Levanger kommune Rådmannen. Barnehagebruksplan. Levanger Levanger, 2011 (vedtatt av kommunestyret , sak 13/12)

Transkript

1 Levanger kommune Rådmannen Barnehagebruksplan Levanger Levanger, 2011 (vedtatt av kommunestyret , sak 13/12)

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING OG MANDAT OPPSUMMERING Gruppas anbefalinger Vurdering av dagens kommunale barnehagedrift i Levanger Planlegge/beregne riktig kapasitet og tilbud i barnehagene Størrelse barnehagen Utfordringer ved eventuelle nedleggelser Struktur PLANFORUTSETNINGER Nasjonale føringer Kommunale føringer PROSESSEN BARNETALLSUTVIKLING, BARNEHAGEDEKNING, HISTORISK OG PROGNOSER Folketallsutvikling Utvikling i antall barn under 6år Barnehagedekning BYGNINGER OG UTEOMRÅDE Barnehagenes fysiske miljø Bygninger Forskjellige typer rom og bruken av dem i kommunale barnehager Spesialavdelinger Ansattes arbeidsmiljø Uteområde Nasjonale råd til uteområdet Prosjektgruppas råd om utforming av uteområder i kommunale barnehager Forsterkede og spesialavdelinger/barn med særskilte behov etc Flyktninger og innvandrere tilbud, organisering og lokalisering Spesialpedagogisk hjelp, tilbud, organisering og lokalisering Behov for beredskapsplasser for barnevern ALTERNATIVE MÅTER Å NYTTE BARNEHAGELOKALER Alternativ nytte av lokalet Åpen barnehage Familiens hus Kveldsåpen /døgn åpen barnehage Alternativ bruk av lokalet i kommunale barnehager FAKTORER SOM AVGJØR FORELDRES VALG AV BARNEHAGE PRIVATE BARNEHAGER. ANTALL, STØRRELSE, STATUS OG FRAMTIDSPLANER KOMMUNALE BARNEHAGER. ANTALL, STØRRELSE, STATUS OG FRAMTIDSPLANER Generell info om kommunale barnehager Kommunale barnehager - størrelse -framtidsplaner BEHOV FOR UTBYGGING/RENOVERING AV KOMMUNALE BARNEHAGER VEDLEGG av 27

3 1. INNLEDNING OG MANDAT Driftskomiteen i Levanger kommune vedtok i sak 33/ at det skal utarbeides en barnehagebruksplan og mandat for arbeidet. Planen legges fram for driftskomiteen. Planen sendes så på høring før ny behandling i Driftskomiteen og endelig i kommunestyret. Forslag og føringer i vedtatt plan vil gi føringer for arbeid med budsjett og økonomiplan for åra framover. Arbeidsgruppa har bestått av følgende: Hartvik Mård Eliasson, barnehageansvarlig i rådmannens stab, leder Solveig Martinsen, enhetsleder for Halsan og Momarka os Øystein Lunnan, prosjektleder i utviklingsstaben. Berit Voldseth, styrer ved Åsen barnehage Marte Løvli, Utdanningsforbundet Vera Larsen, Fagforbundet Prosjektansvarlig, Trude M. Nøst Mandatet fra driftskomiteen ble vedtatt slik: a) Lag en prosjektplan b) Gi en oversikt over status for bygninger og uteområder for kommunale barnehager. c) Gi en oversikt over barnetallsutvikling og barnehagedekning i Levanger, både historisk og prognoser. d) Vurder alternative måter å nytte lokaler på til barnehagedrift og gi en oversikt over hvordan kommunale barnehager i Levanger kommune driver i forhold til det. e) Gi en oversikt over private barnehager i Levanger, antall, størrelse, status og framtidsplaner. f) Vurder hvilke faktorer som avgjør foreldres valg av barnehage. g) Foreslå investeringer i prioritert rekkefølge for bygg og uteområder i Levanger kommune. h) Planen ferdigstilles medio mai av 27

4 2. OPPSUMMERING 2.1 Gruppas anbefalinger Utbygging Momarka barnehage - Tilbygg som erstatter tidligere kapasitet i Momarka grendehus. Frol barnehage utvidelse/utbedring av forsterket/spesialavdeling - etablere permanent forsterket avdeling. For øvrig: Fortsatt avsetting av investeringsmidler til uteområdesatsing i barnehage og skole i økonomiplanen. Det må settes av tilstrekkelig midler til at dette også kan dekke barnehagenes behov. I framtidig utbygginger/utvidelser av kommunale barnehager legges romplan til grunn (Jfr. Pkt 6.1.2) Utbygginger, større endringer i kommunale barnehager forutsetter at en i forkant har en dialog med private barnehager. Det foreslås ikke nye tiltak ved de øvrige barnehagene. Endringer her vil blant annet være avhengig av eventuelle nye vedtak vedrørende skolestruktur. Avsetning til større vedlikehold kan være aktuelt. Dette må vurderes forløpende i økonomiplanarbeidet. 2.2 Vurdering av dagens kommunale barnehagedrift i Levanger Gruppa har forsøkt å se på hensiktsmessig organisering og størrelse for barnehagene. Vi har drøftet struktur, men ser imidlertid at dette også må sees i sammenheng med eventuelle endringer i dagens skolestruktur. Vi har også undersøkt med private barnehagers framtidige planer. Denne kartlegginga viser at eksisterende private plasser har innvirkning /betydning for de valg en måtte gjøre i forhold til de kommunale barnehagene. 76 % av barna går i private barnehager Planlegge/beregne riktig kapasitet og tilbud i barnehagene Det er vanskelig å si noe om riktig kapasitet/dimensjonering av antall plasser. Variasjon i barnetallet har større konsekvenser i barnehagene enn i skolene. Årstallskullene varier til dels mye, og en liten endring gir store utslag økonomisk for den enkelte barnehage. Det kan være vanskelig å beregne nok bemanning ut fra vedtatte stykkprismodell. Andel av barn over/under 3år vil påvirke tilskuddet. Dette endrer seg fort. Ledig kapasitet i en barnehage over tid uten at en klarer å redusere personalressursen innebærer at barnehagen vil ha store utfordringer i forhold til fortsatt drift. Forhold som vil påvirke/endre etterspørsel etter plasser vil være endring i arbeidsmarkedet og bruk av kontantstøtte Størrelse barnehagen For å kunne drive best mulig økonomisk viser erfaring at barnehagene bør drifte minimum to avdelinger. Større barnehager vil også være fordelaktig pedagogisk, da barnehagen får et større fagmiljø. Krav fra brukerne om lang åpningstid gjør det til en utfordring for 1.avdelings 4 av 27

