TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 TEMASETNING KOMMER HER 1 ÅRSRAPPORT

Transkript

1 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 TEMASETNING KOMMER HER 1 ÅRSRAPPORT 2015

2 2 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 TEMASETNING KOMMER HER Vi er et folk i bevegelse. Hver dag. Det er en frihet vi skal verne om. Å være fri er også å være trygg. Husk å ta sikre valg. Også i bevegelse.

3 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 LEDER 3 Vi kan ikke bygge oss ut av ulykkene INNHOLD 2015 Leder... 3 Dette var Adferden bestemmer...6 trafikksikkerheten Mobil i bil...11 Omkomne i trafikken...13 Rulleskivettregler...15 Sikring av barn i bil...17 Sykling til skolen Refleks Streknings-ATK...20 Trafikksikker kommune Førerretten Årsberetning og regnskap Organisasjon og ansatte...28 Samarbeid og medlemmer Foreløpige tall viser at 120 mennesker mistet livet i trafikken i Det er nøyaktig 120 mennesker for mye, samtidig som det er det laveste dødstallet på norske veier siden Men det lave tallet gir ingen grunn til feiring, for det er fortsatt langt igjen til visjonen om null drepte eller hardt skadde i trafikken. Det kjøres mer enn noen gang før. I 1970 var det rundt 1,1 millioner registrerte kjøretøy på norske veier, og ved utgangen av 2014 var det om lag 3,8 millioner kjøretøy i Norge. Likevel går ulykkestallene ned. De siste 10 årene har antall drepte og skadde på veiene gått ned med 44 prosent. I samme periode er personskadeulykker redusert med 38 prosent. Trafikksikkerhetsarbeidet bærer frukter. Langsiktig og målrettet innsats fra myndigheter, organisasjoner, næringer og ildsjeler har bidratt til dette. Når vi leser avisene kan vi nesten få inntrykk av at vi bare trenger litt sikrere biler eller litt flere kilometer med motorvei og midtdelere for at trafikkulykkene skal bli borte. Men slik er det ikke. Bedre veier og biler bidrar til færre ulykker, men vi må aldri glemme at føreren er den som tar valgene i trafikken. Manglende dyktighet hos føreren er medvirkende faktor i over halvparten av dødsulykkene (53% i følge UAG i løpet av siste 5-årsperiode). Vår oppførsel bak rattet har stor betydning for sikkerheten. Derfor må vi intensivere arbeidet med å påvirke trafikantene. Å være uoppmerksom er en gjenganger. I fjor gjennomførte Trygg Trafikk kampanjen «Hold fokus», som viser hva som typisk skjer når føreren ikke er 100 prosent oppmerksom på bilkjøringen. Tasting på mobilen, fikling med GPS og musikkanlegg eller spising, fjerner fokus fra veien og trafikken. Dette må vi slutte med. I politiets innbyggerundersøkelse, som ble publisert rett før jul, står det hva det norske folk frykter mest. Jeg hadde trodd det ville være terroranslag etter de fryktelige angrepene i høst i Frankrike, Sverige og Danmark, men nei. Størst er frykten for å bli rammet av en trafikkulykke. 120 er et altfor høyt tall. Selv om vi har kommet langt, er vi også langt unna målet. Vi må fortsette å gjøre det som står i vår makt, for å sikre at ikke mennesker dør på veiene. TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 REDAKTØR: Kommunikasjonssjef Ann-Kathrin Årøen og seniorrådgiver Carina Henske DESIGN: October Design AS TEKST OG KORREKTUR: Nucleus AS, Rett og slett FOTO: Eivor Eriksen, Scanpix, Getty Images, Shutterstock, Johner TRYKK: Papermill AS OPPLAG: 500 Jan Johansen direktør

4 4 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 LANDET RUNDT LANDET RUNDT DETTE VAR 2015 En uformell møteplass for ungdom Trygge barn i taxi HEDMARK Trygg Trafikk inviterte alle taxisjåførene i fylket til kurs om hvordan de på best mulig måte kan sikre barn i taxiene sine. Hele 130 taxisjåfører deltok på kursene, og dette vil komme barnehage- og skolebarn til gode i lang tid fremover. OPPLAND «Ung på hjul» er et trafikksikkerhetstiltak rettet mot mannlige bilførere i alderen år i Gudbrandsdalen. Målet er å skape dialog med ungdom som ikke deltar i tradisjonelle ungdomsaktiviteter, men som ønsker seg en sosial arena hvor bilkjøring står sentralt. Fart, rus og bruk av bilbelte er blant temaene de lærer om, og responsen har vært svært positiv. Flyktninger fikk refleksopplæring NORDLAND Mange av flyktningene som kom til Norge i fjor høst ble bosatt i nord. Trygg Trafikk tok initiativ til å lage et kurs i refleksbruk som ble oversatt til engelsk, farsi og arabisk. Dette kurset ble brukt til opplæring av de frivillige fra Røde Kors når de besøkte mottakene. Frivillige delte også ut refleksarmbånd til flyktningene. Aksjon skolestart HORDALAND Trygg Trafikk og If Skadeforsikring gikk til aksjon ved skolestart for å gjøre skoleveien sikrere. Sammen var de ved skolene og oppfordret foreldre til å overholde fartsgrensen, parkere et stykke unna skolen og aller helst gå eller sykle med barna til skolen. If Skadeforsikring informerte samtidig om sin nye GPS-app, der en barnestemme aktiveres når du nærmer deg en skole.

5 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 LANDET RUNDT elever tok Sykkelprøven VESTFOLD Over 8000 elever fra femte til syvende trinn tok Sykkelprøven i Denne prøven har vært arrangert årlig i fylket siden Elevene får vist frem sykkelferdighetene sine, og de flinkeste går videre til NAFs nasjonale sykkelkonkurranse. Åpnet sykkelpark AKERSHUS I august 2015 var det duket for åpning av «Trans matorn», den nye sykkel- og aktivitetsparken i Heggedal i Asker. Trygg Trafikk var en av flere som bidro i dette samarbeidsprosjektet. Parken ble godt besøkt hele høsten av barn, ungdom og voksne som syklet med alt fra balansesykler, trehjulssykler og sparkesykler til vanlige sykler. Det ble også arrangert klubbmesterskap i terrengsykling i parken, og flere skoler har vært på besøk. Delte ut refleks til eldre BUSKERUD Mange eldre slurver med bruk av refleks. Trygg Trafikk samarbeidet derfor med smittevernkontoret i Drammen for å nå ut til denne gruppen. Alle som vaksinerte seg mot influensa fikk refleks, og særlig de eldre ble minnet om hvor viktig det er å være synlig i vintermørket. Reflekstips i skoletiden ØSTFOLD Hvert år gjennomfører 1400 elever i fylket et omfattende kurs i refleksbruk i skoletiden. Elevene ble busset til en idrettshall der de fikk opplæring i bruk av refleks og hvordan de går og sykler trygt i trafikken. Dette arrangeres av politiet, NAF, representanter fra kommunene og Trygg Trafikk.

