjøpt bøker, og som aldri fekk tilbod om full rabatt. Kåre meinte òg at toboksrabatt, fyrst for ættarsogene og so for ålmennsoga+stadnamnboka kunne halda. Erlend meinte at det derimot kunne verka mindre uoverkomeleg for dei som ville kjøpa alle bøkene samstundes dersom dei fekk full rabatt. Otto avslutta med at me fekk fundera meir på spørsmålet før me gav heradet noka tilråding. Sak 17/14 Status for ålmennsoga Nils Olav opna med at han gjerne ville høyra kva nemnda tykkjer om utkasta frå Marta til kapitla om Ullensvang som Noregs frukthage og om barndom og oppvekst i Ullensvang. Sjølv tykte han at det er gode tekstar, og eit godt springbrett til det vidare arbeidet. Måten å fortelja på der ein tek utgangspunkt i einskildlagnader, er god, og gjer at folk kan kjenna seg att. Han såg klare litterære kvalitetar i teksten, og han ante noko fløgstadsk i teksten, der han såg likskapar med byrjinga av Dalen Portland av Kjartan Fløgstad. Kåre hadde stor glede av teksten, og fortalde at han hadde lese delar av teksten høgt for kona. Han karakteriserte teksten som sakprosa med litterære kvalitetar, og det var kjekt å lesa. På den andre sida sakna han omtale av Odda, som har vore viktig for Ullensvang. Om lag 350 menneske i Ullensvang har sin daglege arbeidsplass i Odda, og Odda er den nest største arbeidsplassen for Ullensvang etter frukthagen. Odda har drive fram mykje av samfunnsutviklinga i Ullensvang. Til dømes har gardbrukarar etter dårlege frukthaustar kunna arbeidt i industrien i Odda om hausten og vinteren, det kom ny veg på vestsida pga. Odda osv. Vidare føreslo han ei lita endring i ein ordlyd, det stod at Hardangerbrua var ein ny innfallsport til Ullensvang, det burde heller stå at det var ein ny innfallsport til austsida i Ullensvang, for for vestsida har brua snarare verka avstengjande. Kåre oppsummerte med at «teksten iallfall var kjekk å lesa for dei som har levt so lenge at dei veit at livet ikkje er kort».

63 Når det gjaldt tidsplanen, sa Otto at det var eit klart signal frå heradet at ein ikkje kunne drygja stort lenger når det gjaldt utgjevinga, slik at planen burde haldast. Marta gjekk vidare til framdriftsplanen, og sa at ho hadde gjort få endringar sidan sist, men ho hadde skilt ut kapitlet om ungdomen som eige kapittel, for det skjer so mykje interessant då at det med føremon kunne handsamast for seg, og ikkje som del av barndomskapitlet. Vidare var fruktkapitlet flytt til etter livslaupskapitla, slik det tidlegare er varskutt om av Nils Olav. Nils Olav peikte på at tidspunktet for ferdigstilling av kapittel 9, kapitlet han skal skriva om kommunikasjon, òg var endra. Når det gjeld kapitlet om velferdskommunen, ville Marta mellom anna stø seg på oppsettet i Eidfjordsoga, avissøk og manusutkastet til Regionsoga for Hardanger, som ho har fått tilgang til, og vinkla dette mot Ullensvang. Nils Olav drog fram kommunehefta frå SSB som ei nyttig tilleggskjelde her. Sak 18/14 Intervju og avissøk til ålmennsoga Marta sa at det ved stikkordsøk i aviser kjem opp svært mange urelevante treff, det tek difor mykje tid, og ho kunne gjerne ynskja å få meir hjelp frå nemnda til det. Otto sa seg villig til å gjera fleire avissøk. Kåre hadde same røynsle som Marta, han hadde til dømes søkt på «jordmor», og 95 prosent av treffa hadde vore heilt uinteressante, so det var arbeidskrevjande å finna noko som kunne vera interessant for Marta. Kåre sa han hadde 3 4 intervju og mange relevante treff etter avissøk liggjande som han endå ikkje hadde fått levert til Marta. Marta hadde laga ei intervjuliste som ho gav til Jan Inge og Kåre, som hadde sagt seg villige til å gjera fleire intervju til ålmennsoga. Sak 19/14 Status og plan for stadnamnbandet Erlend leverte ut til nemnda ein plan for ferdigstilling av stadnamnbandet. Han er ferdig med det meste av innsamlingsarbeidet, men det står framleis att mykje arbeid med systematisering og redigering av namnelistene, og det er mange innføringskart som skal gjerast ferdige. Etter planen han har laga, skal han nytta i snitt to veker på kvar av dei 13 bygdene han har delt materialet opp i. Han ser for seg å verta ferdig til 1. februar viss han legg opp eit stramt løp. Han gjer no kvar einskild bygd heilt ferdig før han går vidare til neste bygd. Han vil levera nokre kart og lister for bygder han er ferdig med til UiB undervegs, slik at dei kan kan byrja på digitaliseringsjobben før han er ferdig med alt, det vil òg kunna gjera arbeidet med ferdigstilling av materialet til forlaget raskare.

