Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/sektorsjef. Sign. Støren, den Erling Lenvik ordfører

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/12 RS 1/12 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Høring - Lovforslag om tydeliggjøring av rettigheter ved foreldrepermisjon 2011/3564 RS 2/12 Høring - økt bruk av konfliktråd 2012/28 RS 3/12 Høring - Forslag til endringer i byggesaksforskriften - Pålegg om utbedring av bevaringsverdige bygg/krav til uavhengighet for kontrollforetak 2011/2688 RS 4/12 Høring - NOU 2011: 18 Struktur for likestilling 2011/3665 RS 5/12 Strategiplan mot enprosentklubber 2011/3618 RS 6/12 PS 2/12 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget kort evaluering Uttalelse til regionale planstrategier for Sør-Trøndelg / /2481 PS 3/12 Støren kulturhus - utleievilkår - gjeldende fra /177 PS 4/12 Bosetting av flyktninger /2858 PS 5/12 Tilskudd til flyktninger bosatt etter avtale med IMDi 2011/2600 PS 6/12 Fremtidig legevaktordning i Midtre Gauldal kommune 2010/545 Sak 4/12 Bosetting av flyktninger så har ikke rådmannen fått drøftet vurderinger og innstilling med enhetsleder. Saken sendes likevel ut på grunn av tidsfaktoren, og eventuelle endringer fremmes på møte. Risiko og sårbarhetsanalyse ift legevaktsamarbeid ettersendes eller utleveres på møtet. Kirkeverge Knut Arne Aasen vil i starten av møte orientere om drift og virksomhet i kirken. Ordfører orienterer om videre oppfølging av Folkevalgtopplæring Gjennomgang/evaluering av rådmannens lederavtale for Avtale utleveres på møtet. Unntatt offentlighet. Mulige andre saker.

4 PS 1/12 Referatsaker

5 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 4. ir'ge Gan/d,,$ ~1.4 nr) Høringsinstanser i henhold til liste Sa 08 DFS 2011 Deres ref Vår ref /EVI Dato Høring: Lovforslag om tydeliggjøring av rettigheter ved foreldrepermisjon Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender med dette et forslag om å lovfeste rettigheter ved foreldrepermisjon. Høringsfristen er 29.februar Departementet foreslår en ny lovbesternmelse i likestillingsloven som slår fast at arbeidstakere som er eller har vært i foreldrepermisjon har - rett til samme eller tilsvarende stilling - rett til å fremme lønnskrav og rett til lønnsvurdering - rett til å nyte godt av alminnelige forbedringer i lønns- og arbeidsvilkårene Lovforslaget er en del av oppfølgingen av Meld. S. 6 ( ) Likestilling for likelonn. Her varslet Regjeringen at den vil vurdere om det er behov for å presisere arbeidstakeres rettigheter i ansettelsesforholdet ved foreldrepermisjon. Stortinget ga sin tilslutning til dette under behandlingen av meldingen. Rettighetene i den foreslåtte bestemmelsen følger i dag av likestilingslovens vern mot kjønnsdiskriminering, men uten at dette står uttrykkelig i lovteksten. Forslaget innebærer således en presisering og tydeliggjøring av gjeldende regler. Formålet med den nye lovbestemmelsen er å hindre at arbeidstakere får svekket posisjon, svakere lønnsutvikling eller endrede vilkår i arbeidsforholdet som følge av foreldrepermisjon. Postadmsse Kontoradresse Telefon Samlivs- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt likestillingsavdelingen Elisabeth Vigerust 0030 Os/o Org no. Telefaks

6 I vedlagte høringsnotat gjøres det rede for forslaget og den nærmere begrunnelsen for forslaget. En fremstilling av bakgrunnen for forslaget, med gjeldende rett, rettspraksis, tariffavtaler, utenlandsk rett mm, er tatt inn i et eget vedlegg. Departementet onsker høringsinstansenes synspunkter på forslaget. Vi ønsker særlig tilbakemelding på følgende spørsmål: - Er det behov for å tydeliggjøre rettighetene i en egen lovbestemmelse? - Hvilke rettigheter bør lovfestes? - Hvordan vil den foreslåtte lovbestemmelsen fungere som veiledning til arbeidsgivere og arbeidstakere om rettigheter og plikter i ansettelsesforhold i tilknytning til pennisjonen? Vi ber om at den enkelte horingsinstans ved behov sørger for foreleggelse av høringsbrevet for eventuelle underliggende enheter, etater, medlemsorganisasjoner mv. Med hilsen / Abettole e. ekspedisjonåsjef E ikiu_dki\f\,\\ v, kn Margaret Sandvik avdelingsdirektør Vedlegg 2 Side 2

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OQ INKLUDERINGSDEPARTEMENT 7111ffler Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato Horing NOU 2011: 18 Struktur for likestilling Bame-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender med dette NOU 2011: 18 Struktur for likestilling på høring. Likestillingsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. februar 2010 for å utrede kjønnslikestilling med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse. Målet med utredningen er å legge grunnlaget for en helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk for fremtiden. Likestillingsutvalget skal levere sin innstilling i august Den foreliggende utredningen er knyttet til en presisering av mandatet med oppdrag å vurdere de eksisterende institusjonelle og organisatoriske rammene for likestillingsarbeid i offentlig regi på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Utredningen har forslag til lovendringer, organisatoriske endringer og tiltak og forslag til økonomiske virkemidler. Utredningens hovedforslag I. Presiseringer i lovgrunnlaget Med utgangspunkt i sitt mandat om kjønnslikestilling i et livsløps-, etnisitets- og klasseperspektiv har utvalget konsentrert sine forslag til lovendringer til Iikestillingsloven. Sammensatt diskriminering Utvalget foreslår et forbud mot diskriminering på flere grannlag (i samme sak), eller sammensatt diskriminering i likestillingsloven. Det blir også foreslått et tilsvarende for- Postadresse Kontoradresse Telefon Sarnliv» og likestillin eling- Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt en Efin Renningen * Org no. Telefaks

