Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky. Norský jazyk a literatura

Transkript

1 Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Norský jazyk a literatura Kristýna Brejšová Intertekstuelle, karnevalistiske og postmodernistiske trekk i Ragnar Hovlands Ein motorsykkel i natta Bakalářská diplomová práce Vedoucí práce: PhDr. Miluše Juříčková CSc. 2008

2 Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracovala samostatně s využitím uvedených pramenů a literatury. 2

3 Jeg vil gjerne takke til min veileder, PhDr. Miluše Juříčková, CSc., og til Cand. mag. Thor Henrik Svevad for hans hjelp med språk. Jeg vil også rette en stork takk til min venninne, Marit Steinsli, for hennes verdifulle råd om norsk språk og andre nyttige kommentarer. Min takknemlighet tilhører også Emil Filip for hans støtte og tålmodighet med meg gjennom skriveprosessen. 3

4 Innhold 1. Innledning Ragnar Hovland, biografi Ragnar Hovlands forfatterskap og inspirasjon Fofatterskapet hans Typiske Hovlandske trekk Priser Ragnar Hovlands inspirasjon Beatles og de andre Film Bøker Bibelen Innholdet i Ein motorsykkel i natta Analysen av boken Miljøet Virkeligheten og fiksjonen Identitets letingen hos jeg-personen og Raymond Hovedpersonen Raymond "Hjemme-borte-hjem" strukturen Intertekstualitet, karnevalisme og postmodernisme Intertekstualiteten Karnevalisme Postmodernisme Intertekstuelle, karnevalistiske og postmodernistiske trekk i Ein motorsykkel i natta Intertekstuelle trekk i Ein motorsykkel i natta Film Bøker Navn

5 6.1.4 Replikker Drømmer Karnevalistiske trekk i Ein motorsykkel i natta Postmodernistiske trekk i Ein motorsykkel i natta Konklusjon...41 Bibliografi...42 Resumé

6 1. Innledning I 1992 ga den nynorske forfatteren Ragnar Hovland ut en ungdomsroman som het Ein motorsykkel i natta. Denne ungdomsromanen er nokså forskjellig fra de fleste andre ungdomsromaner som ble utgitt på omtrent samme tid fordi den har sterke antididaktiske tendenser, og den inneholder intertekstuelle, karnevalistiske og postmodernistiske trekk. Disse trekkene er ganske uvanlig for en ungdomsroman fordi en tekst med intertekstuelle, karnevalistiske og postmodernistiske trekk krever en erfaren leser som er i stand til å sette pris på en komplisert og mangetydig roman, og ungdommer pleier ikke å være veldig erfarne lesere. Men antakeligvis er det akkurat denne forskjellen, fra andre ungdomsbøker, som har sikret boken Ein motorsykkel i natta en suksess blant unge lesehester som er glade i å lese en bok flere ganger. Siden boken har flere litterærer lag, vil leseren også med stor sannsynlighet finne noe nye og overraskende elementer ved nye gjennomlesninger av boken. Akkurat sånn er nemlig boken Ein motorsykkel i natta, den byr på nye uventete synsvinkler og trekk hver gang man åpner den. På grunn av all spenningen én opplever mens én leser den, og oppdagelsen av nye sammenhenger hver gang man åpner boken, har jeg valgt ungdomsromanen Ein motorsykkel i natta som emnet i bachelor avhandlingen min. Det finnes flere litterære spørsmål som kunne bli diskutert i forhold til boken, men jeg har i avhandlingen min bestemt meg for å konsentrere meg hovedsakelig om de intertekstuelle, karnevalistiske og postmodernistiske trekkene i boken. Med hjelp av flere litterærforskere vil jeg prøve å oppdage de ulike trekkene og etterpå analysere dem. Noen av spørsmålene som jeg vil finne svar på er: Hvor stammer de forskjellige trekkene fra? Hva har Ragnar Hovland blitt mest inspirert av? Og om livet hans har påvirket hans verk. Jeg vil dele avhandlingen min inn i fem hovedkapitler. Et enkelt kapittel vil inneholde flere mindre kapitler. Første hovedkapittel handler om Ragnar Hovlands biografi. Andre hovedkapittel handler om innholdet av Ein motorsykkel i natta, fordi jeg synes at det er viktig å kjenne til innholdet når man vil diskutere intertekstuelle, karnevalistiske, og postmodernistiske trekk i boken. I det tredje kapittelet vil jeg analysere boken Ein motorsykkel i natta som en helhet, fordi den er veldig interessant, og det kan bli sagt mye om den. I det fjerde kapittelet skal jeg forklare 6