6 6 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 TEMASETNING KOMMER HER 60 antall år Trygg Trafikk har bidratt til bedre trafikksikkerhet

7 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 TRAFIKKSIKKERHET I FREMTIDEN 7 Adferd bestemmer trafikksikkerheten Trafikksikkerhet handler om mer enn ny teknologi, tryggere biler og bedre veier. Det er fortsatt mennesket som tar avgjørelsene i trafikken.trafikantenes kompetanse vil i mange år ha stor betydning for trafikksikkerheten. 120 mennesker omkom i trafikken i Vi skal være glade for at tallene er så lave. De har ikke vært så lave siden 1940-tallet. Vi må likevel erkjenne at dette er nøyaktig 120 mennesker for mange. Det er fortsatt mye som gjenstår før vi kan realisere visjonen om null drepte eller hardt skadde i trafikken. Så hva skal til for å redusere antall trafikkulykker? Skal vi sette vår lit til teknologiutvikling og bedre veier, eller er det trafikantene som fortsatt vil sitte med nøkkelen?

8 8 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 TRAFIKKSIKKERHET I FREMTIDEN T rygg Trafikk har vært en pådriver for bedre trafikksikkerhet i 60 år. I løpet av disse årene har trafikkbildet endret seg fundamentalt. Bilene er tryggere for bilister og myke trafikanter, men antall biler og antall kjørte kilometer har økt voldsomt. Mange veier har blitt bedre, og de er mer tilgivende når ulykker først finner sted. Det største potensialet for å nærme oss nullvisjonen ligger i tiltak som påvirker trafikantenes atferd. Sammen med ny kjøretøyteknologi og bedre skadebehandling, kan dette bidra med 70 prosent av dem vi skal redde frem mot 2024, sier seniorrådgiver i Trygg Trafikk, Bård Morten Johansen. Manglende førerferdighet er medvirkende faktor i 53 prosent av dødsulykkene. 41 prosent av de drepte i bil brukte ikke bilbelte. Det er altså sjelden bilen eller veien som svikter, men vi tar skjebnesvangre valg før vi setter oss i førersetet eller mens vi kjører. Adferdsendring må til Vi kan ikke bare bygge oss ut av ulykkene eller vente på biler som aldri kolliderer. Føreren vil fortsatt være den som tar avgjørelsene, og derfor må vi i de kommende årene arbeide knallhardt med bevisstgjøring og adferdsendring, sier Johansen. Dette handler ikke bare om bilførere. Dette handler i økende grad også om fotgjengere, syklister og andre som ferdes på og ved veiene. Økt andel syklister i byer som Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo kan skape flere konfliktsituasjoner, men vi registrerer også fenomenet «safety in numbers», poengterer Johansen. Flere syklister gjør det vanligere for bilister å møte myke trafikanter, og det kan resultere i en generelt høyere oppmerksomhet blant trafikantene. Farlig fart Erfaringsmessig er det i hovedsak tre utfordringer ved trafikantadferd som påvirker trafikksikkerheten. Den klassiske utfordringen som fortsatt er problematisk, er for høy fart. Jo høyere fart, desto større risiko for at en ulykke ender med dødsfall. Derfor har fartsbegrensende tiltak vært særdeles viktig for Trygg Trafikk i alle år. I 2015 arbeidet vi målbevisst for å få gjennomslag for økt bruk av gjennomsnittsfartsmålinger (se side 120). Slike snittmålinger med fotobokser har vist seg å ha svært positiv effekt på de alvorliste ulykkene. En evaluering fra Transportøkonomisk Institutt konkluderer med at snittfartsmålinger har halvert antall ulykker med drepte og hardt skadde mellom fotoboksene. Snittmålinger redder liv. Dette er tiltak som må tas i bruk i større grad. Særlig bør dette tas i bruk på strekninger der tradisjonelle fartsmålinger er vanskelig å benytte, sier Johansen. Mangel på kompetanse En annen mer sammensatt utfordring er kompetanse, eller mangelen på sådan. Selv om Norge har en av verdens grundigste kjøreopplæringer, betyr ikke det at kompetansen blant alle trafikantene er god nok. Noen kjører for lite til å opprettholde god nok førerkompetanse og andre Det er sjelden bilen eller veien som svikter, men vi tar skjebnesvangre valg før vi setter oss i førersetet eller mens vi kjører. Bård Morten Johansen, seniorrådgiver i Trygg Trafikk

9 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 TRAFIKKSIKKERHET I FREMTIDEN 9 41% av drepte i bil» brukte ikke bilbelte FART OG TÅLEEVNE I nullvisjonen er tre fartsgrenser normgivende som høyeste trygge fartsgrense, basert på menneskets tåleevne: 30 km/t ved risiko for kollisjon mellom bil og fotgjenger/syklist 50 km/t ved risiko for sidekollisjon mellom to kjøretøy 70 km/t ved risiko for frontkollisjon mellom to kjøretøy Med disse fartsgrensene vil de fleste overleve, forutsatt at de bruker sikringsutstyr som bilbelte eller sykkelhjelm. Dersom farten øker med 20 km/t, vil de fleste miste livet i tilsvarende ulykker. 48% av dødsulykkene i perioden var for høy fart en medvirkende årsak» TRYGG TRAFIKK MENER OM FART Kontrolltiltak: Det bør igangsettes et prøveprosjekt hvor bilførere med ekstrem fart får tilbud om fartssperre mot redusert straff. Oppdagelsesrisikoen ved fartsoverskridelser må bli større ved hjelp av målrettede kontroller og økt overvåking. Bedre tilpassede fartsgrenser: Høyeste fartsgrense i sentrumsnære områder, boligstrøk og ved skoler må være 30 km/t. Veier med fartsgrense over 70 km/t må være utrustet med tiltak for å redusere møte- og utforkjøringsulykker og tilgivende sideterreng for å være i samsvar med nullvisjonen. 70 km/t innføres som generell fartsgrense istedenfor dagens 80 km/t. Det er behov for mer kunnskap knyttet til bruk av variable fartsgrenser.