17 bud i de øvrige diskrimineringslovene. Aktivitetsplikten for arbeidsgivere og offentlige myndigheter Utvalget foreslår at aktivitetspaten for arbeidsgivere, og aktivitetsplikten for offentlige myndigheter som myndighetsutøvere og tjenesteytere, konkretiseres i lovgivningen. BLD tlilegges myndighet til å føre tilsyn med aktivitetsplilffen for offentlige myndigheter, med mulighet til å delegere oppgaven til et underliggende organ (direktorat). Ombudet intensiverer kontrollen med arbeidsgiveres redegjørelsesplikt. Tydeliggjering av aktivitetsplikten for alle atteidsgivere Utvalget foreslår at aktivitetsplikten for alle arbeidsgivere blir gjort tydeligere i likestillingsloven, slik at den blant annet omfatter rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, arbeidstid herunder ufrivillig deltid, individuell tilrettelegging, utviklingsrnuligheter og beskyttelse mot trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering. Private virksomheter med minst femti ansatte og alle offenttige arbeidsgivere Utvalget foreslår at private virksomheter med minst 50 ansatte og alle offentlige arbeldsgivere får konkretisert aktivitetsplikten. I tillegg til at disse virksomhetene skal fastsette mål for kjønnslikestillingsarbeidet, skal de gjennomgå virksomhetens praksis og kultur for å identifisere barrierer for kjønnslikestilling, herunder ha oppmerksomhet på kjønnsdiskriminering i sammenheng med de andre diskrimineringsgrunnlagene etnisitet, religion, livssyn, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne. Videre foresiår utvalget at virksomhetene får plfirt til å utarbeide lønnsstatistikk fordelt på kjønn, at de skal kardegge bruk av ufrivlilig deltid innen virksomheten, at de skal forebygge diskriminering og trakassering på grunn av kjønn og seksueli trakassering, samt holde oversikt over fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet når det gjelder kjønnslikestilling. Utvalget foreslår at virksomhetene skal ha en plikt til å drive systematisk arbeid på disse ulike områdene. Konkretisering av aktivitetsplikten for offentlige myndigheter Offentlige myndigheter har en aklivitetsplikt i rollen som tjenesteyter og myndighetsutøver. Utvalget foreslår at aktivitetsplikten for offentlige myndigheter blant annet skal omfatte å kartlegge tilstand og utfordringer når det gjelder barrierer for kjønnslikestilling, også sett i sammenheng med de øvrige diskrimineringsgrunnlagene, holde oversikt over ansvar, oppgaver og myndighet når det gjelder kjønnslikestilling, der det er relevant forebygge diskriminering, trakassering mv. knyttet til kjønn og motarbeide og bekjempe fordommer og stereotypier. Utvalget foreslår at de offentlige myndighetene får plikt til å drive et systematisk arbeid på disse områdene. Videre forsiår utvalget at myndighetene skal ha en plikt tli å dokumentere de tiltakene som følger av aklivitetsplikten, men at det ikke skal være noen redegjørelsesplikt. Side 2

18 Tilsvarende konkretiseringer av aktinitetsplikten for andre diskrimineringsgrunnlag enn kjønn Utvalget mener at det bør vurderes tilsvarende lovregler som konkretiserer aktivitetsog redegjørelsesplikten i arbeidslivet og for offentlige myndigheter i diskrimincringsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og den varslede nye loven om vern mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Utvalget mener at det i tillegg bør vurderes å innføre en aktivitetsplikt for offentlige myndigheter når det gjelder alder. 2. Nytt likestillingsdirektorat Den foreliggende utredningen omfatter forslag til en ny organisasjonsstruktur for likestilling. Utvalget foreslår at det etableres et nytt direktorat underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet med fagansvar for gjennomføring av likestillingspolitikken. Direktoratet skal arbeide med likestilling på fiere diskrimineringsgnmnlag med følgende kjerneoppgaver: føre tilsyn med aktivitetsplikten for offentlige myndigheter gi opplæring om aktivitets- og redegjørelsesplikten i arbeidslivet, forvalte økonomiske virkemidler innen likestillingsarbeid, iverksette politisk vedtatte tiltak, og ivareta dokumentasjon og kunnskapsformidling. Utvalget foreslår at det etableres fem regionkontorer i blknytaing til direktoratet. 3. Et tidrig utviklingsprogram for likestilling Videre foreslår utvalget at det iverksettes et tiårig utviklingsprogram for lokalt likestillingsarbeid, med en årlig satsning på 200 mill kr. Utvalget viser til at man i Sverige har hatt en storstilt satsning for utvikling av offentlig likestillingsarbeid. Programmet skal støtte opp om det regionale og lokale likestillingsarbeidet. 4. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda videreføres med dagens organisasjonsform, men ombudets mandat presiseres for å tydeliggjøre kjerneoppgavene dokumentasjon (også av egne saker) og veiledning. Ombudet og nemnda får ansvar for å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i Styrking av LDOs konvensjonstilsyn Utvalget foreslår at LDOs tilsyn med at norsk rett og forvallningspraksis er i overensstemmelse med de forpliktelser Norge har etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon blir styrket Likestillings- og diskrimineringsnemndas myndighet Likestillings- og diskrimineringsnemnda har ikke myndighet til å tilkjenne oppreisning, eller erstatning for ikke- økonomisk tap for diskrimineringsbrudd. Oppreisning er ho- Side 3

19 vedreaksjonen ved brudd på diskrimineringsforbudet. Utvalget forestår at Likestillingsog diskrimineringsnemnda får myndighet til å tilkjenne oppreisning. I tillegg foreslår utvalget at nemnda skal få myndighet til å overpreve andre forvaltningsmyndigheters enkeltvedtak når sifice vedtak er truffet i egenskap av å være arbeidsgiver. Videre foreslår utvalget at det åpnes for fri rettshjelp i saker der nemnda har funnet at et forvaltningsvedtak er i strid med diskrimineringslovgivningen, og anbefaler fri rettshjelp. 5. Samråd mellom myndighetene og sivilt samhnn Utvalget foreslår at det etableres et kontaktutvalg mellom de sentrale myndighetene og likestillingsorganisasjonene. Utvalget foreslår også at det opprettes et forum for likestilling i arbeidslivet mellom barne-, likestillings- og inlduderingsministeren og partene i arbeidslivet. Videre foreslår utvalget å øke den økonomiske støtten til organisasjoner på likestillingsfeltet. Heringen Departementet ber om høringsinstansenes synspunkter. Departementet gjør særskilt oppmerksom på utvalgets forslag om å fastsette tilsvarende regler om konkretisering av aktivitetspliktene for andre grunnlag enn kjønn, og ber om synspunkter på dette. Høringsfristen er 09. mars Organisasjoner som ikke står på høringslisten kan også uttale seg. Departementet ber høringsinstansene vurdere eventuelle underliggende instanser behov for å avgi uttalelse. Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Elin Rønningen, telefon Med hilsen ir-c7v Arni Hole (e.f.) ekspedisjonssjef e vesen delmgsdirektør Vedlegg: NOU 2011: 18 Struktur for likestilling og liste over høringsinstanser Vedlegg 2 Side 4

