SE MEG NÅ. Marit Egge (red) Faktakunnskap om vanlige barn med uvanlige livserfaringer

Transkript

1 SE MEG NÅ Marit Egge (red) Faktakunnskap om vanlige barn med uvanlige livserfaringer

2 Innhold Barn og unge som skjuler eget liv 2 Barn og unge som er spilleavhengige 4 Barn og unge som bruker doping 7 Barn og unge med psykiske problemer 10 Barn og unge med annen seksuell orientering 13 Barn og unge som utsettes for straffbare handlinger 16 Barn og unge som utsettes for menneskehandel 18 Barn og unge som utsettes for omskjæring 21 Denne faktasamlingen er laget for alle som arbeider med og for barn i skole, barnehage, ulike fritidstilbud og i hjelpeapparatet, samt interesseorganisasjoner, mediene, høgskolene og de øvrige utdanningsinstitusjonene på området. Å synliggjøre barn med uvanlige livserfaringer er heftes formål. De lever blant oss, og trenger vår oppmerksomhet. Vår felles oppgave er å se dem nå. Heftet er finansiert av Helse og Rehabilitering, og det er Redd Barna som har hatt det administrative ansvaret. Hver enkelt organisasjon er faglig ansvarlig for sitt bidrag. Barn og unge som utsettes for tvangsekteskap 24 Barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep 26 Barn og unge som utsettes for mobbing og diskriminering 29 Barn og unge som utsettes for internettrelaterte overgrep 32 Barn og unge som lever i familier med fortielser, skam eller isolasjon 36 Barn og unge som lever i familier med rusavhengighet 38 Barn og unge som lever i familier med psykisk syke foreldre 40 Barn og unge som lever i familier der far eller mor er fengslet 42 Barn og unge som lever i familier med fattigdom 44 Barn og unge som lever i familier som er knyttet til isolerte trossamfunn 47 Barn og unge som får omsorg som Redaktør: Marit Egge Grafisk design:...terry Trykkeri: Pro-x For nærmere informasjon, ta kontakt med den organisasjonen som har utarbeidet artikkelen (se s ). Flere eksemplarer av dette heftet kan fås ved henvendelse til Redd Barna eller en av de andre organisasjonene som har bidratt. ISBN Barn og unge som får omsorg i fosterhjem 52 Barn og unge som får omsorg i asylmottak og omsorgssentre 56 Barn og unge som er adoptert 59 Informasjon om bidragsyterne 62

3 Barn og unge som skjuler eget liv barn og unge som er spilleavhengige Barn og unge som bruker doping Barn og unge med psykiske problemer Barn og unge med annen seksuell orientering Å teste ut livet er en naturlig del av en god oppvekst, og avgjørende for å bygge selvtillit og utvikle selvstendighet. Det kan derfor være en vanskelig avveielse når, og på hvilken måte man skal nærme seg barn og unge som lever skjulte liv som kan skade dem. Kjenner du ungdom som bruker all sin tid på dataspill, ungdom som har kroppen som sitt hovedprosjekt, de alt for snille og stille og ungdom som har en annen seksuell orientering enn flertallet? Mange av dem opplever at det er skummelt å bli sett som den de er. Den verden som åpner seg gjennom dataspill er fremmed for mange i foreldregenerasjonen, likevel er det ofte mor og far som har vært med på å finansiere inngangsbilletten til den virtuelle verden. Der oppleves spenning og tilbys tilhørighet. Noen barn og unge griper den begjærlig, og en dag er den virtuelle verden plutselig blitt et bedre sted å være enn den verden de lever i. Over alt hvor ungdom vender blikket treffer de en perfekt kropp: på reklameplakater, i film, på idrettsbanen. For noen blir det et viktig ideal å leve opp til, og de er villige til å kutte noen svinger i håp om å nærme seg idealet. Doping er lett tilgjengelig, gir rask positiv effekt, men langvarig negativ. Det siste er det ikke alle som tar med i regnestykket. De snille og stille barna og ungdommene gir foreldre, barnehage og skole liten bekymring. Derfor får de også liten oppmerksomhet. Fordi de bruker strategier som kan være vanskelige å gjennomskue, må vi gjøre en ekstra innsats for å se dem som de er. Både barn og unge eksperimenterer ikke minst seksuelt. Det er ingen grunn til ikke å la dem få gjøre det. Hvor de lander burde ikke gi grunn til bekymring. Men vi vet at selv i våre dager og i vårt samfunn er det en belastning for enkelte å stå fram som homofil, lesbisk eller bifil. Å gjøre det lettere både å stå fram og leve et fullverdig liv er først og fremst et spørsmål om holdninger hos hver enkelt av oss. 3

4 barn og unge som skjuler eget liv landsorganisasjonen mot spilleavhengighet, loms: en forspilt barndom? BarN og unge SoM Er SPIllEavhENGIGE EN ForSPIlt BarNdoM? Avhengighet av pengespill er et kjent problem. Men man kan også bli avhengig av spill uten penger, såkalte internettbaserte rollespill. internettbaserte dataspill er en sjanger spill hvor en mengde spillere interagerer i en dataskapt verden. eksempler på populære spill av denne typen er det norskutviklede «anarchy online», «World of Warcraft» og «everquest». de skiller seg fra andre dataspill ved at tusenvis deltar samtidig, og det eksisterer enorme spillverdener som utvikler seg videre selv om deltakeren er borte fra spillet. deltakerne lager en personlig karakter, og gjennom denne deltar de i ulike utfordringer. et viktig mål i spillene er å utvikle den personlige karakteren gjennom å oppnå nye ferdigheter og utstyr. samarbeid er i økende grad nødvendig for å kunne beseire deler av spillet. spillene har ingen slutt, og det legges stadig til nytt innhold for å holde på abonnentene. spillutgiver tar vanligvis en avgift på omtrent 100 kr per måned. Faktakunnskap på verdensbasis anslår en at det fi nnes minst 15 millioner brukere og markedet er i vekst. spørreundersøkelser gjort blant spillere viser at rundt 40 prosent beskriver seg selv som avhengige og rundt 10 prosent har prøvd å slutte uten å klare det. antallet som virkelig har et problem vet man ikke, men det eksisterer en gruppe som i stor grad er «tatt» av denne type spill. etter hvert som spillene blir mer og mer populære vil det utgjøre en betydelig gruppe. internettbaserte dataspill utvikler seg for noen til å bli mer enn et hyggelig tidsfordriv. grunnleggende funksjoner som måltider, søvn, skole/ utdanning og hygiene kan bli nedprioritert. spill blir hverdagens viktigste gjøremål, og forholdet til de nærmeste blir preget av det. Familiemedlemmer og venner som prøver å få til en samtale møter irritasjon og avvisning. møte med skolekamerater og andre venner som ikke er opptatt av spill kan bli et irritasjonsmoment - man går glipp av viktig spilletid. det er ikke uvanlig at den som spiller griper til hvite løgner overfor andre mennesker. sterke bånd knyttes til andre deltakere i de forskjellige rollespillene, mennesker man ofte ikke har møtt utenfor spillet. i ekstreme tilfeller kan noen bruke mer enn 15 timer på nettet hvert døgn! på skolen går tiden med til «pseudospilling», i form av lesing av nettsider og diskusjonsforum relatert til spillet. For noen er det ikke timene foran dataskjermen som er mest problematisk, men at spillet dominerer tanken også når man ikke spiller. mange barn og ungdom sitter også oppe hele natta og spiller dataspill og får søvnmangel, noe som igjen går utover læreevnen på skolen. ved omfattende spilling tapes langsiktige målsettinger, vennekrets og relasjoner til familie og nære personer. de nærmeste opplever at spilleren er fullstendig oppslukt i spillet, og det blir nesten umulig å få kontakt. Familie og venner sitter igjen med opplevelsen av å bli avvist og nedprioritert. hva opplever de? For dem som ikke kjenner spillene, kan det være vanskelig å forstå hvorfor spillerne blir så engasjerte. i begynnelsen vil møtet med en annen verden være fascinerende. den ligger der klar for å utforskes, vakker, spennende og enorm. en kan nesten ikke la være å kikke seg litt rundt. det er stadig nye belønninger å oppnå, og de kommer gjerne på løpende bånd. man ser sin karakter utvikle seg og bli stadig sterkere og bedre utstyrt. en kommer så uunngåelig i kontakt med andre spillere, og det er her mange rapporterer at de virkelig blir hektet. det sosiale aspektet gir en ekstra dimensjon til spillets belønningssystem. det kan handle om å bli sett, som sterk, kompetent og mektig - for noen en ny og positiv opplevelse. man får følelse av å ha oppnådd noe. det å være medlem av en organisasjon - «guild» blir viktig. man føler ofte at man må stille opp for gruppen og dette kommer ikke sjelden i konfl ikt med forpliktelser i livet utenfor. barn og ungdom med diagnosen adhd er en meget utsatt gruppe i forhold til spilleavhengighet. dette kan forklares med at folk med adhd og lignende personlighetsforstyrrelser, har ekstra lett for å bli fristet til impulsive handlinger. som for eksempel å spille dataspill og eventuelt pengespill. det er action og rørelse - en uvirkelig verden. mange føler dette som en trygghet, da de tror de kan rømme fra den virkelige verden for en stund, med sin fantasi i disse dataspillene. i perioder hvor livet ikke «går på skinner», eller man føler seg ensom, kan spillet være en kilde til opplevelser av å få til noe og å høre til et sted. men spillmekanismene er kraftige, og vi tenker at problematisk spillbruk også kan oppstå uten at personen sliter spesielt på forhånd. hva kan man gjøre? som ved annen avhengighet vil det også i denne gruppen være store forskjeller i endringsmotivasjon. ikke bli overrasket over hvor vanskelig det kan være å bryte et uheldig og usunt spillemønster. Forsøk på å trappe ned aktiviteten i spillet mislykkes og nedtrappingen utsettes - og utsettes. måneder og år går. mange kjenner seg fortvilt over at de ikke klarer å rive seg løs fra spillingen. selv om det går ut over skoleundervisningen, karriere, forhold, studieplaner og i noen tilfeller økonomien, holder man på med spillingen. vi vil ikke unnslå at fl ere dataspill kan være lærerike for barn og ungdom, men man må følge nøye med så man ikke overdriver bruken. Her er noen gode tips og råd som vi mener foreldre bør ta med seg videre: vis interesse ikke bruk tv- og dataspill som barnevakt. spill gjerne sammen med barna dine. ta også initiativ, og ikke bare si nei. barn lærer også mye av å spille tv- og dataspill. l æ r d e g t e k n i k ke n barn er raske til å ta i bruk nye medier. ikke la dem være de eneste spesialistene. lær av barna, som lærer mye på skolen og av kamerater. ta ansvar ikke la barna alene bestemme hvilke spill dere skal kjøpe. vær klar over at spill også kan lastes ned fra internett og kopieres fra Cd er. kopiering av spill er forbudt. når barna har vært på besøk hos kompiser, så spør hvilke spill de har spilt. 4 5