10 10 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 TRAFIKKSIKKERHET I FREMTIDEN legger til seg uvaner i løpet av livet. En nært beslektet utfordring er bilistenes kjøreevne. Dette er for eksempel sjåfører med sykdom eller svekket helse som kan utgjøre like stor risiko i trafikken som sjåfører påvirket av rus. I flere miljøer diskuteres det om førerretten bør være så ubegrenset som den er i dag. Å få førerkortet for livet uten å måtte bekrefte underveis at en faktisk har kompetanse og evner til å kjøre bil, kan måtte bli endret i fremtiden, sier Johansen. Gradert førerkort med begrensninger i førerretten i den mest utsatte perioden kan bidre til større sikkerhet for de yngste bilførerne. For de som mister førerkortet i prøveperioden, kan kurs i kombinasjon med adferdsregistrator være et effektivt tiltak for å påvirke adferden. Det bør bli gjennomført begrensede forsøk med begge disse ordningene i Norge, sier Johansen. Nye helsekrav til førere vil sannsynligvis også hindre flere fra å kjøre bil med svekket helse eller under påvirkning av medisiner eller ulovlige rusmidler. Den nye ordningen vil stille strengere krav til fastlegens praksis i førerkortsaker. Vi blir distrahert Den tredje utfordringen, som heller ikke er ny, er manglende oppmerksomhet. En av tre bilførere fokuserer på andre ting enn selve bilkjøringen, og fra 2005 til 2013 omkom 29 nordmenn som følge av mobilbruk i bil. Mørketallene er sannsynligvis store. Distraksjoner som teksting, spising eller fikling med GPS og radio gir tilsvarende uoppmerksomhet og dårlig reaksjonsevne som å kjøre ruspåvirket. Her har holdninger og adferd sklidd i helt gal retning, og altfor mange tar sjansen på å taste på mobilen under kjøring. Dette er en av dagens store utfordringer, og vi ser blant annet at antall eneulykker øker, sier Bård Morten Johansen. VÅRE VANER OG HOLDNINGER RUNDT MOBILBRUK En representativ undersøkelse utført av YouGov viser at svært mange bruker mobil mens de kjører: OM SEG SELV: 18 prosent snakker i mobil uten handsfree 11 prosent skriver/leser på mobilen når de kjører 7 prosent bruker apper på mobilen mens de kjører OM ANDRE: 37 prosent mener venner og familie snakker i mobil uten handsfree 22 prosent mener venner og familie skriver eller leser på mobilen mens de kjører 12 prosent mener venner og familie bruker apper på mobilen mens de kjører På alternativene om hvilke tiltak som kan bidra til å redusere uoppmerksomhet bak rattet, svarte utvalget følgende: 44 prosent svarte teknologiske løsninger som gjør det mulig å bruke mobilen uten å miste fokus 42 prosent svarte høyere bøter/flere kontroller 25 prosent svarte bedre tilrettelagte rasteplasser med for eksempel gratis Wi-Fi 27 prosent svarte teknologiske løsninger som sperrer mobilen når du kjører bil 42 prosent svarte høyere bøter/flere kontroller 32 prosent svarte flere og bedre holdningskampanjer om temaet » sier de snakker uten håndsfri HVA SIER LOVEN? I henhold til norsk lov er det kun tillatt å bruke tastaturet på mobilen til å starte og avslutte en samtale, og bare dersom en benytter håndfri mobiltelefon eller mobiltelefon med fastmontert holder. All annen bruk av tastaturet under kjøring, som for eksempel tekstmeldinger eller bruk av app-er, er forbudt. VELKOMMEN TIL TASTEPLASS! Gjensidige og Trygg Trafikk har tatt initiativ til å gjøre denne rasteplassen til en tasteplass. Ta deg en pause, bruk gratis wifi og gjør det du trenger på mobiltelefonen før du kjører videre. Å bruke mobilen bak rattet er noe av det farligste du kan gjøre i trafikken, både for deg og andre. Når du logger deg på wifi-nettet finner du en oppfordring om å ikke taste i trafikken. Den håper vi du vil dele med noen du bryr deg om. Takk for at du stoppet og god tur videre! RASTEPLASS BLIR TASTEPLASS Som oppfølger til «Hold fokus» lanserte Trygg Trafikk og Gjensidige landets første tasteplass utenfor Bergen i oktober. Tasteplass er en rasteplass med gratis Wi-Fi og tydelig oppfordring om å ikke taste mens du kjører. Ved hjelp av godt samarbeid med Statens vegvesen, vil det bli åpnet flere tasteplasser rundt om i landet i 2016.

11 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 MOBIL I BIL 11 Hold fokus og blikket på veien! En stor del av ulykkene på norske veier skyldes uoppmerksomhet, og mobilen må ta sin del av skylden. Med kampanjen «Hold fokus» ble mobilbruk bak rattet satt på dagsordenen på en ny og innovativ måte. Folk er vant til å være tilgjengelige hele tiden, og denne vanen tas med inn i bilen. En ny undersøkelse gjort av analyseselskapet YouGov viser at rundt 1,1 millioner nordmenn har for lite fokus på veien, og de lar seg distrahere bak rattet. Nesten norske bilister oppgir at de snakker i telefonen uten handsfree. Hvert sekund med uoppmerksomhet øker risikoen for ulykke, og Trygg Trafikk ønsket å sette fokus på uoppmerksomhet i trafikken og mobilbruk bak rattet. Sammen med Gjensidige Forsikring lanserte organisasjonen derfor en ny og innovativ trafikksikkerhetskampanje, «Hold fokus». Innovativ kampanje «Hold fokus» er en interaktiv film der seerne blir en del av handlingen ved å logge inn med egen Facebook-profil og mobilnummer. Seerne får oppleve konsekvensen av mobilbruk i bil på en personlig og virkelighetsnær måte. I filmen ser vi en ung kvinne som bruker mobilen aktivt mens hun kjører. Seerne blir oppringt av kvinnen og ser sine egne bilder i filmen. Bilturen ender med krasj, og skjermen går i svart mens mobilen fortsetter å ringe. Ambassadører ga drahjelp For å få mest mulig oppmerksomhet, ble «Hold fokus» lansert sammen med en rekke ambassadører. Blant dem var rallykjører Mads Østberg, håndballspiller Camilla Herrem, fotballspiller Joshua King, racingkjører Molly Pettit, komiker Terje Sporsem og flere andre kjente personligheter. Ambassadørene ble invitert til å kjøre gokart samtidig som de måtte svare på SMS-er bak rattet. Det viste seg å bli en stor utfordring selv for de som lever av å kjøre rally. Uppmerksomhet på dagsordenen «Hold fokus» satte uoppmerksomhet på dagsordenen, og Trygg Trafikk håper kampankjen vil bidra til at nordmenn øker fokuset på veien når de kjører bil. Totalt har mer enn besøkt nettsiden for å se filmen, og kampanjen har nådd ut til et stort publikum gjennom mediene. I etterkant av kampanjen ble det gjort en opinionsundersøkelse som viste at en av tre som så kampanjen har svart at den endret deres holdning til mobilbruk i bil. 5 sekunder» er den gjennomsnittlige tiden du tar øynene av veien når du tekster. I en fart på 88 km/t er det nok tid til å kjøre lengre enn langsiden av en fotballbane.

