Forord. Jens Hellesvik redaktør

Transkript

1

2 Forord Dette jubileumsskrift har tatt utgangspunkt i gamle og nyere protokoller fra foreningens tid. Jeg har lagt vekt på de hendelser som ansees viktig i utviklingen av foreningen, og de vedtak som har vært viktig for medlemmene og for arbeidsplassene vi har vært arbeidstakere på. Særlig er det lagt vekt på de første årene da medlemmene var lite opplyste om hvordan drive en fagforening. Jeg synes de gjorde en formidabel jobb og fattet kloke vedtak, til beste for medlemmene og den videre utviklingen av forbundet. Nå kan det hende at teksten er noe kort og i telegramstil, men det viktigste var å få fram realiteter og ikke fylle opp med mye tomprat. Veldig mye av foreningens arbeid gikk på tariffkrav. Dette er ikke vektlagt i den grad som kanskje noen etterspør, men det skal være sagt at hvert år var der flere runder der lønn og arbeidsvilkår var tema på møtene. Vi er en arbeidstakerorganisasjon og ikke bare en lønnstakerorganisasjon. Vi har ansvar i forhold til samfunnets utvikling, likeså meget som vi har ansvaret for at medlemmene har en økonomi som er til å leve med og av. Da håper jeg at dette skrift gir dere et innblikk i foreningens virke disse 70 år. Jens Hellesvik redaktør

3 1 År 1937 den 22. november holdes møte på Midtfylkets Tuberkulosehjem i Troms til stiftelse av fagforening for betjeningen. Slik begynner protokollen fra stiftelsesmøtet for det som vi i dag kjenner som Fagforbundet Lenvik, avd Videre heter det at; Møtet blei ledet av Landsorganisasjonens sekretær i Nord-Norge, Elias Volan, som kort gjennomgikk betingelsene for dannelse av forening. Etter Kommuneforbundets lover forutsettes det at en forening skal ha 8 medlemmer for å få rettigheter som avdeling. Ved Tuberkulosehjemmet er det for tiden 7 organisasjonsmulige. Imidlertid er der ett medlem på Gibostad som står direkte tilsluttet Kommuneforbundet direkte og denne søkes overført til foreningen. Følgende tegnet sig som medlemmer: Einar Johansen født i Hol i Lofoten Magda Sandnes i Målselv Gerda Hansen i Tromsø Karen Rostamo i Målselv Ingeborg Helgesen i Målselv Dagny Østrem i Vikna, Nordland Gunnar Ritter søkes overført til foreningen. Foreningens navn sattes til: Lenvik kommunale arbeider- og funksjonærforening. Foreningen besluttedes innmeldt i Norsk Kommuneforbund fra og i Troms Faglige Samorganisasjon fra Foreningens styre besluttedes foreløpig satt til 3 medlemmer nemlig formann, kasserer og sekretær. Til formann valgtes: Einar Johansen, kasserer: Magda Sandnes og sekretær Elvine Vikan. Til revisorer valgtes: Gerda Hansen og Dagny Østrem. Innskrivningspengene fastsettes til kr. 3,-. Den ukentlige kontingent fastsettes til kr. O,50. Volan lovet å ordne det nødvendige med innmeldelsen i forbundet og samorganisasjonen. Møtet hevet kl Dette er den første protokoll i vår forenings tilblivelse. Så går det nesten ett år før det protokolleres noe, og det er en reaksjon på institusjonsstyrets forslag til avlønning av en vikar for pikene. Lønna blei satt til kr. 40,- for de to første mnd. Og kr. 45,- for de påfølgende mdr. Det oppfattes av protokollen at der var en viss frustrasjon over hvordan vikarene tidligere var blitt avlønnet. Nu slo de handa i bordet og sa hvor skapet skulle stå. Det er interessant å lese den første årsberetning for Vi derfor sitere den helt. Årsberetning for 1938, utarbeidet ved formannen. Foreningen blev stiftet 22/11 37 under ledelse av her E. Volan. Vi gikk inn i Norsk Kommuneforbund med en gang, og Troms fylkes faglige samorganisasjon fra 1/ Det første vi samlet oss om, var å få i stand felles forhandlinger med Tromsø sykehus, men dette falt i fisk ved at hjemmets administrasjon somlet en god del før forhandling kunne