5 v æ r t y d e l i g ikk e alle spill er egnet for barn. si klart fra hva du mener om spillene, og hvorfor barn ikke bør spille dem. vær et forbilde for barna dine, også når det gjelder dataspill. u n n g å v o l d s s p i l l styr unna spill der barn må bruke sverd, kniver, pistoler eller andre våpen mot menneskefigurer. barn som får sansen for voldsspill når de er små, venter ikke 8-9 år før de prøver ut langt mer blodige og realistiske voldsspill. Begrens tiden barn blir fort hektet av spill. innfør spillfrie soner i løpet av dagen eller uken. gi barna en tidskonto hver uke som de kan bruke foran tv- eller dataskjermen. Spill i åpne rom unngå å plassere datamaskin og tv-spill på barnerommet. bruk heller en kjellerstue, en gang, eller en krok i stuen. da har du mye større kontroll, og kan enklere veilede barna dine. S k a p a l t e r n a t i v e r ikke la tv- og dataspill være den viktigste hobbyen til barna dine. barn som kjeder seg hvis de ikke får spille, trenger flere spennende alternativer. Fysiske aktiviteter er bra for kroppen. Pa s s p å s i t t e s t i l l i n g e n barn som sitter mye i ro foran en tv- og dataskjerm, kan få alvorlige ryggproblemer, og gi dem en dårlig utviklet motorikk. begrens tiden foran skjermen, men pass også på at barna har en god sittestilling når de spiller. Snakk med andre foreldre ikke la deg lure av at alle andre får lov. snakk med andre foreldre for å få greie på hvilke grenser de setter. kontaktinformasjon landsorganisasjonen mot spilleavhengighet BarN og unge SoM BrukEr doping MEd kroppen SoM ProSjEkt De fleste unge mennesker ønsker seg et utseende de er fornøyde med. For mange er det en slank og muskuløs kropp. Utseende blir tillagt stor verdi i dagens samfunn, og presset for mange blir så stort at de velger å bruke dopingmidler for å nå målene sine. omfang og bruk doping er å bruke stoffer, oftest legemidler eller hormoner, for å øke kroppens yteevne. ordet dop kommer fra syd-afrika og var navnet på et stimulerende planteekstrakt. aas er forkortelse for anabole androgene steroider, som er muskeloppbyggende preparater. spørreundersøkelser tyder på at antall unge som har forsøkt doping (aas), i norge øker. undersøkelser på midten av nittitallet viste at omtrent 1.5 prosent av ungdom i aldersgruppen 14 til 22 år hadde forsøkt aas. vel ti år senere viser undersøkelser at omtrent dobbelt så mange har forsøkt aas. det er 2-4 ganger så mange gutter som jenter som er eller har vært brukere. debutalderen er helt ned i år, og noen fortsetter til de er anabole androgene steroider brukes både som injeksjonspreparater og tabletter. navn på de mest brukte preparatene er; nandrolon (deka), dianabol (russere, thai-russere), Winstrol (Winny), parabolan (parra), primobolan (primo), anadrol, anavar og testosteron, veksthormon, efedrin. erverv, besittelse og bruk av doping er ikke straffbart. derimot er salg, oppbevaring, innførsel og tilvirking av dopingmidler forbudt etter legemiddellovgivningen, samt etter straffeloven 162b. i idretten er det forbudt å bruke dop. barn og unge som skjuler eget liv dopingtelefonen, aker universitetssykehus: med kroppen som prosjekt 6 7

6 Det var bare skallet igjen av meg... Denne historien fra en bruker er ikke skremselspropaganda eller oppdiktet, men en fortelling fra innsiden som balanserer den mye utbredte oppfatningen om at doping ikke er farlig bare en har kontroll og gjør det riktig 1 : Jeg var en sunn og frisk 19 åring, hadde fin kropp fikk jeg høre etter rundt 5 år med god trening, gikk skole, hadde det moro med vennene mine, festa i helgene, og var sprudlende slik som de fleste andre 19 åringer er Men jeg hadde også ett brennende ønske om å bli stor, og så på de grove gutta i gymmet som rene idoler og det med anabole steroider pirret nysgjerrigheten min noe voldsomt - og så var det jo heller ikke så farlig med en kur da, det visste jeg jo...jeg leste masse om det, skaffet meg kunnskap og endte opp med min første kur med testosteron etterfulgt av clomid...sånn at kroppen ikke skulle krasje, mente jeg. Jeg kjørte ferdig kuren min, hadde min livs opptur noensinne, dette var bedre enn alt annet jeg hadde opplevd og drømt om...kroppen bare eksploderte, selvtilliten jeg fikk var ENORM og jeg var rene kongen...følte jeg i alle fall...trøkket jeg hadde i kroppen var ubeskrivelig og jeg var forelsket...det kan sammenlignes som en forelskelse - i testosteronet, og det å gå av kuren min ble nok noe helt annet enn hva jeg kunne forestille meg og annet enn hva den kunnskapen jeg hadde tilegnet meg hadde fortalt meg!! Uansett hvor mye clomid jeg spiste så var det ikke noe annet jeg fokuserte på i etterkant enn på trøkket som var borte, forelskelsen var som revet ut av kroppen min, og jeg satt igjen omtrent tom, det var bare skallet igjen av meg... og da er ikke veien tilbake og kur nr 2 lang!! Det endte med at jeg gikk på en ny kur noen måneder etter, og da har det gått slag i slag jeg er langt fra frisk, og å det å vise frem kroppen min og at kjæresten min stryker på meg føles vanskelig siden jeg vet at jeg er så feit som jeg er...og enkelte ganger må jeg bare være for meg selv, ligge på et annet soverom alene i mørket om natten og bare grine...og selv om ikke mannen i gata ser de psykiske bivirkningene jeg har fått av det, så ser han de fysiske...masse arr på kroppen og ansiktet etter betente kviser som masse tabletter gir (dianabol, anadrol og masteron samt flere) økt og kraftig hårvekst, unaturlig mørk stemme -samtidig som jeg går og bærer på en indre uro om når de første sykdomstegnene hos indre organer melder seg...en av mine gamle treningspartnere har fått hjertesvikt i en alder av 28 år. Jeg er 26 og vi har hatt temmelig likt bruksmønster i årenes løp, Det er grusomt å se unge friske gutter (og jenter faktisk, selv om det er sjeldent) komme på gymmet og se dem begynne å få de karakteristiske trekkene man får når man benytter steroider, å vite at dette kan være starten på noe han eller hun overhodet ikke kan forestille seg er vondt, og det er ofte nytteløst å si noe da ingen forstår alvoret likevel før det som regel er for sent... Og til deg som vil prøve det for første gang...se deg i speilet og se den friske ungdommen du er...kjører du en kur så vil du aldri oppleve å se ham igjen!!! 1 Historien er noe forkortet. Du finner den uavkortet på dopingtelefonens hjemmeside. Hvordan oppdage misbruk? Dopingmisbruk medfører ofte raske forandringer i utseende og oppførsel. Rask vektøkning gjør at kroppen endres i løpet av kort tid, og det er noe pårørende legger godt merke til. Kombinasjonen av ekstrem fiksering på kropp, trening og kosthold er indikasjon på misbruk. Sterk interesse for kosttilskudd er også et kjennetegn. Det finnes ingen dopingmidler som ikke gir bivirkninger, og man kan bli avhengig. Vi deler bivirkningene inn i fysiske, psykiske og sosiale skadevirkninger. Vanlige fysiske bivirkninger hos både kvinner og menn er håravfall og skallethet. Kviser i ansiktet og på overkroppen, samt hudsprekker. Leverskader og økt risiko for hjerte- og åresykdom. Det er også økt risiko for overrivningsskader som fører til sene- og muskelskader. Kvinner kan få skjeggvekst og hår på kroppen. Regelmessig menstruasjon opphører, og misbruk kan gi permanent klitorisforstørrelse. Andre bivirkninger er utvikling av dyp og mer maskulin stemme og reduksjon av brystenes størrelse. For menn derimot får man motsatt effekt, nemlig brystkjertelforstørrelse. Det vil si utvikling av kvinnebryst (bitch-tits, testoknotter). Misbruk av doping før pubertet kan gi redusert lengdevekst. Testiklene kan bli små, og resultatet kan bli sterilitet. Man kan oppleve at personligheten endres og at misbrukerens psykiske labilitet blir en påkjenning for familie og venner. Fra å være høflig og hyggelig kan brukeren i løpet av kort tid bli selvsentrert og vanskelig. Dopingmisbrukeren kan få store humørsvingninger som nedstemthet, opprømthet, irritasjon og aggressivitet. Voldsbruk kan utgjøre en betydelig risiko for omgivelsene. En del av den såkalte blinde volden skyldes antagelig bruk av AAS. Et annet kjennetegn kan være at gamle venner blir erstattet av nye venner, som har samme interesse for dop, trening og kosthold. Ved at dopingmidler ofte kjøpes illegalt skaffes pengene i en del tilfeller ved kriminelle handlinger. Hva kan man gjøre som pårørende? Dessverre finnes det ingen fasit på hvordan man kan hjelpe en dopingmisbruker. Det kan være mange grunner til det: Brukeren ønsker ikke å slutte. Brukeren er myndig og bestemmer selv over egen kropp. Gruppetrykket kan være stort. Tilgjengeligheten av dopingmidler er høy. Man kan bestille preparater på internett fra leverandører verden over med en garanti om levering gjennom posten til egen adresse. Mange holder misbruket sitt skjult, og dersom dette oppdages kan det gi sterke reaksjoner. Det mest vanlige er å lyve om bruken og si at det f. eks. ikke er ens eget preparat eller sprøyte hvis det blir oppdaget. Mange sier de skal slutte uten å mene det og det er også vanlig å bagatellisere eller fortrenge skadevirkningene. Uansett, å forsøke og få til en god dialog er riktig, og det er meget viktig med et samarbeid med primærlege. Har du spørsmål kan du også kontakte Dopingtelefonen. Det er en gratis og anonym tjeneste for alle som har spørsmål om doping. Dopingtelefonen arbeider forebyggende gjennom undervisning, kurs og informasjon. Kontakter Dopingtelefonen

7 barn og unge som skjuler eget liv stille og snill BarN og unge MEd PSykISkE ProBlEMEr StIllE og SNIll Psykiske lidelser hos barn har mange uttrykk. Noen trekker seg tilbake og blir stille og innesluttet, andre oppleves som utagerende, ukonsentrerte eller hyperaktive. Den siste gruppen får ofte oppmerksomhet, mens de snille og stille blir usynliggjort. man er ofte varsom med å sette rigide diagnoser på barn som er psykisk syke. det kan likevel være befriende både for barn og foreldre å få en diagnose slik at man kan oppsøke riktig behandling, sortere hverdagen og trygge barnet. man antar at omlag 20 prosent av barnebefolkningen er rammet av psykiske problemer, og lidelsen kan variere fra lettere depresjoner til psykoser hvor man mister virkelighetsoppfattningen. rundt 5 prosent av barna kommer under kategorien alvorlige lidelser. både arv og miljø ser ut til å spille inn som utløsende faktorer i forhold til psykiske lidelser. det kan være familieforhold, at en forelder er psykisk syk eller en voldsom og traumatiserende opplevelse som gjør at barna får psykosomatiske eller andre plager. tabell: pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge etter henvisningsgrunn. prosentvis fordeling for hvert kjønn tabellkommentar: til sammen fi kk barn og unge behandling innenfor psykisk helsevern i løpet av det var en overvekt av gutter. av en gruppe på 100 barn og unge var i gjennomsnitt 57 gutter og 43 jenter. de vanligste henvisningsårsakene var hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker (23 prosent), atferdsvansker (20 prosent) og tristhet, depresjon og uro (17 prosent). som vi ser av tabellen er henvisningsgrunnene noe forskjellige for gutter og jenter. Hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker er den vanligste henvisningsgrunnen blant gutter, mens tristhet, depresjon og sorg er den vanligste henvisningsgrunnen blant jenter. spiseproblemer og suicidalfare som henvisningsgrunn er også langt mer vanlig for jenter enn gutter. guttene som blir henvist er gjennomgående yngre enn jentene. nær halvparten bor sammen med begge foreldre (45 prosent), bare fem prosent bor i fosterhjem og to prosent i institusjon (fremgår ikke av tabellen). det er fremdeles tabubelagt å være psykisk syk, og mange søker ikke hjelp. i tillegg til det mange som mener tilbudet er dårlig og at hjelpeapparatet ikke har kapasitet og ofte heller ikke tilstrekkelig kompetanse. det er derfor grunn til å tro at det er store mørketall. Når det blir for vanskelig å snakke det å vokse opp innebærer blant annet å måtte bryne seg på psykisk utfordrende situasjoner. det er imidlertid viktig å være klar over forskjellen mellom et barn eller en ungdoms ønske og behovet for å være for seg selv, og tilbaketrekking og isolasjon som bør møtes av profesjonelle hjelpere. gutter Jenter total Henvisningsgrunner antall prosent antall prosent antall prosent autistiske trekk 872 2, , ,6 psykotiske trekk 221 0, , ,1 suicidalfare 451 1, , ,5 Hemmet atferd 666 1, , ,1 angst/fobi , , ,6 tvangstrekk 488 1, , ,1 tristhet, depresjon, sorg , , ,2 skolefravær 405 1, , ,0 atferdsvansker , , ,7 Hyperaktiv/konsentrasjonsvansker , , ,6 rusmiddelbruk 59 0,1 82 0, ,3 asosial/kriminalitet 73 0,2 13 0,0 87 0,2 lærevansker 612 1, , ,2 språk/talevansker 288 0, , ,9 syn/hørselsproblemer 23 0,1 12 0,0 35 0,1 spiseproblemer 191 0, , ,7 andre somatiske symptomer 517 1, , ,6 annet , , ,0 ingen 86 0,2 92 0, ,4 sum , , ,0 ikke angitt ,2 totalt antall pasienter ,0 kilde: sintef, samdata hvis det indre trykket blir stort og ordene mangler, kan løsningen være vold mot egen kropp, enten som selvskading eller sult. selvskading innebærer at personer med forsett påfører seg selv smerte og/eller skader seg selv uten ønske om selvmord. kutting er den vanligste formen for selvskading. spiseforstyrrelser handler om å bruke mat og kontroll av mat som midlertidige løsning på forskjellige livsproblemer. interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (iks) har denne defi nisjonen: man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og fungering i hverdagen. det fi nnes ikke noe absolutt punkt for når vanlig opptatthet av ernæring og helse glir over i et forstyrret forhold til mat, kropp og følelser. det er en glidende skala fra nyttårsslanking via personen med et forstyrret forhold til mat og til full utvikling av spiseforstyrrelse. det unaturlige forholdet til mat, kropp og vekt er symptomer på følelsesmessige og personlige problemer. Å overspise, sulte, kaste opp og tvangstrene brukes bevisst eller ubevisst i et forsøk på å skyve vekk problemer som man ikke klarer å snakke om. Garantert hjelp Fra og med 1.september 2008 innfører Helse- og omsorgsdepartementet en ventetidsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. ventetidsgarantien innebærer at ingen barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet skal måtte vente mer enn 10 virkedager før de har fått avklart om de har rett til nødvendig helsehjelp og når de skal få behandling for sine psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet. denne vurderingen skal baseres på individuelt grunnlag for hver enkelt pasient, og med de nye reglene skal det da aldri gå mer enn 65 virkedager før behandlingen starter