12 12 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 OMKOMNE I TRAFIKKEN 120 antall mennesker som omkom i trafikken i 2015

13 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 OMKOMNE I TRAFIKKEN 13 Ikke siden 1940-tallet har så få omkommet i trafikken 120 personer mistet livet på norske veier i fjor, og det er det laveste dødstallet i moderne tid. Men det er ingen grunn til å være fornøyd, minner Trygg Trafikkdirektør Jan Johansen om. T rygg Trafikk tror noe av forklaringen ligger i at bilister og andre trafikanter bryr seg mer om trafikksikkerhet enn tidligere. Det grundige og langsiktige arbeidet med å endre holdninger og adferd i trafikken ser ut til å gi positive resultater. I tillegg har veiene blitt bedre og bilene tryggere. Mye arbeid som gjenstår Målet er null drepte eller hardt skadde i trafikken. Selv om vi skal glede oss over nedgang i 2015, er tallene i seg selv ikke noe å juble for. Utviklingen viser at vi er på riktig spor, men den viser også at altfor mange fortsatt mister livet eller blir skadet for livet i trafikken, sier direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk. I tillegg til de 120 som mistet livet i fjor, var det flere hundre som ble hardt skadet i trafikkulykker. Disse menneskene får ikke bare sine egne liv ødelagt, men slike trafikkulykker får også store og negative ringvirkninger for venner, familier og lokalsamfunn. Trygg Trafikk oppfordrer derfor til en nasjonal trafikksikkerhetsdugnad i Vi har tøffe nasjonale mål på kort sikt Vi har tøffe nasjonale mål på kort sikt og en nullvisjon på lang sikt. På kort sikt skal vi i 2024 ha færre enn 500 drepte og hardt skadde. Jan Johansen, Trygg Trafikks direktør og en nullvisjon på lang sikt. På kort sikt skal vi i 2024 ha færre enn 500 drepte og hardt skadde i trafikken. I 2014 var antallet 821. For å nå målet må det en formidabel og systematisk innsats til. Et større potensiale ligger i å påvirke trafikantenes adferd. Målene er tøffe, og derfor trengs en nasjonal trafikksikkerhetsdugnad, sier Johansen. Færre fotgjengere og syklister omkom Nedgangen i antall dødsulykker i 2015 skyldes hovedsakelig at halvparten så mange fotgjengere og syklister omkom i trafikken sammenlignet med gjennomsnittet de siste fem årene. Statistikken viser for øvrig at de fleste fotgjengerulykkene skjer i byer og tettsteder. Sykkelulykkene er i hovedsak eneulykker hvor syklistene har syklet av veien eller truffet hindringer. Kun et mindretall er kollisjoner med biler. Denne nedgangen er gledelig, fordi sykkel blir et stadig mer populært fremkomstmiddel. I Norge har vi generelt langt større respekt for myke trafikanter

14 14 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 OMKOMNE I TRAFIKKEN enn i mange andre land. Det legges også stadig bedre til rette for myke trafikanter, selv om mye gjenstår her, sier Johansen. Tallene fra 2015 viser at det ikke er noen nedgang i antall omkomne bilførere sammenlignet med året før. Statistikken viser også at det var like mange ungdommer i alderen år som mistet livet i trafikken i 2015, som i 2014 (32 omkomne). Flere av ulykkene der ungdom er involvert, skjer som følge av risikoadferd som høy fart eller på grunn av manglende erfaring. Vi må fortsette å jobbe med både holdningene og ferdighetene til unge bilførere, sier Johansen. Barnesikring gir resultater Det er også gledelig at færre barn omkom i trafikken. Mens barna i gamle dager satt usikret eller dårlig sikret i baksetet, er bilbelte og barnestol nå normen. I kombinasjon med lavere fart, sikrere biler, bedre veier og mer kunnskap, gir dette målbare resultater. Det er heldigvis få barn som omkommer i trafikken. Det slurves imidlertid med riktig barnesikring, og dette er årsak til at barn fremdeles blir skadet, sier Johansen. OMKOMNE I VEITRAFIKKEN 2015 Bilførere Bilpassasjerer Motorsyklister Mopedister Syklister Fotgjengere Andre OVERSIKT OVER OMKOMNE I TRAFIKKULYKKER Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tallene for 2015 er foreløpige. Antall mennesker omkommet i trafikken Restriksjoner på kjøp av bil opphevet Lov om påbudt bruk av bilbelte Sanksjoner ved manglende beltebruk Påbud om bruk av belte i baksetet Permanent bruk av ATK Promillegrense 0,2 Prikkbelastning innføres OVERSIKT OVER FJORÅRETS DYSTRE FAKTA Av de 120 som omkom i fjor, var 63 bilførere og 19 bilpassasjerer. 92 var menn og 31 kvinner. 21 av de omkomne var enten fører eller passasjer på motorsykkel eller moped, og 18 av disse var menn. En av fire var mellom 18 og 24 år. 32 ungdommer i denne aldersgruppen omkom i trafikken i Flest omkomne i juni, juli og november. Flest omkomne i Oppland og Akershus. Flere menn enn kvinner omkommer i trafikken 92 pers. 31 pers.

15 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 RULLESKIVETTREGLER 15 30% økning i» rulleskisalget Rulleskivettregler skal redde liv Interessen for rulleski har eksplodert, men med det har også risikoen for ulykker økt. Trygg Trafikk har sammen med Norges Skiforbund, Norges Skiskytterforbund og Statens vegvesen utarbeidet nye Rulleskivettregler i Det er ikke uten grunn at trafikksikkerhet for rulleskiløpere er satt på dagsordenen. To rulleskiløpere mistet livet i 2013, og senere har også erfarne toppidrettsutøvere som Therese Johaug, Kristin Størmer Steira og Øystein Pettersen vært involvert i trafikkulykker på rulleski. Rulleskiløperne selv, trenere og ledere må ta inn over seg at det er krevende å ferdes på rulleski i trafikken. Vi må samarbeide med idretten for å unngå flere alvorlige ulykker med rulleskiløpere, sier Ivar Ringen, distriktsleder i Trygg Trafikk Oppland. Ni konkrete råd De ni rådene i Rulleskivettreglene skal gjøre det tryggere for rulleskiløpere å ferdes blant biler og andre trafikanter på veien. Målet er å forhindre nye dødsulykker på norske veier. Rulleskivettreglene er bygd på samme lest som Fjellvettreglene. De inkluderer blant annet oppfordring om at all opplæring og undervisning må skje på steder uten biltrafikk og oppfordring om å unngå sterkt trafikkerte veier. Vis hensyn Salget av rulleski har økt med 30 prosent de siste årene, og det er en kjensgjerning at ikke alle er like teknisk dyktige. Trygg Trafikk mener at rulleskiløpere må beherske teknikken godt før de trener i trafikken. Opplæring må skje andre steder, der det ikke er biltrafikk. Rulleskiløpere kommer også ofte i konflikt med bilistene knyttet til bruk av veibanen, manglende signaler eller fart. Det er spesielt viktig at både bilister og rulleskiløpere viser hensyn til hverandre i trafikken for å unngå flere alvorlige ulykker. Rulleskivettreglene kan i så måte bidra til å tydeliggjøre forventningene til alle rulleskiløpere uansett ferdigheter og alder, sier Ringen. RULLESKIVETTREGLENE 1. For å trene i trafikken må du beherske rulleski godt. Dette gjelder særlig bremsing og vending. 2. All opplæring og undervisning må skje på steder uten biltrafikk. 3. Barn under 15 år bør ikke gå på rulleski på trafikkerte veier. 4. Ved bruk av veibanen går du i hovedsak på høyre side av veien. 5. Tren kun på steder hvor du er godt kjent. Unngå stor trafikk, farlige utforkjøringer, svinger og veikryss. 6. Gi tydelige signaler til andre trafikanter og gjør deg forstått i trafikken. 7. Kle deg synlig og bruk alltid refleks. Treningen bør foregå i dagslys. 8. Bruk alltid hjelm. Glem heller ikke briller som beskytter øynene. 9. Unngå musikk på øret for å ha fullt fokus i trafikken. Utarbeidet av Norges Skiforbund, Norges Skiskytterforbund, Statens vegvesen og Trygg Trafikk.