4 2 opptas. Forslag til overenskomst blev sendt fra oss til Norsk Kommuneforbund 28/2 38. De omarbeidet dette framsatte krav til forhandlinger den 11 mars. Det viste seg imidlertid umulig å få i stand forhandling før 9/ og 10 juni her på Gibostad. Forhandlingene gikk bra, og mann opnådde stort sett gode resultat. Det viktigste, lønn under sykdom, og en ukes lengre ferie med kr. 1,40 pr. dag til kostpenger. Foreningen har i 1938 hatt 2 møter. Utenfor har man beveget sig svært lite. Det har vært drevet agitasjon ved landbruksskolen, hittil med negativt resultat. For butikkbetjeningen på Gibostad, likeså resultatløst. Aaret 1938 har for vår forening hvert ett brytningsår, arbeidet har gådd godt, og samarbeidet mellom foreningens medlemmer godt. Økonomisk står foreningen bra. Vi er kommet oss fra all gjeld vi kom i ved starten, og har et lite overskudd, kr. 10,-. Foreningen hadde i medlemmer, og vi håper at vi i år får flere medlemmer når 8- timersdagen blir innført, samt også med å få med andre faggrupper. Vi har solgt en del lodder for andre foreninger til inntekt for deres trengende medlemmer. Foreningen har ikke sett sig i stand til å yde bidrag til forskjellige foreningers opfordringer. Der har vært solgt en del Spaniamerker til inntekt for Spaniahjelpen. Einar Johansen Formann Det som vi kan merke oss er at 8 timersdagen er under innføring, De fikk forhandlet seg fram til lønn under sykdom og ferie med kostpenger. Av årsmøteprotokollen det året, kan vi se at alle nytilsatte skulle meldes inn i foreningen straks etter ankomst De så tydeligvis behovet for å få flest mulig med seg i arbeidet med å forhandle fram gode arbeids- og lønnsbetingelser. Vi kan se at der er penger i kassen. Fra 1938 til 1939 hadde kontantbeholdningen øket fra kr. 10,00 til kr. 35,26. Krigen i Europa satte også her sitt preg på arbeidet i foreninga. Det blei gitt økonomisk støtte til både Spaniahjelpen og til Finland. Fra protokollen for årsmøtet den 25.januar 1941 leser vi at; Man gikk aktivt inn for å støtte Finland økonomisk, under dets kamp mot Sovjet, og plutselig var vi i krig, og vi fikk derved bruke alle våre krefter til å støtte opp om vårt eget lands forsvar etter fattig evne. Foreningen arbeider som før, bra. Alle medlemmene står fast om sin organisasjon. Alle har betalt sin kontingent punktlig, og ånden innen foreningen er fortsatt god. I februar 1941 blei et viktig møte avholdt. Det var kommet et rundskriv fra Innenriksdepartementet som skapte debatt.

5 Men innholdet var vanskelig å tolke. Det heter i protokollen at; Da Innenriksdepartementets rundskriv av er helt uklar i sin form, blei man ikke å kvittere for mottakelsen uten forbehold. Man kom omsider til enighet om følgende: Jeg erkjenner å ha mottatt innenriksdepartementets rundskriv av 16. desember Da som bekjent Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon ikke skal befatte seg med politiske spørsmål, kan jeg ikke som medlem av nevnte organisasjon gå aktivt inn for ett politisk parti. Jeg kan ikke som sykehusbetjening påta meg plikter utover min tjenesteplikt. Vedtaket var gjort enstemmig. 3

6 4 Dette er det siste som er ført i pennen før krigen er over og vi er kommet til Da er det holdt møte og foretatt nye valg. Der blei foreningens første kvinnelige formann valgt. Ho hette Elvine Wikan. I årene etter krigen, gikk tiden i fagforeninga med til å forhandle fram dyrtidstillegget. Også forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår var tema. I 1951 ser vi at foreninga gav sin uttalelse i forhold til Fellesbestemmelsene. Det gjaldt overtidsbetalingen, lønn under sykdom og lønn under militærtjeneste. Også ansiennitetsbestemmelsene var drøftingstema. Vi kan lese av protokollen at de krav som var framsatt i 1952, så skal husmorvikarene selv betale for kost, hus og brende. Fra trer pensjonsordningen i kraft, men det var for 7 av funksjonærene i kommunen. I 1954, i forkant av de fylkesvise tariff-forhandlingene, skjer det noe uvanlig. Det lå an til brudd mellom partene i hovedforhandlingene og foreninga tar direkte kontakt med Lenvik kommune med sikte på å få til en avtale for å slippe streik, som dem uttalte i brev til formannskapet. I de der påfølgende forhandlinger, oppnås det enighet. Etter redaktørens erfaring, var dette noe spesiell framgangsmåte, men den funka. I 1957 blei den første jubileumsfeiringa avholdt. 20 år blei markert om dog i liten skala. Vi ser at det jobbes med at også arbeidstakerne ved Midtfylkets pleiehjem skulle komme inn under den offentlige pensjonsordning. Og at personellet ved Lenvik gamlehjem er blitt medlemmer. Det at det i Arbeidsmiljøloven i 1977 blei fastsatt at arbeiderne skal ha godkjente spiserom, er ikke noe nytt. Allerede i 1959 tok foreninga opp spørsmålet med kommunen om å få et rom der funksjonærene kunne spise og oppbevare sin niste. De kunne ta til takke med hva rom som helst som der måtte finnes i kommunehuset. Spørsmålet om arbeidstiden var også tema. Arbeid annenhver lørdag og som kompensasjon for de tapte arbeidstimer blei det foreslått at de øvrige dager skulle forlenges slik at 42 timers uken blei opprettholdt. I 1960 dukket så de første medlemmer fra Tranøy kommune opp. 4 personer meldte seg inn i foreningen den 1.7. det året. Vi vet jo at kommunen over mange år har bygget boliger for utleie til mange av sine ansatt. Allerede i 1960 tok foreningen opp spørsmålet om kommunen kunne bygge to leiligheter til det formålet. Av protokollen for september dette året ser vi at mangeårig kontorsjef/rådmann i kommune, Sverre Olsvik, er kommet med i foreningen, noe som han fortsatt er, mange år etter at han blei pensjonist. Hans første årsmøtedeltakelse var I sammenheng med lønnskravene som blei stillet den gang, blei det vist til avlønningen i trygdekassen, som lå noe høyere enn i kommunen. Som en diksjon kan det nevnes at dette er også tilfelle i dag, med avlønningen av de kommuneansatte i NAV og de som er avlønnet på statens regulativ.