20 Page 1 of 1 Til postmottak, medlemskommunene i Trondheimsregionen, kopi til rådmannen Jeg viser til behandling i Trondheimsregionen-regionrådets møte , sak TR 38/11 MCkriminalitet, oppfølging av vedtatt strategi i Trondheim kommune. Det ble ble oppfordret til at alle kommunene bør behandle og vedta strategiplanen mot enprosentklubber, se referat/protokoll fra møtet på Trondheimsregionens vedtak: Strategiplan for bekjempelse av enprosentklubber, vedtatt at Trondheim bystyre oversendes medlemskommunene for oppfølging og videre samarbeid. Vedlagt følger saksdokumenter fra bystyrets behandling i møte : Saksfremlegg strategiplanen Protokoll inneholder også uttalelse som alle partier sluttet seg til. I tilegg vedlegges en utvidet informasjon til rådmannen/administrasjonen som gir en bredere gjennomgang av utfordringene. Jeg ber om at rådmannen distribuerer denne til aktuelle medarbeidere. Mvh Jon Hoem Daglig leder Trondheimsregionen Tlf: file://\\sr-fil01\ephortedok$\prod\2011\12\21\92666.html 12/21/2011

21 Sør Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådmannen Til kommunene i Ser-Trøndelag fylke rådmannen Vår saksbehandler: 2Ialko Dzaferovic 71f E-post: zlatko.dzaferot@stfk.no Postrnottak: postmottak@sfficno Deres ref.: Vår ref.: Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: Kommunestyreva1get og fylkestingsvalget Kort evaluering Det er en stund siden at valget er over, men vi har nylig sendt siste evalueringsrapport til SSB og her følger ct kort cvalueringsbrev fra fylkesvalgstyrets sekretær ang. Fylkestingsvalget Fylkesvalgsekretariatet vil takke for samarbeidet ved gjennomføring av Fylkestingsvalget Grundige forberedelser bidro til at arbeidet ble gjort på en betryggende og rasjonell måte. Da kontrolltellingen hos oss skjer maskinelt (elektronisk), stiller det krav til måten stemmesedler håndteres på, og vi opplevde denne gang få avvik. Det er likevel grunn til å påpeke følgende: Det skal brukes sorublått stempel En kommune, som også ved Stortingsvalget 2009 brukte rødt stempel, medførte at seanneren ikke kunne lese stemmesedlene før vi stemplet samtlige med sort stempel. Svake stempelavtrykk på valgtingsstemmesedler (hos flere kommuner) vanskeliggjorde den maskinelle telfmgen. En kommune leverte en blanding av stemmesedler til kommunestyrevalg og fylkestingsvalg i flere esker. Det skapte praktiske problemer, og det tok tid å skille disse fra hverandre. Samme kommune blandet 23 forhåndstemmesedler med valgtingstemmesedler slik at vi måtte kontrolltelle stemmesedler 3 ganger for å få riktig resultat. De 23 forhåndstemmesedler ble godkjent og fordelt riktig på partiene. En kommune forkastet 19 stemmesedler som valgtingstemmer, men det viste seg at det handlet om forhåndstemmer som vi godkjente og fordelte på riktige partier. En kommune hadde glemt 50 stemmesedler som ikke var lagt inn i Valg Det medførte at vi måtte telle denne kommunen 4 ganger. Siste telling ble forctatt i nærvær av valgstyrets sekretær fra vedk. kommune. Stemmesedler må/bør ikke buntes/konvolutteres Noen få kommuner hadde lagt stemmesedler i konvolutter. Beseksadresse: Postadresse: Telefon: Bank: Erling Skakkes gate 14 Postboks 2350 Telefaks: Org.nr KREdTIVETRONDELAG Sluppen 1004 Trondhern

22 Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådmannen Møtebøker skal være komplette og undertegnet av valgstyret Noen få kommuner sendte ufiffistendige og usignerte møtebøker. På grunn av de korte frister mcd levering av data til SSB, er det veldig viktig at grunnlagsdata fra dere er best mulig, noe vi opplever har blitt bedre fra valg til valg Vi understreker at kommunene generelt har gjort et meget godt valgarbeid, og vi håper mcd denne tilbakemeldingen at samarbeidet kan bli enda bedre ved neste valg. Med vennlig hilsen 1-6aL,Q1:, Zlatko Dzafcrovic Juridisk seniorrådgiver og fagansvarlig fir valgsaker Fylkesvalgstyrets sekretær Dato: Side 2 av 2

23 Saksframlegg Arkivnr. 130 Saksnr. 2011/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2/ Utvalg for næring, plan og miljø 2/ Saksbehandler: Siri Solem Uttalelse til regionale planstrategier for Sør-Trøndelg Dokumenter i saken: 1 I Regional planstrategi for Sør-Trøndelag høring 2 S Uttalelse til regionale planstrategier for Sør-Trøndelg Sør-Trøndelag fylkeskommune Vedlegg 1 Uttalelse til regionale planstrategier for Sør-Trøndelg Saksopplysninger Regional planstrategi er todelt. Del I gjelder for begge Trøndelagsfylkene, og gir beskrivelse av felles, overordnede utfordringer og muligheter for Trøndelag. Disse vil bli fulgt opp gjennom felles planarbeid mellom Sør- og Nord-Trøndelag. Del 11 fokuserer nærmere på særlige utfordringer i Sør-Trøndelag. I planstrategien foreslås oppfølging ved ulike planprosesser. Begge delene sendes på samlet høring. I henhold til planlov/veileder skal regional planstrategi redegjøre for: viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging De regionale planstrategiene skal ta utgangspunkt i regjeringens nasjonale forventningsdokument.

