Medlemsblad Tema: Kalving

Transkript

1 TYRmagasinet Medlemsblad Tema: Kalving

2 TYRmagasinet Medlemsblad Medlemslag i tyr Tema: Kalving Forsidefoto: En nysgjerrig Gallowayku hos Sebastian Scmidt. Foto: Sebastian Scmidt Medlemsblad for tyr Redaktør: Astrid øversveen Tlf: E post: astrid@tyr.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Tlf: E post: ahs@oae as.no Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar Annonsefrist tyrmagasinet : 1. desember 2011 Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: E mail: tyr@tyr.no Hjemmeside: Styret Styreleder: Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: Nestleder: Karl Roger Hegseth, 7500 Stjørdal, Mob: Styremedlemmer: Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: Erling Gresseth, 7520 Hegra, Mob: Berit C. Brændvang, Telneset, 2500 Tynset Mob: Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: Administrasjon Daglig leder: Halvor Nordli, Dir. tlf: Konst. daglig leder: ola jordhøy, Dir. tlf: Avlssjef: Vegard Urset Dir. tlf: Organisasjonsog informasjonsansvarlig Astrid øversveen Dir. tlf: raselag: Leder Sekretær Norsk Aberdeen Angus jan Håvard Refsethås, 7383 Haltdalen, tlf: Norsk Blonde d Nils Arne Borgaas, Aquitaineforening 1708 Sarpsborg, tlf Norsk Charolais øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: Norsk Dexterforening Erhard Martin, 6770 Nordfjordeid, tlf: Norsk Gallowayforening Sebastian Schmidt, 7340 oppdal, tlf: Norsk Herefordforening øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: Norsk Høylandsfeforening øystein Narjord, 3400 Lier tlf: Norsk Limousin Helge Bjugstad, 2372 Brøttum, tlf: Norsk Simmentalforening ole jakob Berget, 2665 Lesja, tlf: Norsk tiroler Grauvieh Forening Tore H. Sætran, 6570 Smøla, tlf: regionlag: Leder Sekretær Buskerud Kjøttfelag Hålogaland Kjøttfeavlslag Sogn og Fjordane Kjøttfeavlslag tyr Sørlandet tyr Akershus tyr Hordaland tyr Innlandet tyr Møre og romsdal tyr Nordland tyr rogaland tyr telemark tyr trøndelag tyr Østfold Vestfold Kjøttfeavlslag Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: Kjell jensen, 8400 Sortland, tlf: Halvar Espeseth, 6919 Tansøy, tlf: Per Gunnar Kristensen, 4658 Tveit, tlf: Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: Bjørn Grindheim, 5936 Manger Tlf: Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: Per Helge Lindseth, 6391 Tresfjord tlf: Gunvald jonassen, 8170 Engavågen, tlf: Njål Tveit, 4120 Tau, tlf: jon Søli, 3719 Skien, tlf: Vidar Espenes, 7860 Skage i Namdalen, tlf: ole Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: Tor Kristoffersen, Krokemoveien 148, 3223 Sandefjord, tlf: Halvor Nordli, TYR, tlf: Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: Svein Lysestøl, 4520 Sør Audnedal, tlf Christin jordbrudal, 4646 Finsland tlf: ole Andreas Lerfald, 7520 Hegra, tlf: Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: Arild Horn, 8370 Leknes, tlf: Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde, tlf: , mob: Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand, tlf: Elisabeth Kluften, Nortura, tlf: Bjørn ove Tuft, Nortura. Tlf: Nortura Rudshøgda, tlf: Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: Karl ottar jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: Nortura Malvik Pb 5661 Sluppen 7484 Trondheim, tlf: Nortura Tønsberg, tlf: Børge Slettebø, Nortura, tlf: / Stambokføring: Christopher Lange Dir. tlf: (man, ons og tors.) tyrmagasinet

3 Innhold Leder...3 TYRmagasinet Medlemsblad Kjøttfekalenderen...4 Smånytt...4 Dyregoddagane tema: Kalving jobben mot enkle kalvinger...6 Valg av okse for å unngå kalvingsvansker...8 Fôring av ammeku før og etter kalving Fødebinger Noen problemer rundt kalving Kåring av årets ammekuprodusent 16 årets ammekuprodusent Kjøttfeklubb i Furnes årets okser på Staur...20 oppskrift på biffens lune rede Dyrsku n i Seljord...26 Finner du ikke igjen skjemaet for avstamningskontroll...30 Tips Storfekjøttkontrollen Web Nytt fra Storfekjøttkontrollen...34 Besetningsannonser...38 Nytt fjøs med ønske om enklere hverdag...38 Sett kraftfôrprisen opp! Denne tabloide overskriften stod i Nationen De færreste husdyrbønder liker slike utsagn, men for TYRs medlemmer og øvrige norske bønder tror jeg det er fornuftig. Det har det siste året startet en interessant debatt med noen nye aktører. Svenn Arne Lie, tidligere landbruksforsker, og Anne Viken, veterinær har meldt seg på med klare stemmer. For oss som driver grovfôrbasert produksjon så synger de vår melodi. Lie har også god kjennskap til økonomi og regnemåter og trekker fram interessante opplysninger. Det overrasker meg litt at ikke Bondelaget og Småbrukarlaget omfavner disse to og tar dem i sin favn. Min spådom er at de ganske snart gjør det. De sier jo det samme: Norsk landbruk må være tuftet på mest mulig egenproduksjon, og landbruk over hele landet. For Bondelaget blir det krevende å forklare at forhandlingsresultatet blir at de kraftfôrkrevende produksjoner kommer best ut i oppgjør etter oppgjør. For det er ikke det de egentlig ønsker. Både Lie og Bondeorganisasjonene er fullt enige om en ting, og det er at grensevernet må styrkes for å kunne løfte økonomien hos bøndene. Dette kan ifølge Lie gjøres ved å skifte mellom kronetoll og prosenttoll, som andre land gjør. Det er nok på dette punktet uenigheten om hva som er mulig å få til er størst. Når dette blir gjort, sammen med å øke kraftfôrprisen, blir det rom for å ta ut høyere priser for alle dyreslag. og det viktigste for oss; graset får en høyere verdi. Den øvrige fagbevegelsen i Norge har innført tariffavtaler for utenlandsk arbeidskraft som skal hindre underminering av det norske lønnsnivået. Vi som bønder opplever ofte det paradokset at vår importerte arbeidskraft har en høyere timesbetaling enn oss som er arbeidsgiver. Ved å importere billig utenlandsk kraftfôr omgår man tariffavtalene, og setter inn den viktigste innsatsfaktoren i norsk landbruk, produsert under ett helt annet lønnsnivå og klimatiske forhold enn i Norge. og resultatet er at lønnsomheten i norsk landbruk synker og antall bønder reduseres dramatisk. Siden år 2000 har jeg fått 160 færre kolleger bare her i Kongsvinger kommune. Antallet produsenter er halvert på 10 år. jeg synes det har gått langt nok nå. Landbrukstoppene burde studere det RøD grønne regjeringsprosjektet og lære av det de virkelig har lykkes med nemlig arbeid til alle. og så overføre denne holdningen til vår egen næring. Vi har ikke råd til å miste fl ere kompetente bønder til snekkerlag og vaktmesterkompanier nå. Vi har overskredet grensen for effektivisering. Gevinsten spises nå opp av dekk og diesel. Regjeringen har vist at det er mulig. Hele verden vil hit å ta del i den norske velstanden. Men Stoltenberg holder imot og klarer å opprettholde både det høye inntekts og kostnadsnivået. Alt er mulig hvis man vil. I Venezuela er bensinprisen en krone literen. Det gjør presidenten populær, men utover det er det vel ikke så mye positivt ved det. I Norge kan man få til et lønnsomt landbruk over hele landet som sikrer både dyrka mark og utmark som matproduksjonsgrunnlag. Det er solidarisk med andre land som trenger maten sin selv, og det sikrer at våre unge ser landbruk som et framtidsrettet yrkesvalg. Det tror jeg faktisk alle norske forbrukere er enig i, men for få skjønner kompleksiteten og sammenhengene. Det er merkevarebyggerne hos Rema, Norgesgruppen og CooP som står for utdannelsen. Vi må få hjelp av Lo og Virke, og ikke minst NHo, som nå nesten alle våre samvirke bedrifter melder seg inn i, til å ta over folkeopplysningen. Vi kan også gjøre en innsats som ambassadører. Tenk over hvordan dyr og beiter presenterer seg gjennom året, kanskje spesielt om høsten. Alle har ett ansvar for omdømme og kommunikasjon. Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR

4 2011 Les mer om arrangementene på Kjøttfekalenderen november er det ledersamling i tyr 7. november er frist for innrapportering til avlsverdiberegning november er det årsmøte i Herefordforeningen på Lillestrøm 14. november er frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll november arrangeres Biffakademiet på Hamar november er det årsmøte i Aberdeen Angus, Gardermoen november arrangeres Biffakademiet på Stjørdal 28. november Åpen dag på Staur, kl januar 2012 er frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll 13. februar 2012 er frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll 12. mars 2012 er frist for innsending av hårprøver til avstamningskontroll 21. mars 2012 er det årsmøte i tyr 29. mars 2012 Åpen dag på Staur, kl februar 2012: Storfe 2013, telenor Arena 21. april 2012: Auksjon på Staur 23. april 2012: Frist for innrapportering til avlsverdiberegningene 4. mai 2012 Påmeldingsfrist testomgang Besøkstider på Staur, høsten 2011 Vi står foran en ny og spennende testomgang på Staur. For interesserte er det muligheter å besøke vår fenotypeteststasjon på Staur. I høst er det besøkstid: Mandag 28. november kl Velkommen til Staur! For at røkter skal få gjennomført sine daglige arbeidsrutiner i fjøset, ber vi om at besøk skjer til disse tidene. For grupper på mer enn 10 personer, og for besøk utenom fastsatte datoer, ta kontakt med TYR på tlf Vær oppmerksom på at Personer som skal besøke stasjonen må ha vært i landet i minst 48 timer. Ingen skal gå inn på stasjonen uten tillatelse fra røkter (bruk ringeklokka utenfor døra). Det er påbudt med overtrekk på kropp og føtter ved besøk inne på stasjonen (fåes på Staur). Ved utbrudd av spesielle sjukdommer kan stasjonen bli stengt for besøk. Vi treffes på kjøttfenæringas møteplass; Fenotypeteststasjonen for kjøttfe på Staur! Avlsverdiberegning; frist 7. november Fristen for innrapportering av data til Storfekjøttkontrollen til neste avlsverdiberegning er mandag 7. november. Husk og rapporter i god tid før dette dersom du registrerer deg via rådgiver. Post i retur Vi i TYR opplever å få en del post i retur på grunn av feil eller mangelfull adresse. Det er i den siste tiden blitt opprettet gate adresser fl ere steder i Norge, og vi oppfordrer derfor alle som nå har fått ny adresse om å melde dette inn til oss. Dette vil lette vår jobb, samtidig som dere vil få informasjon og post til riktig tid. 4 tyrmagasinet

5 Dyregoddagane 2011 På BATNFjoRDSøRA SEPTEMBER Årets Dyregoddagane var en stor suksess! Masse folk var innom arrangementet, og spesielt stor interesse var det for å tippe vekta på Limousinoksen Voltaire av Eide, som Lars Henden hadde tatt med seg. Info- og org.ansv. tyr Tekst og foto: Astrid Øversveen Fredag var det et stort undervisningsopplegg for ungdomsskoleelever, med Gaute Grøtta Grav som konferansier. Den samme Grøtte Grav tok senere på dagen ansvar for kalve mønstringen, til stor glede for de små mønstrerne. Husdyrutstillingen var åpen alle tre dagene, og vi fikk sett saueklipping, maskinutstilling, hesteparade, drangatlon, og mye mer. I tillegg var det både fredag og lørdag fag seminar innen bl.a. næringsutvikling. Et veldig flott program som var rettet mot mange målgrupper. For TYR sin del fikk vi brukt de tre dagene på Møre til å vise fram dyr fra flere raser, vi fikk vervet medlemmer og vi fikk pratet med mange kjøttfeinteresserte folk! Arrangementet er blitt en naturlig møtepunkt for både små og store i hele regionen, og det er ikke så rart. Det skjedde en hel masse aktiviteter alle tre dagene, og alt gikk knirkefritt. Fredagen var ungdomsskoler i området invitert, og det store trekkplasteret var konferansier og innleder Gaute Grøtta Grav, kjent fra Farmen. Vi gjennomførte som sagt en tippekonkurranse om vekta på Limousinoksen, og hele 887 personer deltok! Premien var kjøtt fra Nortura sin produktgruppe «Norsk Kjøttfe», til en verdi på ca kroner. Dette fristet mange. Tipsene varierte stort, alt fra 100 kilo til 4 tonn Tilslutt var det Kirsti Strupstad fra Tingvoll som vant. Hun tippet at oksen veide 1014 kilo, noe den gjorde! Så gratulerer til henne, et fantastisk godt øyemål og god beregning! Mange tippet vekta på oksen Voltaire av Eide. En flott helg for alle som var til stede, og til de som ikke var der; Dere bør ta en tur neste år! Mye folk var innom dyreutstillingen. TYR Møre og Romsdal hadde en flott stand, med raselagene rett ved siden av. tyrmagasinet

6 Kalving jobben mot enkle kalvinger Målet for en ammekuprodusent er at hver ku avvenner en kalv med god tilvekst hvert år. For at dette skal bli en realitet, er det mange faktorer som spiller inn, og spesielt rundt kalving. Jo flere forhold som er gode, jo større er sjansen for en frisk og fin kalv. Lars Skjennum er godt fornøyd med Charolaisoksen han bruker på kyrne Info.ansvarlig tyr Tekst og foto: Astrid Øversveen tlf Gårdbruker Lars Skjennum i Maura er en av de som har fått det til de siste årene. Han driver en gård med kombinasjon av ammeku og oppfôring av kalv, og har mellom 27 og 30 kalvinger i året, konsentrert til en periode på 5 6 uker hver vår. For meg personlig er det både et økonomisk spørsmål, og ikke minst et mentalt forhold, det å skulle få levendefødte kalver, sier Lars. Det å miste en kalv går inn på meg og er noe jeg helst prøver å unngå. Derfor har det vært naturlig for meg å tenke helhet og kontinuitet i denne prosessen. Det er ikke en bestemt faktor som avgjør resultatet ved kalvingen, alle spiller sammen! Kvigene Forberedelsene til kalving starter allerede raskt etter at kvigene er født. De får i kalvegjømmet fri tilgang på grovfôr og kraftfôr, slik at de skal vokse seg store nok til bedekningen. Det gis stor mengde fôr, men med lav konsentrasjon. Gjennom dette tar Lars ut tilveksten på kviger før de bedekkes, og han får da også mulighet til å se hvilke dyr som tåler dette fôringsregimet best. Dyra blir fortløpende vurdert etter hold, og de som tåler det minst blir utrangert før bedekning. Dette er en hard måte å gjøre det på, sier Lars, men jeg må ha dyr i min besetning som takler det fôringsregimet som jeg vil ha. og gjennom å utrangere de som ikke tåler det, avler jeg heller ikke videre på noen av de dyra eller drar med meg de uønskede egenskapene videre. Valg av okse På gården finnes det to okser som brukes til bedekning, den ene er en Charolais og brukes på kyr, mens den andre er en Aberdeen Angus og brukes på kviger. Annenhver gang byttes Aberdeen Angus oksen ut med en Tiroler Grauvieh. Slik oppnår han at små kviger får mindre kalver, og slipper dermed en del kalvings vansker som en følge av stør relsen på kalven. Mens de større kyrne blir bedekt av en største okse siden de tåler en litt hardere fødsel. Samtidig har man den økonomiske gevinsten ved at mindre dyr trenger mindre fôr. Det å være bevisst på valget av okse, er første steg mot en kalving uten vansker. Drektighet oksen får være med hunndyra i ca. 6 uker. De som da ikke er bedekt, blir utrangert. 6 tyrmagasinet