7 5 Opplæring av tillitsvalgte og medlemmene for øvrig blei nå satt på dagsorden. Den første studieleder blei valgt, Asbjørn Nymo fikk den jobben. Kunnskap er viktig, og den beste måten å få den på er gjennom fagforeningens skolering. Uten grunnleggende kjennskap til fagforeningsarbeid, lover og avtaler i arbeidslivet, kommer vi til kort ovenfor arbeidsgiveren i forhandlinger m.v. I 1961 blei det på nytt tatt opp spørsmål om lørdagsfri annen hver lørdag. Det blei vist til at mange andre kommuner hadde iverksatt denne ordningen. Navneendringen fra Lenvik kommunale arbeider og funksjonærforenig til Lenvik kommunale forening dukker opp i et styremøte den Og på årsmøtet den blei dette satt på dagsorden og etter forslag fra Sverre Olsvik, blei foreningen å hete Lenvik kommunale tjenestemannslag. I denne perioden blei medlemmene ved Midtfylkets pleiehjem overført til Åsgård Sykehuspersonalforening skjedde kommunegrensereguleringen der deler av Hillesøy og Tranøy blei slått sammen med Lenvik. Allerede da var foreninga frampå og ville være med på bla. bemanningsplanene ved de enkelte kontorer. Det er jo nå nedfelt i Hovedavtalen at fagforeningene skal høres i slike saker. Norsk Folkehjelp, som arbeiderbevegelsens hjelpeorganisasjon, hadde bedt om at foreninga meldte seg inn i laget. Dette blei gjort med virke fra Redaktøren oppfatter det slik at de regulativ som hittil hadde vært gjeldende, var forhandlet fra fylkesvis eller/ i kommunen. Fra 1965 blei alle kommuneansatte overført til et felles offentlig regulativ. I samme år kom de ansatte ved Midtfylkets pleiehjem tilbake til Lenvik kommunale Tjenestemannslag. Den 13.juni i 1966 ser vi at det blei holdt et medlemsmøte for å velge utsendinger til landsmøtet. Asbjørn Nymo blei delegat fra foreninga. Av 57 medlemmer møtte 52. Det må vi si står respekt av, at så mange stilte på møte for kun å velge utsendinger til et landsmøte. Vi tenker på at når det er viktigere saker på dagsorden så er det kun % som stiller opp. I 1967 blei innledningen til kollektiv hjem forsikring etablert. Det blei gitt signaler til NKF sentralt at det måtte fares varsomt fram med å innføre tvungen forsikring da de var redd for at mange vil forlate foreningen av den grunn. Det måtte gis anledning til å reservere seg. Dette blei da resultatet at alle som ønsket det, kunne reservere seg før Dette året blei det også tatt opp med kommunen om å opprette hjelpepleierstillinger ved Aldershjemmet i Rossfjordstraumen. Det dukket også opp spørsmål om på hvilken måte utlønninga skulle skje. Og det blei enighet om at utlønning over bank var akseptabelt.

8 6 I november 1967 blei medlemmene orientert om arbeidstidsnedsettelsen fra 45 til 42,5 timers uke for sykehusene. I året 1968 blei det første faste forhandlingsutvalget valgt. Dette skulle da følge årsmøteperioden og trå til når saker skulle forhandles i perioden. Nå kan vi lese av protokollen at studiearbeidet fikk litt vind i seglene. Styret tok ansvar og påla et av styremedlemmene å være den aktive part for å få dette i gang. Arbeidstid og spisetid var tema også i de dager. Vaskeribetjeningen hadde spisetid på en halv time pr. dag, mens betjeningen på avdelingene hadde spisetida iberegna arbeidstiden. Dette skapte noe røre og foreningen tok opp dette spørsmålet med oversøsteren med sikte på å få til at vaskeriarbeiderne skulle få samme ordning som de på avdelingene. At uorganiserte er gratispassasjerer er ikke noe nytt. I 1969 var dette tema på et styremøte. Der blei det oversendt en henvendelse til samarbeidskomiteen til videre behandling. De gav uttrykk for at de syntes det var urimelig at disse skulle ha samme rett til lønnsøking som de som var organiserte. Nu satte de verveaktivitet på dagsorden. I vedtaks form står det at Samtlige styremedlemmer får i oppdrag å aktivt delta i verveaksjonen. I året 1969 blei beretningen fra styret lagt ved protokollen slik at det er mulig å lese der hva de har bedrevet tiden med. Det som er fokusert på i beretningen er lønnsoppgjøret i 68, hvor de var rimelig fornøyd med resultatene som var oppnådd. Der står å lese om kompensasjon som blei forsøkt oppnådd i forbindelse med flyttingen av administrasjonen fra Gibostad til Finnsnes. Det gikk ikke slik de hadde håpet. Forhandlingsresultatet som blei anbefalt av forhandlingsutvalget, blei avvist av kommunestyret. Dette tok foreningen ganske tungt og styret beklaget sterkt denne behandlingen et enstemmig anbefalt forslag fikk. Dette året blei det etablert et samarbeidsutvalg der Bjarne Solli var første formann. En forløper til det som senere kom inn i sentrale avtaler; Administrasjonsutvalg og senere Partssammensatt utvalg. I den første beretning derfra står å lese at de hadde drøftet rådmannens forslag til budsjett for De hadde gitt sitt syn på at både administrasjonen og de bevilgende myndigheter måtte vise nøkternhet i bruken av penger, som det også i den tid, var lite av. Arbeidstakerne ved Finnsnes Gymnas ( Finnfjordbotn vg.skole) var nå organisert i foreninga. Det samme var de ved Røde Kors Sykestue. Det var jobbet med å få overenskomst på de to plassene, men det var vanskelig. Data-alderen var ikke kommet ennå, men det blei anskaffet en skrivemaskin i I 1971 blei det vedtatt at formann og kasserer skulle ha et lite honorar for jobben de utførte, 200 kr. hver. I 1975 begynte arbeidet med å få til lønnsansiennitet for arbeidet i hjemmet. Den såkalte trynefaktoren er ikke av ny dato. Allerede i dette året ser vi at formannskapet har innvilget lønnsforhøyelser uten at det var behandlet i lønnsutvalget. Dette blei påpekt i et brev til formannskapet der det sterkt blei beklaget framgangsmåten. Vi ser at i 1975 har KFL (YS) fått innpass i kommunen. I 1978 blei tanken om at medlemmene i Tranøy skulle skilles ut satt på dagsorden, om å danne egen forening. Den nye arbeidsmiljøloven hadde trådt i kraft fra og i 1978 blei valgene til arbeidsmiljøutvalget et tema. Her kom det til enighet om et samarbeid med Lenvik lærerlag