24 Planstrategien skal klargjøre hvilke områder som krever spesiell oppmerksomhet de nærmeste årene. Den vil være en viktig gjennomgang av utviklingstrekk og sentrale utfordringer for Trøndelag framover. Del 1- Felles regional planstrategi for Trøndelag Felles regional planstrategi sier innledningsvis noe om befolkningsutvikling, bosetting og innvandring i Trøndelagsfylkene. Videre tar den for seg Trondheims spesielle betydning for Trøndelag. Tilslutt gis det en kortfattet gjennomgang av utfordringer og muligheter innenfor følgende prioriterte områder for Trøndelagsregionen: 1. Klima som utfordring og mulighet 2. Energi - produksjon og anvendelse 3. Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv 4. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv 5. Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser 6. En region og lokalsamfunn som er attraktiv for næringsutvikling og bosetting Tilslutt kommer et forslag til felles prioriterte planoppgaver for kommende 4 års periode i Nordog Sør - Trøndelag: Regional transportplan, Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag, Internasjonal strategi , Marin Strategiplan Trøndelag , Reiselivsstrategi for Trøndelag , Landbruksmelding for Trøndelag, Strategiplan for kulturnæringer Trøndelag , Felles strategier for olje- og gassektoren, FOU-strategi for Midt-Norge For utfyllende informasjon s i høringsutkast til Regional planstrategi: Del 2 Regional planstrategi for Sør-Trøndelag Regional planstrategi for Sør-Trøndelag sier noe om utviklingstrekk i Sør-Trøndelag på følgende tema: Befolkningsutvikling, næringsliv og arbeidsplasser, sørsamiske utviklingstrekk, utdanning og kompetanse, samferdsel og kommunikasjon, kultur og folkehelse, Arealbruk, kommunesamarbeid og senterstruktur Tilslutt i dokumentet kommer et forslag til prioriterte planoppgaver for kommende 4 års periode i Sør-Trøndelag: Arbeidskraft og kompetanse, folkehelse, jakt/fiske/friluftsliv, forvaltning av kulturminner, Utredning om regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag (senterstruktur/bo- og arbeidsmarkedsregioner) og strategi for arealbruk, herunder landbruk, friluftsliv mm. For utfyllende informasjon s i høringsutkast til Regional planstrategi: Vurdering Den regionale planstrategien skal avklare hvilke regionale planer som skal utarbeides i valgperioden, og erstatter derfor kravet om løpende fylkesplanlegging i den tidligere plan- og bygningsloven. En slik samordning av planarbeidet vil i utgangspunktet være positivt for kommunene på den måten at vi i forkant av et kommunalt planarbeid vet hvilke retningslinjer regionale myndigheter prioriterer. Det vil imidlertid være en forutsetning at kommunene blir

25 involvert i dette planarbeidet på en slik måte at det ikke blir et sprik mellom de regionale planene og de faktiske forholdene som eksisterer i kommunene. Angående prioriterte planoppgaver i regional planstrategi for Sør-Trøndelag er dette relevante tema for Midtre Gauldal. Områder som kompetanse, arbeidskraft, senterutvikling, arealstrategi og folkehelse har vært sentrale tema i Midtre Gauldal sitt arbeid med planstrategi. Midtre Gauldal ønsker imidlertid å stille spørsmål om det er nødvendig med en egen plan for folkehelse? Kunne man heller tenkt folkehelse som et gjennomgående tema i alle planverk?? Et forslag til regional plan vil da kunne være hvordan kommunene implementerer folkehelse i plan. Samhandling med kommunene må utvikles. Det er vanskelig å se for seg offensive og gode fylkeskommunale planer som grunnlag for målrettet utviklingsarbeid dersom planene ikke er godt forankret i kommunene. Fylkekommunen må ta en tydeligere rolle som overordnet planlegger i samarbeid med kommunene. Kommunene må involveres tidlig og underveis i planprosesser dersom vi skal få noe eierskap til planene, og dermed følge opp vedtatte overordnede retningslinjer. Kommunene har ulike utfordringer med bakgrunn i bl.a areal, befolkningsutvikling osv. som gjør at regionale planer må differensieres og kommunene må innvolveres. Målet med de regionale planene må være at kommunene skal dra nytte av det gode planarbeidet som gjøres i Fylkeskommunen, under forutsetning av at kommunene involveres og får eierskap til planene. Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter seg til Rådmannens vurdering. Kommunestyret slutter seg til Trondheimsregionen sin vedlagte høringsuttalelse om Regional planstrategi for Sør-Trøndelag

26 TR-Notat 14. desember 2011 jh GRUNNLAGSDOKUMENT FOR MEDLEMSKOMMUNENE: Endelig utgave, endret i forhold til foreløpig utgave 27. juni 2011: Nytt: Statens forventninger og Regionale planstrategier fra fylkeskommunene Omarbeidet i forhold til ny befolkningsprognose for Trondheimsregionen Utgangspunkt for kommunale planstrategier i Trondheimsregionen Innhold: 1 Kommunene i Trondheimsregionen har vedtatt felles strategiske planer Statlige forventninger og regionale planstrategier Nasjonale forventninger Felles regional planstrategi for Trøndelag Regional planstrategi for Sør-Trøndelag Regional planstrategi for Nord-Trøndelag Befolknings- og boligprognoser (IKAP: ) Prognoser - boligtall Befolkningsendringer Interkommunal arealplan (IKAP) Senterstruktur Boligpolitikk: Næringsarealer Strategisk næringsplan Mål og strategier i strategisk næringsplan Videreføring Samferdsel Trondheimsregionens utgangspunkt Vedtatt samferdselspolitisk fundament for Trondheimsregionens arbeid inn mot NTP Interkommunale planoppgaver i perioden Side 1

27 1 Kommunene i Trondheimsregionen har vedtatt felles strategiske planer Foreliggende dokument er et grunnlagsdokument for arbeidet med kommunale planstrategier i henhold til Plan- og bygningslovens 10.1 i medlemskommunene i Trondheimsregionen. Grunnlagsdokumentet bygger på vedtak i Trondheimsregionen-regionrådets møte : Trondheimsregionen utarbeider et grunnlagsdokument for arbeidet med kommunale planstrategier i henhold til pbl Kommunal planstrategi bør i henhold til lovteksten omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Samtidig er det i veiledning fra Miljøverndepartementet presisert at kommunale planstrategier ikke er en arena for å vedta mål og strategier. Her framheves at planstrategien er et hjelpemiddel for å avklare planoppgaver i perioden. Trondheimsregionen belyser i dette grunnlagsdokumentet strategiske valg som er fattet, sett i forhold til samfunnsutviklingen, en gjennomgang av Trondheimsregionens vedtatte strategi- og styringsdokumenter sammen med andre aktuelle vedtak. Videre tar dokumentet sikte på å framheve tema som Trondheimsregionen bør stå sammen om i forhold til å sikre felles gode rammevilkår for utvikling i den enkelte kommune. Grunnlagsdokumentet presenterer de felles prognosene som er utviklet gjennom det regionale samarbeidet. De ti kommunene som samarbeider i Trondheimsregionen har etablert enighet om felles mål for arealutvikling og næringsutvikling. Dette gir betydelig fortrinn både for å utvikle regionen og å ta vare på miljø- og naturressurser. Felles retningslinjer for arealbruk og mål for næringsutvikling er vedtatt i alle kommunestyrer og bystyret. Det innebærer at vi har etablert en felles politikk i Trondheimsregionen, basert på gjensidig tillit og raushet. Det er et gjennombrudd at kommunene i Trondheimsregionen har løftet blikket over kommunegrensene, i stedet for å konkurrere innbyrdes. Fundamentet, med ti kommuner som har vedtatt en felles areal- og næringspolitikk, er et avgjørende grunnlag for å skape vekst og ivareta verdier i Trondheimsregionen. Vi har ulike fortrinn som er vår felles styrke og oppnår mer sammen enn hver for oss. 2 Statlige forventninger og regionale planstrategier Under er det gitt en gjennomgang av statlige- og regionale forventninger/planstrategier og sammenfattet elementer som har felles betydning og som bør ivaretas i kommunenes planstrategier. Det er aktuelle tema som fylkeskommunene tar skal arbeide videre med hvor det må forutsettes at kommunene blir trukket aktivt inn. 2.1 Nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni Dette er første gang regjeringen har utarbeidet et slikt helhetlig dokument som handler om hva fylkeskommunene, kommunene og statlige myndigheter forventes å ta særlig hensyn til i planleggingen. Forventningsdokumentet støtter i stor grad opp de strategier som Trondheimsregionen har vektlagt i sine utviklingsprosjekt. Kommentarer angående dette er under gitt i kursiv Klima og energi: Norge har som mål å redusere klimautslipp tilsvarende 30% av 1990-utslipp, status 2010 er at en ligger 8% over En videreføring med dagens virkemidler fram til 2030 vil øke utslipp i forhold til 1990 med 15%. Side 2