7 Kalving Kjøttfeproduksjonen må være i hovedfokus, man må bruke tid og ressurser på dyra for å få resultater. Det er ikke økonomi i å la en ku stå tom en hel vinter og bare få fôrkostnader uten inntekter, sier Lars. I tida fram mot kalving kjøres det samme fôrregimet som resten av året. De dyra som er bedekt får ikke noen endring i fôrtype eller mengde.. Alle dyra fôres likt, med 100 prosent grovfôr, pluss vitaminer og mineraler, samt saltstein. også i drektighetsperioden får dyra ubegrenset tilgang på mat, og selv om maten ikke er noen begrensende faktor, er det viktig å sørge for at alle har eteplass, slik at man unngår trengsel og rangordninger ved fôringsplassen. Kalvingsperioden Fjøset er bygd på en slik måte at det er vanskelig å få gruppert dyrene noe særlig, to grupper er mulig, men ikke mer. Dermed blir det de som har kalvet det ene stedet, og de som fortsatt er drektig på det andre. Lars har konsentrert kalvingen til noen uker om våren, og bruker de tre fødebingene kun når det må til. jeg kunne sikkert brukt fødebingene mer, sier Lars, men jeg har opplevde at når mor ikke er interessert i kalven, så har andre kyr slikket den ren og dermed gitt den luft slik at den overlevde. Så jeg ser på det som en fordel at de føder sammen med de andre kyrne hvis det er plass til det. Men så fort de har født, tar jeg mor og kalv inn i en fødebinge slik at jeg skal være sikker på at kalven får sugd i seg råmelk. Ved kalving prøver bonden å unngå å gripe inn. Han har montert et kamera på veggen, slik at han kan følge med hva som skjer i fjøset også om natta. Det beste er om dyra klarer dette selv, da bevarer de roen og gårdbrukeren slipper å oppleve å starte fødselshjelpen for tidlig. På Skjennum Gård har det ikke vært veterinær i forbindelse med kalving på flere år, Lars trår til så godt han kan selv når det trengs, men i de aller fleste tilfellene har dyra klart det selv. jeg er avhengig av at dyra mine har et lynne som tillater meg å hjelpe. Det er en del situasjoner hvor jeg får hjulpet dem alene, uten å måtte tilkalle hjelp eller måtte binde dyra på noen som helst måte. Lynne er en av egenskapene jeg velger å utrangere etter. Dyr med vanskelig lynne blir slaktet. Etter kalving Mor og kalv holdes i fødebingen i 1 3 døgn etter hvor mange andre som trenger plassen. Her får kalven navlebehandling med jod, samtidig som Lars passer på at det er rikelig med strø i bingen. Det er en klar fordel at kalven får være et sted hvor det er tørt, for blir det fuktig vil bakterier og andre sykdommer smitte kalven mye enklere. Mens de er i fødebingen blir kalven fulgt opp tett, slik at det er helt sikkert at den har fått i seg råmelk. Uten det vil ikke kalven klare seg mange dagene, så om kalven ikke suger, er det smart å ha råmelk fryst ned på flasker i fryseren og fôre den med det. Kalven har selvfølgelig tilgang til kalvegjømme etter at den er ute av fødebingen, og her har den også fri tilgang på kraftfôr. På dette tidspunktet slakter Lars ut noen mødre, slik at han holder antallet dyr nede. Kriteriene for utrangering i denne perioden er lynne, klauvhelse, alder, osv. Som en følge av dette er ingen av kyrne på gården per i dag er over fem år. Kalvene tas fra i puljer, og settes sammen med annen innkjøpt kalv. Dette fungerer svært bra. Utrangering med tanke på kalvingsproblemer Lars har en svært bevisst tankegang rundt hvordan han utrangerer dyr på gården. Han vet hvilke typer dyr han vil ha med tanke på lynne, helse, fôring og kalving, og rangerer ut etter de kriteriene. Dette har ført til at han har kvittet seg med dyr som ikke takler hans fôringsregime, som har dårlige klauver, som er for små, som har et dårlig lynne, som ikke blir drektige og som har vanskelige kalvinger. Resultatet viser seg da over tid, ved at man oppnår det man ønsker, og i dette tilfellet ser vi klare tall på det. Lars har hatt null prosent dødfødte kalver de siste to årene. Det er ikke sånn at man kan satse på ett par endringer og regne med at alt skal ordne seg. Det er helheten i produksjonen, tankene om hvor man vil, som gir resultater. Alle faktorer må være tilstede, og de må skjøttes godt, sier Lars. jeg tror det er viktig at kjøttfeproduksjonen ikke blir en bigeskjeft, men noe man faktisk bruker mye tid og ressurser på. Da kommer også resultatene. tyrmagasinet

8 Kalving Valg av okse for å unngå kalvingsvansker Å velge rett okse til den enkelte ku i besetningen kan være med på å gi en langt triveligere kalvingssesong dersom man er bevisst på kyrnes kalvingsevne og velger okse som passer til de ulike kyrne. Å velge rett okse innebærer at en forstår hva avlsverdiene betyr og hvilke okser som innehar de egenskapene en er ute etter. Avlssjef tyr Tekst: Vegard Urset tlf Lite kalvingsvansker er en egenskap mange framhever som en viktig egenskap for besetningen. En kalvingssesong med mye kalvings vansker kan ta motivasjonen fra de som driver med ammeku. Gjennom avlsarbeidet ønsker vi å gjøre vårt til at våre medlemmer og kunder skal få en så trivelig kalvingssesong som mulig gjennom lite kalvingsvansker. Egenskaper knyttet til kalvingen Slik kan en avlsverdirekke til et dyr se ut: Fødselsforløp Vekstegenskaper vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Moregenskaper Vekt v/200 dagers alder 105 ** 108 ** 92 *** 108 ** * * 103 * Det er særlig fire egenskaper som kan være med på å beskrive et forventet kalvingsforløp. Tre av disse er hovedsakelig knyttet til farens bidrag til kalvens fødselsforløp (merket med grønt), mens den siste er med på å beskrive moras bidrag til hvordan kalvingen forløper (merket med blått). tabell: Farens bidrag til hvordan kalvingen forløper Egenskap Fødselsforløp, kvige Fødselsforløp, ku Vekstegenskaper, vekt ved 0 dagers alder Beskrivelse Egenskapen forteller om forventet fødselsforløp når oksen er brukt på førstegangskalvere (kviger). Avlsverdi over 100 vil si at oksens avkom forventes å ha et lettere fødselsforløp enn rasens gjennomsnitt når oksen er brukt på kviger. Egenskapen forteller om forventet fødselsforløp når oksen er brukt på kyr, dvs. de som har hatt minst en kalv tidligere. Avlsverdi over 100 vil si at oksens avkom forventes å ha et lettere fødselsforløp enn rasens gjennomsnitt når oksen er brukt på kyr. De tre vekstegenskapene beskriver forventet vekt hos avkommene ved ulik alder (i dager). Høy avlsverdi vil si forventet høy vekt ved den aktuelle alderen. Det er en høy sammenheng mellom kalvens størrelse og eventuelle komplikasjoner i fødselsforløpet. Derfor forventer man lettere fødselsforløp hos dyr med avlsverdi som tyder på lavere fødselsvekt enn gjennomsnittet, dvs. under 100. Avle seg fra grøft til grøft Man må imidlertid være oppmerksom på at dersom man konsekvent avler på dyr med høye avlsverdier for Fødselsforløp uten å følge med på de andre egenskapene, risikerer man likevel å avle på seg kalvingsvansker. Dette fordi et lett fødselsforløp henger nært sammen med lav fødselsvekt hos kalven. Videre er det en stor genetisk sammenheng mellom kalvens størrelse som nyfødt og dens voksenvekt. Med andre ord avler man seg indirekte mot mindre mordyr dersom man konsekvent avler på dyr med høy avlsverdi for Fødselsforløp dersom man ikke følger med på de andre egenskapene. Man kan altså avle på seg kalvingsvansker ved at mordyrene blir for små og har for små fødselsveier til å få fram en ellers så normalt stor kalv. Derfor bør man også holde øye med egenskapen Kalvingsevne. Hos ei stor ku/kvige med høy avlsverdi for Kalvingsevne behøver man ikke å stille så strenge krav til oksens avlsverdi for Fødselsforløp enn hos ei ku med lav avlsverdi på Kalvings evne. tabell: Kuas bidrag til hvordan kalvingen forløper Kvige Ku Slaktevekt Slakteklasse Fettgruppe Kalvingsevne Egenskap Kalvingsevne Beskrivelse Egenskapen forteller om kuas evne til å kalve uten komplikasjoner. Avlsverdi over 100 vil si at kua forventes å kalve lettere enn gjennomsnittet av rasen. En okses avlsverdi for denne egenskapen beskriver døtrenes evne til å kalve uten komplikasjoner Vær bevisst! Dersom du skal kjøpe deg bedekningsokse på det private markedet, kan du bli overbevist av selger om at det ikke er noe fare å bruke oksen på grunn av kalvingsvansker fordi oksen kom lett til verden selv. Dette til tross for at oksen har dårlige avlsverdier for egenskapen og hadde høy fødselsvekt selv. Her kan en bli lurt av at oksens mor var ei ku som kalver lett og dermed ikke hadde noe problemer med å få fram en slik kalv. En risikerer da å få en avlsokse som gir store kalver og med dertil tungt fødselsforløp. Har man ei ku eller kvige man frykter at skal få kalvingsvansker, bør man velge en okse som har høy avlsverdi for egenskapene «Fødselsforløp, kvige» og «Fødselsforløp, ku». Avlsverdien «Vekst egenskaper, vekt ved 0 dagers alder» bør være under tyrmagasinet