8 Utfordringer Forebygging av barns psykiske helse har god effekt. Det betyr at vi ikke kan behandle oss ut av problemene, men må arbeide mye mer effektivt med forebyggende tiltak. Det er vesentlig å synliggjøre mestringens mysterier og muligheter. Det blir viktig å løfte debatten fra den tradisjonelt negative fokuseringen på risikofaktorer, og sette søkelyset på hva som disponerer for god psykisk helse hos barn og på friskhetsfaktorene. Utgangspunktet i det forebyggende arbeidet bør være empowerment (myndiggjøring). Å hjelpe et menneske til å bli i stand til å handle på egne vegne, å forløse barn og unges egenkraft, er en riktig vei å gå. Når barnet har psykiske problemer, er det viktig at foreldrene har kunnskap om og gode strategier for hvordan de skal møte barnet. Det er avgjørende å avklare problematikken, slik at barnets erfaringer ikke blir en serie av tapsopplevelser. Det er viktig å komme inn tidlig med tilpasset hjelp i familier der barn sliter. Barn bør få hjelp på sine egne arenaer, og hjelpeapparatet bør kunne tilby hjelp der barna faktisk befinner seg. Skolens utfordring er å bidra til at barn utvikler seg som selvstendige individer med god selvfølelse, med framtidstro og med tillit til seg selv og sine omgivelser. Skolen bør styrke sin kompetanse når det gjelder å identifisere de sårbare barna som sorterer under kategorien psykisk syke. Det har gitt svært gode resultater at barn har fått være i samtalegruppe med andre barn med samme opplevelse, den gode følelsen av ikke lenger å være alene om sin situasjon går igjen hos barna. Det er viktig at gruppene ledes av fagpersoner. Kontakter Barneombudet, Voksne for barn for ungdom Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, Kilder Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Opptrappingsplanen for psykisk helse St.prp. nr. 63 ( ) SINTEF, Sosial- og helsedirektoratet, BARN OG UNGE MED ANNEN SEKSUELL ORIENTERING Hanne + Marianne = Sant! Uansett om man er ung eller gammel så er det å være lesbisk, homofil eller bifil ikke noe som vises utenpå en. Det betyr at den enkelte må ta et valg i forhold til om en ønsker å stå fram eller ikke. Det valget tas ikke en gang, det tas igjen og igjen hele livet igjennom. Skal jeg fortelle det til mamma og pappa? Skal jeg fortelle det til noen i klassen min? Skal jeg fortelle det til dem jeg spiller håndball med? Skal jeg fortelle det til min arbeidsgiver? Til mine kolleger? I dag er åpenheten rundt seksuell orientering stadig økende og det blir vanligere og vanligere å stå fram med sin seksuelle identitet. Dessverre er det likevel slik at prisen for åpenhet kan være høy for mange. Fakta om unge lesbiske, homofile og bifile ungdommer Unge lesbiske, homofile og bifile møter en tøff virkelighet på mange arenaer der de burde være trygge. Skolegårder og familierelasjoner skal ikke være arenaer for vold, homohets og fordommer. Holdningsarbeidet som må gjøres er en viktig samfunnsoppgave. I en NOVA-rapport 2 kommer det fram at unge lesbiske, homofile og bifile er en særlig utsatt gruppe. Seksualitet og seksuell orientering er kanskje ikke noe man tenker så mye på hos barn og de yngste ungdommene. Undersøkelser viser imidlertid at mange av åringene er kjent med utfordringer knyttet til voksenliv og seksualliv. Mange av de lesbiske, homofile og bifile ungdommene oppgir å ha debutert seksuelt i ung alder. Nær halvparten av de homofile og bifile guttene oppgir sin seksualdebut før fylte 11 år og nesten hver femte av de lesbiske og bifile jentene sier det samme. Seksualitet og seksuell orientering er derfor i høy grad temaer som har betydning også i svært unge aldersgrupper. Tenåringer som tidlig definerer seg som lesbisk, homofil eller bifil enten gjennom identitet eller seksuell praksis, er i stor grad utsatt for vold, trusler og daglig mobbing. Nesten hver femte lesbiske/bifile jente og mer enn hver tredje homofile/bifile gutt oppgir å ha blitt utsatt for vold som krevde legebehandling i løpet av det siste året. Forekomstene av trusler og mobbing er også mangedoblet i denne gruppen i forhold til blant heterofil ungdom. Volden skjer i utstrakt grad i nære relasjoner, enten fra jevnaldrende ungdommer eller egen familie. 2 19/2007 Vold mot lesbiske og homofile tenåringer BARN OG UNGE SOM SKJULER EGET LIV Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, LLH: Hanne + Marianne = sant! 12 13

9 lesbiske, homofi le og bifi le ungdommer oppgir at de i større grad enn jevnaldrende henger på byen på fritiden. tendensene viser også at bruk av rusmidler er langt høyere i denne gruppen. bruk av narkotiske stoffer, med unntak av hasj, er så og si ikke-eksisterende blant heterofi le ungdommer i denne aldersgruppen. i forhold til heterofi le ungdommer oppgir to til tre ganger så mange lesbiske, homofi le og bifi le ungdommer håpløshet og depressive tanker. svært mange har gått med tanker om å gjøre slutt på livet sitt. blant de heterofi le ungdommene er andelen betydelig lavere. lesbiske, homofi le og bifi le ungdommer oppgir også at de i langt større grad en heterofi le ungdommer har vært i kontakt med barnevernet. en av fi re lesbiske/bifi le tenåringsjenter og én av tre homofi le/bifi le tenåringsgutter oppgir at de har mottatt hjelp fra barnevernet. (blant de heterofi le ungdommene oppgir én av ti det samme.) For ansatte i barnevernet er det derfor særlig viktig å være bevisst denne gruppens overrepresentasjon, at man ser dem og er klar over lesbiske, homofi le og bifi les spesielle utfordringer. hva kan gjøres? det aller viktigste man kan gjøre for lesbiske, homofi le og bifi le ungdommer er å se dem og ta på alvor de særlige problemer som gruppen sliter med. ansvaret ligger ikke minst hos de institusjoner som ungdommene er i kontakt med, slik som skoler og helsestasjoner. mange lesbiske, homofi le og bifi le opplever det som en stor påkjenning at de usynliggjøres gjennom omverdenens forventning om at alle er hetero til det motsatte er bevist. siden man sjelden kan vite på forhånd hvem som er lesbiske, homofi le og bifi le, eller hvem som lurer på om de er det, er det viktig at man har måter å snakke med ungdom på som gjør at man kan møte alle på samme måte. kunnskap om homofi li er ikke noe man skal bruke bare de gangene man tror eller vet at den man snakker med er homofi l. noen enkle tips til hva som kan være greit å tenke på i samtale med ungdommer er følgende: Vær bevisst egne holdninger Ikke anta at alle du møter er heterofile Bruk et kjønnsnøytralt språk Legg til rette for at det er greit å snakke om identitet/seksualitet Gi respons Behandle alle individuelt Ikke stakkarsliggjør Legning er ikke nødvendigvis konstant en god hjelp kan også være å ta kontakt med eller sette ungdom i kontakt med andre i samme situasjon. landsforeningen for lesbisk og homofi l frigjøring (llh) og skeiv ungdom som er llhs ungdomsorganisasjon, er landsomfattende organisasjoner som arbeider for å bedre livsvilkårene til lesbiske, homofi le, bifi le og transpersoner. organisasjonene har lokallag i de fl este fylker. i tillegg til det politiske arbeidet består aktivitetene blant annet av trygge sosiale møteplasser, skolebesøk og informasjonsarbeid. llh driver dessuten prosjektet rosa kompetanse som blant annet tilbyr kursopplegg til helsepersonell og familievernkontorer. skeiv ungdom driver Homofi les ungdomstelefon ( ) som er et lavterskeltilbud for alle som ønsker å snakke om forelskelse, seksualitet, kjønn og identitet, aktivitetstilbud og sikrere sex. dette gjelder også henvendelser fra familie, venner og offentlig hjelpeapparat. kontakter Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) telefon: Skeiv ungdom telefon: Homofiles ungdomstelefon telefon: kilder moseng, bera ulstein (2006) vold mot lesbiske og homofi le tenåringer. en representativ undersøkelse av omfang, risiko og beskyttelse. ung i oslo oslo: nova-rapport 19/07. Er det bare hormoner eller? under følger noen innlegg som er skrevet av ungdom på i løpet av dette for å gi et lite innblikk i noe av de problemstillingene disse ungdommene strir med: Hei er en Jente på 12 År som Har et stoort problem... har en kmpis av mg (ny i klassen, kjente han fra skolestart) han er like gammel som meg, og har blitt mobbet i sin forrige skole i 6 år... og her på denne skolen blir han oxo mobbet, han er en veldig annerledes fyr, han pleier å henge med jenter og er ikke som andre gutter, for å si dt rett ut så er han homofil, jg fikk vite dtte og fikk sjokk, så jg sa dt til læreren, liksom for at hun bør vite hva som skjer og sånt, og så hørte sidemannen min dt og begynte å spre rykter over hele trinnet, så hver eneste gang han er på skolen bli han mobbet, plaga ertet..hva skal jg gjøre? han vurdrer oxo å slutte, dt ville Ha vært veldig dritt da, så er dt noe Jg kn gjøre da? Hei jeg er en gutt på 14 år. Jeg har mange gode venner. men jeg lurer litt på om jeg er homo... Jeg tenner på nakne menn/gutter og ikke på jenter. og hvis jeg finner ut at jeg er homo kommer jeg aldri til å tørre å fortelle foreldrene mine og vennene mine om det. Jeg trenger hjelp, de fleste jeg kjenner er sånn passe homofober, og jeg er redd for at vennene mine vil slutte å være venner med meg hvis jeg blir homo... hva skal jeg gjør? Jeg er en jente på 16 år. Jeg er lesbisk, og sliter med å godta meg selv som jeg er. Har på en måte en fordom mot meg selv, har ikke noe generelt mot lesbiske, men at jeg skulle bli det, det var så absolutt ikke planen. Jeg er feminin og ganske jente. Jeg er ikke helt inni skapet, men er ikke ute offentlig. noen ganger er det helt greit, men til tider er det kjempe tungt, jeg tenker at jeg vil ikke være slik. Hei! jeg er en gutt på 15 år, som lurer på noe... Jeg vil være hetero, men jeg føler at jeg bare blir mer og mer homo for hver dag som går... er det bare hormoner eller?? 14 15