5 barnehager å opprettholde tilstrekkelig bemanning tidlig og seint. En reduksjon i åpningstida vil innebære at mange søkere ikke kan benytte tilbudene, og det vil ikke være en gangbar løsning så lenge større enheter kan tilby lengre åpningstid Utfordringer ved eventuelle nedleggelser Nedlegginger som skyldes overkapasitet vil kunne bli en aktuell problemstilling for barnehager i enkelte deler av kommunen. Levanger kommune har full barnehagedekning, og vi har så langt kunne tilby barnehageplass relativt nært bosted hvis dette har vært ønskelig. Hvis det blir færre ledige barnehageplasser kan avstand bli et diskusjonstema. Hvis en søker eksempelvis bosatt på Åsen tilbys barnehageplass i Levanger sentrum vil dette kunne oppleves som et ikke-tilbud. Kanskje særlig dersom søker har arbeid i Åsen eller videre sørover. Dersom det legges ned en barnehage hvor denne må erstattes er det viktig å vurdere egnet plassering. Undersøkelser fra andre kommuner viser at dersom barnehager plasseres nær naturlig arbeidsvei for svært mange vil denne barnehagen være attraktiv. Nærhet til skole/oppvekstsenter er ellers av stor betydning for mange Struktur Hvis det vedtas endring når det gjelder skole, er det naturlig at dette også får følger for barnehagene på de aktuelle oppvekstsentrene. Gruppa anbefaler: Vi ønsker at tiltak/alternativer som skisseres (kap. 12) sees i sammenheng med eventuelle strukturendringer skole. 5 av 27

6 3. PLANFORUTSETNINGER 3.1. Nasjonale føringer Lov om barnehager med forskrifter 8 Kommunens ansvar Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. I merknader til lov om barnehager 8 andre ledd går det fram at kommunen pålegges et ansvar for utbygging og drift av barnehager i kommunen. Kommunen må utvikle barnehagetilbudet i tråd med lokale forhold og prioriteringer, samtidig som det tas hensyn til sentrale føringer. Barnehagetilbudet må ha den kvalitet, det innhold og det omfang som brukerne etterspør og lokale forhold tilsier, innenfor rammen av regelverket. Kommunen må selv fastsette det reelle behovet for barnehageplasser. For øvrig stilles mange krav til barnehagens lokaler og drift i Plan og bygningsloven, byggeforskrift og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. 3.2 Kommunale føringer I kommunaldel oppvekst er et av tiltakene at en skal lage en barnehagebruksplan. Barnehagebruksplanen er en temaplan i det kommunale plansystemet. Temaplaner behandles i hovedsak administrativt, men legges fram for politisk behandling om de er av prinsipiell betydning. Barnehagebruksplanen skal legges fram til politisk behandling. 4. PROSESSEN Prosjektgruppa ble satt ned av rådmannen etter vedtak i Driftskomiteen. Gruppa har brukt tid på å klargjøre innholdet i mandatet, innhente relevant informasjon og kunnskap. Vi har også sett på gjeldende skolebruksplan I gruppa har vi drøftet ulike forslag og ideer. Gruppa har hatt nær kontakt med Bygg og eiendom. Vi har også gjennom spørreundersøkelser hatt kontakt med foreldre. Det er også innhenta opplysninger fra økonomienheten i ISK. Ellers har vi også hatt kontakt med andre kommuner. Gruppa hadde opprinnelig frist til medio mai, men da det var så vidt tidkrevende med en del innsamling av viktig og relevant informasjon samt at en utsettelse ikke medførte vansker for økonomiplanarbeidet ble fristen utsatt til medio desember. 6 av 27

7 5. BARNETALLSUTVIKLING, BARNEHAGEDEKNING, HISTORISK OG PROGNOSER 5.1 Folketallsutvikling Levanger Kommune har økt i folketall med ca 100 personer pr år, og siste prognose fra Statistisk Sentralbyrå (2011) spår at denne utviklinga vil fortsette. I alle prognoser er det såkalte midtalternativet brukt, det vil si at der SSB har flere alternativ for framtidig utvikling, er det midterste brukt. Folketallet i Levanger kommune pr 1/ var 18741, og prognosert folketall i 2020 er Utvikling i antall barn under 6år Prognosene bygger på det kjente antallet pr 2011 og prognoser framover. Fødselstallet varierer en god del fra år til år. Prognosene harmoniserer dette og forutsetter jevn utvikling. Slik vil prognosene for de første åra bli påvirka av de årskulla som er fødd, mens utviklinga etterpå er prega av de jevne prognosene. Det er riktig for planbehovet å skille mellom 0-2 år og 3-5 år. Figuren viser to trender. 1. Det ventes en betydelig vekst i antallet i aldersgruppa etter Aldersgruppene har ulik utvikling fram til 2015 der en venter nedgang i 3-5 år og tilsvarende vekst i 0-2 år. Prognosene er laget på kommunenivå. Det vil si at det ikke er laget prognoser for utvikling i ulike deler / kretser av kommunen. 5.3 Barnehagedekning Levanger kommune har hatt som strategi å satse på private utbyggere av barnehager. De første barnehagene ble etablert av private aktører. Kommunen bidro etter hvert med kommunal støtte og vedtok å ta over en del barnehager på forespørsel fra de private driverne. Det har ikke vært et politisk tema hvorvidt man skal styre etableringene ved å gi føringer om 7 av 27

8 størrelse eller geografisk lokalisering. Dagens barnehagestruktur er derfor et resultat av markedstilpasning. Levanger kommune har nådd målet om full barnehagedekning ved bruk av denne strategien. Til sammen var det registrert 793 (2003) og 1205 (2011) barn. I tillegg kommer 36 barn (2003) og 20barn (2011) som har/hadde tilbud i åpen barnehage. I 2003 var det betydelig større andel deltidsplasser. Noen barnehager med lavere barnetall i 2003 har i tillegg til å ha flere heltidsplasser også tatt inn flere barn under 3år som trenger større areal. Dette gjelder for eksempel Frol og Okkenhaug. Totalt sett har det vært en stor økning i antall plasser. I 2003 hadde vi ikke full barnehagedekning. I 2011 har vi overkapasitet pr (oppdatert etter årets hovedopptak.) Noen barnehager har ledig kapasitet innenfor dagens godkjenning, og andre har muligheter å utvide innenfor eksisterende lokaler ved behov. Flere barnehager har også utegrupper hvor barna har tilhold i lavvo etc. Her finner barnehagene med god ute-inne organisering løsninger som frigjør flere plasser. Her følger en oversikt over utvikling i barnetall for den enkelte barnehage.(kommunale barnehage med markert med fet skrift.) OPPVEKSTOMRÅDE BARNEHAGE FROL/SENTRUM Ruffen Saltkjelen Casa Musica Athene f.bhg 0 4 Heirsaunet f.bhg 0 4 Hegle Abra Cadabra 0 42 Røstad Trimia Dagali Frol NESSET Vårtun Nesset Bamberg Gjemble Staup av 27