9 7 om medlemmene i utvalget. Kollektiv hjem-forsikringen kom i stand og det var hyppige orienteringsmøter om emnet. I 1979 dukket fleksibel arbeidstid opp. Dette blei behandlet av arbeidsmiljøutvalget, som rett var. På årsmøtet i 1980 fikk vi se hvordan et medlem tar ansvar da valgkomiteen ikke hadde funnet ny kasserer, da den sittende hadde frasagt seg gjenvalg. Sverre Svendsen, som hadde vært med på å drive foreninga i mange år, både som formann, nestformann og sekretær, nå så det som sin plikt å påta seg vervet som kasserer da ingen andre og yngre ville gjøre det. Slikt står det respekt av. Karen Thomassen, som hadde vært med fra starten av blei innstilt til LO s 40 års merke og overrakt senere det året. Et par-tre år for sent, men bedre sent enn aldri. I 1981 kom de ansatte ved verkstedklubben og de ved hovedkontoret inn i NKF og vår forening. Bakgrunnen var at de hadde samme overenskomst som de kommunalt ansatte og syntes derfor det var naturlig at de også var medlemmer i NKF. De var medlemmer hos oss til de fikk egen forening under NKF s paraply fra I 1983 blei det tatt første skritt for at hovedtillitsvalgte skulle ha fritid til å gjøre arbeidet som sådan, i arbeidstiden. Dette var tatt inn i Hovedavtalen, men ikke krevd før nå. I 1970, på landsmøtet, blei det vedtatt at det skulle innføres prosentvis beregning av kontingenten. Først i 1983 kom det til effektuering. Dette gjorde styret i foreningen noe harm, og i begynnelsen av 1982 sendte vi et berettiget, sint, brev til Troms Distriktsstyre med anmodning om at de der måtte sette dette på dagsorden i forbundet. Sverre Svendsen var foreningens første som fikk forbundets utmerkelse for mer enn 20 års tjeneste som tillitsvalgt. ( her kommer foto fra hans takketale.) Da det var vanlig at fagforeningene hadde egne faner, måtte jo vi også se til å få anskaffet oss en. I september 1982 blei arbeidet igangsatt. En komité blei nedsatt for utforming og innhenting av priser. Tannlegesekretærene som var organisert i et ikke-lo forbund, hadde bestemt seg for at de skulle melde seg inn i vår forening. Dette skjedde tidlig i 1983, 12 stykker kom over samtidig. Innføringen av EDB i kommunen hadde fått prioritet og vi var med på det arbeidet der vi var høringsinstans og fikk være med å forme det tidlige resultatet. Senere er jo dette blitt utvidet til å bli et helt normal arbeidsverktøy. Mye av styrets og medlemsmøtenes tid gikk med til tariffarbeid. Vi var med på å forme kravene til dagen fellesbestemmelser og tariffer. På årsmøtet den 26.februar 1984 blei navnet på foreningen endret til Lenvik Kommunale Forening. I -84 hadde vi tatt opp med kommunen om å sette i verk velferdstiltak for de ansatte. Dette blei purra på i -85. Det blei gjort vedtak om å få tegna og brodert fane til foreninga. I den forbindelse begynte vi og sette av penger på en egen konto til dette formålet for vi regna med at det ville bli veldig dyrt. Men etter å ha innhentet pris fra diverse firma, blei InDecor på Finnsnes valgt som leverandør til en pris på ca kr. Også arbeidstiden inndeling blei tatt opp. Vi hadde nå arbeidstid fra 5 min. før 0800 og til 5 min. etter dette var ei ordning som varte noen år inntil vi fikk normalisert tidspunktene til å bli 0800 til Vi tok opp med kommunen at personlige ting som blei skadet i arbeidet, skulle erstattes. Dette var særlig briller som blei knust, enten av ungenes aktivitet i barnehagene eller at de blei skada i forbindelse med arbeid med eldre som kanskje hadde en dårlig dag.