10 Barn og unge som utsettes for straffbare handlinger Barn og unge som utsettes for menneskehandel Barn og unge som utsettes for omskjæring B barn og unge som utsettes for tvangsekteskap Barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep barn og unge som utsettes for mobbing og diskriminering Barn og unge som utsettes for internettrelaterte overgrep Det er nesten naturstridig når barn befinner seg i situasjoner der de er ubeskyttet og utsatt, og enda mer ubegripelig når noen bevisst utnytter deres sårbarhet. Barn har krav på særlig beskyttelse. Lovverket gir dem rettigheter voksne ikke har nettopp fordi de er barn med barns behov for omsorg, forutsigbarhet og oppfølging. Barna og ungdommene i dette kapitlet befinner seg ytterst på en skala der trygghet og omsorg er plassert på motsatt ytterkant. Og det er ikke en naturkatastrofe eller ulykke som har ført dem dit, men en påtvunget og villet handling. Barn og unge kan bli ofre for kriminalitet selv om de er beskyttet av foreldrene eller andre omsorgspersoner. Men barn utsettes også for kriminelle handlinger av den eller de som skulle beskyttet dem. I disse tilfellene utøves det vold mot etablerte tillitsbånd og gjerningspersonen stoler på barnets lojalitet. Og ofte får de rett. Barnet tier. Det er imidlertid ikke bare lojalitet som gjør at barn ikke snakker. De tier også på grunn av skam, frykt eller skyld uansett hvem som utfører forbrytelsen. Det hviler derfor et ansvar på oss alle om å se det de ikke forteller, oppdage det de holder skjult og handle når de er maktesløse. Alle har en lovpålagt plikt til å melde i fra ved mistanke om at barn utsettes for eller kan bli utsatt for straffbare handlinger. Barne- og ungdomsgruppene som trekkes fram i dette kapittelet er de som utsettes for menneskehandel, tvangsgifte og kjønnslemlestelse. Dette er forholdsvis nye problemstillinger i Norge. Etter hvert er lovverket kommet på plass, og det er verd å merke seg at for eksempel lov om kjønnslemlestelse har en egen paragraf når det gjelder meldeplikt, med en strafferamme på fengsel opp til ett år for ikke å melde fra. Andre lovbrudd mot barn og unge er seksuelle overgrep, vold og mobbing. Det er kjent problematikk, men det kan være vanskelig å oppdage, og krever ofte mot for å melde fra. Den siste gruppen barn som omtales er barn som utsettes for overgrep på internett. Vi er på barn og unges hjemmearena der mange voksne føler seg fremmede. Manglende kunnskap gjør det vanskelig å gå inn med autoritet. Igjen er de mest sårbare barna som er mest utsatt. De som i særlig grad trenger vår beskyttelse

11 barn og unge som utsettes For straffbare Handlinger redd barna: barn til salgs! BarN og unge SoM utsettes For MENNSkEhaNdEl BarN til SalGS! Menneskehandel er en illegal handelsvirksomhet i kraftig vekst, i følge FN er menneskehandel verdens nest største illegale handelsvirksomhet, kun forbigått av våpenhandel. Ofrene er både kvinner, barn og menn. Norge er intet unntak fra menneskehandelens globale utvikling, også i Norge finnes det er marked for denne kyniske, kriminelle virksomheten. Selv om de lærde fortsatt strides om hva begrepet menneskehandel inneholder, særlig i saker hvor barn er ofre, er det allikevel unison enighet om at Norge må ta menneskehandel på alvor, for også i Norge finnes det barn som er ofre for menneskehandel. hva er menneskehandel? menneskehandel er defi nert i Fns protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn, den såkalte palermoprotokollen. palermoprotokollen er inkorporert i norsk lov ved straffelovens paragraf 224, den såkalte menneskehandelsparagrafen. menneskehandelsparagrafen forbyr enkelte former for utnyttelse av andre i egen vinnings hensikt. utnyttelsesformene som er nevnt i lovteksten er prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging og kriminalitet, krigstjeneste og organdonasjon. tvang og/eller forledelse er sentrale elementer i menneskehandelsbegrepet, altså at offeret tvinges eller forledes til utnyttelse. vold eller trusler om vold mot offeret eller hennes familie, er typiske tvangsmidler som bakmenn/- kvinner benytter. Forledelse kan forstås som misbruk av en kjærlighetsrelasjon, utnyttelse av sårbarhet eller falske løfter om fremtidig gevinst. mange historier om menneskehandel har startet med at bakmannen og offeret har innledet kjærlighetsforhold, som etter noe tid har gått over til å bli ren menneskehandel. både palermoprotokollen og menneskehandelsparagrafen skiller mellom voksne og barn som ofre for menneskehandel. barn er defi nert som personer under 18 år. i tilfeller hvor barn er ofre er det uten betydning hvorvidt tvang eller forledelse er anvendt, fordi barn alltid er i en sårbar situasjon i egenskap av å være barn. det er videre uttalt i menneskehandelsparagrafen at utnyttelse av barn alltid skal betraktes som grov menneskehandel, hvilket innebærer at øvre strafferamme er 10 års fengselsstraff. For at et barn skal få betegnelsen offer for menneskehandel må altså følgende vilkår være oppfylt; barnet må være under 18 år utnyttelsen må ha vært blant de definerte utnyttelsesformene andre enn barnet selv må ha profittert på barnets virksomhet praksis har vist at de ovenfor listede vilkår er lite egnet til å skille mellom alvorlig utnyttelse og det som ligner utnyttelse. altså; hvordan skal vi skille mellom Felix fra balkan som spiller fi olin i gågaten, og emilie som spiller fl øyte på samme sted? Felix spiller fi olin året rundt, det har han gjort størstedelen av sitt 10-årige liv, både i norge og i andre vestlige, europeiske land. Felix har aldri gått på skole. Helt siden han var gammel nok til å spille fi olin har han reist rundt i europa sammen med sin familie, og han er en viktig del av familiens inntektskilder. emilie er norsk og går på skole, men bruker sommerferien til å spille noen timer om dagen, to dager i uken, for å tjene penger til den forestående leirskoleturen som klassen hennes skal på til høsten. begge barna har foreldre som overvåker, om enn med noe ulik hensikt. moren til Felix overvåker for å kontrollere virksomheten og sikre inntjeningen, faren til emilie overvåker for å beskytte datteren mot byens farer. begge disse barna kan tilsynelatende være ofre for menneskehandel, men det er åpenbart at emilie neppe er et offer. For å kunne avgjøre utnyttelsens alvorlighetsgrad mener redd barna at det er nødvendig å ha enkelte tilleggsvilkår. tilleggsvilkårene er hentet fra Fns barnekonvensjon. utnyttelse av barn er alvorlig og må anses som menneskehandel dersom utnyttelsen går på bekostning av, og bryter med barnets rettigheter: rett til tilstrekkelig levestandard (fysisk, psykisk, åndelig, moralsk og sosialt) rett til skole/utdanning rett til hvile og fritid, rett til å delta i lek og aktiviteter rett til beskyttelse mot økonomisk utbytting og mot ethvert arbeid som kan være farlig eller til hinder for utdanning, eller på annen måte skadelig for barnet Stjele for pappa Clarissa (10 år) kom til norge sammen pappa og 11 barn og voksne fra et land på balkan. Clarissa hadde blitt opplært til å naske i butikker, og nappe lommebøker og andre verdisaker fra folks lommer. Hun hadde aldri gått på skole, for skole var for de privilegerte og Clarissas var ikke blant de privilegerte. de andre voksne fortalte at det var lett å tjene penger i norge. sammen med de andre besøkte de forskjellige steder i norge, og på hvert sted måtte Clarissa og de andre barna naske fra butikker og stjele fra lommer. en dag stoppet ferden, Clarissa ble oppdaget i det hun var i ferd med å snike en lommebok ut av jakken til en eldre dame. en vekter i butikken fulgte Clarissa til politiet. litt senere kom pappa til butikken for å se etter Clarissa som ikke hadde kommet tilbake til avtalt sted og tid. i butikken ventet politiet, som tok med pappa til politistasjonen for avhør. politiet forsto at Clarissa, pappa og de andre i gruppen hadde drevet sin virksomhet på andre steder enn bare i denne byen, og derfor måtte pappa og noen av de andre voksne varetektsfengsles frem til politiet fi kk oversikt over aktiviteten og rettsvesenet fi kk behandlet saken. Clarissa ble tatt hånd om av barnevernet. politiet fi kk oversikt over gruppens aktivitet i norge. videobevis, fotobevis og vitnebeskrivelser knyttet gruppen til kriminalitet seks andre steder i norge. pappa ble dømt for medvirkning og organisering av Clarissas naskerier og lommetyverier. pappa ble også dømt for andre, mindre forbrytelser, blant annet heleri. da pappa hadde sonet sin straff, ble Clarissa og pappa gjenforent og bortvist fra norge

12 hvilket ansvar har Norge for barn som utnyttes i menneskehandel? norske lover som gjelder for barn under 18 år gjelder for alle barn som er i norge, uavhengig av nasjonalitet og kultur. er det grunn til å tro at et barn blir utnyttet i menneskehandel så skal barnevernet igangsette undersøkelse, og om nødvendig iverksette tiltak for å dekke barnets udekkede behov. politiet skal etterforske utnyttelsen som mulig brudd på menneskehandelsparagrafen. det er helt nødvendig at barnevernet og politiet samarbeider tett i slike saker, og at andre som har kunnskap om barnet inkluderes i samarbeidet. tverretatlig samarbeid er helt nødvendig og kun på denne måten kan man ivareta barnets beste. grundige undersøkelser foretatt av politiet og barnevernet gir grunnlag for å vurdere hva som er best for barnet på lengre sikt, kanskje er det beste for barnet at det blir returnert til sitt hjemland, eller kanskje er det best at barnet får en ny start i norge? svaret på dette må hvile på et informasjonsgrunnlag som er sikret gjennom en grundig undersøkelse. utenlandsk forskning på barn i menneskehandel har vist at barn som har blitt utnyttet i menneskehandel ofte utnyttes igjen. For å forhindre at så skjer, er det nødvendig at man tar dette i betraktning. norske myndigheter har et ansvar for å forhindre re-traffi kering, dette er et stort og viktig ansvar. som offer for menneskehandel har barnet rettigheter som ellers ikke ville blitt aktivert. blant annet har barnet rett til å søke om såkalt refl eksjonsperiode, hvilket betyr at barnet kan søke om oppholdstillatelse i norge i seks måneder, med mulighet til forlengelse i ytterligere ett år. hva kan vi gjøre for barn som utnyttes i menneskehandel? barn som utnyttes på måter som defi nert i menneskehandelparagrafen bør gis anledning til å fortelle sin historie. kanskje blir mistanken om at barnet er et offer styrket etter en samtale, kanskje bortfaller mistanken. det fi nnes ressurspersoner og etater man kan ta kontakt med og få veiledning fra. i barnevernet og politiet er det en rekke ressurspersoner med kunnskap om, og erfaring fra saker hvor barn utnyttes i menneskehandel. det fi nnes også organisasjoner med kunnskap om menneskehandel i norge og som det går an å henvende seg til. BarN og unge SoM utsettes For omskjæring du Er IkkE MINdrE verdt! Jenter i Norge som har opplevd å bli utsatt omskjæring, fortjener å møte riktige holdninger fra sitt sosiale nærmiljø, ikke stigmatisering og diskriminering. Det antas at de psykologiske langtidskonsekvensene blir større for omskjærte jenter og kvinner som lever og bor i vestlige samfunn hvor omskjæring tradisjonelt ikke praktiseres. Det blir derfor ekstra viktig å ta vare på og støtte jenter som har opplevd å bli utsatt for dette inngrepet. Samtidig må budskapet om at de ikke er mindre verdt på grunn av omskjæringen tydeliggjøres. hva er kvinnelig omskjæring? i regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse (2001) defi neres kvinnelig omskjæring på følgende måte: kvinnelig omskjæring omfatter alle inngrep hvor kvinnens ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis eller som medfører annen skade på kvinnens kjønnsorganer, og som foretas av kulturelle eller andre ikke-terapeutiske årsaker. verdens Helseorganisasjon (WHo) defi nerer fi re ulike typer for Female gender mutilation (Fgm) 1 etter graden på inngrepet. det kan variere fra fjerning eller splitting av klitorishetten til fullstendig fjerning av klitoris og sammensying av indre og ytre kjønnsorganer. omskårne kvinners frihet er begrenset i og med at de ikke kan snakke om følelsene sine. de lever med et problem som resten av samfunnet vet lite om. 2 all form for kvinnelig kjønnslemlestelse er forbudt ved lov i norge. 3 personer som har vært involvert i utføringen eller planleggingen av et slikt inngrep, straffes med fengselsstraffer opp til 8 år. straffeutmålingen påvirkes ikke av om inngrepet er utført med samtykke fra den som omskjæres eller ikke. Fra 2004 ble loven utvidet til også å innbefatte en informasjonsplikt for yrkesutøvere blant annet i skolevesen, barnevern og helsevesen. Å unnlate å informere om at en person er i risikosonen for å bli utsatt for kjønnslemlestelse kan straffes med fengsel i inntil 1 år. 4 hvem blir utsatt for FGM og hvorfor? omskjæring av kvinner kobles ofte til religionen islam, og det er derfor viktig å være klar over at dette er en førislamsk skikk som ble praktisert på den arabiske halvøy og i afrika lenge før islam gjorde sitt inntog. inngrepene er ikke begrenset til muslimske land, men praktiseres også hvor andre religioner som blant annet kristendom (katolikker, protestanter, koptere) dominerer. til tross for at enkelte religiøse ledere har hevdet at skikken er påbudt i deres egen religion, er det ikke belegg for å knytte omskjæring til en bestemt religion. vi må huske at hun enten må ofre velvære, helse og selvrespekt, eller familiens og resten av samfunnets respekt. omskjæring rammer jenter og kvinner fra spedbarn til voksen alder. statistikk viser at 90 prosent av jenter og kvinner som omskjæres er mellom 5 og 14 år. i enkelte samfunn blir kvinner tradisjonelt omskåret i sammenheng barn og unge som utsettes For straffbare Handlinger mira ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner: du er ikke mindre verdt! kontakter redd barna ( noas, international organization for migration norge (iom), rosa prosjektet, bymisjonen, prosenteret alle sitatene er fra asha barre, i omskjæring av kvinner, temahefte nr. 1, mira-senteret lov av 15 desember 1995 nr 74 om forbud mot kjønnslemlestelse 4 lovens 1 trådte i kraft lovens 2 trådte i kraft