9 OPPVEKSTOMRÅDE BARNEHAGE MULE/OKKENHAUG Munkeby 0 37 Barnas Moa Moa fam.bbg. 16 Austvoll Mule Okkenhaug HALSAN/MOMARKA Høgberget 0 19 Momarka SKOGN/MARKABYGDA Hompetitten 0 30 Skogtrollet Purktrøa Skogn Kosekroken Landstad 0 10 Mølnå Kårstua 0 24 EKNE/TUV Klokkerbakken 0 10 Ekne Tuv ÅSEN Mossingan Bruse Åsen Ytterøy Ytterøy Kommunale/private /////////////////////// 260/ /891 plasser Kommunale plasser i % /////////////////////////// 32, av 27

10 6. BYGNINGER OG UTEOMRÅDE 6.1 Barnehagenes fysiske miljø Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Barnehagen skal ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring, sanseerfaring og mulighet for læring og mestring. Veksling mellom lek, læring, konsentrasjon og utfoldelse er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Utforming av det fysiske miljøet ute og inne gir viktige rammebetingelser for barns trivsel, opplevelser og læring. Barnehagen må se de fysiske rammene for barns læringsmiljø som en helhet. Naturområder og nærmiljø gir også mulighet for opplevelser og utfordringer. Barnehagens fysiske miljø skal utformes slik at alle barn får gode muligheter for å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. I tilretteleggingen av det fysiske miljøet må det tas hensyn til at barn i ulike aldre og med ulikt ferdighetsnivå skal bruke de samme arealene. Barn i småbarnsalderen har stort behov for tumleplass ute og inne og for ro og konsentrasjon. Utformingen må ta hensyn til at barn har behov for å danne grupper og at det foregår ulike aktiviteter på samme tid. Tilgjengelige leker og materiell i et oversiktlig miljø skaper grunnlag for barns lek og aktiviteter og for organisering av ulike læringssituasjoner. Ved planlegging av barnehagens utforming må det tas hensyn til samfunnets mål om nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Planlegging, lokalisering og bygging av nye barnehager bør være basert på prinsipper om universell utforming. Det betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler! Kilde: Merknad til barnehageloven. 6.2 Bygninger Veiledende norm for leke og oppholdsareal for barn over 3år er 4kvm, og 5,5kvm for barn under 3år Forskjellige typer rom og bruken av dem i kommunale barnehager I dag er det store variasjoner mellom barnehagene, hvilke rom en har, egnethet og areal en har til disposisjon. Dette skyldes blant annet at noen barnehager opprinnelig er bygd som barnehage, mens andre har tilhold i lokaler som er blitt tilpasset formålet. Romkrav kommunale barnehager: Med utgangspunkt i erfaringer og ønsker fra styrere ved alle kommunale barnehager ønsker en at må følgende krav legges til grunn ved nybygging: Ansatte: Møterom(flere i fleravdelings barnehager), arbeidsrom, kontor, garderobe med toalett og dusj, personalrom, egen personalinngang. Barn: Soveskur/isolert vognbod, toalett for barn, rom som er egnet for pedagogisk opplegg: Grupperom egnet for ulike aktiviteter. Handikap toalett og stellerom med hev/senkbenk/stellebord. Viser for øvrig pkt av 27

11 Ellers: Hensiktsmessig kjøkken og kjølerom. Viktig at kapasitet blir tilpasset antall barn/voksne Spesialavdelinger Det er pr i dag ingen kommunale barnehager som har avdelinger som er spesielt tilrettelagt for barn med særskilte behov. Frol har pr i dag en forsterket avdeling hvor man har redusert barnegruppa. Selve avdelingen er ikke fysisk tilrettelagt for barn med spesielle behov. Mange barn med nedsatt funksjonsevne (spesielle behov) har mye ekstra utstyr som er plasskrevende og de har ofte behov for trening/opplæring i enerom. Dette gjør at avdelinger som skal være spesielt tilrettelagt må ha større og tilrettelagt areal, flere rom og stellerom enn ordinære avdelinger samt gode lysforhold. Avdelingene må ha universell utforming. Det vil også være hensiktsmessig å tilrettelegge for teleslynge og hjelpemidler som takheis i nyere bygg Ansattes arbeidsmiljø Støy er et betydelig problem i barnehagene. Noe kan løses med pedagogiske virkemidler, men det er også nødvendig med fysiske tilpasninger som støydempende bord, støydempere osv. I mange tilfeller vil oppdeling av barnegruppene være mest effektivt og det vil kreve flere rom. Det å jobbe i barnehage er fysisk krevende med mange løft pr dag. For å motvirke belastningslidelser/sykmeldinger er det viktig å ha tilgang til de hjelpemidlene som finnes eks. heve/senke stellebord, påkledningsbenker. 6.3 Uteområde Veiledende norm tilsier at ute arealet skal være 6 ganger innearealet. De kommunale barnehagene oppfyller dette kravet. I rammeplanens punkt 3.2 Kropp, bevegelse og helse står det blant annet at: «Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider.» Videre står det: «For å arbeide i retning av disse målene må personalet sørge for god planlegging og fleksibel og tilrettelegging og utnyttelse av det fysiske miljøet, og vurdere hvordan nærmiljøet kan supplere barnehagens arealer til ulike årstider.» Kreativ bruk av barnehagens nabolag vil bidra positivt til punktet over Nasjonale råd til uteområdet I kunnskapsdepartementets temahefte om natur og miljø - Uteområdet som pedagogisk arena heter det bl.a. Tradisjonelt har det meste av pedagogisk tilrettelagte opplegg foregått inne, og frileiken har vært dominerende ute. Økt fokus på uteaktivitet i barnehagen har ført til mer utetid. Dermed har det blitt større behov for at utetiden fylles med aktiviteter som er i tråd med rammeplan og barnehagens årsplan. Derfor må det arbeides bevisst i forhold til uteområdet som en pedagogisk arena. Det floskelaktige uttrykket: «Alt som kan gjøres inne kan også gjøres ute» blir på mange måter feilaktig fordi man ikke uten videre kan ta pedagogiske aktiviteter tilpasset innerommet og flytte dette ut. Til det er det for mange rammefaktorer som endres. Pedagogiske aktiviteter ute må tilpasses utemiljøet, med de muligheter og begrensinger det gir. Det er viktig å ha et nyansert syn på hvilken type opplegg som fungerer best inne, og hvilke typer aktiviteter som passer best ute, og at man planlegger ut fra dette. 11 av 27