28 Kommuner og fylkeskommuner har en viktig rolle. Klimasmart planlegging og erkjennelse av at klimaet er i endring forutsetter valg som reduserer negative konsekvenser og øker positive virkninger. Vegtrafikk står for 19% av alle klimautslipp. Tiltak som påvirker reiseomfang gjennom samordnet areal- og transportplanlegging sammen med restriksjoner på bilbruk er nødvendig. Det forventes at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging. Kommunale landbruksplaner skal søke å bevare naturlige karbonlagre. Statlige planretningslinjer (SPR) for klima og energiplanlegging i kommunene skal legges til grunn for planleggingen og revisjon av kommunal klima- og energiplan må vurderes i sammenheng med kommunal planstrategi. Kommunene skal kartlegge områder som sårbare for klimaendring og utarbeide ROS-analyser for å redusere faren for ulykker. Trondheimsregionen har gjennom IKAP fastsatt prinsipper for arealbruk med sikte på å redusere transportbehov og å overføre transport til kollektivtrafikk. Et viktig strategisk grep er også de tiltakene som er gjennomført rundt Trondheim med takstendringer på kollektivtrafikken. Vi ser at fylkeskommunens/miljøpakkens engasjement her har gitt omfattende positive resultater. Dette viser betydningen av sammenheng mellom tiltak både i forhold til drift, arealbruk og investeringer i infrastruktur. Trondheimsregionen vurderer nå å samhandle mer i forhold til beredskap i forhold til klimaendringer By og tettstedsutvikling Regjeringen peker på på at det skjer det en lite planlagt utbygging med lange avstander mellom ulike tjeneste- og servicetilbud for sentrumsområder i mange norske byer og tettsteder, og at bilbaserte kjøpesentre og boliger med dårlig kollektivtrafikktilbud er uheldig. Økt fortetting, effektiv kollektivtrafikk og tilrettelegging for syklende og gående er nødvendig, herunder overgangsmuligheter i kollektivknutepunkt. Det forventes at fylkeskommuner og kommuner har en aktiv rolle i bypakker for areal og transport. Fylkeskommunene skal utarbeide regionale planer som avklarer senterstruktur og ivaretar rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre. Nedbygging av verdifulle landbruks- og friluftsområder skal hindres. Det påpekes behov for regionale planer for å trekke klare grenser for jordbruksarealer og overordnet grønnstruktur. Kommunene skal ta vare på og utvikle sammenhengende grønnstruktur. Forventningsdokumentet tar opp utfordringen med at de fleste byer og tettsteder ligger omkranset av landbruksarealer, men ut over at fortettingsstrategi er et virkemiddel, blir det ikke signalisert nærmere om prioritering mellom de ideelle målene som tas opp: Jordvern, friluftsliv, grønnstruktur og å unngå klimarisikable områder. Det uttrykkes delvis i forventningsteksten at disse avveiningene må gjøres i kommunene og fylkeskommunene. Disse avveiningene har Trondheimsregionen tatt gjennom retningslinjene til IKAP og videreføring i de respektive kommuneplanene. IKAP-retningslinjene samsvarer med statens forventninger om arealutvikling i forhold til redusert arealbruk (fortetting) og redusert transportbehov Samferdsel og infrastruktur Regjeringens forventninger om samferdsel og infrastruktur repeterer mye av det som er tatt opp foran om klima og arealpolitikk. Det forventes at statlige, regionale og kommunale prosesser som omhandler samferdsel samordnes. Det pekes spesielt på at godsterminaler og havner skal utvikles som effektive logistikknutepunkt. Trondheimsregionen vil peke på vedtatt samferdselspolitiske fundament (kap 6.2) som vårt utgangspunkt for samferdselsprioriteringer. Trondheimsregionen har en stor utfordring i forhold til å realisere en god løsning for nytt logistikknutepunkt. Jernbanen trenger ny godsterminal, og dette må sees i sammenheng med havneløsninger. Vi forventer en aktiv videreføring av dette hvor stat og fylkeskommune sammen med kommunene bidrar til rask realisering Verdiskaping og næringsutvikling Regjeringen påpeker at veksten er og vil bli størst i storbyregionene, og at dette kommer mange kommuner i mindre sentrale regioner til gode. Innovasjon og næringsutvikling skjer på tvers av administrative grenser, dette forutsetter helhetlig planlegging over grensene. Det skal tas hensyn til Side 3