7 de litterære begrepene intertekstualitet, intratekstualitet, karnevalisme, og postmodernisme. Det er nødvendig å forstå dem hvis man vil bruke dem senere i en analyse. I det siste femte kapittelet vil jeg prøve å finne de intertekstuelle, intratekstuelle, karnevalistiske, og postmodernistiske trekkene i boken. Etterpå vil jeg analysere de trekkene, og finne deres opprinnelse. 2. Ragnar Hovland, biografi Forfatteren Ragnar Hovland ble født i Bergen i 1952, men han betrakter ikke denne byen som sitt hjem. Hans far var nemlig prest som reiste rundt på Vestlandet sammen med sin kone og fem barn. Ragnar Hovlands barndom kan derfor bli oppfattet som en mangeårig rundreise med stopp i Strandvik i Midthordland, Luster i Sogn og i Stavanger. På grunn av ofte flytting har han utviklet sin helt særegene dialekt med dialektord fra Vestlandet, men med østlandsk tonefall. 1 Tonefallet har han arvet fra foreldrene sine som kommer fra Østlandet. Ragnar Hovland sier selv at han ikke har noen bestemt plass som han kan kalle "heim", men han påstår at når han kjører bil over til Vestlandet og krysser fylkesgrensa til Hordaland eller Sogn og Fjordane, føler han at den landsdelen på en måte er litt hjem. 2 Han karakteriserer seg selv som allroundvestlending eller vestlandscowboy. På den andre siden var Ragnar Hovland lykkelig nok og har et bestemt barndomshjem, og det finnes i Strandvik i Midthordland i et gult hus med røde vinduskarmer hvor han bodde fra han var fire til elleve. 3 Ragnar Hovland sier at når han skriver og skal ha et hus der noen bor, så er det alltid det huset han tenker på. Lille Ragnar hatet flyttingen, og det å flytte var alltid et stort sjokk for ham. Som litt eldre havnet han i Stavanger som var den første byen han bodde i og hvor han ble kjent med et miljø preget av pop- og colakristendom. 4 Først mistrivdes han intenst, men etter hvert ble han vant til byen. Det var også i Stavanger han begynte å lese litteratur for alvor. Han gikk direkte fra Hardyguttene (de dukker opp i en litt forandret form i Ein motorsykkel i natta) til Dag Solstad. På biblioteket i Stavanger fant han også de bøkene som ble mest avgjørende for hans eget forfatterskap, for 1 OPEDAL, Hallgeir. Ragnar Hovland. Dagbladet, 23.mars Ibid. 3 Ibid. 4 SELE, Katrine. Cowboy åleine på åpne havet. Klassekampen, 13.januar

8 eksempel Portrett av kunstneren som ung hvalp av Dylan Thomas, Richard Brautigans Ørretfiske i Amerika og for ikke å glemme John Lennons skriverier som han illustrerte selv. Ragnar Hovland gikk på gymnas da han begynte å skrive, men han sier at han ikke skrev noe som han kan stå for til han var noenogtjue. 5 Inspirasjon til å begynne å skrive fikk han av en ekte dikter Simen Skjønsberg som dukket opp i sin svarte dress og leste tungsindige, moderne dikt under et gymnasbesøk. Noen av elevene, selvfølgelig sammen med Ragnar Hovland, begynte å lage parodier på moderne dikt. En dag oppdaget Ragnar Hovland at diktet han hadde skrevet, ikke var noen parodi lenger. Så sendte han inn et manus til Gyldendal og fikk det tilbake med en oppløftende konsulentuttalelse, men det tok fortsatt ti år før han debuterte med en bok som heter Alltid fleire dagar. Ragnar Hovland er cand.philol. med hovedfag i fransk (hans hovedoppgave handlet om Boris Vian) fra Universitetet i Bergen. I tillegg har han også engelsk og litteratur fra det samme universitetet. Han bodde en tid i Stavanger før han dro utenlands, til Paris, der han skulle ta hovedfag i fransk ved Sorbonne-universitetet, men stort sett gikk han på kino og bibliotek i stedet. I 1975 reiste han til Montpellier i Frankrike for å studere, men han hoppet av toget i Lyon fordi han hadde hørt at det var så mange nordmenn i Montpellier. I denne byen skulle han egentlig ha truffet sin nåværende kone Tove Bakke fordi hun også var på vei til Montpellier, men i stedet giftet han seg med ei tysk jente han hadde brevvekslet med etter et språkkurs i England i De bodde i Husnes hvor Hovland var lærer og skrev bøker. Senere ble de skilt og Ragnar Hovland giftet seg med Tove Bakke. Sammen reiste de mye rundt hele verden, men kom alltid tilbake til byleiligheten i den sterkt traffikerte Waldemar Thranes gate i Oslo. I 2002 flyttet de til tomannsboligen på Nordberg som de kjøpte sammen med søsteren til Tove. Der har de hage og en gløtt av Oslofjorden. I 1998 fikk Ragnar Hovland påvist kreft i tarmene. Han sier i et intervju med Hallgeir Opedal for Dagbladet i 2002 at de første symptomene på at noe var galt, merket han i Men det gikk lang tid før han gikk til lege, og da han kom til lege, gikk det enda lengre tid før de fant ut hva det 5 WANDRUP, Fredrik. På vei, men hvor? Dagbladet, 10.september