12 6.3.2 Prosjektgruppas råd om utforming av uteområder i kommunale barnehager Gruppa velger å definere uteområdet som området som er inngjerdet. Annet tilgjengelig egnet uteareal velger vi å kalle nærmiljøet. I Levanger har de fleste kommunale barnehager lett adkomst/tilgang til et nærmiljø med gode leke og aktivitetsmuligheter. Dette er viktig supplement til barnehagens eget uteområdet. Et unntak er Frol barnehage som har lite egnet areal i nærmiljøet. Tiltaksplanen innenfor Kommunedelplan oppvekst Styrke alternative læringsarenaer blir blant annet ivaretatt ved at barnehagene benytter nærmiljø, og mange bruker også gården som pedagogisk ressurs eller besøker gårder og arbeidsplasser for øvrig. Ved at barna kan bruke trær, busker og vegetasjon og høydeforskjeller og naturleikeplasser i sitt nærmiljø kan dette i stor grad kompensere for mye lekeapparatur. Det er viktig å vurdere omfanget av større innkjøp av utstyr i barnehagens uteområde opp mot de muligheter som finnes i nærmiljøet. På oppvekstsentre hvor barnehagen har felles uteområde med skolen må en se på løsninger som kan ivareta alle aldersgrupper. 7. Forsterkede og spesialavdelinger/barn med særskilte behov etc. Levanger kommune skal gi et tilbud til alle barn uansett behov. Lov om barnehager, 13, gir barn med nedsatt funksjonsevne og barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester rett til prioritet ved opptak til barnehage. Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehagen. Prosjektgruppa har sett på flere ulike grupper med særskilte behov, både hvordan dette organiseres i dag og hvordan det er ønskelig å organisere dette i framtiden. Dette er gjort i samråd med barnevern, førskoleteam og innvandrertjenesten. 7.1 Flyktninger og innvandrere tilbud, organisering og lokalisering. Generelt Innvandrertjenesten ser det som en fordel å ha faste barnehager som bygger opp kompetanse på området. Det er også gunstig å ha barnehager av en viss størrelse slik at det blir god integrering. Innvandrertjenesten betaler bruk av tolk og kurs for de ansatte i barnehagene. Innvandrertjenesten har gjort følgende vurderinger: Asylsøkerbarn Pr i dag: Innvandrertjenesten har 10 plasser til disposisjon ved Dagali barnehage. Innvandrertjenesten betaler for plassene. Gruppa veksler gjennom året ut fra om barna blir innvilget opphold. Gunstig med lokalisering på Dagali fordi barnehagen ligger i gangavstand fra mottaket. Behov: Det vil være behov for 10 plasser i framtida. Forutsigbart hvor mange asylsøkere som er på mottaket til en hver tid. Ønsket lokalisering: Dagali barnehage fordi barnehagen ligger i gangavstand fra mottaket. Flyktningebarn Pr i dag: Innvandrertjenesten har 6 plasser til disposisjon ved Staup barnehage. Innvandrertjenesten betaler for plassene. 12 av 27

13 Behov: Det vil være behov for 6 plasser i framtida. Usikkert hvert år hvor mange flyktninger Levanger kommune skal bosette. Dette avgjøres av kommunestyret rundt jul hvert år. Ønsket lokalisering: Staup barnehage fordi barnehagen ligger i tilknytning til Sjefsgården. Utfordringer framover Det er en stadig større arbeidsinnvandring til Levanger. Arbeidsinnvandrerne kommer fra hele Schengen-området og bosetter seg over hele kommunen. Det betyr at alle barnehager kan få barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Barnehagene vil ha økt behov for tolk, morsmålsassistent og materiell på morsmål for denne gruppen. Det følger ingen midler til kommunen med arbeidsinnvandrere. Gruppa anbefaler: Dagens ordning fortsetter. Det arbeides for en styrkning av ansattes kompetanse i forhold til alle målgruppene. 7.2 Spesialpedagogisk hjelp, tilbud, organisering og lokalisering Barne- og familietjenesten avdeling førskoleteam har ansvar for organisering av tiltak for førskolebarn som kommer inn under retten til spesialpedagogisk hjelp i opplæringsloven. Spesialpedagogene i barnehagene er organisert under førskoleteam, Barne- og familietjenesten. Førskoleteam har gjort følgende vurderinger: Pr i dag: 27 førskolebarn har oppfylt rettet til spesialpedagogisk hjelp. Dette er en økning på 40 % siden forrige barnehage år. De forhenværende årene har tallet ligget gjennomsnittlig på 20. Det er en klar tendens at det settes inn spesialpedagogiske tiltak tidligere, noe som er i tråd med tidlig innsats og intervensjon i kommunen. Det er stor variasjon i vansker og behov for styrkning. De siste årene har barn som må sikres full oppdekking (multifunksjonshemmede og barn som det ikke er forsvarlig er uten tilsyn) utgjort 3-4 barn pr år, men her er det et gap mellom barnehagens ønsker/ søknad om tilskudd og de faglige og økonomiske vurderingene som gjøres fra kommunens side. Flere faktorer som fysisk miljø, organisering av barnehagedagen, kompetanse hos personalet i avdelingen, gruppestørrelse, sammensetning av barn osv. har innvirkning på hvordan den enkelte barnehage organiserer tiltak/tilbud til førskolebarn. Behov, ønsket lokalisering og organisering: Forsterka avdeling er prøvd ut over flere år på Frol (fra 1995). Pga. lite søkere til barnehagen i gruppen førskolebarn med funksjonsnedsettelser i en periode ble deler av denne avdelingen bygd ned. Det man så i denne perioden var at foreldre/foresatte hadde andre ønsker for barnehageplass enn Frol. Førskoleteamet ser at det er veldig ulik kompetanse mtp spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging av tiltak i barnehagen i Levanger. Noen barnehager har bred erfaring mens andre har lite/ ingen kompetanse på området. Dette fører til at tilbud til barn med funksjonsnedsettelse gis av ulik kvalitet av barnehagene i Levanger. Ressurs- og kompetansemessig ser vi store fordeler med å forsterke opp tilbud slik det er blitt gjort på Frol barnehage på denne måten. Spesialpedagogene blir slik mer stabil på enkelte barnehage og kan i mye større grad få jobbe godt systemisk og tett både med førskolebarna, personalet og foreldrene. Fordeler kan være: Mindre barnegruppe positivt for de fleste barna Tett voksenkontakt/oppfølging for barna Mindre barne/foreldregruppe å forholde seg til for personalet Oversiktlig og trygt for foreldre og barn 13 av 27

14 Bred og god kompetanse på en plass God organisering, strukturert, forutsigbart for alle Lettere med tilpasninger 14 av 27