13 med en overgangsrite; dersom hun er gifteklar, gravid med sitt første barn eller nettopp har født. De fleste kvinner som har opplevd å bli omskjært lever hovedsakelig i ett av 28 land i Afrika og Midtøsten, og nesten halvparten av dem i Egypt og Etiopia. Utbredelsen av omskjæring i disse landene variere fra 5 97 prosent. 5/6 Motivene for denne praksisen deles av WHO7 inn i 6 ulike grupper: Psykoseksuelle grunner reduksjon eller fjerning av det følsomme vevet i de ytre kjønnsdelene, særlig klitoris, for å dempe kvinnens seksuelle lyst, sikre kyskhet og jomfruelighet før ekteskapet og trofasthet i ekteskapet, samt for å øke mannens seksuelle glede Sosiologiske grunner identifikasjon med kulturarven, markering av overgang fra barn til voksen, sosial integrasjon og opprettholdelse av sosial tilhørighet Hygieniske og estetiske grunner kvinnens ytre kjønnsdeler oppfattes som urene og lite tiltalende, og må fjernes for å fremme hygienen og øke hennes estetiske appell Myter økt fruktbarhet og bedre sjanser for at barn lever opp Religiøse grunner kvinnelig omskjæring praktiseres av muslimer, kristne (katolikker, protestanter, koptere), animister og ikke-troende i en rekke samfunn. Økonomiske aspekter ved omskjæring - kvinnelige omskjærere får et betydningsfullt innkomme i tillegg til aktelse og sosial status. Hennes familie får i tillegg ulike typer gaver, for eksempel buskap, som ofte er en del av den grunnleggende økonomien i mange av samfunnene som praktiserer denne skikken, Dette er verdifulle gaver som gis, ikke bare i sammenheng med omskjæringen, men også i forbindelse med jentas bryllup senere. Helsemessige konsekvenser Vanligvis begås omskjæring av kvinner av en tradisjonell utfører som jordmødre og barberere. I dag er det imidlertid mange land som har profesjonelt helsepersonell til disse inngrepene. De helsemessige konsekvensene av kvinnelig omskjæring på jenter varierer og avhenger av ulike faktorer, som hvilken type og grad av omskjæring som ble utført, hvor dyktig inngrepet ble gjort, renslighet og hygiene under inngrepet og den psykiske tilstanden til jenta eller kvinnen. Helsemessige konsekvenser deles vanligvis i to grupper; korttidskonsekvenser og langtidskonsekvenser. Kortidskonsekvenser kan være sterke smerter og blødninger. Dersom inngrepet utføres uten bedøvende midler, kan personen det utføres på i tillegg til smerter oppleve trauma og komme i en klinisk sjokktilstand. Det er vanlig med anemi, samt infeksjoner, spesielt dersom inngrepet blir utført under uhygieniske forhold og med usterilisert redskap. Andre konsekvenser kan være blodforgiftning, infeksjon som fører til muskelspasmer (tetanus) og tap av evne til å urinere. Langtidskonsekvenser kan være abscesser, smertefulle cyster og tykke arr som kan skape problemer i forhold til graviditet og fødsel. Deinfibulasjon og reinfibulasjon (åpning og igjen sying av vaginaen) utføres av og til ved hver fødsel, noe som igjen kan føre til nye infeksjoner. I følge Verdens helseorganisasjon er det etter en studie av mer enn kvinner i 6 afrikanske land blitt bevist at FGM fører til større risiko for infertilitet, 5 Omskjæring av kvinner, Temahefte nr. 1, MiRA-Senteret Kvinnelig omskjæring. En felleserklæring fra WHO/UNICEF/UNFPA (1998) keisersnitt, dødfødsel, spedbarnsdød og lav fødselsvekt. En rekke psykosomatiske lidelser som får utfall i ulike sove- og spiseforstyrrelser, søvnløshet, mareritt, dårlig appetitt, vekttap, vektøkning, panikkanfall og lære- og konsentrasjonsvansker, nevnes også i forhold til det å ha blitt utsatt for kjønnslemlestelse. 8/9 Veien videre for omskjærte jenter og kvinner i Norge Omskjæring er i dag ikke begrenset til land på det afrikanske kontinentet eller i Midtøsten, men i minoritetsmiljøer i hele verden. Innvandrer- og flyktningfamilier fra disse landene har brakt med seg denne tradisjonen til de landene de har flyttet til, og mange praktiserer den videre i sine nye hjemland. Beregninger gjort på bakgrunn av forskningsdata antyder at mellom 100 og 140 millioner jenter og kvinner i verden i dag har fått utført en eller annen form for kvinnelig omskjæring, og at ytterlige 3 millioner per år får et slikt inngrep utført. I følge Den norske legeforeningen 10 bor det anslagsvis omskårede kvinner i Norge. I Norge er det ofte helsestasjoner og helsepersonell som først kommer i kontakt med jenter og kvinner som har blitt omskjært eller som står i fare for å bli omskjært. Det er viktig å være klar over at språklige problemer kan være et hinder for god dialog, og bruk av tolk kan være av stor betydning. Jeg hadde ikke selv opplevd omskjæring som et problem før jeg kom til Norge, bortsett fra de fysiske smertene jeg fikk fra den dagen jeg ble omskåret, og som fremdeles plager meg. Grunnen var at det å være omskåret var noe jeg delte med alle de andre jentene jeg kjente. Samarbeid mellom sosial- og helsesektoren, skolen, barnehagen og frivillige humanitære organisasjoner kan føre til at en når frem til en større del av målgruppen. Det er avgjørende at tiltak mot kjønnslemlestelse må ha maksimal nytteverdi for minoritetskvinner og jenter som har blitt eller kan bli utsatt for denne tradisjonen. Dialog med de berørte miljøene er i alle tilfeller essensielt, og det har her lenge foregått et omfattende bevisstgjørings- og informasjonsarbeid. Det er dette arbeidet de somaliske mødrene kaller den stille metoden. De arbeider i egne miljøer, på egne premisser, uten store medieoppslag med fordømmende angrep. Dette er et arbeid som har gitt positive resultater, og svært mange kvinner har tatt et bevisst valg om ikke å omskjære egne døtre. Tiltak som lanseres og gjennomføres i forhold til bekjempelse av kvinnelig omskjæring må ikke føre til at forskjellene mellom minoriteter og majoriteter øker. Kontakter Foreningen for somaliske kvinner og barn PB 9209 Grønland, 0134 Oslo tlf: Somalisk kulturhus, kvinnegruppe Welhavensgt 15, 0350 Oslo tlf: Ressurssenter for somaliske kvinner Dalehaugen 15, 0657 Oslo Telefon: / e-post: somalikvinner@hotmail.com Somalisk Kvinneforening Sverresgt. 6, 0652 Oslo tlf.: fax: e-post:kadra9193@hotmail.com MiRA-Senteret Telefon: E-post: post@mirasenteret.no Kilder MiRA-Senteret (2002) Omskjæring av kvinner, Temahefte nr. 1: Oslo Lovdata: Lov av 15 desember 1995 nr 74 om forbud mot kjønnslemlestelse WHO/UNICEF/UNFPA (1998) Kvinnelig omskjæring. En felleserklæring fra WHO/UNICEF/UNFPA Rädda Barnen (2001) Fakta om kvinnlig könsstymping : Stockholm 8 Omskjæring av kvinner, Temahefte nr. 1, MiRA-Senteret