29 bedrifters og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer, samtidig som arealbruken avklares mot andre bruks- og verneinteresser. Det vektlegges å opprettholde og videreutvikle landbruket og landbruksbasert foredlingsvirksomhet. Trondheimsregionen har en tung satsing gjennom regional strategisk næringsplan på å videreføre regionens store fortrinn med Trondheims sterke forsknings og utdanningsmiljøer til verdiskapende næringsvirksomhet. Det er liten tvil om at dette er viktig og har positiv effekt for hele Midt-Norge. Videre bidrar det til en balansering av veksten mellom storbyområdene i Norge, herunder å etablere motkrefter i forhold til en for ensidig vekst i hovedstadsområdet. Samlet regional prioritering av næringsarealer er gjort i IKAP Natur, kulturmiljø og landskap Også hverdagslandskapet, der vi bor og jobber, er viktig for folks trivsel og livskvalitet. Det pekes på at naturmangfold utfordres av fysiske inngrep og at det må skje en kunnskapsbasert forvaltning. For strandsonen pekes det på statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Alle skal ha mulighet for friluftsliv, markaområder framheves som viktig. Kommunene som planmyndighet forvalter kulturhistoriske verdier. Levende landbruk og kulturlandskapet skal ivaretas gjennombærekraftig forvaltning. Det er et nasjonalt mål å halvere omdisponering av de mest verdifulle jordressursene. IKAP har hatt et stekt fokus på jordvern, det er prioritert arealer som i liten grad omdisponerer dyrka mark, sammen med vektlegging av friluftsinteresser og naturmangfold. Det er et viktig utgangspunkt at en her har vurdert arealbruk uavhengig av gjeldende kommunegrenser Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Gode nærmiljøer og muligheter til å utøve fritidsaktiviteter er nødvendig for å sikre gode levekår og trygge oppvekstmiljø. Den norske befolkningen sett under ett er blant de minst fysisk aktive i Europa. Lokal luftforurensing og støy gir negativ helseeffekt i en rekke byer og tettsteder. Det pekes på at utfordringer som følger av endringer i alderssammensetning og helsetilstand i befolkningen inngår i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier. Barn og unges oppvekstmiljø skal inngå i planleggingen, med involvering i planprosessene. Trondheimsregionen har ikke så langt tatt opp disse temaene ut over vektlegging i strategier og retningslinjer for arealbruk i IKAP, og enkeltsaker som å mobilisere mot MC-kriminalitet. Det signaliseres nå fylkesvise planarbeider innenfor disse områdene. 2.2 Felles regional planstrategi for Trøndelag I forrige planperiode ble det utarbeidet felles planstrategi og fylkesplan for Trøndelag, med Trondheim som likeverdig part i planarbeidet. Trøndelagsrådet var politisk styringsgruppe og har lagt fram årlige samhandlingsprogram ut fra felles fylkesplan som plattform. Nå er det utarbeidet et planprogram med en fellesdel og to fylkesvise deler. Det skal ikke utarbeides felles fylkesplan og det er usikkerhet om det skal utarbeides fylkesvise fylkesplaner. Felles planstrategi anviser følgende felles planoppgaver: Regional transportplan, Forvaltningsplan for Vannregion Trøndelag, Internasjonal strategi, Marin strategiplan, Reiselivsstrategi, Landbruksmelding, Strategiplan for kulturnæringer, Felles strategier for olje- og gassektoren og FoU-strategi. Flere av disse er allerede gjennomført som strategisk dokument. Det pekes på at regional transportplan er fylkenes felles redskap for å prioritere transporttiltak og å ivareta klimahensyn. Samtidig tar en sikte på å gjennomføre to separate prosesser i forhold til arealstrategier i NTFK og STFK. Trondheimsregionen har i høringsuttalelse til planprogrammene påpekt at oppdelingen av planstrategiene i en fellesdel og to fylkesviser strategier har svekket fellesskapet og den regionale styrken som er blitt etablert gjennom tidligere felles fylkesplanarbeid. Når det også signaliseres at det ikke skal utarbeides samlet felles fylkesplan, konstaterer vi at dette betyr at en gjensidig viktig samhandling og landsdelssamarbeid mellom fylkene og Trondheim som storby ikke blir videreført og nyttiggjort på samme måte som sist. At fylkene nå har sterkere fokus på eget fylke kan være et resultat av manglende regionaliseringstenking nasjonalt. Side 4

30 De regionale planstrategiene er utarbeidet før det nasjonale forventningsdokumentet forelå. Vektleggingen fra regjeringen av klimautfordringer, spesielt gjennom samordnet areal- og transportplanlegging og by- og tettstedsutvikling, kan det bli vanskeligere å følge opp, slik arbeidet nå deles opp. Fylkesgrensen deler det sammenhengende felles bolig-, service- og arbeidsmarked rundt Trondheim på en unaturlig måte. Regional transportplan foreligger allerede som forslag, den avklarer så langt ikke slike spørsmål tilstrekkelig, heller ikke prioriteringer mellom de ulike KVUarbeidene som nå legges fram. Trondheimsregionen ser at videreføring av interkommunal arealplan (IKAP) blir viktig. Videre viser vi til samferdselspolitisk fundament for Trondheimsregionen. 2.3 Regional planstrategi for Sør-Trøndelag Planstrategien for Sør-Trøndelag beskriver følgende prioriterte regionale planoppgaver: Arbeidskraft og kompetanse, folkehelse, jakt/fiske/friluftsliv, forvaltning av kulturminner. Videre beskrives følgende strategidokumenter (uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven): Utredning om regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag (senterstruktur/bo- og arbeidsmarkedsregioner) og strategi for arealbruk, herunder landbruk, friluftsliv mm. At det igangsettes regional plan for arbeidskraft og kompetanse og for folkehelse er viktige prosesser som kommunene bør delta aktivt i, disse utfordringene ligger i hver enkelt kommune. Vi legger til grunn at utredning om regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag og strategi for arealbruk vil ta utgangspunkt i IKAP, og at kommunene i Trondheimsregionen blir godt involvert. Planarbeidet bør videreføre gjeldende kjøpesenterstopp/ny Giv, noe som forutsetter at dette utarbeides som regional plan etter plan- og bygningsloven. 2.4 Regional planstrategi for Nord-Trøndelag Planstrategien for Nord-Trøndelag beskriver følgende prioriterte regionale planoppgaver: Regionale planer for folkehelse, barn og unges oppvekstvilkår, arealbruk. Videre beskrives følgende strategidokumenter (uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven): Regionalt utviklingsprogram (RUP), klima- og energistrategier, regional/interkommunal plan for Indre Namdal. Både plan om folkehelse og planer om oppvekstvilkår må forutsette at kommunene deltar aktivt. Det er nødvendig at Arealmeldingen fra 2001 nå skal erstattes av en regional plan for arealbruk. To kommuner i NT har sluttet seg til IKAP og vi regner med at kommunene og Trondheimsregionen kan bidra inn i planarbeidet med dette utgangspunktet. Klima- og energistrategier skal rulleres årlig, Regjeringens forventninger tilsier at dette må sees i nær sammenheng med arealbruk og miljøvennlig transport. 3 Befolknings- og boligprognoser (IKAP: ) 3.1 Prognoser - boligtall Til hjelp i kommunenes planlegging utarbeider Trondheimsregionen befolkningsprognoser på skolekretsnivå samlet for hele regionen. Prognosearbeidet gjennomføres i samarbeid med kommuneplanleggerne i Høy beredskap kommunene. I 2011 er det utarbeidet ny prognose. Sannsynlig utvikling Regionens befolkningsvekst blir i prognosen tilpasset Lav beredskap veksten i Statistisk sentralbyrås MMMM-alternativ. I årets prognose er årlig vekst fram mot 2018 i gjennomsnitt 1,5 % per år. Dette innebærer at ny prognose i forhold til tidligere prognose i grunnlagsmaterialet i IKAP (figur), ligger i nedre del av høy beredskap (Høy beredskap: Mellom 1,4%- 2% vekst). Kommunene kan påvirke befolkningsveksten gjennom boligpolitikken, men nye boliger genererer ulikt antall innflyttere avhengig av boligtypefordeling og dagens bosatte i eksisterende boligmasse. Side 5