10 8 Smusstillegg for de som jobba i vaskeriet blei krevd var et hett tema. Det var vanskelig for rådmannens folk å forstå at det å behandle tøy, som kunne være både smittefarlig og mange ganger tilgriset med avføring, skulle kunne gi arbeiderne på vaskeriene rett til smusstillegg, på linje med de som jobbet med kloakken. Oppretting av yrkesutvalg i foreninga. I 1986 fikk vi til en avtale om personalpolitisk samarbeidsavtale med Lenvik Arbeiderparti. Dette letta arbeidet med å få til ei noenlunde fornuftig behandling av de tilsatte i kommunen var året Lenvik kommunale forening kunne feire 50 års jubileum. Da hadde vi besøk fra NKF sentralt og fra forbundets ledelse i fylket, datterforeninger og kommunens politiske ledelse. 70 gjester var duket til bords. Vi fikk mange fine gaver, som er plassert ved fagforeningskontoret på rådhuset. I denne perioden hadde foreninga problemer med styremedlemmenes oppmøtekultur. Det var vanskelig å få styremedlemmene til å følge opp det ansvar som ligger i å ha et tillitsvotum og møte til de tilkalte møtene. Men vi fikk orden på det også, som så mye annet vi befattet oss med. Nye Roller som var et middel for å motvirke de første aktiviteter mot privatiseringen som allerede da var i emning, blei iverksatt. Foreningen stilte seg til disposisjon for å være med på omorganiseringer som skulle gi en bedre og mer effektiv kommune. Og som vi har erfart, så stoppet det ikke med det. I ettertid har den ene omorganiseringa etter den andre vært gjennomført. Både til ergrelse, men også til behag, om vi kan bruke et slikt uttrykk. Stipendordning for de som tok videre utdanning til yrker kommunen hadde bruk for, blei drøfta og begynt innført i kommunen. Dette har gitt mange bedre kvalifiserte arbeidstakere til å ta seg av kommunens trengende i alle situasjoner. En politisk streik pga. statsbudsjettet, blei gjennomført sammen med Kommunenes Sentralforbund (KS). Allikevel går KS ut og ber kommunene trekke lønn for denne timen! Snakk om solidaritet! Etter forhandlinger med kommunen blei det enighet om to dager frikjøp av HTV. Det viste seg at arbeidet som HTV krevde så mye av den ordinære arbeidstiden til den som var valgt, at det var helt påkrevd å få avsatt tid innenfor arbeidstiden til dette var året da barnetallet i barnehagene skulle opp. Det kom sentrale retningslinjer som kommunene greip med begjærlighet, for å få flest mulig unger inn i barnehagene. Dette motsatte vi oss på det sterkeste, men uten resultat. På denne tiden blei tilsettingsforholdene til hjemmehjelperne satt på dagsorden. De aller fleste gikk på ulovlige avtaler. Etter mye om og men fikk vi kommune med på å gi lovlige avtaler til disse arbeidstakerne. Ny ferielov med overgangsordninger blei vedtatt av stortinget. Dette skapte mye arbeid for å få til å fungere i kommunen. Ved at vi fikk et stort oppslag i avisen, om reduksjon i bemanningen i administrasjonen, kom som et resultat etter et vedtak i kommunestyret. Det hjalp, kommunestyret så galskapen og gikk tilbake på vedtaket. Avisoppslaget og et godt klima i det personalpolitiske samarbeidet gav det gode resultatet. Det blei også enighet om at et tilsettingsutvalg skulle opprettes. Dette skulle ta seg av tilsetninger i kommunale stillinger. Kommunestyret og formannskapet hadde tidligere tatt seg av alle tilsetningene, noe de var lite kompetente til, hadde vi erfart.