15 Ulemper kan være: Spredning av alder hos førskolebarna Får ikke starte på skole som er i nærområdet, kan bo i annet oppvekstområde Belastninger på personalet over år (fysisk i forhold til løft etc) Segregering av spesialpedagogiske tilbud for førskolebarn, - bryter med inkluderingsideologien. Førskoleteam mener det skal satses på de større kommunale barnehagene som: - Frol oppvekstsenter avdeling barnehage der tilbud er prøvd ut og der fasiliteter ved TOA ligger i umiddelbar nærhet. - Ved ytterligere behov bør Momarka barnehage tilpasses og eventuelt utvides til formålet. Begge barnehagene har gode bygningsmessige forhold og ved forholdsvis små tilrettelegginger/ utbygginger gjøres i stand til å møtekomme ulike førskolebarns funksjonsnedsettelser. - Om Tuv barnehage legges ned og det etableres en kommunal barnehage på Skogn vil det være aktuelt å etablere en forsterket avdeling på denne barnehagen. Kommunen yter pr. d.d betydelige summer til fysiske bygningsmessige tilpasninger i private barnehager. Dette dreier seg blant annet om: Lydisolering av tak, vegger, grupperom, lys skjerming. Utfordringer framover I barnehageåret 2011/12 har økningen på spesialpedagogisk hjelp hos førskolebarn økt med 40 %. Det antas at dette vil kunne reduseres noe i 2013/14, men dette kan ikke forutsettes. Samtidig ser vi en tendens til at barnehagene og hjelpeapparatet oppdager skjevutvikling tidligere og at tiltak blir satt inn på et tidligere tidspunkt enn tidligere. Erfaringsvis er det 1-2 førskolebarn som har utsatt skolestart i Levanger pr år Gruppas anbefaling: Gruppa går inn for å etablere en forsterket avdeling ved Frol os. barnehage. Vi ser også for oss en forsterket avdeling på Skogn dersom det skal bygges en kommunal barnehage der. Foreldrene kan selv velge barnehage for sitt barn, men for at vi skal kunne hjelpe dem er det særdeles viktig at vi kan tilby egnede tilbud til barn med funksjonsnedsettelser. Barnehagebruksplanen tar ikke stilling til organisering av det spesialpedagogiske tiltaket i barnehagen. I forlengelse av en barnehagebruksplan vil det muligens være hensiktsmessig å se på modellen Levanger kommune har lagt opp til på nytt. 7.3 Behov for beredskapsplasser for barnevern Barne- og familietjenestens barnevernstjeneste vurderer behovet for barnehageplass som et barnevernstiltak. I en del kommuner har man beredskapsplasser i barnehagene. Pr i dag: Barneverntjenesten har sjelden opplevd et akutt behov for barnehageplass, og man erfarer at i disse tilfellene har det latt seg ordne med et tilbud for barnet. Ofte har barn en barnehageplass fra de er relativt små nå, og har gjerne barnehageplass når barnevernstjenesten kommer inn i saken. 15 av 27

16 Behov: Barnevernstjenesten ser ikke behov for å ha plasser stående til disposisjon pr i dag. Gruppas anbefaling: Det anbefales ikke å ha spesielle plasser tilgjengelig for barnevernet. Alle barn som anbefales plass gjennom barnevernstjenesten får barnehageplass ved behov. 8. ALTERNATIVE MÅTER Å NYTTE BARNEHAGELOKALER 8.1 Alternativ nytte av lokalet Barnehagelokaler kan i noen sammenhenger være egnet til alternativ bruk. Det kan være at det er ledig kapasitet/areal innenfor ordinær åpningstid permanent eller i perioder eller en kan velge å benytte lokalene utafor åpningstiden Åpen barnehage Dette er primært et tilbud for foreldre som ikke har barnehageplass. Tilbudet har kort åpningstid. I Levanger har åpningstiden vært 3 timer 2 dager i uka. Flere barnehager har gitt tilbud om dette. Pr. i dag er det kun Ruffen barnehage Saltkjelen som tilbyr dette Familiens hus Familiens hus er en tverrsektoriell kommunal samhandlingsmodell, hvor kommunens primære helse- og sosialtjenester rettet mot barn, unge og deres familier samordnes. Familiens hus et tverrfaglig kommunalt lavterskeltilbud, hvor målet er en dør, lett tilgjengelig og et kjent sted. Dette skal være en felles møteplass i nærmiljøet for barn, unge og deres familie. Familiens hus representerer en modell for tverrfaglig samarbeid og samordning og vil være en felles arena for fagfolk. Ett av tilbudene i Familiens hus kan være åpen barnehage. Etablering av Familiens hus i Levanger er et mål jf. Kommunedelplan oppvekst, og er for tiden under planlegging som et tilbud i regi av Barne- og familietjenesten Kveldsåpen /døgn åpen barnehage Behovet har tidligere vært kartlagt Erfaringer fra andre steder er imidlertid at behovet blir først synlig når tilbudet er etablert. I dag er maks oppholdstid i barnehagen kl kl mandag til fredag. 8.2 Alternativ bruk av lokalet i kommunale barnehager Momarka barnehage hadde ca. 2 år en minivariant av familiens hus i Momarka grendehus. Dette var et åpent familiebarnehagetilbud hvor en samarbeidet med helsestasjonen. Helsesøster disponerte et rom hvor foreldrene kunne ha muligheter for samtale med helsesøster. Dette ble av ulike årsaker lite benyttet. Barne- og familietjenesten ser et økende behov for forutsigbare og trygge avlastningstiltak for førskolebarn med funksjonsnedsettelser. Gruppa anbefaler: Det foreslås å utrede mulighetene for å benytte kommunale barnehagelokaler på ettermiddager, natt og helgedager til dette formålet. 16 av 27

17 9. FAKTORER SOM AVGJØR FORELDRES VALG AV BARNEHAGE Flesteparten av søkerne ønsker tilbud i sitt nærmiljø. Dette gjelder spesielt de to siste år før skolestart da en gjerne ønsker en barnehage som er lokalisert nær skolen barnet sogner til. Mange vektlegger barnehagens omdømme/tilbakemelding fra andre brukere. Flere velger også barnehager med en bestemt profilering /satsing for eksempel musikkbarnehage, vektlegging på friluftsliv, gårdsbarnehage. For mange er ikke avstand til barnehagen vesentlig. De fleste må uansett benytte bil og mange passerer barnehagen på vei til jobb. I sentrumsområdet ligger dessuten de fleste barnehagene innenfor en radius på 3km. Pr er det ledig kapasitet ved noen barnehager. Dette vil kunne endre seg noe, men det vil sannsynligvis fortsatt være overkapasitet. Høsten 2012 starter et stort barnehagekull på skolen. Selv om det er vedtatt endring i kontantstøtten vil Levanger sannsynligvis fortsatt ha noe overkapasitet barnehageåret 2012/ PRIVATE BARNEHAGER. ANTALL, STØRRELSE, STATUS OG FRAMTIDSPLANER Ca. 76 % av barnehageplassene er private. Flere private barnehager har gitt signaler at dersom det er behov for flere barnehageplasser kan de øke kapasitet innenfor dagens areal evt. ved tilbygg. Flere av de private enhetene er små, og derfor sårbare for større svingninger i barnetallet. En utvidelse/økning i av kommunale barnehageplasser kan bety at private barnehager står i fare for å legge ned. Dersom en ønsker en utvidelse i kommunal regi må en i forkant ha en dialog med den enkelte private barnehage. Pr. i dag er det ingen private barnehageeiere som har signalisert at de ønsker en kommunal overtakelse. Pr. i dag kan alle som ønsker det starte en barnehage dersom en fyller vilkårene i lov om barnehager med forskrifter samt bygningsmessige krav. Ingen nye virksomheter har imidlertid krav på tilskudd, da eventuelle søknader om dette må godkjennes av kommunestyret. En slik godkjenning er imidlertid avhengig av om kommunen har behov for nye plasser for å kunne følge barnehagelovens krav om rett til barnehageplass Planlagte nyetableringer i privat regi. Mariskostiftelsen driver i dag 4 barnehager i Levanger inklusive Nesset menighetsbarnehage. Denne barnehagen har pr. i dag mesteparten av virksomheten lagt til eiendommen i Lins vei. I tillegg er det etablert en midlertidig avdeling ved eiendommen Gjemble Søndre som stiftelsen har kjøpt. Det er ønske om å flytte dagens virksomhet ved Nesset til Gjemble Søndre eiendommen. Her ønsker en å bygge en 6-avdelings barnehage. Trygge barnehager har kjøpt en tomt regulert til barnehage i Kjønstadmarka, med tanke på nyetablering der. Kapasitet i private barnehager Ledige plasser i oversikten betyr ledige plasser innenfor dagens godkjenning. Hvis ikke dette er nevnt har barnehagen fullt belegg. Oversikten viser at det pr hadde 4 barnehager ledig kapasitet. 17 av 27