16 16 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 SIKRING AV BARN I BIL 50% av antall barn som sitter bakovervendt

17 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 SIKRING AV BARN I BIL 17 Nå sitter halvparten av barna bakovervendt «Tryggest bakovervendt»-kampanjen virker. Nesten halvparten av alle barn under fire år sitter nå i et bakovervendt bilsete. I 2010 var det bare 20 prosent. Det er godt å se at utviklingen går den rette veien. Vi håper denne trenden fortsetter slik at flest mulig barn kan sitte tryggest mulig i bil, sier seniorrådgiver Carina Henske i Trygg Trafikk. Kampanjen «Tryggest bakovervendt» er støttet av If Skadeforsikring og begynte i Hovedmålet er å få flere foreldre til å sikre barna bakovervendt til de er fire år. Tryggest bakovervendt Det er stor forskjell på bakovervendt og forovervendt sikring av små barn i bil. Små barn har svak nakkemuskulatur og store, tunge hoder. Om de kastes framover i en ulykke, er risikoen for nakkeskader stor. Sitter barna bakovervendt, minimeres denne risikoen. Loven sier at barn skal sitte bakovervendt til de veier ni kilo, men det gjeldende rådet fra Trygg Trafikk, If Skadeforsikring og Utrykningspolitiet (UP) er at barn bør sitte bakovervendt til de har fylt fire år. 49,3 prosent sitter nå bakovervendt, et tall som ble dokumentert i 2015 i en undersøkelse utført av UP i samarbeid med Trygg Trafikk. I alt 1241 biler med barn i ble kontrollert i nærheten av barnehager. Dette er en betydelig forbedring i forhold til for fem år siden. Men fortsatt sitter halvparten feil vei, så vi er ikke i mål ennå, sier Carina Henske. 190 forhandlere deltar Kampanjen involverer rundt 190 forhandlere av barnesikringsutstyr. Hver butikk får tilsendt 100 brosjyrer, to plakater og en konkurranseblokk med 100 ark foreldre svarte på nettkonkurransen, og fem heldige vinnere vant bakovervendt, plustest-godkjent barnesete fra BeSafe. Butikkene som selger barnestoler hjelper oss med å spre informasjon om viktigheten av å sitte bakovervendt, sier Henske. Trygg Trafikk svarer også daglig på spørsmål om sikring av barn i bil på telefon og e-post. ANDELEN BARN SOM SIKRES BAKOVERVENDT Andel barn 1 3 år som sikres bakovervendt - Trygg Trafikks tellinger Fortsatt sitter halvparten feil vei, så vi er ikke i mål ennå. Carina Henske, senorrådgiver Trygg Trafikk DE TRE VANLIGSTE FEILENE 1. Beltet/selen feilplassert (under armen/bak ryggen/over overarmen) 2. Kun sikret med sikkerhetsbelte (barn under 135 cm eller under 36 kg) 3. Løse eller vridde belter

18 18 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 SYKLING TIL SKOLEN Nå er det opp til foreldrene I august 2015 endret regjeringen forskriften til opplæringsloven slik at foreldre selv kan bestemme når barna kan sykle alene til skolen. Trygg Trafikk var imot endringen, i frykt for at dette vil sette barn i fare på skoleveien. N oen elever har enkle og oversiktlige skoleveier, mens andre må forholde seg til et langt mer krevende trafikkbilde. De fleste skoler har hatt lange tradisjoner med en felles, nedre aldersgrense for når elevene kan sykle alene til skolen. Dette har ofte vært basert på en grundig vurdering av hele trafikksituasjonen rundt den aktuelle skolen. Nå er det opp til foreldrene å avgjøre om barna er dyktige nok til å sykle alene til skolen. Trygg Trafikk oppfordrer skolene til fortsatt å gi anbefalinger om sykling, og da gjerne i samarbeid med Foreldrerådets Arbeidsutvalg (FAU). Trygg Trafikk har utarbeidet en veileder med råd og tips om trygg sykling på skoleveien som kan brukes i denne anledning. Støtte fra Transportkomiteen Linda Hofstad Helleland (H), tidligere leder av Transportkomiteen, tok initiativ til forskriftsendringen. Men hun er samtidig også opptatt av at barna skal sykle trygt til skolen. Jeg anbefaler alle skoler, FAU-er og foreldre å følge Trygg Trafikks råd og tips om trygg sykling på skoleveien, sa Hofstad Helleland da veilederen ble presentert i november Hun oppfordret foreldre til å bruke sunn fornuft, vurdere trafikksikkerhetssituasjonen på skoleveien samt vente med å la barnet sykle alene til skolen inntil vedkommende er modent nok. Opplæringsmateriell på nett På Trygg Trafikks nettsider ligger det spill, oppgaver og veiledninger til trafikkopplæring i skolen som er tilpasset de ulike trinnene. For ungdomstrinnet finnes oppgaver og prosjekter om sykling som er relevant for valgfaget trafikk. Vi ønsker at skolene enkelt skal få tilgang til alt vårt opplæringsmateriell. Sykkelmateriellet for barnetrinnet finnes nå både trykt og digitalt. Det digitale materiellet er gratis å bruke for skolene, sier opplæringssjef Kristin Eli Strømme i Trygg Trafikk. Hun oppfordrer også alle skoler til å bruke den populære sykkelprøven på nett.