11 9 Året 1989 var det året da vi anskaffa den første datamaskinen til foreninga. Dette gav oss en lettere tilgang til medlemsregisteret for endringer og innlemming av nytilmeldte. Normalisering av arbeidstida for renholderne begynte. Dette syntes veldig problematisk for enkelte. Ikke bare for arbeidsgiverens representanter, men også for noen av våre medlemmer. De hadde innarbeidet seg en vane, som var vanskelig å endre. Men det gikk bra til slutt, etter mange runder med drøftinger. De aller fleste hjemmehjelperne har nå fått ordnede tilsettingsforhold og de som ikke hadde vært tilmeldt KLP, fikk dett ordnet. Men det er ikke å stikke under en stol, at taperne i pensjonsspørsmålet, er de deltidstilsatte kvinnene. Endelig fikk vi tildelt et eget fagforeningskontor i Rådhuset, der HTV kunne ha sine saker og ta imot besøk fra medlemmene som hadde ting de ville ta opp med foreningen.. En av dem som var med å stifta foreninga gikk bort. Det var Karen Thomassen (Rostamo) Arbeidet med forbedring av arbeids- og garderobeforholdene til teknisk uteseksjon var en vanskelig nøtt å knekke, men det løste seg til slutt i 1991,og de fikk tilhold i underetasjen på rådhuset. Yrkesutvalgene var en realitet. De forskjellige yrkene hadde nå et forum der de kunne diskutere og ta opp ting som de brant for. Fanen blei kjøpt anskaffet i Den blei første gang brukt i 1.mai toget og har vært ført i toget fram til NKF blei Fagforbundet i Sykefraværsproblematikken blei satt på dagsorden allerede dette året. Det viste seg at det var alt for høgt. Et sentralt spørsmål i den forbindelse er; blei det spurt HVORFOR er folk syke? Det virket som om kommunens ledelse og politikerne var redde for svaret, for det blei visst aldri stillet, det spørsmålet. Det blei arrangert et sosialt samvær for pensjonistene der bl.a. tema om oppstart av egen forening blei drøfta. Resultatet blei at så ikke skulle skje. I 1992 blei vi enige i foreninga om å dele vervet som Leder og HTV, noe som viste seg å være positivt. Vi fikk en leder som ledet det fagforeningspolitiske arbeidet og en HTV som kun hadde med avtaleforhold og samhandlingen med arbeidsgiver å gjøre. Der var noen arbeidsgiverrepresentnter som ikke riktig hadde forståelse for når arbeidsgiveren har styringsrett og når forhandlinger var den rette vegen å gå. Men etter hvert gikk det seg til, selv om der er noen som ennå ikke forholder seg helt etter avtalte retningslinjer. I 1993 fikk vi de første, store, privatiserings vedtak i kommunestyret. Silsandhallen var første objekt som blei privatisert. Vi hadde en stadig øking i medlemstilgangen og i løpet av dette året passerte vi 500 som medlemmer i foreningen.. Det var ganske stor kursaktivitet i foreninga dette året. Flere av medlemmene søkte opplæring for å holde seg à jour med rettigheter og plikter i et tilsetningsforhold. Dette året fikk vi organisert ei pensjonistgruppe i foreninga. Og en representant fra den tiltrådte styret. Dette er i ettertiden blitt fastsatt i vedtektene til forbundet. Det skal være et pensjonistutvalg i enhver forening som har medlemsgrunnlag til det. I det minste skal det være en pensjonisttillitsvalgt som medlem av styret. Foreningens tillitsvalgte var engasjert i SKAP og senere KAJA- prosjektene, som var iverksatt for å få til utdanningsvikariater. Vi fikk en ny kommunelov i Norge.

12 10 I 1994 var det jobbet mye med spørsmål om pensjonistene skulle betale fagforeningskontingent. Vi var aktivt med i høringen om dette. Sverre Olsvik var meget aktiv imot kontingent, men vant ikke gehør og en kontingent på 300,- kr blei innført. Denne kontingenten skulle dekke kollektiv hjem og ordinær kontingent. Krav til TD fra vår forening om å opprette en pensjonistgruppe i fylket. Dette blei senere en realitet og vår representant i styret blei Solveig Hansen. Hun blei og senere leder av pensjonistutvalget i fylket fram til 2007-årsmøtet. Inngår samarbeid med kommunen om å drifte kommunens hytte ved Mellomvatnet på Senja som foreningens forvaltningsdel. Etter ca 10 års drift blei den i 2004 levert tilbake til kommunen. Årsaken var at alt for få benyttet seg av det fine tilbudet. Problemstillingen om De grå stillingene blei tatt opp. Det viste seg at alt for mange av arbeidstakerne i kommune, og da særlig innenfor pleie og omsorg, gikk i ulovlige stillinger, hadde ikke arbeidsavtaler som loven krevde. Dette arbeidet tok en del tid. Bla. pga at arbeidsgiveren ikke hadde den fulle oversikt, og de angjeldende arbeidstakerne kanskje var redde for jobben dersom de sa fra. Konflikt-problematikken var på dagsorden. På enkelte arbeidsplasser var det psykososiale arbeidsmiljøet meget vanskelig. Vi deltok i aktiviteter som skulle bedre dette, uten at det viste synlige tegn til forbedringer. Det hang likså i veggene og var vanskelig å få vaska bort. Vi hadde en ganske storstilt markering av NKF s 75 års jubileum dette året. Fagopplæring for yrkesgruppa Barne- og ungdomsarbeidere påbegynt. I ettertid har mange assistenter tatt denne utdanningen og det ser ut til at alle parter er tilfredse med denne yrkesutdanningen. Arbeidstakere med denne utdanningen er etterspurt. Det gamle datautstyret måtte skiftes ut og det måtte anskaffes nytt til foreningen. Årsaken var at programutviklingen gikk ganske fort og den gamle maskinen hadde for liten kapasitet til å kunne brukes. HTV begynte å ta aktivt i bruk de to frikjøpsdagene som foreningen hadde avtale om. Men det viste seg snart at tilgangen på nye medlemmer og det der påfølgende merarbeid gjorde at vi måtte søke å utvide den frikjøpte tid. Det blei da forhandlet fram at HTV fikk 4 dager frikjøp. Reaksjon på rådmannens utsagn om privatisering (han var for) Det blei gitt klar melding til han at han ikke skulle uttale seg om politiske spørsmål før politikerne hadde fattet vedtak. Kursaktivitet var fortsatt stor, og det var stor interesse for den nye reiseforsikringa fra Samvirke (Vår bank og forsikring og senere Sparebanken En). Premien begynte med 140,-, men har senere steget jevnt og trutt. Men den er allikevel den billigste i markedet. Arbeidssamvirke, ASVO, blei privatisert. Det var stor aktivitet i gruppa om Asvo s framtid. Mye av tida til HTV gikk med til å jobbe mot privatiseringsframstøt. Nedlegging av vaskeriene på Lenvik Helsesenteret og på Lenvik Alders og sykehjem kom som et resultat av at ASVO overtok dette arbeidet. Det første arkivmaterialet, som hadde hopet seg opp i foreninga, blei sendt til Fagbevegelsens arkiv i Tromsø og er nå ved Statsarkivet i Tromsø. Der kan vi finne gamle protokoller og annen korrespondanse fra historien til foreninga. Det pågikk hele tiden et omstillingsarbeid i kommunen. (resultat i Nye Roller) Og vi var med. Denne omstillingen skapte en del uro på arbeidsplassene, men når det hele fikk utvikle seg, så vi at dette ikke bare var av det onde. 60 års jubileum den var benket til bords. Dette var ei vellykket tilstelning. Vellykket for deltakende medlemmer med partnere, og for styrets medlemmer som var både kokker, servitører og underholdere.