18 OPPVEKSTOMRÅDE BARNEHAGE STØRRELSE STATUS/PLANER FROL/SENTRUM Ruffen Saltkjelen 93 Barnehagen har etter privat overtakelse opprettet tilbud i tidligere internatbygning. Har ingen planer om å utvide. Kan bli aktuelt å tilby kvelds og døgnåpent. Casa Musica 56 Ingen planer om utvidelse. Athene f.bhg 4 Ingen planer om utvidelse Heirsaunet f.bhg 4 Hegle 23 Ledig kapasitet, ingen planer om utvidelse. Abra Cadabra 42 Ledig kapasitet, ingen planer om utvidelse. Røstad 29 Ingen planer om utvidelse. Trimia 17 Dagali 50 Ledig kapasitet. Ingen planer om å utvide virksomheten. 18 av 27

19 OPPVEKSTOMRÅDE BARNEHAGE ANTALL STATUS/PLANER BARN NESSET Vårtun 30 Ledig kapasitet. Ingen planer om å utvide virksomheten. Ved ekstra behov kan en frigjøre areal i skolen.. Nesset 39 Planer om utvidelse av virksomheten på Gjemble Søndre. Bamberg 25 Ingen planer om utvidelse. Gjemble 74 Ingen planer om å utvide virksomheten. MULE/ OKKENHAUG Munkeby 37 Ønsker ikke å utvide dagens virksomhet. Barnas Moa Moa 37 Ledig kapasitet. Ingen planer om utvidelse Austvoll 22 Ledig kapasitet. Ønsker å fortsett med 2 avdelinger åpen for å utvide ved behov. Kan også på sikt ønske å tilby avlastning i helger og ferier knyttet til barnevern. HALSAN/ Høgberget 19 Ingen planer om utvidelse. MOMARKA SKOGN/ Hompetitten 30 Ingen planer om utvidelse. MARKABYGDA Skogtrollet 18 Ingen planer om utvidelse. Purktrøa 34 Ingen planer om utvidelse. Skogn 46 Ingen planer om utvidelse, men kan bygge ut ekstra avdeling ved behov. Kosekroken 27 Ingen planer om utvidelse. Landstad 10 Ingen planer om utvidelse Mølnå 11 Ledig kapasitet Kårstua 24 Ingen planer om utvidelse. EKNE Klokkerbakken 10 Ingen planer om utvidelse ÅSEN Bruse 64 Ingen planer om utvidelse Mossingan 16 Ingen planer om utvidelse 19 av 27

20 11. KOMMUNALE BARNEHAGER. ANTALL, STØRRELSE, STATUS OG FRAMTIDSPLANER 11.1 Generell info om kommunale barnehager 24 % av barnehageplassene er kommunale. Flere av de kommunale enhetene er små, og derfor sårbare for større svingninger i barnetallet.(eks. Mule, Okkenhaug og Tuv) De kommunale barnehagene er alle knyttet til et oppvekstsenter. Mule, Okkenhaug, Tuv og Frol ligger i tilknytning til eller nær skolen. Barnehagene Ytterøy, Momarka, Ekne, Åsen, Staup ligger i god avstand til skolen Kommunale barnehager - størrelse -framtidsplaner OPPVEKSTOMRÅDE BARNEHAGE STØRRELSE STATUS/PLANER FROL/SENTRUM Frol 40 Utvidelse av spesialavdeling. Renovering av kjøkken, utvikling av uteområdet. NESSET Staup 56 Ventilasjon må bedres. Utvikling av uteområdet. Ved behov for flere barnehageplasser bør øvrig bygningsmasse på Staup vurderes. Samlokalisering med Neheim skole bør vurderes ved renovering av denne. MULE/OKKENHAUG Mule 14 Behov for større areal til garderobe og stellerom. Maling av flere rom. Utvikling av uteområdet. Okkenhaug 15 Behov for økt areal til grupperom og ganger. Nytt kjøkkeninventar. Vognskur. Utvikling av uteområdet. HALSAN/MOMARKA Momarka 61 Ønsker utvidelse av småbarnsavdeling- erstatte innenfor dagens godkjenning etter at samarbeidet med grendehuset ble avviklet, Vann og klosett i skogstua. Vedlikehold av uteområdet. SKOGN Ingen (36) Etablere kommunal barnehage /MARKABYGDA EKNE/TUV Ekne 27 med spesialavdeling? Bygningsmassen er generelt bra. Behov for utvendig maling. Skifting av gjerde. Utvikling av uteområdet. Tuv 20 av Ledig kapasitet. Gode, lyse lokaler. Kalde golv. Tak må skirftes. Uteområdet: Ny trapp

21 OPPVEKSTOMRÅDE BARNEHAGE STØRRELSE STATUS/PLANER ved sklie. YTTERØY Ytterøy 25 Gammelbygning som er oppgradert. Behov for brannsikringstiltak i 2. etg rømningsvei. Utvendig kledning og ventilasjonsanlegg må skiftes. Nye lokaler ved skolen bør vurderes ved renovering av skolen. Da må uteområdet ved skolen utvikles mye. ÅSEN Åsen 29 Ledig kapasitet. Bygning ok. Behov for overbygg/vognbu. Skogstue kan vurderes til utegruppe. Utvikling av uteområdet. 12. BEHOV FOR UTBYGGING/RENOVERING AV KOMMUNALE BARNEHAGER Hvis det vedtas endring når det gjelder skole er det naturlig at dette også får følger for barnehagene på de aktuelle oppvekstsentrene. Det er viktig at en i forkant av utbygginger/strukturendringer som omfatter kommunale barnehager innleder en dialog med private barnehager. Nedenfor drøftes alternative behov for nybygging/renovering alt etter hvilke strategier for videre drift som velges for den enkelte barnehage. Det pekes også på noen utfordringer. Ekne Barnehagen får ny ekstra avdeling i 2012 Etter at barnehagen har fått alt under ett tak vil det være kapasitet stor nok på Ekne så lenge den private barnehage(klokkerbakken) opprettholder drifta. Det er behov for utvikling av uteområdet. Frol Det legges fram følgende alternativ for Frol barnehage: 1 Fortsette som i dag Det er behov for utvikling av uteområdet. 2 Bygge en tilpasset spesialavdeling. Levanger kommune har behov for en forsterket avdeling for barn med spesielle behov. Det vises til drøfting i kapittel 7.2. Frol barnehage har utviklet god kompetanse i forhold til barn med særskilte behov, det er derfor ønskelig at barnehagen ved en utvidelse kan bidra til å ivareta dette behovet i sentrum. 3 Utvidelse med en ordinær avdeling. Frol har i en årrekke hatt stor pågang på søkere, og har måtte takke nei til flere. Disse har imidlertid fått plass ved barnehager i samme området. Det kan likevel bli behov for flere plasser pga strukturendringer. 21 av 27