9 var. I denne perioden begynte han å jobbe med sin kritikerroste bok Ei vinterreise som er delt i to forskjellige deler. En del består nemlig av nøkterne dagboksnotater som ble skrevet under sykdommen og den andre halvparten er en hovlandsk "riksvegmovie". 6 Ragnar Hovland sier i det nevnte intervjuet med Opedal: Det var alltid spørsmål om hvor mye jeg skulle ta med. Når tårene renner, skal jeg ta det med? Hvor mye smerter og hvor mye blod? Han fikk stråleterapi og ble operert. Nå for tiden er han frisk, og sier at han lærte seg å sette mer pris på livet på grunn av sykdommen. Ragnar Hovland er ikke bare en av Norges mest produktive forfattere, men han er også oversetter, musiker, gjendikter, og i tillegg jobber han som redaktør på halv tid i barnebokavdelingen på Det Norske Samlaget. Han er en slags Samlagets frontfigur, og litteraturforsker Sverre Tusvik mener at Ragnar Hovland har klart å bryte ned en del fordommer om at nynorskfolk er "sidrumpa og bondske" og at han har vært med på å skape større aksept for nynorsken. Ragnar Hovland prøver nemlig med sine bøker å praktisere nynorsk og å få den til vanlig bruk i litterære verk. Han sier at han har hørt folk, som i utgangspunktet er negative til nynorsken, si at de har oppdaget språket gjennom hans bøker. Når det gjelder Ragnar Hovland som musiker, forteller Hallgeir Oppedal i sitt intervju fra 2002 at Ragnar eier fire eller fem ukuleler fordi de har en fin lyd, og er enklere å spille enn gitar. I tillegg går han ofte i hawaiiskjorter selv om han aldri har vært på Hawaii. Ragnar Hovland er til og med også rockemusiker i et band som står bak låten Anarki i Noreg. Bandet heter Dei nye kapellanane, og Ragnar er vokalist og keyboardist. 2.1 Ragnar Hovlands forfatterskap og inspirasjon Forfatterskapet hans Ragnar Hovland har blitt kalt en vestlandssurrealist, en slags litteraturens cowboy fra Vestlandet, satirisk forfatter eller naivistisk-ironisk "beat" og bohemforfatter med appell til unge sjeler. 7 Han nekter å bli kalt surrealist fordi han ikke bruker metaforer lenger som var så særegne for de 6 OPEDAL, Hallgeir. Ragnar Hovland. Dagbladet, 23.mars HOVLAND, Ragnar. Det var noko ein skulle ha sagt. Vinduet 3 /2000, s

10 franske surrealistene, men han er enig i å bli kalt en cowboy fra Vestlandet. I tillegg kaller han seg selv en introvert ekshibisjonist, med andre ord en innadvendt mann med trang til å vise seg fram eller en 80-talls-sentimentalist. Alle disse navnene har noe å gjøre med hans litterære evner. Med andre ord er Ragnar Hovland først og fremst en forfatter som aldri har underlagt seg den gylne forfatterregelen om at man helst skal vente to år mellom hver bok. 8 Hvert eneste år kommer han med en eller to nye bøker. Ragnar Hovland sier selv i et intervju for Klassekampen i 1998 at han ikke orker å sitte med noe lenge. Derfor skriver han fort, og så får det heller stå til om ikke alt blir vellykket. Han tror at 70 prosent av det han skriver blir stående. Nå blir det synlig hvor mye han egentlig har skrevet. Hovland virker sånt at han lever etter mottoet "ingen sjanger skal være meg fremmed". I snart tretti år har han fylt bokhyller Norge over med romaner (Alltid fleire dagar, Sveve over vatna, Under snøen, Utanfor sesongen, Paradis, Dr.Munks testamente, Halve sanninga: tre versjonar, Absolutt heile sanninga, Ei vinterreise, 1964, osv.), dikt for barn (Elefantmusikken, Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville) og voksne (Psst!: kubanske notat), noveller (Sjølvmord i Skilpaddekaféen, Konspirasjonar ), artikler, biografier, essay (Norske gleder), skuespill (Love me tender: eit mysteriespel i to akter, Over Bali og Hawaii: tre drama og til og med et skuespill skrevet midt på gata i Lillehammer og framført umiddelbart etterpå), barne- og ungdomsbøker (Det får stå til, Jakta på Salamanderen, Emil og Kaffikokaren, Mercedes, Ei lang reise, Ein motorsykkel i natta, Bjørnen Alfred og hunden Samuel forlet pappkartongen, Ein dag i Sherwoodskogen, Onklane kjemm, Fredlaus osv.), reiseskildringer, rocketekster, gjendiktinger på både nynorsk og bokmål særlig av Federico García Lorca, krim og oversettelser (særlig fra fransk, engelsk og spansk). Ragnar Hovland lager til og med illustrasjoner av egne bøker og han opptrer som tegneseriefigur i serien "Den store hattefesten" tegnet av Steffen Kverneland 9. Man kan si at Ragnar Hovland nettopp er en "litterær" renessansemann som er veldig opptatt med alt mulig litterært eller med alt som gjelder kunst. På grunn av den litterære aktiviteten hans, har han blitt beskyldt for å ha en manisk meddelelsestrang. Hovland hevder at det ikke er sånn at han må skrive hele tida, men at det er dette som er yrket hans og det minste man bør kunne forlange av en forfatter, er at han skriver VIESTAD, Andreas. Jubilerer med 20 bøker. Dagbladet, 16.juli en norsk tegneserieskaper og illustratør 10 OPEDAL, Hallgeir. Ragnar Hovland. Dagbladet, 23.mars