31 Har en kommune for eksempel mange store boliger med enslige beboere, og det forventes at disse boligene kommer i boligmarkedet i de kommende årene, vil dette føre til større befolkningsvekst med færre nye boliger fordi de husstandene som flytter inn i eksisterende boliger vil være større. Prognosene for Trondheimsregionen er utarbeidet med utgangspunkt i at befolkningsveksten skal fordele seg mellom kommunene slik den har gjort de siste 10 år før IKAP ( ). I 2009 ble det gjort boligbehovsberegninger for å anslå hvor mange nye boliger hver kommune trengte pr år for å oppnå en slik vekst. Disse beregningene ble deretter justert noe for å ta ytterligere hensyn (blå kolonner). Siden 2009 har utsiktene for høyere befolkningsvekst for regionen blitt mer sannsynlig. Det er derfor foretatt nye boligbehovsberegninger i arbeidet med ny prognose i Antall boliger per år er oppjustert i forhold til denne høyere folketallsveksten og korrigert for boligbygging i kommunene hittil i IKAP-perioden. I tillegg er Rissa og Leksvik blitt inkludert i arbeidet. (Nye tall i grønne kolonner). Utgangspunkt for boligdimensjonering i IKAP Ny prognose (10 kommuner) Boliger Befolknings- Boliger Kommentar for avvik per år vekst per år 1 Stjørdal 180 Inkl. for uregistrert marked 1,8 % 234 Malvik 95 Lav tilrettelegging siste år 1,4 % 112 Trondheim ,6 % 1492 Klæbu 50 2,0 % 56 Melhus 100 1,3 % 110 Skaun 50 Antar effekt av ny E39 1,7 % 54 Orkdal 70 Antar effekt av ny E39 1,3 % 77 Midtre Gauldal 25 1,1 % 30 Rissa 0,6 % 15 Leksvik 0,4 % 25 SUM ,5 % ) Boliger pr år er oppjustert i forhold til høyere forventet vekst i kommunene og korrigert for boligbygging hittil i IKAP-perioden. IKAP retningslinje om boliger finnes i dette dokumentet, kap 4.2. Tabell 1 Boligtall for dimensjonering Det er utviklet en unik boligfeltbase for hele Trondheimsregionen med informasjon om alle framtidige boligfelt og arealer som kan bli aktuelle for boligbygging. Basen inneholder informasjon om over 500 felt. Gjennom dette arbeidet er det registrert en boligarealreserve for regionen på over boliger, men med ulik konfliktgrad og egnethet. I tillegg kommer ambisjoner om en betydelig andel fortetting innenfor eksisterende tettstedsområder, som vi i dag ikke kjenner det eksakte omfanget av. Denne samlede boligreserven vil være tilstrekkelig til å forsyne regionen med boligareal i flere tiår framover, selv med varig høy vekst. Dette gir kommunene god mulighet til å prioritere de beste områdene ut fra strategiene. I boligfeltbasen er hvert boligfelt registrert med informasjon om arealavgrensing, planstatus, boligtall, reisekonsekvens og konflikt med landbruk (se IKAP: vedlegg 4 og 4a). 3.2 Befolkningsendringer Trondheimsregionen har hatt en betydelig befolkningsvekst de siste årene (figur 1). Tilveksten var rundt 1000 personer/år stigende til 1500 personer/år. Fra 2000 økte dette vesentlig, til et nivå på over Relativt fordeler veksten seg med omtrent samme størrelsesorden for Trondheim og kommunene utenom Trondheim. Det er flyttingene som øker desidert mest, men de senere årene har også fødselstallene økt. Ser en nærmere på flyttingene til regionen (figur 2), framgår det at det er nettoflytting fra utlandet som nå utgjør den desidert største andelen. Figur 2 viser også at innflyttingene fra resten av Trøndelag er be- Figur 1 Side 6

32 skjeden. Dette bekrefter at Trondheimsregionen ikke støvsuger resten av Trøndelag. Resten av Trøndelag har også i sum hatt positiv befolkningsvekst de siste årene. Ser en nærmere på flyttingene i Trondheim (figur 3), ser en at Trondheim kommune gjennom hele perioden har avgitt flyttere Figur 2 til de øvrige kommunene i Trondheimsregionen. Det flytter hvert år ca personer mellom kommunene i Trondheimsregionen. Ser en på tilsvarende flytteoversikt for hver enkelt av de andre kommunene ( framgår det at for flere av kommunene er interne flyttinger i Trondheimsregionen den største komponenten Aldersfordeling i befolkningen Figur 3 Aldersfordelingen i Trondheim kommune og omlandskommunene er også forskjellig, noe som i stor grad har sin årsak i flyttingene som beskrevet over det er barnefamilier som flytter fra storbyen til nabokommunene, mens storbyen tiltrekker seg unge enslige innflyttere. Dette gir de uslagene som er framhevet i figur 4. Det er også interessant å se på hvordan aldersfordelingen endrer seg i tid framover, her er den felles befolkningsprognosen lagt til grunn. På figur 5 og 6 er utviklingen i ettårsgruppene vist med 10-års-sprang, vist som fire separate kurver. Det framgår at tilflyttingene og aldring gir betydelig vekst i de fleste aldersgruppene i Trondheimsregionen, Figur 5 viser at omlandskommunene får de største endringene, med Figur 4 sterk vekst både blant barn og de eldste. Dette vil bli en betydelig utfordring i forhold til tilrettelegging av sosial infrastruktur i kommunene. Det er viktig å ta høyde for dette i kommunenes kommuneplaner framover. Figur 5 Figur 6 Side 7