22 Momarka Det legges fram ett aktuelt alternativ: 1 Utvidelse av dagens barnehage tilsvarende bortfall av plasser i Momarka grendehus. Manglende vedlikehold og oppfølging fra huseier over tid har ført til at barnehagen ikke lenger er tjent med videre leie. Det er dessuten mer hensiktsmessig med organisering under et tak da en blant annet får utnyttet personalressursene på en bedre måte. Samlet sett er det stor etterspørsel etter plasser i Momarka/Høgberget området. Det er derfor behov for å erstatte de 14plassene i grendehuset. Det er behov for å utvikle uteområdet. Det må vurderes å legge inn vann og klosett i skogstue. Mule Mule barnehage har en fordel ved å være samlokalisert med skolen. Barnehagen må vurderes ved renovering av Mule skole. Her ser en for seg følgende 4 alternativer for barnehagen: 1. Barnehagen fortsetter som i dag Dagens barnehagelokaler har maks kapasitet på 18 barn over 3 år. Lokalene er bra med gode lysforhold, men trangbodd. Det er ved dette alternativet behov for å utvide garderobe og stellerom. Uteområdet må utvikles. 2. Nedleggelse. Pr. i dag har de to øvrige private barnehagene på Mule kapasitet til å ta imot et eventuelt bortfall av plassene ved Mule barnehage. Den kommunale barnehagen har imidlertid i alle år hatt bra søkning da den som del av oppvekstsenteret har vært populær blant foreldrene. Samlokalisering med skolen gir fordeler pedagogisk da en blant annet kan arbeide tettere med en god sammenheng mellom skole og barnehage. 3. Barnehagen bygges ut. Barnehagen er i dag svært trangbodd. Dette innebærer liten fleksibilitet og en begrensning i forhold til inntak av barn under 3år. Ved en utvidelse bør en lage en innendørs inngang direkte til skolens lokaler. Dette vil gi rom for et tettere samarbeid med skolen. Utvidelsen må gi rom til minst en avdeling til. En utvidelse vil medføre at de private barnehagene på Mule må redusere inntaket evt. legge ned. 4. Okkenhaug barnehage flyttes til Mule og Mule utvides til 2.avdelings. Det er i dag fritt barnehagevalg, og tradisjonelt har foreldre i Okkenhaug valgt barnehager i Frol området samt Munkeby. Det er derfor lite realistisk å tro at søkere fra Okkenhaug velger Mule barnehage som et alternativ. Okkenhaug Okkenhaug barnehage har en fordel ved å være samlokalisert med skolen. Dersom skolen legges ned vurderes det som lite aktuelt å ha barnehagedrift i lokalene. Her vil vurderingene i stor grad avhenge av om skolen består. Vi har imidlertid sett for oss 3 mulige alternativer. 1 Barnehagen fortsetter som i dag. Barnehagen har i dag kapasitet til å ta inn de som søker ved barnehagen. 22 av 27

23 Ved fortsatt drift er det likevel nødvendig med en generell opprustning/renovering av eksisterende lokaler og uteområdet. 2 Barnehagen legges ned. Pr. i dag er det mange foreldre i Okkenhaug som velger barnehager i sentrumsområdet samt Munkeby. En eventuell nedlegging av Okkenhaug vil mest sannsynlig innebære at barna ved Okkenhaug blir tilbudt plass ved eksisterende barnehager i sentrumsområdet, eventuelt at en eller flere barnehager foretar mindre utvidelser slik at det blir plass. 3 Barnehagen flyttes til Mule oppvekstsenter Foreldre ved Okkenhaug vil høyst sannsynlig motsette seg dette.(sml. pkt 4-Mule). Det vil være større aksept for en flytting til Frol barnehage, men dette ville i så fall innebære at Frol måtte utvide. Ellers vil foreldre sannsynligvis kunne få tilbud ved eksisterende private barnehager i Frol/Hegle området. Staup Det legges fram tre alternativ for Staup barnehage: 1 Fortsette som i dag. Har pr. i dag ikke behov for utvidelse. Behov for bedre ventilasjon og for utvikling av uteområdet. 2 Utvide barnehagen. Ved akutt behov for flere plasser kan en vurdere om noe av bygningsmassen for øvrig på området kan tas i bruk til formålet. Forøvrig har de øvrige private barnehagene på Nesset samlet sett god kapasitet i forhold til behovet. Anses som et uaktuelt alternativ. 3 Samlokalisering med skolen. Ved renovering av Nesheim skole bør samlokalisering av skole og barnehage vurderes. Tuv Tuv barnehage har en fordel ved å være samlokalisert med skolen. Her vil vurderingene til dels avhenge av om skolen består. Vi har sett på 3 alternative løsninger: 1 Barnehagen fortsetter som i dag. Barnehagen har i dag kapasitet til å ta inn de som søker ved barnehagen. Tendensen de siste åra har vært færre søkere. En utfordring i så måte har vært å få personalressursen til å harmonere med barnetallet når antallet reduseres. Det er behov for å skifte tak. 2 Barnehagen legges ned. Andre barnehager i Skogn har hatt søkere fra Tuv. Barnehageåret 2011/12 har det imidlertid vært for få barnehageplasser til å dekke etterspørselen. Samtidlig ser vi at barnettallet svinger, så normalt vil barn som har tilbud ved Tuv kunne få tilbud ved eksisterende barnehager i Skogn. 3 Barnehagen flyttes til Skogn. Dersom barnehagen legges ned vurderes etablering av en 2.avdelings kommunal barnehage med forsterket avdeling i tilknytning til Skogn barne- og ungdomskole. Mange barn med særskilte behov trenger ekstra lokaler og egnet utstyr. Det er ønskelig at en i tillegg til tilbud i sentrumsområdet (Frol barnehage) også kan tilby slike fasiliteter andre steder i kommunen. I den sammenheng vil en foreslå Skogn. Ytterøy Her vil vurderingene blant annet være avhengig av videre planer for skolen.. 23 av 27