19 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 REFLEKS 19 Årets designrefleks fra Trygg Trafikk er laget av Apparatjik Glemmer refleksen skylder på dårlig tid Den er liten, ikke spesielt avansert, og tydeligvis fort gjort å glemme. Så mange som halvannen million nordmenn dropper refleksen på grunn av dårlig tid. Halve året er det mørkt i Norge. I tillegg er det regn, tåke og vanskelige siktforhold med møtende lys fra kjøretøyer som resulterer i at du som gående nærmest blir usynlig om du går uten refleks. Vi bruker tusenvis av kroner på sikkerhetsutstyr ellers, men vi dropper refleksen som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død i trafikken, sier kommunikasjonssjef Ann-Kathrin Årøen i Trygg Trafikk. Som natt og dag En bilfører som kjører i 50 km/t vil se en fotgjenger med refleks i mørket i hele ti sekunder før passering. Uten refleks vil sjåføren ha to sekunder på å reagere. Refleksen reduserer risikoen for å bli påkjørt med hele 80 prosent. Refleksen er den desidert enkleste, billigste og beste måten å bli sett som fotgjenger i vintermørket, sier Årøen. Refleksdagen markert over hele landet Trygg Trafikk markerte Refleksdagen for tiende gang i 2015, og arrangementet ble en stor suksess. Vi fikk satt dagsorden med intervjuer både på NRK Dagsrevyen, TV 2 Nyhetene og andre viktige medier som NRK Radio og Aftenposten Junior. Det ble arrangert konserter, danseforestillinger og andre kulturelle innslag flere steder i landet, og selvsagt ble det delt ut mange reflekser. I Oslo er Refleksdagen et samarbeid med SpareBank 1. Årets designrefleks fra Trygg Trafikk er laget av musikk- og kunstkollektivet Apparatjik, som består av blant andre Magne Furuholmen fra a-ha, Guy Berryman fra Coldplay og Jonas Bjerre fra Mew. gode grunner 3 til å bruke refleks prosent av bilførere og bilpassasjerer har opplevd å nesten kjøre på fotgjengere de ikke kunne se i mørket 2. Om lag 35 prosent av dødsulykkene med fotgjengere skjer i mørket 3. Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt i mørket med rundt 80 prosent Flere kvinner bruker refleks 28 % 35 % Refleksen er den desidert enkleste, billigste og beste måten å bli sett som fotgjenger i vintermørket. Ann-Kathrin Årøen, Trygg Trafikks kommunikasjonssjef

20 20 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 STREKNINGS-ATK Transportkomiteen gjeninnførte streknings-atk Streknings-ATK halverer antall omkomne og hardt skadde på trafikkfarlige strekninger. Likevel stanset Samferdselsdepartementet, som varslet i Sunnvoldenerklæringen, innføring av flere streknings-atk i mars Noen måneder senere ble beslutningen reversert av et flertall i Stortinget. Dette var gledelige nyheter fra Transport- og kommunikasjonskomiteen. Streknings-ATK redder liv, og tiltak som virker å ha dokumentert effekt må tas i bruk, kommenterer Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk. Samferdselsdepartementet avslo søknad Effekten av streknings-atk ble evaluert av Transportøkonomisk institutt i Konklusjonen var prosent reduksjon i drepte og hardt skadde på trafikkfarlige strekninger. Funnet er i samsvar med tidligere evaluering og bekreftes i internasjonale studier. Årsaken er at streknings-atk får bilistene til å senke farten. Dermed blir det færre alvorlige ulykker. Til tross for entydige faglige råd, avslo Samferdselsdepartementet søknad fra Vegdirektoratet om å sette opp streknings-atk i to tuneller i Møre og Romsdal tidlig i Avslaget var ikke begrunnet. Senere argumenterte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen med at han ønsket å prioritere andre tiltak, som bedre vedlikehold, kontroll av farlige vogntog og forsterket midtoppmerking. Transportkomiteen reverserte beslutningen Trygg Trafikk var sterkt kritisk til at Samferdselsdepartementet fjernet et så viktig tiltak som streknings-atk fra verktøykassen, sier Johansen. Organisasjonen var derfor en pådriver for å gjeninnføre streknings-atk på særlig Trygg Trafikk var sterkt kritisk til at Samferdselsdepartementet fjernet et så viktig tiltak som streknings-atk fra verktøykassen. Jan Johansen, Trygg Trafikks direktør ulykkesutsatte strekninger. Tiltaket hadde bred støtte i det nasjonale fagmiljøet, politiet og lokale myndigheter. Saken sto høyt på medias dagsorden våren Den politiske opposisjonen i Stortinget kom på banen, og den samlet i juni 2015 flertall for å gjeninnføre streknings-atk. Ett av flere tiltak Trygg Trafikk mener ikke at streknings- ATK skal settes opp «overalt». Derimot er tiltaket svært aktuelt på spesielt ulykkesutsatte strekninger hvor det er målt høy gjennomsnittsfart. Streknings-ATK er også godt egnet i lange tuneller der politiet ikke har mulighet til å foreta kontroller. Tiltaket er kostnadseffektivt, og kan inntil videre kompensere for andre mer kostbare og optimale trafikksikkerhetstiltak som utbedring av vei og/eller midtdeler. Streknings-ATK er ett av flere viktige virkemidler som må tas i bruk for å komme nærmere nullvisjonen og nasjonale målsettinger for reduksjon i antall drepte og hardt skadde på norske veier. Trygg Trafikk støtter også helhjertet opp om ombygging av møtefrie veier, forsterket midtoppmerking, bedre vedlikehold, flere politikontroller og andre gode trafikksikkerhetstiltak, avslutter Johansen.

21 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 STREKNINGS-ATK 21 54% reduksjon av drepte» og hardt skadde på trafikkfarlige strekninger STREKNINGS ATK Streknings ATK er fotobokser som måler bilistenes gjennomsnittlige hastighet over en kortere veistrekning. De som kjører over fartsgrensen blir bøtelagt. Den første fotoboksen fotograferer samtlige kjøretøy. Bilder av bilister som holder lovlig hastighet blir umiddelbart slettet, av hensyn til personvernet. Det er Statens vegvesen som sørger for oppsetting og drift av fotoboksene, inklusiv fotografering av overtredelsene. Politiet har ansvaret for å følge opp de straffbare forholdene som blir avdekket. Dette gjøres gjennom politiets straffesaksbehandling.