14 barn og unge som utsettes For straffbare Handlinger røde kors: Ære og tvangsekteskap BarN og unge SoM utsettes For tvangsekteskap ÆrE og tvangsekteskap Tvangsekteskap innebærer at man ikke selv får velge om man vil gifte seg eller hvem man vil gifte seg med. Press, kontroll og trusler er sentrale elementer i slike ekteskap. Denne form for ekteskapsinngåelse er forbudt av norske lover og internasjonale konvensjoner. Likevel skjer dette blant flere minoritetsgrupper i Norge. Hva er grunnen til at familien velger denne form for ekteskapsinngåelse? Hva slags hjelp finnes? Med familiens ære mellom beina! konsekvensene av tvangsekteskap rammer barn lenge før ekteskapet inngås. en forutsetning for å forstå hvorfor og hvordan, er kjennskap til æresbegrepet. Ære viser til en patriarkalsk familiestruktur hvor mannen forsørger og beskytter familieæren. Familiens ære er nært knyttet til kvinnenes seksualitet. de skal være uberørt og jomfru når de giftes bort. mannen har ansvaret for å kontrollere at døtrene og hustruen passer på sitt rykte. sønnene må hjelpe til. Hvis familien ikke adlyder mannen, vil han latterliggjøres overfor omgivelsene. Han blir en mann uten ære og hele familien påføres skam. Æren kan gjenopprettes ved at den skyldige blir utstøtt eller tatt av dage. barn som kontakter røde kors-telefonen forteller at familiens ære spiller en avgjørende rolle for beslutninger som tas i familien. og selv om foreldrene i utgangspunktet er i mot tvangsekteskap, gjennomføres det likevel for å imøtekomme presset fra øvrig slekt og nettverk, både i norge og i hjemlandet. mange av barna opplyser at de opplever å være levende visum for at slekt skal få komme til norge på familiegjenforening etter ekteskapsinngåelse. omfang og lovverk røde kors-telefonen om tvangsekteskap hadde de ti første månedene av 2007 nærmere 300 henvendelser en økning på 100 prosent fra samme periode året før. barn helt ned i 14 år er giftet bort på for eksempel ferieturer til hjemlandet sitt (berge 2007). dette er sammenfallende med erfaringer fra det øvrige hjelpeapparatet. røde kors er en av fl ere aktører på dette feltet, et felles registreringssystem fi nnes ikke. Økningen gir en indikasjon på et hjelpebehov, men ikke et klart bilde av omfanget av tvangsekteskap i norge. bredal og skjerven (2007) fi nner i sin forskning at det i hovedsak er ikke-statlige organisasjoner som har fått hovedansvaret for problematikken knyttet til tvangsekteskap. saksomfanget i offentlig sektor er lav. de mener dette er en urovekkende indikasjon på hvor lite systemet fanger opp. retten til selv å kunne velge sin ektefelle er nedfelt i internasjonale konvensjoner og i norsk rett. i Fns konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 23 heter det: intet ekteskap må inngås uten de fremtide ektefellers frie og uforbeholdne samtykke, videre i Fns kvinnekonvensjon, artikkel 16: kvinner og menn skal sikres den samme retten til fritt å velge ektefelle og å inngå ekteskap bare når det skjer på fritt grunnlag og med fult samtykke (Fn 2007). i norge omhandles temaet i ekteskapsloven, hvor det fremgår i lovens 1 at ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke (Flock & lassen). ved å utsette noen for og/eller medvirke til tvangsekteskap har i henhold til straffelovens 222 en strafferamme på inntil 6 års fengsel. Å utsette et barn for tvangsekteskap strider mot Fns barnekonvensjon, artikkel 12, som omhandler barns rett til å si sin mening og at den skal tillegges vekt. i norge er barns rett til en trygg og god oppvekst forankret i lov om barneverntjenester. tvangsekteskap står i sterk kontrast til disse rettighetene, noe som innebærer at barnevernet må hjelpe barn som befi nner seg i en situasjon hvor det trues med, eller er tvangsgiftet. For å hindre at barn utsettes for tvangsekteskap på ferietur, kom det 1. juni 2007 lovendringer i ekteskapsloven (Flock & lassen 2007). blant annet vil ekteskap inngått i utlandet ikke være gyldig i norge hvis en av partene er under 18 år ved ekteskapsinngåelsen. jeg skjønner ikke hvordan pappa kan si at han skal drepe meg, jeg er jo barnet hans! aisha forteller hvordan brødrene hennes rapporterte til faren om hvem hun snakket med på skolen og at faren gjennomgikk telefonen, lommer og veske når hun kom hjem. en dag sa han at hun brakte skam over familien fordi hun hadde snakket med en norsk gutt i skolegården. Hun fi kk husarrest. de gangene hun fi kk gå ut, måtte hun ha følge av brødrene eller moren sin. aisha var da 15 år. Hun forteller at hun begynte å føle seg forfulgt av egen familie. sommerferien kom og hele familien reiste til hjemlandet på ferie. Her fi kk aisha vite at hun skulle gifte seg med fetteren sin. aisha forteller at hun først nektet. Hun så på fetteren sin som en bror, noe som gjorde det vanskelig å tenke på ham som ektemann. etter mye juling og trusler, gav aisha etter. begrunnelsen hun gav var: en ting var at far sa han skulle drepe meg, en annen ting var at han sa søstrene mine skulle bli straffet for den skammen jeg brakte over familien. da forstod jeg at jeg måtte gjøre som han sa. Historien til aisha har store likehetstrekk med det andre barn forteller om tvangsekteskap. det å bli utsatt for omfattende kontroll og fysisk avstraffelse av egne foreldre preger barna. utsagn som jeg kan aldri være meg selv, jeg spiller alltid skuespill og jeg tror de har plantet avlyttingsutstyr på meg, sier noe om relasjonen barna har til sine foreldre. som aisha, strever barna også med å forstå hvordan foreldrene kan true med utstøtelse og drap. mange av barna har arr etter selvskading og forteller om selvmordstanker og selvmordsforsøk. hva trenger de og hvem har ansvaret for at de får hjelp? Å oppleve omfattende kontroll, vold og trusler av nære omsorgspersoner skader barns utvikling og psykiske helse. lojalitet overfor foreldre fører ofte til at ikke barn på eget initiativ tar kontakt med helsestasjon, barnehage, skole og barnevern for hjelp. voksne må tørre å stille spørsmål, som hva som er grunnen til diffuse magesmerter og andre vondter : Får barn være sammen med både gutter og jenter? Får barn delta på fritidsaktiviteter? er ofte brødre og/ eller fettere i eller utenfor skolegården? Å endre innholdet i æresbegrepet er en nøysommelig, men likevel gjennomførbar prosess. sverige har gjort positive erfaringer på dette området. under mottoet Din ære sitter ikke mellom beina på søstera di, gjennomgår aktuelle gutter i skolealder et opplæringsprogram. om de består opplæringen, får de status som æreshelter. dette innebærer at de blant annet driver endringsarbeid i eget nettverk og foredrar i klasser. røde kors-telefonen om tvangsekteskap, er en nasjonal informasjonstelefon med lokaler i Christian kroghsgate 15 i oslo. mandatet er å gi informasjon om forhold knyttet til tvangsekteskap og æresrelatert vold. Hit kan alle som har spørsmål knyttet til tvangsekteskap, omskjæring eller andre former for æresrelatert vold ringe. det er også mulig å møte opp personlig. kontoret er åpent alle hverdager mellom kl. 09 og 17. røde kors har taushetsplikt og man kan henvende seg anonymt. tlf kilder berge, monica (2007) røde kors-telefonen om tvangsekteskap. statistikk bunkholdt, vigdis og sandbæk, mona (1998) praktisk barnevernsarbeid oslo: gyldendals akademiske bjøranger, terje (2001) tvangsekteskap som begrunnelse for barnevernsvedtak oslo: uio bjøranger, terje og svensson, gunnar valentin (2007) kompetanseteamet mot tvangsekteskap. bredal, anja og skjerven, lill salole (red.) (2007) tvangsekteskapssaker i hjelpeapparatet. omfang og utfordringer oslo: uio Flock, Hans og lassen, birger stuevold (2007) norges lover Fn s internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (2007) Johansson, lasse og thörn, mikale (2007) kompetanseutveckling och samverkan killen, kari (2004) sveket. omsorgssvikt er alles ansvar oslo: kommuneforlaget 24 25

15 barn og unge som utsettes For straffbare Handlinger redd barna: stjålet barndom BarN og unge SoM utsettes For SEkSuEllE overgrep StjÅlEt BarNdoM Mange barn får barndommen ødelagt av seksuelle overgrep. Overgrepene begås ofte av personer som står barnet nær. Ungdom utsettes også for overgrep fra jevnaldrende. Seksuelle overgrep fører ofte til skadevirkninger hos den som har vært utsatt. Barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep som ikke blir oppdaget, får ofte problemer. Det er derfor viktig at seksuelle overgrep blir avdekket slik at barnet kan få hjelp og nødvendig behandling. det fi nnes ulike defi nisjoner på seksuelle overgrep, både juridiske og psykologiske. sosial og helsedirektoratet bruker i sin veileder for hjelpeapparatet: En seksuell handling barnet ikke kan forstå, ikke er modent for eller kan gi informert samtykke til, den krenker barnets integritet, overgriper utnytter barnets avhengighet eller egen maktposisjon, handlingen baserer seg på overgripers behov og handlingen bryter med sosiale tabuer eller er ulovlig. ta imot det jeg forteller ikke avbryt bare hør på det forskes på seksuelle overgrep mot barn, nasjonalt og internasjonalt. skadevirkninger og behandlingsmetoder for barn er blant temaene, likeledes avhør av barn ved mistanke om overgrep. en ny undersøkelse av omfanget av vold og seksuelle overgrep mot barn ble utført av nova i 2006/2007, og viser følgende: 15 prosent jenter og 7 prosent gutter oppgir å ha blitt utsatt for alvorlige seksuelle krenkelser. 22 prosent jenter og 8 prosent gutter oppgir å ha blitt utsatt for mildere seksuelle overgrep. Jenter oppgir nesten utelukkende mannlige overgripere, mens om lag halvparten av guttene rapporterer om kvinnelige overgripere. omlag halvparten av overgrepene som rapporteres i denne undersøkelsen ble begått av venn, kjæreste eller bekjent. de mest alvorlige formene for seksuelle overgrep seksuell omgang straffes etter straffeloven 195 (barn under 14 år) og 196 (barn mellom 14 og 16 år). også barnekonvensjonen inneholder artikler som slår fast at barn har rett til både beskyttelse og behandling knyttet til seksuelle overgrep: art. 19: staten skal beskytte barnet mot fysiske eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner. art. 34: barn har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnytting og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak. art 39: staten er forpliktet til å iverksette alle hensiktsmessige tiltak for å sikre rehabilitering og sosial reintegrering av barn som er offer for misbruk eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling. det er godt å være sammen med andre som har opplevd det samme. barn som utsettes for seksuelle overgrep vil ofte få skader, både fysiske og psykiske. de fysiske skadene er ofte mindre alvorlige og leges naturlig. de psykiske skadene er lite synlige og barnet vil som oftest trenge behandling eller annen profesjonell hjelp for å unngå langvarige skadevirkninger av misbruket. av og til kjennes det som om jeg ikke eksisterer. kun skyggen i tilværelsen finnes. den ligger død på bakken slik at alle andre kan tråkke på den. da blir jeg veldig redd og veldig alene. 11 de psykiske skadevirkningene kan komme til uttrykk på mange ulike måter. i noen tilfeller kan det gå lang tid, fl ere år før skadevirkningene viser seg. det er dokumentert at det fi nnes effektive behandlingsformer, og at rett hjelp til rett tid kan forebygge skadevirkninger på kort og lang sikt. det er imidlertid køer og ventetid i barnepsykiatrien over hele landet. vi ble misbrukt av far. mamma ba om hjelp fra barne- og ungdomspsykiatrien. Hun fikk beskjed om at det var to års ventetid. Far ble lei seg på grunn av anklagene. Han ba om hjelp til seg selv. Han fikk det på dagen. barn som utsettes for overgrep føler seg ofte helt alene og isolerte i sine vanskelige liv. de bruker mye energi på å holde overgrepene skjult og på å kontrollere skammen de føler. de ser ingen vei ut av problemene de sliter med. mange opplever det som en stor lettelse når hemmeligheten blir kjent for noen andre. Jeg fortalte det først til bestevenninnen min, fordi jeg visste at hun ikke ville fortelle det til noen. barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep føler ofte sterk skyld og skam. dette blir ofte forsterket av overgriperen som truer med at ingen vil tro på barnet dersom det forteller om misbruket eller at vedkommende vil si at det var barnet selv som ville det. mange ofre for overgrep blir også truet med represalier, som at barnet vil havne i fengsel eller at noen som står barnet nær vil dø. Jeg forsto at jeg ikke var troverdig. Han var viktigere. Jeg var ikke verdt å ta hensyn til. i mange kommuner blir det registrert svært få saker om vold og overgrep mot barn. dette avspeiler ikke den reelle situasjonen. mange voldshandlinger og seksuelle overgrep skjer i eller i nær tilknytning til barnets hjem. det er viktig at kommunene sørger for å kartlegge situasjonen med hensyn til volds- og overgrepsutsatte barn, og at de vurderer sitt eget hjelpetilbud og kompetanse i forhold til omfanget av problemene. barn kan gjerne delta i kartleggingen av vold og overgrep gjennom ulike former for høringer, slik de gjorde i Fn-studien om vold mot barn. det er nylig dokumentert at verken lærere, førskolelærere eller barnevernspedagoger mener de får tilstrekkelig kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn i sin utdanning, og at de ikke føler seg kompetente til å ta tak i slike saker i yrkessammenheng (nkvts og redd barna 2007). 11 alle sitater er fra: Fra Hallo - er det noen der? 26 27