9 KIA SORENTO VAREBIL MED PERSONBILKOMFORT! NYHET! KIA Sorento er en kjempesuksess over hele verden. Nå er den tilgjengelig i Norge som 2 seters varebil. Sorento er et skikkelig varebil som er bygget med personbil komfort, har 4WD som standard og gir deg valget mellom to kraftfulle CRDi motorer på 150 eller 197hk, sistnevnte er også tilgjengelig med automatgir. Avhengig av modell finner du utstyr som Xenon lys, el. førersete, ryggekamera, 2 soners klimaanlegg, skinn-interiør, 6,5 NAVI, Smart Key og 18 felger tilgjengelig. Du kan også legge til 5 stjerners sikkerhet og KIAs unike 7 års garanti. Alt dette til en svært attraktiv pris. Leasing fra kun 2.495,- pr. mnd* Fra kun ,- eks. mva ( ,- inkl. mva) KIA ENESTE MERKE MED 7 ÅRS GARANTI! Veil. priser inkl. frakt og lev.omkostninger (kr ,-) levert Drammen. Lokal frakt samt årsavgift tilkommer. Forbehold om avvik i annonsen. CO 2 utslipp fra 170 g/km, forbruk fra 0,65 l/mil v/bl. kjøring. *Leasing 3 år/ km, rente 6,1%, Forskudd kr ,-. Leasingpris er eks. mva. og finansomkostnader ALTA: Alta Motorsenter ALVDAL: Granrud Bilverksted AS ASKER OG BÆRUM: Skotvedt BERGEN: Kia Bergen BODØ: Imaas Bil AS DRAMMEN: Buskerud Bilsenter AS EGERSUND: Dalane Bil AS ELVERUM: Park Auto AS EVJE: Autoservice FINNSNES: Abil AS FREDRIKSTAD: Bilbutikk1 AS GJØVIK: Grefsrud Bil AS GOL: Glitre Bil AS HADELAND: Mohagen Bil AS HAMAR: Autostrada AS HARSTAD: Salminen AS HAUGESUND: Varden Bil AS HOKKSUND: Bråtens Bilco AS HØNEFOSS: KN Bil AS HØYANGER: Høyanger Bil AS KIRKENÆR: Trio Bilservice AS KR.SAND: Motor Sør AS KR.SUND: Autocentrum AS KVINNHERAD/HARDANGER: S. Rødsten Bilforretning AS LARVIK: Larvik Motor AS LILLEHAMMER: Lillehammer-Bil A/S LØRENSKOG: Kia Lørenskog MOLDE: Årø Bilsenter AS NARVIK: Autocenteret AS NORDFJORDEID: Vest Auto AS NORDREISA: Reisa Bilsenter AS OPPAKER: Bilsenteret r2 AS SKI: Torp Auto AS SKIEN: Star Bilsalg AS STAVANGER/SANDNES: Kia Sør Vest AS/Ålgård s Auto STEINKJER: Bragstad Bil AS SØR AUDNEDAL: Vigeland Bil AS TROMSØ: Teknisk Bureau AS TRONDHEIM: Kia Trondheim TRYSIL: Trysil Bil AS TØNSBERG: City Bil AS VOLDA: Volda Bilsenter AS ÅLESUND: Bilbutikken Ålesund AS tyrmagasinet

10 Kalving Fôring av ammeku før og etter kalving I ammekuproduksjonen er det økonomisk viktig at kua får en frisk og sunn kalv i året og at ho blir drektig igjen til rett tid. tonnvareselger FELLESKJØPEt Tekst: Elin Moen For å sikre dette må kua få dekt sine behov for energi, protein, mineral og vitamin i tida før og etter kalving. Gode rutiner for å sikre dyras behov for mineral og vitaminer er sentralt, i tillegg til systematisk oppfølging av holdet på ammekyrne gjennom vinteren. Med gode rutiner på månedlig holdoppfølging blir tildelingen av grovfôr også riktigere i forhold til behov dyra har. Hold Har kyrne et hold på 3,5 4 ved innsett på høsten kan en spare en god del vinterfôrkostnader ved å utnytte energireservane til kyrne. Ved kalving kan kyrne gjerne ha kommet ned i et hold på 2,5 3. Dette gir en reduksjon av hold gjennom vinteren på ca et holdpoeng, noe som tilsvarer ca. 200 FEm spart fôr per ku. Er besetninga på 30 kyr betyr dette 6000 FEm fôr i tillegg til sparte arbeidskostnader. Hvor mye en kan spare bestemmes av kalvingstidspunktet. Proteinbehov Protein er viktig for fostret de siste vekene før kalving og for å stimulere mjølkeproduksjonen etter kalving. Benyttes grovfôr med middels proteinbehov kan dette dekke noenlunde opp proteinbehovene fram mot kalving. Benyttes derimot grovfôr med lave proteinverdier eller mye halm i rasjonen, bør en gi ammekyrne supplering av protein før kalving. FoRMEL Ammeku Konsentrat kan da være et godt valg, da en både får dekket proteinbehovet samt mineral og vitaminbehovet i ett og samme produkt. Mineral og vitamin Undersøkelser av mineralstatus hos ammekyr i Norge (Sivertsen m. fl.) viser at 30 % av ammekyrne har så lave nivå av kopper og selen at det påvirker fruktbarhet, kalvehelse og tilvekst negativt. Med bakgrunn i dette må en sørge for gode rutiner i egen besetning med å gi mineraltilskudd som for eksempel Pluss Ammeku. Grovfôrtype Mineralnæring/kraftfôr Halm I sintida 0,5 kg FoRMEL Ammeku Konsentrat 2 3 veker før kalving 1 kg FoRMEL Ammeku Konsentrat Etter kalving 1,5 kg FoRMEL Ammeku Konsentrat Grovfôr av dårlig kvalitet I sintida 0,3 0,4 kg FoRMEL Ammeku Konsentrat 2 3 veker før kalving 1 kg FoRMEL Ammeku Konsentrat Etter kalving 1,5 kg FoRMEL Ammeku Konsentrat Grovfôr av middels kvalitet I sintida Ca. 100 g Pluss Ammeku 2 3 veker før kalving 1 kg FoRMEL Ammeku Konsentrat Etter kalving 1,5 kg FoRMEL Ammeku Konsentrat Tabell: Eksempel på fôrplan før og etter kalving 10 tyrmagasinet

11 Kvisler Charolais I 1996 ble det startet med charolais på Søndre Kvisler. Min far kjøpte de første dyrene Hermod Brumoen i Gausdal; to kuer og en okse. Besetningen består i dag av 30 renrasede mordyr av charolais. Vi har også 48 ungdyr og 7 renrasede charolaiskviger. Kalvingsperioden er fra januar til april. 30 mordyr og kvigene kalver i denne perioden. Bygget har kapasitet til 80 mordyr pluss påsett. Målet er å komme opp i 150 til 200 dyr totalt. Kvisler Charolais v/clas Kvisler Kvislerveien Skiptvet Mobil e-post clas.stale.kvisler@norgespost.no Flis i rundballer! Det gis kvantumsrabatt ved kjøp av større kvanta: 10 baller 30 % 15 baller 35 % 30 baller 40 % Priser pr stk, eks mva Rå sagflis i rundball (570 kg)* kr 395,- Varenummer Pris inkl mva kr 493,75 Kutterflis i rundball (260 kg)* kr 590,- Varenummer Pris inkl mva kr 737,50 Blandet flis i rundball (490 kg)* kr 515,- Varenummer Pris inkl mva kr 643,75 *Vekten er kun veiledende, og kan variere noe grunnet variasjoner i fuktighetsinnhold på råstoffet. Prisene gjelder opplastet transportmiddel på Hauerseter. Romerike Trelast AS, Hauerseterveien, 2050 Jessheim. Telefon: Faks: E-post: post@romerike-trelast.no Nå er tyr endelig kommet på facebook, søk oss opp og vær med i diskusjonene! Din leverandør av stålkonstruksjoner og stålbygg. Ta kontakt for en hyggelig prat idag! Tlf Vi leverer komplette byggeløsninger, isolert & uisolert. Vi leverer isolerte & uisolerte byggeløsninger til landbruk/industri Tlf Gol tyrmagasinet