64 Sak 20/14 Budsjett for 2015 Erlend presenterte budsjettet for Som vanleg var ikkje lønskostnader tekne med, dei reknar heradet ut sjølve. Otto og Erlend var i møte med heradet tidlegare på dagen, og der sa rådmannen at søknaden som Erlend leverte i juni om forlengjing av skrivarstillinga hans til ut 2015 var innvilga. Han kan soleis fungera som skrivar fram til det siste nemndsmøtet vert halde neste haust, etter at dei siste to banda er ferdige, og han får ansvaret for å avslutta «buet» til nemnda og levera alt skriftleg materiale til arkivering. Vidare sa ho at ho ville gå inn for at forfattaren får 100 prosents stilling frå 1. juli 2014 til 31. mai 2015, slik leiaren og skrivaren òg sende søknad om i juni etter at redaktøren sa frå seg den lønte stillinga si frå og med februar, og Marta tok på seg å overta heile forfattarjobben med ålmennsoga nesten åleine. Budsjettet for 2015 har som føresetnad at manusarbeidet frå Erlend og Marta si side vert ferdig om lag halvvegs i året. Budsjettet for 2014 hadde same føresetnad (for 2014) då det vart skrive, difor er ikkje summane reduserte i serleg grad frå dét året. Men det er fleire store budsjettpostar frå i fjor som no går ut, difor vert driftskostnadene utanom løn likevel monaleg lægre enn i inneverande år. Engasjementet for stadnamn gjekk ut i 2013, og kjøp av digitaliseringstenester frå UiB og utvikling av nettapplikasjonen Hordanamn i samarbeid med Uni Computing er eingongskostnader som fell i år. Dei totale kostnadene med bygdebokprosjektet i 2015 ser ut til å verta om lag kroner, og det er pengar som heradet enno ikkje har løyvt i og med at prosjektet eigentleg skulle ha vore ferdig våren Rådmannen sa på møtet at ho ville innstilla på at me fekk dei midlane me treng, men heradsstyret må vedta det. Sak 21/14 Skanning og ymse orienteringssaker Nils Olav snakka med Mona Løkås i Nasjonalbiblioteket (NB) i dag, og ho sa at for å få ordna skanning av Hardanger folkeblad frå 1990 og fram til 2003, må ein få til ein direkte dialog mellom redaksjonen i HF og NB, men ho sa det kunne verta vanskar med prioritering og økonomien i prosjektet, dei har mange andre aviser som òg skal digitaliserast. Ho la til at om dei kunne få pdf-ar med skanna avissider, ville det hjelpa mykje på framdrifta. Redaktøren i HF har uttalt seg positiv til digitalisering, og han har sagt seg interessert i å ha kontakt med NB. Nils Olav er ikkje veldig optimistisk til at ein skal rekka å få avisa digitalisert i tide til at det

65 kan koma Marta til nytte i ålmennsogearbeidet, men han vil syta for å halda saka varm vidare framover. Seminar om busetnadshistorie for ei ny tid: oktober er det seminar i Leirvik på Stord om busetnadshistorie i praksis. Norsk lokalhistorisk institutt og Stord kommune v/ Lokalhistorisk prosjektgruppe er tilskipar. Han oppmoda nemndsmedlemene om å verta med. Påmeldingsfrist er 17. september. Deltakaravgifta er på 500 kroner, i tillegg kjem overnattingskostnader. Bokkritikk: Det var ei fin bokmelding om verket vårt i Hardanger folkeblad 7. juli i år. Nils Olav har vidare fått vita at det er undervegs ei bokmelding i Heimen, tidsskriftet for lokal og regional historie. Kjelder til ålmennsoga: Den kommunale databasen, som inneheld opplysningar om busetnad, folketal og utbyggjing av ymse velferdstilbod, kunne vera ei forvitneleg kjelde for ålmennsogearbeidet, men problemet er at det visstnok ikkje er tilgang til det for andre enn høgskulesektoren. Men det er rart at ikkje eit kommunalt prosjekt har tilgang der, so det er noko som kanskje kunne vera verdt å røkja nærmare etter. Ulempa med dataa der kan vera at dei ofte ikkje er oppgjevne som absolutte tal, men omgjorde til pr innbyggjarar, slik at det kan vera litt komplisert å tolka dei. Marta svara at alternativet er å søkja SSB om data, og at dataa der òg kan vera lettare å tolka. Nils Olav understreka at det er viktig å ikkje fylla boka med statistikk, det er betre å fortelja historier, men det kan likevel vera godt å ha statistikk som plattform for forteljinga. Otto sa at det var greitt om Marta gjorde slik som i ættarsoga og tinga data frå SSB. Status som vitskapleg verk: Nils Olav ville søkja om å få godkjenning for Ullensvang-bøkene som vitskaplege verk. Det har lita praktisk betydning, men det har litt å seia i teljekantsystemet til universitets- og høgskulesektoren, der bygdebøker tradisjonelt har gjeve lite vitskapleg utteljing. Sjå artiklar i Heimen nr. 2 frå 2014 av Arnfinn Kjelland og Ståle Dyrvik (sendt ut til nemnda på e-post). Sak 22/14 Innsamling av rettingar til ættarsoga Erlend føreslo at ein i haust annonserte i HF etter rettingar i ættarsoga. Mange er engasjerte og annige etter å få retta ymse opplysningar som er feil i ættarsoga, og det kunne vera greitt å gje dei eit høve til å få gjort det. Rettingane kan då gjerne stå bak i