13 11 Nå er vi kommet til 1998, og den lenge sittende htv begynte å gå trøtt. Han hadde sittet i den posisjonen siden En nye arvingen måtte overta. Underveis foregikk en overlapping slik at nykomlingen fikk innsyn og lærdom om denne viktige jobben. Det hadde ryktes at vi har dyktige amatørartister i vår midte. Vi hadde tre aktører med til landsmøtet, på underholdningssiden. Det var ho Aud H Andreassen, Otto Jakobsen og Arvid Matheussen. Det blei meget gode kritikker etter deres opptreden. Krigen om konkurranseutsettinger fortsatt. Høgresiden i norsk politikk har fått det for seg at kommunale tjenester er for dårlige. Prisen for tjenestene er heller ikke etter deres nese. Det virker som om at arbeidet skal gjøres nesten gratis for at bedriftseierne skal tjene mest mulig på de kommunale tjenestene. Forbundets oppfatning er at det skal ikke være riktig at noen skal ha fortjeneste på å yte en kommunal tjeneste. Våre mange pensjonister fikk delta i en tilstelning som foreningen stelte i stand. Mange av dem storkoste seg på festen. Dette året begynte en stor omlegging av renhold i kommunen. Det blei satt i gang et storstilt program for å forenkle arbeidet. Men spørsmålet i ettertid vil nok vær; hvordan gikk det med de som utfører jobben og hvordan blir resultatet av jobben. Det har vært store overskrifter om sykefraværet som har vært og fremdeles er stort. Har noen stillet spørsmål om grunnen til sykefraværet. Det synes ikke sånn. Vi skulle velge ny HTV, en æra på 22 år var over. All omstilling, med de personlige problemene dette medført for den enkelte berørte arbeidstaker, sleit på den tillitsvalgte. Det kunne mange ganger være tunge stunder på kontoret. Også kampen om at noen politikere i kommunen ønsket å skifte pensjonsleverandør fra KLP til et privat foretak. Her var det mange kamper, som vi tapte. Den internasjonale eldredagen blei markert. Vi serverte bløtekaker til de eldre og deres pleiere i Pleie og omsorgs- enhetene. Som et ledd i Administrativ forenkling blei det gjort en ganske drastisk omstilling av vaktmestertjenesten i kommunen. Den blei samlet under en ledelse. Dette skapte ganske mye støy, særlig fra lærerstanden Otto Jakobsen var nå trådt til som ny HTV for fullt, etter å ha gått i lære. Han fikk da mye arbeid i forbindelse med omorganiseringer i kommunen(administrativ forenkling). Det blei beslutta å redusere ledernivåene til to i stedet for tre som hadde vært tidligere. Og vi gikk over til virksomhetsområder, som skulle være mer sjølstendig. Dette gav også mye støy, men det har visst gått seg til etter hvert. Frustrasjon blant medlemmene i forbindelse med omstillingen vedrørende fristilling av stillinger som de overtallige skal kunne søke på. Mye arbeid blei gjort på hytta ved Mellomvatnet. Vi vaska den ordentlig innvendig og skifte madrassene i to senger, fikk kjøpt inn nytt husgeråd slik at det kunne være mulig å bruke hytta uten at en måtte bringe med seg så alt for mye utstyr på turen. KFO kjørte, i kjent stil, en vervemetode som var både usmakelig og uetisk. Slike metoder har vi ikke og vil vi aldri benytta oss av. Nytt medlemssystem på EDB, Fane 2 i emning. Dette skulle gjøre det lettere for styret å ha oversikten og legge inn opplysninger om medlemmene. Overføringer av medlemmer som arbeider, for Troms Fylke, på arbeidsplasser i Lenvik, til den fylkeskommunale forening i Tromsø. Om nu alle berørte medlemmer var like glade for det, veit vi ikke, men distansen til Tromsø er nu litt større enn til Finnsnes.