12 Kalving Fødebingen Fødebingen i ammekuproduksjonen bidrar til at kommende generasjon med kjøttfekalver sikres en best mulig start på livet. Fagansvarlig storfe FJØSSyStEMEr Tekst og bilder: Anders Bergum Bildet viser fødebinge med sidegrind brukt i forbindelse med fiksering. Dette er en vanlig løsning som moderne melkeprodusenter i Canada benytter seg av. Bruken og utformingen av disse varierer, men alle med erfaring fra denne produksjonen har nok opplevd at en kunne tenkt seg noen ekstra binger i denne travle perioden av ammekuåret. Bruk Fødebingen krever renhold og strø av god kvalitet (helst halm). Hvis det er mulig bør en tilby fødebinge for de aller fleste kalvinger. Dette krever flytting av dyr noe som gjør at tilgjengeligheten til fødebingen må være til stede. jeg vil anbefale at ku og kalv oppholder seg i fødebingen til navlestrengen har tørket. Antall fødebinger beror på besetningsstørrelse og kalvingsperioden i den enkelte besetning. En fødebinge per tiende ku kan være optimalt. Husk at fødebingen må holdes hygienisk og ren. Plassering Dyreflyt er viktig, med en økning i antall mordyr per besetning må vi tilstrebe at fødebingene plasseres slik at de blir brukt. Det bør derfor være i kort avstand fra avdelingen for ammeku. De må også plasseres slik at arbeidet med fôring, rengjøring og strø blir minst mulig arbeidskrevende. Ved plassering av fødebinge skal en også tenke på tilsyn. Tilsynet blir lettere hvis bingen er i nærhet av fôrbrett eller naturlige personalganger i fjøset. Lysforholdene bør være gode, særlig ved TV overvåkning. Utforming Fødebinge for enkeltindivid skal ha en størrelse på 8 10 kvadratmeter der korteste vegg er minimum 2,4 meter. I forbindelse med fødebingen skal det være fanghekk og gode rømmningsmuligheter (bilde 1). Planløsningen som vises i figur 1 er hentet fra Amerika. Løsningen med denne type fødebinger skiller seg fra «våre lettgrinder» selv om de er bra. Ved denne løsningen brukes sidegrinden som fikseringsgrind (bilde 3). Innredningen bør for minst en fødebinge være utstyrt med behandlingsgrind / fikseringsgrind (bilde 2) slik at dyr kan fikseres i forbindelse med sjukdom (keisersnitt) og lette arbeidet med å få kalver til å suge. En behandlingsgrind vil ikke bare lette arbeidet i fjøset, men også ta vare på sikkerheten for røkteren. I større besetninger kan det være et alternativ med en større binge som fungerer som oppsamlingsareal for ammekyr før kalving. Denne bingen er lokalisert i tilknytting til enkeltbinger slik at det er raskt og enkelt å plukke ut enkeltkyr som kalver, se fig 2. Når vi planlegger fødebinger er det viktig å tenke tilgjengelighet, sikkerhet og funksjonalitet. Den skal være plassert slik at det er lett å ta dyr inn og ut av bingen, men det skal også være lett å kunne ta et dyr ut av fødebingen og videre ut av fjøset. Når det gjelder funksjonalitet handler det mye om hygiene. Det er gunstig hvis en kan rengjøre bingen med f.eks. minilaster. Figur 1 viser to fødebinger med fikseringsmulighet i form av fangfront, men også mulighet for å fiksere dyret med sidegrind. Bilde 1. Skille med integrert fikseringsfront og personalport. Bilde 2. Behandlingsgrind i kombinasjon med fikseringsfront. Figur 2 12 tyrmagasinet

13 Kalving Sentrale produksjonsresultater for spesialisert kjøttproduksjon Antall årskyr per besetning Antall kalvinger per årsku Dødfødte kalver* Død før 180 dager** tilvekst i gram per dag (Okser)*** ,9 0,96 4,10 % 3,60 % ,7 0,99 4,10 % 3,80 % ,1 0,98 3,80 % 3,10 % ,6 1,00 3,70 % 3,20 % ,7 0,95 3,90 % 3,10 % ,6 0,99 4,00 % 4,40 % * Prosent av antall fødte kalver. ** Prosent av antall levende fødte kalver. *** Levende tilvekst gram/dag dager. Kilde: Animalia, Storfekjøttkontrollen, årsmelding 2010 Nyhet! VitaMineral Ammeku VitaMineral Ammeku er tilpasset ammekyr og sikrer kua og kalven nødvendig tilførsel av livsviktige næringsstoffer. Det er tilsatt spesielt mye selen og vitamin E, også fra naturlige kilder, for å styrke dyrenes livskraft og fruktbarhet. Høyt innhold av fosfor og svovel er viktig for dyr på grovfôrrasjoner. Kontakt oss eller din fôrleverandør for mer informasjon. (Hensmoveien 30, 3516 Hønefoss Tlf Vår besetning ligger nå på rundt 50 renrasede mordyr. De senere årene har vi benyttet ca. 40 % semin, resten bedekkes med norske seminokser. Dette har gitt en fin fremgang i besetningen. Lette kalvinger, godt lynne, sterke og sunne dyr har hele veien ligget i bunnen i avlsarbeidet på Stang Gård. Besøkende er alltid velkomne etter avtale. Kontakt oss ta en tur på gårdsbesøk og opplev dyrene på nært hold! Stang Gård v/dagfin og Yvonne Henriksen Romsveien Åsgårdstrand Tlf Faks: Mobil: e-post: dagfin@stanggaard.no tyrmagasinet