11 Ragnar Hovland skriver i artikkelen sin "Det var noko ein skulle ha sagt" at han er en forfatter som er problematisk å plassere i kjente litterære kategorier, men at det er snakk om et tydelig og sammenhengende forfatterskap som går i flere retninger og i litt forskjellige stilarter (se ovfr.). At forfatterskapet hans er sammenhengende, kan vi se ved at han bruker det samme vestlandske landskapet fra bok til bok og at han lar hovedpersoner fra en bok dukke opp igjen som bipersoner i en senere bok (eller omvendt), som også kalles transtekstualitet eller intratekstualitet. I forfatterskapet sitt pleier Ragnar Hovland også å blande egne barndomsminner med litterære referanser og å blande alvor og tull uten å markere hvor det ene slutter og det andre begynner. For enkelhets skyld har Ragnar Hovland i artikkelen sin "Det var noko ein skulle ha sagt" delt forfatterskapet sitt i to potensielle retninger: et "rock n roll"- forfatterskap og et "nouvelle vague" - forfatterskap. Et "rock n roll"- forfatterskap betyr at de litterære personene er vestlandske og ustyrlige, og at de selv bestemmer hvordan verden skal se ut. 11 I et "nouvelle vague"-forfatterskap som referer til den nye franske filmbølgen på 60-tallet, finnes det mer lavmælte personer som blir styrt av mystiske og utvendige krefter. Ragnar Hovland sier at flere av bøkene hans kan bli plassert i den ene eller den andre kategorien, men noen av bøkene hans har trekk fra begge kategorier, og noen faller litt utanfor det hele systemet Typiske Hovlandske trekk Det finnes flere forskjellige trekk i Ragnar Hovlands bøker. Antakelig det sterkeste trekket er rastløsheten som dukker opp i nesten hver eneste bok som han har skrevet. Det er stadig noen mennesker som er på reise i bøkene hans og som prøver å oppnå et eller annet sted. I tillegg vet de som regel ikke hvor det stedet egentlig er. I dette punktet står Hovlandsbøker i gjeld til den amerikanske road-movie hvor hele poenget er å kjøre på kryss og tvers og se hva som dukker opp rundt neste sving. 12 Flere av bøkene hans (Ein motorsykkel i natta, Vinterreise) er konstruert etter dette mønsteret. Det kan bli sagt at typiske hovlandske trekk er konflikter mellom hjemlengsel og rastløshet, mellom tilhørighet og rotløshet. 13 Et annet typisk hovlandsk trekk som henger sammen med rastløsheten, er dyrkingen av det flyktige, en følelse av at ting ikke varer og en lengsel etter 11 HOVLAND, Ragnar. Det var noko ein skulle ha sagt. Vinduet, 3/2000, s EKRHEIM, Sindre. Forfattarhefte Ragnar Hovland. Oslo: Biblioteksentralen, LUNDEMO, Trygve. Vestlandsfanden i fåreklær. Adresseavisen, 5.oktober

12 noe en ikke vet hva er og som man aldri kommer til å oppnå. 14 I Hovlands skrivning finnes det også ofte trekk fra amerikansk B-kultur 15 (Alltid fleire dagar) og fra western-filmer (derfra stammer antakeligvis svakheten for skuespilleren Clint Eastwood). Et annet viktig trekk i bøkene hans er et karnevalistisk trekk som betyr at den vanlige ordenen i det virkelige livet blir snudd på hodet. Dette trekket er viktig i Ein motorsykkel i natta, og derfor blir det analysert mer inngående senere i avhandlingen. Selvfølgelig finnes det i Hovlands forfatterskap også intratekstuelle (transtekstuelle), intertekstuelle og postmodernistiske trekk, men disse trekkene er grunnleggende for boken Ein motorsykkel i natta,og derfor blir de analysert senere i avhandlingen sammen med de karnevalistike trekkene Priser Ragnar Hovland har i løpet av sin litterære karriere fått mange priser. Den første prisen han fikk, var Kultur- og vitskapsdepartementets debutantpris for barne-og ungdomslitteratur i 1980 for barneboka Det får stå til. I 1981 ble han for første gang belønnet med Noregs Mållags barnebokpris for Den flygande sykkelen. Noregs Mållags barnebokpris fikk han tre ganger til. Den andre gangen var i 1986 for Sjømannen, tante Elida og dei største eventyr, den tredje gangen var i 1994 for Bjørnen Alfred og hunden Samuel forlet pappkartongen, og den fjerde gangen var i 2006 for Fredlaus. I 1992 ble han tildelt Brageprisen for Ein motorsykkel i natta. For den kritikerroste boken Ei vinterreise fikk han til og med to priser, Kritikerprisen og Nynorsk litteraturpris, begge i Ragnar Hovland er en veldig vellykket og mangfoldig forfatter så han har fått flere andre priser: Melsom-prisen i 1990, Yttriprisen i 1993, Samlagsprisen i 2002 og Vinjeprisen i Ragnar Hovlands inspirasjon Ragnar Hovland påstår at popkulturen er den viktigste kilden for inspirasjon for ham, og med popkulturen mener han rock n roll, tegneserier, filmer, men også moderne litteratur. I et intervju 14 OPEDAL, Hallgeir. Ragnat Hovland. Dagbladet, 23.mars EKRHEIM, Sindre. Forfattarhefte Ragnar Hovland. Oslo: Biblioteksentralen,