14 12 I 2001 blei det startet et arbeid med sammenslåing av Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse og Sosialarbeiderforbund (NKF/NHS) Fane 2 var nå på plass på plass og opplæringen begynte. Det var litt frustrasjon over at bare et par av styrets medlemmer skulle ha tilgang til systemet. Dette er nå rettet opp. Styret bestemmer hvem som skal få tilgang. Vi var beste verveforening i Troms i 2001 og for det fikk foreningen en bærbar PC som premie. Vi hadde delegat på Landsmøtet i Otto Jakobsen representerte oss. Aktiv medvirkning i Kommunal forenkling. Flere medlemsmøter om temaet blei avviklet for at informasjonen skulle komme best mulig ut til medlemmene. Frustrasjon over at det blir mange arbeidsoppgaver og få folk til å utføre disse. Fagforbundet er en realitet i året 2002 og arbeidet med organiseringen ute i kommunene begynte. Det blei arrangert julebord for pensjonistene med ca 20 deltakere. Dette er lite sett i forhold til at vi har nesten 250 pensjonistmedlemmer. Ved kommunestyrets budsjettmøte før jul 2002 blei det vedtatt forsøk på å konkuranseutsette renholdet. Da blei det stor aktivitet opp mot politiske partier for å motarbeide iverksetting av dette. Det blei igangsatt et storstilt arbeid med kartleggingen av bygningen som kommunen har ansvaret for renholdet i, basert på erfaringer fra eksperter ute i kongeriket. Så i løpet av 2006 var det avgjort; renholdet blir på kommunale hender. Det innsparte potensialet var oppnådd. Tidligere overrakte vi blomster til årsjubilantene som rundet nye tiår fra 50 og oppover. Nå gikk vi over til å gi gavekort. Dette var mye enklere da det viste seg at mange jubilanter var bortreist på dagen og da blei de innkjøpte blomstene ødelagt under ventetiden til de var heimkommet. Sammenslåing av NKF/ NHS et faktum. Mye jobbing med å få seksjonene valgt og til å fungere. Her viser det seg at noen fungerer godt, mens andre igjen ikke fungerer fordi medlemmene ikke tar ansvar og får ting til å fungere. Ekstraordinært årsmøte. 24 medl. deltok. Tema: Nedlegging av Lenvik kommunale forening, oppretting av Fagforbundet avd. 292, Lenvik. Alle seksjonsledere gikk inn som del av styret Pensjonssaken som de borgerlige partier la fram, blei det jobbet aktivt mot. Dette til tross, det politiske miljø var ikke lett å vende. Utover i 2007 blei det aktivisert med underskriftskampanje mot at stortinget skulle vedta reformen i den nåværende form. Resultatet vites ikke når dette skrives. Virksomhetsleder i Bygge og eiendom blandet seg inn i hvem som skal kunne være leder av fagforeninga, Uhørt. Slik innblanding er i strid med vanlig folkeskikk i arbeidslivet. Hvem vi som medlemmer vil ha til leder, er vårt anliggende og ikke arbeidsgivers. Sykefraværs problematikk er stor. Sykefraværet bare øker og øker. HVORFOR? IA avtalen blei inngått for om mulig å få ned sykefraværet. Dette hjalp på. Nye forsikringsavtaler blei inngått mellom LO og Sparebanken 1. Det var stor aktivitet fra Sparebanken 1 for å informere om forsikringsordningene. Hytta blei nå tilbakelevert kommunen fordi ingen benyttet seg av den og vi så ikke noen vits i å sitte og forvalte den til ingen nytte. Fortsatt har seksjonene har tungt for å komme i gang. Et par av seksjonene jobber ganske bra, men andre igjen gir visst blaffen. Har vi det for godt eller??

15 13 Da det var viktig å få inn på stortinget, en koalisjon som kunne motvirke den privatiseringspolitikken som de borgerlige partier bedre, var vi aktiv med i valgkampen med stand på torget og tilstelning på hotellet på kvelden. Det gav visst resultat og vi fikk en rød/grønn regjering som snudde noen av tiltakene som var iverksatt av Bondevik2. Kvalitetsdagen blei markert på Lenvik helsesenter. Det blei servert kake, og levende musikk som underholdt til kaffen. Da det ser ut til at bare vi omorganiserer så vil kommunen spare penger, men når bemanningen går ned og de som blir igjen sliter vettet av seg, vil sykemeldinger bli resultatet. Derfor var det krav til politikerne om at grunnbemanninga må økes for bla.å få ned sykefraværet. Ungdomstillitsvalgt og pensjonisttillitsvalgt hadde arbeidsplassbesøk i barnehagene, som var meget vellykket. Konkurranseutsettingen av renholdet avverget. Innsparingene som var vedtatt i 2005, var oppnådd. Nå er det ikke bare i kommunene det var omorganiseringer på gang. Også i det kirkelige miljø skal det omorganiseres. I den forbindelse var vi med i en høringsrunde om kirkens stilling i Norge. Sykefraværsstatistikken peker nedover. I oktober kunne personallederen fortelle at det gikk den rette vegen.