22 22 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 TRAFIKKSIKKER KOMMUNE Strålende respons for «Trafikksikker kommune» Grundig trafikksikkerhetsarbeid bidrar til å gi kommunen et tryggere lokalmiljø, fornøyde innbyggere og et bedre omdømme. Derfor skaper Trygg Trafikks nye kvalitetsstempel «Trafikksikker kommune» stort engasjement over hele landet. Det trengs mer enn fartsdumper og fortau for at en kommune skal lykkes med trafikksikkerhetsarbeidet sitt. Har barnehagene og skolene i kommunen systemer for trafikkopplæring? Har kommunen planer og rutiner som gjør lokale reiser tryggere? For å bli godkjent som «Trafikksikker kommune», må kommunene ha et helhetlig trafikksikkerhetsarbeid på tvers av sektorene. Kommunen er som regel en stor arbeidsgiver, og derfor er det viktig å skape gode holdninger blant de ansatte. Filosofien bak Trygg Trafikks kvalitetsstempel er at kommunens trafikksikkerhetsarbeid må settes i system. Mange kommuner har ansatte som tilbringer mye tid bak rattet. De blir nesten som yrkessjåfører å regne. Tenk bare på alle som jobber i hjemmesykepleien. Ett av kravene for å bli godkjent er at kommunen må ha en reisepolicy for sine ansatte, sier seniorrådgiver Harald Heieraas i Trygg Trafikk. Kvalitetsstempelet kan også gi kommunene en økonomisk fordel. De fleste fylkeskommunene samarbeider med Trygg Trafikk og legger vekt på «Trafikksikker kommune-godkjenningen» ved fordeling av fylkeskommunale midler. Heieraas forteller at de har fått utelukkende positive tilbakemeldinger på konseptet «Trafikksikker kommune», og at mange kommuner nå er i prosess for å bli godkjent. Skal komme i mål I august 2015 ble Sortland og Nissedal de to første kommunene i Norge som fikk «Trafikksikker kommune»- godkjenningen av Trygg Trafikk. Deretter fulgte 12 kommuner i Oppland, og i januar 2016 hadde totalt 18 kommuner fått det samme kvalitetsstempelet. De har jobbet målbevisst og godt. Fokuset på trafikksikkerhet vil komme innbyggerne i disse kommunene til gode, sier Heieraas. Målet til Trygg Trafikk er at hvert fylke skal ha minimum tre godkjente kommuner innen utgangen av 2017 det innebærer rundt 60 kommuner. Ifølge Heieraas ser det ikke ut til å være noen problemer med rekrutteringen. KRITERIER FOR KOMMUNEN Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/ internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi og ved kjøp av transporttjenester. Trafikksikkerhet er et årlig tema i møte mellom arbeidsgiver og hovedverneombud. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. Trafikksikkerhet er en del av kommunens folkehelsearbeid. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både holdningsbearbeidende/trafikantrettede og fysiske tiltak. Kommunen har et godt system for å behandle søknader om skyss pga. særlig farlig skolevei. Kommunen har oppfylt kriteriene for den enkelte sektor. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst bidra til å forebygge ulykker og redde liv. Gunnar Tore Stenseng, fylkespolitiker i Oppland

23 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 TRAFIKKSIKKER KOMMUNE 23 antall kommuner som har fatt tildelt stempelet som Trafikksikker kommune 18 Trafikksikker barnehage «Trafikksikker kommune» inneholder også krav til kommunens barnehager. For å bli godkjent som «Trafikksikker barnehage» må det eksistere sikkerhetsrutiner for turer til fots, med bil eller buss, og de ansatte må kjenne til hvordan de skal håndtere uforutsette faresituasjoner på tur. I tillegg må trafikkopplæring være en del av barnehagens årsplan. Barnas foreldre skal også involveres i trafikksikkerhetsarbeidet, for eksempel ved at trafikksikkerhet er et årlig tema på foreldremøter. Skoler kan i likhet med barnehager også motta kvalitetsstempelet fra Trygg Trafikk. For skoler stilles det blant annet krav til generelle sikkerhetstiltak på skoleveien, trafikkopplæring for elevene og at foreldrene blir involvert. Ifølge Heieraas i Trygg Trafikk er flere titalls barnehager og skoler rundt i landet allerede godkjent som trafikksikre.

24 24 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 FØRERRETTEN En menneskerett å kjøre bil? 1,4 millioner nordmenn kjenner noen med førerkort som ikke burde kjørt bil. Hver eneste dag kjører det folk på norske veier som ikke egner seg som sjåfører. Medisinbruk, ulovlige rusmidler, promillekjøring, sykdom eller alderssvekkelser er ikke forenlig med bilkjøring. Trygg Trafikk gjennomførte en stor og landsrepresentativ undersøkelse i 2015 som viste at nærmere 1,4 millioner nordmenn kjenner noen med førerkort som ikke burde kjørt bil. De fleste respondentene oppga alderdom eller sykdom som årsak til at disse menneskene ikke burde sette seg bak rattet. Likevel sa kun tre av ti at de hadde sagt ifra til den det gjaldt. Vi kan ikke lenger se gjennom fingrene med at altfor mange sjåfører med svekket helse får beholde førerkortet når de Vi kan ikke lenger se gjennom fingrene med at altfor mange sjåfører med svekket helse får beholde førerkortet. Jan Johansen, Trygg Trafikks direktør påviselig utgjør en fare i trafikken, sier direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk. Det er en kjensgjerning at førerkortet er tett forbundet med frihet og fleksibilitet i hverdagen. Å bli fratatt førerkortet kan derfor gå hardt ut over livskvaliteten og selvfølelsen for den enkelte. Likevel er det ikke en menneskerett å ha førerkort. Nye helsekrav i 2016 Trygg Trafikk og flere har lenge tatt til orde for å innføre strengere krav til førerretten. I 2015 avholdt vi «Rett til ratt»-konferansen for å sette dette høyere på dagsordenen. Nå kommer det en ny forskrift om førerretten i løpet av Den skal gi helsevesenet og fastleger bedre muligheter til å vurdere pasientens egnethet som sjåfør der, de også har mulighet til å frata vedkommende førerkortet dersom han eller hun utgjør en fare for seg selv og andre i trafikken. Statens vegvesen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, politiet og Trygg Trafikk startet i 2010 et prosjekt for å redusere

25 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 FØRERRETTEN 25 8 gode grunner til å la bilen stå 1. Manglende ferdigheter (grunnleggende kjøretekniske ferdigheter eller manglende forståelse for trafikkregler og samhandling i trafikken) 2. Naturlige aldringsprosesser (manglende syn, reaksjonsevne, motoriske evner) 3. Kognitiv svikt (kan ramme vår evne til tenking og hvordan vi mottar og behandler informasjon) 4. Manglende fysisk helse 5. Manglende psykisk helse 6. Rus- og medikamentbruk 7. Notorisk råkjøring eller andre lovbrudd 8. Bruk av kjøretøy som ikke er i forskriftsmessig stand Andel av dødsulykkene i hvor ruspåvirkning har vært en medvirkende faktor 30% 27% ulykker knyttet til risikosjåfører. Allerede 25% 24% 23% 24% 21% 21% 21% 20% to år etter oppstarten var prosjektet en formidabel suksess. I Møre og Romsdal sank 15% 16% 20% antall dødsulykker i trafikken med hele 66 prosent i i forhold til tidligere år, sammenlignet med en reduksjon på 35 prosent ellers i landet. Førerkortbeslagene 15% 10% 5% økte samtidig fra 150 til 900 per % førerkort. Til samme tid var snittet i Norge Gj. snitt på rundt 200 beslag per førerkort. (Kilde: Statens vegvesen, «Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013») Arbeidet med å kartlegge forhold som påvirker sjåførens kjøreevne har fortsatt, og dette fikk ny giv med «Rett til ratt»- konferansen i fjor. Den nye forskriften, som trolig kommer på plass til høsten, Forventet levealder for de som er født nå er en svært viktig seier for trafikksikkerheten på norske veier. 40% 79 år 83 år av de som har påvist demens» bor i eget hjem.