14 Kalving Noen problemer rundt kalving tiden rundt kalving er en farlig periode for kjøttfekua og hennes kalv. Nyere forskning fra the Scottish Agricultural College viser at 20 % av dødsfall hos kjøttfekyr skyldtes unormalt forløpende kalvinger, dvs. kalvingsvansker. ytterligere 23 % av dødsfallene skyldtes metabolske sykdommer (melkefeber og graskrampe som er vanlig kort tid etter kalving) og 7 % skyldtes jurbetennelse, noe som også helst oppstår rundt kalving. Uhell står for 18 % av dødsfallene og, etter å ha brukt litt tid på kjøttfekalvinger, kan jeg forestille meg at dette tallet inkluderer en god del uhell under, eller rett etter, kalving. Tekst : Adam Martin, NVH Oversatt: Gunn Bolstad Dataene for kalvedødsfallene er enda mer overbevisende. 30 % av kalvene som døde i studien døde som følge av kalvingsvansker. Ytterligere 20 % ble klassifisert som dødfødte og 16 % ble abortert/kastet. Veterinærer og gårdbrukere innser i større grad at disse tre kategoriene er veldig vanskelig å skille fra hverandre, og at de ofte er knyttet sammen. Mange dødfødsler er et resultat av kalvingsvansker, og hvordan skiller du egentlig mellom en abort i et sent stadium og en dødfødsel? Uavhengig av klassifiseringa så skjer to tredjedeler av kalvedødsfallene i tiden rundt kalving. Av de gjenværende dødsfallene skyldes 7 % lungebetennelse og 7 % diaré. Vi vet også at hvis en kalvefødsel er vanskelig så har denne kalven 2,5 ganger større sjanse for å bli syk i løpet av de første 45 dagene av livet. Når viktigheten av tida rundt kalving er definert er problemet hva man skal gjøre med det. I en annen artikkel i denne utgivelsen understreker jeg at mange kalvingsvansker kan unngås ved at man forsikrer seg om at kvigene er 65 % av sin voksenvekt før de gjøres drektige, at man bruker okser som gir lette kalvinger, at kyrne er i fint hold og ikke feite ved kalving, og at man har tilstrekkelig tilsyn rundt kalving. Dersom man følger opp disse fire punktene vil forekomsten av kalvingsvansker og videre dødsfall i besetningen reduseres betraktelig. Noen problemer vil alltid oppstå, og i denne artikkelen vil jeg prøve å gi noen råd i forhold til hva man bør gjøre, og når. Imidlertid, alle disse reglene er veldig generelle og er du i noen som helst tvil bør du ringe din lokale veterinær, ett besøk for mye er mye bedre enn ett besøk for lite! Kyr/kviger rett etter kalving Børframfall årsakene til børframfall diskuteres mye men det er lite vitenskap som slår fast hva problemet er; feite kyr, antydning til melkefeber og vanskelige Kalving skal ligge lunt og tørt. kalvinger har alle fått skylden. Det er lite å gjøre annet enn å tilkalle veterinær for dette. Nødslakt kan utføres hvis kua ellers er egnet som menneske føde. Imidlertid, hvis børen reponeres tilbake på plass uten komplikasjoner kan kua kalve som normalt i ettertid. Vaginale rifter og blødninger en vanlig komplikasjon til ei vanskelig kalving er øde leggelser i fødselskanalen. Er du erfaren i å undersøke kyr etter kalving vil du ofte kjenne rifter hvis du utfører en vaginal undersøkelse (vær VELDIG RENSLIG og VARSoM). Eksakt hva, hvis noe, som bør gjøres avhenger av riftens alvorlighetsgrad. Dype rifter kan trenge å sys eller kua kan behøve antibiotika, mindre rifter heles vanligvis uten altfor mange komplikasjoner. Hvis det er stor blødning fra vagina er det viktig å vurdere blodets farge (mørkerødt eller lyserødt). Lyserødt blod er arterielt blod, og mistes store mengder må veterinær tilkalles øyeblikkelig da kua kan blø i hjel! Heldigvis er arterielle revner sjeldne og etterfølger normalt bare vanskelige kalvinger hvor det er brukt betydelig trekkraft. FoTo: PER øivin SoLA Forhåpentligvis vil dette bety at veterinæren allerede er på plass på gården! Hvis du må vente på veterinæren kan du prøve å stoppe (eller begrense) blødningen ved å plassere gamle håndklær i fødselskanalen. Litt blod fra vagina etter kalving er ganske normalt, så sunn fornuft og erfaring fra tidligere kalvinger må brukes for å avgjøre om veterinær må tilkalles. Liggende kyr det er flere årsaker til at kyr ligger etter kalving. Disse inkluderer; nerveskader, melkefeber, tretthet, dårlig (glatt) underlag under føttene, jurbetennelse, osv. Disse kyrne vil ofte reise seg hvis de blir gitt litt tid og oppmuntring. Prognosen avhenger av årsaken til at kua ligger og pleien hun gis mens hun ligger. Uavhengig av årsaken er det vesentlig å forsikre seg om at kua har et godt grep på underlaget, fór, vann og skjerming. Ei ku bør aldri ligge helt flatt ut på siden (flatsides), og vil hun ikke ligge i brystleie og holde hodet oppe bør veterinær tilkalles. Kyr som sitter som en hund, på baken, eller har «gått ut i spagaten», har små sjanser for å kunne stå igjen kanskje er nødslakt den 14 tyrmagasinet

15 Kalving behandlingen som er best egnet. Det er viktig å utelukke jurbetennelse og melkefeber før man går fra kua. Når ei ku har ligget i samme stilling over lang tid vil musklene i bakparten ødelegges, og derfor bør alle liggende kyr snus jevnlig fra side til side. Nødslakt det er verdt å huske på at med de nye retningslinjene for nødslakt har veterinærer kun lov til å skrive ut nødslakteattester ved akutte hendelser. Dette betyr at ei ku som har ligget i flere dager etter kalving ikke lenger er en kandidat til nødslakt. Tolkningen av disse retningslinjene varierer litt fra veterinær til veterinær så sjekk med din lokale veterinær hva han/hun mener om kyr som ikke har reist seg innen 12 timer etter kalving. Melkefeber dette er heldigvis mindre vanlig hos kjøttfe enn hos melkekyr. I kjøttproduksjonen er det mest vanlig hos kyr som er melkerasekrysninger. jo eldre kua er jo mer utsatt er hun. Melkefeber oppstår vanligvis rett etter kalving, selv om det kan forekomme både før og under kalving. Det starter med nedsatt appetitt, og kua kan virke nedstemt og føles kald ved berøring, så kan hun virke ukoordinert og begynne å sjangle, før hun legger seg ned uten å kunne reise seg igjen. Det er mulig å behandle med kalsiumboluser på et tidlig stadium, men etter at kua har lagt seg må hun tilføres kalsium intravenøst. Dette betyr i Norge at veterinær må tilkalles. Kalven rett etter fødsel Miljøet kalven fødes inn i er avgjørende, det må være rent, trekkfritt og tørt. Disse faktorene vil ikke bare påvirke kalvens overlevelsesevne de første 24 timer, men også den langsiktige overlevelsen og vekstkurven. Imidler tid, siden de fleste kalvedødsfall skjer i løpet av de første timene etter fødsel, er det viktig å ha gode rutiner for å gjenopplive svake kalver etter fødsel. grunnleggende for all gjenoppliving er ABC prinsippet; sørg for frie luftveier (Airway), stimuler åndedrett (Breathing), og forsikre om tilstrekkelig sirkulasjon (Circulation). rett etter fødsel bør fosterhinner og fostervæske fjernes fra kalvens nese og munn. etter fødsel bør kalven legges i brystleie, og ikke få lov til å ligge flatt ut på siden. Her må man kanskje bygge opp under kalven til den får krefter til å holde seg oppe selv. Kalver som hjelpes opp i brystleie raskt etter fødsel puster lettere og har mer oksygen i blodet de første 24 timene, noe som øker deres sjanser for å overleve. generelt bør kalven gjøre forsøk på å puste selv innen 30 sekunder etter fødsel. Mange teknikker har vært brukt i forsøk på å prøve å stimulere pusting. Det mest effektive er trolig å tømme ei bøtte kaldt vann over hodet på kalven, massering av brystkassa, klyping i nese skilleveggen, eller å irritere neseslimhinna ved hjelp av et strå. Det er spesielt viktig at kalver som går igjennom en vanskelig fødsel blir plassert i et varmt og lunt miljø, da de har økt sjanse for å bli hypo termiske (nedsatt kroppstemperatur). Videre er det mindre trolig at disse kalvene får i seg tilstrekkelig mengde råmelk til å sikre ei stor nok passiv overføring av immunitet fra mor til kalv. Dette betyr at alle kalver som fødes i vanskelige kalvinger bør få minimum 2, eller helst 3 4, liter råmelk via flaske eller sonde så fort de greier å holde hodet oppe. Alle kalver bør få dyppet navlen i løpet av de første timene etter fødsel. Dette kan være ei praktisk utfordring hos kjøttfe, men prøv, og husk at størst sjanse har man rett etter fødsel, så ha joden tilgjengelig! Kalvens første timer er ofte avgjørende for dens helse videre i de første månedene av livet. Tilstrekkelig råmelksopptak og navledypping er nøkkelen, sammen med rent, tørt, trekkfritt og varmt (i alle fall ikke kaldt) miljø. Er disse hovedfaktorene oppfylt er sjansen for sykdom senere redusert betraktelig. Når kalven vokser er opprettholdelsen av et godt miljø nøkkelen til å hindre sykdom. Dette betyr å ikke ha for stor dyretetthet i bingen, å ikke blande ulike aldersgrupper, og å sørge for et rent, tørt, godt ventilert, men ikke trekkfullt, miljø. Jurbetennelse kyr er mest utsatt for jurbetennelse i forbindelse med kalving. Dette er ofte en smertefull tilstand som betyr at mordyret ikke er særlig begeistret for kalvens forsøk på å die, noe som er spesielt viktig i den første leveuka når kalven kan gi opp forsøkene etter å ha blitt sparket mange nok ganger! Utover dette kan en liten prosentandel av jurbetennelsene føre til toksemi (blodforgiftning). I disse tilfellene kan kua bli sløv og nedstemt, og hun kan slutte å ete, før hun legger seg ned uten å kunne reise seg igjen. å sjekke juret på syke kyr er viktig, og ofte kan en visuell undersøkelse avsløre at en kjertel er betent. Antibiotika er ofte påkrevd selv om kua virker i god form. I tillegg til veterinærbehandling er den beste behandlingen å tømme den affiserte kjertelen så ofte som mulig. Dette kan bety håndmelking, alternativt kan det være nødvendig å øke hyppigheten av kalvens diing ved å hente inn en annen kalv i tillegg til kuas egen, eller ved å fiksere kua av og til sånn at kalven hennes kan die uten frykt for å bli sparket. Komplette byggesett eller del-leveranser til: * Redskapshus * Verksted * Løsdrift-fjøs * Lager Enkel og økonomisk byggemåte 6638 Osmarka Tlf: Fax: Produsent: AKI Hallit OY, Finland ABBB2 tyrmagasinet