24 1 Barnehagen fortsetter som i dag. Barnehagen har fortsatt behov for bygningsmessige investeringer bl.a brannsikringstiltak. Barnetallet ved barnehagen har økt betydelig i løpet av de siste par årene, og egnet leke og oppholdsareal begynner å bli knapt og dårlig egnet til formålet. 2 Barnehagen flyttes/tilknyttes Ytterøy skole. Det hadde vært ønskelig med en utbygging og samlokalisering ved skolen. Det er behov for nybygg for småskoletrinnet ved barnehagen. Hvis tidligere forslag om flytting av ungdomstrinnet ved skolen blir en realitet dette kan frigjøre bygningsmasse for barnehagen. Dette vil imidlertid kreve betydelige bygningsmessige tilpasninger. Et alternativ er derfor å se på et barnehagebygg ved oppvekstsenteret uavhengig av dimensjonering av skolen. Uteområdet ved skolen på tilpasses barnehagedrift. 3 Et familiebarnehagehjem tilknyttes barnehagen ved behov. Som en midlertidig løsning kan en vurdere etablering av en familiebarnehage tilknyttet barnehagen, dersom ikke en slik løsning blir uforholdsmessig kostbar. Åsen Barnehagen har i dag noe ledig kapasitet. Vi har sett på tre alternativer. 1 Fortsetter som i dag, vurdere skogstue til utegruppe ved behov. Pr. i dag er det god kapasitet ved barnehagen, dvs alle som søker barnehagen får plass. Sammen med de to private aktørene som tilbyr barnehageplass i Åsen gir dette full behovsdekning i Åsen. 2 Samlokalisere - Bruse barnehage. Den største private barnehagen i Åsen ligger i umiddelbar nærhet til skolen. Gjennom en dialog hadde det kanskje vært mulig å slå sammen de to barnehagene. Både pedagogisk og driftsmessig ville en ha fordeler av en slik samlokalisering. Åsen som oppvekstsenter som helhet vil bli styrket gjennom en slik løsning ikke minst gjennom tilgang til større utearealet. 3 Legge ned Dette er uaktuelt uten at det bygges ut private alternativ. Dagens private barnehager dekker ikke behovet for barnehage i Åsen. Gruppas anbefalinger: Tiltak til oppfølging i økonomiplanen: Momarka barnehage- tilbygg som erstatter tidligere kapasitet i Momarka grendehus. Frol barnehage utvidelse av spesialavdeling. Øvrige vurderinger: Det utformes planer for utvikling av uteområdet ved den enkelte barnehage. Råd om utforming av uteområdet (jfr. Kap. 6.2.) følges. Det settes av investeringsmidler til uteområdesatsing i barnehage og skole i økonomiplanperioden slik at både skolenes og barnehagenes behov dekkes. I framtidig utbygginger/utvidelser av kommunale barnehager legges romplan til grunn (Jfr. Pkt 6.1.) 24 av 27

25 Ytterøy - evt. samlokalisering/utbygging ved oppvekstsenteret vurderes ved renovering av skolen. Ny toavdelings barnehage på Skogn i tilknytning til Skogn barne- og ungdomsskole vurderes dersom Tuv barnehage legges ned. Avhenger også av total kapasitet i Skognområdet spesielt og Levanger kommune generelt. De anbefalte tiltak/alternativer som skisseres må i all hovedsak sees i sammenheng med eventuelle strukturendringer skole. Dette gjelder for alle kommunale barnehager. Økte avsetninger til større vedlikehold vil være aktuelt. Dette må vurderes fortløpende i økonomiplanarbeidet. Investering/renovering og vedlikehold av kommunale barnehager, kostnadsoverslag Barnehage Tiltak Kostnad Ekne Frol Momarka Tuv Ytterøy Nytt gjerde utskifting stolper, mye fjell her 1.Forsterket avdeling 2.Nytt kjøkken 1.Ny småbarnsavdeling 2.Vann,avløp inkl. WC i Skogstue -50m grøft Nytt takbelegg 1200m2 inkl. takrenne Brannsikring, vent.anlegg, utskifting vinduer,bordkleing 2 vegger. Innv. kleining vegger, himlinger, trappeløpnye dører, el.opplegg, gulvarbeider, maling. kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Alt. Ytterøy skole Tilbygg småskoleavdeling Uavklart Åsen Overbygg/vognbu Kr ,- Sum Kr ,- 25 av 27

26 VEDLEGG Status for den enkelte barnehage Ekne: 27 barn Situasjon: Bygningsmassen generelt bra, tilbygg ferdigstillelse 2012 Behov: Generell opprustning av uteområdet etter at tilbygg er ferdig. Nødvendig vedlikehold: Utvendig maling Uteområdet : Skifting av gjerde Frol: 40 barn Situasjon: Gode lokaler, men for lite areal for forsterket avdeling/ barn med funksjonsnedsettelse. Behov: Opprusting/utvidelse av forsterket avdeling+ personalavdeling. Renoveringsbehov kjøkken. Nødvendig vedlikehold: Oppgradering av gjerde med porter rundt hele barnehagen. Uteområdet: Utbedring/opprusting av ekstra uteområde. Momarka: 61 barn Situasjon: Barnehagen har de seinere år blitt utvidet med en tilpasset brakke og det er bygd en skogstue/ lavo for utegruppe. Behov: Utvidelse som kompenserer for grendehusplasser(småbarnsavdeling) samt vanntilgang og klosett i en utvidet Skogstue. Nødvendig vedlikehold: Utelekeplass. Uteområdet: Flytte eksisterende gjerde beliggende ved tidligere gangsti nærmere skogen. Oppgradering av gjerde med porter rundt hele barnehagen. Mule:14 barn Situasjon: Gode, lyse lokaler, men noe trangt. Tungvint å bruke skolens lokaler. Behov: Større garderobe personalet samt barn stellerom Nødvendig vedlikehold: Innvendig utvendig maling Uteområdet: Erstatte gamle lekeapparater Okkenhaug: 15 barn Situasjon: For få grupperom, yttergang er felles med skolen Behov: Nytt kjøkken+ plater på et rom. Ønsker vognskur. Nødvendig vedlikehold: Innvendig og utvendig maling. Uteområdet: Trengs generell opprusting Staup: 56 barn Situasjon: Barnehagen har fra august 2011fått tilhold i renoverte, funksjonelle lokaler i Karasjokbygget på Staup. Behov: Ventilasjon Nødvendig vedlikehold: Nei Uteområdet: Vognbu skal settes opp. Tuv: 15 barn Situasjon: Barnehagen har tilhold i samme bygning som skolen. Gode, lyse romslige lokaler men kalde, harde golv. Behov: Tak må skiftes 26 av 27

27 Nødvendig vedlikehold: Uteområdet: Ny trapp ved sklie. Ytterøy: 25 barn Situasjon: Barnehagen har tilhold i en gammel bygning hvor det er foretatt betydelige investeringer de senere år, blant annet er det skiftet tak. Behov: Branntiltak 2.etg. rømningsvei, utvendig kledning må skiftes, ventilasjonsanlegg. Nødvendig vedlikehold: Uteområdet: Åsen: 29 barn Situasjon: Bygningsmassen o.k. Behov: Overbygg/vognbu Nødvendig vedlikehold: Uteområdet: Oppgradering av uteområdet 27 av 27