33 6-12 år 2011 Prosentvis endring 2040 Antall Andel Antall Trondheim , Rissa 614 9, Orkdal 988 8, Midtre Gauldal 498 8, Melhus , Skaun 663 9, Klæbu , Malvik , Stjørdal , Leksvik 318 9, Regionen , år Prosentvis endring 2040 Antall Andel Antall Trondheim , Rissa 393 6, Orkdal 530 4, Midtre Gauldal 361 6, Melhus 563 3, Skaun 263 3, Klæbu 120 2, Malvik 355 2, Stjørdal 865 4, Leksvik 213 6, Regionen , Figur 7 Figur 8 Figur 7 og 8 tar også med en mer detaljert oversikt for hver enkelt kommune for de mest utslagsgivende aldersgruppene, grunnskolebarn 6-12 år og eldre over 80 år. Det framgår at enkelte kommuner vil få store endringer, opptil over dobling av folketallet i enkelte aldersgrupper i løpet av en 10-års-periode. Endringsprosentene må sees i sammenheng med totaltallet for antall personer i de ulike aldersgruppene, i figurene angitt både for 2010 og Interkommunal arealplan (IKAP) I den interkommunale arealplanen (IKAP) har kommunene vedtatt prioritering av store regionale næringsarealer, senterutvikling og boligpolitikk: Et samarbeid om å fordele veksten mellom kommunene og å få rett virksomhet på rett plass. Dyrka mark og viktige naturområder skal vernes. Med kortere reiseavstander/avstand til kollektivtrafikk går biltransporten ned og livet blir enklere for beboerne. Hver enkelt kommune skal ha god vekst og attraktive tomter til næring og bolig. (I de påfølgende kapitlene er retningslinjene vedtatt i IKAP gjengitt noe forkortet, komplett ordlyd finnes på Senterstruktur. For å redusere bilbruk legger Trondheimsregionen vekt på at virksomheter med mye besøk eller mange ansatte plasseres i senterområdene i region- og kommunesentrene, og for Trondheim i bysentrum (kollektivbuen) og avlastningssentrene. Det er fastslått at regionen ikke trenger nye sentra, vi skal styrke de eksisterende. Kjøpesenterstoppen og retningslinjer for handel og tjenester i fylkesdelplan Ny Giv skal legges til grunn for handelsetableringer. Å etablere nye bilbaserte handelsområder som øker klimautslipp er uheldig. Også for boliger vektlegger den interkommunale planen utvikling av kommunesentrene. Begrunnelsen er at det er i kommunesentrene en har flest servicetilbud og best kollektivtrafikktilbud, og følgelig gir minst biltransport for nye boliger. IKAP-retningslinjer senterstruktur: IKAP-retningslinje 2.1 Besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet lokaliseres til kollektivbuen og avlastningssentrene i Trondheim og senterområdene i region/kommunesentrene. IKAP-retningslinje 2.2 Sentrene skal fortettes gjennom samling av arbeidsplasser, handel, sosialt liv og kulturaktiviteter. IKAP-retningslinje 2.3 Maksimalt 30% av ny utbygging i kollektivbuen og 40% av ny utbygging i sentrumskjerner i øvrige kommunesentra avsettes til boliger. Side 8

34 Samlet gjennomsnittlig årlig boligbyggebehov Av dette antall eneboliger per år Av dette antall i småhus per år Av dette antall i blokk per år Av dette antall eneboliger per år Av dette antall i småhus per år Av dette antall i blokk per år Av dette antall eneboliger per år Av dette antall i småhus per år Av dette antall i blokk per år IKAP-retningslinje 2.4 Maksimalt 25/35% av tomtearealet for henholdsvis kontor og forretning skal nyttes til bakkeparkering, for Trondheim: 15/25%. IKAP-retningslinje 2.5 Det skal ikke etableres nye sentra for besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet. Gjeldende kjøpesenterstopp til grunn for handelsetableringer. 4.2 Boligpolitikk: Kommunene skal prioritere sine framtidige boligfelt slik at klima-, miljø- og landbrukshensyn ivaretas. Viktige kriterier er reiseavstand, skolekapasitet og fordeling eneboliger/andre typer boliger. IKAP-retningslinjer bolig: IKAP-retningslinje 4.1: Kommunene skal tilrettelegge for boligbygging i henhold til årlig gjennomsnittlig boligtall angitt i tabell 1 (kap 3.1). IKAP-retningslinje 4.2: Hver kommune skal prioritere sine framtidige boligfelt (IKAPs boligfeltbase) slik at klima-, miljø- og landbrukshensyn ivaretas, samtidig som det etableres attraktive og miljøvennlige boligområder i samsvar med framtidige innbyggeres preferanser. Områdene i boligfeltbasen prioriteres av kommunene ut fra IKAPs kunnskapsgrunnlag: Reisekonsekvens, konfliktgrad landbruk, skolekapasitet og IKAP-analyse om boligtypefordeling. IKAP-retningslinje 4.3 Boligfelt som ikke prioriteres innenfor det anslåtte behovet (retningslinje 4.1) tilrås avventet. Kommunen skal bruke de planmessige/juridiske virkemidler som den selv anser som mest hensiktsmessig for å porsjonere boligbyggingen, for eksempel rekkefølgebestemmelser Boligtypefordeling Videreføring av dagens bomønster Alternativ Trendalternativet: Andelen som bor i enebolig fortsetter å gå ned Forsterket trendalternativ: Nedgangen i andelen som bor i enebolig tiltar Kommune Stjørdal Malvik Trondheim Klæbu Melhus Skaun Orkdal Midtre Gauldal Tabell 2: Boligbyggebehov per år etter boligtype (Beregningsperiode ), 3 alternativer. Prognosealternativ middels høy Trondheimsregionen har gjennomført en boligbehovsanalyse for å anslå hvilke boligtyper en framtidig befolkning vil ha bruk for. Analysen er basert på at dagens bomønster opprettholdes (boligtype og husholdningsstørrelser ut fra kjønn og alder). Boligpreferansene er imidlertid i endring. Siden 2001 har andelen som bor i enebolig blitt redusert til fordel for andelen som bor i andre enklere boligtyper. Denne endringen gjelder for alle kommunene og alle aldersgrupper, men spesielt for aldersgruppen over 60 år. Det er derfor også foretatt to alternative boligbehovsberegninger, der disse endringene videreføres. I trendalternativet videreføres endringene i samme takt som de siste 10 årene, mens i forsterket trendalternativ legges det til grunn at denne trenden tiltar i styrke. Side 9