26 26 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 STYRETS ÅRSBERETNING STYRETS ÅRSBERETNING 2015 VIRKSOMHETENS ART OG LOKALISERING Trygg Trafikk er en landsomfattende medlemsorganisasjon, hvor virksomheter og organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner og faglige interessegrupper kan opptas som medlemmer. I tillegg kan enkeltpersoner og bedrifter o.l. være støttemedlemmer. Formålet med virksomheten er å arbeide for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykker. Trygg Trafikk har hovedkontor i Oslo og fylkessekretariater i alle landets fylker, hvor ansatte distriktsledere koordinerer virksomhetens lokale aktiviteter. REGNSKAPSUTVIKLINGEN Trygg Trafikks årsregnskap for 2015 viser et resultat på kr ,-. Organisasjonen hadde et overskudd på kr ,- i Det finansielle samarbeidet med Finans Norge (FNO) fungerer godt. Midler fra forsikringsbransjen er i 2015 inntektsført med kr ,-, hvilket er en økning på 4,2 prosent fra året før. Lokale midler fra fylker utgjør totalt kr ,-. Midler fra andre samarbeidspartnere utgjør totalt kr ,-. Grunnbevilgningen fra staten utgjør kr ,-. Ved utgangen av 2015 hadde Trygg Trafikk 309 medlemmer, mens tilsvarende tall var 307 i 2014 og 285 i I tillegg har vi hatt fire støttemedlemmer. Ved utgangen av året er 55 prosent av kommunene registrerte medlemmer i Trygg Trafikk. Arbeidet med å verve flere medlemmer og støttemedlemmer vil ha fokus også i STYRETS ARBEID Styret har gjennomført fem ordinære styremøter i Gjennom året har styret bl.a. hatt fokus på planprosesser der de viktigste har vært handlingsplan og budsjett Videre har styret ved flere anledninger gjennom året drøftet policyarbeid. Økonomi, nasjonalt planarbeid, ulykkesutvikling, høringsuttalelser og generell driftsstatus er tema som går igjen på styremøtene. Trygg Trafikks prosjekter og kampanjer rapporteres jevnlig til styret. Trygg Trafikk arbeider etter en årlig handlingsplan. Det rapporteres fra distriktsledere og prosjektledere hvert tertial og ved årsslutt. Administrasjonen rapporterer tilsvarende til styret, Samferdselsdepartementet og FNO. Trygg Trafikk har i meldingsåret gjennomført to faglige nettverksmøter for medlemsorganisasjonene. Organisasjonen har godt samarbeid med nasjonale styringsmyndigheter innen alle relevante sektorer og på alle nivåer. Trygg Trafikks årlige trafikksikkerhetskonferanse ble også i 2015 avholdt i forlengelse av landsmøtet. Tema for årets konferanse var «Rett til ratt». Her ble førerretten fokusert og drøftet med god støtte av nasjonale foredragsholdere. Styret drøftet løpende det faglige rammeverk frem mot konferansen. FORTSATT DRIFT OG DISPONERING AV ÅRSRESULTAT Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og regnskapet er avgitt under denne forutsetningen. Styret foreslår følgende disponering av årets overskudd: kr ,- overføres annen egenkapital. Egenkapitalen er per kr ,-. Det er styrets oppfatning at regnskapet gir en rettvisende oversikt over organisasjonens drift i 2015 og stilling pr ARBEIDSMILJØ OG LIKESTILLING Trygg Trafikk har nedfelt i sin policy at det skal praktiseres likestilling. I stillingsutlysninger står det følgende: «Trygg Trafikk er opptatt av mangfold og oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uansett alder, kjønn, kulturell og etnisk bakgrunn.» Ved utgangen av 2015 hadde Trygg Trafikk 50 ansatte, herav 27 kvinner og 23 menn. Disse utgjør totalt 46,3 årsverk. Av fem ledende stillinger er det tre kvinner og to menn. Trygg Trafikks styre består av syv medlemmer, 4 kvinner og 3 menn. Totalt sykefravær er i 2015 på 9,1 prosent av total arbeidstid. Det er en økning på 3,2 prosentpoeng i forhold til året før. Langtidsfraværet (over 8 uker) utgjør 6,9 prosent mot 4,0 prosent året før, mens øvrig sykefravær utgjør 1,2 prosent mot 1,3 prosent året før. Resterende 1,0 prosent utgjør egenmeldt fravær, mot 0,6 prosent i Oppdatert sykefraværsstatistikk drøftes og følges opp i AMU. Styret anser arbeidsmiljøet og den generelle trivsel på arbeidsplassen som bra. Det jobbes løpende i prosesser for å sikre et optimalt arbeidsmiljø. Det er ikke rapportert om arbeidsulykker. MILJØ Organisasjonens virksomhet påvirker ikke det ytre miljø mer enn det som er vanlig for de innsatsfaktorene som brukes, og det har derfor ikke vært aktuelt med spesielle tiltak på dette området. Avslutningsvis rettes en spesiell takk til ledelsen i Samferdselsdepartementet, Finans Norge, fylkeskommunene og øvrige partnere og medlemmer for god kontakt og godt samarbeid. Vi takker våre medarbeidere og tillitsvalgte for flott innsats også i 2015.

27 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 STYRETS ÅRSBERETNING 27 Geir A. Mo (leder) Børre Skiaker (nestleder) Emma Elisabeth Vennesland Camilla Melgård Elisabeth S. Natvig Audun Buseth Eva Ottesen STYRET Oslo, 18. februar 2016 Jan Johansen (direktør)

28 28 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT 2015 REGNSKAP OG NOTER Regnskap og noter 2015 RESULTATREGNSKAP NOTE BALANSE NOTE Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad 3, Avskrivning på driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter Resultat Ordinært resultat EIENDELER Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Sum varige driftsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Lager av varer og annen beholdning Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Årsoverskudd Sum omløpsmidler Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Opptjent egenkapital Annen egenkapital 8, Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Ubrukte midler andre prosjekter Ubrukte midler fylker/distriktsledere Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Oslo xx.xx.2016