13 for Dagbladet med Andreas Viestad sier Ragnar Hovland at popkulturen er det faste referansepunktet for ham, det som har erstattet religionen Beatles og de andre Denne fascinasjonen for popkultur og særlig for Beatles begynte da Ragnar Hovland var 12 år gammel, lå hjemme et eller annet sted på Vestlandet og hørte sånne sanger som "She Loves You" eller "Love Me Do" på Radio Lux om natten. 16 Litt senere sang Rolling Stones "I can t get no satisfaction" og så oppsto den nye rastløsheten som preger mange i Ragnar Hovlands generasjon og særlig ham. Hovland sier at også all den flyttingen som han måtte gå gjennom da han var barn, har gjort ham til en rastløs person og at det kan være grunnen til at det alltid er noen som er på reise i bøkene hans. Beatles og Rolling Stones var ikke de eneste bandene som inspirerte eller påvirket Ragnar Hovland. De andre bandene eller sangerne som han ble sterkt tiltrukket av, var The Kinks, Small Faces, The Vanguards, The Byrds, Beach Boys, The Band, David Bowie, Roxy Music, Evert Taube, Captain Beefheart, Sex pistols, Elvis Presley og mange andre. Ragnar Hovland sier at hos alle disse kjente han igjen ting han hadde prøvd å formulere selv, og derfor ble de så viktige for ham Film Filmer, framfor alt fra 1970-tallet og 1980-tallet, viser seg å være like viktig for Ragnar Hovlands inspirasjon som musikk. Han ble sterkt inspirert av Fellini, brødrene Marx og Truffaut og først og fremst av regissør Jim Jarmusch. Hovland påstår at første gang han så en film av Jarmusch, "Stranger Than Paradise", var det som å møte en beslektet sjel. 18 Jim Jarmusch lærer var ingen mindre enn Nicholas Ray som er kjent for å ha laget filmen "Rebel without a Cause" med James Dean i hovedrollen. Og det var James Dean som Ragnar Hovland ofte ble inspirert av i sine bøker. De andre skuespillerne som var en slags inspirasjon for ham: Marlon Brando, John 16 LUNDEMO, Trygve. Vestlandsfanden i fåreklær. Adresseavisen, 5.oktober WANDRUP, Fredrik. På vei, men hvor? Dagbladet, 10.september Ibid. 13

14 Wayne, Clint Eastwood, Mickey Rourke (dukker opp i Ein motorsykkel i natta), Meryl Streep, Helen Mirren og mange andre Bøker Ragnar Hovland har i løpet av sin litterære karriere også blitt inspirert av andre forfattere og andre bøker. Blant de forfatterne som inspirerte ham, tilhører Alfred Jarry og Samuel Beckett (bjørnen Alfred og hunden Samuel er oppkalt etter dem i Bjørnen Alfred og hunden Samuel forlet pappkartongen), Lewis Caroll, Tove Janson, Rasmus Løland, Einar Økland, Mark Twain (om hvem Hovland sa i et intervju med Merete Morken Andersen at han er en av de forfatterene som har hatt mest å si for hans eget forfatterskap for barn), Dag Solstad, og de som allerede er nevnt: Dylan Thomas og Richard Brautigan. Bøker som inspirerte ham meget sterkt, er bøkene om Hardyguttene, mummitrollet og The Adventures of Huckleberry Finn Bibelen Når det gjelder bøkene til Ragnar Hovland, har han en inspirasjonskilde til, utenfor popkulturen, og den er Bibelen. Som prestesønn lærte han tidlig innholdet i Bibelen, og Bibelen har blitt ganske viktig i hans senere liv og skrivning, selv om Ragnar Hovland ikke ser på seg selv som en god kristen. På den andre siden ser han heller ikke på seg selv som noen god ateist. Uansett har han et bedre forhold til kristendommen enn til ateismen, og han sier at det er i Bibelen hvor de fleste historiene står nedtegnet, og at den er grunnstammen i litteraturen Innholdet i Ein motorsykkel i natta Jeg har allerede skrevet i innledningen at avhandlingen min skal fokusere på en bok som blir oppfattet av de fleste litterært interesserte mennesker som en ungdomsbok: Ein motorsykkel i natta og dens intertekstuelle, karnevalistiske og postmodernistiske trekk. Siden jeg vil analysere de trekkene, syns jeg det er nødvendig å referere innholdet i boka. 19 WANDRUP, Fredrik. På vei, men hvor? Dagbladet, 10.september