16 mange ansatte i barnevernet er redde for å ta feil. det fører til handlingslammelse. mangel på kunnskap fører til at saker ikke blir avdekket og at barn ikke får hjelp. samarbeidsrutiner og rollefordeling mellom ulike kommunale instanser bør også inkluderes i dette arbeidet, slik at en sikrer hvert enkelt barn og familier som trenger hjelp, fullverdig, faglig oppfølging. Jeg husker da venninna mi stilte det spørsmålet jeg i mange år hadde håpet læreren eller andre i familier skulle stille. Har faren din forgrepet seg på deg, eller? da oppsto det en tillit mellom oss som aldri har forsvunnet. Hun våget å spørre og hun trodde på svaret. vis ansvar, meld ifra! det jobbes med barn som utsettes for seksuelle overgrep på fl ere plan. i 2005 ble det etablert regionale ressurssentre i alle helseregioner som skal arbeide med vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Formålet er å bidra til bedre og mer helhetlige tjenester gjennom økt kompetanse og bedre samarbeid. Høsten 2007 ble de første barnehusene åpnet i norge. planen er at alle helseregioner skal få et barnehus i løpet av 2008, slik at tilbudet blir landsdekkende. også i forhold til overgripere satses det ressurser på å utvikle behandlingsmetoder. dette fordi en anser at en vellykket behandling av en overgriper har god forebyggende effekt mot nye overgrep. Hva som fører til at noen blir overgripere er også et aktuelt tema. barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep er nesten alltid avhengig av å få hjelp fra voksne for at volden og overgrepene skal opphøre. ofte er det også slik at hjelpen må komme utenfra. Folk som arbeider med barn i skoler og barnehager er i en unik situasjon med hensyn til å oppdage barn som lever under vanskelige vilkår. de ser barna over tid, kan bli kjent med dem, og kan observere eventuelle endringer i barnets atferd eller trivsel. alle som arbeider med barn må være klar over at barn kan bli utsatt for vold og overgrep, og at alle voksne har et ansvar for å si ifra. alle kan melde en bekymring for et barn til en ansvarlig instans. ansatte i det offentlige har plikt til å melde dersom de blir bekymret for et barn. bekymringer om barn meldes til barnevernet. mistanker om vold eller seksuelle overgrep mot barn bør meldes til politiet. det er fullt mulig å melde en mistanke om at et barn utsettes for noe kriminelt uten å rette mistanken mot en spesiell person. det er politiets oppgave å fi nne ut hvem eventuelle anklager skal rettes mot. kontakter tlf landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbruk kilder Øverlien C, sogn H (2007) kunnskap gir mot til å se og trygghet til å hansle oslo: nkvts 3/2007 b+d strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ) ud (2007) Fn-studie om vold mot barn ud vendepunkt. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( ) stefansen k, mossige s. (2007) vold og overgrep mot barn og unge oslo: nova-rapport 20/07 sosial og helsedir (2003) seksuelle overgrep mot barn. en veileder for hjelpeapparatet. B a r N o G u N G E S o M u t S E t t E S F o r M o B B I N G o G diskriminering NÅr BarN SkadEr BarN og NÅr voksne SkadEr BarN Blant barn og unge som blir mobbet er helseskader som hodepine og ryggsmerter dobbelt så vanlig som hos andre barn og unge. Mobbing over tid kan føre til astma, angst, rusmisbruk, psykiske lidelser og selvmord. når en blir utsatt for vold som slag og spark, krenkende og hånlige kommentarer, erting eller trusler gjentatte ganger er det direkte mobbing. Å bli baksnakket og frosset ut er indirekte mobbing. diskriminering er når en eller fl ere personer forskjellsbehandler en person eller en gruppe slik at disse får en mindre gunstig behandling. når dette skjer gjentatte ganger grenser det mot mobbing. en krenkelse er et fornærmende eller ydmykende utsagn eller handlig som medfører at offeret føler seg mindre verdt. de lurte meg til å spise svin og i dag føler jeg at jeg ikke kan se mot gud. Hos barn og unge er seksuell krenkelse en av de mest vanlige krenkelsene som er dokumentert. krenkelsen kan være at man uten å ha gitt tillatelse til det blir utsatt for seksuelt ladede utsagn, befølt på kroppen, til å bli utsatt for alvorligere overgrep som voldtekt eller voldtektsforsøk. Nye trender mobbemønsteret har endret seg med tiden. tidligere var det vanlig å bli ertet når man var sammen med andre i samme alder; på trening, i fritid og på skole. vi ser at med nye medier har også mobbemønstrene endret seg. den som føler seg mobbet er den som avgjør om det er mobbing eller ikke. det er enkelt og tilgjengelig for barn og unge å sende tekstmeldinger eller mms på mobiltelefonen, og å chatte på chatterom på internett, som msn og facebook. det er mange som opplever at de blir mobbet, krenket eller diskriminert via ett eller fl ere av disse mediene. det kan bli laget hjemmesider om hvor mye du er hatet, facebooken din er full av krenkende ord som er skrevet av din bestevenn og på mobilen din mottar du daglige trusler - men ikke et eneste ord når du er på skolen. du tør ikke å stå midt oppi ansiktet på en og skrike masse stygt til henne, ikke sant. men på internett ser hun deg ikke, så da kan du bare holde på. og du ser ikke hvordan hun reagerer heller. Jeg tror det er derfor man blir tøffere på internett enn i virkeligheten. Å sende hatmeldinger og trusler har blitt vanligere og en del av barn og unges hverdag. barn og unge mellom 9 og 16 år har i 2006 sendt hatfulle meldinger, og tallet øker. det mange imidlertid ikke vet er at å ta et bilde av noen og sende det videre eller publisere det uten samtykke er straffbart i følge åndsverkloven, og at mye av det som forekommer på nettet eller mobil kan rammes av straffeloven. barn og unge som utsettes For straffbare Handlinger agenda X: når barn skader barn og når voksne skader barn 28 29

17 oversikt over strafferammen for straffbare handlinger som forekommer på internett/mobiltelefon Handling strafferamme straffe-loven krenke en annens æresfølelse bøter / inntil 6 mnd fengsel 246 skade en annens gode navn og rykte bøter / inntil 1 år fengsel og inntil 3 år i alvorlige tilfeller 247 skremmende / plagsom opptreden bøter / inntil 2 år fengsel 390a dataskadeverk bøter / inntil 1 år fengsel 291 gjøre passord tilgjengelig for andre / spredning av passord bøter / inntil 2 år fengsel 145b diskriminerende eller hatfulle ytringer om andres hudfarge, religion eller seksuelle legning bøter / inntil 3 år fengsel 135a datainnbrudd inntil 2 år fengsel 145 tvinge eller true noen til å gjøre noe bøter / inntil 3 år fengsel 222 kilde: et klikk for mye kamp mot mobbing i skolen i 2002 kom nulltoleranse mot mobbing i norske skoler. det gjør at alle skoler må ha et program mot mobbing. det er like galt å snu ryggen til som å være med å mobbe. en skoleundersøkelse gjort av dan olweus viser at det regelmessig er 17 prosent av norske skolebarn som er involvert i mobbing. av disse er mobbeofre, elever mobber andre elever og ca personer er både mobbere og blir mobbet selv. også i arbeidslivet er det mange ungdommer som opplever problemer. ikke nok med at man ikke blir tatt seriøst, men har du et navn som viser at du er fra for eksempel kina kan det hende at jobbsøknaden din blir lagt nederst i søkerbunken. det er et stort paradoks at samtidig som ungdom opplever å ikke få jobb, er det stort behov for arbeidskraft. Noen er mer utsatt i følge en studie som er gjort er det ikke tilfeldig hvem som blir mobbet og diskminimert. det er enkelte grupper som er mer utsatt enn andre. Det er flere gutter enn jenter som mobber og blir mobbet. Det er mer mobbing på barneskoler enn blant eldre ungdom, og det er oftest barn som er psykisk eller fysisk dårligere enn andre barn som blir mobbet. Barn som har enslige foreldre eller kommer fra familier som har lavere udannelse eller status er også mer utsatt for mobbing enn andre barn. Unge lesbiske og homofile er også mer utsatt for mobbing Barn med funksjonshemninger og barn med utenlands opprinnelse blir oftere mobbet enn andre barn Jeg satt på banen på vei hjem, banen var full. på majorstua stoppet t-banen, så kommer det på en hvit mann og kvinne. det var noen ledige plasser ved meg. mannen skulle til å sette seg ned, men damen sa til mannen mens hun så på meg: Jeg sitter ikke ved siden av det der. mannen svarte forvirret: Hva da? kvinnen svarte tilbake: Han svartingen der. etter det har jeg lagt merke til at folk holder godt på veskene eller flytter seg når de ser at jeg går mot dem. alle har et ansvar man kan bli krenket over alt og i enhver situasjon. du ser feit ut i den buksa eller du ligner på en hore, oppfattes oftest som krenkelser. det er ikke bare barn som krenker barn, det kan også være voksne, som for eksempel sjefen, læreren eller foresatte. når det handler om å påvirke holdninger i positiv eller negativ retning hos barn og unge er miljøet og de man har rundt seg viktige. man lærer av hverandres holdninger. derfor må normsendere som lærere og andre voksne ikke sende ut negative signaler. barn og unge har lett for å plukke opp signalene og føre holdningene videre. barn og unge trenger en stabil oppvekst med rollemodeller som kan si hva som er rett og galt. det er mange mulige rollemodeller, som en storebror, en som jobber i butikken i nærheten eller en nabo. det kan være hvem som helst, men det er lettest å prate med en man stoler på. de som jobber med barn og unge kan lettere oppdage tegn på mobbing og diskriminering. de kan gi råd fordi de jobber med ungdom og har erfaringer. Foreldre og lærere er viktige støttepersoner for unge som trenger å prate og få råd av noen. men hvis du ikke vil prate med noen du kjenner er det mange støtteorganisasjoner som kan hjelpe deg uansett om det er du, en venn eller ditt barn som blir mobbet. organisasjonen mot har et samarbeid med microsoft på chattestedet msn, hvor unge kan chatte med mot-buddyen. røde kors ordning kors på halsen er en nettside der du kan prate med andre anonymt eller ringe røde kors telefonen. på skolenett har de utviklet en kampanje som heter ett klikk for mye. kampanjen forteller hvordan du kan skaffe juridisk hjelp, sier noe om krenkelser, og folk forteller historier om hva som har skjedd med dem og hvordan de løste problemene sine. sidene inneholder også oversikter, lover og regler som omfatter dette temaet på nett. kontakter bekymringstelefonen for foreldre: (9-15 alle hverdager) kors på halsen røde kors barn og unges kontakttelefon tlf: (14-20 alle hverdager) kirkens sos: (døgnåpen) e-post: sos@kirkens-sos.no mental Helses hjelpetelefon: (døgnåpen) antirasistisk senter krisehjelp rådgivnings- og krisehjelpskontoret barneombudet barnevakten ung.no infoside om barn og unge. kilder digital mobbing powerpoint barn og ungdom syke av mobbing publisert , oppdatert: mobbekampanje på feil spor? av dag Hareide intervju professor erling roland og lege ole rikard Haavet ett klikk for mye kampanje. program: mobbing blant barn og unge av dag olweus og Cecilia solberg arbeidsboken -minoritetsungdom snakker om arbeidslivet. agenda X, red: s. shafi q og t. bah 30 31