16 Kåring av årets ammekuprodusent Nortura, Animalia og tyr kårer også i 2011 «Årets ammekuprodusent» i Norge. Dette for å øke bevisstheten rundt god drift i ammekuproduksjonen. Årets ammekuprodusent får et reisestipend på kroner samt et synlig bevis på at de har fått utmerkelsen. Halvor Nordli Tyr Asgeir Svendsen Nortura Solveig Bjørnholt Animalia Foto: Hilde Stokke, Nortura Datagrunnlaget baserer seg på innrapporterte opplysninger i Storfekjøttkontrollen fra Dette fordi dette er det siste året med fullstendige opplysninger (siden 2011 ikke er avsluttet enda). Besetningene må ha kalvinger i besetningen og enten ha full framfôring selv eller selge kalven etter avvenning. Videre må besetningen ha tilstrekelig med registreringer til at de kan være med i vurderingen. Kriterier som er blitt lagt til grunn i kåringen er: Fruktbarhet o Innkalvingsalder o Kalvingsintervall Kalvingsvansker overlevelse o Dødfødsler o o verlevelse fra fødsel til avvenning Bevisst utvelgelse av dyr som ikke skal bli med videre Kalvenes avvenningsvekter Kalvenes avvenningsvekter sett opp mot mordyrenes størrelse Registreringene i Storfekjøttkontrollen baseres på tillit til den enkelte produsent. I tillegg til å ha gode resultater i Storfekjøttkontrollen må uttalelse på driftsopplegg og dyrevelferd innhentes fra lokale rådgivere og lokal veterinær. Utvelgelsen Besetninger som har tilfredsstilt maksimumsog minimumsmål på innkalvingsalder og kalvingsintervall, samt er under et minstemål på andel kalvingsvansker ble med i den videre rangeringen. Ved å se på kilo avvendt kalv per årsku får vi tatt hensyn til: Dødfødte kalver (færre avvendte kalver enn fødte kalver). Kreperinger (færre avvendte kalver enn fødte kalver). Helse, tilvekst, driftsopplegg, beiter og mødrenes moregenskaper (høyere avvenningsvekter). Effektiv utskifting av mordyr (at det for eksempel ikke fôres på tomme mordyr gjennom vinteren gjør at årskutallet går ned). De ti beste besetningene for 2011 er: Det vi imidlertid ikke får tatt hensyn til er mordyras størrelse med denne rangeringen. En besetning med tunge mordyr som avvenner like tunge kalver som en besetning med lettere mordyr har mye høyere vedlikeholdsbehov. Vi gikk derfor inn og korrigerte for morrasen i besetningen ut fra gjennomsnittstall for levendevekt på mordyr av de ulike rasene. Vi kunne da beregne gjennomsnittlig avvendt kalv per 100 kilo mordyr i besetningen i Av besetningene som oppfylte minstekrav til andel «logiske» registreringer og krav til innkalvingsalder, kalvingsintervall og kalvingsvansker sto det da igjen cirka 20 besetninger som i gjennomsnitt avvendte i gjennomsnitt mer enn femti kilo kalv per 100 kilo mordyr. Produsent Kilo avvendt kalv per 100 kilo årsku 1 Aslaug Merket / Svein jensrud, Uthaug 69,2 2 Ingemund Skårland, Lyngdal 63,9 3 Inger S. Løkken, Heidal 62,4 4 Arvid Skarperud, Kvitseid 61,3 5 jørn Kristensen, Bodø 59,7 6 Helge Tostrup, øyer 59,6 7 Tore og Terje Lohne DA, Drangedal 59,3 8 ola Wetten, Furnes 59,1 9 Gunn og ola Engen, Tylldalen 58,4 10 Skjatvet Gård, Gan 58,3 16 tyrmagasinet

17 Aslaug Merket sammen med en kalv hjemme på Uthaug. Foto: Hilde Stokke, Nortura årets ammekuprodusent 2011 ASLAUG MERKET og SVEIN jensrud, UTHAUG For andre år på rad går prisen til Aslaug og Svein! En flott prestasjon! Besetningen Aslaug Merket og Svein jensrud driver en ammekubesetning på Uthaug i ørland kommune. Besetningen har mellom 20 og 30 kalvinger i året basert på krysningskyr som har hovedinnslag av Limousin. Nytt fjøs ble bygd i Dette er et kaldfjøs med talle og plass til tretti mordyr. I tillegg til ammekuproduksjonen er de tungt inne i ørland/bjugn Bygdeservice. tall fra 2010: Antall årskyr 27,3 Antall levendefødte kalver 31 Antall kalver per kalving 1,03 Antall levendefødte per årsku 1,14 Antall avvendte kalver 30 Innkalvingsalder 23,1 måneder Kalvingsintervall 11,9 måneder Gjennomsnittlig 200 dagersvekt 371,56 kilo Gjennomsnittlig 200 dagersvekt per årsku 408,3 kilo 200 dagersvekt per 100 kilo årsku 69,20 kilo Ved å ta hensyn til morrase ender besetningen opp med at det i 2010 ble avvendt 69,20 kilo kalv per 100 kilo mordyr (morrase er satt til «krysning»). Med innkalvingsalder og kalvingsintervall som gjør at de ikke blir ekskludert fra listen gjør at dette er besetningen som avvenner flest kilo kalv per 100 kilo mordyr. I tillegg til å ha tallene i orden, får de gode skussmål fra rådgivere og veterinærer. TYR gratulerer prisvinnerne! Bernt j. Stranden Landbrukssjef, Ørland kommune «Så flott at utmerkelsen også i år går til Aslaug Merket og Svein jensrud! Det var fortjent! De er det jeg vil kalle stødige folk som virkelig jobber hardt for å oppnå disse gode resultatene. Gjennom sin deltagelse i Bjugn og ørland Kjøttfeforum deler de sin kunnskap også med andre, og det er noe alle som driver med kjøttfe på ørlandet og Bjugn er veldig glade for! Reportasjen fra da de vant i fjor (TYRmagasinet) henger fortsatt oppe på «skryteveggen» vår her på kontoret. jeg sender mine største gratulasjoner!» Arnodd Kjenstadbakk Spesialrådgiver storfe, Nortura «Utrolig godt gjort at de vinner to år på rad, det viser at de virkelig har fokus på det de driver med. Tydelig at de setter dyra først og er oppriktig interessert i det de gjør. og årets resultat bygger jo på grunnlaget som ble lagt i fjor, så prisen er så absolutt fortjent!» jens Petter Brastad Veterinær, Bjugn «Det at disse to skulle få prisen i år også er vel fortjent. De setter dyrene først, og har et sterkt fokus på dyrevelferd. Det betaler seg! årets pris er jo et resultat som kommer av grunn laget de hadde fra i fjor, så det å ha en kontinuerlig og lang satsning viser seg å gi resultater. jeg anser Merket og jensrud som gode representanter for et lite, men aktivt miljø med ammekuholdere i ørlandet og Bjugn kommuner. En svært verdig vinner!» tyrmagasinet