15 Ein motorsykkel i natta er delt inn i tre hovedkapitler som heter "Flåten", "Ein bror" og "Vegane". Hvert enkelt hovedkapittel er delt inn i mange korte kapitler med sine egne overskrifter som kan vurderes som selvstendige metakommentarer (for eksempel "Alt blir annleis" eller "Seint på sommaren"). Hvert kapittel fungerer som en avsluttet scene, og det er ikke vanskelig å tenke seg at romanen kunne bli omgjort til filmmanus. 20 Hovedgrunnen til dette er at scenene for det meste foregår i dialog, men den tekstlige framstillingen skifter også fokus til tankene til hovedpersonen. Handlingen i romanen blir fortalt i jeg-form, og tempus skifter mellom presens og preteritum. Preteritum blir hovedsakelig brukt når hovedpersonen (fortelleren) forteller at han en gang hadde en bror, og når han omtaler tiden før Raymond (broren) kommer tilbake. Da Raymond er kommet tilbake, bruker jeg-forteller som regel presens. Romanen Ein motorsykkel i natta handler om en fjorten-femten år gammel gutt som bor sammen med en forfylla onkel Leonard som han kaller "eit stinkande fyllesvin" i et forfallent hus ved elven. På den tiden jeg-personen begynner å fortelle sin historie er elven skitten, brun og det flyter forbi bare "mjølkekartongar, oljeflak og daude hundar på veg mot ein betre stad." 21 Før da jeg-personen fortsatt hadde foreldre var elven full av "feit og skinande fisk"(s. 15), og da fløt det i elven "tekanner, flammande rosenbuskar, eit heilt fødselsdagsselskap, med papirhattar og brusflasker med sugerøyr".(s. 15) En rønne av et hus står ved sletta med mange ødelagte bilvrak og bak denne trøstesløse sletta finnes det en drabantby som blir plaget av den halvfarlige og halvlatterlige Mambagjengen, som tidligere het Carambagjengen, men ingen ville ha tatt dem alvorlig med dette navnet så de skiftet det. Sjefen i Mambagjengen er Johnny Mamba, og han hersker sammen med sin mor som hjelper medlemmene ut av problemer med politiet. Mambagjengen pleier å kjøre rundt i drabantbyen på motorsykler, men Johnny Mamba kjører sammen med sin dame i en svart mercedes. I begynnelsen mobba Mamba-gjengen jeg-personen, slik som de mobba alle de andre i drabantbyen, men en gang kom han ubevisst på å true dem med at han ville fortelle det til broren sin og da sluttet de med mobbingen med en gang. Jeg-personen sier at det var slik han "kom til å hugse på at han ein gong hadde ein bror".(s. 11) Gutten spør Leonard om hva som skjedde med broren hans, og Leonard forteller at broren hans måtte reise 20 JÅSTAD, Randi. Intertekstualitet og karnevalisme i Ragnar Hovlands Ein motorsykkel i natta. Nordica Bergensia 17/1998, s HOVLAND, Ragnar. Ein motorsykkel i natta. Oslo: Det Norske Samlaget, 2002, s

16 hjemmefra fordi han antakeligvis hadde knivstukket noen fra Mambagjengen. Leonard forteller at ingen vet hvor broren befinner seg, eller om han er i livet. Som sagt, hovedpersonen i romanen er en gutt på fjorten eller femten år som har en bror han ikke helt husker og en forfyllet onkel som omsorgsperson. Foreldrene har sviktet ham da de reiste bort fra ham, og ingen vet hvor de befinner seg. Det blir bare antatt at de ble medlemmer av en eller annen religiøs sekt. Jeg-personen må ta vare på seg selv og han prøver å leve skikkelig, men det er veldig vanskelig i miljøet han bor i. Han går på skolen når han vil og synes det vanskelig å orientere seg i tiden (han er aldri sikker på om det er helg eller ikke). Han har et par venninner i klassen sin. De heter Cara Mia, Barbara Ann og Marina. Jeg-personen vet at de beundrer ham fordi Mambagjengen lar ham være, og de tror at han lever et eventyrlig og spennende liv, men jeg-personen liker ikke livet sitt og vil rømme fra det. Derfor bygger han en flåte ved elven, og føler seg som Noe da han holdt på å bygge sin ark. Han bygger flåten sin på tørt land, og venter på at elven skal stige. En natt, etter han hadde bedt til Gud, begynner elven å stige, og endelig kan hovedpersonen legge ut på den reisen til havet som han har ønsket seg så lenge. Jeg-personen tror at han er alene på flåten til Leonard våkner opp og kryper ut av kahytta. På dette tidspunktet blir reisen hans nesten ødelagt, først og fremst fordi han ville rømme fra den gamle fylliken. Jeg-personen sier at onkelen "likna ikkje på negeren Jim. Jim hadde ikkje vore noko fyllesvin".(s. 30) Jim var en person i en bok uten permer som jeg-personen hadde hjemme, og som han likte veldig godt. Unntatt denne boken med ukjent navn har de hjemme bare to bøker til: Bibelen og Elvis and Me av Priscilla Presley. Leonard elsker og beundrer Elvis Presley høyt. Han til og med ber til ham. Reisen på elva til havet slutter brått da de to treffer Elvegjengen (Frank og Joe) som vil ha penger til å la dem flyte videre. Når jeg-personen og Leonard nekter å betale bompenger, ødelegger Frank og Joe flåten og jeg-personen og Leonard drukner nesten. Der slutter deres reise, og de drar tilbake hjem. Etter kapitlene om reisen på flåten begynner den andre delen av boka som heter "Ein bror". I denne delen kommer broren til jeg-personen, som heter Raymond, tilbake fra reiser på "lange veier" bak drabantbyen. Det virker som om Leonard og jeg-personen har forventet ham, og at de har anet at Raymond snart kommer igjen. Leonard sier: Det er som eg kjenner på meg at noko 16