18 Barn og unge som utsettes for straffbare handlinger Redd Barna: Se meg også på nettet BARN OG UNGE SOM UTSETTES FOR INTERNETT- RELATERTE OVERGREP Se meg også på nettet Barn og unge bruker nettet til å gjøre mange forskjellige aktiviteter som lekser, spille spill og laste ned musikk. Mange barn og unge bruker også internett til å holde kontakt med venner og bekjente og til å treffe andre jevnaldrende. Samtidig er det viktig å være klar over nettets skyggeside: Barn er sårbare for å bli utsatt for krenkende henvendelser, misbruk og overgrep som følge av sin nettbruk. Det gjelder spesielt for barn som legger ut mye identifiserbar personlig informasjon eller eksponerer seg på nettet. Nye arenaer for misbruk av barn Internett og mobiltelefon er en viktig del av barn og unges hverdag, både på skolen og hjemme. 98 prosent av barn i Norge mellom 8 og 18 år har internettilgang hjemme, og 73 prosent bruker nettet daglig. 12 Barn og unge bruker nettet til å holde kontakt med venner og kjente, utrykke sine meninger og til å bli kjent med nye mennesker. Barn kommuniserer med hverandre på bl.a. MSN, på chattesider, online-spill og i ulike former for nettsamfunn. Barn og unge er tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi og kan derfor stadig mer om internett enn foreldrene sine. Foreldrene og andre voksne har ofte liten kunnskap om hva barna gjør på nettet og ser sjelden hva som foregår i barnas sosiale liv online. Barna på sin side, er på nett uten å ha lært seg å ta forholdsregler for trygg nettbruk og uten at foreldrene eller andre voksne omsorgspersoner har mulighet til å føre tilsyn. Barn kan bli utsatt for forskjellige kriminelle handlinger også på Internett. Det kan dreie seg om mindre krenkelser som slibrig snakk fra ukjente på nettet; en handling som kan straffeforfølges ( 201a). Langt mer alvorlig er at barn kan bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet og adferd. Barn blir både utsatt for slike krenkelser når de kommuniserer på nettet og barn kan bli utsatt for seksuelle overgrep som en følge av et nettmøte. I tilfeller hvor det har skjedd har lovverket mot seksuelle overgrep blitt tatt i bruk (se også artikkelen Stjålet barndom ). Det er viktig å huske at lovverket gjelder på nett på samme måte som i samfunnet for øvrig. I 2007 ble lovverket utvidet med et forbud mot grooming ( 201a). Grooming er et engelsk begrep som innebærer å bearbeide og opparbeide tillit til barn i den hensikt å innlede en seksuell relasjon. Lovverket kriminaliserer også det å være i besittelse av bilder der barn blir fremstilt som seksualobjekter og det er forbudt å produsere og/eller distribuere slike bilder ( 204a). I tillegg er det også straffbart å kjøpe seksuelle tjenester av barn under 18 år ( 203). 12 Medietilsynet, Du er den mest sexy av alle - møtes på webcam? prosent av alle barn chatter. Av disse er det 27 prosent som har møtt personer i virkeligheten som de først ble kjent med via chat. De aller fleste av disse er likesinnede som ikke er ute etter å true eller skremme barn. Men det finns mange nettsteder og kontaktkanaler med en seksualisert omgangsform. Barn som oppsøker slike steder og tester ut grenser på nettet er spesielt sårbare for ulike former for krenkelser og misbruk prosent av barn mellom 8 til 18 år har mottatt uønskede seksuelle kommentarer på internett. På ulike nettsteder kan barna bli utsatt for tilbud om å posere og strippe mot å få det de ønsker seg, for eksempel kontantkort, moteklær eller andre statussymboler. Noen barn er også klar over at de på slike steder kan oppnå goder, oppmerksomhet og materielle ting mot å utveksle bilder og filmer. 38 prosent av barn mellom 8 og 18 år har opplevd at ukjente på internett har spurt etter bilde, telefonnummer, adresse, hvilken skole en går på eller lignende. Hvis du trenger et kontantkort er det bare å finne en pervers gutt på sol 15 Barn som deler bilder og andre personlige opplysninger om seg selv til personer de blir kjent med, er nødvendigvis ikke klar over at alt som legges ut på nettet er tilgjengelig for hvem som helst. Når bilder og filmer først er lagt ut og kommet på avveie, kan dette være en stor belastning for barnet. Alt som legges ut på internett kan sirkuleres til venner og kjente i barnas nærmiljø, og samtidig sirkulere til alle internettbrukere over hele verden. Det er en ekstra påkjenning og ydmykelse for et barn når bilder og filmer for eksempel av stripping eller privat situasjoner er tilgjengelig for alle barna kjenner, inkludert foreldrene, læreren, m.m. Bilder og filmer som finnes på internett kan også masseproduseres og legges ut på andre hjemmesider og det kan utveksles i nettverk mellom overgripere. I tillegg til slike krenkelser som foregår på nettet, kan barn også presses til å møte en de har blitt kjent med på nettet, gjennom for eksempel trusler om å fortelle/vise foreldre hva slags bilder av barnet som er lagt ut på nettet. Overgripere kan også vise bilder der andre barn blir misbrukt for å prøve å normalisere et overgrep. Følelser som skyld, skam og frykt brukes for å presse barnet til å fortsette kontakten på nettet, og i verste fall møtes ansikt til ansikt barn og unge sier at de opplevde noe ubehagelig eller at de ble fysisk skadet etter et nettmøte. 13 Fra en åpen chat 14 Janis Wolak, David Finkelhor, Kimberly J. Mitchell, Michele L. Ybarra (2008) 15 Redd Barna, På nett med barna? 16 Red Barnet, At mødes på chatrom 32 33

19 andre ganger har barna en selvforståelse av at kontakten med overgriper er et spesielt nært vennskap. uansett, så er barnet sårbart for å bli utsatt for misbruk. For barn som har opplevd at dette er et spesielt vennskap eller til og med kjæresteforhold, oppleves det som et ekstra svik at man har blitt utsatt for seksuelle overgrep. det har også vært eksempler på at seksuelt misbruk er blitt fi lmet, lagt ut på nettet og deretter sirkulert på nettet. internett aktualiserer gråsoner mellom forelskelse, utprøving, bytte og salg av seksuelle handlinger og ungdomsprostitusjon. det er viktig å skille mellom vanlig utprøving mellom jevnaldrene og når barns utprøving av grenser blir misbruk av utenforstående. barna kan også føle at det er utprøving mellom jevnbyrdige, selv om aldersforskjellen mellom en mindreårig og en voksen innebærer at det er et overgrep. på nettet kan man utgi seg for å være hvem som helst. når man møtes foran skjermen kan barnet ha større problemer med å utvikle motforestillinger til den man samtaler med. barn greier ikke alltid å forstå at den de prater med på nettet kan bruke all informasjonen barnet har gitt om seg selv til å skape nærhet og lojalitet til barnet. det gjelder spesielt utsatte og sårbare grupper barn som oftere uttrykker sine behov for bekreftelse og oppmerksomhet på nettet. voksne som innleder nær kontakt med et barn med den hensikt å begå et overgrep leser ofte barns profi ler og all den informasjonen de legger ut. som voksne må vi også være oppmerksomme på at vår forståelse er annerledes enn barnas selvforståelse: mens barn og unge kan se på det å strippe mot å få et kontantkort som er helt vanlig del av å teste ut grenser, vil voksne se på dette som bytte og salg av seksuelle handlinger. barna kan oppleve falsk trygghet på nettet. det er deres arena, og de behersker teknologien; de produserer og distribuerer fi lmer, hjemmesider og deltar i nettsamfunn. de opplever at de har full kontroll og ser ikke på sine handlinger som risikofylte. kriminelle handlinger i en viktig oppvekstarena for barn og unge Foreldre har det primære ansvaret for å involvere seg på samme måte som de ellers gjør i sine barns liv, ved å sette grenser og snakke med barna om mulige positive og negative aspekter ved internett. målet er at barn og unge lærer seg å bruke nettet på en trygg måte og forteller om ubehagelig opplevelser til voksne, og unngår risikoatferd. ifølge barna snakker foreldre kun noe eller lite med dem om hva de gjør på internett. samtidig er det viktig at samfunnet tar ansvar for å forebygge overgrep mot barn på internett, fordi det er sårbare grupper barn som er mest utsatt for misbruk. barn som har en utprøvende risikoatferd på skolen og i fritiden, vil sannsynligvis i større grad enn andre bruke kontaktarenaer på nettet til å få bekreftelser, oppmerksomhet og gaver. 17 det er viktig at helsesøstre, barnevernsansatte og andre i hjelpeapparatet får innblikk i hvordan spesielt risikoutsatte grupper barn bruker nettet. man må jobbe forebyggende mot sårbare grupper barn, og ikke minst tematisere i samtaler med barna deres adferd på nettet og hva slags erfaringer de har. det er en utfordring for hjelpeapparatet å fi nne måter å få barn til å fortelle om overgrep, også når det har skjedd på nettet. når hjelpeapparatet avdekker overgrep har barna krav på oppfølging og støtte. det er da helt sentralt at internettdimensjonen inkluderes i den behandling og hjelp barnet får videre. For å bidra til å bekjempe denne type overgrep, trengs det økt kunnskap om barns sårbarhet for nettrelatert misbruk og mer kunnskap om hvordan slike overgrep kan forebygges. det er også viktig at politiet får bedre kapasitet til å avdekke denne type kriminelle handlinger. it-bransjen bør også ta et større ansvar for å utvikle tryggere tekniske løsninger, samt drive informasjonsarbeid om hvordan barn kan bruke nettet på en trygg måte. kontakter (Hjelpetilbud til barn som bytter og selger seksuelle handlinger) (dialogtilbud til barn og unge) kilder 2007: vuxnas sexuella kontakter med barn via internet. omfattning, karaktär og åtgärder. brå. rapport 2007: : at mødes på chatrom red barnet 2006: Children and Young persons with abusive and violent experiences Connected to Cyberspace. Challenges for research, rehabilitation, prevention and protection Council of the baltic sea states 2007: tall fra medietilsynet ved trygg bruk prosjektet 2007: Forebygging av internettrelaterte overgrep mot barn politi- og justisdepartementet. arbeidsgrupperapport. 2007: på nett med barna? et hefte om barn og unges bruk av internett. redd barna 2006: bytte og salg av sex. en veileder for hjelpeapparatet nova 2006: visible evidence Forgotten Children save the Children europe group, 2008: nettrelaterte overgrep og rettspraksis. overgrep som følge av kontaktetablering på internett redd barna 2008: online predators and their victims. myths, realities, and implications for prevention and treatment Janis Wolak, david Finkelhor, kimberly J. mitchell, michele l. Ybarra 17 Janis Wolak, david Finkelhor, kimberly J. mitchell, michele l. Ybarra 34 35

20 Barn og unge som lever i familier med fortielser, skam eller isolasjon Barn og unge som lever i familier med rusavhengighet Barn og unge som lever i familier med psykisk syke foreldre Barn og unge som lever i familier der far eller mor er fengslet Barn og unge som lever i familier med fattigdom B barn og unge som lever i familier som er knyttet til isolerte trossamfunn Når mor eller far strever med sine liv går barna sjelden helt fri. De er med og bærer byrden. Hvis foreldrene mangler overskudd til å se barnas behov er det desto viktig at andre gjør det. Et felles kjennetegn ved barna og ungdommene som blir presentert i dette kapitlet er at de er bærere av foreldrenes problemer, handlinger eller valg. Mange er isolert i sitt eget hjem. Enten fordi de ikke får lov til, ikke vil eller ikke tør ta med seg venner hjem. Et annet kjennetegn er at de ofte tar voksnes ansvar inkludert ansvaret for å dekke over og lage normalitet. Vi er opptatt av unges rusproblemer og glemmer at foreldre også kan være rusbrukere. Selv om tema i artikkelen er illegal rus hos foreldrene er det viktig ikke å glemme familier med voksne som drikker. Selv om alkohol er et legalt rusmiddel, kan belastningen for barna være like stor. At psykisk sykdom påvirker forholdet mellom foreldre og barn var lenge et ikke-tema i psykiatrien. Dette er i ferd med å endre seg. Men fortsatt er det mange barn og unge som opplever at mors eller fars sykdom får all oppmerksomhet og at barna i familien kommer helt i skyggen. Hvem som straffes hardest når mor eller far kommer i fengsel er et spørsmål det er vanskelig å besvare. Hvem som har ansvaret for situasjonen er det imidlertid ingen grunn til å diskutere. Mye tyder på at jo klarere voksne formidler at det er deres ansvar, desto bedre får barna det. Barn og unge som vokser opp i fattige familier har et ønske om å få være som alle andre. Det er et ønske som kan være vanskelig å oppfylle. Det er ikke gratis å være på de arenaene der barn og unge lever sine liv, enten det er på skole, aktiviteter i fritiden eller i ferien. Er det en berikelse eller en berøvelse å vokse opp i et isolert trossamfunn? De som bryter ut av isolasjonen forteller om store belastninger. Men vi mangler pålitelig kunnskap fra dem som blir. Vi vet ikke hva de tenker og mener. Det er en del av isolasjonenes problem og sanne vesen. Det er viktig å understreke at ikke alle familier der foreldre har et rusproblem, er straffedømt, psykisk syke eller er fattig, preges av fortielser og skam. Mange foreldre klarer, til tross for store personlige belastninger, å prioritere barna og være åpne om situasjonen de er i. Men det gjelder ikke for alle, og det er disse barna som er vårt tema