18 Kjøttfeklubb i Furnes En mandag kveld i slutten av september, like før mørket faller på, møtes 13 ivrige kjøttfe produsenter på tunet til Ola Frang Wetten i Furnes ved Hamar. Det er klart for høstens første møte i kjøttfeklubben i Furnes. Info.ansvarlig tyr Tekst og foto: Astrid Øversveen Praten går livlig etter hvert som de ankommer, og det er tydelig at dette blir en kveld med masse latter, mye fagprat og trivelige kommentarer. Som kveldens arrangør, tar ola ordet og ønsker velkommen, før han geleider hele gjengen ut på beitet like bak huset. Flokken hans på 32 dyr har nå gått 2 3 uker på høstbeite som består av ettårig raigras sådd som fangvekst i en Zebra vårhvete åker på 120 mål, og etter brukerens plan skal dyra gå her frem til avvenning ca. 1. november med tilleggsforing på ammoniakkhalm. Kalvene får fri tilgang på kraftfor i automat. Ifølge ola er det best å stubbe kornet så høyt som mulig med treskeren, og kutte den halmen som blir. ola frem hever fordelen ved å kunne tilby dyra godt beite når sommerbeitene er oppspist, og det flerårige graset sender næringa ned til rota. Med kalving i februar og mars har kalvene på høsten nådd en alder der tilvekst potensialet er på topp slik at graset utnyttes godt, og samtidig håper ola å opprettholde mjølke bidraget fra kyrne så lenge som mulig ved å tilby godt beite. Prisen for beitet er vanskelig å beregne, men det antydes mellom 40 og 80 kg per dekar tapt kornavling avhengig av skifte og år, som dekkes inn ved tilskudd og redusert behov for rundballer. Etter presentasjonen går diskusjonen litt fram og tilbake, og det kommer tips og gode råd fra flere kanter. Mørket siger på, så vi trekker inn. Der har ola plassert alle årets kvigekalver og oksekalver i to binger for anledningen, og Kristian Heggelund hopper rakst oppi den ene bingen. Den neste timen går med til å rangere dyrene ut i fra størrelse, muskelsett, kryss, lynne og sett opp i mot mor og far. I denne besetningen som mange andre står funksjonelle og produktive dyr øverst på ønskelista, og det diskuteres hva man bør se etter, hva som er bra, og hva som er dårlig. Innen kvelden er omme, har ola fått en god veiledning på hvilke kviger han bør rekruttere, og hvilke som bør selges som fôringsdyr. Denne kjøttfeklubben kom i gang i fjor høst, med Kristian Hovde og Pål Kirkeby i bresjen. Alle de 13 som er med kommer fra Furnes, og dette gjør at produsentene kjenner hverandre godt. Antallet medlemmer er bevisst begrenset for å slippe og bruke andre lokaler enn hverandres stuer når de møtes. Møtene går på rundgang, slik at i løpet av ett par år har de besøkt alle i klubben og fått omvisning. Foreløpig har de hatt ett møte hver andre måned, og den frekvensen tror de at de kommer til å fortsette med. Med i klubben har de både heltids og deltidsbønder, små besetninger og store besetninger, og alle de fem største kjøttfe rasene er representert i mer eller mindre grad. Dette er en klubb hvor raser ikke er noe fokus, det er drift og praktiske løsninger som teller. Det skal jo også sies at det at de har Kristian Hegge lund med i klubben, gjør at de også kan få høre ekspertisens råd på ulike områder. Dette er en stor ressurs for klubben, for Kristian gir mer enn gjerne råd til den som spør. Etter å ha sett på kvigene, går alle opp på tunet igjen og inn i det tradisjonelle fjøset på gården. Der har det før vært slaktegris, men ola kan tenke seg å gjøre det om til ammekufjøs. Det ble en diskusjon på hvordan fjøset på best mulig måte kunne gjøres om, og flere ulike meninger dukket opp. Det ble ikke konkludert på noen måte, men ola fikk med seg en del å tenke på da vi alle forlot fjøset og gikk inn i hovedhuset for litt mat. Standard på alle møtene er servering av pølser i lompe, så også denne gang. Enkelt på flere måter, både Kristian Heggelund gir sine råd når det gjelder årets kalver. Interesserte deltakere i fjøset. å tilberede og så slipper den som har møtet å tenke på hva som skal på bordet. Praten fortsatte inne, og etter en trivelig stund i stua på Wetten Gård, reiste alle hjem til sitt. Litt klokere og med mye godt sosialt påfyll. Så var det bare å vente ett par måneder til neste treff, da hos Gjermund Gjerlaug Kjendlie med nytt sesongaktuelt tema. 18 tyrmagasinet

19 Diskusjonen gikk lett ute på høstbeitet, og Ola fortalte villig hva som var gjort. Bedre helse med Pluss Ammeku Allsidig mineral- og vitamintilskudd til ammeku. Pluss Ammeku sikrer god helse, fruktbarhet og tilvekst. Pluss Ammeku får du kjøpt i butikkene våre. tyrmagasinet

20 årets okser på Staur Årets test er godt i gang for mange av oksene, og vi sitter med en liste med mange interessante kandidater som står på stasjonen i vinter. Generelt må vi si at vi er svært tilfredse med at det i større grad følges de anbe falingene som blir gitt av hvilke okser vi ønsker å teste sønner etter. Det gjør rase lagene og tyr i stand til å lettere følge opp sine avlsplaner og mål- og strategiplan. Avlssjef tyr Tekst: Vegard Urset tlf: Aberdeen Angus Aberdeen Angus hadde tre okser de spesielt ønsket å teste ut sønnegrupper etter i år. Disse var den norske eliteoksen Hovin Velixir som i år fikk sine første avkom etter at han ble eliteokse og de to importoksene Sleepy Boy og HF El Tigre. Tabellen viser antall sønner i årets test etter de tre oksene. Det skal tas ut to okser til semin av Aberdeen Angus etter denne testomgangen. Det betyr med andre ord at en av oksene ikke får en sønn videre i semin. Far Antall sønner i test Sleepy Boy Hovin Velixir HF El Tigre 6 Charolais Avlsutvalget i Norsk Charolais ønsket å teste ut sønnergrupper etter fem okser i årets test; Aramir av Stang (fikk sine første sønner i år etter at oksen ble tatt ut til eliteokse) fra grønn gruppe og de tre importoksene Rambo (grønn gruppe), Sapristi (gul gruppe), Sidney (grønn gruppe) og Cockerington Urchin (gul gruppe). I tillegg ønsket de å ta inn en såkalt «morfargruppe», det vil si okser som forventes å avle gode moregenskaper. Her var det særlig Pinay (gul gruppe) og Sisteron (grønn gruppe) de var ute etter gode sønner. Etter Aramir ble det tatt ut seks sønner. Fire av disse har hornanlegg, som sin far. Men faktisk så er to av sønnene kollete (har nyvler). Den ene har ei Rapsodydatter til mor, mens den andre er etter ei embryoku med canadiske aner. Tretten av årets okser er etter fedre som var plassert i grønn gruppe (de førsteprioriterte fedrene). Ni av årets okser er etter fedre som var plassert i gul gruppe og en okse er etter en far som var plassert i grønn gruppe i testomgangen Fjorårets testomgang var den første med sønner etter Vegas av Stang etter at han ble eliteokse. Ingen av sønnene nådde helt opp til å bli seminokser. I motsetning til i fjor har Vegas i år en kollete sønn. Dette blir nok siste testomgangen at det testes sønner etter Vegas, men det er nok mye mulig at han kommer igjen som morfarokse til kommende testokser. Far Antall sønner i test Aramir av Stang Rambo Sapristi Sidney Cockerington Urchin 2 Morfargruppen 5 Andre Gard av Kleivi (bak) og Gullars av Kleivi (foran). Den svenske oksen Rambo skulle det dessverre vise seg å være vanskelig å få til en sønnegruppe på i år. Dette til tross for at det var påmeldt mange sønner. Ved besiktigelse var det for mange okser som ikke holdt de kvalitetsmål vi ønsker å ha på våre testokser. Hereford Blant årets Herefordokser på Staur er det ingen hornete okser. Alle er innrapporterte å være kollete. Halvparten av testoksene er etter førsteprioriterte fedre (Eliteoksen 9380 oskar av Mo og importoksene Ferdinand og Solpoll Dynamite). Seks av oksene er etter andreprioriterte fedre (fjor årets norske ungokser og importoksen Remitall Super Duty og andre importer som harmonerer med norske avlsmål) oskar av Mo var med som eliteokse i mange år og helt fram til og med i fjor. oskar skiller seg fra mange andre norske seminokser av Hereford ved at han var særdeles sterk på moregenskaper. oskar ble imidlertid lite brukt, antakeligvis fordi han var hornete og det har derfor vært vanskelig å rekruttere sønner etter ham. I år fikk vi imidlertid inn en kollete sønn etter oskar. Kanskje får vi i år en oskarsønn som kan ta med seg de gode moregenskapene videre i avlen? Importoksen Solpoll Dynamite ble importert til fjorårets insemineringssesong med avlsverdier fra hjemlandet som tydet på at avkommene hadde lette fødselsforløp. Sett i ettertid er vi glade for at vi informerte om at denne oksen ikke burde brukes på kviger og små kyr på grunn av lav 20 tyrmagasinet