17 skal skje. Hadde eg ikkje vore så fyllesjuk, ville eg visst om eg kjenner det på meg eller ikkje. (s. 43) Raymond kjører på en stor Harley-Davidson motorsykkel, og pleier alltid å ha på svarte solbriller så at ingen kan se de triste øynene hans. Han kler på seg et rødt silkeskjerf, skitne olabukser, en svart tykk skinnjakke, og spisse støvler. Når Raymond er kommet hjem igjen sier han at "mykje skal bli annleis frå no av"(s. 48), og det virker som om det sammen med Raymond har det kommet litt håp til det forfalne huset. Den gamle fylliken Leonard prøver til og med med nye krefter å skaffe seg en jobb i byen, men han lykkes ikke. Jeg-personen tror først på ham, men som tiden går begynner han å tvile på om det noensinne skjer noen forandring, og i hvert fall er han ikke fornøyd med utviklingen av forholdet deres. Raymond tilbringer mye tid på motorsykkelen, driver ofte mistenkelig business med kinesere, og tar forskjellige jenter med seg hjem om natta. Han virker ikke interessert i broren sin, og han oppfyller ikke de forventningene som jegpersonen har til Raymond sin ankomsten. Når Raymond dukker opp i byen igjen etter så lang tid, blir det bråk mellom ham og Mambagjengen. Raymond treffer Johny Mamba, som sitter i Mercedesen med damen sin, og Johny truer ham og sier: Dette dritholet ikkje er stort nok for oss begge. (s. 54) Derfor bestemmer de seg for å møtes ved Hestestupet for å avgjøre hvem som blir sjefen i byen. Hestestupet er et sted hvor biler kan kjøre side om side rett mot stupet, og den sjåføren som sist kaster seg ut av bilen før den når fram kanten av stupet vinner. Raymond vinner denne konkurransen mens Johny Mamba dør i bilen sin, som faller ned fra stupet. Deretter kan Raymond drive sin business med hvem som helst, og han blir sjefen i drabantbyen. Mambagjengen forsvinner fra scenen og ingen blir plaget lenger. Den tredje delen i boka heter "Vegane". I denne delen innser jeg-personen at Raymond snart må reise hjemmefra igjen. Jeg-personen føler seg også dårlig hjemme. Han vil endelig virkeliggjøre planen sin om å dra bort og prøve å finne foreldrene sine. Raymond vil gjerne ta ham med seg ut på veiene. Derfor drar de av gårde en sen ettermiddag mot det ukjente og spennende som venter dem der ute. På veiene opplever de mange spennende hendelser. Først finner de en bilulykke der en seksten år gammel jente fortsatt er i stand til å snakke med dem, og hun forteller sin og kjæresten hennes sin historie. Hun snakker hele tiden om en ambulanse som er på vei for å hjelpe dem. Det ser ut til at hun drømmer eller svermer for det er ingen som har ringt etter den, og de står midt i villmarken. Derfor blir jeg-personen veldig overrasket når en ambulanse virkelig 17

18 kommer på stedet. Hele situasjonen foregår som i en drøm. Etterpå reiser brødrene videre, og de stopper ved en veikro der en dame som heter Alice jobber. Hun kjenner Raymond og blir glad for å se ham igjen. Raymond spør henne om det har vært noen der som har spurt etter ham. De to på motorsykkelen blir nemlig forfulgt av Raymonds partnere fordi Raymond sluttet med businessen sin og stjal penger fra partnerne sine. Alice svarer at det var en kar som spurte etter ham. Raymond får snart vite at de som forfølger ham er nærmere enn han trodde. Utenfor veikroen blir det bråk mellom forfølgerne og Raymond. Jeg-personen gjenkjenner de to forfølgerne med en gang fordi det er Joe og Frank fra Elvegjengen. Raymond slår begge to nesten ihjel, og drar av sted. Senere forteller han endelig til broren sin hva som egentlig skjedde med deres foreldre og at han har funnet dem, men at det ikke gjorde noen forskjell for ham. Foreldrene bor i "eit stort kvitt hus med hage og uthus. Fuglane syng der heile året og det er alltid musikk og song".(s. 130) Brødrene tar avskjed med hverandre. Raymond må kjøre videre fordi de som er etter ham kommer stadig nærmere, og han må møte dem, og vil ikke at lillebroren skal være der. Jegpersonen fortsetter til fots. Han går til foreldrene sine, men når han nesten er på stedet, møter han en underlig jente som sitter i en rød sofa. Han kjenner henne fra før. Han har sett henne seile forbi i en rød sofa på elven under fullmånen, men han har nesten glemt henne. Hun synger en merkelig sang til ham, inviterer ham til å slå seg ned ved siden av henne og råder ham til å gi opp letinga etter de forsvunne foreldrene. Hun vil ha ham til å erkjenne at han er for opptatt av dem. Jegpersonen hører på henne, synes at sofaen ser behagelig ut og setter seg ned. 4. Analysen av boken Ein motorsykkel i natta er en bok med mange lag, flere budskap og en veldig komplisert form. Fortelleteknikk er eksperimentell, handlingsstruktur er meget komplisert og den har mange handlingsplan. I tillegg følger vi mange personer og virkelighetsplan. Anne-Mari Hole Borgen hevder i sin anmeldelse at romanen er skrevet med en intensitet som gjør at leseren trekkes inn i handlingen, både i den ytre handlingen, og i alt det som ligger bak ordene og mellom linjene. Språket er nokså enkelt, men også nøyaktig og treffende, og det er fylt av klisjéer. Skarpe replikker sitter som en kniv i leseren, ikke utspekulerte eller åpenbart dyptborende, men nakne og kalde. Budskapet er ganske vanskelig å oppfatte og det er i hvertfall ikke overfladisk, selv om 18

19 Hovland sier at han liker det overfladiske og vil unngå psykologisering i romanene sine. 22 Psykologisering finnes ikke i romanen, men bak de enkle, men treffende setningene ligger det en skjult betydning som tar opp alle viktige temaer om menneskelige behov for kjærlighet, omsorg og anerkjennelse. Som sagt, boka har flere lag og jeg vil analysere de viktigste av dem. 4.1 Miljøet Ragnar Hovland er kjent for å sette personer fra sine bøker inn i det samme vestlandske landskapet, men dette mytologiserte landskapet er heller en fabel-aktig utgave av Vestlandet 23 enn det virkelig Vestlandet. Han skaper sin egen litterære verden med noen virkelige vestlandske trekk. I Ein motorsykkel i natta finnes det nesten ingen vestlandske trekk, handlingen spilles ut i et ubestemt landskap som ligner litt på amerikanske omgivelser. Kaj Berseth Nilsen beskriver i sin artikkel, "Fiksjon og projeksjon", miljøet i Ein motorsykkel i natta som "hybrid" og stedløst, selv om det er mulig å skimte det litt urbane (drabantbyen og blivrak på sletta). 24 Handlingen av romanen foregår i en moderne tid, men miljøet virker uansett litt tidløst. Det er umulig å si hvilket tiår handlingen foregår i. Navn som personer i boka har antyder at miljøet er av heller unorsk type: Raymond, Johnny, Leonard, Cara Mia, Marina, Barbara Ann og Lola høres ikke veldig norske ut. I tillegg blir det i teksten brukt mange engelske ord som for eksempel navnet på kapittelet "Cash", eller noen enkelte replikker som er på engelsk som for eksempel: Winner takes all? (s. 78) Leonard pleier også å synge en engelsk sang om den blå månen i Kentucky. Som sagt tidligere, omgivelsene er nesten mer amerikanske enn norske. Det finnes nemlig få drabantbyer på Vestlandet med bilvrak på sletter og det er ikke så vanlig i Norge at Kinesere driver kinarestauranter som skalkeskjul for lyssky forretninger. Enda mer uvanlig i Norge er det å drive med dødskjøring, den finnes oftest i amerikanske filmer fra 50-tallet. På tross av de amerikanske trekkene er det fortsatt mulig å skimte det norske miljøet som dukker opp i handlingen. Folk i boka betaler med norske kroner, spiser grøt, snakker om å dra på ferie til 22 SELE, Katrine. Cowboy åleine på åpne havet. Klassekampen, 13.januar HAGERUP, Henning. Ragnar Hovland: Ein lang reise og Ein motorsykkel i natta. Kritikk journalens barn 1992, s NILSEN, Kaj Berseth. Fiksjon og projeksjon, ei linje gjennom Ragnar Hovlands forfatterskap. Norsklæreren 4/1996, s

20 Middelhavet eller Spania, som kan bli betraktet som et typisk norsk trekk, og nettene blir lyse om sommeren akkurat som i Norge. De veiene som Raymond og jeg-personen reiser på synes også å finnes et eller annet sted i Norge. 4.2 Virkeligheten og fiksjonen Boken Ein motorsykkel i natta er en blanding av flere sjangere med sterke trekk fra en dannelsesroman (en romantradisjon der man beskriver hovedpersonens livsløp), og en fantasiroman. I en fantasiroman finnes det ofte noe som litteraturen om fantastikken kaller "primærverdenen" og "sekundærverdenen". 25 "Primærverdenen" er da den virkeligheten som barna bor i, mens "sekundærverdenen" er det stedet barna rømmer til, en fiktiv verden. Vanligvis er overgangen mellom de to verdenene tydelig markert som i Narnia-bøkene, Brødrene Løvehjerte, og Harry Potter-bøkene, men i Ein motorsykkel i natta blir skillet mellom det virkelige og det fantastiske ikke markert, leseren blir ikke fortalt hva som er hva. Dette er utypisk for "ikke-voksen"-litteratur. 26 I tillegg blir selv hovedpersonen i Ein motorsykkel i natta forvirret av ikke å vite hvor han befinner seg, om han er i en primærverden eller i en sekundærverden. Denne forvirringen blir tydelig når jeg-personen sier: Alt blir utydeleg av farten, og eg veit ikkje om det verkeleg er slik. Men korleis skal ein avgjere kva som er verkeleg, eller om noko som helst er det? Her er det heilt andre lover som gjeld. (s. 109) Generelt virker det som om personene beveger seg i en sekundærverden når de reiser på veiene. Raymond hevder at "alt er uverkeleg når du kjører fort nok og har kjørt ei stund. Og kanskje er alt saman ein draum." (s. 122) Jeg-personen aner tidlig at det er noe som ikke stemmer i asfaltkongens rike. Stemningen er apokalyptisk, og han opplever et flimmer av underlige bilder: Eg ser gamle menn i svarte klede som står i vegkanten med ljåane sine og rister på hovudet når vi passerer dei. Eg ser gamle koner på gamle, svarte syklar med nett over bakhjula og mjølkespann på styret. Eg ser ungar i gammaldagse klede, kortklipte og med utståande øyre, som står og røyker sigarettar og spyttar etter oss. Eg ser jenter som viser fram underbuksene sine inne mellom trea. Eg ser heile flokkar med hestar som står heilt urørlege i skogbrynet. Eg ser ei lita jente sitjande i ein gammal sofa, under ei furu. (s. 109) 25 NILSEN, Kaj Berseth. Fiksjon og projeksjon, ei linje gjennom Ragnar Hovlands forfatterskap. Norsklæreren 4/1996, s Ibid., s